Årsrapport Foto: Anna C. B. Moe

Transkript

1 Årsrapport 2011 Foto: Anna C. B. Moe

2 Ny strategiplan i ALLSKOG Etter mye forarbeid ble ny strategiplan for ALLSKOG vedtatt på årsmøtet i vår. Planen skal være retnings givende for medarbeidere og styret i de neste 5 åra. Hva er nytt i sammenlignet med den forrige planen? Først og fremst er den nye planen mer konkret en den gamle. Den går lengre i å peke på konkrete delstrategier, som skal munne ut i handlingsplaner som skal bringe ALLSKOG framover, både som interesseorganisasjon og som forretningsorganisasjon. Samtidig er en del av vekstambisjonene senka. Vi baserer oss ikke lengre på store finansinntekter fra Norske Skog. Vi må bygge utviklinga av ALLSKOG på sunn økono misk drift, og ta steg for steg i utviklingsarbeidet vårt. Den nye planen er likevel grunnlag for en engasjerende og entusiastisk organisasjon. Vi skal tørre å stå fram som ei sann miljøbedrift, vi skal styrke oss på kommunikasjon på alle områder, og vi skal stå fram som det naturlige senteret for kunnskap om skog og utmark for private og offentlige kunder. Dette skal settes ut i livet med basis i verdier som samhandling, utvikling og gjennomføringskraft. Med kjærlighet til skogen skal vi skape store verdier sammen! Visjonen sier vel det meste ikke sant? Ole H. Bakke Administrerende direktør Layout: Guri Jermstad as 2 Årsrapport 2011

3 Foto: Therese B. Kirkesæther Innhold Årsrapport driftsår Styrets melding... 4 Eierorganisasjonen...12 Om ALLSKOG...16 Hverdagshistorier...19 Årsregnskap Resultatregnskap...24 Balanse...25 Kontantstrømoppstilling...27 Noter...28 Revisjonsberetning...37 Andelseiernes kapitalandeler...38 Andelseiere og omsetning...40 Kontrollkomiteens melding...42 Årsrapport

4 Foto: Anna C. B. Moe Styrets Fra 1. januar 2006 ble skogeiersamvirket Nordafjells omdanna fra økonomisk forening til andelslag. Medlemmene er direkte eiere i andelslaget, og medlemmer i det lokale skogeierlaget. I forbindelse med omdanningen ble det delt ut 72 millioner kroner i andels kapital til eierne. Disse midlene ble brukt til å finansiere hele eller deler av andelsinnskuddet for den enkelte skogeier. ALLSKOG BA har som formål å drive kjøp og salg av tømmer, tilby medlemmene produkter og tjenester, og på annen måte bidra til at den enkelte skogeier kan få ut høyest mulig avkastning på sin skogog utmarkseiendom, herunder sikring av eiendomsrett og råderett. Ved slutten av året var det andelseiere i ALLSKOG. STYRETS ARBEID Styret har holdt 10 styremøter i 2011, hvorav ett telefonmøte. Det har behandlet 91 protokollerte saker. I den nye strategiplanen for er det fokusert på 5 strategiske prioriteringer i det videre arbeidet for styret og administrasjonen: Offensiv interesseorganisasjon og politisk aktør, styrking av kommunikasjonen med eierne/markedet/omverdenen, langsiktige kunderelasjoner til industrien, synliggjøring av skogens verdi i full bredde, og offensivt miljøarbeid. I tillegg er det satt fokus på å opptimalisere drifta i ALLSKOG. I 2011 har etterspørselen etter skogsvirke økt, sjøl om skogindustrien har hatt utfordrende markedsforhold gjennom året. Etter nedbemanning og omorganisering i 2010, har det tatt tid til å utvikle en ny effektiv organisasjon, og dette kan være en av forklaringene på at omsetningen har gått ned i Utfordrende markedsforhold i Nord-Norge og Møre og Romsdal, og en veldig blaut høst i store deler av ALLSKOG-geografien, har også vært medvirkende årsaker. Styret har tatt tak i utfordringene, og dette har resultert i et offensivt budsjett for 2012, med sterkt fokus på driftsopti malisering. Det har også vært jevnlige drøftinger om pris- og omsetningsspørsmål, eierstrategi i skogindustri, tunge næringspolitiske saker, og mål- og likviditetsstyring av hele konsernet, datter selskapene inkludert. Eierskapet i Norske Skog, aksjekursutviklingen og finansiering av ALLSKOG-konsernet har fortsatt hatt fokus i styrearbeidet. ALLSKOG BA må innordne seg den nye samvirkeloven og bli samvirke foretak fra Styret har fått utarbeidet nye vedtekter for ALLSKOG SA, som skal behandles i lokallagsårsmøtene i mars 2012, og vedtas på årsmøtet NORGES SKOGEIERFORBUND ALLSKOG BA har vært representert i styret og årsmøtet i Norges Skogeierforbund (NSF). NSF skal være et næringspolitisk redskap for skogeiersamvirket i Norge, med tett kontakt med sentrale myndigheter. I andre spørsmål skal forbundet fungere som koordinator for skogeierandelslagenes felles interesser og innsats, etter ønske og behov. Finansieringen av NSF er endret, og skogeierandelslagene har gått inn med ansvarlig lån. REPRESENTANTSKAPET ALLSKOG BA styres av andelseierne. Dette har foregått ved at Representantskapet ble valgt direkte fra årsmøtene i de lokale skogeierlagene, som har fungert 4 Årsrapport 2011

5 melding som valgkretser. Alle skogeierlag skal har hatt minst en utsending til Representantskapet. Ny valgordning til Representantskapets årsmøte i ALLSKOG BA ble vedtatt i Denne innebærer et mindre, og forhåpentligvis mer aktivt og effektivt årsmøte, der de fylkes vise region møtene velger hvilke lokallag som skal få årsmøte utsendinger. Representantskapet er det øverste organet i selskapet. Årsmøte ble holdt på Rica Hell, 12. og 13. april. Representantskapets høstmøte ble sløyfet også i 2011, til fordel for fylkesvise regionmøter. Vi har positive erfaringer med regionvise møter for å få gode disku sjoner med lokallagene, og i tillegg sparer dette kostnader. Den nye valgordningen innfører de fylkesvise regionene som valgområder, slik at årlige fylkesvise region møter nå er en fast ordning. ENDRINGER I RAMMEVILKÅR FOR SKOGNÆRINGA Til tross for svak lønnsomhet i papirbransjen, og fortsatt lav aktivitet i byggebransjen, utviklet tømmermarkedet seg flatt i Sagtømmerprisene gikk ned med ca kr/m 3 ved inngangen til året, mens massevirkeprisene gikk opp med 40,-/ m 3. Oppnådd gjennomsnittspris på alle sortiment i 2011 var 342 kr/m 3, som er opp 17 kr/m 3 (5 %) fra For å få fram ressursene trengs det en stor satsing på skogsvegbygging. Det hersker usikkerhet rundt hvilke vegprosjekter som vil bli tillatt å bygge. ALLSKOG jobber aktivt, sammen med NSF og skognettverka norda fjells, for å få endra praktisering av INON-begrepet (Inngrepsfrie naturområder i Norge), som offentlig forvaltning bruker som begrunnelse for å nekte tilskudd til skogsvegbygging. Vi vet at store volumer av gammel skog står og forringes på rot. Dette gir negativ rente på trekapitalen, i forhold til å hogge ut verdiene mens de er høye, og sette arealene i ny produksjon. Naturmangfoldloven og spesielt de utkast til forskrifter i henhold til loven som foreligger, kan gi vesentlige begrensninger for utviking av næringa. I tillegg til at arealer kan bli båndlagt, kan det også gi en stor byråkratisering av ordinære skogsdrifter. Hvis forskrifter for bruk av fremmede treslag blir stående som foreslått, vil dette være en stor hindring for skogreising. Dette står i sterk motsetning til myndighetenes ønske om en storstilt satsing på skogplanting som tiltak i klimasammenheng. SAMFUNNETS INTERESSE FOR SKOG OG NÆRINGSLIV Ei aktiv skognæring er viktig fordi den bidrar til stor verdiskaping, langt ut over skogsinntekta til den enkelte skogeier. Skognæringa med skog- og treindustrien inkludert, er den 3. største næringa i Trøndelag, med over 6 milliarder kroner i førstehands omsetning. Den er dessuten den største eksportnæringa i Trøndelag. På samme måte som i Trøndelag, er skognæringas betydning sterkt undervurdert også i Møre og Romsdal og Nord-Norge. Beregninger viser at netto årlig CO 2 -binding i skog og skogprodukter i Norge er 30 millioner tonn. Dette tilsvarer over halvparten av Norges utslipp. I ALLSKOGs område har vi vurdert netto CO 2 -binding til 7 millioner tonn/år. Årsrapport

6 Restriksjoner og fredning i skog kommer ofte på den gamle hogstmodne skogen. Dersom 5 % av gammelskogen fredes slik miljømyndighetene ønsker, betyr dette at 25 % av råstoffgrunnlaget til skogindustrien de neste 15 åra faller bort. Tilsvarende negative konsekvenser får vi på sikt for CO 2 -lagring i skog. Vi tror ikke myndighetene er godt nok klar over disse sammenhengene. ALLSKOGs Næringspolitiske avdeling vil derfor satse tyngre på informasjon om disse forholdene framover. Der skogeierne selv ønsker å verne miljøverdier i skog har ordningen med frivillig skogvern vist seg å være både kostnadseffektiv, konfliktreduserende og vel fungerende. Ordningen sikrer skogeier full erstatning for sin råderettsavståelse, og har vært et godt redskap for skogvernpolitikken på privat grunn. ALLSKOG tar det som en selvfølge at ordningen nå er permanent og at nødvendige midler til den stilles til rådighet. Den sittende regjering har bedret vilkårene for skognæringa i Norge, med forbedret skogfondsordning og tilskudd til skogplanting. Det er imidlertid behov for budsjettøkninger fra myndighetene. Den enkelte skogeier kan som regel ikke regne hjem avkastningen på investeringer i skogplanting, ungskogpleie og vegbygging, men den klimatiske og samfunnsøkonomiske verdien er formidabel. Dette må næringa få myndighetene til å forstå, slik at det gjøres opptrappingsvedtak på skogmidler fra departementene. ALLSKOG har deltatt i bransjesamarbeidet Skognæringa i Trøndelag i flere år. Vi har god erfaring fra dette samarbeidet. Når skogeierne, industrien, NHO, Fellesforbundet, og fylkespolitikerne fronter felles saker blir vi hørt, også hos sentrale myndigheter. I 2008 ble det lagt fram ei melding om Kystskogbruket. Her går Trøndelagsfylkene sammen med Vestlandsfylkene og Nordland, Troms og Finnmark inn i samarbeidet om rammevilkår for å øke råstofforsyninga og verdi skapinga fra kystskogbruket. Arbeidet er ei oppfølging av stortingsvedtaket om å utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning, ved å utvikle regionale strategier for kystregionen. Dette arbeidet er drevet av fylkes politikerne i regionen, med aktiv medvirkning fra næringa og ALLSKOG. Etter hvert har skognæringa etablert fylkesvise samarbeidsorgan langs hele kysten, og i januar 2011 ble overbyggingsorganet Skognæringa Kyst etablert. TØMMEROMSETNING Det er i 2011 omsatt totalt m 3 lokalt virke. Dette er en nedgang fra 2010 på m 3 (6 %). Styret er ikke fornøyd med avvirkningsnivået i 2011, og vil for Årsrapport 2011

7 arbeide for å komme tilbake til 2010-nivå. For 2012 ser vi stor interesse for skogsdrift fra skogeierne ved inngangen til året. En ytterligere økning av aktiviteten i framtida er også nødvendig, dersom næringa skal opprettholde sin betydning for samfunnsøkonomien og skogindustrien. EIERENGASJEMENT I INDUSTRI OG ANNEN VIRKSOMHET Styret i ALLSKOG mener det er viktig å ha et strategisk og langsiktig eierskap i skogindustrien. Dette for å sikre pris og avsetning av eiernes virke på kort og lang sikt. ALLSKOG har også arbeidet kontinuerlig for å sikre et felles eierengasjement omkring industrisatsingen på nasjonalt plan i skog-norge. Satsingen gjelder i første rekke Norske Skog, hvor fokus i 2011 har vært på å sikre grunnlag for videre drift på fabrikkene i Norge. Fabrikken på Skogn kjøper 40 % av rundtømmeret som ALLSKOG selger. I tillegg er vi avhengige av fabrikken som avsetningskanal for celluloseflis fra sagbruka, som utgjør ca 30 % av sagtømmervolumet. Slik sett står papirfabrikken for nærmere 60 % av avsetningsbehovet for ALLSKOG. På kort sikt finnes det ingen gode alternativer. Skognæringa Nordafjells er derfor helt avhengig av fortsatt lønnsom drift på Skogn. Norske Skog var verdens nest største avispapir produsent, med fabrikker i Europa, Asia, Australasia og Sør- Amerika. Avispapir er et produkt som har tilbakegang i USA og Vest-Europa, særlig fordi annonsering i stadig større grad skjer på nettet. Finanskrisen som slo inn på høsten 2008 ble starten på en nedgangskonjunktur som forsterker reduksjonen i papirforbruk ytterligere. Dette har også medvirket til en dramatisk svekking av aksjekursen. For å redusere gjeld, har selskapet i de to siste årene solgt unna både fabrikker og eien dommer. I tillegg er det lagt ned papirmaskiner i Europa, for å tilpasse kapasiteten til etterspørselen etter papir. I høst rammet nedleggelsene også det norske markedet, da styret i Norske Skog vedtok å legge ned Follum Fabrikker. I 2012 vil Norske Skog ha igjen bare to fabrikker i Norge, Saugbrugs og Skogn. ALLSKOG har hatt sterkt fokus på at de norske fabrikkene skal kunne sikre drift og produksjonsnivå framover. Da må en være åpen for å satse på andre produkter enn avispapir. Dette kan være andre papirkvaliteter, kjemiske produkter, eller biodrivstoff. ALLSKOG har vært med på etableringen av Fiborgtangen Biokraft, som også jobber med å utvikle produksjon av 2. generasjons biodiesel. Nord Energi AS er et heleid selskap som tilbyr langsiktige biovarme-kontrakter til større bygg. Selskapet har etter oppstarten i 2005 installert 29 slike anlegg, hvorav de fleste i offentlige bygg. Selskapet har en positiv resultat utvikling, og leverte i 2011 et årsresultat på nesten 0,9 mill kr. Av andre eierengasjement kan nevnes ALLSKOGs datterselskap Industriflis, som er leverandør av flis til smelteverksindustrien. Selskapet er viktig, fordi det sikrer avsetning av energivirke og massevirke fra skog eierne. Utfordringene for selskapet er de store konjunktursvigningene hos kundene. Omsetningen i 2011 falt med 30 % i forhold til året før, grunnet brann og ombygging hos Elkem Thamshavn. Årsresultatet ble -1,4 mill kr. Styret har også satset betydelig på datterselskapet Din Tur AS, for å styrke utvikling og salg av medlemmenes produkter knytta til jakt, fiske og feriehus. Fra og med 2007 ble det gjort en større satsing i selskapet. Dette innebærer investeringer i nye produktsatsinger. Norges Skogeierforbund har kommet inn på eiersiden, for å styrke Din Turs posisjon som grunneiernes nasjonale redskap innen bygdebasert reiseliv. Din Tur betegnes nå som en suksess innen bygdebasert reiseliv på nasjonalt plan. Selskapet leverte i 2011 et årsresultat på kr 0,6 mill kr. DEKAR AS, som er et rådgivningsselskap innenfor grunneierspørsmål og jordskifte, ble solgt i ALLSKOG Holding AS har også flere deleierposter. Dette gjelder bl.a. 50% av aksjene i ALLSKOG Bio, 50% av aksjene i Midt-Norsk Virkesimport, og 50% av aksjene i Transportselskapet Nord. ALLSKOG arbeider kontinuerlig med mulige løsninger for å sikre avsetning for andelseiernes produkter. Dette gjennom både nisje- og industrisatsing. Datterselskapene skal levere positive resultater i år med ordinær drift, og dermed bidra også økonomisk i ALLSKOG-konsernet. Foto: Anna C. B. Moe Årsrapport

8 DE ANSATTE Ved utgangen av året hadde ALLSKOG 84 fast ansatte i konsernet. 68 av disse var ansatt i ALLSKOG BA, og 16 i datterselskapene. De 68 fordeler seg på 59 funksjonærer og 9 skogsarbeidere. Av funksjonærene er det 5 prosjektmedarbeidere. Inkludert sesongarbeidere i skogplantesesongen har 171 personer vært sysselsatt i ALLSKOGs regi gjennom året. Det var 1mer fast ansatte i ALLSKOG ved utgangen av 2011 enn ved forrige årsskifte. Styret i ALLSKOG har bestått av 4 kvinner og 4 menn. Blant de 68 ansatte funksjonærene var 15 kvinner. 3 av 5 avdelingssjefer er kvinner. Styret og ledelsen er bevisste på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret. Det er iverksatt tiltak for å øke kvinneandelen i den tillitsvalgte delen av organisasjonen. ALLSKOGs likestillingsstrategier har blitt utviklet gjennom arbeid i et eget utvalg, Kvintetten. Utvalget ble lagt ned i 2011, og oppfølging av likestillingsstrategiene videreføres i prosjektet Engasjert!, ledet av tidligere styremedlem Anne Huitfeldt. ALLSKOG har fra 2010 vedtekter som bestemmer at minst 40 % av begge kjønn skal være representert i styret. Bedriften har en rekrutterings- og personalpolicy som skal sikre alle like muligheter og rettigheter slik at kravene i diskriminerings og tilgjengelighetsloven best mulig blir ivaretatt. Arbeidsmiljø Styret anser arbeidsmiljøet i ALLSKOG som godt, og sjuke fraværet er lavt. Det har vært 2 møter mellom ledelsen og de ansatte i arbeidsmiljøutvalget i året. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet har kommet langt, og HMS-systemet i bedriften er komplett. I 2011 er det opprettet en egen HR-sjef-stilling for virksomheten, for å sikre at det brukes nok ressurser på ivaretakelse og utvikling av medarbeiderne, og systemer for dette. Sjukefraværet i 2011 var på 596 dager, som tilsvarer 3,80 %, en økning på 0,13 % fra Dette fordeles på: Funksjonærer langtidssjukmeldt 264 dager, korttidssjukmeldt 149 dager, totalt 3,17 %. Skogsarbeidere langtidssjukmeldt 82 dager, korttidssjukmeldt 35 dager, totalt 5,18 %. Det var i 2011 ingen personskader. ALLSKOG hadde i 2011 ingen større skader eller ulykker på noe av sitt materiell. MILJØPÅVIRKNING ALLSKOG vektlegger å gjennomføre aktiviteten på en miljømessig god måte. Bedriften er kvalitets- og miljøserifisert etter ISO 9001/ I den nye strategiplanen er miljø prioritert enda sterkere som et viktig grunnlag for drifta av organisasjonen. Organisasjonen påvirker det ytre miljø vesentlig gjennom aktiviteten ute i skogen, Det er en bransjestandard for god miljømessig gjennomføring av skogbehandlingen. Miljøarbeidet i ALLSKOG knytter seg i stor grad til oppfølging av den gjeldende bransjestandarden. Miljømål 1. Tynningsaktivitet: Det skal drives fram et årlig kvantum på m 3 tynningsvirke i regi av ALLSKOG i Tynning i skog gir en mer åpen og grønnere skog. Dette er positivt for både det biologiske mangfoldet og for utøvelsen av friluftsliv. Det ble i 2011 drevet fram 5226 m 3 tynningsvirke i regi av ALLSKOG mot i 2010, m 3 i 2009 og i Tilgang på entreprenør-lag med egnet utstyr og god kompetanse er viktigste utfordring for å oppnå ønsket tynningsaktivitet. 2. Registrering av Biologisk viktige områder: 85% av tømmeromsetningen i ALLSKOG skal komme fra miljøregistrerte kommuner innen utgangen av Miljømålet er satt med bakgrunn i registreringskravet for biologisk viktige områder i Norsk PEFC Skogstandard. For 2011 kom 66 % av tømmeromsetningen i ALLSKOG fra miljøregistrerte kommuner. Det har ikke vært igangsatt nye områdetakstprosjekter i Miljøregistrering er med dagens takstopplegg avhengig av områdetakster. Miljømålet er på denne bakgrunn ikke nådd innenfor den fastsatte tidsfristen. En eventuell fornyelse av miljømålet vil bli vurdert. Føringene i den nye strategiplanen vil bli lagt til grunn for vurdering av evt. nye miljømål. Revisjon og kontroll Ekstern revisjon ALLSKOG skiftet i 2011 sertifiseringsorgan. Det er nå det svensk-baserte firmaet Intertek som er sertifiseringsorgan. Ved høstens revisjon, var tilbake meldingen i all hovedsak positiv. Spesielt var arbeidet med et nytt Virksomhetssystem godt mottatt. ALLSKOG fikk fire såkalt mindre avvik ved revisjonen. Avvikene gjaldt opplæring av nye medarbeidere, rutiner for å unngå hogst av biologisk viktge områder hos egenaktive skog eiere og dokumentasjon av kvalitetskontroller. 8 Årsrapport 2011

9 Foto: Ivar Melkild Intern revisjon Det er i 2011 gjennomført opplæring av nye internrevisorer. Internrevisjon vil bli brukt aktivt i arbeidet for å oppnå beste praksis i hele organisasjonen. Fra Levende Skog til Norsk PEFC Skogstandard Etter bruddet i forhandlingene av ny Levende Skogstandard, skal navnet ikke lenger brukes på den nasjonale skogbehandlingsstandarden. Det nye navnet er Norsk PEFC Skogstandard, men denne tar fortsatt utgangspunkt i siste vedtatte standard fra Bevaring av nøkkelbiotoper Med utgangspunkt i meldinger om hogst i nøkkelbiotoper i Melhus kommune, gjennomførte ALLSKOG en detaljert gjennomgang av alle MiS-figurer i kom munen. Resultatene herfra gjorde at ALLSKOG iverksatte en fullstendig gjennomgang av alle miljøregistrerte kommuner i sin geografi. Gjennomgangen har vært basert på tolkning av nye flybilder. Resultatet viser at 528 nøkkelbiotoper er helt eller delvis berørt av hogst. Det er samlet registrert 8163 figurer innenfor ALLSKOGs geografi. Saken er nasjonal og tilsvarende undersøkelser er gjort i andre andelslag med bakgrunn i registrering av hogst i nøkkelbiotoper ved retaksering av miljøregistrerte kommuner. Styret ser svært alvorlig på saken og har iverksatt tiltak både for å erstatte de tapte miljøverdiene og hindre lignende hogst for framtida. Det er fortløpende sendt ut ekstern informasjon om saken. Nasjonalt er det iverksatt felles tiltak for å opprettholde skognæringas gode omdømme som en miljønæring. STYRETS TAKK Styret vil takke alle andelseierne for lojalitet og god oppslutning. Styret vil også rette en stor takk til alle medarbeidere, og alle tillitsvalgte, for stor innsats og godt samarbeid i året som gikk. FRAMTIDSUTSIKTER Prisene i det Nord-europeiske markedet har falt i høst, og dette gir også en prisnedgang i Norge i starten av Det knytter seg spenning til om de mange planlagte nye byggeprosjektene kommer i gang i 2012, med et volum som sikrer god etterspørsel etter trelast. Sagbrukene får nok en stille vinter i 2012, men det spås at markedet tar seg opp i 2. halvår. Usikkerheten knytter seg til hvordan den internasjonale finansuroen utvikler seg videre, og om den munner ut i en varig lavkonjunktur som også påvirker den norske skogindustrien videre framover. Trelastbransjen legger opp til normal drift og et tømmerforbruk som tilsier full aktivitet i skogen. Sagtømmerprisene går noe ned fra nyttår. Papir- og celluloseindustrien har varslet produksjonsstopper i 1. halvår Også massevirkeprisene går noe ned. I romjula førte stormen Dagmar til betydelige vindfallskader i ALLSKOGs geografi. I de fleste områdene er ikke skadene større enn at oppryddingshogsten kan tas i forbindelse med ordinær drift i ALLSKOG. I Møre og Romsdal derimot, er skadene større. Foreløpige tall viser at ca m 3 er lagt ned her. Styret ønsker å Årsrapport

10 strekke oppryddingshogsten over 2012 og 2013, for å trygge stabile avsetningsforhold og verdier for de berørte skogeierne. Styret forventer at gjennomsnittsprisene i 2012 vil ligge noe under 2011, og at netto til skogeier i gjennomsnitt utvikler seg noe negativt, men dette er en analyse som er svært usikker med tanke på markedsutviklingen i 2. halvår. De oppnådde prisene i ALLSKOG er blant de beste i landet. Styret vil i 2012 være opptatt av at den omorganiseringa som ble nødvendig i 2010 fortsatt skal trimmes, slik at distriktsorganisasjonen og staben til sammen leverer et tilfredsstillende tilbud til alle andelseiere. Dette innebærer å styrke arbeidet som skogbrukslederne utfører, og dette behovet ble lagt til grunn da det ble ansatt ny leder for Markedsavdelinga høste Målet er å sikre en positiv økonomisk utvikling i ALLSKOG som gir handlefrihet. Dette er helt nødvendig for å være et konkur ransedyktig og godt redskap for skogeierne også for framtida. FINANSIELL RISIKO I KONSERNET Markedsrisiko Av de øvrige selskapene i konsernet er både Industriflis AS, Din Tur AS og Nord Energi AS utsatt for markedsrisiko, renterisiko og valutarisiko i den ordinære forretningsvirksomheten. Selskapene styres mot en akseptabel risikoprofil innenfor disse områdene. Kredittrisiko Industriflis AS, Din Tur AS og Nord Energi AS er til dels eksponert for større tap på fordringer i den ordinære forretningsvirksomheten, men selskapene styres mot en akseptabel risikoprofil. Kredittkunder blir kredittvurdert før varelevering. Purringer og inkassosaker går via ekstern samarbeidspartner. Likviditetsrisiko Datterselskapet ALLSKOG Holding AS er et eierselskap for ALLSKOGs aksjer i andre selskaper. Langsiktig gjeld knyttet til aksjene i Norske Skog, står ved årsskiftet med en rest på kr 7,2 mill på ALLSKOG BA og kr 7,5 mill. i ALLSKOG Holding AS. Lånet er et vanlig annuitetslån på ordinære betingelser. Opprinnelig løpetid 7,5 år for ALLSKOG Holding AS og 10 år for ALLSKOG BA. Fall i aksjekursen på sensommeren førte til ekstra inn betalinger på aksjelånet på 8 mill kr. Dette skyldes bankens krav om at størrelsen på lånet må være mindre enn aksjeverdien. De ekstra innbetalingene svekket den tilgjengelige likviditeten, men likviditeten i konsernet anses likevel som akseptabel ved utgangen av Det vil skje endringer i finansieringa av aksjelån og drifts kreditt for ALLSKOG BA i starten av 2012, slik at likviditeten bedres, i forbindelse med et skifte av bankforbindelse til Landkreditt. Konsernet er gjennom sitt låneopptak også eksponert for svingninger i rentemarkedet. Utviklinga følges nøye og det vil bli iverksatt tiltak fortløpende for å sikre verdiene. Styret følger aksjekursutviklingen i Norske Skog nøye til en hver tid. I 2011 har kursen utviklet seg negativt, noe som har ført til nedskriving av aksjeverdiene i regnskapene til ALLSKOG BA og ALLSKOG Holding AS med henholdsvis 32,2 mill kr og 16,8 mill kr. BEVEGELSER ETTER BALANSETIDSPUNKTET Aksjer i Norske Skog er både i ALLSKOG BA og ALLSKOG Holdings vurdert til børskurs kr 4,52 pr mot kr 13,85 ved forrige årsskifte. I dagens finansmarked vil kursene svinge betydelig. På grunn av svingningene i børskursen vil det være varierende status på egenkapital og verdi på sikkerheten for det langsiktige lånet. Styret vurderer fortløpende tiltak som kan iverksettes hvis selskapet over tid ikke tilfredsstiller kravene satt av långiver. ALLSKOG har en fortløpende og god dialog med banken som langsiktig samarbeidspartner. Foto: Therese B. Kirkesæther ÅRSREGNSKAPET Alle vurderinger i årsregnskapet er gjort ut fra en fortsatt driftforutsetning. Det vises her til selskapets års resultat og kapitalsituasjon. Styret mener at det framlagte resultat, balanse og noter gir et rettvisende bilde av selskapets resultat og status pr Årsresultatet er på -51,1 mill kroner. Resultatet fra ordinær drift er på -0,1 mill kroner. Det store negative årsresultatet skyldes nedgang i Norske Skogs aksjekurs i 2011, som 10 Årsrapport 2011

11 til sammen i ALLSKOG BA og ALLSKOG Holding AS utgjør 49 mill kroner. Dette har ført til at den frie egenkapitalen i ALLSKOG BA ved årsslutt er negativ, med 10,8 mill kroner. Aksjeverdien i et børsnotert selskap som Norske Skog vil svinge, og i vanskelige år komme kritisk lavt ift ALLSKOGs balanseverdier. Dette kan styret vanskelig gjøre noe med. Men styret er heller ikke fornøyd med driftresultatet, og vil ha fullt fokus på drift i ALLSKOG framover, for å styrke omsetinga og den underliggende lønnsomheten. Ut fra årsresultatet foreslår styret for representantskapet at det ikke utbetales utbytte på innskutt andelskapital for Egenkapital-andelen er pr på solide 46 %. Styrets forslag til disponering av årets underskudd: Overført fra felleskapital: kr Sum disponering: kr Norske Skogindustrier (OSL) NOK Trondheim: Eilif Due Styreleder Stig Magne Fiskum Inger Grethe Hansen Bente Dyrnes Aarø Anne Britt Hanstad Dag Engel Hassel Anna C. B. Moe Håvard Telebond Ole H. Bakke Adm dir Ole H. Bakke Anne Britt Hanstad Eilif Due Stig Magne Fiskum Bente Dyrnes Aarø Inger Grethe Hansen Dag Engel Hassel Anna C. B. Moe Håvard Telebond Årsrapport

12 Foto: Anna C. B. Moe Eierorganisasjonen Lederne i de lokale skogeierlaga i 2011 Møre og Romsdal Aure og Tustna Wessel Halvard Bjørkedal Bjørkedal Ottar Arve Gjemnes og Frei Kvendseth Arne Halsa Valsø Lars Olav Tunheim Hustadvika Myrbostad Anne-Berit Molde Wentzel Gunnar K. Nesset Toven Knut H. Norddal Linge Svein Nordre Sunnmøre Skjelten Jon Rauma Moen Rolf Ivar Rindal Dromnes Edgar Stordal Jøsvoll Harald Stranda Helsem Per Arne Sunndal Rødset Lars Olav Surnadal Solenes Arild Sykkylven Aurdal Thor Einar Søre Sunnmøre Rovde Sigurd Tingvoll Kallset Ola Vestnes Eidhamar Lars Helge Volda/ Ørsta Aarflot Ragnar Jr. Sør-Trøndelag Agdenes Ingdal Geir Håvard Bjugn Melhuus Tore Byneset Noteng Jan Olav Hemne og Snillfjord Tøndel Ingvald Hitra Håvik Johannes Holtålen Brennås Morten Ivar Horg Sørtømme Anne Hølonda Sunnset Kåre H. Klæbu Huitfeldt Anne E. Leinstrand/Tiller Hjellen Einar Malvik Jenssen Jens Nic. Meldal Sølberg Ola Melhus/Flå Øian Hallgeir Midtre Gauldal Rognes Ørnulf Oppdal Haugset Peder Orkdal Tronvoll Arnt Osen Osen Morten A. Rennebu Holden Einar Rissa Haarberg Cato Rørosbygdene Liff Steffen Myrmo Selbu Sletne Lars Skaun Sellie Arild Strinda Nordland Ole Bjørn Tydal Unsgård Iver Johan Åfjord og Roan Ressem Terje Nord-Trøndelag Foldereid Lie Ole Harry Frol Bye Johannes Frosta Hjelde Ola Grong og Harran Elstad Elg Hegra Klefsåsvold Georg Høylandet Viken Bård Håvard Inderøy Hestveit Sivert Leksvik Killingberg Rolf Meråker Haugbjørg Trond T. Mosvik Karlsen Eivind Namdalseid og Flatanger Bøgseth Tor Ludvig Namsos Flak Torgeir Namsskogan Trones Kjell Asgeir Overhalla Elden Aleksander Røyrvik Dalby Maj-Lis Skogn Skilbrigt Ola 12 Årsrapport 2011

13 Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Ytterøy Åsen Lierne Kvitvang Alfred Muus Berg Borge Martin Dybvad Svein Helge Skrove John Olav Lyng Ståle Ressem Norvik Olav Sæthertrø Odd Arne Ringstad Jostein Nord-Trøndelag Hegra Snåsa Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer Verdal Børset Gunnar Belbo Birger Schiefloe Johan Kr. Schei Johan Sollid Torgunn Hovde Karin Inndal Ronald Nordland Bindal Alsli Arnold Bodin Eggesvik Per D. Elsfjord Skaret Gisle Grane Valrygg Stian Hattfjelldal Sundset Jan Hemnes Sandmo Kjell Magne Nord-Salten Marhaug Arne Ofoten Jensen Sigurd Rana Bustnes Leiv Saltdal Staupåmo Bjørn Skjerstad og Beiarn Vold Odd Vebjørn Sørfold - Fauske Olsen Anne Elin Vefsn / Drevja Kvien Anne Elisabeth Velfjord / Sømna Frilstad Tora Vesterålen Klaussen Nils Erik Ytre Helgeland Hoff Sigurd Troms Balsfjord/Malangen Bardu Indre Sør-Troms Kvænangen Lyngen Midt-Troms Målselv Nordreisa Tromsøysund Trondenes Westerbeek Pål Nerum Kristian Fjeldstad Hans Kaasen Hans Reidar Pettersen May Kjellaug Nymo Steinar Kjellmo Odd Lyngmo Per Jonny Karlstrøm Tor-Jostein Torheim Erik Representantskapet i ALLSKOG BA 2011 Jon Rannem, Steinkjer, ordfører Solbjørg Kjølstad, Høylandet, varaordfører I tillegg til lederne i lokallaga Møre og Romsdal Surnadal Sollid Roar Sør-Trøndelag Midtre Gauldal Lien Morten Midtre-Gauldal Kjønnås Gjertrud Orkdal Bakkli Joar Asle Selbu Haave Torbjørn Selbu Dragsten John G. Styrende organer i ALLSKOG BA Kontrollkomiteen Leif Musum Audun Veium Johan Heksem 7760 Snåsa, leder 7870 Grong, nestleder 7383 Haltdalen Personlige varanmedlemmer Gisle Skaret 8663 Mosjøen, (vara leder) Frank Saus 8960 Hommelstø (vara nestleder) Marit Gåre 9050 Storsteinnes (vara medlem) Styret Eilif Due Stig Magne Fiskum Bente Dyrnes Aarø Inger Grethe Hansen Anne Britt Hanstad Dag Engel Hassel Anna C. B. Moe Håvard Telebond 7600 Levanger, leder 7873 Harran, nestleder 6421 Molde 8400 Sortland 9360 Bardu 7112 Hasselvika 7083 Leinstrand, ansattevalgt 7540 Klæbu, ansattevalgt Varamedlemmer til styret i nummerorden 1. Stein Aage Sørvig 7801 Namsos 2. Per Sølverud 7580 Selbu 3. Anne Berit Lein 7718 Steinkjer Valgkomiteen Liv Signe Kvamme 6120 Folkestad Geir Håvard Ingdal 7316 Lensvik Jon Olav Skrove 7650 Verdal Grete Karine Bruce 7884 Sørli Audgard Carlsen 8110 Moldjord May Kjellaug Pettersen 9064 Svensby, leder Personlige varamedlemmer Lars Helge Eidhammer 6391 Tresfjord Ørnulf Rognes 7288 Soknedal Eivind Karlsen 7690 Mosvik Jarle Fløan 7890 Namsskogan Tove Berre 8250 Rognan Inge Rognmo 9325 Bardufoss Andelseiere Ved årsskiftet hadde ALLSKOG 7835 eiere. Serviceavgiften har i 2011 vært kr 900,- Årsrapport

14 Foto: Are Halse 14 Årsrapport 2011

15 Representasjon i organisasjoner og selskaper Norges Skogeierforbund Norske Skogindustrier asa Eilif Due Stig Magne Fiskum Jens Nicolai Jenssen Ole H. Bakke Styremedlem Medlem i valgkomiteen Medlem i bedriftsforsamlingen Medlem i valgkomiteen Skogbrand Jon Rannem Nestleder i styret Norsk Virkesmåling Stig Magne Fiskum Medlem i representantskapet Kontaktutvalget for skogbruket i Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland Landbruksforum i Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Samarbeidsrådet for landbruk i Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Bente Dyrnes Aarø Næringspolitisk avdeling Inger Grethe Hansen Dag Engel Hassel Stig Magne Fiskum Inger Grethe Hansen Bente Dyrnes Aarø Dag Engel Hassel Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Kommunedialogen fylkesmannen i Nordland Inger Grethe Hansen Medlem Nord-norsk Landbruksråd, Styringsgruppa Anne Britt Hanstad Medlem BU-Forum Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Troms Bente Dyrnes Aarø Dag Engel Hasel Anne-Britt Hanstad Medlem Medlem Medlem Partnerskap Nordland Inger Grethe Hansen Medlem Møre og Romsdal Skognæringsforum Bente Dyrnes Aarø Nestleder Sør-Trøndersk Skogforum Administrasjonen Medlem Skognæringa i Trøndelag Anna C. B. Moe Jarle Holberg Ole H. Bakke Medlem styringsgruppa Medlem styringsgruppa Medlem arbeidsutvalget Skognæringa Kyst, arbeidsutvalget Inger Grethe Hansen Medlem Troms Utmarkslag Anne Britt Hanstad Leder Skogbrand Jon Rannem Styreleder Studieforbundet Næring og Samfunn Dag Engel Hassel Styremedlem Fiborgtangen Vekst AS Anna C. B. Moe Styremedlem Fiborgtangen Biokraft AS Anna C. B. Moe Styremedlem Din Tur as Industriflis as Ole H. Bakke Stig Magne Fiskum Ole H. Bakke Eilif Due Styreleder Styremedlem Styreleder Styremedlem Allskog Bio as Ole H. Bakke Styreleder Nord Energi as Stig Magne Fiskum Styremedlem Midt-Norsk Virkesimport Ole H. Bakke Eiliv Due Styreleder Styremedlem Årsrapport

16 Den største landbaserte eksportnæringa Nordafjells Om ALLSKOG ALLSKOG er et samvirkeselskap som er eid av og er til for skogeiere fra Møre til Troms. Allskog har hovedkontor i Trondheim og flere avdelinger i distriktet. ALLSKOG består av 7800 andelseiere fordelt på 93 lokale skogeierlag i vår geografi. ALLSKOG arbeider for å tilby omsetning av tømmer til best mulig pris og sikre langsiktig rett til, og aksept for, næringsmessig utnyttelse av andelseiernes skogeierdommer. ALLSKOG er den klart dominerende tømmerleve randøren Nordafjells. Viktige kunder er Norske Skog, Sødra Cell, Arbor, Inntre, Kjelstad, Moelven Van Severen, Møre Tre, samt flisleveranser til kunder i smelteverksindustiren og bioenergiprodusenter. Med fokus på kvalitet og lønnsomhet, har ALLSKOG over tid levert gode resultater for skogeierne. Om Skogsamvirket Skogsamvirket har siden etableringen for drøyt hundre år siden medvirket til utvikling og modernisering av en av landets største næringer. Skogsamvirket består av til sammen åtte andelslag og NSF som organisatorisk overbygning. Samlet står skogsamvirket for ca. 80 % av skogproduksjonen i Norge, og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Målet er å øke verdiskapinga i skogbruket, sikre full avsetning for tømmeret og øke foredlingsgraden, for derigjennom å sikre etterspørsel og god tømmerpris for skogeieren. Nordafjells ble den første skogeierforeningen opprettet i Namdalen i Skogeiersamvirket Nordafjells feirer med dette 100-års jubileum i år! 16 Årsrapport 2011

17 Foto: Therese B. Kirkesæther Om skognæringa Skogeieren er første ledd i en av landets største verdikjeder der store verdier skapes. Skogeieren leverer råvaren som videreforedles av sagbrukene, papir produsentene, møbelindustrien, bioenergiprodusentene og smelteverk. I tillegg er skogsentrepenører og transportører sentrale aktører i næringa. Skognæringa har stor samfunnsmessig betydning. Tømmeret øker i gjennomsnitt sin verdi 12 ganger før det når fram til kunden som ferdig produkt. ALLSKOG arbeider for at skogeierne skal ta enda større del av denne verdiskapingen. Skogen har også en viktig samfunnsmessig rolle når det gjelder friluftsliv, biologisk mangfold fangst av CO 2. Nordafjells er skognæringa den største landbaserte eksportnæringa, med en samlet eksportverdi på ca 6 mrd kroner og 5000 direkte sysselsatte årsverk. I tillegg kommer betydelige ringvirkninger for underleverandører, tjenesteproduksjon m.m. Skog og klima Skogen har en unik evne til å binde CO 2. I norske skoger bindes i dag over halvparten av de menneskeskapte CO 2 -utslippene i Norge. Skogen er derfor en avgjørende ressurs i kampen mot global oppvarming. Bindingen av CO 2 skjer gjennom fotosyntesen. Karbonet brukes til bygge stoff i trærne, mens oksygenet slippes ut i lufta igjen. Norske skoger har et stort potensial til å bidra betydelig mer som klimaforvalter, noe som samtidig vil gi økt sysselsetting og verdiskaping i skognæringa. Årsrapport

18 Foto: Therese B. Kirkesæther Bindingen av CO 2 i skogen er et resultat av hundre år med skogproduksjon, dvs hogst og planting av skog. På samme måte som dagens binding av CO 2 er et resultat av innsats i forrige århundre, vil dagens innsats for å bygge opp skogressursene være avgjørende for bind ingen av CO 2 i framtida. Økt hogst etterfulgt av nyplanting og skogpleie, vil på sikt binde mest CO 2. Økt bruk av skogråstoff til fordel for mer forurensende råstoff, typisk fosille energikilder, vil gi en vesentlig substitusjonseffekt. Skogvern med henblikk på økt CO 2 -binding i norske skoger vil derfor være et dårlig tiltak i klimasaken. Dette er også slått fast av FNs klimapanel i fjerde hoved rapport. Framtidsnæringa Med den verdiskapinga som foregår i skognæringa i dag, utnyttes bare 40 % av skogressursene Nordafjells. Samtidig er den årlige veksten av skog formidabel. Om år når skogreisingsområdene i Møre og Romsdal og Nordland/Troms har en enda større andel hogstmoden skog, i tillegg til ressursene som er i våre tradisjonelt skogrike områder i Trøndelag, vil vi nærmest ha utømmelige skogressurser å høste av i vårt forretningsområde. Skognæringa er derfor mulighetenes og framtidas næring. Hvis skognæringsaktørene og de offentlige myndigheter som bestemmer rammevilkåra vi skal jobbe etter tar de riktige valg i dag, kan skogen bli vår nye olje i nær framtid. Det er viktig å ikke se bort fra dette overordnede perspektivet, når man står oppe i sykliske nedgangsperioder og strukturelle utfordringer i papirindustrien. Vi trenger blant annet flere skogsbilveier, større balanse mellom uheldig detaljregulering fra miljøforvaltningen og fornuftige næringsrettede tiltak, mer forskning for å finne nye produktområder for skog og differensiert virkemiddelbruk som kan sørge for at skogen Nordafjells kan utnyttes til fulle. Skogbruket er en unik næring, ved at skogens fornybare råstoff kan brukes til akkurat det samme som fossile energikilder og metaller. Økt hogst i kombinasjon med planting av ny skog, samt mer bruk av skog som byggemateriale, oppvarming og drivstoff, vil gi et vesesentlig og nasjonalt bidrag i klimakampen. Samtidig vil disse tiltaka automatisk lede til økt verdiskaping og sysselsetting. Dette er en vinn-vinn-situasjon! Som det står i vår strategiplan: Bruk av skogressursen er direkte knyttet til fotosyntesen og CO 2 -fangst fra atmosfæren. Dette er den eneste sanne verdiskaping og grunnlaget for klodens eksistens. Vi spiller på lag med naturen og bidrar til en god aldersfordeling i skogen. Dette gir levesteder for alle arter som hører hjemme i skog, og sikrer biologisk mangfold. ALLSKOG står på vegne av våre andelseiere klar til å satse! 18 Årsrapport 2011

19 Historier fra skogbrukets hverdag i ALLSKOG Allskog har en allsidig virksomhet. Felles for alle våre forretningsområder og vår interesseorganisasjon, er at vi jobber for andelseierens økonomiske interesser tilknyttet hans eller hennes eiendom. Nedenfor følger en knippe historier fra vår hverdag som illustrerer hvilke utfordringer vi løser for å fremme andelseiernes økonomiske interesser. Fra en skogbruksleders hverdag Oktober 2011, kontraktsblokka er tom, ute regner det gamle kjerringer, alt flyter. Størensaga er snart tom for tømmer, og entreprenøren har et par dager igjen å produsere før pågående oppdrag er ferdig. Krise! Jeg tar fram oversikten fra ressurskartlegginga som ble gjort forrige året. Holtålen, der er det bæresterk grunn og et potensiale for barmarksdrift selv slik som forholdene er nå. Logger meg inn på ALLMA, vårt utmerkede kartverktøy, og zoomer meg inn på svarte skogen nært vei. Jeg finner skog og terreng som er høyaktuell akkurat nå. Området er kjent for å ha lite råte, og da blir det en brukbar andel skurtømmer, samtidig får vi utnyttet den gode massevirkeprisen vi har nå. Ved hjelp av 1881 søker jeg meg frem til telefonnummeret til den aktuelle skogeieren. Vedkommende er imøtekommende, og i løpet av samtalen avtaler vi ei befaring allerede samme ettermiddag. Neste dag. Befaringa gikk greit, tilbud og kontrakt ble laget, og skogeieren skulle bestemme seg i løpet av formiddagen. Jeg hører ikke noe tilbake, men tar sjansen på å ringe ham om ettermiddagen. Takk for at du følger opp, dette går vi for, men dere må ta kostnadene med oppussing av spor! Dette aksepteres, og m 3 er på blokka. Grenser og miljøhensyn ble avmerket under befaringa i går. Kart og instruks til entreprenør utformes, og produksjonsløypa og plan oppdateres. Da er staben sine behov for å fylle leveringsplaner og planlegge transportkapasitet ivaretatt. To dager senere er drifta i gang, og det første lasset meldes fremkjørt. To uker senere har entreprenøren lest inn produksjonsfila via skogbrukslederwebben, og oppdraget ferdigmeldes. Befaring for å sjekke kjøreskader gjøres, noe etterarbeid må påregnes og entreprenør gjør unna dette i løpet av en dag. Siste lass med 3 meters kubb av massevirke og en klatt med energivirke kjøres inn. Alt virke ble innkjørt i løpet av oktober! Tømmeroppgjøret gjennomføres andre virkedag i november, og skogeier får det gode budskap om at en kvart million er godskrevet konto! Våre industrikunder fikk også sine råvarer. Fra denne skogsdrifta ble det prima bordkleding, papirmasse til å lage avispapir av på Skogn, og flis produsert av vårt datter selskap Industriflis til smelteverket på Thamshavn, slik at førsteklasses silisium til kanskje et solcellepanel kan produseres. Fra en liten teig i Holtålen, ble det produsert førsteklasses råvarer som vi i dagens samfunn er helt avhengige av. I tillegg bidro denne drifta til å holde industri og produksjon Nordafjells i gang. Hogst Maskinell skogsdrift m 3 97% m 3 93% m 3 92% m 3 93% Manuell skogsdrift m 3 1,3% m 3 1% m 3 1% m 3 1% Vinsj/kabelkran m 3 1,5% m 3 2% m 3 4% m 3 3% Tynning m 3 0,2% m 3 4% m 3 3% m 3 2% Sum driftsapparat m 3 100% m 3 100% m 3 100% m 3 100% Skogkultur Planteomsetning stk stk stk stk Planting stk stk stk stk Markberedning dekar dekar dekar dekar Ungskogpleie dekar dekar dekar dekar Årsrapport

20 En miljøriktig foryngelseshogst Skogbrukslederen hadde etter en gjennomgang av Dagmars herjinger i distriktet sitt, funnet at en skogeier burde avvirke et bestand som begynte å skrante. Enkelttrær, spesielt de som hadde begynt å råtne, hadde gått overende og i neste storm var det overhengende fare for at hele bestandet kunne bli lagt i bakken. Skogbrukslederen tok derfor kontakt med den aktuelle skogeieren og spurte om interessen for en skogsdrift. Skogeieren sa at det nok kunne ha interesse, men dette var midt i et aktivt turområde, og hun brukte i tillegg området mye i elgjakta. Familien var derfor opptatt av at skogsdrifta ikke måtte forringe området for denne bruken. Skogbrukslederen foreslo derfor at han kunne befare området og komme med et forslag til driftsopplegg som han kunne gå gjennom med skogeieren. Under befaringa så skogbrukslederen at den aktuelle framkjøringstraseen var svært blaut. Han la derfor inn bygging av en vegstubb for å unngå store terrengskader i forbindelse med drifta. I tillegg var det en MiS-figur i en bekkekløft i driftsområdet. Dette området markerte han som et område som skulle stå urørt. Med et ferdig tegnet driftskart, tok skogbrukslederen en gjennomgang med skogeieren. På driftskartet var det tegnet inn kantsoner, utkjøringstrase og velteplass. Vegstubben synes skogeier passet godt for å komme fram på en grei måte i elgjakt. Det myrhullet har vi stått fast i mangen en gang. Når skogeieren fikk forklaringen på at det var en sjelden lavflora i MiS-figuren i bekkekløfta, synes hun også det var spennende å ta vare på dette området. I tillegg til driftskartet var alle planlagte miljøtiltak ved drifta dokumentert i en miljørapport. Her vil vi også rapportere hvordan det ser ut etter at drifta er avsluttet forklarte skogbrukslederen. Når skogbrukslederen i tillegg gav et tilbud om å plante til området etterpå, for raskt å få opp ny skog, ble skogeieren entusiastisk til opplegget. Da gjør jeg vel et bidrag i klimasammenheng også konkluderte hun. Interesseorganisasjonen for skogeierne Nær sagt alle bransjer, yrker og næringer har interesseorganisasjoner. Nordafjells er det ALLSKOG som ivaretar våre andelseieres interesser knyttet til skognæring og eiendomsrett. En arbeidsdag på næringspolitisk avdeling inneholder en mangslungen kontakt med landsdelens skogeiere for å bistå dem med råd, veiledning eller enkel problemløsning. Ofte sitter vi med erfaringer som den enkelte skogeier kan nyttegjøre seg etter en kort telefonsamtale. Mens andre ganger ber skogeiere oss om hjelp for mer kompliserte problemstillinger, som må henvises videre til advokater og andre fagspesialister. Slike saker bidrar til å bygge opp viktig kompetanse i ALLSKOG og kommer skogeiere til nytte ved senere anledninger. Vår nære kontakt med våre samarbeidsadvokater i advokat Foto: Terje O. Nordvik 20 Årsrapport 2011

21 Foto: Terje O. Nordvik firmaet Nidaros er her svært nyttig, og muligheten til å kunne henvise andelseiere videre til dem for en gratis førstekonsultasjon er en god og viktig ordning. For en tid tilbake fikk en av våre næringspolitiske rådgivere en telefon fra en av våre andelseiere som etterlyste giroen for medlemskontingent. Tidspunktet for innkrevingen av kontingenten har variert noe opp gjennom årene, så vår andelseier ønsket å forsikre seg om at han fortsatt var med i ALLSKOG. Vi kunne berolige vedkommende med at kontingenten var betalt til riktig tid og at alt var i sin skjønneste orden. Han hadde sågar fullt innbetalt andelskapital og en god slump med tilleggsandeler i tillegg på sin andelskonto i ALLSKOG. Vår andelseier var svært tilfreds med den tilbakemelding han fikk og avsluttet samtalen slik. Du skjønner jeg er ALLSKOG stor takk skyldig. Da kommunen eksproprierte det meste av min skogeiendom til skole- og barnehageutbygging, med mye styr og krangel, så var det fra ALLSKOG jeg fikk den hjelp jeg trengte. Dere ga både gode råd og henviste meg til en dyktig advokat, som hamlet opp med kommunen slik at jeg både fikk adkomst til det som ble igjen av skogen min og en erstatningssum som var til å leve med. Så mye til skogeier er jeg vel ikke lenger med de 42 dekar med plante felt som ble igjen. Ikke blir det skog å høste verken for meg eller neste generasjon heller, men jeg skal allikevel være med i ALLSKOG så lenge jeg lever. Det skylder jeg dere for den hjelp jeg har fått og for å vite at det er noen som står på skogeiernes side når det røyner på. Forleden var det en av de største andelseierne i ALLSKOG som henvendte seg til vår avdeling. Her handlet spørsmålet om ordningen med frivillig vern og de områder denne andelseieren hadde meldt inn for utredning og noen kommentarer knyttet til det skogområde som nettopp var vernet. ALLSKOG har bistått skogeiere med frivillig skogvern siden Skogområder med store registrerte miljøverdier eller nøkkelbiotoper som hindrer eller umuliggjør ordinær skogsdrift, kan bli vurdert for vern som naturreservat gjennom denne ordningen. Denne gangen ønsket vår andelseier bare en kort status på framdriften i prosessene for de områder som var innmeldt og å gi noen rosende ord for bistand og resultat knyttet til den avsluttede verneprosessen. Her hadde frivillig vern sikret vår andelseier verneerstatning og derved økonomisk avkastning fra skogen. Vår andelseier og ALLSKOG var ellers skjønt enige om at ordinært skogbruk etter skogbrukets miljøstandarder også er god miljøpolitikk. Frivillig skogvern er i tillegg en kostnadseffektiv og konfliktdempende sikkerhetsventil for storsamfunnets og miljømyndighetenes ønsker og målsetninger om skogvern. Gode tilbakemeldinger og ros er motiverende i arbeidet for skogeiernes interesser, men også konstruktiv og korrigerende kritikk er viktig for å utvikle ALLSKOG som organisasjon og næringspolitisk aktør. ALLSKOG fikk høsten 2011 en henvendelse fra Steinkjer skogeierlag om at fylkesmannen i Nord-Trøndelag hadde gjennomført en naturtypekartlegging av kalkrik Årsrapport

22 skog i Steinkjer. Før Steinkjer skogeierlag tok denne henvendelsen til ALLSKOG, hadde lokallaget på egen hånd engasjert seg næringspolitisk i saken i sin kommune og henvendt seg til media om saken. Spesielt for denne kartleggingen var at svært store områder ble definert som såkalt svært viktige. Kartleggingen omfatter over dekar store skogarealer. Det er ingen grunn til at så store områder kunne betraktes som svært viktige, når det ellers er svært store forekomster av såkalt kalkrik skog i fylket. ALLSKOG krevde i et brev at at Fylkesmannen tilbakekalte denne kartleggingen og nedjusterte størrelsen på mulig båndlagt areal, samt at de juridiske forhold og rettigheter for skogeiere ble klarlagt. ALLSKOG var også kritisk til at representanter hos fylkesmannen hadde foretatt en kartlegging inne på skogeiernes eiendommer, uten i det hele tatt å være informert om dette. ALLSKOG bad også om et møte med fylkesmannen sammen med Steinkjer skogeierlag. Møte ble gjennomført, hvor fylkesmannen stilte med ansatte fra landbruksavdelinga og miljøvernavdelinga. ALLSKOG deltok på møte sammen med lederen i Steinkjer skogeierlag og en berørt andelseier. Etter møte bekreftet fylkesmannen at det ikke var meldeplikt på hogst i kalkgranskog i Nord-Trøndelag, og at selv om det er registrert spesielle naturtyper, kan skogeier utføre skogtiltak som ikke er søknadspliktige, akkurat som i annen skog. Også i slik kartlagt skog er det skogbruksloven som gjelder, og i hogstplanlegginga forholder man seg til bærekraftforskriften og skogsertifiseringsreglene på vanlig måte. Fylkesmannen tok selvkritikk på at de ikke hadde gitt god nok informasjon til grunneierne om naturtypekartlegginga, og lovte å informere bedre i framtida. ALLSKOG vil følge opp saken i ettertid overfor alle fylkes mennsembeter Nordafjells på en noe bredere front. Det er uklarhet når det gjelder forskjellige krav til ivaretakelse av biologisk mangfold på grunn av de forskjellige kartlegginger, forskjellig begrepsbruk, flere typer lovverk, databaser og alle de forskjellige offentlige aktørene som er inne i bildet. ALLSKOG mener at en opprydding i alle de forhold en skogeier må hensynta bør gjøres for å hindre snikvern og tap av næringsmuligheter. Denne uoversiktlige situasjonen er en risiko for rettssikkerheten for skogeiere, og det kan ALLSKOG ikke akseptere! Året da planavdelinga ga oss strømninger nedover ryggen Påska var sein i år heldigvis. Planavdelinga hadde jobbet med skogtakst i Åfjord hele vinteren. Vi jobbet knallhardt med lange dager for å levere innen fristen, og når våren kom var alt levert. Etter fakturering, sluttrapportering, opplevde vi et lite vakuum i oppdrag tidlig på mai. Alle følte derfor en viss spenning da vi leverte et tilbud til Statnett på leveranse av all skogdata på den mye omtalte linjetraseen Ørskog-Fardal, en strekning på mer enn 270 km. Tilbudet omfattet også opsjon på produksjon og framstilling av ikke mindre enn 900 eiendomsvise takstrapporter med oversiktskart. Vestlandet med bratte lier, vakre fjorder, kulturskoger med over 100 kubikk pr dekar og ikke minst muligheter for mye nedbør gjorde at å regne anbud ble en krevende jobb, og førte med seg et like krevende feltarbeid. Gleden var derfor stor da vi ikke lenge etter fikk beskjed om at kontrakten gikk til ALLSKOG Plan, og første delstrekning skulle leveres allerede på august. To av skogbruksplanleggerne var så fleksible at de tilpasset ferien sin etter oppdraget slik at feltarbeidet ble gjennomført og leveransen overlevert til rett tid. Etter ferien ble det nye turer nedover på vestlandet. Vi opplevde at Statnett-oppdraget genererte mye arbeid til oss, da det på flere strekninger ble forandringer på linje traseen, som gjorde at vi måtte ut å registrere på nytt. Også anleggsveier og oppstillingsplasser i forbindelse med linjearbeidet utarbeidet vi skogdata på etter befaringer utover høsten. Ørskog-Fardal linjen og arbeidet med denne, berører svært mange grunneiere. Flere av disse er andelseiere i ALLSKOG. Vi er glad for at vi med vår kompetanse kan bidra til at grunneiernes interesser blir ivaretatt ble året da planavdelinga hos ALLSKOG la grunnlaget for full sysselsetting for flere år framover og trolig behov for å ansette flere skogbruksplanleggere. Nye avtaler på områdetakster mot slutten av året, samt gode tilbakemeldinger på utførte skogregistreringer ga oss mange nye spennende oppdrag. 22 Årsrapport 2011