Skrive seg vegar inn i tekst rapport frå eit norskprosjekt
|
|
- Sigurd Arntzen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skrive seg vegar inn i tekst rapport frå eit norskprosjekt Innhald: 1) Prosjektet side 1 2) Vurdering av prosjektet side 1 3) Refleksjonar etter prosjektslutt side 3 1: Prosjektet Skrive seg vegar inn i tekst var eit samarbeidsprosjekt mellom norskseksjonane ved Verdal vidaregåande skule og Firda vidaregåande skule, Sandane, skuleåret Deltakarar var sju norsklærarar frå Verdal og seks frå Firda, med norskklasser på alle tre nivå i vgs. Dei to lærargruppene hadde ei samling i Verdal i november og ei på Sandane i april (sjå vedlegg 1). Både før første samlinga og i tida mellom samlingane utvikla og utprøvde lærarane konkrete undervisningsopplegg i klassene sine, som alle var studiespesialiserande/studieførebuande. Under samlingane var mesteparten av tida sett av til arbeid på tvers av dei to seksjonane, der lærarane utveksla erfaringar og laga nye opplegg. Men under begge samlingane var det også sett av tid til faglege førelesingar / påfyll. I Verdal var Torlaug Løkensgard Hoel, professor ved NTNU, førelesar, på Sandane stod Ingrid Metliaas og Ove Eide for dei faglege påfylla. Hovudmålet for prosjektet var å legge til rette for at elevane kan bli betre lesarar og skrivarar. Gjennom prosjektet skulle lærarane ved dei to skulane lage undervisningsopplegg som fremjar betre lese- og skrivedugleik hos elevane. Sjølve skulle dei få fagleg påfyll og stimulans til fagleg utvikling. I prosjektet såg ein ikkje på lesing, skriving og munnlege aktivitetar som skilde ferdigheiter, men som deler av ein samansett og heilskapleg kompetanse. Oftast vert dei grunnleggande ferdigheitene behandla som skilde storleikar, men i praktisk arbeid med lærestoff vil det skje ei kontinuerleg veksling mellom dei ulike aktivitetane. Undervisningsopplegga bygde på denne grunntanken om å sjå på grunnleggande ferdigheiter som sider ved ein heilskapleg norskfagleg kompetanse. Prosjektleiarar var Ingrid Metliaas, Verdal vgs og Ove Eide, Firda vgs. Prosjektet var finansiert av Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. 2: Vurdering av prosjektet Lærarane som har deltatt i prosjektet har vurdert begge samlingane og utprøvingsperioden mellom dei. I tillegg har dei skrive ei vurdering av kva prosjektet har gjort med norskfaglege tenkinga deira. Tilbakemeldingane er svært gode. Fleire av norsklærarane uttrykkjer at dei har skjønt betre kva grunnleggande ferdigheiter handlar om, og at dei har forstått meir av Kunnskapsløftet. Ein norsklærar med lang fartstid skriv:
2 Arket med skrivehandlingar og det eg har fått med om literacy-omgrepet og danning har vore med og bevisstgjort meg på kva norskfaget er til, og kva eg kan gjere konkret for å hjelpe elevane til å bli betre språkbrukarar. Eg kjenner det er kjekkare å jobbe med, tenkje på faget no. Det er spesielt tre forhold som vert trekt fram av lærarane: Dei har fått påfyll av teori. Deltakarane har greidd å halde fokus, fått klargjort og forsterka teorigrunnlaget gjennom dei andre fasane i prosjektet. Svært mange nemner at det var viktig å få det teoretiske grunnlaget på plass. Lærarane har blitt inspirerte av å jobbe saman med lærarar frå andre norskseksjonar over tid. Idear og konkrete oppgåver er prøvde ut i klassar og tatt med tilbake til gruppa igjen for drøfting. Dette har utløyst kreativitet og stort engasjement. Det har vore fint å møte lærarar fra ein annen skule og bli løfta ut av ein travel kvardag for ei kort stund. Dette har tydeligvis skapt ny glede over å arbeide med norskfaget. Det er tankevekkande at den enkle forma for kompetanseheving som prosjektet representerer, har inspirert deltakarane til fagleg nytenking og vilje til å prøve ut nye arbeidsmetodar. Denne forma for kompetanseutvikling er forankra i fag, i lærarar med solid fagkompetanse og i utvikling av konkrete undervisningsopplegg. Leiinga ved skulane har i liten grad vore direkte involverte, men vi har oppfatta skuleleiingane som positive og støttande. Kombinasjonen av solid fagkunnskap hos lærarane, tid til idéutveksling og utprøving, og ikkje minst høve til å sjå samanheng mellom teori og praksis, har fungert godt. Etter prosjektet sit vi igjen med erfaring og materiell som kan brukast i nye samanhengar for fleire lærarar og norskseksjonar. Nokre av deltakarane peikar på at dei vil bruke arbeidsmåtane i andre fag, og nokre uttrykkjer eit behov for å halde fram arbeidet med å utvikle arbeidsformene og samarbeidet. Elevane har gitt tilbakemeldingar klassevis. Med omsyn til elevane var det ei hovudmålsetjing at dei skulle bli betre skrivarar og lesarar. Prosjektet, som varte eitt skuleår, har ikkje gjeve grunnlag for å seie noko bestemt om elevane si utvikling på desse felta verken i den eine eller den andre retning. Men tilbakemeldingane frå elevane gjev høve til mangslags refleksjonar. Eitt resultat er at elevane har opplevd ulik nytte av skriveoppdraga. Nokre syns at understreking av ord er ein god veg inn i ein tekst, andre likar dette dårleg. For nokre er resymé/handlingsreferat å foretrekke, mens andre igjen ønskjer å gå direkte laus på nærlesinga. Dette mangfaldet avspegler nok at elevane har ulik tekstkompetanse og/eller ulik tryggleik i møte med nye tekstar. Men det minner oss også om at det er mange vegar inn i tekstane og at variasjon i teksttilnærming i ei klasse er nødvendig. I ei klasse fekk elevane spørsmål om kva slags oppgåvetypar dei likte best. Svara var eintydige: elevane føretrekte skriv deg vegar inn i teksten -oppgåver framfor meir tradisjonelle oppgåver med vekt på faktastoff. Nokre få var likevel redde at dei hadde fått med seg mindre faktakunnskap på denne måten.
3 Ein elev skriv om opplegg der dei har skrive umiddelbart etter tekstlesing: Jeg har likt metodene, skaper tanker for oss selv. Øker også diskusjonen i klassen når folk har fått tenkt seg om litt. Betenkningstid er alltid bra. 3: Refleksjonar etter prosjektslutt Erfaringane frå prosjektet Skrive seg vegar inn i tekst har gitt prosjektleiarane erfaringar som vi meiner har relevans i ein diskusjon om utvikling av norskfaget. I avsnittet om grunnleggande ferdigheiter i læreplanen for norsk står det at Skriving er en måte å utvikle og strukturere idéer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Under hovudområdet Skriftlige tekster blir det dessutan slått fast at Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive. Dette er dei einaste to punkta som viser samanheng mellom dei språklege ferdigheitene. Læreplanen i norsk gjev oss dei måla vi skal arbeide mot, men seier ikkje noko om metode. Dei grunnleggande ferdigheitene skal vere ein integrert del av alle kompetansemål og limet i læreplanen. Den beste norskundervisninga er derfor undervisning som ser at grunnleggande ferdigheiter både handlar om mål og metode. Tradisjonen i vidaregåande skule, med å lese for å lære og skrive for å vise hva en kan, står sterkt, og føringane i læreplanen er ikkje tydelege på korleis ein skal arbeide med dei grunnleggande ferdigheitene. Skriving, lesing og munnleg vert også definert og omtalt som tre forskjellige ferdigheiter, og inntrykket av at vi opererer med skilde ferdigheiter/ kompetansar, vert understreka av at det skal gjevast egne karakterar både i skriftleg og munnleg norsk, trass i at det er dei same kompetansemåla ein arbeider med. Viss vi tenkjer at skriving, lesing, samtale og lytting verkar saman (literacykompetanse) og legg opp arbeidet med kompetansemåla etter det, vil vi komme lenger med læringsarbeidet i norskfaget i den vidaregåande skolen. Læreplanen for vidaregående skule er svært omfattande, og den blir uoverkommeleg viss ein skal arbeide med kunnskapsstoffet først og deretter trene elevane i skriftlege sjangrar. Aktiv bruk av uformell skriving som reiskap for tanken saman med lytting, samtale og skriftleg og munnleg presentasjon gjev elevane mulegheit til aktiv deltaking og til å gjere stoffet til sitt eige. Og då er vi langt inne i dannings-arbeidet. Like mykje som læreplanen gjev eksamensoppgåvene i norsk skriftleg retning til norskopplæringa i skulen. Eksamensoppgåvene etter Kunnskapsløftet viser tydeleg at ein i ikkje kan skilje skriving og lesing frå kvarandre som to skilde ferdigheiter. Oppgåvene har tekstvedlegg som skal vere utgangspunkt for skrivinga, og sjølve oppgåveformuleringane krev ein observant lesar. Elevane skal altså forstå en samansett oppgåveinstruks, dei skal trenge inn i tekstane dei skal skrive om, og dei skal vere i stand til å revidere eigen tekst. Dermed er eksamen i norsk skriftleg i like stor grad ei
4 leseprøve som ei skriveprøve: Elevens skriftlege svar kan berrre bli godt viss eleven også er ein god lesar. Eksamensoppgåvene krev altså ein heilskapleg og samansett norskfagleg kompetanse hos eleven. Heilskapleg kompetanse handlar om å meistre eit språk, både som mottakar og som produsent av tekst. Det handlar også om å gå i dialog med tekstar frå ulike tider. Opplæringa må ta omsyn til dette. Det nyttar ikkje at elevane lærer litteraturhistorie og skriving parallelt. Dei må bruke språket aktivt i opplæringa, også i innlæringsprosessen. Eksamensforma etter Kunnskapsløftet tydeleggjer behovet for å arbeide meir bevisst med grunnleggande leseferdigheit heilt opp til Vg3 på studiespesialiserande utdanningsprogram. I prosjektet Skrive seg vegar inn i teksten har elevene hatt fokus på to grunnleggande ferdigheiter samtidig for å oppnå ein brei tekstkompetanse. I det praktiske arbeidet med tekstar i klasserommet er også ein tredje grunnleggande ferdigheit tatt i bruk: munnlege innslag i ulike former: som samtale, innlegg, spørsmål, oppsummering, resymé etc etc. Desse munnlege aktivitetane kan sjølvsagt ikkje isolerast frå lesinga og skrivinga: tekstarbeid er i praksis ein samansett aktivitet der ulike ferdigheiter blir utfordra. Når ei norskgruppe arbeider med ein tekst, td eit essay av Holberg, for å levere ei skriftleg tolking som sluttprodukt (og vurderingsgrunnlag for ein karakter) må elevane innom mange arbeidsprosessar: teksten skal lesast og forståast (vanskelege ord må forklarast, teksten må kontekstualiserast, læreboka må sjekkast for realopplysningar), gruppa kan samtale om teksten, lærar og elevar kan kome med innspel som kan bringe klarleik og forståing. Og så skal teksten skrivast, som gruppearbeid eller individuelt arbeid. Slik blir det å skrive ei tolking ein samansett prosess, der tankar og meiningar blir utvikla i eit samspel mellom lesing, samtale og skriving. Når nokre elevar er bekymra for at dei ikkje får nok faktakunnskap gjennom utforskande skriving, kan det tyde på at dei ikkje har sett samanhengane mellom førebuande, utforskande skriving og dei oppgåvene som vert gjevne til eksamen. Eksamensoppgåvene krev at elevane kan utforske ukjende tekstar meir enn at dei skal reprodusere faktakunnskap. Nettopp derfor er øving i utforskande skriving førebuing for eksamen. Underveis, men i svært ulikt tempo er tittelen på NIFU/ STEPs tredje delrapport om innføringa av Kunnskapsløftet. Frøydis Hertzberg, som har skrive avsnittet om grunnleggande ferdigheiter, peikar på at det framleis er lite systematisk arbeid med grunnleggande ferdigheiter på dei fleste skulane. Der det er satsing på lesing, er det spesielle tiltak for dei svakaste. Skriving blir det satsa lite på. Skriving er en aktivitet som elevene er jevnlig opptatt med, enten ved at de løser oppgaver eller noterer fra tavla. Noe særlig fokus på skriving som ferdighet finner vi imidlertid lite av (s.82), og Verken i årsplaner, ukeplaner eller øktplaner finner forskerne spor av arbeid med ferdigheter i sentrale fag som naturfag, norsk og samfunnsfag. Hertzberg seier også at de enkelte lærerne har vanskelig for å prioritere arbeidet med ferdighetene når de føler det går ut over faget (s.78). Dette peikar mot ei oppfatning om at det er skilnad mellom fagarbeid og arbeidet med grunnleggande ferdigheiter. Men i alle fag er det slik at fag berre kan lærast ved at elevane meistrar ein kombinasjon av dei ferdigheitene som i læreplanen vert kalla grunnleggande. Det er altså ingen motsetnad, men eit uskiljeleg samband mellom meistring av grunnleggande ferdigheiter og utvikling av fagleg kompetanse.
5 For å utnytte grunnleggande ferdigheiter må vi innsjå at dei grunnleggande ferdigheitene er ein heilskapleg literacy-kompetanse og at norskfaget er et heilskapleg fag, der grunnleggande ferdigheitene og kunnskap går hand i hand.
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerRetten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
DetaljerDanning, retorikk og rådgjeving
Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerTiltaksplan 2009 2012
Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
DetaljerVurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket
Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerMunnleg norsk frå B1 til B2
Voxkonferansen 28.april 2015, Toril Kristin Sjo, Institutt for lingvistiske og nordiske studium Munnleg norsk frå B1 til B2 den sjølvstendige språkbrukaren på veg mot eit avansert språknivå Innhald Læreplanen
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerRetningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune
rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt
DetaljerÅrsplan for Norsk
Årsplan for Norsk 9 2017-2018 Med utgangspunkt i revidert læreplan av hausten 2013: http://www.udir.no/kl06/nor1-05 Ramme: 5 veketimar Læreverk: Frå Saga til CD 9a og 9b Norskfaget inneheld ein stor variasjon
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerTiltaksplan. nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
splan nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa TILTAKSPLAN 2009-2012 nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Volda 2009 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa TILTAKSPLAN 2009-2012 Innleiing Grunnlaget
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerEksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar
Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerVelkomen til dykk alle!
Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerHØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerDialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane
Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerFYR. 13.-14.oktober 2014. Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane. Tomas Bjørnstad, Østfold. Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.
FYR 13.-14.oktober 2014 Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no Tomas Bjørnstad, Østfold FYR høst 2014 MÅL OG MØTEPLASSER BYGG OG NORSK Å presentere kunnskap skriftlig,
DetaljerFrå tre små til ein stor.
Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
DetaljerHøyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår
DetaljerHospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule
Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein
DetaljerC:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan
DetaljerPlan for framlegginga
Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?
DetaljerVekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 20-21. Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng.
Namn:.. Vekeplan 10. klasse Norsk: Eksamen / På nett For dei det gjeld: gjere ein god skriftleg eksamen. Mål: Hald ei god munnleg framføring med tanke på vurderingskriteria. Samf: Geografi: Australia/Oseania
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerP4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen
P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
Detaljer2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7
2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7 Emnekode: 2NK171-3 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Norsk 1 for GLU 1.-7.trinn eller tilsvarande må være fullført og bestått. Læringsutbytte I norsk 2 skal
Detaljer8.trinn. Formål med faget:
8.trinn Periode: 10 veker Tema: Reisen und Ferien Formål med faget: Faget er delt i hovudområde, og dei ulike kompetansemåla er fordelt under desse. Hovudområda utfyller kvarandre og må derfor sjåast i
DetaljerTrudvang skule og fysisk aktivitet
Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerOverordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.
ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga
DetaljerRapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus
DetaljerLÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerFråsegn om norskfaget og nynorsken
Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerVFL på Rommetveit skule.
VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis
DetaljerDigitale ferdigheiter med "Søk og finn"
Digitale ferdigheiter med "Søk og finn" Volda ungdomsskule, Volda, Møre og Romsdal (8 10) Av Mari-Anne Mørk Etter at dei fekk plass i Program for skulebibliotekutvikling, har Volda ungdomsskule på Sunnmøre
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerUtfordringa: Avgrensinga. Pedagogisk skuleleiing. Elevundersøkinga seier. Forskning seier. Samarbeidstema
Utfordringa: Avgrensinga Ei ramme for å forstå felles utfordringar Pedagogisk skuleleiing Arbeidsforma i samarbeidet mellom Flora vgs og ungdomskulane. Elevundersøkinga seier Forskning seier Samarbeidstema
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
Detaljer19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?
Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerTarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :
Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerFag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying
Fag og fornying sentrale begrep Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting fleirfagleg tverrfagleg kjerneelement kompetanse vurdering læreplanar fagfornying byggesteinar djupnelæring
DetaljerFYR. 13.-14.oktober 2014. Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane. Tomas Bjørnstad, Østfold. Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.
FYR 13.-14.oktober 2014 Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no Tomas Bjørnstad, Østfold FYR høst 2014 MÅL OG MØTEPLASSER TIP OG NORSK Å presentere kunnskap skriftlig,
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerLese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk
Lese snakke skrive OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må
DetaljerVÅGE SKULE BESØKSSKULE
VÅGE SKULE BESØKSSKULE Velkommen til Våge skule på Bømlo. Du finn skulen vår ca 2 km sør for Kulleseidkanalen. Skulen ligg godt plassert i naturen, noko som gjer det lett for store og små elevar å vera
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerEmnet er ope for alle med studierett ved UiB.
Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk
DetaljerHøyringssvar - NOU 2014: "Elevenes læring i fremtidens skole" - Utdanningsforbundet Møre og Romsdal
Høyringssvar - NOU 2014: "Elevenes læring i fremtidens skole" - Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Prosess: Høyringa er drøfta i Utdanningspolitisk utval. På kurs for erfarne tillitsvalde fekk deltakarane
DetaljerFORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling
FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis
DetaljerKjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)
Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerHjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3
Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.
DetaljerVurderingsrettleiing 2008
Vurderingsrettleiing 2008 NOR0017 Norsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Nynorsk Denne rettleiinga inneheld ein felles del (Del 1) med informasjon om
DetaljerEksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar
Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk som andrespråk Elevar og privatistar Nynorsk
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerHistorie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.
Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral
DetaljerÅrsplan i norsk, skuleåret 2015-2016
Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerOpplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2009 Drama og samfunn. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 04.06.2019 DRA2009 Drama og samfunn Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar.
DetaljerKROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.
KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
Detaljer