NGE UTENFOR KONFERANSERAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NGE UTENFOR KONFERANSERAPPORT"

Transkript

1 NGE UTENFOR KONFERANSERAPPORT Nordisk konferanse om ungdom utenfor utdanning og arbeidsliv Oslo, oktober 2012

2 Desember 2012 Utgiver: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Desktop: Torhild Sager Illustrasjonsbilder: colourbox Nettadresse:

3 1 Konferanserapport FORORD Konferansen Unge utenfor ble gjennomført på initiativ fra det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd og var et samarbeid mellom Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Vi vil gjerne takke alle som bidro til at konferansen ble et viktig bidrag i debatten om unge utenfor i Norden. Vi vil særlig takke Marit Johanne Pettersen og Anne-Lise Grette fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som i forkant, underveis og i etterkant har bistått i planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Vi vil også rette en særlig takk til NOVAs informasjonsavdeling for utforming av informasjonsmateriell og bistand i løpet av konferansen og til Solveig Frøvik som hjalp med gjennomføringen. P.S Hotell og Vulkan tilbød god servering, gode lokaler og tett oppfølging underveis. Vi vil også takke deltakerne på konferansen for engasjement, spennende diskusjoner og erfaringsutveksling i løpet av de to dagene med konferanse om unge utenfor utdanning og arbeidsliv. Vi håper konferansen bidro til økt forståelse og innsikt i de utfordringene vi står overfor med hensyn til unge utenfor i Norden og det arbeidet som gjøres på alle plan for å motvirke marginalisering av unge. INNHOLD Unge utenfor... 2 Med framtida på vent... 4 Konferansetekst og program... 6 Plenum 1: Unge utenfor - et europeisk perspektiv på, og samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap... 8 Plenum 2: Unge utenfor: Strukturelle årsaker og individuelle forklaringer Plenum 3: Strategier for inkludering Plenum 4: Tiltak for særlig utsatte ungdommer - presentasjon av 3 nordiske prosjekter Plenum 5: Norden vil, men får vi det til? Om tiltak som virker og tiltak som ikke virker Veien videre... 28

4 Den nordiske konferansen om ungdom som står utenfor arbeid og utdanning ble gitt tittelen Unge utenfor. Vi kunne kalt den Marginalisering og sosial eksklusjon blant unge i Norden. Vi valgte å kalle den Unge utenfor. Unge utenfor er en utfordring, det er en tilstand, det er en prosess, det er en gruppebetegnelse, det er en utbredt frykt og det er en begrepsbruk som maner til handling. Unge utenfor er en utfordring. I alle de nordiske land er det en uttalt politisk hovedutfordring å sikre en god gjennomføring av utdanningsløp og en sikker overgang til og inkludering i arbeidslivet for unge. Likevel havner store andeler unge utenfor etablerte utdanningsløp og utenfor arbeidsmarkedet. Det å være ung utenfor er ikke en tilstand, det er mange tilstander. Det er den tilstanden som hver og en av dem som er i ferd med å marginaliseres eller som allerede er sosialt ekskludert befinner seg i. Forhåpentligvis er ikke ung utenfor en endestasjon. Ung utenfor «Unge utenfor er en oppfordring som maner til handling» CHRISTER HYGGEN Christer Hyggen er ungdomsforsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). I perioden fra er han også forskningskoordinator for Nordisk Barne- og ungdomskomite (NORDBUK) Unge utenfor er en oppfordring som maner til handling. Når noen står utenfor vil det være vår oppgave, vi som er innenfor, som medmennesker og samfunn å invitere dem som er unge utenfor inn. Og det er dette som var utgangspunktet for konferansen. For å finne mulige veier inn for Unge utenfor må vi vite hvem de er, hvorfor de er i den situasjonen de er og hvordan det oppleves å være utenfor. er også en prosess. Det å være ung utenfor er en bevegelse på vei mot utkanten av samfunnet, eller det kan være en bevegelse på vei inn i samfunnet. Det er mange mulige prosesser og veier som kan lede mot tilstanden Ung utenfor. Det er også mange mulige prosesser og veier som kan lede unge innenfor. Unge utenfor er en gruppebetegnelse og en utbredt frykt. Frykten handler om konsekvensene av at unge havner utenfor; konsekvensene for samfunnet og konsekvensene for den enkelte. Det handler om en bekymring for situasjonen for de unge her og nå, de unge er ikke bare potensielle voksne, men det handler også om at de nettopp skal bli voksne deltakere i samfunnet. Vi er redd for at det å være ung utenfor vil gi varige merker - arr som den enkelte må bære med seg gjennom livet. Konferansens første dag handlet om nettopp dette. Målet var å se unge utenfor i Norden fra et europeisk perspektiv, få et innblikk i samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap samtidig som vi ville undersøke strukturelle årsaker og individuelle forklaringer på unge utenfor. På konferansens andre dag så vi nærmere på hva som gjøres og er gjort i praksis vi fikk også møte noen som gjør noe for unge utenfor - hver eneste dag før vi avslutningsvis nærmet oss spørsmålene om hvorvidt det vi har gjort og gjør virker. Unge utenfor var lagt opp som en ekspertkonferanse. Flere av de fremste nordiske ekspertene på feltet formidlet forskning og refleksjoner rundt temaet. Men også deltakerne på konferansen var eksperter. De var eksperter med egen erfaring av å være ung og utenfor, de var 2

5 sosialfaglige arbeidere som på ulike nivåer jobber med unge utenfor og de var politikere, offentlig ansatte, journalister og forskere. Vi håpet at det å samle så mange nordiske eksperter på et så lite område som Vulkan, kunne skape en arena med rom for utveksling av kunnskap, erfaringer og refleksjoner også mellom innleggene. En av målsettingene med konferansen var nemlig at vi skulle lære av hverandre og vi skulle lære av hverandre på tvers av landegrensene i Norden. Dette lille konferanseskriftet er et forsøk på å holde litt på den læringen, kunnskapsog erfaringsoverføringen som foregikk på konferansen, for at tematikken og engasjementet ikke skulle bli hengende i luften og dø ut i det alle ekspertene reiste hver til sitt. Konferansenotatet er skrevet i samarbeid mellom Mira Aaboen Sletten som var prosjektleder for konferansen, prosjektmedarbeider Hedda Haakestad og Christer Hyggen som hadde det faglige ansvaret på vegne av Nordisk Barne- og Ungdomskomite (NORDBUK). Christer Hyggen, NOVA/ NORDBUK 3

6 MED FRAMTIDA PÅ VENT - statssekretærens innledning De unge er framtida vår. Men en del av framtida står på vent. Unge står utenfor skolen. Utenfor jobb. Og utenfor fellesskapet. Det kan vi ikke leve med! Norden skal være det beste sted i verden for barn og unge å vokse opp. Dette er visjonen i Nordisk Ministerråds strategi for barn og unge. De nordiske landene er blant verdens beste å vokse opp i. Vi har mye bra som er felles. Men vi har også felles utfordringer: 2-3 prosent av ungdommene i de nordiske landene har falt utenfor arbeidsliv og skole prosent står i fare for å falle utenfor. Det er anslaget i rapporten Unge på kanten som blir presentert her i dag. Problemet er voksende. Ungdomsledigheten har økt de siste årene som en følge av finanskrisen. Andelen unge på uføretrygd har også økt. Vi har de samme utfordringene i Norden, men vi møter dem på litt ulike måter. Det gjør det ekstra viktig å utveksle erfaringer. DETTE GJØR VI I NORGE Å mestre skolegangen er enkeltfaktoren som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet. Formell kompetanse får stadig større betydning i samfunnet vårt. Lykkes du på skolen, har du muligheter. Hvis du ikke lykkes, er mulighetene mindre. Å gjennomføre utdanningen er den viktigste faktoren for å komme ut i arbeid, mener assisterende NAV-direktør Yngvar Åsholt. De som ikke gjennomfører, går ofte inn og ut av arbeidsmarkedet nesten hele livet. For mange av de som kommer til oss, er den beste løsningen at de snus i døren og går tilbake til skolen for å fullføre, sa han til Aftenposten i vår. AHMAD GHANIZADEH Ghanizadeh har 15 års erfaring fra flere ulike departementer. Han har vært avdelingsdirektør siden 2006 og i BLD siden Han var også medlem av fylkestinget i Buskerud for SV i perioden og prinsipprogramkomiteen fram mot landsmøtet i 2011 ungdomsskoler og videregående skoler deltar nå i dette opplegget som kalles Overgangsprosjektet. I løpet av 2013 vil i alt rundt elever ha fått intensiv praktisk opplæring i lesing, skriving og regning i dette prosjektet. Det jobbes også systematisk med å gjøre opplæringen både i videregående og på ungdomstrinnet mer relevant for elevene. Et viktig element i Ny GIV er kompetanseheving av lærere for å gjøre dem enda flinkere til å følge opp elever som står i fare for å droppe ut av skolen. I løpet av denne høsten vil omlag 3600 dedikerte lærere ha gjennomført denne opplæringa. Unge mennesker som har stått utenfor skole og jobb i lengre tid trenger å bli fulgt opp. I det vi kaller Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV sørger vi for at fylkeskommunen og NAV samarbeider bedre for å gi disse ungdommene et tilbud i form av arbeid eller skole. Gjennom Ny GIV skaper departementene et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Det er helt avgjørende for at å disse ungdommene skal få brukt ressursene sine! NY GIV Vi samarbeider med Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet om det vi kaller Ny GIV som skal hindre frafall i skolen. I overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole er det fare for at elever faller fra. Ny GIV-prosjektet tilbyr intensiv oppfølging av utsatte elever allerede fra ungdomstrinnet for å hindre frafall i overgangen til videregående. Alle landets LOSPROSJEKTET Losprosjektet er et annet eksempel på hvordan vi jobber med unge som står i fare for å havne utenfor skole eller jobb.15 kommuner fra 9 fylker deltar. Målgruppa er unge med sammensatte vansker i alderen år. Ved siste rapportering i februar i år deltok om lag 200 ungdommer. I dette prosjektet får de unge en person å forholde seg til. Denne personen - losen - sørger for tett oppfølging av ungdommene. Losen vil 4

7 for eksempel hjelpe med å kontakte ulike offentlige tjenester hvis det er nødvendig. Målet er å styrke ungdommens tilknytning til skole og jobb. Erfaringene viser at samarbeid mellom tjenestene, god tilrettelegging og tett individuell oppfølging av ungdommene er en kombinasjon som fungerer godt. Hver eneste ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv eller som mottar uførepensjon har sin unike historie. Den handler ofte om at hjelpen kom for sent. At det ble gitt feil hjelp eller at hjelpen var for dårlig tilpasset. Dette er altså områdene vi må satse på for å motvirke marginalisering blant ungdom: Vi må se unge som er i ferd med å falle fra tidligere, og gjøre noe før problemene vokser seg store. Jo tidligere oppfølging jo større er sjansen for å komme tilbake. Samarbeidet mellom de offentlige tjenestene må bli mer strukturert. Vi må sørge for at ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv får oppfølging som kvalifiserer dem til å vende tilbake. Vi må sørge for at ungdommene det gjelder blir hørt, og har innflytelse på hva som skal skje. Og til sist Vi må ta på alvor at dagens kunnskapssamfunn gir nye farer for marginalisering. Skolen er en viktig samarbeidspartner for å hindre dette. I Kunnskapsdepartementet er de opptatt av at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og relevant for å sikre at alle elever skal få mulighet og motivasjon til lære så mye som mulig. Det er en av grunnene til at de nå innfører valgfag på 8.trinn. «Vi må se unge som er i ferd med å falle fra tidligere, og gjøre noe før problemene vokser seg store» ARBEIDET MOT FRAFALL STARTER TIDLIG Men det aller viktigste arbeidet for å hindre at ungdom faller utenfor skjer før de blir ungdommer. Det skjer når de er barn. Det skjer ved å satse på gode helsestasjoner som fanger opp gravide som sliter. Som gir råd og hjelp til nybakte foreldre. Og som avdekker omsorgssvikt i familier med små barn. Det skjer ved å ha gode barnehager der de ansatte gir trygghet og utfordringer til barn som ikke får trygghet og utfordringer hjemme. Og som varsler hvis de mistenker at barn ikke får omsorgen de trenger. Det skjer ved å ha skoler som gir ekstra støtte til barna som aldri får hjelp med leksene hjemme. Og som forstår at det kan være mange årsaker til at noen barn er mer utagerende enn andre. Det skjer ved å sørge for gode fritidstilbud i nærmiljøet. Møteplasser på fritida kan være til stor hjelp for barn som strever og står i fare for å falle utenfor. Å hindre at unge faller utenfor skole og arbeid er et langvarig og møysommelig arbeid. Det handler om å redusere sosiale forskjeller og skape trygge og inkluderende oppvekstmiljø for alle barn. Vi er nødt til å lykkes i dette arbeidet. Mest av alt på grunn av de unge selv. Det er vondt å stå utenfor fellesskapet. Og det er vondt å ikke få brukt ressursene sine. Dernest er det bortkastet for samfunnet som ikke får tatt i bruk talentene som finnes! Samfunnet sparer en milliard kroner på at 100 unge kommer i jobb i stedet for å ende som uføre. Det viser en utredning utført av Vista Analyse for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i Å hindre at unge faller utenfor er en av de aller viktigste investeringene vi kan gjøre i framtida. AVSLUTNING For oss som har samme utfordringer er det veldig viktig med møteplasser der vi kan utveksle erfaringer og kunnskap. Så derfor: Tusen takk til Nordisk barne- og ungdomskomite (NORDBUK) som har tatt initiativet til denne konferansen. NORDBUK har ansatt en egen forskningskoordinator som i to år skal jobbe med temaet unge og frafall. Jeg håper vi alle kan dra nytte av kunnskapen han vil bygge opp. Sverige som neste år overtar formannskapet i Nordisk ministerråd varsler at unge som faller utenfor skole og arbeid blir et viktig tema. Det er jeg er veldig glad for! Jeg ser fram til et godt samarbeid og gleder meg til å se resultatene av det! (Innlegget er noe forkortet) 5

8 Konferansetekst og program INVITASJONSTEKST 5 10 prosent av nordisk ungdom mellom år er verken i utdanning, arbeid eller arbeidstrening. Langvarig utenforskap i ungdomsårene bidrar til å svekke ungdoms livskvalitet og gir økt risiko for marginalisering i voksen alder. Å finne virkemidler som gir bedre gjennomføring av utdanningsløp, og som letter overgangen fra skole til arbeidsliv har derfor høy prioritet i Norden. Konferansen skal særlig løfte fram forskning og erfaringer knyttet til de mest sårbare blant unge utenfor unge som uavhengig av økonomiske konjunkturer står utenfor arbeid og utdanning. Utfordringene er i stor grad sammenfallende for de nordiske landene, men strategiene og tiltakene varierer oktober inviterer forskningsinstituttet NOVA til konferansen Unge utenfor på Vulkan i Oslo. Hensikten er å samle kunnskap om årsaker, konsekvenser, og tiltak i Norden. Hva gjør de nordiske landene for å motvirke varig marginalisering for denne gruppen og hva vet vi om effektene av ulike tiltak? Arrangementet er et initiativ fra det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd og er et samarbeid mellom Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Arrangementet ble avholdt i konferanselokalene til Fabrikken på Vulkanområdet i samarbeid med P.S Hotell fra oktober

9 PROGRAM TORSDAG 11. OKTOBER Registrering og kaffe Åpning av konferansen Smakebit fra musikalen «Drop out» Nordic youth exclusion from a European perspective Howard Williamson, Professor of European Youth Policy, University of Glamorgan (UK) Lunsj Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap Torberg Falch, NTNU (N) Strukturelle årsaker og individuelle forklaringer Fyra unga arbetslösa, fyra verkligheter Matilda Wrede-Jantti, Helsingfors universitet og THL (F) Vägar till utanförskap Unge utenfor og sosial arv Olof Bäckman, SOFI (SE) Geografi og ulikhet; lokale muligheter og individuelle kostnader Gry Paulgaard, UIT (N) Utsatte unges valg og strategier Noemi Katznelson, CFU (DK) Paneldiskusjon med spørsmål til innlederne Konferansemiddag på PS-Hotell FREDAG 12. OKTOBER Åpning ved statssekretær Ahmad Ghanizadeh i Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet Unge på kanten strategier for inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske land Bjørn Halvorsen, Nordens Velferdssenter (N) Success med modifikationer. Islandske tiltag mod ungdomsarbejdsløshed Gestur Gudmundsson, University of Iceland (IS) Tiltak for særlig utsatte ungdommer presentasjon av 3 prosjekter Lunsj Norden vil, men får vi det til? Om tiltak som virker og ikke virker Caroline Hall, IFAU (SE) Henrik Lindegaard Andersen, AKF (DK) Kristine von Simson, ISF (NO) Paneldiskusjon med spørsmål til innlederne Avslutning ved Kåre Hagen, direktør ved NOVA Konferansier: Christer Hyggen, NOVA/ NORDBUK 7

10 Plenum 1: Unge utenfor et europeisk perspektiv på, og samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap 8

11 ARBEIDSLAUS UNGDOM I EUROPA MÅ I AKTIVITET! Arbeidstrening, individuell oppfølging og tolmod kan redde dei mange arbeidslause ungdomane i Europa, meinte den britiske professoren Howard Williamson i sitt opningsinnlegg på konferansen Unge utenfor. Men korleis kan dei unge bli hjelpte inn i utdanning, arbeid eller arbeidstrening når landa kuttar i velferdstenestene? Dette spør professor Howard Williamson frå University of Glamorgan, hovudinnleiar på konferansen Unge utenfor som Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) skipa til oktober. Og han svarar sjølv: HOWARD WILLIAMSON Howard Williamson er Professor i European Youth Policy ved Glamorgan University i Cardiff. erfaring for å hjelpe desse ungdomane, seier Williamson. - Vi treng òg ein stor dose tolmod. Ungdomane må føle at dei gjer noko meiningsfylt når dei er i aktiveringsprogram, og dei må få byggje sjølvtillit. - Vi må sikre at offentleg sektor ikkje blir så liten at vi ikkje har råd til aktiveringsprogram. Vi har ikkje råd til å miste ein heil generasjon. No er det ein fare for at veldig mange unge permanent endar opp utanfor arbeidslivet. Williamson har jobba med abeidslaus ungdom i Storbritannia sidan 1970-talet, og har bakgrunn både frå praksis og akademia i tillegg til å vere rådgjevar for fleire regjeringar. ARBEIDSLAUS I EUROPA - Heile Europa har dei same utfordringane med ungdom som ikkje er i arbeid eller utdanning, men det er gradar av kor råka landa er av dette, fortel han. Om vi ser til Aust-Europa og land som Ukraina og Georgia, har dei klart større problem enn dei nordiske landa. Sør-Europa er òg særleg hardt råka. Samstundes ser vi at mange unge i Norden er i fare for å bli, eller allereie er, marginaliserte. Ungdomsarbeidsløysa i Sverige og Finland ligg til dømes på EUgjennomsnittet. Mange av aktiveringsprogramma som blir sette i gang for å hjelpe unge inn i utdanning eller arbeid, verkar ikkje for dei som er mest marginaliserte. - Vi må satse på individuell oppfølging og rådgjeving, arbeidstrening, kunnskap og SAMFUNNS- OG GENERASJONSKONTRAKT Williamson er oppteken av at vi må diskutere kva for ein samfunnskontrakt vi ønskjer å ha: Kva skal velferdsstaten bidra med, og kva skal den einskilde ta ansvar for? Han ser ein trend no der dei unge blir overlatne til seg sjølve: dei må ta ansvar for eige liv, er sjargongen, og dette inkluderer helse, utdanning og arbeid. - Dette er ei farleg utvikling. Samfunnet har eit ansvar for desse ungdomane. For kva er konsekvensane om vi ikkje gjer noko for dei? spør Williamson. - Kriminalitet, stønad, ein veldig laus tilknyting til arbeidsmarknaden og uføretrygd kan bli resultatet. Professoren viser til at dei åringane som ikkje er i utdanning, arbeid eller arbeidstrening, har 8-10 gangar så høg risiko for å vere arbeidslaus 10 år seinare. Han meiner òg at vi må vurdere generasjonskontrakten ein gong til: Må dei som er unge no ta ein uforholdsmessig stor del av rekninga for ein aldrande befolkning? Kanskje vi treng ei anna fordeling? ULIKE BEHOV MÅ GJE ULIK TILNÆRMING Ein annan sak Williamson er oppteken av, er at vi ikkje kan snakke om ein overgang inn i arbeidsmarknaden. Det finst ikkje 9

12 ein arbeidsmarknad, og det finst ikkje ein ungdomspopulasjon. - Vi må forstå og lære dei unge at ulike sektorar i arbeidsmarknaden har ulike behov, og samstundes må vi sjå at ungdomane òg er forskjellige. Ikkje alle passar i alle samanhengar. MÅ IKKJE KUTTE FOR MYKJE I DET OFFENTLEGE Det er ei utfordring å få til gode tiltak i eit Europa som er ramma av finanskrise og som kuttar i velferdsprogram. - Vi må passe på at offentleg sektor ikkje blir for liten, understrekar Williamson. - Vi treng aktiveringsprogramma. Vi har ikkje råd til å miste ein heil generasjon av ungdomar. KVA TILTAK VERKAR? Samstundes meiner Williamson at aktiveringsprogramma må bli betre. Nokre verkar, men mykje verkar ikkje, i alle fall ikkje for dei som treng det mest. Vi må få til ein god balanse mellom (mild) tvang og fri vilje. Det er ikkje lett å få dei unge til å gjere det som samfunnet meiner er nyttig. Det er òg ei utfordring å nå dei riktige ungdomane med dei riktige tiltaka. Williamson meiner at dersom dei unge inngår ein avtale om eit tiltak, må det òg få konsekvensar dersom dei ikkje gjennomfører. - Forutsetninga er sjølvsagt at dei unge må få vere med å bestemme kva for aktivering dei skal starte på. Det må òg vere mogleg å få meir enn ein sjanse. Bedriftar som vågar å satse på unge som slit, må òg få noko tilbake, meiner han. Arbeidspraksis er noko vi veit verkar. Her kan skattelette vere vegen å gå. Dessutan må vi våge å tenkje nytt. Kva med å gjeninnføre ålmenn militærteneste? - Dette er noko eg har foreslått i England fleire gonger, og noko andre land òg kan vurdere. Militærteneste kan hjelpe mange unge som slit, seier Williamson. Teksten er skrevet av Nina Eriksen (NOVA) basert på Howard Williamsons foredrag. Artikkelen er også publisert på forskning.no 10

13 SAMFUNNSØKONOMISKE KONSEKVENSER AV UNGT UTENFORSKAP Hvor mye koster unge utenfor? Torberg Falch har beregnet de tenkte samfunnsøkonomiske kostnadene for en person som havner utenfor arbeidslivet i 20 års alder. Ved å anvende disse beregningene på andelene unge utenfor i Norge viste Falch i sitt innlegg hvor lønnsomt det vil være å investere i tiltak som kan motvirke ungt utenforskap. TAPT VERDISKAPING I NORGE Falchs forsiktige anslag viser at en som faller utenfor i ung alder bidrar til en tapt verdiskapning på 7.1 millioner kroner over livsløpet. Denne beregningen tar ikke hensyn til konsekvenser som disinsentiver ved økt skatt for å finansiere trygder, økt sannsynlighet for kostbar uheldig atferd som for eksempel kriminalitet og rus, mulige smitteeffekter eller lavere livskvalitet for de det gjelder. De samfunnsøkonomiske kostnadene vil med all sannsynlighet derfor være betydelig høyere. NÅR ER TILTAK SOM REDUSERER UTEN- FORSKAP LØNNSOMT? Tiltak som reduserer utenforskap er lønnsomt dersom de virker og nåutgiftene er mindre enn 7.1 millioner kroner. Vi må derfor stille to typer spørsmål når vi skal vurdere tiltak: Hvilke typer tiltak virker? Og hvor godt virker de? REDUKSJON AV FRAFALL FRA VIDERE- GÅENDE SKOLE SOM TILTAK Falch pekte på forskning som viser at utenforskap er mest utbredt blant de som ikke fullfører videregående skole. Dette er bekymringsfullt siden frafall fra videregående skole er vedvarende høyt. Han stilte også spørsmålet om hvorfor fullføringsgraden av videregående er så lav selv om vi har god kjennskap til de negative konsekvensene TORBERG FALCH Torberg Falch er professor i økonomi ved NTNU i Trondheim med spesialfelt innenfor utdanningsøkonomi, politisk økonomi og offentlig finans. Han har publisert en rekke arbeider knyttet til arbeidsmarked og utdanning. Han har i den senere tid hatt et særlig fokus på koblingen mellom skoleprestasjoner, frafall fra videregående skole og senere risiko for utenforskap. av fullføring for resten av livsløpet. Den teknologiske utviklingen, globaliseringen og økt arbeidsmobilitet vil sannsynligvis forsterke sammenhengen mellom utdanning og muligheter til deltakelse i arbeidsmarkedet fordi arbeidsoppgaver som kun krever ukvalifisert arbeidskraft i økende grad vil flyttes til lavkostland og at slike oppgaver som ikke kan flyttes ut fylles av arbeidsinnvandrere fra andre land i Europa. HVA VIRKER? Falch viste til forskning som viser at sannsynligheten for fullføring av videregående opplæring er sterkt relatert til kunnskaps- og karakternivå fra grunnskolen. Dette betyr at tidlig innsats i risikogruppen vil være det mest lønnsomme tiltaket. Det må være grunnleggende fokus på læring og stimulans i hele livsløpet. På videregående nivå ser det ut til at insentiver og belønninger som ligger nær i tid virker godt med hensyn til å forbedre skoleresultater. Falch avsluttet med å vise til betydningen av å være i kontinuerlig aktivitet, for eksempel i skole, i jobb eller opplæring. 11

14 Plenum 2: Unge utenfor: Strukturelle årsaker og individuelle forklaringer 12

15 FYRA UNGA ARBETSLÖSA, FYRA VERKLIGHETER Med utgangspunkt i fire konstruerte typiske arbeidsledige fra Helsinki tegnet Matilda Wrede-Jantti et bilde av ulike virkeligheter, virkelighetsoppfatninger og muligheter blant unge utenfor arbeid. Hun viste at siden de arbeidsledige unge utgjør en høyst heterogen «masse» av unge må vi forsøke å se individene bak ledighetstallene og satse på ulike løsningsmodeller. ARBEIDSLEDIGE UNGE I ET AKTØRPERSPEKTIV Wrede-Jantti har gjennomført en større kvalitativ studie som har fulgt 36 unge arbeidsledige fra Helsinki født i årene over en 9 års periode fra Hennes studie var en del av et større nordisk forskningsprosjekt. Hun ønsket å undersøke hva de unge ønsket å gjøre ved å gå i dybden og bredden i dette rikholdige materialet. Gjennom studien identifiserte hun fire undergrupper av unge med ulike framtidsplaner: de studieinnrettede, de arbeidsorienterte, de alternative og de rådløse. Det var klare kjønnsforskjeller mellom gruppene. Kvinnene var i klar majoritet blant de studieinnrettede mens mennene var i klar majoritet blant de rådløse. MATILDA WREDE-JANTTI Matilda Wrede-Jantti er lektor i sosialt arbeid ved Helsingfors universitet og spesialforsker ved Institutt for helse og velferd. Hun har blant annet skrevet en avhandling med tittelen Pengene eller livet?, en kvalitativ og longitudinell studie om langtidsarbeidsløse i et aktørperspektiv. ONE SIZE FITS ALL? Wrede-Janttis budskap var å vise at unge ledige ikke kan betraktes som en gruppe med sammenfallende interesser og muligheter. Dette betyr at vi må innrette tiltak og system som evner å se individer. Vi må satse på ulike løsningsmodeller som tar høyde for variasjonen i gruppen. De unge vil gjerne arbeide, men de stiller rammevilkår som relaterer til deres person og situasjon. Vi må altså akseptere ulikhet og tørre å ta diskusjonen om lønnsarbeidets posisjon i samfunnet. Er det slik at arbeidet kan deles? Må alle jobbe, selv om de ender som «arbeidende fattige»? Kan vi finne andre måter for inkludering av de arbeidsledige? MØTET MED «SYSTEMET» OG ARBEIDS- FORMIDLING Wrede-Jantti viste at det var de av de som i utgangspunktet var best stilt, de som hadde de «rette» idealene, en «aktiv» livsstil og en «fornuftig» framtidsplan som ble gitt størst oppmerksomhet og flest valgmuligheter i møte med tiltakssystem og arbeidsformidling. De med et svakere utgangspunkt, med svakere nettverk og tøffere livssituasjon møtte sterkere krav og færre åpninger. PROBLEM PÅ MAKRONIVÅ MED LØSNING PÅ MIKRONIVÅ? Wrede-Janttis innlegg viste betydningen av å gjøre det beste på individnivå. Men ungdomsledighet er sterkt sammenkoblet med makronivået, altså økonomi og situasjon i arbeidsmarkedet. Hun stilte avslutningsvis spørsmålet om hva som kan gjøres med skamfølelsen som ofte knytter til opplevelse av at skylden for ledighet legges på den enkelte? Kan aktiveringspolitikken omformes. Er alltid «vad som helst» for alle bedre enn det å ikke gjøre noe for noen? 13

16 VÄGAR TILL UTANFÖRSKAP OG SOSIAL ARV Bäckmann presenterte i sitt innlegg omfattende studier som viste konsekvensene av å være ung og utenfor, hvordan oppvekstvilkår og individuelle risikofaktorer kan forsterke risiko for ungt utenforskap og hvordan dette spiller sammen med insititusjoner og strukturelle faktorer i samfunnet. Han pekte også på velferdsstatens rolle med hensyn til det å motvirke utenforskap blant unge og de mulige konsekvensene for videre livsløp. KUMULATIV UFERD Teorien om kumulativ uferd (cumulative disadvantage) peker på at ulikhet mellom personer i en fødselskohort kommer til å øke over livsløpet. Dette er dokumentert gjennom en rekke studier, også i Norden. Ulikheten mellom personer i de nordiske landene øker over livsløpet til tross for innsatser i utdanningssystem og arbeidsmarked som er innrettet for å motvirke denne trenden. OLOF BÄCKMAN Olof Bäckman er sosiolog og dosent ved Institutet för social forskning (SOFI) ved Universitetet i Stockholm. Han har i sitt arbeid vært særlig opptatt av problemstillinger knyttet til fattigdom og sosial eksklusjon og satt dette i et livsløpsperspektiv innenfor rammene av og i relasjon til velferdsinstitusjoner. Han har jobbet med problemstillinger fra et svensk, men også fra et nordisk perspektiv og med nordiske sammenligninger. risikoene for å være utenfor også senere i livsløpet. Han viste at de som var utenfor i 25 års alder har en tre ganger så stor relativ risiko for å være utenfor også når de nærmer seg 50 års alder sammenlignet med de som var i arbeid og de som var i utdanning. KONSEKVENSER AV UNGT UTENFORSKAP Med utgangspunkt i en studie av de som verken var i arbeid, aktivitet eller utdanning (NEET) viste Bäckmann de betydelig høyere VELFERDSSTATENS ROLLE I sitt innlegg trakk Bäckmann fram velferdsstatens mulige rolle i utjevning av ulikhet og bekjempelse av ungt utenforskap. Velferdsstaten kan sikte på å redusere de opprinnelige ulikhetene mellom individer. Dette kan blant annet gjøre ved å sikre at alle har tilnærmet lik tilgang på ressurser i og utenfor skolen, uavhengig av hvem deres foreldre er. Velferdsstaten kan også sette inn tiltak med det mål å motvirke at ulikhet mellom individer øker over livsløpet. Han konkluderte med at det er vanskeligere å motvirke sårbarhet når det allerede eksisterer store ulikheter og systemet vi benytter ser ut til å favorisere de med best utgangspunkt. 14

17 GEOGRAFI OG ULIKHET; LOKALE MULIGHETER OG INDIVIDUELLE KOSTNADER Paulgaard viste i sin presentasjon til flere forskningsprosjekter og satt fokus på det ikke ubetydelige antallet unge som opplever store utfordringer med å skape seg en fremtid i nord. Med utgangspunkt i boka Rural Futures? Finding one s place within changing labour markets løftet hun fram viktige utfordringer for ungdom som søker å finne lokale løsninger der de bor, utenfor store og små vekstsentra i nordregionen. GRY PAULGAARD Gry Paulgaard er professor ved lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø (UiT). Hun har blant annet ganske nylig gitt ut boka Rural futures en bok med undertittelen: Finding one s place within changing labour markets sammen med Unn Doris Karlsen GEOGRAFI OG ULIKHET Geografi har betydning for ungdoms handlinger og valg, - og ikke minst mangel på valg. Globale endringer, som økende økonomisk og politisk integrasjon, økt mobilitet, spredning av kunnskap, informasjon, varer og tjenester på tvers av grenser og avstander har på mange måter gjort verden mindre, det betyr i midlertid ikke at forskjeller jevnes ut, snarere tvert i mot, hevdet Paulgaard. Hun pekte også på at globale endringer ikke påvirker steder i samme retning. Konkurranse øker, ikke bare nasjonalt og internasjonalt, men også regionalt og lokalt. Mange av ungdommene hun har studert vokser opp på steder som har gjennomgått store endringer som blant annet reduksjon i tradisjonelle arbeidsmuligheter innenfor primærnæringene som fiske, bergverk og jordbruk. LOKALE LØSNINGER PÅ GLOBALE PROBLEMER? For den enkelte unge som står uten arbeidsmuligheter og framtidsutsikter på hjemstedet, framstår ikke endringene som globale problemer, men som høyst konkrete individuelle problemer som påvirker livssituasjonen her og nå. For de aller fleste er jobb en viktig del av framtid og voksenliv. Det å mislykkes i å sikre seg en jobb har dermed ikke bare økonomiske konsekvenser, men får også betydning for personers selvfølelse og fremtidstro. En løsning som gjerne trekkes fram for unge mennesker uten jobb er å søke lykken andre steder. Paulgaard viste til at dersom det er mulig å velge, så vil mange velge å bli boende på hjemstedet. Noen fordi de vil bo nær sine nettverk, nettverk som gir tilgang til ressurser. Det å flytte vil i mange tilfeller innebære tap av denne typen ressurser. I tillegg viste hun til at høye etableringskostnader, både økonomisk og sosialt, kan begrense mulighetene for å flytte. UTFORDRINGER I NORD Paulgaard konkluderte med at å vokse opp på steder som er i rivende utvikling gir andre muligheter enn det å vokse opp på steder som preges av, om ikke direkte avvikling, så uttynning av arbeidsmuligheter og befolkningsgrunnlag. Ujevn maktfordeling og utvikling mellom sentrum og periferi gir ungdom ulike muligheter alt etter hvor de vokser opp. Det å finne lokale løsninger på globale problemer som omfatter ungdom på ulike steder handler ikke kun om individuelle valg og distriktspolitikk. Dette er viktige utfordringer for fremtidig utvikling i satsing i Nordområdene. 15

18 UTSATTE UNGES VALG OG STRATEGIER Noemi Katznelson viste i sitt innlegg på konferansen til hvordan generelle ungdomstendenser kan føre til økt polarising i ungdomsgruppene, med større forskjell mellom de som har og de som ikke har - mellom de som er utenfor og de som er innenfor. Gjennom omfattende studier av unge viste hun til ungdommens egne håp og drømmer før hun konkluderte med å gi noen anbefalinger for arbeidet som gjøres overfor unge utenfor. DE UNGE ETTERLYSER Samtaler, intervjuer og surveyer rettet mot unge generelt viser at de unge har bestemte ønsker og oppfatninger om hva de ønsker seg og hva slags behov de har. De unge etterlyser meningsfylte og statusgivende tilbud, de ønsker seg tilbud som ikke er innrettet etter forventet utvikling i en bestemt retning, men som likevel gir mulighet til selvutvikling og kompetanseheving. Katznelson viste at unge ønsker seg et bredere utdanningsbegrep, et begrep som i større grad kan fange praktisk kompetanse og ressurser i tillegg til kompetanse som kan måles i et karaktersystem. Det er et ønske om et vidt spekter av muligheter og om alternative veier til utdanning. Det er også et uttalt ønske blant ungdomspopulasjonen om mindre press, mer tid, bedre hjelp til personlige problemer og utfordringer samt rom for fellesskap med andre som er som en selv. ANBEFALINGER På bakgrunn av en rekke større forskningsprosjekter utviklet Katznelson i sin presentasjon anbefalinger i arbeidet som er NOEMI KATZNELSON Noemi Katznelson er senterleder, forskningsleder og lektor ved institut for uddannelse og pedagogik ved Aarhus universitet. Hun er svært aktiv og deltar, ikke bare i aktiviteter på universitetet, men fungerer også i ulike verv etc. Forskningsmessig har hun særlig vært opptatt av forandringer i ungdomskulturen med en særlig vekt på unges forhold til utdanning og arbeid. rettet mot unge utenfor arbeid. Hun mente vi må rette større oppmerksomhet om det som foregår rundt omkring på jobcentrene i Danmark og de tilsvarende institusjonene i de andre Nordiske landene. Vi må se på hva som faktisk skjer i kontakten mellom de unge og de ansatte. Vi må sette av mer tid til selve samtalen med de unge for på denne måten å skape et mer detaljert grunnlag for utarbeidelse av mulige tiltak, vi må skjerpe innsatsen omkring samarbeidet mellom involverte instanser og vi må skaffe oss et overblikk over og lage en strategi for de tillitspersoner og profesjonelle som arbeider direkte med de utsatte unge. Det er helt sentralt i arbeidet med å motvirke ungt utenforskap å sikre at den personlige kontakten mellom system og den unge fungerer. 16

19 Plenum 3: Strategier for inkludering 17

20 STRATEGIER FOR INKLUDERING AV UTSATTE UNGDOMMER I UTDANNING OG ARBEID I DE NORDISKE LAND Bjørn Halvorsen presenterte hovedtrekk og innhold i rapporten Unge på kanten strategier for inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske land. Rapporten er publisert av Nordens Velferdssenter og inneholder sammenfatning av tiltak og evalueringer av tiltak som er rettet mot unge som er i ferd med eller har falt utenfor De unge på kanten. BJØRN HALVORSEN Bjørn Halvorsen er prosjektleder for arbeidsinkludering hos Nordens Velferdssenter (Nordic Welfare). HVA GJØRES? Det er stor oppmerksomhet om utfordringene knyttet til unge utenfor i alle de nordiske land. Det foregår også aktivitet, tiltak og politikkutforming på mange plan. Halvorsen pekte på betydningen av økonomisk politikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, utdanningspolitikk og sosial- og helsepolitikk og hvordan disse må virke sammen. Halvorsen argumenterte også for at de nordiske landene må lære av hverandre. HVA VIRKER? I rapporten Unge på kanten er det lagt vekt på å forsøke å finne ut hva som virker. Halvorsen viste at evalueringer av arbeidsmarkedsprogrammer i de nordiske landene synes å konkludere i retning av at det er positive, men begrensede effekter av arbeidsmarkedstiltak generelt. De programmene som viser best effekt er innsatser som er rettet inn mot spesielt utsatte grupper, som personer med redusert arbeidsevne, funksjonshemmede og innvandrere. Andre typer programmer som synes å ha gode eller lovende effekter med hensyn til å få folk i jobb er introduksjonsprogram rettet mot innvandrere og kvalifiseringsprogram, arbeidsplassbasert praksis og opptrening med støtte, lønnssubsidier og annen støtte til arbeidsgiver, avklarte gjensidige forventninger og krav samt tett oppfølging ved behov og helhetlige «pakker» eller «kjeder» av innsatser. Halvorsen oppfordret også til innsatser som i større grad søker å dokumentere hvorvidt tiltak virker eller ikke virker vi vet fortsatt for lite systematisk om dette. GOD PRAKSIS På bakgrunn av gjennomgangen av tiltak rettet mot unge på kanten i Norden utviklet Halvorsen 9 kriterier for god praksis: god kartlegging av bakgrunn og kompetanse, medvirkning og handlingsplan, sterk individuell støtte og oppfølging fra kompetente voksne, fleksibilitet i løsninger, hyppig kommunikasjon, god kommunikasjon med foreldre og foresatte, oversikt, kunnskap og kontakt med lokalt arbeidsliv samt systematisk gjennomføring og evaluering. MOTVIRKE EN «TAPT GENERASJON» I ARBEIDSLIVET Halvorsen konkluderte med at det er viktig å ikke la «unge på kanten» bli «unge utenfor». Vi må sørge for bedre gjennomføring og mindre frafall i skolen. Dette kan for eksempel sikres med mer praksisbasert undervisning i yrkesfag. Vi må sikte mot systematisk forsøksvirksomhet og evaluering, gi mer oppmerksomhet og innsats rettet mot arbeidsliv og virksomheter og sørge for bedre kunnskap om resultater og effekter av innsatser. Avslutningsvis oppfordret Halvorsen til at vi må lytte til ungdommen og ta dem på alvor for på den måten å stimulere til håp og realistisk selvtillit slik at drømmer kan bli realiteter. 18

Unge på kanten. Inkludering av utsatte ungdommer i arbeid Litt om politikk og praksis i de nordiske land

Unge på kanten. Inkludering av utsatte ungdommer i arbeid Litt om politikk og praksis i de nordiske land Nordisk Jobbmesse & konferanse Voksenåsen, Oslo 22. april 2013 Unge på kanten Inkludering av utsatte ungdommer i arbeid Litt om politikk og praksis i de nordiske land Björn Halvorsen Nordens Välfärdscenter

Detaljer

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden En tapt generasjon Politikk Omfang

Detaljer

Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene

Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene Frokostlunsj ved NOVA 19. mars 2013 Unge på kanten Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene Björn Halvorsen Nordens Välfärdscenter / Arbeidsdepartementet www.nordicwelfare.org

Detaljer

Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene

Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene Nordisk konferanse Unge utenfor Oslo, 11-12. oktober 2012 Unge på kanten Om inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske landene Björn Halvorsen Nordens Välfärdscenter / Arbeidsinkluderingsprosjektet

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 Hvordan kan de fylkeskommunale partnerskapene for karriereveiledning og karrieresentrene få

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Overgang Oppfølging Telling. Anne Gerd Strand

Overgang Oppfølging Telling. Anne Gerd Strand Overgang Oppfølging Telling Anne Gerd Strand Oppfølgingsprosjektet Målgruppe: Ungdom mellom 15 og 21 år som står utanfor både utdanning og arbeid = oppfølgingstenesta si målgruppe Mål: 1.Målgruppa skal

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Dette skal jeg snakke om: Dagens arbeidsmarked Inkludering av de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Enkelte innvandrergrupper Hvem er

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 «Nøkler til fellesskap» - Med grunnlag i FOU-støttet faglig og politisk medlemsdialog En medlemsdialog for å forebygge utenforskap

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika -10-5 0 5 10 15 20 25 30 Prosentpoeng Lønnstilskudd

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Ny GIV - Overgangsprosjektet

Ny GIV - Overgangsprosjektet Ny GIV - Overgangsprosjektet Presentasjon kurs for tillitsvalgte i vgo Utdanningsforbundet 15. og 16. mars 2011. Presentasjon fra prosjektleder Troms fylkeskommune: Randi Ovesen og prosjektleder Tromsø

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

VESTFOLD RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN TOLERANSE TRYGGHET MESTRING FYLKESKOMMUNE. Kompetansesenter for læringsutvikling skoleåret 2009/10

VESTFOLD RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN TOLERANSE TRYGGHET MESTRING FYLKESKOMMUNE. Kompetansesenter for læringsutvikling skoleåret 2009/10 Kompetansesenter for læringsutvikling Oppfølgingstjenesten VESTFOLD FYLKESKOMMUNE RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN TOLERANSE TRYGGHET MESTRING Kompetansesenter for læringsutvikling skoleåret 2009/10 Innledning

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Formålet med utredningen:

Formålet med utredningen: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Fleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel

Fleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel Fleire fullfører med Ny GIV Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel Ny Giv, 3 prosjekter 2 i fylket Overgang 10% svakest presterende elever i 10 kl Følges tett siste halvår i 10 kl og over i vgo Tilbys

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005 Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Anne Gerd Strand, prosjektleiar Om oppfølgingstjenesten (OT) Utfordringar for OT Samarbeidsavtalen Førmålet med avtalen er å legge til rette for eit styrka og systematisert

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer