Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Plan og naturutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Plan og naturutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset Dato: 22.04.2015 Tidspunkt: 10:00"

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Plan og naturutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling PS 6/15 Referatsaker RS 15/15 Forslag til endring i byggesaksforskriften 2015/72 RS 16/15 Høring - Nye energikrav for bygg 2012/35 RS 17/15 RS 18/15 Høring - Kystplan for Midt- og Sør-Troms legges ut for høring Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner - invitasjon til å søke midler for / /526 RS 19/15 Nå kan du bygge mer uten å søke 2015/72 RS 20/15 RS 21/15 27/17 Svar på søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, veranda med glassveranda 27/17 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, tilbygg garasje m.m. 2014/ /535 RS 22/15 3/139 Svar på søknad om tillatelse til tiltak - småindustri/håndverksbedrift 2015/76 RS 23/15 RS 24/15 RS 25/15 Tittel: 21/12 Søknad om tillatelse til bygning sjøvannsstasjon med luftetårn, smoltanlegg. Ny behandling. 21/12 Søknad om tillatelse i ett trinn - nytt bygg over 70m2 - ikke boligformål -nytt anlegg/konstruksjon. Ny behandling. 36/12 - Svar på klage vedrørende avslag på søknad om fradeling av tre fritidstomter 2014/ / /372 RS 26/15 Salmar Nord as - oversendelse av akvakulturtillatelse - tildelingsrunden /167 RS 27/15 ROS Risiko og sårbarhetsanalyse. Hvilke farer truer? 2015/4 Saker til behandling PS 7/15 PS 8/15 PS 9/15 Behandling av søknad om støtte for tiltak til tjenester, rådgiving og veiledning Tilslutning til dagens interkommunale skadefellingslag i Bardu/Salangen Solbu reguleringsplan, offentlig ettersyn, mindre detaljregulering Eventuelt 2012/ / /123 Terje Johansen utvalgsleder

3 Sakertilbehandling

4 PS6/15Referatsaker

5

6

7

8 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\73972_fix.html Page 1 of Hei Vedlagt oversendes forslag til nye energikrav for bygg på offentlig høring. Vi viser til høringsbrevet for ytterligere informasjon. Med vennlig hilsen Direktoratet for byggkvalitet Tlf. sentralbord:

9 Høringsinstanser Alle departementer Alle fylkesmenn Alle fylkeskommuner Alle landets kommuner!"#$%&%'()* Abelia Administrativt forskningsfond (AFF) Advokatforeningen Akademikernes Fellesorganisasjon Alpinanleggenes Landsforening (ALF) AOF Norge Arkiktektenes Fagforbund Arkitektbedriftene i Norge Arkitekthøgskolen i Oslo Asplan Viak AS!+,-.*/(*.00%'()1/'23&4%,*56!!78* Avfall Norge Bedriftsforbundet Bergen Huseierforening Betongelementforeningen Bioforsk Jord og Miljø "0/9:;.,&%* Boligbyggelaget USBL Boligprodusentenes Forening Brannfaglig fellesorganisasjon Bygg- og tømmermestrenes forening Byggeindustrien (Bygg.no) Byggenæringens Landsforening (BNL) Byggfakta AS "<((-%+,%'1/'23&4%,* Byggvareindustriens Forening Chr. Michelsens institutt Cicero senter for klimaforskning Civitas AS Cowi AS =.':*!':),%:,%'* Deltasenteret Den norske Advokatforening Den Polytekniske Forening Det kgl.selskap for Norges vel Det norske hageselskap Det norske skogselskap Det norske Veritas Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Direktoratet for Nødkommunikasjon Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) Econa Eiendomsspar AS EL & IT-Forbundet

10 Energi Norge Enova SF Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) >&,'/* FAFO Fagforbundet Fellesforbundet Finans Norge Finanstilsynet 7A/(+,.4*B3+* Folkeuniversitetet Buskerud/Vestfold Folkeuniversitetet Øst Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forbrukertvistutvalget Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi (VKE) Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG) Forsvarets ingeniørhøgskole Forsvarsbygg Fortidsminneforeningen Forum for Kommunale Planleggere Forum for plan- og bygningsrett Forum for utvikling og miljø Framtiden i våre hender (FIVH) Fridtjof Nansens institutt (FNI) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) 73,3'%"3)0,* E.).* GeoForum Glass og Fasadeforeningen Glava AS Greenpeace Norge Grønn Byggallianse F.1+03&4* Handelshøyskolen BI Helsedirektoratet FA%00&%+*#/&+30,* F/0,%*!?* Hovedorganisasjonen Virke F/G%4/'(.&)+.+A/&%&*H)':%** Husbanken Huseiernes Landsforbund Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Gjøvik (HIG) Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag

11 Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Vestfold (HVE) Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskolen Stord/Haugesund Industri Energi IngeniørNytt Innovasjon Norge Institutt for J.4.'B3+* J%&+%&K*?:/4G)&*!':),%:,%'*!?* JM Norge AS Justervesenet Jøtul AS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Konkurransetilsynet Kontrollrådet for betongprodukter Kystverket Landbruksdirektoratet Landsorganisasjonen i Norge (LO) Lavenergiprogrammet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) L%&,/'*>&%'()* Mesterbrevnemnda Mesterhus Norge Miljødirektoratet Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen ZERO Multiconsult AS 6.'34*?,/::%*M)):* Nasjonalbiblioteket Nasjonalt folkehelseinstitutt Natur og Ungdom Naturvernforbundet 6)0.&*6/'(%*!?* NKF-byggesak Norconsult AS 6/'4)9*E'%%&*"3)04)&(*#/3&9)0*56E"#8* Nordlandsforskning Norges Astma- og Allergiforbund Norges Bygg- og eiendomsforening (NBEF) Norges Byggmesterforbund (NBF) Norges Eiendomsmeglerforbund Norges Forskningsråd Norges Handelshøyskole Norges Handikapforbund Norges Huseierforbund Norges Hytteforbund Norges Informasjonsteknologiske høgskole (NITH) Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) Norges Juristforbund

12 Norges Kvinne- og Familieforbund Norges Miljøvernforbund Norges Skogeierforbund Norges Takseringsforbund Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Norgips Norge AS 6/')-.* Norsk Akkreditering Norsk Bergindustri Norsk Bioenergiforening (NoBio) 6/'+:*2)/%&%'()1/'%&)&(*56/2)/8* Norsk Brannvernforening Norsk Byggtjeneste AS Norsk Eiendom Norsk Elvarmeforening Norsk Fjernvarmeforening Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Form Norsk Heiskontroll Norsk Industri Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk Institutt for naturforskning (NINA) Norsk Institutt for skog og landskap Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) Norsk Klimaskjerm Norsk Kommunalteknisk forening Norsk Laft Norsk Landbrukssamvirke Norsk Pensjonistforbund Norsk Petroleumsinstitutt (NP) Norsk Polarinstitutt Norsk solenergiforening Norsk Teknologi Norsk Treteknisk Institutt 6/'+:*,'%G.'%* Norsk VA-verkforening (NORVAR) Norsk Varme 6/'+:*G.'-%I3-I%1/'%&)&(*56NH!O8* 6/'+:*G.'-%,%:&)+:*1/'%&)&(*56H78* Norsk vindenergiforening NORWEA Norsk VVS - Energi- og Miljøteknisk Forening Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Norske Energibrukeres forening (Energibrukerne) Norske interiørarkitekters og og møbeldesigneres landsforening (NIL) Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA) 6/'+:%*L3'-%+,'%+*P.&4+1/'%&)&(* Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS (NRL)

13 Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL) NOVA Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) N2/+* Oljeindustriens Landsforening (OLF) OPAK A/S ORAS as Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) O>!"*6/'(%* Rambøll Regjeringsadvokaten Riksantikvaren Rådgivende ingeniørers forening (RIF) Samarbeidsrådet for yrkesopplæring Sametinget?%0G..(*"/0)(* SINTEF Byggforsk SINTEF Energiforskning Sivilingeniørutdanningen i Narvik Sivilombudsmannen Skanska Norge Standard Norge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Statens helsetilsyn Statens jernbanetilsyn Statens kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens seniorråd Statens strålevern Statens vegvesen Statistisk sentralbyrå (SSB) Statkraft Statnett Statsbygg Statsskog?,%)&*F.-'%*.':),%:,%'*!?* Stiftelsen Rogalandsforskning (IRIS)?G.&%-%':%,* Teknisk ukeblad Teknisk-naturvitenskapelig forening (TEKNA) Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO) Tekniske foreningers servicekontor (TFSK) Teknologisk institutt Trelastindustriens Landsforening (TL) Turistforeningen Q&4%'G)+&)&(+2<((* Unio Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU)

14 Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø H!$*/(*HH?*I'/43+%&,%&%*5HHO8* Veidekke ASA Vellenes Fellesorganisasjon Velux Norge AS H%&,)0.+A/&+$*/(*20)::%&+0.(%'2%4')1,%&%+*0.&4+1/'23&4*5H"P*8* Verdens Naturfond Norge (WWF) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS R>"* Østlandsforskning *!

15 Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). (2) Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS-3031 Beregning av bygninger energiytelse - Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler. (3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. (4) For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer Generelle krav 1) Bygningen skal prosjekteres og utføres slik at energibehovet blir lavt og dekkes med fornybar energiforsyning i størst mulig grad. 2) Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA) Energieffektivitet (1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun 14-5 annet ledd og (2) For bygninger under 30 m² oppvarmet BRA gjelder ikke 14-3 til Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige følgende rammer, samtidig som kravene i 14-3 oppfylles. {konkrete verdier for rammen beregnes når forskriften fastsettes.} (2) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for

16 14-8 med unntak av 14-5 første og annet ledd. (3) For bygning som ut fra forutsatt bruk skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapittel dersom det er tilrettelagt slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå. hver sone. (3) Beregningene av bygningers energibehov skal utføres i samsvar med norsk standard NS 3031 eller en likeverdig europeisk standard. (4) For næringsbygg skal det beregnes energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen. Denne beregningen kommer i tillegg til kontrollberegningen med normerte verdier. (5) Boligblokker med sentrale varmeanlegg og næringsbygg skal ha formålsdelte energimålere for romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann Energitiltak (1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter: a) Transmisjonsvarmetap: 1. Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA 2. U-verdi yttervegg 0,18 W/(m² K) 3. U-verdi tak 0,13 W/(m² K) 4. U-verdi gulv 0,15 W/(m² K) 5. U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m² K) 6. Normalisert kuldebroverdi, der m² angis i oppvarmet BRA: - småhus 0,03 W/(m² K) - småhus 0,03 W/(m² K) b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: - småhus 2,5 luftvekslinger pr. time - øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger pr. time. 2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: - boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning

17 medfører risiko for spredning av forurensning/smitte 70 % - øvrige bygninger og arealer 80 %. c) Øvrige tiltak: 1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): - boligbygning 2,5 kw/(m3 /s) - øvrige bygninger 2,0 kw/(m3 /s) 2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. (2) For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. (3) For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker Energirammer (6) Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer gitt i følgende tabell: Tabell: Energirammer Bygningskategori Småhus, samt fritidsbolig over 150 m² oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehage 140 Kontorbygning 150 Skolebygning 120 Totalt netto energibehov (kwh/m² oppvarmet BRA pr. år) /m² oppvarmet BRA

18 Universitet/høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hotell 220 Idrettsbygning 170 Forretningsbygning 210 Kulturbygning 165 Lett industri/verksteder 175 (190) (7) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. (8) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone Minstekrav (1) Følgende minstekrav skal oppfylles: Tabell: Minstekrav U-verdi yttervegg [W/(m ² K)] U-verdi tak [W/(m ² K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m ² K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ram me [W/(m ² K)] 0,22 0,18 0,18 1,6 3,0 Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) 14-3 Minimumskrav til energieffektivitet 1) Følgende verdier skal oppfylles: U-verdi yttervegg [W/(m ² K)] U-verdi tak [W/(m ² K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m ² K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m ² K)] Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) 0,22 0,18 0,18 1,2 1,5 U-verdi skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdelene.

19 (2) Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. (3) I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus: a) U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24 b) Total solfaktor for glass/vindu (gt) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. 2) Rør, utstyr og kanaler som er knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres. Isolasjonstykkelsen skal være energiøkonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard Bygninger med laftede yttervegger For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder følgende: Tabell: Bygninger med laftede yttervegger Bygningskategori Boligbygning, samt fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet BRA over 150 m² Fritidsbolig med én Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m² K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m² K)] 8 laft 0,13 0,15 1,4 6 laft 0,18 0,18 1,6 U-verdi, vindu og dør, inkludert karm/ram me [W/(m² K)]

20 boenhet og oppvarmet BRA under 150 m² Energiforsyning 1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. 2) Bygning over 500 m² oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. 3) Bygning inntil 500 m² oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. 4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. 5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m² oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå Krav til energiforsyning Departementet vil høre to alternativer til 14-4 første ledd: 1) Alternativ A: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Alternativ B: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel, med unntak av gasskjel til spisslast. 2) Bygninger med oppvarmet BRA over m 2 skal ha energifleksible varmesystemer. Dette gjelder ikke for småhus. 3) Småhus skal oppføres med skorstein. tank, Fjernvarme

21 Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann 14-5 Unntak 1) For fritidsboliger under 150 m 2 oppvarmet BRA med laftede yttervegger gjelder følgende verdier: U-verdi U-verdi U-verdi vindu tak gulv på og dør, [W/(m ² grunn og inkludert K)] mot det fri karm/ramme [W/(m ² [W/(m ² K)] Dimensjon yttervegg K)] 8 laft 0,13 0,15 1,2 3,0 Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) 2) For frittstående bygninger under 70m² oppvarmet BRA gjelder kun 14-3 og 14-4 første ledd. 3) For bygninger under 150 m 2 oppvarmet BRA kan rammekravet for energieffektivitet i 14-2 første ledd økes med inntil 10 kwh per m 2 per år forutsatt at det kan dokumenteres: a. at totalt netto energibehov over byggets livsløp ikke øker. eller b. en fornybar elektrisitetsproduksjon på minimum 3000 kwh per år på eiendommen. 4) For bygninger som skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapitlet dersom bygningen er prosjektert og utført slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå. 5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer.

22 Kapittel 1 Felles bestemmelser Kapittel 1 Felles bestemmelser 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak (2) For fritidsbolig med én boenhet gjelder f. kapittel 14. For fritidsbolig under 150 m 2 oppvarmet BRA gjelder kun 14-5 første og annet ledd, 14-6 og Kravene i kapittel 14 gjelder likevel ikke for fritidsbolig under 50 m 2 oppvarmet BRA 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak (2) For fritidsbolig med én boenhet gjelder f. kapittel 14. For fritidsbolig under 150 m 2 oppvarmet BRA gjelder kun kravene i 14-3 og 14-5 første og femte ledd. Kravene i kapittel 14 gjelder ikke for fritidsbolig under 70 m 2 oppvarmet BRA.

23 Forslag til nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Generelle krav 1) Bygningen skal prosjekteres og utføres slik at energibehovet blir lavt og dekkes med fornybar energiforsyning i størst mulig grad. 2) Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA) Krav til energieffektivitet 1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige følgende rammer, samtidig som kravene i 14-3 oppfylles. {konkrete verdier for rammen beregnes når forskriften fastsettes.} 2) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone. 3) Beregningene av bygningers energibehov skal utføres i samsvar med norsk standard NS 3031 eller en likeverdig europeisk standard. 4) For næringsbygg skal det beregnes energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen. Denne beregningen kommer i tillegg til kontrollberegningen med normerte verdier. 5) Boligblokker med sentrale varmeanlegg og næringsbygg skal ha formålsdelte energimålere for romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann Minimumskrav til energieffektivitet 1) Følgende verdier skal oppfylles: U-verdi yttervegg [W/(m ² K)] U-verdi tak [W/(m ² K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m ² K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m ² K)] Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) 0,22 0,18 0,18 1,2 1,5 U-verdiene skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdelene. 2) Rør, utstyr og kanaler som er knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres. Isolasjonstykkelsen skal være energiøkonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard Krav til energiforsyning Departementet vil høre to alternativer til 14-4 første ledd: 1) Alternativ A: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Alternativ B: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel, med unntak av gasskjel til spisslast. 2) Bygninger med oppvarmet BRA over m 2 skal ha energifleksible varmesystemer. Dette gjelder ikke for småhus.

24 3) Småhus skal oppføres med skorstein Unntak 1) For fritidsboliger under 150 m 2 oppvarmet BRA med laftede yttervegger gjelder følgende verdier: Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m ² K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m ² K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m ² K)] 8 laft 0,13 0,15 1,2 3,0 Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) 2) For frittstående bygninger under 70m² oppvarmet BRA gjelder kun 14-3 og 14-4 første ledd. 3) For bygninger under 150 m 2 oppvarmet BRA kan rammekravet for energieffektivitet i 14-2 første ledd økes med inntil 10 kwh per m 2 per år forutsatt at det kan dokumenteres: a. at totalt netto energibehov over byggets livsløp ikke øker. eller b. en fornybar elektrisitetsproduksjon på minimum 3000 kwh per år på eiendommen. 4) For bygninger som skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapitlet dersom bygningen er prosjektert og utført slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå. 5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer. Kapittel 1 Felles bestemmelser 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak (2) For fritidsbolig med én boenhet gjelder f. kapittel 14. For fritidsbolig under 150 m 2 oppvarmet BRA gjelder kun kravene i 14-3 og 14-5 første og femte ledd. Kravene i kapittel 14 gjelder ikke for fritidsbolig under 70 m 2 oppvarmet BRA.

25 Høringsnotat 16. februar 2015 Nye energikrav til bygg Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr. 489 Høringsfrist: 18. mai

26 Innhold Ordliste Innledning og sammendrag Forslag til endringer av energikravene Generelle krav Energieffektivitet Kravsinnretning netto energibehov videreføres som beregningspunkt Kravsinnretning rammekrav blir hovedinnretning, tiltaksmetoden fjernes Kravsnivå energitiltak som er lagt til grunn for skjerpet energiramme Tiltak på bygningskroppen som er lagt til grunn for ny energiramme Tiltak på tekniske installasjoner som er lagt til grunn for ny energiramme Beregningsstandard Nye tilleggskrav tilrettelegging for energieffektiv drift i større bygg Minimumskrav Nye minimumskrav Konkretisering av krav til isolering av varme- og distribusjonssystemer Energiforsyning Skjerpet regulering av fossil energi Fjerning av regulering av direktevirkende elektrisitet Fleksible varmesystemer for bygg over m Krav om skorstein i småhus Bygg under m 2 som ikke er småhus Fjerning av dagens unntaksbestemmelser Unntak Bygninger med laftede yttervegger Unntak for bygninger under 70 m Unntak for fritidsboliger med en boenhet under 150m 2 og 70m Unntak for å gi rom for økt fleksibilitet Konsekvenser av forslaget Effekter på energibruk i bygg Effekter på energisystemet Effekter på inneklima og helse Effekter på kompetanse i byggenæringen Kostnadsberegninger og lønnsomhet Fordelingseffekter av tiltaket Et enkelt og effektivt regelverk Andre forslag

27 4.1 Fjernvarme tilretteleggelsesplikt og tilknytningsplikt Komponentkrav bedre veiledning for energieffektiv rehabilitering Framtidens energikrav Kildehenvisinger Vedlegg:

28 ORDLISTE Direktevirkende elektrisitet omfatter varmeutstyr som panelovner, varmekabler, elektrisk varmebatteri i ventilasjonsanlegg, elektrokjel o.l. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. Effekt er et uttrykk for energi per tidsenhet. Elektrisk effekt er mottatt eller avgitt elektrisk energi per tidsenhet. Elektrisk effekt måles i watt (W). Energieffektivisering er økt nytte (komfort, energitjenester) per enhet energi. Energisparing uttrykker forskjellen i faktisk energibruk med og uten et tiltak. Energibærer er en mekanisme eller et stoff som kan holde på energi slik at den kan distribueres. Eksempel på energibærere er elektrisitet og fyringsolje. Fleksible varmesystem er system for distribusjon av varme som kan bruke forskjellige varmekilder. Som oftest betyr dette installasjon av vannbåren varme. Vannet i det vannbårne systemet kan i teorien varmes med alt som kan lage varme. Fleksible varmesystem innebærer ikke at man må ha flere varmekilder tilgjengelig samtidig, men at bytte av varmekilde er en mulighet. Grunnlast er den effekten opp til et visst nivå som skal til for å dekke det meste av årlig varmebehov på en mest mulig lønnsom måte. Vanligvis vil grunnlasten utgjøre % av bygningens varmebehov over året. Kuldebroer er felter i en bygningskonstruksjon der isolasjonen er vesentlig dårligere enn i konstruksjonen ellers. En skiller mellom geometriske kuldebroer ved indre og ytre hjørner, og konstruktive kuldebroer som oppstår der materialer med høy varmeledningsevne går gjennom isolasjonslag, for eksempel ved utkragende balkongeller takbjelker. Levert energi viser til den energimengden bygningen må tilføres utenfra ved normal bruk, og inkluderer tap i energisystemet (virkningsgrad). Levert energi ligger til grunn i energimerkeordningen. Netto energibehov viser bygningens energibehov uten hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden. Det skilles ikke mellom energi som tilføres og energi som produseres på bygget. Netto energibehov ligger til grunn for TEK10. NS Norsk standard for beregning av bygningers energiytelse. Energikravene i TEK10 (rammekravet) beregnes på grunnlag av denne. Passivhusstandardene (NS 3700 og NS 3701) - Norske standarder for lavenergi- og passivhus, NS 3700 gir kriterier for boliger, NS 3701 for yrkesbygg. Standardene inneholder en norsk definisjon av passivhus og lavenergibygninger med krav til energibehov, beregningskriterier, kriterier som kan brukes for sertifisering, og krav til dokumentasjon for bygninger som kan klassifiseres som lavenergibygninger eller passivhus. Spisslast tilleggseffekten utover grunnlasten som skal til for å få dekket maksimalt effektbehov i et varmesystem. Fordelingen mellom grunnlast og spisslast er i praksis avhengig av stedlig klima, bygningens effektbehov over året og varmesystemets egenskaper. 4

29 SFP (Specific Fan Power/ spesifikk vifteeffekt) er et mål forholdet mellom elektrisk effekt som er nødvendig for drift av vifter i et ventilasjonsanlegg, og den luftmengden som viftene bidrar til å skifte ut. U-verdi er et mål for hvor god varmeisolasjonen er for en bygningsdel. U-verdien angir mengde varme som per tidsenhet passerer en kvadratmeter av konstruksjonen ved en temperaturforskjell på én grad mellom konstruksjonens to sider. Høye verdier angir stor varmeledning og dårlig isolerende evne, lavere U-verdi betyr bedre isolering. Utformingsfleksibilitet er de mulighetene utbyggere har til omfordeling mellom ulike elementer for å oppnå kravet. Økt utformingsfleksibilitet gir mulighet til lavere investeringskostnader, og åpner for tilpasninger som gir nytteeffekter ut over den beregnede verdien av energieffektiviseringen. Redusert utformingsfleksibilitet gir mindre mulighet til omfordeling og dermed mindre rom for reduserte kostnader og ytterligere nytteeffekter. 5

30 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG Bakgrunn for nye energikrav Byggsektoren står for om lag 40 prosent av energibruken i Norge. I Sundvolden-erklæringen heter det at regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket. Gjennom klimaforliket (Innst. S. 390, ) sluttet Stortinget seg til at energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Beslutningen om kravsnivå skal, i henhold til vedtaket, gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Dette er føringer som ligger til grunn for forslaget til nye energikrav. I tillegg har prinsippet om et enkelt og effektivt regelverk vært førende for arbeidet. Forslaget til nye energikrav er grundig utredet. I prosessen har det vært bred deltagelse fra byggenæringen og andre berørte. Det er blitt utarbeidet flere rapporter som grunnlag for forslaget til nye krav. Forslaget i korte trekk Kravet til energibehov i bygg foreslås skjerpet tilsvarende eksempelvis 26 prosent for boliger og 38 prosent for kontorbygg. Kravene gjelder i hovedsak nye bygg og hovedombygginger, som utgjør ca 1-2 prosent av bygningsmassen årlig. Når kravene får full effekt for nye bygg og hovedombygginger (fra 2020), anslås samlet energieffektiviseringsgevinst å bli på om lag 1 1,2 TWh per år. Dagens innretning av kravene foreslås i hovedsak videreført: Rammekrav blir hovedinnretning og netto energibehov videreføres som beregningspunkt. Kravet til energiforsyning foreslås endret og forenklet: Reguleringen av fossil energi skjerpes, mens reguleringen av direktevirkende elektrisitet foreslås avviklet. Nytt krav til energiforsyning består i at bygg over m 2 BRA må ha fleksible varmeløsninger, mens småhus må bygges med skorstein. Formålet med forslaget er å redusere bruken av energi til drift av bygg. Forslaget til nye energikrav på passivhusnivå gir en betydelig energieffektivisering for nye bygg. For eiere og brukere av bygg innebærer dette noe økte investeringskostnader på kort sikt, men et lavere energibehov som gir mulighet for reduserte driftskostnader over tid. Avhengig av hvordan energikravene påvirker valg av energiløsninger, vil et redusert energibehov kunne redusere etterspørselen etter kraft. Investeringer i kraftproduksjon og infrastruktur avhenger av tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet. Det nordiske kraftmarkedet er tett tilknyttet det europeiske kraftmarkedet gjennom overføringsforbindelser. Redusert etterspørsel etter kraft kan gi lavere investeringer i ny energiproduksjon og -infrastruktur på lang sikt. Å fjerne reguleringen av direktevirkende elektrisitet kan samtidig medføre økt etterspørsel etter kraft. På kort sikt vil nytt regelverk gi noen omstillingskostnader og økte investeringskostnader for byggenæringen. Samtidig innebærer ikke forslaget noen vesentlig omlegging i forhold til dagens regler: Det bygger på gjeldende regelverk og er i hovedsak basert på de minst kostbare og mest energieffektive tiltakene. Samlet gir forslaget insentiv til en gradvis omstilling til mer energieffektive og miljøvennlige bygg, og til framtidige energikrav. Et enkelt og effektivt regelverk Det er et viktig mål at regelverket er enkelt og effektivt. Dagens energikrav oppfattes som komplisert av mange brukere, dvs. byggenæringen og kommuner. Det medfører behov for mye veiledning. Riktig forståelse og praktisering er en forutsetning for at energireglene skal ha den tiltenkte effekten. Forslaget til nye energikrav innebærer flere forenklinger: 6

31 Energiforsyningskravet forenkles. Det blir økt frihet til å velge elektrisitet til oppvarming. Kravet endres slik at det ikke krever beregninger. Forenklinger for fritidsboliger det foreslås å heve grensen for unntak fra energikravene for fritidsboliger med en boenhet fra 50 m 2 til 70 m 2. Forenklinger for mindre bygg grensen for unntak fra fulle energikrav foreslås hevet fra 50m 2 til 70m 2 bygg under denne størrelsen skal kun oppfylle minstekrav. Ny struktur og klarere språk gjør regelverket tydeligere, lettere å forstå og praktisere. Departementet ber her om høringsinstansenes innspill på hva som kan bidra ytterligere til enkle og tydelige regler innenfor energikrav. Forholdet mellom passivhusstandard og passivhusnivå Nye energikrav på passivhusnivå innebærer en innstramming av gjeldende kravsnivå. Det finnes to norske standarder for passivhus, en for boligbygninger (NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus) og en for yrkesbygninger (NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - yrkesbygninger). Det er sett hen til disse standardene i arbeidet. Forslaget innebærer et noe høyere energibehov enn standardene. De som følger standardene vil dermed normalt også oppfylle forskriftskravene til energieffektivitet. Klimaeffekt av tiltaket Globalt sett vil utbygging av fornybar energi og energieffektivisering være sentralt for å kutte klimagassutslipp. Elektrisitetsproduksjon i Norge er i all hovedsak basert på vannkraft, og energieffektivisering av elektrisitet i Norge bidrar derfor i liten grad til innenlandske utslippsreduksjoner. Indirekte kan energieffektivisering ha en klimagevinst, dersom fornybar energi erstatter fossil energi. Denne effekten er usikker og vil blant annet avhenge av den videre utviklingen i de europeiske energimarkedene. Samlet samfunnsøkonomisk vurdering Effektene av forslaget er vurdert både kvalitativt og kvantitativt. På kort sikt viser beregningene at kravene ventes å gi en netto samfunnsøkonomisk kostnad, noe som betyr at den økte investeringskostnaden ikke betaler seg tilbake med energibesparelsen alene. Imidlertid er det betydelig usikkerhet om investeringskostnadene, og også om andre viktige faktorer som framtidige strømpriser, virketid av reguleringen (hvor lenge tiltaket vil ha vesentlige virkninger), og mulige besparelser i oppvarmingssystemet i bygg som følger av lavere energibehov (forenklede varmesystemer). Derfor oppgis anslaget på samfunnsøkonomisk lønnsomhet som et mulig utfallsrom. Beregningene angir et spenn fra ca 7,2 mrd kroner i samfunnsøkonomisk kostnad til 3,2 mrd kroner i samfunnsøkonomisk gevinst. Ut fra forutsetninger gjort nærmere rede for i høringsnotatet anslår departementet 1,6 mrd kroner i samfunnsøkonomisk kostnad som det mest sannsynlige utfallet. Virkningene på energisystemet, inneklima, kompetanse og innovasjon er i hovedsak ikke kvantifisert, men vurdert kvalitativt. Disse virkningene trekker i positiv retning, men er antagelig begrensede ettersom forslaget ikke vil endre byggemetoder i særlig grad. På lang sikt kan kravene stimulere til innovasjon og utvikling i form av nye produkter og prosesser. 7

32 2 FORSLAG TIL ENDRINGER AV ENERGIKRAVENE Departementet legger frem forslag til nytt kapittel 14. Energi i byggteknisk forskrift (TEK10). Dagens kapittel 14. Energi foreslås opphevet. I tillegg til endringer i de materielle kravene, foreslås det strukturelle og språklige endringer av kapittelet. Formålet er å gjøre kapittelet enklere og ryddigere. Høringsnotatet er strukturert etter tema i den rekkefølgen de er omtalt i forslag til nye bestemmelser. Ny tekst er markert med kursiv. Samlet oversikt over gjeldende og forslag til nye bestemmelser i byggteknisk forskrift kapittel 14. Energi finnes som vedlegg til høringsnotatet. 2.1 Generelle krav Ny 14-1 skal lyde: Generelle krav 1) Bygningen skal prosjekteres og utføres slik at energibehovet blir lavt og dekkes med fornybar energiforsyning i størst mulig grad. 2) Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). Merknader til forslaget: De generelle kravene er gjort enklere og tydeligere enn tidligere. Flere av bestemmelsene er flyttet til andre deler av kapittelet. Oversikt over dette er gitt i vedlegg 2, som gir en sammenlikning mellom dagens og forslag til nye bestemmelser. 2.2 Energieffektivitet Ny 14-2 skal lyde: Krav til energieffektivitet 1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige følgende rammer, samtidig som kravene i 14-3 oppfylles. {Konkrete verdier for rammen beregnes når forskriften fastsettes. 1 } 2) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone. 3) Beregningene av bygningers energibehov skal utføres i samsvar med norsk standard NS 3031 eller en likeverdig europeisk standard. 4) For næringsbygg skal det beregnes energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen. Denne beregningen kommer i tillegg til kontrollberegningen med normerte verdier. 5) Boligblokker med sentrale varmeanlegg og næringsbygg skal ha formålsdelte energimålere for romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann. Merknader til forslaget Kravsinnretning netto energibehov videreføres som beregningspunkt Det fremgår av forslag til 14-2 første ledd at netto energibehov som beregningspunkt videreføres. Dette vil sikre gode bygg og forutsigbar energieffektivisering. Det ivaretar også hensynet til et enkelt og effektivt regelverk på en god måte. 1 Dette avhenger av pågående revisjon av underliggende beregningsstandard (EN 15603) som ligger til grunn for den norske standarden for energiberegninger (NS 3031). 8

33 I prosessen med nye energikrav har flere tatt til orde for å endre beregningspunktet fra netto energibehov til levert energi. Forskjellen mellom netto og levert energi kan forklares på følgende måte: Netto energibehov viser byggets energibehov uten hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden. Det skilles ikke mellom energi som tilføres utenfra og energi produsert på/i bygget. Dette medfører at like utformede bygg vil vurderes likt. Levert energi tar hensyn til energisystemets virkningsgrad (tap i systemet). Viser i prinsippet hvor mye energi som må tilføres/kjøpes utenfra. For eksempel vil energien i bioenergi eller fjernvarme ha høyere systemtap (lavere virkningsgrad) enn elektrisitet, og man må derfor kjøpe flere kwh bioenergi/fjernvarme enn elektrisitet for å oppnå samme energiramme. Vurdering av å endre beregningspunkt for kravene Dersom energikravene endrer beregningspunkt fra dagens netto energibehov til byggets behov for levert energi, endres systemgrensen for energikravene. Levert energi antas å stimulere til økt bruk av lokale energiforsyningsløsninger som for eksempel varmepumper. Rambøll og Link (2013) foreslår derfor å fastsette korreksjonsfaktorer som sikrer at energiløsninger som fjernvarme og bioenergi fortsatt er konkurransedyktige selv med levert energi. Korreksjonsfaktorer vil imidlertid gi et mer komplisert regelverk. En overgang til levert energi med korreksjonsfaktorer vil også medføre et skifte i innretning av regelverket som kan medføre behov for ny kompetanse og nye løsninger i byggingen. Etter departementets syn er det i dagens situasjon enklere og mer hensiktsmessig å sikre gode og effektive energiløsninger i bygg gjennom å sette separate krav til krav til energieffektivitet og energiforsyning, enn å sette ett felles krav for dette gjennom bytte av beregningspunkt til levert energi og innføring av korreksjonsfaktorer. Netto energibehov gir gode bygg og forutsigbare løsninger fordi det har hovedfokus på en godt isolert bygningskropp, fremfor økt fokus på energiforsyningsløsning. Et argument for å endre beregningspunkt til levert energi er at det vil gi økt fleksibilitet for utbyggere. Levert energi kan gi noe økt utformingsfleksibilitet sammenliknet med i dag, ved at det gir mulighet for å bytte energikvaliteter mellom tiltak i bygget og energiforsyningsløsningen. Multiconsult har på oppdrag fra Energi Norge 2 gjort en beregning av fleksibiliteten i dagens rammekrav med netto energibehov som beregningspunkt, og en mulig endring til levert energi. Det framgår at det er betydelig fleksibilitet til omfordeling også innenfor dagens netto energibehov. Multiconsult vurderer at den tilleggsfleksibiliteten som en endring til levert energi vil medføre, vil være relativt liten i forhold til fleksibiliteten som ligger i dagens netto energibehov, og muligheter for økt fleksibilitet i beregningsstandarden (NS 3031). Analysen har ikke vurdert hvordan fleksibiliteten slår ut når det gjelder mulighet for reduserte kostnader, kun mulighet for omfordeling av energibesparelser. Departementet vurderer at den økte fleksibiliteten som levert energi eventuelt vil medføre, kan åpne opp for å bytte mer sikre og langlivede energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen med mindre robuste forsyningsløsninger med kortere levetid, men lavere investeringskostnader. Med økt utfallsrom vil det være større mulighet for å velge mellom ulike løsninger. Dette kan gi noe økt usikkerhet om faktisk energibesparelse på lang sikt, og 2 9

34 dermed noe økt usikkerhet for energieffektivisering for enkeltbygg (eiere og brukere av bygg) og på energisystemet som helhet. Etter departementets syn vil forslaget som nå foreligger med rammekrav som gir rom for omfordeling mellom tekniske installasjoner og tiltak på bygningskroppen, gi tilstrekkelig fleksibilitet for å realisere kostnadseffektive løsninger samtidig som man sikrer gode bygg og et enkelt og effektivt regelverk. Det er imidlertid foreslått enkelte unntaksbestemmelser for å gi rom for fleksible løsninger. Dette er beskrevet i avsnitt i høringsnotatet. Oppsummert om konsekvenser av å videreføre netto energibehov Netto energibehov er godt egnet til å sikre gode bygg med sikker energieffektivisering fordi det fremmer tiltak på bygningskroppen med langvarig energibesparelse. Netto energibehov ivaretar også hensynet til et enkelt og effektivt regelverk på en god måte Kravsinnretning rammekrav blir hovedinnretning, tiltaksmetoden fjernes Det fremgår av forslag til 14-2 første ledd at kravene foreslås innrettet som rammekrav til energieffektivitet. I dag er det mulig å oppfylle krav til energieffektivitet gjennom to ulike modeller: tiltaksmodellen eller rammekravsmodellen. Det finnes ingen oversikt over hvor mange som benytter seg av hvilken modell, men det antas at de fleste utbyggere benytter seg av rammekravsmodellen. 3 Enkelte utbyggere av småhus benytter tiltaksmodellen med omfordeling. Forslaget til nye energikrav legger til grunn at dagens tiltaksmetode oppheves, og at rammekrav innføres som hovedinnretning. Rammekravsmodellen angir øvre tillatte netto energibehov (kwh per m 2 oppvarmet BRA per år) for i alt 13 byggkategorier. Energirammene varierer mellom de ulike byggkategoriene. Ved bruk av rammekravsmodellen må det foretas en kontrollberegning av byggets energibehov. Beregningen gjøres i dag i henhold til kravene etter NS 3031 Norsk standard for beregning av bygningers energiytelse. Standarden ligger til grunn for utregningen av kravsnivå og skal benyttes av den prosjekterende til å dokumentere at krav til energieffektivitet er oppfylt. Konsekvenser av å sette rammekrav som hovedinnretning Rammekrav gir rom for omfordeling mellom tiltak på bygningskroppen og tekniske installasjoner, gitt at minimumskravene er oppfylt. Dette sikrer rom for fleksibilitet og er positivt for å stimulere til kostnadseffektive løsninger. Rammekrav angir et totalt tillatt energibehov basert på beregninger gjort for modellbygg for hver bygningskategori. Disse har en enkel utforming uten for eksempel utspring i fasade. For bygg med mer komplisert form enn modellbyggene vil det være noe mer utfordrende å oppfylle kravet uten kompenserende tiltak, som for eksempel mer energieffektive komponenter. Rammekrav stimulerer dermed til energieffektiv bygningsform, men kan samtidig legge noen begrensninger på utforming. Departementet vurderer fleksibiliteten i rammekrav som tilstrekkelig til at ulike bygningsformer fremdeles vil være fullt mulig innefor nye energikrav. Utformingsfriheten er også i stor grad avhengig av det samlede forslaget til nye energikrav. 3 Blant annet vurdert av Rambøll og Link (2013) 10

35 Endringene som foreslås, vil kreve noe økt kompetanse hos prosjekterende. De fleste antas å benytte rammemodellen allerede i dag. De fleste ønsker også rammekrav for å kunne ha rom for fleksibilitet til omfordeling mellom tiltak. I så fall vil det være snakk om en engangskostnad for å oppdatere kunnskapen om en ny rammekravsmodell, og tilpasse beregningsverktøy. For de som i dag benytter tiltaksmodellen vil det være en kostnad å omstille seg til ny modell. Det vil derfor i veiledningen til kravene bli utarbeidet konkrete eksempler på bygninger som oppfyller rammekravet, og hvilke tiltak som oppfyller kravet i disse byggene. Dette vil til dels kunne kompensere for omstillingskostnaden for disse aktørene. Muligheten til å velge mellom to måter å oppfylle kravet på har gitt økt valgfrihet, men har også medført noe forvirring og misforståelser om hvilke krav som gjelder. Gjennom å velge én hovedmodell for oppfyllelse av kravet, blir regelverket mer tydelig. Oppsummert om konsekvenser ved å sette rammekrav som hovedinnretning Rammekrav gir rom for omfordeling mellom tiltak på bygningskroppen og tekniske installasjoner, gitt at minimumskravene er oppfylt. Dette sikrer fleksibilitet og er positivt for å stimulere til kostnadsoptimale løsninger. Å sette rammekrav som hovedinnretning antas å ha noen omstillingskostnader for byggenæringen. De fleste antas imidlertid å benytte rammemodellen allerede i dag, med noen unntak for enkelte utbyggere av småhus Kravsnivå energitiltak som er lagt til grunn for skjerpet energiramme Forslaget til ny 14-2 første ledd angir nytt krav til energieffektivitet og energirammer for bygg i 13 ulike kategorier. Verdiene for de 13 bygningskategoriene vil angis ved endelig fastsettelse av kravene for å sikre samsvar med nyeste versjon av beregningsstandarden (NS 3031) som nå er under revisjon. Av 14-2 andre ledd fremgår det at i flerfunksjonsbygninger, for eksempel et bygg med både boligareal og næringsareal, skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone. Det er beregnet at forslaget eksempelvis innebærer en skjerping i krav til netto energibehov på ca. 26 prosent for boliger og ca. 38 prosent for kontorbygg sammenliknet med TEK10-nivået. Det er blant annet lagt til grunn de samme normerte verdiene som ligger i passivhusstandardene (Multiconsult, 2014). Det er utarbeidet to norske standarder (NS) for lavenergi- og passivhus; en for boligbygninger (NS 3700) og en for yrkesbygninger (NS 3701). Det er sett hen til disse standardene i arbeidet med kravsnivå for nye energikrav. Forslaget til nytt rammekrav er lagt på et nivå som er noe mindre stramt enn passivhusstandardene. Dette medfører at de som følger standardene normalt også oppfyller forskriftskravene til energieffektivitet. Krav til energieffektivitet har som formål å redusere energibehovet i bygg, og kan oppnås på flere måter. Den sikreste løsningen med lengst levetid er å stille krav til bygningskroppen, det vil si krav til energieffektive vinduer/dører, tak, vegger, gulv, lav varmelekkasje (god tetthet) og lav kuldebroverdi. Tiltak på bygningskroppen har lengre levetid enn tiltak på tekniske installasjoner, og effektene er mindre avhengig av brukerne av bygget. Det er imidlertid også mye å hente på energieffektive tekniske installasjoner som ventilasjon og belysning, og enkelte av disse innskjerpingene er også privatøkonomisk lønnsomme. Forslaget til nye rammekrav bygger derfor på en kombinasjon av skjerpede krav til bygningskropp og tekniske installasjoner. 11

36 Nedenfor er det gitt en oppsummering av de tiltakene som er lagt til grunn i beregningen av nye rammekrav (basert på Multiconsult 2014): - For alle bygg (småhus, boligblokker og kontor): mer energieffektive vinduer, mindre varmelekkasje (bedre tetthet), mer isolert gulv og mer effektive tekniske installasjoner (økt varmegjenvinning av ventilasjonsluft og mer effektive vifter/ spesifikk viftefaktor (SFP-faktor)). - Kun for boligblokker og kontorbygg: lavere kuldebroverdi. - Kun for kontorbygg: behovsstyring av ventilasjon og belysning, mer energieffektiv belysning samt skjerpet krav til kjøling. Som listen viser er det ikke forutsatt skjerping av alle tiltakene for alle bygningskategorier. Der skjerpelsene er foreslått er nivået i de fleste tilfeller lagt på samme nivå for alle bygningskategorier. Dette gir et mer samordnet regelverk. På grunnlag av beregninger av lønnsomhet og kostnader er det ikke lagt til grunn skjerping av krav til yttervegg og tak for noen bygg i beregningen av nytt rammekrav. Det presiseres at kravet er foreslått som et rammekrav, slik at hvert enkelt bygg ikke er nødt til å gjennomføre alle tiltakene som forutsatt. Rammekravet gir en fleksibilitet og et rom for omfordeling slik at byggeiere kan tilpasse seg kravene på en hensiktsmessig måte, på grunnlag av kostnader og andre hensyn. Ettersom tiltak på bygningskroppen generelt er mindre lønnsomme enn tiltak på tekniske installasjoner, ber vi her om høringsinstansenes syn på i hvilken grad tiltakspakken som er lagt til grunn for rammekravet er den mest hensiktsmessige. Kostnadseffektivitet er et viktig hensyn og vi ber derfor særlig om høringsinstansenes vurderinger av de tiltakene som er beregnet å ha lavest lønnsomhet (se også omtale av lønnsomhet i avsnitt 3.5.) Departementet vil jobbe videre med vurderinger av kostnader og andre effekter frem mot fastsettelse av nye krav. Basert på dagens versjon av beregningsstandarden (NS 3031) er det beregnet rammekrav for tre bygningskategorier. Tabell 2.1 nedenfor viser samlet nytt kravsnivå, sammenliknet med dagens kravsnivå (TEK10) og nivået i henhold til passivhusstandarden. Som tallene viser, er forslaget til nye krav nærmest passivhusstandard for boligblokk (ca 4 prosent unna), dernest kontorbygg (8 prosent) og småhus (17 prosent høyere energibehov enn standarden). Tabell 2.1 Netto energibehov i forslag til nye energikrav, sammenliknet med TEK10 og passivhusstandard Netto energibehov, kwh/m 2 /år Forslag nye TEK10*) energikrav Passivhusstandard Småhus Boligblokk Kontorbygg *) I beregningen er blant annet lagt til grunn de samme normerte verdiene som ligger i passivhusstandardene. Flere tiltak aktuelle for næringsbygg enn for bolig Forslag til nye energikrav er basert på like kravsnivå i enkelttiltakene for både næringsbygg/kontorbygg og boliger, med unntak av strengere krav til varmegjenvinning for næringsbygg. Ulik utforming og konstruksjon gjør imidlertid at like krav vil kunne få ulik effekt og ulik kostnad for de ulike bygningskategoriene. Det foreslåtte rammekravet har i 12

37 tillegg lagt til grunn krav til noen flere tiltak for kontorbygg enn boliger. Det gjelder krav til kjøling, mer effektiv belysning samt behovsstyring for lys og ventilasjon. Dette er relevante krav for næringsbygg fordi de har større energibehov og energibruk, men ikke for boliger med mindre enheter og lavere energibehov. F.eks. er det vanlig med styringssystemer for ventilasjon og belysning i næringsbygg, dette er ikke vanlig i boliger. Næringsbygg har mer profesjonell drift enn boliger og dermed større mulighet til å spare energiutgifter gjennom effektiv drift av gode tekniske systemer, dersom det legges til rette for dette. Departementet vil her særlig be om høringsinstansenes innspill til tiltakspakken som er lagt til grunn for næringsbygg, i lys av kostnadseffektivitet, lønnsomhet og andre relevante hensyn. Konsekvenser av å skjerpe krav til energitiltak og energirammer De foreslåtte endringene er basert på vurderinger av tekniske muligheter for og effekter av energieffektiviseringstiltak, og beregninger av lønnsomhet for de ulike tiltakene. En samlet vurdering av kostnader og lønnsomhet for nye energikrav er gitt i avsnitt 3.5 i høringsnotatet. Tabell 2.2. gir en oversikt over merkostnad per tiltak. Konsekvensvurderingen viser generelt at skjerping av tiltak på bygningskroppen (vegg, tak, gulv) er mindre lønnsomme enn tiltak på tekniske systemer (ventilasjon, belysning mv). Innskjerpinger i krav til bygningskroppen i større grad kan medføre noe økt behov for kompetanseheving i byggenæringen enn tiltak på tekniske systemer. Det vil også kunne gi noe økte byggekostnader, for eksempel kan mer isolering i tak gi økt behov for styrket bæreevne i konstruksjonen som kan koste noe mer. Med bakgrunn i lønnsomhetsberegninger og andre effekter er det derfor ikke lagt til grunn skjerping av kravsnivået for vegg og tak for noen bygningskategorier. Samtidig er tiltak på bygningskroppen vurdert som mer robuste og med mer langvarig energieffekt enn tiltak på tekniske installasjoner. Det samlede forslaget til ny energiramme er derfor basert på en innskjerping av de minst kostbare tiltakene på bygningskropp og tekniske systemer, som samtidig bidrar til å oppnå passivhusnivå og sikre energibesparelser i det enkelte bygg. En konsekvensvurdering av hvert tiltak som er lagt til grunn for nytt rammekrav er gitt nedenfor Tiltak på bygningskroppen som er lagt til grunn for ny energiramme Økt isolering av gulv Hvilket isolasjonstiltak som er mest hensiktsmessig vil kunne variere fra bygning til bygning. Som grunnlag for foreslått ramme er gulvisolasjonen økt for alle typer bygg, fordi det i mange tilfeller vil være det mest hensiktsmessige isolasjonstiltaket med tanke på byggemåte og kostnader. Nivået er mindre stramt enn det som er vanlig for passivhus, omtrent på nivå med lavenergibygg (fra U-verdi 0,15 W/m 2 K til U-verdi 0,10 W/ m 2 K). Økte krav til isolering vil kunne gi insentiv til kostnadsreduksjon som følge av bedre produkter og arbeidsmetoder, for eksempel gjennom økt volum i markedet for mer effektive isoleringsprodukter. Noe økt isolering av gulv er et robust tiltak med sikker energieffektivisering, og krever ikke vesentlig endring i byggemåte. Mer energieffektive vinduer I beregningen av nytt rammekrav er det lagt til grunn skjerping av krav til vinduer for alle bygg, fra U-verdi 1,2 W/ m 2 K til U-verdi 0,8 W/m 2 K. Mer energieffektive vinduer gir betydelig energieffektivisering. Tiltaket er beregnet til å være tilnærmet lønnsomt for alle bygningskategorier som benytter panelovner eller elkjel/fjernvarme. Såkalte passivhusvinduer med U-verdi 0,8 W/(m 2 K) er vurdert å være utbredt på markedet, blant annet som følge av økt bygging etter passivhusstandarden. Mer energieffektive vinduer gir bedre komfort fordi det gir mindre problemer med kaldras (avkjølt luft fra kalde flater, som vinduer, synker til gulvet og skaper følelse av trekk). Mindre kaldras reduserer igjen behovet for å installere varmekilder (radiator, panelovn) under hvert 13

38 vindu slik man ofte må gjøre i dag. Dette bidrar til at varmesystemet kan forenkles, noe som vil gi en vesentlig kostnadsbesparelse. Beregninger for dette gis i avsnitt 3.5. Blant annet fordi man regner med at det vil benyttes mer energieffektive vinduer, kan andel vinduer/glass økes uten at energibehovet går vesentlig opp, så lenge man oppfyller kravet til energiramme. Dette vil gi en økt arkitektonisk frihet og vil også bidra til mer dagslys inn i bygget. Lavere lekkasjetall (økt tetthet) Kravet til tetthet skjerpes inn til samme nivå som minimumskrav i passivhusstandarden. Kravet foreslås skjerpet for alle bygg. I dag er kravet 2,5 luftvekslinger per time for småhus og 1,5 for øvrige bygg, dette foreslås skjerpet til 0,6 for alle bygg. Krav til lav varmelekkasje (god tetthet) er et viktig krav for å sikre godt inneklima og hindre fuktproblemer i bygg. Nærmere omtale av den samlede effekten på helse og inneklima av forslaget er omtalt i avsnitt 3.3 i høringsnotatet. Byggenæringen har tilpasset seg gradvis strengere krav til lufttetthet og har vist at det er mulig å oppnå svært tette bygg med grundig prosjektering og oppfølging på byggeplass. Store deler av byggenæringen bygger i dag tettere enn dagens forskriftskrav. 4 Lavere kuldebroverdi Kravet til normalisert kuldebroverdi skjerpes for alle typer bygg unntatt småhus. Nivået ligger på linje med minimumskrav til passivhusstandarden. (Skjerping fra 0,06 W/m 2 K til 0,03 W/m 2 K for alle bygg.) De fleste bygg oppfyller dagens krav til normalisert kuldebroverdi uten betydelige utfordringer. Reduksjon av kuldebroverdi følger i stor grad som en konsekvens av en god bygningskropp for øvrig. Kravene for kuldebroverdi er foreslått likt for alle bygninger, på samme nivå som dagens krav til småhus. Lavere kuldebroverdi vil ha en positiv effekt på inneklima, fordi det reduserer faren for kondens og påfølgende fuktskader som følge av kalde flater Tiltak på tekniske installasjoner som er lagt til grunn for ny energiramme Mer energieffektiv behovsstyrt belysning i næringsbygg Krav til energibehov til belysning skjerpes for kontorbygg, ikke for boligblokker eller småhus. Nivået er på linje med passivhusstandarden (verdien senkes fra 8 W/m 2 i dag til 4 W/m 2 ). Det er ikke satt krav til effektbehov til belysning i energitiltaksmetoden i dagens TEK10, men belysning inngår i beregningene i energirammemetoden. For boliger er standardverdi belysning idag 1,95 W/m², for kontorbygg er det 8 W/m² som med lysstyring blir redusert til 6,4 W/m². Med nyere teknologi er muligheten til redusert energibehov til belysning stor for enkelte bygningskategorier, dette gjelder spesielt i kontorbygg og forretninger. Behovsstyring av ventilasjon i næringsbygg Kravet foreslås skjerpet for kontorbygg, ikke for boligblokker eller småhus. Nivået ligger mellom dagens krav og kravet i passivhusstandarden (fra 10 m3/h m 2 til 8 m3/h m 2. Minste tillatte verdi i passivhusstandarden er 6 m3/h m 2 ). Reduserte gjennomsnittlige ventilasjonsmengder vil gi betydelige energibesparelser i kontorbygg. Energibesparelsene vil komme både som redusert kjøle- og varmebehov av ventilasjonsluften og redusert el-spesifikt forbruk til vifter. Det foreslås å skjerpe kravet til 80 prosent av veiledende verdi i NS 3031 for næringsbygg, da dette 4 Bl.a. Multiconsult (2014). 14

39 samsvarer bra med den reduksjonen som normalt oppnås ved innføring av behovsstyring av ventilasjon (Demand Controlled Ventilation; DCV). Nivået ligger mellom dagens krav og passivhusstandarden. Skjerpet krav til spesifikk vifteeffekt (specific fan power; SFP) Kravet foreslås skjerpet for alle bygg, til samme nivå som for passivhusstandarden. (Fra 2,5 kw/m 3 /s for bolig og 2,0 kw/m 3 /s for næringsbygg i dag, til 1,5 kw/m 3 /s for alle bygg.) Skjerpet krav til spesifikk vifteeffekt er beregnet å ha en positiv netto nåverdi som betyr at tiltaket vil være privatøkonomisk lønnsomt. Økt varmegjenvinning av ventilasjonsluft Virkningsgraden for varmegjenvinning kan forbedres med lavere lufthastighet over varmegjenvinneren. Det er lagt til grunn strammere krav til varmegjenvinning fra dagens krav om 70 prosent årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad i boliger og 80 prosent i næringsbygg, til 80 prosent for boliger (boligblokker og eneboliger) og 85 prosent for næringsbygg. For småhus er rundt 80 prosent vanlig i dag, men opp mot 85 prosent er maksimalt oppnåelig ifølge enkelte produsenter. 80 prosent er også i henhold til passivhusstandarden. Skjerpet krav til økt varmegjenvinning er beregnet å ha en positiv netto nåverdi, som betyr at tiltaket vil være privatøkonomisk lønnsomt. Maksimumskrav til kjøling i yrkesbygg I mange næringsbygg er kjølebehovet betydelig, og kan generere stort energibehov. Det foreslås derfor å sette skjerpede krav til kjøling i yrkesbygg. Det foreslås å sette krav til at energibehovet til kjøling ikke overstiger 10 kwh/m 2 /år for næringsbygg. Det er også beregnet inn en skjerpet effektbegrensning for kjølebatterier for næringsbygg. Begrensningen er satt til 15 W/m 2 som tilsvarer begrensningen i passivhusstandarden. Økt investeringskostnad per tiltak Den økte investeringskostnaden per tiltak er blant annet beregnet ut fra konkrete pilot- og forbildeprosjekter som er bygget bedre enn TEK10. Fordi kostnadene fra slike prosjekter varierer betydelig, er de økte investeringskostnadene vist for et spenn forventet økt investeringskostnad, minimum og maksimum økt investeringskostnad per tiltak. For småhus er den forventede økte investeringskostnaden lagt på maksimum, for å ta høyde for maksimal økt investeringskostnad. For boligblokk og kontor er det forskjell mellom den forventede kostnaden og maksimum økt investeringskostnad, fordi man for disse kategoriene har lagt seg på et nivå midt i kostnadsspennet for enkelte tiltak blant annet vurdert ut fra datagrunnlaget for anslaget. Tallene er gitt i kroner per m 2 BRA. Kostnadene er angitt inkl. mva. for boliger og eks. mva. for kontorbygg. Tabell 2.2. Økt investeringskostnad per tiltak, kr per m 2 BRA. Beregnet av Multiconsult (2014). Tiltak Bygningskategori Forventet økt investeringskostnad Minimum økt investeringskostnad Gulv, 0,15 ->0,10 Småhus Boligblokk Kontor Vindu, 1,2->0,8 Småhus Boligblokk Kontor Maksimum økt investeringskostnad 15

40 Tetthet -> 0,6 Småhus Boligblokk Kontor Kuldebroer -> 0,03 Småhus Boligblokk Kontor Belysning -> 4 W/m2 Behovstyrt ventilasjon ->8 m3/m2h Varmegjenvinning vent.luft -> Småhus Boligblokk Kontor Småhus Boligblokk Kontor Småhus Boligblokk Kontor SFP - > 1,5 Småhus Boligblokk Kontor Sum økt investeringskostnad for tiltak Småhus Boligblokk Kontor Med redusert varmebehov er det grunnlag for reduserte investeringskostnader og kostnadsbesparelser i energiforsyningssystemet i hvert enkelt bygg. Samlet økt investeringskostnad og lønnsomhetsberegninger må ta hensyn til dette. Kostnader og lønnsomhet av forslaget er omtalt i avsnitt 3.5 i høringsnotatet. Det foreslås enkelte nye tilleggskrav for næringsbygg. Kravene inngår ikke i rammekravet. Disse kravene er omtalt nedenfor under avsnitt 2.2.7: Nye tilleggskrav - tilrettelegging for energieffektiv drift i større bygg. Oppsummert om konsekvenser av innskjerping av energirammer Forslaget til nytt rammekrav innebærer at energibehovet i nye bygg reduseres med ca eksempelvis 26 prosent for boliger og 38 prosent for kontorbygg, sammenliknet med TEK10. Forslagene til tiltak innenfor rammekravet bygger på dagens tiltak, og gjør i hovedsak innstramminger basert på de minst kostbare og mest energieffektive tiltakene. Tiltakene som er lagt til grunn i beregningen av nye rammekrav er: For alle bygg (småhus, boligblokker og kontor): mer energieffektive vinduer, mindre varmelekkasje (bedre tetthet), mer isolert gulv og mer effektive tekniske installasjoner (økt varmegjenvinning av ventilasjonsluft og mer effektive vifter/ spesifikk viftefaktor (SFP-faktor)). Kun for boligblokker og kontorbygg: lavere kuldebroverdi. Kun for kontorbygg: behovsstyring av ventilasjon og belysning, mer energieffektiv belysning samt skjerpet krav til kjøling. Skjerping av tiltak på bygningskroppen (vegg, tak, gulv) er generelt mer kostbare enn tiltak på tekniske systemer (som ventilasjon, belysning mv). Samtidig sikrer tiltak på bygningskroppen en god bygningskropp, og er mindre brukeravhengige og mer langvarige enn tiltak på 16

41 tekniske installasjoner. Det samlede forslaget til ny energiramme er derfor basert på en innskjerping av en kombinasjon av tiltak på bygningskropp og tekniske systemer Beregningsstandard Det fremgår av 14-2 tredje ledd at beregningene av oppfyllelse av rammekravet skal utføres i samsvar med norsk standard NS 3031 Norsk standard for beregning av bygningers energiytelse eller en likeverdig europeisk standard. Det vises også konkret til NS 3031 i TEK10, og det er dermed ingen endringer fra dagens krav og praksis Nye tilleggskrav tilrettelegging for energieffektiv drift i større bygg Det foreslås to nye tilleggskrav for større bygg. Disse fremgår av forslag til ny 14-2 fjerde og femte ledd. Kravene er ikke inkludert i rammekravet, men kommer i tillegg til tiltakene som ble beskrevet i avsnittene og Tiltakene foreslås for å legge til rette for mer energieffektiv bruk og drift av større bygg. Nedenfor er det gitt en omtale av forslagene. Krav om beregning av energibudsjett med reelle verdier for næringsbygg Energikravene i TEK10 oppfylles gjennom beregninger med normerte verdier hentet fra relevante standarder. Erfaring viser at i mange tilfeller avviker det reelle energiforbruket fra det prosjekterte. Dette kan skyldes flere ting, som for eksempel tekniske feil, at bygget brukes på andre måter enn forutsatt, eller såkalte rebound-effekter (energibesparelsen av et tiltak tas ut i økt energibruk på andre tiltak). Det foreslås derfor et nytt krav om at det skal beregnes energibudsjett med reelle verdier for næringsbygg. Beregning med reelle verdier forutsettes gjennomført som en del av arbeidet med prosjekteringen, og kommer i tillegg til kontrollberegningen mot rammekravet. Krav til utarbeidelse av energibudsjett med reelle verdier for næringsbygg innebærer en liten ekstra administrasjonskostnad i prosjekteringsfasen, men tilrettelegger for bedre styring av energiforbruket i drift. Gitt at de aller fleste bygg utarbeider et energibudsjett med faste verdier, vil det antagelig medføre lite ekstraarbeid å lage et reellt energibudsjett basert på faktisk planlagt bruk i tillegg 5. Merkostnaden antas derfor å være liten. Det vil gi bedre informasjon til brukere og driftere av bygg om forventet energibruk, og gir mulighet til å iverksette tiltak for energieffektiv drift og enøk-tiltak i en tidlig fase. Effekten av dette er vanskelig å anslå presist, fordi det vil variere betydelig ut fra byggtekniske forutsetninger og faktisk bruk, og kravet er derfor foreslått som et tilleggskrav og ikke beregnet inn i rammekravet. Krav om formålsdelte energimålere for boligblokker med sentrale anlegg og næringsbygg Flere undersøkelser (blant annet Civitas m.fl. 2013) peker på at det er et betydelig potensial for bedre inneklima og energioptimal drift ved bedre drift av nye yrkesbygg. Dette gjelder også andre større bygg som boligblokker. Enova 6 anslår at en systematisk energioppfølging (EOS) kan gi besparelser i størrelsesorden 5-15 prosent. En forutsetning for å kunne finne frem til de riktige tiltakene er at det finnes et minimum av dokumentasjon av energibruk til ulike formål. Dette krever at det er installert målerutstyr i bygget og at disse er knyttet til sentrale anlegg. Det foreslås derfor som et tilleggskrav at det installeres formålsdelte energimålere i boligblokker som har sentrale varmeanlegg og i næringsbygg. De fleste næringsbygg har sentrale varmeanlegg. Kravet til formålsdelte målere er begrenset til 5 Kilde: Civitas m.fl. 2013, s Kilde: Potensial og barrierestudien for næringsbygg 17

42 energipostene romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann, dvs. i størrelsesorden tre stk. målere per bygg. Formålsdelt energimåling har en kostnad i form av at det må installeres målere, og vil gi noe økt administrasjon. Det vil også gi bedre informasjon, som gir grunnlag for mer effektiv energibruk i driftsfasen. Det tilrettelegges ofte ikke for dette i dag. Erfaringer fra Enovaprosjektet "Formålsdelt energibruk i energieffektive yrkesbygg" viser at det er viktig å tilrettelegge for detaljert måling av energibruk allerede i prosjekteringsfasen for å sikre mulighet for effektiv drift. 7 Enovas potensial- og barrierestudie viser at energioppfølging er lønnsomt. De forutsetter der en kostnad på 35 kr/m 2 (eks. mva). Denne prisen gjenspeiler en totalpris inkludert opplæring av driftspersonell og individuell måling for leietakere. Dette er betydelig mer omfattende enn det som ligger i forslaget til nye energiregler. Et konservativt anslag for tre målere anslås å ligge i området rundt 20 kr/m 2. SINTEF Byggforsk (2013) 8 har foreslått en metodikk for formålsdelt energibruk. På generelt grunnlag anslår de lave merkostnader for å installere forenklede formålsdelte målere i nye bygg der dette er planlagt inn i tidlig fase. De påpeker at det er betydelig enklere og rimeligere å installere målere i nye bygg enn i eksisterende bygg. Når målere er på plass, vil det være enklere å komme i gang med en aktiv energioppfølging i driftsfasen. Oppsummert om konsekvenser av nye tilleggskrav for energieffektiv drift Forslagene til tilleggskrav antas samlet sett å gi små merkostnader, og innføres for å legge til rette for mer energieffektiv drift og bruk av næringsbygg og boligblokker. Potensialet for mer energieffektiv drift er betydelig, men er helt avhengig av at det finnes et minimum av informasjon om hvordan energien brukes i det konkrete bygget. Energieffekt av de foreslåtte tiltakene er avhengig av brukertilpasning og faktisk drift, og er derfor vanskelig å anslå presist. 2.3 Minimumskrav Ny 14-3 skal lyde: 14-3 Minimumskrav til energieffektivitet 1) Følgende verdier skal oppfylles: U-verdi yttervegg [W/(m ² K)] U-verdi tak [W/(m ² K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m ² K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m ² K)] Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) 0,22 0,18 0,18 1,2 1,5 U-verdi skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdelene. 2) Rør, utstyr og kanaler som er knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres. Isolasjonstykkelsen skal være energiøkonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard. Merknader til forslaget Nye minimumskrav Energikravene i 14-2 er gitt som et rammekrav hvor det kan omfordeles mellom ulike tiltak, noe som gir fleksibilitet med hensyn til hvilke energitiltak som gjennomføres i det enkelte

43 bygg. For å sikre en akseptabel bygningskropp i alle nye bygninger, videreføres prinsippet om at bestemte minimumskrav uansett må være oppfylt. Dette setter noen grenser for omfordeling, og sikrer et minimum av energieffektivitet i alle nye bygg. Minimumskravene er i dag generelt sett romslige, og ligger på noen områder vesentlig under tilgjengelig teknologi og de kvalitetene som faktisk velges i de fleste bygg (for eksempel på vinduer og tetthet). Ved tidligere forskriftsendringer har minimumskravene vært skjerpet til tidligere gjeldende kravsnivå. I forrige revisjon av kravene til energieffektivitet i 2007 (TEK07) ble for eksempel minimumskravene satt til nivå for 1997-kravene (TEK97). Når kravsnivået strammes inn og minimumskravene skjerpes, blir rommet for omfordeling og fleksibilitet mindre. Dette kan være uheldig med tanke på rom for innovasjon og kostnadsoptimale kombinasjoner av tiltak for å oppfylle rammekravet. Departementet vurderer det derfor som lite hensiktsmessig å stramme inn minimumskravene for alle tiltak til nivå i TEK10. For å gi rom for økt fleksibilitet og omfordeling mellom tiltak foreslås det å kun skjerpe inn minimumskrav til vinduer og lekkasjetall. Det vil si at minimumskravene ikke skjerpes for gulv, vegg og tak. Dette gir økt fleksibilitet og dermed økt rom for kostnadsoptimale løsninger for det enkelte bygg. Minimumskravene skjerpes til verdiene satt i tiltaksmodellen i TEK10, dvs. U-verdi 1,2 W/m 2 K for vindu og dør, og lekkasjetall 1,5 luftvekslinger per time. Disse verdiene er kjente for byggenæringen og vil ikke medføre betydelige endringer i byggemåte eller kompetansebehov. Dette åpner for tilstrekkelig fleksibilitet for ulike kombinasjoner av tiltak for å oppnå rammekravet, samtidig som det sikrer en tilfredsstillende minstestandard for bygningskroppen. Skjerpede minimumskrav vil gi noe mindre rom enn i dag til å omfordele/bytte tiltak på bygningskroppen med tiltak på tekniske installasjoner. Ettersom tiltak på bygningskroppen har lengre levetid og gir sikrere energieffektivisering, trekker tiltaket i retning av økt sikkerhet for lavere energibruk Konkretisering av krav til isolering av varme- og distribusjonssystemer Det fremgår av forslag til ny 14-3 andre ledd at rør, utstyr og kanaler skal isoleres for å hindre varmetap, og at dette skal beregnes i henhold til norsk eller europeisk standard. Utforming av røropplegg for varmtvann og vannbårne systemer er vesentlig for varmetapet, det gjelder både isolasjon og lengden på rørene. Rørlengdene kan variere avhengig av type bygg og arkitektoniske løsninger og er derfor ikke hensiktsmessig å regulere. Det er i dag krav om at rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. Det er ikke satt spesifikke krav til isolasjonstykkelse i forskriften, men veilederen viser til Norsk standard NS-EN for beregning av isolasjonstykkelse. Det foreslås å gjøre henvisningen til norsk eller europeisk standard for beregning av isolasjonstykkelse til et krav i forskriften for alle bygningskategorier. Dette vil sikre bedre isolering av røropplegg for varmtvann og vannbårne systemer og redusere varmetapet. Det antas at dette allerede gjøres i de aller fleste bygg, og kravet er dermed å anse som en presisering og konkretisering av dagens forskriftskrav. Konkretiseringen kan isåfall gi gevinster i form av standardisering og sikrere utførelse, i tillegg til redusert varmetap i det enkelte bygg. Oppsummert om konsekvenser av skjerpede minimumskrav Samlet vil kombinasjonen av skjerpet kravsnivå og strammere minimumskrav gi noe mindre utformingsfleksibilitet enn i dag. På den andre siden vil skjerpede minimumskrav gi sikrere 19

44 energieffektivisering. Ettersom minimumskravene kun strammes inn for vindu og lekkasjetall, vil det imidlertid fortsatt være et betydelig rom for omfordeling. 2.4 Energiforsyning Ny 14-4 skal lyde: 14-4 Krav til energiforsyning Departementet vil høre to alternativer til 14-4 første ledd: 1) Alternativ A: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Alternativ B: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel, med unntak av gasskjel til spisslast. 2) Bygninger med oppvarmet BRA over m 2 skal ha energifleksible varmesystemer. Dette gjelder ikke for småhus. 3) Småhus skal oppføres med skorstein. Merknader til forslaget Forslaget til energiforsyningskrav innebærer i hovedsak følgende endringer: Dagens regulering av fossilt brensel utvides. Det foreslås to alternativer (A og B) og departementet ber høringsinstansene om innspill til effekter av de to alternativene, og hvilket alternativ som foretrekkes. Dagens energiforsyningskrav som setter begrensninger på hvor mye av varmebehovet som kan dekkes av fossil energi og direktevirkende elektrisitet (panelovner og elkjeler) foreslås fjernet og erstattes av følgende: Krav om energifleksible varmesystemer for bygg over m 2 Krav om skorstein for småhus Dette innebærer at reguleringen av direktevirkende elektrisitet fjernes. Bygg under m 2 og som ikke er småhus, får ikke krav til energiforsyning etter 14-4, ut over forbud mot å installere fossil energi (med unntak av fossil gass til spisslast i alternativ B, 14-4 første ledd). Dagens unntaksbestemmelser i fjerde og femte ledd videreføres ikke. Bakgrunn for energiforsyningskravet Formålet med energikravene i bygningsregelverket er å sikre forsvarlig energibruk og sikker og miljøvennlig energiforsyning i hvert enkelt bygg, og samtidig fremme løsninger som bidrar til en bærekraftig utvikling for samfunnet som helhet. I tillegg til kravet om energieffektivisering er kravet til energiforsyning viktig for å legge til rette for fleksibilitet i hvert enkelt bygg. Norske bygg er i stor grad avhengig av elektrisitet for oppvarming. Dette gir begrensede muligheter for å skifte eller supplere med andre energibærere for den enkelte, i situasjoner hvor dette er enten er ønskelig eller nødvendig. Behovet for og kostnadene ved ulike former for oppvarming av det enkelte bygg kan variere over tid og i ulike situasjoner. Gitt byggenes lange levetid er det derfor hensiktsmessig at bygg er tilrettelagt for fleksibilitet ut over bruk av elektrisitet. Dette gir muligheter til å benytte seg av andre energikilder, som f.eks. en vedovn, fjernvarme eller en annen løsning. Energiforsyningskravet i TEK10 er med på å sikre en slik fleksibilitet for hvert enkelt bygg. Det er i tillegg rimeligere å installere alternative energisystemer (som for eksempel vannbåren varme eller installering av pipe og peis) i nye bygg enn i eksisterende bygg. Energiforsyningskravene skal samtidig bidra til at det benyttes energiløsninger med små miljøkonsekvenser, jf. formålet om at bygningsregelverket skal bidra til en bærekraftig 20

45 utvikling. Reguleringer av muligheten for å bruke fossil energi skal bidra til å redusere klimagassutslippene. Et lavere varmebehov kan dekkes av forenklede varmesystemer Med nye energikrav vil fremtidens energieffektive bygg ha et vesentlig lavere energibehov til oppvarming enn dagens bygg. De foreslåtte endringene i nye energikrav er beregnet å redusere det totale netto energibehovet med ca. eksempelvis 26 prosent i boliger og ca. 38 prosent i kontorbygg. Oppvarmingsbehovet, dvs. behovet for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann, reduseres mest med hhv. ca. 45 prosent i småhus, ca. 55 prosent i boligblokker og ca. 65 prosent i kontorbygg. Selv med lavere varmebehov i nye bygg vil det med andre ord fortsatt være et varmebehov i byggene. 9 Det reduserte energibehovet gir imidlertid muligheter for forenklede varmesystemer, som kan gi økt utformingsfleksibilitet og kostnadsbesparelser. Multiconsult (2014:66) har vurdert muligheten for forenklede varmesystemer med nye energikrav. Beregnet gevinst av forenklede varmesystemer for nye energikrav er gjort rede for i avsnitt 3.5 om kostnader og lønnsomhet. I de følgende avsnittene gis det nærmere merknader og vurderinger av endringene som foreslås i energiforsyningskravet Skjerpet regulering av fossil energi I klimaforliket (Innst. 390 S, ) ber Stortinget regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i Dette vedtaket omfatter fyring i både nybygg og eksisterende bygg. Regjeringen arbeider med utformingen av et slikt forbud. I TEK første ledd, er det ikke tillatt å installere oljekjel for fossil brensel til grunnlast. Fyring med fossilt brensel er det viktigste bidraget til klimagassutslipp fra bygg og utgjorde 3-4 prosent av Norges samlede klimagassutslipp i Utslippene fra direkte fossil oppvarming av bygg har gått vesentlig ned de siste årene, i hovedsak fordi fossil oljefyring er blitt faset ut og erstattet med fornybar energi. I praksis installeres det svært få oljefyrer for fossilt brensel i nye bygg, men det finnes ingen offisiell oversikt over dette. Multiconsult (2014:121) har på bakgrunn av tall fra energimerkeordningen gitt et anslag som tilsier at svært få nye bygg installerer fossil energi. På denne bakgrunn foreslår departementet å skjerpe kravet til fossil energi, og utvide forbudet mot å installere fossil oljekjel til grunnlast slik at det også gjelder fossil gass og koks (til grunnlast). Det vil heller ikke være tillatt å installere fossil oljekjel til spisslast. Dette vil hindre klimagassutslipp og vil støtte opp under et forbud mot fossil oljefyring, jf. Stortingets vedtak i klimaforliket. Det antas å være lite utbredt med fossile energiløsninger i nye bygg, men det finnes ikke presise tall for dette. Fossile energiløsninger i nye bygg antas i dag å være mest aktuelt til spisslast i større næringsbygg. Hovedformålet med å skjerpe inn krav til fossil energi er å hindre klimagassutslipp. Ettersom det ikke finnes presise anslag for hvilke energiløsninger som velges i nye bygg er ikke klimagasseffekten tallfestet. Klimagassutslippene fra bruk av gass til oppvarming i bygg har økt betydelig siden tallet. Et forbud mot å installere kjel for fossil gass kan bidra til å snu trenden og gi reduserte klimagassutslipp. På den andre siden kan det være enkelte tilfeller hvor utbyggere også med nye krav vil ønske å bruke fossil gass til spisslast, blant annet av hensyn til kostnader for ulike 9 Se for eksempel Erichsen og Horgen (2014): Energiforsyningskravet i byggeforskriftene 21

46 energiløsninger, lokale forhold som for eksempel at det er infrastruktur for gass tilgjengelig mv. Det er usikkert hvor stort dette behovet er i ulike regioner og hvilke konsekvenser det vil ha å åpne for et unntak for fossil gass til spisslast. Derfor ønsker departementet å høre to alternativer til ny 14-4 første ledd, og ber om høringsinstansenes vurdering av disse: Alternativ A innebærer forbud mot installasjon av varmeinstallasjon for fossilt brensel (fossil olje, fossil gass og koks) til både grunnlast og spisslast. Alternativ B innebærer også en skjerping av kravet til fossil energi, men gir et unntak for installasjon av varmeinstallasjon for fossil gass til spisslast. Isolert sett bidrar skjerpingen av fyringsanlegg for fossil energi til noe mindre fleksibilitet i valg av energiforsyningsløsning. Det presiseres at reguleringen ikke er til hinder for installering av fyringsanlegg for fornybar olje og gass (bioolje og biogass) til grunnlast og spisslast. Markedet for slike produkter har økt betydelig de siste årene blant annet på grunn av økt utfasing av fossil olje i bygg og fjernvarmeanlegg, slik at fornybar bioolje og biogass har blitt mer tilgjengelig både som grunnlast og spisslast. Det presiseres også at energikravene ikke regulerer hvilke energikilder som installeres og brukes i bygget i driftsfasen. Oppsummert om konsekvenser av å skjerpe regulering av fossil energi Skjerping av begrensningen i bruk av fossil energi hindrer nye CO 2 -utslipp i Norge, men virkningen er begrenset. Det vil fortsatt være lov å installere fyringsanlegg for fornybart brensel. Det bes om innspill til hvorvidt det er behov for et unntak for fossil gass til spisslast Fjerning av regulering av direktevirkende elektrisitet Begrensningen på direktevirkende elektrisitet ble innført i 2007 og skjerpet i Bakgrunnen for kravet er todelt: Behov for forsyningssikkerhet for energisystemet som helhet, og behov for fleksibilitet for det enkelte bygg. Kraftsystemet i Norge er i hovedsak basert på vannkraft. Dette gjør at kraftproduksjonen varierer med svingninger i nedbør og tilsig til vannmagasinene. På vinteren når det er tørt og kaldt er gjerne fyllingsgraden i vannmagasinene lav, samtidig som strømforbruket, blant annet til oppvarming i bygg, er høyt. I dag er 70 til 80 prosent av energibruken i bygg dekket av elektrisitet. Den store andelen strøm til oppvarming i norske bygg innebærer at det har vært begrenset fleksibilitet i til å tilpasse seg situasjonen i kraftsystemet, spesielt i perioder med lav vannkraftproduksjon. På kalde vinterdager har et høyt uttak av strøm til oppvarming i perioder gitt press på kapasiteten i strømnettet i enkelte områder. Som et ledd i å stimulere til større fleksibilitet på forbrukssiden har det de siste årene vært fokusert på virkemidler for energiomlegging fra direktevirkende elektrisitet og fossil energi til alternative energiløsninger. Energikravene i TEK07 og TEK10 har også bidratt til energiomleggingen. Gjennom kravene ble det lagt til rette for at det finnes alternativer til direktevirkende elektrisitet i nye bygg, og på denne måten sikret at en fortsatt utfasing av fossile oppvarmingskilder ikke ville svekke fleksibiliteten ytterligere på forbrukssiden. Utsiktene til kraftsituasjonen i det norske og nordiske markedet er i endring. Den norske utvekslingskapasiteten for strøm ligger an til å øke betydelig de neste årene 10 og det er utsikter til et økende nordisk kraftoverskudd framover. Disse forholdene vil bidra til å sikre tilgangen 10 OED har gitt konsesjon til to nye overføringsforbindelser til UK (1400 MW) og Tyskland (1400 MW). SK4 (700 MW) til Danmark er under bygging og ble idriftsatt i desember Samlet vil dette de tre kablene øke utvekslingskapasiteten til Norge med over 60 prosent.. 22

47 på kraft i Norge selv i perioder med en betydelig svikt i tilsiget. Strømpriser og prisene på andre energibærere vil variere over tid og over året. Behovet for oppvarming vil også variere. Gitt den lange levetiden til bygg er det hensiktsmessig å legge til rette for fleksibilitet når det gjelder valg av oppvarmingsløsninger for den enkelte byggeier og forbruker. Bakgrunn for å endre reguleringen Med lavere totalt energibehov blir konsekvensene for energisystemet ved valg av energiforsyning mindre. Lavere varmebehov gir også lavere effektuttak, hvor mye kommer an på oppvarmingsløsningen. Siden innføringen av energiforsyningskravet i 2007 og 2010 har markedet for alternative, fornybare energiløsninger til oppvarming utviklet seg betydelig, blant annet påvirket av reguleringen i energikravene. Tilgjengeligheten til og kostnadene for å velge andre løsninger enn direktevirkende elektrisitet er dermed bedre i dag sammenliknet med tidligere. På grunn av lave investeringskostnader vil likevel direktevirkende elektrisitet i mange tilfeller være privatøkonomisk gunstigere for utbyggere når nye bygg skal oppføres, enn alternative løsninger. Det er derfor fortsatt hensiktsmessig med en viss regulering som legger til rette for fleksibilitet i energiforbruket. Departementet mener at dette kan ivaretas på en mer hensiktsmessig måte enn i dag. Det har også vært tilbakemeldinger fra byggenæringen på at det har vært utfordrende å prosjektere og dokumentere løsninger som tilfredsstiller dagens krav 11. Dagens krav i TEK tredje ledd er at Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. I bygg inntil 500 m 2 er kravet 40 prosent andel. Det må gjøres beregninger for å tilfredsstille dette kravet, og det kan være krevende å dokumentere at kravet er oppfylt. Konsekvenser av å oppheve regulering av direktevirkende elektrisitet På denne bakgrunn foreslår departementet endringer i energiforsyningskravet. Endringen gir en forenkling av regelverket: det vil ikke lenger være behov for å beregne og dokumentere andel av oppvarmingsbehovet som dekkes fra ulike kilder. Samtidig sikres hensynet til en sikker og fleksibel energiløsning for hvert enkelt bygg på en mer hensiktsmessig måte, som åpner for økt utformingsfrihet for utbyggere og byggeiere, samtidig som hensynet til fleksibilitet i energiforbruket på lang sikt fortsatt ivaretas. Det antas at endringen vil føre til noe høyere andel direktevirkende elektrisitet i energiforbruket enn med videreføring av dagens krav. Effekten vil antagelig være størst i småhus, men det kan også bli noe økt bruk av el-kjel i større bygg. Økt bruk av oppvarmingssystemer basert på direktevirkende elektrisitet kan gi noe økt energiforbruk og noe mindre fleksibilitet i energiforbruket som helhet. Effekten er antagelig liten siden panelovner i mange tilfeller vil erstatte luft-til-luft varmepumper i småhus, og fordi det kan hende at flere kombinerer panelovn og ildsted pga. skorsteinskravet. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvilke energiforsyningsløsninger som vil velges i praksis. Det at begrensningen i bruk av direktevirkende elektrisitet fjernes øker utformingsfleksibiliteten for enkeltbygg, i og med at det blir mulig å velge panelovner eller elkjel som oppvarmingssystem. Økt utformingsfleksibilitet gir mulighet for kostnadsbesparelser i forhold til dagens krav. Det antas også at det gir en langsiktig energifleksibilitet for enkeltbygg gjennom forbrukernes mulighet til å bytte mellom ulike energibærere. Hvor stor effekten blir, kommer an på hvilke forsyningsløsninger som ellers ville blitt valgt. Luft-til-luft 11 Se for eksempel Varmeløsninger og deres dekningsgrader rapport fra Erichsen & Horgen 2012, samt rapport Energiforsyningskravet i byggeforskriftene (Erichsen & Horgen 2014). 23

48 varmepumper gir f.eks. ikke større fleksibilitet med hensyn til fremtidig valg av energibærer enn panelovner, siden de også krever elektrisitet for å fungere. Oppsummert om konsekvenser av å oppheve regulering av direktevirkende elektrisitet Det antas at endringen vil føre til noe høyere andel elektrisk oppvarming enn med videreføring av dagens krav. Effekten vil antagelig være størst i småhus, samt noe økt bruk av el-kjel i større bygg. Endringen fra dagens praksis vil samlet sett antagelig ikke være veldig stor gitt at det settes andre krav som sikrer fleksible energiløsninger, dvs. krav om skorstein i småhus og krav om fleksible oppvarmingsløsninger i bygg over m 2 BRA. Utformingsfleksibiliteten for enkeltbygg øker. Kravene blir tydeligere og enklere enn i dag Fleksible varmesystemer for bygg over m 2 Det foreslås å innføre et krav om fleksible varmesystemer for store bygninger, både boligbygg og yrkesbygg over m 2 oppvarmet BRA. Bygninger med samlet høyt varmebehov bør prioriteres når det gjelder å stille krav om energifleksibilitet. I større bygg blir investeringen i varmesystemet relativt mindre per enhet på grunn av stordriftsfordeler. Ved krav om fleksible varmeløsninger vil disse store bygningene være robuste ved endrede forutsetninger og markedssituasjoner med tanke på valg av energibærere. Dersom byggeier ønsker nye tilpasninger, holder det stort sett med ombygging i selve varmesentralen. Distribusjonssystemet er da på plass fra bygget tas i bruk. Byggeier velger selv hvilken energibærer de vil benytte, og om forutsetningene endres på grunn av ny teknologi eller pris er systemet fleksibelt slik at endringer er mulig. En fleksibel varmeløsning vil som oftest medføre at bygget tilknyttes en lokal varmesentral eller fjernvarme med et vannbårent distribusjonssystem i bygget. Forslaget er imidlertid ikke begrenset til at varmeløsningen må være vannbåren. Det finnes også muligheter til for eksempel luftbåren oppvarming. I praksis vil likevel kravet trolig innebære valg av vannbåren varme i de aller fleste større bygg. Større bygg installerer imidlertid også i dag i stor grad vannbåren varme; det er anslått at 60 prosent av nye yrkesbygg mellom 2008 og 2012 ble bygget med vannbåren varme. Tilsvarende tall for nye boliger er 48 prosent. 12 Staten har i mange år stilt krav om at statlige bygg over m 2 skal oppføres med vannbåren varme, jf. kongelig resolusjon av Krav om energifleksible varmesystemer i statlige bygg, samt i private bygg som oppføres for utleie til staten. Det antas derfor at i bygg over m 2 er vannbårne systemer generelt utbredt, og alternativer til direkte elektrisk oppvarming er tilgjengelige og i stor grad tilbys som standard. Departementet legger derfor til grunn at endringen ikke vil medføre store forandringer fra dagens valg av løsninger for disse byggene. Der fjernvarme er tilgjengelig, vil det kunne være et konkurransedyktig alternativ, også med nye krav. Forslaget innebærer ikke endringer i tilknytningsplikten, som ligger i plan- og bygningsloven Tilretteleggelsesplikten som ligger i dagens TEK oppheves med det nye forslaget til energiforsyningskrav. 13 For store bygg over m 2 vil kravet om fleksible varmeløsninger i kombinasjon med tilknytningsplikten i et konsesjonsområde tilsi at utbygger må velge fjernvarme. For bygg som ikke er pålagt tilknytningsplikt, kan aktuelle varmeløsninger være fjernvarme, varmepumpe eller andre lokale løsninger. Det kan også tenkes at en el-kjel kan være foretrukket i noen 12 Kilde: Vannbåren varme i Norge (Rapporten er oppdatert i 2012). 13 Dette er særskilt omtalt i kapittel 4.1 i høringsnotatet. 24

49 tilfeller. Som følge av fjerning av regulering av direktevirkende elektrisitet kan det derfor bli noe økt andel som vil velge elkjel i større bygg. Fleksible varmeløsninger i større bygg vil kunne bidra til å redusere elektrisitetsbehovet på de kaldeste dagene når effektbehovet for elektrisitet er størst. Dette avhenger blant annet av hvilken energiforsyningsløsning byggeier velger å koble på den fleksible varmeløsningen. Som følge av fjerning av regulering av direktevirkende elektrisitet kan elektrisitetsbehovet også øke, dersom mange bygg velger el-kjel som varmeløsning. En samlet vurdering av effekten på energisystemet som helhet er gitt i avsnitt 3.2. Oppsummert om konsekvenser av krav om fleksible varmesystemer for bygg over m 2 I de fleste bygg vil kravet antagelig bety installasjon av vannbåren varme, tilknyttet fjernvarme eller andre løsninger. Større bygg installerer i dag også i stor grad vannbåren varme. Statlige bygg over m 2 har hatt krav om fleksible varmesystem i lengre tid. Det antas derfor at i bygg over m 2 er vannbårne systemer generelt utbredt, og kravet vil derfor ikke medføre store endringer sammenliknet med dagens krav. Det kan bli noe økt andel el-kjel pga. oppheving av regulering av direktevirkende elektrisitet Krav om skorstein i småhus Det var i tidligere tekniske forskrifter (før 2007) krav om installering av skorstein i enkelte boligbygninger. Dette ble ikke videreført i TEK07 på grunn av nytt energiforsyningskrav. Det kan være sårbart med kun en energikilde, som oftest strøm, for småhus. Krav om installering av skorstein i småhus vil gi bedret sikkerhet og fleksibilitet for den enkelte husstand, for eksempel ved bortfall av strøm eller endringer i energipriser. Det kan også bidra positivt for energisystemet ved å bidra med topplast ved fyring på kalde dager. Bioenergi, og spesielt ved, er en viktig energibærer som vi har god tilgang på i Norge. 14 Samlet bruk av ved i Norge er anslått å ligge på rundt 7,5 TWh årlig. En forutsetning for å benytte ved til oppvarming i boliger er at boligen har pipeløp (skorstein) samt tilgang på en god og effektiv vedovn eller lukket ildsted. Fyring med ved er en kilde til lokal luftforurensning, særlig i byer og tettbygde strøk på kalde vinterdager. Det er et mindre problem i mer spredtbygde strøk. Det er særlig gamle vedovner og åpne peiser som gir store utslipp av svevestøv. Nye rentbrennende ovner gir langt mindre utslipp og er mer energieffektive enn gamle ovner. 15 Forslaget innebærer ikke krav om ovn, kun krav om skorstein. Det åpner dermed for å installere flere løsninger enn vedovn, som f.eks. pelletskamin eller annen biofyringsløsning. Det er også fortsatt fullt mulig å velge andre fornybare energiløsninger som solvarme, varmepumpe eller andre løsninger, selv om det settes krav om skorstein. Slike løsninger kan imidlertid ofte være mer kostbare enn vedovn. Andre løsninger vil også ha behov for elektrisitet for å fungere, slik at det ikke nødvendigvis gir samme fleksibilitet som en vedovn/bioenergi. Det antas at det i mange småhus allerede bygges skorstein og vedovn, ofte kombinert med panelovn eller varmepumpe, for å tilfredsstille dagens energiforsyningskrav. Unntaksbestemmelsene i 14-7 (fjerde og femte ledd) bidrar ytterligere til dette. I unntaksbestemmelsene heter det at boligbygg som har under kwh netto energibehov per år, eller hvor energiforsyningskravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp, kan unntas fra krav om energiforsyning. Forutsetningen for at de kan unntas er at de må 14 Kilde: Rapport fra NyAnalyse AS (2014): Energibruk mot Strømregningen og bruk av ved. 15 Kilde: Folkehelseinstituttet, 25

50 installere skorstein og lukket ildsted for biobrensel (som oftest vedovn). Det antas at mange nye småhus faller inn under dette unntaket og bidrar til at småhus i stor grad installerer skorstein og vedovn i dag. Basert på tall fra energimerkeordningen anslår Multiconsult (2014:121) at rundt 30 prosent av småhus i dag har vedovn i kombinasjon med luft-til-luft varmepumpe (småhus med energikarakter B og C i 2013). På denne bakgrunn foreslår departementet å innføre krav om installering av skorstein i småhus. Det følger ikke av kravet at det må installeres ildsted/ovn for bioenergi (vedovn, pelletskamin e.l.) Når nye småhus bygges med skorstein kan det tilbys installasjon av ovn/peis som tilvalg ved kjøp, eller eier kan installere dette på et senere tidspunkt. Kostnad for skorstein anslås å ligge mellom og kroner, inkludert montering og mva. Det er usikkert i hvilken grad krav om skorstein reelt sett vil medføre endring fra dagens praksis: Det antas at forsyningskravet i småhus i stor grad oppfylles ved installasjon av ildsted og pipe i kombinasjon med elektrisitet (ofte luft-til-luft varmepumpe). Siden reguleringen av direktevirkende elektrisitet fjernes, antas det at en større andel vil velge å kombinere skorstein og ildsted med panelovn i småhus, i stedet for varmepumpe, med nye krav. Oppsummert om konsekvenser av krav til skorstein i småhus Krav om skorstein i småhus legger til rette for bruk av bioenergi i småhus. Dette legger til rette for fleksibilitet i oppvarmingsløsninger for den enkelte husstand. Det kan også bidra positivt for energisystemet, ved muligheten til å redusere belastningen i kraftsystemet ved fyring på kalde dager. Det er usikkert i hvilken grad krav om skorstein i småhus reellt sett medfører endring fra dagens praksis. Det antas at en større andel småhus vil velge å kombinere skorstein og ildsted med panelovn i småhus med nye krav, i stedet for skorstein kombinert med varmepumpe, slik mange gjør i dag Bygg under m 2 som ikke er småhus De aller fleste bygg vil være omfattet av enten m 2 grensen eller falle i kategorien småhus. Kravet om å ikke installere fossil energi vil gjelde alle bygg uavhengig av størrelse og bygningstype, slik at det settes energiforsyningskrav til alle bygg. Det vil imidlertid være noen mindre bygg (primært boligblokker) på under m 2 som ikke vil få ytterligere krav til energiforsyning i nye energikrav ut over reguleringen av fossil energi. Tall fra SSB viser at nesten halvparten av nye boliger som oppføres årlig er i boligblokker (ca boenheter). Gjennomsnittlig antall nye boligblokker bygget mellom 2009 og 2013 er 690 per år. Dette gir et snitt på ca 20 boliger per boligblokk. Det er derfor grunn til å tro at antall boliger i blokker mindre enn m 2 er godt under halvparten. Anslagsvis vil det derfor være rundt boligblokker per år som da verken får krav om fleksibel oppvarmingsløsning eller skorstein. Disse byggene får økt utformingsfrihet i forhold til dagens krav, noe som er en forenkling av regelverket for disse byggene som samtidig åpner for kostnadsbesparelser. Arealgrensen på m2 BRA er satt ut fra hensynet til et enkelt regelverk. Det kan diskuteres hvorvidt dette er den riktige arealgrensen og vi ber høringsinstansene om innspill til dette. Utbyggere vil i utgangspunktet velge varmeløsning basert på det økonomisk mest gunstige på stedet. I områder med fjernvarme og tilknytningsplikt, vil utbyggerne antagelig velge vannbårent system med fjernvarme. Med nye krav vil det ikke være tilretteleggelsesplikt slik det er i dagens TEK , men dersom det er tilknytningsplikt vil det være et insentiv til å bygge med vannbåren varme for å utnytte energiløsningen. NBBL oppga at 78 prosent av nye 26

51 boliger de igangsatte i 2012 hadde fjernvarme 16. De øvrige byggene vil velge andre fornybare varmeløsninger, hvor blant annet direktevirkende elektrisitet vil være aktuelt for noen. Yrkesbygg bygget etter nye krav på passivhusnivå vil ha overskuddsvarme i større perioder av året. Yrkesbyggene er i snitt langt større enn en gjennomsnittlig boligbygning, jf grensen på m 2, og vil dermed i de aller fleste tilfeller få krav om fleksibelt oppvarmingssystem. Det kan være noen mindre yrkesbygg som faller under denne arealgrensen. Hvilket varmesystem disse mindre yrkesbyggene velger vil kunne variere ut fra: - type virksomhet i bygget (eks. totalt energibehov, internvarme) - byggets plassering (eks. fjernvarme i området, tilgang på energi lokalt) - miljøprofil (eks. ønske om å bruke nye fornybare energikilder) Oppsummert om konsekvenser for bygg under m 2 som ikke er småhus De aller fleste bygg vil være omfattet av enten m 2 -grensen eller falle i kategorien småhus. Kravet om å ikke installere fossil energi vil gjelde alle bygg uavhengig av størrelse og bygningstype. Det vil imidlertid være noen mindre bygg, primært boligblokker, på under m 2 som ikke vil få krav til energiforsyning ut over kravet om å ikke installere fossil energi, anslagsvis dreier det seg om boligblokker per år. Disse får økt utformingsfrihet med nye krav. For disse byggene vil antagelig fjernvarme og/eller direktevirkende elektrisitet være den mest aktuelle energiforsyningsløsningen Fjerning av dagens unntaksbestemmelser I gjeldende 14-7 fjerde og femte ledd er det flere unntaksbestemmelser knyttet til energiforsyningskravet. Bestemmelsene er følgende: (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m 2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. Unntaksbestemmelsene omfatter i hovedsak boligbygninger, og foreslås ikke videreført med nye krav. I og med at forsyningskravet forenkles betydelig for boligbygninger og utformingsfleksibiliteten økes er det antagelig ikke store konsekvenser ved å fjerne dagens unntaksbestemmelser. Oppsummert om konsekvenser av å fjerne unntaksbestemmelsene i 14-7 Forsyningskravet forenkles betydelig for boligbygninger og utformingsfleksibiliteten økes. Samlet sett er det derfor antagelig ikke store konsekvenser ved å fjerne dagens unntaksbestemmelser. Oppsummert om effekter av nye energiforsyningskrav Det antas at endringen ikke vil medføre at man velger andre oppvarmingsløsninger enn under dagens krav i TEK10 i særlig omfang. Unntaket er fjerningen av krav om begrenset bruk av direktevirkende elektrisitet, som kan føre til økt bruk av elkjel i bygg over m 2 samt panelovn i bygg under m 2. Kravet om fleksible oppvarmingsløsninger for større bygg, i 16 Kilde: NBBLs byggestatistikk

52 kombinasjon med tilknytningsplikten, innebærer at større bygg vil bruke fjernvarme i områder der det er tilgjengelig og konkurransedyktig. Endringene i forsyningskravet påvirker derfor neppe i seg selv omfanget av fjernvarme. Endringen vil i tillegg gi et vesentlig enklere regelverk for utbyggere og prosjekterende, som slipper dagens beregningsmodell og får økt forutsigbarhet for hvilke krav som gjelder i deres bygg. 2.5 Unntak Det foreslås nye unntaksbestemmelser som medfører endringer to steder i forskriften: 1. Kapittel 14, gjennom forslag til ny Kapittel 1, 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak Dette er fordi forslag til nye unntak som står i kapittel 14 må samsvare med unntaksbestemmelser som står i andre kapitler. Endringene er utdypet og forklart nedenfor. Ny 14-5 skal lyde: 14-5 Unntak 1) For fritidsboliger under 150 m 2 oppvarmet BRA med laftede yttervegger gjelder følgende verdier: Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m ² K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m ² K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m ² K)] 8 laft 0,13 0,15 1,2 3,0 Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) 2) For frittstående bygninger under 70m² oppvarmet BRA gjelder kun 14-3 og 14-4 første ledd. 3) For bygninger under 150 m 2 oppvarmet BRA kan rammekravet for energieffektivitet i 14-2 første ledd økes med inntil 10 kwh per m 2 per år forutsatt at det kan dokumenteres: A. at totalt netto energibehov over byggets livsløp ikke øker. eller B. en fornybar elektrisitetsproduksjon på minimum kwh per år på eiendommen. 4) For bygninger som skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapitlet dersom bygningen er prosjektert og utført slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå. 5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer. Merknader til forslaget Bygninger med laftede yttervegger Det fremgår av ny 14-5 første ledd at det foreslås unntak fra energikravene i 14-2 for fritidsboliger med laftede yttervegger. Disse vil få egne og mindre strenge krav enn øvrige bygg, som vist i tabellen. Lafteverk eller laft er tradisjonell byggemåte for å bygge med tømmer, som var dominerende i Norge gjennom middelalderen og frem til slutten av 1800-tallet. Dette i motsetning til i resten 28

53 av Europa, der utmurt bindingsverk var det vanlige. 17 Dersom man bygger etter gamle teknikker med laft kan det være vanskelig å tilfredsstille alle energikravene fullt ut. For å gi rom for tradisjonell byggeskikk med laft er det derfor satt særskilte og mindre strenge energikrav for boligbygninger og fritidsboliger med laftede yttervegger enn for andre bygg i dagens energikrav TEK10. Med utvikling i kunnskap og byggemetoder vil det være mulig å bygge mer energieffektive og bedre isolerte bygg med laftede yttervegger. Unntaksbestemmelsene for bygninger med laftede yttervegger foreslås derfor skjerpet. Unntaket for boligbygninger fjernes. Forslag til nytt krav innebærer at fritidsboliger i laft fortsatt får særskilte energikrav, men energikravene skjerpes noe fra TEK10-nivå. Begrunnelsen for å skjerpe inn unntaksmuligheten for boliger i laft er at det i enkelte deler av landet er blitt bygget mange laftede boliger. De siste årene har andelen boliger økt og utgjør ca. 30 prosent den totale omsetningen av laftede bygg. Det er sannsynlig at unntaket fra energikravene kan ha medvirket til denne økningen. Hovedvekten av laft er konsentrert til indre Østlandet og Midt-Norge. Rundt 40 prosent er norskprodusert laft og importen omfatter ca 60 prosent, i hovedsak fra Finland og Baltikum. 18 Endringen innebærer at det ikke lenger vil være tillatt å bygge nye boliger med uisolert laft. Brukstiden i en bolig, og dermed energibruken, er vesentlig høyere enn i en fritidsbolig. For at regelverket skal ha god effekt, bør det ikke være muligheter for betydelige unntak uten at det er særskilte grunner til dette. Når det gjelder fritidsboliger, bygges mange nye hytter i områder med tilrettelagt infrastruktur som vei og strøm, og tendensen er økt bruk gjennom året. Energibruken i fritidsboliger har også økt de siste årene. 19 I forbindelse med revisjonen av energikravene er det vurdert muligheter for å bygge laftede fritidsboliger med økt isolasjon, bedre tetthet og mer effektive vinduer enn det som er dagens krav. Forslag til skjerpede verdier er gitt i tabellen ovenfor. Det foreslås å fjerne de spesifiserte kravene til 6 laft fordi de fleste bygger i 8. Samtidig har andelen små fritidsboliger i laft økt de siste årene. Det vil fortsatt være mulig å bygge fritidsboliger under 70 m 2 oppvarmet BRA med 6 laft. Det refereres her også til ny 14-5 andre ledd hvor det fremgår forslag om å øke den generelle unntaksmuligheten for energikrav for fritidsboliger gjennom å heve arealgrensen fra dagens 50 m 2 til 70 m 2. Det betyr at det fortsatt vil være mulig å bygge laftede hytter uten energikrav inntil 70 m 2 oppvarmet BRA. Dette kan stimulere til å bygge mer arealeffektive enheter som i seg selv bidrar til energibesparelser og redusert materialbruk. Oppsummert om konsekvenser av skjerping av krav til laftede bygg Endring i det særskilte unntaket for laftede bygg innebærer at nye boliger ikke kan bygges med uisolert laft, men må følge samme energikrav som for andre småhus. Unntaket videreføres for nye fritidsboliger i laft, men energikravene skjerpes noe. Med forslag om å heve arealgrensen for energikravene for fritidsboliger vil det fortsatt være mulig å bygge uisolerte laftede fritidsboliger under 70 m 2. Effekten av forslaget er sannsynligvis færre boligbygg i uisolert laft, og mer energieffektive boligbygg og fritidsboliger i laft. 17 Kilde: Store Norske Leksikon https://snl.no/laft 18 Det finnes lite statisikk om bygging i laft. Opplysningene er basert på informasjon fra Norsk Laft. 19 Kilde: SSB 29

54 2.5.2 Unntak for bygninger under 70 m 2 Det fremgår av forslag til 14-5 andre ledd at for frittstående bygninger under 70 m² oppvarmet BRA foreslås det unntak fra alle energikrav med unntak av minimumskravene og rørisolasjon i 14-3 samt krav til ikke å installere varmeinstallasjon til fossilt brensel, jf. 14-4, første ledd. I dagens TEK andre ledd er det unntak fra energikravene for bygninger under 30 m 2 oppvarmet BRA. For slike bygg gjelder idag kun minimumskrav og krav til rørisolasjon. Unntaket gjelder svært små bygninger under 30 m 2 som i praksis er hovedsakelig brakker. Arealkravet for unntak fra energikravene for fritidsboliger er i dag et annet enn for øvrige bygg. Dette kravet er i dag 50 m 2, jf. 1-2 andre ledd punkt f). Dagens regler kan virke forvirrende med ulike unntaksgrenser for fritidsboliger og andre bygninger. Arealkravene er dessuten relativt stramme. Det foreslås derfor å heve arealgrensen for alle bygg (både fritidsboliger og andre bygninger) til samme nivå, nemlig 70 m 2 oppvarmet BRA. Dette vil bidra til et enklere regelverk. Dette betyr at bygg under 70 m 2 oppvarmet BRA må følge minimumskravene til energi ( 14-3) samt kravet til å ikke installere fossil oppvarming ( 14-4, første ledd), men de øvrige kravene til energi slår ikke inn. For fritidsboliger under 70 m2 oppvarmet BRA settes ingen energikrav, dette omtales i neste avsnitt nedenfor, Endringen vil antagelig medføre at byggene som faller inn under unntaket får økt energibehov og -bruk. En relativt stram arealgrense (70 m 2 ) kan imidlertid også gi et insentiv til å bygge mer arealeffektive bygg, som kan gi besparelser for materialbruk og energibehov Unntak for fritidsboliger med en boenhet under 150m 2 og 70m 2 Forslag til ny forskriftstekst for fritidsboliger i 1-2 som er i samsvar med ny 14-5 for alle bygninger er gitt nedenfor (endringer er overstrøket, forslag til ny tekst er i kursiv): Kapittel 1 Felles bestemmelser 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak (2) For fritidsbolig med én boenhet gjelder f. kapittel 14. For fritidsbolig under 150 m 2 oppvarmet BRA gjelder kun 14-5 første og annet ledd, 14-6 og 14-8 kravene i 14-3 og 14-5 første og femte ledd. Kravene i kapittel 14 gjelder likevel ikke for fritidsbolig under m 2 oppvarmet BRA. For fritidsboliger under 150 m 2 gjelder 14-3 om minimumskrav. For fritidsboliger under 70 m 2 foreslås ingen energikrav. Forslaget vil antagelig medføre at fritidsboligene som faller inn under unntaket får økt energibehov og -bruk. En relativt stram arealgrense (hhv. 150m 2 og 70 m 2 ) kan imidlertid også gi et insentiv til å bygge mer arealeffektive bygg, som kan gi besparelser for materialbruk og energibehov. Oppsummert om konsekvenser av forslag til nytt arealkrav Forslaget åpner for at noen flere bygg kan få unntak fra energikravene fordi arealgrensen økes fra 50 m 2 (fritidsboliger) og 30 m 2 (øvrige bygg) til 70 m 2 for alle bygg. Endringen vil antagelig medføre at byggene som faller inn under unntaket får økt energibehov og -bruk. En relativt stram arealgrense (70 m 2 ) kan imidlertid også gi et insentiv til å bygge mer 30

55 arealeffektive bygg, som kan gi besparelser for materialbruk og energibehov. En lik arealgrense for fritidsboliger og andre bygninger vil bidra til et enklere regelverk Unntak for å gi rom for økt fleksibilitet Høringen omfatter også et forslag til ny tredje ledd at for bygninger under 150 m 2 oppvarmet BRA kan rammekravet for energieffektivitet i 14-2 første ledd økes med inntil 10 kwh pr m 2 pr år forutsatt at det kan dokumenteres enten at totalt netto energibehov over byggets livsløp ikke øker, eller det produseres minst kwh fornybar elektrisitet på eiendommen. Hensikten med å høre en slik unntaksbestemmelse er å gi noe økt fleksibilitet for utbyggere gjennom at energirammen gir større rom for omfordeling. Dette kan igjen gi noe økt rom for kostnadsreduksjoner, gjennom at utbyggere får økt mulighet til å velge mellom flere tiltak og dermed muligheter for en mer tilpasset tiltakspakke. Muligheten for omfordeling er likevel begrenset slik at bygget sikres et lavt netto energibehov. Unntaket er også begrenset til bygg under 150 m 2 oppvarmet BRA. Øvrige krav, inkludert krav til energiforsyning og minimumskrav, må fortsatt oppfylles. Utfyllende eksempler til en eventuell unntaksbestemmelse vil gis i veiledning til energikravene. Departementet ber her om høringsinstansenes innspill. Generelt skal bygningsregelverket gi rom for fleksibilitet i valg av løsninger for gode og innovative miljøkvaliteter og bærekraftig byggeskikk. Departementet ønsker å høre synspunkter på at regelverket åpner for å ta i bruk løsninger som gir lavt energibehov over livsløpet og/eller produserer fornybar energi på eiendommen. Dette kan være energieffektive løsninger ut over det som er satt som krav i regelverket eller krediteres i rammekravet og beregningsstandarder. Dette kan være tiltak som ikke krediteres ved oppfyllelse av rammekravet, eksempelvis miljøvennlige materialer produsert med lav energibruk, hybrid ventilasjon, mv. Slike løsninger er i dag lite utbredt i nye bygg, men departementet ser det som viktig at det fortsatt skal være åpning for å bygge etter slike prinsipper, noe som kan være utfordrende i enkelte tilfeller 20. Det er viktig at kriteriene for en unntaksbestemmelse er etterprøvbare og bygger på dokumentasjon som er mulig å behandle for kommunene. For en del bygg er det også ønskelig å ta i bruk lokal fornybar energiproduksjon som for eksempel solenergi som en del av byggeprosjektet tredje ledd punkt b åpner for et økt rammekrav for de omtalte bygningene der det produseres minst kwh fornybar elektrisitet på eiendommen. Et slikt tiltak kan medføre at passive tiltak som er effektreduserende på den kaldeste dagen i året, kan avveies mot for eksempel solkraftproduksjon, noe som kan medføre økt effektbehov. Den foreslåtte unntaksbestemmelsen kan gi økt fleksibilitet til å velge mellom ulike tiltak. Samtidig kan den gi noe økt usikkerhet knyttet til sikker energieffektivisering for enkeltbygg, og dermed også økt usikkerhet for samlet påvirkning på energisystemet. Forslaget til unntaksbestemmelsen er foreslått avgrenset til mindre bygninger under 150 m 2 oppvarmet BRA. I praksis vil det omfatte flest småhus. Løsninger som passiv klimatisering tas oftere i bruk i mindre bygg enn i større bygg. Det antas derfor at behovet for et slikt 20 Det er gjort vurderinger av enkelte slike byggemetoder sett opp mot skjerpede energikrav i rapporten Passiv klimatisering. Flere veier til målet om passivhusnivå i Tek 2015? (Asplan Viak 2014). Rapporten viser at det antagelig vil være behov for noe økt energiramme for å kunne åpne for passiv klimatisering. 31

56 unntak er større i dette segmentet. Det er også et ønske om å gi noe økt rom for fleksibilitet spesielt for småhus for å legge til rette for økt utformingsfrihet, som er positivt for å redusere kostnader og stimulere til innovasjon. Det kan være en utfordring å kombinere behovet for et enkelt og enhetlig regelverk for alle med tilstrekkelig fleksibilitet for den enkelte. Departementet ber her om høringsinstansenes innspill til hvordan bestemmelsen som er foreslått kan utformes på en hensiktsmessig måte som bidrar til økt fleksibilitet og gir rom for kostnadsbesparende tiltak, samtidig som den ivaretar andre viktige hensyn ved energikravene i TEK10, som gode bygg, forutsigbar energieffektivisering og virkninger på energisystemet. Høringen vil gi ytterligere grunnlag for å vurdere den totale virkningen. Oppsummert om konsekvenser av unntaksbestemmelse for å sikre økt fleksibilitet Bygg under 150 m 2 som ønsker andre løsninger enn de som ligger innenfor rammekravet, kan øke energirammen inntil 10 kwh/m 2 pr år forutsatt at det gjennomføres andre energitiltak. Det antas at forslaget vil berøre en liten andel av nye bygg. Hensikten er å gi noe økt fleksibilitet til utbyggere som gir større rom for omfordeling og dermed noe økt rom for kostnadsreduksjoner. Muligheten for omfordeling er likevel begrenset slik at bygget sikres et lavt netto energibehov. Departementet ber her om høringsinstansenes innspill til hvordan bestemmelsen som er foreslått kan utformes på en hensiktsmessig måte. 32

57 3 KONSEKVENSER AV FORSLAGET I dette kapittelet beskrives hvilke konsekvenser forslaget til nye energikrav antas å ha på energibruk i nye bygg, energisystemet som helhet, kompetansebehovet i byggenæringen, inneklima og helse i nye bygg, samlede kostnader og lønnsomhet, byggekostnader og forenkling av regelverket. TEK10 er satt som nullalternativ. Bygg har lang levetid. Alle konsekvensvurderinger er gjort ut fra antatt effekt av endringen i energikravene gjennom hele levetiden til de tiltakene som foreslås. 3.1 Effekter på energibruk i bygg Status for energibruk i bygg Dagens energibruk i bygg kan oppsummeres som følger: Samlet energiforbruk i bygg varierer fra år til år, blant annet pga. utetemperatur. I 2012 utgjorde energibruken i bygg (husholdninger og tjenesteytende næringer) ca 83 TWh, omtrent 35 prosent av samlet total energiforbruk i Veksten i samlet energiforbruk har flatet ut siden midten av 90-tallet 22. Ifølge NVE er årsaker til nedgangen blant annet forbedringer av eksisterende boliger, bedre kvalitet på nye boliger som følge av skjerpede energikrav og bedre oppvarmingssystemer. Romoppvarming utgjør en stor andel av energiforbruket. Energiforbruket i bygg er følgelig høyere om vinteren enn om sommeren. Elektrisitetsforbruket utgjør en stor andel av energiforbruket, også til oppvarming i bygg. I tillegg til oppvarming av luft og vann, bruker bygninger elektrisk energi til lys og elektrisk utstyr. Både oppvarmingsbehovet og bruken av lys og elektrisk utstyr er høyere om dagen enn om natten, og større om vinteren enn om sommeren. Effekter av nye energikrav redusert energibehov i nye bygg Forslaget til energikrav innebærer at energibehovet i ulike bygg samlet reduseres som vist i tabell 3.1. Tabellen viser netto energibehov (kwh/m 2 /år) i forslaget sammenliknet med TEK10 og passivhusstandardene (NS 3700 og NS 3701). Kravsnivået er angitt for de bygningskategoriene det er gjort detaljerte analyser av, nemlig småhus, boligblokker og kontorbygg. Tabell 3.1 Netto energibehov (kwh/m 2 /år) for TEK10, passivhusstandard og forslag til nye energikrav. Prosentvis Passivhusstandard Bygningskategori TEK10 Forslag nye krav reduksjon fra TEK10 Småhus % Boligblokk % Kontorbygning % Kilde: Multiconsult for DiBK (2014) 23 Kravet settes som en samlet ramme, og det er rom for å omfordele mellom ulike energitiltak innenfor rammen, så lenge minimumskravene er oppfylt. Omfordeling mellom ulike tiltak kan ha betydning for hvordan energieffektiviteten utvikler seg over tid, og dermed på den reelle 21 NVEs energibruksrapport 2013 webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2014/rapport2014_11.pdf 22 NVEs energibruksrapport 2012 webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2012/rapport2012_30.pdf 23 Rapport_01_V03 Konsekvensutredning Energiregler 2015, Multiconsult (2014). 33

58 energieffektiviseringseffekten. Tiltak på bygningskroppen har lengre levetid enn tiltak på vinduer og tekniske systemer. Beregning av samlet energieffektiviseringsgevinst Multiconsult (2014) beregner den samlede energibesparelsen i nye bygg til knapt 1 TWh (ca 0,9 TWh) per år i Anslaget er basert på en nybyggrate for småhus på ca 1 prosent, for boligblokker på 2 prosent og for næringsbygg på 1,5 prosent. 24 Anslaget på 1 TWh tar ikke hensyn til at kravene også vil gjelde for større ombygginger (søknadspliktig hovedombygging). Med hovedombygging menes byggetiltak som etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. Det finnes ikke tall for hvor stor andel av rehabiliteringsmarkedet som i praksis omfattes av bygningsregelverket. Erfaringsmessig er det i hovedsak større bygg (næringsbygg, blokker) som omfattes. Kravene vil også sannsynligvis kunne virke inn på generell rehabilitering som ikke omfattes av hovedombygging, gjennom økt volum av og lavere pris for mer energieffektive bygningskomponenter og produkter. Denne effekten er imidlertid vanskelig å anslå. Rambøll (2013) oppgir en rehabiliteringsrate på 1,5 prosent per år for både boliger og yrkesbygg. Antar vi at halvparten av rehabiliteringene gjennomføres i henhold til regelverket og legger til grunn samme energieffektiviseringsgevinst som for nye bygg, betyr det en samlet årlig effektiviseringsgevinst for nye bygg og rehabilitering på om lag 1,2 TWh/år fra Av dette er mer enn halvparten energi til oppvarming. Anslaget er forbundet med usikkerhet. Bygg skal stå lenge, og levetiden til tiltakene er lang: minst år for tiltak på bygningskroppen, 25 år for vinduer og 20 år for tekniske installasjoner. Effekten av tiltakene gir med andre ord en langvarig energibesparelse som går ut over de 5 årene det her er gitt et tallfestet anslag for. Lavere energibehov gir generelt lavere effektbehov i bygg Det er ikke gjort beregninger av effektbehovet i nye bygg i forbindelse med endringer i energikravene. Generelt medfører et lavere energibehov i bygg også lavere effektbehov 25. Dette gjelder spesielt tiltak for bedre bygningskropp. Energieffektivisering som gir mindre varmebehov i bygg medfører at effektbehovet til oppvarming blir lavere. Samtidig vil det å fjerne reguleringen av direktevirkende elektrisitet åpne for økt bruk av elektrisk oppvarming, noe som vil kunne trekke effektbehovet noe opp. Forenklede varmesystemer Bygg med lavt oppvarmingsbehov har ikke nødvendigvis behov for samme type oppvarmingssystem som i dagens bygg. Enklere tekniske systemer er billigere å installere, drifte og vedlikeholde. Multiconsult (2014) har beregnet potensialet for kostnadsbesparelser som følge av mulighet for forenklede varmesystemer for både vannbårne og elektriske oppvarmingssystemer. Gjennom bedre isolasjon, tetthet, varmegjenvinning og kuldebroverdi, samt at vinduer med U-verdi 0,8 W/m²K nærmest eliminerer kaldras, gir forslaget til nye energikrav mulighet for forenklede varmesystemer. For at besparelsen skal realiseres er det en forutsetning at VVS-bransjen tar i bruk forenklede varmeløsninger, og at energiforsyningssystemet ikke overdimensjoneres. Besparelsen for den totale pakken er 24 De benyttede nybyggratene er basert på Enovas potensial- og barrierestudier for boligbygg og næringsbygg (2011). 25 Se for eksempel Cowi (2013) og-energibehov-til-oppvarming-og-kjoling/250/1444/ 34

59 anslått i Multiconsult (2014:66), basert på blant annet erfaringstall og studier fra SINTEF Byggforsk, Prisboka (ISY) og Cowi. Det er mest å spare på forenklinger av vannbårne anlegg. Hvilke energiforsyningsløsninger velges med TEK10, og hva vil velges med nye krav? Endringer i forsyningskravet kan gi endringer i valg av oppvarmingssystem. Hvilken energiforsyningsløsning som er gunstigst i et bygg, henger også sammen med det totale energibehovet i bygget. Valg av energiforsyningsløsning påvirkes både av kravsnivået og forsyningskravet. Det finnes ingen sikre tall for hvilke energiforsyningsløsninger som velges i TEK10-bygg. Basert på tall fra energimerkeordningen (NVE) har Multiconsult (2014) anslått hvilke energiløsninger som vil velges i nye bygg sammenliknet med i dag. De anslår blant annet at det vil bli en noe høyere andel bygninger som velger elektrisk oppvarming. Når det gjelder fjernvarme, vil kravet om fleksible varmeløsninger, i kombinasjon med tilknytningsplikten, antagelig medføre at nye bygg knyttes til fjernvarme i like stor grad fremover som i de siste årene. Hvordan påvirker forslaget mulighetene for lokal energiproduksjon? Forslaget til nye energiregler setter krav til netto energibehov og skiller dermed ikke mellom energi levert fra kollektive systemer og energi produsert i/på bygget. Utbyggere og byggeiere vil velge energiløsninger ut fra tilgjengelighet og pris. Så lenge løsningene ikke er fossil energi, er det en betydelig frihet til å velge mellom energiløsninger. Regelverket stimulerer ikke direkte til lokal energiproduksjon i/på bygget, som solenergi, varmepumper eller andre løsninger. Regelverket er likevel ikke til hinder for at slike løsninger kan tas i bruk. I bygg over m 2 hvor det skal legges til rette for fleksible varmeløsninger og hvor fjernvarme ikke er tilgjengelig, vil slike lokale løsninger i mange tilfeller være konkurransedyktige. Det foreslås også en unntaksbestemmelse for å åpne for økt fleksibilitet, inkludert lokal elektrisitetsproduksjon, dette er beskrevet i avsnitt Unntak for å sikre fleksible løsninger. Oppsummert om effekter på energibruk Forslaget vil redusere energibehov i nye bygg med ca eksempelvis 26 prosent for boliger og ca 38 prosent for kontorbygg sammenliknet med TEK10. Skjerpet kravsnivå kombinert med skjerping av enkelte minimumskrav reduserer muligheten for omfordeling mellom tiltak på bygningskropp og tekniske installasjoner sammenliknet med i dag. Samlet er energibesparelsen beregnet til om lag 1-1,2 TWh per år i Av dette er mer enn halvparten energi til oppvarming. Endringen i forsyningskravet ventes å føre til noe høyere andel direktevirkende elektrisitet i energiforbruket i boliger, men kan gi lavere uttak i spisslast. Det henger sammen med at en større del av husholdningene ventes å velge panelovn i kombinasjon med skorstein (og ildsted) i stedet for kun luft-til-luft varmepumpe. Dette er imidlertid usikkert siden vi ikke vet helt hvilke oppvarmingsløsninger som velges i dag eller hva som vil velges i fremtiden. Endringen i forsyningskravet vil antagelig også føre til noe høyere andel direktevirkende elektrisitet i øvrige bygninger. Dette henger sammen med at kravene åpner for bruk av elkjel til oppvarming i større bygninger, og at det ikke settes energiforsyningskrav for de bygningene som faller mellom de nye energikravene om skorstein til småhus og krav om fleksible varmesystemer til bygg over m 2 (dvs. at det ikke settes krav til bygg som er under m 2 og som ikke er småhus, ut over regulering av fossil energi). 35

60 3.2 Effekter på energisystemet Redusert energi- og effektbehov og økt fleksibilitet i valg av energiforsyning til oppvarmingsformål kan påvirke investeringer i energisystemet på lang sikt. Virkningene er imidlertid usikre, og avhenger av samspillet mellom flere faktorer i energisektoren. Forslaget legger til rette for fleksible oppvarmingsløsninger i store bygg. Dette gjør bygg rustet til å kunne nytte alternative oppvarmingskilder til elektrisitet i perioder hvor det er ønskelig å kunne benytte andre energibærere. Effekter på energisystemet er også omtalt i avsnitt 2.4 i høringsnotatet. Oppsummert antas det at endrede energiforsyningskrav ikke vil medføre at det velges andre oppvarmingsløsninger enn idag i særlig omfang. Unntaket er fjerningen av krav om begrenset bruk av direktevirkende elektrisitet, som kan føre til økt bruk av elkjel i bygg over m 2 samt panelovn i bygg under m 2, noe som kan gi økt uttak i topplast. Kravet om fleksible oppvarmingsløsninger for større bygg, i kombinasjon med tilknytningsplikten, innebærer at større bygg vil bruke fjernvarme i områder der det er tilgjengelig og konkurransedyktig. Endringene i forsyningskravet påvirker derfor neppe i seg selv omfanget av fjernvarme. 3.3 Effekter på inneklima og helse Inneklima omtales ofte som summen av faktorer som påvirker kroppen i et innendørs miljø. Dette omfatter både fysiske og kjemiske forhold. Et godt inneklima er en viktig forutsetning for helse, læringsmiljø og trivsel, mens dårlig inneklima kan gi nedsatt livskvalitet, og i enkelte tilfelle utløse eller forverre sykdom. 26 I praksis benyttes ofte begrepene inneklima og innemiljø om hverandre. I konsekvensvurderingen er det lagt til grunn at begrepet inneklima er mest dekkende for å beskrive de kravene som gjelder for miljø og helse i kapittel 13 i byggteknisk forskrift. Det settes her krav til luftkvalitet, termisk inneklima, strålingsmiljø, lyd og vibrasjoner, lys og utsyn, fukt, og rengjøring før bygget tas i bruk. Disse kravene foreslås ikke endret. Bygg som bygges i henhold til TEK10 har bedre inneklima enn eksisterende eldre bygg. Det er gjort studier både i Norge og andre land som dokumenterer erfaringer med energieffektive bygg og inneklima, primært erfaringer med passivhus. 27 Energikravene i TEK10 bygger på samme type krav som passivhus og lavenergibygg: godt isolerte ytterkonstruksjoner, lav luftlekkasje og krav til luftskifte som til sammen gir gode forutsetninger for godt inneklima. For å oppfylle dagens krav til luftskifte og energibehov vil det i de fleste tilfeller brukes mekanisk balansert ventilasjon, men andre ventilasjonsløsninger er tillatt og mulig innenfor kravene. Nye energikrav effekt på inneklima Forslaget er en skjerping av energitiltakene i TEK10, men kravsnivået forutsetter ikke vesentlig andre byggtekniske løsninger enn i dag. Nytt rammekrav er basert på noe bedre isolerte gulv, mindre varmelekkasje, lavere kuldebroverdi og mer energieffektive vinduer. Dette vil kunne gi noe mindre problemer med kondens og fukt på innvendige flater, som igjen gir mindre fare for problemer med mugg, sopp og råte. Bedre vinduer reduserer også kulderas. Skjerpede krav til tett byggekonstruksjon gir også flere positive bidrag til inneklima: Redusert radoninnsig, redusert trekkfølelse og redusert fare for at fukt både utenfra og innenfra slipper 26 Kilder: FHI rapport 2013:7 Anbefalte faglige normer for inneklima samt NAAF Bl.a. dokumentert i Sintef byggforsk (2012): Inneklima i energieffektive boliger en litteraturstudie, og Sintef Byggforsk (2013): Helse og inneklima i passivhusboliger Forskningsbehov, risiko og muligheter 36

61 inn i konstruksjonen. Bedre isolerte hus kan gi mindre støy utenfra. Mer energieffektive vinduer kan åpne for økt andel vinduer/glass som tillates i bygget. Dette vil være positivt for å få mer dagslys inn i bygget, som er positivt for inneklima. Samlet sett trekker effekten av forslaget i positiv retning for inneklima, men effekten er vanskelig å kvantifisere. Effekten er likevel trolig ikke omfattende da endringen er moderat, og kravene til inneklima er de samme som i TEK10. Kritiske faktorer for godt inneklima Det kan skje feil ved bygging, bruk og vedlikehold som kan påvirke inneklima. Særlig kritiske faktorer vil være forhold som kan medføre større fare for fukt i konstruksjonene, forhold som gir redusert luftskifte og forhold som bidrar til mer forurensinger i inneluften. Da forslaget til nytt rammekrav ikke innebærer tykkere vegger og minimumskravet til vegg heller ikke skjerpes, vil utfordringen med innebygget fukt i veggene ikke være vesentlig annerledes enn i dag. Tilstrekkelig ventilasjon er også en kritisk faktor for et godt inneklima. Det er behov for bedre dokumentasjon av drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegg, samt feil i byggeprosessen som kan medføre helserisiko. Oppsummert om effekter på inneklima Det er noe usikkerhet knyttet til virkningen på inneklima. Konsekvensene av den foreslåtte endringen i energikravene ventes å være begrenset, men samlet sett trekke i positiv retning. Dagens krav til inneklima i TEK10 endres ikke. Skjerpede krav til blant annet kuldebroer og vinduer vil redusere fare for kondens og påfølgende fare for fuktskader som følge av kalde flater. Strengere krav til tett byggekonstruksjon vil gi flere positive bidrag til inneklima: Radoninnsig vil reduseres, trekkfølelse vil bli redusert og fare for at fukt vil slippe inn i konstruksjonen, både utenfra og innenfra, blir redusert. Ut i fra dagens kunnskap utløser ikke forslaget noen behov for korrigerende tiltak for å redusere risiko for feil som kan gi inneklimakonsekvenser. 3.4 Effekter på kompetanse i byggenæringen Som en del av programmet «Build Up Skills» har Lavenergiprogrammet gjennom flere undersøkelser kartlagt hvilken kompetanse utførende (håndverkere) og prosjekterende (arkitekter og rådgivende ingeniører) har om grunnleggende prinsipper for energieffektiv bygging generelt, og hvor mange som har erfaring med lavenergi- og passivhus spesielt. Undersøkelsene viser at kunnskapen om energieffektiv bygging og fornybar energi er variabel og i noen tilfeller mangelfull. Inntil få år siden hadde relativt få vært involvert i prosjekter med lavenergi-/passivhusambisjoner. Det har imidlertid skjedd mye innenfor bygging av mer energieffektive bygg de siste 2-3 årene. Økt etterspørsel etter energieffektive og grønne bygg (særlig for kontorbygg/yrkesbygg), ny teknologi og flere pilot- og forbildeprosjekter har bidratt til at betydelige deler av byggenæringen har fått økt erfaring og kompetanse om energieffektive bygg. Det har blant annet vært betydelig støtte fra Enova, Husbankens grunnlån og andre ordninger. Siste undersøkelse fra 2014 tyder på at kompetansen om energi ser ut til å være økende innenfor nesten alle yrkesgrupper i byggenæringen, og at flere har fått erfaring med lavenergi/passivhus. Utredninger av kompetansebehov for skjerpede energikrav Det økte kompetansebehovet når det gjelder skjerpede energikrav antas å komme i form av følgende: - behov for nye bygganvisninger og veiledninger 37

62 - behov for formidling og spredning av gode løsninger - behov for etterutdanning og kursing - behov for mer kontroll og kvalitetssikring Det er gjort beregninger av kostnader og rapporter som har sett på kompetansebehov, kostnader og gevinster av å bygge mer energieffektive bygg 28. Beregningene sier noe om nødvendige tiltak for å heve kompetansen, og kostnader for enkelttiltak. Beregningene tar imidlertid utgangspunkt i passivhusstandarden, slik at tallene ikke er direkte sammenliknbare med vårt forslag. Det har dessuten skjedd betydelige endringer når det gjelder kompetanse de senere årene. Hvordan vil forslaget påvirke behovet for kompetanse? Endringen i forslaget til nye energikrav i forhold til TEK10 er samlet sett begrenset. Endringene fordrer ikke nye byggtekniske løsninger. Antagelig er det derfor et relativt lite behov for tilleggskompetanse forbundet med forslaget til nye energikrav. Det er identifisert behov for økt kompetanse og bedre utførelse for å bygge tettere og redusere kuldebroer. Kostnadene er knyttet til veiledning, kursing og utdanning og FoU. Kostnadene er ikke tallfestet. Det vil samtidig være gevinster knyttet til forenklinger av regelverket på kort sikt. I neste omgang kan økt kompetanse gi indirekte virkninger som bedre utførelse og færre byggfeil. I hovedsak vil kostnader og gevinster fordele seg ulikt i tid: Mens kostnader for omstilling til nye krav kommer på kort sikt, vil gevinstene i form av blant annet økt innovasjon komme på noe lengre sikt. I hovedsak vil forslaget berøre prosjekterende (arkitekter, rådgivere) samt utførende på byggeplass. Det dreier seg om å være noe mer nøye i planlegging og utførelse, særlig for å sikre tett bygg. Mange utbyggere bygger i dag med bedre tetthet enn dagens krav. Det antas at det vil være en stor grad av konkurransedrevet økning i kompetansen ved innføring av nye forskriftskrav. Nye regler gjør enkelte kompetansetiltak bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det vil imidlertid også være behov for videre samarbeid mellom byggenæringen og myndighetene for å sikre god kompetanse om å bygge energieffektivt også i årene fremover. Det er etter departementets syn hensiktsmessig å bygge videre på de samarbeidsarenaene som er etablert for å sikre økt kompetanse, som for eksempel Lavenergiprogrammet. Selv om det antagelig kun er en liten ekstra kompetansekostnad med nye energikrav, er det allerede et kompetansebehov i deler av byggenæringen. Dette kompetansebehovet vil øke noe med nye energikrav. Nye energikrav vil i seg selv verken være nødvendig eller tilstrekkelig for å heve kompetansen og utførelsen i byggenæringen generelt eller om energi spesielt. Det blir følgelig ikke riktig å tilskrive all kompetansemangel og dårlig utførelse som en kostnad ved innføring av nye energikrav. Samtidig er det vanskelig å skille ut og kvantifisere kompetanseeffekten av å gå fra TEK10 til nye energikrav. Oppsummert om effekter på kompetanse i byggenæringen 28 Bl.a. for eksempel SINTEF Byggforsk (2011) Kunnskapsbehov for å innføre passivhus som standard apsl%c3%83%c2%b8ft.pdf samt Analyse og Strategi/ Multiconsult, 2012: Samfunnsøkonomisk effekt av kompetansetiltak for håndverkere. 38

63 Antagelig er det et relativt lite behov for tilleggskompetanse med nye energikrav. Det er identifisert behov for økt kompetanse og bedre utførelse for å bygge tettere og redusere kuldebroer. Kostnadene er knyttet til veiledning, kursing og utdanning og FoU. Det vil samtidig være gevinster knyttet til forenklinger av regelverket på kort sikt. I hovedsak vil kostnader og gevinster fordele seg ulikt i tid: Mens kostnader for omstilling til nye krav kommer på kort sikt, vil gevinster i form av økt innovasjon komme på noe lengre sikt. 3.5 Kostnadsberegninger og lønnsomhet Nye energikrav vil gi noe økte investeringskostnader for nybygging på kort sikt. De økte investeringskostnadene per tiltak er oppsummert i tabell 2.2. Den økte investeringskostnaden antas å reduseres over tid. Dette blant annet som følge av økt standardisering av energieffektive produkter og prosesser, noe som gir økt volum og reduserte priser, samt mer erfaring med nye krav. Kravene legger til rette for reduserte driftsutgifter for brukerne av byggene i form av lavere energiutgifter. På lengre sikt kan kravene stimulere til økt innovasjon og stegvis omstilling til fremtidige krav. Framtidige krav avhenger av politiske vedtak og er omtalt i kapittel 5 i høringsnotatet. For å beregne om den foreslåtte endringen i energikravene er privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom, må de økte investeringskostnadene sammenliknes med verdien av det reduserte energibehovet. Multiconsult (2014) har gjort beregninger av privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet av forslaget, både for hvert enkelt tiltak og for samlet nytt kravsnivå. Investeringskostnader for bygningskropp og tekniske installasjoner Tabell 3.1 viser økte investeringskostnader i kroner per m 2 BRA sammenliknet med TEK10, for småhus, boligblokk og kontorbygg, fordelt på tiltak på bygningskroppen og tiltak på tekniske installasjoner. Tabell 3.1: Økt investeringskostnad, kroner per m 2 BRA. Forventet økt Bygningskategori investeringskostnad Minimum økt Tiltak investeringskostnad Bygningskroppen Tekniske installasjoner Sum økt investeringskostnad Maksimum økt investeringskostnad Småhus Boligblokk Kontor Småhus Boligblokk Kontor Småhus Boligblokk Kontor Tiltak på bygningskroppen omfatter: - Økt isolering av gulv - Mer energieffektive vinduer/dører - Lavere luftlekkasje (bedre tetthet) - Lavere kuldebroverdi (boligblokk og kontorbygg) 39

64 Tiltak på tekniske installasjoner omfatter: - Økt varmegjenvinning av ventilasjonsluft - Mer effektive vifter (spesifikk viftefaktor ) - Behovsstyring av ventilasjon og belysning (kontorbygg) - Mer energieffektiv belysning (kontorbygg) - Skjerpet krav til kjøling (kontorbygg) Beregningene viser at tiltak på bygningskroppen generelt har høyere investeringskostnader enn tiltak på tekniske installasjoner. Kostnadstallene som er benyttet tar bl.a. utgangspunkt i pilotprosjekter for bygging av hus med passivhusstandard. Pilotprosjekter vil ha høyere kostnader enn ordinære byggeprosjekter. Kostnadene spriker mellom prosjekter, og anslagene er derfor usikre. Denne usikkerheten er vist med et spenn for de økte investeringskostnadene: maksimum og minimum økt investeringskostnad på kort sikt. Den forventede kostnaden er den som er lagt til grunn i beregningene. For småhus tilsvarer den forventede kostnaden maksimum, mens for boligblokk og kontor er den forventede kostnaden lagt noe lavere enn maksimum. Kostnadene er angitt inkl. mva. for boliger og eks. mva. for kontorbygg, ettersom merverdiavgift er refunderbart for næringslivet. I en samfunnsøkonomisk kalkyle ser man bort fra mva.-kostnadene. Forenklede varmesystemer kan redusere investeringskostnaden for samlet tiltakspakke Redusert varmebehov kan gi grunnlag for reduserte investeringskostnader i energiforsyningssystemet i bygget. En sammenstilling av beregninger av investeringskostnader for varmesystemer i energieffektive bygg er vist i Multiconsult 2014 s. 66. Tabell 3.2 viser samlet økt investeringskostnad når man trekker fra kostnadsbesparelsen for forenklinger i varmesystem for de ulike byggtypene, henholdsvis med fjernvarme eller den løsningen som gir størst kostnadsbesparelse dersom fjernvarme ikke er tilgjengelig. Tabell 3.2: Samlet økt investeringskostnad inkludert kostnadsbesparelse med forenklet varmesystem, i kroner per m 2 BRA. Varmeløsning Småhus Boligblokk Kontorbygg Økt investeringskostnad, uten forenklet varmesystem Økt investeringskostnad, med forenklet varmesystem (fjernvarme) Økt investeringskostnad, med forenklet varmesystem (varmepumpe) Økt investeringskostnad, med forenklet varmesystem (panelovn) Forutsetninger for beregninger av lønnsomhet Beregningene av kostnader og lønnsomhet avhenger av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Det er betydelig usikkerhet knyttet til forutsetningene om hvilke investeringskostnader som kan forventes for tiltakene nå og fremover om hvilken strømpris som kan forventes 40

65 fremover, og virketiden av reguleringen, det vil si hvor lenge kravene vil ha vesentlige virkninger. Det er også usikkerhet knyttet til i hvilken grad energikravene vil medføre forenklede varmesystemer i bygg. Hvilke forutsetninger som legges til grunn får stor betydning for lønnsomheten av kravene. Dette omtales nærmere i avsnittet om samlet samfunnsøkonomisk lønnsomhet nedenfor, og er også nærmere drøftet i eget vedlegg til høringsnotatet. Privatøkonomisk lønnsomhet Tabell 3.3 viser den privatøkonomiske lønnsomheten for et småhus med panelovn og boligblokk og kontorbygg med fjernvarme. Lønnsomheten er beregnet i kroner per m 2 BRA netto nåverdi. Spennet for lønnsomhet er vist for tre ulike alternativer for de økte investeringskostnadene: minimum, maksimum og forventet nivå. Minimum viser laveste forventede merkostnader per i dag, maksimum viser høyeste forventede merkostnader per i dag og forventet er det nivået som vi har valgt å legge til grunn som anses som det mest sannsynlige nivået for økt investeringskostnad. Beregningen nedenfor viser middelalternativet for strømpris på 1 kr/kwh ( forventet strømpris, ref. Multiconsult 2014, s. 22.) Beregninger som viser lav strømpris er vist i rapporten, og er tatt inn i beregningen av samlet samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Tabell 3.3: Privatøkonomisk lønnsomhet av nye energikrav. Kr netto nåverdi per m 2 BRA. Privatøkonomisk lønnsomhet med forventet investeringskostnad Privatøkonomisk lønnsomhet med minimum investeringskostnad Privatøkonomisk lønnsomhet med maksimum investeringskostnad Småhus med panelovn Boligblokk med fjernvarme Kontorbygg med fjernvarme Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Ut fra den privatøkonomiske lønnsomheten har Multiconsult også beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet per m 2 BRA. Lønnsomheten er beregnet ut fra en samfunnsøkonomisk energipris som her består av kraftprisen pluss den variable delen av nettleien (dvs. avgifter er tatt ut). Multiconsult (2014, s. 23) skriver at Det kan diskuteres hvorvidt kraftprisen inkluderer alle samfunnsmessige kostnader ved kraftproduksjon. Figur 3.1 viser den samfunnsøkonomiske lønnsomheten per m 2 BRA med det forventede nivået for økte investeringskostnader, for henholdsvis lav, middels (forventet) og høy strømpris. 41

66 Figur 3.1: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet vist som netto nåverdi per m 2 BRA med ulik energipris Samfunnsøkonomisk NNV/m 2 BRA Lav Forventet Høy Energipris Småhus Boligblokk Kontorbygg Flere figurer som viser privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet per m 2 BRA finnes i vedlegg til rapporten fra Multiconsult, som er tilgjengelig fra DiBKs hjemmesider. Samlede samfunnsøkonomiske vurderinger Beregningene av de kvantifiserte effektene viser at på kort sikt er kravene ventet å gi en netto samfunnsøkonomisk kostnad, altså at den økte investeringskostnaden ikke betaler seg tilbake med energibesparelsen alene på kort sikt. Beregningene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Usikkerheten om regnestykket er derfor betydelig. Dette gjelder særlig investeringskostnader for de ulike tiltakene, framtidige strømpriser, virketid av reguleringen (hvor lenge tiltaket vil ha vesentlige virkninger), og mulige besparelser i oppvarmingssystemet i bygg som følger av lavere netto energibehov (forenklede varmesystemer). Anslaget på samfunnsøkonomisk lønnsomhet er derfor gitt som et mulig utfallsrom. Beregningene angir et spenn fra ca 7,2 mrd kroner i samfunnsøkonomisk kostnad til 3,2 mrd kroner i samfunnsøkonomisk gevinst. Departementet anslår 1,6 mrd kroner i samfunnsøkonomisk kostnad over fem år som det mest sannsynlige anslaget. Dette forutsetter forventede investeringskostnader, middels strømpris jf. Multiconsults beregninger, fem års virketid av reguleringen, og forenklinger i varmesystemet i byggene. Dersom virketiden forlenges (dvs. de økte investeringskostnadene fremskrives) til 10 år, lav strømpris legges til grunn, og dersom kostnadsbesparelsen med forenklede varmesystemer ikke tas med, øker den samfunnsøkonomiske kostnaden betydelig (til ca 7,2 mrd kroner). Forutsetninger og beregninger er gjort rede for i eget vedlegg til høringsnotatet samt i Multiconsults rapport, som er tilgjengelig fra DiBKs nettsider. Departementet vil arbeide videre med vurderinger av kostnader og lønnsomhet ved forslaget frem mot fastsettelsen av nye krav. Virkningene på energisystemet, inneklima, kompetanse og innovasjon er i hovedsak ikke kvantifisert, men vurdert kvalitativt. Disse virkningene trekker i positiv retning, men er antagelig begrensede ettersom forslaget ikke vil endre dagens byggemetoder og i særlig grad. På lang sikt kan kravene stimulere til innovasjon og utvikling i form av nye produkter og prosesser. 42

67 3.6 Fordelingseffekter av tiltaket Nye energikrav gi noe økte investeringskostnader for bygging av boliger og bygg på kort sikt, men investeringskostnadene for tiltakene antas å reduseres over tid. Kostnadsutviklingen på sikt vil avhenge av hvordan næringen møter endrede krav med hensyn til innovasjon og kompetanseutvikling. I hvilken grad endrede krav gir seg utslag i økte investeringskostnader og økte byggekostnader for utbyggere, avhenger også av om endringene fører til innsparinger gjennom reduserte fortjenestemarginer, produktivitetsendringer og reduserte tomtekostnader. Økte kostnader på ett område kan gi innsparinger på andre områder. For boliger kan det for eksempel gi seg utslag gjennom bygging av mindre boliger, på mindre sentrale tomter eller reduksjon av andre kvaliteter. Tall fra SSB viser en økning i kostnader til materialer, arbeidskraft, maskiner og transport for bygging av boliger på 46 prosent fra 2003 til 2013 (byggekostnadsindeksen). Prisen for anslått kvalitativt like eneboliger har i samme periode økt med 70 prosent (SSBs prisindeks for nye eneboliger). Det indikerer en vekst i næringens fortjenestemarginer og kostnadene for prosjektplanlegging/ grunnarbeider på tomt. Prisutviklingen på brukte boliger har vært på 106 prosent, og inkluderer blant annet en betydelig vekst i tomtekostnadene, i tillegg til endringer i kvalitet og salgsfortjenester (SSBs boligprisindeks). Både arbeidskraftskostnader, tomtekostnader og næringens fortjenestemarginer har trolig økt som følge av høy aktivitet i byggemarkedet generelt sett. Betalingsvillighet for energieffektive bygg De direkte gevinstene av skjerpede energikrav til bygg tilfaller eier eller leietaker som betaler for energibruken. Mer energieffektive bygg vil ha høyere kvalitet, noe som gir fordeler til eiere og brukere av byggene i form av økt komfort, mindre fare for byggskader, mer robuste bygg, lavere vedlikeholdskostnader mv. I hvor stor grad de økte investeringskostnadene på kort sikt vil gi seg utslag i salgs- og leieprisene er blant annet avhengig av om det er betalingsvilje for kvalitetshevingen. NIBR (2011:45) 29 sier det på følgende måte: Det kan skilles mellom standardkrav som øker boligens standard, og som det er full betalingsvilje for, og krav som samfunnet synes er hensiktsmessig, men som det ikke er umiddelbar betalingsvilje for. Dersom kjøpere og brukere av byggene er villige til å betale for økt energikvalitet i byggene, vil skjerpede krav i større grad kunne gi seg utslag i prisene. Betalingsviljen for energikvaliteter ser ut til å være høyere i markedet for næringsbygg enn for boliger. Hvis det ikke er betalingsvillighet for et mer energieffektivt bygg, vil ikke prisene i like stor grad påvirkes direkte. Det vil imidlertid kunne gi noe lavere rom for investeringer i nye prosjekter. Dersom det igangsettes færre prosjekter som følge av kravene, vil prisen kunne påvirkes indirekte. Ettersom den eventuelle priseffekten da fordeles på alle omsatte boliger eller bygg, vil effekten på den enkelte bolig eller bygg være marginal. Tiltak for økt interesse og kunnskap om energieffektive bygg kan bidra til at kostnadene og nytten i større grad tilfaller samme aktører (kjøpere eller leiere av de energieffektive byggene). På kort sikt vil aktørene i byggenæringen antagelig være negativt berørt av nye energikrav, fordi de må bruke tid og penger på å oppdatere sin kompetanse, verktøy og systemer. På noe lengre sikt vil det kunne være en positiv effekt fordi kravene bidrar til innovasjon, standardisering og gradvis omstilling til nesten nullenergibygg. 29 Ref. NIBR-rapport 2011 Boligbyggingens prisrespons 43

68 Kompenserende og supplerende tiltak Det offentlige kan bidra til å redusere kostnadene for ulike aktører gjennom finansiering av veiledere og støtte til kompetanse- og opplæringstiltak, til både brukere, eiere og utbyggere. Dette gjøres i dag for eksempel gjennom støtte til standardisering, støtte til FoU og kompetanseheving, støtte fra Enova, samarbeid gjennom Lavenergiprogrammet mv. 3.7 Et enkelt og effektivt regelverk Det er et viktig mål at regelverket er enkelt og effektivt. Dagens energikrav oppfattes som komplisert av mange brukere, dvs. byggenæringen og kommuner. Det medfører mye veiledning. Riktig forståelse og praktisering er en forutsetning for at energireglene skal ha den tiltenkte effekten. Forslagene som etter departementets syn bidrar til forenkling er derfor hovedsakelig for brukerne slik at reglene skal bli lettere å etterleve for alle aktører i byggenæringen og enklere å føre tilsyn for kommunen. Forslaget til nye energikrav innebærer flere forenklinger: Energiforsyningskravet forenkles Det blir økt frihet til å velge elektrisitet til oppvarming. Forslaget er tydeligere enn dagens krav, og krever ikke beregninger. Det blir derfor enklere å føre tilsyn og det gir større fleksibilitet og valgfrihet for utbygger. Forenklinger for fritidsboliger det foreslås å heve grensen for unntak fra energikravene for fritidsboliger med en boenhet fra 50 m 2 oppvarmet BRA til 70 m 2 oppvarmet BRA. Dette vil gjøre det enklere å bygge mindre fritidsboliger inkludert tømmerbygg. Forenklinger for mindre bygg grensen for unntak fra fulle energikrav foreslås hevet fra 50m 2 til 70m 2 bygg under denne størrelsen skal kun oppfylle minstekrav. Klarspråk og tydelig regelverk. Ny struktur og klarere språk i forskriften gjør regelverket tydeligere, lettere å forstå og praktisere. 44

69 4 ANDRE FORSLAG 4.1 Fjernvarme tilretteleggelsesplikt og tilknytningsplikt Det er i dagens TEK10, 14-8 en plikt til å tilrettelegge for fjernvarme i bygg i områder hvor det er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarme: Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. På bakgrunn av en prinsippavgjørelse fra departementet i 2006 skal denne tilretteleggelsesplikten i 14-8 tolkes slik at det i nye bygninger med tilknytningsplikt skal installeres romoppvarmingsanlegg basert på fjernvarme i alle rom beregnet for opphold. Det er byggets varmebehov som skal legges til grunn for opparbeidelse av varmeanlegg. Som følge av utvikling i retning av bygg med lavere varmebehov anser departementet det som fornuftig å fjerne tilretteleggelsesplikten i 14-8 for å unngå uhensiktsmessige løsninger blant annet for miljø og kostnadseffektivitet. Med forslag til nye bestemmelser om energiforsyning, jf. forslag til ny 14-4, utgår derfor dagens For bygg over m 2 oppvarmet BRA foreslås det et nytt krav om fleksible varmeløsninger, jf. ny Dette vil legge til rette for bruk av fjernvarme i disse byggene. Krav til energieffektivitet med netto energibehov som beregningspunkt likestiller fjernvarme med andre varmeløsninger. Det vil samtidig legge til rette for utveksling av varme og kjøling mellom nabobygninger. Departementet legger til grunn at fjernvarme får innpass i en stor andel av større bygg som oppføres i konsesjonsområdet, selv om tilretteleggelsesplikten erstattes med krav til fleksibilitet i større bygninger. Vi mener derfor at kravet om fleksible varmesystemer i større bygg overflødiggjør tilretteleggelsesplikten. For mindre bygg (under m2 BRA) som ligger i områder hvor det er fastsatt tilknytningsplikt vil det ikke være krav om legge til rette for fleksible varmesystemer. Dette kan i noen situasjoner være en utfordring, da bygget kan få plikt til å knytte seg til fjernvarme uten at det er krav om vannbåren varme inne bygget. Tilknytningsplikten kan da likevel være et insentiv til å tilrettelegge for vannbåren varme også i mindre bygg der det er aktuelt. Det kan også medføre at enkelte bygg tar i bruk fjernvarmen til avgrensede formål (for eksempel kun til tappevann og ikke til romoppvarming). Fremtidig vurdering av tilknytningsplikt Som en konsekvens av at nye energikrav gir redusert varmebehov, samt at det foreslås krav om fleksible varmesystem for bygg over m 2 anser departementet at det er behov for en vurdering av hensiktsmessigheten av å fortsatt opprettholde krav om tilknytningsplikt for fjernvarme. Opphevelsen av 14-8 omtalt ovenfor aktualiserer dette ytterligere. I NVErapport 12/2014 slås det fast at fjernvarme vil kunne være et konkurransedyktig system for å dekke oppvarmingsbehovet i fremtiden. Vi vil sette i gang arbeid for å avklare hensiktsmessigheten av fortsatt tilknytningsplikt til fjernvarme, og konsekvenser av å endre eller fjerne denne plikten i plan- og bygningsloven 45

70 4.2 Komponentkrav bedre veiledning for energieffektiv rehabilitering Gjennom klimaforliket (Innst. 390 S, ) sluttet Stortinget seg til forslag om at det skal innføres komponentkrav for eksisterende bygg, det vil si krav til energieffektivitet for bygningskomponenter. En komponent kan i denne sammenhengen vise til enkeltdeler av bygningskroppen, tekniske komponenter eller systemkomponenter som ventilasjon, oppvarming osv. Utredning av komponentkrav Asplan Viak utredet mulige komponentkrav for eksisterende bygg på oppdrag fra departementet i Rapporten viser at det er stor variasjon i privatøkonomisk lønnsomhet ved utskiftning av både bygningdeler og tekniske komponenter i eksisterende bygg, og at lønnsomheten avhenger blant annet av byggets alder, tilstand og geografisk plassering. På bakgrunn av lønnsomhetsbetraktninger anbefaler rapporten skjerpede krav til vinduer og tekniske installasjoner i eksisterende yrkesbygg (som rørisolasjon, belysning mv). Rapporten peker på at det generelt er vanskelig å etterleve krav som kun gjelder utskiftning av utvalgte komponenter, og det anbefales at eventuelle komponentkrav suppleres med tilskudd. Det er generelt behov for bedre veiledning om energieffektive tiltak i eksisterende bygg. Komponentkrav i dagens regelverk Energikrav i regelverket gjelder kun for tiltak som er søknadspliktige. Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven 31-2 er at lovens materielle, herunder også tekniske krav, gjelder for de deler av byggverket som det aktuelle tiltaket omfatter så langt de er relevante. Kravene er begrenset til selve tiltaket som utføres. Ved hovedombygging og bruksendring vil de materielle kravene kunne gjøres gjeldende for hele byggverket. Forutsetningen om at de tekniske kravene må være relevante innebærer at oppfyllelsen av de aktuelle tekniske kravene må ha en påviselig effekt i forhold til formålet med regelen. Slik dagens bygningsregelverk fungerer vil energikrav til mindre tiltak i eksisterende byggverk som i dag ikke er søknadspliktig, kreve lovendring. Departementet mener det vil være lite hensiktsmessig at energikrav skal behandles på annen måte enn øvrige byggtekniske krav innenfor bygningsregelverket. Fordi eksisterende bygg er så ulike vil det også være vanskelig å sette generelle energikrav til eksisterende bygg som skal gjelde for alle mindre tiltak. Det vil antagelig kreve betydelig veiledning for å unngå uheldige virkninger, særlig med tanke på fuktproblemer. Det kan også gi et uoversiktlig og komplisert regelverk for byggenæringen. Bedre veiledning for energieffektivisering ved rehabilitering Departementet vil sette i gang arbeid med forbedret veiledning for å stimulere til mer energieffektiv rehabilitering. Veiledningen vil gi konkrete anbefalinger og tydeliggjøre hvilke krav som gjelder, hva som anbefales i ulike typer bygg og hvilke virkemidler som er aktuelle for å sikre mer energieffektive bygningsdeler og tekniske systemer i eksisterende bygg. Det bør i tillegg vurderes nærmere hvilket regelverk som kan benyttes til å hjemle komponentkrav, ut over plan- og bygningsloven. Annet aktuelt lovverk kan for eksempel være produktkontrolloven som blant annet hjemler økodesignkrav til produkter

71 5 FRAMTIDENS ENERGIKRAV Nesten nullenerginivå i 2020 Skjerpingen i energikravene som Stortinget sluttet seg til gjennom klimaforliket (Innst. 390 S, ) innebærer ikke bare skjerping av energikravene til passivhusnivå i 2015, men også til nesten nullenerginivå i Nøyaktig hva som vil ligge i nesten nullenergibygg er ikke definert, og det vil være behov for utredninger før nivå og innretning fastsettes. Det vil være naturlig å samle erfaringer med energikravene i 2015 som en del av vurderingen. I tillegg avhenger framtidige krav av flere faktorer som avgjøres utenfor energikravene i regelverket, blant annet hvordan felles europeiske standarder for energiberegning vil utformes. Forholdet til en eventuell implementering av det reviderte bygningsenergidirektivet vil også kunne spille inn på en norsk definisjon av nesten nullenergibygg. Det opprinnelige bygningsenergidirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Det reviderte bygningsenergidirektivet er til vurdering hos myndighetene. 47

72 6 KILDEHENVISINGER Referanser til rapporter, utredninger mv. er gitt underveis i høringsnotatet. I hovedsak bygger utredningsarbeidet på følgende rapporter: Multiconsult (2014). Konsekvensvurdering energiregler På oppdrag fra DiBK. Tilgjengelig på DiBKs nettsider. Rambøll og Link Arkitektur (2013). Energiregler Forslag til endringer i TEK for nybygg. Skrevet på oppdrag fra DiBK. 48

73 7 VEDLEGG: 1. Forslag til nytt kapittel 14. Energi 2. Sammenstilling av gjeldende energikrav i TEK10, kapittel 14 Energi og forslag til nytt kapittel 14 Energi. 3. Vedlegg tilgjengelig på DiBKs nettsider: Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav. 49

74 Dyrøy kommune Den lærende kommune Plan og naturutvalget Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2013/66 Ragnvald Tollefsen, tlf.: /U Høring - Kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms Interkommunalt planutvalg har behandlet Kystsoneplan for Midt- og Sør- Troms. Planen ligger nå på høring fram til 30.april Kommunen har mulighet til å gi høringsuttalelse på den utlagte planen. Høringsdokumentene finnes her: Høringsbrev: Midt(1).pdf Planbeskrivelse: Bestemmelser og retningslinjer: Plankart- oversikt: Konsekvensutredning m/ risiko og sårbarhetsanalyse: delkart-harstad: delkart-kvæfjord: delkart-skånland: dekart-ibestad: delkart-lavangen: delkart-gratangen: delkart-salangen: delkart-dyrøy: delkart-sørreisa: delkart-tranøy: delkart-torsken: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post:

75 delkart-berg: delkart-lenvik: Med hilsen Ragnvald Tollefsen fagleder landbruk Side 2 av 2

76

77

78

79

80

81

82

83 Pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Nå kan du bygge mer uten søke Publisert 9. mars Vi gjør det enklere for folk å bygge på egen eiendom uten å måtte søke, og kommunen slipper å bruke ressurser på mindre byggesaker, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Enklere byggesaksregler iverksettes 1. juli Regjeringen vil skape en enklere hverdag for folk flest. Flere forenklinger er allerede gjennomført, og flere kommer. Det blir billigere å bygge, mindre byråkrati og bedre forutsigbarhet i byggesaker. Forenklingene i loven ble vedtatt av Stortinget i juni De nye forskriftene har vært på høring, og er nå vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 1. juli 2015 trer nye byggesaksregler i kraft: Det blir enklere å utføre flere byggetiltak på egen eiendom uten å måtte søke. Forenklingene vil gi mindre byråkrati og omkamper. Nye og kortere tidsfrister for kommunene som behandler byggesaker, slik at innbyggerne får behandlet sakene raskere. - Fra sommeren av kan innbyggerne gjøre flere endringer på egen tomt og bygge mer uten å søke kommunen, så lenge de følger regelverket. Dette vil gjøre det enklere for alle som vil sette opp en garasje, en sykkelbod, en terrasse eller vindfang, sier Sanner. Statsråden minner om at det er viktig å sjekke kommunens plan for området der man bor enten ved å kontakte kommunens plan- og bygningsetat eller sjekke på nett før man setter i gang. - Og det er alltid lurt å snakke med naboen på forhånd, sier Sanner. Med de nye reglene kan du blant annet bygge følgende uten å søke, så lenge det følger regelverket: Garasje, uthus, hobbybod og liknende på inntil 50 m2 kan bygges inntil 1 meter fra nabogrensen. Tilbygg på maksimalt 15 m2, for eksempel balkong, åpent overbygget inngangsparti, ved- og sykkelbod, inntil 4 meter eller mer fra nabogrensen. Mindre bygg som eksempelvis mindre levegger, forstøttningsmur, mindre fylling, planering av terreng, intern vei og biloppstillingsplasser for tomtens bruk kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrensen. - Vi strammer også inn på tidsfrister i byggesakene og mulighet for omkamper. Det er fordi vi ønsker at innbyggere og næringsliv skal kunne gå raskt i gang med byggingen og at det skal bli mindre rom for omkamper der sakene allerede er avgjort, sier Sanner. Den typen byggetiltak som nå fritas for søknadsplikt utgjør til sammen en femtedel av alle byggesaker i norske kommuner. - Dette er også en forenkling for kommunene, der ansatte kan bruke tiden på større prosjekter enn å vurdere om folk skal få bygge en terrasse eller en garasje. Kommunen kan også bidra mer med veiledning og råd, sier Sanner.

84 Dyrøy kommune Den lærende kommune Ole Jørgen Hagen Torvhågveien HARSTAD Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2014/536 Inge Bones, tlf.: / Ved henvendelse vennligst oppgi referanse 2014/536 Dette vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsvedtak av sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte sak 18/03. Tillatelse til tiltak som kan forestås av tiltakshaver - 27/17, terrasse og vinterhage Delegasjonssak: Dyrøy kommune gir tillatelse i ettertid til søknad om veranda 65 m² og vinterhage på 22 m² med tegninger, kart og beskrivelser mottatt , jf plan- og bygningsloven (pbl) Dyrøy kommune innvilger dispensasjon fra LNF-område, jf pbl 11-6 (rettsvirkning av kommuneplanens arealdel) > jf Det er tiltakshavers fulle ansvar at arbeidene utføres i henhold til plan og bygningsloven og at forskrifter til loven følges. Dispensasjon Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er søkt om dispensasjon fra LNF-område i kommuneplanen. Hensynet er til landbruk. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post:

85 Ønske om veranda og vinterhage mot sør på våningshus som benyttes som fritidsbolig. Hensynene bak bestemmelsen blir ikke vesentlig tilsidesatt. Plan- og bygningsmyndighetene finner på dette grunnlag at vilkårene for dispensasjon i pbl 19-2 er oppfylt. Søknad om dispensasjon innvilges. Gebyr Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i henhold til kommunens gebyrregulativ. Beskrivelse Antall Beløp B3 Behandling av saker PBL 1 Kr.1118,00 D3 Dispensasjoner regulering 1 Kr. 880,00 Totalt gebyr å betale Kr. 1998,00 PURREGEBYR Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kreves purregebyr på 10% av rettsgebyret. Må det purres flere ganger, kreves det i tillegg til purregebyr, morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. Forholdet til annen lovgivning og private rettsforhold Tillatelsen er gitt i henhold til plan- og bygningslovgivningen og gir ikke uten videre rett til å bygge i forhold til annen lovgivning eller privatrettslige forhold, jf pbl Bortfall av tillatelse Tillatelsen har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato, jf pbl Ved eventuell klage på vedtaket begynner fristen å løpe fra dato for det endelige vedtaket i klagesaken. Er tiltaket ikke satt i gang innen 3 år faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Fristene kan ikke forlenges, jf pbl 21-9 første ledd. Ferdigattest (tegninger av utført tiltak og endelig plassering) Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, som utstedes av plan- og bygningsmyndighetene når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse fra tiltakshaver, jf pbl Plan- og bygningsmyndighetene skal ha tegninger som viser tiltaket slik det er utført. Eventuelle endringer fra tidligere godkjente tegninger skal identifiseres, slik at plan- og bygningsmyndighetene kan vurdere endringene før ferdigattest gis, jf byggesaksforskriften 8-1 og 8-2. Tiltakshaver er selv ansvarlig for at plasseringen blir i henhold til tillatelsen. Plan- og bygningsmyndighetene kan unntaksvis utstede midlertidig brukstillatelse når vilkårene i plan- og bygningsloven foreligger. Vi gjør spesielt oppmerksom på Kommer det klage på et vedtak er ikke saken endelig avgjort før klagen er behandlet av Side 2 av 2

86 fylkesmannen. Klagebehandlingen kan medføre at vedtaket blir endret. Igangsetting før klage er avgjort skjer på egen risiko. Vi gjør oppmerksom på at pr foreligger nye energikrav til ethvert byggetiltak, som blant annet isolasjonstykkelser på vegger, tak og gulv. I tillegg krav til vinduer og dører. Se for nærmere informasjon. Installasjoner (rør, kabler, ledninger) i bakken må ikke skades. Dersom du har noen spørsmål, ta kontakt med undertegnede. Med vennlig hilsen Geir Fjellberg enhetsleder teknisk Inge Bones avd.ingeniør Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Vedlegg: Klageadgang Faktura Side 3 av 3

87 Dyrøy kommune Den lærende kommune Torleif Johansen Dyrøyveien 9311 BRØSTADBOTN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2014/535 Inge Bones, tlf.: / Ved henvendelse vennligst oppgi referanse 2014/535 Dette vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsvedtak av sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte sak 18/03. Tillatelse til tiltak i ett trinn - 27/17, tilbygg garasje m.m. Delegasjonssak: Dyrøy kommune gir tillatelse til søknad om tilbygg garasje m.m. på 86 m² med tegninger, kart og beskrivelser mottatt , jf plan- og bygningsloven (pbl) Tillatelsen omfatter også godkjenning av søknad om ansvarsrett som angitt under avsnittet «Ansvar og kontroll». Dyrøy kommune innvilger dispensasjon fra LNF-område, jf pbl 11-6 (rettsvirkning av kommuneplanens arealdel) > jf Tillatelsen gis på følgende vilkår: Før brukstillatelse kan gis, må avkjørsel, veg og hovedledning for vann- og avløpsanlegg være opparbeidet, jf pbl Den ansvarlige for tiltaket skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med gjeldende lov og regelverk. Intet arbeid må utføres utover det som er omfattet av tillatelsen. Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av kommunen før de kan gjennomføres. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post:

88 Ansvar og kontroll Følgende foretak og personer har fått godkjent ansvarsrett: Foretak L/S* Funksjon/Tiltaksklasse/Ansvarsområde Torleif Johansen L SØK/1/tilbygg Ole J. Hagen L PRO/1/tilbygg Torleif Johansen L UTF/1/grunnmur, bygg over * S = sentral godkjenning, L = lokal godkjenning Søknaden Garasje, boder, VF Saksgang/historikk Naboforhold og andres kommentarer Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Ingen merknader er registrert i saken. Uttalelse fra andre myndigheter Statens vegvesen om dispensasjon fra avstandsbestemmelsen fra fylkesvei 212. Plangrunnlag Eiendommen omfattes av arealdelen i kommuneplanen. Veg og atkomst Som omsøkt. Uteoppholdsareal og parkeringsløsninger Parkering foran/i garasje. Visuell utforming Tiltaket innehar etter plan- og bygningsmyndighetens skjønn visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold tildets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf plan- og bygningsloven Beliggenhet og høydeplasserin Høydeplasseringen godkjennes til sokkelhøyde som huset, jf pbl 29-4 første ledd. Plassering av tiltaket skal utføres i henhold til dette vedtaket og godkjente tegninger. For plassering gjelder toleransegrenser for områdetype 3, jf standarden Plassering og beliggenhetskontroll. Side 2 av 5

89 Tiltakets plassering skal koordinatberegnes, før utsetting av hushjørner på tomta. Kart- og koordinatliste for ferdig plassering skal vedlegges søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, jf pbl Forholdet til utvalgte naturtyper Plassering på jord/hage. Vann- og avløp Ikke i søknad. Dispensasjon Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er søkt om dispensasjon fra LNF-område. Hensyn bak bestemmelsene i plan er landbruk. Ønske om garasje og uthus på gården. Plan- og bygningsmyndighetene finner på dette grunnlag at vilkårene for dispensasjon i pbl 19-2 er oppfylt. Søknad om dispensasjon innvilges. Oppsummering og konklusjon Gebyr Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i henhold til kommunens gebyrregulativ. Beskrivelse Antall Beløp B3 Behandling av saker PBL 1 Kr.1636,00 B5 Ansvarsretter 1 Kr. 176,00 D3 Dispensasjon arealplan 1 Kr. 880,00 B5-1 Lokal godkjenning 1 Kr. 704,00 Totalt gebyr å betale Kr. 3396,00 Purregebyr Side 3 av 5

90 Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kreves purregebyr på 10% av rettsgebyret. Må det purres flere ganger, kreves det i tillegg til purregebyr, morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. Dersom du har noen spørsmål, ta kontakt med undertegnede. Med vennlig hilsen Geir Fjellberg enhetsleder teknisk Inge Bones avd.ingeniør Ekstern kopi til: Ole J. Hagen Torvhågvn HARSTAD Orientering om klageadgang Vedtaket kan påklages, jf plan- og bygningsloven 1-9 jf forvaltningsloven 28 og 29. Klagefrist Klagefristen er 3 uker fra den dag vedtaket kom frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. En eventuell klage skal sendes til Dyrøy kommune, teknisk sektor, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn. Dersom det klages så sent at det kan være uklart om det er klaget i rett tid, bes det oppgitt når vedtaket kom frem. Om det er særlige grunner til det, kan du få forlenget klagefristen ved forespørsel, jf forvaltningsloven Dersom klagen blir sendt etter 3 uker fra vedtaket ble mottatt, kan den bli avvist. Du bør derfor opplyse hvorfor du ikke kan lastes for en eventuell forsinkelse. Klagens innhold og form Klagen skal være undertegnet, angi hvilket vedtak det klages over, hvilke endringer som eventuelt ønskes, og hvilke grunner som anføres for klagen, jf forvaltningsloven 32. Klagen bør også nevne eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for bedømmelsen av klagen. Anmodning om utsatt iverksettelse for gjennomføring av tiltaket Selv om det er klagerett kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er adgang til å søke om å få utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningsloven 42. Side 4 av 5

91 Innsyn i saksdokumentene Med de begrensninger som fremgår av forvaltningsloven 18 og 19, har du rett til å se dokumentene i saken. Vedlegg: Klageadgang Faktura Side 5 av 5

92 Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøymat as Tverrveien BRØSTADBOTN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2015/76 Inge Bones, tlf.: Ved henvendelse vennligst oppgi referanse 2015/76 Dette vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsvedtak av sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte sak 18/03. Rammetillatelse, bruksendring, Tverrveien 9. Delegasjonssak: Dyrøy kommunen gir tillatelse til søknad om bruksendring, igangsetting med tegninger, kart og beskrivelser mottatt , jf plan- og bygningsloven (pbl) Tillatelsen omfatter også godkjenning av søknad om ansvarsrett som angitt under avsnittet «Ansvar og kontroll». Kommunen innvilger dispensasjon fra formål Forretning, jf pbl <12-4 (rettsvirkning av reguleringsplan) jf Tillatelsen gis på følgende vilkår: Før igangsettingstillatelse gis, skal følgende dokumentasjon være innsendt og godkjent av bygningsmyndighetene: Søknad om ansvarsrett/kontroll for event.våtromsarbeider Byggeteknisk forskrift 12-1 og 12-9 (2 og 3) om utforming av toalettroms størrelse og planløsning skal være oppfylt, krav om universell utforming. Event. tillatelse fra Arbeidstilsynet, jf pbl 21-4 fjerde ledd Tiltaket tillates ikke igangsatt før det foreligger igangsettingstillatelse. Igangsettingstillatelse gis etter at fullstendig søknad etter pbl 21-2 femte ledd er innsendt og undergitt nødvendig kontroll. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post:

93 Denne tillatelse, herunder de tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av kommunen før de kan gjennomføres. Søknaden Bruksendring og dispensasjon. Saksgang/historikk Naboforhold og andres kommentarer Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Ingen merknader er registrert i saken. Plangrunnlag Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Finnlandsmoen vedtatt Formål «Forretning». a) I områdene Fo 1-3, Fo 6-7 og Fo 10 skal oppføres forretningsbebyggelse, herunder forretninger med nødvendige lagerlokaler og kontorer. Lokaler til sosiale og/eller kulturelle formål kan innredes med det faste utvalget for plansakers samtykke. I andre etasje tillates innredet for boligformål dersom virksomhet i første etasje ikke er til hinder for dette. Veg og atkomst Adkomst fra Tverrveien. Uteoppholdsareal og parkeringsløsninger Parkering foran bygningen eller på vei/plass bak bygget. Visuell utforming Tiltaket fører til endringer av fasade med vindu/inngang fra øst. Sikkerhet mot fare Ingen kjente. Vann- og avløp Vann- og avløpsledninger som før. Dispensasjoner Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er søkt om dispensasjon fra formål forretning til småindustri/handverk. Side 2 av 4

94 Område var tiltenkt forretning. Søker ønsker å leie ut bygningen til vekstbedriften Astafjord. Bedriften skal drive montering/håndverkindustri. Det skal foregå inne i bygningen. Bedriften kommer nært ny forretningsbygg men virksomhet vurderes ikke til å virke forstyrrende i område. En kan ikke si at hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Plan- og bygningsmyndighetene finner på dette grunnlag at vilkårene for dispensasjon i pbl 19-2 er oppfylt. Søknad om dispensasjon og bruksendring innvilges. Oppsummering og konklusjon Gebyr Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i henhold til kommunens gebyrregulativ. Beskrivelse Antall Beløp B3 Bruksendring 1 Kr. 2192,00 D3.1 Dispensasjon Kr. 1088,00 Totalt gebyr å betale Kr. 3380,00 Dersom du har noen spørsmål, ta kontakt med undertegnede. Med vennlig hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones Avd.ing. Kopi til: Astafjord Vekst Vedlegg: Generell informasjon til tillatelser Orientering om klageadgang Vedtaket kan påklages, jf plan- og bygningsloven 1-9 jf forvaltningsloven 28 og 29. Side 3 av 4

95 Klagefrist Klagefristen er 3 uker fra den dag vedtaket kom frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. En eventuell klage skal sendes til Dyrøy kommune. Dersom det klages så sent at det kan være uklart om det er klaget i rett tid, bes det oppgitt når vedtaket kom frem. Om det er særlige grunner til det, kan du få forlenget klagefristen ved forespørsel, jf forvaltningsloven Dersom klagen blir sendt etter 3 uker fra vedtaket ble mottatt, kan den bli avvist. Du bør derfor opplyse hvorfor du ikke kan lastes for en eventuell forsinkelse. Klagens innhold og form Klagen skal være undertegnet, angi hvilket vedtak det klages over, hvilke endringer som eventuelt ønskes, og hvilke grunner som anføres for klagen, jf forvaltningsloven 32. Klagen bør også nevne eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for bedømmelsen av klagen. Anmodning om utsatt iverksettelse for gjennomføring av tiltaket Selv om det er klagerett kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er adgang til å søke om å få utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningsloven 42. Innsyn i saksdokumentene Med de begrensninger som fremgår av forvaltningsloven 18 og 19, har du rett til å se dokumentene i saken. Side 4 av 4

96 file://\\aspfilclsrv001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\74770_fix.html Page 1 of Jeg viser til e-post med sakens dokumenter. Fylkesmannen i Troms har ingen merknader til at det i dette tilfellet dispenseres fra plan og bygningsloven. Med hilsen Bjørn Einan Fylkesmannen i Troms

97 Dyrøy kommune Den lærende kommune Ingeniør Sørfosbog as Øyjordnesveien SØRREISA Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2014/225 Inge Bones, tlf.: /12 Søknad om tillatelse i ett trinn - nytt bygg over 70m2 - ikke boligformål -nytt anlegg/konstruksjon. Ny behandling. Saksopplysninger: Eiendom : Gnr 21 bnr 8,10 og 12 Tiltakets adresse : Faksjordveien 735 Tiltakets art : Nybygg sjøvannstasjon med luftetårn Tiltakshaver : Akvafarm as, avdeling Sørfjord Saksopplysninger: Ingeniørfirmaet Sørfosbog as søkte om å få bygge en sjøvannstasjon for firmaet Akvafarm AS avdeling Sørfjord. Akvafarm AS driver med smoltproduksjon i Bergsfjorden, Skaland og på ferskvannslokalitet fra kraftanlegg, Sørfjord Kraft as i Sørfjorden. Avdelingen har 7 heltidsansatte på anlegget. Området som firmaet eier i dag er gnr 21 bnr 8, 10 og 12. Bruksnummer 12 går ut i sjøen. Firmaet ønsker nå å utvide kapasiteten med sjøvann til produksjonen. Dette skal løses med pumper etc. installert i et bygg på 70 m2. Bygget skal etableres på forlenget fylling på bnr 12 ut i fjorden. Vann fra fjorden skal blant annet føre til bedre kontroll med temperaturen i oppdrettskarene. Nabovarsel Naboene er varslet om tiltaket og dispensasjonssøknad gjennom rekommandert sending, pbl Sørfjord Det bor 5 personer fordelt på tre husstander i Sørfjorden. Nærmeste husstand ligger 3,3 km lenger nord i Faksfjorden. Jordbruket sør for anlegget er nedlagt og jordene blir ikke høstet lenger. To våningshus benyttes som fritidsbolig. Smoltanlegget betyr svært mye for Dyrøy kommune med sine 7 ansatte. Kommuneplanen Tiltaket ligger i sin helhet i kystsonen for Dyrøy avsatt til akvakultur, sist vedtatt Planen er under revisjon og anleggs arealkrav vil bli videreført i både i kystsoneplan og nytt arealformål i Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post:

98 arealdelen på land. I plan og naturutvalget ligger dette fast. Tiltaket Sjøvannstasjonen skal plasseres >10 meter fra grensen mot gnr 21 bnr 2. Det er avsatt areal mellom bekken og eiendomsgrensen som vist på ortofotokartet over. Bygningen skal plasseres på fylling i forlengelsen av eksisterende fylling. Det er fylling i 3 meters høyde. Areal ca. 350 m². PBL: Bygningen blir 4,6 meter høy og over 10 meter fra nabogrensene. Mønehøyde på luftetårn blir 8,1 meter. Vurderinger: Fyllingens størrelse er nødvendig for å sikre bygningen mot påvirkning fra sjøen ved lavtrykk, vind og pålandsvær. Bygningens høyde og plassering er innenfor plan og bygningslovens grenser for gesims- og mønehøyde med unntak av luftetårnet som stikker 10 cm over, plan og bygningsloven Det vises til tårnets mindre størrelse og dets egen nytte. Naturmangfoldloven 8-12 Oppslag i Naturbase.no: 8 Kunnskap Svartand-lokalitet langs vassdrag og på bukta sør for tiltaket. Berører ikke. Ingen konflikt. 9 føre-var-prinsippet Ingen vesentlige kjente skader for miljøet. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Ingen kjente 11 Kostnader ved økosystemtilnærming og samlet belastning Ingen kjente kostnader 12 Miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder Sjøledninger på bunnen ut til dypere sjø. Forlengede ledninger skal anlegges. Fylkesmannen har instruert kommunen i følgende: Kommunen må nå behandle søknaden på nytt og blant annet ta stilling til om det er grunnlag for å gi dispensasjon fra pbl. 1-8 annet ledd. Dette forutsetter at saken sendes på høring. Som vi har redegjort for i vedtaket, vil høringssaken bli prioritert hos Fylkesmannens avdeling for plan-, reindrift og samfunnssikkerhet når den kommer dit for uttalelse. Dispensasjon Arealet er i kommunedelplan, kystsone, avsatt til akvakultur: Retningslinjer: Innenfor områder avsatt til akvakultur vil kommunen tillate etablering av nye anlegg forutsatt at anlegget ikke kommer i konflikt med gjeldene lovverk. Dersom oppdrettsvirksomheten opphører vil kommunen kreve fjerning av anlegg som er skjemmende, til skade for miljøet eller til hinder for annen bruk. I planlagte oppdrettsområder hvor det ikke er etablert anlegg, kan annen bruk fortsette som før dersom dette ikke hindrer fremtidig etablering av oppdrettsvirksomhet Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører Side 2 av 2

99 naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Tiltaket er i strid med kommuneplan og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. For søknad om dispensasjon i medhold av 19 skrives følgende: Lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-1 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger grunngitt søknad. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. For at lovvilkåret grunngitt søknad skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Kommunen står imidlertid fritt til å avgjøre om dispensasjon ikke skal gis, selv om det foreligger særlige grunner. I medhold av plan- og bygningslovens 19-1 er det søkt om dispensasjon fra bygging i akvakulturområde. Fyllingen blir landområde i lovens forstand og dispensasjon må behandles etter pbl 1-8, 100-metersregelen. I sin grunngitte søknad oppgir ansvarlig søker/tiltakshaver : Redegjørelse for ivaretakelse for sikkerhet ved flom ihht TEK Sikkerhet mot flom og stormflo. Gjeldende eiendom:gnr21 bnr 12.Faksfjordveien 735, 9311Brøstadbotn På grunn av beliggenheten av byggverket i strandsonen og med fare for påkjenninger fra sjøen ved flo og pålandsvind er følgende vurderinger gjort: Byggverket skal inneholde utstyr for pumping og lufting av sjøvann for bruk i smoltproduksjon. Bygget skal ikke ha faste arbeidsplasser og det er ikke beregnet for personopphold utenom kortvarige opphold ved inspeksjon og vedlikehold. Sikkerhetsklassen er vurdert til F1med liten konsekvens og største nominelle årlige sannsynlighet til 1/20. For person sikkerhet og for sikring av verdier vil bygget bli oppført på steinfylling med plastring mot sjøen og utføres i betong med tetting mot vanninntrenging, deler av bygg som luftetårn på tak er planlagt utført i lettere materialer. Vurderinger Hensynet bak denne bestemmelsen er at område bør brukes til akvakulturformål. Kystsoneplanen gir ingen retningslinjer om hvilke tiltak som kan tillates i sonen. Generelt ligger det inne at: -etablering av nye anlegg forutsatt at anlegget ikke kommer i konflikt med gjeldene lovverk. Vurderingen av de oppgitte grunner i søknaden mot hensynene bak bestemmelsen er slik. Dersom det foreligger en overvekt av særlige grunner, kan søknaden om dispensasjon godkjennes. Selv om det foreligger særlige grunner kan kommunen likevel avslå søknaden. Konklusjonen blir som følger: 1. Rådmannen konkluderer med at det foreligger grunngitt søknad som taler for å kunne gi den omsøkte dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19 jfr. og 8-1 Det vises til: Sikkerhet i grunnen er tilstrekkelig ivaretatt gjennom Sveco Norge as rapport om grunnundersøkelser Side 3 av 3

100 Tiltaket berører ikke friluftsområder i strandsonen og allmennhetens fremtidige bruk. Tiltaket berører ikke landbruksinteresser. På grunn av beliggenheten av byggverket i strandsonen og med fare for påkjenninger fra sjøen ved flo og pålandsvind må fylling etableres. Bedriften er avhengig av å sikre produksjon og drift av oppdrettsanlegget gjennom bygging av anlegget. Tiltaket vil ikke vanskeliggjøre tilgjengelighet til sjøen i område. Bedriften betyr mye for Dyrøy kommune med sine 7 helårsansatte. 2. Før vedtak treffes sendes saken til uttalelse til: Fylkesmannen i Troms. Sendes på epost. Fylkesmannen skriver : Fylkesmannen i Troms har ingen merknader til at det i dette tilfellet dispenseres fra plan og bygningsloven. Vedtak om dispensasjon: Plan- og bygningsmyndighetene finner på dette grunnlag at vilkårene for dispensasjon i pbl 19-2 er oppfylt. Søknad om dispensasjon innvilges. Dette vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsvedtak av sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte sak 18/03 og med bakgrunn i plan og naturutvalget s tidligere behandling av saken. Tillatelse til tiltak i ett trinn -, gnr 21 bnr 12, Faksfjordveien 735 Delegasjonssak: Dyrøy kommune gir tillatelse til søknad om nytt anlegg/konstruksjon på 70 m2 med tegninger, kart og beskrivelser mottatt , endringsmelding om endret plassering , jf plan- og bygningsloven, (pbl) Tillatelsen omfatter også godkjenning av søknad om ansvarsrett som angitt under avsnittet «Ansvar og kontroll». Dyrøy kommune innvilger dispensasjon fra bygging i strandsonen, jf pbl 11-6 (rettsvirkning av kommuneplanens arealdel) jf Nabomerknader er ikke tatt til følge. Den ansvarlige for tiltaket skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med gjeldende lov og regelverk. Intet arbeid må utføres utover det som er omfattet av tillatelsen. Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av kommunen før de kan gjennomføres. Sikkerhet: Sikkerhet til grunn er ivaretatt med geoteknisk rapport, Sweco Norge as : Konklusjon Planlagt fylling og bygging kan utføres. Lokal stabilitet og områdestabilitet er tilfredsstillende. Bæreevnen for bygg er tilfredsstillende. Tiltak i form av lagvis oppfylling, forhåndsbelastning, og oppfølging av setninger må utføres. Side 4 av 4

101 Ansvar og kontroll Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett: Foretak L/S* Funksjon/Tiltaksklasse/Ansvarsområde Alf Edvart Sørforsbog as S SØK/1/søknaden Alf Edvart Sørforsbog as S PRO/1/Utforming av bygg, grunn, betong og stålkonstruksjoner. Alf Edvart Sørforsbog as S UTF/1/overordnet ansvar for grunn, betong, stålarbeider og tekniske fag ved bruk av eksterne entreprenører * S = sentral godkjenning, L = lokal godkjenning Søknaden Varmepumpeanlegg med luftetårn for oppvarming av ferskvann til smoltanlegg med sjøvann. Saksgang/historikk Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er registrert merknader fra Thor Magne Sørensen og Marit og Eystein Vandeskog Eliassen. Merknadene går i hovedsak på bygningens størrelse og estetiske utforming, tap av utsikt, manglende nabovarsel. Videre om dårlig grunn i område. Dispensasjonssøknad varslet i nabovarsel, kap. 19. Uttalelse fra andre myndigheter Fylkesmannen i Troms har ingen merknader til at det i dette tilfellet dispenseres fra plan og bygningsloven. Plangrunnlag Eiendommen er fradelt til smoltanlegg. Veg og atkomst Adkomst over 21/8 og 10. Uteoppholdsareal og parkeringsløsninger Parkering som før. Visuell utforming Tiltaket innehar etter plan- og bygningsmyndighetens skjønn gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold tildets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf plan- og bygningsloven Beliggenhet og høydeplassering Tiltaket godkjennes som omsøkt, jf pbl 29-4 tredje ledd. Høydeplasseringen godkjennes til sokkelhøyde kote 0+fylling, jf pbl 29-4 første ledd. Plassering av tiltaket skal utføres i henhold til dette vedtaket og godkjente tegninger. For plassering gjelder toleransegrenser for områdetype 4, jf standarden Side 5 av 5

102 Plassering og beliggenhetskontroll. Tiltakets plassering skal koordinatberegnes, før utsetting av hushjørner på tomta. Kart- og koordinatliste for ferdig plassering skal vedlegges søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, jf pbl Forholdet til utvalgte naturtyper Oterområde langs sjø og trekkvei langs vassdrag. Utbyggingen vil ikke i nevneverdig grad påvirke disse. Vann- og avløp Sjøvann taes inn gjennom forlengede slanger i sjø. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Ekstern kopi til: Akvafarm as Bergsbotn 9385 SKALAND Marit Vandeskog Eliassen Dalgårdveien BRØSTADBOTN Tone Sørensen Faksfjordveien BRØSTADBOTN Tor M Sørensen Faksfjordveien BRØSTADBOTN Roar Dalseth Vedlegg: Om klageadgang Generell informasjon til tillatelser Orientering om klageadgang Vedtaket kan påklages, jf plan- og bygningsloven 1-9 jf forvaltningsloven 28 og 29. Klagefrist Klagefristen er 3 uker fra den dag vedtaket kom frem til den påførte adresse. Det Side 6 av 6

103 er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. En eventuell klage skal sendes til Dyrøy kommune, teknisk sektor, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn. Dersom det klages så sent at det kan være uklart om det er klaget i rett tid, bes det oppgitt når vedtaket kom frem. Om det er særlige grunner til det, kan du få forlenget klagefristen ved forespørsel, jf forvaltningsloven Dersom klagen blir sendt etter 3 uker fra vedtaket ble mottatt, kan den bli avvist. Du bør derfor opplyse hvorfor du ikke kan lastes for en eventuell forsinkelse. Klagens innhold og form Klagen skal være undertegnet, angi hvilket vedtak det klages over, hvilke endringer som eventuelt ønskes, og hvilke grunner som anføres for klagen, jf forvaltningsloven 32. Klagen bør også nevne eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for bedømmelsen av klagen. Anmodning om utsatt iverksettelse for gjennomføring av tiltaket Selv om det er klagerett kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er adgang til å søke om å få utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningsloven 42. Innsyn i saksdokumenter Med de begrensninger som fremgår av forvaltningsloven 18 og 19, har du rett til å se dokumentene i saken. Side 7 av 7

104 Dyrøy kommune Den lærende kommune Aud og Simon Olsen Vika 9303 SILSAND Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2012/372 Ragnvald Tollefsen, tlf.: /12 - Svar på klage vedrørende avslag på søknad om fradeling av tre fritidstomter Saksopplysninger: I brev mottatt hos kommunen den (dok. nr. 1) søkes det om fradeling av tre tomter til fritidsbebyggelse. I søknaden er det krysset av for at den også er søknad om byggetillatelse. I brev datert (dok. nr. 2) svarer kommunen på søknaden. Kommunen skriver i brevet at arealene som søkes fradelt ligger i LNF-område (LNF-S1) og videre at de også ligger i 100 metersbeltet langs sjøen. Videre skriver kommunen at det tidligere er fradelt 3 fritidstomter fra eiendommen. Bestemmelsene til det aktuelle området er så referert og de lyder: «LNF-S1 Arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts- og/eller viltinteresser. Innenfor disse områdene kan spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse samt fradeling tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. For utbygging som innebærer at det oppstår mer enn 3 boliger/fritidshus kreves det bebyggelsesplan.» Kommunen gjør så følgende vedtak: «Søknaden fra fr.olsen mottatt om å fradele ytterligere 3 fritidstomter fra gnr 36 bnr 12 avslåes. Det vises til arealdelen bestemmelse i pkt om plan i form av privat reguleringsplan for eiendommen før deling av grunneiendom kan gjennomføres.» Det opplyses så om klageadgangen. I brev fra Statens Veivesen, datert (dok. nr. 3), oversendes søknadsskjema for søknad om avkjørsel og søknad om dispensasjon fra byggeavstand langs riks / Fylkesvei. I brev fra søker, mottatt (dok. nr. 4), skriver søker at hun ikke har kunnet svare på brevet innenfor klagefristen siden hun var utenlands. Hun avslutter brevet med å spørre om det er mulig å bygge et fritidshus på Naustneset dersom enn ser bort fra fradelingen. Det ligger ikke skriftlig svar på denne henvendelsen i saksmappen. I mail til kommunen, datert (dok. nr 5), skriver søker at hun ikke forstår at hun ikke kan få fradelt tomter til fritidshus siden eiendommen ikke har vært høstet på 60 år. Videre skriver Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post:

105 hun at en av begrunnelsen til avslag var at det var gått ut tre tomter tidligere og at dette ikke er riktig. Mailen besvares i brev datert (dok. nr. 6). Det vises igjen til bestemmelsene i kommuneplanen hvor det kreves bebyggelsesplan når det oppstår mere enn 3 boliger/fritidshus. Kommunen avslutter brevet med: «Dette betyr at dersom det oppstår mer enn 3 fritidshus så er det krav om plan. 4 tomter er gått ut på oversiden av veien og 1 tomt på nedsiden bare på din eiendom. Du søker om 3 tomter. Da betyr det at grensen er overskredet og søknaden må fremmes gjennom plan.» I udatert brev fra søker, mottatt (dok. nr. 12), klager søker på at de ikke har fått svar på hva som er begrunnelsen for avslaget. De avslutter brevet med at de vil vente på svar innen rimelig tid før de går til neste instans. I brev fra Fylkesmannen, datert (dok. nr. 13), ber Fylkesmannen kommunen om å besvare søker snarest, eventuelt avgi et foreløpig svar. Bakgrunnen for Fylkesmannens brev er brev fra søker til Fylkesmannen hvor søker skriver at de har fått avslag uten begrunnelse og at de ikke kommer noen vei med kommunen. I brev fra kommunen datert (dok. nr. 14), besvarer kommunen Fylkesmannens brev. Kopi av brevet sendes søker. På nytt skriver kommunen at bakgrunnen for vedtaket var at bestemmelsene i kommuneplanens arealdel stiller krav om reguleringsplan for omsøkte tiltak. Parallelt med dette har søker sendt mail med klage til ordfører den (dok. nr. 7). Klagens innhold er at søker har fått avslag på sin søknad uten forklaring eller begrunnelse. Mailen videresendes den til Rådmannen. Rådmannen får samme dagen dokumentet registrert i saken. Kommunen svarer på mailen to mailer den (dok. nr. 9 og 10). Det vises til at det er svart på dette før og tidligere brev sendes som vedlegg. I mail datert (dok. nr. 8) svarer søker kommunen på kommunens svar av Han skriver at avslaget er uforståelig. Videre stiller han spørsmålet om det er korrekt at det er fradelt det antall tomter kommunen har sagt. Han mener videre at siden naboen fikk fradelt tre tomter fra sin eiendom foreligger det forskjellsbehandling. I brev fra søker datert (dok. nr. 15) kommer søker med de samme spørsmål som er stilt til kommunen gjentagende ganger. Brevet avsluttes med at søker blir å sende kopi av brevet til Fylkesmannen. I brev fra Fylkesmannen datert (dok. nr. 11), oversendes klage for underinnstansbehandling. Vedlagt brevet fra Fylkesmannen ligger klage fra søker datert og Fylkesmannens svar til klager. I nytt brev fra Fylkesmannen, datert (dok. nr. 16), presiseres det at kommunen må underinstansbehandle den oversendte klagen. Med bakgrunn i gjennomgangen av denne saken er det tydelig at kommunen og søker snakker forbi hverandre. Med det som bakgrunn tok jeg kontakt pr telefon med søker (den ). Jeg prøvde å forklare muntlig det som mange ganger er skrevet og følte vi hadde en oppklarende dialog. I korthet gikk innholdet i samtalen ut på at søker kan fremme ny søknad gjennom Side 2 av 2

106 reguleringsplan og at svaret på en slik søknad ikke er gitt hverken i positiv eller negativ retning for søker. Videre varslet jeg muntlig vedtaket i dette brev. Vurderinger: Det er den satt fram klage til Fylkesmannen på at søker har fått avslag på søknad om fradeling av tre tomter på 36/12. Det fremkommer i klagen ikke momenter som kommunen ikke alt er kjent med. Vedtaket ble gjort den Den ordinære klagefristen er oversittet. Det er også gått mere enn ett år før klagen er fremsatt og den absolutte klagefristen er derfor også gått ut. Vilkårene for å behandle klagen er derfor ikke oppfylt. Vedtak: Klagen fra søker datert er framsatt etter den ordinære klagefristens utløp, jf. forvaltningslovens 29 første ledd. Videre er også den absolutte klagefristen på ett år fra vedtaksdato, jf. Forvaltningslovens 31 siste ledd, oversittet. Med det som bakgrunn avvises klagen jf. forvaltningslovens 31 siste ledd. Klageadgang Vedtaket kan påklages. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg enhetsleder teknisk Ragnvald Tollefsen fagleder landbruk Vedlegg 1 Sakens dokumenter Ekstern kopi til: Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Side 3 av 3

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166 Dyrøy kommune Den lærende kommune PNU Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2015/4 Inge Bones, tlf.: ROS Risiko og sårbarhetsanalyse. Hvilke farer truer? PowerPoint om arbeidet så langt. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post:

167 Side 2 av 2

168 Sakertilbehandling

169 Sakertilbehandling

170 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/681 Saksbehandler: Ragnvald Tollefsen Dato: Saksframlegg Behandling av søknad om støtte for tiltak til tjenester, rådgiving og veiledning Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 7/ Vedlegg 1 Søknad om støtte for tiltak til landbruksnæringa i kommunen i 2015 Saksopplysninger I brev fra Landbruk Nord BA, datert , søkes det om kr ,- i støtte for å kunne bidra til å styrke og skape aktivitet for landbruksnæringen i Dyrøy kommune i Landbruk Nord BA er en medlemsbedrift for landbruket med hovedtyngden av medlemmene i Troms. Bedriften, som pr i dag har 483 medlemmer, har sitt hovedkontor på Storsteinnes og avdelingskontor på Storslett og i Tromsø. Landbruk Nord BA tilbyr tjenester som klauvskjæring, rekruttering av arbeidskraft, profesjonell lønnsadministrasjon av medlemmenes ansatte/avløsere, taksering av landbrukseiendommer, økonomirådgiving, byggeteknisk prosjektering og byggeledelse samt diverse kurs for bønder og ansatte. Landbruk Nord BA har også ansvar for å ivareta beredskapsavløsningen ved akutt sykdom hos bønder i de fleste kommunene i Troms, det som tidligere var kommunal landbruksvikarordning. I tillegg arrangerer Landbruk Nord BA hvert andre år Landbruksmessa i Balsfjord. Foruten Beredskapsavløsning ved Sykdom og tjenestene fra planavdelingen (bygningsrådgiving/planlegging, byggledelse) er tjenestene til Landbruk Nord i stor grad medlemsbaserte betalingstjenester. Landbruk Nord har vært og er en viktig aktør for gårdbrukerne både med tanke på organisering av avløsere og som leverandør av rådgiving som ikke er knyttet opp mot vare-/utstyrsleverandørene i Landbruket. Dyrøy kommune har tidligere år gitt støtte til drift av Landbruk Nord. Av de seksten som søkte produksjonstilskudd sommeren 2014 er 11 medlemmer av Landbruk Nord.

171 Administrasjonens vurdering Landbruk Nord BA er en medlemsbedrift som baserer sin drift på medlemsavgifter, betalingstjenester til bonden og prosjektfinansierte tiltak som bla kurs og forsøksvirksomhet i jord og plantekultur. Ca 1/3 av gårdbrukerne i kommunen er medlem av Landbruk Nord BA og medlemsaktiviteter vil dermed ikke omfatte alle gårdbrukerne i kommunen. Vedlagte søknad gjelder støtte til tiltak for landbruksnæringen i Det fremkommer ikke forslag til konkrete tiltak, men formålet er å bidra til å styrke og skape aktivitet for landbruksnæringen i Dyrøy. Administrasjonen henstiller Landbruk Nord BA til å søke støtte til konkrete tiltak/prosjekter med budsjett og fremdriftsplan og at disse fremmes til kommunens næringsfond. Rådmannens forslag til vedtak: Søknad fra Landbruk Nord BA om kr ,- i støtte for tiltak til landbruksnæringa i kommunen i 2015 avslås. Det er lagt vekt på søknaden ikke beskriver konkrete tiltak som er planlagt i Kommunen kan derimot gi tilskudd fra kommunens næringsfond til prosjekter/tiltak etter konkret søknad. Landbruk Nord BA henstilles til søke støtte til konkrete tiltak/prosjekter med budsjett og fremdriftsplan og at disse fremmes til kommunens næringsfond. Ordførers/Utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Erla Sverdrup rådmann

172

173 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/637 Saksbehandler: Ragnvald Tollefsen Dato: Saksframlegg Tilslutning til dagens interkommunale skadefellingslag i Bardu/Salangen Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget Plan og naturutvalget 8/ Formannskapet Vedlegg 1 Etablering av interkommunale skadefellingslag i Troms - invitasjon til seminar for vertskommunene 2 Vil Dyrøy kommune slutte seg til dagens interkommunale skadefellingslaget i Salangen/B ardu? 3 Interkommunalt skadefellingslag i Bardu og Salangen - revidering av satser Saksopplysninger I mail fra Bardu kommune datert spør Bardu kommune om Dyrøy kommune ønsker å slutte seg til skadefellingslaget i Bardu og Salangen. Mailen med vedlegg ligger ved denne saken. Rovviltnemnda i region 8 Troms og Finnmark foreslår at det lages fire interkommunale skadefellingslag. I forslaget ligger Dyrøy i område Midt-Troms sør, med kommunene Bardu, Salangen, og Dyrøy (ev deler av Sørreisa) med Bardu som vertskommune. Administrasjonens vurdering Hva er skadefelling: Skadefelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt. Fellingstillatelse kan bare gis innenfor den kvote og den områdeavgrensning som en rovviltnemnd eller Miljødirektoratet har satt. Vedtak om skadefelling er frikoblet fra grunneierretten. Skadefelling av kongeørn kan gis for å stoppe en pågående skadesituasjon, men det tillates ikke felling utelukkende for å forhindre fremtidige skader som for de andre artene. Hvorfor interkommunale skadefellingslag: Gjennom et år har det vært et fåtall skadefellinger i regionen. For at deltagerne i skadefellingslaget skal kunne bygge erfaring er det derfor fornuftig at et skadefellingslag dekker et større geografisk område slik Rovviltnemda har foreslått. Det er også viktig å ta med seg at erfaringene som gjøres på jakt etter annet vilt ikke er direkte overførbare til skadefelling av rovvilt.

174 Administrasjonen er klar over at det finnes personer i kommunen som har deltatt på kurs for å tilegne seg kunnskap om rovviltjakt og som også ønsker seg inn i et skadefellingslag. Om skadefellingslaget får mange deltagere vil det gå på bekostning av antall oppdrag for den enkelte og dermed også muligheten til å bygge seg erfaring. Noe som var intensjonen med dannelsen av interkommunale skadefellingslag. På tross av dette kan det være argumenter for å knytte til seg en skadefellingspersonell lokalt. Det er derfor ønskelig at vertskommunen/skadefellingslaget vurder om det tjenlig for skadefellingslaget å ha skadefellingspersonell også fra Dyrøy. Næringsaktiviteten i utmarka: Reindriften har utmarka i Dyrøy som et av flere viktige kalvingsområder. De har de siste år opplevd store tap til freda rovvilt. Også for sauenæringa er utmarka viktig med store og til dels uutnytta beiteressurser. Også sauenæringa har stor tap til freda rovvilt. Dersom det oppstår skadesituasjoner og det innvilges skadefelling er det viktig å ha kompetent og erfarent personell tilgjengelig slik at skadegjøreren raskt kan tas ut. Å bli en del av Bardu / Salangen skadefellingslag er en god måte å sikre dette på. Ut fra dette mener administrasjonen at det er fornuftig at Dyrøy kommune slutter seg til skadefellingslaget i Bardu og Salangen i tråd med forslag fra Rovviltnemda og invitasjonen fra Bardu kommune. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune slutter seg til Bardu og Salangen sitt interkommunale skadefellingslag. Det settes av inntil kr/år fra budsjettpost (overføring andre private) til formålet. Det er ønskelig at vertskommunen/skadefellingslaget vurderer om det tjenlig for skadefellingslaget å ha skadefelingspersonell også fra Dyrøy. Ordførers/Utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Erla Sverdrup rådmann

175 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Dato Til: Gratangen kommune, Bardu kommune, Målselv _ Etablering av interkommunale skadefellingslag i Troms invitasjon til seminar for vertskommunene Vi viser til vårt brev av der vi orienterte om nytt regelverk for godtgjøring av kommunale og interkommunale fellingslag. I brevet ba vi om innspill på relevante erfaringer fra kommunene, og hvilke kommuner som ønsker å samarbeide/ta administrativt ansvar for interkommunale fellingslag. På grunnlag av tilbakemeldinger og erfaringer med skadefellinger i fylket foreslår vi at det etableres fire interkommunale skadefellingslag (ISL) i Troms: Sør-Troms: Kommunene Lavangen, Gratangen, Skånland, Evenes, Tjeldsund og Narvik (til Rombaken). Vertskommune: Gratangen. Midt-Troms sør: Kommunene Bardu, Salangen og Dyrøy (ev. deler av Sørreisa). Vertskommune: Bardu. Midt-Troms nord: Kommunene Målselv, Balsfjord, Lenvik og Sørreisa. Vertskommune: Målselv. Nord-Troms: Kommunene Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy. Kvænangen kan bli delt mellom dette laget og ev. et Finnmarks-lag. Vertskommune: Kåfjord. Deres kommune har formelt bekreftet til Fylkesmannen at dere tar ansvaret for administrasjon av interkommunalt skadefellingslag i deres område. Det er et mål at skadefellingslagene skal kunne fungere fra neste skadefellingssesong og ambisjonen er at de skal være etablert til månedsskifte januar/februar i Vi har følgende betraktninger omkring behov frem til etableringen er formelt gjennomført. Kompetanseheving av ansvarlige personer i vertskommunene (hva er kommunenes rolle, hva går oppgaven ut på og hvordan løses den, ansettelse av skadefellingspersonell, økonomi m.m.) Forankring av vertsrollen i egen kommune Ansette, ev. å engasjere skadefellingspersonell (avtaler). Viktigst i første omgang er skadefellingsledere. Opplæring av skadefellingsledere (rolle, krav, vintersikkerhetskurs m.m.) Opplæring øvrig skadefellingspersonell På tlere av disse områdene, ikke minst når det gjelder avtaler, instrukser rn.m. i forbindelse med ansettelse av personell, er det fra kommunene ytret ønske om bistand. Det er også fremmet ønske om at Fylkesmannen eller prosjektet Leve i Naturen (LIN) må fungere som Postadresse: Rovvilmemada i region 8 elo Frlkesmannen i Troms Postf;oks TRONISO Leder for rovviltnemnda: Willy Omebakk wi1ly.ornebakk2mai1.com Saksbehandler: Heidi Nlarie Gabler. Fylkesmannen i Troms Geir Osteren _, Fylkesmannen i Finnmark

176 Side 2 av 2 koordinerende ledd i prosessen. Vi tar derfor nå et initiativ for å gi kommunene nødvendig informasjon om regelverk og rovviltforvaltning så dere kan få en god prosess omkring etablering av skadefellingslagene. Men vi understreker at kommunene må ha stor medvirkning i prosessen, både forløpet og innholdet. Det er viktig å underbygge at det er kommunene som må stå i førersetet lokalt/regionalt, ikke jegergrupperinger eller andre. Vi inviterer derfor til et dagsseminar for de kommunene som har påtatt seg administrasjon av et Interkommunalt skadefellingslag. Seminaret holdes på F Ikeshuset i Tromsø 7. november kl Hensikten med seminaret er kompetanseheving og utveksling av meninger og erfaringer. Basert på egne erfaringer samt tilbakemeldinger fra kommunene har vi satt opp følgende program for samlingen. Program Forvaltning av rovvilt med vekt på skadefellingsregimet. Willy Ornebakk (Rovviltnemnda) og Andreas Vikan Røsæg (Fylkesmannen i Troms) Erfaringer med skadefellingslag i Troms. Ingeborg Nygaard (Bardu kommune) og Jolm Ivar Larsen (LIN) Lunsj 12:30 Forskrift for godtgjøring ved forsøk på skadefelling. Andreas Vikan Røsæg (Fylkesmannen i Troms) Kommunens rolle og ansvar - Skadefellingspersonellets tilknytning til kommunen erfaringer og utfordringer. KS - Utvelgelse av skadefellingspersonell, drift av laget m.m. Erlend Winje (Leve i Naturen) 14:00 Tilskudd til drift og kompetanseheving. Hva forventer kommunene? Innledning av Willy ørnebakk (Rovviltnemnda). Gruppearbeid. 15:00 Om prosessen videre. Willy ørnebakk (Rovviltnenmda). 15:30 Heimreis Fylkesmannen dekker kostnader for inntil 3 personer fra hver kommune for deltagelse på seminaret. Det er svært ønskelig at kommunens ledelse også er representert på seminaret. Vi ber om tilbakemelding til Servicesenteret fmtr.no innen 25. oktober på hvem som kommer fra deres kommune. Med hilsen Willy ømebakk Ck"(lederfor rovviltnenmda Kopi: Øvrige kommuner i Troms Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim KS, Haakon VHs gate 9, 0161 Oslo Statens naturoppsyn, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim

177 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\66508_fix.html Page 1 of Gjeldende satser skadefellingsoppdrag, siste vedtak i Formannskapet. Sender og vedtaket fra Salangen kommune da de satte av kr fra Næringsfondet, kanskje greit at Dyrøy kunne gjort det samme i første omgang om dere vil være med?. Det er jo faste utgifter på kr per år (4 ansatte skadefellingsledere men delt på 3 kommuner eventuelt) så kommer ekstra lønnsutgifter til skadefellingsleder dersom oppdrag i Dyrøy kommune, og reiseutgifter utover de som en får refundert fra FM. Det er vel ved oppdrag på jerv/gaupe og med skuterkjøring som koster mest. Legg merke til at vi i tillegg til kjøregodtgj. gir kr 300/ dag til de som bruker skuter, samt til hund. Om Dyrøy vil være med så vil det fortsatt være med de 4 skadefellingslederne, Ole Petter Melhus, Tore Helberg, Erling Reingjerdskog, Vidar larsen. Men ved behov vil de knytte til seg øvrig personell på oppdragsbasis, og Bardu kommune vil skrive oppdragsavtaler med de det eventuelt gjelder. Ingeborg

178 Møtebok Saksbehandler: Ingeborg Nina Nygaard Arkivsaksnr.: 11/ Arkiv: K40 Interkommunalt skadefellingslag i Bardu og Salangen - revidering av satser Innstilling: Satsene for avlønning av skadefellingsledere og øvrige oppdragstakere i det interkommunale skadefellingslaget administrert av avdeling landbruk i Bardu kommune, endres som følgende: Ved skadefellingsoppdrag: Fellingsleder: kr 235 per time Tillegg utbetales som fastsatt i hovedtariffavtalens 5. Øvrige oppdragstakere for skadefellingslaget: Etter de satser Miljøverndepartementet til enhver tid fastsetter. I tillegg kommer sosiale utgifter. Ved bruk av godkjent hund under fellingsoppdrag gis en godtgjøring på kr 300,-/dagsverk. Ved bruk av scooter/ ATV gis en godtgjøring utover kilometersats på kr 300,-/dagsverk. Ellers gjelder statens reiseregulativ. Fast godtgjøring til hver skadefellingsleder er kr 5.000,- per år. Ved kurs/skytetrening utbetales kjøregodtgjørelse men ikke godtgjøring/ timelønn. Utgifter til kurs og kostnader til reise/ opphold kan og dekkes ved behov, men dette må avklares i hvert tilfelle. Det gis anledning til å innlemme andre kommuner/deler av kommuner i det interkommunale skadefellingslaget som administreres fra Bardu kommune. Kostnadene skal da fordeles forholdsmessig. Rådmannen får delegert ansvaret for den videre oppfølgingen. Vedlegg: FOR nr 242: Forskrift om forvaltning av rovvilt Saksgang: Formannskap Kommunestyre Vedtaket sendes som en orientering til Salangen kommune.

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Departementene (alle) Fylkesmennene (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Nasjonalbiblioteket Kommunal- og regionaldepartementet

Departementene (alle) Fylkesmennene (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Nasjonalbiblioteket Kommunal- og regionaldepartementet Departementene (alle) Fylkesmennene (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Nasjonalbiblioteket Kommunal- og regionaldepartementet Administrativt forskningsfond Advokatforeningen Akademikernes Fellesorganisasjon

Detaljer

HØRINGSINSTANSER. Kommunal- og moderniseringsdepartementet - Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift

HØRINGSINSTANSER. Kommunal- og moderniseringsdepartementet - Høring av forslag til endringer i byggteknisk forskrift Advokatforeningen Akademikernes Fellesorganisasjon AOF Norge Arbeids- og velferdsdirektoratet Arkitektenes Fagforbund Arkitektbedriftene i Norge Arkitekthøgskolen i Oslo Arkitektnytt Asplan Viak AS Barneombudet

Detaljer

Høringsinstanser Forslag til forenklinger og endringer i plan- og bygningsloven (byggsaksdelen)

Høringsinstanser Forslag til forenklinger og endringer i plan- og bygningsloven (byggsaksdelen) Høringsinstanser Forslag til forenklinger og endringer i plan- og bygningsloven (byggsaksdelen) Offentlig sektor Departementene (alle) Fylkesmannen (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Direktoratet

Detaljer

Høringsinstanser. Alle departementer Alle fylkesmenn Alle fylkeskommuner Alle landets kommuner

Høringsinstanser. Alle departementer Alle fylkesmenn Alle fylkeskommuner Alle landets kommuner Høringsinstanser Alle departementer Alle fylkesmenn Alle fylkeskommuner Alle landets kommuner ABC- energi Abelia Administrativt forskningsfond (AFF) Advokatforeningen Akademikernes Fellesorganisasjon Alpinanleggenes

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Høringsinstanser - Forslag til endring av krav til studentboliger i byggteknisk forskrift

Høringsinstanser - Forslag til endring av krav til studentboliger i byggteknisk forskrift Høringsinstanser - Forslag til endring av krav til studentboliger i byggteknisk forskrift Massemedier Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Nasjonalbiblioteket Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Høringsinstanser. Alle departementer Alle fylkesmenn Alle fylkeskommuner Alle landets kommuner

Høringsinstanser. Alle departementer Alle fylkesmenn Alle fylkeskommuner Alle landets kommuner Høringsinstanser Alle departementer Alle fylkesmenn Alle fylkeskommuner Alle landets kommuner Administrativt forskningsfond (AFF) Advokatforeningen Akademikernes Fellesorganisasjon AOF Norge Arbeids- og

Detaljer

Nye energikrav til bygg

Nye energikrav til bygg Høringsnotat 16. februar 2015 Nye energikrav til bygg Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr. 489 Høringsfrist: 18. mai 2015 1 Innhold Ordliste...

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

KMD/PLAN Sak 15/296. Høringsinstanser

KMD/PLAN Sak 15/296. Høringsinstanser KMD/PLAN Sak 15/296 Høringsinstanser Offentlig sektor Departementene (alle) Fylkesmannen (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311 Direktoratet for Byggekvalitet post@dibk.no Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO DATO 18.05.2015 REFERANSE DL201500795 DERES DATO 18.05.2015 DERES REFERANSE 15/1311 SAKSBEHANDLER Alexandra Klimek VEDLEGG

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. Steinar Sandum Adax as Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. 1 Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. ELISØR 2015 2 EN BRED OVERSIKT OVER

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO post@dibk.no (merkes: 15/1311 høring nye energikrav til bygg) Dato: 13.05.2015 Deres ref:

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk

Detaljer

HØRING NYE ENERGIKRAV FOR BYGG

HØRING NYE ENERGIKRAV FOR BYGG Direktoratet for byggekvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 Oslo Også sendt pr. e-post: post@dibk.no Deres ref.: 15/1311 Dato: 6. mai 2015 Vår ref.: 196753 HØRING NYE ENERGIKRAV FOR BYGG 1. Innledning

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen.

Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen. Arkitektbedriftene i Norge Postboks 5482 Majorstuen 0305 OSLO Direktoratet for byggkvalitet Oslo, 18.05.2015 Vedr. høring Nye energikrav til bygg TEK15 Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 24.06.2016 Kapittel 14. Energi Innledning Kapitlet gjelder alle bygninger med mindre annet er angitt. tidligere energikravene kan lastes

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. 1 6 JAN.212 Adressater i følge liste. Forslag til unntak fra byggtekniske krav til tilgjengelighet:

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. 1 6 JAN.212 Adressater i følge liste. Forslag til unntak fra byggtekniske krav til tilgjengelighet: DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT y KVINNHERADKOMMUNE 1 6 JAN.212 Adressater i følge liste Arkivsaksnr. Arldvkode P Arkivkode S OS? Ook nr. Saks beh Kol Deros ref Vår ret 11/2815-1 RVI Dato

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2012 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15)

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Oslo, 18. mai 2015 Deres ref.: 15/1311 Direktoratet for byggkvalitet post@dibk.no HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Innledning Naturvernforbundet ble grunnlagt i 1914 og er Norges eldste

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 25.08.2015 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor

Detaljer

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A KOMMUNALTEKNISKE FAGDAGER PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A Roy Vraalsen 03.06.2014 Temaer passivhus Begreper Systemgrenser TEK 10 myndighetskrav Utfordringer SD-anlegg bestykning Leietaker / bruker Energibruk

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5 14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Strategi for lavenergi og passivbygg Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Avdelingsdirektør Lisbet Landfald STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggkonferansen 2. november 2010 Lov om offentlige anskaffelser 6: "Statlige, kommunale, fylkeskommunale

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer