VURDERING AV SKOLESTRUKTUR I STEINKJER KOMMUNE

Transkript

1 VURDERING AV SKOLESTRUKTUR I STEINKJER KOMMUNE GRUNNLAGSNOTAT MARS 2012 HØRINGSFRIST: 20. APRIL

2 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Avgrensninger Prosess Grunnlagsnotatets oppbygging og innhold LOV OG FORSKRIFTER Kretsgrenser Skoleanleggene og skolestørrelse Skoleskyss Ansatte SKOLERELATERTE FORHOLD Elevtall og skolestørrelse Personalressurser og administrativ organisering Skolebygg Læring og læringsmiljø Skolevei og reisetid Forholdet skole heim Skolefritidsordning (SFO) SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET Hvem hva hvor er egentlig "lokalsamfunnet"? Bærekraft og robusthet Realkapital i lokalsamfunnet og skolens funksjon Framtidig bruk, evt. etterbruk Boligstruktur og befolkningsutvikling Organisasjonsliv og fritidsaktiviteter Bærekraft og robusthet i Sør-Beitstad, Nedre Ogndal og Øvre Ogndal ØKONOMISKE BEREGNINGER EVT. ANDRE ENDRINGER AV KRETSGRENSER TIDSPUNKT FOR INNFØRING AV EVT. STRUKTURENDRINGER OPPSUMMERING HØRINGSFRIST

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak om årsbudsjett for 2012 /økonomiplan : Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag om at det igangsettes en prosess for å vurdere endringer av skolestruktur. Steinkjer har, og skal ha, en desentralisert skolestruktur som bygger opp under attraktive by- og bygdesamfunn. Det er også viktig at alle barn i Steinkjer gis mulighet til gode oppvekst- og læringsmiljø og godepsykososiale miljø. Kommunestyret ser det som lite reelt å kjøre en strukturprosess som vurderer alle skolene i Steinkjer, og legger til grunn at den forestående prosessen avgrenses både geografisk og tidsmessig. Steinkjerskolen har tre små enheter med mellom 30 og 40 elever, og prosessen avgrenses derfor til skolene Moen, Røysing og Vålen. Det skal kjøres en god og involverende prosess fram til mai 2012, og med eventuelle endringer fra høsten 2012, alternativt Prosessen ledes av et utvalg bestående av ordfører, varaordfører og leder i hovedutvalg for oppvekst og kultur. Kommunestyret la ellers inn blant annet disse hovedføringene i budsjettvedtaket: For å sikre god utvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne, må den kommunale virksomheten hele tiden være i omstilling og utvikling. Kommunestyret ønsker trykk i dette arbeidet. Steinkjer kommune skal være kjennetegnet av effektiv drift, bruk av moderne teknologi og kvalitetsfokus i tjenestene. Kommunen skal arbeide forebyggende og lede an i en samfunnsdugnad for å sikre en utvikling for bedre oppvekstforhold i Steinkjer. De politiske prioriteringene skal bygge på ambisjonen om å ta heile Steinkjer i bruk. Kommunen skal gjennom hele sin virksomhet legge til rette for en balansert utvikling i Kommunen. 1.2 Avgrensninger Denne utredningen omfatter bare de tre skolene som er nevnt i kommunestyrets vedtak. Det er ikke vurdert felles ledelse for skoler. Det er heller ikke vurdert oppvekstsenter eller oppvekstområder, da dette skal vurderes i egen utredning om barnehagestruktur. Aktuelle hovedendringer i forhold til videreføring av dagens struktur er: - Elevene ved Moen skole overføres til Egge barneskole - Elevene fra Røysing skole overføres til Vålen skole - Elevene fra Vålen skole overføres til Røysing skole Ved en eventuell nedlegging av eller sammenslåing av skoler kan det åpnes for unntak fra hovedendringene slik at enkeltelever, etter ønsker fra foresatte, får overføring til andre nærliggende skoler. 3

4 1.3 Prosess Notat som beskriver kunnskaps- og faktagrunnlag sendes ut på høring 1. mars. Med bakgrunn i notatet vil det bli gjennomført møter i løpet av mars og april i de tre skolekretsene, hvor henholdsvis FAU/foreldre, ansatte/tillitsvalgte, elever og øvrige berørte innbyggere og organisasjoner i lokalsamfunnene blir invitert til å gi sine innspill til prosessen. Det gjennomføres egne møter med aktuelle hovedtillitsvalgte underveis i prosessen, og de inviteres til å delta på møte med de ansatte ved den enkelte skole, samt til åpne møter i kretsene. I tillegg til møteseriene, oppfordres både enkeltpersoner og grupper/organisasjoner til å levere skriftlige høringsuttalelser. Høringsfrist er 20.april. Alle innspill som blir gitt både i møteseriene og øvrige høringsuttalelser tas med i vurderingene når det utarbeides saksframlegg til politisk behandling i hovedutvalg for oppvekst og kultur 5. juni, formannskapet 7. juni og kommunestyret 20. juni. Endringer i skolestruktur skal behandles som en forskrift. Dette innebærer blant annet at de berørte parter får anledning til å uttale seg til eventuelle forslag om nedleggelse, tidspunkt for iverksettelse, begrunnelse for forslaget, og hvordan kommunen vil oppfylle sine forpliktelser i henhold til opplæringsloven etter en eventuell nedleggelse. 1.4 Grunnlagsnotatets oppbygging og innhold Grunnlagsnotatet er bygd opp i 9 kapittel. Kapittel 1 er innledning, og kapittel 2 gir en oversikt over aktuelle lover og forskrifter. Kapittel 3 omtaler skolerelaterte forhold som elevtall og skolestørrelse, personalressurser og administrativ organisering, skolebygg, læring og læringsmiljø, skolevei og reisetid, forholdet skole heim og skolefritidsordning. Kapittel 4 belyser ulike forhold knyttet til skolens betydning for lokalsamfunnet. Kapittel 5 viser økonomiske beregninger. Kapittel 6 omhandler eventuelle andre endringer av kretsgrenser, og kapittel 7 vurderer tidsplan for innføring av eventuelle endringer. Kapittel 8 inneholder oppsummering og kapittel 9 angir høringsfrist mv. Under enkelte kapittel er det anført egne bokser med aktuelle problemstillinger og spørsmål til drøfting som det ønskes tilbakemelding på i høringsrunden. Innspill ut over disse problemstillingene og spørsmålene er også velkommen. 4

5 2. LOV OG FORSKRIFTER Forhold knyttet til eventuelle nedleggelser av skoler eller endring av kretsgrenser er regulert gjennom lover, forskrifter og andre retningslinjer. 2.1 Kretsgrenser Opplæringsloven 8-1, første ledd, regulerer regler og saksbehandling i saker om kretsgrenser, nærmiljøskoler og skolenedleggelser: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 førte leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Merknadene til loven påpeker at arbeidet til kommunen med å fordele elevene mellom de tilgjengelige skolene skal ta utgangspunkt i at eleven skal gå på den nærmeste skolen. Vurderingen om hvilken skole som er nærmest skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold, for eksempel om søsken er plassert på samme skole, kapasiteten på skolene og om skoleveien er farlig. Forskriftene om kretsgrenser må holde seg innenfor en rimelig tolkning av disse forholdene. Det blir videre påpekt at forvaltningslovens 37 innebærer at blant annet foreldreråd og samarbeidsutvalg ved de enkelte skolen skal høres før kommunen vedtar forskriften. Saksbehandlingsregler i saker om kretsgrenser, nærmiljøskoler og skolenedleggelser er videre presisert i et eget rundskriv fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (F-15-99). Bakgrunnen for rundskrivet er at departementet har hatt flere henvendelser om nedleggelse av grendeskoler og kommunens saksbehandling i disse sakene. Sivilombudsmannen har vurdert flere av sakene og har presisert at saksbehandlingsreglene må følges. Han har også framholdt betydningen av at de vedtaket direkte gjelder, får anledning til å uttale seg. I rundskrivet heter det videre at en avgjørelse om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, og at reglene i forvaltningsloven kap. IV, V og VI derfor ikke kommer til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse innebærer dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før vedtak treffes. Rundskrivet peker på at en avgjørelse om skolenedleggelse har stor betydning for foreldre/elever og hele lokalsamfunnet, og at det derfor er viktig at kommunen sørger for at saken er så godt utredet som mulig, og at de berørte grupper får anledning til å uttale seg. I den sammenheng vil det være naturlig at samarbeidsutvalget og foreldrerådet ved skolen blir hørt. 5

6 Avslutningsvis i rundskrivet understreker departementet betydningen av at kommunene følger saksbehandlingsreglene i behandling av saker om skolestruktur og skolenedleggelser. 2.2 Skoleanleggene og skolestørrelse Opplæringsloven 9-5 sier at kommunen skal sørge for tenlege grunnskoler, og at det til vanlig ikke bør etableres skoler med mer enn 450 elever. Loven har ingen bestemmelser om minste elevtall på en skole. Stortingsmelding nr. 28 ( ) Mot rikare mål, sier at administrativ organisering, bygningsmessige løsninger og tilgang på uteareal er forhold som kan være avgjørende for om skolene klarer å skape oversiktlige og trygge rammer rundt eleven sin hverdag. Skolevei, reisetid, muligheter til å sette sammen grupper av elever på samme trinn og på tvers av trinn, tilstrekkelig tilgang på faglig og pedagogisk lærerkompetanse, samarbeid med foresatte og nærmiljø er også forhold som har betydning i vurderingen av om skolene er tenlege. 2.3 Skoleskyss Retten til skoleskyss er hjemlet i opplæringslovens 7-1, første ledd: Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Det er fylkeskommunen som organiserer og tilrettelegger skyssopplegget for kommunene. I sin veileder til vedtatt skyssreglement opererer fylkeskommunen med en norm for maksimal anbefalt total reisetid: Anbefalt totalt reisetid en vei er summen av beregnet gangtid + reisetid + ventetid. Normen gjelder for skyss mellom heim og nærmeste skole og er slik for de ulike årstrinnene: 45 minutter for årstrinn 60 minutter for årstrinn 75 minutter for årstrinn Veilederen sier videre at den anbefalte totale reisetiden må avvike i enkelte tilfeller grunnet for eksempel lang avstand mellom heim og skole. 2.4 Ansatte De ansattes rettigheter er blant annet regulert gjennom arbeidsmiljøloven, sentral hovedavtale for kommunalt tariffområde og kommunale avtaler og retningslinjer. 6

7 Arbeidsmiljølovens 15-7, 1. og 2. ledd, sier følgende om vern mot usaklig oppsigelse: (1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. (2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker. Hovedavtalens del B, 1-4-1, klargjør tillitsvalgte sin medbestemmelse i forhold til omorganiseringer: Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når det gjelder: - omorganisering/omlegging av driften, - rasjonalisering/driftsinnskrenkninger som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser - informasjonsprosedyrer, sammensetningen av ad hoc-grupper, bestemmelser om tidsplan, prosedyrer ved nedbemanning/oppsigelse, prosedyrer ved utlysning/kunngjøring av nye stillinger og mulige alternative løsningsmodeller ved avgang (som for eksempel bruk av AFP, utdanningspermisjon/stipend, etterlønnsordning). I tråd med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er det tidligere utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av nedbemanninger i Steinkjer kommune. Disse er benyttet i prosesser med større nedbemanninger og omplasseringer i kommunen. 7

8 3. SKOLERELATERTE FORHOLD Ved en eventuell endring av skolestrukturen må en i tillegg til økonomiske forhold, også vurdere andre konsekvenser for skole- og lokalsamfunnet. Når det gjelder skolerelaterte forhold omfatter dette blant annet elevtall og skolestørrelse, personalressurser og administrativ organisering, skolebygg, læring og læringsmiljø, skolevei og reisetid, forholdet skole heim og skolefritidsordning. 3.1 Elevtall og skolestørrelse Tabellen nedenfor viser elevtall og elevtalsprognoser for årene framover for de aktuelle skolene som er berørt av vurderingene. Prognosen er basert på nåværende barnetall i de ulike kretsene, og det er ikke tatt hensyn til eventuell inn- og utflytting. 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 MOEN RØYSING VÅLEN BEITSTAD BINDE BYAFOSSEN EGGE B Prognosene viser en liten vekst for Moen og Vålen, og en større vekst for Røysing krets. Elevtallet ved Beitstad skole og Egge barneskole ser ut til å bli ganske stabilt, mens det forventes en ytterligere nedgang ved Binde skole og Byafossen skole. Statistisk sentralbyrå utarbeider ikke standard langtidsprognoser på kretsnivå, da det ofte er knyttet stor usikkerhet i forhold til inn- og utflytting til kommunen, og intern flytting i kommunen. I 2009 ble det på bestilling fra kommunen utarbeidet en prognosert framskriving av befolkningen i de ulike kretsene. Denne prognosen viser blant annet forventet barn i grunnskolealder i de ulike kretsene fram til Tabellen nedenfor viser forventet endring av antall innbyggere i grunnskolealder i de ulike kretsene fra 2016 til MOEN - 19 % RØYSING - 7 % VÅLEN - 4 % BEITSTAD - 6 % BINDE - 2 % BYAFOSSEN + 4 % EGGE B - 2 % 8

9 Prognosene viser at elevtallsutviklingen er negativ i de nevnte kretsene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til disse tallene. Forhold som tilgang til bolig, tilrettelegging av og igangsetting av boligbygging, tilflytting, fraflytting og generasjonsskifter vil kunne påvirke tallene. I dag har kommunen 15 kommunale grunnskoler, derav 13 barneskoler (Totalt 14, derav 12 barneskoler når ny skole for Kvam/Sem er ferdig høsten 2012). Skolestørrelsen varierer fra ca. 30 elever til ca. 350 elever. 6 av barneskolene har under 100 elever. Vålen skole, Røysing skole, Moen skole, Kvam skole og Sem skole har alle i dag mellom 30 og 40 elever. Nåværende skolestruktur gir i gjennomsnitt 170 elever pr. skole. For barnetrinnet er gjennomsnittet 132 elever. KOSTRA-tall for 2010 viser et landsgjennomsnitt med 214 elever pr. skole. I sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 13) er gjennomsnittlig skolestørrelse 276 elever. I slike sammenligninger er det viktig å ta hensyn til at Steinkjer er en kommune med forholdsvis stor geografisk utstrekning sammenlignet med de fleste andre bykommuner. Flere elever ved Røysing skole, Vålen skole og/eller Egge barneskole vil være godt innenfor den retningsgivende normen for skolestørrelser. En samling av elever fra mindre skoler vil eventuelt kunne gi bedre muligheter til å sette sammen grupper av elever på samme trinn og på tvers av trinn. 3.2 Personalressurser og administrativ organisering Tabellen nedenfor viser antall årsverk pr ut fra vedtatt budsjett for Ressurser knyttet til eiendomsavdeling som omfatter vaktmester og renhold kommer i tillegg. PED. PERS. ASSISTENT SEKRETÆR SFO (INKL. STYRKING) Moen skole 5,26 0,39 0,18 0,51 6,34 Røysing skole 5,70 0,82 0,18 0,40 7,10 Vålen skole 4,68 0,10 0,18 0,00 4,96 SUM I dagens skole er det behov for bred faglig og pedagogisk kompetanse. De minste skolene har mange funksjoner å dekke på lik linje med de største skolene. De aktuelle skolene rapporterer at de har nødvendig kompetanse, men at de som andre skoler i noen tilfeller kan ha utfordringer knyttet til enkelte fag/fagområder. En sammenslåing av mindre skoler vil kunne gi de ansatte et større faglig og pedagogisk miljø. Ved en eventuell skolenedleggelse vil de ansattes rettigheter bli ivaretatt i tråd med sentralt avtaleverk og lokale retningslinjer. For undervisningspersonalet betyr dette at de vil fortrinnsrett til å bli overført til de skolene de ønsker, så lenge det er ledige stillinger og de oppfyller kompetansekravene. Også når det gjelder SFO-ansatte, assistenter og sekretærer, vil en eventuell nedleggelse medføre at overføring til andre tjenesteeneheter er nødvendig. Det samme vil gjelde for ansatte innenfor vaktmestertjeneste og renhold i eiendomsenheten. 9

10 Ut fra erfaringer vil en eventuell nedbemanning kunne gjennomføres uten oppsigelser. Ved hovedutlysningen for ledige lærerstillinger, har det de siste årene vært over 20 årsverk ledige stillinger i kommunen, hvorav over halvparten har vært faste stillinger. Avdeling for oppvekst er den største avdelingen i kommunen med 26 enheter. En eventuell nedlegging og sammenslåing av skoler vil gi færre tjenesteenheter i kommunen, noe som gir en liten rasjonalisering rent administrativt. Rektorene ved små skoler har deler av stillingen knyttet til undervisning. Ved større enheter vil lederne ha tilnærmet rene administrative stillinger. Det er noe ulikt syn på fordeler og ulemper ved at rektor har undervisning tillagt stillingen. 3.3 Skolebygg Mål for skolebyggene I opprustingsplan for skolebygg fra mars 2007 framheves det som et overordnet mål at skolebyggene skal være egnet som pedagogisk læringsmiljø. Dette er forankret i lovverk og kommuneplan/-delplan. Funksjonalitet, universell utforming, fleksibilitet og inneklima skal ivaretas. Steinkjer kommune har miljø, herunder energi/enøk, som gjennomgående tema i kommuneplan og kommunedelplan for skole, samt lokal læreplan. Konkretisert for skolebyggene gir dette at man skal tilstrebe følgende: Bruke miljøvennlige materialer som tilrettelegger for godt inneklima Installere vannbåren varme Bruke fornybar energi I tillegg har arealeffektivitet svært stor innvirkning på ressursbruken, og følgelig stor betydning for miljøbelastningen og energibruken. Det er derfor et mål å tenke arealeffektivt når valg gjøres i forhold til utvikling av skolene. Steinkjer kommunes skolebygg representerer verdier i størrelsesorden 0,5 0,7 mrd. kr. Krav til forvaltning og vedlikehold av slike verdier er forankret i lovverk. Imidlertid er egeninteressen i å gjøre dette skikkelig, svært stor i og med at det har betydelig påvirkning på kommunens økonomiske situasjon. Det er et mål å forbedre bygningsforvaltningen gjennom følgende: Legge om til planlagt forebyggende vedlikehold Trappe opp FDV-budsjett til et faglig akseptabelt nivå Videreutvikle en profesjonell bygningsforvaltning Opprustningsplanen påpeker at arealeffektivitet er avgjørende for driftskostnaden i skolebyggene. Eksisterende arealer skal utnyttes optimalt før nybygg oppføres. Uegnede eksisterende areal skal tilstrebes ombygget, avviklet, solgt eller revet. Imidlertid skal slike valg styres av alternativenes 10

11 egnethet og årskostnad. Bygg som totalrenoveres skal ha en arealutnyttelse på 8 14 m 2 /elev (BTA eks gymsal). Kommunestyret har i forbindelse med nybygg av skoler vedtatt at romprogram for skolene skal ivareta den nødvendige fleksibilitet med tanke på ulike pedagogiske løsninger. Oversikt over bygningsmasse og personalressurser Nedenfor følger en oppsummert oversikt over bygningsmasse for de aktuelle skolene, samt oversikt over kommunens faste leietakere på skoledelen. Moen skole Samlet areal bta: Kvadratmeter pr. elev: Bygningsmasse: Leieavtaler lag og foreninger: m² (inkl. Lagatun) 24,5 (ekskl. gymsal i Lagatun) Hovedbygg: Gml. Bygg: Klasserom 63 og 61 m² Sløyd 40 m² Skolekjøkken kombinert med klasserom Klasserom 37,5 og 36 m² Grupperom 6 og 10 m² Datarom 22 m² Lagatun: Gymsal 260 m² Leie kr pr år, kan sies opp pr med 6 mnd. oppsigelse Ingen (Utleie er lokalisert til Lagatun) Røysing skole Samlet areal bta: m² Kvadratmeter pr. elev: Bygningsmasse: Leieavtaler lag og foreninger: 39,7 (ekskl. gymsal) Gml. Bygg: m² Klasserom 4 stk. á 46 m² Grupperom 14 m² Skolekjøkken 60 m² Sløydsal 48 m² Gymsal 144 m² Nybygg: 173 m² Klasserom 56 og 46 m² Ogndal IL (mange kvelder, ulike aktiviteter) Foreldregruppen Røysing bhg. Drill/korps Diabetesforbundet Steinkjer og Omegn Ogndal seniordans Røysing 4H 11

12 Vålen skole Samlet areal bta: Kvadratmeter pr. elev: Bygningsmasse: Areal skole: Benyttet areal samfunnshus: Bruttoareal samf.hus ekskl. skytebane: 26,1 (ekskl. gymsal i samfunnshuset) Skolebygg: Samfunnshus: 533 m² 406 m² 815 m² Klasserom 44, 43, 42,5 og 37,5 m² Grupperom 9, 7,5 og 6 m² Gymsal 156 m² Garderober 70 m² Skolekjøkken 60 m² Liten sal/spiseareal 67 m² Sløyd 53 m² Kommunal eierandel i samf.huset: 85 % Leieavtaler lag og foreninger: Årlig komm. driftstilskudd til samf.huset: Kr for perioden Ingen (Utleie er lokalisert til samfunnshuset) Egge barneskole Samlet areal bta: m² Kvadratmeter pr. elev: Bygningsmasse: 10,5 (ekskl. gymsal) Hovedbygg: Klasserom 2 x 76 m², 11 x 59 m² Grupperom 4 x 24,8 m² Gymsal 200 m² Sløyd 63,5 m² Tegning/form/farge 59 m² Skolekjøkken 63,5 m² Kunst og håndverk 70 m² SFO-bygg: Klasserom 4 x 45 m², 3 x 54 m², 1 x 78 m² Grupperom 2 x 16,5 m², 2 x 15,5 m² Tabellen nedenfor viser antall årsverk pr ut fra vedtatt budsjett for 2012 knyttet til drift av skolebyggene. VAKT- MESTER RENHOLD SUM Moen skole 0,20 0,65 0,85 Røysing skole 0,30 0,84 1,14 Vålen skole 0,20 0,74 0,94 12

13 Vurdering av skolebyggene Nedenfor følger en vurdering av standard, vedlikeholdsbehov og investeringsbehov for de aktuelle skolene i henhold til kartlegginger som er foretatt. Moen skole: Hovedbygg: - Behov for innvendig opprusting av overflater, renovering av elevtoaletter, utbedring av garderober for ansatte, utskifting av vinduer, samt renovering av elektrisk anlegg - De siste 3 årene er det utført større vedlikeholdsprosjekt: Det ble i 2009 renovert taktekking og takrenner og installert nytt ventilasjonsanlegg Gammelbygg: - Stort renoveringsbehov. Beste løsning er riving og erstatning av areal med tilbygg til dagens hovedbygg. Dette er tatt med i vedtatt økonomiplan med 5 mill. kroner i Røysing skole: 97-bygg: - Godt vedlikeholdt Hovedbygg: - Behov for utskifting av vinduer i gymsal/formgivingsfløy, samt skifting av kledning - Renoveringsbehov av varmeanlegg og varmtvannsbereder, samt renovering av skifertak - Behov for oppussing av 2 klasserom - De siste 3 årene er det utført større vedlikeholdsprosjekt: Det ble i 2009 installert nye ventilasjonsanlegg i gymsal, garderober og skolekjøkken/sløyd, samt renovert fasader og en del innvendig vedlikehold, blant annet renovert skolekjøkken - Planlagt vedlikehold i 2012: o Ny belysning i korridor 2.etg o Oppussing av 2 klasserom Vålen skole: Hovedbygg: - I opprustningsplanen fra 2007 ble det foreslått å" rive gml.bygg + brakker. Nybygg/tilbygg. Øvrig vedlikeholdes". Dette er tatt med i vedtatt økonomiplan med 4,3 mill. kroner i Planlagt vedlikehold i 2012 Vålen skole: o Belysning gymsal o Utbedring sørfasade o Maling av vegger i ganger - Gjenstående vedlikeholdsbehov Vålen skole: o Brakker: Lærerarbeidsplasser er etablert i 3 arbeidsbrakker som er tilkoblet skolebygg. Dårlig isolert og ikke ventilasjon. o Gammel del: Tilstand på drenering er uviss, behov for utskifting. Behov for etterisolering og utskifting av vindu. Skifertak kontrollert og vurdert som i god 13

14 o tilstand på både lekter og skifer av Steinkjerblikk AS i Hovedtavle/inntaksskap elektrisk anlegg har behov for oppgradering. Belysning fra ca moden for utskifting. Sanitæranlegg, HCWC i ny del, ett ansatte toalett. 4 toaletter i kjeller oppusset i senere år, men ugunstig adkomst ned en kjellertrapp. Ny del (1997): God stand, men problem med ventilasjon. Installert aggregat har for liten effekt og må oppgraderes. Pga. dette slås ventilasjon av i kalde perioder om vinteren. Kapasitet og nye behov knyttet til evt. strukturendringer Nedenfor følger en vurdering av kapasistet og nye behov ved eventuelle strukturendringer. Dette er bare knyttet til elevtallsøkninger ved aktuelle strukturendringer. Når det gjelder vurderinger knyttet til skolene Beitstad, Binde og Byafossen er det ikke gjort konkrete vurderinger, da det eventuelt vil være snakk om overføring av enkeltelever. Røysing skole: Røysing skole har nok areal til å ta imot alle elevene fra Vålen skole. Det vil likevel være behov for tilpasninger, blant annet slik at det er nok klasserom og grupperom ut fra elevtall. Garderober, gymsal og toalett dekker behovet også ved elevtallsøkning. Vålen skole: Ved Vålen skole er det 4 klasserom på skolen og 1 på samfunnshuset. Her kan det være ca. 15 elever på hvert rom. Rommet på samfunnshuset er foreløpig ikke innredet. Skolen har 2 små grupperom. Med bakgrunn i variasjon i elevtall mellom klassene, vil det ved overføring av elevene fra Røysing være behov for økt areal, både når det gjelder klasserom og grupperom. Skolen har god tilgang på spesialrom. Det er planlagt eget musikkrom og bibliotek i neste fase av utbygging av samfunnshuset. Det er vanskelig å fastslå eksakt behov for økt areal ved eventuelt overføring av Røysing-elevene, men det må påregnes økt arealbehov for minimum 1 klasserom og 2 grupperom, på til sammen ca. 100 m2. Egge barneskole: Skolens elevmasse og organisering pr. i dag gjør at skolen har tatt i bruk både opprinnelig musikkrom og tegneformingsrom til klasserom, og skolen står i dag uten disse spesialrommene. Klasserommene på 59 m2 med dagens møblering (dobbeltpulter), er overfylte med 23 elever. En eventuell overføring av elevene fra Moen skole, vil ikke umiddelbart være kritisk med tanke på rombehov, men vil være med og framtvinge en fortgang i arbeidet med å finne løsning på skolens romsituasjon. Skolen har samlet sett lite areal pr. elev, og det vil være behov for flere klasserom eller noen større klasserom, avhengig av om elevene på de ulike trinnene organiseres med 2 eller 3 klasser. Dette må løses ved utbygging eller ved utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, hvor det i dag er eksterne leietakere. 14

15 Det er vanskelig å fastslå eksakt behov for økt areal direkte knyttet til eventuelt overføring av Moenelevene, men det må påregnes økt arealbehov for minimum 1 klasserom og 2 grupperom, på til sammen ca. 100 m2. I tillegg vil det være behov for tilpasninger og ombygginger innenfor eksisterende areal, samt behov for mindre plasskrevende pulter i klasserommene. I tillegg må det påpekes at trafikkforholdene rundt skolen, m.a. med parkering, er vanskelige. Ved en eventuell elevtallsøkning blir dette forverret, ved at flere heimer vil bruke bil ved bringing og henting. 3.4 Læring og læringsmiljø I denne delen vil vi presentere forskning knyttet til læring og læringsmiljø og relatere denne til skolestørrelse og relevans i Steinkjer kommune. De siste årene har særlig skolens bidrag til elevenes faglige utbytte stått i sentrum for den offentlige debatten. Det er forsket både nasjonalt og internasjonalt på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. Kvalitetsdimensjoner knyttet til læring i forskningen er relatert til faglig utbytte, sosial kompetanse (mobbing, trivsel), motivasjon for læring, elevmedvirkning, tilpasset opplæring, samarbeid med hjemmet og samarbeid med lokalsamfunnet (Tone H. Sollien, Asplan Viak). Det finnes generelt lite forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse knyttet til læring og læringsmiljø. Nordlandsforskning har i noen grad forsket på temaet, men denne forskningen har i større grad vektlagt sammenhengen mellom skolestørrelse og hensynet til å bevare levende bygder. Denne forskningen konkluderer bl.a. med at små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark, har gjort undersøkelser i en kommune - "Elever i små og store skoler". Nordahl har analysert elever fra fire små bygdeskoler og hvordan disse presterer faglig og sosialt når de ved overgang til ungdomsskole kommer sammen med elever fra større barneskoler. Undersøkelsen viser at elever fra små bygdeskoler har noe lavere standpunktkarakterer enn elever fra større barneskoler, men det er innenfor sosial fungering forskjellene er størst. Elever fra bygdeskolene trivdes dårligere, høyre forekomst av mobbing, mindre evne til å ta hensyn til andre og undertrykke egne behov, samt at de ikke var like aktivt handlende og deltakende og kunne gi uttrykk for egne meninger. Nordahl fremhever på den andre siden også forskning som viser at elever som går i en gruppe hvor foreldrene kjenner hverandre godt, presterer bedre både faglig og sosialt. Dette kan oppfattes som "en støtte" til små skoler hvor det er oversiktlige forhold og "alle kjenner alle", men det er uklart om små skoler har vært fokusert i denne forskningen. Den internasjonalt anerkjente forskeren John Hattie sier, med bakgrunn i sine omfattende metastudier omkring elevers læring, at det er relasjonen mellom elev og lærer som er den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevens læring. Færre elever i klasserommet har kun betydning hvis lærere skoleres slik at de evner å dra størst mulig fordel med mindre klasser. Andre faktorer som er viktige for elevers læring er tydelig klasseledelse, elevens evne til å bedømme egne prestasjoner og klart definerte standarder for god undervisning. 15

16 Internasjonal forskning viser at det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner omkring skolestørrelse og kvalitet i skolen i form av læringsresultater og sosial kompetanse. Det er også vanskelig å sammenligne seg ukritisk til internasjonal forskning da begrepet "mindre skoler" der innebærer langt større enheter enn vår norske forståelse av "mindre skoler" som ofte betegner skoler med under 50 elever. Det er lite støtte i internasjonal forskning for at skolestørrelse har stor betydning for kvaliteten i skolen da denne også påvirkes av andre faktorer utenfor skolens virksomhet, f.eks. sosio-økonomiske forhold. Elevundersøkelsen som gjennomføres årlig ved skolene i Steinkjer gir ingen indikasjoner på at elever ved små skoler trives dårligere, er mindre motiverte eller blir mer mobbet enn elever på større skoler. Utfordringen ved små skoler er at enkelte elever ikke finner seg godt til rette på grunn av at de ikke finner bestevenner blant elevene da det er få elever "å ta av" på egen alder. For Steinkjer kommune synes ikke skolestørrelse å ha stor betydning for læringsresultater og læringsmiljø. Små skoler skårer like godt på nasjonale prøver på 5. trinn når man ser på gjennomsnittsresultatene de siste år under ett. Resultatene ved de små skolene vil naturlig nok variere mer fra år til år enn ved de større skolene. Steinkjer kommune har ikke tilsvarende dokumentasjon for status på læringsresultater ved små og store skoler ved overgangen til ungdomsskolen. 3.5 Skolevei og reisetid Retten til skoleskyss vil kunne ivaretas også ved de aktuelle strukturendringene. Det vil likevel føre til økning av antall elever som har behov for skoleskyss. Tabellen nedenfor viser andelen av elever med skyssrett ved de ulike skolene de siste årene. Variasjoner fra år til år skyldes at den aktuelle aldersgruppens bosetting i forhold til skolen endres, og at skyssrett i enkelte tilfeller blant annet er knyttet til alder. 08/09 09/10 10/11 11/12 MOEN 12 % 18 % 14 % 32 % RØYSING 49 % 37 % 51 % 54 % VÅLEN 42 % 39 % 47 % 60 % Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organisering av grunnskoleskyssen. Utarbeidelse av skyssopplegget for den enkelte kommune, skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunen. I skyssplanleggingen tas det utgangspunkt i at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir så kort som mulig, samtidig som skyssopplegget skal være mest mulig rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste veg til skolen og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. 16

17 I henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet skal spørsmålet om hva som er akseptabel reisetid avgjøres etter en konkret vurdering. Utover det gir verken opplæringsloven eller rundskriv noen klare føringer på hva som er forsvarlig reisetid. I det fylkeskommunale reglementet opereres det med en selvpålagt norm for akseptabel reisetid. I reglementet er det imidlertid presisert at det kan gjøres avvik fra normen. I skyssplanleggingen blir det tatt spesielt hensyn til 6-åringene, slik at reisetida her blir så kort som mulig. I vurderingen av reisetid blir det sett på både gangtid, reisetid og ventetid. Det er flere hensyn som må ivaretas når man skal vurdere forsvarlig reisetid. Det vil bl.a. være relevant å ta hensyn til om barna får tilstrekkelig fritid og tilstrekkelig tid i heimen. Samtidig har fylkeskommunen et ansvar for at skyssen organiseres på en effektiv og rasjonell måte. Fylkeskommunen må også ta andre forhold i betraktning når skyssopplegget skal planlegges. Stadig flere elever får to bostedsadresser. Skyssen til mange av disse elevene går på tvers av de ordinære skyssrutene og i enkelte tilfeller også på tvers av kommunegrensene. Ved skolenedleggelser vil det som regel oppstå nye skyssbehov og ofte med lengre reiserute enn tidligere. Når nærskolen ligger lengre unna, vil dette også ha konsekvenser for skyssen. Fylkeskommunens veileder sier at den anbefalte totale reisetiden vil kunne avvike i enkelte tilfeller grunnet for eksempel lang avstand mellom heim og skole. Dette betyr at skyssen vil bli lagt opp med minst mulig total reisetid i slike tilfeller, men at avstanden fra heim til skole i enkelte tilfeller kan gjøre at det blir umulig å overholde de veiledende normene. Fylkeskommunens skyssreglement er under revidering. Det er imidlertid klart at saker som knytter seg til enkeltelevers skyssbehov og hva som er akseptabel reisetid, må avgjøres etter en konkret vurdering i hver enkelt sak. Det vil være vanskelig å trekke opp noen klare grenser i et reglement. Ved eventuelle nedleggelser vil alle elever i den aktuelle kretsen ha rett til skyss på grunn av avstanden til den nye skolen. Når det gjelder reisetid vil man trolig kunne holde seg innenfor fylkeskommunens normer i de aller fleste tilfellene. Unntakene vil trolig være knyttet til elever fra området Gaulstad Mokk, som vil få en total reisetid som er litt i overkant av de veiledende retningslinjene. Pr. i dag er det ingen elever fra dette området. 3.6 Forholdet skole heim Forskning viser at små skolekretser med kort avstand mellom heim og skole har tryggere elever med bedre sosiale ferdigheter og bedre fysisk utvikling. Noe av bakgrunnen for dette er at et kjent og fysisk avgrenset lokalmiljø gjør det lettere å hente lærestoff utenfor skolen, la elevene gå ut, enten alene eller sammen med læreren, og ikke minst å gi elevene kjente eksempler fra sin egen hverdag i undervisningen. Dette skaper en positiv tilknytning til lokalsamfunnet og øker sannsynligheten for at elevene velger å etablere seg i samme område i voksen alder. Nærhet mellom skole og heim har trolig størst betydning for de minste barna (1.-4. klassetrinn). 17

18 Når avstanden skole-heim øker, blir ikke læring og oppdragelse det fellesløftet for heim og skole, som det er ment å være. Eleven får mindre tilknytning til eget nærmiljø fordi læring er standardisert eller skjer i et nærmiljø som ligger ei bussreise unna (Karl Jan Solstad, seniorforsker Nordlandsforskning). Rapporten "Relasjonar som raknar" (Møreforsking i 1991), konkluderer med at samarbeidet hjem skole er tettest og mest slitesterkt i de små skolekretsene. I de store kretsene er det tendenser til at relasjonene rakner. Barneskolen er en av kommunens viktigste arenaer for sekundær og tertiær forebygging. Vanskeligstilte barn står i fare for å utvikle tilpasningsvansker, som kan medføre frafall i senere skoleløp eller manglende deltagelse i arbeidslivet i voksen alder. Gjennom tett kontakt med foreldregruppa kan kommunen nå ut med informasjon, fange opp individer i faresonen og holde løpende kontakt med sårbare familier. Gjennom å kjenne, og legge vekt på, barnas levekår vil kommunen potensielt kunne sette inn tiltak tidligere og mer målrettet, forutsatt at det finnes rett kompetanse ved skolen og at skolen har kapasitet til å følge opp med tiltak. 3.7 Skolefritidsordning (SFO) Tabellen nedenfor viser antall elever som har benyttet skolefritidsordningen (SFO) ved de ulike skolene de siste årene. 08/09 09/10 10/11 11/12 MOEN RØYSING VÅLEN Ved Vålen skole gis SFO-tilbudet i dag av den private barnehagen som ligger ved skolen (Vålen barnehage). Tilbudet er regulert gjennom en samarbeidsavtale som gir barnehagen tilskudd ut fra hvor mange barn som benytter tilbudet. Ved Moen skole har det enkelte år vært et samarbeid med Sør-Beitstad barnehage om SFO-tilbud om morgenen. Overføring av elever til andre skoler vil gi et større elevgrunnlag til SFO ved disse skolene. Ved Røysing skole/vålen skole kan dette bidra til økt åpningstid og utvidet bemanning. På den andre side vil større avstand til skole og SFO kunne gjøre tilbudet mindre attraktivt. For enkelte vil større avstand gi praktiske utfordringer i forhold til bruk av SFO. Utfordringene vil i stor grad avhenge av foresattes arbeidstid og arbeidssted, samt eventuelle gjeldende bussruter i området. SFO-tilbud i barnehage dekker utvilsomt barnas behov for omsorg og tilsyn, men det er nærliggende å tro at et særskilt SFO-tilbud ved skolen i større grad vil kunne legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset barnas behov. 18

19 Spørsmål til drøfting: 1. Hvilke skolerelaterte forhold taler for å opprettholde skolen? Spørsmål til drøfting: 2. Hvilke skolerelaterte forhold taler for at elevene bør samles ved større enheter? 19

20 4. SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET Skolen er en viktig arena og møteplass for lokalsamfunnet utenfor skoletiden. Både en skolenedleggelse og endringer av skolekretsgrenser vil kunne medføre en endring av strukturer og aktivitet i lokalsamfunnet. Endringene behøver ikke å medføre en negativ utvikling, men flertallet i et lokalsamfunn opplever som regel endring i skolestruktur som negativt. 4.1 Hvem hva hvor er egentlig "lokalsamfunnet"? Det er flere måter å definere et lokalsamfunn på. Det kan være et geografisk avgrenset område eller det kan være fellesskapsfølelsen i en gruppe. Et lokalsamfunn kan defineres med basis i historikk og tradisjon eller med vekt på fremtidige utfordringer. Valg av innfallsvinkel vil påvirke hvordan man opplever endringer og hvilke følelser endringene setter i gang. Definisjonen på ett lokalsamfunn er delvis felles og allmenngyldig og delvis subjektiv. Oppfatningene av hvilke konsekvenser en skolenedleggelse eller en endring i kretsgrense vil få, vil derfor variere fra person til person og mellom grupper innenfor lokalsamfunnet. Derfor kjennetegnes debatter omkring endringer i skolestruktur av mange ulike og delvis motstridende argumenter innad i lokalsamfunnet, noe som føles opprivende og kan virke splittende. Parallelt med slike spenninger innad i lokalsamfunnet oppstår det også ofte samlende prosesser, ved at lokalbefolkningen opplever sterkt fellesskap og engasjement for lokalsamfunnet i kampen for sin nærmiljøskole. I mange tilfeller identifiseres lokalsamfunnet med skolekretsen. Skolenedleggelse og endring av kretsgrenser krever derfor en re-definering av lokalsamfunnet, nærmest en identitetskrise for berørte lokalsamfunn. Det kan enten innebære at lokalsamfunnet går fra å være en selvstendig enhet (skolekrets) til å bli en periferi i en større enhet, at to (eller flere) likeverdige lokalsamfunn slås sammen til en større enhet, eller at lokalsamfunnet splittes i flere enheter (fordeles på flere kretser). Det er viktig at alle involverte i en skolestrukturdebatt er klar over de prosesser debatten setter i gang i de berørte lokalsamfunnene, for å forebygge eventuelle skadelige effekter og støtte opp om gode og robuste relasjoner i lokalmiljøet både under prosessen og i etterkant. 4.2 Bærekraft og robusthet En nasjons bærekraft måles ut fra BNP og beregning av "nasjonalformue". Et bærekraftig samfunn kjennetegnes av høye verdier innenfor samfunnsindikatorene realkapital, naturkapital og humankapital. Realkapital omfatter institusjoner, tjenestetilbud, infrastruktur og møteplasser. Naturkapital omfatter ytre miljøfaktorer. Humankapital omfatter sosial tilhørighet, boligforhold og individuell adferd. På landsbasis beregnes real- og naturkapital til sammen til om lag 25 % av 20

21 nasjonalformuen, mens humankapitalen tilsvarer tett oppunder ¾ av verdiene som det Norske samfunnet rår over. Selv om indikatorene er utviklet på nasjonalt nivå bør det være aktuelt å diskutere formue og bærekraft, også for mindre lokalsamfunn. Dersom målet er å opprettholde levende lokalsamfunn, er det relevant å diskutere hvilke kapitalverdier eller "lokalformue" et lokalsamfunn har og hva som eventuelt må tilføres eller skapes, dersom lokalsamfunnene skal være levende. 4.3 Realkapital i lokalsamfunnet og skolens funksjon Et bærekraftig lokalsamfunn trenger et minimum av realkapital (institusjoner, tjenestetilbud, infrastruktur og møteplasser). I en undersøkelse fra Skottland, ble skolen rangert blant de tre viktigste sosiale institusjonene i lokalsamfunnet. Tilfredsstillende vegstandard er en annen faktor som har sterk innflytelse på hvor godt et lokalsamfunn fungerer (Lokalsamfunnsundersøkelsen, Bygdeforsk 2010). Tilgang til høyhastighets bredbånd er en faktor som trolig vil få økt betydning i tida som kommer (Rapport fra Nexia for Distriktssenteret). I dagens lokalsamfunn tilbringer flertallet av yrkesaktive voksne mye av sin tid utenfor eget nærmiljø, og er mindre avhengig av et velfungerende lokalsamfunn enn før. Likevel vil mange oppleve tapt fellesskapsfølelse, redusert livskvalitet og utrygghet når sentrale strukturer i lokalsamfunnet svekkes eller faller bort. Skolenedleggelse skjer dessverre ofte i mindre samfunn som allerede har marginalt med tjenestetilbud på grunn av lav befolkningstetthet. Hvilke konsekvenser skolenedleggelse får for lokalsamfunnet avhenger av hvilke funksjoner den aktuelle skolen har ivaretatt og hvorvidt det enten finnes, eller blir utviklet, andre strukturer i lokalmiljøet som bidrar til at disse funksjonene blir opprettholdt. Det er mange måter det kan skje på, men det mest nærliggende er ofte at lokalene som skolen har brukt gis et nytt innhold eller at det etableres nye aktiviteter ved et nærliggende forsamlingshus. Eksempler på funksjoner som skolen ivaretar i et lokalsamfunn kan være: - Foreldre blir kjent med hverandre/ etablere samhold innad i foreldregruppa - Inkludering av tilflyttere - Fritidsaktiviteter for barn og ungdom - Kultur- og idrettsaktiviteter for ulike aldersgrupper - Uorganisert møteplass for barn, unge og voksne - Møtelokaler og arkiv/lager for lag og foreninger - Arrangementslokale Effekten av disse funksjonene er at det over generasjoner etableres en sterkt lokal tilhørighet, fellesskapsfølelse og identitet. Det er slike bånd som gjør lokalsamfunnet til noe mer enn et bosted. Det stimulerer til innbyggerne til felles innsats for å få lokalsamfunnet til å fungere og for at lokale verdier blir satt pris på, vedlikeholdt og foredlet. 21

22 Stilt overfor en skolenedleggelse er det relevant å diskutere hvorvidt de enkelte funksjonene vil forbli i lokalmiljøet eller om de vil følge med over i ny skole. Hvilke funksjoner er mest sentrale å opprettholde lokalt? Er det nye funksjoner som kan/ bør etableres for å erstatte funksjoner som bortfaller? Det er lokalbefolkningen som best kjenner både lokale funksjoner, ønsker og behov. Kommunal forvaltning og offentlig tiltaksapparat kan være med å legge til rette for å opprettholde og utvikle nye funksjoner i samarbeid med lokalsamfunnet, men kan i liten grad drifte tilbud. Initiativ og drift må derfor være lokalt forankret. 4.4 Framtidig bruk, evt. etterbruk Gjenbruk av lokalene ved en nedlagt skole bør ideelt sett bidra til utvikling av et livskraftig lokalsamfunn. De ledige lokalene bør utnyttes på best mulig måte for å stimulere til en eller flere sentrale elementer i lokalsamfunnet, for eksempel fysiske rammer for arbeidsplasser, ulike tjenester eller sosialt liv, se figur. Eksempler på bruksformål kan være boliger, næringsvirksomhet, kulturaktiviteter og foreningsliv. Figur: Elementer i bygde- og lokalsamfunnsutvikling (Kilde: Rapport fra forstudien fra Vingelen Utvikling, 2011): Det er naturlig at eierinteressene tar ansvar for og initiativ til endringsprosesser. Kommunen har juridisk eierskap til de fraflyttede lokalene, mens innbyggerne i lokalsamfunnet gjerne har et sterkt 22

23 følelsesmessig eierforhold. Begge parter har dessuten stor interesse av velfungerende etterbruk. Fremtidige eierinteresser kan være lokalisert både lokalt og eller eksternt. Hvor tidlig i prosessen nye eiere kommer inn i bildet er svært varierende. Viktige suksesskriterier for prosessen er at: - Det legges til rette for bred medvirkning fra innbyggerne i lokalsamfunnet - Det skapes aksept i lokalsamfunnet for de valg som gjøres og løsningene som utvikles - De involverte aktørene besitter både kompetanse og kapasitet til både å lede og gjennomføre de nødvendige utviklingsprosessene Ulike lokalsamfunn har ledelses- og gjennomføringskapasitet i varierende grad. Rollefordeling i slike utviklingsprosesser bør derfor tilpasses lokale forhold og det er relevant å diskutere hvor mye ansvar og initiativ som bør ligge hos henholdsvis lokalsamfunnet, kommunen eller nye eiere, og hvorvidt kompetanse og prosessledelse bør hentes eksternt. Noen eksempler i. I Halsa i Møre og Romsdal ble det gjennomført en lokal innbyggermobilisering i perioden Mobiliseringen lanserte flere idéer som ikke ble fulgt opp, fordi lokalsamfunnet ikke hadde tilstrekkelig kompetanse eller ressurser til å realisere planene. Halsa kommune tok derfor initiativ til en forstudie med utgangspunkt i idéene som forelå, hvor målet var å etablere ny aktivitet ved Halsa skole. Forstudien viste muligheter for å utnytte lokalene til flere formål; småindustri (sløydsal), kontorlokaler, div. tjenester, småskala matproduksjon, lokaler for organisasjoner og sosialt møtested. Resultatene ble presentert i et folkemøte, som gav et mandat til videre fremdrift. I kjølvannet av dette er det planer om å opprette et innbyggerstyrt utviklingslag, det er avklart at en kommunal barnehage skal bruke en mindre del av lokalene og det jobbes med å få til en løsning med kulturnæringshage (Kilde: Rapport fra forstudien fra Vingelen Utvikling, 2011). Valsøybotn i Halsa kommune er for øvrig kåret til den mest aktive og nyskapende bygda i Møre og Romsdal og fikk prisen Utviklingsbygda 2010 av fylkestinget i Møre og Romsdal. ii. Som regel er ikke mangel på lokaler utfordringen i lokalsamfunn utenfor sentrumsområdene. Det finnes som regel en rekke driftsbygninger, våningshus og næringslokaler som ikke er i bruk. Det kan være nyttig å vurdere ledige lokaler i vid forstand. Et eksempel på det er "a låve story" i Vegårshei, hvor Kommunen i samarbeid med Husbanken gjennomførte en bred mobilisering og involvering av befolkningen i for å utarbeide en ny sentrumsplan. Låveeiere i og i nærheten av sentrum fikk tilbud om en arkitektutredning for å se på det potensialet låvene har som boliger eller til næringsbruk. Prosjektet har resultert i sysselsetting gjennom utvikling av både eksisterende og nyetablerte bedrifter, samt at det er oppstått lokale "BegeistRinger" (kilde: Distriktssenteret). iii. Skolen på Værlandet i Sogn og Fjordane ble nedlagt i Etter at skolestriden hadde lagt seg, og det ble bygget bru mellom øyene, utviklet av en gruppe med kreative damer skolelokalet for utleie til overnatting, kurs og samlinger. Nylig er skolen overtatt av en av initiativtagerne bak Norsk sjøfuglsenter, som åpner Værlandet sjøfuglsenter sommeren Sjøfuglsenteret er tilknyttet satsingene "kystarven" og "naturarven som verdiskaper" (kilde: Distriktssenteret). 23

24 iv. I Instedalen i Naustdal og Fortun i Luster i Sogn har grendelag overtatt de nedlagte skolebyggene, som nå benyttes som henholdsvis møteplass i bygda/ selskapslokale og treningssenter (kilde: Distriktssenteret). 4.5 Boligstruktur og befolkningsutvikling Folks flyttevaner viser en stadig sterkere sentraliseringstendens i retning av større steder hvor alt blir mindre oversiktlig og nært. Den geografiske og sosiale avstanden mellom der folk bor og der de arbeider, får sin skolegang og utdanning, blir større. Dette tapper mange mindre lokalsamfunn for ressurser og muligheter til å være noe mer enn et bosted for lokalbefolkningen. Samtidig ligger det potensiell tiltrekningskraft i små lokalsamfunn som lykkes med å skape de nære relasjonene, felles identitet og samhold. Mennesker som etterspør disse verdiene flytter gjerne mot strømmen, forutsatt at de har en arbeidssituasjon som tillater det. Konfrontert med skolenedleggelse er det relevant å diskutere hvorvidt framtidig bosetting trues fordi lokalsamfunnet vil være mindre attraktivt, særlig for unge i etableringsfase og barnefamilier. Regjeringen har utviklet et scenario de har kalt "Framtidsbygda", hvor de peker på flere faktorer som bør tas med i vurderingen ved evaluering av stedet s attraktivitet som bosted, se figur. Figuren gjenspeiler både lokalsamfunnets humankapital og realkapital, hvor barnehage- og skolelokalisering er en del av bildet. Reiseavstand til alternative arbeidsmarkeder og fritidstilbud vil være sentralt for hvilken retning befolkningsutviklingen vil ta. I sentrumsnære grender med svak realkapital vil innbyggerne gjerne trekke inn til sentrum for å delta i kulturtilbud eller gjennomføre 24