Sikring av skoler side 4-7

Transkript

1 22005 Sikring av skoler side 4-7 Kompetanse side 8-15 Nordisk mesterskap side 25 LÅSESMEDEN

2 Sikkerhet gir frihet......til å bekymre seg mindre og leve mer! 2 LÅSESMEDEN

3 NL FORMANNEN HAR ORDET Med Vennlig hilsen Trond Wang Formann Nå er sommeren snart forbi og forhåpentligvis har det blitt litt sol, varme, og ferie for alle og enhver av oss. I dette nummer av Låsesmeden har vi tatt for oss temaet elektroniske låssystemer i praksis for å løse nøkkel sikkerheten og avlåsing på skoler. Dette er et litt nytt produktområde som krever spesialkompetanse fra låsesmeden som skal prosjektere, installere og serve slike systemer. NL har tidligere påpekt viktigheten at låsesmeden må sørge for å utvikle seg på elektronikk og datarelaterte sikkerhetsløsninger. Det er dette som vil være hverdagen vår om noen få år, og skal vi fortsatt inneha totalansvaret for leveranser i dørmiljøet må vi beherske elektronikkdelen av leveransen. NL vil derfor igjen markedsføre sin nye lærebok Elektromekanikk for låsesmedfaget, og det årlige kurset vi kjører på dette fagområdet. Styret har i samarbeid med kurskomiteen besluttet å flytte Låsesmedtreffet til Storefjell hotell som ligger mellom Gol og Fagernes. Tidspunktet blir som tidligere, d.v.s. siste helg i januar. Her får vi plass til flere deltagere, messehallen har nesten ingen begrensninger, og aktivitetene på og utenfor hotellet dekker de fleste behov både for kursdeltagere og ledsagere. Dette har vi tro på at skal gi Låsesmedtreffet enda ett nytt løft. Minner dere også på at NL årsmøtet skal avholdes på Holmen Fjordhotell i Bærum 29. okt.05. Der håper jeg å møte mange engasjerte låsesmeder. Vel møtt skal dere være. Innhold: Sikring av skoler 4 - Det sier bare Cliq i Rygge 4 - Gartnere med nøkkelkontroll 6 Kompetanse 8 -Kurs uten aldersgrense 8 -Har blitt tryggere i jobben 9 -På god vei inn i bransjen 10 -Kunnskapsløftet 12 Dette lurer vi på 14 Spørsmål og svar 15 Medlemsoversikt 16 Firmaprofil: Brann & Sikkerhetsforum AS 17 Produktnytt 19 Bransjenytt 24 Medlemsnytt 30 OFFISIELT ORGAN FOR FORENINGEN NORSKE LÅSESMEDER August 2005 NR ÅRGANG uredaktør: Marion Jensen uannonser: NORSKE LÅSESMEDER Postboks 506, 1522 Moss. Tlf Fax Internett: post@nl-lasesmed.no udesign OG GRAFISK PRODUKSJON: RM grafika as uopplag: 3000 eks. Låsesmeden utkommer 3 ganger i året; April, august, desember. Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer, beslag- og låsgrossister, produsenter, banker, forsikringskontor, arkitekter, entreprenører, byggmestere, postkontor, borettslag, politikammere og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte manuskripter og bilder. Foreningen NORSKE LÅSESMEDER stiftet i 1977; en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter. VÅRE MÅLSETTINGER ER: heve forståelsen for fysisk sikring og kriminalforebyggende tiltak bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk utvikling av produkter og tjenester sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og lærlingeplasser kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og etterutdanning skape fornøyde kunder gjennom å tilby førsteklasses produkter og tjenester. ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET = trygghet og garanti for arbeidet LÅSESMEDEN

4 SIKRING AV SKOLER Det sier bare Cliq i Rygge Da Øreåsen skole i Rygge skulle bytte låser i alle inngangsdører, ønsket de seg et system som skulle være problemfritt i mange år. Valget falt på TrioVings Cliq. T.h.: Det er stor aktivitet på Øreåsen skole i Rygge, men med Cliq har ledelsen full adgangskontroll. Under: Raymond Henningsen (til venstre) og Roald Stræte i Låsgruppen Fredrikstad har solgt og montert Cliq hos mange kunder. AV PÅL ANDREASSEN (TEKST OG FOTO) - Vi ble anbefalt Cliq av Rygge Kommunes rådgiver, og det virket som et fornuftig system for oss. Egentlig ønsket vi oss et system med nøkkelkort, men fant fort ut at det ville bli for dyrt for vårt budsjett. Men det viktigste er at vi nå har fått et nøkkelsystem med sikker adgangskontroll, forklarer Lars Gjemmestad rektor ved Øreåsen skole. Skolen er rehabilitert og bygd ut de siste årene, og det var nærmest en selvfølge at de gamle låsene også skulle byttes ut. Det eksisterende systemet hadde gjort jobben i 25 år. Og ganger man opp de årene med antall personer som i løpet av det kvarte århundret har fått utlevert en nøkkel, sier det seg selv at det langt fra kunne kalles sikkert. - Vi visste at det var nøkler på avveie i det gamle systemet. Og vi ønsket oss et nytt system som gjorde at hvis en nøkkel kom på avveie kunne vi enkelt bytte, sier Gjemmestad til Låsesmeden og legger til at det allerede er lærere som har mistet sin Cliq-nøkkel uten at det har vært noe problem. Som på de fleste andre skoler er det ikke bare på dagtid det er stor aktivitet på Øreåsen skole. Deler av skolebygningene er utleide de fleste kvelder i uken, og med det nye systemet håper man nå på større kontroll og sikkerhet. - Cliq forhindrer i alle fall innlåsningstyverier. Men i tillegg skal vi også sette opp overvåkningskamera på blant annet datarommet, innrømmer Gjemmestad. Både på dag- og kveldstid har Øreåsen skole et slags hierarkisk nøkkelsystem, og med sitt nye system er det også blitt lettere å kontrollere hvem som har adgang hvor på skolen. Det er foreløpig installert Cliq bare på skolens fjorten ytterdører, men Gjemmestad utelukker ikke at det også kan bli aktuelt å benytte systemet inne i selv skolebygningen. Det er Låsgruppen Fredrikstad som har stått for salg og montering av det nye systemet, og konsulent Raymond Henningsen er ganske sikker på at Øreåsen skole nå går en tryggere hverdag i møte. - Det er et problem på skoler at nøkler blir borte, og jeg vet konkret om flere skoler hvor verdifullt utstyr er blitt borte på grunn av innlåsningstyverier. Cliq eliminerer slikt, sier Henningsen. Han kan bekrefte at flere og flere, både 4 LÅSESMEDEN

5 SIKRING AV SKOLER T.v.: Brukerne ved Øreåsen skole i Rygge ble fort vant til å bruke de nye nøklene. Sikkerhet på skoler Før ferien var det stor fokus på tyveri av datautstyr fra skoler rundt i landet. Sikring av skoler mot innbrudd og tyveri, parallelt med at brann og rømningskrav skal ivaretas er en utfordring for dem som skal utføre prosjekteringsarbeidet. Rektor Lars Gjemmestad (til venstre) og Raymond Henningsen fra Låsgruppen Fredrikstad kan konstatere at systemet fungerer som det skal. skoler og bedrifter, nå går over til elektronisk nøkkelsystem for å bedre sikkerheten. Låsgruppen har blant annet montert en rekke Cliq-låser i det gamle militæranlegget i Gamlebyen i Fredrikstad, som etter at Forsvaret flyttet ut av lokalene nå blir leid ut i stor stil. Rektor Gjemmestad er så langt veldig fornøyd med det nye nøkkelsystemet, og understreker at det er veldig enkelt i bruk. Han ser ikke bort fra at skolen nok kommer til å montere Cliq på flere dører etter hvert. - Det er ikke noe problem å bruke de nye låsene, etter at vi først lærte oss systemet. Men jeg er litt spent på batterikapasiteten. Jeg regner med at dette er et system som vil holde i mange år, mener Gjemmestad. Lovverket med forskrifter er omfattende, og utarbeidelse av låsesystem og beslagløsninger må ikke bryte med dette. Eksempelvis kan det nevnes at inngrep i eksisterende brannklassifiserte dører ikke kan foretas uten videre. I bygninger som benyttes til formål i risikoklasse 1, 2, og 3 (skoler er klasse 3), kan dører være låste i den tiden av døgnet hvor bygningen er tom for mennesker. Dette forutsetter at det etableres systemer/rutiner som sikrer at dører i rømningsvei holdes åpne i den tiden av døgnet hvor det befinner seg mennesker i bygningen, eller at låsen lett lar seg åpne for eksempel med knappvrider på innsiden. Aktivitetene i skoler er mangfoldig og krever individuelle løsninger i utarbeidelse av låsesystemet, hvor sikkerhet og fleksibilitet kan være et nøkkelord. I tillegg til undervisning på dagtid, er det aktiviteter utover ettermiddagen og på kveldstid; musikkorps og idrettsforeninger er flittige brukere av skolelokaler landet rundt. Rengjøringsperso nalet skal gjøre sitt arbeid - det er med andre ord en rekke personer som har adgang på ulike klokkeslett. Tidligere hadde skolene vaktmester som låste dører opp og igjen til rett tid. I dag blir sikkerheten i stor grad ivaretatt av mekanisk og elektromekanisk sikkerhetsutstyr. Mange brukere har nøkler, og en realitet er at nøkler blir borte. Nøkler på avveie må sikres slik at nøkkelen ikke lenger virker. God fysisk sikring av bygningsmassen er nødvendig for å hindre innbrudd. Kartlegging av sikkerhetsbehov er et godt sted å starte, og NL medlemsfirmaer er gode rådgivere for å vurdere sikkerhet, brukervennlighet og møte kravene til innbrudd, brann og rømning. Det finnes i dag låsesystemer og produkter som kan ivareta skolenes forventninger til fleksibilitet og sikkerhet, men utstyr og løsninger krever sitt i form av service og oppfølging fra låsesmeden. RED LÅSESMEDEN

6 SIKRING AV SKOLER Snart er det slutt på å drasse rundt på store nøkkelknipper på Gjennestad Gartnerskole. Gartnere med nøkkelkontroll På Gjennestad Gartnerskole i Vestfold bor det over 150 elever på internatskole. Det sier seg selv at det tidligere ikke alltid har vært like lett å ha full kontroll på alle nøkler. Teknisk ansvarlig ved Gjennestad Gartnerskolen, Tormod Sandvik (til venstre) og Helge Stomnås har mange låser å montere. AV PÅL ANDREASSEN (TEKST OG FOTO) Selv om alle elevene har måttet betale et depositum når de har fått utlevert nøkkelen til rommet sitt, har det allikevel forvunnet noen nøkler hvert år. For en skole som er opptatt av sikkerheten, både for elever, personal, bygninger og materiell ble det til slutt en uholdbar situasjon. - De nøklene som elevene har, går både til ytterdører, fellesrom og deres egne rom. Å si at det ikke var sikkert, er å ta forsiktig i, mener Tormod Sandvik som sammen med en gruppe på fire-fem andre mann har ansvaret for det tekniske på Gjennestad Gartnerskole. Hvor de gamle bortkomne nøklene befinner seg er det ingen som vet, men det er et tilbakelagt problem nå som skolen har valgt å gå over til elektromekaniske låser. Etter å ha sondert markedet, falt valget på Kaba Elolegic, levert via den lokale leverandøren AM Horntvedt og MøllerUndall i Drammen. Et system teknisk sjef, Geir Fossnes har stor tro på. - Jeg tror vi har gjort et riktig valg, og vi er veldig godt fornøyde med servicen fra MøllerUndall. De stiller veldig opp for oss, konstaterer Fossnes. Det er Tore Ludvigsen fra MøllerUndall som har stått for salgsprosessen, og den tekniske oppfølgingen ved skolen. Men selve monteringen har den tekniske staben ved Gjennestad stått for selv. Totalt er det flere hundre dører som skal få det nye systemet før de er ferdige med fresingen og monteringen. - Hadde det bare vært snakk om femten dører, hadde det ikke vært noen vits i å gjøre jobben selv. Men siden det dreier seg om så mange, valgte vi å gjøre det selv. Dessuten kan det være en fordel for det fremtidige vedlikeholdet at vi har montert dem selv, mener Sandvik. Staben ved skolen fikk selvsagt god hjelp 6 LÅSESMEDEN

7 SIKRING AV SKOLER fra MøllerUndall i starten, og Tore Ludvigsen følger fortsatt opp monteringen. Dessuten har MøllerUndall tatt seg av å kjøre i gang datasystemet, og opplæringen av dem som skal drifte det. Tidligere var det to låsesystem ved skolen, hvorav det eldste var over tjue år gammelt, men med Kaba Elolegic blir det kun ett. Det vil garantert gjøre både nøkkelkontrollen og sikkerheten mange hakk bedre. Alle elevene må fortsatt kvittere ut nøkler og betale et depositum, men hvis en nøkkel nå blir borte er det bare å programmere om låsen, slik at den gamle nøkkelen ikke virker lengre. - Det viktigste for oss har vært sikkerheten til elevene. Vi opplevde at vi ikke hadde kontroll, men det får vi nå, smiler Fossnes og legger til at han har stor tro på både systemet og leverandøren. Heldigvis har skolen unngått alvorlige episoder som kan spores tilbake til bortkomne nøkler. Men Tormod Sandvik innrømmer at det har vært et par uforklarlige episoder. Allikevel understreker han at disse på ingen måte konkret kan settes i sammenheng med nøkler som har vært på avveie. I alle vanlige dører setter man nå inn et såkalt e-senter, enten i knappvrideren, eller innfelt. Dessuten vil det bli montert tre readere en berøringsfri leser i noen av veksthusene. I veksthusene er det naturlig nok svært fuktig, men med readere er ikke dette noe problem. Da Gjennestad Gartnerskole først bestemte seg for at noe måtte gjøres med sikkerheten, hadde de flere valgmuligheter i forhold til låsesystem. Og ett av hovedargumentene for å velge Kaba Elolegic var garantien på antall opplåsninger. - Hvis vi hadde kunnet velge hadde vi nok aller helst ville hatt et kortsystem, men det var ikke innenfor vår økonomiske rekkevidde. Vi fant fort ut at med så mange dører var det umulig, sier Fossnes. Etter at de første låsene ble montert i våres, har systemet så langt fungert perfekt. Og tilbakemeldingene fra både elever og stab har vært utelukkende positive. Nøklene blir oppbevart i stålskap, og man må slå inn en PIN-kode for å få åpnet skapene. Til enhver tid er det en vakthavende lærer som har adgang til alle rom, og rundt 25 ansatte har hver sin sentralnøkkel. - Når man putter en nøkkel i riktig lås, piper det en gang før låsen går opp. Men elevene syntes nok det var litt morsomt i starten at Med litt trening er det ikke noe hokus-pokus å montere Kaba-låsene. Sandvik og Stomnås har et stort område å arbeide på. Til sammen har skolen 600 mål jord. Torill Bergene Holm har ansvaret for å oppdatere datadelen av låssystemet. det pep tre ganger hvis de stakk nøkkelen sin inn i naboens lås, smiler Sandvik. Nettopp det at det piper i låsen er en fordel for MøllerUndall og Tore Ludvigsen, det gjør nemlig servicen lettere. Mye lettere. - Hvis det blir en prosessorfeil i låsen piper det på en spesiell måte. Det gjør at jeg kan sitte i Drammen eller hvor som helst og høre pipelyden på mobilen min. Og ut i fra pipelyden kan jeg diagnostisere døren, forklarer Ludvigsen til Låsesmeden. Gjennestad Gartnerskole dekker et stort område i Stokke i Vestfold, og totalt har de 600 mål med jord, 14 mål med veksthus, og innendørs fotballbane i ett av veksthusene! Dessuten blir både skoledelen og internatene brukt til kjempestore sommerstevner hvert år. Da blir alle internatrommene leid ut til stevnedeltakere. Og i år vil deltakerne for første gang kunne låse rommene sine med det nye elektromekaniske systemet. LÅSESMEDEN

8 KOMPETANSE Kurs uten aldersgrense Det er stor spredning i alder på kurset. Fra venstre: Karl Thomas Klev, Kjetil Andre Halvorsen og Sindre Einarsson. Dette er et drømmekurs å holde, mener Trond Melgård. Uansett om man har vært i bransjen en mannsalder, eller er lærling, er det like fullt mye lærdom å hente på NLs elektromekanikk-kurs. steder enn der man jobber til daglig, sier Halvorsen som i likhet med kolle gaene på kurset må belage seg på en del sene studiekvelder utover sommeren og høsten. PÅL ANDREASSEN (TEKST OG FOTO) - Jeg må jo prøve å få litt greie på dette. Fra før av har jeg låsesmedprøven, men ikke noe særlig kompetanse på elektronikk. Jeg opplever stadig at jeg kommer til kort når det gjelder den delen. Men jeg innrømmer at teoridelen er litt tung. Det er jo lenge siden jeg gikk på skolen, jeg kunne jo vært faren til alle som er her, smiler Karl Thomas Klev (58) som sammen med sønnen driver Låsmontøren i Kristiansand. Sammen med 10 andre kursdeltakere fra Midt- Norge og sørover, svetter Klev over papirene og de tekniske skjemaene lærer Trond Melgård inngående forklarer om fra kateteret. Deltakerne skal gjennom ganske mye i løpet av den fem dager lange teoridelen, men Melgård er allikevel rask med å berømme elevene sine. - Som lærer er dette et drømmekurs å holde. Selv om alle har forskjellig bakgrunn, er de veldig motiverte og kommer med mange fornuftige spørsmål, det skal være sikkert. De tar til og med læreren i feil, og det må vel bety at de følger med, smiler Trond Melgård, men innrømmer at han bevisst legger inn noen småfeil her og der for å sjekke at elevene virkelig følger med i hva han sier. Til daglig er Melgård avdelingsleder for elektro ved Egge Videregående Skole og Steinkjer Tekniske Fagskole, og er veldig imponert over de nye elevene sine fra låsbransjen. Det er nemlig ikke snaut hva de skal gjennom i løpet av kursperiodene. - På en vanlig yrkesskole ville nok denne teoridelen tatt tre til fem måneder. Men jeg sier til alle at de ikke må bli sjokkskadde over pensumet. Dette gir en annen forståelse av det de driver med til daglig, mener Melgård. Kjetil Andre Halvorsen fra Eiker Låsservice er glad for å være på kurs, og innrømmer at han tidligere har benyttet seg mye av telefonsupport fra leverandørene når han har stått fast i elektronikkjungelen. Etter kurseksamen kan han kanskje droppe noen av de telefonene. - Jeg har jo vært borti enkel adgangskontroll og lignende, men det er feilsøkingen som er vanskelig. Det finnes lite lærebøker om dette, og man må bare få det inn i fingrene. Uansett er det alltid sunt å få input fra andre Foruten den innledende teoridelen i Oslo skal de nemlig gjennom to hjemmestudieperioder, en ukes kurs i praktisk elektronikk på NUSA (Nordisk Uddaningssenter for Sikkerhed og Alarmteknikk) i Frederikshavn, og til slutt eksamen i både teori og praksis på NUSA. Og alt dette skal gjennomføres mens de er i full jobb. Med andre ord et tøft, men svært lærerikt program. - Formler er bare mattematikk, ikke bry dere om det, smiler Trond til sine elever mens han går gjennom læreplanen med Låsesmeden i lunsjpausen. Kurset er lagt opp med relevante emner for låsbransjen, og i tillegg til den avsluttende eksamen får elevene også tilbakemeldinger og karakterer under veis på hjemmeoppgaven de løser. Den grunnleggende elektroteknikken på kurset er knyttet opp mot låsfaget, men elevene vil også få en generell forståelse av elektronikk. - Utgangspunktet er at det de lærer skal være relatert til låsesmedfaget. Men det skal samtidig være så bredt anlagt at elevene er i stand til også å møte fremtidige komponent er og kombinere analog og digital teknikk, forklarer Melgård. 8 LÅSESMEDEN

9 KOMPETANSE Har blitt tryggere i jobben Ronny Thorkildsen hos Låsmester1 i Oslo fullførte NLs etterutdanningskurs i Elektro i fjor. Det har både han og arbeidsgiveren hatt stort utbytte av. PÅL ANDREASSEN (TEKST OG FOTO) Verken Thorkildsen eller Rolf Riediger hos Låsmester1 er nemlig i tvil om at det man lærer under de to kursperiodene, pluss hjemmestudier, er svært verdifullt i en bransje hvor mer og mer dreier seg om elektronikk. Men Ronny innrømmer at det ikke var bare-bare å sette seg på skolebenken for å suge til seg all teorien man må gjennom. - Den første teoridelen var ganske tung, og man må være veldig innstilt på å lære noe. Hvis ikke er det ikke noen vits i å melde seg på kurset. Man kan nok også føle at man ikke nødvendigvis har bruk for det man lærer der og da. Men jeg oppdaget fort da jeg kom ut og jobbet etter kurset at det jeg lærte var veldig verdifullt, mener Ronny. 35-åringen fra Oslo er egentlig utdannet rørlegger, men har vært ansatt hos Låsmester1 siden Opprinnelig skulle han ta seg av brannvernavdelingen, men etter hvert ble det mer og mer lås. Og går alt som planlagt kan han stolt motta svennebrevet i løpet av året. - Vi fordeler jobbene i bedriften etter kompetanse og jeg har lært mye av kollegaene mine her. Men etter at jeg hadde gått elektromekanikk-kurset har jeg fått mer ansvar for elektrodelen, blant annet adgangskontroll. Jeg tør å prøve på litt mer og føler meg mer trygg i jobben etter kurset, og finner lettere egne løsninger enn det jeg gjorde før, sier Ronny til Låsesmeden, og innrømmer samtidig at både han og mange av de andre kursdeltakerne fikk opptil flere aha-opplevelser under kursperioden. Ronny Thorkildsen får nærmest daglig sjansen til å teste ut lærdommen fra kurset, noe som selvsagt kommer firmaet til gode. Og Rolf Riediger er minst like fornøyd som Ronny. For ham som arbeidsgiver er det viktig å ha motiverte og oppdaterte ansatte. - Hvis man skal henge med som låsesmed må man være oppdatert på det elektroniske. Og det var viktig at Ronny fikk den utdannelsen. Etter hvert vil jeg nok vurdere å sende flere ansatte på kurs, men det er ganske kostbart for bedriften, innerømmer Riediger og legger til at de fleste i bransjen stort sett er selvlærte. Som hos de fleste andre låsesmeder opplever Låsmester1 at en stadig større del av jobbene involverer en eller annen form for elektronikk, og det krever kompetente ansatte. - Det er helt klart at ansatte med elektromekanikk-kurs eller elektrobakgrunn hever kvaliteten på firmaet. Det blir bare mer og mer adgangskontroll og den typen jobber. Og er man trygg på det man driver med, er det også lettere å selge, uttaler Rolf. Ingen tvil om at det er moro å jobbe i låsbransjen. Både Ronny Thorkildsen (til venstre) og Rolf Riediger mener at etterutdanningskurset hever firmaet. LÅSESMEDEN

10 KOMPETANSE Noe av det som fristet lærling Tomas Hvidsten (22) mest ved låsbransjen var alle de varierte arbeidsoppgavene. Neste sommer skal han etter planen være ferdig utdannet låsesmed. På god vei inn i bransjen AV PÅL ANDREASSEN (TEKST OG FOTO) Tomas har lærlingkontrakt med Låsgruppen i Østfold, og pendler mellom systemavdelingen i Fredrikstad, butikken i Halden og jobber ute i felten. At Låsgruppen har ansvaret for alt som har med lås og beslag på det nye kvadratmeter store høyskolebygget i Halden, har gjort at han har fått verdifull erfaring også fra store byggeplasser. - Jeg har vært med og montert sluttstykker, pumper, panikkbeslag og sikkerhetslåser. Det er det som er så fint med et sånt stort bygg; man lærer omtrent alt på ett sted. Og hvis det er noe jeg ikke får til, eller ikke vet hvordan jeg skal gjøre, får jeg alltid hjelp fra en av de andre i firmaet. Selv om de jobber på andre siden av bygget kommer de alltid hvis jeg trenger hjelp, forklarer Tomas. Han understreker at kollegaene fra Låsgruppen tar seg godt av ham, og er godt fornøyd med å få være med på et så stort bygg. Jan-Erik Jensen har jobbet for Låsgruppen i 13 år, og er glad for at firmaet endelig har tatt inn en lærling. - Det er ikke noen problem å ha med Tomas på jobb. Og det er viktig at vi gir ham den opplæringen har trenger og har krav på. Her får han se helheten i et stort bygg, og lærer seg også å samarbeide med de andre yrkesgruppene, sier Jensen. Veien frem til svennebrevet Det finnes ikke en egen utdanning innenfor norsk videregående skole for låsesmeder, men elever med grunnkurs mekaniske fag og VK1 elektromekaniske fag, kan inngå lærekontrakt med en godkjent bedrift. Etter to år i bedriften avlegges svenneprøve. Ungdom kan i helt spesielle tilfeller tegne lærekontrakt uten å ha gått videregående skole. Da blir læretiden fire år, inkludert ett års verdiskapningstid. Bedriften mottar et basistilskudd på kroner , - pr lærling, for ett års opplæring. Det andre året av læretiden anses som et verdiskapningsår. En fagkonsulent vil i forkant av at en bedrift ønsker å ta inn en lærling, forsikre seg om at bedriften kan gi opplæring som dekker hele læreplanen for faget, og se til at bedriften har nødvendig utstyr og allsidige oppgaver. Lærlingen skal ha opplæring i alle deler av faget. I lærlingbedriften skal det utpekes en faglig leder med nødvendig kompetanse. Denne skal ha fag/svennebrev eller tilsvarende utdanning i faget. 10 LÅSESMEDEN

11 KOMPETANSE Sammen med blant andre Jan-Erik Jensen har Tomas vært med og jobbet på det nye høyskolebygget i Halden. Man skal holde tungen rett i munnen første gang man kaster seg over en låssylinder. VARIERTE OPPGAVER Etter å ha gått elektro grunnkurs og VK1 svakstrøm begynte Tomas på service-elektroniker-linjen, men fant fort ut at det å sitte foran en PC hele dagen ikke var noe for ham. Etter en relativt kort periode i industrien, bar det tilbake til skolebenken og VK1 elektromekaniske fag som er minimumet man må ha for å komme inn i lære i låsesmedfaget. - Etter det siste året på skolen var låsesmedfaget det eneste interessante. Og jeg hadde i alle fall ikke lyst til å gå tilbake til industrien, forklarer Tomas, som begynte i lære i august i fjor. Den første tiden var han med en av de 18 andre i firmaet rundt og bare sugde til seg inntrykk. Men det gikk ikke veldig lang tid før han fikk gjøre ting på egen hånd - under kvalifisert oppsyn. I løpet av læretiden skal han gjennom et ganske stort og variert program. - Jeg har vært i butikken i både Fredrikstad og Halden, på systemavdelingen i Fredrikstad og i tillegg til at jeg har jobbet ute sammen med andre og alene. Etter en stund fikk jeg lov til å gjøre enklere jobber som å montere låser, sylindere og dørpumper på egenhånd, opplyser han. HÅPER PÅ FAST JOBB Selv om Låsgruppen i Østfold kan feire 15- års jubileum i år, er Tomas Hvidsten den første lærlingen i firmaet. Og daglig leder Roald Stræte er så langt veldig godt fornøyd med Tomas. - Den nye lærlingeordningen har jo bare eksitert noen år, og etter hvert så oppdaget vel også vi at vi måtte gjøre vår plikt for å holde bransjen på beina. Tomas er en veldig flink gutt og dette har vært veldig vellykket, smiler Stræte, som imidlertid ikke kan garantere Tomas noen fast jobb når læretiden hans er ferdig neste sommer. Det er Tomas inneforstått med, men håper selvsagt at han skal få seg en fast jobb som låsesmed når han er ferdig med utdannelsen sin. - Det er et veldig trivelig miljø, og jeg håper selvsagt på jobb her, sier Tomas. MORO MED DIRK Noe av det som fascinerer ham mest ved låsbransjen er at ingen arbeidsdager er like. Det dukker stadig opp nye utfordringer, og da Låsesmeden var innom Tomas i butikken i Halden, var han i ferd med å dirke opp en tenningslås til en bil og lage nye nøkler til bileieren. - Jeg innrømmer at jeg ble litt overrasket første gangen jeg klarte å dirke opp en lås alene. Men jeg var ganske blank på den mekaniske delen da jeg begynte her, selv om jeg alltid har skrudd på mopeder og biler. Denne bransjen byr på mange flere ting enn det jeg trodde på forhånd, røper Tomas Hvidsten. Det er bedriftens ansvar å sørge for at lærlingen får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver. På områder hvor bedriften selv vurderer at den ikke har kompetanse til å forestå den delen av opplæringen, må bedriften selv sørge for at lærlingen får denne opplæringen på en annen måte. Det skal inngås en skriftlig lærekontrakt mellom bedrift og lærling, og denne skal godkjennes av yrkesopplæringsnemnda. Lærekontrakten kan heves av partene dersom de er enige om det, og etter at lærebedriften har orientert yrkesopplæringsnemda skriftlig om det. Etter samtykke fra nemda kan kontrakten heves av begge parter dersom den andre parten gjør seg skyldig i vesentlige brudd på pliktene i arbeidsforholdet. I løpet av læretiden skal lærlingen ha vært gjennom alle sider ved låsbransjen. Og skal få kunnskap om låser og beslag, fremstilling av nøkler, låssystemer og beslaglister, elektromekaniske låser, dørlukkere og dørautomatikk, brannsikrede dokumentskap og bedriftslære. Selve svenneprøven består av tre deler; planlegging, gjennomføring og dokumentasjon, og skal gjennomføres innefor en maksimal tidsramme av fem dager iberegnet planlegging og dokumentasjon. LÅSESMEDEN

12 KOMPETANSE Kunnskapsløftet nye muligheter i låsesmedutdanningen Utdanningsreformen Kunnskapsløftet er vedtatt og begynner å ta form. De første elevene skal starte sin utdanning etter denne reformen høsten AV M. JENSEN NOEN MÅLSETNINGER MED REFORMEN: u Ivareta kvalitetshensyn i fagutdanningen u Satse på en god lærlingordning i framtiden u Ivareta hensyn til fleksibilitet i fagutdanningen u Ungdom møter fagene tidlig u God balanse mellom allmennfag og praksisrelaterte fag, og satsing på læremidler og praksisplasser u Samarbeid mellom fylker og regioner om fag hvor det ikke er marked for tilbud i alle fylker u Løsninger for små fag I UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTETS (UFD) MELDING TIL STORTINGET VED BEHANDLING AV KULTUR FOR LÆRING, STORTINGSMELDING NR 30, SOM BLE VEDTATT I JUNI 2004, SKREV UFD BLANT ANNET: VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Departementet mener at strukturen i større grad enn i dag må gi mulighet til å få den ønskede opplæringen uavhengig av bosted, økonomi og alder. Inngangene til videregående opplæring må være brede nok til dette, og til at de som ikke er sikre på sine utdanningsvalg, kan utsette valget lengst mulig. Samtidig må de som har bestemt seg for et yrke før de begynner på videregående opplæring, få mulighet til å praktisere faget allerede fra første året i videregående opplæring. Strukturen må også være så oversiktlig at elevene kan se klart hvilket løp de må velge for å nå målet. Samtidig må den åpne for opplæringsformer som er tilpasset for den enkelte elev og lærling og for den skole eller lærebedrift som skal gjennomføre opplæringen. Departementet legger til rette for en enklere struktur som gir større fleksibilitet i tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev, skole, lærling og bedrift. Det innebærer færre og bredere utdanningsprogrammer. Samtidig gis det mulighet for faglig fordypning allerede fra det første året. Fagene organiseres slik at det blir enklere å identifisere felleselementer som gir grunnlag for å kunne utnytte ressurser mer effektivt, samtidig som fagenes egenart ivaretas. NYE BETEGNELSER Betegnelser i opplæringen endres etter reformen, og vi skal alle venne oss til nye ord og begreper. Etter endt grunnskole skal elevene over på videregående trinn, som generelt forkortes VG Utdanningsprogram (VG1) erstatter begrepet studieretning (grunnkurs), og det er i alt 12 forskjellige utdanningsprogram ungdommen kan velge blant. For låsesmedfaget er utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon valgt. Videregående kurs får betegnelse programområde(vg2 og VG3). På hvert trinn erstattes felles allmenne fag med fellesfag, og studieretningsfag med programfag. Helt nytt er at deler av undervisningstiden på drøye 1300 timer årlig, skal brukes til prosjekt til fordypning, 20 % i VG1 og 30 % i VG2. Denne delen av opplæringen skal blant annet skal gi grunnlag for å vurdere videre valg i utdanningsveien for dem som er usikre, eller spesialisering i ønsket fag for ungdom som vet hva de skal bli. NYE LÆREPLANER Arbeidet med læreplaner er viktig for foreningen Norske Låsesmeder. NL s mål er kvalifiserte og gode yrkesutøvere etter avlagt svenneprøve, og utdanningen skal inkludere låsesmedteori og praksis i undervisningen i løpet av de fire årene før svennebrev. Låsesmedfaget har pr dags dato status som særløpsfag, det vil si at lærlingen blir ansatt i lærebedrift etter VG1, og 12 LÅSESMEDEN

13 KOMPETANSE opplæringen fram til svennebrev skal fordeles mellom lærebedrift og skole. Hvordan dette skal foregå i praksis er svært lite beskrevet fra myndighetens side.uansett må det framskaffes nødvendige læremidler, undervisningsressurser (lærere og lærested) for låsesmedfaget, og et nordisk samarbeid er svært interessant i denne sammenheng. Læreplanen for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon er ferdig, og arbeidet med læreplan i låsesmedfaget er i gang. Det er NL s Per Bugten, Knut Kildahl og Marion Jensen som er ansvarlig for læreplanarbeidet. Arbeidet baseres på kompetanseplattformene som er fastsatt for faget. NYE KOMPETANSEPLATTFORMER Høsten 2004 ble det fastsatt hva en utlært låsesmedsvenn skal kunne etter endt utdanning. Kompetanseplattformene skal brukes som informasjon til ulike grupper; og som grunnlag for å fastsette tilbudsstrukturen i yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring. Ved utarbeidelse av læreplaner på de ulike nivåene i fag- og yrkesopplæringen, skal en representativ gruppe fagpersoner bruke kompetanseplattformene som grunnlag for sitt arbeide. KOMPETANSEPLATTFORM FOR LÅSESMEDSVENN Daglig arbeid Låsesmedbedriften er leverandør av fysiske sikringsmidler; lås og beslag produkter og løsninger til dører, vinduer og åpninger i nybygg og ved rehabilitering. Løsningene skal ivareta brukerens krav og forventninger til sikkerhet og bekvemmelighet, samt tilfredsstille kravene til brann, rømning og forsikring i henhold til relevante lover og regler. Fysiske sikringsmidler er henholdsvis mekaniske, elektromekaniske og elektroniske produkter, hvilket betyr at låsesmedsvennen må ha kompetanse innen mekanikk, elektronikk og edb. Låsesmedsvennen skal kunne kartlegge brukerens behov og gi råd for valg av løsninger, og må også vurdere valg av produkt i forhold til utseende og stil. Låsesmedsvennens arbeidsområder omfatter blant annet: u Installasjon, reparasjon og service av: - lås og beslag i tre, stål og aluminiumsdører - dørlukkere, slag- og skyvedørsautomatikk, dører, dreiesperrer og svingdører - mekanisk og elektromekanisk rømningsutstyr u Installasjon, idriftsettelse og service av adgangskontroll og porttelefonanlegg u Integrering av adgangskontrollsystemer med alarm og ITV u Beregning og produksjon av låssystemer u Nøkkelkopiering u Sammenføyningsteknikker; sveising, liming, lodding u Verdisikringsenheter; safer og brannskap u Oppsett av pc/server, nettverk og programvare relatert til låsesmedfaget u Besiktigelse, beskrivelse og tilbud u Kvalitetssikring u HMS En låsesmedsvenn må ha nødvendige praktiske og teoretiske kunnskaper for å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere sitt arbeide på selvstendig grunnlag. Låsesmedsvennen må ha tegningsforståelse og kunnskap om kundebehandling. Låsesmedsvennens arbeid er forbundet med seriøsitet og trygghet, og det kreves rent rulleblad for utøvelse av faget. Fagets utvikling og plass i samfunnet Låsesmedfaget er forankret i gamle håndverkstradisjoner. Ny formgivning og nye arbeidsteknikker og materialer er utviklet og tatt i bruk. Produktutviklingen har i senere år vært meget stor og mange av produktene innholder elektroniske funksjoner. Dette medfører at låsesmedsvennen kontinuerlig må holde seg oppdatert også innen IKT og digital utvikling. LÅSESMEDFAGET - BAKGRUNN OG HISTORIKK Låsesmedfaget ble revidert under lov om fagopplæring i 1992, inntil da hadde det vært en del av smedfagene. Sju lærlinger fikk i 1995 og 1997 undervisning i låsesmedfaget i et fagteorikurs på 228 timer ved Låsesmedskolen, et samarbeid mellom NL, TrioVing og en videregående skole i Moss. Ved innføring av Reform- 94 ønsket NL et eget videregående skoleår for Låsesmedfaget, men fikk ikke innfridd dette ønsket. Grunnkurs mekanisk og videregående Elektromekanisk ble vedtatt som studieretninger. Første lærling etter Reform 94 fikk lærekontrakt i 1996, og avla svenneprøve i All teoriundervisning forutsettes gjennomført i løpet av de to første årene. Lærlingen kjenner ikke til låsesmedfaget før ansettelse i bedrift. Det er lærebedriftens ansvar å sørge for at lærlingen får en allsidig opplæring i henhold til opplæringsplan bedrift, både teori og praksis. Likheter og ulikheter med andre fag Låsesmedfagets oppgaver og kompetansebehov vedrørende planlegging, prosjektering og levering av varer og tjenester, samt dokumentasjon av utført arbeide, kan sammenlignes med f. eks elektrikere. Også tegningsforståelse, teknologi, materialer og arbeidsmetoder er sammenlignbare. Låsesmeden samarbeider med andre håndverkere i bygg- og anleggsprosesser. Låsesmedfaget skiller seg ut fra andre fag ved det store spekter av mekaniske og elektroniske produkter og de varierende materiell som disse skal installeres i; tre, stål, aluminium, gips og betong, som i stor grad krever forskjellige verktøy og arbeidsmåter. LÅSESMEDEN

14 SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås, Håndverksbedriftenes Landsforening - tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige spørsmål. Personalansvarlig i en liten bedrift opplyste DETTE LURER VI PÅ: KVALITETEN AV UTFØRT ARBEID ER FOR DÅRLIG at en av arbeidstakerne ikke oppfyller nødvendige kvalitetskrav når det gjelder arbeidet som utføres. Vedkommende er 32 år gammel og har vært ansatt i bedriften i åtte år. Dette forhold har personalansvarlig tatt opp med arbeidstakeren flere ganger i muntlig form, riktignok nokså uformelt, siste gang for litt over ett år siden, men arbeidet er ikke blitt bedre utført etter disse samtalene. På denne bakgrunn ønskes en redegjørelse når det gjelder hvilke vurderinger som kan være aktuelle å gjøre med hensyn til spørsmålet om det foreligger saklig grunn for oppsigelse på grunn av mangelfulle arbeidsprestasjoner. Arbeidsgiveren kan stille kvalitetskrav når det gjelder arbeidstakerens utførelse av arbeidet. Hvis disse kravene ikke oppfylles, kan det foreligge grunnlag for saklig oppsigelse. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig i forhold til saklig oppsigelse at arbeidsgiveren er litt misfornøyd når det gjelder kvaliteten på utførelsen av arbeidsoppgavene og derfor erstatte vedkommende med en som er dyktigere. Det er ikke lett å angi hva som skal til når det gjelder spørsmålet om det foreligger saklig grunn for oppsigelse i slike tilfelle, da det må foretas en konkret, skjønnsmessig vurdering. I arbeidsrettslig teori har dette blant annet vært uttrykt slik at arbeidstaker må ha vist en tydelig svikt i sin dyktighet av noenlunde permanent karakter, som gjør at det ikke er rimelig av arbeidsgiver å godta arbeidsprestasjonene. Vi snakker her om arbeidsprestasjoner som ligger klart under gjennomsnittet. Når det gjelder momenter ved vurderingen om nevnte saklighetskrav er oppfylt, kan for eksempel nevnes at skikkethet til stillingen kan endre seg. Dessuten kan arbeidstakerens egen utvikling forandre seg. Videre har det betydning hva slags stilling vedkommende har, og dessuten ansettelsestidens lengde. Hvis arbeidstakeren har lang ansettelsestid, kan det tyde på at arbeidsgiveren har akseptert nivået, og da kan vedkommende ikke sies opp før det er gitt varsel om at dette ikke godtas for fremtiden, slik at arbeidstakeren får sjansen til å forbedre seg, eller med andre ord har reell mulighet til å rette opp de påtalte forhold. Dersom arbeidsgiveren påstår at arbeidsprestasjonene er meget mangelfulle, fremgår det av rettspraksis at det stilles strenge krav til dokumentasjon. Det er også viktig med dokumentasjon når det gjelder spørsmål om arbeidstakeren har fått tilfredsstillende arbeidsforhold vedrørende for eksempel opplæring og oppfølging. LOVENDRING VEDRØRENDE PERMITTERING Arbeidsgiverperioden ved hel permittering når det gjelder lov om lønnsplikt under permittering, er endret fra 10 til 5 arbeidsdager. Lovendringen trådte i kraft fra nr. 1 første ledd lyder etter lovendringen: (1) (Arbeidsgiverperiode) Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er a) 5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden b) 15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden. Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode. GEZE TSA160, en elektrohydraulisk slagdøråpner for alle type dører. Åpner med motor, stenger med fjærkraft En styring som dekker alle behov. For en- og to- fløyede dører også med innebygget koordinator under dekkappen. For dørbladvekt opp til 250 kg. Lukkekraft fra 3-6 EN Kan benyttes på branndører. GEZE Scandinavia AB avd. Norge, Pb. 63, 2081 Eidsvoll Telefon: , Telefaks: E.mail: norge.se@geze.com Ta kontakt for ytterligere informasjon 14 LÅSESMEDEN

15 SPØRSMÅL & SVAR På kan forbrukerne få råd fra NL- låsesmedene. Her er et knippe spørsmål og svar: S pør Låsesmeden på NLs hjemmesider u Har TrioVings låsekasse 5119 standard mål, slik at den kan benyttes med andre skandinaviske låskasser, for eksempel Assa 565? u Ja, det kan den. Pass på at sylinderen passer (TrioVing 5537, MU2537, Assa 160/701 osv), og vær oppmerksom på at dørvrideren står oppe og sylinderen nede, i motsetning til Assakassene som tenker på svenskemåten. u Vi har skiftet ut hele låssystemet i båthavna vår, og lurer på om det er noen som kan være interessert i å kjøpe det gamle systemet? u Generelt kjøpes eller selges ikke brukte låssystemer. Sikkerheten i et låssystem betinger at alle nøkler er på plass. I et brukt system kan nøkler ha kommet på avveie. Er nøkler på avveie, er systemet verdiløst. u Jeg har en TrioVing 5119 lås. Den er ca. 5-7 år gammel og står i inngangsdøren. Enkelte ganger vil den ikke la seg låse fra utsiden på første forsøk. Da må låsen vrides til låseposisjon fra innsiden og låsen virker igjen, inntil neste gang problemet oppstår. I det siste har det hendt et par ganger at låsen har vært vrang å åpne. Enkelte naboer med samme lås har trengt hjelp fra låsesmed for å komme inn hos seg selv. Er det smart å få byttet selve låsesylinderen, eller er det like sannsynlig at problemet kommer på en ny make lås? u Dette er et kjent problem på TV Grunnen til at det oppstår er at låsen opprinnelig er konstruert for å ha sylinder på begge sider. Når det monteres knappvrider på innsiden, vil ikke sylinderfallrøret stå i riktig posisjon hver gang du låser fra utsiden. Det lar seg gjøre å modifisere en del i låsen slik at sannsynligheten for feil er mindre, men ikke helt utelukket. Vi anbefaler å bytte låskassen til en som er laget for knappvrider. Problemet kan også løses med å sette på en spesiell vriderknapp som er usymmetrisk, og som får delene til å stille seg i riktig posisjon. Det kan også være at dette fallrøret er av en modell som har to små ører på seg, og som har brukket. Låskassen må i så fall repareres eller byttes. Ta kontakt med nærmeste NL- låsesmed for videre råd. Du burde også tenke på å montere en ekstralås over eksisterende. Ikke sett sylindere på begge sider, for da har du ikke rømningsdør. u Jeg skal restaurere en gårdsbygning fra Og i forbindelse med det, så skulle jeg ha hatt kontakt med noen som enten produserer gamle dørvridere eller selger de. Dette kan også være antikvitetsbutikker. Vil prøve å holde stilen i hele huset. Har noen av de originale dørvriderene. Vet at det er like dørvridere i Ledaal i Stavanger. u Låsesmed Hveding i Stavanger burde kunne hjelpe. Se u Har 2 stk. innerdørvridere som er blitt slakke, slik at handtakene henger halvveis ned. Det står Ving 22 på disse. Har prøvd hos Jernia og andre, uten resultat. Kan dere hjelpe meg? Hva koster vinduslås til vippevindu som kan snus/vippes 180 grader? u Ving 22 er en låskasse som ikke lages lenger, men kan skiftes ut med låskasse Gamle låskasser hadde 9mm vriderpinne og nye låskasser har 8mm vriderpinne. Dette gjør at du sannsynligvis må skifte dørvridere også. Ta med deg den gamle låskassen til din lokale NL- låsesmed så får du svar. Vinduslås koster fra. kr. 130,- og oppover. u Finnes det en enkel måte man kan dirke hengelåser på? Med for eksempel noe man har i hjemmet? u Vi kan dessverre ikke svare på spørsmål om dirking. u Har en Husmorvindu balkongdør hvor jeg snart ikke kan lukke den. Den er merket med H-Fix-Patent. Kan denne repareres, kan jeg skifte ut deler, eller må jeg kjøpe hele låsemekanismen ny? u Smøring er viktig for å vedlikeholde denne låsen. Her er noen forslag fra NL Låsesmeder som du kan prøve: Har vært borti endel trege espagnoletter på balkongdører. De aller fleste trenger kun smøring. Det er mange bevegelige deler i denne mekanismen. Ta litt spray, gjerne med et langt tynt rør fra dysen, og sprut inn rikelig der hvor klørne går ut, både oppe og nede. Selvfølgelig kan låsen være utslitt og da hjelper ikke dette. Det er likevel verdt et forsøk. Hvis det er den modellen med hule reiler, kan denne normalt repareres meget lett. Dette er bare slitasje på reilene der hvor de treffer stolpen på espagnoletten. Prøv å file bort det lille hakket som slitasjen har forårsaket, for deretter å smøre med fett på samme sted. Dette må gjøres på alle reilene. Det første jeg gjør når jeg kommer bort i lignende problem, er å sjekke om døren er like vond å lukke når den er i åpen stilling. Er det tilfelle, skrur jeg ut espagnoletten og blåser den ren med trykkluft. Det kan nemlig ligge flis/metallspon og sperre for bevegelige deler. Etterpå smører jeg med WD 40 på alt som skal bevege seg. Men har døren beveget seg, sånn at du må legge på hengselringer, merker du dette ved å prøve den i åpen/lukket tilstand. Verdt å prøve før du bestiller ny! LÅSESMEDEN

16 GODKJENTE FIRMAER PR. 1. AUGUST 2005 ALTA Thermoglass AS Betongvn. 1, Pb Elvebakken 9507 Alta Tlf Fax ARENDAL Arve Karlsen Pb. 1630, 4857 Arendal Tlf Fax ASKER Låsservice AS Billingstadsletta 14, Pb Nesbru - Tlf Fax BERGEN Bergen Låsservice AS Kollåsen 1, Pb. 227, 5871 Bergen Tlf Fax Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen Tlf Fax Døgnservice: Låsmesteren AS Kanalvn. 54, 5068 Bergen Tlf: Fax: Låsservice A/S Pb. 100 Rådal, 5857 Bergen Tlf Fax BODØ Låssenteret Bodø AS Bankgt. 9, 8005 Bodø Tlf Fax BÆRUM trygge rom Info-Rama, Sandviksvn. 184, 1337 Sandvika Tlf Fax DRAMMEN Låsgruppen Drammen AS Nedre Storgate 37, 3015 Drammen Tlf Fax Møller Undall AS Hamborggt. 21, 3018 Drammen Tlf Fax ELVERUM Lås & Sikring AS Svartbekkvn. 85, 2411 Elverum Tlf Fax FREDRIKSTAD Fredrikstad Butikkmontering Lås og Nøkkelservice AS Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad Tlf Låsgruppen Fredrikstad AS Stabburvn. 16,1617 Fredrikstad. Tlf Fax GJØVIK b&t Låsservice as Kallerudsvingen 5, 2815 Gjøvik, Tlf Fax Låsemeden Gjøvik AS Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik Tlf Fax HALDEN Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden Oscars gt. 1, 1771 Halden Tlf Fax HAMAR b&t Låsservice as Hamar Pb Midtstranda, 2306 Hamar Tlf Fax HARSTAD Låsservice Nor as Mercurvn. 6, 9408 Harstad Tlf Fax HAUGESUND Glass & Låsservice as Karmsundgt. 176, 5527 Haugesund Tlf Fax Sikring & Låseservice A/S Raglamyrvn. 11, 5536 Haugesund Tlf Fax HOKKSUND Eiker Lås-service AS Sundmoen Næringsområde 3301 Hokksund Tlf Fax Servicetlf HØNEFOSS Brann & Låsservice Hønengt. 25, 3513 Hønefoss Tlf Fax JESSHEIM Ingeborg Beslag og Låssystemer Holmstubben 3, 2051 Jessheim Tlf Fax KONGSBERG Byggsikkerhet A/S Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg Tlf Fax KONGSVINGER Ingeborg Beslag & Låssystemer Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger Tlf Fax KRAGERØ Låsspesialisten Kragerø AS P. A. Heuchsgate 12, 3770 KRAGERØ Tlf Fax KRISTIANSAND Norlock AS, Lås & Nøkkel service Rådhusgt. 55, P.b. 55 Posebyen 4661 Kristiansand Tlf Fax Låsmontøren Gransangerveien KRISTIANSAND S Tlf.: Fax: KRISTIANSUND Norsk Låsservice AS Industrivn. 13, 6517 Kristiansund Tlf Fax LARVIK Låsesmeden Larvik AS Haraldsgt. 6, 3256 Larvik Tlf Fax Servicetlf LILLEHAMMER b&t Låsservice as Korgvn. 33, 2609 Lillehammer Tlf Fax Låsesmeden AS Industrigt LILLEHAMMER Tlf Fax LILLESTRØM Karl Jensen Lås og Nøkkel service Nittedalsgt. 12, 2000 Lillestrøm Tlf Fax LOFOTEN Låseservice Havnegt. 13, 8372 Gravdal Tlf Fax LØRENSKOG Brann & Sikkerhetsforum AS Lørenskogveien 75, 1470 Lørenskog Tlf Fax MO I RANA Nordland Lås & Sikkerhet AS Midtre gate 4, 8624 Mo Tlf Fax MOLDE Norsk Låsservice AS Fannestrandvn. 55, 6415 Molde Tlf Fax MOSS Lexow Låsservice Jeløygt 8, 1532 Moss Tlf Fax Vakttlf Låsgruppen AS, avd. Moss Ekholtveien Moss Tlf fax: MYSEN El-LÅS AS Vandugbakken 7, 1850 Mysen Tlf Fax NAMSOS Lås & Sikring AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf Fax NITTEDAL Myhre Lås og Mekaniske Verksted as Stasjonsvn. 70, 1482 Nittedal Tlf Fax ODDA Glass & Låsservice A/S Bustetungt. 4, 5750 Odda Tlf Fax OSLO Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer AS Sannergt. 32, 0557 Oslo Tlf Fax Eiendomssikring A/S Strømsvn. 266, 0668 Oslo Tlf Fax Groruddalen Låsservice Bergensvn. 4 B (Grorud Senter), 0963 Oslo Tlf Fax Låsgruppen Oslo AS Essendropsgt. 7, 0368 Oslo Tlf Fax Låshuset Larsens Eftf. AS Dronningens gt. 32, 0154 Oslo Tlf Fax Låsmester 1 Kjølberggt. 23, 0653 Oslo Tlf Fax Døgnvakt Låsspesialisten AS Grefsenvn. 15,0482 Oslo Tlf Fax Låssystemer A/S Tvetenvn.164, 0671 Oslo Tlf Fax Låsteknikk AS Stensbergt. 20, 0170 Oslo Tlf Fax Morten s Låsservice Rugveien 15, 0679 Oslo Tlf Fax Møller Undall AS Tvetenvn. 152, 0671 Oslo Tlf Fax Norsk Nøkkelservice A/S Sinsenvn. 4, 0572 Oslo Tlf Fax Oslo Lås og Nøkkelfix AS Jens Bjelkes gt. 37, 0578 Oslo Tlf Fax R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo Tlf Fax Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S Neuberggt. 21, 0367 Oslo Tlf Fax Vakt Service Alarm & Lås AS Nydalsveien 15, 0484 OSLO Tlf Fax Døgnvakt Vrio Lås & Nøkkel A/S Chr. Krogs gt. 2, 0186 Oslo Tlf Fax PORSGRUNN Brann- og sikringservice AS Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn Tlf Fax RISØR Ingvaldsen Låsservice Vika, 4993 Sundebru Tlf Fax SANDEFJORD Lås & Prosjektservice AS Raveien 224, 3242 Sandefjord Tlf Fax Låsgruppen Drammen AS, avd. Sandefjord Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord Tlf Fax SANDNES Sikring & Låsservice Stavangervn. 36, 4313 Sandnes Tlf Fax Døgnservice: SARPSBORG EL-Lås AS, avd. Sarpsborg Hundskinnveien 98, 1711 Sarpsborg Tlf Fax Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg Tlf./fax SKI Follo Lås og Glass-sikring AS Jernbaneveien 2, 1400 Ski Tlf Fax SKIEN Lås & Beslag AS Melumveien 2, 3730 SKIEN Tlf Fax Låshuset AS Grimsøy Plass 7, 3730 Skien Tlf Fax STAVANGER Låsgruppen Stavanger AS Forusbeen 80, 4033 Stavanger Tlf Fax Marvik Service AS Fritjof Nansensvei 45, 4019 Stavanger Tlf Fax Stavanger Låsservice Zetlitzvn. 2, 4017 Stavanger Tlf Fax STEINKJER Følstad & Jørgensen A/S Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer Tlf Fax STORD Glass og Låsservice AS Vabakkjen 6, 5411 Stord Tlf Fax STRØMMEN Romerike Lås-Service Strømsvn. 48/50, 2010 Strømmen Tlf Fax TROMSØ Låsgruppen Tromsø AS Tromsdalen Næringspark Tromsøysundveien 16/ Tromsdalen Tlf Fax Nøkler og lås AS Storgt. 110, 9008 Tromsø Tlf Fax TRONDHEIM Beslag-Consult A/S Industrivn. 57, 7484 Trondheim Tlf Fax Låsgruppen Trondheim AS Olav Tryggvasonsgt. 30, 7011 T rondheim Tlf Fax SystemSikring A/S Klæbuvn. 138, 7031 Trondheim Tlf Fax TØNSBERG Alarmkompaniet A/S Slagenvn. 13, 3110 Tønsberg Tlf Fax Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS Kilengt. 10, 3117 Tønsberg Tlf Fax VERDAL P. A. Elektro AS Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal Tlf Fax ÅLESUND Møre Beslag A/S Moa Syd, Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf Fax Medlemmenes e-post og samt personlige medlemmer finner du på

17 FIRMAPROFILEN Ved å følge E6 nordover fra Oslo, og rett etter avkjøringen mot Lillestrøm, ser man Sikkerhetssenteret med store bokstaver på fasaden. Her er gode parkeringsmuligheter, forretning, kontorer og lager ligger i et flott moderne bygg. Alt utstyr for en operativ NL låsesmed er på plass. Brann & Sikkerhetsforum AS TEKST: BJØRN ØRNUNG FOTO: BRANN & SIKKERHETSFORUM AS - siste tilskudd som NL firmamedlem Brann & Sikkerhetsforum AS ble etablert 1.mai Eierskapet deles i dag mellom administrerende direktør Kjetil Byman, styrets leder. Varamedlem i styret er Hans Lien. Begge er operative i den daglige driften. I tillegg til ovennevnte, er det etablert et samarbeide med firma Mester-Lås Oslo AS. Dette sikrer og høyner kapasiteten på de mange installasjonsoppdrag. Samarbeidet har også resultert i etableringen av et felleseiet firma: Sikkerhetssenteret. Dette firmaet tilbyr begge foretakenes totale sortiment av varer og tjenester. Butikklokalet opererer under navnet Sikkerhetssenteret. Kjetil er daglig leder og Steffan Andersen betjener butikken. Brann & Sikkerhetsforum er en mesterbedrift. På veggene henger Kjetil`s låsesmedmesterutdanning i glass og ramme, i tillegg henger nitten øvrige kursbevis og diplomer som en bekreftelse på at all nødvendig kompetanse er ivaretatt. Kjetil har tidligere gått gradene. Han har vært ansatt hos TrioVing as og jobbet med beslagbeskrivelser og låsplaner, og hos Norsk Nøkkelservice AS som hhv prosjektleder og servicesjef. De som kjenner Kjetil vet at han liker utfordringer, ikke minst, han er en arbeidskapasitet, strukturert og ryddig. Dette har nok vært grunnleggende ved beslutningen om å starte egen bedrift. I tillegg til at han er sosial og utadvent, innehar han også en behagelig og sjarmerende væremåte. Dørdelen, dvs. salg og installasjon av brannklassifiserte dører og sikkerhetsdører utgjør i dag rundt 50 % av den totale omsetningen, forteller Kjetil. Kundeplattformen omfatter offentlig og privat næringsvirksomhet, en del entreprenører, samt etter hvert salg av dører med installasjon til en del NL låsesmedfirmaer. Det er en generell god etterspørsel på lås, beslag og sikkerhetsutstyr. Kjetil opplyser at dørsalg er blitt et naturlig tilleggsprodukt, og samarbeidet med leverandører og samarbeidspartner fungerer meget bra. Det at vi 1. januar 2005 oppnådde firmamedlemskap i Foreningen Norske Låsesmeder (NL), er et kvalitetsstempel som vi setter stor pris, avslutter en smilende Kjetil. Brann & Sikkerhetsforum er forhandler av Robust dører og har et godt samarbeide med dem gjeldende brannklassifiserte dører og sikkerhetsdører. Et spesielt tilbud fra Brann & Sikkerhetsforum til kundene er: KONTROLL OG STATUSRAPPORTERING u Brann og rømningsdører kontrolleres u Avvik og mangler som bør eller må utbedres, jf. gjeldende forskrifter EKSEMPLER PÅ KONTROLLPUNKTER: u Kan dørene åpnes uten bruk av nøkkel u u u u u u u Testing av nødbeslag/knappvrider Automatskåte eller panikkbeslag Sluttstykker i toppkarm og terskel Dørlukker riktig justert, endeslag og lukkekraft Koordinator sørger for riktig lukking av tofløyet dør Veggmagnet/holdefunksjoner fungerer. Testing av utløserknapp Låskasser og låsefaller LÅSESMEDEN

18 MU og KABA elolegic Innovasjon innen elektromekanisk låsing

19 PRODUKT NYTT Entro Versjon 5 Bewator Entro er et moderne adgangskontrollsystem som er utviklet med fokus på brukervennlighet. Det første systemet ble lansert i Egenutviklet spydspissteknologi har alltid vært grunntanken hos Bewator. Entro er et resultat av dette, med nærmere 10 års kontinuerlig utvikling. Ideen er den samme, men både programmet og hardwaren er forbedret for å ligge et skritt foran markedets behov. Av hardware er det verdt å merke seg ny undersentral; SR34i, og nye dørsentraler; DC12 og DC22. Undersentralen SR34i er Bewator Entros hjerne, hvor hele systemets database er lagret, i tillegg til på PC en. Den har integrert skjerm og tastatur, slik at det går an å utføre nødvendige innstillinger som forenkler idriftsettelse og service. Videre har den innebygd 2-port switch, som takler både statisk IP adresse og DHCP/ DNS (med 100 Mbit TCP/IP kommunikasjon). SR43i har også en integrert webserver og er utstyrt med port for flashminne. Dørsentral DC12 kan styre én dør, med to kortlesere (inn/ut passering). Foruten Bewators egne kortlesere kan man også benytte Wiegand og Clock&Data grensesnitt. Dette gjør systemet fleksibelt med tanke på å tilknytte tredjeparts lesere, som berøringsfrie- og smartkortleser. Dørsentral DC22 kan i tillegg til DC12 s funksjoner styre en ekstern alarm, med tilbakemelding (Alarm Status Feedback). DC22 kan også styre to låser; dag og nattlås på én dør. DC22 har ekstra reléutganger for døralarm, forvarsling av alarm, samt felles alarmrelé. Begge sentralene, DC12 og DC22, er utstyrt med et display som hele tiden forteller deg status, samt sentralens adresse. Bewator Entro V5 inneholder bl.a. følgende: u Programvaren kan styre 1000 forskjellige systemer. u Håndterer 512 dører (pr. system). u kort, hvor en person kan registreres med flere kortnummer. u 16 siffer i kortnummer. u 480 adgangsgrupper. u 240 tidsskjema. u 240 soner; alarmstyring, antipassback, Roll-Call og adgangsbegrensning. u Åpent TCP/IP grensesnitt mot andre system via BAPSI. u All nettverkstrafikk er kryptert; 128 bit RC4. u 64 reservasjonsobjekter. u Flerbruker database, med opptil 16 brukere online på samme undersentral. u Minnebuffer på hendelser. u Wiegand 26 & 32 bit (dekker ca % av alle kortleserne på markedet). Master nøkkelboks m/ kode for utvendig montasje, også med mulighet for endring av kodevalg. Passer godt for omsorgsnøkkel, hyttenøkkel og reservenøkkel. Nye produkter fra Master Lock Company Master tilhengerlås Solid kompakt tilhengerlås til sikring av parkerte tilhengere. Master kodelås med bøylebeskyttelse og muligheten for endring av kodevalg. Fire kode hjul. Utført i massiv messing med herdet stålbøyle, gir god sikkerhet for avlåsning av anlegg, konteinere og på hyttefelt. Master ratt og pedal lås for bil. En rimelig og enkel løsning som låser rattet fast til bremsepedalen og gjør biltyveri vanskeligere. LÅSESMEDEN

20 NØKKELSERVICE Flott borddisplay for våre artline- og fotballemner! ARTLINE DISPLAY - 32 pigger som utgjør vårt sortiment innen Artline/ Nature/Ultralite emner FOTBALL DISPLAY - 14 pigger og nøkkelklistremerke med valgfritt lag. Gratis display ved kjøp av 200 emner! 20 LÅSESMEDEN Ta kontakt for mer informasjon: TrioVing a.s, tlf: e-post: torodd.folkoy@trioving.no