«2012 skal være. energieffektivisering. i bygg.»

Transkript

1 årsmelding for

2 2011 «2012 skal være året DA ALLE SNAKKER OM energieffektivisering i bygg.» I 2011 har det vært mye oppmerksomhet rundt passivhus, forbildeprosjekter, energieffektiv rehabilitering av bygg samt kompetansekrav og etterutdanning på området. Politikere har diskutert tidspunkt for å stramme inn regelverk på området og Enova har vært i tenkeboksen med tanke på videre planer for deres virksomhet på byggsida med tanke på støtteordninger og andre tiltak for å få flere til å bygge mest mulig energieffektivt var også Energimerkeordningen første fulle driftsår. I tillegg har vi hatt flere større mediasaker og diskusjoner rundt innemiljø og fare for mugg og fukt i tette hus, merkostnader ved å heve energistandarden har vært diskutert blant fagfolk og vi har fått passivhusstandarder både for boliger og yrkesbygg. Powerhousealliansen annonserte at de skal bygge Norges første plusshus yrkesbygg i Trondheim og de lanserte Norges og kanskje verdens første rehabprosjekt yrkesbygg til plusshus i Sandvika. Gode krefter og pådrivere står sammen om å jobbe fram gode løsninger. Det vil vi i Lavenergiprogrammet gjerne bidra til å spre videre. Lavenergiprogrammets viktigste mål er å bidra til oppmerksomhet rundt temaet, øke kompetansen i byggenæringen, arrangere kurs, konferanser og frokostmøter, lage nyhetsbrev og oppdaterte nettsider samt sørge for at det politiske fokuset på energieffektivisering opprettholdes. Det gjør vi gjennom ulike prosjekter rettet mot: utdanning etterutdanning utvikling av gode løsninger tilgjengeliggjøring av kunnskap

3 Fotokreditt: NAL-Ecobox. Illustrasjon: LPO arkitektur og design Her er våre prosjekter: Tverrfaglig samarbeid for skoler i Oslo med passivhus som tema Build Up Skills kompetansekartlegging i EU/EØS EBLE evaluering av boliger med lavt energibehov Kompetanseplan for prosjekteringsfagene Kurs i energieffektiv rehabilitering for tømrere Varmeforum-kurs Veileder varmeløsninger og dekningsgrad Energimåling med egen EU-side Frokostmøter Passivhuskonferanse mm. Passivhuskurs våre

4 Elever ved Sogn, Fagskolen i Oslo og arkitektstudent Joan Pastor Planas med modellen av modulen som skal bygges ENGASJERT MINISTER: Kristin Halvorsen fikk æren av å slå i den første spikeren i samarbeidsprosjektet mellom de fire skolene i Oslo. En modell for tverrfaglig framtidsrettet utdanning i byggfagene Lavenergiprogrammet tror at vi ved å inkludere kunnskap om framtidas energivennlige byggeløsninger i utdanningen og lage nye samarbeidsmodeller, kan vi skape entusiasme rundt byggfaget, hindre frafall, sørge for topp motiverte lærere samtidig som vi ruster ungdommen til framtidas jobbmarked. Derfor har vi startet Osloprosjektet. Elever og studenter får i dag lite kunnskap om framtidas energivennlige byggeløsninger. Det er vanskelig å nå ut til den fragmenterte byggenæringen med etterutdanning og det er derfor ekstra viktig å nå ut til de som er under utdanning med kunnskap om fremtidige byggeløsninger. Vi har også erfart at lærere ved utdanningsinstitusjoner innen byggfag har et stort behov for kompetanseheving innen både energi- og konstruksjonsløsninger, hvor det har skjedd mye de siste årene. Frafall, dårlig søkning og kvalitet i undervisningen er tema som kunnskapsminister Kristin Halvorsen er svært opptatt av og som byggenæringen jobber kontinuerlig med å bedre. Tre steder i landet er det nå startet opp forsøksprosjekter med ambisiøse energi-mål: Froland, Mandal, Stavanger og Oslo. I Froland har elever ved Blakstad videregående skole bygget tre omsorgsboliger på passivhusnivå. Skolen har veldig god erfaring både når det gjelder konkret læringsutbytte, stoppe frafall i videregående opplæring samt samarbeid med lokalt næringsliv og lokale myndigheter. Ingen av elevene i gruppene som har fått praktisk erfaring med bygging av passivhus, har hoppet av. Skolen har også opplevd økning i førstevalgsøkere til bygg og anlegg og lærlingene med passivhuskompetanse er svært ettertraktet blant arbeidsgiverne. De samme erfaringene har de ved Sogn vgs i Oslo. Elevene deltar aktivt i å formidle informasjon om prosjektet til foresatte/nye

5 VINNERPROSJEKT: «Small experimental buildings» har arkitektstudent Joan Ramos Pastor Planas kalt modulprosjektet sitt. elever og de er entusiastiske rundt det å få delta i bygging og undervisning av passivhus. I Osloprosjektet har vi for første gang klart å gjennomføre et tverrfaglig prosjektet mellom Arkitektur og designhøyskolen i Oslo, Høyskolen i Oslo og Akershus, Fagskolen i Oslo, Sogn videregående skole, Lavenergiprogrammet, SINTEF og flere industripartnere innen bygging og utleie av moduler - med passivhus som mål. Vi har tro på at modellen kan brukes mange steder i ulike varianter. Lavenergiprogrammet jobber nå aktivt med å spre denne type prosjekter slik at elever og studenter over hele landet skal få konkret erfaring med passivhusbygging. Målet er at vi på sikt får denne kompetansen inn i all undervisning i byggfagene - fra prosjektering til bygging. Prosjektet kan også danne grunnlag for videreutvikling av bygg- og anleggslinjen på videregående skoler og temaene for samarbeidsprosjektene kan variere etter byggenæringens behov for økt kompetanse innen ulike fagområder. FAKTA OM OSLOPROSJEKTET Samarbeidsprosjektet i Oslo består av Lavenergiprogrammet, Arkitektur og designhøyskolen i Oslo, Høyskolen i Oslo og Akershus, Fagskolen i Oslo, Sogn videregående skole, SINTEF og industripartnere Indus, Uco, Temporent og Moelven Byggmodul. Målet er å gi elever og studenter konkret erfaring med energieffektive byggeløsninger.

6 På toppen av Rossåsen bygger Block Watne 5 eneboliger med passivhusstandard. Husene skal evalueres i Eble-prosjektet. ill: Block Watne I løpet av 2011 opplevde vi mange diskusjoner og nyhetsoppslag rundt passivhus og kostnader, innemiljø, overoppheting og fukt/tetthetsproblematikken. Behovet for økt kunnskap om boliger på passivhus- og nesten nullenerginivå gjennom omfattende evaluering av pilotprosjekt ble tydelig og høsten 2011 søkte Lavenergiprogrammet sammen med Sintef Byggforsk og flere viktige boligprodusenter om støtte fra Forskningsrådet til et større forskningsprosjekt. Prosjektet EBLE evaluering av boliger med lavt energibehov fikk bekreftet støtte i desember 2011 og vi startet umiddelbart opp et omfattende fireårig forskningsarbeid med kartlegging, testing og evaluering av passivhus. I tillegg til fysiske målinger skal det også gjennomføres omfattende brukerundersøkelser blant de som bor i de testede passivhusene. Målet er å finne fram til robuste løsninger som fungerer godt i norsk klima og byggetradisjon og anbefale disse til byggenæringen for å sikre høy kvalitet på framtidas bygninger. I mai møttes over 600 personer fra byggenæringen til passivhuskonferansen i Oslo. Tema var myter og fakta rundt passivhus. Arrangementet fikk gode tilbakemeldinger og skryt for å ha tatt opp viktige tema til diskusjon på konferansen. Bak initiativet stod Sintef Byggforsk, Enova, Lavenergiprogrammet mfl. ill: Jadarhus Jadarhus sine fire passivhus på Rossåsen i Sandnes skal stå ferdig våren Husene skal evalueres i Eble-prosjektet.

7 Foto: velour.no/laila Meyrick En av lavenergiprogrammets viktige oppgaver er å vise byggenæringen hvordan det kan gjøres gjennom forbildeprosjetker. prosjekter

8 Utbygger: Papirbredden Eiendom AS Prosjekterende: LPO arkitekter Hovedentreprenør: Strøm Gundersen AS Foto: LPO Arkitekter. Foto: LPO Arkitekter. Foto: LPO Arkitekter. Papirbredden kunnskapspark er den sentrale møteplassen for Drammen som kunnskapsregion, og Papirbredden skal videreutvikles med et nytt byggetrinn. Papirbredden II er planlagt for ca kvadratmeter (kontor og undervisningslokaler), fordelt på to separate bygg. Papirbredden prosjekteres etter FutureBuilts kvalitetskriterier med passivhus og energiklasse A, klimaeffektive byggematerialer og med god tilrettelegging for sykkelparkering og moderat parkeringsdekning. Papirbredden er en konkret oppfølging av Entras miljøstrategi. Prosjektet er en del av prosjektkonkurransen som ble avholdt i 2005, hvor LPO gikk av med seieren med prosjektet «Drammen United».

9 På Mortensrud utenfor Oslo har OBOS bygget sitt første boligfelt bestående av 17 passivhus eneboliger. Ill.: OBOS Utbygger: OBOS Prosjekterende: Spor Arkitekter AS Mesterhus Hovedentreprenør: Mesterhus/Håndverksbygg Ill.: OBOS Rudshagen borettslag på Mortensrud er Obos sitt første passivhusprosjekt. Byggingen av de 17 småhusene ble igangsatt vinteren 2011 og i juli ble de første 6 husene overlevert til sine eiere. Testing viste at alle tilfredsstilte kravet med god margin med målt lekkasjetall under 0,25 omsetninger per time. Standardkravet er 0,6. Entreprenøren Håndverksbygg fikk skryt for godt arbeid. Boligene er på 116 m2 BRA med et beregnet energiforbruk på ca 86 kwh/m2. Passivhuskriteriene er løst blant annet ved at boligene er gjort så kompakte og arealeffektive som mulig, og boligene er prosjektert etter NS Boligene har 40 cm isolasjon i vegger og 50 cm i tak. Ett av husene har solfangere som energikilde, og ikke varmepumpe som i de 16 øvrige. Nå planlegger OBOS et nytt rekkehusfelt i det samme området, som også skal bygges som passivhus. De vertikaldelte boligene blir på 135 m2 med solfangere integrert i takflaten. Stenbråtlia vil bestå av 33 boliger når det står ferdig og dermed kan Mortensrud i Oslo foreløpig smykke seg med Norges største samling av passivhus.

10

11 Foto: Norges Eiendom I mai 2011 dreide mye av fokuset for energieffektivisering over på eksisterende bygningsmasse og likedan behovet for å øke kompetansen i byggenæringen på energirehabilitering og gode løsninger for etterisolering av gamle hus. For å få fart i dette markedet er det viktig å øke kompetansen blant de utførende slik at de kan bruke sin fagkunnskap i møtet med kunden til å selge inn gode løsninger tilpasset bygget. Lavenergiprogrammet, Byggmesterforbundet og Murmestrerens landsforbund tok i 2011 initivitativ til utvikling av kurs i energirehabilitering for tømrere og murere og det er Mulitconsult som på oppdrag har laget kurspakken. Høsten 2011 ble det avholdt flere pilotkurs samt kurs for instruktører flere steder i landet. Byggmesterforbundet ønsker at kurset skal inngå som en modul i deres etterutdanningsopplegg for tømrere og har planer om kurs flere steder våren Kurset vil også gjøres tilgjengelig på web i løpet av våren Lavenergiprogrammet arrangerte også flere frokostmøter i Oslo sammen med bla NAL Ecobox, Oslo kommune, Enova, Statsbygg mfl. Møtet i mai tok for seg en ny rapport om formålsdelt energimåling som Lavenergiprogrammet la frem i mai Tema på det andre møtet var «Rive eller bevare?», sett fra et energisynspunkt, med utgangspunkt i en rapport fra Riksantikvaren og Civitas. På møtet fikk vi også høre hvilke vurderinger store næringsaktører som Skanskas gjør når de skal vurdere rehabilitering eller nybygg som alternativ for byggherrer. Begge møtene var fulltegnet. Øverst: I Drammen skal NorgesEiendom og Skanska Norge rehabilitere en eldre boligblokk til passivhusnivå. Blokken består av 16 leiligheter og er en av 6 blokker bygd i samme periode. Nederst og til venstre: NVE-bygget på Majorstua i Oslo er fredet og det var strenge krav til hva som kunne endres i fasader og vindusløsninger.

12 Build Up Skills I 2011 søkte Lavenergiprogrammet sammen med BNL, Enova, bransjeforeninger og Direktoratet for byggkvalitet om å bli en del av det europeiske prosjektet Build Up Skills. «Build Up Skills er et kompetanseprogram for byggenæringen. målet er å lage veikart for utførende.» Målet for prosjektet er å heve kompetansen blant de utførende i byggenæringen. Prosjektet skal gå over 1,5 år og skal resultere både i en statusanalyse, et veikart for kompetansetiltak samt plan for implementering av tiltakene. Lavenergiprogrammet er prosjektleder og har ansvaret for nettsiden og spredning av informasjon om resultatene både i Norge og EU. I august 2011 ble kompetanseplan for prosjekterende innen energitema ferdigstilt. Bak planen står NAL, Arkitektbedriftene samt Foreningen Bygg og Anlegg/Tekna-NITO sammen med Lavenergiprogrammet. Målet er å få til en systematisk etter-og videreutdanning av arkitekter og rådgivere i energispørsmål både innen nybygg og rehabiltering, og ønsket er at planen skal brukes som en veileder når det gjelder tema og fag man bør dekke.

13 Det er bred politisk enighet om at energiforbruk knyttet til produksjon og bruk av bygninger skal reduseres sterkt. Både i norske og internasjonale fora fremheves kompetanseoppbygging i bygge- og eiendomssektoren som en kritisk faktor for å nå disse målene. Sjekk ut: På lavenergiprogrammets nye hjemmeside har vi samlet informasjon og kunnskap om temaet og vi presenterer forbildeprosjekter i Norge, kunnskapsbase med lover og regler, standarder og tips til de som skal i gang med prosjekter, kurskalender og omtale av politiske avgjørelser på området som får betydning for norsk byggenæring. Norge må også følge utviklingen i EU på dette området og har forpliktet seg blant annet gjennom energieffektiviseringsdirektivet. Dette følges opp blant annet gjennom skjerpede energikrav i byggereglene. EUs bygningsdirektiv vil kreve «nesten nullenergibygg» som standard i Dette vil bety en ytterligere innstramming i kravene til nybygg i Norge. For å hjelpe byggenæringen med å finne fram i EU-jungelen og følge med på utviklingen i regelverk og endringer, har vi laget en egen EU-nettside med informasjon om de viktigste regelverkene, hvordan finne fram i EU-jungelen, hvem som gjør hva og hvordan man kan påvirke det som skjer i EU.

14 Guro Hauge Daglig leder Hvem er vi? Lavenergiprogrammet er et tiårig samarbeid mellom stat og næringsliv for å få fortgang i arbeidet med energieffektivisering og energiomlegging i bygg. Bak programmet står Enova, Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statsbygg, Byggenæringens Landsforening og Arkitektbedriftene i Norge, og det ble etablert 7.september i Styringsgruppen Medlemmene av styringsgruppen er: Egil Skavang, Arkitektbedriftene i Norge (styreleder) Jørgen Leegaard, Byggenæringens Landsforening Audhild Kvam, Enova Gunnar Grini, Statens Bygningstekniske Etat Are Rødsjø, Husbanken May Balkøy, Statsbygg Trond Kanstad, Arkitektbedriftene i Norge Birger Bergesen, Norges vassdrags- og energidirektorat Marit Thyholt, Byggenæringens Landsforening Lars Myhre, Byggenæringens Landsforening Veslemøy Nestvold Seniorrådgiver Ansatte Guro Hauge, daglig leder Veslemøy Nestvold, seniorrådgiver Gunnar Grini, seniorrådgiver (50%) Kontoradresse: Gunnar Grini Seniorrådgiver Næringslivets Hus Middelthuns gate 27, Majorstua Oslo

15