SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 13/10

Transkript

1 Sak 13/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 13/10 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2009 Arkivsaknr: 10/1520 Saksbehandler: RKO/ØKO/SKR Stein Kristian Andersen K-kode: 212 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Økonomi- og administrasjonsutvalget / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling: Regnskapet tas til foreløpig orientering. Innstilling ved den endelige behandlingen: Det framlagte regnskapet fastsettes som Sørum kommunes regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk, kr ,92, disponeres slik: Inndekking av udekket finansiering av investeringer, kr ,69 Tilføres Driftsfondet, kr ,23 Overførtbart mer-/mindreforbruk i virksomhetene overføres til Tidligere behandlinger: Side 1 av 39

2 Sak 13/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2009 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling: Regnskapet tas til foreløpig orientering. Innstilling ved den endelige behandlingen: Det framlagte regnskapet fastsettes som Sørum kommunes regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk, kr ,92, disponeres slik: Inndekking av udekket finansiering av investeringer, kr ,69 Tilføres Driftsfondet, kr ,23 Overførtbart mer-/mindreforbruk i virksomhetene overføres til For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Kommunens årsregnskap for 2009 er nå klart til behandling. Vedlegg: 1. Årsregnskap Oversikt over regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i virksomhetene 3. Revisors beretning til årsregnskapet for 2009 (ettersendes når den foreligger) 4. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2009 (ettersendes når den foreligger) Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Årsmelding 2009 Saksutredning: Bakgrunn for saken: Framgangsmåten for behandlingen av kommunale regnskaper er regulert i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 48 nr 6. Saksopplysninger: Regnskapet ble avlagt innen fristen, som var 15. februar. Rådmannen vil utarbeide årsberetning innen fristen for denne, som er 31. mars. Årsberetningen blir oversendt kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Side 2 av 39

3 Sak 13/10 Årsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,92. Av regnskapsmessig mindreforbruk foreslås kr ,69 benyttet til dekning av udekket finansiering av investeringer og kr ,23 avsatt til fond. Forhold til eksisterende plandokumenter: Regnskapet redegjør for oppnådde økonomiske resultater som sammenlignes med planlagte (budsjetterte) resultater. Forhold til gjeldende vedtak: Intet Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Regnskapsmessig mindreforbruk til disposisjon. Drift, vedlikehold: Regnskapsmessig mindreforbruk til disposisjon. Bærekraftig utvikling: Kommunen har fortsatt en betydelig utfordring knyttet til bygningsmessige investeringer og bemanningsøkninger som er nødvendige for at tjenesteproduksjonen skal kunne holde tritt med befolkningsveksten. Bemanningskonsekvenser: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Det regnskapsmessige mindreforbruket kan disponers annerledes enn det rådmannen foreslår. Vurdering: Rådmannen legger følgende til grunn for sitt forslag til disponering av regnskapsmessig mindreforbruk: Udekket finansiering av investeringer I budsjettvedtaket for 2009 ble det forutsatt at investeringsregnskapet skulle salderes ved bruk av innbetalte avdrag på lån. Regnskapet viser betydelig høyere utbetalinger av startlån og vesentlig mindre innbetalinger av avdrag, slik at det mangler kr ,69 på at dette skulle være mulig. I budsjettet for 2010 er denne utviklingen hensyntatt ved at det er forutsatt delvis lånefinansiering av investeringsregnskapet. Avsetning til driftsfond Resterende mindreforbruk foreslås avsatt til driftsfond for å øke reservene med henblikk på forventet trange budsjetter i 2011 og Utskrift av saken til: Side 3 av 39

4 Sak 13/10 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Østre Romerike revisjonsdistrikt Administrativt lederforum Sørumsand, den 22. februar 2010 Rannveig E. Eidet rådmann Side 4 av 39

5 Sak 14/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 14/10 Sakstittel: Arkivsaknr: 10/1092 Saksbehandler: K-kode: 037 ANMODNING OM ETABLERING AV SELSKAP FOR VIDERE UTVIKLING AV SLAMBEHANDLINGSANLEGG RKO/ØKO/KNOR1 Kjersti Nordli Saksnummer Utvalg Møtedato 14/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Opprettelsen av eget selskap for videre utvikling av slambehandlingsanlegg avventes inntil det er avklart hvilke kommuner som skal delta på eiersiden i selskapet. Tidligere behandlinger: Side 5 av 39

6 Sak 14/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: K-kode: 037 Saksbehandler: Kjersti Nordli ANMODNING OM ETABLERING AV SELSKAP FOR VIDERE UTVIKLING AV SLAMBEHANDLINGSANLEGG Innstilling: Opprettelsen av eget selskap for videre utvikling av slambehandlingsanlegg avventes inntil det er avklart hvilke kommuner som skal delta på eiersiden i selskapet. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Styret i Krogstad Miljøpark AS har oversendt anmodning om etablering av eget selskap for videre utvikling/realisering av biogassanlegg for slambehandling i Krogstad Miljøpark, for politisk behandling. Vedlegg: 1. Brev av fra Krogstad Miljøpark AS. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: KST-sak 64/08: Krogstad Slambehandlingsanlegg etablering av selskapet Krogstad Miljøpark AS. Beslutningsgrunnlag Krogstad Miljøpark AS, av 30. april 2009, distribuert til de respektive kommuner i SNR-møte , samt per e-post til de samme kommuner og til NRA. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Krogstad Miljøpark AS ble besluttet opprettet i kommunestyret , sak 64/08 og registrert i Foretaksregisteret Krogstad Miljøpark AS skal være et infrastrukturselskap. Vedtektene ble endret i tråd med dette formålet i ekstraordinær generalforsamling i Krogstad Miljøpark AS den Dette innebærer å erverve, regulere, etablere og vedlikeholde nødvedig teknisk infrastruktur, for deretter å leie ut arealer til andre virksomheter. Det ble i beslutningsgrunnlaget av lagt til grunn at det på et senere tidspunkt skulle etableres et eget driftsselskap, som skal stå ansvarlig for bygging og senere drift av prosessanlegget for slambehandling. Krogstad Miljøpark AS avholdt styremøte og det ble etter et muntlig forslag, vedtatt at det skulle fremmes anmodning til Sørum kommune om opprettelse av et eget aksjeselskap for videre utvikling av slambehandlingsanlegg i Krogstad Miljøpark. Krogstad Miljøpark AS sin begrunnelse for å opprette et eget selskap nå er at de er i forhandlinger med Oslo kommune om bortfeste av deler av Krogstad Miljøpark AS. Oslo kommune ønsker å komme Side 6 av 39

7 Sak 14/10 i dialog med det selskapet de eventuelt skal samarbeide med. Oslo kommune har ennå ikke fattet beslutning om lokalisering av kommunens biogassanlegg for matavfall. Krogstad Miljøpark AS anfører også at det er enklere å opprette et akseselskap med en kommune som eier, enn å koordinere dette med flere kommuner. Saksopplysninger: Det er per februar 2010 ikke avklart hvilke av NRA-kommunene (Rælingen, Skedsmo og Lørenskog) som eventuelt skal delta på eiersiden i slambehandlingsanlegget, eller hvilke kommuner som skal levere slam til anlegget (ha et kundeforhold). Det er foreløpig avklart at Gjerdrum, Nittedal, Fet og Aurskog-Høland vil delta på eiersiden. Forhold til eksisterende plandokumenter: Innstillingen er i tråd med beslutningsgrunnlaget for opprettelse av Krogstad Miljøpark AS. Forhold til gjeldende vedtak: En utsettelse av opprettelsen av et eget aksjeselskap for slambehandlingsanlegget er i tråd med beslutningsgrunnlaget for Krogstad Miljøpark AS. Det har blitt forsinkelser i prosessen i forhold til det som ble skissert i beslutningsgrunnlag for Krogstad Miljøpark AS, datert 30. april Fase 1 i prosessen var å avklare hvilke kommuner som ønsker å delta i prosjektet. Dette var opprinnelig tenkt gjennomført i perioden mai t.o.m. juni Det er per februar 2010 ikke avklart hvilke kommuner som skal delta på eiersiden eller som skal levere avløpsslam til Krogstad Miljøpark AS. I fase 2 i prosjektet er siktemålet å gjennomføre et forprosjekt der man nærmere gjennomgår prosjektforutsetninger, herunder blant annet anleggets størrelse og økonomi, på bakgrunn av hvor mange kommuner som i fase 1 beslutter å bli med i fase to. Kommunene må ta endelig stilling til anskaffelse av prosessanlegget, og dermed gi grønt lys for iverksettelse av fase 3. I fase 3 vil man så gjennomføre prosjektet ved inngåelse av de nødvendige kontrakter for anskaffelse og igangsettelse av selve prosessanlegget, etablere driftsorganisasjon med videre. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Ingen. Bærekraftig utvikling: Hensynet til bærekraftig utvikling ivaretas av Krogstad Miljøpark AS og Sørum kommune. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Side 7 av 39

8 Sak 14/10 Opprette et aksjeselskap som skal utvikle/realisere slambehandlingsanlegget med Sørum kommune som eneeier. Selskapet vil på et senere tidspunkt måtte utvide aksjekapitalen når det er avklart hvilke andre kommuner som ønsker å delta på eiersiden i selskapet. Vurdering: Rådmannen anser det som mest hensiktmessig å avvente selskapsopprettelsen inntil vi vet hvilke kommuner som skal delta på eiersiden. Denne løsningen vil ikke legge føringer eller binde opp fremtidige eiere av slambehandlingsanlegget. Sørum kommune vil representere det kommende slambehandlingsanlegget i eventuelle forhandlinger med samarbeidspartnere. Hensynet til åpenhet i beslutningsprosessene anses best ivaretatt ved at Krogstad Miljøpark AS sammen med Sørum kommune driver prosjektet videre. Utskrift av saken til: Krogstad Miljøpark AS Sørum Kommunalteknikk KF Økonomisjef Saksbehandler Sørumsand, den Rannveig E. Eidet, rådmann Side 8 av 39

9 Sak 15/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 15/10 Sakstittel: KOMMUNAL GARANTISTILLELSE - KROGSTAD MILJØPARK AS Arkivsaknr: 10/1093 Saksbehandler: RKO/ØKO/KNOR1 Kjersti Nordli K-kode: 256 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Det vises til søknad av fra Krogstad Miljøpark AS om kommunal garantistillelse. 1. Sørum kommune garanterer som simpel kausjonist for lån inntil kr til utbygging av infrastruktur til Krogstad miljøpark, anleggsbidrag til rejektvannsledning, arbeid på tomt og tilhørende kostnader. Det forutsettes at vedkommende bank/finansinstitusjon betinger seg 1. prioritets pant i grunn og andre egnede panteobjekter i Krogstad Miljøpark AS. Pantet skal omfatte lånets hovedstol, pluss påløpte renter tilsvarende den til enhver tid gjeldende rentesats på underliggende lån samt omkostninger. Garantiansvaret skal gjelde inntil to etter at lånet skal være nedbetalt, dog ikke utover 20 år. Det forutsettes at kommunens garantiansvar nedtrappes etter hvert som lånene nedbetales. 2. Lånet det stilles garanti for skal i sin helhet nyttes til resterende arbeid med ferdigstillelse av infrastruktur og klargjøring av tomt i Krogstad miljøpark, samt innfrielse av tidligere opparbeidet gjeld til Sørum kommunalteknikk KF til samme formål. 3. Den kommunale garantien gis under forutsetningen av at det inngås avtale om lån til utbygging av infrastruktur til Krogstad miljøpark, anleggsbidrag til rejektvannsledning, arbeid på tomt og tilhørende kostnader, samt at nødvendig avtaler om utbygging inngås. 4. Eiendommen må av eier holdes fullverdiforsikret i et forsikringsselskap som er godkjent av långivende kredittinstitusjon. 5. Garantien bortfaller om selskapsavtalens forutsetninger for utbytte eller eierskap endres. Det er en forutsetning i selskapsavtalen at selskapet ikke skal ta ut utbytte. 6. Det skal i garantitiden ikke være adgang for eier å ta ut noen form for avkastning fra virksomhet som det er gitt kommunal garanti til. Som avkastning regnes blant annet kapitalgevinst ved realisering av eiendom/eiendeler det er gitt garanti for, og vederlag for arbeid utover det som følger avtaleverket i Sørum kommune. Ved realisering av eiendom/eiendeler det er garantert for i garantitiden, skal Sørum kommune godkjenne disponeringen av salgssummen. Eventuell avkastning skal brukes til ekstraordinære avdrag på lånet som garantien gjelder for. 7. Det forutsettes at fylkesmannen i Oslo og Akershus godkjenner kommunens garanti. Tidligere behandlinger: Side 9 av 39

10 Sak 15/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: KOMMUNAL GARANTISTILLELSE - KROGSTAD MILJØPARK AS K-kode: 256 Saksbehandler: Kjersti Nordli Innstilling: Det vises til søknad av fra Krogstad Miljøpark AS om kommunal garantistillelse. 1. Sørum kommune garanterer som simpel kausjonist for lån inntil kr til utbygging av infrastruktur til Krogstad miljøpark, anleggsbidrag til rejektvannsledning, arbeid på tomt og tilhørende kostnader. Det forutsettes at vedkommende bank/finansinstitusjon betinger seg 1. prioritets pant i grunn og andre egnede panteobjekter i Krogstad Miljøpark AS. Pantet skal omfatte lånets hovedstol, pluss påløpte renter tilsvarende den til enhver tid gjeldende rentesats på underliggende lån samt omkostninger. Garantiansvaret skal gjelde inntil to etter at lånet skal være nedbetalt, dog ikke utover 20 år. Det forutsettes at kommunens garantiansvar nedtrappes etter hvert som lånene nedbetales. 2. Lånet det stilles garanti for skal i sin helhet nyttes til resterende arbeid med ferdigstillelse av infrastruktur og klargjøring av tomt i Krogstad miljøpark, samt innfrielse av tidligere opparbeidet gjeld til Sørum kommunalteknikk KF til samme formål. 3. Den kommunale garantien gis under forutsetningen av at det inngås avtale om lån til utbygging av infrastruktur til Krogstad miljøpark, anleggsbidrag til rejektvannsledning, arbeid på tomt og tilhørende kostnader, samt at nødvendig avtaler om utbygging inngås. 4. Eiendommen må av eier holdes fullverdiforsikret i et forsikringsselskap som er godkjent av långivende kredittinstitusjon. 5. Garantien bortfaller om selskapsavtalens forutsetninger for utbytte eller eierskap endres. Det er en forutsetning i selskapsavtalen at selskapet ikke skal ta ut utbytte. 6. Det skal i garantitiden ikke være adgang for eier å ta ut noen form for avkastning fra virksomhet som det er gitt kommunal garanti til. Som avkastning regnes blant annet kapitalgevinst ved realisering av eiendom/eiendeler det er gitt garanti for, og vederlag for arbeid utover det som følger avtaleverket i Sørum kommune. Ved realisering av eiendom/eiendeler det er garantert for i garantitiden, skal Sørum kommune godkjenne disponeringen av salgssummen. Eventuell avkastning skal brukes til ekstraordinære avdrag på lånet som garantien gjelder for. 7. Det forutsettes at fylkesmannen i Oslo og Akershus godkjenner kommunens garanti. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Sørum kommune har fått oversendt anmodning fra styret i Krogstad Miljøpark AS om å stille kommunal garanti for det låneopptak som er nødvendig i forbindelse med ferdigstillelse av infrastruktur og klargjøring av tomt i Krogstad miljøpark, samt for å innfri opparbeidet gjeld til Sørum kommunalteknikk KF. Vedlegg: 1. Brev av fra Krogstad Miljøpark AS 2. Utskrift fra møtebok fra styremøte i Krogstad Miljøpark AS, sak nr. 2/10 3. Utskrift fra møteprotokoll for Sørum kommunestyre , sak nr. 72/09: Infrastruktur til Krogstad Miljøpark finansering, eierskap og drift Side 10 av 39

11 Sak 15/10 Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Ingen Saksutredning: Bakgrunn for saken: Det er i tidligere sak for kommunestyret besluttet at Sørum kommunalteknikk KF lånefinansierer deler av teknisk infrastruktur i Krogstad Miljøpark. I ekstraordinær generalforsamling i Krogstad Miljøpark AS , ble det besluttet å endre vektektene, slik at det skulle bli mulig for selskapet å få en kommunal garantistillelse i henhold til kommunelovens 51, for fremtidig finanseringsbehov. Saksopplysninger: Arbeidet med realiseringen av Krogstad miljøpark har nå kommet til en milepæl hvor det er nødvendig å ta opp lån for å innfri opparbeidet gjeld til Sørum kommunalteknikk KF, samt for å ha midler til de resterende arbeidene med ferdigstillelse av infrastrukturen og klargjøring av tomt. I tråd med beslutningsgrunnlaget av , samt sak om vedtektsendring foreslås det låneopptak med kommunal garantistillelse. Forhold til eksisterende plandokumenter: I samsvar med tidligere politisk behandlede saker vedrørende Krogstad Miljøpark AS. Forhold til gjeldende vedtak: I samsvar med tidligere politisk behandlede saker vedrørende Krogstad Miljøpark AS. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Påløpte kostnader til deler av infrastruktur, dvs. krysset Rv 170 Breimosevegen, veien inn til anlegget og ledningsanlegg i samme trase, er 20 millioner. Arbeidet er utført. Videre skal selskapet betale 31 millioner i anleggsbidrag for rejektvannsledning. Utover dette skal selskapet gjøre en del arbeider inne på tomta før denne er klar for videre utbygging, og dette beløper seg anslagsvis til kr 20 millioner. Sistnevnte arbeider skal planlegges og prosjekteres i januar/februar Videre foreslås det å innhente låneramme på ytterligere kr 4 millioner, slik at lånerammen settes til totalt kr 75 millioner. Påløpte kostnader Anleggsbidrag, rejektvannsledning Arbeid på tomt Andre kostnader Total låneramme 20 millioner 31 millioner 20 millioner 4 millioner kr 75 millioner Drift, vedlikehold: Driftskostnadene skal dekkes av Krogstad Miljøpark AS, som igjen vil få sine kostnader refundert av brukerne i form av leie. Bærekraftig utvikling: Realiseringen av Krogstad Miljøpark vil være et viktig bidrag til et bærekraftig lokalmiljø. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Side 11 av 39

12 Sak 15/10 Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Ingen realistiske alternativer. Vurdering: I kommunelovens kapittel 10, samt forskrift gitt i henhold til denne, er kommunens adgang til å ta opp lån og å stille garanti for andres økonomiske forpliktelser regulert. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen selv, må godkjennes av departementet (delegert til fylkesmannen), jf. kommunelovens 51. Det fremgår av kommunelovens 51 andre ledd at adgangen til å stille garanti er begrenset. Kommunen kan ikke stille en garanti knyttet til næringsvirksomhet. I ekstraordinær generalforsamling i Krogstad Miljøpark AS , ble det besluttet å endre vektektene, slik at det skulle bli mulig for selskapet å få en kommunal garantistillelse i henhold til kommunelovens 51, for fremtidig finanseringsbehov. Vedtektenes punkt 3. (Virksomhet/formål) ble endret fra opprinnelig ordlyd: Selskapet skal drive behandling av nedbrytbart materiale og bearbeiding av våtorganisk avfall, bidra til økt utnyttelse av biprodukter, samt annen virksomhet knyttet til disse områdene, herunder kunne ha inneha eierandeler i selskaper innenfor samme område. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Disse prinsippene skal ikke utøves i strid med det samfunnsansvaret somer lagt til virksomheten, herunder det å legge særlig vekt på miljøvennlig drift i alle ledd av avfallsbehandlingen. Nytt punkt 3. i vektektene er: Selskapet skal opparbeide, inneha og holde vedlike nødvendig infrastruktur på Krogstad Miljøpark slik at det legges til rette for at kommunene i regionen, og eventuelle andre, kan foreta en forskriftsmessig og fremtidsrettet behandling av avløpsslam og annet organisk nedbrytbart avfall, samt annen miljørettet virksomhet i tilknytning til dette. Formålet med infrastrukturselskapet er å opparbeide vei, kryssløsning samt inneha grunnen hvor det skal etableres slambehandlingsanlegg. Formålet med selskapet er ikke økonomisk gevinst, men å legge til rette for kommunens lovpålagte ansvar. Slambehandlingsanlegget (forutsetter et eget driftsselskap) skal drives etter selvkostprinsippet. Virksomheten som skjer på området vil således ikke være å anse som næringsvirksomhet. Vedteksendringen som ble foretatt gjør at selskapet det stilles garanti for ikke kan anses å være næringsvirksomhet, da det har et ikke-økonomisk formål. Vedtekene åpner ikke lenger opp for at det kan tas ut utbytte. Dette var formålet med den vedtektsendringen som ble gjort i desember 2009, slik at det skulle være mulig for Sørum kommune å stille en økonomisk garanti for de investeringer som må gjøres for at Sørum og andre kommuner skal kunne oppfylle lovpålagte krav om forsvarlig håndtering av avløpsslam og annet organisk nedbrytbart materiale. Side 12 av 39

13 Sak 15/10 Aksjer i selskapet kan kun innehas av kommuner eller selskap/foretak som er heleid av kommuner. Selskapets vedtekter åpner ikke opp for andre eiere enn kommuner. Ved en simpel kausjon må en kreditor først søke dekning hos virksomheten det garanteres for, og kommunens ansvar begrenses til det som ikke kan drives inn her. I praksis vil det si at kommunen ikke må betale før det er tatt rettslige skritt mot låntakeren. Dette i motsetning til en selvskyldnerkausjon, hvor kreditor kan gå direkte på garantisten ved mislighold. Rådmannen anbefaler at kommunen stiller garanti i form av simpel kausjon for låneopptak på inntil kr 75 millioner kroner til Krogstad Miljøpark AS, med de begrensninger som følger av innstillingen. Utskrift av saken til: Krogstad Miljøpark AS Sørum kommunalteknikk KF Økonomisjef Revisjonen?? Saksbehandler Sørumsand, den Kst. rådmann Helga Soldal Side 13 av 39

14 Sak 16/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 16/10 Sakstittel: TILBAKEBETALING FRA NRV/RA2 - ORIENTERINGSSAK Arkivsaknr: 10/1634 Saksbehandler: RKO/ØKO/SKR Stein Kristian Andersen K-kode: 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Saken tas til orientering. Tidligere behandlinger: Side 14 av 39

15 Sak 16/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: TILBAKEBETALING FRA NRV/RA2 - ORIENTERINGSSAK K-kode: 026 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Saken tas til orientering. Denne orienteringssaken er en oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 12/07. Vedlegg: Ingen Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Møteprotoll fra kommunestyrets møte 21. mars 2007, sak 12/07 Saksutredning: Bakgrunn for saken: Ved behandlingen av prinsippsak vinteren 2007 om framtidig organisering av vann- og avløpsselskapene på Nedre Romerike etter at ulovlighetene i NRV AS og RA2 AS var avdekket, vedtok kommunestyrene at rådmennene skulle utrede fordeling av overskudd / underskudd knyttet til annen virksomhet enn vannforsyning (NRV) og avløpsbehandling RA2) mellom eierkommunene. Vedtaket forutsatte at et forslag til fordeling legges frem for kommunestyrene snarest mulig etter at oversikt over gjenværende overskudd / underskudd foreligger, jfr punkt 6 i kommunestyrets vedtak i sak 12/07. I denne orienteringssaken redegjøres det for rådmennenes arbeid med å utrede dette. Innholdet i saksframlegget er utarbeidet av rådmennene i fellesskap. Saksopplysninger: Etter at det ble opprettet nye IKSer til å forestå driften av vannforsyningen og avløps-håndteringen, er de gamle aksjeselskapene NRV AS og RA2 AS fra videreført som rene opprydningsselskaper med ansvar for å få tilbake mest mulig av de midlene som selskapene har brukt på ikke-forutsatte aktiviteter, samt å avvikle selskapene når alle midler er kommet inn og tilbakebetalt til kommunene. Det er disse selskapene som er part i erstatningssakene mot tidligere daglig leder og andre impliserte, og det er også disse selskapene som har inngått forlik med en del impliserte utenom de rettslige erstatningssakene. Med bakgrunn i oppdraget fra kommunestyrene har rådmennene etablert seg som en arbeidsgruppe sammen med daglig leder i opprydningsselskapene for å utrede tilbakebetalingsspørsmålene. Opprydningsselskapenes styrer har i møte vedtatt at selskapene skal bistå rådmennene / arbeidsgruppen i dette arbeidet. Side 15 av 39

16 Sak 16/10 Tilbakebetaling fra opprydningsselskapene er formelt å betrakte som likvidasjonsutbytte og må håndteres ihht aksjelovens bestemmelser om oppløsning av selskaper. Formelt / juridisk må derfor arbeidsgruppen betraktes som rådgivende for selskapenes beslutnings-organer ved avviklingen dvs selskapenes generalforsamlinger. Av kommunestyrenes vedtak følger også at kommunestyrene skal behandle forslag til fordeling før opprydningsselskapenes generalforsamlinger gjør endelig vedtak om dette. Hovedprinsipper for tilbakebetalingen De verdiene som ligger i opprydningsselskapene kan deles i to typer: Verdier som er skapt gjennom aktiviteter som ligger innenfor avgiftsfellesskapenes formål dvs levering av vann og håndtering av avløp. Disse verdiene tilhører avgiftsfellesskapene. De bør fordeles i samme forhold som de er innbetalt, og de skal ihht reglene om selvkostfinansiering i utgangspunktet tillegges kommunenes gebyrreguleringsfond og brukes til å regulere framtidige abonnentgebyrer. Verdier som er skapt gjennom aktiviteter utenfor avgiftsfellesskapenes formål tilhører eierne. Disse verdiene skal fordeles ihht aksjefordelingen, og de kan disponeres fritt av hver enkelt kommune. Arbeidet med å klargjøre hvordan de faktiske verdiene i selskapene skal fordeles, innebærer dermed å klargjøre: Hvordan verdiene skal fordeles mellom de to selskapene NRV AS og RA2 AS der hvor det ikke udiskutabelt framgår av regnskapene. Hvordan verdiene skal fordeles mellom abonnentfellesskapet og eierkommunene i hvert av de to selskapene. På bakgrunn av bestemmelsene om selvkostfinansiering gjennom avgiftsfellesskap legger rådmennene til grunn følgende hovedprinsipper for sine utredninger nå: Hvis en aktivitet / investering har ligget innenfor avgiftsfellesskapets formål, må både tap og gevinst henføres til avgiftsfellesskapet. Hvis formålet med en aktivitet / investering har ligget utenfor avgiftsfellesskapets formål, og aktiviteten har vært finansiert av avgiftsfellesskapet, skal kostprisen betraktes som et lån som må tilbakebetales til avgiftsfellesskapet med renter. Differansen mellom denne tilbakebetalingen og faktisk realisasjonsverdi tilhører (gevinst) eller må dekkes av (tap) selskapets eiere. Når alle enkeltverdier er dokumentert og realisert og alle opprydningskostnader er avklart, vil rådmennene gjøre en samlet vurdering av fordelingen av verdier og kostnader ihh til disse prinsippene og hvordan dette slår ut i forhold til en overordnet rimelighetsbetraktning. Rådmennene vil deretter legge denne samlete oversikten og den overordnete rimelighets-betraktningen fram for kommunestyrene som svar på deres bestilling til rådmennene. Status i opprydningsarbeidet til nå Status i opprydningsarbeidet til nå med hovedtall for beløp som er kommet inn kan oppsummeres slik (ca-tall, hele mill kroner): Selskapene har fått inn 273 mill kr i forbindelse med overdragelse av virksomhet fra AS til IKS, fordelt med 118 mill kr på RA2 og 155 mill kr på NRV. Dette er betaling for anlegg og driftsmidler til avgiftsfellesskapenes formål. Side 16 av 39

17 Sak 16/10 Selskapene har også fått inn mill kr gjennom salg av løsøreobjekter. I tillegg har selskapene fått inn ca 42 mill kr i erstatninger. Av dette er 10 mill kr fordelt til RA2 og 12 mill til NRV (hovedsaklig erstatninger fra PEAB), mens 20 mill kr ikke kan fordeles mellom selskapene før etter saken i lagmannsretten. Fjernvarmeprosjektet for A-hus er solgt. RA2 fikk dekket sine utlegg til prosjektet pluss et netto vederlag på 3 mill. Nedre Romerike Fjernvarme AS er solgt. RA2 fikk dekket aksjekapitalen og tilbakebetaling av et ansvarlig lån pluss en gevinst på 29 mill kr. En samarbeidsavtale mellom ROAF og RA2 er avviklet. Avtalen innebar at RA2 mottok metangass for produksjon av elektrisitet mens ROAF fikk utført tjenester knyttet til behandling av hageavfall. Hvor mye som kommer inn av verdier framover er avhengig av følgende hovedaktiviteter, jfr avviklingsselskapenes tidsplan som foreløpig går fram til juni 2012: Sluttføre erstatningsrettssakene. Status mht krav og innbetalinger nå er: Opprinnelig krav i straffe- / erstatningssaken 67 mill Tillegg for mva boreriggen 3 mill Krav i sivilt søksmål 36 mill Samlet rettmessig krav 106 mill Innbetalt til nå 42 mill Gjenstår å avklare / inndrive 64 mill Hvor mye som kan komme inn av erstatninger utover det som allerede er kommet, er foreløpig uklart, det vil avhenge av dommen i lagmannretten, av resultatet av de sivile søksmålene og hva som til slutt kan inndrives av verdier. Det er tatt arrest i verdier i Norge taksert til 29 mill kroner. Det er også inngått avtale med Ivar T Henriksen som gjør at selskapene har innvirkning på disponering av farmen i Sør-Afrika. Verdien av et salg av farmene er i utgangspunktet forventet å skulle tilfalle staten, men statsadvokaten har tidligere gitt uttrykk for at staten bare vil inndrive det som er til overs når selskapene har fått dekket sine krav. Ferdigregulere og selge Berger. Det er stor interesse for eiendommen i markedet, men det ligger en utfordring i reguleringen der Skedsmo kommune i første runde endte med å innstille på negativt forslag til vedtak. Etter dette har selskapet sett det nødvendig å starte reguleringsprosessen på nytt og forventer avklaring på denne høsten Salgssummen er usikker, men i 2006 ble verdien vurdert til ca 80 mill kr av en uavhengig megler. Omregulere deler av Strandveien til annet formål og deretter selge dette arealet. Skedsmo kommune har pålagt selskapet å vente med omregulering til 2011 grunnet strategiplan for grøntområder i kommunen. Her har en foreløpig for lite grunnlag for å anslå en sannsynlig salgspris. Opprydningsselskapene har plassert sine likvide midler som bankinnskudd. 150 mill kroner er plassert med rentebinding i 6 mnd fra 15. februar i år, og 150 mill er plassert med rentebinding til i påvente av at arbeidet med å få oversikt over og inndrive alle midler gjøres ferdig. Selskapet har p.t. Side 17 av 39

18 Sak 16/10 kun marginale likvider til rådighet. Midler som tilføres selskapet vil fortløpende bli vurdert plassert i forhold til avkastning, beløpets størrelse og gjenværende tid til antatt likvidasjon av selskapet. Videre framdrift Dom i lagmannsretten kan ventes i juni i år. Sivile søksmål er ikke berammet. Etter domsavgjørelsene gjenstår arbeidet med å inndrive alle krav dette vil neppe være avsluttet før i Det betyr at en oversikt over faktiske verdier (unntatt verdiene av Berger og Strandvegen) først vil foreligge i Det vil imidlertid også da gjenstå å få avklart endelige verdier etter salg av Berger og Strandveien. Endelig fordelingsoppgjør kan først gjennomføres når en har oversikt over samlede verdier som er til fordeling, dvs sannsynligvis i Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen. Forhold til gjeldende vedtak: Denne saken er en oppfølging av kommunestyrts vedtak i sak 12/07. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Ikke avklart. Bærekraftig utvikling: Måten denne oppryddingssaken gjennomføres på vil være av vesentlig betydning for innbyggernes tillit til kommunene. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Ingen. Vurdering: Rådmannen viser til saksopplysningene og foreløpig intet ytterligere å tilføye. Utskrift av saken til: Rådmann Saksbehandler Sørumsand, den 24. februar 2010 Rannveig E. Eidet, rådmann Side 18 av 39

19 Sak 17/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 17/10 Sakstittel: Arkivsaknr: 10/1272 Saksbehandler: FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR NEDRE ROMERIKE (SNR) OG FORSLAG TIL VEDTEKTER RKO/INFO/OHE Odd Hellum K-kode: 026 &00 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Sørum kommunestyre godkjenner forslag til samarbeidsavtale og vedtekter for Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, som organiseres som et interkommunalt samarbeidsorgan etter kommuneloven 27. Tidligere behandlinger: Side 19 av 39

20 Sak 17/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: K-kode: 026 &00 Saksbehandler: Odd Hellum FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR NEDRE ROMERIKE (SNR) OG FORSLAG TIL VEDTEKTER Innstilling: Sørum kommunestyre godkjenner forslag til samarbeidsavtale og vedtekter for Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, som organiseres som et interkommunalt samarbeidsorgan etter kommuneloven 27. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Deltagerkommunene i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike inviteres til å fatte likelydende vedtak vedr. fremtidig organisering av SNR. Vedlegg: 1. Forslag til vedtekter for SNR 2. Forslag til samarbeidsavtale for SNR Saksutredning: Bakgrunn for saken: SNR er i dag organisert som et uformelt samarbeid, med mange forskjellige organer på ulike nivåer. Skedsmo kommune er vertskommune. Det innebærer bl.a. at ansatte ved sekretariatet i SNR er ansatt i Skedsmo kommune. Våren 2008 ble det foretatt en evaluering av SNRs virksomhet og organisering, med bakgrunn i at SNR på dette tidspunkt hadde eksistert som det sentrale samarbeidsorgan kommunene imellom i en 10 års tid. Deltagerkommunene behandlet evalueringsrapporten høsten 2008 (Sørum kommunestyre ), og det ble i første omgang foretatt noen mindre justeringer i eksisterende vedtekter som en oppfølgning av rapporten. Samtidig ble det arbeidet med spørsmål vedrørende SNRs fremtidige organisering og rolle, særlig med sikte på å oppnå en mer slagkraftig organisasjon. Høsten 2009 behandlet deltagerkommunene dette spørsmålet. Sørum kommunestyre fattet følgende vedtak 18. november 2009: Sørum kommunestyre anbefaler at Samarbeidsrådet for Nedre Romerike organiseres i tråd med SNRsekretariatets modell 1 med fokus på konkurransekraft og utvikling. Sørum kommunestyre forutsetter at de styrende organer i SNR foretar en grundig drøfting og vurdering av hvilke mål og hvilken hensikt SNR skal ha i fremtiden, før det endelig foretas valg av modell for organisering. Også de andre deltagerkommunene ønsket å organisere SNR som et 27-selskap, og å fokusere SNRs innsats på færre virksomhetsområder. Side 20 av 39

21 Sak 17/10 Det ble satt i gang en prosess for å undersøke og vurdere mulighetene for å endre SNRs organisering i tråd med ovennevnte, som har munnet ut i at SNR har lagt fram for deltagerkommunene et forslag til nye vedtekter for SNR organisert som et 27-selskap, og forslag til samarbeidsavtale. Se vedlegg 1 og 2. Hovedendringene er at SNRs styre blir organisert som et eget rettssubjekt med bl.a. arbeidsgiversansvar for de tilsatte i sekretariatet, at organiseringen forenkles ved at man nå får bare ett organ styret som tilsvarer dagens ordførermøte, og at SNRs innsats skal konsentreres om areal- og transportpolitikk, næringsutvikling og høyere utdanning. Klima- og miljøspørsmål skal være tema innenfor alle innsatsområdene. Økonomiske forhold Ingen endring i forhold til dagens praksis. Administrative og personalmessige konsekvenser Ingen. Alternative løsninger: Organisere SNR på en annen måte enn et 27-samarbeid, eller avvikle dette interkommunale samarbeidsorganet. Vurdering: Rådmannen vurderer organisering etter kommuneloven 27, og at beslutningsstrukturen er redusert til ett styre som en hensiktsmessig selskapsform for SNR-samarbeidet. Rådmannen viser til sin gjennomgang og vurdering av 27-selskap, som ligger til grunn for kommunestyrets vedtak 18. november Rådmannen anbefaler at forslag til vedtekter og samarbeidsavtale godkjennes. Endring av vedtektene og inngåelse av samarbeidsavtalen forutsetter likelydende vedtak hos alle deltagerkommunene. Utskrift av saken til: SNR Sørumsand, den Rådmann Rannveig Egerdal Eidet Side 21 av 39

22 Sak 18/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 18/10 Sakstittel: INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Arkivsaknr: 09/4773 Saksbehandler: RKO/RKO/HSL Helga Soldal K-kode: 062 &30 Saksnummer Utvalg Møtedato 123/09 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Styret for Sørum kommunalteknikk KF /10 Miljø- og utviklingsutvalget /10 Sosial- og omsorgsutvalget /10 Oppvekstutvalget /10 Kulturutvalget /10 Arbeidsmiljøutvalget /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Styret for Sørum kommunale eiendomsselskap KF / Styret for Bingsfosshallen i Sørum KF / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: 1. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune og kommunale foretak vedtas. 2. Handlingsplanen rulleres årlig og vedtas av økonomi- og administrasjonsutvalget. Tidligere behandlinger: Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: Sak: 4/10 Behandling: 1. AMU anbefaler at Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune og kommunale foretak vedtas. 2. Handlingsplanen rulleres årlig og vedtas av økonomi- og administrasjonsutvalget. Vedtak: 1. AMU anbefaler at Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune og kommunale foretak vedtas. Side 22 av 39

23 Sak 18/10 2. Handlingsplanen rulleres årlig og vedtas av økonomi- og administrasjonsutvalget. Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 123/09 Behandling: Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig. Vedtak: Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune legges ut til høring på kommunens hjemmesider fram til Saken legges fram for realitetsbehandling i økonomi- og administrasjonsutvalget i 1. kvartal Side 23 av 39

24 Sak 18/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI K-kode: 062 &30 Saksbehandler: Helga Soldal Innstilling: 1. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune og kommunale foretak vedtas. 2. Handlingsplanen rulleres årlig og vedtas av økonomi- og administrasjonsutvalget. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Økonomi- og administrasjonsutvalget vedtok i sak 123/09 å legge forslag til informasjons- og kommunikasjonsstrategi Sørum kommune ut på høring før endelig behandling. Planforslaget lå ute på høring på kommunens hjemmeside til Det kom dessverre ikke inn noen kommentarer. Økonomi- og administrasjonsutvalget vedtok å realitetsbehandle saken i løpet av 1. kvartal Saken fremmes nå til behandling i samtlige innstillingsutvalg og styrer for kommunale foretak før den kommer tilbake til økonomi- og administrasjonsutvalget og til sluttbehandling i kommunestyret. Vedlegg: 1. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: 2. Kommunestyresak 38/09: Handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune 3. Økonomi- og administrasjonsutvalget sak 123/09: Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Kjøreregler for samspill politisk og administrativt nivå 5. Etiske retningslinjer for Sørum kommune 6. Kvalitetskommunesamarbeidet: Verktøy og metoder kommunikasjon hvordan lage en kommunikasjonsstrategi. Saksutredning: Bakgrunn for saken: I kommunestyresak 38/09: Handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune ble følgende verbalforslag vedtatt: Sørum kommunestyre ønsker en klarere informasjonsstrategi mellom administrasjon, politikk og kommunens innbyggere. Rådmannen bes lage en egen sak over temaet. I tillegg til dette verbalvedtaket viser kommunens brukerundersøkelser at selv om resultatene fra disse undersøkelsene jevnt over har vært gode, har et gjennomgående forbedringsområde vært informasjon til og kommunikasjon med brukerne. Den samme trenden har forbrukerrådets undersøkelser av kommunale tjenester vist. Side 24 av 39

25 Sak 18/10 Kommunen har også i løpet av 2009 vært involvert i flere saker i media som har synliggjort noen av utfordringene i forhold til informasjon og kommunikasjon med innbyggere, media og andre interessenter. Saksopplysninger: Forslaget til strategiplan er utviklet gjennom prosesser i rådmannens ledergruppe og i workshop hvor økonomi- og administrasjonsutvalget, lederforum, daglig ledere i foretakene og andre ressurspersoner i organisasjonen deltok. Disse forberedende prosessene har gitt ekstra oppmerksomhet til hva som kreves av de ulike aktørene for å kunne ha en proaktiv og offensiv holdning til informasjon og kommunikasjon med omverden. Dette gjelder både i det å legge ut informasjon på kommunens hjemmeside, presentere det på en nyttig måte for mottakeren, delta i sosiale medier, invitere til dialog med innbyggere, media og andre gjennom ulike kanaler og på ulike arenaer. Internett/web har endret folks tilgang til informasjon og måter å kommunisere på. Strategien legger vekt på å fange opp disse trendene og legge til rette for at Sørum kommune skal kunne delta i utviklingen. Parallelt med dette er det viktig å opprettholde og utvikle de mer tradisjonelle felles møteplasser som kommunen har brukt, så som grendemøter, brukermøter og lignende. Økonomi- og administrasjonsutvalget vedtok i sak 123/09 den å legge planforslaget ut til høring på kommunens hjemmeside før endelig behandling. Det kom dessverre ikke inn noen kommentarer til det. Det bør derfor vurderes om kommunen mer aktivt og målrettet skal be om tilbakemeldinger fra innbyggere, media eller andre interessenter når handlingsplanen skal rulleres. Informasjons- og kommunikasjonsstrategien skal støtte opp om kommunens visjon, verdier, mål- og resultatstyring, samt kommuneplan og handlingsprogram med økonomiplan. Ved å knytte strategien til kommunens øvrige plan- og styringsdokumenter vil rådmannen sikre at årlige handlingsplaner utvikles og at de inngår i kommunens resultatoppfølging. Strategien er todelt. På den ene siden skal den ivareta den kollektive og mer generelle informasjonen til innbyggere, media andre interessenter. På den andre siden skal den også ivareta den mer målrettede informasjonen til og kommunikasjonen med enkeltmennesket. Samtidig skal også rollefordelingen mellom politikk og administrasjon ivaretas. Målet er at strategien skal bidra til Å styrke og utvikle lokaldemokratiet Å bidra til enhetlig og helhetlig kommunikasjon med omgivelsene Å bidra til å forbedre kommunens omdømme Å bidra til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft Å nyttiggjøre seg av offentlig meningsbrytning med hensikt å forbedre kommunal tjenesteproduksjon Alle målene i strategien er ikke like operasjonaliserbare, men gjennom årlige handlingsplaner vil selve tiltakene bli konkretisert. Tiltakene i handlingsplanen skal etableres innenfor ordinære driftsrammer i Tiltakene kan likevel være ressurskrevende fordi det handler om organisasjonsutvikling og kompetansebygging for å nå målene i strategidokumentet. Forhold til eksisterende plandokumenter: Verbalforslag fremmet i handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune. Forhold til gjeldende vedtak: Handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune. Side 25 av 39

26 Sak 18/10 Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Tas innen vedtatte budsjettrammer. Bærekraftig utvikling: God informasjon til og kommunikasjon med innbyggere, presse/media, næringsliv og andre interessenter er viktig for lokaldemokratiet, for tjenesteproduksjonen og for kommunens omdømme. Bemanningskonsekvenser: Ingen p.t., men informasjons- og kommunikasjonsfeltet er i stadig utvikling, og det kan bli behov for økte ressurser i løpet av planperioden. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? AMU, styrene for de kommunale foretakene Alternative løsninger: Det vedtas ingen felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune. Vurdering: Informasjon og kommunikasjon spiller en stadig større rolle overfor innbyggere, media og andre interessenter. Hvordan informasjons- og kommunikasjonsstrategien og tiltak utøves, påvirker kommunens omdømme både positivt og negativt. Etter rådmannens vurdering er det viktig å få vedtatt en informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune og foretakene slik at både politisk og administrativt nivå har et omforent syn på dette arbeidet og en proaktiv holdning til å informere og kommunisere om kommunens tjenester, tiltak og politiske vedtak. Med dette utgangspunktet fremmes saken til behandling i alle innstillingsutvalg og foretakenes styrer. Vedlagte forslag til strategi er kommunens første samlede strategi på området. Utvikling og forbedringer av strategien vil bli vurdert i forbindelse med rullering av handlingsplanen. Rullering av planen kan gjøres på ulike måter i samhandling med innbyggere, media og andre interessenter. Utskrift av saken til: Lederforum Daglig ledere i foretakene Virksomhetsleder for informasjons- og dokumentasjonsavdelingen Sørumsand, den Rådmann Rannveig E. Eidet Side 26 av 39

27 Sak 19/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 19/10 Sakstittel: DIRIGENTER OG INSTRUKTØRER I SKOLEKORPSENE SALG AV TJENESTER Arkivsaknr: 09/4195 Saksbehandler: KUL//ERVEA Erik Vea K-kode: A30 Saksnummer Utvalg Møtedato 8/10 Kulturutvalget /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Sørum kommune ved Kulturfabrikken Blaker Skanse inngår avtaler med de fire skolekorpsene i Sørum om salg av dirigent- og instruktørtjenester. Tidligere behandlinger: Side 27 av 39

28 Sak 19/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: DIRIGENTER OG INSTRUKTØRER I SKOLEKORPSENE SALG AV TJENESTER K-kode: A30 Saksbehandler: Erik Vea Innstilling: Sørum kommune ved Kulturfabrikken Blaker Skanse inngår avtaler med de fire skolekorpsene i Sørum om salg av dirigent- og instruktørtjenester. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Det legges fram en prinsipiell sak om Sørum kommune ved Kulturfabrikken Blaker Skanse skal selge dirigent- og instruktørtjenester til skolekorpsene i Sørum. Vedlegg: Ingen Saksutredning: Bakgrunn for saken: Saken er tidligere fremmet til behandling under sakstittelen Avlønning av dirigenter og instruktører i skolekorpsene. Kulturutvalget vedtok i sitt møte sak 49/09 administrasjonens innstilling. Saken ble trukket av sakskartet til møtet i Ø/A Saken fremmes på nytt som en prinsipiell sak om Sørum kommune ved Kulturfabrikken Blaker Skanse skal selge dirigent- og instruktørtjenester til skolekorpsene i Sørum. Saksopplysninger: Sørum kommune fikk tidligere statlig tilskudd til støtte for dirigentlønninger. Kravet for å få slik støtte var at kommunen ikke kunne avkreve korpsene mer enn 75 % refusjon for dirigentlønnen. Ordningen med statsstøtten er opphørt, men Sørum kommune har fortsatt ordningen med dekning av sin del av lønnskostnadene til dirigentene innenfor budsjettet til kulturfabrikken. Nåværende ordning for lønnsutbetalinger til skolekorpsene har 3 forskjellige elementer: 1. Lønn for dirigentene i de 4 skolekorpsene: Hvert korps har 25% stilling til dirigent. Sørum kommune utbetaler månedlig lønnen til dirigentene. Skolekorpsene får faktura for 75% av lønnsutgiftene til dirigentene. Til sammen utgjør dette om lag kr per år for de tre skolekorpsene som kommunen utbetalte dirigentlønn for i 2008 og Ett korps har ikke lønnet dirigent. Resterende 25 % av lønn til dirigentene finansieres over lønnsbudsjettet til Kulturfabrikken Blaker Skanse. Til sammen utgjør dette om lag kr per år for de tre skolekorpsene. Lønn instruksjon 4 timer per uke i de 4 skolekorpsene: Side 28 av 39