Deponifor lavtog middelaktivt radioaktivtavfall Konsekvensutredning:

Transkript

1 Deponifor lavtog middelaktivt radioaktivtavfall Konsekvensutredning: miljø JørnThomassen(red.) NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING

2 Deponi for lavt og middelaktivt radioaktivt avfall Konsekvensutredning: miljø Jørn Thomassen (red.) NORSK INSTITUTT FOR NAT=ORSKNING

3 NINA Oppdragsmelding 151 NINA NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING NORWEGIAN INSTITUTE FOR NATURE RESEARCH ISSN: ISBN: Tilgjengelighet: Åpen etter 1. november 1992 Tittel Deponi for lavt og middelaktivt radioaktivt avfall - konsekvensutredning: Miljø Forfatter(e) Jørn Thomassen (red.) Dato Antall sider: 25 Prosjektnummer A Oppdragsgiver Statens bygge- og eiendomsdirektorat Ansvarlig sign. Karl Baadsvik Referat På oppdrag fra Statens bygge- og eiendomsdirektorat har NINA utført en konsekvensutredning for deponi av lavt og middelaktivt radioaktivt avfall i Norge. Utredningen omfatter temaene dyreliv, planteliv, Breimosen naturreservat og friluftsliv. I tillegg vurderes problematikken omkring stråling og miljøkonsekvenser. I tillegg til noen få befaringer til de tre lokaliseringsalternativene er arbeidet basert på eksisterende informasjon fra litteratur og samtaler med nøkkelpersoner innen forvaltning og organisasjoner. På bakgrunn av den informasjonen NINA har hatt tilgjengelig er det liten sannsynlighet for negative konsekvenser for miljøet, bortsett fra for friluftsliv hvor de psykologiske effektene av et deponi kan føre til en reduksjon i områdets attraktivitet og potensiale for utøvelse av friluftsliv. Det anbefales at denne problematikken, sammen med stråling/miljø og uhell tas opp til nærmere vurderinger/undersøkelser. 3 Stikkord 3 Keywords KU-miljø EIA Environmental impact assessment Radioaktivitet Deponi Radioactivity Deposition NINA Ims 4300 SANDNES Telefon: Telefax: NINA Allegt BERGEN Telefon: Telefax: NINA Tromse Museum 9000 TROMSØ Telefon: Telefax:

4 Thomassen, J. (Red.) Deponi for lavt og middelaktivt radioaktivt avfall. Konsekvens utredning: Miljø. NINA Oppdragsmelding 151: 25s. Copyright (C) NINA Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Opplag: 60 Kontaktadresse: NINA Tungasletta Trondheim Tlf.: (07) Fax.: (07) Telex: NINA N

5 KU: Radioaktivt deponi Forord På oppdrag fra Statens bygge og eiendomsdirektorat (SBED) har Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført en konsekvensutredning for deponi av lavt og middelaktivt radioaktivt avfall i Norge. Konsekvensutredningen dekker bare en del av et større utreningsprogram, og vil inngå som grunn lagsmateriale i SBEDs egen utarbeiding av konse kvensutredning for deponiplanene. Det er satt av liten tid til denne konsekvensutred ningen, og arbeidet bærer naturlig nok preg av dette, ved at man ikke har hatt muligheter til å gå i dybden for noen av de fagtema som er utredet. Særlig innenfor friluftsliv mener vi at det burde vært avsatt betydelig større ressurser, både av tid og penger, for på en faglig forsvarlig måte å fange opp en kompli sert problematikk det nå bare har vært såvidt mulig å berøre. Trondheim

6 KU: Radioaktivt deponi Innhold side 1. Sammendrag 1 2. Innledning 3 3. Dyreliv Kukollen Nå situasjonen Påvirkning i anleggs, drifts og deponifase Konsekvenser Kukollen Avbøtende tiltak Himdalen Nå situasjonen Påvirkning i anleggs, dtifts og deponifase Konsekvenser Himdalen Avbøtende tiltak 6 4. Planteliv Kukollen Nå situasjonen Konsekvenser Kukollen Himdalen Nå situasjonen Konsekvenser Himdalen Oppfølgende undersøkelser Breimosen naturreservat Beskrivelse av Breimosen naturreservat Konsekvenser Breimosen Oppfølgende undersøkelser Friluftsliv Innledning Friluftsliv og inngrep Reaksjoner på radioaktivitet/lagring av radioaktivt avfall Kukollen Dagens bruk av området Påvirkning i anleggs, drifts og deponifase Konsekvenser Kukollen Konklusjoner Kukollen Avbøtende tiltak Himdalen Dagens bruk av området Påvirkning i anleggs, drifts og deponifase 15

7 KU: Radioaktivt deponi side Konsekvenser Himdalen Konklusjoner Himdalen Avbøtende tiltak Killingdal Dagens bruk av området Påvirkning i anleggs, drifts og deponifase Konsekvenser Killingdal Konklusjoner Killingdal Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Muntlige kilder Stråling og miljø Effekter av ioniserende stråling på populasjoner Eksponeringsveier for radioaktivitet i naturen Virkninger av ulike radionuklider Mulige miljøeffekter knyttet til deponering av radioaktivt avfall Effekter knyttet til selve deponiet Effekter knyttet til transport Litteratur 23 Appendiks 1: Forklaring av begreper innen radioaktivitet 25

8 KU: Radioaktivt deponi 1 1. Sammendrag 1.1 Dyreliv Kukollen og Himdalen Informasjon om dyrelivet er basert på viltområdekart for området. Kukollen, Himdalen og områdene omkring har gode bestander av skogsfugl. Videre er det registrert flere arter av hekkende rovfugl. Elg og rådyr er vanlig forekommende hjorteviltarter. Det mangler informasjon om småfugl og småviltarter samt insekter i det aktuelle området. Ut fra eksisterende informasjon vil ikke etablering av et deponi for radioaktivt avfall føre til nevneverdige konsekvenser for dyrelivet på noen av lokalitetene. Ingen spesielle arter ser ut til å bli negativt påvirket. Viktige biotoper blir ikke berørt, og konsekvensene for økosystemet blir minimale. Det anbefales at større anleggsarbeider unngås i aprilimai for å unngå forstyrrelser i hekketida til rovfugl og i spilltida til skogsfugl. Videre bør elforsyning til anlegget føres gjennom jordkabel for å unngå kollisjon mellom kraftlinjer og fugl. riseres som triviell østlandsvegetasjon uten spesiell verneverdi. de negative konsekvensene for plantelivet vil være helt minimale både i et lokalt og regionalt perspektiv. Himdalen er mer interessant og lite utforsket botanisk. Det er liten kulturpåvirkning og anlegg og anleggsvirksomhet vil virke sjenerende uavhengig av innslagsalternativ. Det nordre innslagsalternativet vurderes som best. Det ligger nær eksisterende veg og samtidig utenfor dreneringsområdene for våtmarkene. Ingen verdifulle vegetasjonstyper blir berørt. Det søndre alternativet forlanger en 70 m lang ny vei som vil ødelegge myrvegetasjonen lokalt, og kan forstyrre dreneringsforholdene over større områder. Selve innslaget vil ikke vedrøre vegetasjon av nevneverdig interesse. 1.3 Breimosen naturreservat Ut fra beliggenheten av Breimosen er det ikke noe som tilsier at reservatet skulle bli berørt verken av selve deponiet eller anleggsvirksomheten. Myra ligger atskilt fra Mjøsjøvegen ved et høydedrag. Dreneringen er hovedsakelig mot sørøst slik at fuktighetsforløpet helt unngår noen av de partiene som måtte bli berørt rundt Kukollen. 1.2 Planteliv Kukollen og Himdalen Informasjon om plantelivet er framkommet på grunnlag av befaring 20. august i år. Berggrunnen i og omkring Kukollen er hard granittisk gneis med nesten ingen tendenser til forvitring. Floraen er derfor ekstremt artsfattig, og det finnes ingen arter som indikerer noe rikere jordsmonn. Himdalen er en trang sprekkdal dannet i en forkastning i NV-SØ-retning. Bergarten er mylonitt, en sterkt metamorfosert og laminert gneis. Vegetasjonen er sterkt preget av de topografiske forholdene med våtmarksvegetasjon i dalbunnen og barskog i dalsider og åser. Enkelte plantearter indikerer noe rikere jordsmonn. For Kukollen-alternativet kan vegetasjonen karakte- 1.4 Friluftsliv Kukollen Området rundt Kukollen brukes relativt mye av lokalbefolkningen (vesentlig i Fet kommune) til ulike former for dagsturer. Noe bruk er også knyttet til hytter og lengre opphold i forbindelse med jakt. Området har variert natur med store innslag av vann og har høy egnethet for enkelt, ikke-tilrettelagt friluftsliv. Anleggs- og deponifase vil ha direkte innvirkning på enkelte hytteeiere og ferdsel i områdene umiddelbart rundt Kukollen. Den største negative effekten blir trolig knyttet til psykologiske virkninger av at radioaktivt avfall finnes i området. En slik effekt kan vanskelig vurderes uten nærmere undersøkelser, men det berørte området vil etter all sannsynlighet rekke utover selve Kukollen som geografisk lokalitet. Området synes å

9 KU: Radioaktivt deponi ha lokal og regional funksjon som friluftsområde og et eventuelt deponi vil sannsynligvis omfordele bruken av området noe. Atkomsten til området for friluftslivsutøvere bør sikres under anleggsfasen, om ikke annet ved at all transport unngås i perioder hvor det er mye fritids bruk (helger, ferier osv.). For å møte psykologiske reaksjoner fra brukere bør det utarbeides og iverk settes informasjonstiltak som både når lokale brukere og tilreisende. Det bør informeres om alternative bruksområder for friluftsliv i Fet/Sørum med omtrent de samme aktivitets og opplevelsesmuligheter. Himdalen Deler av selve Himdalen i snever forstand er av noe verdi for friluftsliv. Dalen brukes ellers først og fremst ved ferdsel til omkringliggende områder eller gjennomfart. Området vest for Himdalen er viktig for mange former for friluftsliv og mosjonsaktiviteter. Dette området kan påvirkes betydelig, særlig psykologisk forstand ved plassering av et eventuelt lager. Himdalen i snever forstand (strengt geografisk avgrenset) virker mindre attraktivt enn Kukollen området for friluftslivsinteressene. Det må sikres tilgjengelighet til området i utbyg gings og deponiperioden. Informasjon om lagringen til brukerne og evt. alternative områder må utarbei des. Transport til og fra lager bør muligens foregå fra sør (Aurskog Høland), altså ikke fra Ulverud i nord som er korteste vei. Dette vil skjerme Bølertjern og deler av de vestre områdene i noen grad. Vi har imidlertid ikke vurdert hvilke konsekvenser dette vil påføre andre områder lenger sør. Killingdal Området rundt Killingdal gruver (Bjørgåsen) er et rimelig godt besøkt tur og jakt område, med betydelige zoologiske og botaniske verdier. Tilgang til og bruk av området nær gruva blir endel hindret i en anleggs og driftsfase, men med unntak for hytteeierne er det alternative friluftsområder i nærhe ten. De største negative virkningene for friluftslivet ved et eventuelt deponi vil imidlertid trolig være av psykologisk og mer generell art rettet mot et større område. Profileringen av kommunen som "Vill markskommunen" i Trøndelagsregionen vil bli skadelidende, og et inntrykk av kommunen som lagersted for radioaktivt avfall vil sannsynligvis redusere dens attraktivitet for turister. De berørte friluftslivsmulighetene er knyttet til alpine, sårbare miljøer og dyrearter, som særlig regnes som sårbare i forbindelse ved radioaktiv forurensing. De negative virkninger for friluftsliv og naturbasert turisme vil med stor sannsynlighet være meget betydelige, dersom et deponi for lavt og middelsaktivt radioaktivt avfall legges til Killingdal. Atkomsten til Killingdal (turterreng og hytteområde) må sikres i en anleggs og driftsperiode ved at det bygges egen vei dit, adskilt fra veien til anleggsom rådet eller at det sørges for muligheter for sambruk av eksisterende veg. De psykologiske reaksjonene mot deponiet kan trolig reduseres med godt tilrette lagt informasjon. På bakgrunn av investeringene kommunen som villmarkskommune, og ut ifra den allerede eksisterende motstanden i lokalmiljøet, vil dette muligens ha begrenset virkning, og kanskje heller ikke være ønskelig i forhold til satsing på turisme. 1.5 Stråling og miljø Det synes å være forsvinnende små sjanser for at et deponi for lav og middelaktivt atomavfall vil repre sentere noen miljømessig risiko. Om noe av radioak tiviteten skulle slippe ut av deponiet og tas opp i naturlige organismer, vil effektene av de enkelte nuklidene på en gitt organisme være høyst forskjelli ge, avhengig av kvaliteten på den strålingen de sender ut. Muligheten for spredning av betydelige aktivitets mengder i naturmiljøet ligger i eventuelle trafikku lykker med eksplosjonsartet brann som følge. I et slikt tilfelle virker det ikke usannsynlig at en god del aktivitet kan frigjøres til luft selv om avfallet i seg selv ikke er brennbart. Som det går fram av rappor tene fra Statens Atomtilsyn, er sannsynligheten for en slik ulykke svært liten, men den er åpenbart større ved 430 km transportdistanse enn ved 20 km. Det er ikke mulig helt å avskrive miljøeffekter av en slik hendelse før dette punktet eventuelt er bedre utredet.

10 KU: Radioaktivt deponi 3 2. Innledning Eksisterende lager for lavt og middelaktivt radioak tivt avfall i Norge, ved Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller, har ikke kapasitet til å motta avfall lenger enn til årsskiftet 1993/94. Planene om etablering av et nytt deponi har gitt følgende lokaliseringsaltemativer: Killingdal gruver (Holtålen kommune) Kukollen (Sørum kommune) Himdalen (Aurskogilløland kommune) For Himdalen alternativet er det to innslagsmulig heter, slik at det samlet skal konsekvensutredes fire lokaliteter. På bakgrunn av melding om tiltaket og høringsut talelser etter offentlig ettersyn, er det igangsatt en konsekvensutredning (KU) for de tre hovedlokali seringsalternativene. NINA har fått i oppdrag å utarbeide KU for følgende tema i utredningspro grammet: Dyreliv Planteliv Breimosen naturreservat Friluftsliv Stråling og miljø sisasjoner vil også være viktige informanter. * Berørt område, eller influensområdet, for hvert av lokaliseringsalternativene omfatter: arealbeslaget for lageret veganlegg massedeponi eventuelt andre aktiviteter som følge av anlegget. * Utredningene skal omfatte: anleggsperioden driftsperioden deponiperioden. KU arbeidet er preget av korte tidsrammer, og utredningene for de ulike fagfelt går parallelt. Det har derfor ikke vært mulig å innhente informasjon fra SBED om hvilke lokaliteter som er aktuelt for massedeponi fra Kukollen og Himdalen altemativene. Vurderinger om konsekvenser av massedeponi er følgelig ikke tatt med i NINAs KU. Den geografiske lokaliseringen av de tre deponi altemativene er vist i figur 2.1. Arbeidet med NINAs utredning har vært utført av forsker Tor Spidsø (dyreliv), forsker Klaus Høiland (planteliv), prosjektleder Øystein Aas, prosjektleder Tore Bjerke og forskningssjef Bjørn P. Kaltenbom (alle friluftsliv) og professor Eiliv Steinnes (stråling og miljø). Rådgiver Jørn Thomassen har vært pro sj ektansvarlig. Ikke alle tema skal utredes for hvert lokaliserings alternativ. For friluftsliv skal alle tre altemativene utredes, dyre og planteliv skal utredes bare for Kukollen og Himdalen, mens stråling og miljørisiko er en generell tilnærming og mer uavhengig av lokaliseringsalternativene. Konsekvensutredningen har følgene generelle ram mer: * Den skal baseres på foreliggende kunnskap og materiale, i første rekke hos miljøvernavdelingene, i kommunene og fylkeskommunene. Frivillige organ

11 KU: Radioaktivt deponi 4 (Q.\ ,fewn Z. ø!,,----, --.,,,,.. l, t.,, 'ti' E'311.--,» " ,..---,,.. ii'n\r,,i2., 41.cul'.'..,-,. 2,',/ 23:.,,,-.':-.'---'"' --2 ',,.._.../ '---,-- / -"----' ---,,..., ; Vinstw N. f ' <-/ --; : 1p Ir oryolie _.- 't \,,, 7",;/; 9 \ d', '!----- \ "filikcsiakif..nåp---,.i ' Skb.,cd,q&N 1/2 Killingdal A r II ' /.. Ill ' 4$1.^ '... / I I.-1 f I I I \../ II i I I I L ^ ',;.. 41./. *Ln??Zd'...14 H zv\ ' =:....* / /,c / / " Z 257 \ 1 0 ( / 71 v... :». 107,. A-...<, % /6 INNG ERIII NG -"\ i NO ( < 220. * 0 2,3 *L^ DEPONI Kukollen!sik M ADKOMSTVEI FRA Rv km 265' AOKOMST- TUNVEL W7L,1 Himdalen /,..DEPONI /4 r '» INNGJERDING... /.1. /) / :14? / INNGJERDIN it... ADKOMS TUNN AoKom A Figur 2.1. Lokaliseringsalternativer for deponi av lavt og middelaktivt radioaktivt avfall i Norge.

12 KU: Radioaktivt deponi 5 3. Dyreliv Av: Tor Spidsø, NINA Østlandsavdelingen Rapporten om konsekvenser for dyrelivet bygger på viltområdekartverket utarbeidet av miljøvernavde lingen hos Fylkesmannen i Oslo/Akershus (Fylkes mannen i Oslo/Akershus 1991). Imidlertid mangler det i denne oversikten opplysninger om de forskjelli ge artene av småfugl og småviltarter som rev, mår og hare. Det har ikke vært mulig å fremskaffe annet skriftlig materiale om dyrelivet i området. 3.1 Kukollen Nå situasjonen Det er gode bestander av skogsfugl i de aktuelle områdene i Sørum kommune. I områdene rundt Kukollen er det registrert flere spillplasser for orrfugl og storfugl. Vest for selve Kukollen er det også et større leveområde for orrfugl, og i nordvest er det et vinterbeiteområde. Sørvest for deponeringsstedet er det rasteplass for hegre og trane vår og høst. Helt inntil veien i krysset ved riksvei 169 er det hekking av kanadagås. Flere rovfuglarter er registrert i skogområdene rundt Kukollen. Både musvåk, vepsevåk, hønsehauk og fiskeørn er funnet hekkende i området. Av storvilt er elg og rådyr vanlig. Flere trekkveier over riksvei 169 er registrert. Nord i området er det gjentatte ganger observert gaupe og gaupespor Påvirkning i anleggs, drifts og deponi fase Anleggsfasen vil føre til økt trafikk på riksvei 169 avhengig av hvor massen som tas ut skal tippes. Imidlertid vil neppe trafikken på denne veien øke så mye at det vil påvirke trekket av elg og rklyr. Kana dagås som hekker helt inntil veien vil kunne påvirkes negativt av anleggstrafikken. Men disse fuglene er sannsynligvis godt vant med trafikk og mennesker slik som hekkeplassen ligger plassert. Langs skogsbilveien inn til det aktuelle deponerings området er det ikke opplysninger om arter som er så nær at de vil påvirkes av anleggsvirksomheten. Fra denne skogsbilveien og inn til deponeringshallene skal det anlegges en ca 150 m lang vei. Denne veien og innslaget til deponeringshallene vil ikke påvirke viktige områder for noen arter. Heller ikke en utvi delse og opprustning av skogsbilveien ser ut til å ville påvirke dyrelivet i noen grad. Økt støy i forbin delse med anleggsdriften vil kunne få dyr og fugler til å trekke unna, men erfaringer viser at de fleste arter ikke er spesielt redde for motorkjøretøyer. Driftsfasen vil også føre til økt trafikk, men det er lite sannsynlig at dyrelivet vil påvirkes i nevneverdig grad ut fra det som er kjent om dyrelivet i området. Anlegget vil legge beslag på lite areal og vil derfor neppe ha noen innvirkning på dyrelivet etter at avfallet er kommet på plass. Det skal føres strøm frem til anlegget. Dersom trasèen følger veien frem til anlegget vil ikke frem føringen av strøm ha noen effekt utover arbeidet med det øvrige anlegget. Når ledningene er strekt vil de imidlertid utgjøre en potensiell fare for mange fuglearter. Det har vist seg at mange fugler blir drept ved kollisjon med kraftledninger (Bevanger 1988) Konsekvenser Kukollen Utbyggingen av lagringsplass for radioaktivt avfall i Kukollen vil ikke føre til konsekvenser for dyrelivet i området i nevneverdig grad. Ingen dyrearter ser ut til å bli negativt påvirket, og den aktuelle utbyg gingen vil ikke få negative konsekvenser for økosys temet. Viktige biotoper blir ikke berørt Avbøtende tiltak Generelt bør stor aktivitet i anleggs og driftsfasen unngås i april/mai for å unngå mulige forstyrrelser av skogsfugl i viktigste spilltida da disse områdene er gode skogsfuglområder. For å unngå kollisjoner mel NINA 15. september 1992

13 KU: Radioaktivt deponi 6 lom fugl og kraftledninger, bør fremføring av strøm til anleggene med fordel legges i jordkabel. 3.2 Himdalen Nå situasjonen I Himdalen i det aktuelle området for deponering av radioaktivt avfall er det registrert et større leveområ de for skogsfugl. Det er også kartlagt flere spill plasser for både orrfugl og storfugl. Disse er imid lertid ikke nede i selve den trange dalen. I et tjern er det registrert hekking av kanadagås. Av fredet fugl er det 2 lokaliteter hvor det hekker hønsehauk. Også musvåk er funnet hekkende på en lokalitet. Det er et vinterbeiteområde for elg sør for det planlagte deponeringsområdet. Vår og høst trekker elgen fra og til dette området og krysser veien som går gjennom Himdalen. Det er også en god rådyr bestand i området. Generelt ser Himdalen ut til å være rikere enn området ved Kukollen Påvirkning i anleggs, drifts og deponi fase I perioden anleggsarbeidet vil foregå vil trafikken langs veien gjennom Himdalen øke i forhold til dagens trafikk. Ut fra det som er kjent om dyrelivet i området er det lite sannsynlig at noen arter vil bli påvirket i noen særlig grad. Veien går gjennom et leveområde for skogsfugl, men de holder mest til innover åsene på begge sider av veien og ikke nede i dalen. Skogsfuglen vil derfor trolig ikke bli påv ir ket av trafikken. Elg trekker over veien vår og høst, men trafikken vil neppe bli så stor at dette trekket vil bli påvirket. Rovfugl som hekker i området vil sannsynligvis ikke bli påvirket negativt dersom ikke trafikken blir svært stor. Arbeidet med selve anlegget vil etter all sannsynlig het ikke påvirke dyrelivet negativt da det foregår på et svært begrenset område. Det må imidlertid tas forbehold om at støyen kan virke negativt på hek kende rovfugl i perioden april juni. Opprusting av den eksisterende veien vil sannsynligvis heller ikke føre til større negative påvirkninger på dyrelivet. I driftsfasen vil trafikken bli større enn den er i dag. Ut fra det som er kjent om dyrelivet i området er det lite sannsynlig at denne økningen i trafikken vil påvirke dyrelivet noe av betydning. Anlegget legger beslag på lite areal, og deponifasen vil derfor heller ikke bety noe for dyrelivet. Det er 2 lokaliseringssteder for deponering i Him dalen. Ved det sørlige alternativet må det bygges en kort vei fra eksisterende vei og over en liten myr. Det nordlige alternativet legger beslag på noe mindre areal fordi innslaget til tunnellen går direkte inn fra eksisterende vei. Imidlertid er forskjellen i areal beslag minimal og det vil ikke være noen forskjell med tanke på dyrelivet. Som for Kukollen skal det også her føres frem strøm til anlegget. Arbeidet med dette vil ikke øke forstyr relsen noe utover det som det øvrige arbeidet medfø rer dersom linjene legges langs veien. Når anlegget er ferdig vil strømledningene være en potensiell fare for mange fuglearter. Mange fugler blir drept ved kollisjon med kraftledninger (Bevanger 1988). Problemet vil kanskje være større i Himdalen enn i Kukollen. I Himdalen vil fuglene lettere kunne kollidere med kraftledningene fordi de vil fly over dalen på tvers av ledningene Konsekvenser Himdalen Vurdert ut fra eksisterende opplysninger om dyrelivet i området rundt Himdalen er det lite sannsynlig at den planlagte utbyggingen av lagringsplass for radioaktivt avfall vil ha negative konsekvenser for dyrelivet. Det er ingen indikasjon på at enkeltarter vil bli påvirket negativt med et lite forbehold om rovfugl dersom aktiviteten blir for stor enkelte tider på året. Det moderate inngrepet vil heller ikke ha noen nevneverdig effekt på økosystemet. Utbyggingen påvirker ikke viktige biotoper slik at de blir ødelagt Avbøtende tiltak Stor aktivitet både i anleggs og driftsfasen bør unngås i april juni for å hindre en eventuell mulighet

14 KU: Radioaktivt deponi 7 for forstyrrelse av rovfugl i hekketida. Som for Kukollen kan strømmen føres frem til anleggene i jordkabel slik at muligheten for kollisjon av fugl blir eliminert. 4. Planteliv Av: Klaus Høiland, NINA østlandsavdelingen Betegnelser og nummer på vegetasjonstyper følger Fremstad & Elven (1987). Opplysningene om Ku kollen og Himdalen er framkommet på grunnlag av befaring 20. august Kukollen Kukollen er en markert forhøyning i landskapet. Mellom Mjøsjøvegen og selve Kukollen er det et småkuppert terreng. Berggrunnen i og omkring innslagsalternativet er hard granittisk gneis med nesten ingen tendenser til forvitring. Floraen er derfor ekstremt artsfattig. Det finnes ingen arter som indikerer noe rikere jordsmonn Nå situasjonen Området fra Mjøsjøvegen mot øst langs den mulige traseen for tilførselsvegen inn til innslagalternativet ble undersøkt. Først kommer et flatt furuskogsterreng på berglendt, småkuppert underlag. Skogen er meget fattig og har preg av tyttebærskog av tyttebær type (A2a). Det er en åpen tresetting med furutrær som virker relativt gamle, ispedd gran. Feltsjiktet domi neres av røsslyng, tyttebær og blåbær. Bunnsjiktet av grå reinlav ( ), lys reinlav (C. arbuscula), krussigd ( ) og furumose ( Stedvis dominerer reinlaver, og skogen kan meget lokalt gå mot en lavskog av lav furu type (Ala). Her kan man finne kvitkrull (Cladonia stellaris) og rabbesigd (Diaanum spurium). I fuktige forsenkninger kan skogen karak teriseres som røsslyng blokkebærskog av innlands type (A3a). Her opptrer mye blokkebær og røsslyng. Bunnsjiktet domineres av furutorvmose (Spagnum Litt lengre innover synker terrenget noe og skogen går temmelig brått over til en fuktig og fattig blåbær granskog (A4a). I bunnsjiktet er det tette matter av grantorvmose (

15 KU: Radioaktivt deponi 8 sohnii) og storbjørnemose ( ). Den østlige granstarr preger fuktige mosematter i skogbunnen. På fuktige steder finnes også skogsnelle. Innslagsalternativet er i en relativt steil bergvegg, med løsmasseskråning nedafor. Det er en åpen, fattig blåbær granskog (A4a) som stort sett domineres av moser; blanksigd (Dicranum majus), furumose *) og etasjehusmose (Hyloco mium splendens). Det er lite feltvegetasjon, men på tørrere deler av skråninga finnes en del snerprør kvein. På toppen av bergkammen, ovafor innslagsalterna tivet er det igjen en fattig furudominert tyttebærskog (A2a) i mosaikk med røsslyng blokkebærskog (A3a) nøyaktig lik skogen nede ved vegen. Artsliste for karplanter i lokaliseringsalternativet Kukollen er satt opp i tabell 4.1. Tabell 4.1. Artsliste for karplanter Kukollen. Equisetum sylvaticum (skogsnelle) Pteridium aquilinum (einstape) Pinus sylvestris (furu) Picea abies (gran) Juniperus communis (einer) Salix aurita (ørevier) Salix repens (krypvier) Populus tremula (osp) Betula pubescens (bjørk) Sorbus aucuparia (rogn) Frangula alnus (trollhegg) Orthilia secunda (nikkevintergrønn) Calluna vudgaris (røsslyng) Vaccinium vitis idaea (tyttebær) Vaccinium uliginosum (blokkebær) Vaccinium myrtillus (blåbær) Empetrum nigrum (krekling) Trientalis europaea (skogstjerne) Melampyrum pratense (stormarimjelle) Melampyrum sylvaticum (småmarimjelle) Agrostis capillaris (engkvein) Calamagrostis arundinacea (snerprørkvein) Calamagrostis canescens (vassrørkvein) Calamagrostis epigeios (bergrørkvein) Deschampsia flexuosa (smyle) Molinia caerulea (blåtopp) Carex globularis (granstarr) Maianthemum bifolium (maiblom) Convallaria majalis (liljekonvall) Konsekvenser Kukollen Både innslag og veg, samt annen aktivitet i det omtalte området berører triviell østlandsvegetasjon uten spesiell verneverdi. De negative konsekvensene for plantelivet sett både i et lokalt og regionalt perspektiv vil være helt minimale. 4.2 Himdalen Himdalen er en trang sprekkdal dannet i en for kastning. Den går i markert NV SØ retning. Ber garten er mylonitt, en sterkt metamorfosert og laminert gneis. Vegetasjonen er sterkt preget av de topografiske forholdene. I dalbunnen er det vann, myrer og vassdrag med tilhørende våtmarksvegetasjon. Dal sidene og åsene er dekket av barskog. Av planter som indikerer noe rikere jordsmonn nevnes fagerklokke og skogvikke som særlig finnes langs vegen Nå situasjonen Tre områder ble undersøkt: (1) Søndre innslags alternativ, (2) nordre innslagsalternativ, og (3) tilgrensende myr og sumpområder. Søndre innslagsalternativ er ved et bergframspring hvor skogen bærer preg av noe hogst. Skogen er tyttebærskog av tyttebær type (A2a) med furu, einer, og osp. I feltsjiktet dominerer røsslyng, blåbær og tyttebær. Videre finnes bergrørkvein, skogfiol, småsmelle, liljekonvall. I bunnsjiktet er grå reinlav ), lys reinlav (C. arbuscula) og krussigd ( ). Skogen blir tydelig tettere ovafor bergframspringet hvor terrenget flater seg noe ut. Her kommer det også inn gran. Innslaget av gran blir også mer markert litt lengre nordover. Nedafor bergframspringet, mot kanten av myra opptrer fattig sumpskog av dels gran bjørke type (E2a) og dels mer svartor type (E2b). Her vokser gran, bjørk, gråor, svartor, gråselje, ørevier, pors og den østlige granstarr.

16 KU: Radioaktivt deponi 9 Nordre innslagsalternativ ligger helt ved vegen, bare et par meter unna, og har ikke direkte kontakt med dreneringssystemet til våtmarkskompleksene. Det er en markert bergvegg, og det er ikke nylig hogd i området. Skogvegetasjonen tilsvarer søndre innslags alternativ, men er skrinnere. Den er en fragmentarisk tyttebærskog av tyttebær type (A2a) med lite furu, noe rogn og en god del bjørk. Røsslyng opptrer i tuer. Våtmarksvegetasjonen har følgende struktur. Mellom søndre innslagsalternativ og vegen er det et smalt myrparti som utvider seg nord ved Korsdalen. Deretter avsmalner den til bekk som krysser vegen ca. 20 m sør for nordre innslagsalternativ og går her over i vått sumpkratt. Myrkomplekset fra søndre innslagsalternativ til Korsdalen er mineotroft og dreneres ved en bekk gjennom myra. Hovedinntryk ket er høgstarrmyr av flaskestarr trådstarr type (L4a) med dominans av nevnte to arter. Her finnes også blåtopp, strengestarr, stolpestarr og hundekvein. Stedvis dominerer blokkebær. På torvmosetuer vokser torvull, kvitlyng og tranebær. På våtere steder finnes bukkeblad, niyrhatt og gull dusk. Av og til er det skrinn tresetting med bjørk og litt gran og furu. På tuene dominerer vortetorvmose ), furutorvmose (S. capillifo lium) og broddtorvmose (S. fallax). I vannfylte områder finnes mye blanktorvmose (S. subnitens). Det smale partiet mot nordre innslagsalternativ, hvor våtmarka er nesten helt begrenset til bekken, kan dels skyldes plasseringen av vegen. Det våte sumpkrattet på den andre sida av vegen har preg av fattig sump skog av gran bjørke type (E2a) eller svartor type (E2b). Her opptrer gran, bjørk, svartor, fredløs, kvitveis, myrhatt, myrfiol, tepperot, blåtopp og flaskestarr. I bunnsjiktet dominerer sumptorvmose ). Artsliste for karplanter i lokaliseringsalternativet Himdalen er satt opp i tabell 4.2. Tabell 4.2 Artsliste for karplanter Himdalen Huperzia selago (lusegras) Lycopodium annotinum (stri kråkefot) Equisetum fluviatile (elvesnelle) Pteridium aquilinum (einstape) Thelypteris phegopteris (hengeveng) Athyrium filix femina (skogburkne) Woodsia ilvensis (lodnebregne) Dryopteris filix mas (ormetelg) Gymnocarpium dryopteris (fugletelg) Pinus sylvestris (furu) Picea abies (gran) Juniperus communis (einer) Salix caprea (selje) Salix cinerea (gråselje) Salix aurita (ørevier) Populus tremula (osp) Myrica gale (pors) Betula pubescens (bjørk) Alnus incana (gråor) Alnus glutinosa (svartor) Rumex acetosella (småsyre) Stellaria longifolia (rustjerneblom) Cerastium fontanum (vanlig arve) Silene rupestris (småsmelle) Ranunculus repens (krypsoleie) Anemone nemorosa (kvitveis) Sorbus aucuparia (rogn) Rubus chamaemorus (molte) Rubus saxatilis (teiebær) Rubus idaeus (bringebær) Fragaria vesca (markjordbær) Potentilla palustris (myrhatt) Potentilla erecta (tepperot) Filipendula ulmaria (mjødurt) Trifolium repens (kvitkløver) Trifolium pratense (rødkløver) Vicia sylvatica (skogvikke) Vicia cracca (fuglevikke) Lathyrus montanus (knollerteknapp) Lathyrus pratensis (gulflatbelg) Oxalis acetosella (gaukesyre) Geranium sylvaticum (skogstorkenebb) Drosera rotundifolia (rundsoldogg) Viola palustris (myrfiol) Viola riviniana (skogfiol) Epilobium angustifolium (geitrams) Angelica sylvestris (sløke) Peucedanum palustre (mjølkerot)

17 KU: Radioaktivt deponi 10 tabell 4.2 forts. Orthilia secunda (nikkevintergrønn) Andromeda polifolia (kvitlyng) Calluna vulgaris (røsslyng) Vaccinium vitis idaea (tyttebær) Vaccinium uliginosum (blokkebær) Vaccinium myrtillus (blåbær) Oxycoccus quadripetalus (tranebær) Lysimachia vulgaris (fredløs) Lysimachia thyrsiflora (gulldusk) Trientalis europaea (skogstjerne) Menyanthes trifoliata (bukkeblad) Melampyrum pratense (stormarimjelle) Melampyrum sylvaticum (småmarimjelle) Euphrasia stricta (vanlig øyentrøst) Plantago major (groblad) Succisa pratensis (blåknapp) Campanula persicifolia (fagerklokke) Campanula rotundifolia (blåklokke) Solidago virgaurea (gullris) Achillea millefolium (ryllik) Achillea ptarmica (nyseryllik) Tanacetum vulgare (reinfann) Leucanthemum vulgare (prestekrage) Tussilago farfara (hestehov) Cirsium arvense (åkertistel) Leontodon autumnalis (føllblom) Taraxacum * Vulgaria (ugrasløvetann) Hieracium * Sylvatica (skogsveve) Agrostis capillaris (engkvein) Agrostis canina (hundekvein) Calamagrostis arundinacea (snerprørkvein) Calamagrostis canescens (vassrørkvein) Calamagrostis epigeios (bergrørkvein) Deschampsia cespitosa (sølvbunke) Deschampsia flexuosa (smyle) Molinia caerulea (blåtopp) Eriophorum vaginatum (torvull) Carex chordorrhiza (strengestarr) Carex echinata (stjemestarr) Carex juncella (stolpestarr) Carex globularis (granstarr) Carex lasiocarpa (trådstarr) Carex rostrata (flaskestarr) Luzula pilosa (hårfrytle) Maianthemum bifolium (maiblom) Convallaria majalis (liljekonvall) Dactylorhiza maculata (flekkmarihand) Konsekvenser Himdalen Himdalen er en interessant og botanisk lite utforsket sprekkdal. Skog og øvrig vegetasjon virker lite kulturpåvirket. Både selve anlegget og anleggsvirk somheten vil derfor virke sjenerende på naturmiljøet som sådant uansett hvilket innslagsalternativ som velges. Det nordre innslagsalternativet er best. Dette ligger så nær allerede eksisterende veg at noen tilførselsveg ikke trengs. Det ligger samtidig utafor drenerings området for våtmarkene. Det berører ingen verdifulle vegetasjonstyper. Det søndre innslagsaltemativet ligger atskilt med myr omlag 70 m fra vegen. Tilførselsvegen vil måtte gå over myra, noe som lokalt ødelegger myrvegeta sjonen og som dessuten kan få uheldige virkninger for dreneringsforholdene over større områder. Dette kan imidlertid bøtes på med rør. Selve innslaget berører ikke vegetasjon av nevneverdig interesse, bortsett fra forstyrrelse av helhetsinntrykket Oppfølgende undersøkelser En totalinnventering av Himdalen kunne være av interesse. Både landskap, geologi og vegetasjons forhold tilsier at dette kan være en interessant lokali tet, i det minste i et kommune perspektiv. Tilsvaren de sprekkdaler finnes ikke i den arealmessig store kommunen Aurskog Høland. NINA 15. september 1992

18 KU: Radioaktivt deponi Breimosen naturreservat Av: Klaus Høiland, NINA Østlandsavdelingen 5.1 Beskrivelse av Breimosen naturreservat Naturreservatet som ble opprettet i 1981 er på 745 da (Erikstad & Hardeng 1988). ligger atskilt fra Mjøsjøvegen ved et høydedrag. Dreneringen er hovedsakelig mot sørøst slik at fuktighetsforløpet helt unngår noen av de partiene som måtte bli berørt rundt Kukollen. 5.3 Oppfølgende undersøkelser Unødvendige utover en rask befaring av reservatet før anlegget starter opp. Moen (1970) beskriver området: Myrkomplekset er over 1 km2 og ligger ca. 5 km øst for Øyeren, ca m o.h. I sør er det tatt torv innen et område på ca. 60 da. I nordvest finnes noen gamle grøfter, mens det i de siste åra er blitt grøfta både i sørøst og nordvest. Myrkomplekset er ombrotroft (regnvanns myr). Et S formet minerotroft (grunnvannspåvirket) sig fra nordøstre til sørvestre kant gjør at myra har to atskilte ombrotrofe deler. Hellings og drenerings forholdene er komplekse, men går hovedsakelig mot sørvest til en bekk. Ombrotrof myrflatevegetasjon av mykmatter domi nerer det meste av myra. Det finnes også strenger med tuevegetasjon. Mykmattene domineres av rødtorvmose ( ), vasstorvmose cuspidatum), dvergtorvmose (S. tenellum), vortetorv mose (S. papillosum) og kjøttorvmose (S, magella nkilm). Kvitmyrak ( ) er vanlig i feltsjiktet. Strengene er dels (i sør) høye med furu. Bunnsjiktet domineres av rusttorvmose (Sphagnum filscum) Diverse begerlav (Cladonia spp.) er vanlig. Myra har variert vegetasjon der næringsfattige og fattige typer dekker ganske store områder. I et tjern i nord finnes gul nøkkerose (Nuphar luteum) og kvit nøkkerose (Nymphaea sp.). Den østlige granstarr inngår i minerotrof myrkantvegetasjon. Floristisk er myra ganske triviell. 5.2 Konsekvenser Breimosen Ut fra beliggenheten av Breimosen er det ikke noe som tilsier at reservatet skulle bli berørt verken av selve deponiet eller anleggsvirksomheten. Myra

19 KU: Radioaktivt deponi Friluftsliv Av: Tore Bjerke, Bjørn P. Kaltenborn og Øystein Aas, NINA Lillehammer 6.1 Innledning Friluftsliv og inngrep Det er vesentlige mangler ved vår forståelse av eventuelle virkninger av inngrep, eller andre tiltak i naturen, på mennesker generelt og menneskers luftslivsvaner spesielt. Gjennomgang av litteraturen på feltet (Williams & Jacob 1986, Kleiven 1990), viser at virkningen for friluftslivet av naturinngrep ikke kan vurderes godt nok ut fra objektive fysiske eller geografiske beskrivelser av konsekvensene, så som arealbruk, støyekvivalenter, strålenivåer e.1. Vel så viktig er kunnskap om hvordan brukerne faktisk oppfatter eller forstår endringene. En rekke faktorer vil påvirke og modifisere de rent fysisk målbare effektene av et inngrep. Dette er ofte fakto rer som ikke er relatert til inngrepstiltaket, men til samfunnsmessige og individuelle forhold blant de berørte. Her kan nevnes som eksempel sosiale/ klassemessige forhold, kunnskaper om inngrepet, forestillinger/menings og opinionsdannelse overfor inngrepet, sekundære effekter av inngrepet (eks. arbeidsplasser) og folks oppfatning/bilde av området inngrepet skjer i (Aas 1991). På bakgrunn av litteraturen nevnt over, og andre norske studier (Vorkinn & Aas 1992, Kleiven 1992) er det imidlertid helt klart at: 1. Influensområdet ved ulike inngrep sjelden be grenses til de områder der de faktiske inngrepene og virkningene finner sted. Ofte har naturinngrep virkninger på friluftslivet i områder langt vekk fra selve inngrepsområdet. Vorkinn & Aas (1992) viser hvordan fjellvandring i Breheimen reduseres kraftig over et større område som følge av kraftutbygging i det ene hjørnet av influensområdet. 2. Alle inngrep, eller forurensninger oppfattes ikke likt. Kleiven (1992) viser at alvorlig forurensing som oljesøl, luft og vannforurensning oppfattes mer alvorlig enn forhold som lokal forsøpling og sosial uro i friluftslivsområder. Videre er reaksjonene og mestringsstrategiene ulike blant fastboende, hyttefolk og andre tilreisende. Det synes særlig vanskelig for folk å forholde seg til, og mestre diffuse former for forurensing og inngrep, f.eks. støy og eventuelt radioaktiv strå ling/strålingsfare. Det synes også som inngrep oppfattes som mer negative jo mer urørte områdene er, eller hva slags bilder brukerne har av et områdes urørthet (Aas 1991) Reaksjoner på radioaktivitet/lagring av radioaktivt avfall Vi kjenner ikke til norske empiriske undersøkelser om effekten på friluftsliv av faktisk eller potensiell radioaktiv forurensing eller annen virksomhet knyttet til radioaktivt materiale. Omfanget av fiske etter ferskvannsfisk gikk noe ned i 1986 og 1987, målt antall solgte fisketrygdavgiftskort, men da det samti dig skjedde en prisøkning på fisketrygdavgiften er det vanskelig å si om nedgangen helt eller delvis skyldtes det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl ulykken. Etter nedfallet i Norge etter Tsjernobyl ulykken var kvinner mer bekymret enn menn Wæiseth (1990). Ni prosent av de spurte sa de ble trist eller deprimert, og 11% av familier med barn holdt barna innendørs. Nesten alle syntes de visste for lite, og de aller fleste syntes at informasjonen i media var dårlig. Opplevd risiko ved radioaktivt nedfall kan også ha andre effekter som viser seg seinere. Etter Three Mile Island ulykken i USA fant en de samme resultater som Weisæth fant, samt at stress symptomene varte i flere år etter reaktor feilen (Sillis et al. 1982). Skjeldestad et al. (1992) påviste en reduksjon i antall svangerskap i Sør Trøndelag i andre kvartal 1986, noe som kan tolkes som at færre planla svangerskap i månedene rett etter Tsjernobyl ulykken. Relativt ufarlige lagre uten utslipp, og radioaktiv forurensing er forskjellige ting, men det vesentlige er NINA september 1992

20 KU: Radioaktivt deponi 13 hvilken risiko befolkningen opplever: De psykologis ke reaksjonene er sjelden avstemt til faregraden. Det er usikkert hvorvidt berørte brukere er i stand til å skille mellom lagring og forurensing, og mellom lagring av lavt og middels aktivt avfall og høyaktivt avfall. Uansett viser de nevnte undersøkelsene at reaksjonene kan være mangfoldige, utsatt i tid, og indirekte. Man bør skille mellom hvordan lokalbefolkningen tilreisende turister reagerer på et deponi sted som reisemål. For de tilreisende er det viktig å spørre om hva de opplever som berørt område. For turismen er det ikke bare det som er synlig eller hørbart på stedet som er avgjørende for besøks eller bruksfrekvens. Like viktig er de forestillinger mulige besøkende har om stedet ut fra skriftlig eller muntlig informasjon. Selv et ufarlig og lite synlig anlegg som får en negativ karakteristikk kan redusere hele områdets (kommunens eller stedets) attraktivitet, og føre til nedsatt turisme og friluftsliv på lengre sikt. Fiskere, turgåere eller bærplukkere kan oppleve deponi området som mye mer omfattende enn de fysiske installasjonene, og kanskje velge andre områder. Dette vil være spesielt merkbart økonomisk i områ der hvor friluftsaktiviteter spiller en stor nærings messig rolle. Det var denne generelle reduksjon i et områdes attraktivitet blant fjerntboende turister som var hovedinnvendingen da Institute of Outdoor Recrea tion and Tourism ved University of Utah vurderte plassering av et deponi for radioaktivt avfall nær Canyonlands National Park (Williams & Schreyer 1985). Selve deponiet ville ikke være særlig ødeleg gende rent fysisk, men de stereotype oppfatningene av området som "urent" ville bli forsterket blant mulige tilreisende. Det er ikke avsatt ressurser til å måle folks oppfat ning av de tre lokalitetenes attraktivitet med og uten deponi i denne konsekvensanalysen. Vi vil imidlertid ta denne faktor med i vår vurdering, basert på overstående kunnskapsgjennomgang. 6.2 Kukollen Dagens bruk av området Lokaliteten ligger i et åpent skogsområde bestående av rolige åser, større myrdrag og flere større og mindre vann. Kukollen er en avrundet ås som stikker noe høyere opp enn mesteparten av terrenget rundt. Utsikten fra toppen er vid, og Kukollen er lett tilgjengelig fra flere sider. Kukollen ligger i et større sammenhengende naturområde mellom Øyeren/Fet og Aurskog, i relativt kort avstand fra tettstedsbe byggelse i Fetsund og Lillestrøm. Området som sådan inneholder flere tur og skiløyper i tillegg til skogsbilveier av varierende standard som egner seg godt til jogging, turgåing og sykling. Området egner seg til ulike former for friluftsliv. I dag brukes området til jakt (både småvilt og storvilt), fiske, sykling, turgåing, bading, jogging, orientering og skiløping. Kukollen har god tilgjengelighet fra riksvei 169, men kan også nås fra flere andre kanter på stier og skogsbilveier. Det går både en gammel traktorvei og stier/løyper over toppen av Kukollen. Området brukes primært av lokalbefolkning, dvs. mest fra Fet siden, men antagelig også i noen grad fra Sørum og Aurskog Høland. I og med den nære beliggenheten til området Lillestrøm/Strømmen/ Skedsmo og Oslo, besøkes antagelig området også av folk herfra. Området Vestmorkåsen Kukollen er registrert som friluftsområde i FRIDA. Området er klassifisert som meget godt egnet for friluftsliv. I kommuneplanen for Sørum kommune ligger Kukollen i et LNF (land bruk, natur, friluftsliv) område (Sørum kommune 1989). Nært tilgrensende områder i Fet kommune er også klassifisert som LNF områder (Fet kommune 1991). Kukollen ligger også i kort avstand fra Breimosen naturreservat (Fet kommune) Påvirkning i anleggs, drifts, og depo nifase Det området som berøres i snever, fysisk forstand vil ha atkomstvei langs skogsbilveien fra Skjatvedt ved riksvei 169. Det vil medføre fellesbruk med ulike

21 KU: Radioaktivt deponi 14 andre friluftslivsinteresser, bl.a. hytteeiere. I anleggs fasen vil dette ha betydelig innvirkning på tilgjen geligheten for friluftsliv, og mest sannsynlig fortren ge mye av bruken i anleggsfasen. Elementer som støy og støv kan også påvirke bruken. Dersom masse fra gruven skal deponeres i nærheten av anlegget kan dette også bli en fysisk påvirkning i deponifasen. Transportmengden og transportmønsteret i deponi fasen vil være avgjørende for i hvilken grad frilufts livet blir påvirket i deponifasen. Det er ellers sann synlig at den psykologiske effekten av det lagrede avfallet er den viktigste faktoren i deponifasen. Den kan ikke vurderes tilstrekkelig uten videre utredning, men den psykologiske effekten vil etter all sannsyn lighet berøre et større område enn selve Kukollen, jfr. kap Konsekvenser Kukollen Området brukes til mange forskjellige former for friluftsliv, og denne bruken har betydelige tradisjo ner. Kukollen inngår som et sentralt element i området. Området er dessuten knyttet til andre viktige friluftslivsinteresser i vest (Øyeren/Fetsund Lenser/Nordre Øyeren naturreservat) og mot øst (Bjørkelangen Svenskegrensen, særlig kanopadling). Både i disse tilstøtende områdene og andre områder, finnes det lignende og andre typer friluftsområder som kan fungere som alternativer til Kukollenom rådet. Selv om bruken primært er knyttet til lokalbefolk ningen i dag, er denne bruken relativt omfattende. Tilgjengeligheten til området er meget god, og brukeromlandet er svært stor. Områdets potensiale er antagelig betydelig med tanke på framtidige endrin ger i befolkningsmønstre/bosettingsmønstre, og be slutninger som f.eks. lokalisering av ny hovedflyplass på Gardermoen vil kunne medføre økt tilflytting til Skedsmo/Lillestrømområdet, med bl.a. økt behov for rekreasjonsområder som en konsekvens. av formålene. Kukollen ligger innenfor et LNF område. Et deponi her vil være i konflikt med målsettinger og areal klassifiseringer i kommuneplanen for Sørum Konklusjoner Kukollen Området rundt Kukollen brukes relativt mye av lokalbefolkningen (vesentiig i Fet kommune) til ulike former for dagstur friluftsliv. Noe bruk er også knyttet til hytter og lengre opphold i forbindelse med jakt. Området har variert natur med store innslag av vann og har høy egnethet for enkelt, ikke tilrettelagt friluftsliv. Anleggs og deponifase vil ha direkte innvirkning på enkelte hytteeiere og ferdsel i områ dene umiddelbart rundt Kukollen. Den største negative effekten blir trolig knyttet til psykologiske virkninger av at radioaktivt avfall finnes i området. En slik effekt kan vanskelig vurde res uten nærmere undersøkelser, men det berørte området vil etter all sannsynlighet rekke utover selve Kukollen som geografisk lokalitet. Området synes å ha lokal og regional funksjon som friluftsområde og et eventuelt deponi vil sannsynligvis omfordele bruken av området noe Avbøtende tiltak Atkomsten til området for friluftslivsutøvere bør sikres under anleggsfasen, om ikke annet ved at all transport unngås i perioder hvor det er mye fritids bruk (helger, ferier osv.). For å møte psykologiske reaksjoner fra brukere bør det utarbeides og iverk settes informasjonstiltak som både når lokale brukere og tiheisende. Det bør informeres om alternative bruksområder for friluftsliv i Fet/Sørum med omtrent de samme aktivitets og opplevelsesmuligheter. Kukollen ligger svært nær naturreservatet Breimosen. En lokalisering av deponi såpass nær et vernet område vil ganske sikkert ha en betydelig psykolo gisk effekt, og vil være problematisk i forhold til en helhetlig forvaltning av området der naturvern er et

22 KU: Radioaktivt deponi Himdalen 63.1 Dagens bruk av området Lokalitetene (2 alternativer) ligger i siden på en langt og smalt dalføre med retning NV SØ. Himdalen er del av et større, kupert skogsområde like øst før Øyeren og riksvei 22. Området er lett tilgjengelig på kommunal og dels privat vei gjennom Himdalen både fra Fet og Aurskog-Høland siden. Himdalen inngår i et større skogsområde med markerte høydedrag og mange større og mindre vann beliggende mellom riksvei 22 i vest og riksvei 169 i nord og øst. Lokalitetene i Himdalen ligger like ved Bølertjern som er et viktig fiskevann (ørret og kreps). Vannet har regional betydning for friluftslivet i følge FRIDA-registeret. Selve Himdalen fungerer antageligvis primært som en innfallsport til områdene øst og vest for dalen. Himdalen ligger ikke i umiddelbar nærhet til større befolkningskonsentrasjoner. Området vest for Himdalen (Minjarudkollene - Ulverud) er registrert som et friluftsområde med meget høy egnethet for friluftsliv i FRIDA. Her ligger flere store vann med varierte rekreasjonsmuligheter. Området inneholder dessuten merkede helårsløyper og brukes bl.a. til orientering. Løyper går fra Ersrud-Bølertjern-Minjarudkollene-Myrer- Ulsrud (mindre boligområde). Området ligger nær bebyggelse og brukes antageligvis til variert dagsturfriluftsliv og trening Påvirkning i anleggs-, drifts-, og deponifase Begge alternativene ligger svært nær hverandre og atkomsten til eventuelt deponi må følge veien som går gjennom Himdalen. Her foreligger neppe alternative atkomstmuligheter, og anleggstrafikk vil medføre en del fellesbruk og konflikter med friluftslivsinteresser. Støy vil merkes særlig mye her pga. at Himdalen er trang med bratte dalsider. Eventuelt deponi av masseuttak kan ha, konsekvenser på både tilgjengelighet og opplevelseskvaliteter i området, avhengig av hvordan dette plasseres Konsekvenser Himdalen Området ligger nær spredt bebyggelse langs østsiden av Øyeren og brukes til variert friluftsliv. Selve Himdalen fungerer dels som atkomstkorridor, men deler av dalen nord for deponilokalitetene utgjør viktige friluftsområder i seg selv. Ellers er det særlig områdene vest for Himdalen som brukes, og som ventelig blir mest påvirket av et eventuelt lager. I likhet med Kukollen inngår Himdalen i en større sammenheng som et område med lokal og regional betydning for friluftslivet. Også her er det betydelig potensiale for framtidig utøvelse av friluftsliv ved økt befolkning i området. Økt befolkning og bruk synes imidlertid mindre sannsynlig for Himdalen enn for Kukollen-området. Det finnes liknende alternative områder i nærheten, dog kanskje med unntak for Bølertjern. Mest problematisk vil det være å finne alternative områder dersom befolkningen i Ulsrud vil behøve nye nærrekreasjonsområder. Lokalitetene i Himdalen ligger i et LNF område i Aurskog-Høland og kommer således i strid med kommuneplanen (Aurskog-Høland kommune 1991). På den annen side prioriterer kommuneplanen utvikling, tilrettelegging og sikring av flere friluftsområder, særlig knyttet til Haldenvassdraget. Ingen av de prioritert områdene ligger i umiddelbar nærhet av Himdalen Konklusjoner Himdalen Deler av selve Himdalen i snever forstand er av noe verdi for friluftsliv. Dalen brukes ellers først og fremst ved ferdsel til omkringliggende områder eller gjennomfart. Området vest for Himdalen er viktig for mange former for friluftsliv og mosjonsaktiviteter. Dette området kan påvirkes betydelig, særlig psykologisk forstand ved plassering av et eventuelt lager. Himdalen i snever forstand (strengt geografisk avgrenset) virker mindre attraktivt enn Kukollen området for friluftslivsinteressene Avbøtende tiltak Det må sikres tilgjengelighet til området i utbyggings- og deponiperioden. Informasjon om lagringen