NGE UTENFOR KONFERANSERAPPORT

Transkript

1 NGE UTENFOR KONFERANSERAPPORT Nordisk konferanse om ungdom utenfor utdanning og arbeidsliv Oslo, oktober 2012

2 Desember 2012 Utgiver: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Desktop: Torhild Sager Illustrasjonsbilder: colourbox Nettadresse:

3 1 Konferanserapport FORORD Konferansen Unge utenfor ble gjennomført på initiativ fra det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd og var et samarbeid mellom Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Vi vil gjerne takke alle som bidro til at konferansen ble et viktig bidrag i debatten om unge utenfor i Norden. Vi vil særlig takke Marit Johanne Pettersen og Anne-Lise Grette fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som i forkant, underveis og i etterkant har bistått i planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Vi vil også rette en særlig takk til NOVAs informasjonsavdeling for utforming av informasjonsmateriell og bistand i løpet av konferansen og til Solveig Frøvik som hjalp med gjennomføringen. P.S Hotell og Vulkan tilbød god servering, gode lokaler og tett oppfølging underveis. Vi vil også takke deltakerne på konferansen for engasjement, spennende diskusjoner og erfaringsutveksling i løpet av de to dagene med konferanse om unge utenfor utdanning og arbeidsliv. Vi håper konferansen bidro til økt forståelse og innsikt i de utfordringene vi står overfor med hensyn til unge utenfor i Norden og det arbeidet som gjøres på alle plan for å motvirke marginalisering av unge. INNHOLD Unge utenfor... 2 Med framtida på vent... 4 Konferansetekst og program... 6 Plenum 1: Unge utenfor - et europeisk perspektiv på, og samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap... 8 Plenum 2: Unge utenfor: Strukturelle årsaker og individuelle forklaringer Plenum 3: Strategier for inkludering Plenum 4: Tiltak for særlig utsatte ungdommer - presentasjon av 3 nordiske prosjekter Plenum 5: Norden vil, men får vi det til? Om tiltak som virker og tiltak som ikke virker Veien videre... 28

4 Den nordiske konferansen om ungdom som står utenfor arbeid og utdanning ble gitt tittelen Unge utenfor. Vi kunne kalt den Marginalisering og sosial eksklusjon blant unge i Norden. Vi valgte å kalle den Unge utenfor. Unge utenfor er en utfordring, det er en tilstand, det er en prosess, det er en gruppebetegnelse, det er en utbredt frykt og det er en begrepsbruk som maner til handling. Unge utenfor er en utfordring. I alle de nordiske land er det en uttalt politisk hovedutfordring å sikre en god gjennomføring av utdanningsløp og en sikker overgang til og inkludering i arbeidslivet for unge. Likevel havner store andeler unge utenfor etablerte utdanningsløp og utenfor arbeidsmarkedet. Det å være ung utenfor er ikke en tilstand, det er mange tilstander. Det er den tilstanden som hver og en av dem som er i ferd med å marginaliseres eller som allerede er sosialt ekskludert befinner seg i. Forhåpentligvis er ikke ung utenfor en endestasjon. Ung utenfor «Unge utenfor er en oppfordring som maner til handling» CHRISTER HYGGEN Christer Hyggen er ungdomsforsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). I perioden fra er han også forskningskoordinator for Nordisk Barne- og ungdomskomite (NORDBUK) Unge utenfor er en oppfordring som maner til handling. Når noen står utenfor vil det være vår oppgave, vi som er innenfor, som medmennesker og samfunn å invitere dem som er unge utenfor inn. Og det er dette som var utgangspunktet for konferansen. For å finne mulige veier inn for Unge utenfor må vi vite hvem de er, hvorfor de er i den situasjonen de er og hvordan det oppleves å være utenfor. er også en prosess. Det å være ung utenfor er en bevegelse på vei mot utkanten av samfunnet, eller det kan være en bevegelse på vei inn i samfunnet. Det er mange mulige prosesser og veier som kan lede mot tilstanden Ung utenfor. Det er også mange mulige prosesser og veier som kan lede unge innenfor. Unge utenfor er en gruppebetegnelse og en utbredt frykt. Frykten handler om konsekvensene av at unge havner utenfor; konsekvensene for samfunnet og konsekvensene for den enkelte. Det handler om en bekymring for situasjonen for de unge her og nå, de unge er ikke bare potensielle voksne, men det handler også om at de nettopp skal bli voksne deltakere i samfunnet. Vi er redd for at det å være ung utenfor vil gi varige merker - arr som den enkelte må bære med seg gjennom livet. Konferansens første dag handlet om nettopp dette. Målet var å se unge utenfor i Norden fra et europeisk perspektiv, få et innblikk i samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap samtidig som vi ville undersøke strukturelle årsaker og individuelle forklaringer på unge utenfor. På konferansens andre dag så vi nærmere på hva som gjøres og er gjort i praksis vi fikk også møte noen som gjør noe for unge utenfor - hver eneste dag før vi avslutningsvis nærmet oss spørsmålene om hvorvidt det vi har gjort og gjør virker. Unge utenfor var lagt opp som en ekspertkonferanse. Flere av de fremste nordiske ekspertene på feltet formidlet forskning og refleksjoner rundt temaet. Men også deltakerne på konferansen var eksperter. De var eksperter med egen erfaring av å være ung og utenfor, de var 2

5 sosialfaglige arbeidere som på ulike nivåer jobber med unge utenfor og de var politikere, offentlig ansatte, journalister og forskere. Vi håpet at det å samle så mange nordiske eksperter på et så lite område som Vulkan, kunne skape en arena med rom for utveksling av kunnskap, erfaringer og refleksjoner også mellom innleggene. En av målsettingene med konferansen var nemlig at vi skulle lære av hverandre og vi skulle lære av hverandre på tvers av landegrensene i Norden. Dette lille konferanseskriftet er et forsøk på å holde litt på den læringen, kunnskapsog erfaringsoverføringen som foregikk på konferansen, for at tematikken og engasjementet ikke skulle bli hengende i luften og dø ut i det alle ekspertene reiste hver til sitt. Konferansenotatet er skrevet i samarbeid mellom Mira Aaboen Sletten som var prosjektleder for konferansen, prosjektmedarbeider Hedda Haakestad og Christer Hyggen som hadde det faglige ansvaret på vegne av Nordisk Barne- og Ungdomskomite (NORDBUK). Christer Hyggen, NOVA/ NORDBUK 3

6 MED FRAMTIDA PÅ VENT - statssekretærens innledning De unge er framtida vår. Men en del av framtida står på vent. Unge står utenfor skolen. Utenfor jobb. Og utenfor fellesskapet. Det kan vi ikke leve med! Norden skal være det beste sted i verden for barn og unge å vokse opp. Dette er visjonen i Nordisk Ministerråds strategi for barn og unge. De nordiske landene er blant verdens beste å vokse opp i. Vi har mye bra som er felles. Men vi har også felles utfordringer: 2-3 prosent av ungdommene i de nordiske landene har falt utenfor arbeidsliv og skole prosent står i fare for å falle utenfor. Det er anslaget i rapporten Unge på kanten som blir presentert her i dag. Problemet er voksende. Ungdomsledigheten har økt de siste årene som en følge av finanskrisen. Andelen unge på uføretrygd har også økt. Vi har de samme utfordringene i Norden, men vi møter dem på litt ulike måter. Det gjør det ekstra viktig å utveksle erfaringer. DETTE GJØR VI I NORGE Å mestre skolegangen er enkeltfaktoren som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet. Formell kompetanse får stadig større betydning i samfunnet vårt. Lykkes du på skolen, har du muligheter. Hvis du ikke lykkes, er mulighetene mindre. Å gjennomføre utdanningen er den viktigste faktoren for å komme ut i arbeid, mener assisterende NAV-direktør Yngvar Åsholt. De som ikke gjennomfører, går ofte inn og ut av arbeidsmarkedet nesten hele livet. For mange av de som kommer til oss, er den beste løsningen at de snus i døren og går tilbake til skolen for å fullføre, sa han til Aftenposten i vår. AHMAD GHANIZADEH Ghanizadeh har 15 års erfaring fra flere ulike departementer. Han har vært avdelingsdirektør siden 2006 og i BLD siden Han var også medlem av fylkestinget i Buskerud for SV i perioden og prinsipprogramkomiteen fram mot landsmøtet i 2011 ungdomsskoler og videregående skoler deltar nå i dette opplegget som kalles Overgangsprosjektet. I løpet av 2013 vil i alt rundt elever ha fått intensiv praktisk opplæring i lesing, skriving og regning i dette prosjektet. Det jobbes også systematisk med å gjøre opplæringen både i videregående og på ungdomstrinnet mer relevant for elevene. Et viktig element i Ny GIV er kompetanseheving av lærere for å gjøre dem enda flinkere til å følge opp elever som står i fare for å droppe ut av skolen. I løpet av denne høsten vil omlag 3600 dedikerte lærere ha gjennomført denne opplæringa. Unge mennesker som har stått utenfor skole og jobb i lengre tid trenger å bli fulgt opp. I det vi kaller Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV sørger vi for at fylkeskommunen og NAV samarbeider bedre for å gi disse ungdommene et tilbud i form av arbeid eller skole. Gjennom Ny GIV skaper departementene et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Det er helt avgjørende for at å disse ungdommene skal få brukt ressursene sine! NY GIV Vi samarbeider med Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet om det vi kaller Ny GIV som skal hindre frafall i skolen. I overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole er det fare for at elever faller fra. Ny GIV-prosjektet tilbyr intensiv oppfølging av utsatte elever allerede fra ungdomstrinnet for å hindre frafall i overgangen til videregående. Alle landets LOSPROSJEKTET Losprosjektet er et annet eksempel på hvordan vi jobber med unge som står i fare for å havne utenfor skole eller jobb.15 kommuner fra 9 fylker deltar. Målgruppa er unge med sammensatte vansker i alderen år. Ved siste rapportering i februar i år deltok om lag 200 ungdommer. I dette prosjektet får de unge en person å forholde seg til. Denne personen - losen - sørger for tett oppfølging av ungdommene. Losen vil 4

7 for eksempel hjelpe med å kontakte ulike offentlige tjenester hvis det er nødvendig. Målet er å styrke ungdommens tilknytning til skole og jobb. Erfaringene viser at samarbeid mellom tjenestene, god tilrettelegging og tett individuell oppfølging av ungdommene er en kombinasjon som fungerer godt. Hver eneste ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv eller som mottar uførepensjon har sin unike historie. Den handler ofte om at hjelpen kom for sent. At det ble gitt feil hjelp eller at hjelpen var for dårlig tilpasset. Dette er altså områdene vi må satse på for å motvirke marginalisering blant ungdom: Vi må se unge som er i ferd med å falle fra tidligere, og gjøre noe før problemene vokser seg store. Jo tidligere oppfølging jo større er sjansen for å komme tilbake. Samarbeidet mellom de offentlige tjenestene må bli mer strukturert. Vi må sørge for at ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv får oppfølging som kvalifiserer dem til å vende tilbake. Vi må sørge for at ungdommene det gjelder blir hørt, og har innflytelse på hva som skal skje. Og til sist Vi må ta på alvor at dagens kunnskapssamfunn gir nye farer for marginalisering. Skolen er en viktig samarbeidspartner for å hindre dette. I Kunnskapsdepartementet er de opptatt av at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og relevant for å sikre at alle elever skal få mulighet og motivasjon til lære så mye som mulig. Det er en av grunnene til at de nå innfører valgfag på 8.trinn. «Vi må se unge som er i ferd med å falle fra tidligere, og gjøre noe før problemene vokser seg store» ARBEIDET MOT FRAFALL STARTER TIDLIG Men det aller viktigste arbeidet for å hindre at ungdom faller utenfor skjer før de blir ungdommer. Det skjer når de er barn. Det skjer ved å satse på gode helsestasjoner som fanger opp gravide som sliter. Som gir råd og hjelp til nybakte foreldre. Og som avdekker omsorgssvikt i familier med små barn. Det skjer ved å ha gode barnehager der de ansatte gir trygghet og utfordringer til barn som ikke får trygghet og utfordringer hjemme. Og som varsler hvis de mistenker at barn ikke får omsorgen de trenger. Det skjer ved å ha skoler som gir ekstra støtte til barna som aldri får hjelp med leksene hjemme. Og som forstår at det kan være mange årsaker til at noen barn er mer utagerende enn andre. Det skjer ved å sørge for gode fritidstilbud i nærmiljøet. Møteplasser på fritida kan være til stor hjelp for barn som strever og står i fare for å falle utenfor. Å hindre at unge faller utenfor skole og arbeid er et langvarig og møysommelig arbeid. Det handler om å redusere sosiale forskjeller og skape trygge og inkluderende oppvekstmiljø for alle barn. Vi er nødt til å lykkes i dette arbeidet. Mest av alt på grunn av de unge selv. Det er vondt å stå utenfor fellesskapet. Og det er vondt å ikke få brukt ressursene sine. Dernest er det bortkastet for samfunnet som ikke får tatt i bruk talentene som finnes! Samfunnet sparer en milliard kroner på at 100 unge kommer i jobb i stedet for å ende som uføre. Det viser en utredning utført av Vista Analyse for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i Å hindre at unge faller utenfor er en av de aller viktigste investeringene vi kan gjøre i framtida. AVSLUTNING For oss som har samme utfordringer er det veldig viktig med møteplasser der vi kan utveksle erfaringer og kunnskap. Så derfor: Tusen takk til Nordisk barne- og ungdomskomite (NORDBUK) som har tatt initiativet til denne konferansen. NORDBUK har ansatt en egen forskningskoordinator som i to år skal jobbe med temaet unge og frafall. Jeg håper vi alle kan dra nytte av kunnskapen han vil bygge opp. Sverige som neste år overtar formannskapet i Nordisk ministerråd varsler at unge som faller utenfor skole og arbeid blir et viktig tema. Det er jeg er veldig glad for! Jeg ser fram til et godt samarbeid og gleder meg til å se resultatene av det! (Innlegget er noe forkortet) 5

8 Konferansetekst og program INVITASJONSTEKST 5 10 prosent av nordisk ungdom mellom år er verken i utdanning, arbeid eller arbeidstrening. Langvarig utenforskap i ungdomsårene bidrar til å svekke ungdoms livskvalitet og gir økt risiko for marginalisering i voksen alder. Å finne virkemidler som gir bedre gjennomføring av utdanningsløp, og som letter overgangen fra skole til arbeidsliv har derfor høy prioritet i Norden. Konferansen skal særlig løfte fram forskning og erfaringer knyttet til de mest sårbare blant unge utenfor unge som uavhengig av økonomiske konjunkturer står utenfor arbeid og utdanning. Utfordringene er i stor grad sammenfallende for de nordiske landene, men strategiene og tiltakene varierer oktober inviterer forskningsinstituttet NOVA til konferansen Unge utenfor på Vulkan i Oslo. Hensikten er å samle kunnskap om årsaker, konsekvenser, og tiltak i Norden. Hva gjør de nordiske landene for å motvirke varig marginalisering for denne gruppen og hva vet vi om effektene av ulike tiltak? Arrangementet er et initiativ fra det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd og er et samarbeid mellom Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Arrangementet ble avholdt i konferanselokalene til Fabrikken på Vulkanområdet i samarbeid med P.S Hotell fra oktober

9 PROGRAM TORSDAG 11. OKTOBER Registrering og kaffe Åpning av konferansen Smakebit fra musikalen «Drop out» Nordic youth exclusion from a European perspective Howard Williamson, Professor of European Youth Policy, University of Glamorgan (UK) Lunsj Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap Torberg Falch, NTNU (N) Strukturelle årsaker og individuelle forklaringer Fyra unga arbetslösa, fyra verkligheter Matilda Wrede-Jantti, Helsingfors universitet og THL (F) Vägar till utanförskap Unge utenfor og sosial arv Olof Bäckman, SOFI (SE) Geografi og ulikhet; lokale muligheter og individuelle kostnader Gry Paulgaard, UIT (N) Utsatte unges valg og strategier Noemi Katznelson, CFU (DK) Paneldiskusjon med spørsmål til innlederne Konferansemiddag på PS-Hotell FREDAG 12. OKTOBER Åpning ved statssekretær Ahmad Ghanizadeh i Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet Unge på kanten strategier for inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske land Bjørn Halvorsen, Nordens Velferdssenter (N) Success med modifikationer. Islandske tiltag mod ungdomsarbejdsløshed Gestur Gudmundsson, University of Iceland (IS) Tiltak for særlig utsatte ungdommer presentasjon av 3 prosjekter Lunsj Norden vil, men får vi det til? Om tiltak som virker og ikke virker Caroline Hall, IFAU (SE) Henrik Lindegaard Andersen, AKF (DK) Kristine von Simson, ISF (NO) Paneldiskusjon med spørsmål til innlederne Avslutning ved Kåre Hagen, direktør ved NOVA Konferansier: Christer Hyggen, NOVA/ NORDBUK 7

10 Plenum 1: Unge utenfor et europeisk perspektiv på, og samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap 8

11 ARBEIDSLAUS UNGDOM I EUROPA MÅ I AKTIVITET! Arbeidstrening, individuell oppfølging og tolmod kan redde dei mange arbeidslause ungdomane i Europa, meinte den britiske professoren Howard Williamson i sitt opningsinnlegg på konferansen Unge utenfor. Men korleis kan dei unge bli hjelpte inn i utdanning, arbeid eller arbeidstrening når landa kuttar i velferdstenestene? Dette spør professor Howard Williamson frå University of Glamorgan, hovudinnleiar på konferansen Unge utenfor som Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) skipa til oktober. Og han svarar sjølv: HOWARD WILLIAMSON Howard Williamson er Professor i European Youth Policy ved Glamorgan University i Cardiff. erfaring for å hjelpe desse ungdomane, seier Williamson. - Vi treng òg ein stor dose tolmod. Ungdomane må føle at dei gjer noko meiningsfylt når dei er i aktiveringsprogram, og dei må få byggje sjølvtillit. - Vi må sikre at offentleg sektor ikkje blir så liten at vi ikkje har råd til aktiveringsprogram. Vi har ikkje råd til å miste ein heil generasjon. No er det ein fare for at veldig mange unge permanent endar opp utanfor arbeidslivet. Williamson har jobba med abeidslaus ungdom i Storbritannia sidan 1970-talet, og har bakgrunn både frå praksis og akademia i tillegg til å vere rådgjevar for fleire regjeringar. ARBEIDSLAUS I EUROPA - Heile Europa har dei same utfordringane med ungdom som ikkje er i arbeid eller utdanning, men det er gradar av kor råka landa er av dette, fortel han. Om vi ser til Aust-Europa og land som Ukraina og Georgia, har dei klart større problem enn dei nordiske landa. Sør-Europa er òg særleg hardt råka. Samstundes ser vi at mange unge i Norden er i fare for å bli, eller allereie er, marginaliserte. Ungdomsarbeidsløysa i Sverige og Finland ligg til dømes på EUgjennomsnittet. Mange av aktiveringsprogramma som blir sette i gang for å hjelpe unge inn i utdanning eller arbeid, verkar ikkje for dei som er mest marginaliserte. - Vi må satse på individuell oppfølging og rådgjeving, arbeidstrening, kunnskap og SAMFUNNS- OG GENERASJONSKONTRAKT Williamson er oppteken av at vi må diskutere kva for ein samfunnskontrakt vi ønskjer å ha: Kva skal velferdsstaten bidra med, og kva skal den einskilde ta ansvar for? Han ser ein trend no der dei unge blir overlatne til seg sjølve: dei må ta ansvar for eige liv, er sjargongen, og dette inkluderer helse, utdanning og arbeid. - Dette er ei farleg utvikling. Samfunnet har eit ansvar for desse ungdomane. For kva er konsekvensane om vi ikkje gjer noko for dei? spør Williamson. - Kriminalitet, stønad, ein veldig laus tilknyting til arbeidsmarknaden og uføretrygd kan bli resultatet. Professoren viser til at dei åringane som ikkje er i utdanning, arbeid eller arbeidstrening, har 8-10 gangar så høg risiko for å vere arbeidslaus 10 år seinare. Han meiner òg at vi må vurdere generasjonskontrakten ein gong til: Må dei som er unge no ta ein uforholdsmessig stor del av rekninga for ein aldrande befolkning? Kanskje vi treng ei anna fordeling? ULIKE BEHOV MÅ GJE ULIK TILNÆRMING Ein annan sak Williamson er oppteken av, er at vi ikkje kan snakke om ein overgang inn i arbeidsmarknaden. Det finst ikkje 9

12 ein arbeidsmarknad, og det finst ikkje ein ungdomspopulasjon. - Vi må forstå og lære dei unge at ulike sektorar i arbeidsmarknaden har ulike behov, og samstundes må vi sjå at ungdomane òg er forskjellige. Ikkje alle passar i alle samanhengar. MÅ IKKJE KUTTE FOR MYKJE I DET OFFENTLEGE Det er ei utfordring å få til gode tiltak i eit Europa som er ramma av finanskrise og som kuttar i velferdsprogram. - Vi må passe på at offentleg sektor ikkje blir for liten, understrekar Williamson. - Vi treng aktiveringsprogramma. Vi har ikkje råd til å miste ein heil generasjon av ungdomar. KVA TILTAK VERKAR? Samstundes meiner Williamson at aktiveringsprogramma må bli betre. Nokre verkar, men mykje verkar ikkje, i alle fall ikkje for dei som treng det mest. Vi må få til ein god balanse mellom (mild) tvang og fri vilje. Det er ikkje lett å få dei unge til å gjere det som samfunnet meiner er nyttig. Det er òg ei utfordring å nå dei riktige ungdomane med dei riktige tiltaka. Williamson meiner at dersom dei unge inngår ein avtale om eit tiltak, må det òg få konsekvensar dersom dei ikkje gjennomfører. - Forutsetninga er sjølvsagt at dei unge må få vere med å bestemme kva for aktivering dei skal starte på. Det må òg vere mogleg å få meir enn ein sjanse. Bedriftar som vågar å satse på unge som slit, må òg få noko tilbake, meiner han. Arbeidspraksis er noko vi veit verkar. Her kan skattelette vere vegen å gå. Dessutan må vi våge å tenkje nytt. Kva med å gjeninnføre ålmenn militærteneste? - Dette er noko eg har foreslått i England fleire gonger, og noko andre land òg kan vurdere. Militærteneste kan hjelpe mange unge som slit, seier Williamson. Teksten er skrevet av Nina Eriksen (NOVA) basert på Howard Williamsons foredrag. Artikkelen er også publisert på forskning.no 10

13 SAMFUNNSØKONOMISKE KONSEKVENSER AV UNGT UTENFORSKAP Hvor mye koster unge utenfor? Torberg Falch har beregnet de tenkte samfunnsøkonomiske kostnadene for en person som havner utenfor arbeidslivet i 20 års alder. Ved å anvende disse beregningene på andelene unge utenfor i Norge viste Falch i sitt innlegg hvor lønnsomt det vil være å investere i tiltak som kan motvirke ungt utenforskap. TAPT VERDISKAPING I NORGE Falchs forsiktige anslag viser at en som faller utenfor i ung alder bidrar til en tapt verdiskapning på 7.1 millioner kroner over livsløpet. Denne beregningen tar ikke hensyn til konsekvenser som disinsentiver ved økt skatt for å finansiere trygder, økt sannsynlighet for kostbar uheldig atferd som for eksempel kriminalitet og rus, mulige smitteeffekter eller lavere livskvalitet for de det gjelder. De samfunnsøkonomiske kostnadene vil med all sannsynlighet derfor være betydelig høyere. NÅR ER TILTAK SOM REDUSERER UTEN- FORSKAP LØNNSOMT? Tiltak som reduserer utenforskap er lønnsomt dersom de virker og nåutgiftene er mindre enn 7.1 millioner kroner. Vi må derfor stille to typer spørsmål når vi skal vurdere tiltak: Hvilke typer tiltak virker? Og hvor godt virker de? REDUKSJON AV FRAFALL FRA VIDERE- GÅENDE SKOLE SOM TILTAK Falch pekte på forskning som viser at utenforskap er mest utbredt blant de som ikke fullfører videregående skole. Dette er bekymringsfullt siden frafall fra videregående skole er vedvarende høyt. Han stilte også spørsmålet om hvorfor fullføringsgraden av videregående er så lav selv om vi har god kjennskap til de negative konsekvensene TORBERG FALCH Torberg Falch er professor i økonomi ved NTNU i Trondheim med spesialfelt innenfor utdanningsøkonomi, politisk økonomi og offentlig finans. Han har publisert en rekke arbeider knyttet til arbeidsmarked og utdanning. Han har i den senere tid hatt et særlig fokus på koblingen mellom skoleprestasjoner, frafall fra videregående skole og senere risiko for utenforskap. av fullføring for resten av livsløpet. Den teknologiske utviklingen, globaliseringen og økt arbeidsmobilitet vil sannsynligvis forsterke sammenhengen mellom utdanning og muligheter til deltakelse i arbeidsmarkedet fordi arbeidsoppgaver som kun krever ukvalifisert arbeidskraft i økende grad vil flyttes til lavkostland og at slike oppgaver som ikke kan flyttes ut fylles av arbeidsinnvandrere fra andre land i Europa. HVA VIRKER? Falch viste til forskning som viser at sannsynligheten for fullføring av videregående opplæring er sterkt relatert til kunnskaps- og karakternivå fra grunnskolen. Dette betyr at tidlig innsats i risikogruppen vil være det mest lønnsomme tiltaket. Det må være grunnleggende fokus på læring og stimulans i hele livsløpet. På videregående nivå ser det ut til at insentiver og belønninger som ligger nær i tid virker godt med hensyn til å forbedre skoleresultater. Falch avsluttet med å vise til betydningen av å være i kontinuerlig aktivitet, for eksempel i skole, i jobb eller opplæring. 11

14 Plenum 2: Unge utenfor: Strukturelle årsaker og individuelle forklaringer 12

15 FYRA UNGA ARBETSLÖSA, FYRA VERKLIGHETER Med utgangspunkt i fire konstruerte typiske arbeidsledige fra Helsinki tegnet Matilda Wrede-Jantti et bilde av ulike virkeligheter, virkelighetsoppfatninger og muligheter blant unge utenfor arbeid. Hun viste at siden de arbeidsledige unge utgjør en høyst heterogen «masse» av unge må vi forsøke å se individene bak ledighetstallene og satse på ulike løsningsmodeller. ARBEIDSLEDIGE UNGE I ET AKTØRPERSPEKTIV Wrede-Jantti har gjennomført en større kvalitativ studie som har fulgt 36 unge arbeidsledige fra Helsinki født i årene over en 9 års periode fra Hennes studie var en del av et større nordisk forskningsprosjekt. Hun ønsket å undersøke hva de unge ønsket å gjøre ved å gå i dybden og bredden i dette rikholdige materialet. Gjennom studien identifiserte hun fire undergrupper av unge med ulike framtidsplaner: de studieinnrettede, de arbeidsorienterte, de alternative og de rådløse. Det var klare kjønnsforskjeller mellom gruppene. Kvinnene var i klar majoritet blant de studieinnrettede mens mennene var i klar majoritet blant de rådløse. MATILDA WREDE-JANTTI Matilda Wrede-Jantti er lektor i sosialt arbeid ved Helsingfors universitet og spesialforsker ved Institutt for helse og velferd. Hun har blant annet skrevet en avhandling med tittelen Pengene eller livet?, en kvalitativ og longitudinell studie om langtidsarbeidsløse i et aktørperspektiv. ONE SIZE FITS ALL? Wrede-Janttis budskap var å vise at unge ledige ikke kan betraktes som en gruppe med sammenfallende interesser og muligheter. Dette betyr at vi må innrette tiltak og system som evner å se individer. Vi må satse på ulike løsningsmodeller som tar høyde for variasjonen i gruppen. De unge vil gjerne arbeide, men de stiller rammevilkår som relaterer til deres person og situasjon. Vi må altså akseptere ulikhet og tørre å ta diskusjonen om lønnsarbeidets posisjon i samfunnet. Er det slik at arbeidet kan deles? Må alle jobbe, selv om de ender som «arbeidende fattige»? Kan vi finne andre måter for inkludering av de arbeidsledige? MØTET MED «SYSTEMET» OG ARBEIDS- FORMIDLING Wrede-Jantti viste at det var de av de som i utgangspunktet var best stilt, de som hadde de «rette» idealene, en «aktiv» livsstil og en «fornuftig» framtidsplan som ble gitt størst oppmerksomhet og flest valgmuligheter i møte med tiltakssystem og arbeidsformidling. De med et svakere utgangspunkt, med svakere nettverk og tøffere livssituasjon møtte sterkere krav og færre åpninger. PROBLEM PÅ MAKRONIVÅ MED LØSNING PÅ MIKRONIVÅ? Wrede-Janttis innlegg viste betydningen av å gjøre det beste på individnivå. Men ungdomsledighet er sterkt sammenkoblet med makronivået, altså økonomi og situasjon i arbeidsmarkedet. Hun stilte avslutningsvis spørsmålet om hva som kan gjøres med skamfølelsen som ofte knytter til opplevelse av at skylden for ledighet legges på den enkelte? Kan aktiveringspolitikken omformes. Er alltid «vad som helst» for alle bedre enn det å ikke gjøre noe for noen? 13

16 VÄGAR TILL UTANFÖRSKAP OG SOSIAL ARV Bäckmann presenterte i sitt innlegg omfattende studier som viste konsekvensene av å være ung og utenfor, hvordan oppvekstvilkår og individuelle risikofaktorer kan forsterke risiko for ungt utenforskap og hvordan dette spiller sammen med insititusjoner og strukturelle faktorer i samfunnet. Han pekte også på velferdsstatens rolle med hensyn til det å motvirke utenforskap blant unge og de mulige konsekvensene for videre livsløp. KUMULATIV UFERD Teorien om kumulativ uferd (cumulative disadvantage) peker på at ulikhet mellom personer i en fødselskohort kommer til å øke over livsløpet. Dette er dokumentert gjennom en rekke studier, også i Norden. Ulikheten mellom personer i de nordiske landene øker over livsløpet til tross for innsatser i utdanningssystem og arbeidsmarked som er innrettet for å motvirke denne trenden. OLOF BÄCKMAN Olof Bäckman er sosiolog og dosent ved Institutet för social forskning (SOFI) ved Universitetet i Stockholm. Han har i sitt arbeid vært særlig opptatt av problemstillinger knyttet til fattigdom og sosial eksklusjon og satt dette i et livsløpsperspektiv innenfor rammene av og i relasjon til velferdsinstitusjoner. Han har jobbet med problemstillinger fra et svensk, men også fra et nordisk perspektiv og med nordiske sammenligninger. risikoene for å være utenfor også senere i livsløpet. Han viste at de som var utenfor i 25 års alder har en tre ganger så stor relativ risiko for å være utenfor også når de nærmer seg 50 års alder sammenlignet med de som var i arbeid og de som var i utdanning. KONSEKVENSER AV UNGT UTENFORSKAP Med utgangspunkt i en studie av de som verken var i arbeid, aktivitet eller utdanning (NEET) viste Bäckmann de betydelig høyere VELFERDSSTATENS ROLLE I sitt innlegg trakk Bäckmann fram velferdsstatens mulige rolle i utjevning av ulikhet og bekjempelse av ungt utenforskap. Velferdsstaten kan sikte på å redusere de opprinnelige ulikhetene mellom individer. Dette kan blant annet gjøre ved å sikre at alle har tilnærmet lik tilgang på ressurser i og utenfor skolen, uavhengig av hvem deres foreldre er. Velferdsstaten kan også sette inn tiltak med det mål å motvirke at ulikhet mellom individer øker over livsløpet. Han konkluderte med at det er vanskeligere å motvirke sårbarhet når det allerede eksisterer store ulikheter og systemet vi benytter ser ut til å favorisere de med best utgangspunkt. 14

17 GEOGRAFI OG ULIKHET; LOKALE MULIGHETER OG INDIVIDUELLE KOSTNADER Paulgaard viste i sin presentasjon til flere forskningsprosjekter og satt fokus på det ikke ubetydelige antallet unge som opplever store utfordringer med å skape seg en fremtid i nord. Med utgangspunkt i boka Rural Futures? Finding one s place within changing labour markets løftet hun fram viktige utfordringer for ungdom som søker å finne lokale løsninger der de bor, utenfor store og små vekstsentra i nordregionen. GRY PAULGAARD Gry Paulgaard er professor ved lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø (UiT). Hun har blant annet ganske nylig gitt ut boka Rural futures en bok med undertittelen: Finding one s place within changing labour markets sammen med Unn Doris Karlsen GEOGRAFI OG ULIKHET Geografi har betydning for ungdoms handlinger og valg, - og ikke minst mangel på valg. Globale endringer, som økende økonomisk og politisk integrasjon, økt mobilitet, spredning av kunnskap, informasjon, varer og tjenester på tvers av grenser og avstander har på mange måter gjort verden mindre, det betyr i midlertid ikke at forskjeller jevnes ut, snarere tvert i mot, hevdet Paulgaard. Hun pekte også på at globale endringer ikke påvirker steder i samme retning. Konkurranse øker, ikke bare nasjonalt og internasjonalt, men også regionalt og lokalt. Mange av ungdommene hun har studert vokser opp på steder som har gjennomgått store endringer som blant annet reduksjon i tradisjonelle arbeidsmuligheter innenfor primærnæringene som fiske, bergverk og jordbruk. LOKALE LØSNINGER PÅ GLOBALE PROBLEMER? For den enkelte unge som står uten arbeidsmuligheter og framtidsutsikter på hjemstedet, framstår ikke endringene som globale problemer, men som høyst konkrete individuelle problemer som påvirker livssituasjonen her og nå. For de aller fleste er jobb en viktig del av framtid og voksenliv. Det å mislykkes i å sikre seg en jobb har dermed ikke bare økonomiske konsekvenser, men får også betydning for personers selvfølelse og fremtidstro. En løsning som gjerne trekkes fram for unge mennesker uten jobb er å søke lykken andre steder. Paulgaard viste til at dersom det er mulig å velge, så vil mange velge å bli boende på hjemstedet. Noen fordi de vil bo nær sine nettverk, nettverk som gir tilgang til ressurser. Det å flytte vil i mange tilfeller innebære tap av denne typen ressurser. I tillegg viste hun til at høye etableringskostnader, både økonomisk og sosialt, kan begrense mulighetene for å flytte. UTFORDRINGER I NORD Paulgaard konkluderte med at å vokse opp på steder som er i rivende utvikling gir andre muligheter enn det å vokse opp på steder som preges av, om ikke direkte avvikling, så uttynning av arbeidsmuligheter og befolkningsgrunnlag. Ujevn maktfordeling og utvikling mellom sentrum og periferi gir ungdom ulike muligheter alt etter hvor de vokser opp. Det å finne lokale løsninger på globale problemer som omfatter ungdom på ulike steder handler ikke kun om individuelle valg og distriktspolitikk. Dette er viktige utfordringer for fremtidig utvikling i satsing i Nordområdene. 15

18 UTSATTE UNGES VALG OG STRATEGIER Noemi Katznelson viste i sitt innlegg på konferansen til hvordan generelle ungdomstendenser kan føre til økt polarising i ungdomsgruppene, med større forskjell mellom de som har og de som ikke har - mellom de som er utenfor og de som er innenfor. Gjennom omfattende studier av unge viste hun til ungdommens egne håp og drømmer før hun konkluderte med å gi noen anbefalinger for arbeidet som gjøres overfor unge utenfor. DE UNGE ETTERLYSER Samtaler, intervjuer og surveyer rettet mot unge generelt viser at de unge har bestemte ønsker og oppfatninger om hva de ønsker seg og hva slags behov de har. De unge etterlyser meningsfylte og statusgivende tilbud, de ønsker seg tilbud som ikke er innrettet etter forventet utvikling i en bestemt retning, men som likevel gir mulighet til selvutvikling og kompetanseheving. Katznelson viste at unge ønsker seg et bredere utdanningsbegrep, et begrep som i større grad kan fange praktisk kompetanse og ressurser i tillegg til kompetanse som kan måles i et karaktersystem. Det er et ønske om et vidt spekter av muligheter og om alternative veier til utdanning. Det er også et uttalt ønske blant ungdomspopulasjonen om mindre press, mer tid, bedre hjelp til personlige problemer og utfordringer samt rom for fellesskap med andre som er som en selv. ANBEFALINGER På bakgrunn av en rekke større forskningsprosjekter utviklet Katznelson i sin presentasjon anbefalinger i arbeidet som er NOEMI KATZNELSON Noemi Katznelson er senterleder, forskningsleder og lektor ved institut for uddannelse og pedagogik ved Aarhus universitet. Hun er svært aktiv og deltar, ikke bare i aktiviteter på universitetet, men fungerer også i ulike verv etc. Forskningsmessig har hun særlig vært opptatt av forandringer i ungdomskulturen med en særlig vekt på unges forhold til utdanning og arbeid. rettet mot unge utenfor arbeid. Hun mente vi må rette større oppmerksomhet om det som foregår rundt omkring på jobcentrene i Danmark og de tilsvarende institusjonene i de andre Nordiske landene. Vi må se på hva som faktisk skjer i kontakten mellom de unge og de ansatte. Vi må sette av mer tid til selve samtalen med de unge for på denne måten å skape et mer detaljert grunnlag for utarbeidelse av mulige tiltak, vi må skjerpe innsatsen omkring samarbeidet mellom involverte instanser og vi må skaffe oss et overblikk over og lage en strategi for de tillitspersoner og profesjonelle som arbeider direkte med de utsatte unge. Det er helt sentralt i arbeidet med å motvirke ungt utenforskap å sikre at den personlige kontakten mellom system og den unge fungerer. 16

19 Plenum 3: Strategier for inkludering 17

20 STRATEGIER FOR INKLUDERING AV UTSATTE UNGDOMMER I UTDANNING OG ARBEID I DE NORDISKE LAND Bjørn Halvorsen presenterte hovedtrekk og innhold i rapporten Unge på kanten strategier for inkludering av utsatte ungdommer i utdanning og arbeid i de nordiske land. Rapporten er publisert av Nordens Velferdssenter og inneholder sammenfatning av tiltak og evalueringer av tiltak som er rettet mot unge som er i ferd med eller har falt utenfor De unge på kanten. BJØRN HALVORSEN Bjørn Halvorsen er prosjektleder for arbeidsinkludering hos Nordens Velferdssenter (Nordic Welfare). HVA GJØRES? Det er stor oppmerksomhet om utfordringene knyttet til unge utenfor i alle de nordiske land. Det foregår også aktivitet, tiltak og politikkutforming på mange plan. Halvorsen pekte på betydningen av økonomisk politikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, utdanningspolitikk og sosial- og helsepolitikk og hvordan disse må virke sammen. Halvorsen argumenterte også for at de nordiske landene må lære av hverandre. HVA VIRKER? I rapporten Unge på kanten er det lagt vekt på å forsøke å finne ut hva som virker. Halvorsen viste at evalueringer av arbeidsmarkedsprogrammer i de nordiske landene synes å konkludere i retning av at det er positive, men begrensede effekter av arbeidsmarkedstiltak generelt. De programmene som viser best effekt er innsatser som er rettet inn mot spesielt utsatte grupper, som personer med redusert arbeidsevne, funksjonshemmede og innvandrere. Andre typer programmer som synes å ha gode eller lovende effekter med hensyn til å få folk i jobb er introduksjonsprogram rettet mot innvandrere og kvalifiseringsprogram, arbeidsplassbasert praksis og opptrening med støtte, lønnssubsidier og annen støtte til arbeidsgiver, avklarte gjensidige forventninger og krav samt tett oppfølging ved behov og helhetlige «pakker» eller «kjeder» av innsatser. Halvorsen oppfordret også til innsatser som i større grad søker å dokumentere hvorvidt tiltak virker eller ikke virker vi vet fortsatt for lite systematisk om dette. GOD PRAKSIS På bakgrunn av gjennomgangen av tiltak rettet mot unge på kanten i Norden utviklet Halvorsen 9 kriterier for god praksis: god kartlegging av bakgrunn og kompetanse, medvirkning og handlingsplan, sterk individuell støtte og oppfølging fra kompetente voksne, fleksibilitet i løsninger, hyppig kommunikasjon, god kommunikasjon med foreldre og foresatte, oversikt, kunnskap og kontakt med lokalt arbeidsliv samt systematisk gjennomføring og evaluering. MOTVIRKE EN «TAPT GENERASJON» I ARBEIDSLIVET Halvorsen konkluderte med at det er viktig å ikke la «unge på kanten» bli «unge utenfor». Vi må sørge for bedre gjennomføring og mindre frafall i skolen. Dette kan for eksempel sikres med mer praksisbasert undervisning i yrkesfag. Vi må sikte mot systematisk forsøksvirksomhet og evaluering, gi mer oppmerksomhet og innsats rettet mot arbeidsliv og virksomheter og sørge for bedre kunnskap om resultater og effekter av innsatser. Avslutningsvis oppfordret Halvorsen til at vi må lytte til ungdommen og ta dem på alvor for på den måten å stimulere til håp og realistisk selvtillit slik at drømmer kan bli realiteter. 18