FORHÅNDSMELDING OM UTBYGGINGSPLANENE I STORELVA, GLOPPEN KOMMUNE

Transkript

1 FORHÅNDSMELDING OM UTBYGGINGSPLANENE I STORELVA, GLOPPEN KOMMUNE Storelva BREIM KRAFT AS (SUS) Mars 2009

2

3 INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING BESKRIVELSE AV TILTAKET Tiltakshaver Begrunnelse for tiltaket Alternative løsninger Teknisk beskrivelse Eksisterende inngrep i vassdraget Hydrologi Produksjon Gjennomføring AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD OG OFFENTLIGE PLANER Arealbruk Eiendomsforhold Forholdet til lokale, regionale og nasjonale planer OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFF. MYNDIGHETER KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Miljø Naturressurser Samfunn MULIGE AVBØTENDE TILTAK Minstevannføring Bygging av terskler Oppussing / revegetering av anleggsområder FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Hydrologiske forhold Miljø Naturressurser Samfunn VIDERE SAKSGANG...35 Side i

4 1 INNLEDNING Breim Kraft AS ønsker å utnytte deler av fallet i Storelva i Gloppen kommune til kraftproduksjon. Det er inngått avtale med ca. 97 % av fallrettshaverne i elva om utvikling av prosjektet. To utbyggingsalternativer er vurdert, og disse er vist i Figur 1. Det er allerede en rekke vannkraftprosjekter i Breimsvassdraget. På strekningen mellom Breimsvatnet og utløpet i sjøen finner man vannkraftverk i bl.a. Evebøfossen, Eidsfossen og Trysilfossen, mens det oppstrøms planområdet for denne utbyggingen er det bygget vannkraftverk på Byrkjelo, ved Hjelle og ved Egge. I tillegg til disse finnes det flere småkraftprosjekter videre oppover i vassdraget (i Stardalen og Myklebustdalen). Den aktuelle utbyggingen av Breim kraftverk har ikke tidligere vært behandlet i Samlet Plan, og det søkes derfor om fritak fra Samlet Plan-behandling. Denne søknaden behandles parallelt med forhåndsmeldingen. En utbygging i Storelva i henhold til de skisserte planene er bedriftsøkonomisk lønnsom. Utbyggingskostnadene for det omsøkte alternativet er beregnet til 257,5 millioner kroner, og midlere produksjon vil være ca. 87,6 GWh. Dette gir en utbyggingspris på 2,94 kr/kwh. I tråd med gjeldende lovverk er denne forhåndsmeldingen utarbeidet som en orientering om utbyggingsplanene. I tillegg tar meldingen for seg forventede konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, mulige avbøtende tiltak og forslag til utredningsprogram. Det er også utarbeidet en kortfattet informasjonsbrosjyre som vil bli distribuert lokalt. Meldingen og brosjyren er basert på informasjon innhentet gjennom feltbefaring og ulike offentlige databaser (Naturbase, Artskart, Askeladden m.m.) samt kontakt med lokalkjente. Meldingen og brosjyren vil bli sendt på høring til lokale, regionale og nasjonale myndigheter og interessegrupper/organisasjoner. På den måten vil de ulike interessene som kan bli berørt av en eventuell utbygging bli informert om utbyggingsplanene på et tidlig stadium, og de får anledning til å komme med innspill på forhold som det bør tas spesielt hensyn til i den videre planleggingen. Innspillene skal være med å avgjøre hvilke utredninger som må gjennomføres for å klargjøre mulige konsekvenser av en utbygging. De endelige utbyggingsplanene vil ikke bli fastlagt før alle konsekvensene av en utbygging er klarlagt. Vi gjør derfor oppmerksom på at informasjonen i denne meldingen er å betrakte som foreløpig, og at det kan bli justeringer frem mot en endelig konsesjonssøknad. Behandlingen av utbyggingsplanene vil skje i flere trinn. Første trinn omfatter utarbeidelse av denne meldingen. Neste trinn består av gjennomføring av konsekvensutredningen. Videre skal det søkes om konsesjon etter vassdragsreguleringsloven, vannressursloven og energiloven. Dette er planlagt utført i løpet av vinteren 2009/2010. Konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning blir da sendt ut på høring, og NVE vil gi en innstilling etter at høringsuttalelsene er mottatt. Innstillingen fra NVE oversendes til Olje- og Energidepartementet (OED), som tar den endelige avgjørelsen. Side 1

5 Figur 1. Oversikt over utbyggingsplanene i Storelva. Side 2

6 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET 2.1 Tiltakshaver Breim Kraft AS (SUS) er et selskap som er 100 % eid av grunneiere med fallrett på berørte elvestrekning. Som overordnet rådgiver har selskapet engasjert Norsk Kraft AS, som vil bistå grunneierne fra planleggingsstart til ferdig kraftverk. 2.2 Begrunnelse for tiltaket Utbygger ønsker å utnytte deler av Storelvas fall til kraftproduksjon. Dette begrunnes med at utbyggingen er økonomisk lønnsom og vil være et positivt bidrag til kraftbalansen både lokalt og nasjonalt. I tillegg vil utbyggingen innebære økt lokal verdiskapning, styrke bosetningen i området og gi inntekter til kommunen. Basert på eksisterende informasjon om miljøforholdene i området, er det også mye som tyder på at utbyggingen kan gjennomføres med relativt små konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. 2.3 Alternative løsninger Tabell 1 viser hvilke alternativer som er vurdert for kraftproduksjon på den aktuelle elvestrekningen. Det er to alternative steder for inntak i Storelva, et øvre alternativ ved Høylo (alt. 1) og et nedre alternativ ved Lunde (alt. 2). Det er noe usikkerhet knyttet til grunnforholdene ved Høylo (bl.a. avstanden til fast fjell), og utbygger har derfor valgt å inkludere inntaket på Lunde (hvor det er påvisst fast fjell helt inntil elva) som et sekundært alternativ. Ved inntak ved Høylo vil man utnytte et fall på 63,0 m, mens alternativet med inntak ved Lunde gir et fall på 52,0 m. Alternativ 1, med høyest fall, gir klart best økonomi og har omtrent samme miljøkonsekvenser som alternativ 2, og er derfor prioritert. Plasseringen av kraftstasjonen vil bli ca 1,3 km sør for Storelvas utløp i Breimsvatnet. Kraftstasjonen er planlagt enten i dagen eller i fjell, dette vil vurderes/undersøkes nærmere i detaljplanfasen. På grunn av den forholdsvis lange vannveien med relativt stor turbinvannføring er det foreslått at anlegget skal ha en svingesjakt. Denne kan bygges som en vertikal eller skrå sjakt eller som en bratt tunnel fra høydeknekken på tunnelen, som er så nær stasjonen som mulig. Type svingesjakt og om den bygges fra tilløpstunnelen eller ved å anlegge en anleggsvei fram til påhugg bestemmes i detaljeringsfasen. Det er også sett på ett alternativ med utløp like nedstrøms Seimebrua (der hvor fylkesvei 694 krysser elva). Det er ikke observert fjell i dagen for påhugg inn til tilløpstunnelen, og det er stor sannsynlighet for at løsmassene så nær utløpet til Breimsvatnet har stor mektighet. Graving/sprengning for adkomst til tilløpstunnelen med plassering av stasjon og rørgate/avløpskanal vil kreve store inngrep i terrenget nær bebyggelse og vil også medføre behov for omlegging av fylkesveien. Kostnadsberegninger (med antatt dybde til fjell på 6-10 m) viser dårligere økonomi enn de fremlagte alternativene (se tabell 1). Alternativet vurderes som teknisk, økonomisk og miljømessige vesentlig dårligere enn de fremlagte alternativene, og tiltakshaver anbefaler derfor at dette alternativet legges på is inntil det eventuelt er avklart om grunnforholdene er vesentlig bedre enn antatt. Det er også sett på andre alternativer som utnytter deler av fallet med nedgravde rørgater, men det er ikke tvil om at rent økonomisk er et fjellanlegg uten rørgate det beste alternativet og løsningene med rør er derfor ikke nærmere beskrevet. Side 3

7 Tabell 1. Vurderte alternative utbyggingsløsninger. Alternativ 1A 1B 2A 2B Øvre inntak, kraftstasjon i fjell Øvre inntak, kraftstasjon i dagen Nedre inntak, kraftstasjon i fjell Nedre inntak, kraftstasjon i dagen Inntak (kote) Utløp (kote) Anmerkning Vurdering / prioritering 125,0 62,0 Lav inntaksterskel ved Høylo, kanal til inntak med spylearangement. Fra inntak sjakt ned til tunnel med lengde 4150 m fram til kraftstasjon i fjell ca. 1,3 km sør for Storelvas utløp i Breimsvatnet. 125,0 62,0 Lav inntaksterskel ved Høylo, kanal til inntak med spylearangement. Fra inntak sjakt ned til tunnel med lengde 4150 m fram til kraftstasjon i dagen ca. 1,3 km sør for Storelvas utløp i Breimsvatnet. 114,0 62,0 Inntaksdam ved Lunde. Sjakt ned til tunnel med lengde 3600 m fram til. kraftstasjon i fjell ca. 1,3 km sør for Storelvas utløp i Breimsvatnet. 114,0 62,0 Inntaksdam ved Lunde. Sjakt ned til tunnel med lengde 3600 m fram til. kraftstasjon i dagen ca. 1,3 km sør for Storelvas utløp i Breimsvatnet. 1. Prioritet (Valgt) 2. Prioritet 3. Prioritet 4. Prioritet 2.4 Teknisk beskrivelse Generelt Prosjektet med alle anleggskomponenter er vist på den vedlagte oversiktsplanen (se Figur 1). Hoveddata for prosjektet er vist i tabellen nedenfor. Tabell 2. Hoveddata for prosjektet. Nøkkeltall Nedbørfelt (km²) 353,3 Restfelt (nedenfor inntaket, km 2 ) 16,3 Middelvannføring (m³/s) ved inntaket 27,3 Alminnelig lavvannføring (m³/s) ved inntaket 2,58 Inntak på kote 125,0 Senter turbin på kote 59,0 Brutto fallhøyde (m) 63,0 Slukeevne, maks. (m³/s) 49,0 Installert effekt (MW) 24,0 Midlere energiekvivalent (kwh/m³) 0,137 Naturhestekrefter (nat. hk) 2166,7 Vannvei, lengde (m) 4150 Produksjon*, vinter (GWh) (1/10 30/4) 25,4 Produksjon*, sommer (GWh) (1/5 30/9) 62,2 Produksjon*, årlig middel (GWh) 87,6 Utbyggingskostnad (mill.kr) 257,5 Utbyggingspris (kr/kwh) 2,94 * I produksjonsberegningene er det tatt hensyn til en minstevannføring lik 4,0 m 3 /s i sommerhalvåret og 1,0 m3/s i vinterhalvåret. Side 4

8 2.4.2 Geologiske forhold Vannveien (tunnel) vil gå inne i fjellmassivet på sørsiden av elva. Dalbunnen på hver side av elva er forholdsvis flat og består for det meste av elveavsetninger. På sørsiden av elva stiger dalsiden bratt fra dalbunnen (kote ca. 120) og opp mot kote Områdene over trykktunnelen er preget av fjell dekket med moreneavsetninger og til dels skredmateriale, dalsiden lenger opp i høyden består av bart fjell. Berggrunnen er beskrevet som dominert av gneis med strøkretning ca. nord-sør og med varierende grad av foliasjon, noe øyestruktur. Ut fra befaringsobservasjoner og kartgrunnlag synes bergmassivet å være generelt homogent med liten grad av oppsprekking. Bergmassivet forventes derfor å representere et godt materiale for tunnelbygging. Topografiske forhold, representert ved den bratte og høye dalskråningen medfører imidlertid risiko for høye bergspenninger i fjellet der tunnelen bygges. De problemer dette kan medføre for tunnelbyggingen vil kunne påvirkes av geometri og beliggenhet av traseen, og dette må vurderes/undersøkes nærmere i detaljplanfasen Inntak og dam Hovedalternativet innebærer inntak ved Høylo. Dersom grunnforholdene vanskeliggjør bygging av inntak ved Høylo kan det være aktuelt med inntak ved Lunde. Det er derfor beskrevet to mulige inntaksløsninger. Alternativ 1 med inntak ved Høylo på kote 125,0 vil bestå av en lav terskel i elveløpet som leder vannet inn i en sidekanal mot inntaket. Terskelen vil ha en kjerne av betong på tvers av elveløpet, og på hver side av kjernen arrangeres det løsmasser med erosjonshud og slake helninger. På denne måten vil flommer som er masseførende enklere føres over terskelen og en unngår opphoping av løsmasser. Terskelen vil være omtrent 80 m bred med høyde 1-1,5 m På midten av terskelen i strømretningen er det planlagt en v-formet renne som minstevannføringen kan føres i. På denne måten konsentreres vannmengden slik at fisk kommer seg lettere forbi terskelen. Kanalen har en lav terskel i innløpet for å minimalisere inntak av sedimenter. Den ca. 120 m lange kanalen vil bli bygget av løsmasser og ende opp i et inntak i betong fundamentert på fjell med varegrind og bjelkestengsel for å kunne tømme tunnelen. Innenfor betongkonstruksjonen er det en sjakt i fjell som fører ned til trykktunnelen. I kanal/inntaksbasseng rett før varegrinda vil det kunne sedimentere løsmasser og et utspylingssystem med luke fra inntaket og rør ut i elva som ender et stykke nedenfor terskelen vil bli bygget. Alternativ 2 med inntak ved Lunde på kote 114,0 består av en massiv betongdam fundamentert på fjell med høyde ca. 5 m og bredde ca. 35 m. Inntaket vil bli utstyrt med varegrind og bjelkestengsel for å kunne tømme tunnelen. I dammen nær inntaket plasseres det en luke for å kunne spyle ut sedimenter. Minstevannføringen vil føres i en fisketrapp-/bekk rundt dammen. Dammen demmer opp elva ca. 200 meter oppover, elva blir ikke bredere på noe sted enn selve demningen. De to alternative damplasseringene er vist på figur 1 og Vannvei Fra inntaket på Høylo føres vannet i en tunnel med et tverrsnitt på m² (endelig størrelse vil bli gitt av en teknisk/økonomisk optimalisering). Tunnelens føring i horisontalplan og helning i vertikalplanet vil bli omtrent som vist i figur 1 og figur 3, men endelig utforming vil senere avgjøres på bakgrunn av lokale geologiske forhold. Alternativt kan det drives en indre dyptliggende tunnel for å unngå påvirkning av dagfjell og eventuelle lekkasjer, men med høyere risiko for høye bergspenninger, såkalt sprakefjell. For å oppnå stabile driftsforhold vil det bli behov for et svingekammer. Plassering av stasjon i fjell/overgang til trykkrør bestemmes av tilfredsstillende spenningsforhold i fjellet. Fra dette punktet stiger tunnelen så bratt for å få svingesjakt så kort og nær stasjonen som mulig. For driving av svingesjakt vil det vurderes Side 5

9 løsning med vertikal/skrå sjakt eller tunnel enten fra tilløpstunnelen eller fra påhugg i dagen som nødvendig anlegging av enkel atkomstveg opp lia. Figur 2. Skisse av inntakene ved Høylo og Lunde. Side 6

10 Figur 3. Lengdeprofil for vannveien Kraftstasjon To alternativer for plassering av kraftstasjon vil bli vurdert i konsesjonssøknaden. Det ene alternativet er stasjon i dagen som på trykksiden vil ha rørgate fra en betongplugg i tilløpstunnelen og fram til stasjonen, på avløpssiden vil det bli en kort avløpskanal som leder vannet ut til Breimsvatnet. I alternativet med stasjon i fjell legges stasjonen i et bergrom med en kortere rørgate fra en betongplugg i tilløpstunnelen. Til stasjonen sprenges en atkomsttunnel og en avløpstunnel fører vannet fra stasjonen ut i Breimsvatnet. Valg av løsning vil bli gjort ut fra tekniske/økonomiske vurderinger i detaljplanfasen. Turbinene som skal installeres er av typen Francis. Det kommer til å bli to turbiner, en som yter 8 MW og en som yter 16 MW. Til sammen er det en planlagt effekt på 24,0 MW. For plassering av kraftstasjon og atkomstvei vises det til oversiktskartet (figur 1) Elektrisk tilkobling Kraftstasjonen er planlagt å kobles til eksisterende nett ved hjelp av en ca. 2 km lang 22 kv jordkabel til Reed sekundærstasjon, som ligger ca. 200 m nord for Storelva (ca. 1 km oppstrøms utløpet). Det er nylig lagt en ny 22 kv kabel fra Kandal til Reed sekundærstasjon. Denne kabelen krysser Breimsvatnet og treffer land ca. 650 m nord for tenkt kraftstasjonsplassering. Det er tenkt at jordkabelen fra stasjonen møter grøfta til den nye 22 kv kabelen fra Kandal og får samme føring som denne til Reed sekundærstasjon, dette for å minske inngrepene i landskapet. Side 7

11 Figur 4. Flyfoto av området. Planlagt inntak (to alternativer) og kraftstasjonsområde er markert med henholdsvis gul og rød firkant Lokalisering av massetipp og riggområder Det er foreslått to alternativer for plassering av tunnelmassene. Et forslag er å tippe massene i Breimsvatnet i nærheten av kraftstasjonen. Tippen kan utformes til bli en båthavn med en molo ytterst eller massene vil bli tippet og avskalket slik at de dekkes av minst 2 m vann. Det vil sørges for riktig helning på tippmassene under vannet slik at ras ikke vil forekomme. Alternativt plasseres massene i en tipp i en forsenkning/dal i terrenget og gis en god landskapsmessig utforming og etterbehandling (revegetering). Et alternativ ca. 1 km øst for stasjonen kan være et aktuelt tippsted. Alternativet med tipp i Breimsvatnet er sannsynligvis et bedre alternativ både økonomisk og estetisk Anleggsveier Nede ved kraftstasjonen er det planlagt en anleggsvei fra fylkesvei 694 (ca 200 m nord for atkomsttunnelens påhugg) og opp til svingesjaktens påhugg. Veien, som vil bli permanent, er ca 700 m lang og vil svinge seg oppover i terrenget med tre rettstrekker og to svinger. Alternativ 1, inntak ved Høylo: Det vil bli én permanent vei på ca 500 m fra fylkesvei 695 til terskel og inntak. I anleggsfasen vil veien bli brukt som anleggsvei. Alternativ 2, inntak ved Lunde: Det vil bli en permanent vei på ca 200 m fra fylkesvei 695 til dam og inntak. I anleggsfasen vil veien bli brukt som anleggsvei Annen infrastruktur / anlegg Dersom en løsning med svingesjakt velges vil påhugget sikres med et lite hus med låsbar port. Huset vil bli bygget i betong og ha en grunnflate på ca. 7,0 m x 7,0 m og en høyde på ca 6,0 m. Side 8

12 Dersom alternativet med svingetunnel benyttes vil det bli bygget et portalbygg med låsbar port for adkomst til tunnelen. Konstruksjonen vil ligge i skjæringen slik at den ikke bygger over naturlig terreng. Oppe ved inntaket, enten på Høylo eller Lunde, vil det bli bygget et lite lukehus over utspylingsluka ved inntaket. Huset vil inneholde div. måleutstyr og styreanordning for luke. Det vil bli en isolert trekonstruksjon med betongfundament, med en grunnflate på ca. 2,5 m x 2,0 m og høyde ca. 2,5 m Aktiviteter i anleggsfasen Det vil bli behov for en god del sprenging i anleggsfasen. Alt sprengningsarbeid vil bli utført på en sikker måte i henhold til gjeldende forskrifter. Utstyr, maskiner og materialer til bruk i anleggsfasen vil bli fraktet til stedet med lastebil. Boligrigger vil bli plassert så nær anleggsplassen som mulig slik at unødvendig transport unngås. All transport vil bli planlagt på en slik måte at nærmiljøet forstyrres minst mulig Kostnadsoverslag Tabellen på neste side viser foreløpige tall for utbyggingskostnadene (i millioner kroner). Tabell 3. Utbyggingskostnader (mill. kroner). Nr Post Mill. NOK 1 Dam / inntak 8,9 2 Driftsvannveier 103,5 3 Kraftstasjon (bygning) 26,9 4 Kraftstasjon (maskin og elektro) 72,0 5 Transportanlegg og anleggskraft 2,5 6 Kraftlinje 2,5 7 Uforutsette utgifter 12,9 8 Planlegging og administrasjon 9,4 9 Erstatninger / avbøtende tiltak 3,0 10 Finansieringskostnader 15,9 Totalt 257,5 2.5 Eksisterende inngrep i vassdraget I Breimsvassdraget er det allerede gjennomført en rekke inngrep i form av kraftutbygging, elveforbygning, oppdyrking helt inntil vassdraget m.m. Kartet på neste side viser eksisterende og planlagte vannkraftverk i Breimsvassdraget. I følge NVE-Atlas er 14 store og små vannkraftprosjekter allerede utbygd, mens seks prosjekter har fått konsesjon. I tillegg er fire småkraftprosjekter omsøkt, mens ett større prosjekt (Stardalen kraftverk) vil bli omsøkt i Det er også et par ikke-konsesjonspliktige mikrokraftverk under planlegging i dette vassdraget, bl.a. ved Teita bru ca. 2,2 km oppstrøms det planlagte inntaket ved Høylo. Dette anlegget forventes ferdigstilt våren Når det gjelder strekningen mellom Byrkjelo og Reed, så er det pr i dag ingen vannkraftprosjekter i hovedvassdraget. Det var tidligere et kraftverk i drift ved Flølofossen, men dette ble avviklet rundt Storelva renner gjennom et typisk jordbrukslandskap, med oppdyrket mark nesten helt inntil elvestrengen. Vassdraget er forbygd flere steder for å hindre flom og erosjon på tilgrensede jordbruksarealer. Flere bruer og kraftlinjer krysser også Storelva. Det er ingen inngrepsfrie naturområder (iht DNs definisjon) i dette området. Side 9

13 Figur 5. Eksisterende og planlagte kraftverk i Breimsvassdraget. Tykk, blå strek angir nedbørfeltet. Side 10

14 2.6 Hydrologi Feltgrenser er hentet fra NVEs Regine-base og kontrollert. Videre er feltgrenser tegnet opp og feltarealer beregnet (se figur 8). Spesifikk avrenning er beregnet ut fra avrenningskart for normalperioden Den mest aktuelle vannføringsmålestasjonen i området er vannmerke 87.3 Gloppenelva v /Teita Bru, denne stasjonen ligger ca. 6 km lenger oppe i samme elv som det planlagte Breim kraftverk. Nedbørfeltet ved Teita bru er omtrent 62 % av det totale feltarealet ved det planlagte Breim kraftverk. Tabell 4. Hydrologiske data for nedbørfeltet. Feltstørrelse Spesifikk Midlere årlig Midlere avrenning tilsig Vannføring (km²) (l/s/km²) (mill.m³/år) (m³/s) Inntak 353,3 77, ,3 Restfelt 16,3 37,0 19 0,6 Totalfelt Kraftstasjon 369,6 75, , Gloppenelva v/teita bru 219,3 78, ,3 Alminnelig lavvannføring er beregnet å være 2,6 m³/s ved inntaket, 5 % vintervannføring er 2,1 m³/s og 5 % sommervannføring er 11,8 m³/s. Den forholdsvis høye sommervannføringen kommer av svært jevnt tilsig på sommeren fra breene i feltet. Figur 6 viser varighetskurven for vassdraget, mens figur 7 viser medianvannføring, 5 og 95 persentilene for hver dag. Det som lett kan observeres fra disse kurvene er at dette er et nedbørfelt med et betydelig bretilsig, noe som gir en jevnt høy vannføring det meste av sommeren. 300 % 250 % Varighet Sum lavere 200 % 150 % Slukeevne 100 % 50 % 0 % 0.00 % % % % % % Figur 6. Varighetskurve, slukeevne og sum lavere for Storelva. Begrepene er definert i boksen på neste side. Side 11

15 Varighet: Sortering av vannføringen etter størrelse og frekvens Angir hvor stor del av tiden (angitt i %) vannføringen har vært større enn en viss verdi (angitt i % av feltets normalavløp) Slukeevne: Viser hvor stor del av normalavløpet (angitt i %) kraftverket kan utnytte, avhengig av den maksimale kapasiteten i turbinen (angitt i % av feltets normalavløp) Sum lavere: Viser hvor stor del av normalavløpet (angitt i %) som vil gå tapt når vannføringen underskrider lavest mulig driftsvannføring i kraftverket (slipp av minstevf. inngår ikke) m 3 /s % 50 % 5 % Slukeevne jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt 01.nov 01.des 01.jan Figur 7. Vannføring i tørt (5%), middels (50%) og vått år (95%), samt turbinslukeevne. 2.7 Produksjon Det er gjennomført produksjonsberegninger for prosjektet, basert på tilgjengelige hydrologiske data og foreløpige antakelser om installasjon, turbintype osv. Produksjonen for valgt løsning med inntak ved Høylo er forventet å være: Tabell 5. Produksjon (GWh) Produksjon Uten minstevann Med minstevann Sommer 67,0 62,2 Vinter 27,9 25,4 Totalt 94,9 87,6 Beregningene er utført uten minstevannslipping for å vise potensialet og ett hvor det slippes hhv 4 m³/s på sommeren og 1 m³/s på vinteren. Det er utført beregninger med slukeevne fra 1,0-2,0 ganger middelvannføringen. De presenterte tallene er med 1,8 x Q middel som slukevne. Side 12

16 Figur 8. Kraftstasjonens nedbørfelt, samt restfeltet mellom inntak og Breimsvatnet. Restfeltet vil bidra med en vannføring på ca. 0,6 m 3 /s (årsmiddel). I tillegg kommer den foreslåtte minstevannføringen. Side 13

17 Det kan eventuelt planlegges noe start-/stoppkjøring ved minste slukeevne for å utnytte vannføringen i tørre perioder med bedre virkningsgrad. Det er ikke planlagt noe mer omfattende effektkjøring da det ikke er magasin tilgjengelig for dette. 2.8 Gjennomføring Byggetida for anlegget er antatt å bli ca. 2 år. Bygging av dammer og inntak må foregå i en periode med lav vannføring, mens de andre arbeidene kan foregå uavhengig av årstid. Tabell 6. Tidsplan. Melding Konsesjonssøknad / KU Konsesjonsbehandling Prosjektering og bygging Drift AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD OG OFFENTLIGE PLANER 3.1 Arealbruk Tabellen under viser forventet arealbruk knyttet til en utbygging i Storelva. Tabell 7. Arealbehov i dekar (1000 m 2 ). Komponent Areal (dekar) Permanent / midlertidig Kanal 1 Permanent Inntak 1 3 Permanent Anleggsvei 4 5 Permanent Riggområder - Boligrigg - Anleggsrigg 4 15 Midlertidig Midlertidig Massedeponi 0 18 Permanent (men tildekkes/revegeteres, plasseres evt. dykket i Breimsvatnet) Tunnelpåhugg, portal, utløp 0,5 Permanent Totalt, herav Midlertidig berørt 19 - Permanent arealbeslag Eiendomsforhold Tabell 8 viser grunneierne/fallrettshaverne på den aktuelle strekningen (det er gjennomført jordskifte). Grunneier i kraftstasjonsområdet sør for Seime er vist i tabell 9. Side 14

18 Tabell 8. Grunneiere / fallrettshavere på strekningen som planlegges utbygd. Gnr/bnr Navn Adresse 100/2 Arne Einar Reed 6827 Breim 100/3 Ola Hetle 6827 Breim 100/5 Kirsten Reed Herstad Mary Langeteig 6827 Breim Flatevad 8, 5118 Ulset 100/10 Bernt Reed 6827 Breim 100/16 Halldis Kårstad 6827 Breim 100/51 Inge Johnsen 6827 Breim 100/52 Kjell Reed Bregneveien 9, 9016 Tromsø 101/1 Thor Jordangers dødsbu v/randi Jordanger 6827 Breim 101/2 Arvid Jordanger 6827 Breim 101/3 Arne Jordangers dødsbu v/jetmund Jordanger 6827 Breim 101/9 Aashild Hage Leitet 11, 6817 Naustdal 102/1 Ole Tom Flølo 6827 Breim 102/3 Ole Tom Flølo 6827 Breim 102/4 Oddlag Fonn Skaar Kvietunet 29, 6800 Førde 102/5 Anders Flølo 6827 Breim 102/6 Rune Flølo 6827 Breim 102/10 Gloppen Kommune 6823 Sandane 103/1 Roar Fløtre Halden Terasse 10 D,1367 Snarøya 103/3 Thor Andre Fløtre 6826 Byrkjelo 103/4 Jon Bjørn Fløtre 6826 Byrkjelo 103/16 Jon Bjørn Fløtre 6826 Byrkjelo 112/1 Hans Jacob Førde 6826 Byrkjelo 112/4 Knut Lunde 6826 Byrkjelo 113/1 Bjarne Bø 6827 Breim 113/2 Jonfinn Bø 6827 Breim 113/5 Odd Inge Hjelle 6827 Breim 113/7 Jon Moldestad 6827 Breim 113/8 Jon Moldestad 6827 Breim 113/13 Gloppen Kommune 6823 Sandane 114/1 Kari Synneva Raad 6827 Breim 114/2 Jon Oddvar Kandal 6827 Breim 114/5 Geir Elling Råd 6827 Breim 114/6 Jonny Lothe 6827 Breim 114/7 Dag Bjarte Gloppholm 6826 Byrkjelo 114/11 Arne Einar Reed 6827 Breim 115/1 Nils Atle Seime 6827 Breim 115/2 Peder Seime 6827 Breim 115/3 Leif Dagmund Seime 6827 Breim Side 15

19 Tabell 9. Grunneier i kraftstasjonsområdet. Gnr/bnr Navn Adresse 115/2 Peder Seime 6827 Breim 115/3 Leif-Dagmund Seime 6827 Breim 3.3 Forholdet til lokale, regionale og nasjonale planer Kommuneplan Tiltaksområdet for den planlagte utbyggingen er stort sett avsatt som LNF-område i kommuneplanens arealdel (se figur 9). På nedre del av den berørte elvestrekningen ligger det et område for fritidsbebyggelse, et friområde (idrettsanlegg) samt et område for allmennyttige formål (samfunnshus) ned mot elva. Figur 9. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Kilde: Gloppen kommune. I henhold til dagens lovverk (februar 2009) gir en konsesjon etter energi- og vassdragslovverket ikke automatisk tillatelse til endret arealbruk etter plan- og bygningsloven. Når et tiltak som det søkes om konsesjon for ikke er i tråd med arealbruksformålet, kan kommunen kreve å få behandle arealbruken i prosjektet etter Plan- og bygningsloven. Dette kan gjøres ved utarbeidelse av reguleringsplan eller ved at kommunen fatter vedtak om dispensasjon fra gjeldende plankrav. Plandelen av ny plan- og bygningslov forventes å tre i kraft 1. juni Det er ennå noe uklart hvordan dette vil virke inn på prosjekter som er igangsatt før, men som blir avsluttet etter at ny lov trår i kraft. I følge Miljøverndepartementet vil den nye loven bl.a. få betydning for kommunenes mulighet til å kreve reguleringsplan, og det er trolig at prosjekter som behandles etter energiloven og vassdragsreuleringsloven blir unntatt fra kravet om reguleringsplan. Begrunnelsen for dette er at det er behov for å effektivisere plan- og konsesjonsprosessene Side 16

20 knyttet til anlegg for produksjon og overføring av elektrisk energi. Dessuten er prosessene knyttet til konsesjonsbehandling etter energiloven og vassdragsreuleringsloven omfattende, og ivaretar kravene til saksbehandling i plan- og bygningsloven. Dersom det gis konsesjon etter vassdragsreguleringsloven er tiltaket unntatt byggesaksbehandling etter Plan- og bygningsloven (kapittel XII til og med XVII) Samlet Plan for vassdrag Utbyggingsplanene har ikke tidligere vært behandlet i Samlet Plan. Andre prosjekter i samme vassdrag har vært gjenstand for vurdering i Samlet Plan sammenheng, og blitt plassert i kategori I. Det er for øvrig søkt om fritak fra Samlet Plan behandling for dette prosjektet, og denne søknaden blir behandlet parallelt med forhåndsmeldingen Nasjonale verneplaner Ingen deler av utbyggingens influensområde er omfattet av gjeldende verneplaner. Det nærmeste verneområdet, Kolebakkane naturreservat, ligger ca. 4-5 km nordvest for tiltaksområdet Verneplan I-IV for vassdrag Utbygger er ikke kjent med at vassdraget har vært vurdert i forbindelse med Verneplan I-IV for vassdrag, og heller ikke i forbindelse med suppleringen av verneplan for vassdrag, som ble gjennomført i OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK Vi kan ikke se at det er nødvendig å iverksette tiltak utover det som Breim Kraft AS selv er ansvarlige for i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. 5 NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFF. MYNDIGHETER Tabellen nedenfor viser en foreløpig oversikt over nødvendige tillatelser for å kunne gjennomføre utbyggingen. I tillegg kan det være behov for en avklaring i forhold til enkelte særlover. Tabell 10. Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter. Tillatelse Lovverk Ansv. Myndighet Godkjent melding Plan- og bygningsloven NVE Godkjent konsekvensutredning Plan- og bygningsloven NVE Utbyggingstillatelse / konsesjon Vannressursloven Vassdragsreguleringsloven Energiloven Kulturminneloven Forurensningsloven NVE / OED Forholdet til kommunale planer Plan- og bygningsloven Gloppen kommune Erverv av grunn Vassdragsreguleringsloven Oreigningsloven NVE / OED Side 17

21 Figur 10. Storelvas utløp i Breimsvatnet. Figur 11. Nedre del av den berørte elvestrekningen. Side 18

22 6 KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN I de påfølgende kapitlene er de forventede konsekvensene av en utbygging kort vurdert på grunnlag av foreliggende informasjon. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli gjennomført mer detaljerte undersøkelser (inkl. feltarbeid) for flere fagområder/temaer. Vurderingene i meldingene må derfor sees på som foreløpige, og det kan bli justeringer i konfliktgrad, forslag til avbøtende tiltak, etc. etter at resultatene fra disse undersøkelsene foreligger (i konsekvensutredningen). 6.1 Miljø Landskap Landskapet i midtre og indre deler av Gloppen kommune har betydelige kvaliteter. Kontrastene mellom Breimsvatnet, frodige jordbruksarealer i dalbunnen, lauvskogslier og høye fjelltopper er store, noe som øker inntrykkene og opplevelseskvalitetene i området. Influensområdet til Breim kraftverk er et typisk jordbrukslandskap. Produktive jordbruksarealer og gårdsbebyggelse er, sammen med vassdraget, dominerende elementer i dette landskapet. Flere steder er det imidlertid lite innsyn til selve elvestrengen som følge av en tett kantsone av vegetasjon. Landskapet i influensområdet blir i første rekke berørt gjennom redusert vannføring i Storelva over en strekning på ca. 3,5 km (alt. 2) til 4,2 km (alt. 1). I midtre del er en rekke mindre fosser og stryk, samt en del kulper skapt av naturlige terskler. I dette området vil naturlige terskler kunne opprettholde deler av vannspeilet selv om vannføringen blir betydelig redusert. I øvre og nedre del av den berørte strekningen renner elven stedvis noe roligere. Her ligger forholdene godt til rette for etablering av terskler (se avbøtende tiltak). Det antas at en kombinasjon av minstevannføring (4 m 3 /s om sommeren og 1 m 3 /s om vinteren er foreslått fra utbyggers side) og terskelbygging vil kunne redusere de landskapsmessige virkningene noe. I tillegg vil terrenginngrep i forbindelse med bygging av inntak, kraftstasjon, anleggsveg og eventuelt deponering av tunnelmasser medføre mer lokale påvirkninger på landskapet i anleggsfasen. Mulighetene for deponering av tunnelmasser i Breimsvatnet vil bli vurdert i konsesjonssøknaden, og dersom dette lar seg gjennomføre vil de landskapsmessige effektene av deponeringen bli svært små. Breim Kraft AS vil også se på mulig bruk av massene i samråd med kommunen som et alternativ til deponering i Breimsvatnet eller på land. Når det gjelder forholdet til inngrepsfrie naturområder (INON), så er planområdet allerede betydelig påvirket av bebyggelse, jordbruk, veger og lignende. Det er med andre ord ikke noe inngrepsfritt areal igjen iht. DNs definisjon i nærområdet til Breim kraftverk (se figur 12). Totalt sett vurderes utbyggingen å ha moderate landskapsmessige konsekvenser dersom avbøtende tiltak som minstevannføring og bygging av terskler iverksettes Naturmiljø (flora og fauna) Rapporten om biologisk mangfold i Gloppen kommune (Gaarder og Fjeldstad, 2002) omtaler ingen lokaliteter innenfor planområdet til dette prosjektet. De nærmeste registrerte lokalitetene ligger oppe i lia på nordsida av dalføret, anslagsvis 1,5-2 km fra Storelva. Artsdatabankens artskart inneholder noen få registreringer fra influensområdet, men ingen spesielt interessante eller verneverdige artsforekomster. Side 19

23 Figur 12. Registrerte naturtyper og inngrepsfrie naturområder. Kilde: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning. Side 20

24 Figur 13. Kjente nyere tids kulturminner og arkelogiske kulturminner. Kilde: Askeladden (Riksantikvaren) og SEFRAK (Sogn og Fjordane Fylkeskommune).. Side 21

25 Befaringen som ble gjennomført våren 2008 påviste heller ingen viktige naturtyper utover stedvise fragmenter av gråor-heggeskog i en smal kantsone langs Storelva. Av fugl ble det registrert arter som fossekall, strandsnipe, laksand, stokkand, kvinand og fiskemåke langs vassdraget. Av arter som er knyttet til tilgrensende kantsone og jordbruksareal ble det registrert bl.a. storspove, sandsvale, låvesvale, gransanger, løvsanger, gulspurv, svart-hvit fluesnapper, rødvingetrost og gråtrost. Floraen og faunaen innenfor planområdet vurderes som forholdsvis triviell og representativ for regionen. En utbygging i Storelva vil kunne påvirke kantsona langs vassdraget (inkl. stedvise fragmenter av gråor-heggeskog) gjennom redusert vannføring. Selv om det legges opp til en relativt høy minstevannføring i vekstsesongen (4,0 m 3 /s pluss overløp i perioder med høy vannføring) og bygging av terskler, så kan det ikke utelukkes at artssammensetningen i kantsona vil endres i retning av mer tørketålende arter. Et fåtall arter, som bl.a. fossekall og strandsnipe, er sterkt knyttet til rennende vann. Den foreslåtte minstevannføringen i hekkesesongen (4,0 m 3 /s) vurderes imidlertid som tilstrekkelig for å opprettholde næringsgrunnlaget og hekkemulighetene for disse artene. Eventuelt kan det også vurderes å plassere ut rugekasser for fossekall på egnede steder i og langs elva. Når det gjelder vassdragstilknyttede / fuktighetskrevende arter av moser og lav, er det uvisst hvilken konsekvenser utbyggingen vil ha. Dette vil bli nærmere undersøkt i forbindelse med konsekvensutredningen. Utfra foreliggende informasjon om det biologiske mangfoldet langs elva er det mye som tyder på at utbyggingen kan gjennomføres uten betydelige negative konsekvenser for det biologisk mangfoldet. Dette forutsetter imidlertid at avbøtende tiltak som minstevannføring og bygging av terskler iverksettes Kulturminner og kulturmiljø I følge Riksantikvaren er det registrert en rekke arkeologiske kulturminner, stort sett i form av gravfelt og gravminner, i influensområdet til dette prosjektet (se figur 13). Disse kulturminnene er imidlertid lokalisert i god avstand til de arealene som forventes å bli berørt av fysiske inngrep i forbindelse med en eventuell utbygging, og de fleste ligger også utenfor det området som blir berørt rent visuelt. En del nyere tids kulturminner i området er registrert i SEFRAK. Dette gjelder i første rekke en del eldre bygninger knyttet til gårdene i området (ruiner av boliger, løer, masstover, moldhus, smier og lignende). Det er ikke kjent at det forekommer vassdragstilknyttede kulturminner (kvernhus, sager m.m.) mellom det planlagte inntaket og utløpet i Breimsvatnet. Arealbeslagene i forbindelse med den planlagte utbyggingen er små og berører i stor grad utmark og noe dyrka mark med begrenset potensial for funn av kulturminner. Ingen kjente automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner blir fysisk berørt av en utbygging. Det er ingen kjente vassdragstilknyttede kulturminner i dette området. Redusert vannføring i elva vil derfor være lite problematisk i forhold til kulturminner generelt. Med de foreslåtte avbøtende tiltakene vurderes også konsekvensene for kulturmiljøet på et mer overordnet nivå som små Fisk og ferskvannsbiologi Fiskebestanden i Breimsvatnet og Storelva er relativt godt kartlagt gjennom en tidligere undersøkelse (se Sægrov, 1997). Det er i tillegg gjennomført nye gytefisktellinger i Storelva høsten Datagrunnlaget vurderes derfor som godt. Det er en rekke vandringshindre mellom sjøen og Breimsvatnet, og det er derfor ikke anadrom fisk (laks eller sjøørret) i Storelva. De undersøkelsene som er gjort indikerer at elva har en tynn bestand av innlandsørret, og at gyte- og oppvekstforholdene er generelt dårlige. Dette skyldes i Side 22

26 første rekke at vassdraget er sterkt brepåvirket og har svært dårlig sikt (høy turbiditet) i store deler av sommerhalvåret, at vannhastigheten er høy samt at substratet er svært grovt (lite gytegrus). I de to undersøkelsene som er gjennomført ble det ikke påvist gytefisk på den aktuelle strekningen. Fisken i elva er sannsynligvis individer på beitevandring i perioder med god sikt. Så fort bresmeltingen tiltar (tidlig i juni) og turbiditeten øker, vil fisken få problemer med å finne næring og vil da i stor grad trekke ned i Breimsvatnet igjen. Breimsvatnet er kjent for sin bestand av storørret. De undersøkelsene som er gjort tyder på at storørreten i vannet utelukkende gyter i utløpet av Breimsvatnet (se figur 14). Storelva har med andre ord svært liten eller ingen betydning for denne bestanden. Når det gjelder andre ferskvannsorganismer enn fisk så foreligger det pr i dag ingen informasjon for Storelva. Det er derfor ikke mulig å vurdere konsekvensene for aktuelle arter/ artsgrupper før det foreligger mer konkret informasjon (i konsekvensutredningen). En utbygging med en foreslått minstevannføring på 1,0 m 3 /s i vinterhalvåret og 4,0 m 3 /s i sommerhalvåret vil i liten grad endre de allerede marginale forholdene for ørreten i negativ retning. Minstevannføringen vurderes som mer enn stor nok for å sikre den tynne bestanden av ørret. En fraføring av store deler av nedbørfeltet vil kunne bedre sikten i nedre del av Storelva noe (ved at restfeltet står for en større andel av vannføringen) og gi lavere vannhastighet, noe som vil kunne ha en marginal positiv effekt på gyte-/oppvekstforholdene for fisk. Den planlagte terskelen ved inntaket vil kunne fungere som en barriere/vandringshinder for fisk, men det er allerede flere vandringshindre i vassdraget. Det kan eventuelt vurderes å lage en fisketrapp dersom terskelen blir så høy at den hindrer fisk i å vandre oppover elva. Effekten av en slik trapp vil imidlertid være liten og tiltaket er derfor ikke høyt prioritert. Figur 14. All storørreten i Breimsvatnet gyter i utløpsosen fra vannet. Gyteområdet er angitt med rød skravur. Side 23

27 6.1.5 Vannkvalitet/forurensning Det foreligger ingen vannkvalitetsmålinger fra den aktuelle strekningen av Storelva. Det er imidlertid gjennomført målinger både i Myklebustelva og i Stardalselva. Målingene i Myklebustelva, like ovenfor samløpet med Storelva, har påvist lave konsentrasjoner av både fosfor og nitrogen. Utfra disse målingene og SFTs inndeling i tilstandsklasser er vannkvaliteten i Myklebustelva vurdert som Meget god. Når det gjelder Stardalselva, så viser målingene der forholdsvis høye konsentrasjoner av fosfor, mens nitrogeninnholdet er svært lavt. Dette skyldes i første rekke at breslam inneholder mye fosfor. Dette fosforet er ikke biotilgjengelig, og vannkvaliteten er således mye bedre enn det målingene skulle tilsi. Når det gjelder Storelva så er det store jordsbruksarealer helt inn til vassdraget, men fokuset på gjødslingsplanlegging de siste tiårene har medført at det i dag er lite avrenning til de fleste av vassdragene i dette området (Harald Sægrov, pers. medd.). Av andre forurensningskilder så er det kjent at det er noe avrenning fra et komposteringsanlegg like nedenfor inntaksområdet. I tillegg til avrenning fra jordbruksareal og komposteringsanlegg må det også påregnes at det skjer noe tilførsel av næringsstoff fra bebyggelsen i området. Likevel har vi ingen indikasjoner på annet enn at vannkvaliteten i Storelva i dag er god. En utbygging vil medføre noe redusert fortynning av utslipp langs den berørte elvestrekningen (pga lavere vannføring). Den foreslåtte minstevannføringen i sommerhalvåret (4,0 m 3 /s) vil imidlertid med stor sannsynlighet bidra til at avrenningen på denne strekningen ikke blir særlig merkbar verken for ferskvannsøkosystemet eller for de som ferdes langs elva. Avrenningen fra komposteringsanlegget bør imidlertid undersøkes nærmere, slik at tiltak kan iverksettes. Figur 15. Fra midtre del av den berørte elvestrekningen. Bildet er tatt ved Rådabrua. I anleggsperioden vil arbeid med terskel, kanal og inntak kunne føre til økte tilførsler av sprengsteinstøv, jord o.l. til elva. Storelva har sine kilder rundt Jostedalsbreen og er en elv med høy transport av suspendert materiale, så anleggsarbeidet vil neppe medføre noen vesentlig økning i turbiditeten dersom anleggsarbeidet rundt inntaket skjer tidlig i sommerhalvåret. I Side 24

28 vinterhalvåret er slamtransporten i elva lav, og effekten av eventuelle tilførsler av partikler fra arbeid ved inntaket vil være mer synlig. I følge grunneierne brukes ikke Storelva som drikkevannskilde for bebyggelsen langs den berørte strekningen. Alle hus og driftsbygninger får vann fra vannverk eller inntak i sidebekker, og disse blir ikke berørt av en utbygging. Det er heller ikke kjent at det tas ut vann fra elva til irrigasjonsformål i dette området. Det er med andre ord få brukerinteresser som kan bli berørt dersom man skulle få en midlertidig endring i vannkvaliteten i elva Vanntemperatur og isforhold Siden prosjektplanene ikke innebærer magasinering av vann og økt vintervannføring, er det lite sannsynlig at vanntemperaturen i øvre del av Breimsvatnet blir vesentlig påvirket av en utbygging. Mye av vintervannføringen vil imidlertid bli flyttet fra utløpet av Storelva til utløpet fra kraftstasjonen, noe som kan medføre endrede isforhold på begge steder (tryggere is rundt utløpet av Storelva og mer usikker is utenfor kraftstasjonen). Det er imidlertid svært sjelden at Breimsvatnet islegges, og denne problemstillingen er derfor av mer teoretisk enn praktisk betydning. På elvestrekningen med redusert vannføring vil vanntemperaturen kunne bli noe lavere på vinteren og vannet vil få lenger oppholdstid på rolige partier. Dette kan føre til at det blir noe mer isdannelse i denne delen av elva. Figur 16. Storelva ovenfor Bø Lokalklima Om sommeren vil redusert vannføring på strekningen mellom inntaket og Breimsvatnet kunne føre til noe høyere lufttemperatur langs elva. Siden prosjektet ikke medfører magasinering og økt vintervannføring, vil det ikke oppstå problemer knyttet til frostskodde/tåke utover dagens situasjon. En utbygging vil med andre ord ha svært små konsekvenser for lokalklimaet. Side 25

29 6.1.8 Erosjon og sedimentasjonsforhold Elva fører med seg relativt store mengder stein og suspendert materiale i sommerhalvåret. En utbygging vil endre erosjons- og sedimentasjonsforholdene noe på strekningen fra inntaket og ned til utløpet. Den planlagte dammen vil kunne fungere som en sedimentsperre i elva, og det må legges til rette for utspyling av sedimentert materiale. Nedstrøms inntaksdammen vil vannføringen bli betydelig lavere etter en utbygging, noe som vil redusere elvas eroderende virkning. 6.2 Naturressurser Jord- og skogbruk Gloppen er en av de viktigste landbrukskommunene i Sogn og Fjordane, og strekningen fra Breimsvatnet og oppover mot Våtedalen må sies å ha betydelige verdier med tanke på jordbruk. Det er en rekke aktive gårdsbruk langs den aktuelle elvstrekningen, og området har mye produktivt og velarrondert jordbruksareal. Skogressurser av kommersiell verdi er det mindre av på denne strekningen. Tradisjonelt landbruk har i lang tid vært preget av dårlig lønnsomhet og avvikling, og utbygging av vannkraft i større eller mindre skala vurderes som en svært viktig tilleggsnæring for landbruket ute i distriktene i årene som kommer. En utbygging i Storelva vil medføre betydelige inntekter til grunneierne, noe som vil styrke driftsgrunnlaget til gårdene og bidra til å sikre bosetningen i området. Arealbeslagene i forbindelse med en eventuell utbygging vil i svært liten grad berøre viktige jord-, skog- eller beiteområder, og utbyggingen vil derfor ikke medføre negative konsekvenser for landbrukets ressursgrunnlag. Ved en minstevannføring på 4,0 m 3 /s i sommerhalvåret vil elva fortsatt fungere som en barriere for beitedyr. Det antas derfor at redusert vannføring i liten grad vil medføre problemer som følge av tap av gjerdeeffekt. Den viktigste konsekvensen for landbruket i området vil utvilsomt være at utbyggingen styrker næringsgrunnlaget og gir gårdbrukerne en betydelig tilleggsinntekt. Dette vil på sikt styrke bosetningen i området. En utbygging vurderes derfor som utelukkende positiv for landbruket i dette området Ferskvannsressurser Ferskvannsressursene i elven blir som tidligere nevnt ikke brukt verken til drikkevann eller irrigasjon. Det er med andre ord ingen bruksinteresser knyttet til selve vannressursen pr. i dag, men vannet er naturlig nok en viktig faktor for de som driver med fiske eller annen rekreasjon langs vassdraget. Dette er nærmere omtalt i kapittel Mineraler og masseforekomster I følge Norges geologiske undersøkelser (NGU) sin oversikt over grus/pukk er det flere større grusforekomster langs denne delen av Storelva. Det er også et massetak i drift ved Bø. NGUs oversikt over mineralske råstoffer har ingen registrerte forekomster i dette området. En utbygging vil ikke berøre drivverdige grusforekomster, og vil dermed ikke medføre negative konsekvenser for omfanget eller utnyttelsen av mineraler og masseforekomster. Side 26

30 Figur 17. Areatilstand og bonitet på jord- og skogarealer. Side 27

31 Figur 18. Kjente georessurser i influensområdet: Kilde: NGU Side 28

32 Figur 19. Flølofossen og restene etter den gamle dammen. Kraftverket ved Flølofossen var i drift fra 1913 og frem til ca Samfunn Næringsliv og sysselsetting De samlede investeringene ved en utbygging vil beløpe seg til nærmere 260 millioner kroner. Aggregatene er planlagt innkjøpt fra utlandet, mens de fleste øvrige varer og tjenester vil komme fra norske leverandører. En eventuell utbygging vil altså ha en positiv innvirkning på næringsliv og sysselsetting p.g.a. økt etterspørsel etter varer og tjenester, da hovedsakelig i anleggsperioden. En del av årsverkene i anleggsfasen vil komme lokalsamfunnet til gode gjennom bruk av lokale underentrepenører. Siden anlegget vil bli automatisert/fjernstyrt vil utbyggingen sannsynligvis ikke føre til nye heltids arbeidsplasser lokalt, men det vil være behov for noe ettersyn av inntaksdam og kraftstasjon. Grunneierne ønsker å utføre tilsyn og vedlikehold i egen regi og det forventes at det vil tilfalle noe lokal verdiskaping i tilknytning til dette. Utbyggingen vil også gi positive ringvirkninger lokalt i og med at den vil styrke det lokale næringsgrunnlaget, og dermed kunne bidra til å opprettholde landbruket og bosetningen i området. Det er lite som tilsier at en utbygging vil ha noen vesentlig negativ påvirkning på turisttilstrømningen til området, og det forventes derfor ingen vesentlige negative konsekvenser for de som driver med næringsvirksomhet knyttet til turisme (hytteutleie, etc) Kommunal økonomi Den kommunale økonomien vil få et betydelig positivt bidrag i form av bl.a. økt skatteinngang i anleggsfasen, eiendomsskatt, naturressursskatt samt økt inntektsskatt fra fallrettshavere bosatt Side 29

33 i kommunen. Det er foreløpig ikke gjort beregninger som viser hvilke summer det dreier seg om, men dette vil bli gjort som en del av konsekvensutredningen for prosjektet Friluftsliv og reiseliv Strekningen mellom Reed og Byrkjelo har flere kvaliteter med tanke på friluftsliv/rekreasjon, og da i første rekke som nærturområde. Innenfor planområdet til dette prosjektet er det fiske, jakt og korte spaserturer som er de vanligste aktivitetene. Fiske skjer i hovedsak på den nederste tredjedelen av den aktuelle strekningen, dvs. fra Rådabrua og ned til utløpsosen. Det skjer også noe dorging og otring utenfor utløpsosen. Strekningen mellom inntaket og Rådabrua er lite brukt til fiske. Fangsten består i stor grad av småfisk, men det er tatt fisk på opp mot 2 kg på den nederste strekningen. Det er i all hovedsak lokalbefolkningen som fisker i Storelva. Når det gjelder andre vannbaserte aktiviteter så er bruksomfanget lite. I følge grunneierne er det ingen kommersiell eller organisert aktivitet knyttet til rafting, elvepadling og lignende, men det hender at en og annen elvepadler observeres. Dette dreier seg stort sett om tilreisende (ikke lokale folk). Bruksomfanget er svært lavt. En utbygging vil medføre en betydelig reduksjon i vannføringen mellom inntaket og utløpet i Breimsvatnet. Dette vil kunne redusere områdets opplevelseskvaliteter noe. Vassdraget er imidlertid stedvis godt skjult av tett kantvegetasjon (se figur 4), og det antas at en minstevannføring på 4,0 m 3 /s i sommerhalvåret i kombinasjon med terskler på egnede strekninger vil kunne redusere utbyggingens konsekvenser når det gjelder landskapsopplevelse. I vinterhalvåret er det lite ferdsel langs vassdraget. Når det gjelder jakt så er det utelukkende hjort som jaktes. Selve tiltaksområdet vurderes ikke som spesielt viktig i denne sammenheng. Det forventes ingen negative konsekvenser av en utbygging for jaktopplevelse og jaktutbytte for dalføret som helhet. Dersom anleggsarbeidet pågår i jakttida, så vil man kunne oppleve at hjortviltet trekker vekk fra anleggsområdene. Virkningene vil med andre ord være svært lokale. Hvilken effekt en utbygging vil ha på fisket i elva avhenger av flere ting. Dersom man ved hjelp av avbøtende tiltak som minstevannføring og terskler klarer å opprettholde en vesentlig del av det vanndekte arealet, så vil man faktisk kunne oppleve en marginal økning i produksjonen av bunndyr og fisk på den aktuelle strekningen som følge av noe høyere vanntemperatur og lavere vannhastighet. Siden prosjektet legger opp til at disse avbøtende tiltakene gjennomføres, antas det at virkningen på fiskebestanden, og dermed også grunnlaget for fritidsfisket, ikke vil endres i nevneverdig grad (eventuelle endringer vurderes som marginalt positive). Med en gjennomføring av de foreslåtte avbøtende tiltakene vurderes konsekvensene for friluftsliv, jakt og fiske som moderate. Konsekvensene er i første rekke knyttet til tap av landskapskvaliteter og landskapsopplevelse nær vassdraget. Når det gjelder reiseliv, så er det noen tilbud/aktiviteter i området. Det ligger en campingplass ( ved Storelvas utløp i Breimsvatnet, og Norsk Fjordhestgard ( på Råd tilbyr ridetimer, dagsturer, rideleirer m.m. Det er også et hotell på Reed ( Reiselivsaktivitetene i området er i liten grad knyttet opp mot Storelva Andre forhold Det er lite som tilsier at utbyggingen vil medføre nevneverdige konsekvenser for utbyggingsmønsteret i distriktet, samt sosiale- eller helsemessige forhold. Side 30