Sak NIFU-rapport- kartlegging av ressursbruk til forskning og utvikling for informasjonsssak v/ Ole Wiig, NIFU

Transkript

1 Møteinnkalling Vår ref. 2010/ Referent/dir.tlf.: Silje Paulsen/ Sted/Dato: Bodø, Møtetype: RHFenes strategigruppe for forskning Møtedato: 8.april 2011 kl Møtested: Radisson Blu, Gardermoen Neste møte: 20.oktober Deltakere: Navn: Faste medlemmer og faste observatører Vara ved forfall fra faste medl./obs. Sekretariat, supplert med Inviterte innledere Initialer: Se vedlegg for oversikt deltakere Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Sakspapirer: Innkalling og medlemsoversikt Sak Referat og orienteringssaker 1. Godkjenning av referat fra møtet i RHFenes nasjonale strategigruppe for forskning 2. Nasjonal tiltaksplan for innovasjon i helsesektoren 3. Seminar om helseregistre og effektforskning 12.mai 4. Konferanse- kunnskapshull Vita fält och svarta hål Om vårdens vetenskapliga kunskapsluckor 4.mai i Stockholm Sak Tydeliggjøring av den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets - og høyskoleloven via Forskningsrådets tilskuddsvilkår- høring Norges Forskningsråd Sakgrunnlag: Høringsbrev fra NFR og saksfremlegg fra sekretariatet Sak Adressering og publikasjonskreditering Oppfølging av sak 17-10, og Saksgrunnlag: Oppsummering av saken behandlingen i samarbeidsorganene. Sak Oppnevning av ny representant til styret i Cristin v/ ØK Sak Krav i oppdragsdokumentet Forskning og innovasjon Sak Rapport fra NIFU gruppen: Måling av ressursbruk FoU Oppfølging av sak 6-10, sak og sak v/ Ole Wiig, NIFU Sakspapirer: Saksfremlegg. Rapport fra arbeidsgruppen.

2 Virksomhetens navn Side 2 av 2 Sak NIFU-rapport- kartlegging av ressursbruk til forskning og utvikling for informasjonsssak v/ Ole Wiig, NIFU Sak Etablering av ECRIN-nettverk i Norge- status etter behandling i samarbeidsorganene. Oppfølging av sak 15-10, sak 22-10, sak og sak Sak Tidskrift kategori 2A- forslag fra nasjonalt publiseringsutvalg Oppfølging av sak Saksgrunnlag: Oversikt over publisering i JAMA og PNAS- fra NIFU Sak Felles elektronisk rapporteringssystem for kliniske intervensjonsstudier i helseforetakene - rapport fra nasjonal arbeidsgruppe ØK og HOD innleder Sak Tidsavgrenset blodplatetyping- status plasmafraksjoneringsmidlene Oppfølging av sak Saksgrunnlag: Oppsummering av saken og status for plasmafraksjoneringsmidlene. Sak Møteplan og sekretariatsrullering høsten 2011 Sak Etablering Cristin - utfordringer i helsesektoren. Oppfølging av sak Styreleder Curt Rice og daglig leder i Cristin Katrine Weisteen Bjerde, samt representant fra Cristinsekretariatet Agnethe Sidselrud deltar. Sak Orienteringer fra HOD Saksgrunnlag: muntlige og skriftlige orienteringer fra HOD 1. EUs / RP: Forslag til tiltakspakke fra Kunnskapsdepartementet om mobilisering til økt og styrket deltakelse i EUs rammeprogram behov for tiltak i RHFene? Arbeidet med ny programplan i EU. (HOD innleder) 2. Mål og resultatstyring av forskning i oppdragsdokumentene (HOD innleder) 3. Nytt system for innføring og vurdering av metoder i spesialisthelsetjenesten (HOD orienterer) 4. St melding om kvalitet og pasientsikkerhet (HOD orienterer) 5. Nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier (HOD orienterer) 6. Brukermedvirkning i forskning (HOD innleder) Sak Eventuelt

3 RHFenes strategigruppe for forskning 2011 Navn Institusjon Stilling/Funksjon Fast medlem Vararepresentant Faste medlemmer John Torgils Vaage Helse Sør-Øst RHF Direktør forskning og utvikling x Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF Prosjektdirektør, Oslo universitetssykehus HF x Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Forskningssjef x Lillian Kramer-Johansen (vara ETS) Helse Sør-Øst RHF Strategisk rådgiver FoU, Oslo universitetssykehus HF x Ole M. Sejersted (vara JTS ) Helse Sør-Øst RHF Nestleder Regionalt forskningsutvalg x Randi Vad (vara ØK) Helse Sør-Øst RHF Spesialrådgiver x Jan Norum Helse Nord RHF Fagdirektør x Einar Bugge Helse Nord RHF Fag- og forskningssjef UNN HF x Tove Klæboe Nilsen (vara) Helse Nord RHF Fagansvarlig for forskning og utdanning x Sameline Grimsgaard (vara) Helse Nord RHF Leder Klinisk forskningssenter, UNN x Baard-Christian Schem Helse Vest RHF Fagdirektør x Ernst Omenaas Helse Vest RHF Leder, regional forskningsavd, Helse Bergen x Alf Henrik Andreassen (vara) Helse Vest RHF Fagdirektør i Helse Bergen HF x Stein Tore Nilsen (vara) Helse Vest RHF Fagdirektør i Helse Stavanger x Henrik A. Sandbu Helse Midt-Norge RHF Ass.medisinsk direktør x Gudmund Marhaug Helse Midt-Norge RHF Fagdirektør St.Olavs Hospital HF x Siv Mørkved (vara) Helse Midt-Norge RHF Forskningssjef x Observatører Maiken Engelstad Helse- og omsorgsdepartementet Underdirektør x Kjetil Bordvik Helse- og omsorgsdepartementet Rådgiver x Hjørdis Møller Sandborg (vara) Helse- og omsorgsdepartementet Seniorrådgiver x Anita Lyngstadaas Helsedirektoratet Seniorrådgiver x Jan Sigurd Røtnes (vara) Helsedirektoratet Avdelingsdirektør x John-Arne Røttingen Kunnskapssenteret Direktør x Berit Mørland (vara) Kunnskapssenteret Fagdirektør x Sekretariat Tove Klæboe Nilsen Helse Nord RHF Fagansvarlig forskning og utdanning Silje Paulsen Helse Nord RHF Rådgiver forskning og utdanning Kopi av e-poster: Alle varamedlemmer + Sølvi Lerfald og May Britt Kjeldsaas

4 Mobilnr Tlf. kontor E-postadresse

5 Sak (1) Referat fra møte i RHFenes strategigruppe Vår ref. 2010/ Referent/dir.tlf.: Silje Paulsen, Helse Nord RHF Sted/Dato: Bodø, Møtetype: RHFenes strategigruppe for forskning (nasjonal gruppe) Møtedato: 18.november 2010 kl Møtested: Flyporten Neste møte: Fredag 8.april 2011 kl Tilstede Navn: Tilstede: Faste representanter: Jan Norum leder Anne Husebekk John Torgils Vaage Øystein Krüger Erlend B. Smeland (til 13.00) Gudmund Marhaug Ernst Omenaas Observatører: Maiken Engelstad Kjetil Bordvik Sekretariat: Silje Paulsen Forfall: Tove Klæboe Nilsen Baard-Christian Schem Henrik Sandbu Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Initialer: JN AH JTV ØK EBS GM EO ME KB SP Forfall observatører: John-Arne Røttingen Anita Lyngstadaas Kunnskapssenteret Helsedirektoratet Inviterte gjester: Ole Wiig, NIFU STEP (sak 39-10, deltok i hele møtet) Sigrun Espelien Aasen og Grete Strand, Kunnskapssenteret (sak 41-10)

6 Sak (1) Referat fra møte i RHFenes strategigruppe Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Gruppen ønsker saksdokumentene presentert slik NSG gjør på sine nettsider, sekretariatet forsøker det til neste møte. Vedtak: RHF- gruppen godkjenner innkalling og dagsorden. Sak Godkjenning av referat fra møtet Vedtak: RHF-gruppen godkjenner referatet. Referat- og informasjonssaker: 1. Referat fra møte i NSG 3.november. RHF-gruppen tar referatet til informasjon. 2. Informasjonsside om medisinsk forskning - Den norske legeforening RHF-gruppen tar brevet fra den norske legeforening til informasjon 3. Profilering forskning på RHFenes nettsider HOD følger opp saken. Vedtak: RHF-gruppen presiserer viktigheten av at forskning profileres, jamfør status som en av hovedoppgavene til spesialisthelsetjenesten. 4. Comparative Effectiveness Research Sammenlignende effektstudier. Seminar NFR og kunnskapssenteret Norge og USA forsøker å etablere et samarbeid på dette området. Viktig at alle regioner deltar i seminaret. 5. Etablering Cristin/ NVI brev fra HOD og KD og fra Cristin- sekretariatet Cristin kommer på nett fra 30.november. Helsesektoren må være tidlig ute. Stedkoder og personkoder må på plass i løpet av januar/februar UH-sektoren skal rapportere innen UH-sektoren kan da legge inn felles publikasjoner, dersom helsesektorens lokale institusjonsdata er gjort tilgjengelig for Cristin. RHFene sparer tid og ressurser. Problematikk knyttet til at mye institusjonsdata ligger hos sykehuspartner Cristin må tydelig definere hva institusjonene skal levere. Cristin driver utadrettet virksomhet for å sikre opplæring og informasjon. Særlov om bruk av personnummer kommer i løpet av Bruk av personnummer må drøftes med de ansatte og fagforeninger. Utfordringer når personer som driver med forskning i HFene, ikke er i HFenes personalregister. HOD vurderer å løfte Cristin tydeligere inn i oppdragsdokumentet. Helse Vest har kjøpt en ressurs i Helse Vest IKT, og startet prosessen. De andre RHFene kan lære av Helse Vest.

7 Sak (1) Referat fra møte i RHFenes strategigruppe Vedtak: 1. RHF-gruppen ønsker møte i HOD om implementeringen av Cristin, for å styrke fokuset på implementeringsarbeidet i helseforetakene. 2. RHF-gruppen vil spille inn til Cristin-styret at vi ønsker en kontaktperson fra hvert RHF, som rapporterer spesielle utfordringer knyttet til implementering av Cristin i helsesektoren. Muntlige orienteringer: 6. Nasjonal tiltaksplan for innovasjon i helsesektoren - oppdatering JN informerte. Det er utarbeidet et forslag til nasjonal tiltaksplan for å operasjonalisere innovasjonssatsingen og samarbeidsavtalen mellom RHFene, Helsedirektoratet (Innomed), Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Forslaget behandles i AD-møtet Referat fra dialogmøte om immaterielle rettigheter v/ah Fellesmøte for helseforetakene og instituttsektoren. Disse deltok fra helseforetakene: Advokat Erling Johannes Kjærman fra Helse Vest, Bjørn Grønli fra Helse Sør-Øst, Anne Husebekk og Cecilia Rockwell UNN, Helse Nord (på telefon). Forskjellige utfordringer i instituttsektoren og RHFene. Institutt og UH-sektoren ønsker ikke nasjonale retningslinjer, men en veileder. Pr i dag velger forskerne ofte enten universitetet eller helseforetakene for å fremføre sin ide. Det må i hvert tilfelle lages en avtale mellom partene når en ide meldes inn: rettigheter og plikter. Retningslinjer i Oslo Universitetssykehus fungerer godt. Rammeavtale som legger føringer for individuelle avtaler Kjetil Bordvik, HOD, deltar i arbeidsgruppen: Arbeidet pågår frem mot jul. Avveininger: o Skal vi ha nasjonale retningslinjer eller veileder? o Hvor detaljert /avtalemaler? o Det spriker veldig i de ulike sektorene. o Nasjonale retningslinjer vil ikke løse problematikken knyttet til doble stillinger. Konklusjon: RHF-gruppen fremmer at hensyn må tas til arbeidet som er gjort mellom universitetene og RHFene, i det nasjonale arbeidet. RHF-gruppen ber om at avtalen i Helse Sør-Øst og OUS legges ved referatet. 8. Forholdet til frivillige organisasjoner. Informasjon fra møtet mellom kreftforeningen og RHFene v/ Ernst Omenaas Kreftforeningen meldte i vår til RHFene at de hadde samlet inn midler til utprøvende kreftbehandling, og ønsket innspill fra RHFene til hvordan midlene kunne brukes. Helse Sør-Øst og Helse Vest i møte med Kreftforeningen begynnelsen av september Målet er utprøvende behandling i spennet fra spesielle diagnoser til samhandlingsutfordringer. RHFene informerte om ECRIN-søknad m.m. HOD og Kreftforeningen i dialog. HOD har informert om myndighetenes fokus på klinisk forskning. NSG gav ikke observatørplass til kreftforeningen, men det ble besluttet å fortsette dialog og initiere møte. Utfordringer knyttet til finansiering: Kreftforeningen har samlet inn 10 millioner. Oppstart av dette kan medføre like mye utgifter for RHFene. Det bør legges nasjonale føringer for utprøvende behandling. I de første fasene er forskningen ofte lokalisert til ett sted, mens det i senere faser gjerne er multisenterstudier. En ny gjennomgang er nødvendig, det mangler overordnet tankegang rundt et viktig tema. Tatt opp i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering uten suksess. Rettigheter for pasienter til å delta i utprøvinger (bedre i Storbritannia og Danmark).

8 Sak (1) Referat fra møte i RHFenes strategigruppe HOD: Ny nasjonal helse- og omsorgsplan: Kunnskapsbasert praksis og omtale av forslag til system for håndtering av nye metoder. Her kan det meldes inn behov på dette området. Trenger oversikt over omfanget av utprøvende kreftbehandling. Pasientorganisasjonene ligger hakket foran. Sak Prosedyrer for kliniske prosjekter og ECRIN v/ JN Anbefaling fra fagdirektørene Fagdirektørene støtter arbeidet med etablering av ECRIN-nettverk i Norge. Fagdirektørene fremmer saken for AD-møtet med forslag om at fagdirektørene, eventuelt supplert med nøkkelpersoner, utgjør styringsgruppe for arbeidet. Styringsgruppen utarbeider mandat for videre arbeid. Fagdirektørene ber ADene vurdere å løfte arbeidet inn i dialogen med HOD om oppdragsdokument 2011 med tanke på å forankre arbeidet der. Vedtak i AD-møtet: AD-møtet støtter initiativet fra fagdirektørmøtet under forutsetning av positive vedtak i samarbeidsorganene og at den økonomiske støtten hentes fra de øremerkede midlene til forskning over statsbudsjettet. HOD: Forankres i OD Vedtak: RHF-gruppen ber om at saken tas opp i alle samarbeidsorganene. Sak Statusoppdatering fra NIFU STEP-gruppen v/ah og Ole Wiig Presentasjon er vedlagt referatet. AH presenterte status for arbeidet og fremmet noen spørsmål til drøfting i RHF-gruppen: Kan det tenkes at utvikling skal rapporteres som en fast andel av FoU? RHF-gruppen stiller seg positiv til å beregne en fast koeffisient for hvor stor del av virksomheten som skal betraktes som utviklingsarbeid, og fremhever at det er nødvendig å etterprøve prosenten med jevne mellomrom. Kan det tenkes at man må gå bort fra kravet om at det som rapporteres skal gjenfinnes i HFenes regnskap, og heller definere at forskning basert på definerte finansieringskilder i HFene skal rapporteres? RHF-gruppen stiller seg bak forslaget, på bakgrunn av utfordringene knyttet til eksterne midler og ressurser. Kan det tenkes at vi ikke skal innføre HRCS på klassifisering av personer som er forskere i HF systemet? Kan det tenkes at det skal legges en forskningsbrøk på enkelte stillingskategorier up-front? RHF-gruppen peker på at dette kan være utfordrende å gjennomføre, samt henviser til problemstillingen knyttet til fritidsforskning. RHF-gruppen fremmer at HOD-midler og eksterne midler bør synliggjøres hver for seg. Innspill fra RHF-gruppen blir tatt videre i NIFU STEP-gruppen av AH og Ole Wiig. Vedtak: Arbeidsgruppen NIFU STEP fortsetter å være en ressursgruppe i arbeidet med rapportering av ressursbruk til FoU. Arbeidsgruppen tar med innspillene fra RHF-gruppen og ferdigstiller rapporten. Rapporten legges frem i neste møte i RHF-gruppen.

9 Sak (1) Referat fra møte i RHFenes strategigruppe Sak Adressering og kreditering Forslag fra RHF-gruppen var satt på agendaen i NSG 3.november. NSG påpekte at saken ikke hadde vært drøftet i alle samarbeidsorganene, og på bakgrunn av dette kom det opp diskusjoner særlig knyttet til punktet om ansettelse og hva som anses for å være et vesentlig bidrag. Vedtak: RHF-gruppen ber om at saken drøftes i samarbeidsorganene i alle RHFene, jamfør vedtaket i NSG-møtet 3.november. RHF-gruppen fremmer viktigheten av å hente frem gode eksempler for å veilede praksis av retningslinjene. Sak Open Access og Hera v/ Sigrun Espelien Aasen og Grete Strand, Kunnskapssenteret Dette ønsker kunnskapssenteret; RHFene oppfordrer HFene å skrive under Berlin-deklarasjonen RHFene setter av midler til å publisere open access Kostnader open access publisering for kunnskapssenteret: NOK i 2007 To måter å publisere open access: post-print eller i open access tidskrifter, jamfør brevet fra Kunnskapssenteret. Forholdet mellom HeRa og Munin: Det er det samme hva som velges, fordi det høstes av NORA, som også videreføres av Cristin. Samarbeid Cristin og Nasjonalbiblioteket % av tidsskriftene tillater open access. Konkurransen presser prisene ned. I hvilken grad vil Cristin gjøre det enklere? Hvorfor et norsk arkiv for open access, hvorfor ikke gå internasjonalt. Det handler om å få en samlet oversikt over norsk forskning. I hvilken grad bruker forskerne HeRa versus andre arkiver? Poenget er ikke hvilket arkiv som brukes, men at det publiseres i open access. Berlin-deklarasjonen handler om å ha en policy for å publisere i open access, og man forplikter seg ikke til å publisere i et bestemt arkiv. Kan open access-publisering bli et fremtidig krav for å få forskningsmidler? Hvilke sanksjoner har man i så tilfelle, dersom det ikke gjennomføres? Tematikken må drøftes, organisasjonene må bevisstgjøres og motiveres for dette, før eventuelle krav blir fastsatt. Krever finansiering fra RHFene. Vedtak: RHFene tar innspillene og saken med til samarbeidsorganene, for å diskutere hvilke føringer som kan legges i forhold til publisering i open access. Sak Universitetsbibliotek og andre bibliotektjenester i Helseforetakene. Felles utfordringer v/ AH og EO UNN HF betaler 3 mill årlig for avtalen og finansierer to stillinger ved UB. Stiller spm om UNN benytter seg av disse stillingene mht at det er mange dobbeltstillinger. Forskjellige IP-adr utløser krav om ekstra betaling av abonnementer (multisite), selv om det er samme organisasjon. Spørsmål om UB-ene i Norge skulle vært samordnet i en organisasjon - økonomisk og juridisk effektivisering.

10 Sak (1) Referat fra møte i RHFenes strategigruppe Samordning er løftet opp på dagsorden i forbindelse med Cristin Ikke den samme tilgangen på sykehussiden som for universitetene. Ønsker møte Kunnskapssenteret, KD, HOD, USIT om utfordringene i dette. Vedtak: RHF-gruppen ber om at det avholdes et møte med KD for å fremme innspill fra helseforetakene, når det gjelder bruk av UB og Helsebiblioteket. Ressursbruk og tilgjengelighet problematiseres. Universitetssykehusene som inngår nye avtaler med UB, bes om å ha en kort tidsramme på disse. Sak Orienteringer fra HOD v/ ME 1. Utkast til oppdragsdokument 2011 HOD orienterte om utkast til oppdragsdokumentet for 2011 på områdene forskning og utdanning, inkludert behov for kvalitetssikring av rapporteringskrav/indikatorer på innovasjon. 2. Rapporteringskrav forskning og innovasjon Behov for vurdering og videreutviklingen av indikatorer for innovasjon Forslag om at det nedsettes en arbeidsgruppe med forankring i RHFenes strategigruppe med representanter fra RHFene og eventuelt NIFU STEP, som får i oppdrag å utarbeide et mer dekkende sett av overordnede indikatorer på innovasjon i helseforetakene, til bruk i oppdragsdokumentet. Alternativt at en slik arbeidsgruppe er forankret i Helsedirektoratet. RHFenes nasjonale strategigruppe er positiv til at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide mer dekkende indikatorer. Forslaget tas videre i prosessen med OD Nordisk samarbeid om kliniske studier Danmark tok initiativet og ba Norge lede arbeidet. Utfordring å få egnede eksperter inn i arbeidet. Viktig med et systemperspektiv Sak fremmes for ministerrådet i Nordisk råd 4. Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Forslag om etablering av et forskningsprogram på offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet i Norges forskningsråd, i forslag til statsbudsjett for Forslaget er en oppfølging av forslag fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. HOD vurderer å benytte Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering til å beslutte hvilke studier som skal prioriteres. HOD arbeider med forslag til kriterier i samarbeid med sentrale aktører. Starter med innspillsrunde for å få frem de prioriterte områder, her må sentrale problemstillinger løftes frem fra fagmiljøene. En programkomité under NFR, med bred offentlig deltakelse blant annet fra RHFene, for å sikre nytteperspektivet. Kostnadsramme ca 20 millioner 5. Universitetssykehusbetegnelse og kompetansefunksjoner høring Hovedsakelig positiv tilbakemelding fra høringen. Enkelte kompetansesentrene for sjeldne lidelser ønsker et bredere mandat. Kunnskapssenteret ønsker å etablere et nettverk for de nasjonale kompetansesentrene. Universitetssykehusbetegnelsen - godkjenne HF eller sykehus? Forslaget om godkjenning av sykehus er ikke uproblematisk, jamfør høringssvarene. Forslag om tidsbegrensning på godkjenning på universitetssykehus hvert femte år.

11 Sak (1) Referat fra møte i RHFenes strategigruppe Forskriften planlegges å tre i kraft RHF-gruppen: Viktig at det fremkommer vektlegging på utdanning av medisinere når det gjelder kriterier for betegnelsen, jf høringsuttalelse fra SO i Helse Sør-Øst.. 6. Ny nasjonal helse- og omsorgsplan høring HOD oppfordrer til å sende høringssvar tidlig. Høringsfrist 18.januar. Problematisk at møteplanene for styrene i RHFene allerede er fastsatt. RHF-gruppen: viktig å fremme vektlegging av at forskning og innovasjon skal ha plass i Nasjonal helse- og omsorgsplan. 7. Kommunehelsetjenesteloven høring Lovreguleres at forskning skal vurderes som en del av samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommunene 8. St.melding Utdanning til velferd Seksjons for utdanning og personell i HOD er tungt inne i arbeidet. Seksjon for forskning og utvikling har dialog og spiller inn forslag via disse representantene, til den interdepartementale gruppen som jobber med meldingen. 9. Tidsskrift kategori 2A Det er ikke vanskelig å gjøre de foreslåtte endringene, men RHF-gruppen ønsker mer informasjon om saken. Vedtak: RHF-gruppen ønsker oversikt over hvordan publiseringen fordeler seg i de to tidskriftene, Journal of American Medical Association (JAMA) og Proceedings of the National Academy of Sciences of The United States of America (PNAS), i Norge. NIFU STEP utreder saken og den settes opp igjen på neste møte i RHFenes strategigruppe. Sak Anbefaling av støtte til tidsavgrenset blodplatetyping av alle gravide i Norge v/ AH Saken bør tas opp på nytt i Nasjonalt råd for prioritering og kvalitet Saken har vært behandlet i flere instanser (Hdir, fagdirektørmøte). Kostnad og det faktum at det dreier seg om et forskningsprosjekt gir utfordringer. RHFene må dekke forskning over forskningsmidlene. Ingen mulighet i dag for DRG refusjon. Beløpets størrelse har gjort det vanskelig å prioritere dette. Flere dimensjoner: o Plasmafraksjoneringsmidlenes mulige bruksområder: Juridisk vurdering o Nytten av nasjonal screening/ utvikling av vaksine o Juridiske implikasjoner o IPR-rettigheter Vedtak: Det anbefales at saken tas opp igjen i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. RHF-gruppen ber om at UNN v/ Anne Husebekk, eventuelt i samarbeid med Helse Sør-Øst, utreder de juridiske aspektene ved å bruke noe av plasmafraksjoneringsoppgjøret til tidsavgrenset screening av gravide. Saken fremmes som en orienteringssak i dette møtet og realitetsbehandles i neste møte i RHFenes nasjonale strategigruppe for forskning. Presentasjon fra Anne Husebekk vedlegges referatet. Sak Eventuelt 1. FAS: Det jobbes med et forskningsadministrativt system i Helse Sør-Øst, utover kravene til oversikt over klinisk forskning. Universitetssykehuset Nord-Norge HF har innført et forskningsadministrativt system som er anvendelig i en bredere kontekst, enn bare klinisk forskning. Et nasjonalt felles FAS for helsesektoren er under utvikling. Saken settes på agendaen i RHFenes nasjonale strategigruppe.

12 Sak (1) Referat fra møte i RHFenes strategigruppe Undervisning i RHFene: Måling av ressursbruk Implikasjoner i undervisningsoppgavene: Utfordringer i fremtiden - sammenhengen mellom praksisutdanning/ spesialistutdanning og virkeligheten i spesialisthelsetjenesten. Saken tas opp på neste møte 8.april 2011 Gudmund Marhaug og Helse Midt-Norge er i dialog med sekretariatet om saksforberedelse 3. Møteplan 2011: Fredag 8.april Torsdag 20.oktober

13 Sak (2) Nasjonal tiltaksplan innovasjon Sak (2) Tiltaksplan for innovasjon i helsesektoren For å konkretisere regjeringens innovasjonssatsning i helse- og omsorgssektoren har representanter fra aktørene (RHFene, Helsedirektoratet, InnoMed, Forskningsrådet og Innovasjon Norge) koordineringsutvalget - utarbeidet forslag til nasjonal tiltaksplan. Med dette fremlegges nasjonalt tiltaksplan for innovasjon i helsesektoren RHFenes strategigruppe for forskning til gruppens informasjon. Planen er vedlagt saken i sin helhet. Saken har vært på høring i alle helseforetakene og AD-møtet fattet følgende vedtak om nasjonal tiltaksplan for innovasjon: AD-møtet slutter seg til den nasjonale tiltaksplanen. Admøtet ber om at videre arbeid forankres gjennom arbeid i eksisterende nasjonale og regionale samarbeidsfora med ansvar for forskning og innovasjon Videre operasjonalisering av planen gjøres i den enkelte region sammen med samarbeidspartnere, og tilpasses regionale forhold. Det nasjonale koordineringsutvalget sikrer at det etableres en forankring av den nasjonale tiltaksplenen inn mot KS og universitet og høyskolesektoren.

14 Sak (3) Helseregistrene i Norge: En potensiell gullgruve for kunnskap om effekt av tiltak? Åpent seminar om bruk av registerdata for comparative effectiveness research og kausal inferens. 12.mai, 2011 i Auditoriet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Pilestredet Park 7, Oslo Norge er verdensmester i helseregistre både i antall og kvalitet. Helseregistrene brukes i dag i hovedsak for å beskrive norsk virkelighet, og lite for å belyse spørsmål om effekt av tiltak i helsetjenesten. I første del av seminaret vil vi drøfte behovet for en større satsning på bruk av registerdata i effektforskning. Andre del (etter lunsj) vil dreie seg om metodiske utfordringer ved denne typen forskning. Program: 0930 Registrering, kaffe 0945 Velkommen. John-Arne Røttingen, Direktør, Kunnskapssenteret 1000 Helseregistrene og effektforskning: Hva er status? Camilla Stoltenberg, Ass. direktør, Folkehelseinstituttet 1030 Virket myndighetenes tvangstiltak for å styre forskrivningen av blodtrykksmedisiner ( Tiazidregelen )? Kvasi-eksperimentell evaluering (tidsserieanalyse) basert på pasientadministrative data. Atle Fretheim, Kunnskapssenteret Er alkohol sunt? En analyse basert på tall fra Dødsårsaksregisteret og helseundersøkelser. Hans Olav Melberg, Institutt for helse og samfunn, UiO 1130 Diskusjon: Hva er barrierene for mer bruk av registerdata for effektevaluering? Ordstyrer: 1200 Lunsj Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet 1300 Nye metoder innen kausal inferens : Hva er "DAGs", "colliders" og "marginal structural models"? Odd O. Aalen, Avd. for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, UiO : En modell for analyse av behandlingeffekter uten randomisering. Anvendt på "The Swiss HIV chort". Jon Michael Gran, Avd. for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, UiO 1400 Publisering av effektevalueringer basert på registerdata. Michael Bretthauer, Tidsskrift for Den norske legeforening Diskusjon: Fordeler og ulemper ved statistiske metoder for kausal inferens basert på registerdata. Ordstyrer: John-Arne Røttingen, Kunnskapssenteret 1500 Avrunding. Påmelding til soe@kunnskapssenteret.no innen 6.mai, 2011 (påmelding gir gratis lunsj!)

15 Sak (4) Program konferens 4 maj 2011 Vita fält och svarta hål Om vårdens vetenskapliga kunskapsluckor Konferenslokal: Folkets Hus, Barnhusgatan i Stockholm Påmelding: PROGRAM 09:00 Kaffe & registrering 09:30 Konferensen öppnar Måns Rosén, Direktör för SBU 09:45 SBU:s nya uppdrag om vetenskapliga kunskapsluckor Jean-Luc af Geijerstam, Projektledare, SBU Kunskapsluckor och moral Nils-Eric Sahlin, Professor i medicinsk etik, Medicinska fakulteten, Lunds universitet Regionala kunskapsorgan/hta-koppling till klinisk forskning - Erfarenhet från Västra Götalandsregionen Christina Bergh, Professor, Institutionen för kliniska vetenskaper, Sahlgrenska Akademin, chef för HTA-centrum i Västra Götalandsregionen - Erfarenhet från Stockholmsområdet Elisabeth Persson, docent i obstetrik & gynekologi, ordförande för Stockholms Medicinska Råd (SMR) SBF Svensk behandlingsforskning Mats Ulfendahl, Huvudsekreterare, Medicin & Hälsa, Vetenskapsrådet Johanna Adami, Direktör och avdelningschef Hälsa, Vinnova 12:00 Lunch

16 Sak (4) 13:00 Value of access and the value of evidence: When should approval of a technology be withheld until further evidence is made available? Karl Claxton, Professor of Health Economics, Centre for Health Economics, The University of York, England 13:45 Discussion Karl Claxton, Professor of Health Economics, Centre for Health Economics, The University of York, England 14:15 Kaffe 14:40 Politikerns syn på Kunskapsluckor Birgitta Rydberg, landstingsråd i Stockholm 15:10 Paneldiskussion: Hur tar vi tag i detta? SBU Måns Rosén Politiker Birgitta Rydberg Kliniker Ulf Näslund, Verksamhetschef för Hjärtcentrum vid Norrlands Universitetssjukhus Vetenskapsrådet Mats Ulfendahl, Socialstyrelsen Bo Lindblom, medicinalråd Sveriges Kommuner och Landsting Karin Strandberg Nöjd, Landstingsdirektör, Jämtlands läns Landsting Handikapporganisationer Marie-Jeanette Bergvall, Förbundssekreterare, Hjärnskadeförbundet Hjärnkraft 16:00 Avslutning Mingel Till SBU:s webbplats» SBU Statens beredning för medicinsk utvärdering Box 3657, Stockholm Olof Palmes Gata 17 Telefon: Fax: E-post: registrator@sbu.se

17 Sak Tydeliggjøring av den akademiske frihet- høring NFR Sak Tydeliggjøring av den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets - og høyskoleloven via Forskningsrådets tilskuddsvilkårhøring Norges Forskningsråd (NFR) Bakgrunn Forskningsrådet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å sende ut på høring forslag til hvordan Forskningsrådets generelle vilkår for FoU-prosjekter kan benyttes til å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven. RHFenes strategigruppe for forskning er høringsinstans i saken, og bes ta stilling til to forslag til tydeliggjøring av akademisk frihet utenfor UoH-sektoren i NFRs generelle vilkår for FoU-prosjekter. Forslagene En tydeliggjøring av den individuelle akademiske frihet vil kunne tas inn i pkt. 2.1, 6. avsnitt i Forskningsrådets generelle vilkår for FoU-prosjekter. Dette lyder i dag: "Prosjektansvarlig plikter å følge gjeldende lover og forskrifter, annen offentlig regulering, etiske retningslinjer, samt anerkjente kvalitetsstandarder og normer for god forskningsskikk". En mulighet er å ta inn en formulering som ligger tett opp mot universitets- og høyskolelovens 1-5, 5. og 6. ledd. Dette vil blant annet innebære at den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Forskningsinstitusjoner og bedrifter skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning, og det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. En formulering av tillegg til pkt. 2.1, 6. avsnitt som ligger tett opp til teksten i universitets- og høyskoleloven, kan være som følger: "Prinsippene om akademisk frihet må gjelde for all forskning finansiert av Norges forskningsråd, inkludert forskning som utføres av forskere som er ansatt utenfor universitets og høyskolesektoren, og som dermed ikke har lovfestet akademisk frihet gjennom universitets og høyskoleloven. Forskere utenfor universitets- og høyskolesektoren skal ha rett til å velge emne og metode for sin forskning innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet og eventuelt annen særskilt avtale. Forskningsinstitusjoner og bedrifter skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning. Forskere utenfor universitets- og høyskolesektoren skal ha rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Offentliggjøring av prosjektresultater er for øvrig regulert i punkt 8. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. " Det reiser seg imidlertid en del problemstillinger rundt individuell akademisk frihet for forskere i næringsliv og instituttsektor/helseforetak som skiller seg fra UoH-sektoren. Blant annet er det problemstillinger knyttet til arbeidsgivers styringsrett, som gjør seg sterkere gjeldende her enn ved universiteter og høyskoler. Det er dessuten viktig at en tydeliggjøring i Forskningsrådets vilkår av den individuelle akademiske frihet for forskere ved institusjoner utenom UoH -sektoren, formuleres slik at den vil passe både for bedrifter, forskningsinstitutter og helseforetak. Et tillegg til de generelle vilkårene som tar høyde for forskjellene mellom universitets- og høyskolesektoren og øvrige forskningsinstitusjoner/næringsliv, kan formuleres som følger: "Prinsippene om akademiskfrihet må, så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett, gjelde for all forskning finansiert av Norges forskningsråd, inkludert forskning som utføres av forskere som er ansatt utenfor universitets- og høyskolesektoren, og som

18 Sak Tydeliggjøring av den akademiske frihet- høring NFR dermed ikke har lovfestet akademisk frihet gjennom universitets- og høyskoleloven. Forskere utenfor universitets- og høyskolesektoren skal ha frihet til å stille spørsmål, også ved det som anses som etablert kunnskap og forståelse, størst mulig frihet til å uttale seg offentlig om sin forskning, frihet til å fremme nye ideer og frihet til å velge metode og materiale for sitt forsknings- og utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet og eventuelt annen særskilt avtale. Offentliggjøring av prosjektresultater er regulert i punkt 81. " 1. Forskningsrådet ønsker tilbakemeldinger på begge de to forslagene til tydeliggjøring av akademisk frihet utenfor UoH-sektoren i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter. 2. Høringsinstansene oppfordres til å kommentere hvilke av grunnprinsippene innenfor den akademiske frihet etter universitets- og høyskoleloven som også bør gjelde for forskere utenfor denne sektoren. 3. Det er et særlig ønske å få høringsinstansenes syn på en eventuell rett og plikt til publisering av forskningsresultater. 4. Forskningsrådet imøteser videre høringsinstansenes syn på i hvilken grad en kontraktsregulering av den akademiske frihet bør gjenspeile eventuelle ulikheter mellom universiteter og høyskoler, øvrige forskningsinstitusjoner og næringsliv. Forslagene tas opp til diskusjon i RHFenes strategigruppe for forskning, med mål om å enes om hovedpunkter i en høringsuttalelse fra gruppen. Høringsfrist er 19.mai. Vedlegg: Utdrag fra Universitets- og høgskoleloven 1-5. Faglig frihet og ansvar Brev fra NFR av

19 Sak Tydeliggjøring av den akademiske frihet- høring NFR Ansatte ved universiteter og høyskoler har en lovfestet akademisk frihet, jf universitets- og høyskoleloven 1-5, som lyder slik: 1-5. Faglig frihet og ansvar (1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademiskfrihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. (2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov. (3) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om a) læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet b) individuelle ansettelser eller utnevnelser. (4) Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov. (5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale. (6) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov.

20 Å Forskningsrådet Sak Tydeliggjøring av den akademiske frihet- høring NFR RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, Deres ref. TydeliggjØring av den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets - og høyskoleloven via Forskningsrådets tilskuddsvilkår Bakgrunn Forskningsrådet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å sende ut på høring forslag til hvordan Forskningsrådets generelle vilkår for FoU-prosjekter kan benyttes til å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven. Dette har sin bakgrunn i at Stortinget har bedt regjeringen om en sterkere tydeliggjøring av kravene til praktisering av de grunnleggende prinsippene for akademisk frihet for alle forskere, uavhengig av arbeidsog oppdragsgiver, og at disse gjøres gjeldende for alle aktører som mottar offentlige midler til forskning. Behovet for en slik tydeliggjøring har ytterligere kommet på spissen med høstens debatt om statens styring av oppdragsforskning. Ansatte ved universiteter og høyskoler har en lovfestet akademisk frihet, jf universitets- og høyskoleloven 1-5, som lyder slik: 1-5. Faglig frihet og ansvar (1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademiskfrihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. (2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som erfastsatt i eller i medhold av lov. (3) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om a) læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet b) individuelle ansettelser eller utnevnelser. (4) Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendigfaglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov. Norges forskningsråd/ Telefon: All post og e-post som inngår Kindly address all mail and The Research Council of Norway Telefaks: i saksbehandlingen, bes adressert to the Research Council of Norway, c+o ^t orrtrt^t^ )r nnc+(ia fnrckninocrq io+ nn til Nnroaz fnrrckninaaråd not to individual staff..

21 Sak Tydeliggjøring av den akademiske frihet- høring NFR (5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale. (6) Universiteter og høyskoler skal sørgefor åpenhet om resultaterfra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørgefor at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales ellerfastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov. En tydeliggjøring av den individuelle akademiske frihet vil kunne tas inn i pkt. 2.1, 6. avsnitt i Forskningsrådets generelle vilkår for FoU-prosjekter. Dette lyder i dag: "Prosjektansvarlig plikter å følge gjeldende lover og forskrifter, annen offentlig regulering, etiske retningslinjer, samt anerkjente kvalitetsstandarder og normer for god forskningsskikk." En mulighet er å ta inn en formulering som ligger tett opp mot universitets- og høyskolelovens 1-5, 5. og 6. ledd. Dette vil blant annet innebære at den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Forskningsinstitusjoner og bedrifter skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning, og det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. En formulering av tillegg til pkt. 2.1, 6. avsnitt som ligger tett opp til teksten i universitets- og høyskoleloven, kan være som følger: "Prinsippene om akademisk frihet må gjelde for all forskning finansiert av Norges forskningsråd, inkludert forskning som utføres av forskere som er ansatt utenfor universitetsog høyskolesektoren, og som dermed ikke har lovfestet akademisk frihet gjennom universitetsog høyskoleloven. Forskere utenfor universitets- og høyskolesektoren skal ha rett til å velge emne og metodefor sin forskning innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet og eventuelt annen særskilt avtale. Forskningsinstitusjoner og bedrifter skal sørgefor åpenhet om resultater fra forskning. Forskere utenfor universitets- og høyskolesektoren skal ha rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Offentliggjøring av prosjektresultater er for øvrig regulert i punkt 8. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikkpå vedkommende fagområde. " Det reiser seg imidlertid en del problemstillinger rundt individuell akademisk frihet for forskere i næringsliv og instituttsektor/helseforetak som skiller seg fra UoH-sektoren. Blant annet er det problemstillinger knyttet til arbeidsgivers styringsrett, som gjør seg sterkere gjeldende her enn ved universiteter og høyskoler. Det er dessuten viktig at en tydeliggjøring i Forskningsrådets vilkår av den individuelle akademiske frihet for forskere ved institusjoner utenom UoH -sektoren, formuleres slik at den vil passe både for bedrifter, forskningsinstitutter og helseforetak. Et tillegg til de generelle vilkårene som tar høyde for forskjellene mellom universitets- og høyskolesektoren og øvrige forskningsinstitusjoner/næringsliv, kan formuleres som følger: "Prinsippene om akademiskfrihet må, såfremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett, gjelde for all forskning finansiert av Norges forskningsråd, inkludert forskning som utføres av forskere som er ansatt utenfor universitets- og høyskolesektoren, og som dermed ikke har lovfestet akademisk frihet gjennom universitets- og høyskoleloven. Forskere utenfor universitets- og høyskolesektoren skal ha frihet til å stille spørsmål, også ved det som

22 Sak Tydeliggjøring av den akademiske frihet- høring NFR anses som etablert kunnskap og forståelse, størst mulig frihet til å uttale seg offentlig om sin forskning, frihet til å fremme nye ideer og frihet til å velge metode og materiale for sitt forsknings- og utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet og eventuelt annen særskilt avtale. Offentliggjøring av prosjektresultater er regulert i punkt 81. " Forskningsrådet ønsker tilbakemeldinger på begge de to forslagene til tydeliggjøring av akademisk frihet utenfor UoH-sektoren i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter. Høringsinstansene oppfordres til å kommentere hvilke av grunnprinsippene innenfor den akademiske frihet etter universitets- og høyskoleloven som også bør gjelde for forskere utenfor denne sektoren. Det er et særlig ønske å få høringsinstansenes syn på en eventuell rett og plikt til publisering av forskningsresultater. Forskningsrådet imøteser videre høringsinstansenes syn på i hvilken grad en kontraktsregulering av den akademiske frihet bør gjenspeile eventuelle ulikheter mellom universiteter og høyskoler, øvrige forskningsinstitusjoner og næringsliv. Dette er av betydning særlig i med tanke på innholdet i Stortingets anmodningsvedtak og den senere tids debatt om statlig styring av forskning. Vi ber om at tilbakemeldinger Ø høringsinstansene er oss i hende innen 18. apri1201 l. Med vennlig hilsen Norges forskningsråd Ø Divisjonsdirektør Divisjon for administrasjon Mariken Vinje Avdelingsdirektør Juridisk avdeling Kopi: Kunnskapsdepartementet Vedlegg: 1: Forskningsrådets generelle vilkår for FoU-prosjekter pkt. 8 2: Høringsinstanser 1 Se vedlegg 1

23 Sak Tydeliggjøring av den akademiske frihet- høring NFR Vedlegg 1: Forskningsrådets generelle vilkår for FoU-prosjekter pkt. 8 8 Offentliggjøring av prosjektresultater m.v. Prosjektansvarlig plikter som hovedregel å gjøre prosjektresultater kjent så snart som mulig, herunder bl.a. sørge for at de formidlingstiltak/-planer som er angitt i søknaden og kontrakten blir gjennomført. Dersom offentliggjøring er til hinder for beskyttelse eller kommersiell utnyttelse av resultatene, kan offentliggjøring utsettes midlertidig. I prosjekter med samarbeidspartnere skal prosjektansvarlig påse at slik utsettelse avtales skriftlig mellom de involverte deltakerne. Forskningsrådet kan i særlige tilfeller skriftlig samtykke til varig hemmelighold av prosjektresultatene. Dette gjelder ikke for prosjekter med deltakere fra universitets- og høyskolesektoren, der universitets- og høyskoleloven er til hinder for slikt varig hemmelighold. Forskningsgenererte data skal anses for allment tilgjengelige når prosjektet er avsluttet, såfremt ikke særlige grunner tilsier noe annet eller det foreligger kontraktsvilkår eller offentlige regler som hindrer det. Prosjektansvarlig og/eller samarbeidspartnere skal i sin utadrettede informasjon i tilknytning til prosjektet omtale bidraget og finansieringsordningen fra Forskningsrådet. Forskningsrådet har rett til å offentliggjøre prosjekttittel, sitt finansieringsbidrag og prosjektsammendrag. Forskningsrådet kan offentliggjøre resultater som er rapportert i forbindelse med framdrifts- og sluttrapportering med mindre opplysningene er underlagt taushetsplikt eller på annet grunnlag er unntatt offentlighet. Forskningsrådet kan i rimelig omfang kreve at prosjektansvarlig oppretter hjemmeside for prosjektet og at ansatte og andre deltakere i prosjektet deltar på seminarer, konferanser og andre formidlings- og nettverkstiltak.

24 Sak Tydeliggjøring av den akademiske frihet- høring NFR Vedlegg 2: Høringsinstanser Næringslivets Hovedorganisasjon Abelia Norsk Industri Norsk Biotekforum Legemiddelindustriforeningen Forskningsinstituttenes fellesarena Spekter Forskerforbundet LO Tekna RHFenes strategigruppe for forskning Et utvalg av enkeltbedrifter: Norsk Hydro ASA Statoil ASA TINE SA Telenor ASA Biotec Pharmacon ASA

25 Sak Adressering og publikasjonskreditering Sak Adressering og publikasjonskreditering - oppdatering av status Behandling i NSG 3. november 2010 NSG påpekte at saken ikke hadde vært drøftet i alle samarbeidsorganene, og på bakgrunn av dette kom det opp diskusjoner særlig knyttet til punktet om ansettelse og hva som anses for å være et vesentlig bidrag. RHF-gruppen vedtok i møtet 18.november at saken skal drøftes i samarbeidsorganene i alle RHFene, jamfør vedtaket i NSG-møtet 3.november. Behandling i samarbeidsorganene i RHFene Samarbeidsorganet mellom Helse Vest RHF og universitetene i Bergen og Stavanger: Samarbeidsorganet hadde ingen kommentarer i saken om felles retningslinjer for kreditering da saken ble lagt fram på septembermøtet. Elementene i forslaget har lenge vært retningsgivende for Helse Vest, og de er nedfelt i våre retningslinjer for kreditering som ble vedtatt i samarbeidsorganet i Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo: Samarbeidsorganet vedtok at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal utforme forslag til felles retningslinjer for regionen. Arbeidsgruppen rekker ikke å bli ferdige før neste møte i NSG, så det bes at saken blir utsatt til neste møte der. Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU: Saken behandles på neste møte som er 13. april. Samarbeidsorganet mellom Helse Nord RHF og Universitetet i Tromsø: Vedtak : 1. RHF viser til forslaget fra RHF-siden som er alle fire RHFs forslag til retningslinjer, og vil støtte dette. 2. UiT viser til forslaget fra UHR som er universitetenes forslag, og vil støtte dette. 3. Det er mye felles i forslagene, men et par ulike punkter der det ikke er sammenfall. 4. USAM anbefaler NSG å sette sammen ei gruppe bestående av to representanter fra hver sektor, samt NIFU, for å jobbe fram et felles forslag. Informasjon, status, samt forslag fra USAM i Helse Nord RHF drøftes i RHF- gruppen Vedlagt: 1. Anbefalte retningslinjer for adressering og publikasjonskreditering fra RHFenes strategigruppe for forskning (vedtatt oktober 2010). 2. Anbefalte retningslinjer for adressering og publikasjonskreditering fra UHR av februar 2011