Innspill til stortingsmelding om folkehelse
|
|
- Sigrun Sivertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innspill til stortingsmelding om folkehelse Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken i I stortingsmeldingen vil regjeringen presentere ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert eller som krever nye løsninger. Det gjelder spesielt psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid rettet mot barn og unge være prioritert. Meldingen vil bygge videre på de nasjonale målene og de overordnede rammene for folkehelsepolitikken. Psykisk helse skal få en likeverdig plass i folkehelsearbeidet. Psykiske helseproblemer er en av de største folkehelseutfordringene vi har i dag. Det skal legges mer vekt på beskyttende faktorer for god helse, som sosiale nettverk, sosial støtte, mestring og trivsel. Regjeringen vil legge vekt på tiltak som gir positiv motivasjon og som gjør det lettere for den enkelte å ta de sunne valgene, samtidig som tiltak for bedre folkehelse også veies opp mot enkeltmenneskets valgfrihet. Dette dreier seg om forholdet mellom den enkeltes selvbestemmelse og samfunnsrettede tiltak, og hvordan politikken i større grad kan innrettes slik at den fremmer den enkeltes muligheter for livsutfoldelse. Det meste av folkehelsearbeidet skjer i kommunene For KS er det viktig å understreke at nasjonale tiltak, rammebetingelser og virkemidler er avgjørende for det brede folkehelsearbeidet, men det meste av folkehelsearbeidet skjer i kommunene. Det er derfor avgjørende med god lokal politisk forankring. Folkehelseloven fra 2012, pålegger kommunene å utvikle et mer kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid. Faktorene som kan påvirke folkehelsen spenner over et bredt spekter, fra det fysiske, kjemiske og biologiske, til det psykologiske og sosiale. Helsefremming som begrep brukes også om politiske prosesser som omfatter endring av individuelle, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold helsens determinanter og det å sette folk i stand til å ta kontroll over disse determinantene. Individuelle determinanter påvirker levevanene og søker å få enkeltpersoner til å leve sunnere; redusere sitt alkoholkonsum, slutte å røyke og være mer aktive. Kommunenes samfunnsoppdrag er å skape lokalsamfunn der folk trives og tilrettelegge for gode barnehager, gode skoler og sosiale møteplasser for å skape robuste barn og unge som skal mestre livets utfordringer. Gjennom god areal og byplanlegging legges mange føringer for folkehelse i kommunesektoren. Eller for å si det med Innherrad samkommunes forslag til ny samfunnsplandel; «Befolkningens helse og livskvalitet utvikles i lokalsamfunnene der folk leker, lærer, arbeider, pleier fritid og bor gjennom hele livet. En god steds- og samfunnsutvikling bedrer innbyggernes levekår og gjør det enklere for folk å ta helsefremmende valg. Det styrker også innbyggernes evne og vilje til å bry seg om og ta vare på hverandre og samfunnet de er en del av» Kommunenes fortrinn er at de er nær dagliglivet gjennom universelle arenaer og kan bygge god folkehelse og gi barn et godt grunnlag i livet. 1
2 Sosiale ulikheter i helse Et viktig tiltak for å sikre god helse og god fordeling av helse i et generasjonsperspektiv er å forhindre at mennesker faller ut av skolen og arbeidslivet 1. Mot slutten av Ny Giv satsingen kan det ikke sies at målet er nådd. Antall barn som lever i inntektsfattige familier er ganske stabilt, og begrunner tilnærmingen til hvorfor det er viktig å satse på å redusere sosial ulikhet i helse. Frafall fra videregående skole er et sluttprodukt i en prosess som starter tidlig i livet - lenge før videregående skole. Manglende mestring gir ofte utslag i frafall og lettere psykiske plager som gir en betydelig økt sjanse for uføreytelser og arbeidsledighet i ung alder. Sosioøkonomisk bakgrunn, særlig foreldres utdanning, har stor betydning for hvordan barn lykkes i utdanningsløpet fra førskolealder fram til videregående opplæring. Psykiske plager er i dag en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge. En altfor stor andel av de som ikke fullfører videregående skole ender i utenforskap og på uføreytelser. Dette har vært bakgrunnen for KS ønske om å løfte disse problemstillingene i en folkehelsesatsing. En ytterligere begrunnelse for en slik retning ble gitt ved den 11 nordiske folkehelsekonferansen i Trondheim, august deltakerne, engasjert i ulike roller lokalt, regionalt og nasjonalt i Norden samlet seg om en uttalelse hvorav et utdrag er gjengitt: Rettferdig fordeling av helse og trivsel forutsetter: Innsats mot grunnleggende årsaker til helse og trivsel - Det må investeres i universell velferd som bolig og oppvekstmiljøer, skole og utdanning, arbeidsliv, arbeidsmiljø, helsetjenester og velferdsordninger, for gode levekår. - For å fremme psykisk helse og trivsel må vi stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivet. - Det er behov for styrket samfunnsrettet innsats for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer gjennom forpliktelser med WHO s globale NCD handlingsplaniii. Innsats innen områdene ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, alkohol, samt rus, skader og ulykker (injuries and violence) og psykisk helse må også rettes mot de underliggende årsakene basert på en forståelse av politiske og kommersielle drivkrefter. - Gevinster kan tas ut både ved en god start i livet, ved å fremme ungdommers helse, innsatser i arbeidslivet og aktiv, sunn og trygg aldring. Sosial ulikhet kan komme som utilsiktede virkninger av tiltak og politikk som har positive, legitime og gode formål. Sosial ulikhet kan i noen grad forårsakes at manglende planlegging eller at vurderingen av fordelingseffekter av ulike tiltak ikke har vært god nok. Sosiale ulikheter i helse er vår største folkehelseutfordring som også har en arvelig effekt. Barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status har dårligere forutsetninger for å realisere sitt potensial. Samtidig er det ikke bare spesielle grupper eller de med kortest utdanning som berøres. Studier viser at det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen (Sosial og helsedirektoratet, 2005). KS vil derfor understreke at: Det er behov for å styrke sammenhengende tiltak på tvers av sektorer og mellom kommune og fylkeskommune. KS ønsker en større satsing på bredde og tverrfaglighet i folkehelsearbeidet og at det blir flere arenaer for kunnskapsdeling og utvikling på tvers av sektorer. 1 Sak til KS hovedstyre om folkehelse august
3 Mer forskning på folkehelse også i kommunesektoren Innen smittevern og miljørettet helsevern er det veletablerte metoder for analyse av hvilke konsekvenser fysiske, kjemiske og biologiske faktorer kan få for folkehelsen. Innen samfunnsvitenskapene er det imidlertid ikke utviklet tilsvarende metoder for analyse av hvilke konsekvenser psykologiske og sosiale forhold kan få for folkehelsen. Det er derfor grunn til å rette oppmerksomheten mot de psykologiske og sosiale faktorene. KS er opptatt av at det gjennomføres: Mer forskning på folkehelsetiltak utifra effektvurderinger. Helsekonsekvenser på befolkningsnivå bør i større grad utredes i folkehelsearbeidet. Hva vet vi om hva som gir folkehelsegevinst? Det eksisterer ingen objektiv norm for hvor mye av samfunnets ressurser som skal gå til helse verken til behandling eller forebygging. Men ressursene skal brukes på en slik måte at man får mest mulig helse igjen for pengene, og at det bidrar til sosial utjevning. Dette skaper en prioriteringsutfordring siden det ikke er mulig å flytte penger fra behandling til forebygging uten at det får konsekvenser for enkeltindivider. Generelt er det slik at tiltak på befolkningsnivå gir mer helse innenfor gitte ressurser enn individrettede tiltak. Individrettede forebyggende tiltak kan gi mer helse enn kurativ behandling, og tidlig innsats er mer effektivt en sen innsats da mennesker med middels til lav risiko ofte gir opphav til flere sykdomstilfeller enn et lite antall mennesker med høy risiko. Ulikheter i levekår gir ulikheter i helse. Disse ulikhetene finner vi enten vi studerer dødelighet, sykelighet eller selvopplevd helse. Ulikhetene følger en gradient gjennom hele befolkningen: Desto høyere sosioøkonomisk status, desto bedre helse. 2 Folks helse er på individnivå summen av alle handlinger, all ytre og indre påvirkning et menneske er utsatt for og velger selv. Det er derfor ikke mulig å se for seg et direkte forhold mellom årsak og virkning på absolutt alle områder på individnivå. Effektmålinger på dette feltet er også svært komplisert. Hvilke rammebetingelser har kommunene størst mulighet til selv å påvirke? WHOs Ottawa-charter fra 1986 understreket nødvendigheten av å styrke verdier som gir den enkelte og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet og mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Det er ikke mulig å gi noe klart og entydig svar på hva av tiltak som kan gi best effekt på hele folkehelseområdet, men det kan være mulig å nærme seg noen anbefalinger og tiltak som kan være bedre egnet enn andre. Gode fellesskap med venner, frisk luft og muligheter for stillhet og kunstopplevelser er eksempler på salutogene (helsefremmende) faktorer i våre liv, i motsetning til de patogene som er sykdomsskapende (Antonovsky, 1987). Sykehusmedisinen har hovedfokus på patogene faktorer, mens helsefremmende tiltak har lavere prioritet i helseøkonomien. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i det brede, befolkningsrettede folkehelsearbeidet ved å avdekke problemer, intervenere tidlig i problemforløp og sørge for iverksetting av tiltak eller henvisning til andre instanser. Studier viser at tjenesten benyttes uavhengig av sosioøkonomisk status. Tjenesten kan derfor bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Samtidig er det grunn til å tro at andre forebyggende tiltak utført på universelle arenaer også kan ha god effekt, utført tverrfaglig og med bidrag fra ulike profesjoner. 2 Helsedirektoratet
4 Norske kommuner er ulike i helsesammenheng avhengig av næringsstruktur, utdanningsnivå, andel innvandrere, befolkningssammensetning generelt. Selv om kommunene er ulike, vil de allikevel ha en del utfordringer felles (eks. lettere psykiske lidelser, livsstilsykdommer, muskel/skjelett). I forhold til å forebygge disse, vil kommunene ha kommet ulikt. De hvite og udekkede feltene vil variere. Noen er «gode» på forebygging i forhold til en bestemt helseutfordring fordi kommunen har prioritert nettopp dette. Kommunesektoren vil prioritere tidlig innsats, men understreker at staten må gi drahjelp for at dette skal få full effekt. I tillegg vil kommunesektoren være helt avhengig av ytterligere samarbeid med frivillig sektor og aktivisering av hele sivilsamfunnet for å oppnå bedre folkehelse. KS konstaterer at flere av våre medlemmer peker på at kommunehelseprofilene foreligger med hovedvekt på sykdom og risikofaktorer. Både kommuner og fylkeskommuner har behov for god tilgjengelig kunnskap om både beskyttelsesfaktorer og helsefremmende faktorer. Tillit, sosiale nettverk og inkludering, fellesskap, mestring, glede og lykke er ord som ofte brukes for å beskrive positive opplevelser og mellommenneskelige prosesser. Dette er helsefremmende faktorer som bør ha like stor plass og fokus i kunnskapsgrunnlaget som uhelsetall. Det bør arbeides for helsefremmende samfunnsutvikling lokalt og regionalt, her bør staten spille en sterkere rolle. De konkrete forebyggende tiltakene som velges, bør prioriteres ut fra forhold: Kommunene må disponere en metode som har effekt Forventet gevinst for kommunen må stå i rimelig forhold til ressursinnsatsen Målgruppen (individene) må akseptere tiltaket, og det må være kunnskapsbasert Hvordan jobbes det med folkehelse i kommunesektoren? Folkehelsetiltak i kommunene er svært mangfoldige, og det gjøres et imponerende mangesidig arbeid på feltet. Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR) gjorde på oppdrag for KS i 2013/2014 en studie av både folkehelse og forebygging 3. Utgangspunktet var problemstillingene: Hva er kommunenes strategier for å nå sine målgrupper? o Er tiltak på universelle eller selektive arenaer? Tema og tiltak i kommunenes arbeid med helsefremming og forebygging o Hvilke tiltak setter de i verk? Kommunal motivasjon for arbeid med helsefremming og forebygging Får kommunene mer helse for pengene ved å iverksette helsefremmings- og folkehelsetiltak? Kjenner kommunene til, og iverksetter de, tiltak som har dokumentert kost-nytte-effekt? Kjenner kommunene til, og iverksetter de, kunnskapsbaserte tiltak? Kjenner kommunene til, og iverksetter de, kunnskapsbaserte tiltak? At tiltak er kunnskapsbasert vil si at tiltak en gang har vært evaluert og at evalueringen viser at de enten gir helsemessig eller økonomisk effekt. Rapporten viser at av tiltakene som kommunene har satt i gang er få evaluert på en slik måte at man med sikkerhet kan si at de er kunnskapsbaserte. Kommuner er opptatt av å redusere sosiale ulikhet i helse, og arbeider med dette innenfor de fleste tjenesteområdene. Når det gjelder skolehelsetjeneste og helsestasjon anser KS at satsingen på forebyggende aktiviteten for barn og unge bør kunne utføres av langt flere faggrupper enn i dag, og i langt mer tverrfaglige samarbeid. 3 NIBR, 2014 Marit Kristine Helgesen, prosjektleder 4
5 Andre eksempler på arbeid er at Østfold er nasjonalt erfaringsfylke finansiert av Helsedirektoratet, på arbeid med konsekvensutredninger/vurderinger. Bakgrunnen for kommunesektorens del er at den må følge opp statlige krav som kan være gjensidig motstridende. I tillegg er ulike departementer ofte ikke samordnet og forsøker å mobilisere kommunene til å benytte «deres løsninger». Disse ivaretar ikke nødvendigvis den helhet som kommunesektoren trenger. Folkehelseloven pålegger derimot kommunene å etterleve prinsippet om «helse i alt vi gjør» som er en sammensatt og vanskelig utfordring for lokalnivået. Det skal lages metoder for konsekvensvurderinger og utredninger som samordner ulike statlige krav og forventninger. Dette er prøvd ut i mange andre land som et verktøy for å løse prinsippet om «helse i alt vi gjør». Østfold fylkeskommune ved Østfoldhelsa lager enklere konsepter for kompetanseutvikling av kommunale målgrupper som velges ut i prosjektet. En del tiltak for å redusere sosial ulikhet i helse er selektive, og kommuner arbeider med såkalte fattigdomsmidler. Disse brukes i all hovedsak for å tilrettelegge for at barn og unge fra økonomisk svakstilte familier kan delta i fritidsaktiviteter, først og fremst knyttet til fysisk aktivitet. Frafall i skolen er det arbeidet med i prosjektet Ny Giv som er fylkeskommunenes ansvar. Det involverer også kommuner fordi overgangen mellom grunn- og videregående skole står sentralt. Frisklivssentralene ble i sin tid etablert som et folkehelsetiltak, men er i ettertid gjort til et arbeidsområde som reguleres av Lov om helse og omsorgstjenester i kommunene. Frisklivssentralene yter tjenester til personer som står i fare for å bli innlagt i sykehus, og er derfor mer et selektivt forebyggingstiltak enn folkehelse i universell forstand. Folkehelsearbeidet i kommunene er i forandring, fra å ha en sterk vektlegging på livsstilsproblematikk og levevaner, er det en økende bevissthet om at tiltak på befolkningsnivå for å oppnå bedre folkehelse er veien å gå. Det er mye samarbeid med frivillige i kommunene, spesielt om sosiale møteplasser, kultur og idrett. Kommunene arbeider mye med folkehelse på strukturelt nivå, dvs. at de inkluderer folkehelse i sitt plansystem. Rapporten fra NIBR viser at levekår og sosialt og fysisk miljø er de temaene som tydeligst er på vei inn i plansystemet. I fokusgruppekommunene diskuteres det hvilke plantyper, inkludering i økonomiplan eller egne kommunedelplaner, som best ivaretar folkehelse. Det diskuteres også om planlagte tiltak faktisk iverksettes, samt at det vises til at helse i alt vi gjør -tilnærmingen er sentral. Helse og omsorg i plan KS ble bedt om å ta ansvaret for prosjekt «Helse og Omsorg i Plan» i prosjektperioden Prosjektet har hatt følgende hovedelementer: Tilbud om ettårig etterutdanning for ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og hos fylkesmenn (mastertema med 30 studiepoeng) ved 5 høgskoler og universitet i Norge. De første to årene har ca. 300 personer tatt utdanningen. Folkehelse inn i tverrsektoriell planlegging er et av flere temaer som tas opp i studiet. Tilbakemeldinger fra de som har tatt studiet kan tyde på at studiet gir et viktig bidrag for å sikre at folkehelse får en mer sentral plass i planprosesser og planbeslutninger i kommuner og fylkeskommuner. Folkehelse i planprosesser og planlegging har fått et økt fokus gjennom nasjonale forventninger, nye lover og forskrifter. Det blir fortsatt viktig i årene som kommer å opprettholde og øke spisskompetansen innenfor dette feltet i alle sektorer i samfunnet. 5
6 Læringsnettverk folkehelse I KS langtidsstrategier for perioden har landsstyret vedtatt at KS skal arbeide for «at det primærforebyggende folkehelsearbeidet får økt oppmerksomhet og tilstrekkelige økonomiske virkemidler. Det er derfor igangsatt et læringsnettverk i KS regi finansiert av staten som et toårig utviklingsarbeid med vekt på forebygging av sosiale ulikheter, barn og unges problemer med mestring og lettere psykiske vansker, og frafall i videregående skole, finansiert av regjeringen. Læringsnettverket har både fylkeskommunene og kommunene som målgruppe og vil se på muligheter for å styrke sammenhengende tiltak på tvers av sektorer og mellom kommuner og fylkeskommuner. I samarbeid med fylkeskommunene og kommunene inviterer KS kommuner inn i puljer. September var oppstart for det første nettverket og 85 representanter fra kommuner og fylkeskommuner møtte til oppstartskonferansens faglige del. 44 deltagere fra 29 kommuner og fylkeskommuner deltok i nettverkssamlingen. Det startes opp et nytt nettverk januar Overordnede målsettinger for prosjektet er å fremme folkehelse og forebygging i kommunesektoren samt stimulere til utviklingsarbeid innenfor feltet sosial ulikhet, med hovedvekt på barn og unges problemer med mestring, lettere psykiske plager og frafall i videregående skole. Formålet med prosjektet er å styrke sammenhengende tiltak på tvers av sektorer og mellom kommune og fylkeskommune. KS ønsker bredde og tverrfaglighet i nettverket samt å bidra til en arena for kunnskapsdeling og utvikling på tvers av sektorer. Prosjektet fokuserer på økt strategisk, tverrsektorielt og langsiktig folkehelseplanlegging på tvers. Oversiktskartleggingen i kommunene er et sentralt tema i denne sammenhengen. Prosjektet er et utviklingsprosjekt og det vil i løpet av prosjektperioden utvikles verktøy i dette tverrfaglige og langsiktige arbeidet i samarbeid med nettverket. I tillegg vil det arrangeres temadager i samarbeid med regionene. Folkehelseprofilene danner grunnlag for oversiktskartleggingen og tiltak i kommunene. KS vil fremheve at det trengs mer utviklingsarbeid rundt: hvordan kan vi planlegge for lokalmiljøer som gir sosial støtte og møteplasser? hva er viktigst å prioritere innenfor folkehelseområdet? Folkehelseprofilene må i større grad ta med faktorer som virker helsefremmende, og i mindre grad fokusere på uhelse. Hva er drivkraften for folkehelsearbeidet? Kommunene oppfatter at det gir mer helse for pengene å iverksette folkehelsetiltak. Altså at det kan være effektivt for å bedre helsen, samtidig som det kan bidra til økonomiske innsparinger. Samtidig er de oppmerksomme på at begge typene gevinst, økonomiske og helsemessig, av å iverksette slike tiltak ligger fram i tid. Det finnes få studier som dokumenterer at kommuner vil ha økonomiske gevinster ved å iverksette folkehelsetiltak. 4 At gevinster ligger fram i tid er den største utfordringen for kommunalt folkehelsearbeid og kan være et hinder for at de blir iverksatt. Samtidig løfter kommunene fram prosjektfinansieringen av folkehelsetiltak som et problem. Prosjektfinansiering medfører at det blir lite kontinuitet i arbeidet. 4 NIBR
7 Korte penger ble prosjektfinansieringen kalt. Prosjekter skaper ulikheter mellom kommuner fordi ikke alle har mulighet til å bruke ressurser på å søke inn midler. Det er videre pekt på som en utfordring å løfte prosjekter inn i ordinær kommunal drift. Foran arbeidet med forrige folkehelsemelding uttalte flere kommuner at det er en merkostnad over en periode før en kan ta ut effekten av folkehelsearbeid. Denne merkostnaden er det vanskelig for kommunene å kunne prioritere. En spisset folkehelsesatsing Med psykisk helse som utgangspunkt er det innenfor barn og ungefeltet vanlig å skille mellom psykiske lidelser og psykisk plager: Psykiske plager blant barn og unge: % psykiske plager (symptomer) 8 % psykiske lidelser (diagnoser) Før pubertet: 2 av 3 gutter Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter Angst, depresjon, spiseforstyrrelser 5 Dårlig psykisk helse et økende folkehelseproblem, også blant barn og unge. Ikke alt kan forebygges, men for å redusere sosiale helseforskjeller er det viktig at denne satsingen bygges ut til et mer forpliktende program for bedre koordinert forebygging og folkehelse, særlig rettet mot mestring og lettere psykiske lidelser. KS anbefaler at det utarbeides et program i samarbeid mellom kommunesektoren og staten, og at det opprettes en flerårig samlet finansiering til folkehelsetiltak i kommunene. KS har derfor vært tydelige på at et program rettet særskilt mot å forebygge psykiske plager og lidelser blant barn og unge (primærforebygging) er ønskelig. Midlene blir i en slik modell rettet mot folkehelse, og de er også konsentrert overfor en bestemt tematikk og målgruppe, samtidig som innretningen av midlene utformes lokalt. En slik mer spisset folkehelsesatsing er også naturlig fordi det pekes mot helsestasjons og skolehelsetjenesten fra nasjonalt hold. Dette er et hovedargument for foreslått støtteordning i folkehelsemeldingen/kom.prp 2014 til utbygging av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Et nærliggende tiltak er derfor et forpliktende program med finansiering som er knyttet til det regionale partnerskapet. Kommunene må selvsagt også her velge tiltak ut fra lokale forhold og utfordringer spesielt på dette feltet, og det må være mulig å bruke ulike kunnskapsbaserte forebyggende tiltak. Det bør legges opp til at kommunene kan bruke frivillig sektor i den grad det er naturlig. En slik modell ivaretar behovet for nasjonal strategi og styrken i kommunal handlefriheten. Det blir en satsing som kan monne og som en også har mulighet til å etterspore virkningene av. Det vil gi et løft for feltet og gi muligheter til finansiering av tiltak i kommunesektoren som i dag ikke blir gjennomført. 5 Tall fra Arne Holte, assisterende direktør Folkehelseinstituttet presentasjon KS folkehelsenettverk
8 En utvikling av et slikt folkehelseprogram må styrke kommunenes eget arbeid, bygge på eksisterende strukturer og bidra til sammenhengende tiltak på tvers av sektorer. Programmet bør legge særlig vekt på tiltak som forhindrer utstøting av barn og unge fra aktivitet og skole, i et regionalt partnerskap med fylkeskommunen. Programmet bør gi muligheter for kommunene til finansiering og kunnskapsutvikling på feltet. På kommunalt nivå prioriteres tiltak basert i politiske preferanser og i utfordringsbildet kommunene har. Det er en utfordring å styre hvilke tiltak som iverksettes når de er et resultat av tematiske utlysninger fra enten stat, fylkeskommune eller organisasjoner. Slike utlysninger har medført at det er en utstrakt bruk av prosjektfinansiering av folkehelsetiltak i kommunene. KS er opptatt av at lages det en tilskuddsordning med eksempelvis 8 millioner i potten, 100 kommuner bruker tid på utarbeide søknader, samt at kontrolltiltakene i andre enden krever vurdering, behandling og ulike grader av rapportering og etterkontroll av hvordan pengene brukes, snakker vi om et enormt effektivitetstap. Midlene kunne kommet befolkningen til gode på enklere og bedre måter. Problematikken forsterkes når prosjektperioden er over, og det ikke er mulighet for å gå over til varig drift. KS anbefaler at: Finansieringen av folkehelsefeltet må i større grad over i kommunenes frie rammer Små tilskuddspotter bør slås sammen KS anbefaler at det utarbeides et program i samarbeid mellom KS, kommunesektoren og staten. At temaet blir diskutert i den nye folkehelsemeldingen, at problemstillingen om mange små tilskuddspotter blir omtalt og at det i RNB synliggjøres en plan etter innspill fra KS hvordan kommunene kan gå fra korte prosjekter til varige tiltak. Aktive eldre Den økningen i levealder som forekommer i Norge er positiv. Det blir stadig flere 100 åringer og 80 åringene er friskere enn før. Det at flere står lengre i arbeid og er aktive på mange måter bør forsterkes både av hensyn til den enkeltes livskvalitet, og med tanke på veksten i antall eldre fremover. Her bør det jobbes frem tiltak for bedre forebygging, utsatt sykelighet, forsterke sosiale møteplasser, og tilrettelegging for bedre tilgjengelighet i samfunnet. Og ikke minst understøtte at eldre tar ansvar for egen helse. Oppsummering Rapporten til NIBR konkluderer med at kommunene har mye kunnskap om sitt utfordringsbilde, men de har lite kunnskap om hvilke tiltak de kan ta i bruk for å løse sine utfordringer. Det er godt dokumentert at tiltak rettet mot store grupper av befolkningen, inkludert grupper med lav risiko, kan være mer effektive samlet sett, sammenliknet med tiltak rettet mot små grupper med høy risiko. Forklaringen er at en liten effekt hos mange gir større gevinst enn en stor effekt hos noen få. Samtidig må den universelle tilnærmingen innrettes slik at innbyggere med størst behov får mest støtte. Folkehelsearbeidet og helse i alt vi gjør tilnærmingen består av en rekke dilemmaer og til dels motstridende prioriteringer. Som eksempel kan nevnes; mange kommuner planlegger for tettstedsutvikling nær knutepunkt og kollektivtrafikk og med tanke på universell utforming, og med en sentrumstilgjengelighet for alle. Dette er gode og positive mål. Men dette kan også ha en støyside som kan være vanskelig å håndtere. Støy er godt dokumentert gjennom store internasjonale undersøkelser til å være en stor helseutfordring. Det finnes mange slike dilemmaer. Mange tiltak vil også ha en kostnadsside som gjør det urealistisk å gjennomføre dem, selv om flere kunne vært 8
9 fornuftige på befolkningsnivå. Hvis forventningen fra statlige myndigheter er at kommunene skal bruke prinsippene om å kartlegge beslutninger utifra helsekonsekvenser, ha en god oversikt over utfordringene i befolkningen som helhet, og hvordan helse fordeler seg i befolkningen er det en rimelig og nødvendig tilnærming. Hvis kommunene forutsettes en stor innsats uten ekstra ressurser, og innenfor dagens ramme vil det måtte gå på bekostning av andre prioritert tiltak eller tjenester. Den samlede folkehelseinnsatsen må være bærekraftig. Staten må understøtte med å tilgjengeliggjøre kunnskapsbaserte effekter og tiltak 9
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerFolkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerNasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerHvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse?
Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse? Fylkesmannens høstkonferanse, 20.11.17 Politikk, føringer og Program for folkehelsearbeid i kommunene 1 Hva jeg vil si noe om 1. Kort om
DetaljerDisposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid
Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerFolkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet 2 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Viderefører
DetaljerJeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer
Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet Strategi for god psykisk helse (2017-2022)
DetaljerStrategi for god psykisk helse ( )
Strategi for god psykisk helse (2017-2022) Lagt fram 25.8.17 - fokus på livskvalitet Mange av virkemidlene for å fremme livskvalitet finnes i andre sektorer enn helse De sektorene som har virkemidler,
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur
Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerFolkehelseplan. Forslag til planprogram
Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides
DetaljerVelkommen til regional samling læringsnettverk folkehelse. Inger Johanne Strand, KS Randi Haldorsen, Buskerud fylkeskommune
Velkommen til regional samling læringsnettverk folkehelse Inger Johanne Strand, KS Randi Haldorsen, Buskerud fylkeskommune Buskerud 24-25 oktober 2018 Foto: Inger Johanne Strand Folkehelse, livskvalitet
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014
Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal og Hubert Dirven KURS B I SAMFUNNSMEDISIN Oslo, 6.-8. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerNasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Sosiale
DetaljerNasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak
Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles
DetaljerSamfunnsmål og strategier
Samfunnsmål og strategier 7 Sammensetningen av samfunnsmål og strategier skal bidra til en innsats på områder som er avgjørende for å møte folkehelse utfordringene i Vestfold. Dette er en plan som forutsetter
DetaljerStatistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerMartin Schevik Lindberg, Trondheim kommune. Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen
Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen Folkehelse Folkehelsearbeid Folkehelseloven definerer folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene. Sundvollen,
Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene Sundvollen, 29.11.17 1 Hva jeg vil si noe om 1. Psykisk helse som folkehelseutfordring 2. Psykisk helse i folkehelsearbeidet»
DetaljerHva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr
Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018
-Ein tydeleg medspelar Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018 Rigmor Hustad Holen, seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet «Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing
DetaljerTrøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,
DetaljerKommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerKommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon
Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene
Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Samling for kommuner og samarbeidsparter Steinkjer 20. mars - Trondheim 22. mars Kommuner som søkte i 2017 Nye kommuner 2018 Formål med dagen Status
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene
Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsinga skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerForventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )
Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerOversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet
Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerFolkehelse i byplanlegging
Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling
DetaljerHandlingsprogram 2014-2015
Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1
DetaljerIdédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?
DetaljerPlanprogram for folkehelseplanen Høringsutkast
Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...
DetaljerNy folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv
DetaljerSkog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
DetaljerNasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt
DetaljerDEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13
Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerFolkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)
Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV
Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune
DetaljerFolkehelse et samfunnsansvar
Folkehelse et samfunnsansvar Fylkestingsmøte, 26. februar 2013 Fylkestingsmøte i Fauske Innlegg ved statssekretær Robin Martin Kåss Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling flere eldre. Øking i sosiale
DetaljerKunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,
Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle
Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering
DetaljerKilder til Livskvalitet
Kilder til Livskvalitet Program for folkehelsearbeid i kommunene Oppstartsamling 28.-29. august 2019 Foto: Ernst Furuhatt «Kilder til Livskvalitet» Program for folkehelsearbeid i kommunene - oppstartsamling
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerFellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune
21.09.2017 Fellesmøte fylkeskommunale råd Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen prioriterte folkehelse som oppgave i oppstarten av forsøket med enhetsfylke
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE
Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for
DetaljerRegional plan for folkehelse i Telemark.
Regional plan for folkehelse i Telemark Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering Oversikt Tiltak Planstrategi Her er vi nå Fastsette mål i plan Organisering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe
DetaljerEt steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse
Et steg videre - fra ord til Folkehelse som regionalpolitisk handling satsingsområde Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Rogaland fylkeskommune Region Stavanger BA Noen statlige føringer Ny St.meld.
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerTrysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/2195-1 Saksbehandler Hege Solli Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 18.04.2017 Fylkestinget 25.04.2017 Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad
DetaljerFolkehelse og morgendagens omsorg
s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget
DetaljerFolkehelse i et sykepleieperspektiv Østfold onsdag 4.desember Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
Folkehelse i et sykepleieperspektiv Østfold onsdag Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Innhold i foredraget Utfordringsbildet innen folkehelse Folkehelselovens innhold Folkehelsemeldingen
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerSosiale ulikheter i helse Hva vet vi?
27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens
DetaljerÅrlig oversikt over folkehelsen 2018
Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring
DetaljerSakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 29.01.2018 Møtested: Schweigaards gate 4, Galleriet Møterom: 211 Møtedato: 29.01.2018 Tid: 13:00 1 Saksliste Saksnr PS 1/18
DetaljerFolkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid)
Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid) Disposisjon 1. Bakgrunn for loven og kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Lovens struktur, formål, hovedtrekk 3. Arbeidsformen loven angir 2
DetaljerRusfritt, robust og rettferdig
Rusfritt, robust og rettferdig -systematisk innsats for rusforebygging, psykisk helse og utjevning av sosial ulikhet Kriterier og veiledning til søknad om å delta i Program for folkehelsearbeid i kommunene
DetaljerLavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?
Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske
DetaljerInn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark
Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerStrategi for folkehelse i Buskerud
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept
DetaljerEt NAV-blikk på folkehelsesatsingen Forholdet mellom arbeid og helse. Ungdom, passivitet psykiske plager og utenforskap
Arbeid og folkehelse Christian Høy, Ibsenhuset 19.01.17 Arbeid og folkehelse Et NAV-blikk på folkehelsesatsingen Forholdet mellom arbeid og helse Særlige utfordringer Ungdom, passivitet psykiske plager
DetaljerFolkehelsemeldingen God helse- felles ansvar
Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen
DetaljerUTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET
UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET v/jens Harald Garden Folkehelsekoordinator Samfunnsmedisinsk avdeling Askøy kommune Status og utfordringer (demografi) 27 858 (+512) 36 år 28,5 % 78,2 år
DetaljerHelsekonsekvensvurdering
Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan
DetaljerNORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet
NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om
DetaljerMELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
DetaljerLov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning
Detaljer