US-sak 37/2012 Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2011

Transkript

1 US-SAK NR: 37/2012 SAKSANSVARLIG: PERSONAL- OG ORGANISASJONSDIREKTØR: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E): LENA MARIE KJØBLI ARKIVNR: 2003/575 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR US-sak 37/2012 Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2011 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2011 Forslag til vedtak: Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2011 tas til orientering. Ås, 10. mai 2012 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 a) Saksfremlegg En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at UMB fyller gjeldende krav til internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved UMB er forsvarlig. Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2011 gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak innen dette området. Rapporten er tredelt. I første del gis en oversikt over aktiviteter og tiltak innen sentralt organisert HMS arbeid. Del to er en oversikt over de mest sentrale temaene i årsrapportering fra enhetene. Enhetene svarer på HMS relaterte spørsmål via en nettbasert undersøkelse, og den viser et vidt spekter av aktiviteter og utfordringer på enhetene. Tiltak for 2012 (del tre) er prioritert på bakgrunn av enhetenes årsrapportering, bedriftshelsetjenestens årsrapport og arbeidsmiljøutvalget tilbakemelding. Det foregår mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. I handlingsplan for 2011 hadde UMB oppmerksomhet på laboratoriesikkerhet, medarbeiderundersøkelse, risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) og ny beredskapsplan. Universitetet gjennomførte medarbeiderundersøkelsen «livet på jobben» våren Undersøkelsen viste at ansatte opplever god motivasjon, arbeidsglede og trives godt på den enheten de jobber. Undersøkelsen har blitt fulgt opp på avdelings- og instituttnivå. UMB har utfordringer forbundet med ledelse samt at ca. 30 % vitenskapelig ansatte opplever ubalanse mellom jobb/fritid, så sterkt at det går utover helsen. Det er utarbeidet lokale og sentrale handlingsplaner for å følge opp dette og andre funn i undersøkelsen. Arbeidstilsynets kampanje «arbeid for helse» har gitt UMB ytterligere informasjon om arbeidsmiljøet ved UMB, som vil bli fulgt opp i I 2010 ble det gjennomført et stort løft innenfor UMB sitt systematiske arbeid med laboratoriesikkerhet og bruk av stoffkartotek. Dette arbeidet har blitt fulgt opp i Sammen med systematisk risiko- og sårbarhetsanalyser, brannvernfokus og ny beredskapsplan har dette gitt et bedre grep på HMS relatert risiko. Dette arbeidet vil bli videreført i handlingsplanen for Innføring av ny personal - og HMS portal i november 2011 har gjort all HMS relevant informasjon tilgjengelig for alle ansatte på norsk og engelsk. Fusjonsprosessen mellom UMB og NVH har vært fast informasjonssak i AMU i I tillegg har det vært et felles møte mellom arbeidsmiljøutvalget ved UMB og NVH. På dette møtet ble det lagt vekt på hvordan sikre en god byggeprosess og ivareta de ansatte de kommende år. Ås kommune har arrangert Freskuke tre år på rad. Dette er en uke i september hvert år med fokus på helse, trivsel og trening. Nytt av året er at UMB har vært med å arrangere uka og bidratt med en rekke foredrag og aktiviteter på Campus Ås. Både ansatte, bedriftsidrettslag, bedriftshelsetjeneste, studentidrettslag og SiÅs bidro til å gjøre dette til et vellykket arrangement med til dels stort oppmøte. Ås kommune og UMB vil arrangere dette sammen også i Universitetet har lavt sykefravær sammenlignet med gjennomsnittet for norsk arbeidsliv, når det gjelder tradisjonelle måltall som sykefravær og skadefrekvens. En sentral oppgave er derfor å tilrettelegge for gode arbeidsforhold slik at ansatte opprettholder fysisk og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede. Dette gjøres gjennom videreføring av forebyggende tiltak. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 UMB har fortsatt utfordringer innen HMS området. Systematisk årsrapportering fra enhetene viser noe forbedring når det gjelder arbeidet med laboratoriesikkerhet og sikkerhetsarbeidet fra 2010 til Men det er en tilbakegang i antall gjennomførte medarbeider/årsplan samtaler og gjennomføring av vernerunder. Det vil bli satt ytterligere oppmerksomhet på dette i 2012 gjennom opplæring og HMS dialog med enhetene. I rapporten foreslås tiltak innenfor psykososialt arbeidsmiljø, kjemikaliesikkerhet, sikkerhet og brannvern. Systematisk arbeid med disse arbeidsområdene vil styrke HMS-arbeidet ytterligere i kommende år. Anbefaling Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2011 tas til orientering. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4

5 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et kunnskapssentrum for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling som videreutvikler sin fagportefølje med utgangspunkt i 150-års virke. UMB er det levende universitetet med samfunnsengasjerte, innovative og konkurransedyktige fagmiljøer som arbeider for en bærekraftig utvikling på områdene: Grunnleggende og anvendt biovitenskap Bioproduksjon, inklusive akvakultur Bruk og vern av natur Miljø, klima og fornybar energi Utviklingsstudier og globalisering Landskapsarkitektur og arealplanlegging Matproduksjon og mattrygghet Teknologi Økonomi og samfunnsfag Lærerutdanning i realfag og naturbruk Helse for dyr og mennesker

6 Sammendrag Det foregår mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. I handlingsplan for 2011 hadde UMB oppmerksomhet på laboratoriesikkerhet, medarbeiderundersøkelse, risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) og ny beredskapsplan. Universitetet gjennomførte medarbeiderundersøkelsen «livet på jobben» våren Undersøkelsen viste at ansatte opplever god motivasjon, arbeidsglede og trives godt på den enheten de jobber. Undersøkelsen har blitt fulgt opp på avdelings- og instituttnivå. UMB har utfordringer forbundet med ledelse samt at ca. 30 % vitenskapelig ansatte opplever ubalanse mellom jobb/fritid, så sterkt at det går utover helsen. Det er utarbeidet lokale og sentrale handlingsplaner for å følge opp dette og andre funn i undersøkelsen. Arbeidstilsynets kampanje «arbeid for helse» har gitt UMB ytterligere informasjon om arbeidsmiljøet ved UMB, som vil bli fulgt opp i I 2010 ble det gjennomført et stort løft innenfor UMB sitt systematiske arbeid med laboratoriesikkerhet og bruk av stoffkartotek. Dette arbeidet har blitt fulgt opp i Sammen med systematisk risiko- og sårbarhetsanalyser, brannvernfokus og ny beredskapsplan har dette gitt et bedre grep på HMS relatert risiko. Dette arbeidet vil bli videreført i handlingsplanen for Innføring av ny personal- og HMS portal i november 2011 har gjort all HMS relevant informasjon tilgjengelig for alle ansatte på norsk og engelsk. Fusjonsprosessen mellom UMB og NVH har vært fast informasjonssak i AMU i I tillegg har det vært et felles møte mellom arbeidsmiljøutvalget ved UMB og NVH. På dette møtet ble det lagt vekt på hvordan sikre en god byggeprosess og ivareta de ansatte de kommende år. Ås kommune har arrangert Freskuke tre år på rad. Dette er en uke i september hvert år med fokus på helse, trivsel og trening. Nytt av året er at UMB har vært med å arrangere uka og bidratt med en rekke foredrag og aktiviteter på Campus Ås. Både ansatte, bedriftsidrettslag, bedriftshelsetjeneste, studentidrettslag og SiÅs bidro til å gjøre dette til et vellykket arrangement med til dels stort oppmøte. Ås kommune og UMB vil arrangere dette sammen også i Universitetet har lavt sykefravær sammenlignet med gjennomsnittet for norsk arbeidsliv, når det gjelder tradisjonelle måltall som sykefravær og skadefrekvens. En sentral oppgave er derfor å tilrettelegge for gode arbeidsforhold slik at ansatte opprettholder fysisk og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede. Dette gjøres gjennom videreføring av forebyggende tiltak. UMB har fortsatt utfordringer innen HMS området. Systematisk årsrapportering fra enhetene viser noe forbedring når det gjelder arbeidet med laboratoriesikkerhet og sikkerhetsarbeidet fra 2010 til Men det er en tilbakegang i antall gjennomførte medarbeider/årsplan samtaler og gjennomføring av vernerunder. Det vil bli satt ytterligere oppmerksomhet på dette i 2012 gjennom opplæring og HMS dialog med enhetene. I rapporten foreslås tiltak innenfor psykososialt arbeidsmiljø, kjemikaliesikkerhet, sikkerhet og brannvern. Systematisk arbeid med disse arbeidsområdene vil styrke HMS-arbeidet ytterligere i kommende år. UMB, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør og leder av AMU 2011

7

8 Årsrapport HMS 2011 Innholdsfortegnelse Innhold 1. Innledning UMBs sentralt organiserte HMS arbeid Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Hovedverneombud (HVO) og verneombud Bedriftshelsetjeneste HMS-system Helse Ergonomi og redcordtrening Sykefravær og IA-avtalen Målrettede helsekontroller Psykososiale og organisatoriske forhold Freksuke Personskader og nestenulykker Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek Ytre miljø Elektro Sikkerhet og beredskap Brannvern Strålevern Oppsummering av årsrapportering fra enhetene Handlingsplan for Vedlegg 1 Årsrapportering fra Follo Bedriftshelsetjeneste (BHT)... 21

9

10 1. Innledning UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. Det er for tiden rundt 3800 studenter ved UMB. Hvert år blir rundt 900 studenter innskrevet ved universitetet, halvparten av disse er kvinner. Det er ca ansatte ved universitetet, hvorav 660 i vitenskapelige stillinger. En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at UMB fyller gjeldende krav til internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved UMB er forsvarlig. Rektor representerer universitetet utad og fører tilsyn med virksomheten. Universitetsdirektør leder de sentrale administrative funksjonene, og har det overordnede, utøvende ansvaret for at UMB har et gjennomgående system for helse, miljø og sikkerhet, og nødvendige beredskapsplaner. Enhetsledere har det utøvende ansvaret for at institutt/avdeling har arbeids- og læringsmiljø i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I tillegg til ansvar for å inspirere ansatte og studenter til aktiv deltagelse i arbeidet med HMS. Det skal legges til rette for at arbeidsmiljørelaterte problemer løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Strategi for trekkes spesielt frem følgende punkter: - Sikre et helhetlig læringsmiljø med høy kvalitet og internasjonalt perspektiv i samarbeid med studentenes egne organer. Bygg og renoveringsarbeid skal ikke skade læringsmiljøet. - Stille krav til, og følge opp, alle medarbeidere gjennom medarbeidersamtaler der årlige mål og resultater vurderes. - Videreutvikle en god og direkte kommunikasjon mellom de tillitsvalgte og ledelsen. - Videreutvikle tiltak som styrker det positive, kollegiale samarbeidet. - Gjøre aktiv bruk av mulighetene for individuell tilpasning av arbeidsoppgaver i samsvar med universitetets behov og den enkeltes forutsetninger og livssituasjon (IA). - Være et forbilde og en inspirasjonskilde for miljøsatsinger i U&H-sektoren. HMS prosjektet i 2008 førte til følgende målsetting for UMBs HMS arbeid: Trivsel og mestring i et trygt miljø UMB skal ha et arbeidsmiljø som bidrar til god forskning og undervisning. Dette skal skje ved å ha et arbeids- og læringsmiljø som: - fremmer trivsel, samarbeid og innflytelse over egen arbeidssituasjon - bidrar til innsyn, åpenhet og kommunikasjon - har fokus på brannsikkerhet, risiko og ytre miljø Denne rapporten gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak. Rapporten er tredelt. I første del gis en oversikt over aktiviteter og tiltak innen sentralt organisert HMS arbeid. Del to er en oversikt over de mest sentrale temaene i årsrapportering fra enhetene. Enhetene svarer på HMS relaterte spørsmål via en nettbasert undersøkelse, og den viser et vidt spekter av aktiviteter og utfordringer på enhetene. Del tre viser handlingsplan for 2012 med prioriterte tiltak.

11 2 UMBs sentralt organiserte HMS arbeid 2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) I 2011 ble det avholdt 4 møter i AMU. Universitetsdirektør Siri Margrethe Løksa har vært leder. Personal- og Organisasjonsavdelingen koordinerer AMUs arbeid og har sekretærfunksjonen. I tillegg har det vært et felles møte mellom AMU ved UMB og NVH. Førsteamanuensis Gro Ladegård fra Handelshøyskolen, UMB foreleste om vellykkede endringsprosesser og fusjoner. Det ble også gjort en risikovurdering av mulige arbeidsmiljøkonsekvenser ved sammenslåingen. Saker som har vært behandlet i AMU i 2011: Oppfølging av Medarbeiderundersøkelsen (egen workshop for AMU) Ny IA-avtale IA-mål Rusmiddelpolitikk, retningslinjer og rutiner Deltagelse i Freskuke 2011 Videre arbeid med HR og HMS portal HMS årsrapport Miljøstrategi/handlingsplan Tilsyn «Arbeid for helse» Retningslinjer for konfliktshåndtering Ny beredskapsplan Årsrapport Hovedverneombudet Årsrapport Follo BHT 2.2 Hovedverneombud (HVO) og verneombud Pål Sebergsen (Drift - og serviceavdelingen) har vært hovedverneombud i HVO har deltatt i flere saker om fysisk arbeidsmiljø og noen om psykososialt arbeidsmiljø. HVO har hatt 3 samlinger med verneombudene i Temaer på møtene har vært; Medarbeiderundersøkelsen Livet på jobben. HMS rapporten for 2010 og HMS handlingsplanen for Den nye IA-avtalen. Jobbnærvær og arbeidsmiljø. Foredrag v/morten Hauger, NAVarbeidslivssenter. HVO har deltatt på felles IDF møter med de hovedtillitsvalgte på UMB og NVH i forbindelse med fusjonen med NVH. HVO(vara) deltok på hovedverneombudskonferansen 2011 hvor HVO fra alle universitetene i Norge var representert. Temaene var blant annet kultur og ukultur, UHR utfordringer i arbeidsmiljøet og organisasjonspsykologi/psykososialt arbeidsmiljø. Det har ikke vært meldt inn saker til AMU fra verneombudene i 2011.

12 2.3 Bedriftshelsetjeneste UMB hadde ny anbudsrunde på bedriftshelsetjeneste høsten Et partssammensatt forhandlingsutvalg valgte Follo Bedriftshelsetjeneste (BHT) som leverandør for Denne kontrakten kan forlenges frem til Personal- og organisasjonsavdelingen koordinerer arbeidet med bedriftshelsetjeneste. Innenfor avtalen kan de blant annet bidra med følgende: - ergonomisk vurdering/veiledning - redcord-opplæring (slyngetrening) - rådgivning relatert til arbeidsmiljø: fysisk, kjemisk og psykisk - måling av støy og luftkvalitet - spørsmål om helsefarlige stoffer - arbeidshelseundersøkelser - psykolog - vurdering av helserisiko knyttet til arbeidssituasjonen Vedlegg 1 viser Follo BHTs årsrapport til AMU i desember Follo BHT har oppsummert sin kontakt med UMB i denne rapporten. Utdrag fra rapporten: Generelt inntrykk av HMS-arbeidet ved UMB «Etter vår oppfatning har det også i 2011 vært en positiv utvikling på HMS-siden. Vi opplever økt bevissthet på HMS hos ansatte og at HMS-arbeidet i økende grad blir integrert i den øvrige driften ved enhetene. Vi synes det er særlig gledelig å oppleve at BHT blir sett på som et naturlig element i dette arbeidet og blir kontaktet for mange ulike typer problemstillinger.» 2.4 HMS-system Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) har ansvar for å koordinere og tilrettelegge det systematiske HMS arbeidet ved UMB. Avdelingen innehar koordinatorrollen mellom fagansvarlige innen brannvern, elektro, laboratoriesikkerhet, strålevern og sikkerhet, bedriftshelsetjenesten og enhetene.. Inkluderende arbeidslivsarbeid (IA), AMU, årsrapportering, rutinebeskrivelser- og kompetanseoppbygging er en del av faste HMS-oppgaver som personal- og organisasjonsavdelingen har ivaretatt de siste årene. HMS-rådgiver i POA har i tillegg deltatt på befaringer på enhetene og i nasjonale HMS nettverk. Avdelingen har i tillegg ansvar for å være rådgiver ved samarbeidsproblemer og konflikter med utgangspunkt i arbeidsmiljøet. Det har vært behov for å tilby enkelte tilsatte nye arbeidsoppgaver. Personal- og organisasjonsavdelingen har rådgitt i prosesser med omstilling eller omplassering av overtallige og/eller personer i utsatte situasjoner. Personal- og organisasjonsavdelingen har hatt jevnlige samtaler med seniorer som nærmer seg pensjonsalder om arbeidssituasjon, framtid og pensjonsmuligheter. Det er også avholdt et eget kurs for disse. Andre HMS relaterte saker i personal- og organisasjonsavdelingen i 2011: - Medarbeiderundersøkelsen 2011(planlegging, gjennomføring, oppfølging)

13 - Innkjøp og implementering av ny HR/HMS portal - Gjennomføring av Freskuke 2011 sammen med Ås kommune - Ny IA-avtale og IA-mål - Fast deltagelse på IA-møter og opplæring i oppfølging av sykmeldte - Retningslinjer og rutiner for rusmiddelpolitikk - HMS årsrapport - Tilsyn «Arbeid for helse» (formøte, planlegging og oppfølging) - Retningslinjer for konfliktshåndtering - Planlegging av HMS system for biogasslaboratoriet 2.5 Helse Ergonomi og redcordtrening I likhet med i 2010, har arbeidet i hovedsak bestått av individuelle arbeidsplassvurderinger av kontorplasser. Disse gjennomføres som regel hos arbeidstakere med gradert sykmelding, samt ansatte som ønsker en evaluering av sin arbeidsplass. Ved vurderinger av sistnevnte gruppe, opplever bedriftshelsetjenesten at mye av jobben består i å gi allmenne råd om ergonomi. Vi mener de individuelle arbeidsplassvurderingene i hovedsak bør være forbeholdt de som har reelle behov, og at råd og tips innen ergonomi kan gis mer effektiv på annen måte. Bedriftshelsetjenesten foreslår at ergonomigjennomganger hvor de besøker et institutt/enhet og gir fortløpende vurderinger av arbeidsplasser til de som ønsker det. Vi kan da gi forbyggende råd rundt ergonomi etter individuelle behov. Dette er gjennomført ved IKBM i 2011, og vi ønsker å gjøre det samme ved flere enheter i Follo BHT har tidligere foreslått fellesundervisninger i ergonomi ved oppstart av semesteret. Follo BHT er meget godt fornøyd med den økende interessen rundt redcord gruppene. Imidlertid har treningen hatt variabelt oppmøte. Enkelte steder, hovedsakelig der treningen har pågått siden starten, er det jevn og god treningsoppfølging, mens andre steder er oppslutningen lavere. Best oppslutning er det de steder hvor slyngene er lett tilgjengelig, mens der man må til en annen bygning for å trene, har det vist seg vanskelig å holde en jevn treningsinnsats. Det ble igangsatt en ny tilnærming til Redcord på UMB høst Fokuset på treningen er nå mer på forebyggende styrketrening og er rettet mot ansatte som vil forbygge muskel- og skjelettlidelser. Bedriftshelsetjenesten synes det er viktig å framheve Redcords rolle som friskvernstiltak fremover i Sykefravær og IA-avtalen Gjennom kontakten med enhetene og informasjonen i dialogmøtene vet vi at langtidssykefraværet i hovedsak skyldes alvorlig sykdom som ikke kan relateres til arbeidsforhold. En annen årsak er knyttet til graviditet. Sykefravær er regnet ut som prosentvis antall sykefraværsdagsverk i forhold til det totale antall dagsverk. Det gjennomsnittlige sykefraværet for alle ansatte ved UMB er 3,5 og er langt lavere enn landsgjennomsnittet på 6,9. Sykefraværet er relativt høyt i gruppen drifts- og teknisk personale, men denne gruppen har blitt kraftig redusert i størrelse etter en justering av stillingskoder. Det er nå bare 30 ansatte som er registrert i denne gruppen.

14 Menn % Kvinner % Undervisnings-, forsknings- og 1,6 (1,6) 3,0 (5,0) formidlingsstillinger Støttepersonal 4,2 (2,6) 4,9 (7,4) Administrativt personale 1,8 (1,6) 5,6 (5,0) Drifts-og teknisk personale/andre tilsatte 4,6 (15,5) 18,2 (19,2) Gjennomsnitt alle ansatte 3,5 (3,8) Tabell 1. Sykefravær ved UMB i 2011 (i parentes er sykefraværet for 2010) Alle dialogmøter foregår en fast dag i måneden. En person fra POA deltar og har en koordinerende funksjon for hele UMB. Her planlegges tilretteleggingstiltak som bidrar til at ansatte kan være helt eller gradert i arbeid. Så langt det lar seg gjøre, tilbys alternative arbeidsoppgaver enten lokalt eller på annen enhet. I tillegg til tilbud om tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø og tilpasning av arbeidsoppgaver, er noen tilbudt samtale med bedriftssykepleier eller psykolog. Det arbeides kontinuerlig for et godt arbeidsmiljø ved å tilrettelegge for god arbeidskvalitet slik at ansatte opprettholder fysisk og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede. Dette gjøres gjennom videreføring av forebyggende arbeid og opplæring. Det gis tilbud om trening (til alle ansatte en time pr. uke) og individuelt tilrettelagt, seminar, velferdstiltak, ergonomi- og arbeidsplassvurderinger og miljøundersøkelser. For 2011 fremheves spesielt gjennomføringen av medarbeiderundersøkelsen «Livet på jobben», en kartlegging blant alle ansatte. Resultatene viser at 30% vitenskapelig tilsatte har en arbeidsbelastning som går ut over helsa. Kvinner er mest utsatt, noe som også er tydelig i tabell om sykefravær på foregående side. Gjennomført i 2011: Alle institutt står fritt i å bestille kurs fra NAV eller be om bistand/deltakelse på lokale kurs eller samlinger. Denne muligheten har blitt benyttet av flere enheter. Tilsatte med behov har fått anledning til å prøve seg i annet arbeid så langt det har vært mulig å finne passende arbeidsoppgaver, både over lenger og kortere tid. Det er en utfordring å finne permanent nye oppgaver for alle som ønsker det UMB har gitt eksterne søkere gjennom NAV mulighet for arbeidsutprøving BHT har gitt tilbud om samtale, rådgivning og behandling gjennom bedriftssykepleier og psykolog Det er gjennomfør oppfølgingstiltak etter medarbeiderundersøkelsen, både sentralt og lokalt (iht lokale tiltaksplaner) I uke 36 ble Freskuke 2011 med fokus på helsebyggende aktiviteter gjennomført i samarbeid med Ås kommune. Det ble holdt en rekke foredrag og aktiviteter på UMB. Det har vært avholdt seniorseminar med pensjonsrådgiver Harald Engelstad for ansatte over 60 år. Ut fra etterspørsel har ansatte i målgruppen fått tilbud om opphold på seniorkurs.

15 2.5.3 Målrettede helsekontroller I år har Follo BHT gjennomført arbeidshelseundersøkelser ved SHF og IKBM. 35 ansatte fra SHF og 93 fra IKBM ble undersøkt. Hos IKBM var det gjort et utvalg basert på risikovurdering utført av instituttet. Samtlige ved SHF tilhører en risikogruppe og ble kalt inn. Det ble ikke gjort funn som tyder på arbeidsrelatert sykdom hos de ansatte som har vært inne til arbeidshelseundersøkelse. SHF Undersøkelsen viser at de ansatte i stor grad er fornøyd med arbeidssituasjonen sin. Et klart flertall føler seg satt pris på og føler tilhørlighet til sin arbeidsplass. De fleste opplever å ha innflytelse på og medansvar for eget arbeid, og de får brukt sine evner og kvalifikasjoner. Arbeidsmiljøet fremstår som godt, preget av godt samarbeid og støtte fra kollegaer. Forhold til leder rapporteres til å være stort sett tilfredsstillende. Kommunikasjonen og informasjonen oppleves av flertallet som god og er preget av åpenhet. De ansatte opplever at de blir godt ivaretatt av lederne. Ved behov for tilrettelegging, har flere ansatte gode erfaringer med at man finner løsninger. De ansatte har en del utfordringer i forhold til ergonomi. De har et fysisk tungt arbeid, de har gamle bygg og lite moderne utstyr. De ansatte er utsatt for en del risikoer i forhold til arbeid med store dyr og store jordbruksmaskiner. 25 % opplever tidspress, stor arbeidsmengde og stress som et problem. Vi anbefaler at det arbeides med disse problemstillingene i 2012 IKBM Alle som har vært inne til arbeidshelseundersøkelse jobber på laboratorier. Det arbeides med et stort spekter av kjemikalier. De fleste ansatte gir uttrykk for at det oppleves trygt å jobbe på laboratoriene. De mener at det jobbes systematisk med å utvikle gode og hensiktsmessige rutiner for sikkert arbeid, og at det den siste tiden har vært en positiv utvikling når det gjelder HMS. Derimot opplever mange at laboratoriene er overfylte. Det er mange som bruker dem, og dette kan føre til økt risiko for uhell, og i noen tilfeller må kjemikalier som skulle stått i avtrekk stå på benken på grunn av plassmangel. Ansatte som jobber i Meieribygget, opplever gamle og slitte lokaler som en belastning, og plages også av dårlig inneklima. De ansatte er kjent med UMBs avvikssystem, men det brukes i liten utstrekning Psykososiale og organisatoriske forhold Antall medarbeidersamtaler økte fra 400 til 550 fra 2009 til I 2011 ble det gjennomført ca 380 medarbeidersamtaler. Det er stor variasjon mellom enhetene. Nedgangen fra 2010 til 2011 kan til dels skyldes en endring av spørsmålstillingen i årsrapporterering fra enhetene, men det forklarer ikke hele nedgangen. UMB skal arbeide for en høyere gjennomføringsprosent av medarbeidersamtaler i Dette er et sentralt mål etter medarbeiderundersøkelsen at alle ansatte skal ha en årlig medarbeidersamtale. UMB har skaffet seg et godt bilde på psykososiale og organisatoriske forhold etter medarbeiderundersøkelsen «livet på jobben» og tilsynet «Arbeid for helse» (se og ).

16 Medarbeiderundersøkelsen «Livet på jobben» Medarbeiderundersøkelsen Livet på jobben ble gjennomført i 2011 på bestilling fra rektor og universitetsdirektør. En gruppe representert ved instituttleder, avdelingsdirektør, tillitsmannsapparatet, IT- konsulent og rådgivere fra Personal- og organisasjonsavdelingen utarbeidet et forslag til anbefalt metode, verktøy og diskuterte aktuelle utfordringer ved gjennomføring og oppfølging. På et av møtene var også personaldirektør fra NVH til stede for å orientere om undersøkelsesverktøy som var benyttet der. UMB valgte statens egen medarbeiderundersøkelse utarbeidet av Difi. UMB valgte å legge til 10 ekstra spørsmål som i hovedsak omhandlet sammenslåingen med NVH. Den standardiserte delen av undersøkelsen ble oversatt til engelsk av konsulentselskapet «Rambøll», men finansiert av DIFI. Egendefinerte spørsmål ble utarbeidet etter høringer i ledergruppene og oversettelse til engelsk og finansiert av UMB. Det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av fire personer fra personal- og organisasjonsavdelingen og en fra kommunikasjonsavdelingen for å sikre god gjennomføring av undersøkelsen. Det ble lagd en framdriftsplan med forankring i lederfora, AMU, tillitsmannsapparatet, verneombudet, NAV-arbeidslivssenter, BHT for å skape eierforhold og fra flere kanter. Handlingsplanen ble fulgt, men med utsettelse av gjennomføringen til mars og presentasjon av rapport til rektor og universitetsdirektør noe senere enn planlagt (desember) fordi vi avventet rapport fra Arbeidstilsynet. Undersøkelsen pågikk over ca. 14 dager med 77 % oppslutning. Det oppsto ingen store praktiske eller faglige problemer. Det tyder derfor på at forarbeid og tilrettelegging var tilpasset utfordringene. Resultater på UMB-nivå: Positivt Det er generelt god trivsel lokalt på enhetene. Folk trives stort sett med arbeidsoppgaver og opplever god motivasjon og arbeidsglede Utfordringer Det faglige samarbeidet mellom enhetene kan forbedres Ledelsen har et forbedringspotensial i å ta innspill fra ansatte mer på alvor Ca 20 % er ikke fornøyd med nærmeste leder, administrativt var ansatte mindre fornøyd enn vitenskapelig ansatte Ca 30 % vitenskapelig ansatte opplever ubalanse jobb/fritid så sterkt at det går utover helse. Kvinner i fastevitenskapelige stillinger er mest utsatt Alle enheter hadde en gjennomgang lokalt av medarbeiderundersøkelsen. Det ble utarbeidet lokale handlingsplaner for oppfølging av funn i undersøkelsen og gjennomgang i etterkant undersøkelsen. Det ble avsatt kr til oppfølgingstiltak. Enhetene fikk tilbud om å søke midler, noe flere benyttet seg av. Tre enheter har til sammen fått støtte på over kr ,-

17 Tilsyn «Arbeid for helse» UMB fikk varsel om tilsyn i august Arbeidstilsynet gjennomførte et formøte med ledelsen ved UMB, hovedverneombud, bedriftshelsetjeneste og 4 personer fra POA den I uke 43 ble det gjennomført gruppesamtaler med 6 grupper (8-10 i hver gruppe). Det ble delt i inn i administrativt ansatte, teknisk ansatte, faste vitenskapelige ansatte, midlertidig vitenskapelig ansatte, mellomledere og verneombud. Tema for tilsynet var psykososiale og organisatoriske forhold. Dette innbefattet systematisk HMS arbeid, bedriftshelsetjeneste, medvirkning, opplæring, arbeidsbelastning, omstilling, konflikter, trakassering, vold og varsling. Det ble gjennomført et sluttmøte med arbeidstilsynet Arbeidstilsynets hovedinntrykk er at ansatte trives godt på UMB, men at det er noen utfordringer, i det vesentlige knyttet til struktur og organisatoriske forhold samt bygningsmessige utfordringer (ikke en del av dette tilsynet). Arbeidstilsynet har innspill til videre arbeid med struktur og organisatoriske forhold: Systematisk HMS arbeid (da med fokus på konflikthåndtering og vold/trusler) Medvirkning, lokalt Bruk av bedriftshelsetjeneste Bruk av midlertidige ansatte Struktur og organisering av arbeidet Ledelse (fraværende ledelse) UMB fikk følgende pålegg «Virksomheten må sikre at medvirkning blir ivaretatt gjennom formaliserte møtefora også på instituttnivå (ved behov også på avdelingsnivå). Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har mottatt en orientering om hvordan den formelle medvirkningen blir ivaretatt ved instituttene» Frist er satt til Arbeidstilsynet har også gitt gode innspill på organisasjonskultur og kommunikasjon: Globalisering (kulturforståelse, mangfoldsledelse) Kvinners status Samarbeid eller konkurranse (i forskningsmiljøene) Uformell status og makt (det uformelle hierarkiet) Kommunikasjonskultur (saklig tilbakemelding) Ensomhet (spesielt stipendiatene) Rapporten fra Arbeidstilsynet vil bli diskutert lokalt samt være et viktig i planlegging av UMBs. lederopplæring og i arbeidet med utvikling av personalpolitikk for DnU Freksuke 2011 Ås kommune har arrangert Freskuke tre år tidligere. Dette er en uke i september hvert år med fokus på helse, trivsel og trening. Nytt av året er at UMB har vært med å arrangere uka og bidratt med en rekke foredrag og aktiviteter på Campus Ås. Både ansatte, bedriftsidrettslag, bedriftshelsetjeneste, studentidrettslag og SiÅs bidro til å gjøre dette til et vellykket arrangement med til dels stort oppmøte. Rektor var med å åpne uka sammen med rådmann og ordfører i Ås kommune. Følgende aktiviteter ble koordinert av UMB:

18 - Orienteringsløp v /UMBI - «Mindfulness i en travel hverdag» v/viggo Kristiansen (innleid foredragsholder) - Zumba i GG-hallen v/ SiÅs - Historisk omvisning v/ Dag Guttormsen UMB - Styrketrening gjør litt og få mye igjen v/lina U. Bull Follo bedriftshelsetjeneste - «Førstehjelp i ernæring» v/birger Svihus UMB - «Trim og friluftsliv det viktigste tiltak for å bedre folkehelsa» v/sigmund Hågvar UMB - Fotballturnering mellom UMB og Ås kommune v/ UMB Bil Personskader og nestenulykker I løpet av 2011 ble det rapportert 28 hendelser ved UMB. Dette er det samme antallet som i Avvikene viser stor variasjon alt fra mindre kuttskader, kjemikaliesprut til fallulykker og en større eksplosjon. UMB hadde 3 hendelser som kan karakteriseres som alvorlige. Den mest alvorlige førte til sykehusinnleggelse av to av UMBs ansatte. I forbindelse med fjerning av et gammelt avtrekksskap, oppsto det en eksplosjon da vaktmestere begynte å skjære i skapet for demontering. Begge vaktmestere fikk 1 og 2 grads forbrenning i ansikt, hode og på hender. Eksplosjonen skyldes avleiring av perklorsyre i skapet på 1970-tallet. De ble straks fraktet til Ullevål sykehus for behandling. Oppfølging av saken ble behandlet på AMU møtet den Det har blitt satt ytterligere fokus på sikkerhet og risikovurdering i Interne rutiner for håndverkere og beredskapsplan har blitt revidert. Begge de som fikk skader er tilbake i normal jobb igjen etter ulykken. 2.7 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek Det har i 2011 vært avholdt 4 møter i «kjemigruppa» gruppa bestående av kjemiansavarlige ved IPM, IHA, INA, IMT og IKBM. Saker det har vært jobbet med: Lukking av siste avvik i forbindelse med Arbeidstilsynets rapport fra april 2010 alle avvik er lukket. Forbedring av rutiner rundt alenejobbing på lab. Forbedring av rutiner rundt eksponeringsregistrering. En arbeidsgruppe satt ned av Arbeidsdepartementet jobber med denne saken, inntil denne gruppa legger fram sin rapport har UMB valgt å fortsette med å føre papirskjema. Forbedring av rutiner rundt avfallshåndtering. Per dags dato 2 ganger årlig avhenting ved Norsk Gjenvinning av kjemikalieavfall på instituttene i samarbeid med sikkerhetsleder. Miljøstasjonen brukes ikke lenger til dette. I tillegg har det vært avholdt et møte i kjølvannet av perklorsyreulykken i mai, for å drøfte videre rutiner rundt perklorsyrebruk og avtrekkskap. De kjemiansvarlige har deltatt på et mindre seminar i regi av ECOonline i mars. I tillegg har kjemiansvarlig ved IHA, IPM og UMB/IKBM deltatt på ECOonlines sommerseminar i juni. Det har vært avholdt et kurs i desember 2011 i ECOonline for stoffkartotekansvarlige ved de 5 instituttene som har lab. En representant fra Norsk Gjenvinning har orientert om destruksjonsrutiner for alle interesserte ved UMB i mai.

19 UMBs laboratoriesikkerhetsansvarlig har hatt møte med Securitas i mai med tanke på etablering av gode rutiner i forbindelse med alenearbeid på laboratorier på kveld og helg. Det brukes pr. i dag et elektronisk skjema (engelsk og norsk). UMBs laboratoriehåndbok oppdateres fortløpende. UMBs labsikkerhetsansvarlig har i samarbeid med IPMs HMS koordinator utarbeidet Laboratoriesikkerhet og stoffkartotek i UMBs nye elektroniske HMS-håndbok. Den nye HMS håndboka er på norsk og engelsk. UMBs labsikkerhetsansvarlig har deltatt i arbeidet med ny miljøhandlingsplan for UMB, og i arbeidet med å etablere HMS rutiner ved Biogasslaboratoriet på Vollebekk, som ble åpnet 26. januar Utad har labsikkerhetsansvarlig ved UMB kontakt med HMS- og kjemikalieansvarlige ved universiteter og høgskoler i Norge. Dette er et viktig forum for erfaringsutveksling og felles kanal mot Arbeidstilsynet, Ecoonline etc. 2.7 Ytre miljø Generelt UMB har i løpet av høsten jobbet aktivt med å utarbeide en ny miljøhandlingsplan for perioden Et bredt sammensatt utvalg har bidratt til en ambisiøs, variert og god handlingsplan som omfatter hele universitetets virksomhet. Det er lagt vekt på at undervisning og forskning er UMBs viktigste bidrag til et bedre globalt miljø uten at de lokale hensyn er glemt. ISO 14001: miljøsertifisering UMB er miljøsertifisert og har også i 2011 blitt revidert av Teknologisk Institutt. Et utvalg av institutter og avdelinger ble besøkt og vurdert. Det jobbes godt med dette i virksomheten og alle klarte seg gjennom revisjonen uten for mange avvik. Vi skal hele tiden forbedre oss og det jobbes kontinuerlig med dette på alle enheter. Miljøtiltak 2011 Som tidligere år har det vært fokus på forbruk av energi, vann, avløp, papir, avfall, kildesortering, sprøytemidler og kjemikalier. Særlig energiforbruket er redusert grunnet en gunstig mild høst. Klimanøytral stat Videre har UMB deltatt i Klimanøytral stat, et pilotprosjekt i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (DiFi). Ti statlige virksomheter skal måle sitt eget klimautslipp og vurdere tiltak for å få det ned. Difi koordinerer pilotprosjektet Klimanøytral stat på vegne av Miljøvernedepartementet. Miljøverndepartementet Virksomhetene skal også anslå kostnader og nytte ved de enkelte tiltakene, gjennomføre de enkleste tiltak og beregne hvor mye det vil koste å kjøpe klimakvoter for det resterende utslippet. En rapport skal ligge klar 1. mai UMB er eneste deltager fra UH-sektoren. Fjernvarmeanlegg: Endelig ble første spadestikk tatt for etablering av ny fjernvarmesentral og utbygging av fjernvarmeanlegget. Statskraft Varme AS (SVAS) vil bygge ny sentral og legge fjernvarmerør opp

20 til SKP, Ås sentrum, Pentagon og knytte seg til det eksisterende anlegget på UMB. Det er planlagt at hele anlegget skal være klart til sommeren Det nye anlegget vil bruke flis som energikilde. 2.8 Elektro UMB opplever at det lokale el-tilsynet (DLE) har økt fokus på revisjon hvor de etterspør dokumentasjon fra virksomheter på at de har rutiner som etterlever krav til lover og forskrifter i forhold til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften). UMB har i 2011 startet arbeidet med i større grad å implementere internkontroll i forhold til el-tilsynsloven i hele organisasjonen samt i den nye HMS-portalen. Dette går ut på å forbedre rutiner i IKsystemet for å avdekke feil og forebygge uønskede hendelser relatert til elektriske anlegg. I tillegg skal vi dokumentere bedre hvordan UMB`s organisasjon i forhold til ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. Dette arbeidet skal være ferdig våren Sikkerhet og beredskap UMB har i 2011 gjennomført en omfattende risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Dette er et tiltak som skal gjennomføres hvert år, for å sikre at UMB har oversikt over risiko. Det er ikke funnet avvik hvor mennesker eller dyr er i direkte fare. Ny beredskapsplan for UMB ble vedtatt høsten På basis av dette har en beredskapsorganisasjon blitt etablert og UMBs ledelse har gjennomført sin første beredskapsøvelse i desember Implementering av beredskapsplanen vil bli et viktig tiltak i Brannvern Det har ikke vært branntilsyn i Flere tekniske og organisatoriske brannverntiltak er gjennomført: Tekniske tiltak - prosjekter i Sprinkleranlegg er montert i kjeller og 1 etg. i Tårnbygget. - Nytt retningsgivende markeringslys system er montert i alle rømningsveier i Tårnbygget. - Oppgradering av brannalarmanlegget i Tårnbygget. - Oppgradert brannalarmanlegg med ny brannsentral i Økonomibygget. - Bistått med tekniske brannvurderinger i prosjektene. - Reforhandlet serviceavtaler på brannalarmanlegg. - Kjørt innkjøpsprosses og tegnet rammeavtale for brannsikkerhet. Organisatoriske tiltak i Gjennomført 3 slokkeøvelser på oljefat på miljøstasjonen - Bistått lokale brannvernledere med evakueringsøvelser på Sørhellinga, Imt, BTB og Cirkus - Gjennomført teoretisk brannvernopplæring på norsk og engelsk av nye studenter. - Gjennomført teoretisk brannopplæring ute på instituttene.

21 2.11 Strålevern Årsrapport innen strålevernarbeidet ved UMB for året 2011 omfatter ca. 30 mer eller mindre faste brukere, samt 4 faste installasjoner (1 EM, 2 røntgenutstyr, 1 gamma kilde) og kun 4 aktive laboratorier (1 B-lab., 3 C- lab.). Uhell og hendelser Det har ikke forekommet noe uhell eller hendelser av strålevernmessig betydning i 2011 (jf. strålevernforskriftens 11) ved UMB. Strålevernet utfører dosemålingene for alle brukere og det har ikke vært noen eksponeringer av betydning av dosekortene til brukerne av ioniserende stråling i denne perioden. Generelt har bruk av radioaktive isotoper på enkelte av brukerstedene blitt redusert i 2011 og radioaktivitetsnivåene som benyttes er lave. Undervisning Isotoplaboratoriet har holdt ordinært kurs KJ350 Radioaktivitet og strålevern (10 studiepoeng) på hovedfag/dr. grads nivå høst Kurset bidrar til å gi de som arbeider med radioaktivitet adekvat utdanning, og studenter med bestått eksamen får brukertillatelse. Deler av dette kurset gis som brukerkurs for eksterne/teknisk brukere som ikke trenger studiepoengene, men kun brukertillatelsen. Brukere som ikke har dette kurset må dokumentere tilsvarende utdanning før brukertillatelse gis. Strålevernansvarlig Det har ikke vært endring av sentrale strålevernansvarlige i 2011, men noen endringer av lokale strålevernansvarlig på grunn av endringer av stillinger eller permisjoner. Forbruk av åpne radioaktive kilder Oversikt over innkjøp og forbruk av åpne radioaktive kilder i forutgående år, summert for hver enkelt nuklide totalt for hver enkelt virksomhet rapporteres årlig til Statens Strålevern. Oversikt over utslipp av alle radionuklider i henhold til godkjenningen for utslipp av radioaktive stoffer rapporteres til Statens Strålevern. Når det gjelder generert avfall, er det i 2011 ikke levert noe til IFE, og det forventes derfor levering av avfall i Ellers blir avfall oppbevart til nuklidene har dødd ut før de kastes som vanlig avfall, eller oppbevart på godkjente steder i påvente av levering til IFE. Godkjennelse for bruk og utslipp av åpne radioaktive kilder Ny søknad om rammetillatelse for bruk og utslipp av radioaktive stoffer ble utarbeidet og sendt Statens Strålevern våren På grunnlag av søknaden ble avtalen med Statens Strålevern om bruk og utslipp av radioaktivitet fornyet i 2011 og UMB har nå godkjenning for forskningsmessig bruk av ioniserende strålekilder som varer ut Konklusjon Ny godkjennelse for forskningsmessig bruk av ioniserende strålekilder er kommet på plass i 2011 og arbeidet med radioaktive kilder ved UMB følger de kravspesifikasjonene som er gitt i Strålevernets rammetillatelse.

22 3 Oppsummering av årsrapportering fra enhetene Enhetene har svart på HMS relaterte spørsmål via en nettbasert undersøkelse. Under er de viktigste funnene i årsrapporteringen oppsummert. Det er stor variasjon i størrelsen på de ulike avdelingene og instituttene som har rapportert. Overordnet HMS arbeid Det er variasjon i hvor systematisk HMS arbeid det drives ved de ulike enhetene. Flere enheter har ikke gjennomført vernerunde og laget egen HMS handlingsplan i Dette vil bli eget tema i HMS dialog med institutter og avdelinger i august Det er fortsatt behov for at ledere og verneombud får tilbud om HMS opplæring. Leder som ikke har HMS opplæring vil få tilbud om nettbasert underving. Det har i de siste to årene vært fokus på å øke gjennomføring av medarbeidersamtaler. Enhetene rapporterer at alt fra % gjennomføring av medarbeidersamtaler. Antall medarbeidersamtaler økte fra 400 til 550 ansatte fra 2009 til Dette tallet gikk ned i 2011 til 380. Det vil bli satt ytterligere fokus på dette i Noe av dette kan skyldes endring i hvordan spørsmålet ble formulert, men det forklarer sannsynligvis ikke hele nedgangen. Enhetene svarer at de arbeider systematisk med oppfølging av sykmeldte. Ny IA avtale ble signert og implementert i Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek Enheten har stort sett gode rutiner rundt opplæring i og bruk av kjemikalier. Ett institutt hadde ikke egne rutiner for håndtering av kjemikalier og opplæring i bruk av stoffkartotek i Det jobbes nå med å innarbeide rutiner her. UMB må generelt jobbe mer med rutiner for substitusjon av de farligste kjemikalier. Rutiner rundt bruk av radioaktivitet fungerer. Det er ikke gjennomført strålevernskontroll i Ytre miljø Enhetene har hatt fokus på papirbruk, videokonferanser, søppelsortering og påminnelse om å slå av lyset det siste året. Sikkerhet og beredskap Det blir rapportert om generelt god adgangskontroll på områder med farlige maskiner, genmodifiserte organismer, strålevern og farlige kjemikalier. De fleste enhetene har også gjennomført Risiko- og sårbarhetsanalyse det siste året. Det har blitt satt opp egne handlingsplaner basert på dette arbeidet. I 2011 har det blitt innført sikker jobb analyse før det skal utføres arbeidsoppgaver som medfører risiko. Dette arbeidet vil det bli satt ytterligere fokus på i Det er variasjon i hvor godt feltarbeidsrutinen er innarbeidet på enhetene. I 2012 vil det bli satt ytterligere fokus på dette med innarbeiding av nye elektroniske skjema for dette. Enheter som bruker maskiner og utstyr rapporterte at alle har obligatoriske sertifikater. Brannvern Det har ikke vært branntilsyn i De fleste bygg har derfor hatt en brannvernrunde i løpet av året. De fleste enheter rapporterer om at de har gjennomført dokumenterbar brannvernopplæring.

23 4 Handlingsplan for 2012 Tiltakene nedenfor er overordnede tiltak og fokusområder for I tillegg er det planlagt mange mindre aktiviteter som ikke er nevnt i denne tabellen. Tiltak for 2012 Innføre HMS dialog (revisjon) Implementering av medarbeider-/årsplanssamtale Ruskenaksjon (Rot=risiko) Freskuke 2012 planlegging og gjennomføring Mindfullness for forskere Prosjekt «Tid til forskning ut i fra et arbeidsmiljøperspektiv» Oppstart av OPAD 2014 HMS Risikovurdering av kjemisk helsefare på metodenivå Oppskrift på transport biologisk materiale over landegrenser Risikovurdering i ECOonline for biologiske faktorer Tilrettelegge og integrere beredskapsplan på alle institutter og avdelinger Gjennomfør beredskapsøvelse ved alle UMB`s enheter Utarbeide sikkerhetsplan for arrangementer UKA /Aud Max i samarbeide med studentene. Gjennomføre øvelser med Beredskapsgruppa, 3 6 øvelser i 2012 Gjennomføring av årlige ROS ved instituttene/avdelinger Fulldetektering brannanlegg økonomibygningen Revisjon av brannøvelsesopplegg Opprettelse av gassgruppe Ansvarlig koordinator POA POA POA POA POA POA POA POA/kjemigruppa POA/kjemigruppa POA/kjemigruppa DSA DSA DSA DSA DSA DSA DSA DSA

24 Vedlegg 1 Årsrapportering fra Follo Bedriftshelsetjeneste (BHT) Leveranse/timeforbruk I tabellen under er en oversikt over timeforbruk over utført og planlagt aktivitet per 1. desember Disponibelt Utført Planlagt BHT Ergonomi Redcord Sum timer Kostnader kr ,00 kr ,00 Psykolog kr ,00 kr ,50 UMB har en tidsramme på inntil 1000 timer. Som det framgår av tabellen, har leveransen vært noe lavere enn dette. Noen enheter har benyttet oss mye, mens andre nesten ikke har benyttet bedriftshelsetjenesten i I 2012 kommer vi til å ha individuelle planmøter med alle enheter og utarbeide en årsplan for hver enkelt. Dette er i tråd med ønsker fra Arbeidstilsynet. BHT-arbeidet er fordelt på følgende aktiviteter. Utført Planlagt Administrasjon, møter og utvalg Helsekontroller, vaksiner, resepter o.l Inspeksjoner og målinger Rådgiving og undervisning Prosjekter Sum Vi mener timene fordeler seg på en fornuftig måte. Av timene under Administrasjon, møter og utvalg, har nesten halvparten gått med til dialogmøter og annen sykefraværsoppfølging. Generelt inntrykk av HMS-arbeidet ved UMB Etter vår oppfatning har det også i 2011 vært en positiv utvikling på HMS-siden. Vi opplever økt bevissthet på HMS hos ansatte og at HMS-arbeidet i økende grad blir integrert i den øvrige driften ved enhetene. Vi synes det er særlig gledelig å oppleve at BHT blir sett på som et naturlig element i dette arbeidet og blir kontaktet for mange ulike typer problemstillinger. Yrkeshygiene og sikkerhet Størstedelen av dette arbeidet har vær knyttet til større kartlegginger og prosjekter hos noen få enheter. De viktigste av disse er støykartlegging av hele SHF, opplæring og implementering av sikker-jobb-analyse ved DSA, samt risikovurdering av verkstedet på IMT, både i forhold til maskinsikkerhet og til varmt arbeid.

25 BHT har også vært involvert i planleggingen av nytt biogasslaboratorium på Vollebekk og risikovurdering av biologisk helsefare ved kloakkrense laben på IMT. Det er svært positivt at også forskerne har begynt å tenke på HMS i sine prosjekter. Til forskjell fra 2010, har vi i liten grad gått vernerunder på laboratorier eller arbeidet med kjemikaliesikkerhet. Det er også gjennomført få generelle vernerunder. Erfaringsmessig avdekker vernerundene forhold som er verdt å arbeide videre med. Derfor ønsker vi å gjennomføre vernerunder ved de fleste enhetene i Ergonomi I likhet med i 2010, har arbeidet i hovedsak bestått av individuelle arbeidsplassvurderinger av kontorplasser. Disse gjennomføres som regel hos arbeidstakere med gradert sykmelding, samt ansatte som ønsker en evaluering av sin arbeidsplass. Ved vurderinger av sistnevnte gruppe, opplever vi at mye av jobben består i å gi allmenne råd om ergonomi. Vi mener de individuelle arbeidsplassvurderingene i hovedsak bør være forbeholdt de som har reelle behov, og at råd og tips innen ergonomi kan gis mer effektiv på annen måte. Vårt forslag er ergonomigjennomganger der Follo BHT besøker et institutt/enhet og gir fortløpende vurderinger av arbeidsplasser til de som ønsker det. Vi kan da gi forbyggende råd rundt ergonomi etter individuelle behov. Dette er gjennomført ved IKBM i 2011, og vi ønsker å gjøre det samme ved flere enheter i Follo BHT har tidligere foreslått fellesundervisninger i ergonomi ved oppstart av semesteret. Vi ser imidlertid at dette ikke er gjennomførbart. Redcord Follo BHT er meget godt fornøyd med den økende interessen rundt redcord gruppene. Imidlertid har treningen hatt variabelt oppmøte. Enkelte steder, hovedsakelig der treningen har pågått siden starten, er det jevn og god treningsoppfølging, mens andre steder er oppslutningen lavere. Best oppslutning er det de steder hvor slyngene er lett tilgjengelig, mens der man må til en annen bygning for å trene, har det vist seg vanskelig å holde en jevn treningsinnsats. BHT gjennomført en undersøkelse i forhold til oppmøte på Redcordtreningen i løpet av våren Oppmøte varierte mellom 90 % og 30 %. Oppmøtet var dårligst semesterstart og slutt. Vi vil ungå å legge treningen til disse periodene i Det ble igangsatt en ny tilnærming til Redcord på UMB høst Fokuset på treningen er nå mer på forebyggende styrketrening og er rettet mot ansatte som vil forbygge muskel- og skjelettlidelser. Vi synes det er viktig å framheve Redcords rolle som friskvernstiltak fremover i Sykefraværsoppfølging Det er som tidligere satt av en dag i måneden til dialogmøter. Det har i år blitt gjennomført 20 dialogmøter hvor BHT har vært involvert. Dette er nesten en dobling i forhold til Det kan se ut til at sykefraværsrutinene er blitt bedre kjent i organisasjonen. Likevel ser vi at det er noen institutter som oftere er representert på dialogmøter, vi tror det handler om at noen er flinkere til å bruke dette systemet heller enn at de har høyere sykefravær enn andre institutter.