Møtereferat. Sak 11/15: Nye studentrepresentanter i LMU. Sak 12/15: Helsefremmende universitet

Transkript

1 1 av 4 Studieavdelingen Seksjon for studentservice Dato Referanse Møtereferat Til stede: Sverre Johann Bjørke (Leder LMU 2015 og Læringsmiljøansvarlig, STi), Berit Kjeldstad (prorektor utdanning), Inge Fottland (studiesjef), Hilde Grimstad (prodekan utdanning, DMF), Lindis Burheim (Leder campusprosjektet NTNU), Anne Sølberg Ellingsen (seksjonssjef studentservice), Eivind Rindal (STi), Ida Kristine Bakke (STi). Observatører: Åse Berg (seksjonssjef studieseksjonen SVT), Reidar Angell Hansen (Tilretteleggingstjenesten), Espen Munkvik (velferdsdirektør SiT), Anne-Beth Holte (HMS-sjef) for sak 11/15 og 12/15, Kjetil Knarlag (Prosjektleder Universell) for sak 13/15 og O-sak 5/15, 6/15, 7/15, Torun Marie Sigurdsen (H2 sekretær). Forfall: Tilstede for sak 12/15 og O-sak 7/15: Professor og leder for Senter for helsefremmende forskning, Geir Arild Espnes. Tilstede for O-sak 5/15, O-sak 6/15 og O-sak 7/15: Seniorrådgiver utdanning stab, Ole Kristen Solbjørg. Tilstede for O-sak 5/15 og O-sak 6/15: Seniorrådgiver utdanning stab, Marit Skimmeli. Tilstede for sak 11/15 og 12/15: Bedriftssykepleier HMS-avd., Margunn Losnegard Karlsen. Anne Helene Bakke (Internasjonalt ansvarlig, STi). Observatører: Jorunn Alstad (Universitetsbiblioteket), Kopi til: Ephorte 2015/2393 Gjelder: Møte Læringsmiljøutvalget (LMU) Møtetid: Mandag 21. september 2015 Møtested: Møterom Studentservice Gamle Kjemi Signatur:CCB Sak 11/15: Nye studentrepresentanter i LMU Studenttinget har oppnevnt følgende studenter til LMU fra : Fast studentrepresentant: Ida Kristine Berg og studentvara: Tord Standnes Vedtak: Oppnevning fra Studenttinget tas til etterretning Sak 12/15: Helsefremmende universitet Innledet av leder for Senter for helsefremmende forskning, Geir Arild Espnes. Presentasjon ligger vedlagt og beskrives punktvis nedenfor. - Presentasjon av Senter for helsefremmende forskning Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Sekretær LMU 7491 Trondheim E-post: Gamle kjemi Cecilie Baar studentservice@adm.ntnu.no Studentekspedisjonen Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 4 - Hva er et helsefremmende universitet - Et helsefremmende universitets betydning for læringsmiljøet - Kunnskap om elementer som gjør at Trondheim er en god studieby, dette kan løftes frem spesielt i fusjonstiden - Et forslag om å samordne undersøkelser som angår læringsmiljøet (Læringsmiljøundersøkelsen og SHoT) - Se til ARK som også inneholder mange variabler viktig for et godt læringsmiljø - Modell for økte ressurser og økt motivasjon Til diskusjon: Helsefremmende universitet er en sak som kommer i riktig tidspunkt, for ivaretagelse av det som er bra og for studenter i et stort miljø. Det er en kunnskapsbasert og forskningsbasert tilnærming hvor vi kan jobbe systematisk for å identifisere det som er viktigst. Det er positivt at det går forbi krav til læringsmiljø i loven, og vi at vi kan se sammenhengen mellom studenter og ansatte (arbeidsmiljø/læringsmiljø). Temaet kan knyttes til pågående prosesser som veiledningsgjennomgang, hvor vi ser på når studentene trenger hjelp, og setter inn ressursene når det trengs. I tillegg må vi se på arealbruk i tidlig fase i utdanningen. Vi er tydelige på at vi inkluderer psykososiale forhold i det som vi definerer som læringsmiljø. Fremover kan vi se på hvordan vi kan koble læringsmiljøundersøkelsen og ARK, for se helhetlig på både studenter og ansatte. Vi må tenke struktur i hvordan læringsmiljøet skal følges opp i likhet med arbeidsmiljø for ansatte. En systematisk tilnærming, der Læringsmiljøundersøkelsen kan koordineres med ARK, kan gi en økt effekt, og en systematikk i oppfølging av Læringsmiljøundersøkelsen som ARK har. At SHoT kobles til dette, vil kunne gi en ny dimensjon som setter helsefremming i et læringsperspektiv. Utvalget kan se på kriterier for hva et helsefremmende universitet er og hva dette vil bety for NTNU, før det presenterer et råd for ledelsen. Vedtak: Forslag til kriterier for et helsefremmende universitet og mulig betydning for NTNU legges frem for LMU i oktober. O-sak 5/15: Læringsmiljøundersøkelse 2015 Orientering av seniorrådgiver Ole Kristen Solbjørg, utdanning stab. Læringsmiljøundersøkelsen inngår i 3 sykliske undersøkelser på NTNU, som også innebefatter Kandidatundersøkelsen og Arbeidsgiverundersøkelsen. Det blir i 2015 en felles læringsmiljøundersøkelse for de 4 fusjonerende institusjoner HiST, HiG, HiÅ og NTNU, som skal ut til studentene i overgang oktober/november, etter studiebarometeret sin undersøkelse. Planen er at spørreskjema sendes til alle studenter, med unntak av førsteårstudenter med oppstart høsten Spørreskjemaet som benyttes vil i utgangspunktet være det som ble utviklet av Universell i samarbeid med TNS Gallup og norske læresteder i Men små endringer kan være aktuelt, og alle fusjonspartnere er bedt om innspill til spørsmålene. Det blir mulig rapport i desember. Rapportering er forventet på campus-nivå og studieprogramnivå, eventuelt på fagområder. For å

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 4 kunne rapportere på studieprogramnivå, trengs høy svarprosent, og tiltak for å oppnå dette er nødvendig. Til diskusjon: Fakultetene må gjøre en jobb når det gjelder deltagelse, og det kan tas opp i UU. Det er nødvendig å få frem viktigheten ved å svare på undersøkelsen, og informere om at studentene har en innvirkning. O-sak 6/15: Årets kvalitetsmeldingsprosess Orientering av seniorrådgiver, Marit Skimmeli, utdanning stab. Presentasjon som av tekniske årsaker ikke ble vist på møtet ligger vedlagt. I kvalitetsmeldingen i fjor kunne vi se at LMU trekker frem noe annet enn fakultetene. I meldingen 2014/15 er det fokus på resultatkvalitet og kun nye elementer på rammekvalitet skal rapporteres. Det er et nytt spørsmål om utvikling av læringsmiljø i studieprogrammene under prosesskvalitet, og dette er tema for utdanningsdialogmøtene etter jul. LMU skal rapportere som tidligere. Fakultetene skal levere sine meldinger innen 15. januar, og utvalgene innen 1. februar. Kvalitetsmeldingen er styresak 9. mars. Det blir en felles kvalitetsmelding for nye NTNU, hvor 4 rapporter skal sys sammen for å se på fellestrekk. Til diskusjon: Det ses som naturlig at det sendes inn rapport og råd fra hvert LMU, da nytt LMU ikke opprettes før januar. O-sak 7/15: Nytt LMU Studiesjef Inge Fottland orienterte om prosessen rundt og status i arbeidet med nytt LMU i fusjonsprosessen. Det blir et nytt LMU fra , felles for fusjonspartnere. Det er av Universell gjort en utredning på hvordan en nytt LMU skal være, men det er ikke avgjort. Det er innledet en debatt om hva begrepet læringsmiljø innebærer og hva som er forskjellen på læringsmiljø og studiemiljø, slik at vi har en felles forståelse av LMUs formål. Se presentasjon vedlagt. Sentrale spørsmål nå er hva som skal være ansvarsområdet for LMU, hvilken representasjon skal være, og hvordan skal vi kommunisere med ulike campus. Dette landes i november og studiesjef ønsker innspill på dette fra LMU. Til diskusjon: - Det er nå gjort et godt grunnlagsarbeid ved NTNU, som kan tas med inn i nytt LMU. - Det trengs bred representasjon fra alle fusjonspartnere. - Seminar tidlig på året med representanter fra «gamle» LMU er fra alle fusjonspartnere tidlig i 2016 kan være nyttig. - Man må ha et godt begrepsapparat på plass før nytt LMU starter; begrepsbeskrivelse og begrepsnivå. - Oppgaver bør ikke favne for vidt, men ha oppgaver som knyttes til der man har innflytelse. - LMU skal arbeide bredt. LMU bør ikke bli for stort, men man må sikre at utvalget får innspill.

4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 4 - LMU bør også ha studentrepresentanter som ikke er på heltidsverv. - Det ønskes en tydeliggjøring over hvem som er fast og hvem som er vara. - Det er viktig å ivareta funksjonaliteten de ulike LMU har i dag. - LMU bør ha hovedsete i Trondheim, og ha ansattrepresentant og studentrepresentant fra hvert lærested. Sak 13/15: Erfaring oppstartsuker høsten 2015 Presentasjon av leder LMU og læringsmiljøansvarlig STi, Sverre Johann Bjørke. Studentrepresentanter i LMU har sett på hvordan fadderukene har blitt utført og erfaringer som har blitt gjort denne høsten ved å snakke med linjeforeningene, fadderkomiteer og fadderutvalget på Dragvoll. Presentasjon vedlagt. Det er mer rutine på oppstarten, og større fokus på alkoholfrie arrangement, hvite dager og bevisst språkbruk. Linjeforeningen EMIL har utarbeidet en fadder ABC som er sirkuleres til andre linjeforeninger. Negativ medieomtale ved linjeforeningsopptak er tatt på alvor, endringer er gjort og man har fått medierådgiving. Linjeforeningene har fokusert mer på masterstudentenes opptak, noe som oppleves positivt. Til diskusjon: Det er viktig med et godt mottak, og det har vært en positiv utvikling. Det er viktig at det er erfaringsoverføring til årene fremover. Opplæring av faddere (studentfadder med MOT) er et bra tiltak, og vi vil gjerne vite om studentene setter pris på dette tiltaket. Det ønskes at linjeforeninger og studieprogramledere samarbeider om mottak, det må arbeides mer med å koble det sosiale med det faglige for det oppleves at man kommer ikke raskt nok i gang med det faglige. Vedlegg: Sak 12/15: Helsefremmende universitet. Presentasjon av Geir Arild Espnes. O-sak 6/15: Årets kvalitetsmeldingsprosess. PP til presentasjon av Marit Skimmeli O-sak 7/15: Nytt LMU. Presentasjon av Inge Fottland Sak 13/15: Erfaring oppstartsuker høsten Presentasjon av Sverre Johann Bjørke

5 LMU Geir A Espnes (geirae)

6 Hva er Senter for helsefremmende forsking? Vi var den første fusjonen. Et forskerfellesskap eid av HiST og NTNU Vi har mage forskings- og innovasjonsprosjekter innenfor helsefremming Fikk en Horizon 2020 tildeling på helsefremmende samfunn for to uker siden

7

8 Vi vil gjerne jobbe for at hele NTNU blir et helsefremmende universitet StOlav er blitt et helsefremmende sykehus Trondheim arbeider for å bli en helsefremmende by Da bør vi bli et helsefremmende universitet? data/assets/pdf_file/0012/101640/e60163.pdf

9 Hva er helsefremming? Health promotion is the process of enabling people to increase control over, and to improve, their health. WHO Ottawa Charteret 1986

10 Hva er et helsefremmende universitet? WHO publiserte boken Health Promoting Universities: Concept, Experience and Framework for Action I 1998, basert på erfaringer fra HEI (higher education institutions). A centre of learning and development, with roles in education, research and knowledge exchange, a focus for creativity and innovation, developing knowledge and understanding within and across disciplines and applying them to the benefit of society, a setting within which students develop independence and life skills and undergo an important life transition, often living away from home for the first time and exploring and experimenting without parental influence, a context within which an increasingly diverse student population clarifies values, grows intellectually and develops capabilities that can enhance current and future citizenship within families, communities, workplaces and society as a whole, a resource for and influential partner within local, regional, national and global communities and a workplace and business, concerned with image, performance and productivity within a competitive marketplace. Kilde: (Orme & Dorris, 2010; Tsouros, Dowding, Thompson & Dooris, 1998).

11 Hva er et helsefremmende universitet II

12 Og det finnes allerede en organisasjon!

13 Artikler om helsefremmende universitet

14 Hvordan kan vi med å satse på å bli et helsefremmende universitet bedre læringsmiljøet? Helsefremmendeuniversitet og læringsmiljø vil ikke bare bidra til å nå helsemål, men også andre agendaer som rekruttering av ansatte og studenter, erfaring og begrensninger; og institusjonell og samfunnsmessig produktivitet og bærekraft (Dooris & Doherty, 2010) En studie av Basch (2011) konkluderer med at sunnere studenter lærer bedre. Studenter trenger muligheter til å delta i større institusjonelle tiltak, oppgaver og mål. Jo mer de blir involvert, jo mer eierskap og stolthet utvikler de for sine skoler og jo mer vellykket er de akademisk, sosialt og utviklingsmessig (Jackson &Weinstein, 1997).

15 Vi har flere undersøkelser på studiekvalitet Studiebarometeret finnes her: Studiebarometeret/ Tema: bakgrunn for valg av studieprogram studie- og læringsmiljø gjennomføring av studieprogrammet Arbeidslivsrelevans veiledet praksis undervisning og veiledning vurderingsformer (eksamens- og innleveringsoppgaver) eget utbytte (læringsutbytte Studieinnsats forventninger, tilfredshet, motivasjon medvirkning Læringsmiljøundersøkelsen (sist gang 2012, neste gang oktober 2015). /wiki/norsk/unders%c3%b8kelser+om+utdan ningskvalitet Tema: Trivsel på lærested, trivsel med studier, hvilke faktorer er viktige for trivsel Tilhørighet til fagmiljø Ambisjoner Bruk og tilfredshet med fysiske fasiliteter Læringsutbytte Kontakt med faglærere, veiledere, medstudenter etc Varig skade, sykdom, funksjonsnedsettelse Opplevd mobbing, trakassering Studieprogresjon LM-undersøkelsen skal følges opp gjennom fakultetenes kvalitetsmelding. Læringsmiljøutvalget (LMU) følger opp med råd til ledelsen om prioriterte tema som bør følges opp, dette gjennom kvalitetsmeldingen og årsrapport til styret. LMU har i 2013/2014 hatt dialogmøter med studenter og ansatte på fakultetene, hvor aktuelle tema fra LM-undersøkelsen følges opp.

16 Så har vi Samskipnadens SHOT Trondheim er kjent for å være en god studieieby? Hvorfor? Skårer høyt på trivsel for HiST og NTNU. Hvorfor? Dette er kunnskap vi trenger for å vite hva vi skal føre videre - ha fokus på i disse fusjonstidene.

17 Utviklet av og for universitets- og høgskolesektoren Gjennomført ved 19 universitet og høyskoler i Norge (N =12 000) Spørreskjema KIWEST (Knowledge intensive work environment survey target) All data samlet i en databank ved HUNT Inneholder mange variabler viktig for et godt læringsmiljø (eks. lærers engasjement, involvering) For mer info se

18 En plass å starte- Kan vi samordne? Barometret vil gå som før Men de andre to? Se til ARK- KIWEST Sammen lage et helsefremmende universitet for studenter OG ansatte Bedret psykososialt arbeid- og læringsmiljø Der vi spiller på våre ressurser

19 En modell

20 Referanser Health Promoting Universities and Colleges Forfattere Link Healthy universities-time for action: a qualitative research study exploring the potential for a national programme Dooris & Doherty, Healthy Universities: current activity and future directions--findings and reflections from a national-level qualitative research study Dooris & Doherty, 2010 Healthier students are better learners Basch, 2011 Integrating health and sustainability: the higher education sector as a timely catalyst Orme & Dooris, 2010 Promotion of individual happiness and wellbeing of students by a positive education intervention Romo-González et al., 2013 The ``Health Promoting University'': a critical exploration of theory and practice Dooris, 2001 The Importance of Healthy Communities of Higher Education Jackson & Weinstein, 1997 The students viewpoint on the quality gap in educational services Khanli et al., 2013 Health Promoting Universities: Concept, Experience and Framework for Action Tsouros et al., 1998 Student perceptions of a healthy university Holt et al actice data/assets/pdf_file/0012/101640/e60163.pdf

21 LMU-rapport Innovative undervisningsformer Sosial tilhørighet Videreutvikling og kvalitetssikring av kommunikasjonsformen Videreutvikle kvalitetssikringssystemet 3

22 Kvalitetsmelding Årets bestilling I hovedtrekk som i fjor: Rektor ber kun om nye elementer på rammekvalitet, og fokus på resultatkvalitet Nytt spørsmål under prosesskvalitet om læringsmiljø. Tema i utdanningsdialogmøter («stormøter») i januar Kvalitetssikring og NOKUT-oppfølging ikke eget spørsmål i år. Følges opp i utdanningsdialogmøter om kvalitet og portefølje med fakultetsledelse i april Frister Fakultetene 15.1 og utvalgene 1.2. LMU rapporterer som før. Styresak om Kvalitetsmelding 9. mars (felles saksfremlegg basert på 4 kvalitetsmeldinger fra NTNU, HiST, HiG og HiÅ) 4

23 Læringsmiljø, studiemiljø. Ulike begreper men likt innhold?

24 Ulike begreper, likt innhold? Læringsmiljø? Studiemiljø? Studentmiljø? «Miljøet»? Formål: - Innlede til debatt om innholdet i begrepet «læringsmiljø» for NTNU. - Bidra til en felles forståelse rundt hva Læringsmiljøutvalget i NTNU 2016 skal ha som mandat og funksjon. Læringsmiljø...? 2

25 Formelt: UH-loven 4-3.Læringsmiljø (1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet (2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Ingen forskrifter til denne delen av 4-3 Læringsmiljø...? 3

26 Innhold i begrepet «Læringsmiljø» 1. Vide definisjoner «De sosiale, fysiske, psykologiske og pedagogiske kontekstene der læring skjer, og som påvirker studenters prestasjoner og holdninger» Learning Environments Research (Programerklæring) «Begrepet læringsmiljø omfatter alle faktorer som kan påvirke studentene i en studiesituasjon» UFD, Ot.prp. 40 ( ) (Forarbeidene til UH-loven) Læringsmiljø...? 4

27 Ot.prp. 40 ( ): Læringsmiljø For å styrke det helhetlige læringsmiljøet: Etablering av kvalitetssystem med studentevalueringer Utdanningsplan Sikre representasjon Konkrete krav til det fysiske læringsmiljø og læringsmiljøutvalg Tilrettelegging.. Læringsmiljø...? 5

28 2. Avgrensede tolkninger Tolkningene er gjerne satt opp mot passus om det «fysiske og psykiske arbeidsmiljø» og påvirker rammene for læringsmiljøutvalgene (LMU): Vi har valgt å definere begrepet «læringsmiljø» som de samlede fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold som tilrettelegger for den enkeltes studiesituasjon. Problemstillinger knyttet til faglig-pedagogiske forhold og som vedrører kvaliteten på selve undervisningen omfattes med dette ikke av vår definisjon. Universitetet i Bergen Læringsmiljø...? 6

29 Innhold i begrepet «læringsmiljø» (NTNU, UiO, UiS, UiT) Læringsmiljø Fysisk læringsmiljø Bygninger og omgivelser universell utforming Psykososialt læringsmiljø De mellommenneskelige forhold: Trivsel og samhandling Organisatorisk læringsmiljø System for tilbakemelding og medvirkning - kvalitetssystem Digitalt læringsmiljø Grensegangen mellom læringsprosesser, pedagogikk og teknologi Hvor er det pedagogiske aspektet i denne forståelsen? Læringsmiljø...? 7

30 Den didaktiske relasjonsmodellen Reduserer læringsmiljø til kategorien «rammefaktorer». Resten er pedagogisk innhold og individuelle forutsetninger. Læringsmiljø blir da fysiske, psykososiale og digitale rammer. Læringsmiljø...? 8

31 Studiemiljø? Et mer overordnet og omfattende begrep Brukes overalt på NTNU sine nettsider Læringsmiljø...? 9

32 Københavns universitet «Studiemiljø er rammen for den gode læring» Definerer begrepet likt som vårt «læringsmiljø», men gir det mer innhold: Det fysiske: Læringsarenaer, arbeidsplasser, «hjemstedslokaler» Det psykososiale: Faglig og sosial integrasjon mellom underviser og de studerende: Faglig fellesskap. Mottak. Det digitale: Kommunikasjon, strømlinjeforming, studentfokus, service, sosiale medier Læringsmiljø...? 10

33 Fra KU I praksis dækker betegnelserne undervisningsmiljø og studiemiljø ofte over det samme. Mange bruger i daglig tale ordet studiemiljø, så den betegnelse er mest udbredt. I lovgivningen bruger man dog ordet undervisningsmiljø - og derfor bruger vi det også her. Begrebet læringsmiljø bruges til tider i stedet for undervisningsmiljø, men ifølge DCUM's definition er læringsmiljøet en del af undervisningsmiljø eller en særlig vinkel på det. Læringsmiljø fremhæver læringen som det centrale i miljøet. De studerende, undervisere og forskere skaber tilsammen det unikke læringsmiljø. Læringsmiljø...? 11

34 Hva mener studentene? Har de noe forhold til begrepet «læringsmiljø»? Læringsmiljø...? 12

35 Fadderukene høsten 2105

36 Alkoholfrie arrangement Større fokus blant linjeforeningene Annenhver dag hvite Bevisst ordbruk Fadder-ABC Faddervaktordningen Bumper Balls!

37 Opplegg for masterstudenter Egne opplegg Integrering med eksisterende program Oppleves som veldig positivt

38 Linjeforeningsopptak Oppmerksomhet i media Har tatt grep Fått hjelp til mediehåndtering Besøk av journalist