Vanndirektivet, ny vannforvaltning og EØS-rettens stilling

Transkript

1 Vanndirektivet, ny vannforvaltning og EØS-rettens stilling NVEs energidager 2013 adv. Stein Erik Stinessen (H)

2 Ny vannforvaltning EUs vanndirektiv implementert i norsk rett gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15. des 2006 nr (vannforskriften) Direktivet fastsetter ambisiøse miljømål og innebærer en ny og sektorovergripende vannforvaltning i Norge Vannforskriftens bestemmelser og den nye vannforvaltningen berører vannkraft i stor grad både ny kraftutbygging og eksisterende kraftanlegg

3 Vannforskriften stiller krav til eksisterende vannkraft: Krav til miljøforbedring i regulerte vassdrag Krav til å unngå forringet miljøtilstand Dette gjelder uavhengig av konsesjonsrettslig status: Evigvarende eller tidsbegrenset konsesjon Konsesjonsfrie anlegg (bør om nødvendig innkalles til konsesjonsbehandling for å fastsette vilkår) Uavhengig av revisjonstidspunktet etter vassdragsreguleringsloven Plan- og gjennomføring i 6-års sykluser

4 Stortingets syn Innst. S. nr 131 ( ) Komiteen mener tiltaksplanene som skal utarbeides med utgangspunkt i direktivet, må innlemme revisjoner av vannkraftkonsesjoner. I særdeleshet er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring i dag. På sikt må konsesjonsrevisjonene synkroniseres med revisjon av forvaltningsplanene i vannregionene, slik direktivet forutsetter. Komiteen vil påpeke at det generelt er stort forbedringspotensial på mange plan i gamle vannkraftverk, der potensialet for miljøforbedring kan være stort med bare litt vannslipp.

5 EØS protokoll 35: EØS-rettens forrang «I tilfelle av mulig konflikt mellom gjennomførte EØS-regler og andre lovregler forplikter EFTA-statene seg til om nødvendig å innføre en lovregel om at EØS-reglene skal gå foran i disse tilfellene». EØS-loven av : «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.»

6 ESA i brev til norske myndigheter 22. februar 2012 This means that, whenever necessary or at least every 6 years, the national competent authorities must be in a position to review relevant permits and authorisations in order to ensure that the objectives of Article 4 of the Directive are achieved. This provision unambiguously establishes that processes under the Water Framework Directive must take precedence over any national licencing scheme."

7 ESAs foreløpige konklusjon, 13. mai 2013: «Den generelle bestemmelsen om revisjon av vilkår tillater bare en revisjon hvert 30.år. Disse tidslinjene utgjør prosessuelle hindringer norske myndigheter ikke synes å være i stand til å overvinne ved hjelp av alternative rettslige virkemidler. Det er derfor tvilsomt om det vil være mulig å gjennomføre en revisjon hvert sjette år, som forutsatt i Direktivet.» (egen oversettelse)

8 Hva med «motstridende» direktiver? Et dilemma? Fornybardirektivet Energieffektiviseringsdirektivet Vanndirektivet

9 Parliamentary question E /2011 answered by Mr Potočnik on behalf of the Commission, : The development of hydropower is currently strongly driven by the need to achieve the objectives of the EU climate and energy policies by Promoting renewable energy. (..) While the development of renewable energy, including hydropower, should be supported, it is also important that such development takes place in a manner which is compatible with EU environmental legislation. The Water Framework Directive (WFD, 2000/60/EC) promotes the sustainable use of water based on the long-term protection of available water resources and therefore provides a framework for integration of water use and the protection of natural resources. There is no Contradiction between the objectives of the RES and the WFD. They both must be met in a mutually supportive manner.

10 NOU 2012:2 Europautredningen «Medlemsstatene er forpliktet til å gjennomføre EU-retten i nasjonal rett på en slik måte at den glir naturlig inn. Gjennomføringen må være lojal, og den må være klar og tydelig, slik at private kan forstå og forutberegne sin rettsstilling. De samme prinsippene gjelder for Norge» s. 119

11 NOU 2012:2 «Det meste av lovgivningen er gitt som direktiver, som er gjennomført i norsk rett ved gjengivelse (omskriving) Det er ikke nødvendig for norsk lovgiver å vedta noen nye bestemmelser dersom eksisterende norsk rett allerede inneholder de samme reglene.» s.120

12 Lord Denning 1974 EU retten er..» like an incoming tide. It flows into the estuaries and up the rivers. It cannot be held back.» Det er liten forskjell mellom EØS-retten og EU-retten

13 EØS-loven 2 «Dette er bestemmelsen som gir EU/EØSretten forrang i norsk rett, og som i praksis innebærer at dersom norske domstoler kommer til at en vanlig norsk lovregel er i strid med EØS-avtalen, må den som hovedregel vike.» s.131

14 NOU 2012:2 «(..)da EØS-avtalen ble vedtatt i 1992 ble det lagt til grunn at norsk energisektor i svært liten grad ville bli berørt av EU/EØSretten. Dette har etter hvert vist seg å ikke holde stikk»

15 NOU 2012:2 «Gjennomføringen av vannrammedirektivet stiller helt nye krav til forvaltningen av norske vannressurser, både hva gjelder kunnskap, prosesser, beslutningsverktøy og kvalitative krav direktivet vil få stor betydning for vannressursforvaltningen. Direktivet vil bidra til at vannkvaliteten, herunder det biologiske mangfoldet, i vassdrag forbedres kvalitativt bedre enn det som ellers ville ha vært en sannsynlig utvikling.» s.580

16 NOU 2013:10 Naturens goder «Etter seks år, dvs innen 2021, skal miljømålene være oppnådd. Planen oppdateres hvert 6.år» s.367

17 NIVA miljørammer for fornybar energi «Vannforskriften legger opp til at man skal ha en helhetlig vurdering av nedbørfelt og vannregioner ikke en sak til sak vurdering.» «Stortinget har etterlyst prioritet og samordning mellom vilkårsrevisjon og forvaltningsplanene etter vanndirektivet.»

18 NIVA forts. «Ved behandlingen av forvaltningsplanene i Regjeringen i juni 2010 ble det bestemt at fastsettelse av GØP med tilhørende forbedringstiltak skal skje gjennom konsesjonsprosessen knyttet til vilkårsendringer og ikke knyttet til prosessen for forvaltningsplanene etter vannforskriften»

19 Vinterkonferansen 2013 «Kraftoverskudd problem eller døråpner? - Under sin åpningsinnledning om veien videre for næringen påpekte Gjørv at kraftoverskuddet er et politisk skapt problem, og oppfordret de samme politikerne til å finne løsninger. - Uten at dette tas tak i politisk, får vi ikke gjort noe med kraftoverskuddet.»

20 NOU 2012:9 Energiutredningen «Det er sannsynlig med et betydelig kraftoverskudd i Norge og Sverige mot 2020 og i årene etter dette.» (107)

21 Olje- og energiministeren 7.august i Haugesund «I Norge og Sverige vil vi i tiden framover uansett ha et permanent overskudd av fornybar energi.»

22 Kraftoverskudd og minstevannføring et dilemma? Hvordan kan hensynet til forsyningssikkerhet brukes som innvending mot økt minstevannføring i eldre reguleringer når vi har et «uansett permanent overskudd av fornybar energi i Norge?»

23 «Revisjonsrapport setter 3.6 TWh i fare Onsdag 2. oktober 2013 NVE og Miljødirektoratet la onsdag frem en liste over 103 vassdrag de mener bør prioriteres når eksisterende vannkraftkonsesjoner skal revideres ut ifra miljøhensyn i årene som kommer. Det er bekymringsfullt at dette kan føre til at Norge mister 3.6 TWh regulerbar fornybar produksjon, mener Energi Norge.»

24 Klagen imøtekommes -delvis «Som følge av indikasjon om at miljømål etter artikkel 4 neppe blir nådd, vil alle relevante konsesjoner revurderes hvert 6. år i tråd med artikkel 11 (5) og med planleggingssyklusene i Direktivet. Dette vil finnes sted uavhengig av hvilken lovgivning konsesjonen er i henhold til.» MD 31.juli 2013

25 Klagen imøtekommes delvis: «Miljømål i regulerte vassdragsstrekninger i den 6-årige planperioden skal settes basert på eksisterende vilkår i reguleringskonsesjoner.» Kgl. Res. juni 2010 «Miljømålene for sterkt modifiserte vannforekomster settes uavhengig av eksisterende vilkår gitt i konsesjonen.» MD 31.juli 2013

26 Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling (Brundtlandkommisjonen) 1987 s. 54: «Hver enkelt sektor pleier å hevde sine egne sektorinteresser og å betrakte virkningene på andre sektorer som bivirkninger som det bare tas hensyn til om det er tvingende nødvendig. (...) Mange av de miljø- og utviklingsproblemene vi står overfor, stammer fra denne sektorielle fragmenteringen av ansvar. Bærekraftig utvikling forutsetter at vi får slutt på denne fragmenteringen.»

27 Vertskommunenes interesser En tilsynelatende motsetning: mer minstevannføring=mindre produksjon=mindre inntekter Men som samfunnet for øvrig legger mange kommuner større vekt på naturverdiene, også i regulerte vassdrag i dag enn for tiår siden Avveiningen av kraft og miljø er en annen i dag og lar seg forene i mye større grad enn tidligere

28 Nasjonal gjennomgang 2.oktober «(..) For å nå godt økologisk potensial, må det gjennomføres avbøtende tiltak som det enten er hjemmel for i eksisterende konsesjonsvilkår eller som må hjemles i nye vilkår etter at revisjon av vilkårene er gjennomført.»

29 Klagerne 11.oktober 2013 «MDs brev innebærer ikke en gjennomføring av miljømålene i tråd med direktivets krav.» «Krav til miljøforbedringer begrunnet i større vektlegging av miljøhensyn i dag enn på konsesjonstidspunktet ligger åpenbart utenfor vannressursloven 28.»

30 Klagerne 11.oktober 2013 «De gjeldende retningslinjer er ikke i samsvar med departementets brev til ESA: a) The licensing authorities may pass decisions that are not consistent with the plan.(..) b) National considerations..could also be weighted differently in the revision.»

31 Klagerne 11.oktober 2013 «Manglende revisjonsadgang kan ikke begrunne utsettelse av gjennomføring av miljøforbedringer. (..)norske myndigheter er forpliktet til å etablere nødvendige rettslige posisjoner for å gjennomføre kravene i direktivet»

32 LVK Vanndirektivet krever en samordning av alle sektorinteresser, inkl energisektoren Internasjonal miljørett krever en bedre og hyppigere - avbalansering av hensynene til kraft og miljø i eldre regulerte vassdrag Norske myndigheter burde for lang tid siden ha samordnet norsk regelverk med direktivet Både bransjen og myndighetene ville ha oppnådd mer gjennom samarbeid enn konfrontasjon