Nytt Ordenshus på Kongsberg side 16 17

Transkript

1 De Tre Kjedeledd 1/ årgang Intervju med Hans Sverre Sjøvoll side 4 Ordenslokalene på Kongsberg. Nytt Ordenshus på Kongsberg side Sang- og Musikkutvalgets arbeid side Småbarnsmor og Rebekkasøster side Siriusprosjektet I Oslo side 30 31

2 STOR SIRE HAR ORDET DEPUTERT STOR SIRE MORTEN BUAN 2 Odd Fellow Ordenen hadde en fin utvikling i de første årene etter krigen. Som en følge av dette, har jeg hatt den meget store glede, og ikke minst ære, å få tildele flere 60 års Veteranjuveler til søstre og brødre i løpet av min tid som Stor Sire. Det er de søstre og brødre som den gang søkte til vår Orden som nå mottar vår takk for vennskap gjennom 60 år. Det er søstre og brødre som dengang muligens hadde en ekstra ballast og større livserfaring med seg, enn hva gjelder de som søker til oss i dag. Det har vært en udelt glede å treffe disse Ordensmedlemmene. Høre deres historier. Lytte til deres kommentarer om så vel utviklingen i verden og samfunnet som i Odd Fellow Ordenen. Det som har slått meg er at disse søstre og brødre i større grad enn de som er langt yngre, både i alder og år, gir uttrykk for at vi må tilpasse Ordenen til det samfunn vi er en del av og til den tid vi befinner oss i. Når jeg hører et medlem på 91 år si; «ritualene endrer vi ikke, de er tidløse og de er bare våre men hva gjelder den teknologiske utviklingen i samfunnet så skal vi følge med», så forstår jeg at det ikke bare er de yngre som er «moderne». Våre Veteraner har meninger og ønsker som skal lyttes til. Vi vet alle at det er i fremtiden vi skal oppholde oss. En 60-års Veteran har i svært mange år oppholdt seg i fremtiden, og er vel verdt å lytte til. For kort tid tilbake gav en eldre, erfaren Ordensbror i en samtale vi hadde, uttrykk for at han var takknemlig for at jeg for et par år tilbake hadde anmodet Ordenshusene om å synliggjøre seg. Mitt ønske var den gang at det på alle Ordenshus i vårt land skal stå Odd Fellow Ordenen, gjerne med De Tre Kjedeledd over navnet. I dag er det en glede å se at dette er fulgt opp på svært mange Ordenshus. Jeg vet at medlemmer som tilhører loger i disse hus har fått positive tilbakemeldinger fra utenforstående. Tre hus som jeg tillater meg å trekke frem i så måte er Ordenshusene i Bodø, Strømmen og Trondheim. Bokstavtypene, designen og belysningen har her vært med på å forskjønne husene samtidig som de synliggjør Ordenen på en seriøs og ordentlig måte. Odd Fellow Ordenen er seriøs. Vi er, og vi skal fremstå og oppfattes, som en Orden som er nettopp seriøs, solid og De Tre Kjedeledd 1/08 Synliggjør vi oss som Odd Fellow? fremtidsrettet. Vi skal oppfattes som en Orden som appellerer til og har noe å tilby ethvert reflektert menneske. Vi skal oppfattes som en Orden med medlemmer som har omtanke for sin neste. Her er vi tilbake til synliggjøring. Jeg har gjennom flere år gitt uttrykk for at den beste synliggjøring av Ordenen, dens budskap, dens mål og mening, er ved at ethvert medlem oppfører seg slik i samfunnet som en god Odd Fellow skal. Ingen veldesignet markering på Ordenshusene, dekaler på bakruten på våre biler, ringer på fingrene eller kjedeledd på jakkeslagene eller blusene kan måle seg med den synliggjøringen som finner sted ved et Ordensmedlems korrekte oppførsel og livsførsel. Det å fortelle våre medmennesker at vi er medlemmer i Odd Fellow Ordenen bør av utenforstående oppfattes som en god referanse. Mitt ønske som leder av Odd Fellow Ordenen er naturligvis at vi skal kombinere de mulighetene til synliggjøring som finnes. Først og fremst ved hver enkelts opptreden i samfunnet. Dernest også ved bruk av navn og kjedeledd på Ordenshus, dekaler på bilene, De Tre Kjedeledd på jakkeslaget og Ordenens ringer. Og avslutningsvis, hva gjelder synliggjøring; fortell at dere er en søster eller bror i vår Orden, og gi uttrykk for at dere er stolte av det. Gi uttrykk for at medlemskapet i Foto: Sturlason Odd Fellow Ordenen har gitt dere en ekstra dimensjon i livet, en dimensjon dere gjerne deler med andre. Den Norske Storloges Informasjonsnevnd har i en periode arbeidet med synliggjøring. Dette har resultert i et endret og mer givende program for logenes informasjonsmøter. Tilbakemeldinger fra logene har vært meget gode og utenforstående har gitt uttrykk for at informasjonen var lærerik. Åpent hus er et annet tema som Informasjonsnevnden arbeider med. Informasjon om dette vil bli gitt noe senere, etter at erfaring er innhentet fra tre utvalgte byer. Odd Fellow Ordenens Internettsider er naturligvis også en kilde til synliggjøring. Sidene er fortsatt under utvikling, men de er allerede blitt informative for utenforstående og et kommunikasjonsmedium og hjelpemiddel for våre medlemmer. Så kjære søstre og brødre, vær en god Odd Fellow og synliggjør vår Orden. Da bidrar dere til dens utvikling og vekst. Med broderlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Harald Thoen Stor Sire Ansvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Hendrichs hendrichs@asker.online.no Redaksjonen avsluttet: 13. februar 2008 Redaksjonsavslutning neste nr: 9. mai 2008 Opplag: Ombrekking/foto/repro: Jon Esben Johnsen Illustratør: Svein Geske Trykk: UnitedPress Poligrafija corporation Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren DSS Morten Buan Sokrates sier: «Måten å få et godt rykte på er å anstrenge seg for å være slik man ønsker andre skal oppfatte en.» De aller fleste har innsett hvor stor betydning ens gode navn og rykte, eller omdømme, har for evnen til å drive sin virksomhet. Det er omgivelsenes vurdering og dom som skaper ditt omdømme. Det kan være basert på faktisk innsikt og kunnskap, men i like stor grad er det rykter, fordommer, myter og meninger som bidrar til et omdømme. Et godt omdømme tar det lang tid å bygge, men det kan rives ned over natten. I en større norsk undersøkelse blant toppledere i næringslivet, sier de aller fleste at det er to forhold som utgjør den største trusselen mot et selskaps omdømme; medieomtale og selskapets etiske adferd. Vår Orden er avhengig av et godt omdømme skal vi nå våre mål om fortsatt styrkelse og ekspansjon. Ordenens egenart skaper en ekstra utfordring. Vi har en intern pedagogikk gjennom våre ritualer som kun er, og må være, forbeholdt våre medlemmer. Skal Ordenen opprettholde sin styrke og kunne vokse og utvikle seg, er dette en forutsetning i den videre utvikling. Dette betyr at vi i dagens mediefokuserte hverdag er ekstra utsatt. Vi ser at andre Ordener har blitt utsatt for stor medieoppmerksomhet noe som har gitt dem en omdømmeutfordring. Hvilken strategi skal vi da føre for å sikre at Odd Fellow Ordenen videreutvikler sitt gode navn og rykte? Etter min mening er det tre strategier vi må følge: Ordenens omdømme 1. Sikre en profesjonell håndtering av media når vi kommer i deres søkelys. 2. Ha klar fokus på vår etiske adferd og evne til å gjøre de nødvendige handlinger dersom vi opplever adferd på tvers av våre etiske normer. 3. Gjennom informasjon og utadrettet virksomhet vise ved handling hva Ordenen står for og representerer av verdier og innhold. Det er mange måter å synliggjøre Ordenen på. Vårt eget blad, De Tre Kjedeledd, er et bilde på mye av ordensarbeidet. Våre hjemmesider på nettet synliggjør oss i en hverdag der internett stadig får større betydning. Dette har vi laget klare strategier for, men et område Ordenen nå søker å finne en form på er det vi benevner som «Åpent Hus». Vi ønsker å bruke Odd Fellow Ordenens hus som en arena der vi åpner oss mot samfunnet for å informere og synliggjøre hva Ordenen står for. I Oslo har loge nr. 132 Albert Schweitzer og Rebekkaloge nr. 2 Urania tatt initiativet til et utadrettet arrangement kalt «Ærefrykt for livet». Dette arrangementet kan danne en mal også for andre steder. Ordenens informasjonsnemnd har fått oppgaven med å utvikle et program for «Åpent Hus». Vi har utfordret distriktene i Trondheim og Stavanger til å lage sine forslag. Målet er på sikt å lage et program som kan brukes i de fleste distrikter og som kan bidra til å synliggjøre hva vi står for og styrke Ordenens omdømme. Morten Buan Deputert Stor Sire Innhold 1/08 Stor Sire har ordet 2 Deputert Stor Sire Morten Buan 3 Intervju med Hans Sverre Sjøvoll 4 Odd Fellow Loge nr 151 Bolsøy instituert 6 Rebekkaloge nr 124 Hinnøy instituert 8 Rebekkaloge nr 18 Ragnhild fyller Nytt fra Storlogen 12 Rebekkabladet 13 Kronikken Nytt Ordenshus på Kongsberg 16 Småbarnsmor og Rebekkasøster 18 To DSS om unge 20 Sang- og Musikkutvalgets arbeid 22 Wenche Hundsbedt Svindland 25 H. M. Kongens nyttårstale Stortingsgaten 28 fyller 75 år 28 Siriusprosjektet i Oslo 30 Odd Fellow Utstyr 32 Odd Fellow Torget 34 Min mening Liv Brevik 38 Redaktøren har ordet 39 Baksiden

3 4 INTERVJUET EKS OM HANS SVERRE SJØVOLL Intervjuet... OSS BRØDRE OG SØSTRE I MELLOM INTERVJUET: HANS SVERRE SJØVOLL Av Kjell- Henrik Hendrichs Hans Sverre Sjøvold er ekte vestfolding og med familierøtter på kuøya Nøtterø. I generasjoner har familien bodd der, selv om det også er kommet inn aner fra Brønnøysund gjennom mor. Hadde han fulgt familietradisjonene kunne han ha havnet som sjømann eller fisker. I stedet er det blitt politiarbeid og juridiske utfordringer. For tiden er han rektor ved Politihøgskolen i Oslo. Som 33-åring ble han i 1990 medlem av Loge nr. 117 Oseberg i Tønsberg. Oseberg var den gang en meget ung loge. Er Ordenen en del av ditt daglige liv? Så absolutt. Alle Ordenens grader gir næring til etisk refleksjon. Og slike refleksjoner gjør vi om vi vil eller ikke. Bare ved å se på våre mottoer både i loge og leir, vil enhver forstå at dette griper inn i nesten alle livssituasjoner. Etter min mening ligger Ordenens genialitet i nettopp dette at den i sitt budskap og lære forbereder oss på og gjør oss bedre i stand til å leve i det kompliserte samfunn som omgir oss. Hvilke praktiske konsekvenser trekker du av dette da? Den nærmeste konsekvens ut over at dette påvirker mitt eget liv, er at jeg med glede deltar i min loges Utviklingsprogram. Selvfølgelig er det våre ritualer Vi er stadig under utvikling Derfor trenger vi Ordenens verdier. og våre ceremonier som bærer ordenens lære og tradisjon. Men det ville være naivt ikke å se at samtale om og tolkning av dette stoffet vil gi mange en dypere forståelse og anvendelse av det i sitt egen liv og virke. Budordene som vi vet har vært en del av menneskehetens etiske arv gjennom årtusener, skal anvendes i dagens samfunn. Hvordan det skal og kan gjøres, er det svært god grunn til å samtale mye og lenge om. For eget vedkommende snakker jeg ofte om dette med mennesker jeg treffer på min vei. Det er påfallende lite etisk veiledning og samtale i vårt tid. Dette kan vi Odd Fellows bøte på med å snakke om våre verdier med mennesker som vi treffer på i ulike livssituasjon. Men er ikke det rituelle arbeid tilstrekkelig? Det er det så klart rent læremessig, anvendelsen er en pedagogisk utfordring som krever refleksjon. Ingen kan reflektere seg til en god pedagogikk på egenhånd. Jeg er for øvrig medlem av Ritualnevnden, noe som allerede har gitt meg stor glede og en dypere forståelse for hvordan ritualene er kommet til og hvordan de lever sitt liv. Verdifulle tekster må gjenoppleves og gjenoppdages for hver ny generasjon. Dette skjer i kunst, vi- INTERVJUET EKS OM HANS SVERRE SJØVOLL tenskap og litteratur. Og det skjer selvfølgelig også i alle lukkede Ordener. Det er ingen motsetning mellom det å ha respekt for en tekst og å trenge dypere inn i den. Snarere tvert imot. Det er jo logene som er grunncellen i alt Ordensliv. Ja, det er der all den grunnleggende dannelse og utvikling av medlemmene finner sted. Alle medlemmer er individer med sine egne forutsetninger og sine egne mål. Dette må lederskapet i enhver loge ha en levende forståelse for. Derfor er også ledelsen av logene så viktig og rekrutteringen så avgjørende. Min oppfatning er at alle de vesentlige sider av en loges liv må vektlegges, ikke deler av den. Jeg kaller dette gjerne helhetlig ledelse, og et kollegium må avspeile denne helheten. Når vi kommer til et vel planlagt og vel gjennomført logemøte, gir det alle deltakerne det vi kan kalle en merverdi. Får man ikke denne merverdien med seg, kan møtet være bortkastet. Begrepet merverdi kan vi også anvende på våre sosiale sammenkomster og i alt vi foretar oss. Derfor er dette en krevende form for ledelse som det på ingen måte er gitt at alle kan makte eller evne. Leker du litt med ord? Ja, jeg liker å leke litt med ord og formuleringer. Jeg sier gjerne at de som skal bringe Ordenen videre er ennå ikke medlemmer. Med dette mener jeg at vi må være på jakt etter mennesker som både har behov for å bli medlemmer og som vil kunne tilføre loger og Ordenen som helhet verdimessige impulser. Hvordan ble du medlem? Jeg hørte så godt som intet om lukkede Ordener i min oppvekst. Gjennom min utdannelse og praksis i rettsapparatet kom jeg i kontakt med et par Odd Fellows som mente at jeg kunne være en mulig kandidat. Akkurat da var det også andre muligheter til stede, men jeg valgte Odd Fellow Ordenen, noe jeg på ingen måte har angret på. Men det var rent ut sagt tilfeldighetenes spill. Og tenker jeg etter, var det nettopp etikken og verdiene i det jeg ble fortalt som appellerte. Nettopp dette har fortalt meg at hvis alle Odd Fellows gjør det klart for seg hva Ordenen virkelig har å gi moderne mennesker, og får dette frem i sine samtaler med mennesker som er interessert i noe annet enn det lettvinte, kan dagliglivets rekruttering bli mye bedre. Vi er alt for forsiktige til å «selge» et «megarelevant produkt» for å formulere seg ganske langt fra det vi vanligvis gjør. Jeg har en følelse av at du snakker om fremtidens medlemmer? Ja, det er jo i fremtiden Ordenen skal bevise sin berettigelse. Samfunnet blir fjernere og råere, kanskje også mer krevende. Det er mennesker i dette samfunn vi skal være en Orden for. Da må vi ha loger og logemedlemmer som ikke bare tilfeldigvis er empatiske, men som har det som et livsprogram. Vi må bry oss om hverandre. Det betyr at vi bevisst og systematisk må bygge opp våre loger slik at de blir slike empatiske oaser i praksis. Alle trenger vi et sted vi kan varme oss blant andre mennesker. Kanskje trenger vi også arenaer hvor vi kan dumme oss litt ut blant venner. Vi må definitivt være et sted hvor travle, kanskje slitne medlemmer kan komme og finne hvile i en gradspassering eller etiske refleksjoner i et arbeidsmøte. Det er denne anderledesheten vi må ta vare på. Hva må vi da forandre på? Vi skal ikke forandre på noe, men utvikle det vi har. For meg har logen utviklet seg til å bli mitt sosiale bindemiddel, en sosial plattform så og si. Og i Ordenen har jeg etter hvert fått svært mange gode venner. Det kan jo skyldes at jeg har hatt tid og anledning til å påta meg verv og embeder. Kan man påta seg slike oppdrag, får man jo nettverk og kontakter nesten automatisk. Men det er mange som hverken kan eller bør ha verv og embeder. Enhver lærebok om organisasjon og ledelse forteller oss at ledelse er én av mange ferdigheter. Og da gjelder det å finne lederne iblant oss, og også alle de andre talentene. Alle brødre skal jo være like integrert i logen og få del i Ordenens merverdi, dens dannelse og påvirkning. Dette må vi bli bedre til slik at det gode broderskap kan få enda bedre kår. Ikke minst må vi integrere nye medlemmer slik at de raskt forstår hvilke verdier Ordenen har å gi. Vi har alt vi trenger for å lede Ordenen videre inn i fremtiden. Men vi må forvalte våre ressurser med klokskap og engasjement. 5

4 NY ODD FELLOW LOGE I MOLDE NY ODD FELLOW LOGE I MOLDE 6 Loge nr. 151 Bolsøy instituert i Molde Tekst: Hanna-Kari Thue Lørdag den 17. november 2007 var en stor dag for Odd Fellow Ordenen i Molde. Den nye Logen med navnet Loge nr. 151 Bolsøy ble instituert i nærvær av nærmere 90 brødre og gjester. Seremonien ble ledet av Stor Sire Harald Thoen. Molde har nå fått sin tredje Odd Fellow Loge, og Rosenes by kan i dag smykke seg med i alt fem Ordensenheter med til sammen ca. 400 brødre og søstre. Det er med andre ord god grobunn for Odd Fellow Ordenen her i nordvest. Planene om å opprette en ny Odd Fellow loge i Distrikt nr. 18 ligger noe tilbake i tid. Eks DSS Ingvar Langseth tok opp igjen hansken i 2004, og hans initiativ ble fulgt opp av DSS Sverre Outzen. Etter anmodning fra DSS ble det innkalt til møte 29. august 2006, og Molde Broderforening så dagens lys 29. januar i år. Svangerskapet varte i ni måneder. Det har med andre ord vært arbeidet intenst i broderforeningen for å komme i mål til den store dagen. Styret har bestått av Øyvind Riise som formann, Rolf Gaasø, nestformann, Odd Hole, sekretær, Arne Kalvøy, kasserer og Trond Peder Heen, arkivar. Viktig begivenhet Bror Stor Sire Harald Thoen påpekte i LOGENS LEDELSE: Foran fra v. Eks OM Rolf Gaasø, Storrepr. Edmund Talseth, OM Øyvind Riise og UM Ottar Brox. Bak fra v. Kass. Per Kosberg Kaasen, Skm. Arne Kalvøy og Sekr. Odd Hole. GRATULASJONER: Stor Sire Harald Thoen overrekker blomster fra den Uavhængige Norske Storloge til OM Øyvind Riise. sin tale at instituering av nye loger er det viktigste som skjer i vår Orden. Det var derfor med stor glede han og hans embedsmenn kunne forestå institueringen av Loge nr. 151 Bolsøy. Odd Fellow Ordenen har jo som et overordnet mål at 1 prosent av Norges befolkning skal bli med i vår krets, som søster eller bror. Det var Loge nr. 101 Fanne som tok på seg det ærefulle oppdraget å stå som Moderloge for det som skulle bli den nye Odd Fellow Logen i Molde. Det krever både arbeidsinnsats, velvillighet og fleksibilitet. Loge Fannes Overmester, Leidulf Inderhaug, uttrykte da også både glede og stolthet over at Loge Bolsøy nå er en realitet. Rause gaver Som seg hør og bør vanker det fødselsdagsgaver ved en slik anledning. Og ved Loge nr. 151 Bolsøys instituering viste Ordensenhetene i distriktet en formidabel giverglede. Den nye logen har fått en startkapital de neppe hadde drømt om. Rause gaver er også et bevis på alle gode ønsker fra de øvrige Odd Fellow- og Rebekkaloger, samt leire i Distrikt nr. 18. Men det var ikke bare Distrikt nr. 18 som var representert ved institueringen. Det er gode vennskap knyttet på tvers av geografisk tilhørighet, og brødre både fra Trondheim og Oppdal var til stede. Bror Ivar M. Gulseth hadde skrevet sang til Loge nr. 151 Bolsøy, som ble fremført unisont. 11 dyktige søstre fra Loge nr. 119 Mali var servitører og gjorde sitt til at det ble et hyggelig og stilig gjennomført taffel. Lokalt navn Det er Birgitte Outzen Sandberg fra Molde som har tegnet seglet til Loge nr. 151 Bolsøy, et navn med lokal tilhørighet.. Bolsøy er navnet på en øy et steinkast fra Molde by. Øya er i dag landfast med byen gjennom Fannefjordstunellen, som går under fjorden med samme navn.. Bolsøya har mange kulturminner, og den eldste steinalderboplassen i Molde er funnet på øya. Utgravninger i 1989 slår fast at Bolsøy er den egentlige starten til Molde by. Det er påvist kontinuerlig og regelmessig bosetting her i mer enn 800 år. I dag bor det mennesker på Bolsøya, en idyllisk forstad, 10 km fra Molde sentrum. Gammelt sagn Men det er historisk sus over motivet i seglet til Loge nr. 151 Bolsøy. Det er «Trollpila» som er gjengitt i emblemet. Denne høye og slanke bautasteinen står ved veien i nærheten av kirkegården på Bolsøy. Ingen vet i dag hvem som reiste den eller hvorfor. Men et gammelt sagn gir følgende forklaring: Olav den hellige reiste forbi Bolsøya like etter kristningen av Romsdal. Kongen pekte på Bolsøya, og mente øya var godt egnet som kirkested. Trollkjerringa på Skåla likte ikke at det ble bygget en kirke så nært. Dermed tok hun buen sin og la trollpila på strengen og skjøt mot kirken. Pilen rakk ikke frem, og falt ned der den står i dag. Trollkjerringa ble så eitrende sint at hun sprakk og laget Skålvannet. Sannheten er i alle fall at den steinarten som Trollpila er laget av ikke finnes på Bolsøya men på Skåla, flere kilometer unna. VISEVERT: UM Ottar Brox var visevert og ledet taffelet SKREV SANG: 40-års Veteran Ivar M. Gulset i Loge nr. 11 Veøy hadde skevet logesang til den nye logen 7

5 REBEKKALOGE NR 124 HINNØY REBEKKALOGE NR 124 HINNØY Rebekka loge nr 124 er instituert Lørdag 1. desember 2007 ble Rebekkaloge nr. 124 Hinnøy instituert i Ordenens lokaler i Harstad. Etter at Harstad Rebekkaforening hadde eksistert i vel to år, og medlemstallet var blitt 32 var det tid for å starte en ny Loge i Harstad hvor det nå er tre Rebekkaloger. Moderloge til Rebekkaloge nr. 124 Hinnøy er Rebekkaloge nr. 81 Gjertrud Rask. Gjertrud Rask var ektefelle til Hans Egede som fikk tilnavnet «Grønlands apostel». I deres eventyrlige liv og samliv ligger det elementer av hele vår kulturs ekspansjon. Med et så symboltungt navn på moderlogen, måtte også den nye loge få et navn med historiske, kulturelle og symbolske overtoner. Navnet Hinnøy ble valgt av flere grunner. Hinnøy er Norges største øy, 8 Den offisielle logoen til den nyinstituerte Rebek- 9 kaloge nr. 124 Hinnøy, med bl. a fjellet Hinnstein som et sentralt motiv i emblemet. Elementene i emblemet er fjell, lys, utsiktspunkt og med det rike hav som et sted for fangst. Dette er gode symboler for arbeidet i enhver loge. Logen er det sikre peilemerket i livsseilasen, logen gir lys over verdier som vi styrer etter, og den er et sted hvor vi også på en positiv måte «fanger» nye søstre som skal være med på å føre logen og Ordenen videre. De søstre som skal føre oss videre er jo ennå ikke blitt medlemmer. BILLEDTEKSTER: Side 8 øverst: Chartermedlemmene fra venstre: Judit Olsen, Anny Berntsen, Gunhild D Olsen, Torlaug Karlsen, Aase Røkenes. Side 8 under: Storembedsmenn fra venstre foran: Stor Sekretær Tove Aalborg, OM Anny Berntsen, Stor Sire Harald Thoen, Dep. Stor Sire Ann Evy Aurdal, Stor Skattmester Svanhild Ljosland. Fra venstre bak: Stor Kapellan Selle Marie Horntvedt, Stor Marsjal Erna Steffensen, DSS Junni Arntssen, Stor Vakt Gunhild D Olsen. Side 9 i boksen: Den offisielle logoen til Rebekkaloge nr 124. Side 9 øverst: Valgte og utnevnte embedsmenn. og man mener at navnet betyr «fangstplass». Det har bodd folk her i mer enn femten hundre år og regionen har vært sentrum for religiøs tilbedelse og verdslig makt. Trondenes Kirke står som et landemerke nord på øya. Hinnøy er et sentralt område i Hålogaland og er kontrastenes rike. Her vil du oppleve kystkultur, bykultur, samisk kultur, skjærgård og ville fjell. Hinnøy er på mange måter et Nord-Norge i miniatyr med alle muligheter det gir for opplevelser. Like sør for sentrum av Harstad ligger fjellet Hinnstein som er et sentralt motiv i vårt emblem. Den høytidelige instituering ble foretatt av Stor Sire Harald Thoen. Øvrige storembetsmenn var: Dep. Stor Sire Ann Evy Aurdal, Stor Sekretær Tove Aalborg, Stor Skattmester Svanhild Ljosland, Stor Marsjal Erna Steffensen, Stor Kapellan Selle Marie Horntvedt, Stor Vakt Gunhild D Olsen og Distr. Stor Sire Junni Arntssen. Chartermedlemmene er: Gunhild D Olsen Anny Berntsen Torlaug Karlsen Aase Røkenes Judit Olsen Det valgte embetskollegiet ble installert av Dep. Stor Sire Ann Evy Aurdal: Storrepr. Torlaug Karlsen Eks OM Torlaug Karlsen OM Anny Berntsen UM Solveig Ytterstad Sekretær Inger Wasmuth Skattmester Yvonne Karlsen Kasserer Bjørg Aune OM Anny Berntsen og UM Solveig Ytterstad installerte så de utnevnte embedsmenn. Det ble overrakt gaver og lykkeønskninger fra Storlogen, Rebekkaloger og Leire i distriktet og fra enkelte søstre. OM Anny Berntsen takket til slutt Stor Sire og Stor Embedsmennene for en høytidelig og stilfull instituering og installasjon. Det var en stor opplevelse for oss alle som var til stede. Etter den høytidelige seremonien i Logesalen var det tid for festmiddag. Eks Distrikts Stor Sire Gunhild D Olsen leste sin prolog. Det ble holdt mange taler og overrakt flere blomster og gaver. En stor takk ble rettet til Str. Bente Stangness som har tegnet vår Loges emblem. Eks Distrikts Stor Sire Gunhild D Olsens ektefelle Odd Olsen fikk en spesiell takk for å ha laget logesangen til vår Loge. Den kommer til å bli sunget på alle ettermøtene.

6 REBEKKALOGE NR. 18 RAGNHILD REBEKKALOGE NR. 18 RAGNHILD Rebekkaloge nr. 18 Ragnhild 10 BILLEDTEKSTER: Over: Eks Rådsarkivar Lillian Theien leste aftenens prolog, som hun hadde forfattet i samarbeid med Eks OM Lilly Aasgaard. Under: Overmester forærte tre symbolske nelliker til søster Eks OM Berith Ditlef Johansen. Side 11 øverst: Glade søstre og flotte gjester fra Rebeckalogen nr 62 Gudlög, Täby. Side 11 nederst: DSS Svanhild Sandem under jubileumsmiddagen. fyller 50 år! år! Lørdag 15. desember 2007, på stiftelsesdagen, feiret Rebekkaloge nr. 18 Ragnhild sitt 50-årsjubileum. Under stor stemning ble det festloge, gallamiddag og overrekkelse av en gavesjekk til Stor Sire. Vår loges 50-årsveteran fikk også oppmerksomhet. Overmester Sonja Ytterstad ledet en nydelig gjennomført festloge for 69 Ragnhildsøstre og gjester, fra fjern og nær. Salen var vakkert pyntet, og embedsmennene utførte sine plikter verdig og flott. Logens innleide organist, Eks Stor Organist Erland Sætrang hadde satt sammen et vakkert musikkprogram, slik at man kom i god jubileumsstemning. Før gallamiddagen, med et glass musserende i hånden, fikk vi alle høre vakker sang av mezzosopran Jorun Louise Husan og barytonsanger Svein Johan Korshamn. Ved flygelet satt pianist Tove Kragset. Alle utøverne er unge musikere fra Norges musikkhøgskole i Oslo. Deretter inntok forsamlingen festsalen og middagen. Stemningen var allerede god da vi utbragte H. M. Kong Harald Vs skål med påfølgende Kongesang, og de nordiske landenes nasjonalsanger til ære for våre gjester fra Rebekkaloge nr 35 Puritas i København, og Rebeckalogen nr 62 Gudlög, Täby. Det gir viktige impulser til en slik fest å kunne delta i hverandres nasjonale sanger. Og det understreker Odd fellow Ordenens internasjonale karakter, og likeledes de tette bånd det er mellom de nordiske land, både som nasjoner og rent Ordensmessig. Eks Rådsarkivar Lillian Theien leste aftenens prolog, som hun hadde forfattet i samarbeid med Eks OM Lilly Aasgaard. Deretter holdt Overmester en glitrende tale hvor hun fremholdt ett av menneskenes grunnleggende behov i livet, nemlig tilhørighet. Vi trenger alle tilhørighet, og det får vi bl. a. gjennom å være et aktivt medlem i en loge. Fellesskapsfølelsen en får ved å jobbe sammen mot et felles mål er en glede og et gode i seg selv. Når en da endatil kan videreformidle noe av fruktene av slikt felles arbeide, ble gleden mangedoblet da logens Overmester overrakte en jubileumsgavesjekk på kr ,- til Odd Fellows forskningsfond for multippel sklerose-sykdommen, ved Stor Sire. Dette er det eldste medisinske fond i vår Orden, og forskining på dette område har betydning også for andre medisinske områder. Multippel sklerosesykdommen har flere uløste mysterier, og forskning har positiv virkning på bl. a. forståelsen av kreft. Som seg hør og bør var det mange taler og rosende ord med gaveoverrekkelser fra egne søstre, gjestende søstre og Stor Sire. Men en helt spesiell overrekkelse fant også sted da søster Overmester forærte tre symbolske nelliker til søster Eks OM Berith Ditlef Johansen. Hun ble innviet i Urania, vår moderloge, den 2. desember 1957 og er den eneste Ragnhildsøster som har vært med helt fra starten av. Den 3. desember 2007 mottok hun sin velfortjente veteranjuvel. Søster Berith Ditlef Johansen er fortsatt aktiv og møter så ofte hun kan. Før taffelet ble avsluttet takket OM for alle gode ord og gaver til vår Loge, og rettet en spesiell takk til alle tilstedeværende og til festkomitèen for at de var med på å bidra til at jubileet ble den flotte festforestillingen det ble. Navnet RAGNHILD, det forplikter. Dronning var hun for sitt folk. Vi skal bære denne arven frem til seir frem i flokk. Hun som demper ned all ufred med et sinn så edelt, rent Vi det husker fra historien, hvor hun elsket glede fred. Bygge Logen på en klippe ei på jord, så den glir ut, og la VENNSKAP bygget smykke, er vår Mesters store bud. 11

7 NYTT FRA STORLOGEN ORDENSMUSEET 12 Aktuelt nytt fra Storlogen Storlogen minner Ordensenhetene om at Odd Fellow Ordenen i Norge er 110 år den 26. april Det anbefales at Informasjonsmappen ikke deles ut i sin helhet til nye søstre eller brødre, men at deler av den leveres ut etter hvert som den enkelte mottar nye grader. Oppgaven med å holde oversikten kan for eksempel overlates til søster/bror kasserer. Dette gjelder også for leirene. Den 30. mai 2009 feirer Rebekkainstitusjonen i Norge 100 år. Stor Sire og de valgte Storembedsmenn ser gjerne at Rebekkalogene rundt om i landet markerer denne dagen lokalt med egne arrangementer. Mer informasjon om dette kommer senere fra Storlogens jubileumskomité. Vi minner om at alle logene skal være registrert i Enhetsregistret i Brønnøysund. De enhetene som ennå ikke har gjort dette, bør snarest bringe dette i orden. Nye og nyreviderte Num. Sirkulærer ble Storlogens Hederstegn til Br Ernst Wærdahl sendt Ordensenhetene i begynnelsen av februar. Den siste utgaven av sirkulærer finnes alltid under Adm. hjelp på vår hjemmeside oddfellow.no Det har kommet spørsmål til Storlogen om hva logene bør gjøre med bidraget fra Begravelsesfondet, dersom de etterlatte eller ev. bobestyrer ikke ønsker å motta bidraget. Beløpet tilfaller i så fall logen, men bør i sin helhet benyttes til sosiale formål. Nye adresser til samtlige valgte embedsmenn i loger og leire en nå klare for utsendelse. I praksis betyr dette at en OM i en loge for fremtiden vil ha den samme adressen, uansett hvem som blir valgt til OM. Det samme gjelder for UM, Sekr. osv. En orientering blir sendt samtlige Ordensenheter om kort tid. Det planlegges i disse dager et opplegg for «Åpent hus». Det vil si at alle de Ordenshus som ønsker det, kan åpne sine logehus for de i lokalmiljøet som måtte være interessert i å besøke Ordenshuset på en fastsatt dato. Arrangementet kan annonseres f.eks i lokalpressen eller i f. eks lokalradio. For å høste erfaring skal det i første omgang forsøkes med Åpent hus på noen steder i landet og det vil deretter bli sendt ut til alle Ordensenhetene et forslag til På vårt logemøte den 23. oktober 2007 mottok Br Ernst Wærdahl, av Loge nr 60 Hans Egede, Storlogens Hederstegn for sin innsats for Odd Fellow Ordenen. I fullsatt logesal ble seremonien på vegne av Stor Sire ledet av DSS for Distrikt nr 9, Erling Abelsen. Det hele foregikk på en særdeles høytidelig måte. Mange lovord ble sagt og det kom blant annet frem at jubilanten Ernst Wærdahl har i praktisk handling og uten krav til gjenytelse gjort en utrolig stor og flott innsats for mange loger og vår Orden gjennom mange år. Følgende ønskes spesielt nevnt: Han har i en fireårsperiode tatt overgang til loge nr 118 Tore Hund og en tre årsperiode til loge nr 143 Lodengia i forbindelse med oppstart og etablering av disse logene. Han knyttet 2 tepper som ble loddet ut. Disse ga en inntekt på ca. kr ,-. Pengene gikk til finansiering av stjernehimmelen til Odd Fellowgården i Harstad Odd Fellowhuset på Leknes. Deltatt i oppstart og oppbygging av huset med installasjon og belysning. I tre uker jobbet han med dette og overnattet i sovepose på gulvet i logesalen! Odd Fellowhuset i Lødingen, Fremmerlidgården, for Loge nr 143 Lodengia. Deltok i oppbyggingen av logebygget over en 6 mnd. periode med bl. a. elektriske installasjoner for hele huset Odd Fellowhuset Fauske, Loge nr 144 Marmor. Deltok i oppbyggingen av logehuset over 2-3 mnd med bl. a. elektriske installasjoner i bygget. Det bør også komme frem at reiseutgiftene har han dekket selv. Br Ernst Wærdahl er også en av de som oftest har vært rundt på besøk i andre loger, både fjernt og nært. Han har vært aktivt med i Hans Egede Koret helt fra starten slik at også her har vi fått nyte godt av hans store raushet og innsats. Bror Ernst Wærdahl kan være et hvorledes et slikt arrangement kan gjennomføres. De valgte embedsmenn anbefaler at samtlige av våre Ordenshus vurderer anskaffelse av en Hjertestarter. Vi håper naturligvis at det aldri vil bli behov for å bruke den. Storlogen arbeider med å fremskaffe et samlet tilbud på en Hjertestarter og vil også komme med forslag til opplæring, dersom dette skulle være ønskelig. Odd Fellow Ordenens Utvalg for sang og musikk har utarbeidet ny-innspillte CDplater for bruk i både Rebekka og Odd Fellow loger. I tillegg arbeides det med nye CD-plater også for leiren. CD-platen for Rebekkalogene er allerede sendt ut, mens Odd Fellow logenes nye CD-plate kommer i løpet av kort tid. De nye CD-platene er et tilbud til alle enhetene og anbefales brukt. Dersom noen likevel skulle ønske å benytte sin «egen» musikk, danner den nye CD en mal for hvilken type musikk Ordensenhetene bør bruke både ved de forskjellige ritualene og ved andre anledninger i logesalen. Knut Borgen Stor Sekretær knut.borgen@oddfellow.no Fra venstre: DSS Erling Abelsen, Br Ernst Værdahl, OM Reidar Henningsen meget godt forbilde på en virkelig stor og god logebror for oss alle sammen. Stig R Olsen Sekretær Loge nr 60 Hans Egede Den første utgaven av bladet vi har i museet/biblioteket er datert 1. april Bladet er ett A-4 ark trykket i City-Trykkeriet. Dette har muligens vært et prøveeksemplar. Serien vi har starter ellers 1. januar 1947 og avsluttes med nr. 11 datert 1. desember Man har imidlertid regnet starten fra 1946 i og med at man i 1947 har oppgitt årgang 2. IStor Sire Joh. Middelthon sin beretning til Storlogemøtet i 1946 heter det: «I sirkulære av 1946 meddelte jeg at Odd Fellow-bladet atter vil utkomme. På grunn av de vanskelige trykningsforhold har utgivelsen hittil skjedd noe uregelmessig, men jeg håper at forholdene efterhvert vil bedre seg. Foranlediget ved tidligere og stadig gjentatte klager, dels fra Rebekkahold, over at bladet var uten interesse for Rebekka str., dels fra brødre over at det inneholdt for meget Rebekka-stoff, og efter konferanse med Rådspresidenten, besluttet jeg forsøksvis å utgi et Rebekka-Blad ved siden av Odd Fellow-bladet. Det utkom med sitt første nummer i april 1946, og falt meget uheldig ut. Skylden herfor bærer jeg alene. Til min undskyldning tjener muligens det daværende arbeidspress og de ovennevnte vanskelige trykningforhold. Jeg håper tanken kan gjennemføres på en bedre måte, som kan tilfredsstille alle parter.» I tillegg til grunnen bror Stor Sire ga til Storlogemøtet, skyldes nok iveren etter å få en egen avis at søstrene på denne tiden var sterkt opptatt av å få større uavhengighet fra Storlogen. I følge Norsk Odd Fellow Blad for november 1946 arbeidet man fortsatt med å finne en egnet redaktør. Ragnhild Evjen påtok seg oppgaven og var redaktør fra nr. 1 i 1947 til siste bladet i Ragnhild Evjen var Rådspresident i tiden I den første tiden utkom bladet med 4 sider, men i løpet av 1952 har man gått mer over til 8 sider. To av sidene er da annonser. Det meste av stoff var nok av spesiell interesse for søstrene, Rebekkabladet men her var også en del av det samme stoffet som var i Norsk Odd Fellow Blad. Utgiftene steg og den tidligere koppskatten som logene betalte ble ikke nok til å dekke driften. Rebekkarådet betalte en tid tillegget, men kunne i lengden ikke fortsette med det. Både søstre og brødre ser ut til å ha savnet stoff om den andre delen av Ordenen. Fra flere kanter, så vel fra Norsk Odd Fellow Blad s redaksjon, som fra loger, kom det forslag om å slå Rebekka-bladet sammen med Norsk Odd Fellow Blad til en Ordensavis. På et Rådsmøte ble det også fra flere representanter fremsatt ønske om å få igjen Norsk Odd Fellow Blad, og man ble enig om å rette en henvendelse til Den Norske Storloge om å finne en form som var tilfredsstillende både når det gjaldt stoff og kostnad. Redaktør Ragnhild Evjen skriver bl.a.: «Som meddelt på et annet sted i dette nummer opphører Rebekkabladet, og fra januar 1955 blir søstrene tilsendt Norsk Odd Fellow Blad. Som redaktør av Rebekkabladet er jeg kommet i kontakt med landets Rebekkaloger, og jeg går ut fra at jeg vil få den glede å utdype denne kontakt i min nåværende stilling. Jeg vil rette en varm takk til alle som har hjulpet meg i arbeidet med bladet i disse 7 år, for tilsendt stoff, annonser o. lign., og en spesiell takk til samtlige logers sekretærer.» Tekst: Stor Arkivar Sverre Hjetland 13

8 kronikken... Gjestfrihet Tekst: Turid Bjørkmann Rebekkaloge nr. 10 Semper ardens Det mest åpne og imøtekommende ord relatert til mennesker og menneskers adferd må vel være nettopp dette ordet gjestfrihet. Ordet ønsker oss velkommen inn i hus og hytter, i kirker og forsamlingshus, ja overalt hvor mennesker lever og råder. Ingen husmor med respekt for seg selv står avvisende i døren, heller ikke unnlates det å by på en enkel kaffekopp i det minste. Å motta en gjest skal være en glede. Men det kreves også noe av gjesten invitert eller ikke. Vennligheten skal ikke misbrukes. I logen og også i leiren lærer vi om nettopp gjestfrihet. Om hvordan gjester skal mottas. Ingen gjest må være alene, men skal tas godt vare på og føle seg velkommen. Vi skal møte hverandre med en åpen hånd og et åpent sinn. Helt fra fødselen av tas barnet imot med glede og jubel, og så snart som mulig bæres barnet til dåpen. Kirken ønsker ved dåpshandlingen barnet velkommen inn i Guds Hus og tegner et kors på barnets panne som en bekreftelse at det lille barnet tilhører Guds menighet. Jesus sier da også «La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører sådanne til». Kirken tar imot alle og døren står åpen hver søndag og andre høytidsdager til gudstjeneste. Det er høytid når presten ønsker menigheten velkommen inn i kirken. Kirkens ritualer er noe trygt og stabilt, noe som vi er vant til og som vi gjerne hører om og om igjen på samme måte som våre egne ritualer innenfor loge og leir. Trygghet gir tilhørlighet. Mange føler imidlertid så stor respekt for selve nadverden selv var jeg også en av dem. Jeg følte at jeg ikke var verdig nok ikke var invitert til noe så stort. Men en artikkel av prest Per Anders Nordengen for flere år siden ga meg et annet syn på dette. Han kalte slike betenkeligheter for fordommer og understreket at nettopp nadverdsmåltidet er en invitasjon fra Jesus til oss mennesker altså igjen gjestfrihet. Artikkelen hans slutter med ordene om at nadverden også er «Tillatt for uvedkommende» den høyeste form for gjestfrihet. Vi har nettopp avsluttet jule- og nyttårsfeiring og forlengst gått inn i et nytt år. Vår gjestfrihet utøves kanskje mest nettopp i denne perioden. Familie og venner samles til de tradisjonelle festdagene, og måltidene avviker lite fra år til år. Tradisjoner og familiesammenkomster holdes høyt i hevd. Hos noen inviteres også utenforstående som er alene eller av andre grunner ikke har noen å dele julehøytiden med, inn til å delta rundt bordet. Her er vår Konge og Dronning et lysende eksempel, de besøker mennesker i Oslo som ikke har det så godt, for å gi en varm hånd og noen vennlige ord. Er det noen som minnes da Jesus delte nadverdsmåltidet med sine disipler den siste gang? Døden er også en gjest. Ofte en uinvitert gjest. Men den tas imot selv om den bringer sorg og fortvilelse til oss. Godt å vite da at døden også er invitasjon til å få komme til det evige liv for så har vi lært, både i skolen og også senere i livet, og det gir oss en tillit til Kirken og Guds ord. Jeg har lyst til å avslutte med noen ord fra Hebreerbrevet kap. 13 vers to som nettopp handler om gjestfrihet: «Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen uten å vite det hatt engler til gjester». Noe å tenke på for enhver av oss.

9 NYTT ORDENSHUS PÅ KONGSBERG NYTT ORDENSHUS PÅ KONGSBERG De nye eiere kunne man lett ha fått det slik at hver 6 av dem skaffet sitt eget ordenshus eller lokale. Ved å gå sammen, styrkes 17 Det er flere eiere av det nye Ordenshuset. Det er tre Ordener og fire loger den gårdmessige forvaltning, ordene- Et hus for fremtid som eier. Ordenene er Den Norske ne kan konsentrere seg om sine verdier. Ressursene blir også langt bedre Frimurerorden med en loge, Ordenen Riddere av Det Hvite Kors med en loge, og Odd Fellow Ordenen med to sige lokaler i overskuelig fremtid og anvendt. Alle eierne har hensiktsmes- loger. Nå er det ikke gårdsdrift og forvaltning disse ordener er opptatt av. ordensvirksomheten i sin helhet på og samarbeid har vekstmuligheter. Dermed styrkes Derfor er driften og forvaltningen av Kongsberg. bygningen overlatt et styre. Da blir driften profesjonell og Ordensvirksomheten blir ikke skadelidende. Et dristig sprang Å gå til en slik investering er et dristig Det nye huset sprang. Men eierne har analysert saken slik at de har en velholdt gård og de har faste leieinntekter. Sannsynlig vil man om ti års tid kunne konstatere at investeringen ikke bare var dristig, men at den var klok. Bygningen er i betong og fra 1978 med over 2000 kvm gulvflate fordelt på tre etasjer og en underetasje. I tredje etasje er det ni renoverte hybler til utleie. Andre etasje leies ut til Mattilsynet. Første etasje har forretninger mot gateplanet og selskapslokaler for logene. I underetasjen ligger en logesal på 150 kvm som er innrettet slik at den dekker alle eierlogenes fellesbehov. Ut over dette innreder den enkelte Orden logesalen ut fra sine rituelle rammevilkår.. Underetasjen har også rom for logenes utstyr og annet virke. Samarbeid gir styrke og vekst Uten at de tre ordener samarbeidet, Penger og arbeid I alle Ordenshus blir det et sterkt behov for dugnadsinnsats av forskjellige typer. Noen har ikke muligheter til å delta. Men det er alltid noen som deltar langt ut over det man med rimelighet kan forvente. De bæres visst av en indre glede over å kunne bidra til den felles vekst. Ikke sjelden blir deres henders gjerninger skult for de mange, og ofte er disse byggerne anonyme. Men de er ganske uunnværlige for slike prosjekter som et Ordenshus. Slik For Rebekka- og Odd Fellowlogene på Kongsberg har logehuset i Hyttegaten vært selve identitetsbæreren for Ordensvirksomheten i byen. Her har det vært dugnader og samarbeid som må ha båret frukter. Det er nesten som en parafrase over innledningssetningen i romanen Sult av Knut Hamsun når vi sier at «dette hus forlater ingen uten at det har satt merker på en.» er det også på Kongsberg. Styreformannen i gårdselskapet, Nils Willy Gulhaugen, antydet at den registrerte dugnadsinnsats kom opp mot ti årsverk. I tillegg kommer den uregistrerte dugnad og alle de utgifter dugnaderne har hatt. Da blir man impo- nert, og skjønner at lukkede ordener har faktisk evne til å utløse byggende krefter blant sine medlemmer. For ethvert menneske er det en gave å få gi av seg selv. Det åpner for dimensjoner og opplevelser som ikke er særlig fremtrende i vår tid og vårt samfunn.

10 SAMTALE MED BRITT EVA HAALAND SAMTALE MED BRITT EVA HAALAND 8 Trebarnsmor, fulltidsarbeider og Rebekkasøster Britt Eva Haaland er vel kjent med Odd Fellow Ordenen. Fra barnsben av husket hun juletrefestene i farens loge. Og både foreldre og øvrige familie har sterke innslag fra Ordenen gjennom mange år. Ordenen har dermed hverken vært mystisk eller fremmed, selv om det bare var visse små deler av dens virke hun ble kjent med i barne- og ungdomsårene. Nå er det blitt ganske anderledes. Hvorfor ble du medlem av Ordenen? Det var min mor som egentlig spurte. Men jeg har mange ganger lurt på hvorfor hun ventet så lenge til at jeg ble 31 år for å spørre om jeg ville. Og argumentasjonen var den at jeg som student og nygift og med små barn hadde det for travelt. Men travle er jo alle idag. Det er jo ikke de som ikke har det travelt som er medlemmer av logen. Snur vi det på hodet, kan vi si at folk som har det travelt trenger å være medlem av en loge for en gang imellom å stresse ned. Derfor forundrer det meg at så mange av disse flotte Rebekkasøstrene gir svarene på sine døtre og svigerdøtres vegne i stedet for å spørre dem selv. Jeg tror langt flere enn i dag vil svare positivt om de får den rette informasjon. Hva husker du av Ordenen fra tidligere? Nå er både min far og mor, Synnøve og Jack Bjerkvik, medlemmer av Ordenen. I min oppvekst var det bare min far som var medlem. Jeg husker at når han kom hjem fra logemøtene virket det litt fremmed og hemmelig. Han hadde jo logeantrekk, og vi fikk ikke høre noe særlig mer enn hva han hadde spist. Det skapte vel et inntrykk hos meg om at det var en del disse»brødrene» hadde for seg selv og som de ikke utbasunerte til alle andre. Da min mor ble medlem hadde jeg kanskje noe av samme inntrykket. Men det jeg fikk vite, virket tiltrekkende på meg uten at jeg kanskje tenkte tankene videre for eget vedkommende. Du er jo med i mange andre miljøer også. Hva mener de om Ordenen der? I min faglige omgang er det jo fag som diskuteres og jeg har aldri funnet det naturlig å bringe på bane spørsmål om Ordenen. Heller ikke i studietiden var det et tema som jeg kan huske ble bragt på bane. Men jeg har en morsom erfaring fra en barselgruppe jeg var med i. Der snakker man jo om så mangt. Så kom Odd Fellow Ordenen på bane og jeg fikk en del spørsmål. Og der viste det seg at tre av deltakerne var interessert i å få vite mer. Så jeg ser ikke bort fra at de kan komme til å bli medlemmer hvis alt det andre klaffer. Det sier meg at får man med en fra et miljø, kan det lett smitte over og komme flere. Det er jo nettopp det vi ser skje hele tiden. Venner rekrutterer venner, og bekjente rekrutterer bekjente, og folk i en aldergruppe rekrutterer fra egen gruppe. Det er ofte å få tak i den første som er cluet. Men kan ikke kommunikasjonen bli hemmet av aldersforskjellen? Jeg tenkte litt på det da jeg var på Informasjonsmøte i Teresa. Da var mitt liv ganske preget av bleieskifting, nattevåk og småbarnsskrik. Men det er jo ikke dagliglivets trivialiteter vi er opptatt av og samtaler om i en loge. Og skulle vi komme inn på noe slikt, har jo svært mange av de eldre søstre også vært i livsfasen som småbarnsmor og kan ha et og annet tips å komme med. Det som heller slår meg er hvor mye jeg kan lære av de mange erfarne og flotte logesøstrene mine. Hadde jeg tidligere noen som helst bekymring om kommunikasjonen, så er den blitt definitivt blitt gjort til skamme. Men hvor langt kan travle mennesker tøye strikken da? Jeg hører ofte en gal problemstilling. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg kan få tid til logearbeid som har full stilling, ektefelle og småbarn. Hadde jeg akseptert denne problemstillingen hadde jeg psykisk kanskje ikke fått tid. Men jeg ser det ikke slik. Jeg er medlem og aktiv i logen for å få overskudd til alt det andre. For meg er det et privilegium å ha en kveld hver fjortende dag som bare er min. Det er noe jeg virkelig ikke vil unnvære. Som i så mange andre ting i livet er det viktig hvordan du tolker og oppfatter din situasjon og dine behov. Og så er det viktig å finne konstruktive løsninger på de utfordringer som skapes ved at jeg skal i logen et par ganger i måneden. Og da er døgnet fullt? Jeg synes det er morsomt å gjøre en del andre ting også. Jeg har i mange år gledet meg over det som kalles scrap booking. Jeg lager altså bøker om hva jeg opplever og hva jeg er med på. Dermed gjennomgår jeg det jeg har opplevd enda en gang. Og så har jeg gleden av å kunne gå tilbake og se på det jeg har vært med på. Og så er jeg flyktningeguide. Det betyr at jeg er kontaktperson for en innvandrer og hjelper vedkommende til å finne seg til rette i det norske samfunn. Det har gitt meg svært mange nye innsikter i menneskeskjebner og levemåter. Å skulle omplantes fra en annen verdensdel til nordlige Norge er kan være en større påkjenning og utfordring enn noen kan forestille seg. Når er man moden nok til å bli medlem av Ordenen? Det har ikke noe med alder å gjøre. Noen vil aldri bli modne nok. 60-åringer er ikke automatisk modne for den anderledeshet som Ordenen representerer. En 21-åring kan være mer enn moden nok. Alder er et gigantisk feilspor som vi snarest bør komme ut av. Det er den menneskelige personlighet, verdioppfatning og villighet til personlig utvikling som teller, ikke alder. I dag har alle mennesker mye å gjøre, mange interesser og må gjøre en rekke valg. Dette er ikke noe særskilt for yngre mennesker eller noe mer anderledes for kvinner enn menn. Vi må kvitte oss med slike foreldede tankemønstre. Har du noen råd til dem som vil forandre rekrutteringen sin? Ja, det første er jo at du må spørre yngre hvis det er dem du vil ha med. De fleste har barn, svigerbarn, yngre kolleger og naboer. Så må du jo ha en god begrunnelse, skape interesse, kanskje også litt nysgjerrighet. Min erfaring er at mange mennesker er interessert i å vokse og utvikle seg i positive miljøer, komme bort fra en stressende hverdag. I Ordenen deler vi jo verdier som du kan ta med deg ut i dagliglivet. Hvis det kommer opp motforestillinger av praktisk karakter, kan man jo peke på de ubrukte muligheter. Jeg sier ofte: Hvorfor kan ikke bestefar sitte barnevakt? Praktiske utfordringer lar seg alltid løse. Men først og fremst må man spørre dem det gjelder og deretter så idéen. Ofte er det spørsmålene som mangler og idéene som ikke såes. Har du en erfaring å dele til slutt? Selv om jeg ikke har vært medlem lenger enn siden 6. oktober 2005, vet jeg jo at livet beveger seg i bølger. Da sier jeg til meg selv:«er det en gang du ikke har lyst til å gå på logenmøte, bør du nettopp gjøre det. Da trenger du det nettopp mest!» 19

11 TO DSS OM UNGE TO DSS OM UNGE Er Ordensvesenet for middelaldrende mennesker? reise mye og være fri noen år uten og binde seg til noe bestemt. Det har skjedd store forandringer i vårt samfunn på få år. Nå venter mange kvinner med å få barn, kanskje ca. 10 år senere enn før. Når de har stiftet familie og fått barn, blir det en hektisk tid med småbarn, jobb og alt det som da kreves av hver enkelt for å få hverdagen til å gå opp. Tiden strekker rett og slett ikke til for de fleste unge, og da må et medlemskap i for eksempel Odd Fellow Ordenen vente til senere i livet. De unge har også alt for lite kjennskap til vår Orden og hva den står for. Selv om vi har internettadresse er vi kanskje ikke flinke nok til å markedsføre vår Orden. Vi bør bli mer aktive og med stolthet fortelle om vårt medlemskap, hvor hyggelig vi har det og de gode vennskapene vi knytter. Så får vi håpe på at et frø er sådd. Vi har mer åpenhet i vår Orden nå, og bra er det. Vi har den fine brosjyren «Jeg en Odd Fellow», og vi burde lese den ofte. Det er viktig at vi stadig frisker opp våre kunnskaper om hva vi kan fortelle utenforstående. Kanskje dette hadde vært noe vi kunne ta opp på ettermøtene? Øve oss litt på hverandre med spørsmål og svar. Det kan være godt og sette ord på ting vi tenker på, og jo sikrere vi er med våre svar dess bedre. Jeg tror særlig de unge vil ha klare, raske svar. DSS Oddbjørn Njøs: Undervurderer vi unge menneskers evne, lyst og vilje til å gå inn i en Orden som vår? Jeg inviterte en gang en ung mann til informasjonsmøte i min loge fordi jeg gjerne ville ha ham med. Han hadde vist interesse for vår Orden når jeg pratet litt med han om arbeidet der. Etter informasjonsmøtet var han godt fornøyd med det han hadde lært om vår Orden og vår Loge. Men «han ville vente» som han sa. Akkurat nå syntes han at han hadde nok med familien, og dessuten hadde han en jobb som krevde mye. «Du skjønner», sa han, «det går to-tre kvelder i uken bare å kjøre ungene på sine fritidssysler.» Og der tror jeg en viktig grunn ligger til at unge mennesker har vanskelig for å bli med i vår Orden. Jeg tror at de er usikre på om de vil kunne bruke så mye tid som ønskelig for å få utbytte av å delta i logearbeidet. Ordenens lære passer alle aldersgrupper. Ikke minst de unge. Både formålsparagrafen vår, om «å utbre vennskapens, kjærlighetens og sannhetens grunnleggende prinsipper blant menneskene», og «å lære dem at ord ikke er nok, men at disse lærdommer må omsettes i handling» og den gyldne regel «alt hva du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem» appellerer til et hvert menneske dersom en gir seg tid til å reflektere over disse ord. Spesielt tror jeg vårt budskap appellerer til unge mennesker. For de er opptatt av rettferdighet og medmenneskelighet. De er opptatt av fredelig sameksistens mellom menneskene både i sin nære omkrets og internasjonalt. Jeg tror at de unge har en videre livshorisont enn det vi hadde i den alderen. Men samtidig opplever nok de unge tidsklemma adskillig sterkere enn det vi gjorde. Et annet viktig spørsmål er om vår Orden kan konkurrere med andre organisasjoner eller aktiviteter om de unges oppmerksomhet. Vi vet at de unge har svært mange fritidstilbud i vårt samfunn. Og det er ikke bare vår organisasjon som sliter med å få nye medlemmer. Det synes som om at et av de fremste samfunnsengasjement blant de unge er den globale forurensingsproblematikken. Her er unge mennesker svært engasjerte. Og heldigvis for det. Kanskje vi også må bli flinkere til å bringe aktuelle samfunnsproblem inn i vårt arbeid, i våre foredrag på ettermøtene, ja til og med inn i vår etiske post. Jeg tror ikke unge har noen uvilje mot vår Orden. Jeg tror at vårt grunnlag er meget interessant for de fleste. Men jeg tror ikke vi er flinke nok i konkurransen om de unges oppmerksomhet. Jeg tror nok at mange unge har lyst til å være med, men jeg tror ikke vi er flinke nok i vårt rekrutteringsarbeid overfor unge mennesker. Men først og fremst tror jeg de unge prioriterer sin tid til andre aktiviteter, som familie og arbeid. Imidlertid kan vi gjøre noe med dette. Vi må intensivere vårt rekrutteringsarbeid, og vi må under alle omstendigheter kvitte oss med den tanken at vår loge passer best for de litt opp i årene, dersom noen skulle gå med slike tanker. 20 medlemskap i vår Orden stiller til et 21 Da vår gren av Odd Fellow Ordenen ble stiftet i 1819, får vi et sterkt inntrykk av at gjennomsnittsalderen på medlemmene lå langt under førti år. I de amerikanske Storlogemøtene DSS Kari Elisabeth Rose møtte en rekke medlemmer som var i slutten av 20-årene. Da Ordenen kom til Europa, rekrutterte den fortsatt ganske mange yngre mennesker. Nå synes bildet å ha forandret seg. Samfunnet er under forandring og befolkningens deltakelse i de ulike samfunnsfunksjoner er også i stadig bevegelse. Det skjer ganske umerkelig, men forandringene er dyptgående. Vi trenger å reflektere over hva disse forandringene skyldes og hvilke konsekvenser de har. Likeledes må vi spørre om hvilke krav et menneske på de ulike alderstrinn. Vi kan lett bli hengende fast i gamle fordommer og foreldede problemstillinger. Vi registrerer at aldri har Ordenen hatt så mange Veteraner som idag. 25- års Veteraner er det påfallende mange av. Men det er det også både av 40-, 50- og 60-årsveteraner. Det er et konkret bevis på at Veteranene er blitt medlemmer i relativt ung alder. For å få frem en bredde i synspunktene omkring dette med aldersspredning i rekrutteringen, har DTK stilt et spørsmål til to DSS om vi henger fast i gamle fordommer i vårt syn på å rekruttere yngre medlemmer. Dette er et spørsmål som bør oppta oss alle. Emnet kan med fordel drøftes i Ordensenhetene. DSS Kari Elisabeth Rose: Undervurderer vi unge menneskers evne, lyst og vilje til å gå inn i en Orden som vår? Jeg mener i utgangspunktet at Ordenens lære passer for alle aldersgrupper, selv om vår Orden er gammel og holder på sine tradisjoner. Men jeg tror det er alt for mange tilbud i dag, og at de unge prioriterer annerledes enn tidligere. I dag går de fleste lenge på skolen, og etter ferdig utdannelse vil de kanskje ha mer tid til seg selv, DSS Oddbjørn Njøs

12 SANG- OG MUSIKKUTVALGETS ARBEID SANG- OG MUSIKKUTVALGETS ARBEID Sang og musikk er viktige ingredienser 22 Går vi tilbake til tidligere tiders samfunn, var sang, dans og rytme med på å skape fest, stemning og samhørighet. Folkemusikk er med på å gi mennesker identitet. Politiske bevegelser har brukt musikken for å danne fellesskapsfølelse, og selv den minste lille bygd har sin sang. For en Orden som vår er sang og musikk medskapende elementer i det vi foretar oss så vel i våre rituelle som våre sosiale samvær. Tidligere var mulighetene sterkt begrenset. I dag er mulighetene grenseløse. Dette truer også gjenkjenneligheten. Det identitetsskapende i musikken forsvinner og blir likt alt mulig annet. Stor Sire nedsatte et utvalg som fikk i oppdrag å se på all musikk som skal brukes i våre Ordenssammenhenger. Et slikt arbeid ble også utført for omlag ti år siden, og det viste seg meget vellykket. Nå foreligger utvalgets arbeid. De CD-ene som er laget for Rebekkeloger og leire, Odd Fellow loger og leire, og for Storlogens bruk, vil gi kvalitetsmusikk til alle ceremoniene. Ved systematisk bruk, vil etter hvert den samme musikken bli brukt over hele landet. Dermed vil den spesielle musikken forbindes med de ulike ceremonier. Musikken vil bli gjenkjent hvor du enn er i landet. Utvalgets medlemmer er: Eks Stor Sekretær Liv Berit Johansen, Rebekkaloge 31 Cecilia, Mysen DSS Solveig Marie Juvkam, Rebekkaloge 62 Tilla Valstad, Asker Storrepresentant Torill Evjen Solli, Rebekkaloge 2 Urania, Oslo Stor Marsjall Olav Eggum, Odd Fellow loge 33 Sølvet, Kongsberg Eks Stor Organist Erland Sætrang, formann, Odd Fellow loge 22 Fr. Nansen, Oslo Eks Storrepresentant og Redaktør Kjell-Henrik Hendrichs, Odd Fellow loge 1 Norvegia, Oslo De har alle langt medlemsskap i Ordenen bak seg, og har brukt og opplevd Ordensmusikken fra en mengde posisjoner og dermed skaffet seg mange erfaringer. DTK har bedt disse seks medlemmene å svare på noen spørsmål slik at bakgrunn og hensikt med arbeidet kan komme tydelig frem før arbeidet nå skal anvendes over hele landet. Eks Stor Sekretær Liv Berit Johansen 1. Hvor stort er erfaringsmessig behovet for å få et komplett musikktilbud i din loge? I Rebekkaloge nr. 31 Cecilia på Mysen, som er min loge, er vi så heldige å ha Organist. Solveig Gundelsby har sittet ved orgelet i nær 40 år. Hun er meget dyktig og allsidig. Hun følger våre ritualer og skaper høytid på alle våre logemøter. Behovet har derfor ikke vært stort. 2. Hvordan har din loge løst sitt musikkbehov i de senere årene? Jeg viser til svar på det første spørsmålet. I tillegg har vi i alle år hatt fantastiske sangerinner, noe vi også har i dag. De har, sammen med Organist, beriket våre logemøter med sin vakre sang og musikk. Men, jeg vil tilføye at ved sykdom en sjelden gang i blant, har også vi behov for CDer og er takknemlige for initiativet med arbeidet og produksjonen av de nye. 3. Hva slags musikk vil du foretrekke til bruk i logen og hva vil du ikke ha? Det er viktig at musikken tilpasses de forskjellige grader i loge og leir - gjerne musikk som symboliserer Vennskap, Kjærlighet og Sannhet i logen og tilsvarende i leiren: Tro, Håp og Barmhjertighet. Musikk som vi etter hvert vil kjenne igjen og knytte til de forskjellige grader og andre spesielle logemøter. Musikk til Festloge bør ha festpreg for høytid og for Veteranjuveltildelinger bør den tilpasses alder og erfaring. Fra 25 års tildeling lettere og ungt til og 60 års med gradvis mer tyngde og form for verdighet. «Vandremusikken» må være slik at CM/Fører føler den er god å bevege seg etter i logesalen. Inngangsmusikk bør gi forventning og Utgangsmusikken gi en god følelse før vi skal ut i «hverdagen». Vi må ikke ha musikk som vi kan høre på ethvert gatehjørne den må være spesiell for oss. 4. Hva slags håp har du for bruken av den musikksamlingen som nå skal sendes ut? Jeg håper og tror at CDene blir godt mottatt. Vi vet de er etterlengtet, for fornyelsesbehovet har vært der. Det store arbeidet som er nedlagt gir muligheter for å skape god stemning og givende logemøter. Nå er det opp til brukerne hva de får ut av CDene. Det heter: «Til lags åt alle, kan ingen gjera», men med et åpent sinn tror jeg søstre og brødre vil ta godt i mot denne store «gaven». DSS Solveig Marie Juvkam 1) Hvor stort er erfaringsmessig behovet for å få et komplett musikktilbud i din loge? Selv om vår Musikkansvarlig har vært flink til å finne passende musikk som et supplement til eksisterende Ordensmusikk, var det behov for nye CDer. 2) Hvordan har din loge løst sitt musikkbehov i de senere årene? Vi var så heldige at vi i nesten 20 hadde Organist. En Musikkansvarlig ble etter hvert utnevnt til avlastning, og hun spilte på arbeidsmøter og i Organists fravær. Dessverre kom det en dag hvor Organisten takket nei til embedet. Musikkansvarlig har siden spilt musikk fra CD og resitert sangene slik hun tidligere gjorde med tonefølge av organist. 3) Hva slags musikk vil du foretrekke til bruk i logen, og hva vil du ikke ha? Jeg pleier å si at jeg vil ha musikk som er god å lytte til. Musikk som gir meg ro i sinnet ro til ettertanke ro til å la ritualenes ord og mening finne grobunn i mitt indre. Jeg vil ikke ha musikk som stresser meg, ei heller musikk jeg hører på kjøpesentre. 4) Hva slags håp har du for bruken av den musikksamlingen som nå skal sendes ut? Jeg tror vi etter mye arbeid og mange diskusjoner, har kommet frem til et godt produkt. Mitt håp er at alle som ikke har organist og/eller sangerinne vil benytte denne samlingen med nydelige sanger, godt tonefølge og for øvrig mye flott musikk. Storrepresentant Torill Evjen Solli 1) Hvor stort er erfaringsmessig behovet for å få et komplett musikktilbud i din loge? Hos oss har ikke behovet vært så stort, idet vi har hatt organist så lenge jeg kan huske. Det vi har hatt behov for, er sangerinne. Der har vi brukt bånd, senere CD. Ellers har organist, gjerne i samarbeide med OM vært flink til å finne passende musikk. 2) Hvordan har din loge løst sitt musikkbehov i de senere årene? Som sagt, flink organist, sang fra gammel CD og ved behov brukt passende musikk fra privateide CDer. 3) Hva slags musikk vil du foretrekke i logen, og hva vil du ikke ha? Musikk som du ikke hører alle andre steder er nok ønskelig. Du må også forbinde musikken med at du er i en loge eller leirsal. I logesalen vil jeg helst slippe populærmusikk og «svisker». 4) Hva slags håp har du for bruken av den musikksamlingen som nå skal sendes ut? Jeg håper virkelig at den blir godt mottatt av brukerne, og at de forstår grunntanken som ligger bak. Dette at man skal kjenne seg igjen i musikken hvor enn i landet man befinner seg, er en viktig del av Ordenenes helhet. Jeg håper, selv om det er en del ukjent musikk, at de tar seg god tid til å lytte på den, og lese anvisningene som følger en del av stykkene. De gir jo en pekepinn om hvorfor stykkene er valgt. Stor Marsjall Olav Eggum 1) Hvor stort er erfaringsmessig behovet for å få et komplett musikktilbud i din loge? Det er vel kanskje mer et spørsmål om større variasjon enn noe som er komplett Det komplette vil det nok være vanskelig, for ikke å si umulig å oppnå. Men god variasjon er bra, det beriker og understreker de stemninger vi ønsker å oppnå under våre logemøter. 2) Hvordan har din loge løst sitt musikkbehov i de senere årene? Min egen loge er av de heldige som har en erfaren og dedikert organist. 3) Hva slags musikk vil du foretrekke til bruk i logen, og hva vil du ikke ha? Jeg ønsker at musikken skal være av en karakter som de fleste søstre og brødre kan identifisere seg med og oppfatte som passende i sammenhengen, stemningsfull og god. Det jeg ikke vil ha er «James Last» varianter av populærmusikk, eller annen musikk man ofte møter i andre utenforliggende sammenhenger. Det bør være minst mulig sang, særlig fremmedspråklig. Da kan det være ekstra vanskelig å vite om sangens buskap ikke strider mot Ordenens idealer. 4) Hva slags håp har du for bruken av den musikksamlingen som nå skal sendes ut? Samlingen setter en «standard» for hva slags musikk vi ønsker skal benyttes i våre loger. Således er det også en støtte til Organistene og de musikkansvarlige i deres arbeid. 23

13 SANG- OG MUSIKKUTVALGETS ARBEID WENCHE HUNDSBEDT SVINDLAND 24 La oss håpe at de fleste loger benytter samlingen, ikke konkurrerende med de organister vi har, men som et supplement. Jeg håper samlingen og utvalget vil bli oppfattet som «passende i sammenhengen, stemningsfull og god.» Eks Stor Organist Erland Sætrang, formann 1. Hvor stort er erfaringsmessig behovet for å få et komplett musikktilbud i din loge? Behovet for god musikk er alltid tilstede i våre samlinger. Våre musikkansvarlige har vært flinke til å bruke Ordenens CDer med supplement av egne CDer. Nå kan alt plukkes fra de CDene som Ordenen har fått produsert. 2. Hvordan har din loge løst sitt musikkbehov i de senere årene? I loge nr. 20 Fridtjof Nansen har vi en Nemnd for logemusikk som blir utnevnt av OM. Disse tre brødrene fordeler møtene seg imellom og gjør en utmerket jobb. På noen møter, når OM ønsker det, setter jeg meg på orgelkrakken. På denne måten bli ikke én bror «bundet» til musikkrommet. 3) Hva slags musikk vil du foretrekke i logen, og hva vil du ikke ha? I et logemøte/leirslagning vil jeg, ved bl.a. musikk og sang, fornemme at jeg er i et Ordensrelatert møte. Jeg vil da ikke lytte til popmusikk som serveres oss hvorsomhelst i vårt samfunn. Den type musikk vi har lagt inn på de nye CDene bør være en klar rettesnor i vårt Ordensarbeid. Musikken vår skal gi ro i sinnet, til ettertanke. 4) Hva slags håp har du for bruken av den musikksamlingen som nå skal sendes ut? Jeg håper at CDene skal løfte våre møter enda ett hakk høyere slik at medlemmene kan forlate møtene beriket og klare til å møte hverdagens kjas og mas. Jeg vet at blant våre drøyt medlemmer vil det være mange meninger om resultatet av vårt arbeid. Kjære str/brr, nyt det som er lagt inn på CDene, syng med i sangene og vær med på å løfte våre møter/sermonier til et nivå som er Ordenen verdig! Lykke til! Eks Storrepresentant Kjell-Henrik Hendrichs 1. Hvor stort er erfaringsmessig behovet for å få et komplett musikktilbud i din loge? Loge nr 1 Norvegia hadde samme Organist i nesten 60 år, nemlig Leiv Tjomsland. Etter hans tid har man brukt Musikkansvarlige og utnyttet de tekniske løsninger som til enhver tid har vært tilgjengelig. Det har vært alt fra magnetbånd, grammofonplater, lydkassetter og nå CD. Når det nå kommer et komplett musikktilbud fra Storlogen i form av en rekke CDer, vil dette ikke minst øke kvaliteten på musikken og gjøre Musikkansvarliges arbeid mye enklere. Det kan vanskelig tenkes at den enkelte loge eller leir skal kunne legge så mye arbeid og gjennomtenkning i sitt musikkvalg som det Storlogens utvalg nå har gjort. Det er jo et kjempeløft. Dette vil skape en mer helhetlig musikkopplevelse uansett hvilken loge eller leir man kommer i. Musikk har langt større betydning for opplevelse og følelser enn man vanligvis tenker over. Nettopp dette poenget gjør det både ønskelig og kanskje nødvendig å skaffe Ordenen et slikt felles musikalsk landskap. 2. Hvordan har din loge løst sitt musikkbehov i de senere årene? I løpet av de siste ti år har Storlogens musikksamling vært brukt og blitt meget godt innarbeidet. Dette er musikk som logens medlemmer nå kjenner godt og identifiserer seg med. Selvfølgelig har det også vært behov for å supplere opplegget fra Storlogen, noe som nok har satt et mer tilfeldig preg på musikkvalgene. Smak og behag fra Musikkansvarlige og skiftende Overmestere har nok preget det hele. Nå vil denne variasjonen forsvinne og musikkvalget bli mer helhetlig og reflektert. 3) Hva slags musikk vil du foretrekke i logen, og hva vil du ikke ha? Min oppfatning er at våre ritualer og ceremoniell er like over hele landet, og dels over hele verden. Ritualer og ceremoniell er noe vi hegner om som skatter og smykker. Dette krever at musikken er av samme kvalitet. Når du kommer inn i en loge eller leir, legger du av deg det hverdagslige og skal stemme sinnet i tråd med de symboler og etiske lærdommer som du da skal ta imot. Ikke alle Ordener har en Mozart som kunne skrive musikk for sin loge. Men vi kan velge musikk fra mange kanter og av høy kvalitet som understreker de rituelle og ceremonielle budskap. 4) Hva slags håp har du for bruken av den musikksamlingen som nå skal sendes ut? Mitt håp og ønske er at Ordenen rent musikalsk nå skal samles til «ett rike». Med det arbeid som foreligger, er det mulig. Musikksamlingen er så stor at den vil gi anledning til variasjon og bredde. Men den gir også anvisning om bruk som vil skape gjenkjennelighet over hele landet. En stemme som vil prege Rebekkalogene Når Sang- og Musikkutvalget skulle gjennomgå all musikk i Ordenssammenheng, måtte også tidligere opptak på bånd og CD vurderes. Meget lite ble beholdt, ikke minst fordi moderne teknologi gjør det mulig med bedre innspillinger. Da ble det også aktuelt å finne en sangerinne som kunne løse disse utfordringene. Valget falt på Wenche Hunsbedt Svindland som er medlem av Rebekkaloge nr. 7 De Hvite Liljer i Kristiansand. Hun ble resipert 22. februar 2000, og ble kallet til leiren i De Tre Kjedeledd har stilt henne noen spørsmål slik at hun på denne måten kan bli presentert for landets Rebekkasøstre. Hvordan opplever du nå at du vil være selve Sangerinnen i de fleste av landets Rebekkaloger i en årrekke fremover? Sant å si er det jo en meget stor ære. Det har vært en lang prosess for meg dette prosjektet. Da jeg fikk forespørselen om å gjøre opptak av i alt fjorten sanger, ble jeg skeptisk og betenkt på å gjøre den store jobben. Men «Sang- og Musikkutvalget» fikk overtalt meg, og så var det gjort, Hvordan la du opp arbeidet med å trenge inn i tekstene og å gi dem liv og mening? Å innstudere så mange sanger krever mye jobbing. Jeg har tilbrakt mange timer på mitt øvingsrom i løpet av våren Jeg måtte tilpasse sangene etter min stemme og derfor har enkelte sanger fått nye tonearter. Og så måtte jeg måtte gå igjennom tekstene en rekke ganger da det var forskjellig tekst på notene sammenlignet med det som stod i ritualbøkene. Jeg må ærlig si at ikke alle sangene er like sangbare. Derfor var det faktisk nødvendig med små justeringer. Har du arbeidet profesjonelt med sang i mange år? Jeg er utdannet sangpedagog fra Agder Musikkonservatorium, og arbeider som sangpedagog ved Kristiansand Kulturskole. Ved siden av å undervise driver jeg med utøvende virksomhet. Blant annet har jeg hatt flere hovedroller i de lokale operaoppsetningene Opera Sør har hatt på Agder teater. Dette er en viktig kulturarena. De senere årene har jeg hatt en rekke turneer for Riskskonsertene, både skolekonserter og institusjonskonserter. I 2003 ga jeg ut min egen solocd, som heter «Kimane spirer». Den har jeg hatt stor glede av å arbeide med. Har dette arbeide med å innstudere og fremføre disse sangene påvirket ditt Ordensmedlemsskap? Ja, jeg har helt klart fått mer kunnskap om det «indre livet» i logesalen. Der trives jeg svært godt, noe jeg håper jeg vil fortsette med, selv om jeg må høre min egen stemme! Logemøtene gir meg ro og ettertanke, noe som igjen gir meg energi. Hvilken betydning mener du at kvalitetsmessig sang og musikk har for en Orden som vår? Sang og musikk er en svært viktig del av vår Orden. Jeg foretrekker levende musikk, da kommer vi nærmere hverandre. Møtene blir mer ekte med levende musikk synes jeg. Ikke alle steder har de mulighet til levende musikk, da er det viktig at de har et godt musikkanlegg. Musikkansvarlig som skal styre anlegget har en viktig jobb. 25

14 H.M. KONG HARALDS NYTTÅRSTALE H. M. KONG HARALDS NYTTÅRSTALE 26 Kongens tale er en etisk veiledning som vi har grunn til å stanse opp for. Et årsskifte kan være en anledning til å se dagene som kommer med nye øyne. Alt for ofte går vi oss fast i gamle spor, og så glemmer vi å se etter mulighetene som tross alt er der. Nyttårsaften gir oss mulighet til å stanse opp et øyeblikk og la tiden stå stille. - Det hender noen ganger, når jeg går på jakt, at jeg drikker fjellvann rett av hendene. Av og til, når det er ekstra godt å leve, ønsker jeg at jeg kunne stanse tiden og holde den fast i slike skålformede hender. Hvor ofte setter vi oss egentlig ned og tenker over hva vi fyller dagene våre med? Hvor ofte haster vi ikke fra ett sted til et annet, uten å forstå at livet er det som ligger imellom? I stedet for å gjøre livet til en vandring, gjør vi det til en transportetappe mellom vugge og grav. Vi kan selv velge om vi vil være Askeladden eller brødrene hans. Vi kan selv bestemme hvor vi skal stanse opp, hvem vi kan hjelpe og hva vi skal ta med oss på veien. Vi kan selv avgjøre om vi virkelig vil se menneskene rundt oss og høre historiene til dem som vandrer sammen med oss. Mye i livet er viktig, men mon tro om vi ikke trenger å ta oss mer tid til å snakke sammen? I gamle dager hadde de butikken og kirkebakken, - møtesteder for den gode pratens skyld. I dag har vi mobiltelefonen, Facebook og chatte-rom. Det er det samme hva det kalles, men vi trenger dialogen. Vi trenger den gode samtalen. Ja, vi trenger hele spekteret av samtaler, fra den store samfunnsdebatten til den lille, lavmælte hverdagspraten. Det er gjerne slik at først når vi har snakket sammen, ser vi hverandre. Når jeg tenker etter, går mye av min tid med til å snakke med mennesker. Hvert år reiser jeg rundt i landet og møter et bredt utvalg av befolkningen. Det er noe av det fineste og mest meningsfulle i hele kongegjerningen! Hver uke mottar jeg grupper og enkeltindivider til audiens på Slottet. Mange kommer i embeds medfør. Av og til får jeg også besøk av noen som har ett eller annet spesielt de vil ta opp med Kongen. Enkelte ganger har folk sagt til meg at dette har de ikke snakket med noen andre om. Nå er det ikke slik at jeg så ofte kan hjelpe, men en samtale har sin egen verdi. Jeg skal aldri glemme en liten gutt som en gang besøkte meg på kontoret, og som kunne fortelle om et liv som var litt ugreit. Da noen etterpå kommenterte at han hadde vært så åpen, var svaret at han måtte jo det siden det var Kongen han pratet med! Mange av oss har vel lest Halldis Moren Vesaas udødelige dikt «Ord over grind». Det er mange grinder og mange skigarder oss mennesker i mellom. Når ord beveger seg over slike stengsler, skapes det dialog. Mang en nabostrid eller konflikt kunne vært løst med noen forsonende ord over gjerdet. Noen ganger ser vi også at enkle ord kan bidra til å rydde av veien ting som har tynget i årevis. Når vi våger å gå nærmere våre medmennesker, er det gode muligheter for at vi vil være i stand til å se og forstå hverandre bedre. Det gjelder i alle forhold, enten det er i familien, i nabolaget eller i storsamfunnet. Noen ganger må vi akseptere at vi ikke klarer å møtes men vi må aldri slutte å forsøke. Det det kommer an på er å prøve å misforstå hverandre så lite som mulig! Et godt og velfungerende samfunn forutsetter at vi klarer å ta vare på hverandre. Vi har sikkert alle en eller annen gang opplevd å være fremmed, og ikke kunne de uskrevne kodene. Selv fikk jeg i løpet av noen viktige barneår oppleve å være fremmed to ganger, - både da jeg kom til USA som flyktning under krigen, og da jeg kom hjem igjen til Norge fem år senere. I slike situasjoner er det godt at noen bryr seg og at noen spør hvordan det går. Et inkluderende samfunn overlater ingen til seg selv. Vår egen historie gir grunn til en viss ydmykhet i så måte. Det har ikke alltid vært like lett å være fremmed og annerledes i Norge, og våre lover har flere ganger blitt endret for å ivareta toleranse og menneskeverd. Det er nok å nevne den såkalte jødeparagrafen, hvor jøder i mange år ble nektet adgang til landet. I dag er det andre grupper som kan føle seg uønsket og diskriminert. Vi blir stadig minnet om at humanitet og gjensidig respekt ikke er noen selvfølge. Fremmedhat, hverdagsrasisme og vold er en del av nyhetsbildet. Toleranse kan lovfestes, men det er i menneskets sinn urett mot annerledes tenkende, har sin rot. Det er der kampen må vinnes. Henrik Wergeland sier et sted: Folkets hjerter skulle være varme julebrød, honningfulle, nok for hele verdens nød, om den kommer som en gjest. Foto: Cathrine Wessel H.M. Kongens nyttårstale 2007 Neste år feirer vi at det er 200 år siden Henrik Wergeland ble født. Det var han som bar fanen høyest og gikk først i toget da jødenes adgang til Norge ble sikret. Fortsatt trenges fanebærere og uredde talsmenn for humanisme, frihet og rettferdighet, - som kan bidra til å skape dialog og forståelse på tvers av kulturer og landegrenser. Jeg tror også det er viktig med økt kontakt på tvers av generasjoner. En jente på 17 år skrev nettopp i et avisinnlegg at hun skulle ønske at skillet mellom unge og gamle ikke var så stort. Hun ga uttrykk for et ønske om mer kontakt med eldre, i erkjennelse av at de som har levd en stund er levende historiebøker, med livserfaring og ressurser som unge kan ha glede og nytte av. Det finnes også andre barrierer vi må hjelpe hverandre med å overkomme. En del mennesker i vårt land føler at de faller utenfor på grunn av psykisk sykdom, et rusproblem eller en opplevelse av å være annerledes. Vi må arbeide for å utvide rommet for det normale, slik at flere kan føle seg akseptert for den de er. Vi er mennesker med ulik bagasje, utfordringer og ståsteder. Styrken i vårt demokratiske system ligger i at dette får plass ikke bare i festtalene, men gjennom måten vi omtaler og behandler hverandre på. Neste år skal det kulturelle mangfold stå i fokus i vårt land. Det kulturelle mangfold er like viktig for menneskeheten som det biologiske mangfold er for naturen, heter det i UNES- COs erklæring. Forhåpentligvis vil året bidra til at man når ut til et bredt publikum, - og at man kan utvikle arenaer hvor mennesker møtes, og nye uttrykk skapes. Mangfoldsåret kan dermed bidra til å skape gode møteplasser for folk med forskjellig bakgrunn og sette i gang viktige samtaler på tvers av etablerte skillelinjer. I en tid preget av internasjonalisering og en moderne folkevandring, utfordres vi til å leve sammen på nye måter. I våre nærmiljøer må vi lære å verdsette hverandres særpreg, og i våre institusjoner og organisasjoner må vi lære av hverandres fortellinger og tro. I møte med andre mennesker, kulturer og religioner, ser vi også klarere hvem vi selv er, hva vi må ta vare på og hvilke verdier vi selv vil bygge våre liv på. Å være menneske har alltid betydd at man må akseptere å være i forandring. Jo Nesbø sier det så fint i sin sang, «Reisetips»: «Bli ikke for lenge, jorden surrer rundt. I morgen er du gammel, og oppbrudd er sunt.» Tidligere kunne vi ofte ha en opplevelse av at alt skjedde langt borte. Men verden har rykket inn på oss. Det meste henger sammen. På vår felles planet er vi helt avhengige av hverandre. Den eneste måten vi kan finne fornuftige løsninger på våre interessemotsetninger og forskjeller, både mennesker og nasjoner i mellom, er gjennom dialog. Noe av det som naturlig nok bekymrer oss aller mest er klimaendringene. Vi kan ikke lenger overse alle signaler og advarsler. Sannsynligvis har menneskelig aktivitet ført til akutte klimaendringer allerede. Nå er tiden inne for et globalt ansvar og en felles kurs. Da er det behov for innsats på alle nivåer, fra statsledere til små miljøagenter, fra Nobelprisvinnere til ivrige naturvernere. Hvis det er en her og en der, vil det snart være tusener. Vi må aldri miste troen på at enkeltmennesker, som tør å stå opp for det de tror på, kan forandre verden. En av grunnene til at jeg er litt optimist når det gjelder viljen til å redde kloden, er at vi alle, tross alt, er opptatte av våre egne etterkommere. Nye generasjoner skal følge etter oss. Om ikke annet, så får vi i alle fall gjøre vår innsats og forsvare jordens rettigheter for våre barnebarns skyld! Som bestefar erkjenner jeg at det er dem vi skal se inn i øynene og stå ansvarlig overfor. Den amerikanske folketaleren Les Brown forteller en historie om en liten gutt som ble jult opp av skolens bølle. Da bøllen satte seg oppå ham og presset ham mot bakken, sa den lille gutten: «Du holder meg nede, men inni meg står jeg oppreist!» Hva som enn skjer, må vi prøve å stå oppreist inni oss. Verden kan være både urettferdig og vanskelig, men ingen må ta fra oss følelsen av at vi er verdifulle og at vår innsats er viktig. La meg i kveld få hilse til dem som sliter med å stå oppreist og som opplever at livet akkurat nå ikke er så greit. Jeg hilser også til alle dem som går inn i det nye år med tro på at det går an å kjempe for det som er sant og viktig, og som vil være fanebærere for kommende generasjoner og for vår felles fremtid. På årets siste dag vil jeg sende en spesiell hilsen til alle nordmenn som befinner seg i utlandet. En ekstra varm tanke går til våre norske soldater og offiserer som utfører sin tjeneste i Afghanistan og i andre fredsbevarende styrker rundt omkring i verden! Jeg ønsker dere alle et godt nytt år! 27

15 ORDENENS HOVEDSETE ORDENENS HOVEDSETE 28 Øverst til venstre: Styreformann Ivar Spolén Nilsen sammen med kunstneren Ferdinand Wyller og hans kone Ann-Cathrin, som også har Over til venstre: Styreformannen Ivar Spolén Nilsen sammen med Eks Rådspresidentene Guro Lie (t. v.) og Arnhild Evjen Deberitz. vært modell for Rebekkastatuen. Under til venstre: Klokkespillere som underholdt ved gårdsselskapets fest. Til høyre: De to skulpturene Over til høyre: Bygningen hvor Loge nr. 1 Norvegia og Rebekkaloge nr. 1 Sct:a Sunniva leide lokaler frem til av henholdsvis Rebekka ved brønnen og Grovsmeden Thomas. Stortingsgaten 28 Ordenens hovedsete i 75 år Da Odd Fellow Ordenen etablerte seg i Kristiania i 1908, leiet logene Loge nr. 1 Norvegia og Rebekkaloge nr. 1 Sct:a Sunniva lokaler i den bygningen som går under navnet «Det Gamle Raadhus». I 1912 flytte de til egne lokaler i Kristian Augustgate 6. Der ble logene mens Ordenen vokste. Da Norge fikk sin første leir i 1919 og Den Norske Storloge ble instituert i 1920, begynte den norske Ordensgren å få fulltonende form og innhold. Da ble det behov for mer plass. Tanken om et nytt Ordenshus i Oslo Odd Fellow Ordenen var liten i 1920 årene. Tidene var urolige og dramatisk arbeidsløshet var i vente. Oslo sentrum var i sterk omformning. Gamle rønner og slumbebyggelse skulle fjernes. Det nye rådhus og den nye tid sto for døren. Ikke minst de senere Stor Sirer Harald Østreng og Johan Middelthon satt i orkesterplass med sine kontorer i byen og så på det som skjedde. Mange eiendommer ble vurdert som domicil for den voksende Orden. Men da området i Vika skulle legges ut for ny bebyggelse, fikk Ordenen tilslag på den såkalte «bestefarstomta» hvor Stortingsgaten 28 nå ligger. En uhørt dristighet Bygningens størrelse, arkitektoniske løsning, finansiering, byggeteknikk og på de fleste måter var radikal og fremtidsrettet. Det var som man kunne boltre seg i plass, fantasien gav ideelle løsninger nesten uten grenser. Samtidig var massearbeidsløshet og økonomisk usikkerhet til å ta og føle på. Folk valfartet til byggeplassen for å betrakte de mest moderne byggemåter. Arkitektene fikk priser for sine fremtidsrettede løsninger. Ordenens få loger og den eneste leir, samt Storlogen, hadde nok plass i «uoverskuelig fremtid». Den mørke tid Den tyske okkupasjon medførte raskt at Odd Fellow Ordenen ble forbudt og Ordensbygningen konfiskert. Dette kunne ha vært et drepende slag mot Ordenen. Etter krigen så man også at bygningen var ramponert. Stortingsgaten 28 var den første bygning i Oslo hvor det norske flagg ble heist etter okkupasjonen. Flaggheisingen ble utført av senere mangeårige Stor Sekretær, Umberto de Paolis. Gjenoppbyggingen startet, og snart var både gårdselskapet og Ordenen igjen i full utvikling. Den lange oppgangstiden Fra 1945 til 2008 har norsk økonomi opplevd en usedvanlig oppgangstid på nær sagt alle måter. Det som nå preger Stortingsgaten 28 er at antall Ordensenheter 23 i alt som har sitt virke der, har vokst så mye at det som en gang var enorme arealer, er blitt til trangboddhet. De to logesalene med tilhørende lobbyer er nå økt til fire saler med tilstøtende selskapslokaler. Dette er en dobling av Ordenskapasiteten i bygningen. Men Ordensenhetene har vokst enda sterkere. Slik går det alltid når noe har vekstkraft i seg. Ordenens vekst er blitt større enn gründerne kunne forestille seg. Gårdsdriften har hele tiden blitt tilpasset de eksisterende rammebetingelser. Nye krav til slik bygningsmasse har også krevet ombygning, vedlikehold og oppussing av betydelig omfang. Leietakerne har vært svært tilfredse med leieforholdene og dermed trofaste. Det er en verdi i seg selv å ha en forretningsgård liggende i det pulserende forreningsliv i hovedstaden. Den symbolske gave Da gården var ny, fikk den Ordenes budord utformet i murrelieffer i fronten. Senere har bygningen ikke blitt særlig preget av symboler og henvisninger til sin Ordenstilhørighet. Gårdselskapet fant da ut at dette skulle man bøte på ved 75-årsjubileet. I marmorhallen hvor inngangen både til Ordenslokalene og Storlogekontorene finnes, står det nå to flotte bronseskulpturer av henholdsvis smeden Thomas Wildey og Rebekka ved brønnen. Dette gjør at Stortingsgaten 28 enda mer enn før fremstår som Odd Fellow Ordenens fremste Ordenshus, ikledd sine vakreste symboler. Det er riktignok bare dem som ferdes i Marmorhallen som får glede av disse kunstverkene. Men de vil stå der for å øke hallens kunstneriske verdi og gårdens estetiske uttrykk.

16 SIRIUSPROSJEKTET I OSLO SIRIUSPROSJEKTET I OSLO De betydningsfulle bagateller 30 Florence Nightingale uttalte at i behandling av syke mennesker må man legge vekt på de mange betydningsfulle bagateller. Det som for friske kan være en selvfølge eller betydningsløst, kan for en syk være ganske avgjørende. Denne anderledesheten legger søstre og brødre vekt på i sitt frivillige arbeid når de planlegger og gjennomfører sitt serveringsarbeid for polikliniske pasienter ved Radiumhospitalet. Det arbeidet Odd Fellow Ordenen utfører på Radiumhospitalet kom i stand i januar 2007 etter forespørsel fra Radiumhospitalet. Sykehusets nye polikliniske avdeling tar imot omlag 200 pasienter hver dag for behandling. Pasientene kommer fra flere av fylkene i Østlandsområdet. Dette medfører at mange pasienter både har lange dager og lang reisevei. Både sykdom og reisevei kan gjøre det ganske slitsomt og appetittdrepende å komme seg av gårde til behandlingen. Behandlingen kan også være en betydelig påkjenning. Dermed blir man kanskje både sulten og tørst. Derfor ønsket sykehuset å få en pasientcafé drevet av utenforstående. Dette «sivile» anstrøk er med på å dra oppmerksomheten vekk både fra sykdom, diagnose og hospital. Caféen er i drift fra mandag til fredag og er åpen fra kl 9 til 14. For å betjene dette er 300 Rebekkasøstre og 120 Odd Fellow brødre engasjert i alt fra logistikk til servering. Det hele ledes av de fire Distrikt Stor Sirene i Ordenens distrikter rundt Oslo. Både antallet pasienter, pårørende og involverte Ordensmedlemmer forteller sitt tydelige språk om at det er et stort apparat som skal organiseres og administreres. Det lille lekre Radiumhospitalet står for den profesjonelle behandling. Odd Fellow Ordenen legger til rette for det frivillige og humanistiske innslag. Maten og serveringen legges opp så delikat og innbydende som mulig. Det er ikke næring alene, men det estetiske inntrykk av maten som teller når man er syk. Pasienter melder stadig tilbake om at de har reist hjemmefra om morgenen uten matlyst og kanskje uvel og Foto: JEJ Foto: JEJ nedfor. Når de da kommer til lekkert oppskårne smørbrød og frukt, nykokt kaffe og te og hyggelige omgivelser, kan dette resultere i at de spiser mer og bedre enn på lenge. Mange pasienter har serier av behandlinger og blir etter hvert også kjent med hverandre. Da får man også det sosiale innslag. «Det koster ingen ting» I vårt pengeorienterte samfunn er det sjelden å bli møtt med uttalelsen at «det koster ingen ting». Selvfølgelig koster det å servere flere hundre mennesker gjennom en uke. Men gjestene pasienter og pårørende betaler ingen ting. Det er Odd Fellow Ordenens enheter som står økonomisk ansvarlig for driften. Og Ordenen har igjen sine sponsorer som skaffer råvarer på en fordelaktig måte. Tanken bak den økonomiske side ved Siriusprosjektet på Radiumhospitalet som over alt hvor Odd Fellow Ordenen engasjerer seg for kreftsyke mennesker, er at man raust skal gi dette til dem som trenger det. Det er å realisere Ordenens budord. Takknemlighet Det er ingen som ber eller forventer at gjestene skal være takknemlige. Men de Ordensmedlemmer som deltar i dette arbeidet, opplever daglig en stor takknemlighet fra både pasienter og pårørende. Dette er også en side ved tiltaket. Å skape takknemlighet hos mennesker som er syke, som strever og har tungt å bære, gir positivitet i sinnet. Der bitterhet og depresjon kan råde, erstattes den med takknemlighet. De negative følelser tapper oss for livsmot og livskraft. De positive følelser gir god livskvalitet og stimulerer evnen i oss til å gjøre noe for andre. For søstre og brødre blir det en sannhet i dette at «det du gir, får du tilbake». Det finnes knapt et Ordensmedlem som deltar aktivt i dette prosjektet som ikke føler seg beriket gjennom sitt arbeid. Siriusprosjektet og tilsvarende Ordensprosjekter over hele landet er verdifulle lærdommer i vår etiske dannelse. Handling eller penger? Foto: JEJ I vårt pengeorienterte og pengerikelige samfunn kan vi kjøpe oss til og fra det meste. Det vi derimot ikke kan kjøpe oss til er muligheten til å gjøre noe for andre. Det er ikke noe galt med penger. De er bare et nøytralt middel. Men hvis pengene blir et hinder for oss i å komme i kontakt med og å samhandle med andre mennesker, er det noe alvorlig som er skjedd. En tysk sosialminister sa i et foredrag om frivillig arbeid at «Staten kan meget, men staten kan ikke elske.» Dette kan vi også si om penger. «Penger kan løse meget, men penger kan ikke elske.» For Odd Fellows som skal sette Ordenens budord ut i livet, må dette skje overfor mennesker. Det er mangel på empatisk og altruistisk kontakt som er en av mangelsykdommene i vårt samfunn. De søstre og brødre som deltar i Siriusprosjektene viser i praksis denne menneskekjærlige handling. De får tilbake mer enn de gir. 31

17 ODD FELLOW UTSTYR Bestillingsliste for Odd Fellow Utstyr: Det tas forbehold om prisendringer. Ved bestillinger under kr 100, tillegges et gebyr på kr 30,-. Porto tillegges. 32 Artikler fra Odd Fellow Utstyr Grått silkeslips m/kjedeledd Art. nr TILBUD kr. 185,- Rebekkafigur glass Art. nr Pris kr. 340,- Silkeskjerf dame m/kjedeledd Art. nr Pris kr. 280,- Refleksvest trening Art. nr Pris kr. 65,- Art nr Betegnelse Antall Pris 0174 Bordflagg..... kr 110, Båtflagg/gjesteflagg..... kr 90, Båtvimpel..... kr 90, Sort slips i silke m/kjedeledd..... kr 350, Hvit sløyfe m/pyntelommetørkle..... kr 100, Slips, silke, grått m/kjeddeledd, til privat bruk Tilbudspris..... kr 185, Slips, burgunder m/ kjedeledd, til privat bruk..... kr 85, Slipslenke m/gull kjedeledd..... kr 786, Sort slips med hvite kjedeledd til logebruk..... kr 110, Mansjettknapper forgylt m/hvit emalje (tre kjedeledd)..... kr 590, Skjorteknapper for livkjole, forgylt m/hvit emalje (tre kjedeledd)..... kr 575, Jakkemerke i gull, liten størrelse..... kr 320, Jakkemerke sølv/forgylt..... kr 130, Slipsnål, forgylt, tre kjedeledd..... kr 170, Bellte i skinn med kjedeledd på spennen..... kr 409, Slipsnål, hvit emalje, tre kjedeledd..... kr 325, Anheng gull m/double kjede OBS! Ny type..... kr 610, Rebekkafigur..... kr 340, Tresokkel til Rebekkafigur..... kr 50, Lyssokkel til Rebekkafigur..... kr 162, Rebekkaring gull m/emalje..... kr 1 875, Lenkering for brødre (oppgi ringmål: )..... kr 1 680, Lenkering for søstre (oppgi ringmål: )..... kr 1 215,- For ringer er det ca 4 ukers leveringstid 1061 Hansker skinn hvite, størrelse 6 1/2, 7, 7 1/2, 8, 9, 9 1/2, 10 (str...).... kr 180, Vanter, crépe hvite, one size..... kr 72, Julekort m/konv. pk á 15 stk (faktureres uten eksp. gebyr)..... kr 88, Livkjoleskjorte, (str...)..... kr 520, Hvit skjorte, (str...)..... kr 280,- For skjorter kan det være opptil 8 ukers leveringstid 1068 Paraply Herre sort m/kjedeledd..... kr 100, Paraply Dame sort m/kjedeledd..... kr 100, Silkeskjerf dame m/kjedeledd, 90 x 90 cm..... kr 280, Oval hvit bildecal, min. antall 10 stk..... kr 10, Oval hvit decal til bruk på innsiden av bilruter etc, min. antall 10 stk... kr 10, Decal i gull til bruk på vesker, almanakker etc, min. antall 5 stk..... kr 20, Kalosjer for herrer, Moccasin, (S...) (L...)(L...) (XL...)..... kr 286, Kalosjer for herrer, Commuter, (S...) (L...)(L...) (XL...)..... kr 286,- Begge typer leveres i størrelsene Medium (8 1/2-10) og Large (9 1/2-11) 1076 Odd Fellow Kalenderen kr 100, Refleksvest til bruk i bil str L/XL..... kr 65, Trenings-/sykkelvest str L/XL..... kr 65,- Navn: Postadresse: Postnr/sted: Telefon dagtid: Odd Fellow Utstyr Stortingsgaten OSLO Tlf.: Fax: E-post: of.utstyr@oddfellow.no OFB 01/08 33

18 ODD FELLOW TORGET ODD FELLOW TORGET Odd Fellow Torget Annonsering, adresseforandringer, oppsigelser, endrede persondata etc: ADVOKATER Advokatfirmaet Vestrheim & Co AS Tom-Erik Vestrheim Tlf.: Mob.: ADVOKATER Advokatene Aspeflaten, Løitegård & Frønstrup Lars Aspeflaten Tlf.: PORSGRUNN ADVOKATER Advokat Bengt A Pedersen Bengt A Pedersen Tlf: TROMSØ ANTIKVARIAT Sagene Bokstue Hans-Andreas Holth Sandefjordgt 5 Postboks 4888 Nydalen Tlf.: Oslo ARKITEKTER Arkitekt MNAL Atle Ustad Atle Ustad Tlf.: OSLO DAMEKLÆR Zig Zag Reidun Persson Tlf.: OSLO DAME/HERREKLÆR Hauge & Co AS Per Hauge Tlf.: STAVANGER DAME/HERREKLÆR Petersons kläder dresser/kjole/hvitt Olle Peterson Tlf.: STRØMSTAD DAME/HERREKLÆR Sjuls Design Kort og Galla for damer Anja Sjuls Tlf.: TØNSBERG ARKITEKTER Birger Bjørnstad Arkitektfirma Birger Bjørnstad Tlf.: SANDEFJORD ARKIVMATERIELL Arkivprodukter a/s Vidar Kringsjaa Tlf.: HAMAR AVFETTING OK Kjemi Drammen AS Sven Karlsen Tlf.: DRAMMEN BANK FINANS Haugesund Sparebank Odd Tofte Tlf.: HAUGESUND BEGRAVELSESBYRÅ Odd Abbedissen Begravelsesbyrå Odd Abbedissen Tlf.: FYLLINGSDALEN DAME/HERREKLÆR T. S. Adolfsen AS Klær for mannfolk Tor S Adolfsen Tlf.: SANDNES DAME/HERREKLÆR VIC Hamar John Øveraas Tlf.: HAMAR EIENDOMSMEGLING Saga Eiendomsselskap AS Johanna Skarpenes Tlf.: HAFRSFJORD BILGUMMI Western Bilgummi AS Kjell Western Tlf.: LIER BILGUMMI Vianor a/s Bjørn Finjord Alf Bjørn Finjord Tlf.: HARSTAD BILSALG Nymo Bil AS Kjell Nymo Tlf.: BODØ BILVERKSTED Automobil 2000 Kr. sand AS Hermann Olsen Tlf.: KRISTIANSAND S ELEKTRO/ AUTOMASJON EAS-Automation AS Thorodd Skontorp Tlf.: TOLVSRØD FERIE OG FRITID Ny leilighet med Middelhavsutsikt og basseng i Nice til leie Egil Aass Tlf.: OSLO FLYSELSKAP KATO AIRLINE AS Torlaug Karlsen Tlf.: EVENES BLOMSTER Operablomsten Bjørn og Berit Grøtlien Tlf.: OSLO BLOMSTER Orchidée Blomster blomsterdekoratørmester Kathe Gro Aas Tlf: OSLO BLOMSTER Os Blomsterservice Anders Opskar Tlf.: OS BOKHANDEL Stjørdal Bokhandel A/S stjordal.bokhandel@start.no Svein Erik Schefte Tlf.: STJØRDAL BRANNSIKRING N.R. Brannsikring A/S Steinar Jansen Tlf.: HAUGESUND FORSIKRING Loge Assurance AS Vi forsikrer din fremtid i dag... Loge Assurance leverer forsikringsløsninger tilpasset ditt behov. Deler av vårt overskudd tilbakeføres din loge. Ta kontakt for en gjennomgang av dine forsikringer, Henrik Treider Tlf: FRISØRER Speilet Inger-Lill Bjerke Tlf.: OSLO FRISØRER Ernst Frisørsalong Reidun Sundbø Tlf.: KRISTIANSAND FRISØRER Lille Salong Lill Kraft Johnsen Tlf.: OSLO BRANNUTSTYR Braco AS Einar Glenthøj Tlf.: LIERSKOGEN BRODERIER Fredrikstad Broderiforretning W Solberg Tlf.: FREDRIKSTAD BYGG - ANLEGG Nielsen Bygg A.S Kevin Hunter Nielsen Tlf.: OSLO CATERING Reidar s Selskapsmat Reidar Larsen Tlf.: STAVANGER GALLERI/VERKSTED Hantho Galleri og Rammeverksted Karl Johan Hantho Tlf.: HAUGESUND GJESTEGÅRD Storli Gard Elin og Harald Storli Tlf.: OPPDAL GLASSMESTERE Glassmester A Schøyen Thore Schøyen Tlf.: OSLO GLASSMESTERE SNE Glasservice A/S Einar Rafoshei-Klev Tlf.: MANDAL

19 ODD FELLOW TORGET ODD FELLOW TORGET Odd Fellow Torget Annonsering, adresseforandringer, oppsigelser, endrede persondata etc: GRAFISK ARBEID Njord Kompetanse Jon Esben Johnsen Tlf.: HASLUM GULLSMED Odd Inge s Gull & Sølv AS Odd Inge Bøe Tlf.: HAUGESUND GULLSMED Opro Produkter AS emaljeverksted (merker og emblemer) Ole Petter/June Rasch-Olsen Tlf.: OSLO HOTELL Bardu Hotell Patricia Sørensen Tlf.: BARDU HOTELL Hotel Neptun Hermann Loftheim Tlf.: HAUGESUND REISEBYRÅ Oppland Arrangement AS Anders Lunde Tlf.: ETNEDAL REISEBYRÅ Charter-tur AS Kjell A. Kristiansen Tlf.: MOSS RENSERI/VASKERI Marthes Renseri Marthe Ree Lian Tlf.: STJØRDAL 7014 TRONDHEIM REVISOR Statsaut. revisor Steinar B Syvertsen Steinar B Syvertsen Tlf.: DRAMMEN RØRLEGGER Moderne Rør Service a.s Roger J. Tuverud Tlf.: OSLO 36 HOTELL Mosjøen Hotell AS Bård Bergrem Tlf.: MOSJØEN HUDPLEIE/MANIKYR Speilet Inger-Lill Bjerke Tlf.: OSLO HYBLER/LEILIGHETER A/S Stortingsgt 28 Svein Solberg Tlf.: OSLO HYTTER HeKo Laft as Hytter i håndlaftet tømmer. kolhel@online.no Kolbjørn Hellum Tlf.: HAMAR RØRLEGGER Trond Foss A/S Trond Foss Tlf.: OSLO RØRLEGGER Porsgrunn Rørleggerforretning A/S Jens-Petter Engh Tlf.: PORSGRUNN RØRLEGGER Tindeland Rør Aut.Rørlegger Arne W. Tindeland Tlf.: HAUGESUND SANGER/PROLOGER Dikteriet Inger Solberg Tlf.: Mob.: HAUGESUND SAMFUNNSKONTAKT Redaksjonell bistand, foto, video Sigmund L. Løvold Tlf.: OSLO 37 INTERNETT Design, vedlikehold, serverleie Sigmund L. Løvold Tlf.: OSLO KJØKKEN /INTERIØR E Import a/s Tom Johansen Tlf.: Porsgrunn KONTAKTFORMIDLING Par i hjerter parihjerter@c2i.net Karin Ullensvang Tlf.: OSLO KONTORMØBLER Kontor- og AV-utstyr Thorstein Eriksen Tlf: NYBORG LIVKJOLER m/s. vest + benklær kr 2 780,- + porto. Nydelig produkt. Tynt og flott stoff. 70% ull 30% poly. SvAda Bergen AS Tlf.: / SIGARER/PIPER Tobakk Sørensen Fritjof Sørensen Tlf.: BERGEN SNEKKER Jøndal & Hoff A/S Jan Jøndal Tlf.: FJELLHAMAR STORKJØKKEN HUMA CATERTEC AS bjorn@huma.no Bjørn Steinar Olsen Tlf.: OSLO TAKSTMANN Bolig og Næringstakst post@bnt.no Konrad Bratvold Tlf.: Gjøvik LØFTEUTSTYR Munck Service A/S Ole Skrondal Tlf.: VALDERØY LÅSESMED Alarm- og Låsservice Rolf Hemer AS Arne Hemer Tlf.: OSLO MALERMESTER Velde s Malerservice og Fargehandel Jan Erik Lima Velde Tlf.: VEDAVÅGEN MURMESTER Hedmark Murmesterforretning A/S Einar H. Hernes KONGSVINGER MÅLSØM Thai-skredder, full galla 2 800,- 2 dresser 3000,- Ring for avt. Sigmund L. Løvold Tlf.: OSLO TAKSTMANN Takstsenteret Per Egil Ilsaas Tlf.: BEKKESTUA TAKSTMANN Murmester Willy Preintoft AS Willy Preintoft sr Tlf.: OSLO TANNLEGE Tannlege MNTF Kristian Lunde Kristian Lunde Anne Berner Eriksen Tlf.: OSLO TRYKKERI A/S Karmøy Trykkeri Otto Jarle Hydle Tlf.: KOPERVIK PORTTELEFONER Alarm- og Låsservice Rolf Hemer AS Arne Hemer Tlf.: OSLO REGNSKAP Administrasjon og Datatjenester AS Aut. regnskapskontor/råd-givning Tor-Petter Stensland Tlf.: ODDA REGNSKAP Bedriftstjeneste A/S Aut. regnskapskontor, EDB, salg, support Viggo Bjørk Tlf.: HAUGESUND REGNSKAP Dønland Regnskapsservice A/S akd@donland.no Arne-Kristian Dønland Tlf.: TROMSØ

20 MIN MENING.../LIV BREVIK Min mening... DSS LIV BREVIK Bruk av ord Kjære leser... REDAKTØREN HAR ORDET Kanselliets telefoner: Ordenskanselliet: Telefax: Epost: Kansellisjef: Da jeg denne gangen fikk utfordringen til å skrive innlegg i De Tre Kjedeledd, var det en overskrift som straks meldte seg. Det var Bruk av ord. Vi omgir oss stadig med utsagn og begrep som vi ikke alltid reflekterer så nøye over. Det er ikke så lenge siden vi feiret jul, og det betydde samling av flere generasjoner over flere dager enn ellers. Ungdommene var stadig innom PC en for å surfe på internett, eller for å sjekke «veggen» sin på face-book. Jeg aksepterer at dette er en verden som er litt fjernt fra min hverdag, og som jeg heller ikke bruker så mye energi på å forstå. Jeg studerte nok litt over skuldra på dem, og lot meg fascinere litt over det som stod der. Men er dette noe jeg har lyst til å bruke tid på å sette meg inn i? Nei ikke ennå i alle fall. Når det var snakk om julegaver, var det også en verden som jeg ikke kjenner så mye til. Dataspill der de bygger sine egne samfunn med figurer som har sitt eget språk, er ikke det som fenger meg mest. Jeg kan nok synes det er litt greit å se på en stund, men kommunikasjonen ligger utenfor mitt område. Når julehandelen så er over, er alle aviser fulle av annonser med salg og tilbudsvarer. Da er det spørsmål om du fremdeles trenger ipod eller DAB eller lignende produkt. Den digitale verden er full av ord som er vanskelige å forstå for den som ikke bruker det til daglig. Leser en «Stilling ledig»-annonser, er det knapt nok at en kan forstå hva som blir etterspurt av kompetanse. Verden blir mindre og mindre, og skal vi henge med må vi lære oss å kommunisere med de ord som blir brukt i markedet i dag. Jeg synes det er greit å kommunisere på «messenger» med barnebarna, og SMS har også blitt en del av hverdagen etter hvert. Digitale bilder på mobiltelefonen som en sender som multimedia kan være artig en gang i blant. Men hva gjør alt dette med vår bruk av ord på sikt? Er det noe som sniker seg inn i språket vårt og kommunikasjonen vår nesten uten at en merker det? Jeg forstår jo at jeg må ha et godt SPAM-filter på maskinen min, og at jeg må huske koder og passord for flere enn ett forhold i hverdagen. I stua er det flere fjernkontroller å holde styr på, men slik har hverdagen vår blitt. Jeg har reflektert en del over ungdommen sin måte å kommunisere på. De har forkortelser og koder når de bruker SMS, og de «chatter» på internett. Når setter de seg ned og har den gode samtalen? Tekstmeldinger skrives for å gjøre avtaler, holde kontakt, og orientere seg om hva de andre gjør. De møtes gjerne for å se en film sammen, men når tar de seg tid til å prate? Jeg har nesten fått en form for vegring etter hvert. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har ambisjoner om å henge med hele tiden, og jeg aksepterer også at jeg ikke forstår alle begrep. Det har kanskje noe med alder å gjøre at en våger å si fra om det. Jeg vegrer meg mer og mer for å bruke engelske ord på alt nytt som dukker opp, og jeg synes det norske språket er mer enn dekkende for det jeg ønsker å uttrykke. Jeg må innrømme at det kan være befriende å sitte på en fjellknaus og nyte utsikten, uten å tenke på alle satelitter som går i bane rundt oss der oppe for å holde oss oppdatert på alt fra telefonsignal til digitale bakkenett. Å gå en fjelltur og nyte stillheten kan «vaske» hodet for alle inntrykk vi stadig blir påvirket av. Jeg må også si at jeg blir mer og mer glad i de gamle ordene i ritualene våre. De er brukt i generasjoner, og de har bare blitt endret i liten grad. Dette er slitesterke ord som gir ettertanke, og som aldri går ut på dato. Å få disse ord formidlet med varme og omtanke gir langtidsvirkning. Vi er spart for kjappe formuleringer og slående begrep, men kan kjenne oss igjen og stadig oppdage noe nytt. Vi har også et begrep i vår Hellige Skrift som sier at: «Mitt ord skal ikke vende tomhendt tilbake». Dette gir grunn til enda dypere refleksjoner, men sier også noe om virkningen av de ord vi omgir oss med. Å gi og motta kritikk, er et vanskelig område der bruken av ord kan være helt avgjørende. Derfor er det ekstra viktig at vi tenker over ordene våre nettopp i slike situasjoner. Vi vet godt at ord kan såre, og at ord også kan løfte andre opp til nye høyder. Ett ubetenksomt ord som sårer en annen vil kreve mange setninger, og kanskje lang tid, for å rette opp skaden. Kanskje burde vi av og til tenke over hvordan vi snakker til hverandre. Så kjære dere dette var noen refleksjoner fra en som gjerne innrømmer at jeg er på vei til å bli «godt voksen». Jeg liker dette begrepet mye bedre enn gammel... Ha en flott dag der du er. Liv Brevik DSS Når man har vært med lenge i en orden som vår, kan man lett bli litt husblind. Husblindhet rammer oss alle gjennom livet. Vi glemmer og forstår ikke hvike verdier vi har og forvalter. En viss rutine må vi ha for å overleve dagens mange valg. Men blir alt rutine, mister vi evnen til å føle, oppleve, sørge og glede oss. Mister vi denne evnen, blir vi som bleke skygger som vandrer følelseløse gjennom livet. Derfor må vi kveikes med utrop som: «Ung må verden ennå være!» «Se, jeg gjør alle ting nye!» Reflekterte formuleringer løper lett en risiko for gå inn gjennom det ene og ut av det andre øret. Men noen ganger kvekker man over uventede formuleringer som kaster nytt lys over et fenomen. Slik gikk det meg da jeg leste om den første danske Stor Sire, Andreas Holck. Det var en spesiell mann med spesielle erfaringer og refleksjoner. Da han skulle omtale Odd Fellow Ordenen, kalte han den for «dette deilige nutidsbarn». Selv om deilig betyr litt forskjellig på dansk og norsk, forstår vi hva han mente. Man kan så lett bli opptatt av Ordeners historie og tradisjoner at man kan falle for fristelsen å tro at de hører hjemme og driver sin virksomhet i fortiden. Det er nok mange som ser på lukkede ordener som anakronisker og en flukt fra nåtiden. Det mente Andreas Holck at Odd Fellow Ordenen så definitivt ikke gjør. Hele Ordenens påvirkningsidé er at den skal gjøre seg gjeldende i dag og i fremtiden. Ordenens idéer og lære, budord og motto skal virkeliggjøres i det pulserende nåtidssamfunn. Når vi går inn i Ordenen, er det ikke for å rote oss bort i en historisk, anakronistisk eller tradisjonell labyrint. Hensikten er å få med seg verdier og perspektiver som skal anvendes i vårt daglige virke. Og gjør vi ikke det, er mye av hensikten borte. La Andreas Holcks formulering surre litt i hodet ditt og fest det i hukommelsen. Den sier så mye om hva Ordenen skal være for oss i det daglige: «Dette deilige nutidsbarn» Kjell-Henrik Hendrichs Redaktør De Tre Kjedeledd Odd Fellow Utstyr: Odd Fellow Biblioteket og Museet er åpent hver onsdag kl 10 14, og etter avtale med bror Stor Arkivar Sverre Hjetland. Utenlandske adresser: Odd Fellow Gruppen Costa Blanca v/trygve Romsloe Cami Vell D`Altea, 72 (3-BA) ES ALBIR (Alicante) Tlf.: Epost: romsloe@terra.es Møtested: Kirkesenteret i Albir C/Mart no 8, Alfaz del Pi Odd Fellow gruppen AMISTAD-Torrevieja v/jan D. Danielsen Møtested: Rest. Dinastia Punta prima v/n332 Odd Fellow Klubben Tres Encanedados Gran Canaria v/jean Tore Grønfoss Calle Prtugal 19, Tauro Pueblo, E Gran Canaria Tlf.: Mob.: varna-a@online.no Møtested: Hotell Teraza Mar Puerto Rico Broderloge Costa del Sol nr 1: Overmester Bjørnulf Heggen Calle Pinocho no. 2 Urb. El Pinillo Torremolinos Spania Telefon: Møtested: Edf. Bourgainvillea Neste nr: mai