Kommunestyret. Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunesstyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:30 16:15

Transkript

1 Kommunestyret Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunesstyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:30 16:15 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Gunda Johansen Leder AP Stig Aasnes Medlem AP Odd Ronald Nilsen Medlem AP Torbjørn Skogstad Medlem AP May Britt Vangen Medlem AP Anna Rosén Medlem SV Oddvar K Skogli Medlem SP Kjell Sverre Myrvoll Medlem SP Arnhild Lindholm Medlem SP Oddvar Olavsen Medlem SP Widar Skogan Medlem KRF Svein Kristian Pettersen Medlem KRF Erling Norheim Medlem H Tom Inge Lund Medlem FRP Frank Skaaraas Medlem FRP Britt Birkely Medlem FRP Dag Haug Medlem FRP Stein Erik Nilsen Medlem FRP Åge Abrahamsen Medlem FRP Sonja Irene Abrahamsen Medlem FRP Kurt-Terje Klausen Varamedlem AP Sten B Olovsson Rude Rognmo Varamedlem AP Lars Klaus Mosli Audhild Hansen Medlem AP Meldt forfall. Ingen vara kunne møte Ingunn Sandnes Medlem SP Meldt forfall. Ingen vara kunne møte. Bjørn Dølvik Johansen Varamedlem H Ellen Skaaraas Michael Berg Medlem FRP Meldt forfall. Ingen vara kunne møte. Ove Bjørkmo Varamedlem H Jan Westerås

2 Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Einar Nøstvik Guleng Seniorrådgiver Torunn Nøstvik Guleng Sekretær Hogne Eidissen Rådmann Viggo Jørn Dale Enhetsleder. Marion Ursfjord Kommunalsjef Merknader: Dagens møte er en forlengelse av møtet 17.februar 2010 for å fatte vedtak i arealsakene 10/10 10/16. Kommunestyret satt med 24 av 27 representanter til stede. Merknader til innkallingen fra en del medlemmer som ikke har fått innkallingen som var sendt elektronisk. Innkallingen godkjent med merknader. SP v/oddvar Skoglig ønsker at kommunestyret, i år som tidligere, har en uttalelse til årets landbruksoppgjør. Kommunestyret vedtok med 17 mot 7 stemmer at saken settes på sakslista. Tas under sak 10/19 Eventuelt. Sakslista, med endring, enstemmig godkjent. Balsfjord Senterparti v/oddvar Skogli har levert følgende interpellasjon: Krise i vannforsyningen til landbruket. Vi opplever denne vinteren som en god gammeldags vinter med lave temperaturer, og ikke så rent lite Østavind Det uvanlige med vinteren er at det ikke ble nevneverdig med snø før januar var historie. Da var det for mange for sent til og berge vannet, og vannkjøring er blitt en lite hyggelig hverdag for mange. Den vanskelige situasjonen for landbruksnæringen denne vinteren minner veldig mye om vinteren Da var det snøen som skapte store problemer for mange, og det var strømforsyningen som kollapset grunnet snøskred som ødela linjenettet. Da ble situasjonen handtert i henhold til beredskapsplanen og kommunen knyttet kontakter i mange retninger, også mot forsvaret. Forsvaret lånte villig ut strømaggerater og situasjonen ble betydelig lettere, og dyrene fikk også en mer normal hverdag. Vi vil ikke kritisere, men vi mener at vi må ta lærdom av den virkelighet vi befinner oss i, Og sørge for at krise i vannforsyningen til landbruket blir innarbeidet i kommunens beredskapsplaner. Vi anmoder ordføreren om å bringe saka videre. Ordfører støtter de synspunkter som kommer fram i interpellasjonen. Beredskap for vannforsyning, som følge av frost, vil bli ivaretatt ved revisjonen av kommunens beredskapsplan.

3 Saksliste: Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 10/18 Godkjenning av møteprotokoll PS 10/10 Arealplan samfunnsanalyse 142 PS 10/11 Konkretisering av tema i arealplanrevisjon - Landbrukets kjerneområder 142 PS 10/12 PS 10/13 PS 10/14 PS 10/15 Innføring av 0-grense for konsesjonsplikt i Balsfjord kommune Prinsipper for lokalisering av arealer for utbyggingsformål, i ny arealplan Prinsipper for lokalisering av områder med tillat spredt bebyggelse i ny arealplan, og hvordan dette angis i planen. Prinsipper for byggegrense mot sjø og vassdrag, i ny arealplan V PS 10/16 Hovedtrekkene i ny arealplan 142 PS 10/19 Eventuelt

4 PS 10/18 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Kommunestyret : Saken utsatt til neste møte. Vedtak i Kommunestyret : PS 10/10 Arealplan - samfunnsanalyse Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår at samfunnsanalyse av Balsfjord kommune tas til etterretning av kommunestyret og legges til grunn for det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel. Behandling i Kommunestyret : Pga av tidsnød, enes kommunestyret om at sakene 2010/ /16 ikke behandles i dagens møte, men at det innkalles til et ekstra møte så snart som mulig for å behandle disse sakene. Behandling i Kommunestyret : Fellesforslag fra AP/FrP/H/SP/KrF og SV: Kommunestyret tilrår at samfunnsanalyse av Balsfjord kommune tas til etterretning og legges til grunn for det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel med følgende endringer: Kulepunkt 3 i oppsummeringen/konklusjonen strykes. Kulepunkt 5 og 6 i oppsummeringen/konklusjonen erstattes med: I landbruksområder skal det tas hensyn til dyrket og dyrkbar jord gjennom jordvernbestemmelsene i plan og bygningsloven. Arealer som ikke er satt av til andre formål blir LNFR områder. Administrasjonen bes gå i drøftinger med sektormyndigheter på landbruk for å finne gode plangrep for å ivareta vern av dyrka/dyrkbar areal, produktiv skog, gode beiteområder og spredt boligbygging. SP/KfF/SP v/anna Rosen fremmer følgende: Kommunestyret ber om at hensynet til beitebruk i samfunnsanalysen synliggjøres. SP v/oddvar Skogli foreslår:. det tas hensyn til dyrket og dyrkbar jord gjennom jordvernbestemmelsene også i jordloven ikke bare i plan- og bygningsloven. Det ble først votert over rådmannens innstilling mot fellesforslaget. Fellesforslaget enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling falt. Så ble det votert over Anna Roséns forslag. Anna Roséns forslag vedtatt med 17 mot 7 stemmer. Deretter ble det votert over Oddvar Skoglis forslag. Oddvar Skoglis forslag enstemmig vedtatt.

5 Vedtak i Kommunestyret : Kommunestyret tilrår at samfunnsanalyse av Balsfjord kommune tas til etterretning og legges til grunn for det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel med følgende endringer: Kulepunkt 3 i oppsummeringen/konklusjonen strykes. Kulepunkt 5 og 6 i oppsummeringen/konklusjonen erstattes med: I landbruksområder skal det tas hensyn til dyrket og dyrkbar jord gjennom jordvernbestemmelsene i jord-, plan og bygningsloven. Arealer som ikke er satt av til andre formål blir LNFR områder. Administrasjonen bes gå i drøftinger med sektormyndigheter på landbruk for å finne gode plangrep for å ivareta vern av dyrka/dyrkbar areal, produktiv skog, gode beiteområder og spredt boligbygging. Kommunestyret ber om at hensynet til beitebruk i samfunnsanalysen synliggjøres. Oddvar Skogli permittert. 23 representanter tilstede. PS 10/11 Konkretisering av tema i arealplanrevisjon - Landbrukets kjerneområder Rådmannens innstilling: Balsfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens vurdering i denne sak, og ber om at rådmannen anbefalninger blir retningsgivende i utarbeidelsen av forslag til arealplan. I ny arealplan skal det avsettes større sammenhengende kjerneområder for landbruket med særskilt jordvern for planperioden. Jfr. planprogrammet. Innenfor kjerneområdenes grenser skal det imidlertid kunne avsettes arealer til bebyggelsesfelt for boliger, evt. felt for fritidsboliger og evt. felt for næringsbebyggelse. Det kan tillates tiltak på gården i forbindelse med stedlig binæring. Slike tiltak må ha begrenset omfang. Spredt bebyggelse utenom til gårdens drift bør ikke tillates. Enkeltfradeling tillates ikke, unntatt ved omsetning av tilleggsjord til aktive bruk, samt ved opprettelse av bebyggelses områder i hht arealplanen. Behandling i Kommunestyret : Pga av tidsnød, enes kommunestyret om at sakene 2010/ /16 ikke behandles i dagens møte, men at det innkalles til et ekstra møte så snart som mulig for å behandle disse sakene.

6 Behandling i Kommunestyret : Fellesforslag fra AP/FrP/H/SP/KfF fremmet av Tom Inge Lund: Balsfjord kommunestyre tar rådmannens vurdering i denne sak til orientering. På bakgrunn av signaler som ble gitt i arbeidsmøte/kommunestyremøte i mai 2009, og gjentatt av et stort flertall av kommunestyrets medlemmer i arbeidsmøte/kommunestyremøte 17. februar 2010, vedtar kommunestyret at begrepet kjerneområdet i landbruket ikke brukes i arealplan Kommunestyret er av den oppfatning at jordlovens bestemmelser om skjerpet vern av dyrket og dyrkbar jord er tilstrekkelig for å ivareta arealene for matproduksjon. En lokal innskjerping ut over jordlovens bestemmelser vil kunne ha en negativ effekt for bosetting og utvikling i landbruksområder. Det ble først votert over rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling falt enstemmig. Så ble det foretatt punktvis votering over fellesforslaget. Kulepkt 1 og 2 i fellesforslaget enstemmig vedtatt. Kulepkt 3 vedtatt med 22 mot 1 stemme. Vedtak i Kommunestyret : Balsfjord kommunestyre tar rådmannens vurdering i denne sak til orientering. På bakgrunn av signaler som ble gitt i arbeidsmøte/kommunestyremøte i mai 2009, og gjentatt av et stort flertall av kommunestyrets medlemmer i arbeidsmøte/kommunestyremøte 17. februar 2010, vedtar kommunestyret at begrepet kjerneområdet i landbruket ikke brukes i arealplan Kommunestyret er av den oppfatning at jordlovens bestemmelser om skjerpet vern av dyrket og dyrkbar jord er tilstrekkelig for å ivareta arealene for matproduksjon. En lokal innskjerping ut over jordlovens bestemmelser vil kunne ha en negativ effekt for bosetting og utvikling i landbruksområder. PS 10/12 Innføring av 0-grense for konsesjonsplikt i Balsfjord kommune Rådmannens innstilling: Det innføres ikke soner med 0-grense for konsesjonsplikt i forbindelse med denne revisjonen av arealplan for Balsfjord kommune. Behandling i Kommunestyret : Pga av tidsnød, enes kommunestyret i møte at sakene 2010/ /16 ikke behandles i dette møte, men at det innkalles til et ekstra møte så snart som mulig for å behandle disse sakene.

7 Behandling i Kommunestyret : SP/SV og KrF v/widar Skogan fremmer følgende forslag: Det innføres ikke 0 grense for konsesjonsplikt i fbm revisjon av arealplan, men dagens regelverk mht boplikt, og bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig handheves med sikte på økt fast bosetting. Det ble først votert over rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Så ble det votert over Widar Skogans forslag. Widar Skogans forslag vedtatt med 12 mot 11 stemmer. Vedtak i Kommunestyret : Det innføres ikke soner med 0-grense for konsesjonsplikt i forbindelse med denne revisjonen av arealplan for Balsfjord kommune. Det innføres ikke 0 grense for konsesjonsplikt i fbm revisjon av arealplan, men dagens regelverk mht boplikt, og bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig handheves med sikte på økt fast bosetting. PS 10/13 Prinsipper for lokalisering av arealer for utbyggingsformål, i ny arealplan Rådmannens innstilling: Balsfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens forslag til prinsipper og rettesnor for arbeidet med planlegging av arealformål i ny arealplan. Definisjoner: Helårsbolig: Boligfelt: Grendefelt: Boligklynger: Hyttefelt: Hytteklynger: Bolig som er i bruk etter reglene i konsesjonslovens 6. (Brukes som reell bolig, mer enn 50% av året mv.) Område for boliger hvor tomtestørrelsen under 2 da og hvor boligtomtene grenser til hverandre, slik at det blir forholdsvis tett bebyggelse. Boligfelt utenom tettstedene. Område for boliger hvor tomtestørrelsen enten er større enn i boligfelt eller at tomtene ikke grenser til hverandre. Med andre ord, det er god avstand mellom bygningene sammenlignet med vanlige boligfelt. Område for fritidsboliger hvor tomtestørrelsen i snitt er 1 2 da og hvor tomtene grenser til hverandre, slik at det blir forholdsvis tett bebyggelse. Område for fritidsboliger hvor tomtestørrelsen enten er større enn i felt eller at tomtene ikke grenser til hverandre. God avstand mellom bygningene sammenlignet med hyttefelt. (Dette tilsvarer det en tidligere har kalt hyttefelt i Balsfjord kommune) Prinsipper: Større arealer for næringsbebyggelse og industri planlegges fortrinnsvis i tilknytning til de to største tettstedene.

8 Spredt næringsbebyggelse bør unngås. Mindre utbyggingsområder for næringsformål kan planlegges i tilknytning til øvrige tettsteder / større grender i kommunen. Ved tettstedene og sentraene i kommunen skal arealer til boligformål planlegges i eller nært tettstedene, fortrinnsvis som boligfelt. I områder med gode landbruksarealer skal arealer til boligformål planlegges som boligfelt eller boligklynger. Slike felt bør fortrinnsvis ikke legges på dyrket eller dyrkbar mark. Områdene skal kartfestes i planen som byggeområder, og arealet tas dermed ut av LNFR formålet. Det bør som hovedregel settes krav om detaljreguleringsplan for slike byggeområder i planbestemmelsene. I LNFR områder kartfestes det i planen angitte områder med angitt antall mulige boliger for spredt bosetting. I bestemmelsene må det også fremkomme maks antall boliger på én eiendom,for hvert angitt område. Boligtomter skal fortrinnsvis ikke planlegges på dyrket eller dyrkbar mark. Fortetting og/eller utvidelse av eksisterende boligfelt og boligklynger foretrekkes der forholdene ellers ligger til rette for det. Områder for fritidsboligformål skal kartfestes i planen som hyttefelt eller hytteklynger. Omfang (antall enheter) skal gå frem av planbestemmelsene for hvert angitt område. I planbestemmelsen skal det settes krav til detaljreguleringsplan. I hovedsak skal ikke spredt bebyggelse til fritidsformål tillates. Byggeområder for fritidsformål skal ikke planlegges over skoggrensa eller i 100m sone mot sjø eller definerte vassdrag. Slike områder kan unntaksvis planlegges i jordbrukets kjerneområder eller områder som er viktig for skogbruket eller reindriften, men må ikke være i konflikt med slike eller andre vernehensyn. Byggeområder for fritidsbebyggelse bør fortrinnsvis lokaliseres til noen få større områder i kommunen. Det skal være markert skille mellom områder for helårsboliger og fritidsboliger. Hyttefelt og -klynger må ikke planlegges på produktiv mark, i viktige beiteområder eller i viktige friluftsområder. Fortetting og/eller utvidelse av eksisterende felt og klynger foretrekkes der forholdene ellers ligger til rette for det. Ved tettsteder og grender bør nausttomter planlegges i bebyggelsesfelt med tett bebyggelse. I planbestemmelsene må det kreves detaljreguleringsplan. Det kan åpnes for spredt naustbebyggelse utenfor tettsteder og grender. Behandling i Kommunestyret : Pga av tidsnød, enes kommunestyret om at sakene 2010/ /16 ikke behandles i dagens møte, men at det innkalles til et ekstra møte så snart som mulig for å behandle disse sakene. Behandling i Kommunestyret : Fellesforslag fra AP/KrF/SV/SP/H og FrP fremmet av Stig Aasnes: Balsfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens forslag til prinsipper og rettesnor for arbeidet med planlegging av arealformål i ny arealplan.

9 Definisjoner: Helårsbolig: Bolig som er i bruk etter reglene i konsesjonslovens 6. (Brukes som reell bolig, er enn 50 % av året mv). Boligfelt: Område for boliger hvor tomtestørrelsen er under 2 da og hvor boligtomtene grenser til hverandre, slik at det blir forholdsvis tett bebyggelse. Grendefelt: Boligfelt utenom tettstedene. Boligklynger: Område for boliger hvor tomtestørrelsen enten er større enn i boligfelt eller at tomtene ikke grenser til hverandre. Med andre ord, det er god avstand mellom bygningene sammenlignet med vanlige boligfelt. Hyttefelt: Område for fritidsboliger hvor tomtestørrelsen i snitt er 1 2 da og hvor tomtene grenser til hverandre, slik at det blir forholdsvis tett bebyggelse. Hytteklynger: Område for fritidsboliger hvor tomtestørrelsen enten er større enn i felt eller at tomtene ikke grenser til hverandre. God avstand mellom bygningene sammenlignet med hyttefelt. (Dette tilsvarer det en tidligere har kalt hyttefelt i Balsfjord kommune). Prinsipper: Større arealer for arealkrevende næringsbebyggelse og tyngre industri planlegges fortrinnsvis i tilknytning til de to største tettstedene Nordkjosbotn og Storsteinnes. Det må legges opp til buffersone mellom bolig industri. I innstillingen strykes. Mindre utbyggingsområder for næringsformål (lett industri, reisebedrifter, handel og service) kan planlegges i tilknytning til øvrige tettsteder/større grender i kommunen. Ved tettstedene og sentraene i kommunen skal arealer til boligformål planlegges som boligfelt, boligklynger og spredt bebyggelse. Slike felt bør ikke legges på dyrket eller dyrkbar mark. Områdene skal kartfestes i planen som byggeområder, og arealet tas dermed ut av LNFR formålet. Siste setning i innstillingen strykes. I LNFR områder kartfestes det i planen angitte områder med angitt antall mulige boliger for spredt bosetting. I bestemmelsene må det også fremkomme maks antall boliger på én eiendom, for hvert angitt område. Boligtomter skal fortrinnsvis ikke planlegges på dyrket eller dyrkbar mark. Fortetting og/eller utvidelse av eksisterende boligfelt og boligklynger foretrekkes der forholdene ellers ligger til rette for det. Områder for fritidsboligformål skal kartfestes i planen som hyttefelt eller hytteklynger. Omgang (antall enheter) skal gå frem av planbestemmelsene for hvert angitt område. I planbestemmelsen skal det settes krav til detaljreguleringsplan. I hovedsak skal ikke spredt bebyggelse til fritidsformål tillates. Kulepunktet strykes og erstattes med nytt kulepunkt: I LNFR områder kartfestes det i planen angitte områder for spredt bebyggelse til fritidsformål. I bestemmelsene må det også fremkomme maks antall fritidsboliger på en eiendom for hvert angitte område. Fritidsboliger skal ikke legges på dyrket eller dyrkbar mark. Det skal også tas hensyn til beitearealet ved planlegging av fritidsbebyggelse, samt at det tas hensyn til tilstrekkelig bakgrunnsareal og viktige friluftsområder. Byggeområder for fritidsformål osv Punktet strykes. Slike områder kan unntaksvis planlegges i viktige landbruks/reindriftsområder, men må ikke være i konflikt med slike eller andre vernehensyn. Byggeområder for fritidsbebyggelse bør fortrinnsvis lokaliseres til noen få større områder i kommunen. Strykes. Det skal være markert skille mellom felt/klynger for helårsboliger og fritidsboliger.

10 Hyttefelt og klynger må ikke planlegges på produktiv mark, i viktige beiteområder eller i viktige friluftsområder. Fortetting og/eller utvidelse av eksisterende felt og klynger foretrekkes der forholdene ellers ligger til rette for det. Ved tettsteder og grender bør nausttomter planlegges i bebyggelsesfelt med tett bebyggelse. I planbestemmelsene må det kreves detaljreguleringsplan. Det kan åpnes for spredt naustbebyggelse utenfor tettsteder og grender. SV v/anna Rosén fremmer følgende forslag, som er kulepkt 11i rådmannens innstilling: Byggeområder for fritidsformål skal ikke planlegges over skoggrensa eller i 100m sone mot sjø eller definerte vassdrag. Det ble votert over rådmannens innstilling mot fellesforslaget. Fellesforslaget enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling falt. Så ble det votert over Anna Roséns forslag. Anna Roséns forslag falt med 1 mot 22 stemmer. Vedtak i Kommunestyret : Balsfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens forslag til prinsipper og rettesnor for arbeidet med planlegging av arealformål i ny arealplan. Definisjoner: Helårsbolig: Bolig som er i bruk etter reglene i konsesjonslovens 6. (Brukes som reell bolig, er enn 50 % av året mv). Boligfelt: Område for boliger hvor tomtestørrelsen er under 2 da og hvor boligtomtene grenser til hverandre, slik at det blir forholdsvis tett bebyggelse. Grendefelt: Boligklynger: Boligfelt utenom tettstedene. Område for boliger hvor tomtestørrelsen enten er større enn i boligfelt eller at tomtene ikke grenser til hverandre. Med andre ord, det er god avstand mellom bygningene sammenlignet med vanlige boligfelt. Hyttefelt: Område for fritidsboliger hvor tomtestørrelsen i snitt er 1 2 da og hvor tomtene grenser til hverandre, slik at det blir forholdsvis tett bebyggelse. Hytteklynger: Område for fritidsboliger hvor tomtestørrelsen enten er større enn i felt eller at tomtene ikke grenser til hverandre. God avstand mellom bygningene sammenlignet med hyttefelt. (Dette tilsvarer det en tidligere har kalt hyttefelt i Balsfjord kommune). Prinsipper: Større arealer for arealkrevende næringsbebyggelse og tyngre industri planlegges fortrinnsvis i tilknytning til de to største tettstedene Nordkjosbotn og Storsteinnes. Det må legges opp til buffersone mellom bolig industri. Mindre utbyggingsområder for næringsformål (lett industri, reisebedrifter, handel og service) kan planlegges i tilknytning til øvrige tettsteder/større grender i kommunen.

11 Ved tettstedene og sentraene i kommunen skal arealer til boligformål planlegges som boligfelt, boligklynger og spredt bebyggelse. Slike felt bør ikke legges på dyrket eller dyrkbar mark. I LNFR områder kartfestes det i planen angitte områder med angitt antall mulige boliger for spredt bosetting. I bestemmelsene må det også fremkomme maks antall boliger på én eiendom, for hvert angitt område. Boligtomter skal fortrinnsvis ikke planlegges på dyrket eller dyrkbar mark. Fortetting og/eller utvidelse av eksisterende boligfelt og boligklynger foretrekkes der forholdene ellers ligger til rette for det. Områder for fritidsboligformål skal kartfestes i planen som hyttefelt eller hytteklynger. Omgang (antall enheter) skal gå frem av planbestemmelsene for hvert angitt område. I planbestemmelsen skal det settes krav til detaljreguleringsplan. I LNFR områder kartfestes det i planen angitte områder for spredt bebyggelse til fritidsformål. I bestemmelsene må det også fremkomme maks antall fritidsboliger på en eiendom for hvert angitte område. Fritidsboliger skal ikke legges på dyrket eller dyrkbar mark. Det skal også tas hensyn til beitearealet ved planlegging av fritidsbebyggelse, samt at det tas hensyn til tilstrekkelig bakgrunnsareal og viktige friluftsområder. Slike områder kan unntaksvis planlegges i viktige landbruks/reindriftsområder, men må ikke være i konflikt med slike eller andre vernehensyn. Det skal være markert skille mellom felt/klynger for helårsboliger og fritidsboliger. Hyttefelt og klynger må ikke planlegges på produktiv mark, i viktige beiteområder eller i viktige friluftsområder. Fortetting og/eller utvidelse av eksisterende felt og klynger foretrekkes der forholdene ellers ligger til rette for det. Ved tettsteder og grender bør nausttomter planlegges i bebyggelsesfelt med tett bebyggelse. I planbestemmelsene må det kreves detaljreguleringsplan. Det kan åpnes for spredt naustbebyggelse utenfor tettsteder og grender. PS 10/14 Prinsipper for lokalisering av områder med tillat spredt bebyggelse i ny arealplan, og hvordan dette angis i planen. Rådmannens innstilling: Balsfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens forslag til prinsipper og rettesnor for arbeidet med planlegging av spredt bebyggelse i ny arealplan. I planfasen bør det for hvert større område drøftes om det skal planlegges med ordinære byggefelt eller planlegges for spredt bebyggelse. Når spredt bebyggelse velges må det planlegges slik at områdenes karakter som åpne og ikke tett bebygget beholdes og at det vil være inntakt også etter utbygging. Aktuelle områder for spredt bebyggelse bør være i nærhet til utbygd infrastruktur som offentlig veg. Områder for spredt bebyggelse skal ikke planlegges i landbrukets kjerneområder (jfr annen sak i dette møtet). Det skal bare planlegges for spredt bebyggelse med boligformål. Områder hvor spredt bebyggelse kan tillates skal kartfestes med markering på plankartet. Antall nye boliger skal angis for hvert område. Dersom det åpnes for mer en 5 boliger i alt på et område skal det stilles krav om detaljreguleringsplan.

12 Plasseringen av tomten/boligen må ikke komme i konflikt med dyrket eller dyrkbar mark, byggegrenser, reindrift, kulturminner mv. Behandling i Kommunestyret : Pga av tidsnød, enes kommunestyret om at sakene 2010/ /16 ikke behandles i dagens møte, men at det innkalles til et ekstra møte så snart som mulig for å behandle disse sakene. Behandling i Kommunestyret : Fellesforslag fra AP/FrP/H/KrF/SP og SV fremmet av Stig Aasnes: I planfasen bør det for hvert større område drøftes om det skal planlegges med ordinære byggefelt eller planlegges for spredt bebyggelse. Når spredt bebyggelse velges må det planlegges slik at områdenes karakter som åpne og ikke tett bebygget beholdes og at det vil være inntakt også etter utbygging. Aktuelle områder for spredt bebyggelse bør være i nærhet til utbygd infrastruktur som offentlig veg, offentlig/privat vannforsyning og avløp. Områder for spredt bebyggelse kan planlegges i viktige områder forlandbruket. (jfr annen sak i dette møtet). Det skal bare planlegges for spredt bebyggelse med boligformål. Strykes. Områder hvor spredt bebyggelse kan tillates skal kartfestes med markering på plankartet. Antall nye boliger skal angis for hvert område. Dersom det åpnes for mer en 5 boliger i alt på et område skal det stilles krav om detaljreguleringsplan. Plasseringen av tomten/boligen må fortrinnsvis ikke legges til dyrket eller dyrkbar mark, eller komme i konflikt med byggegrenser, reindrift, kulturminner mv. Det ble votert over rådmannens innstilling mot fellesforslaget. Fellesforslaget enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling falt. Vedtak i Kommunestyret : I planfasen bør det for hvert større område drøftes om det skal planlegges med ordinære byggefelt eller planlegges for spredt bebyggelse. Når spredt bebyggelse velges må det planlegges slik at områdenes karakter som åpne og ikke tett bebygget beholdes og at det vil være inntakt også etter utbygging. Aktuelle områder for spredt bebyggelse bør være i nærhet til utbygd infrastruktur som offentlig veg, offentlig/privat vannforsyning og avløp. Områder for spredt bebyggelse kan planlegges i viktige områder forlandbruket. (jfr annen sak i dette møtet). Områder hvor spredt bebyggelse kan tillates skal kartfestes med markering på plankartet. Antall nye boliger skal angis for hvert område. Dersom det åpnes for mer en 5 boliger i alt på et område skal det stilles krav om detaljreguleringsplan. Plasseringen av tomten/boligen må fortrinnsvis ikke legges til dyrket eller dyrkbar mark, eller komme i konflikt med byggegrenser, reindrift, kulturminner mv.

13 PS 10/15 Prinsipper for byggegrense mot sjø og vassdrag, i ny arealplan Rådmannens innstilling: Balsfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens forslag til prinsipper for planlegging av byggegrenser mot sjø og vassdrag i ny arealplan. Der offentlig veg går nærmere strandlinjen enn 100m utgjør vegen den generelle byggegrensen. De aktuelle områdene med slik byggegrense skal kartfestes i arealplanen. Det bør sette krav til byggstørrelse og utforming i slike områder. Forbudet mot tiltak i strandsonen skal generelt ikke gjelde oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. Slike områder må ikke kartfestes særskilt, men være med i planbestemmelsene. (Jfr. 1-8, fjerde ledd og 11-11, nr 4 i ny PBL) Andre kartfestede unntak fra 100m/veg byggegrense: o I evt. avsatte område(r) for reiselivsanlegg. Planbestemmelser om byggutforming og utnyttelsesgrad, og krav om detaljreguleringsplan er viktig i arealplanen! o I evt. avsatte områder for råstoffutvinning o Ved større tettsted, f.eks. med næringsarealer mot sjøen, og mulige havneanlegg. Byggegrense mot vassdrag settes etter individuell vurdering i fht angitte vassdrag. Generelt vil offentlig veg også her danne byggegrense dersom den går nærmere vassdraget enn oppgitt grense. Vann og vassdrag som ikke særskilt er markert eller nevnt i planen har ingen særskilt byggegrense. For fritidsbebyggelse gjelder alltid 100 m byggegrense mot sjø, og mot vassdrag som er omfattet av en gitt byggegrense, med mindre annet kommer frem av planbestemmelser for de enkelte områder. (Unntak kan altså gjøres i enkelte kartfestede områder). I angitt nedslagfelt for drikkevann gjelder generelt byggeforbud. Unntak gjelder for nødvendige bygg og anlegg i fbm uttak og rensing til vannforsyning. Behandling i Kommunestyret : Pga av tidsnød, enes kommunestyret om at sakene 2010/ /16 ikke behandles i dagens møte, men at det innkalles til et ekstra møte så snart som mulig for å behandle disse sakene. Behandling i Kommunestyret : Fellesforslag fra FrP/H/SV/SP og KrF fremmet av Tom Inge Lund: Balsfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens forslag til prinsipper for planlegging av byggegrenser mot sjø og vassdrag i ny arealplan. Der offentlig veg går nærmere strandlinjen enn 100m utgjør vegen den generelle byggegrensen. Det kan tillates boligbygging nedenfor veg og nærmere enn 100 meter der det vil være naturlig ut fra arrondering og bosettingsmønster. De aktuelle områdene med slik byggegrense skal kartfestes i arealplanen. Siste setning i innstillingen strykes.

14 Forbudet mot tiltak i strandsonen skal generelt ikke gjelde oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. Slike områder må ikke kartfestes særskilt, men være med i planbestemmelsene. (Jfr. 1-8, fjerde ledd og 11-11, nr 4 i ny PBL) Andre kartfestede unntak fra 100m/veg byggegrense: o I evt. avsatte område(r) for reiselivsanlegg. Planbestemmelser om byggutforming og utnyttelsesgrad, og krav om detaljreguleringsplan er viktig i arealplanen! o I evt. avsatte områder for råstoffutvinning o Ved større tettsted, f.eks. med næringsarealer mot sjøen, og mulige havneanlegg. Byggegrense mot vassdrag settes etter individuell vurdering i fht angitte vassdrag. Generelt vil offentlig veg også her danne byggegrense dersom den går nærmere vassdraget enn oppgitt grense. Vann og vassdrag som ikke særskilt er markert eller nevnt i planen har ingen særskilt byggegrense. For fritidsbebyggelse gjelder alltid 100 m byggegrense mot sjø, og mot vassdrag som er omfattet av en gitt byggegrense, med mindre annet kommer frem av planbestemmelser for de enkelte områder. (Unntak kan altså gjøres i enkelte kartfestede områder). I angitt nedslagfelt for drikkevann gjelder generelt byggeforbud. Unntak gjelder for nødvendige bygg og anlegg i fbm uttak og rensing til vannforsyning. SP/SV og KrF v/anna Rosén fremmer følgende tillegg til kulepunkt 2 i Fellesforslaget:.og hensynet til fri ferdsel ivaretas. SP v/kjell Sverre Myrvoll tar opp at setningen som er foreslått strøket i innstillingens pkt. 2, bør være med. Det ble først tatt stilling til de nye forslagene i Fellesforslaget. Kulepunkt 2 i fellesforslaget enstemmig vedtatt. Så ble det votert over Anna Roséns forslag. Anna Roséns forslag falt med 4 mot 19 stemmer. Deretter ble det votert over kulepunkt 3 i Fellesforslaget mot kulepkt 2 i innstillingen. Kulepunkt 3 i Fellesforslaget vedtatt med 19 mot 4 stemmer avgitt for pkt 2 i innstillingen. Til slutt ble det votert over de øvrige kulepunktene i rådmannens innstilling. Øvrige kulepunkt i rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Balsfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens forslag til prinsipper for planlegging av byggegrenser mot sjø og vassdrag i ny arealplan. Der offentlig veg går nærmere strandlinjen enn 100m utgjør vegen den generelle byggegrensen. Det kan tillates boligbygging nedenfor veg og nærmere enn 100 meter der det vil være naturlig ut fra arrondering og bosettingsmønster. De aktuelle områdene med slik byggegrense skal kartfestes i arealplanen. Forbudet mot tiltak i strandsonen skal generelt ikke gjelde oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs.

15 Slike områder må ikke kartfestes særskilt, men være med i planbestemmelsene. (Jfr. 1-8, fjerde ledd og 11-11, nr 4 i ny PBL) Andre kartfestede unntak fra 100m/veg byggegrense: o I evt. avsatte område(r) for reiselivsanlegg. Planbestemmelser om byggutforming og utnyttelsesgrad, og krav om detaljreguleringsplan er viktig i arealplanen! o I evt. avsatte områder for råstoffutvinning o Ved større tettsted, f.eks. med næringsarealer mot sjøen, og mulige havneanlegg. Byggegrense mot vassdrag settes etter individuell vurdering i fht angitte vassdrag. Generelt vil offentlig veg også her danne byggegrense dersom den går nærmere vassdraget enn oppgitt grense. Vann og vassdrag som ikke særskilt er markert eller nevnt i planen har ingen særskilt byggegrense. For fritidsbebyggelse gjelder alltid 100 m byggegrense mot sjø, og mot vassdrag som er omfattet av en gitt byggegrense, med mindre annet kommer frem av planbestemmelser for de enkelte områder. (Unntak kan altså gjøres i enkelte kartfestede områder). I angitt nedslagfelt for drikkevann gjelder generelt byggeforbud. Unntak gjelder for nødvendige bygg og anlegg i fbm uttak og rensing til vannforsyning. PS 10/16 Hovedtrekkene i ny arealplan Rådmannens innstilling: Balsfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens forslag til hovedtrekkene i ny arealplan. Behandling i Kommunestyret : Pga av tidsnød, enes kommunestyret om at sakene 2010/ /16 ikke behandles i dagens møte, men at det innkalles til et ekstra møte så snart som mulig for å behandle disse sakene. Behandling i Kommunestyret : SV v/anna Rosén fremmer følgende forslag: Det avsettes ikke areal til havbruk i Balsfjord. Kurt Terje Klaussen ber om gruppemøte. Gruppemøte avholdt. Etter avholdt gruppemøte trekker Anna Rosén sitt forslag. Det ble votert over rådmannens innstilling, med allerede vedtatte endringer. Rådmannens innstilling, med allerede vedtatte endringer, enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Balsfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens forslag, med de vedtatte endringer, til hovedtrekkene i ny arealplan.

16 PS 10/19 Eventuelt Behandling i Kommunestyret : SP v/oddvar Skogli foreslår følgende uttalelse fra kommunestyret om årets landbruksoppgjør: Et løft for landbruket i nord må komme i oppgjøret til våren. Balsfjord kommunestyre krever at statsminister Jens Stoltenberg og den rød-grønne regjering legger klare premisser for et inntektsløft for landbruket i nord NÅ. Årets jordbruksoppgjør må sikre at de som produserer den maten vi forbruker i Norge får en økonomi og sosial levestandard som resten av den yrkesaktive befolkning. Norske bønder må leve med norske priser og kostnader, og det må inntektsmulighetene gjenspeile. Situasjonen er kritisk for store deler av nordnorsk landbruk og den er kritisk for landbrukskommunen Balsfjord som opplever at store deler av kommunen er i ferd med å bli fri for landbruk. Det er bare et tidsspørsmål før Meieri og kraftfórfabrikkene, samt øvrige serviceindustri får nedgang i sysselsettingen. Balsfjord kommunestyre kan slå fast at Stortingets vedtak av 1975 (opptrappingsvedtakets for økte inntekter) ikke har gyldighet lenger. Vi ser i dag resultatet av en landbrukspolitikk gjennom flere stortingsperioder, der en fra sentralt hold har lagt opp til færre og større bruk. Balsfjord kommunestyre krever at landbruket i Nord Norge får et klart fokus i arbeidet med den nye Stortingsmeldingen om landbruket. Den nye Stortingsmeldingen må legge vekt på å utvikle en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk for hele landet. Og med en klar distriktsprofil gjennom å videreføre styrkinga av grasbasert husdyrhold, der også verdien av utmarksbeite blir ivaretatt. Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere ren og trygg mat for egen befolkning. Balsfjord kommunestyre vedtok uttalelsen med 16 mot 7 stemmer.