Vedlegg 2 Beskrivelse og verdivurdering av delfelt

Transkript

1 Vedlegg 2 Beskrivelse og verdivurdering av delfelt

2 Delfelt nr: 1 Navn: Flostrandvatnet og Helgåga Regine: Z og 157.4Z Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Stort sett LNF-sone 1 hvor spredt bebyggelse ikke tillates. Et deltaområde i nordenden av Helgåvatnet er avsatt som Naturområde. Vassdragsvern: Flostrandvatnet og Helgåga er vernet gjennom Verneplan IV for vassdrag (1993). Områdevern: Kvannlia/Sølvjodalen naturreservat (barskog) på østsida av Helgåvatnet ble vernet i Landskapsregion: Nedre del: 32.2 Fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion Ranfjorden. Øvre del: 36.6 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Høgtuva. INON: Omlag 42% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 19% ligger i INON sone 1. Det er ingen villmarkspregede naturområder igjen i dette delfeltet. Det meste av Flostrandvatnets nedbørfelt og høyereliggende deler av Helgågas nedbørfelt er klassifisert som inngrepsfrie naturområder. Kraftutbygging: Det foreligger planer om minikraftverk i nedre del av Helgåga. Områdets status som verna vassdrag tilsier en maksimal installasjon på 1 MW. Områdebeskrivelse og verdivurdering Objektet Flostranda ble beskrevet i forbindelse med vassdragsvernet (verneplan IV): Vassdraget er karrig og har små til middels naturfaglige verdier bortsett fra geofag hvor verneverdiene er store. Vassdraget har stor tilførsel av løsmateriale og det er bygd opp et delta i Flostrandvatn av geofaglig interesse. Objektet Helgåga: Området er praktisk talt uten bebyggelse og har kun noen spredte hus i nedre del. Feltet er sterkt preget Stor/ verdi (***/**)

3 av glasial erosjon. Det er breer innenfor nedslagsfeltet. Dette gjør at materialtransporten i vassdraget er betydelig. Dalsandur er under utvikling. Vassdraget er uvanlig kontrastrikt med stor variasjon i plantearter og samfunn. Området har varierte kulturminner knyttet til samisk kultur med kunnskaps- og opplevelsesverdi av lokal og til dels regional verdi. Delfeltet har stor romlig dybde, og områdets storskala landskapselementer er gjennomgående selv om utløpene mot Nordsjona/Sjona og korridoren mellom Helgåvatnet og Litlevatnet har mer lokaltopografisk karakter med mindre rom, raskere vekslinger og flere intime lokaliteter. Det er et gjennomgående lite og usammenhengende løsmassedekke innenfor delfeltet med de unntakene som er beskrevet over. Vegetasjonsdekket er fattig med lite skog og mye berg i dagen. Det går imidlertid nokså skarpe skiller innenfor delfeltet som er skogdekt og ikke. Vassdraget er et dominerende element. Store vannspeil, elveavsnitt, fosser og stille loner skaper variasjon og liv til landskapet og framstår som en tydelig kontrast til det skrinne og dels vegetasjonsfrie terrenget omkring. Det er få hytter og lite tekniske inngrep innenfor delfeltet. Eneste tydelige unntak er høyspentledningen inn langs østsida av Helgåvatnet. En automatisk fredet gravrøys er registrert nær utløpet av Helgåga. Delfeltet har et kontrastrikt landskap med betydelig variasjon. Kontrastene framstår både i stor og liten skala, dels med inntrykksstyrke. Vassdraget er en sentral bidragsyter til de tydeligste kvalitetene innenfor delfeltet. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse A2. Delområdet har overveiende fattig berggrunn, med små unntak helt i nordøst, og det er lite løsmasser. Terrenget er ganske kupert og dominert av store dalfører med ganske høye fjell rundt. Klimaet er relativt kystpreget, og delområdet ligger i sin helhet i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Området har ganske mye snaufjell og berg i dagen, mye lavalpint, men også mellom- og høyalpint. I tillegg er det noe skog langs vatna og i hoveddalførene. Det er snakk om både gran- og lauvskog, mens det trolig er lite furuskog. Granskogen er nyinnvandret. Varmekjær lauvskog ser ut til å mangle. Det er overveiende snakk om fattige vegetasjonstyper, som blåbærskog, røsslyngfuruskog og fattig fuktskog. Kulturlandskap er det lite av, bare små partier nær elveutløpene, og det er også lite myr. Flere store lavlandsvann preger dalførene. Det vesle som finnes av kulturlandskap er i gjengroing og utmarksbeite er trolig opphørt. Skogen er gjennomgående ganske ung i ytre deler, og trolig noe eldre inne i de mer avsidesliggende dalførene. Vegetasjonen er overveiende fattig. Foruten barskogsreservatet på østsiden av Helgåvatnet er det bare kjent en verdifull naturtype i området, - deltaet innerst ved samme vann. Ingen rødlistearter (unntatt virveldyr storlom kjent fra Helgåvatnet) er påvist. Flostrandvassdraget har oppgang av både laks, sjøaure og sjørøye, hvorav laksebestanden er i kategori 5a (moderat/lite påvirket, hensynskrevende og nåværende liten bestand, sjøaure og sjørøye i kategori 5b (moderat/lite påvirket ikke hensynskrevende og i nåværende stor bestand). Laks og sjøaure kan gå opp helt nederst i Helgåga under gunstige forhold. Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter er relativt lite. Det kan være mindre kvaliteter knyttet til deltaer/flommarker ved elveutløp i de store vannene, samt det vesle som måtte finnes av kalkrik berggrunn i fjellet i nordøst. Flostrandvassdraget er et viktig sjørøye- og sjøørretvassdrag med en liten bestand av laks ( Samlet gis området middels verdi, der verdiene særlig er knyttet til forekomsten av anadrom laksefisk, og for øvrig med begrenset potensial. Fine fiskemuligheter i vatna i delområdet. Lett tilgjengelig turområde fra Rv17. Stor- og småviltjakt i området. Både privat- og statsgrunn (nordøstlige deler av delområdet). Nærområde for friluftslivsaktiviteter for lokalbefolkningen i området. Hestmann-Strandtindene reinbeitedistrikt benytter deler av området som vår- og høstbeiter under flytting til/fra vinterbeiteområdene, som i de fleste år ligger lenger ut mot kysten. Størst mulig uforstyrret tilgang på områdene er viktig under flyttingen. Store deler av området er fritt for vegetasjon, men nede i dalsidene og i dalbunnene er det middels gode reinbeiter. Konfliktpotensial En vesentlig kvalitet ved delfeltet er inngrepsfrihet. Selv om landskapet i noen grad vil kunne underordne mindre, tekniske inngrep pga. de dominerende storskalaelementene, vil dette i liten grad gjelde i utløpsområdene eller i korridoren mellom Helgåvatnet og Litlevatnet. På grunn av behovet for vegframføring er det samtidig i utløpspartiene at det vil kunne utvikles lønnsomme småkraftprosjekter. Konfliktpotensial i forhold til småkraftutbygging vurderes som middels. Begrenset småkraftutbygging påvirker trolig i liten grad større naturverdier, under forutsetning av at gyte- og oppvektsområder for anadrom laksefisk ikke påvirkes. Tradisjonell, storskala kraftutbygging som påvirker vannføringen i Høyt (---) (--)

4 hovedelvene vesentlig, eller vannregimet i de store vannene, kan derimot gi store negative virkninger på bl.a. flommarksmiljøer og ikke minst anadrome laksefisk. Flostrandvassdraget er et mye brukt område for fritidsfiske. Et begrenset teknisk inngrep i nedre del av Helgåga vil gi begrensede negative virkninger Reinbeitedistriktet flytter reinen langs strandsonen. Inngrep i dette området som har barrierevirkning på reinen kan ha store negative virkninger på reindrifta. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting eller flytting, vil de negative virkningene bli ubetydelige. Anleggsarbeid i perioden når reindrifta benytter området eller er på flytting igjennom området kan gi store negative virkninger. Bilder fra delfeltet Flostrandvatnet sett fra utløpet og nordover. Foto: Morten W. Melby Helgåga sett nordover fra rv 836. Foto: Morten W. Melby Litlevatnet i forgrunnen og Gråvatnet bak, sett fra Heia. Foto: Morten W. Melby Helgåga og Helgåvatnet sett fra Heia og nordover. Foto: Morten W. Melby

5 Delfelt nr: 2 Navn: Nordfjorden / Nord-Sjona Regine: , og , Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Stort sett LNF-sone 1 hvor spredt bebyggelse ikke tillates. LNF sone 2, hvor spredt bebyggelse tillates, rundt Buvika innerst i Nordfjorden. En del eksisterende byggeområder langs fjorden (Neset Flostrand, Ytterland og Buvika Pollen). Nordfjordholmen er avsatt som Naturområde. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Lavereliggende deler: 32.2 Fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion Ranfjorden. Fra Pollvatnet og innover, samt fjellområdet rundt Tortenviktinden: 36.6 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Høgtuva. INON: Omlag 36% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 2% ligger i INON sone 1. Det er ingen villmarkspregede naturområder igjen i dette delfeltet. De inngrepsfrie områdene er lokalisert til fjellområdene rundt Pollvatnet og Tortenviktinden/Melkåtinden. Kraftutbygging: Nordfjordbekken kraftverk (300 kw) ble ferdigstilt i NVEs ressurskartlegging har påvist to mulige prosjekter i Grøvelåga, samt ett mulig prosjekt mellom Tortenvika og Neset. Alle disse tre prosjektene er i kategorien 3-5 kr/kwh når det gjelder utbyggingspris. I tillegg er det kjent at grunneierne vurderer å bygge småkraftverk i Pollbekken innerst i Nordfjorden. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet er kvalitetsmessig todelt. Vest for Nordsjona er landskapet i stor grad dominert av et massivt, trebart lågfjell som bare åpner for to dype innskjæringer; utløpet fra Flostrandvatnet og Helgåga. Den trebare fjellsida som møter havflaten, danner en gjennomgående og svært tydelig kontrastvirkning. Denne storskala kontrastvirkningen brytes av grenda Flostrand, som på sin side er et illustrerende eksempel på fiskerbondens landskap. Bygningsmiljøet har fremdeles høy autensitet, selv om enkelte hytter til en viss Stor/ verdi (***/**)

6 grad forstyrrer kvaliteten. Utløpet fra Flostrandvatnet og Helgåga inngår ikke i delfeltet, men framstår likevel som en tydelig, kontrastskapende kvalitet også i dette området. Øvrige vassdrag som Grøvelåga og Vemernåga, er lokalt kontrastskapende mot det nakne berget, men likevel lite eksponerte. Det er lite tekniske inngrep vest for Nordsjona, med unntak av riksvegen med tilhørende massetak/rasteplasser. Det er også viktig å merke seg at vegen ikke ledsages av noen høyspentledning over denne trebare strekningen. Vegen gjennom delfeltet har status som Nasjonal Turistveg. Omkring Nordsjona er landskapet i større grad vegetert, og blandingsskogen av gran og ulike lauvtreslag kler fjordlia et godt stykke oppover. Topografien er samtidig mer sammensatt og vekslende uten tydelig orientering. Relativt mange småbekker faller ned mot Nordsjona, men disse er gjennomgående lite eksponerte. Nordfjordbekken er allerede utbygd. Boliger, gårdsbruk og enkelte hytter ligger langs fjorden. En kai med anløp av fiskebåter gir Nordsjona et maritimt preg. For uten riksvegen, går en høyspentledning gjennom denne østlige delen av delfeltet. Det er ikke registrert vernede kulturminner/-miljø innenfor delfeltet, men et løsfunn (søkke) og en mulig gravrøys i Nordsjona-området. Landskapet i vest er mer preget av storskala kontraster enn østlige deler som også er mer sammensatt og variert. Inntrykksstyrken er likevel tydeligst uttrykt i vestlige deler der det skogløse og delvis vegetasjonsfrie berget faller direkte i havet. Bygnings- og landbruksmiljøet i Flostranda tilfører delfeltet historisk dybde og småskala kontraster. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse A2. Klimaet er relativt kystpreget, og delområdet ligger i sin helhet i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er svært fattig i ytre deler, mens det er noe rik berggrunn, inkludert innslag av glimmerskifer, i østre del. Det er generelt begrenset med løsmasser (med unntak av en god del skredmateriale i øst). Området har en del snaufjell og bart fjell, noe som preger landskapet helt ned mot fjordnivå i ytre deler. Mye er lavalpint, men det finnes også mellom- og høyalpint. Det er lite skog i ytre deler, mens det er noe i øst. Gran finnes, men er nyinnvandret, og det er mest lauvskog. Varmekjær lauvskog mangler. Det er lite myr og lite innsjøer under skoggrensa (Pollvatnet i øst er omtrent eneste). Det er lite kulturlandskap, og dette er stort sett i gjengroing. Utmarksbeite forekommer i det minste i Polldalen fortsatt. Det er en del frodig vegetasjon i og rundt Polldalen, men trolig i liten grad særlig kalkkrevende. Ytre deler har overveiende fattig til svært fattig vegetasjon. Liten verdi (*) To verdifulle naturtyper er kjent fra området (sørvendt berg og rasmark, kilde og kildebekk). Bare et fåtall rødlistearter er påvist (bl.a. alm i Polldalen). Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter er til stede, men ikke særlig høyt, og primært konsentrert til Polldalen med omegn. Her kan det bl.a. være innslag av flommark ved Pollvatnet, samt rasmarker og bergvegger i lisidene rundt. Samlet gis området lav verdi, men med noe verdier knyttet til Polldalen. I området fra Flostrandvatnet og vestover er det betydelige friluftslivsaktiviteter store deler av året. I sommersesongen benyttes mange av kulpene i lia over området Flostrand - Neset som badeplasser av befolkningen i store deler av ytre Rana kommune. I området ligger også Tortenkøta (eier Rana Turistforening) som er tilrettelagt med flotte grillmuligheter. Tortenviktinden (1 023 m.o.h.) er et populært turmål, med utgangspunkt i parkeringsplassene vest for Flostrand er toppturen kjent blant befolkningen i hele Rana kommune. I tillegg til Tortenviktinden, ligger Polltinden (1 019 m.o.h.) og Melkåtinden (973 m.o.h.) i det samme området. Utskarpen skole (barne- og ungdomsskole) arrangerer flere årlige turer til området, både like etter skolestart og på vinterføre. Det åpne vegetasjonsfattige lisida opp mot Tortenviktinden er mye brukt til lek på ski vintertids (telemarkkjøring m.m.). Det er fiskemuligheter i Pollvatnet. Hestmann-Strandtindene reinbeitedistrikt benytter området vest for Flostrand som høst- og høstvinterbeite under flytting til/fra vinterbeiteområdene, som i de fleste år ligger lenger ut mot kysten. Mellom utløpet av Flostrandvatnet og fjorden går det en flyttlei som følger den smale stripa land mellom fjæra og lifoten vestover til enden av Nord-Sjona. Lia over Nordfjorden benyttes som vårbeiter av reinbeitedistriktet. Størst mulig uforstyrret tilgang på områdene er viktig under beitingen og flyttingen. Store deler av området er fritt for vegetasjon, men nede i dalsidene og i dalbunnene er det middels gode reinbeiter. Stor verdi (***) Konfliktpotensial Særlig vestlige deler av delfeltet er sårbart for tekniske inngrep. Aktuelle bekker i dette området er imidlertid lite eksponerte annet enn helt lokalt. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som gjennomgående lavt, men det kan være til stede for Polldalen (flommark, miljøer som kan bli berørt av anleggsarbeid). (--)

7 Tekniske inngrep i delområdet vest for Flostrandvatnet kan gi store negative virkninger for friluftsliv, særlig dersom eventuelle inngrep påvirker vannføringen i de populære badekulpene ved Elvenesan. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting eller flytting, vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Eventuelle tekniske installasjoner i flyttleien fra Flostrandvatnet og vestover kan gi store negative virkninger for reindrifta. Anleggsarbeid i perioden når reindrifta benytter området eller er på flytting igjennom området kan gi store negative virkninger. Høyt (---) (--) Bilder fra delfeltet Flostrand sett mot vest. Foto: Morten W. Melby Nordsjona. Foto: Morten W. Melby Pollbekken sett fra rv 836. Foto: Morten W. Melby Pollatindan bak Sjona, sett fra rv 805 på andre siden av fjorden. Foto: Morten W. Melby

8 Delfelt nr: 3 Navn: Sørfjorden / Sjona Regine: 157.3Z, Z, og Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Hovedsakelig LNF-sone 1, hvor spredt bebyggelse ikke tillates, men også noe LNF-sone 2, hvor spredt bebyggelse tillates (i områdene Jektstranda-Myklebostad, Etterbukta-Hauknes og Utskarpen-Sjonbotn). Øvre del av Daloselva sitt nedbørfelt er avsatt som LNF-sone 1, nedslagsfelt vannverk. Byggeområder vest for Farmannåga, ovenfor Jektstranda, på Nordodden og ved Kvalnes og Fagerheim. Det grunne fjordområdet innerst i Sjonbotn er avsatt som Naturområde. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: 32.2 Fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion Ranfjorden. INON: Omlag 19% av delfeltet ligger i INON sone 2. Det er ikke noe INON sone 1 eller villmarkspregede naturområder igjen i dette delfeltet. De inngrepsfrie områdene er lokalisert til høyereliggende deler av Sjonfjellet og fjellområdet nord og nordøst for Sjonbotn. Kraftutbygging: Sjona kraftverk (55 MW) ble satt i drift i NVEs ressurskartlegging har påvist fem mulige prosjekter med en utbyggingspris på under 3 kr/kwh, nærmere bestemt mellom Sjonfjellvatnet og sjøen helt vest i delfeltet, i Farmannåga (tre prosjekter) og i Moabekken nordvest for Sjonbotn. Videre er det påvist ett mulig prosjekt med en utbyggingspris på 3-5 kr/kwh i Aurelva/Inderelva, samt at det er kjent at grunneierne vurderer utbygging i Hønåga og Botnelva/Ytteråga. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter indre deler av Sjona med Sørfjorden og fjordlia omkring. Terrenget er oppbrudt med myrflater, brattkanter, åser og en lang rekke skarpe bekkenedskjæringer. Skarpe bergartsskiller kommer i dagen og tydeliggjøres i form av ulik motstand mot nedbryting og grobunn for vegetasjon/tresetting. Disse

9 forskjellene sees som tydelige striper i landskapet, og er svært godt utviklet innenfor delfeltet. Sørfjorden skaper distanse og åpner landskapet slik at de storskala elementene i landskapet blir fremtredende. De er imidlertid ikke dominerende, og i en mindre skala opptrer større variasjon og orienteringen svekkes. Relativt store leirjordsområder finnes sør for Sørfjorden, i overgangen mot Utskarpen. Lengre vest, i overgangen mot Laupen, finnes mektige skredmasser. Skog dekker det meste av lavereliggende deler av delfeltet. Granplantinger opptrer nokså tett i de bratte fjordliene, mens lauvskogen finnes øverst i skogbandet og inn mot jordbruksmarka. En rekke nedløp mot fjorden finnes mer eller mindre eksponert mot Sørfjorden. Som oftest er disse skjermet av tett skog, men det finnes enkelte unntak. Øvre deler av Moabekken er et slikt eksempel. Bekkene på sørsida av Sjona, mellom Myklebostad og kommunegrensa er lite eksponerte, men er likevel kontrastskapende og dels dramatiske landskapselementer lokalt. Jordbruket er framtredende innenfor store deler av delfeltet. Tekniske inngrep er tydeligst representert ved veg, høyspentledninger og kraftverket i Mæla ved utløpet av Botnelva. Spor etter tidligere bosettinger, diverse løsfunn og Sjona kirkested (stående kirke) er registrert innenfor delfeltet. Kulturlandskapet setter et tydelig preg på delfeltet, særlig omkring Sørfjorden, og skaper en spennende, småskala variasjon. Leirsletta mellom Sørfjorden og Utskarpen er relativt uvanlig og skaper en særlig frodig vegetasjon inn mot innmarka i dette området. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1. Delområdet består av en fjordarm og fjordlier med et ganske suboseanisk klima (det aller meste av området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon) og en og del rik berggrunn, inkludert noe kalkglimmerskifer. Eidet over mot Utskarpen har en del løsmasser, mens det for øvrig er gjennomgående tynnere dekke. Området har noe snaufjell i sørvest og nordøst, trolig mest lavalpint. I tillegg noe skog, både lauv- og granskog. Varmekjær lauvskog mangler. Grana er relativt ung og nyinnvandret her. Myr forekommer, og har tidligere dekket en del areal på eidet mot Utskarpen. Lite ferskvann unntatt mange små vassdrag, samt mange småtjern på snaufjellet. Noe kulturlandskap rundt Sørfjorden. Det er en del aktiv jordbruksdrift i indre deler av Sørfjorden og på eidet over mot Utskarpen, mens det ellers er lite. Omfanget av utmarksbeite er usikkert, men trolig begrenset. Noe varierende skogalder. Det er lite aktiv skogsdrift i området, men bl.a. topografi, innvandringshistorie for gran, tidligere brukshistorie m.v. medfører trolig at det er begrenset med biologisk gammel skog i området. Det er en del frodig vegetasjon i området, men trolig mer begrenset med kalkkrevende vegetasjon. 4 verdifulle naturtyper er kjent fra området (intakt lavlandsmyr 3 lok, brakkvannsdelta). Kildegras (NT) fra strandenga inne i Sørfjorden er eneste kjente rødlisteart (unntatt virvelldyr). Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter er til stede, om enn ikke spesielt høyt. Dette gjelder bl.a. for høgstaudeskog, kalkrik fjellvegetasjon, rasmark/bergvegger, kanskje også bekkekløfter og fossefall, og er antagelig høyest på sørsiden av fjorden. Daloselva, som munner ut i Utskarpen, har en anadrom strekning på ca. 5 km. Elva er relativt sakteflytende. Det er ikke tidligere registrert og det ble heller ikke registrert laks i forbindelse med rotenonbehandlingen i 2005 (Stensli m. fl. 2005). Elvas begrensede størrelse, med lange, forholdsvis stilleflytende partier og finkornet bunnsubstrat, favoriserer normalt ørret foran laks. Tidligere undersøkelser (Sæter 1991) registrerte relativt høy tetthet av ørretyngel på strekningen. Aureelva som renner ut i sørsida av Sørfjorden (Sjonafjorden) har oppgang av anadrom fisk ca. 200 m. Det er stort sett sjøørret som går opp i denne elva i dag. El-fiske i 1991 (Sæter 1991) avdekket en relativt tynn bestand. Samlet gis området lav verdi. Det er påvist begrenset med verdier i området, og potensialet vurderes heller ikke som spesielt høyt. Området nord for strekningen Sjonhagen Sjonbotn benyttes i hovedsak til fotturer sommerstid. Brukerne er i hovedsak lokalbefolkningen og personer tilknyttet fritidsbebyggelsen i området. Området Laupen Sjonfjellet benyttes til fotturer sommerstid, noe småviltjakt og er brukt som utfartsområde på ski vinterstid. Anleggsveien fra Sjonbotn til steintippen oppe i lia brukes til korte trimturer i nærområdet. Den merkede turstien til utløpet av Holmdalen starter fra Bjyinnlisletta ved anleggsveien. I delområdet foregår det storviltjakt (grunneierorganisert), og på Laupen selger Ytre Rana Grunneierlag jaktkort for småviltjakt. Det er fiskemuligheter i Småvatnan. Liten verdi (*) Sjonfjellgården er en fjellgård som ble nedlagt på 1950-tallet. Det er kun ruinene igjen av våningshuset og fjøsen. Åkerlandskapet ligger rundt husruinene. Det er merket tursti fra bommen ved RV17 på Sjonfjellets østlige side. Det er under etablering en reiselivsbedrift ved Kvalnes i Sør-Sjona som tilbyr overnatting. I tillegg tilbyr Jektstrand camping overnatting. Hestmann-Strandtindene reinbeitedistrikt benytter området over Sjonhagen mot Sjonbotn som oppsamlingsområde. Området over Sjonhagen benyttes som både vår-, høst- og høstvinterbeite under flytting til/fra vinterbeiteområdene, som i de fleste år ligger lenger ut mot kysten. Fra Sjonhagen, rundt Sørfjorden, forbi Myklebostad, Stigauren og opp på Sjonfjellet går det en flyttlei gjennom et område med betydelige inngrep i form av landbruksdrift, bolig- og fritidsbebyggelse. Området Laupen Sjonfjellet benyttes som vårbeiter av reinbeitedistriktet. Stor/ verdi (***/**)

10 Konfliktpotensial Aktuelle elve-/bekkestrekninger er gjennomgående lite eksponerte. Det finnes allerede reguleringsinngrep innenfor delfeltet. Brukspreget vil i noen grad kunne underordne nye tiltak av moderat omfang. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som relativt lavt. Det kan riktignok forekomme enkelte slike tilknyttet fossefall og bekkekløfter, særlig der slike opptrer på kalkrik berggrunn. Det er betydelige tekniske inngrep i delområdet (bl.a. boligbebyggelse, landbruksdrift, kraftutbygginger). Ytterligere små tekniske inngrep gir lite negative virkninger for friluftsliv. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Eventuelle tekniske installasjoner i området rundt slakteriet ved utløpet av Holmdalen kan føre til barrierevirkninger for reinen og gi store negative virkninger for reindrifta. Gjerde- og slakteanlegget er et viktig område for reinbeitedistriktet. Det er mange tekniske inngrep i området rundt anlegget som har barrierevirknionger på reinen og fører til at reineierne må bruke stor arbeidsinnsats for å klare å drive reinen til og fra anlegget. Nye tekniske inngrep i dette området vil øke denne barrierevirkningen og ha negative virkninger for reinbeitedistriktet. Dersom det utføres anleggsarbeid i resten av delområdet når reindrifta benytter området eller er på flytting igjennom området kan gi store negative virkninger for reindrifta. (--) Bilder fra delfeltet Utløpet av Botnelva ved Mæla. Foto: Morten W. Melby Botnelva over stasjonsutløpet. Foto: Morten W. Melby Høyspent over Botnelva. Foto: Morten W. Melby Nedløpet av Aurelva ved Stigauren. Foto: Morten W. Melby

11 Delfelt nr: 4 Navn: Straumbotn Utskarpen Kvitneset Regine: , Z, 157.1A, , , , , 157.2Z og Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Nesten utelukkende LNF-sone 1 hvor spredt bebyggelse ikke tillates. Mindre byggeområder ved Utskarpen og Buvika. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Det aller meste av delfeltet ligger innenfor landskapsregion 32.2 Fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion Ranfjorden. Fjellområdet vest for Holmelva ligger i landskapsregion 36.6 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Høgtuva. INON: Omlag 25% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 16% ligger i INON sone 1. Det er ingen villmarkspregede naturområder igjen i dette delfeltet. De inngrepsfrie områdene finner man i hovedsak på sørsida av Sjonfjellet, i området vest for Straumfjellet og Skardtinden, samt i fjellområdene på begge sider av Holmeelva. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging har påvist til sammen 10 mulige småkraftprosjekter i dette delfeltet. Fem av disse har en foreløpig utbyggingspris på under 3 kr/kwh, og ligger i Sagelva helt vest i delfeltet (tre prosjekter), mellom Magnusvatnet og fjorden (vest for Buvika) samt ved Strandenget på østsida av Utskarpen. De fem mulige prosjektene med en utbyggingspris på 3-5 kr/kwh ligger i Purkneselva (to prosjekter) og Holmeelva (tre prosjekter). Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter nordsida av Ranfjorden ute ved Hemnesberget. Her gjør fjorden en utbuktning nordover og innbefatter stedet Utskarpen. I vestlige deler inngår hele sørsida av fjellet Laupen (845 moh.) som strekker seg bratt opp fra Ranfjorden. Hovedformen danner et avrundet lågfjell, men i mindre skala er terrenget kupert og sammensatt. Det finnes skredmateriale øst på Laupen, men for øvrig er vestlige deler uten løsmasser. En smal brem av lauvskog finnes mer eller mindre sammenhengende. Ellers er det mye /Liten verdi (**/*)

12 berg i dagen og sparsom tresetting i vest. Dels skyldes dette skarpe skiller i bergartene og deres ulike evne til vegetering. Fravær av tekniske inngrep er samtidig en vesentlig karakter i vestlige deler. Østlige deler omgir bukta Utskarpen. Her er topografien mer sammensatt og inneholder flere landskapsformer. Et mer variert løsmassedekke med flekker av morene og elveavsetninger avsatt i dalbunnen. Skog finnes stort sett i disse østlige delene opp mot 400 m oh. Lauvskogen danner skoggrensa, men dekker også lavereliggende partier og omkranser jordbruksmarka og fuktdragene i dette området. Grana dominerer midtsjiktet. Små bekker faller raskt mot Ranfjorden, men mange er svært små og lite eksponerte. Purkneselva er imidlertid et tydelig landskapselement lokalt i hytteområdet på Åenget. Det finnes spor etter tidligere inngrep i elva. Brattlandselva renner mer anonym mot fjorden. Hovedvassdraget som renner ut nord i Utskarpen er svært redusert etter reguleringen av Nedre Fagervollvatnet/Holmvatnet. Det blankskurte elveleiet vitner om en tidligere storhetstid, men vannføringen i dag er lite. Elva benyttes som badeelv fordi vannet varmes opp i leiet og bruker lang tid på nedfarten. Omkring Utskarpen er det en god del jordbruksmark. Kraftutbygging, rv. 805, private veger og høyspentlinjer preger østlige deler av delfeltet. Arkeologiske løsfunn, boplasser og gravsted er kjent fra delfeltet. To ulike karakterer dekker østlige og vestlige deler av delfeltet. Samlet skaper dette en storskala variasjon. Delfeltets urørte partier utviser relativt liten formvariasjon og inneholder ikke spesielle dramatiske eller inntrykkssterke elementer. Tekniske inngrep setter imidlertid et tydelig preg på det mer sammensatte partiet rundt Utskarpen. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B2. Delområdet består av en fjordarm og fjordlier med et ganske suboseanisk klima og en og del rik berggrunn, inkludert flere soner med kalkglimmerskifer og kalkspatmarmor. I indre, østlige deler en del løsmasser inkludert marine avsetninger som gir grunnlag for ravinedannelser og gruntvannsområder, i ytre deler tynnere dekke. Området har en del snaufjell, trolig mest lavalpint. I tillegg noe skog, både lauv- og granskog. Varmekjær lauvskog mangler trolig. Grana er relativt ung og nyinnvandret her. Myr forekommer, men dekker ikke store areal. Lite ferskvann unntatt mange små vassdrag. Noe kulturlandskap, særlig tilknyttet fjordbotner og eid. Mye av kulturlandskapet er i gjengroing, men det finnes også aktiv jordbruksdrift, særlig rundt Utskarpen. Utmarksbeite/skogsbeite forekommer fortsatt enkelte steder. Varierende skogalder, med noe ungskog, men også en del eldre naturskog. Vegetasjonens frodighet varierer med berggrunn og løsmasser. Mye er middels rikt med småbregne- og blåbærskog, men det finnes også frodigere høgstaude- og storbregneskog. Rundt 10 verdifulle naturtyper av ulike typer er kjent, inkludert flere brakkvannsdeltaer og flommarksskog. Et par rødlistearter (unntatt virvelldyr) er påvist, knyttet til brakkvannsmiljøer og flommarksskog (fossenever VU og dvergsivaks NT). Holmelva har laks i kategori Y (ikke selvreproduserende bestand) og sjøaure i kategor 3a (sårbar og nåværende liten bestand). Både Straumelva og Daloselva har sjøaure i kategori 4a (redusert bestand og nåværende liten bestand). Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter er til stede, bl.a. knyttet til gamle kulturmarkstyper (skogsbeiter, naturbeitemark), skog (kalkskog, høgstaudeskog), fjell (kalkrik fjellvegetasjon), havstrand (brakkvannsdeltaer) og ferskvann/ våtmark (meandrerende vassdrag). Straumelva som munner ut i Straumen, har en anadrom strekning på ca. 2,3 km. det ble ikke registrert laks under forberedelsen til rotenonbehandling i 2004 (Stensli m. fl. 2005). I Holmelva som munner ut i Utskarpen, har en anadrom strekning på ca. 1,6 km. Elva er karakterisert av to store terskelbasseng nedenfor vandringshinderet. Mellom fjorden og det nederste terskelbassenget er det en gammel laksetrapp.det er registrert laksunger i vassdraget (Stensli m. fl. 2005). Samlet gis området middels verdi, med ganske store kvaliteter og verdipotensial knyttet til indre deler av Utskarpen og Straumsbotnen (inkludert eidet mellom dem), mens det er få kjente verdier og mindre potensial for verdier i sørlige, ytre deler av området og de nordlige, indre delene. Området mellom Laupen og Ranfjorden blir litt benyttet til fotturer sommerstid, i tillegg er deler av området noe benyttet som utfartsområde på ski vinterstid. Brukerne er i hovedsak lokalbefolkningen og personer tilknyttet fritidsbebyggelsen i området. Det går en merket tursti på stekningen Sjonbotn til utløpet av Holmdalen. Ved enden av turstien ved utløpet av Holmdalen ligger en mye benyttet badeplass. Det siste året har området også blitt tilrettelagt for bevegelseshemmede. Badeplassen benyttes av befolkningen i store deler av ytre Rana kommune, men stedet besøkes også av befolkningen fra sentrale deler av kommunen. Området over Utskarpen brukes av Utskarpen skole gjennom hele skoleåret. Kvitbergan ovenfor Utskarpen er et mye benyttet turmål av lokalbefolkningen på ski vinterstid. Utskarpen idrettslag benytter anleggsveien opp gjennom Holmdalen som treningsområde på ski fra seinhøsten og inntil det har kommer tilstrekkelig snø til at lysløypa i Utskarpen kan benyttes. Det arrangeres årlig et turløp på strekningen Straumbotn Utskarpen. Liområdene på strekningen Holmdalen Straumbotn er mye benyttet til friluftsliv på ski. Området benyttes hovedsakelig av lokalbefolkningen. I delområdet foregår det storviltjakt (grunneierorganisert), og på Laupen selger Ytre Rana Grunneierlag jaktkort for småviltjakt. Det er fiskemuligheter i vatna på Laupen. Stor verdi (***) Tur til den stille dal på Sjonfjellet er beskrevet som vinterutfartsstedet for mange Nesnaværinger. Dette er et område med en rekke mulige rasteplasser og ski- og akebakkemuligheter.

13 Hestmann-Strandtindene reinbeitedistrikt benytter området mellom Laupen og Ranfjorden som vårbeiter. Reinbeitedistriktet har slakteri og gjerdeanlegg ved utløpet av Holmdalen. Det går flyttveier i alle retninger fra dette slakteanlegget. Li- og fjellområdene over strekningen Utskarpen Straumbotn benyttes som oppsamlingsområder. Halvøya mellom Straumbotn og utskarpen benyttes som både vår-, høst- og høstvinterbeiter. Stor verdi (***) Konfliktpotensial Det er særlig delfeltets urørte karakter i vestlige deler som representerer det største konfliktpotensialet, men lokalt på Åenget vil en utbygging kunne redusere de samlede landskapskvalitetene i et viktig nærmiljø for relativt mange brukere. Konfliktpotensial i forhold til småkraftutbygging vurderes som relativt lavt. Det foreligger vesentlige verdier knyttet til vann og vassdrag, men dette gjelder primært grunne brakkvannsmiljøer, rolig meandrerende vassdrag og store vassdrag, og disse vil i første rekke være truet av fysiske inngrep, intensiv landbruksdrift og eventuelle større kraftutbygginger. Det er betydelige tekniske inngrep i delområdet (bl.a. boligbebyggelse, landbruksdrift, kraftutbygginger). Ytterligere små tekniske inngrep gir lite negative virkninger for friluftsliv. Dersom det blir gjennomført tekniske inngrep som reduserer verdien av badeplassen ved utløpet av Holmdalen kan det gi betydelige negative virkninger for friluftsliv. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Eventuelle tekniske installasjoner i området rundt slakteriet ved utløpet av Holmdalen kan gi store negative virkninger for reindrifta. Anleggsarbeid i perioden når reindrifta benytter området eller er på flytting igjennom området kan gi store negative virkninger. (--) / (--/-) Høyt (---) Bilder fra delfeltet Flommarkskog, Straumelva.. Foto: Geir Gaarder Vitner om tidligere storhetstid. Rester av Holmelva ved Forsum. Foto: Morten W. Melby

14 Delfelt nr: 5 Navn: Fagervollvatna, Holmvatnet og Isvatnet Regine: Kartutsnitt delfelt 157.1B1, 157.1B2, 157.1B3, 157.1B4, 157.1B51, 157.1B52, 157.1B5A, 157.1B5B og 157.1C Planstatus Kommuneplan: Området er i sin helhet avsatt som LNF-sone 1, hvor spredt bebyggelse ikke tillates. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Det aller meste av delfeltet ligger innenfor landskapsregion 36.6 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Høgtuva. Området Holmvatnet Kvanndalen ligger i landskapsregion 32.2 Fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion Ranfjorden. INON: Om lag 32% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 1% ligger i INON sone 1. Det er ingen villmarkspregede naturområder igjen i dette delfeltet. De inngrepsfrie områdene finner man i hovedsak i høyereliggende områder på vestsida av Øvre- og Nedre Fagervollvatnet, samt i området Kveldknausen Snøtuva. Kraftutbygging: Delfeltet er allerede betydelig påvirket av vannkraftutbygging. Fagervollan kraftverk (21 MW) ble satt i drift i Nedenfor Isvatnet er det bygd en pumpe (2004) for å pumpe avløpet fra Lille Isvatn opp til Isvatnet. Lille Isvatn er regulert med 1 m ved senking. Holmvatnet (LRV 254,3 / HRV 275,0) og Isvatnet (LRV 538,5 / HRV 562,5) er regulert, samt at Trolldalsvatnet (LRV 538,5 / HRV568,5) og Sjuniogfemtivatnet (uregulert) er overført til dette delfeltet. NVEs ressurskartlegging har påvist tre mulige småkraftprosjekter i dette delfeltet, alle med en foreløpig utbyggingspris på 3-5 kr/kwh. I tillegg er det i NVE-Atlas regsistrert et par Samla Plan prosjekter i dette delfeltet, og disse innebærer regulering av to vann (deriblant Øvre Fagervollvatna).

15 Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter et fjelldalsparti med en hengende sidedal/-botn i øst. Den nordlige delen av fjelldalen rommer Øvre Fagervollvatna, mens sørlige deler omfatter det store, regulerte Holmvatnet/Nedre Fagervollvatnet. Sidedalen rommer Isvatnet som også er regulert. Dette er store landskapsrom som åpner for vide utsyn og en klar dominans av storskala landskapsuttrykk. Lite løsmasser og gjennomgående fattige bergartstyper gir landskap med relativt mye berg i dagen. Særlig ekstreme utforminger finnes i indre deler hvor blankskurt berg dominerer fullstendig. Bergartsskiller synliggjøres ved tydelige vegetasjonsgrenser, en karakter som nesten virker påfallende innenfor Nedre Fagervollvatnet. Vassdragene er i noen grad allerede berørt av kraftutbygging innenfor delfeltet. Enkelte bekker renner likevel nærmest urørte lokalt, særlig den mellom Øvre og Nedre Fagervollvatnet, og i noe mindre grad bekken som renner ned i Baklitjønna fra vest. Det er ingen jordbruksmark innenfor delfeltet som imidlertid utnyttes som beite for sau. Enkelte buer er satt opp i forbindelse med kraftutbyggingen, og et par private hytter ligger inntil Nedre Fagervollvatnet. Høyspentledninger er svært dominerende innslag øst for Nedre Fagervollvatnet/Holmvatnet. I omtrent samme område er det anlagt anleggsveg. Vegen som inngrep er relativt lite eksponert der den i hovedsak er lagt gjennom bart berg. Det er ikke gjort arkeologiske funn innenfor delfeltet. Landskapet har utpreget storskala kontrastrikdom hvor tydelige bergartsskiller, mye nakent berg, vann og vassdrag er de viktigste elementene. Det er tydelige reguleringsinngrep i særlig sørlige og østlige deler. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1. Delområdet ligger på overgangen mellom svakt og klart oseanisk vegetasjonsseksjon, trolig primært innenfor sistnevnte. Berggrunnen er for en stor del fattig granitt, men i sørvest kommer det også inn litt rikere glimmerskifer og dels også kalkglimmerskifer. Det er gjennomgående lite løsmasser i området. Det meste av området har snaufjell, primært i lavalpin sone, men i nord kommer en inn mot breer og dermed mellom- til høyalpin sone. Litt bjørkeskog finnes rundt Holmvatnet, primært sannsynligvis fattige skogtyper. Det er ikke kjent forekomster av verdifulle naturtyper eller rødlistearter (ev unntatt virvelldyr) i området. Potensialet for slike vurderes også som generelt svakt, men det bør forekomme innslag av kalkrik fjellvegetasjon i sørvest. Kanskje kan det også være mindre kvaliteter knyttet til brenære areal, samt fisketomme vann. Samlet gis området lav verdi, der eventuelle verdier primært er knyttet til rikere fjellpartier i sørvest. Delområdet benyttes til friluftslivsaktiviteter både sommer- og vinterstid. Det foregår organisert småviltjakt (Statskog) i området og sommerstid blir det fisket en del de ulike vatna. Anleggsveien til Holmvatnet er utgangspunkt for fotturer i området sommerstid. Det står en åpen gjeterhytte på østsiden av Fagervollvatnet som brukes som turmål. I delområdet foregår det stor- og småviltjakt (statsgrunn; for uten et lite område nordvest som er privateid). Store deler av områdene nord, øst og vest for nedre Fagervollvatnet benyttes som oppsamlingsområde av Hestmann-Strandtindene reinbeitedistrikt. Det aktuelle delområdet benyttes som både vår-, høst- og høstvinterbeite av reinbeitedistriktet. Deler av området benyttes som kalvingsområde og det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Det er viktig for reinbeitedistriktet å unngå forstyrrelser når reinen skal samles i oppsamlingsområdene før flytting til nye beiteområder/ slakteanlegget. Det går en flyttlei mellom Isvatnet og Lille Isvatnet. Liten verdi (*) Stor verdi (***) Konfliktpotensial Det knytter seg svært forskjellige, potensielle konflikter til de mest aktuelle lokalitetene for utbygging. Elva mellom Øvre og Nedre Fagervollvatnet er eksponert, kontrastskapende selv i stor skala og representerer betydelige kvaliteter. Bekken fra Isvatnet og bekken som renner ned mot Baklitjønna er i mindre grad eksponerte og har mer anonyme løp. Allerede omfattende kraftutbygging innenfor delfeltet gjør det enklere å underordne eventuelle nye tiltak. Særlig gjelder dette for løpet fra Isvatnet. Konfliktpotensial i forhold til småkraftutbygging vurderes som lavt. Verdiene virker så langt generelt små, og de er ikke spesielt knyttet til vassdragsnære områder.

16 Området er allerede preget av tekniske inngrep gjennom Fagervollutbyggingen. Ytterligere små tekniske inngrep vurderes ikke å ha store negative virkninger for friluftslivet. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Tekniske installasjoner i kalvingslandet kan ha store negative virkninger for reindrifta. (--) Bilder fra delfeltet Dammen i utløpet av Fagervollvatnet. Foto: Morten W. Melby Fagervollvatnet sett nordvestover. Foto: Morten W. Melby Isvassåga sett østover før innløpet i Fagervollvatnet. Foto: Morten W. Melby Nordenden av Fagervollvatnet med Fagervollan i bakgrunnen i vest. Foto: Morten W. Melby

17 Delfelt nr: 6 Navn: Straumdalselva Regine: 156.5Z Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Utelukkende LNF-sone 1, hvor spredt bebyggelse ikke tillates. Vassdragsvern: Straumdalselva er vernet gjennom Verneplan I for vassdrag (1973). Områdevern: Ingen områder innenfor delfeltet er vernet i medhold av Naturvernloven. Landskapsregion: Øvre del av delfeltet: 36.6 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Høgtuva. Nedre del: 32.2 Fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion Ranfjorden. INON: 43% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 20% ligger i INON sone 1. Det er ingen villmarkspregede naturområder igjen i dette delfeltet. De inngrepsfrie områdene finner man i hovedsak i høyereliggende områder (nord for Kvanndalen og Nordgrønlia) samt i området Slettafjellet Steinmurfjellet Sørknausen. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging inneholder ingen prosjekter i dette delfeltet, men dette skyldes at ressurskartleggingen ikke omfatter verna vassdrag. Det er åpnet for utbygging av mini-/mikrokraftverk (< 1 MW) i verna vassdrag, og flere strekninger i Straumdalselva har potensial med tanke på kraftproduksjon. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet har en sammensatt berggrunnsgeologi som gir seg utslag i en variert topografi og vegetasjonsdekke. Lagenes stilling (strøk og fall) avspeiles i vegetasjonsutbredelse og avrenningsstruktur. På sett og vis kan det hevdes at hovedvassdraget drenerer på tvers av sprekkestrukturen og utvikler en rekke mindre fall på strekningen. Snøfjellet (1194 m oh.) innskåret av hovedvassdraget/tjuvpåldalen, danner et massivt høgfjells bakteppe. Framfor dette høgfjellspartiet ligger et slakere og småkupert mellomplatå, trebart og med et stort antall småtjern og bekkedrag. Lengre ned ligger et kupert skogsterreng med en uryddig topografi som faller forholdsvis bratt mot Øverstraumen og Ranfjorden. Det laveste terrenget er tett skogkledd, men bekkedrag, småtjern og myrflater åpner for utsyn og skaper

18 variasjon og småskala kontrastvirkning. Enkelte private hytter ligger i skogbeltet og en enkel skogsveg leder opp langs vassdraget. Bortsett fra denne vegen, enkelte hytter, en høyspentledning og brukene Forsbakken, Jannjorda og Straumfors i utløpet, er delfeltet uten tekniske inngrep. Det er ikke gjort arkeologiske registringer i delfeltet. Landskapet er variert med en uryddig småskala topografi som avspeiler underliggende bergartsstrukturer. Vassdraget er et viktig landskapselement som inngår i de fleste lokale sammenhenger, dels med dramatikk og inntrykksstyrke. Nedløpet forbi Forsbakken er særlig tydelig eksponert og et blikkfang innenfor det nederste partiet av delfeltet. Delfeltet tilordnes evalueringsklasse B1. Delområdet ligger i overgangen mellom klart og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er varierende, men det er mye ganske kalkrikt med kalkglimmerskifer. Ytterst og langs partier av elva er det noe løsmasser, mens det er gjennomgående tynt dekke ellers i området. Gjennomgående er terrenget ganske småkupert. Området har en del snaufjell, mest lavalpint, men nedbørfeltet går opp i mellom- og høyalpint inn til mindre breområder. I selve dalføret er det mye granskog, men ofte med stort lauvinnslag. Her finnes det også lokalt noe myr og små tjern. Kulturlandskap er det lite av, med unntak av i ytre deler. Mye av skogen er middelaldrende til ganske gammel, men spesielt i ytre deler finnes også noe yngre skog kommet opp etter flatehogst. Mye av skogen er frodig høgstaude- og storbregneskog, men det finnes også fattigere småbregne- og blåbærskog. Lokalt finnes tendenser til kalkgranskog og gråor-almeskog. Myrene er primært av fattig til intermediær karakter, men det bør også forventes innslag av rikmyr. Det er kjent en håndfull verdifulle naturtyper i området, ett brakkvannsdelta og resten er ulike skogsmiljøer. Det er kjent 5-7 rødlistede planter og kryptogamer i området. Dette er primært arter knyttet til varmekjær, gammel eller kalkrik skog. Straumdalselva har laks i kategori Y (ikke selvreproduserende bestand). Potensialet for flere verdifulle miljøer og rødlistearter er til stede, særlig knyttet til skog (kalkskog, høgstaudeskog, gammel granskog) og kanskje også fjell (kalkrik fjellvegetasjon). Vassdraget har en anadrom strekning på ca. 2,5 km. Tidligere ble en foss ca. 1 km ovenfor utløpet vurdert som et vandringshinder, men dette viste seg å være feil (Stensli m. fl. 2005). Det ble funnet både laks og sjøaure på hele den anadrome strekningen i forbindelse med forberedelser til rotenonbehandling i Samlet gis området høy verdi. Det er snakk om et variert og relativt lite påvirket vassdrag, med en ganske intakt spennvidde i miljøer fra fjord til fjell, der mye av de lågereliggende delene har høy produksjon og kalkrik mark. Delområdet blir litt benyttet til fotturer sommerstid og skiturer på vinteren. En del fotturer har utgangspunkt i anleggsveien på Fagervollan og østover gjennom Kvanndalen. Området rundt Slettafjellet benyttes en god del hele året, med utgangspunkt i parkeringsplassen på toppen av Bustneslia langs RV12. Straumdalen er også en innfallsport for friluftslivsaktiviteter i delområdet. Brukerne er i hovedsak lokalbefolkningen i Ytre Rana. Arealene sør for strekningen Kvanndalen Esjeklumpen er privateid, mens det resterende er statsgrunn. Det er organisert småviltjakt i store deler av delområdet (Statskog), mens det også foregår grunneierorganisert storviltjakt på privat grunn. Det er muligheter å fiske i småvatna innenfor delområdet. Hestmann-Strandtindene reinbeitedistrikt benytter området på strekningen Straumbotn Kvanndalen Straumdalen som oppsamlingsområdet. Arealene på strekningen Kvanndalen Snøtuva Ytterstøtten benyttes som vårbeiter (kalvingsland). Reinbeitedistriktet disponerer et skillegjerde ved Ytterstøtten. Store deler av delområdet benyttes som høstbeiter av distriktet. Det går flere trekk og flyttleier gjennom delområdet. Det er særdeles viktig at simlene ikke forstyrres i kalvingsperioden. Det er viktig for reinbeitedistriktet å unngå forstyrrelser når reinen skal samles i oppsamlingsområdene før flytting til nye beiteområder/ slakteanlegget. Stor verdi (***) Stor verdi (***) Konfliktpotensial Vassdraget representerer et viktig, livgivende element innenfor de fleste lokale sammenhenger. Det er likevel bare unntaksvis at vassdragsavsnitt er eksponert over større områder. Små romdannelser og relativt tett skogdekke i lavereliggende deler gir en evne til å underordne nye småskala tekniske inngrep. Delfeltets gjennomgående urørte preg er imidlertid en karakter som ikke lar seg forene med nye tiltak. Konfliktpotensial i forhold til vassdragsutbygging vurderes som relativt høyt. Verdiene knyttet til selve vassdraget er ikke spesielt stor, med unntak av nær utløpet, men tilknyttede inngrep under anleggsarbeidet vil lett kunne ha vesentlige negative effekter. (--) Høyt (---)

19 Da det er få tekniske inngrep i delområdet kan inngrep gi negative virkninger for friluftslivet. Delområdet er oppdelt av daler som går både i retning nord sør og øst vest, slik at små tekniske inngrep sannsynligvis kan plasseres slik at de er lite dominerende i terrenget. Under forutsetning at eventuelt anleggsarbeid legges til perioder på året da reindrifta ikke benytter det aktuelle området til beiting, samling eller flytting, vil de negative virkningene av anleggsarbeidet bli ubetydelige. Anleggsarbeid i vårperioden når simlene skal kalve kan gi store negative virkninger. Tekniske installasjoner i kalvingslandet kan skremme simlene og vil ha store negative virkninger for reindrifta. (--) Bilder fra delfeltet Utløpet av Straumdalselva i Øverstraumen. Foto: Morten W. Melby Nedre del av Straumdalselva sett fra E12. Foto: Morten W. Melby Fossen ved plassen Forsbakken. Foto: Morten W. Melby Hovedelva omtrent ved Grøndalsholmen. Foto: Morten W. Melby

20 Delfelt nr: 7 Navn: Trolldalen og Leirdalen Regine: 156.CCA0, 156.CCAZ, 156.CC0, 156.CCB og 156.CCC Kartutsnitt delfelt Planstatus Kommuneplan: Stort sett LNF-sone,1 hvor spredt bebyggelse ikke tillates. LNF-sone 2 i området Leiråneset Vardfjelltjønna. Deltaområde ved utløpet av Glomdalselva er avsatt som Naturområde. Vassdragsvern: Delfeltet er ikke vernet i medhold av Verneplan I-IV. Områdevern: Glomådeltaet er vernet som landskapsvernområde med tilhørende fuglelivsfredning (1997). Landskapsregion: Høyereliggende deler av delfeltet ligger innenfor landskapsregion 36.6 Høgfjellet i Nordland og Troms, underregion Høgtuva. Lavereliggende deler: 33.6 Innlandsbygdene i Nordland, underregion Indre Rana. INON: 42% av delfeltet ligger i INON sone 2, mens 12% ligger i INON sone 1. Det er ingen villmarkspregede naturområder igjen i dette delfeltet. De inngrepsfrie områdene finner man i hovedsak i høyereliggende områder, dvs. nord for Trolldalsvatnet / vest for Leirådalen, samt i fjellområdet sør for Trolldalen. Kraftutbygging: NVEs ressurskartlegging har påvist til sammen syv mulige småkraftprosjekter i dette delfeltet. Fem av disse har en foreløpig utbyggingspris på under 3 kr/kwh, og ligger i Leiråga (fire prosjekter) og Bordvedåga. To mulige prosjekter med en utbyggingspris på 3-5 kr/kwh ligger henholdsvis i nedre del av Leiråga og i Sagbekken. Områdebeskrivelse og verdivurdering Delfeltet omfatter vestsida av utløpspartiet til Glomåga. Deler av det spennende deltaområdet inngår i delfeltet, og Glomågas løp gjennom disse mektige elveavsetningene gir opphav til spesielle miljøer, både geologisk, botanisk og visuelt. Deltaområdet huser dessuten et variert fugleliv. Trolldalen skjærer seg skarpt inn i sida og åpner for et tydelig U-formet dalføre, skogkledd og med Trolldalselva sentralt i rommet. Granskogen dekker store deler av delfeltet, men lauvinnblandingen er stedvis omfattende. I deltaområdet finnes en del gråor foruten bjørk, selje og andre vierarter. Furua opptrer sporadisk på de skrinneste partiene. Leiråga som faller ned mot Glomåga rett ovenfor deltaområdet, er svært tydelig Stor/ verdi (***/**)