Salgbare analyser et intervju med gründerne av Comte Analysebyrå. Samlivsdiagnostikeren et intervju med Helene Aarseth

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Salgbare analyser et intervju med gründerne av Comte Analysebyrå. Samlivsdiagnostikeren et intervju med Helene Aarseth"

Transkript

1 Utgitt av NORSK SOSIOLOGFORENING 37. årgang Samlivsdiagnostikeren et intervju med Helene Aarseth Side 5-10 Å gjere offentlig sosiologi: Berkeleys metode Side Salgbare analyser et intervju med gründerne av Comte Analysebyrå Side BESØK NSF PÅ INTERNETT

2 REDAKTØRENS SPALTE HANS ERIK NÆSS UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF) Postadresse: Norsk sosiologforening v/ ISS, Universitetet i Oslo PB 1096, Blindern, 0317 Oslo Telefon: (Inger Marie Hagen) Faks: E-post: Internett: REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Hans Erik Næss Redaksjonsadresse: Hans Erik Næss v/ Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Postboks 1096 Blindern 0317 OSLO Redaksjonen: Kine Paulsen, Mette Løvgren, Sverre Vigeland Lerum, Kjetil Nordengen, Kenneth Dahlgren, Arve Hjelseth, Victor Lund Shammas, Gunn Kari Stavhaug. Design: Cazawa Design Tekstombrekking: Line Holtskog Opplag: 800 stk EKSTERNE BIDRAGSYTERE Sondre Åkervik, Sølvi Hovda og Eirin Pedersen. ARBEIDSUTVALGET Inger Marie Hagen (leder) Fredrik Engelstad (nestleder) Jon Hovland (kasserer) Are Hermansen (sekretær) Marianne Dæhlen (1. styremedlem) Kaia Reegård (2. styremedlem) Bård Ketil Engen (Vara-styremedlem med møterett og webkontakt) Lene Bore (Vara styremedlem) Forsideillustrasjon: Frist neste nummer: 10. juni 2012 Bidrag til Sosiolognytt leveres elektronisk (Word) pr. e-post til Popkultur og sosiologi I know all the sociological reasons why per capita eight times more black men are incarcerated than white men.schools are a disgrace. Lack of opportunity. Bias in the judicial system. All that stuff. All that stuff! But still, it s gotta get to you, on a gut level as a black man, they just can't keep their hands out of the cookie jar. Of course, you and I know that's not the truth. But that's the way it always plays, doesn't it? Sitatet over er fra filmen Crash (Paul Haggis, 2004) og er en replikk i munnen på Flanagan, assisterende statsadvokat i Los Angeles. Mottageren av replikken er den afroamerikanske etterforskeren Waters, som er på jakt etter sin kriminelle lillebror. Flanagan har en sak der en hvit, rasistisk politimann har skutt en svart, korrupt politimann, og tilbyr Waters lillebror fritt leide dersom han ser en annen vei når det gjelder bevisene mot den hvite politimannen. Alt for å unngå opptøyer og holde ting status quo. Visstnok. Filmen illustrerer langs mange samfunnsdimensjoner korrupsjon, etniske motsetninger og økonomisk ulikhet den sosiologiske kraften som populærkulturelle uttrykk har. I nyere tid kommer dette tydeligst til uttrykk i TVserier. Sosiologiprofessor Willy Pedersen kalte dette fokuset «en ny oppskrift for TV» i Aftenposten 16. februar i år. Hans eksempel var hovedsakelig The Wire, som handler om narkotikaomsetning og tvilsom håndtering av myndighetsansvar i Baltimore, men poenget gjelder popkultur generelt. «Tunge samfunnsmessige strukturer legger et klamt press på alle», skrev Pedersen, samtidig som «drivkraften var sosiologiske plot». Denne oppskriften følges av mer hjemlige serier også, for eksempel den danske politikerintrigen Forbrytelsen I og II, og delvis den svenske krimserien Broen. For oss som har fulgt disse seriene, har Pedersen unektelig et godt argument. Roger Burrows, sosiologiprofessor ved York-universitetet, uttalte til Times Higher Education i forkant av en konferanse i 2009 som tok for seg nettopp The Wire, at den analytiske lærdommen var større enn det tematiske innholdet i selve serien: «We spend hours and hours as academic sociologists writing papers that not many people read, but actually many of 2 Sosiolognytt 4/11

3 INNHOLD SOSIOLOGNYTT 2/12 the issues that we try to write about particularly people who work in urban or political studies can be dealt with more analytically in entertainment». Videre ser Burrows andre fordeler ved å knytte seg til popkulturen: «I ve been struck by how many young kids have got into it, usually because they think it s about bad language, drugs and violence, but actually and I ve spoken to my own teenage children and their friends about this it gets them thinking seriously about politics, culture, race. Then, suddenly, sociology, economics and political science are a little bit more sexy than perhaps they thought they were». Av flere grunner er ikke denne formen for sosiologi særlig utbredt i Norge. Påvirkningskraften som popkulturen har på sosial endring skal riktignok belyses på en konferanse på Universitetet i Oslo høsten 2012, men som forskningsfelt er det ennå prematurt. Dessverre, fordi gode TV-serier klarer noe som sosiologer ofte ikke er i stand til: å sette dagsorden. I vår hyperfrenetiske mediehverdag, hvor det knapt finnes en avis som skriver lengre artikler enn denne setningen, må kampen om oppmerksomheten iblant møtes på fenomenenes egne premisser. I den forbindelse er popkulturen når den er av en slik kvalitet som The Wire et utmerket middel. *** I dette nummeret starter vi et utvekslingssamarbeid med sosiologen.no en fagblogg med utspring fra Universitetet i Bergen. Sosiolognytt anbefaler alle med skrivekløe og leselyst å besøke nettstedet. 2 Redaktørens spalte 4 Lederens spalte 5 Samlivsdiagnostikeren 11 Sosiolog en uforståelig potetutdanning? 15 Salgbare analyser 21 Rastløs råning i sakte film 26 Mykt mot hardt 28 Sosiologi på stavangersk 30 Å gjere offentlig sosiologi 32 Kunsten å trives på jobb i akademia 34 Hyggelig versus faglig? 36 Beklager maset, sier Eia 39 Et kunnskapsregimes fall? 42 Sosiologer i media 44 Den egentlige sivilisasjonskrigen MEDLEMSKAP NSF Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening? Gå inn på NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG Østlandet: Thomas Anton Sandøy (leder), Vestlandet: Synnøve Økland Jahnsen (leder), Trøndelag: Ingeborg Grønning (leder), Tromsø: Knut Teppan Vik (leder), Sørlandet: Hans Petter Sand (leder), Bodø: Asle Kristensen (leder), Finn mer informasjon om lokallagene på: Sosiolognytt 4/11 3

4 LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN Gå ut! I dag har Sosiologforeningen drøyt 600 medlemmer. Dette er like mange som da undertegnede var aktiv i styret i foreningen på begynnelsen av 2000-tallet. Hvor mange sosiologer som har kommet til er det vel egentlig ingen som helt har oversikten over, men det er mange! Sånn kan vi ikke ha det. Et kjapt blikk på medlemslistene viser at det er forholdsvis stort gjennomtrekk. Det er ikke sånn at medlemmer av foreningen er en gjeng oldiser, det er sånn at for få blir medlem, og for få sørger for å få medlemskontingenten inn som automatisk trekk på kontoen år etter år. Sosiologforeningen har en lang historie og foreningen er i god skikk. Vi har 7 lokallag som samler sosiologer til temamøter og diskusjoner. Årets vinterseminar er gjennomført og deltakerne var usedvanlig enige om at det hadde vært en fin tur, at årets arrangører behandlet et smalt (idrett) tema på en svært interessant generell sosiologisk måte. En stor takk til avtroppende leder Randi Wærdahl for stor innstats de siste fire årene, det er lett å overta et så levende bo. Det som mangler er at vi nå får medlemstallet opp på et rimelig nivå. Det betyr at leserne av Sosiolognytt må ta i et tak. Grip fatt i sosiologer rundt deg og gjør en verveinnsats. Hva du skal si? Du begynner med å påpeke at 550 kroner er temmelig billig for å få to tidsskrifter (Acta Sociologica og Sosiologisk Tidskrift) og et medlemsblad (Sosiolognytt) som du ettersom du jo leser dette vet at inneholder interessante artikler og siste sosiologinytt. Så kan du ta en sveip innom at den norske sosiologforeningen er en del av både et nordisk og et europeisk nettverk. Begge disse internasjonale foreningene arrangerer konferanser og i tillegg får du også informasjon om verdenskongressene (den siste verdenskongressen i Göteborg samlet over 5000 deltakere!) Dernest kan samtalen dreie over på tverrfaglighet og faglighet. De aller fleste av dagens sosiologer jobber i tverrfaglige miljøer. Selv ansatte på rene sosiologiske institusjoner eller institutter vet at tverrfaglighet er et must i pengesøknader og større prosjekter. Sosiologforeningen er ikke tverrfaglig! Foreningen er et sted for å være sosiolog og bare det. Ja, mange av oss er omgitt av sosiologer til daglig, men hvor ofte er det sosiologien som står i sentrum? Eller motsatt, sosiologiens suksess gjør at sosiologene har spredt seg over områder og arbeidsplasser hvor sosiologisk ensomhet oppstår. Sosiologforeningens oppgave er å tilby et møtested for både ensomme sosiologer og sosiologer som er utslitt av å være tverrfaglig hele tiden. Sosiologforeningen synes at det sosiologiske perspektivet på både verden og hverdagslivet er det eneste som gir mening. Som sosiologer vet vi selvsagt bedre, men i foreningen er det både lov og riktig. Ikke minst er foreningen et viktig sted for den evige diskusjonen om hva sosiologi er, hva vi kan bidra med og hvordan faget bør utvikle seg. På den ene siden kan denne uendelige diskusjonen sees på som et svakhetstegn har vi enda ikke funnet oss sjæl? På den andre siden, og et langt bedre argument, diskusjonen holder faget levende, den inviterer studenter og ferske sosiologer til refleksjon over sin egen rolle og den tvinger oss mer tilårskomne til å holde refleksjonen over egen virksomhet i gang. Vinterseminaret (så vel som møtene i lokalforeningene) er arenaen for slik refleksjon. Vinterseminaret 2013 finner sted januar med Gudbrandsdalen som geografisk utgangspunkt. Tema er klima og klimaendringer. Hva kan grunnleggende sosiologisk teori bidra med her? Handlingsteori, teorier om makt og fordeling? Risiko og risikohåndtering? Hva er det sosiologiske svaret på at lite skjer til tross for at kunnskapen er mer enn tilstrekkelig? Velkommen og ta med deg din nyvervede venn eller kollega! NORSK SOSIOLOGFORENING NSF 4 Sosiolognytt 1/12

5 Samlivsdiagnostikeren et intervju med Helene Aarseth Av: Hans Erik Næss En fascinerende ting med sosiologifaget er at det kan benyttes til å forstå selv de eldste temaer i en moderne hverdag. Post.doc. ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, Helene Aarseth, viser dette tydelig gjennom sine studier av familielivet. Foto: UiO Gratulerer! Hvordan er det å være del av «den nye vinen»? - Jo takk, det er hyggelig å bli intervjuet og jeg føler meg privilegert som for tiden har gode forskningsbetingelser som post.doc. i sosiologi. Men jeg er nok litt usikker på hva som menes med «den nye vinen» og på hvem avgjør hvem som skal defineres inn i en slik kategori Jeg tror ikke jeg har så stort behov for å markere avstand til «den gamle vinen», hvem nå det måtte være, og jeg tenker vel heller ikke at problemet med dagens akademiske offentlighet er at «de nye» ikke kommer til orde. I din forskning undersøker du forbindelsene mellom arbeid, lyst og mening slik det kommer til uttrykk i vanlige familiers liv. Et av hovedfunnene er at parene praktiserer «prosjektbaserte arbeidsfellesskap». Hva legger du i dette? - Beskrivelsen av det prosjektbaserte arbeidsfellesskapet er kanskje det mest håndfaste eller konkrete uttrykket for det jeg mener å se i de familiene jeg har intervjuet; nemlig en dypere omforming av modernitetens kjønnsarrangement og familiens motivasjonsformer. Inspirert av blant annet sosialantropologen Jorun Solheim argumenterer jeg for at dette kjønnsarrangementet har generert særegne kjønnede motivasjonsformer som fortsetter å virke både som kollektive og personlige meningsskjemaer etter at de Helene Aarseth Beskrivelsen av det prosjektbaserte arbeidsfellesskapet er kanskje det mest håndfaste eller konkrete uttrykket for det jeg mener å se i de familiene jeg har intervjuet strukturelle rammebetingelsene de oppstod under er endret. På hvilken måte da? - Et hovedpoeng hos Solheim er at det som fyller både det mannlige og det kvinnelige identitetsprosjektet med innhold og motivasjonskraft er en romantisk verdensanskuelse som for kvinnenes del er knyttet til det moderne samfunnets nye forestillinger om hjemlig livslykke. Det mannlige romantiske livsprosjektet kjennetegnes først og fremst av et handlingskrav, av individualitet og selvrealisering. Jeg beskriver en omforming av disse kjønnede livsprosjektene og en overskridelse av motsetningen mellom hjemlig livslykke og individuell selvrealisering. Det nye oppstår ikke som følge av Sosiolognytt 1/12 5

6 krav om likestilling alene; det kreves nye former for motivasjon som er sterke nok til å «danke ut» de emosjonelle investeringene knyttet til en kjønnet romantikk. Det prosjektbaserte arbeidsfellesskapet er en av ingrediensene i disse nye motivasjonene. Familiene som har alt Parene du intervjuer er høyt utdannede og relativt ressurssterke. Man kan argumentere for at kjønnsforskning er for opptatt av den likestillingsorienterte middelklassens verdier og praksiser. Eller er det vel så viktig, slik anmelderen av Moderne familieliv skrev i Forskerforum, «å vende blikket mot familiene som har alt»? - Jeg har forsket på likestillingsorienterte høyt utdannede middelklassepar fordi jeg var opptatt av noe som særlig settes på spissen i denne gruppen, nemlig forholdet mellom nedbyggingen av kjønnsarbeidsdelingen og kravene som stilles i kunnskapsintensive arbeidsorganisasjoner. Når det er sagt, tror faktisk ikke det er riktig at kjønnsforskningen, eller det som tidligere het kvinneforskningen, har vært ensidig opptatt av den likestillingsorienterte middelklassens verdier og praksiser. De tidlige kvinneforskerne som Harriet Holter var nettopp opptatt av samspillet mellom kjønn og klasse. Skal man snakke om dagens kjønnsforskning i entall, noe som etter mitt syn er ganske problematisk, så er mange av de sentrale teoretiske perspektivene som queer og postkolonial teori nettopp opptatt av å dekonstruere alle mulige former for «normativitet», det være seg hvithet, heteroseksualitet eller annet. Etter mitt syn kan deler av feltet snarere anklages for en teoretisk drevet marginaliseringsfetisjisme, en feiring av alle som bryter mest mulig med det hegemoniske og normative. Jeg mener det er viktig også å forske på de som sies å representere normen, og jeg har både forsket på menn i et kjønnsperspektiv og på middelklassen i et klasseperspektiv. Om du derimot sikter til det forhold at bestemte familiepolitiske reformer, som arbeidslinja, fedrekvoten og barnehage fra ettårsalder har vært anklaget for å være tilpasset middelklassens verdier og praksiser er vi mer på bølgelengde! Jeg tenker at kritikken som blant andre Kari Wærness, May-Len Skilbrei og Kari Stefansen har kommet med, er viktig og inspirerende. For tiden jobber jeg også med en artikkel sammen med Lotte Andersen, der vi sammenlikner min intervjustudie av middelklassepar og hennes masterstudie av arbeiderklassepar. At kjønn og familie ser ut til å være et sentralt omdreiningspunkt i den såkalte «kulturkampen», og at sentrale spørsmål både innenfor klasseforskningen og migrasjonsforskningen dreier seg rundt dette, sier noe om hvor sentrale disse spørsmålene er i livene våre og i samfunnets endringsprosesser. Dermed er det ikke sagt at det ikke er interessant å studere det som skjer i den særlig likestillingsorienterte delen av middelklassen i dagens Norge. Jeg har nettopp vært særlig interessert i brytningen mellom det nordiske familielikestillingsprosjektet og en senmoderne selvutfoldelsesmaksime som deler av middelklassen er særlig dedikert i forhold til. En grunn til at jeg har vært interessert i denne brytningen er at den knytter an til sentrale debatter i sosiologien i dag om forholdet mellom individualisering og sammenbindingskraft i samfunnet. Foreldrerollens plikter og økonomiske strukturer Noen av disse familiene som har alt, har dessuten råd til å ha betale for å få husarbeidet gjort. Jeg tenker tilbake på da Høyre for noen år tilbake foreslo å gi skattefradrag til familier med vaskehjelp visste ikke folk om de skulle dø av latter eller reagere med raseri mot et noe kuriøst klassesyn. Men handler ikke dette også litt om at det er tabu i det egalitære Norge å kjøpe seg fri fra plikter man vanligvis assosierer med foreldrerollen enten det er privat leksehjelp eller barnebursdager på restaurant? - Jeg tror du har rett i at det egalitære Norge er preget av en særegen omhegning av foreldrerollen. Dette er også beskrevet som en 6 Sosiolognytt 1/12

7 Husmødrene er ikke hva de var, noe dette fotografiet fra Hovde husmorskole på 1960-tallet illustrerer. Foto: Sverresborg Trøndelag folkemuseum særlig form for hjemsentrerthet og barnesentrerthet. Antakelig henger dette blant annet sammen med at vi har hatt mindre tradisjon for tjenerskap i hjemmet enn en del andre land. Nettopp denne sammenhengen mellom omhegningen av foreldreskapet og det jeg har kaltfamiliens «gjør-det-selv-maksime» på den ene siden og relativt små klassemotsetninger på den andre, reiser etter mitt syn mange spennende spørsmål. Det er jo flere som har påpekt at det er en motsetning her mellom vertikal kjønnsbalanse og små klasseforskjeller, altså at små lønnsforskjeller har hindret norske kvinner i å nå til topps i økonomi og samfunnsliv rett og slett fordi de ikke har råd til å sette ut familiearbeidet til andre. Hvordan man ser det kommer alt an på hvilken diskusjon og hvilket perspektiv man snakker ut i fra og ønsker å adressere. Kan du gi et eksempel? - Det jeg har vært opptatt av, er å undersøke hva som skjer med den i internasjonal Det egalitære Norge er preget av en særegen omhegning av foreldrerollen sammenheng relativt marginaliserte og særpregede likestilte velferdsstatsmodellen; den doble likestillingsmodellen som Arnlaug Leira og Anne Lise Ellingsæter kaller det, i en tid med voksende økonomiske forskjeller, økt markedsgjøring og globalisering av virksomheter og arbeidsmarkeder. Jeg har blant annet pekt på at mye av den motivasjonen som driver det norske likestillingsprosjektet og «gjør-det-selv-maksimen» kan være knyttet til de trekkene jeg nevnte over med små lønnsforskjeller og dermed liten tradisjon for tjenerskap og et regulert arbeidsliv der det har vært akseptert at man har et (familie)liv ved siden av jobben. Begge disse betingelsene er i rask endring, og jeg er rett og slett oppriktig nysgjerrig på hvilke måter praksiser og motivasjoner knyttet til for eksempel familien vil endres som følge av dette. Uansett syns jeg det må være legitimt å peke på at ny tilgang til billig arbeidskraft muligens kan åpne for en ny type mer personlige klassemotsetninger. Sosiolognytt 1/12 7

8 I boken Moderne familieliv oppsummerer Helene Aarseth mye av sin egen forskning på parforhold i dagens Norge. Foto: Cappelen Damm Flere likestillingsstrategier Etter at du mottok prisen for årets artikkel i 2010-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning med «Husarbeid i limbo?», sa du til Kilden.no at tradisjonell likestillingspolitikk på mange måter er passé hos folk. Og at «mammabloggbølgen, der unge kvinner på et vis hengir seg til husmorrollen, kan forstås som en slags folkelig motstand mot det trauriggjørende fordelingsfokuset bidrar til». Dette mener du man bør være kritisk til. Hvorfor det? - Jeg mener ikke man skal være kritisk i betydning negativ. Jeg er opptatt av hva dette nye engasjementet i hjemlig livslykke og morsromantikk handler om og er uttrykk for. Blant annet spør jeg om det kan være uttrykk for en motreaksjon mot en form for trauriggjøring og nedvurdering av familie og det hjemlige som ligget implisitt i likestillingsprosjektets fokus på lik rett til deltakelse i økonomi og arbeidsliv. Mer generelt ser jeg det som mitt prosjekt å forstå hva som driver de personene jeg forsker på, og hva som skaper mening i den situasjonen og de betingelser de står overfor der de befinner seg i samfunnsstrukturen i den type samfunn de lever i. Samtidig mener jeg det er grunn til å peke på at den form for kommersiell husmor-romantikk som har sitt omdreiningspunkt rundt mammablader og mammablogger med perfekte hjem, stylede unger og kaker med rosa glasur også kan øke avstanden mellom folks drømmer og idealer på den ene siden og folks livsbetingelser på den andre. Altså en form for fremmedgjøring. Dette er jo en gammel debatt i sosiologien - Jeg mener, i likhet med mange andre, at sosiologien verken bør reduseres til en mistankens hermeneutikk, der det gjelder å avsløre dypere bakenforliggende strukturer som den enkelte ikke har tilgang til på den ene side eller til en representasjon av enkeltindividers subjektive intensjoner på den andre. For meg er sosiologens oppgave blant annet å belyse de kulturelle, historiske og strukturelle rammebetingelsene som gjør at «folk egentlig vil» det ene eller det andre og hvordan dette i neste omgang former betingelsene vi handler innenfor. Jeg er opptatt av personlig mening og motivasjoner, drømmer og handlingsorienteringer men mener det er sosiologiens rolle å gi økt innsikt i hvilke motivasjoner som skapes innenfor bestemte institusjonelle rammebetingelser og sosiale og historiske betingelser. Her står jeg i en praksisteoretisk tradisjon. Når jeg i to studier har forsket på henholdsvis menn og foreldrepar som ut fra ganske mange kriterier faktisk er likestilte, har det vært for å finne ut hva som motiverer en slik orientering og hva det henger sammen med. Om jeg studerer andre praksiser, som jeg for eksempel gjør nå, i min postdoktor-studie av næringslivselitens familiekulturer, forsøker jeg å forstå deres praksiser og motivasjoner og hva i deres situasjon og posisjon som gir næring til disse. 8 Sosiolognytt 1/12

9 Du har jo selv blitt anklaget for å se for lite på strukturell kjønnsmakt og legge for stor vekt på personlig mening. Det er ikke nødvendigvis normativt å peke på at det for de fleste i Norge i dag er forbundet med en viss økonomisk risiko å vie sitt liv til hjeminnredning og rosa glasur på bekostning av yrkesdeltakelse - Den anklagen kan jeg delvis forstå. Jeg har vært i opposisjon til en bestemt type kjønnsmaktperspektiv (som på ingen måte er enerådende i kjønnsforskningsfeltet i dag) som etter min mening skygget for å se viktige endringsprosesser i jeg mener finner sted i dag. Den typen kjønnsmaktperspektiv jeg har vært kritisk til er den som ligger for tett opp mot en ensidig mistanke hermeneutikk, og har En av grunnene til å studere de som er mer likestilte enn mange andre er at det gjorde det mulig å gjøre en omgående manøver rundt dette kjønnsmaktperspektivet og synliggjøre noe annet. Men dermed medvirker jeg jo muligens til en ytterligere normalisering av noe som allerede er et ideal «de likestilte familiene» - og som kanskje spriker en del fra statistisk sett mer utbredte praksiser. Så hvorfor skal vi være kritiske til at folk liker det romantiserte idealet av 50-tallshusmoren, med interiørdesign og cupcakes og det hele, hvis det er det folk vil? Blir ikke det en normativ forståelse av hjemskapingens valg? - Det er ikke nødvendigvis normativt å peke på at det for de fleste i Norge i dag er forbundet med en viss økonomisk risiko å vie sitt liv til hjeminnredning og rosa glasur på bekostning av yrkesdeltakelse. Mange ordninger er nå bygget opp rundt prinsippet om selvforsørgelse og det er et faktum at ingen har garanti for at ekteskap varer livet ut. Man kunne selvsagt si, som Kari Skrede sa i en avis nylig, at «jeg håper i det minste disse kvinnene har skaffet seg en god advokat». Jeg tror det er viktig å skjelne mellom likestillingspolitiske spørsmål og en del utviklingstrekk som er knyttet til moderniseringsprosesser som det er vanskelig å skru tilbake. Det vil for eksempel være vanskelig å gjeninnføre det livsvarige ekteskapet. Samfunnet kunne selvsagt lagt bedre til rette for en familieforsørger-husmor-modell, ved livsvarig forsørgerbidrag, delte pensjonspoeng, omsorgslønn osv. Men det er flere grunner til at de nordiske velferdsstatene har valgt å gå bort fra en slik politikk og de viktigste grunnene er neppe motivert av et feministisk endringsprosjekt alene. Fokuset på cupcakes og husmorblogger kan dessuten dekke over nye skjevheter i samfunnet. Til Kilden.no sa du også at «jeg ser tegn til en utvikling mot et mønster der far jobber 60-timersuker, den underbetalte polske vaskehjelpen tar det traurige husarbeidet, mens mor jobber deltid og ellers hengir seg til å pynte cupcakes og pusse opp barnerommet». Hvor omfattende er denne norske «nanny chain»- utviklingen egentlig? - Nanny-chain-utviklingen er ikke omfattende, men har de siste årene vært raskt voksende. Det mest sannsynlige scenariet i norsk kontekst er kanskje at et relativt lite fåtall har praktikant eller au pair, mens relativt mange har vaskehjelp en gang i uken. Og dette er jo ganske ulike ting. Men hvilken vei utviklingen går er avhengig av mange faktorer og også hvilke politiske valg som gjøres. Forskningens rammevilkår Nylig ble det offentliggjort at Norges forskningsråd har bestemt seg for ikke å videreføre grunnforskningsprogrammet for kjønnsforskning etter Gjennom det eksisterende programmet tildeles årlig mellom ti og elleve millioner kroner til ulike prosjekter. Hva slags konsekvenser får disse endringene for ditt felt? - Hvilke konsekvenser dette får kommer alt an på, tenker jeg. Jeg er personlig skeptisk til tanken om at kjønnsforskning skal være en egen disiplin med egne utdanningsløp. For meg er kjønnsforskning et forskningsfelt med forankring i ulike disipliner på linje med klasseforskning, familieforskning og migrasjonsforskning, eller kanskje er det mer presist å si et forskningsfokus med ulike nedslagsfelt. Og jeg mener det er viktig at noen har spisskompe- Sosiolognytt 1/12 9

10 POPKULTUR OG SOSIAL ENDRING Den 4-5 oktober 2012 avholdes konferansen «Popular Culture and Social Transformation» ved Universitetet i Oslo. Arrangør er det tverrfaglige forskningsprogrammet KULTRANS (Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder). Mer informasjon på FORSKNINGSDAGENE 2012 Tema for Forskningsdagene 2012 (19-30 september) er «Samfunn». Hensikten er å «se nærmere på hvordan vi har det hver for oss og sammen med andre, men også hvordan vi forholder oss til den ytre verden». For sosiologer er dette en markeringsmulighet av de virkelig sjeldne. Les mer på forskningsdagene.no tanse på spørsmål knyttet til kjønnsrelasjoner og kjønnsidentiteter, på samme måte som det er noen som har spisskompetanse på migrasjon og etnisitet. Grunnen til at jeg spør er at bevilgningsrammer og fagdisiplinære grenser ofte henger sammen. Til Morgenbladet 25. november 2011 sa eksempelvis professor Wencke Mühleisen, som både jobber ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) i Oslo og ved Universitetet i Stavanger, at Forskningsrådets program har vært spesielt viktig for å utvikle kjønnsforskning til en egen disiplin. I hennes øyne er dette miljøets egenart avgjørende hvis man skal fremme kjønnsforskningsperspektiver ved de mange forskjellige institutter og enheter i Norge. Hvordan ser du for det at dette miljøet kan videreutvikles, og hvilke faglige impulser bør man være spesielt bevisst på å oppsøke? - Kjønnsforskningsprogrammet har fungert som kilde til midler til å drive grunnforskning Jeg er personlig skeptisk til tanken om at kjønnsforskning skal være en egen disiplin med egne utdanningsløp. For meg er kjønnsforskning et forskningsfelt med forankring i ulike disipliner innenfor dette feltet, og det har vært viktig. Det det kommer an på i fortsettelsen, er imidlertid ikke om det er et eget program for feltet, men om det finnes midler man kan søke på til denne type ikke direkte anvendt forskning generelt og fortolkende og teoriutviklende forskning mer spesielt. Det er her slaget står i dag, slik jeg ser det. Det jeg derimot er kritisk til når det gjelder Forskningsrådets politikk på dette feltet, og her er jeg veldig kritisk, er tanken om mainstreaming av kjønns- og likestillingsperspektiver. Særlig om dette skal gjelde på prosjektnivå. Det er en overhengende fare for at dette ender opp som byråkratiske og meningstomme pliktøvelser. Jeg frykter også at «integrering av kjønnsperspektiv» i praksis kan bli redusert til et spørsmål om kvinneandeler. I verste fall kvinneandelen i det aktuelle forskningsprosjektet. 10 Sosiolognytt 1/12

11 Sosiologi en uforståelig potetutdanning? Av: Gunn Kari O. Skavhaug og Sølvi Hovda Hva-blir-du-da?-spøkelset har hengt over oss i godt og vel fem år nå. Men vi tror ikke på å flykte fra det i stedet kan vi utfordre det ansikt til ansikt. Hvor mange av oss sosiologer har vel ikke en gang i løpet av vår korte, eller lange studietid og /eller karriere, fått spørsmålet; «Sosiolog ja, jaha, hva blir du da?» Dette spørsmålet dukker opp i ulike sosiale sammenhenger (for ikke å snakke om i ulike sosiale rom), hos frisøren, i familieselskap, på butikken, på fest, på sommerferie i hjembygda og alle andre tenkelige og utenkelige steder. Som noenlunde velutdannede samfunnsvitere, og med lang erfaring i «hva-blir-du-da»- gamet, vet vi relativt kjapt om vedkommende som spør faktisk er interessert i et godt og utfyllende svar, eller bare prøver å være høflig. Som sosiolog henger en seg selvsagt også opp i mottakers sosiale rom og habitus. Problemet er bare at spørsmålet stort sett er like vanskelig å svare på hver gang, enten det er bestemor som lurer eller om det er ingeniørsøskenbarnet ditt. Hvilket ord sier en nyutdannet sosiolog oftest? Svar: «Pose»? Hva-blir-du-da?-spøkelset Som nyutdannede sosiologer forsøker vi for tiden (både febrilsk, sjarmerende og med en noenlunde proff tøtsj) å overbevise eventuelle nye arbeidsgivere om at de trenger våre fantastiske sosiologiske kunnskaper, for ikke å snakke om vår kompetanse innen stort sett alt som har med samfunn å gjøre. Dette gjør vi et tappert forsøk på, selv om vi begge lider av det berømte «flinkpikesyndromet», og gjennom dette føler stor usikkerhet rundt egne ferdigheter og evner. Vi har nettopp kommet ut av universitetets gode og trygge livmor, og prøver nå å stå på egne vaklende bein, i en verden som til nå føles ganske stor og ukjent: det voksne arbeidslivet. Også i møte med nye lovende sosiologistudenter møter vi denne problemstillingen, hva blir vi? Eller, hvor har du søkt jobb? Å dette forventes det av vi som er ferdig utdannede har et godt svar på. En av oss har den siste tiden sittet i et vikariat som studiekonsulent for sosiologi, møter ukentlig studenter som blir hjemsøkt av dette «hva-blir-jeg-spøkelset». Uavhengig av om studentene er på bachelor- eller masternivå opplever mange en usikkerhet for fremtiden, og flere har vanskelig for å forstå hva de skal bruke denne utdanningen til. Noen begynner å stille spørsmålstegn ved valgt studieretning allerede etter første semester. Andre venter med å la panikken få rotfeste til senere i utdanningsløpet. Mangfoldige erfaringer, men Så finnes det selvsagt også de som er så heldige at de ikke får besøk av dette spøkelset. En positiv opplevelse som studiekonsulent, og som sosiolog, er at det er få synes at sosiologien er kjedelig eller uinteressant, men som gode sosiologer flest har studentene lært om rasjonelle valg. Dette innebærer at de raskt forsøker å Sosiolognytt 1/12 11

12 finne linjen som skal forklare hva de skal bruke utdannelsen til, som igjen gir svaret på om det finnes jobbmuligheter etter endt studie. Denne linjen inneholder sjelden en fasit. Flere studenter er også usikre i forhold til at de ikke klarer å forklare slekt og venner hva de egentlig studerer. Mange av oss har ofte opplevd å bli forvekslet med sosionomer, mens andre har større utfordringer. Et eksempel er en medstudent som straks var ferdig med mastergraden sin, og som mange av oss har hatt mye av de samme forklaringsproblemene. Hun hadde nylig søkt på en HR-konsulent stilling, og ringte glad og fornøyd hjem til sine foreldre for å fortelle at hun var kommet inn på intervju. Foreldrene var støttende som alltid, men hennes far (som heller ikke var stødig på hva en sosiolog gjør) stilte seg undrende til om hun ikke hadde noe lang, og kanskje litt feil utdanning for å jobbe som frisør? En ubehagelig usikkerhet Når man stadig hører om liknende historier begynner man å forstå at det råder en generell usikkerhet rundt hva en sosiolog er. Blir vi tatt for å være sosionomer fordi ordet er så likt sosiolog, eller fordi sosionom som de fleste andre høyskoleutdanninger er lettere å forstå? Ikke at det er noe galt med å være sosionom, men det er jo ikke det vi er! Dette er nok ikke et problem som gjelder kun oss sosiologer, men mange ulike grener innenfor samfunnsvitenskapen sliter nok med samme forklaringsproblem. Det tærer litt på den den faglige selvtilliten når vi ikke har et kort og godt fasitsvar på dette spørsmålet, og vi blir litt nervøse og usikre når noen graver for mye. Vi kan med enkelhet snakke vel og lenge om hva vi selv har gjort og skrevet om, men det holder ikke når du står på Rema 1000 og naboen lurer på hva du gjør, sånn svært enkelt og generelt. Siden vi kjenner denne panikken, i form av en slags rotløshet eller en fremmedgjøring i forhold til egen utdanning og fremtidsmuligheter, tok vi i god samfunnsvitenskapelig ånd frem den sosiologiske nysgjerrigheten og begynte å søke mer håndfast informasjon. Vi kan jo umulig være de første som sliter med dette! Og informasjon finnes, men om informasjonen er så informativ, er et annet spørsmål. Depressiv lesning Etter et kjapt søk på Google, ulike nettsider til utdanningsinstitusjoner, studentsider og bemanningssider (som vi regner med er noen av de stedene sosiologistudenter, eller unge som leter etter utdanningsmuligheter også søker informasjon), finner vi mye depressiv lesning som ikke nødvendigvis trenger være så nyttig for å fremme vår kjære fagdisiplin. Kort oppsummert «lærte» dette søket oss at sosiologer har studert sosiologi. Sosiologi er det bredeste samfunnsfaget du kan studere, og kan kort defineres som studiet av mennesker i samfunn. Sosiologer kan jobbe med mye forskjellig og inneha flere typer jobber, blant annet som saksbehandlere, forskere, prosjektledere og annet. Hva er dette «annet» som stadig går igjen, og hvordan forklare dette, og hvordan kan studiekonsulenter gi studenten et godt svar på hva de kan bruke utdanningen sin til når verken hun eller Google har funnet helt ut av det selv? Etter en times tid med denne type research gav vi opp og skjønte at det var flere enn oss som slet med samme type spørsmål, og at de svarene vi fant er de svarene både vi og andre er lei av å høre. Vi stiller oss derfor undrende, hva er det med sosiologien som gjør den så vanskelig både forstå og forklare? Hvilken nytte har vi egentlig på jobbmarkedet? Er det en sammenheng mellom det å være sosiolog, og det å lure på hva det egentlig vil si å være sosiolog, eller er det vi som har misforstått ett eller annet? Vi har jo muligheter til å bli dette «annet». Kan vi ikke kalles poteter da, siden vi kan brukes til alt? Liker alle poteter? Vi husker enda en av de første forelesningene vi hadde i emnet Innføring i sosiologi. Her fikk vi en presentasjon av hva vi kunne bli, og med en 12 Sosiolognytt 1/12

13 så bred presentasjon var vi overbevist om at sosiologi var riktig og her hadde vi plenty av store og spennende arbeidsmuligheter etter endt Bachelorgrad. Vi gikk ut av forelesning i den tro at dette ikke kom til å bli noe problem, vi forstår det nok på sikt. Men så feil kan man ta. Siden både usikkerheten og den sosiologiske nysgjerrigheten fortsatte å vokse etter endt Bachelor fortsatte vi begge på master. Det sies at kunnskap er makt, eller som Gunn Kari selv bruker å si; kunnskap leder til usikkerhet. Dette begrunnes i at jo flere studiepoeng vi tok, jo mer usikre ble vi på egne fremtidsutsikter. Likevel syntes vi sosiologien var riktig så spennende og lærerik, og en indre motivasjon for å studere er jo bra, men stopper det her? Panikken for «hva-blir-du-egentlig» ulmet under overflaten gjennom hele studieløpet. Så kom siste året på master, og panikken i forhold til jobb, muligheter og fremtid begynte for alvor å bre seg i klassen. Denne panikken, eller Sosiologien åpner for mange muligheter og mange veivalg. Kanskje det ikke er oss, eller sosiologien, som er problemet, men at vi har fått en panikk for å gå over i en ny fase i livet bekymringen, viste seg i form av flere spøker som stadig ble repetert. «Vi ender vel på NAV hele gjengen, spørsmålet er vel bare hvilken side av skranken vi havner på», eller «hvilket ord sier en nyutdannet sosiolog oftest? Svar: Pose?». Og dette er ikke noe som bare er unikt for vår klasse. For flere nyutdannede sosiologer blir ikke disse spøkene bare spøker. Flere sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet og må flytte hjem, eller få seg jobber som man ikke nødvendigvis trenger fem års utdanning for å få. Men maten må på bordet og regninger skal betales. For ikke å snakke om det der studielånet som potetutdannelsen vår har ført med seg. Ikke håpløst Likevel, selv om vi føler oss fremmedgjorte og noe rotløs i vår egen utdanning, vet vi innerst inne at det finnes håp. Etter vi har bladd gjennom flere av våre sosiologiske lærebøker kom vi som så mang en gang tidligere tilbake til klassikeren C. Wright Mills. Her blir vi påminnet at vi må bruke den sosiologiske fantasien, og at sosiologien representerer noe du kjenner igjen, men samtidig forteller den deg noe nytt. Så kanskje det ikke er oss, eller sosiologien, som er problemet, men at vi har fått en panikk for å gå over i en ny fase i livet. Kanskje er det nettopp her, som i mange andre faser i livet, Foto: Mathieu Struck Sosiolognytt 1/12 13

14 nettopp sosiologien som kan hjelpe oss. Nå som vi har krøpet forsiktig ut av universitetets trygge livmor, og blitt født som sosiologiske babyer som skal lære å krype og gå på nytt, må vi lære oss å bruke sosiologien i en ny setting. I det store ukjente arbeidsliv er det nok ikke de store, klassiske teoriene som direkte skal hjelpe oss opp på beina, men de er der som en støttespiller. Vi må selv vakle oss ut av dette, og vi må selv lære å omstille oss. Vi må ikke la våre kritiske blikk og reflekterende evner jobbe mot oss, men heller ta et steg tilbake (eller til siden, eller fremover eller hvor det nå er best å stå) og bruke vår fantastiske fantasi til å se mulighetene. Paradokset midt oppi alt dette er nok at det nettopp er vår sosiologiske utdanning som får oss til å stille disse spørsmålene. Verden for våre føtter Selv om noen av oss kanskje må starte jobber som man kanskje ikke ser nytten av med en gang, må nok vi sosiologer som mange andre yrkesgrupper innstille oss på at det vil ta noe tid før drømmejobben er en virkelighet. Noen vil komme dit raskere enn andre, og forhåpentligvis vil ingen av oss angre på valg av studie, for dette "annet" som alle snakker om er så vanskelig å forklare nettopp fordi det rommer så mye. Men sosiologien er relevant, noe som blir godt skildret i boken Små nøkler, store dører Sosiologer får jobber, vi registreres bare ikke som sosiologer i statistikker over arbeidslivet Om ingen andre vet hva vi er, så vet vi det i det minste selv invitasjon til sosiologi av Hans Erik Næss. Han påpeker at sosiologien er en fantastisk faghistorie med rivende diskusjoner, og at dersom faget ikke hadde fått lov til å utfolde seg slik det har gjort ville det vært langt mindre relevant. Så selv om vi ikke har en «Grand Unified Theory» som forklarer alt slik partikkelfysikerne har, innehar vi likevel en rekke relevante egenskaper. Og sosiologer får jobber, vi registreres bare ikke som sosiologer i statistikker over arbeidslivet. Vi gjemmer oss i bedrifter og institusjoner som skoler, massemedier, analyseinstitutt og en rekke private og offentlige foretak. Vi skjuler oss bak titler som blant annet rådgivere, konsulenter, trainee og prosjektleder. Sosiologer finnes i kommuner, fylkeskommuner, departementer, direktorater og institutter. Og klarer vi å tenke utenfor boksen kan vi snuble over uortodokse karrierevalg som er med på å øke verdien på vår sosiologiske bakgrunn gjennom å utvide den i møte med bestemte arbeidsoppgaver. Så etter litt selvrefleksjon, over både studier og livet generelt, konkluderer vi med at vi tross alt er poteter! Velutdannede poteter! Vi kan brukes til mye. Når vi blir høstet sendes vi ut i hele verden. Vi kan friteres i olje eller stekes i smør. Vi kan moses, krydres, kuttes i båter eller skjæres til strimler og flak. Vi kan til og med ha riller! Vi har hele verden for våre føtter. For om ingen andre vet hva vi er, så vet vi det i det minste selv. 14 Sosiolognytt 1/12

15 Salgbare analyser et intervju med gründerne av Comte Analysebyrå Av: Kenneth Dahlgren Mange sosiologer er ikke klar over bruksbredden i deres kunnskap. Der akademia kan tilsløre fagets potensial, kan møtet med kommersielle krefter tvinge frem utvidelse. Foto: Kenneth Dahlgren I dette nummeret av Sosiolognytt starter vi en ny serie temasaker, om sosiologer i arbeid. Å kalle noe for «sosiologer i arbeid» med den hensikt å sette fokus på sosiologer som jobber utenfor akademia altså utenfor universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter er kanskje arrogant. Men vi er nå en gang sosiologer, og akkurat denne tittelen er kanskje (i overkant vil noen mene) knyttet opp mot selve det institusjonaliserte forskeryrket. I tiden fremover skal vi derfor intervjue sosiologer som gjør noe helt annet, men som samtidig fastholder en profesjonell identitet knyttet til faglig bakgrunn. Første par ut i denne sammenhengen, er markedsanalytikerne Øystein Evensen og Erlend Nyhammer. Sammen driver de Comte analysebyrå, som de startet opp i Bransjen deres er, kort oppsummert, dominert av noen få store aktører, ispedd noen få små. Fra å være et felt orientert mot trendanalyser på 1990-tallet, stiller kunder i dag stadig større krav til empirisk dekning, noe som har ført til at synsingen rundt trender har måttet vike til fordel for tyngre analyser. Av kunder Comte analysebyrå har jobbet med, kan vi nevne blant annet: NRK, UDI, Norges Fotballforbund, Øyafestivalen, FAD, IMDi og Oslo Kommune. Fra studier til eget firma Både Evensen og Nyhammer har mastergrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Så hvor kom ideen til å starte for seg selv fra? Gründerne i Comte Analysebyrå, Øystein Evensen og Erlend Nyhammer (nederst). Erlend: De fleste som starter bedrift har enten en veldig god idé eller et nettverk innen en bransje. For oss startet det imidlertid litt som en morsom tanke: Hva om vi finner på noe selv? Vi følte at vi satt på viktig kunnskap som sosiologer, med mye kompetanse og verktøy spesielt innenfor kvantitativ metode og at dette var noe som kunne brukes innenfor markedsanalyse. Men det er viktig å få med, at det var en meget vag tanke i starten. Øystein: Ja, og det er jo ikke akkurat en veldig salgbar tanke egentlig, å gå i møte med bedrifter og si at dere kan få kjøpe litt sosiologi av oss. Men det var den ideen vi hadde. I starten Sosiolognytt 1/12 15

16 trodde vi at vi kunne drive med alt. Men det kan man ikke. Dette er jo en generell problemstilling innenfor sosiologien. Det er vanskelig å mestre mange store teorier og skulle forske på alle mulige typer problemstillinger. Du er nødt til å spesialisere deg. Sånn var det for oss også. Var det markedet som styrte dere i spesialiseringsretning, eller valgte dere selv? Erlend: Vi har vært veldig bevisste på å bestemme veien vår selv; heller tjene mindre penger, eller ta et tap over en periode, for å komme oss inn på de områdene vi har lyst til å jobbe med. Men vi har vært i privilegert posisjon i den forstand at vi verken har huslån eller barn, som har gjort oss i stand til å satse hardt. Når det er sag, så fant veldig fort ut at den kvantitative kompetansen fra Blindern er etterspurt. Vi er ikke fans av disse siloene som bygges der oppe på Blindern, hvor ting må være enten det ene eller det andre. Altså, båsen. Men det vi så, var at den kvantitative kompetansen vår var etterspurt. Fotomontasjen er fra et eksperiment der akademikere skulle invitere en ikke-akademikervenn på fest. Straffen for å snakke «sosiologisk» var en shot. Det ble etter hvert mange slike Hva sier det om forholdet mellom sosiologi som akademisk disiplin og «virkeligheten»? Foto: Tricia Wang/Flickr.com. 16 Sosiolognytt 1/12

17 Men for dette markedet som dere retter dere mot, er den kvantitative sosiologien noe annet enn annen statistisk analyse? Erlend: Det finnes en del som er «statistikere» der ute, og de er mye flinkere på selve analysene enn hva vi er, men de har ikke den grunnleggende forståelsen som vi tilbyr. Altså, hva er folks ønsker, muligheter og oppfatninger her. Øystein: Vi har alltid en hypotesebasert tilnærming, en tanke om hva som styrer menneskers atferd. Det er vårt sosiologiske fortrinn. Det sosiologiske blikket Sosiologiens fortrinn, det å kunne se og vise til det sosiale bildet som foregår bak tallene, var dette noe markedet var bevisst på at de ønsket seg, eller er det noe dere har brukt for å selge dere inn med? Er det dere som er i stand til å vise hva den sosiologiske kompetansen er i stand til å gjennomføre, eller har bedriftene en idé om at de trenger en sosiolog? Øystein: Både og. Du har jo for eksempel Sosioraster som Karl Fredrik Tangen med kolleger benytter seg av. Det er jo Bourdieu-modellen, ikke sant, og den har blitt brukt i bransjen i mange år. Så det er ikke slik at vår forståelse er ny. Men det skal sies at sosiologi i seg selv kanskje ikke er så salgbart. Det er imidlertid ideen om at bildet er komplekst, og at vi trenger konkrete verktøy for å forstå det. Så kundene deres har ingen klar formening om at det er et sosiologisk blikk de trenger, fremfor noe annet? Øystein: Noen steder har man det. Vi jobber med alt fra store offentlige etater til Øya-festivalen, og hvis vi sitter i et møte med IMDi så tror jeg at de liker tanken om at det faktisk er en sosiolog som skal skrive om integrering og innvandring. Men så er det selvsagt andre kunder, som finner det fullstendig irrelevant. Erlend: Men det er i hovedsak det kvantitative vi ender tilbake med. Altså, kan du vise frem en graf så digger folk det. Folk er enkle sånn sett. Da tror de på alle argumenter. Så det kvantitative er etterspurt. Men det vi har gått aktivt inn for, er å putte inn en sosiologisk forståelse, og på den måte tilbudt en merverdi som de ikke får hos andre. Og det har vært populært, men jeg tror ikke det har vært etterspurt. Øystein: Det er jeg enig i. Men hvis spørsmålet er om det er en fordel å si at du er sosiolog i et møte, så ja. Noen steder er det helt klart det. Særlig hvis du jobber opp mot det offentlige, hvor du har folk som har universitetsbakgrunn. De vet at en sosiolog kan gjøre «alt». Det er jo noen enkelte aktører som forsøker å selge seg inn som sosiologer uten å være det, som brander seg ved å bruke sosiologiske modeller. Så jeg tror helt klart at vår tanke om å bruke sosiologien kommersialisere den er en god idé. Denne ideen deres, om å selge sosiologien til markedskreftene: Dere hadde et vagt produkt, med en tilsvarende vag kompetanse, men som dere fant at hadde gjenklang i markedet. Hvordan gikk dere frem? Erlend: I starten brukte vi nettverket vårt, og det første oppdraget vårt var for Det norske studentersamfunn; en kartlegging av medlemsmassen og en undersøkelse av hva slags grep som kunne øke den. Vi kjente folk og benyttet oss av dem, og slik går de fleste frem. Øystein: Begge hadde jobber i tillegg til Comte i starten. Jeg jobbet blant annet på NOVA. Men så ballet oppdragsmengden på seg, og vi bestemte oss for å satse 100 prosent. Vi begynte med oppsøkende arbeid vi ringte bedrifter og presenterte oss og hva vi kunne gjøre for dem. Og det driver vi med fremdeles. Man må ut og selge seg inn, men mer av det vi gjør nå skjer gjennom kontakter i et stadig ekspanderende nettverk. Her i Norge har vi også Doffin Database for offentlige innkjøp og der har vi klart å vinne en del anbudsrunder mot større aktører. Vi fikk treff hos noen store aktører, og med det klarte vi å skape oss et navn. Hvorfor ikke forskning? Hva var det med denne typen arbeid som lokket dere? Hvorfor gikk dere for eksempel ikke veien videre mot en doktorgrad eller noe annet? Erlend: Det handler mye om friheten ved å jobbe for seg selv, være sin egen sjef. Det er jo veldig forlokkende, selv om du er på grensen til Sosiolognytt 1/12 17

18 det når du driver med forskning også. Men å eie sin egen bedrift og utvikle den, det er forlokkende. Og for min del så har jeg alltid vært interessert i alt som har med forbruk å gjøre, så å søke mot markedsanalyse og forbrukerinnsikt var logisk for meg. Øystein: For meg handlet det i stor grad om å kunne jobbe praktisk med sosiologien. Ikke at konvensjonell forskning ikke gjør det, men å jobbe opp mot bedrifter på konkrete oppdrag orientert mot anvendelige resultater var viktig for meg. Dette høres kanskje arrogant ut, men for min del ville den enkle løsningen vært å fortsette med en ph.d. Det ville vært betraktelig enklere enn å starte egen bedrift. Så utfordringen var en del av det som lokket. Det var jo mange som advarte mot at dette nok var en ganske dårlig idé. Da blir det jo en ekstra motivasjon å få det til. Når det gjelder frihet, så føler jeg ikke at jeg har mer av det her enn jeg hadde når jeg forsket. På papiret, kanskje, men presset om å levere hver dag er ganske direkte. Erlend: Ja, risikoen er større. Men du har en mer grunnleggende frihet over livet ditt. Og så er det jo det at høydepunktene er ti ganger høyere, og bunnpunktene tilsvarende lave. Det er jo livet ditt du setter på spill, og det er spennende. Hva vil dere si er hovedforskjellen mellom å bedrive sosiologi slik dere gjør det, og det å bedrive sosiologi ved en utdanningsinstitusjon eller et institutt? Erlend: For å være litt stygg, så slipper vi masse ritualer. Som tidligere forskning, teori og metodiske hensyn, som man må skrive fem sider om. Det betyr ikke at vi ikke forholder oss til slike ting, for det gjør vi, men ikke fordi vi må. Og på den måten kan vi raskere gripe tak i det vi føler at betyr noe. Øystein: Jeg føler egentlig at jeg bedriver mer sosiologi nå enn når jeg jobbet ved NOVA. Den sosiologiske fantasien er faktisk mye mer til stede nå. Vi jobber jo med en masse forskjellige problemstillinger og kunder fra innvandring til kulturbruk på festivaler. Det krever at en er i stand til å snu hodet etter settingen, og bruke sosiologien aktivt hele tiden. Når du forsker, så er det slik at du spesialiserer deg. Jeg tror jeg hadde blitt veldig tømt i hodet av det, og ikke klart å tenke om andre fenomener på en sosiologisk måte. Men jeg trasher ikke folk som vier livet sitt til ett felt. Jeg sier bare at jeg personlig ville blitt tømt av det. Og det er noe jeg setter pris på ved Comte at du kan jobbe to måneder med ett prosjekt, to uker med et annet og så er det noe nytt igjen. Du får hele tiden presentert ulike problemstillinger, og du får mer dynamikk i hverdagen. Men vi sitter jo og skriver, vi også. Fremdeles. Sosiologer i arbeid, eller arbeider som sosiolog Er det en tendens til at sosiologer som ikke holder seg innen akademia nedvurderes? Er man sosiolog først og fremst hvis man tar doktorgraden og følger det løpet? Erlend: Jeg skjønner hva du mener at det kun er de som har rett til å titulere seg som sosiolog, mens vi skal skrive markedsanalytiker Øystein: Men hva er en sosiolog? Hvor mange sosiologer er det egentlig som jobber i akademia? De fleste sosiologer jobber jo spredt rundt andre steder. Sosiologi er jo ikke et profesjonsstudium. Erlend: Men det handler jo litt om yrkesstolthet. At en som jobber utenfor kan knytte sin yrkesstolthet til flere kategorier, mot en som jobber i akademia som er 100 prosent knyttet til det å være sosiolog. Og da blir det kanskje behov for å heve seg over andre? Det er som du sier, de fleste sosiologer gjør helt andre ting. Men så kan man si at det å praktisere sosiologi er noe helt annet enn å være rådgiver med sosiologisk bakgrunn. Men dere praktiserer sosiologi dere er bevisste på at dere har en sosiologisk kompetanse, som dere selger som et produkt til folk som etterspør det. Sånn sett er ikke det nødvendigvis annerledes enn å forske ved en forskningsinstitusjon; du selger fortsatt inn et produkt til noen som etterspør det. Så den rollen deres som sosiolog tenker jeg at er interessant. Erlend: Jeg vil si at jeg er usikker på om vi driver med forskning. Vi driver med et slags innsiktsarbeid, men kanskje er det et mindre- 18 Sosiolognytt 1/12

19 verdighetskompleks overfor akademia som får meg til å vegre meg for å si at jeg faktisk driver med forskning. Jeg har ingen ph.d. tittel, og bruker ikke lang tid på ritualer som å skrive om tidligere forskning. Øystein: Jeg driver med forskning! Nå må vi rydde opp litt her. Hvis forskning handler om å skrive langt om tidligere forskning, så Erlend: Nei, men i og med at jeg er såpass indoktrinert i ideen om at det er det som er forskning så merker jeg at jeg blir litt skeptisk til å kalle meg forsker selv. Øystein: Men se på FAFO og hva de driver med der eller et annet forskningsinstitutt for den saks skyld det er ganske tett opp til hva vi gjør. Erlend: Ja, men det er det som er poenget mitt. Grunnen til at jeg ikke vil kalle det jeg gjør for forskning, er at det er tillært. Forskning er en mental kategori. Forskning betyr visse ting, for meg, som jeg tillært. Og selv om jeg gjør de samme tingene, så er det noe som gjør at jeg putter det de andre driver med i en annen mental kategori. Kall det indoktrinert, lurt eller what ever, men jeg sliter med at det føles feil å kalle meg forsker. Øystein: Nei, vi sier jo ikke at vi er forskere. Men arbeidsoppgavene og kvaliteten på det som produseres ligger tett opp til hverandre. Faglig identitet, faglig frihet Men jeg sier «sosiolog» og dere tenker «forsker». Er sosiolog, som identitet, forbeholdt forskerstatusen? Når jeg snakker med dere, så er det jo tydelig at dere har en sosiologisk identitet. Dere er sosiologer i arbeid. Det som er interessant, er hvordan deres distanserer dere fra forskere, som også er sosiologer i arbeid. Erlend: I forhold til å jobbe ved et institutt, så står vi mye friere til å plukke fra alle teoretiske hyller for innsikt. Vi har blitt veldig glad i teorier fra sosialpsykologi og fra atferdsøkonomi. Så det har vært en veldig løsrivelse, det å komme inn i næringslivet, og vekk fra de faste teoriene som må brukes. Øystein: Det var en av de tingene som plaget meg når jeg jobbet som «ordentlig» sosiolog, og for så vidt når jeg studerte, det at vi hele tiden hadde problemstillingen «er dette sosiologisk interessant?» når du sto overfor et sosialt fenomen. Hvorfor ikke bare plukke fritt fra andre fagfelt der det er relevant? Vår posisjon er friere, og derfor får vi også bedre evne til å forklare fenomener. Men handler det litt om at det er lettvint å plukke trendbegreper fra kvasivitenskapelige bestselgere, som krydder på forklaringer, for å fenge ledere i næringslivet? Erlend: Det er favorittargumentet fra alle i akademia mot å bruke teori i næringslivet, at det blir lettvint populærforskning. Men jeg følger med på det som blir utgitt innenfor sosiologien og leser fagartikler. Forskjellen mellom det ekte akademia og det næringslivsorienterte som ofte trashes, den er ofte marginal. Øystein: Og så skal man ikke undervurdere personer som kjøper tjenester, som blant annet vi tilbyr. Det er oppegående mennesker, som styrer store organisasjoner. De forstår hva som er bullshit og hva som ikke er det. Min erfaring er at det er kostnadskrevende å skulle bruke tid på å implementere fancy begreper i arbeidet, og at det sjelden gir spesielt mye. Men det er klart, teori er spennende. Det er jo det vi ble engasjert av i studietiden. Men i oppdragsforskningen, blant de ekte sosiologene i instituttsektoren, så bruker man ikke spesielt mye tid på teoretisk modellbygging. Føler dere at dere har større teoretisk frihet enn man har i instituttsektoren, at dere havner i en slags gråsone mellom, det dere beskriver som, utdanningsinstitusjonens teorityngde og instituttsektorens mer praktiske orientering? At dere står mer fritt til å trekke konstruktivt på teori? Øystein: Helt klart. Vi kan bruke teori på en konstruktiv måte, og vi bruker teori aktivt for å løse et problem fremfor passivt som en innpakning. Erlend: Men vi bruker teori på en veldig pragmatisk måte, og det er en styrke. Men jeg har veldig tro på den sosiologiske kompetansen Sosiolognytt 1/12 19

20 generelt fremover. Spesielt den kvantitative. Vi befinner oss i tidenes datarevolusjon, alt vi gjør blir målt og registrert. Mulighetene for dem som driver med forskning, og dem som driver med det vi driver med, er helt enorme hvis du er i stand til å bryte inn i datamateriale og se etter mønstre, og ikke minst er i stand til å forklare hvorfor folk handler som de gjør. For oss handler dette om å styrke bedrifter i å tilpasse sine tjenester på best mulig måte, men for sosiologisk forskning generelt så finnes det et hav av data der ute som kan hjelpe oss å forstå mennesker fra nettsjekketjenester som sukker.no til elektroniske adgangskort på hoteller. Hvis ikke sosiologer griper sjansen så er alternativet at ITfolk tar på seg oppgaven. Og hva kan egentlig IT-folk om sosiale mekanismer? Ingenting kommer av seg selv Er det rom for flere aktører i markedet deres? Vil dere anbefale folk å satse? Øystein: Det krever hardt arbeid. Men det vi selger er jo informasjon, og er du i stand til å finne frem til den type informasjon kunder trenger så vil det alltid være rom for deg. Erlend: Ja, og nå har vi jo snakket veldig varmt om kvantitativ metode. Men sosiologisk metodeekspertise generelt er etterspurt. Ta fokusgrupper, for eksempel, som er kjempepopulært alle bedrifter elsker fokusgrupper. De kan for eksempel ikke skifte innpakning eller farge på en tyggis uten at de har minst tjue fokusgrupper å lene seg på. Det koster såpass mye penger å gjøre endringer på et produkt, så de har behov for å legitimere endringene sine. Og sosiologer som mestrer fokusgruppeformatet, og som er flinke til å tolke svarene til folk, ville helt klart kunne finne et marked her i Norge. Metodekunnskapen er tross alt den mest håndfaste kunnskapen du sitter igjen med etter sosiologistudiene. Og så fremt du ikke går videre innen akademia, så kan du ikke fokusere deg mot kun ett teoretisk felt. Metodekunnskapen er den ene tingen du kan ta med deg og bruke over alt, uansett hva slags prosjekter du får kastet mot deg. Selv om det er veldig mange som tror det, kan ikke Bourdieus teorier brukes over alt. For eksempel. Så det å ta metodekunnskapen på alvor, bli god og bli trygg, det er viktig. Hvor går veien videre for Comte analysebyrå inn i fremtiden? Erlend: Veien videre for oss er mest tematisk. Vi har allerede begynt stadig mer med analyse av digitale data, fra apper og webscrapers. Handlingsdata om hva som skjer på nettet. Så vi har lyst til å bli flinkere på akkurat det. Her tror jeg det er et kjempemarked fremover. Øystein: En annen ting, er å satse på sosiale eksperimenter. Vi har nå fokusert på holdninger veldig lenge, men å se hva folk gjør i gitte situasjoner har jeg veldig troen på. Det er jo handlingsdata vi er mest interessert i å jobbe med for eksempel dele ut is og se hvor langt folk er villig til å gå til nærmeste søppelkasse for å kvitte seg med innpakningspapiret. Hva folk sier, er ikke lenger like interessant. For det stemmer sjelden overens med handling. Erlend: Vi prøver og feiler oss inn i fremtiden. Vi kan godt vokse litt, men det er ikke noe mål for oss å bli større heller. Så lenge vi kan velge å holde på med det vi synes er gøy, så er vi fornøyde med det. Noen siste kommentarer tilbake til fagfellesskapet? Erlend: Det må i så fall være i forbindelse med selve utdannelsen. Masteroppgaven. Der er man allerede godt i gang med gode grep, men at det har gått kultur i at folk skal løse verdensproblemer og helst sitte over tiden for å vise at de er seriøse, det er ikke bra. Masteroppgaven skal ikke være det store prosjektet i livet ditt Øystein: Nei, for hvor godt kvalifisert er egentlig en sosiolog for arbeidslivet utenfor forskerfeltet? Og dette spiller da tilbake på hva vi var inne på tidligere, om hvem sosiologene i samfunnet er, og hvem som har definisjonsmakten over faget. 20 Sosiolognytt 1/12

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 27.01.08 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 27.01.08 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 27.01.08 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 29.01.06 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 29.01.06 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 29.01.06 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Richard Juhlin. Best i verden

Richard Juhlin. Best i verden Talerforum matcher riktig taler, ekspert, inspirator med dine møter og kurs! Champagne, O Boy med blåbær og lidenskap Best i verden Richard er kjent for sin oppsiktsvekkende treffsikkerhet ved blindprøver,

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden

Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Godkjenning av dagsorden og innkalling 2. Valg av dirigent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Generalforsamling 2015

Generalforsamling 2015 Norsk Sosiologforening Generalforsamling 2015 Generalforsamlingen avholdes på Bardøla Høyfjellshotell 25. januar 2015 kl 10 Dagsorden: 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Managing Culture av Kirsti Christie

Managing Culture av Kirsti Christie Managing Culture av Kirsti Christie HR & adm sjef, Norsk Folkehjelp Konserndirektør, r, Organisasjon & HR, Avishuset Dagbladet Sosialantropolog, UiO & Australia Personaldirektør r i Nycomed/Amersham/GE

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men

La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men Trondheim 26. august Kvinnelig eierskap en utfordring La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men som lager sin egen bedrift, sier Ask Burlefot i Agnar

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Forsørgelse i menns hverdag May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Innledning Etter flere tiår med likestillingspolitikk er menn fremdeles ofte familiens hovedforsørger. Dette vises på mye forskjellig

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE

LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE LÆRERE SOM KUNNSKAPSARBEIDERE OG SKOLELEDERE SOM KUNNSKAPSLEDERE L E D E L S E O G K V A L I T E T I S K O L E N, R I C A H E L L H O T E L, S T J Ø R D A L 9. F E B R U A R 2 0 1 2, K L. 1 6 5 0-1735

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer