Møteinnkalling Eldrerådet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Eldrerådet"

Transkript

1 Møteinnkalling Eldrerådet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: 11:00-00:00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: ELD-3/14 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN ELD-4/14 FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT ELD-5/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - HJEMMETJENESTEN 2013 ELD-6/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - LANGHUS BO- OG SERVICESENTER 2013 ELD-7/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - SOLBORG BO- OG AKTIVISERINGSSENTER 2013 ELD-8/14 ÅRSMELDING FOR ELDRERÅDET 2013 EVENTUELT Ski, Edgar Berger leder

2 Side Møteprotokoll Eldrerådet ELD-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Sakliste ELD-2/14 FERIETILSKUDD FOR FUNKSJONSHEMMEDE EVENTUELT Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Edgar Berger Kråkstad menighetspleie Nestleder Irene Oseth Langhus 60+ Medlem Gertrud Lüthcke Siggerud Pensjonistforening Medlem Liv Karin Dahle Medlem Ingrid Faarlund Hyggelaget i ØB Medlem Ivar Kirkeng Ski Pensjonistforening Medlem Turid Johansen AP Medlem Karin Jensine Skage FO PP Varamedlem Ikke tilgjengelig vara Karin J. Skage 7 av 8 representanter var tilstede på møtet. Det var ingen kommentarer til møteinnkallingen og protokollen fra møtet Fra administrasjonen møtte møtesekretær Enid Ninni Ø. Christensen. Utdelt på møtet: Oversikt: Utskrivningsklare pasienter fra sykehus og venteliste til sykehjem pr

3 ELD-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Forslag til vedtak: 1. Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering Eldrerådets behandling: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: 1. Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering ELD-2/14 FERIETILSKUDD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Forslag til vedtak: 1. Evalueringen av ordningen med ferietilskudd for funksjonshemmede tas til orientering. 2. Nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede vedtas. 3. Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste gang høsten Eldrerådets behandling: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: 1. Evalueringen av ordningen med ferietilskudd for funksjonshemmede tas til orientering. 2. Nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede vedtas. 3. Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste gang høsten EVENTUELT Eldrerådet ønsker å sende en ny henvendelse til Ruter AS ang å åpne en rute på lørdager for linje 971 Ski terminal Hebekk Finstad Salmakertunet - Ski terminal. Side 2

4 Saksbehandler: Kristian Seiersten Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 29/ Eldrerådet 25/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 31/ Utvalg for omsorg og helse 36/ Eldrerådet 3/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / Utvalg for teknikk og miljø / Formannskapet / Kommunestyret / BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Ingress/hovedbudskap: Boligsosial handlingsplan ble tatt til orientering av Formannskapet Handlingsdelen er utarbeidet og innlemmet i boligsosial handlingsplan. Etter møte i utvalg for omsorg og helse ble saken utsatt da utvalget ønsket et tydeligere språk i handlings/tiltaks-delen av planen. Administrasjonen har nå utarbeidet et nytt forslag og fremmer saken på nytt. Det utføres mye godt arbeid på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune. Husbankens virkemidler utnyttes godt og samhandlingen mellom virksomheter er bra. Kommunen har allikevel uløste oppgaver innenfor dette fagfeltet, og den boligsosiale handlingsplanen prioriterer ulike grupper med behov. Saksopplysninger: Boligsosial handlingsplan er utarbeidet i Mandat for igangsetting ble godkjent i rådmannens ledergruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra boligkontoret, samhandlingsenheten, NAV sosial og flyktning, samt miljøarbeidertjenesten. Planen var til orientering i formannskapet hvor følgende vedtak ble fattet: Foreløpig versjon av boligsosial handlingsplan tas til orientering. Konkret handlingsdel utarbeides senere og innlemmes i den foreliggende boligsosiale handlingsplanen. Handlingsdelen er ferdigstilt høsten 2013 og tar utgangspunkt i de strategier og tiltak som ligger i planen, med utgangspunkt i de prioriterte gruppene. Handlingsdelen plasserer ansvar for oppfølging, og gir tidsperspektiv og økonomisk ramme for tiltakene. Etter behandling i utvalg for omsorg og helse ble saken utsatt etter følgende vedtak: Utvalg for omsorg og helse ønsker sak 36/13 utsatt for tydeligere språk i handlings/tiltaks delen av planen. Side 2

5 3 Administrasjonen har endret planen etter utvalgets vedtak og utarbeidet et tydeligere språk. Saken fremmes nå på nytt. Vurdering: Det utføres mye godt boligsosialt arbeid i Ski kommune. Kommunen har en aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Startlån, bostøtte og boligtilskudd utnyttes godt, og det ble i 2012 utbetalt over 70 mill. i startlån. Det er lite tap på startlån. Det er mange søkere på kommunal bolig, men ventelisten har ikke økt vesentlig. Samhandlingen mellom ulike virksomheter innenfor det boligsosiale fagfeltet er bedret etter opprettelsen av boligteamet, hvor det gjøres prioriteringer for tildeling av boliger til vanskeligstilte. Her tas det også opp andre aktuelle problemstillinger. Kommunen har økt sin boligmasse vesentlig de siste årene, og tilstanden på denne er hovedsakelig god. Kommunen finansierer boligbygging og kjøp gjennom lån og tilskudd i Husbanken, og har utnyttet disse virkemidlene godt. Boligforvaltningen er organisert som en selvfinansieringsmodell, hvor forvaltning, drift og vedlikehold, samt renter og avdrag på lån finansieres. Planen legger KOSTRA-grupper til grunn i karleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet. Her viser det seg at det er størst behov for boliger til personer med behov for tilrettelagt bolig. Ut fra KOSTRA-tall og opparbeidet kunnskap om det boligsosiale fagfeltet i kommunen mener prosjektgruppa at det er klart størst boligbehov innenfor denne gruppen. Andre prioriterte grupper i planen er behovet for midlertidig botilbud, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen. Planen viser at på tross av bedret samhandling er det fremdeles uløste utfordringer. Spesielt ved planlegging av boliger for vanskeligstilte i kommunen. Økonomiske konsekvenser: Økte rammer knyttet til bygging og/eller kjøp av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder flyktninger, funksjonshemmede, rus, psykiatri og økonomisk/sosialt vanskeligstilte. Behovet tas opp årlig i forbindelse med behandlingen av budsjett- og handlingsplan. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: - Boligsosial handlingsplan

6 4 Formannskapets behandling : Vedtak: Enstemmig vedtatt Formannskapets vedtak er: Foreløpig versjon av boligsosial handlingsplan tas til orientering. Konkret handlingsdel utarbeides senere og innlemmes i den foreliggende boligsosiale handlingsplanen. Eldrerådets behandling : Eldrerådet fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Eldrerådet tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Eldrerådet uttalelse er: Eldrerådet tar saken til orientering. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling : Per Alexander Bratsberg (AP) fremmet følgende forslag: «Utvalg for omsorg og helse ønsker sak 36/13 utsatt for tydeligere språk i handlings/tiltaks delen av planen.» Votering: Utsettelsesforslaget fra Bratsberg tiltres enstemmig. Saken ble utsatt.

7 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G21 &01 Arkivsaksnr.: 14/375-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 4/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / Utvalg for teknikk og miljø / Formannskapet / Kommunestyret / FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT Forslag til vedtak: Alternativ 1a: 1. Ski kommunestyre vedtar å etablere Follo lokalmedisinsk senter og legevakt sammen med kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård og Ås. Virksomheten lokaliseres ved Ahus, Ski sykehus. 2. Virksomheten organiseres som et interkommunalt selskap(iks) etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar Vedlagte forslag til selskapsavtale fastsettes for den nye virksomheten. 4. Representantskapet/ ordførerne i deltagende kommuner, gis fullmakt til å foreta mindre justeringer i selskapsavtalen som måtte bli nødvendig etter kommunestyrebehandlingene av denne saken. 5. I tillegg til lovpålagt akuttmedisinsk enhet på til sammen 16 senger, utvides sengeenheten med 8 senger for å gi plass til primært andre utskrivningsklare pasienter med behov for etterbehandling og rehabilitering. 6. Kommunestyret garanterer for sin relative andel av det lån Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS vil ta opp til bygging av selskapets lokaler. Ski kommunes garantiansvar er på inntil mill kr. Formannskapet gis fullmakt til å utvide kommunens garantiansvar med ytterligere inntil 26 % av ovennevnte beløp dersom det er tvingende nødvendig eksempelvis fordi ikke alle kommunene velger å delta i det nye selskapet. 7. Det er en forutsetning for etableringen at minst fem follokommuner vedtar å delta i selskapet. 8. a. Kommunestyret forutsetter at driftsutgiftene for de nye akuttmedisinske sengene ikke overstiger de statlige tilskudd kommunene vil få når plikten til å gi et døgnbasert akuttmedisinsk tilbud foreligger. b. Overskytende senger på senteret vil kommunene selv dekke nødvendige driftskostnader ved. c. Driften av legevakten forutsettes dekket innenfor den kostnadsramme kommunen har til dagens legevakt. d. Vedlagte forslag til budsjett legges til grunn for den videre planlegging av prosjektet. 9. Follo legevakt, som i dag drives av Ahus på vegne av fem follokommuner, tilbakeføres deltagende kommuner og skal inngå, sammen med den nye døgnenheten, i Follo lokalmedisinske senter og legevakt. Tilbakeføringen skjer ved virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljølovens 16, etter at den nye døgnenheten er ferdigstilt. 10. Selskapet Follo legevakt IKS avvikles. Selskapets ansatte/tilknyttede leger tilbys ansettelse i den nye virksomheten ved virksomhetsoverdragelse og selskapets aktiva og passiva Side 5

8 6 overføres til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Styret/representantskapet for selskapet gis fullmakt til å avvikle selskapet. 11. Inntil det nye selskapet er etablert og operativt, gis Oppegård kommune ansvar for den videre planlegging, prosjektering og gjennomføring av prosjektet. Faktiske og nødvendige utgifter(basert på selvkost) Oppegård kommune forskotterer, blir refundert av det nye selskapet. 12. Det etableres en rådgivingsgruppe bestående av en representant fra legevakten og to representanter fra kommunalsjefene/helse- og sosialsjefene i Follo som deltar i utforming av det nye senteret, utarbeider driftsplaner, og andre tiltak som er nødvendig for at senteret kan være operativt så snart lokaler ferdigstilles. 13. Rådmannsgruppen/ Follorådet holdes løpende orientert og godkjenner endelige byggeplaner. Alternativ 1b: 14. Ski kommune selger tomten ved Ski sykehus til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Rådmannen gis fullmakt til å effektuere salget. Alternativ 2: - Ski kommunestyre er positiv til et interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter og legevakt i Follo, og har sett positivt på å etablere dette i leide lokaler på Ski sykehus. - Å leie lokaler på Ski sykehus slik prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» anbefalte, vurderes å være den beste løsningen da den gir større frihet til å kunne planlegge for bygging/etablering av et større og mer omfattende senter på sikt. - Ski kommune ønsker ikke å gå videre med planene om å bygge ved Ski sykehus på nåværende tidspunkt, da konsekvensene for andre arealbehov som følge av samhandlingsreformen ikke er vurdert. En slik vurdering vil være tidkrevende og den kan blant annet være avhengig av de beslutningene som treffes rundt kommunens fremtidige ansvar for rus- og psykiatritilbudene. - Plikten til å ta imot pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp døgntilbud, kan for Ski kommune og evt. også de øvrige follokommunene, ivaretas i Ski kommunens mottaksavdeling fra , gjennom egne avtaler. Ingress/hovedbudskap: Follorådet har bedt om at sak om etablering av Follo lokalmedisinske senter og legevakt fremmes for kommunestyrene i de aktuelle follokommunene. Fra Oppegård kommune er det utarbeidet en felles saksfremstilling. For å skille på det som fremmes felles og de vurderinger som gjøres av rådmannen i Ski kommune, presenteres saken på følgende måte: Forslag til vedtaket alternativ 1a: Felles for de aktuelle follokommunene Forslag til vedtak alternativ 1b: Hvis alternativ 1a vedtas, foreslår rådmannen i Ski at også 1b vedtas. Forslag til alternativ 2: Rådmannen i Ski kommune fremmer dette som et mulig alternativt forslag. Under overskrift «saksopplysninger» følger felles saksfremstilling for de aktuelle follokommunene. Under overskrift «vurderinger» følger rådmannen i Ski sin begrunnelse for å fremme et alternativt forslag. Dette fremmes som en oppfølging av diskusjonen på temamøtet i Ski kommune 22.januar Under overskriften «økonomiske konsekvenser» følger rådmannen i Ski sin utdyping og vurdering relatert til både alternativ 1 og 2.

9 7 Saksopplysninger: Sammendrag: I denne saken fremmes forslag om hvordan de follokommuner som vil går sammen om å etablere et lokalmedisinsk senter ved Ski sykehus for å kunne ivareta plikten kommunene får fra til å etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dagens felles legevakt, som i dag driftes av Ahus, foreslås organisatorisk å inngå i den nye virksomheten for å oppnå synergieffekter både faglig og økonomisk. Forslaget følger i hovedsak opp de forslag som Prosjektet Samhandlingsreformen i Follo anbefalte i sluttrapport per 20. november 2012 og som Follorådet enstemmige ga sin tilslutning til. Det nye i denne saken er det nye lokalmedisinske senteret primært lokaliseres i nybygg i tilknytning til Ski sykehus. Samlokalisering med Ahus, Ski tilrettelegger for nært samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og muliggjør tilgang på diagnostisk utstyr og faglig kompetanse i senterets tjenestetilbud som ikke vil være mulig ved annen lokalisering. Ahus har gitt administrativ tilslutning til foreliggende planer. Styrebehandling vil ventelig kunne foreligge i månedsskifte januar/februar. Foreliggende budsjetter viser at kommunes utgifter til drift av det nye øyeblikkelig hjelp tilbudet og amortisering av nødvendige lån til bygging av senteret, kan dekkes innenfor de økonomiske rammer kommunene blir tilført fra Tiltaket anbefales organisert som et interkommunalt samarbeidstiltak etter Lov om interkommunalt selskap(iks) med kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås som deltakere. Saksopplysninger: Prosjekt samhandlingsreformen i Follo ble nedsatt av Follorådet høsten Prosjektet skulle fremme forslag hvordan Follo-kommunene sammen kan møte utfordringer St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, gir kommunene. Reformen har som bl.a. som mål å sikre helhetlige helsetilbud for pasientene. Kommunene skal tilby tjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold. Fra skal det være etablert et døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud. Dette er oppgaver det anses hensiktsmessig for kommunene å etablere sammen. I dag har kommunene et øyeblikkelig hjelp tilbud gjennom fastlegene på dagtid og Follo legevakt på kveld og natt og i helger. Legevakten driftes av Ahus, Ski, på vegne av Follokommunene. Vestby deltar ikke i Follo legevakt, men samarbeider om denne tjenesten med kommunene i Mosseregionen. Enebakk kommunes innbyggere har legevakt hhv. på Nedre Romerike legevakt og Follo legevakt og inngår i samarbeidet i Follo med 50 % av sine innbyggere. Fra 2016 vil kommunene ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp som døgntilbud etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( 3-5). Plikten kan ivaretas av kommunene selv eller ved interkommunalt samarbeid. Et sentralt krav til tilbudet er at pasientene skal få et bedre eller like godt tilbud i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud som de ville fått ved innleggelse i sykehus. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i sykehus (Helsedirektoratets veiledningsmateriell 02/2012). Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er beregnet til å utgjøre liggedøgn på landsbasis. Døgnpris er beregnet til 4330 kr., som kommunen vil få overført så snart døgntilbudet er etablert.

10 8 Sentrale helsemyndigheter har beregnet follokommunenes behov for plasser og driftstilskudd slik: Kommune Plasser per år Antall liggedøgn Ø-hjelp kroner Enebakk 1,20 (0,7 + 0,5) Frogn 1, Nesodden 2, Oppegård 3, Ski 3, Vestby 1, Ås 2, Sum 16, Målgruppe for det nye døgntilbudet er primært somatiske pasienter med langvarige kroniske sykdommer, som tidvis må innlegges i institusjon ved forverring av tilstanden. Dette kan eksempelvis være pasienter med Kols, diabetes, hjertesvikt og andre tilstander av mer kronisk karakter som ikke trenger spesialisert sykehusbehandling. Tilbudet kan også gjelde andre pasienter med behov for observasjon og behandling, hvor innleggelse i institusjon er nødvendig. Dette kan være fall uten brudd, feber eller eliminasjonsproblemer som vannlatingsbesvær, diaré, forstoppelse og lignende. Før innleggelse i døgnenheten skal pasientene alltid være tilsett av lege. Prosjektgruppens anbefalinger Prosjektgruppen(bestående av kommualsjefer/plo-sjefer og Ahus) har anbefalt at Follokommunene går sammen om å etablere et lokalmedisinsk senter i Follo. Et felles senter kan løse mer kompetansekrevende oppgaver enn om den enkelte kommune selv etablerer et akutt døgntilbud. Dette er bl.a. begrunnet i behovet for til kompetanse, rekruttering og robusthet. Lokalisering ved Ski sykehus vil dessuten innebære en samlokalisering med legevakten, som har personell med erfaring med behandling av akutte tilstander. Lokalisering på Ski sykehus vil lette tilgangen til spesialisert diagnostisk utstyr og til den spesialistkompetanse sykehuset har. Prosjektgruppen har i sin rapport også omtalt andre forhold som det bør samarbeides om så som; Administrasjons- og systemarbeid, IKT, Friskliv, Støttetjenester (radiologi- og laboratorietjenester). I denne saken tas i hovedsak bare opp de anbefalinger som gjelder etablering av en felles akuttmedisinsk enhet. Dessuten fremmes forslag om at Follo legevakt og den nye sengeenheten slås sammen i en virksomhet da begge tiltakene har som hovedoppgave å behandle akutte sykdomstilstander. Begge deltjenestene er kommunale oppgaver og det ligger vel til rette for å oppnå synergieffekter, både faglig og økonomisk, ved å samle tjenestene i en virksomhet. Dimensjonering Som det fremgår av tabellen over trenger follokommunene til sammen (Vestby ikke medregnet)16 døgnplasser i 2016 for å ivareta plikten til øyeblikkelig hjelp. Det er dette antallet plasser som fullfinansieres gjennom økte statlige tilskudd. Prosjektgruppen anbefaler videre at den nye døgnenheten dimensjoneres for ytterligere 8 sengeplasser, slik at enheten til sammen får 24 plasser. Dette er bl.a. begrunnet i befolkningsvekst, behov for flere plasser for å ta imot utskrivningsklare pasienter og at utvidelsen vil gi rimeligere plasser enn ved opphold i sykehus (anslagsvis kr 3000 pr døgn).

11 9 Rådmennene støtter dette forslaget fordi: - innbyggertallet i Follo stiger raskt og det er realistisk å regne med at kommunene etter hvert vil få økte oppgaver på dette området - utvidelsen kan benyttes til utskrivningsklare pasienter som kommunene i dag ikke alltid makter å ta tilbake umiddelbart (og som kommunene må betale for på sykehusene). - disse plassene blir rimeligere å drifte enn akuttplassene pga stordriftsfordel, men også fordi omsorgs- behandlingsbehovet er mindre enn for øyeblikkelig- hjelp plassene. Høring Etter at prosjektgruppens forslag forelå 20. november 2012, vedtok Follorådet å sende sluttrapporten på høring til pasient-, bruker- og interesseorganisasjoner, fagorganisasjoner, Follokommunene, Legevakten, Ahus, Cato-senteret, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Kommunenes sentralforbund (KS) og Sunnaas Sykehus HF. Høringsfristen var 15. januar Høringssvarene finnes på Det kom inn høringsuttalelser fra Norges Handicap Forbund Øst, Eldrerådet i Ås kommune, Akershus legeforening, Fagforbundet i alle Follo-kommunene, allmennlege Tore Olai Høghjelle, Legevakten, Cato-senteret, allmennlege Tore Olai Høghjelle, virksomhetsleder Thorbjørn Engh og Vestby kommune (saksframstilling til Rådet for funksjonshemmede). Alle støtter i hovedsak anbefalingene i rapporten. Flere vektlegger at det må sikres gode IKTløsninger. Norges Handicap Forbund Øst støtter at samarbeidet blir mer robust jo flere kommuner som samarbeider. De ser interkommunalt tilbud for utskrivningsklare pasienter under 60 år som interessant for denne målgruppen, men at ulempen ved tiltaket at sykehjemsavdelinger ikke får beholde kompetansen. De støtter at lokalmedisinsk senter skal ha tilgang til radiologi- og laboratorietjenester. Follo legevakt mener lokalmedisinsk senter bør ligge i nærheten av legevakten, men organiseres innenfor eget IKS, og at legevakten organiseres og drives slik som i dag. Thorbjørn Engh, viser til at tallmaterialet Helsedirektoratet har lagt til grunn for kapasitetsvurderingen i øyeblikkelig hjelp døgntilbud er beheftet med usikkerhet. Han er bekymret for om det nye tilbudet vil ha tilstrekkelig kapasitet, og at dette vil svekke befolkningens tillit til tilbudet. Vestby kommune har søkt om endret sykehustilknytning, fra Ahus til Sykehuset Østfold HF. Dersom uendret sykehustilknytning, ønsker Vestby kommune å være tilknyttet lokalmedisinsk senter i Follo. Tilbud for utskrivningsklare pasienter i lokalmedisinsk senter bør finansieres av kommunene som bruker plassene. CatoSenteret mener det er viktig og riktig å etablere tilbud utenfor sykehjem for befolkningsgruppen under 60 år. CatoSenteret har høy kompetanse på rehabilitering, og har ledig kapasitet og vil gjerne delta i et samarbeid med Folloregionen om å starte opp et slikt tilbud. CatoSenteret ønsker å være med i nettverket Friskliv Follo. De vil gjerne være aktør for Follokommunene i påvente av oppbygging av en frisklivsklinikk, eller som en permanent løsning. Fagforbundene i Follo viser til at flere yrkesgrupper har kompetanse innenfor områdene samhandlingsreformen skal ivareta. De fremhever at ansattes representanter er viktige samarbeidspartnere ved iverksetting av prosjektet.

12 10 Tidligere behandling i Follorådet Follorådet ga i november 2012 sin støtte til hovedtrekkene i rapporten. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å jobbe videre med et mer konkret forslag til etablering og drift av et felles lokalmedisinsk senter, herunder organisasjonsmodell, finansiering, samarbeid med Ahus om øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom kommunene og helseforetak. Arbeidsgruppen har bestått av helse- og sosialsjefene/kommunalsjefene i follokommunene og rådmann Harald Toft, Oppegård. Arbeidsgruppens anbefalinger: Organisasjonsmodell Etter at flere organisasjonsmodeller har vært vurdert, anbefales at det nye lokalmedisinske senteret organiseres som interkommunalt selskap, IKS, hvor alle follokommunene inviteres til å delta. (Enebakk med 50 % av sitt innbyggertall, da deler av kommunen er orientert mot Nedre Romerike). Denne organisasjonsformen er benyttet for en rekke andre samarbeidstiltak i Follokommunene og erfaringene er i hovedsak positive for virksomheter av noe størrelse. Organisering som et samarbeidstiltak etter kommunelovens 27, som også er mye benyttet i Follo, har vært nøye vurdert. Slik organisering anses ikke egnet for dette tiltaket bl.a. fordi foreliggende planer medfører betydelige investeringer i lokaler og utstyr, som kommunene bør eie sammen i et eget selskap/juridisk enhet. Med dette som utgangspunkt er det utarbeidet forslag til en selskapsavtale som følger saken som vedlegg 1. Selskapsavtalene er bygget over samme lest som for andre IKS-er hvor follokommuner er deltagere/eiere. Follo legevakt tilbakeføres til interkommunal drift etter at den for fire år siden, etter avtale med deltagerkommune, ble overført til Aker Universitetssykehus, siden Ahus. Legetjenesten på legevakten ble liggende igjen i et eget IKS. Dette er en fragmentert og uhensiktsmessig organisering og oppgavene foreslås overført til den nye virksomheten. Lokalisering Da arbeidsgruppen avga sin rapport var forslaget at basert på tilbud fra Ahus om å stille ledig sengepost på Ski sykehus til disposisjon for follokommunene. Kort tid etter ble dette tilbudet trukket fordi Ahus selv trengte lokalene til eget bruk. Siden har det vært jobbet med planer for å bygge en ny etasje på dagens sykehus med 24 døgnplasser. Fremdriften på disse planene har trukket ut fordi det etter hvert ble klart at et slikt påbygg ville kreve ny reguleringsplan. Ski kommune er i gang med reguleringsplanarbeidet og har ambisjon om at denne skal kunne ferdigbehandles i mars/ april Som vanlig er når det gjelder reguleringsplanarbeid, er det alltid usikkerhet knyttet til utfallet. Parallelt har Oppegård kommune, i samarbeid med Ahus, foretatt undersøkelser av om Ski sykehus bygningsteknisk er dimensjonert slik at en uten betydelig kostnader kan bygge på sykehuset i høyden. Et eksternt ingeniørfirma som har vært engasjert for dette formålet, har nylig meddelt at det må fortas omfattende forsterkningsarbeid i bærende konstruksjoner for at sykehuset kan utvides med en ny etasje. Dessuten er det på det rene at et påbygg vil berøre tekniske installasjoner som ventilasjon, heis etc. på sykehuset, som er relativt gamle anlegg. Påbygg kan derfor utløse krav om oppgraderinger og ikke ubetydelige tilleggskostnader for prosjektet. Dessuten vil en ny etasje på eksisterende bygning på Ski sykehus gi en komplisert eiendomsstruktur. Etter innspill fra representant for Ski kommune, er det derfor foretatt en vurdering av om et areal på nordsiden av eksisterende sykehus kan være egnet for et nybygg. Arealet er på vel 3 da, hvorav halvparten eies av sykehuset, det resterende av Ski kommune. Arealet fremgår av vedlagte kartskisse. Vurderingene så langt viser at et tilbygg på i størrelsesorden 2000m2, fordelt på 2-3 etasjer lar seg innpasse. Dette vil være tilstrekkelig til å gi plass til ca 25 sengeplasser og lokaler for legevakten.

13 11 Administrasjonen på Ahus er positiv til å selge nødvendig tomtegrunn, styrebehandling kan skje i månedsskifte jan/feb. Ski kommune har ikke behandlet spørsmålet, men foreløpige tilbakemeldinger derfra er positive. Fordelen med å bygge nytt på egen tomt er flere: - et nytt bygg skreddersydd for formålet - unngår kompliserte sameieforhold med Ahus - oppnår betydelige statlige tilskudd, som for sykehjem, til bygging - nybygget vil ha direkte forbindelse til dagens sykehus, de faglige og økonomiske synergier som er identifisert ved samlokalisering med sykehuset vil opprettholdes med denne løsningen. Det er viktig raskt å avklare om tilbygg ved Ski sykehus er en løsning det skal jobbes videre med. Mest kritisk for å kunne realisere dette alternativet er reguleringsspørsmålet og om Ski kommune er villig til å selge tomtegrunn. Kostnader Investeringer Basert på erfaringstall fra Oppegård kommunes pågående bygging av sykehjem, anses det realistisk å kunne oppføre et nybygg på i størrelsesorden 2000m2, til en investeringskostnad på kr 83 mill kr. Anslaget er basert på følgende kostnadselementer: Byggekostnader 2000m2 a kr kr 70 mill Tomtekjøp 3 da a kr 1 mill kr 3 mill Inventar og utstyr kr 6 mill Reserve kr 4 mill Sum investeringer kr 83 mill Finansieringsplan: Mva- refusjon kr 16 mill Statlige tilskudd, 17 rom, a kr kr 30,9 mill Låneopptak kr 36,1 mill Sum finansiering kr 83 mill Utgifter til avdrag og rente på investeringslån vil beløpe seg til 2,9 mill kr første hele driftsår (basert på 4 % rente og nedbetaling over 25 år) Amortiseringskostnadene forutsettes dekket over senterets driftsbudsjett. Det forutsettes at hver av de deltagende kommuner garanterer for sin relative andel basert på folketallet i kommunene, jfr. vedlagte budsjettoppstillinger. Årlige driftsutgifter Legevaktens nettoutgifter blir i dag finansiert ved tilskudd fra kommunene. Ved tilbakeføring til kommunene legges til grunn at driften kan videreføres innenfor gjeldende kostnadsramme. Som det fremgår av vedlagte driftsbudsjett med kommentarer, vil den nye døgnenheten med de lovpålagte nye 16 sengene kunne driftes, inkludert amortisering av omtalte investeringslån, med et overskudd på 0,5 1,5 mill kr avhengig av hvor mange kommuner som blir med i tiltaket. Overskuddet er i vedlagte budsjettalternativer lagt i på post 40, med benevnelsen uforutsette utgifter/reserve. De overskytende 8 tilleggs sengene har en lagt til grunn en driftskostnad på kr 3000 pr døgn. Dersom disse plassene benyttes til å ta ut ferdigbehandlede pasienter fra sykehusene betyr dette en besparelse på 25 % i forhold til gjeldende betaling for overliggere. Kostnadsfordelingsmodell. Det vises til Selskapsavtalens 6.

14 12 Som det fremgår av foreslås den nye sengeenhetens netto driftsutgifter dekket med 25 % etter folketallet i deltagerkommunene, de resterende 75 % fordeles på deltagerkommunene etter faktisk bruk av sengene. Det anses rimelig og rettferdig at de kommuner som bruker tilbudet betaler den største andelen av kostnadene i forhold til faktisk forbruk. Dette vil også stimulere deltagerkommunene til ikke å bruke tilbudet i utrengsmål. Kapasiteten i sengeenheten er svært begrenset, og det er nødvendig at kommunene også har økonomiske insitamenter for å tilbakeføre pasientene til egen kommunes omsorg så raskt det er faglig forsvarlig. Dersom ikke dette skjer er det stor fare for at kapasiteten i sengeenheten blir sprengt og den ikke har kapasitet til å ta inn nye pasienter som trenger akutt observasjon og behandling. Nettoutgiftene til legevakten fordeler i dag mellom deltagerkommune med 50 % basert på folketallet i deltagerkommune, 50 % etter antallet konsultasjoner fra innbyggerne i de deltagende kommuner. Denne fordelingen foreslås videreført jfr. Selskapsavtalens 6.2. Det har vært gjort innvendinger til denne kostnadsfordelingsnøkkelen fra enkelte kommuner. De kommuner som bruker legevakten mest mener at de betaler en uforholdsmessig stor andel av utgiftene. Spesielt er det påpekt at det er mer tids- og kostnadskrevende for tjenesten å foreta sykebesøk til pasienter som bor langt unna legevakten. Det er vanskelig å se at det er holdepunkter for denne kritikken. Legene som forestår hjemmebesøk godtgjøres direkte fra staten etter egne tariffer hvor reiselengde tas hensyn til(frem til kl ). Dessuten viser tilgjengelig statistikk fra legevakten at hjemmebesøk til pasienter i legevaktens mer perifere nedslagsfelt foretas relativt sjeldnere enn til pasienter i de mer sentrale områdene. Fremdrift Kommunene får nye plikter for å gi øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra Det betyr at det må foreligge godkjent reguleringsplan og det nye senteret må være prosjektert og klart for anbudsinnhenting før sommerferien 2014 for at det skal kunne bygges og være driftsklart i tide. Ski er i en nøkkelrolle både som reguleringsmyndighet og fordi de må selge tomt for at et nybygg ved Ski sykehus skal kunne bygges. I forslaget her er det videre foreslått at det skal etableres et nytt IKS. Det vil ta noe tid før det er etablert og nødvendig kompetanse er på plass for å forestå planlegging, prosjektering og iverksette et byggeprosjekt. Ettersom Oppegård kommune allerede er engasjert i prosjektet med byggfaglig kompetanse, vil en løsning kunne være at Oppegård kommune tar ansvar for å drive prosessen videre. Det vil bety at så snart Ski kommune har avklart sin standpunkttagen til tomtesalg og har tatt foreløpige vurderinger om mulighetene for tilbygg, må planlegging av byggeplaner/prosjektering iverksettes samtidig som reguleringsplanarbeidet pågår. Et slikt opplegg vil innebære at Oppegård kommune må forskotteringe utgifter som påløper, frem til det nye selskapet overtar. En forutsetning for å kunne gjøre det er at faktiske og nødvendige utgifter refunderes, når selskapet overtar. Vurdering og anbefaling. Samhandlingsreformen har gitt kommunesektoren nye og krevende utfordringer. Reformen så lang har i stor grad gått om å samarbeide med sykehusene om å tilbakeføre utskrivningsklare pasienter raskere til kommunehelsetjenesten. Denne del av reformen har vært en suksess ved at den har bidratt til å frigjøre sykehuskapasitet og korte ned liggetider i medisinske sykehusavdelinger. Neste skritt i reformen er å bygge opp øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene og forhindre unødige sykehusinnleggelser. Kommunalsjefene/helse- og sosialsjefene i Follo har anbefalt at follokommunene går sammen om denne oppgaven ved å etablere en lokalmedisinsk enhet ved Ski sykehus. Denne anbefalingen har de rådmennene og Follorådet tidligere sluttet seg til, senest ved behandling av denne saken Underveis har Vestby kommune reservert seg for å delta fordi de allerede har legevaktsamarbeid med Mosseregionen og ønsker å inngå i det nye opptaksområdet for nytt Østfoldsykehus. Hovedbegrunnelsen for at follokommunene bør gå sammen om et lokalmedisinsksenter er at kommunene sammen vil kunne gi et langt bedre tilbud til pasientene enn om hver kommune skal løse oppgaven hver for seg. Nesten 50 % av landets kommuner har allerede etablert øyeblikkelig hjelp tilbud. Erfaringene så langt viser at de kommunene som har satset på interkommunalt

15 13 samarbeid har oppnådd bedre resultater både faglig og økonomisk. Follo har også den fordel at ved lokalisering ved Ski sykehus, kan det oppnås synergier både faglig og økonomisk gjennom samarbeid med sykehuset og ved at legevakten kan integreres i lokalmedisinsk senter. En hovedutfordring i Follo har vært å skaffe egnede lokaler. Ut fra den informasjon som nå foreligger, anses det som det klart beste alternativet at de follokommunene som ønsker det går sammen om å realisere et nybygg ved Ski sykehus som kommunene eier og drifter gjennom et nytt IKS. Imidlertid vil en slik løsning avhenge at den aktuelle tomten lar seg regulere til formålet og at Ski og Ahus vil selge nødvendig tomtegrunn. Dersom dette ikke fører frem, vil kommunene måtte søke etter andre løsninger, mest sannsynlig hver kommune for seg. Ved annen lokalisering vil det nye tjenestetilbudet dessuten miste tilgang til den faglige kompetanse som samlokalisering på Ski sykehus muliggjør. Som redegjort for ovenfor og i vedlegg, vil de seks kommunene som har meldt interesse for å delta, kunne etablere og drifte en ny lokalmedisinsk sengeenhet innenfor de økonomiske rammer som kommunene er stilt i utsikt fra , inkludert amortisering av nødvendige lån. Forutsatt at minst fire andre kommuner blir med, anbefales at Oppegård kommune inngår i det videre samarbeidet med sikte på å etablere øyeblikkelig hjelp tilbud ved Ski sykehus. Dersom realisering av planene ved Ski sykehus ikke fører frem vil ny sak bli fremmet for kommunestyret innen Tomtesalg: For at et lokalmedisinsk senter som beskrevet ved Ski sykehus, skal kunne realiseres, må tomt selges til IKS et fra både Ahus og Ski kommune. Det foreligger ingen konkrete planer for Ski kommunes tomt og dersom kommunestyret i Ski vedtar å delta i samarbeidet må tomten selges som forutsatt. Vurdering: Rådmannen i Ski kommune mener det foreliggende forslaget er godt da det sikrer at kommunen innfrir kravet om etablering av et øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra Det legger også til rette for at noen flere utskrivningsklare pasienter skal få et faglig godt tilbud. I tillegg innebærer forslaget at follokommunene fortsetter å jobbe sammen til beste for regionens innbyggere. Når rådmannen likevel velger å legge frem et alternativt forslag til vedtak, så er det med begrunnelse i at en rekke ledere og fagfolk i Ski kommune har stilt spørsmål ved om bygging ved Ski sykehus er tilstrekkelig fremtidsrettet både medisinskfaglig, planfaglig og økonomisk. Rådmannen finner det riktig å opplyse kommunestyret om disse betenkningene da iverksetting av byggeprosjektet i stor grad vil «låse» for fremtidige valg. Parallelt kan opplyses at de øvrige follokommunene kan komme til å velge å etablere tilbudet ved Ski sykehus uavhengig av Ski kommunes deltagelse. Rådmannen er også usikker på om det er mulig å få realisert regulering, anbudsprosess, bygging og ferdigstillelse innen , noe som i så fall betyr at kommunene må løse øyeblikkelig hjelp døgntilbud innen egen kommune. Fra rådmannens side har det underveis i planprosessen vært viktig å fokusere på at kommunens innbyggere skal få et samlet og forutsigbart tjenestetilbud. Det skal være enkelt å finne frem, lett tilgjengelig og i størst mulig grad være lokalisert på en slik måte at man opplever at det er «én dør inn». Å kunne samarbeide med sykehuset er en faktor, men også det å kunne samle en rekke kommunale helsetjenester som ytes over kortere tid, ulike dag- og konsultasjonstilbud, samt muligheten for å være samlokalisert med privatpraktiserende helsepersonell, kan være av sentral betydning. I dag er disse tjenestene spredt rundt i kommunen og i liten grad samlokalisert. I tillegg skal kommunen ta over ansvaret for nye områder som døgntilbud innenfor rus- og psykiatrifeltet. Rådmannen mener regionen med fordel kunne ha planlagt for et mer omfattende lokalmedisinsk senter enn det som det her legges opp til, slik at fremtidige utfordringer kan møtes på en bedre

16 måte. På bakgrunn av dette er det reist spørsmål ved om tomten ved Ski sykehus har tilstrekkelige utbyggingsmuligheter. 14 I Ski kommune har det vært diskutert om ikke et lokalmedisinsk senter eller «helsehus», som i tillegg til øyeblikkelig hjelp døgntilbud, burde romme eksempelvis: Mottaksplasser Det vurderes å være en fordel om alle mottaksplassene var samlet på ett sted og gjerne sammen med øyeblikkelig hjelp døgnplassene. Per i dag har Ski kommune 13 mottaksplasser. Ved å inngå samarbeid med follokommunene om til sammen 8 plasser, så vil behovet for en egen mottaksavdeling fortsatt være til stede og utgiftene til kompetanse og utstyr må fordeles på to steder. Lindrende enhet En økende andel av pasientene skrives ut fra sykehus i livets sluttfase. Kommunene kunne ha planlagt for et bedre tilbud til denne gruppen pasienter, som også omfatter relativt unge mennesker. I dag gis de døgntilbud i ordinære korttidsplasser i sykehjem. Etablering av en lindrende enhet hvor ansatte i større grad har kompetanse og erfaring i å møte døende mennesker, ville øke kvaliteten på tilbudet som ytes. Døgnplasser rus/psykiatri Det er blitt varslet at kommunen skal få et større ansvar for mennesker i disse målgruppene. Blant annet skal kommunen få ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Mange av disse pasientene har i tillegg til sin primærlidelse også medisinskfaglige behov, noe som gjør at døgntilbudet etter manges syn burde lokaliseres i-, eller i nær tilknytning til-, et helsehus. Daglegevakt Kommunen har ansvaret for legevaktstjeneste døgnet rundt og det er fra flere hold fremmet ønske om at kommunen skal ha en døgnåpen legevakt. Follo legevakt IKS har åpent fra kl på ukedagene og hele døgnet i helgene. På dagtid i ukene er det de ulike fastlegene som har daglegevakt. Ordningen har vist seg uoversiktlig og til tider lite forutsigbar for både innbyggere og samarbeidsparter. Ved å etablere en døgnåpen legevakt vil tjenesten alltid ha samme dør inn. En slik ordning vil ikke frita fastlegene fra å ta imot egne listepasienter for øyeblikkelig hjelp. Hittil har det ikke vært stemning for å utrede etablering av en døgnåpen legevakt i Follo. Kommunalt legekontor Ved å etablere et legekontor med kommunalt tilsatte leger kunne kommunen legge til rette for at kommuneleger som rekrutteres, får mulighet til å spesialisere seg innen allmennmedisin eller samfunnsmedisin mens de jobber innen kommunens helsetjeneste. Ved delvis å være på ordinært legekontor, delvis på sykehjem og delvis på helsestasjon/skolehelsetjeneste vil denne spesialiseringsretningen muliggjøres. Per i dag sliter kommunene med en stor turnover blant kommunelegene da praksisen ikke gir uttelling til spesialistgodkjenning. Alarmsentral I fremtiden vil bruken av velferdsteknologi øke, og innbyggerens behov og ønske om å nå helsetjenesten på andre måter enn i dag vil trolig være et viktig utviklingsområde. Å etablere et senter for kommunikasjon og alarmtjeneste vil være et bra tiltak på et slikt kompetansesenter som et helsehus ville representere. Avtalespesialister Rundt i Ski sentrum er det en rekke avtalespesialister (øyelege, øre/nese/halslege, gynekolog, barnelege mv.). Mange av disse kunne med fordel ha vært samlokalisert i funksjonelle lokaler med god tilgjengelighet for kommunens innbyggere. Det finnes en rekke flere funksjoner en kunne tenke seg inn i et helsehus, funksjoner som enten er privat og/eller statlig finansiert, eller allerede en del av kommunens etablerte drift. En visjonær tilnærming til denne samlede driften er nødvendigvis ikke så mye mer kostnadskrevende enn det som driftes per i dag. Nøkkelen er å kunne samle dagens etablerte tjenester parallelt med at nye pålagte oppgaver ivaretas.

17 15 Investeringsmessig kan en tenke seg at et helsehus bygges/etableres i stedet for en ytterligere utbygging av ordinære sykehjemsplasser. Etablering av ulike typer sengeplasser (mottaksplasser, lindrende enhet, korttidsplasser) i et helsehus, kan gjøres som et alternativ til nybygging av sykehjem, da disse plassene vil erstatte plassene som i dag brukes til disse formålene i kommunens sykehjem. Det vil med andre ord likevel bli en netto økning i antallet sykehjemsplasser i tråd med kommunestyrets ønske jfr. budsjettbehandlingen i desember Et annet moment som har vært trukket frem fra planmiljøet i kommunen er om beliggenheten til Ski sykehus og en videre utbygging der, er fremtidsrettet med tanke på kommunikasjon og miljø. Det er noen argumenter i saken fra Follo som også bør omtales ut fra Ski kommunes perspektiv. Det foreslås en kostnadsfordeling for døgnplassene basert på at 25 % av utgiftene skal fordeles ut fra innbyggertall, mens 75 % skal fordeles ut fra bruk. Det er en kjent sak at nærkommunene alltid benytter tilbudene mer enn de perifere kommunene. På den ene siden kan en si at det da er riktig at nærkommunen skal betale mer av utgiftene, men på den annen side burde da nærkommunen hatt en større innflytelse på tiltaket. Slik forslaget nå foreligger, vil Ski kommune betale den største andelen, men likevel bare ha 1 av 6 stemmer inn i styret. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen ikke trenger å haste inn i en løsning som ikke er nøye gjennomtenkt. Kommunens plikt til å kunne ta imot øyeblikkelig hjelp døgnplasser kan ivaretas i kommunens egen mottaksavdeling fra Dersom de andre follokommunene ønsker det kan også deres plikter ivaretas i Ski kommunes mottaksavdeling og da i et interkommunalt samarbeid. I prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» argumenteres det for at tilbudet må etableres nær legevakt og gjerne også nær sykehustjenester. Talldata viser at 6 av 10 øyeblikkelig hjelp tilbud i Norge er lokalisert i sykehjem og bare 6 % av tiltakene er tilknyttet legevakt. Rådmannen mener kommunen kan velge å inngå i samarbeidet som skissert, eller velge å vente 8-10 år og da bygge/etablere et mer omfattende helsehus i stedet for å bygge et ordinært sykehjem. Øyeblikkelig hjelp plikten kan kommunen ivareta i mottaksavdelingen som allerede er i drift. Økonomiske konsekvenser: Ved å etablere Follo lokalmedisinske senter og legevakt i samsvar med vedtaksforslagets alternativ 1, vil Ski kommune måtte stille garantiansvar for lånet med mill. kroner. Årlige driftsutgifter for Ski kommune vil, ved en bruk av plassene tilsvarende forholdsmessig innbyggertall, utgjøre 5,7 mill. kroner for øyeblikkelig hjelp plassene og ca. 2 mill. kroner for mottaksplassene. Statistiske data tilsier at nærkommunens innbyggere vil benytte tilbudet mer enn andre, noe som tilsier at Ski kommunes andel av utgiftene vil bli større enn innbyggertallet skulle tilsi. Ski kommune vil få en økning i rammen fra med ca. 5,7 mill. kroner, og dette skulle i utgangspunktet dekke både amortisering av lånet og årlige driftsutgifter for en «normalbruk» av øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Ved og ikke bygge ved Ski sykehus på nåværende tidspunkt, vil investeringsbehovet utsettes noen år. Plikten til å ta imot øyeblikkelig hjelp pasienter for innleggelse kan ivaretas i kommunens mottaksavdeling. Denne er allerede bemannet opp med kvalifisert personell som til en stor grad kan ivareta det nye behovet. En liten bemanningsøkning må likevel påregnes, men omfanget er ikke utredet på nåværende tidspunkt. Kommunen vil uansett få tilskudd i rammen tilsvarende 5,7 mill. kroner, noe som både vil dekke en viss utstyrs- og bemanningsøkning, samt også eventuelle kjøp av andre sykehjemsplasser som kompensasjon for de 4 som benyttes på mottaksavdelingen. Ski sykehus og Ahus: Som nevnt i saken var utgangspunktet for et LMS at follokommunene skulle leie ledig kapasitet ved Ski sykehus. Men da Ahus for et år siden meddelte at de hadde behov for lokalene selv, startet prosessen med å finne andre løsninger. Dette er bakgrunnen for saken fra Oppegård kommune.

18 16 Dersom Ahus gjennom sin vurdering av behov og bruk av Ski sykehus skulle komme frem til nye beslutninger i den videre prosessen, vil rådmannen orientere kommunestyret om dette. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert. Konklusjon: Rådmannen innstiller på 2 alternative forslag. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter og legevakt b) Driftsbudsjett c) Kommentarer til budsjettet d) Illustrasjon tomteområde e) Sluttrapport- Prosjekt samhandlingsreformen i Follo

19 Saksbehandler: Frøydis Bermann Johansen Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 14/274-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 5/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - HJEMMETJENESTEN 2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksopplysninger: Hjemmetjenesten gjennomførte i perioden oktober/november 2013 brukerundersøkelser ved hjelp av KS-verktøyet/Bedrekommune.no. Undersøkelsen ble gjennomført med intervju som metode og bruk av standard spørre-skjema fra Bedre kommune. Intervjuene gikk dels ved hjemmebesøk og dels telefonintervju. Spørreskjemaene ble sendt ut på forhånd slik at de som ble kontaktet visste hva undersøkelsen omfattet. Det ble gjort et utvalg på 128 som ble invitert til å delta i undersøkelsen, 105 av disse deltok. Dette tilsvarer en svarprosent på 81 mot 36 % i 2010, hvor undersøkelsen ble gjennomført ved utsending av spørreskjema som den enkelte måtte sende i retur. Undersøkelsen tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Resultat for brukeren, brukermedvirkning, trygghet og respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon og generelt inntrykket av tjenesten. Vurdering: Svarene viser at de som har svart i stor grad er fornøyd med tjenesten de får. Laveste skår i snitt er 2,4 på Brukermedvirkning /brukers medvirkning ved utarbeidelse av tiltaksplan/ individuell plan. Høyest scorer flere områder på 5,5, som er jevnt med landsgjennomsnittet eller rett over/rett under. Når det gjelder kommentarene fra enkelte brukere er det ønske om mer hjelp/oftere hjelp, at det er for mange personer å forholde seg til samt at ansatte snakker for dårlig norsk/er vanskelig å forstå. Resultatet er drøftet i virksomhetens Brukerråd, og hvor det var enighet om at det skulle arbeide videre med: Utarbeiding av tiltaksplaner De ansatte skal vise legitimasjon De ansatte skal gi beskjed når de er forsinket. Side 17

20 18 Hjemmetjenesten planlegger følgende tiltak: Sikre større involvering av brukere når deres behov for tjenester kartlegges og planer utarbeides. Gjennomført innen 1. juni Tilstrebe og gi bruker beskjed når vi blir forsinket. Gjennomført innen 1. mars Gjennomgang av kontaktinformasjon. Gjennomført innen 1. mars Sikre at personalet har gode språkkunnskaper, prater klart og tydelig i møte med brukeren. Gjennomføring: Dette området vil det måtte arbeides kontinuerlig med. Ansatte bærer ID Gjennomført innen 1. februar Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport Gjennomsnittlig tilfredshet pr. dimensjon/rapport med Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål b) Kommentarer fra brukerne c) Virksomhetsleders kommentarer til resultatet av undersøkelsen

21 Saksbehandler: Frøydis Bermann Johansen Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 14/275-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 6/ Utvalg for omsorg og helse / MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - LANGHUS BO- OG SERVICESENTER 2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Langhus bo- og servicesenter gjennomførte i september/oktober 2013 brukerundersøkelse ved hjelp av KS-verktøyet/Bedrekommune.no. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av spørreskjema utsendt til alle beboerne som var i sykehjemmene primo september Det ble sendt ut spørreskjema til 39 personer, og det kom inn 14 svar som tilsvarer 36 %, og er 2 % lavere enn i Undersøkelsen tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Resultat for brukeren, trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon og generelt inntrykket av tjenesten. Vurdering: Generelt viser undersøkelsene samlet for de målte dimensjonene at resultatet ligger i underkant av landsgjennomsnittet med unntak av dimensjonen Tilgjengelighet hvor LBS her ligger over landsgjennomsnittet. Laveste skår på det enkelte spørsmål er 3 (snitt land 2,8) og omfatter brukers mulighet til å delta i utarbeidelsen av Tiltaksplan/Individuell plan. I tillegg skårer påstanden de ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem lavt 3,9 og 5,3 på landsgjennomsnitt. Høyeste skår (i forhold til gjennomsnittet) ligger på 5,6 og 5,5 som gjelder henholdsvis tannlegetilbud, samt det å snakke med noen og få smertelindring ved behov. Konklusjon: Virksomheten konkluderer med at de vil arbeide målrettet for et bedre resultat. Med dette som utgangspunkt vil de: Foreta en gjennomgang av organiseringen av tjenesten. Gjennomført innen 1.juni Legge til rette for et tettere samarbeid mellom avdelingene. Gjennomføring: Dette er igangsatt, men vil være en løpende prosess. Sikre riktig kompetanse på rett sted og omfordeling av interne ressurser. Gjennomføring: Dette arbeides det kontinuerlig med, og ulike organiseringer vurderes for å sikre en helhetlig kompetansefordeling. Ansattes adferd overfor pasient og pårørende skal preges av respekt og omsorg. Gjennomføring: Er et jevnlig tema i virksomhetens personalmøter. Side 19

22 20 Sikre involvering/brukermedvirkning ved utarbeidelse av tiltaksplan. Gjennomføring: Alle brukere skal være kjent med sin tiltaksplan innen 1. mars 2014, og nye skal involveres ved innkomst. Se nærmere på hvordan virksomheten bistår de pårørende i å finne sin rolle, og hvordan de tar initiativ til samtale med pårørende, hyppigheten av pårørende-samtaler og virksomhetens/avdelingens ansvar ifht å holde kontakten. Gjennomføring: Det skal legges til rette for, og igangsettes systematiske samtaler med pårørende innen 1. mars Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport Gjennomsnittlig tilfredshet pr. dimensjon/rapport med Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål b) Virksomhetsleders kommentarer til resultatet av undersøkelsen

23 Saksbehandler: Frøydis Bermann Johansen Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 14/276-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 7/ Utvalg for omsorg og helse / MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - SOLBORG BO- OG AKTIVISERINGSSENTER 2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksopplysninger: Solborg bo- og aktiviseringssenter gjennomførte i september/oktober 2013 bruker- og pårørendeundersøkelse ved hjelp av KS-verktøyet/Bedrekommune.no. Pårørendeundersøkelsen ble kun gjennomført ved Eikjoltunet. Undersøkelsene ble gjennomført ved bruk av spørreskjema utsendt til alle beboerne som var i sykehjemmene primo september Det samme var for pårørende som hadde beboere i Eikjoltunet. Det ble sendt ut spørreskjema til 85 beboere og 28 pårørende, og det kom inn henholdsvis 32 og 12 svar som tilsvarer svarprosent på 38% og 43%. Undersøkelsen tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Resultat for brukeren, trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon og generelt inntrykket av tjenesten. Vurdering: Beboerundersøkelsen: Generelt viser undersøkelsene samlet for de målte dimensjonene i sykehjemsavdelingene at resultatet ligger ganske nær opp til landsgjennomsnittet. Ser en på det enkelte område her ser en at det kan være veldig variert. Laveste skår på det enkelte spørsmål er: 1,2 (snitt land 4,3) og omfatter beboers mulighet til å få fysioterapi når jeg trenger det (Resultat for brukerne), 2,4 (snitt land 2,8) omfatter beboers medvirkning i utarbeidelsen av Tiltaksplan/Individuell plan (Brukermedvirkning) samt. 2,2 (snitt land 3,0) og omfatter jeg vet hvem som er min kontaktperson (Tilgjenegelighet). Høyeste skår (i forhold til landsgjennomsnittet) ligger på 5,7 og 5.6 og gjelder henholdsvis beboers opplevelse av å få den hjelpen vedkommende trenger, at beboer får nok mat, at bruker trives sammen med de ansatte, samt at de ansatte behandler beboeren med respekt. Pårørendeundersøkelsen - Eikjoltunet: Generelt her viser undersøkelsen samlet for de målte dimensjonene et resultat som ligger 0,4 til 0,7 over landsgjennomsnittet. På de enkelte områdene varierer det derimot en del. Laveste skår på det enkelte spørsmål er: 2.6 (snitt land 2,8) omfatter pårørendes medvirkning i utarbeidelsen av Tiltaksplan/Individuell plan for beboer (Brukermedvirkning) Side 21

24 22 Høyeste skår i forhold til landsgjennomsnittet) ligger på 5,8 og gjelder beboers trivsel sammen med de ansatte, at de ansatte hører på beboeren hvis det er noe å klage på, samt at baderommet oppleves å være tilrettelagt for beboeren. Konklusjon: Virksomheten konkluderer med at de vil arbeide målrettet for et bedre resultat. Med dette som utgangspunkt vil de arbeide med følgende: Tilgjengelig fysioterapi. Mange av Solborgs pasienter kommer fra Finstadtunet hvor det er rehabiliteringsavdeling og større tilgjengelighet på fysioterapeuter. Fysioterapi er et knapphetsgode, og tilbudet er størst mot rehabiliteringspasienter. Dog er det slik at man kan forespørre de kommunale fysioterapeutene i forhold til den enkelte beboer, og dette gjøres som en del av for eksempel opptrening etter brudd. Solborg ser at ved å ikke ha fysioterapi på virksomheten kan avstanden bli stor. Virksomhetsleder har avtalt med fysioterapiavdelingen at virksomhetsleder Solborg innkaller til møter hvert halvår hvor det generelle fysioterapitilbudet til beboerne på Solborg er tema. Mot slutten av 2014 evalueres det om dette tettere samarbeidet med fysioterapitjenesten har økt tilbudet om fysioterapi til våre beboere. Tidsfrist 1. april Brukermedvirkning På spørsmålet om Jeg er med når det utarbeides planer som angår meg har virksomheten et stort forbedrings potensiale med et snitt på 2,4 på avdelingene. Gjennomsnittet for Norge er 2,8. Det kan være utfordrende å utarbeide rutiner for systemer og prosedyrer for å sikre dette da en stor del av sykehjemsbeboerne har en demensdiagnose enten de er på skjermet enhet for demente eller andre avdelinger. Tiltak: Det utarbeides et skjema spesielt tilrettelagt brukergruppen. Det skal også dokumenteres at beboeren har vært med å utforme egen plan og tidfeste dette. Gjennomgang og eventuell ny plan når endring opptrer, eller minimum hver 6. måned. Tidsfrist 1. juni Tilgjengelighet: Spørsmålet Jeg vet hvem som er min kontaktperson» skårer lavt. Enkelte av Solborgs avdelinger har som praksis at det henger informasjon på beboerrommet om hvem som er beboerens kontaktperson. Tiltak: Alle avdelinger på Solborg henger informasjon med navn på kontaktperson på beboerrommene. Tidsfrist 1. Mars Informasjon: Solborg har lav score (3,6) på Jeg er kjent med hvordan jeg skal gå fram hvis jeg skal klage på, og det varierer mellom avdelingene. Det synes å være litt tilfeldig hvordan informasjon når frem, og virksomheten må sikre at informasjon om klageadgang er tilgjengelig og forståelig for beboergruppen. Tiltak: Informasjon om mulighetene til å klage legges i informasjonsmappe til beboer, og kontaktpersonen gjennomgår dette muntlig med den enkelte beboer. Dette må skje kontinuerlig når nye beboere kommer inn. For inneliggende beboere skal dette være gjennomført innen 1. juni Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef

25 23 Vedlegg som følger saken: a) Rapport Gjennomsnittlig tilfredshet pr. dimensjon/rapport med Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål Brukerundersøkelse b) Rapport Gjennomsnittlig tilfredshet pr. dimensjon/rapport med Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål Pårørendeundersøkelse c) Kommentarer fra beboerne og pårørende d) Virksomhetsleders kommentarer til resultatet av undersøkelsen Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

26 Saksbehandler: Enid Ninni Øyjordet Christensen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/409-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 8/ Kommunestyret / ÅRSMELDING FOR ELDRERÅDET 2013 Forslag til vedtak: Årsmelding for Eldrerådet 2013 godkjennes, og legges frem for kommunestyret. Saksopplysninger: Årsmeldingen følger som vedlegg til saken. Ski, Audun Fiskvik rådmann Enid Christensen sekretær Vedlegg som følger saken: a) Årsmelding for Eldrerådet 2013 Side 24

27 SKI KOMMUNE Boligsosial handlingsplan Prosjektgruppe boligsosial handlingsplan

28 Innhold Innledning... 4 Aktuelle lovhenvisninger... 4 Kommunens juridiske ansvar... 5 Effektmål for boligsosial handlingsplan... 7 Om Ski... 8 Hva er en boligsosial handlingsplan, og hvem er den for?... 9 Hvorfor boligsosial handlingsplan? Boligsosial handlingsplan skal føre til: Definisjon av vanskeligstilte KOSTRA-rapportering om vanskeligstilte på boligmarkedet Flyktninger Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Personer med psykiske lidelser Rusmisbrukere Rus og psykiske lidelser Personer med andre problem som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Andre grupper med boligbehov utenom venteliste til kommunal bolig Midlertidig botilbud (NAV) Unge i etableringsfasen Tjenester og virkemidler på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune Tildeling av kommunale boliger Nye søknader om kommunal bolig i Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering i egen bolig Boligtilskudd til tilpasning av bolig Om boligtilskudd Bostøtte Depositum Kommunalt botilskudd Økonomisk sosialhjelp Boveileder bostedsløse

29 Gjeldsrådgiving Frivillig forvaltning Bosetting av flyktninger Kommunens boligteam Samhandling og kompetanse Samhandling på individnivå Bruk av IP individuell plan i brukersaker Samhandling på systemnivå Kompetanse Kommunale boliger Kommunens boliger Boligmassens tilstand Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger Anskaffelse av kommunale boliger Samlokaliserte boliger Kommunale eiendommer og tomter Boligbehov for vanskeligstilte i Ski kommune Kostra-tall Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Personer under 67 år Personer over 67 år Flyktninger Rus, Rus og psykiske lidelser Personer med andre problemer som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Andre kartlagte boligbehov for vanskeligstilte i Ski kommune utenom KOSTRA Rusavhengige Midlertidig bolig Solborgveien 4-6: Prioriterte grupper og arbeidsområder i handlingsplanen Fysisk og psykisk funksjonshemmede Eldre Demens Behovet for midlertidige botilbud

30 Unge og familier i etableringsfasen Flyktninger Strategier og tiltak Handlingsdel Oppsummering og oppfølging av den boligsosiale handlingsplanen Vedlegg kostrarapportering for perioden Vedlegg administrativ retningslinje for tildeling av kommunal bolig Vedlegg funksjonsbeskrivelse for boligteamet Vedlegg sluttrapport boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming og autisme Vedlegg mandat

31 Innledning Denne boligsosiale handlingsplanen har som mål å legge grunnlaget for et godt og samordnet boligsosialt arbeid i Ski kommune. Planen beskriver det arbeidet som gjøres av ulike virksomheter i kommunen, kartlegger behov og foreslår ulike strategier og tiltak for å gjøre arbeidet enda bedre. I løpet av arbeidet med planen har det vist seg at det både er blitt utført og utføres godt boligsosialt arbeid i Ski kommune. Ski kommunes forrige plan innen fagområdet (boligpolitisk handlingsplan) ble vedtatt i november I løpet av disse årene har kommunen utført godt boligsosialt arbeid. Det er bygget samlokaliserte boliger for mennesker med sammensatte og til dels omfattende hjelpeog tilsynsbehov. Det er kjøpt inn ordinære, frittstående leiligheter i ulike boområder i hele kommunen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er kjøpt opp hele boligkomplekser, som for eksempel Åsveien 4, Idrettsveien 64 og de tidligere ansattboligene til Ski sykehus i Vardåsveien. Det er bosatt over 200 flyktninger i kommunen gjennom de siste 10 årene. Ski kommune har en offensiv bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte fra Husbanken særlig rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. Det arbeides kontinuerlig systematisk for å utnytte Husbankens ordninger på en best mulig måte. Summen av arbeidet som kommunen systematisk har utført i siste planperiode har resultert i at ventelisten på boliger for vanskeligstilte ikke har økt, og at kommunen har godt kjennskap til menneskene som står på ventelisten til kommunale boliger for vanskeligstilte. I perioden fra 2003 til 2013 har kommunens innbyggere økt med 3152 personer. Boligsosialt arbeid utføres tverrfaglig av ulike virksomheter i kommunen. Sentrale virksomheter er boligkontor, samhandlingsenheten, NAV og miljøarbeidertjenesten. Det er opprettet et boligteam som arbeider tverrfaglig med utfordringer på det boligsosiale fagfeltet Aktuelle lovhenvisninger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Boliger til vanskeligstilte 1 LOV nr 30 4

32 Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1 2 heter det at formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 12 står det at kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggerens levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. Og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 heter det at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 er kommunen forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer seg selv. Lov om husleieavtaler 3 regulerer leieforholdet mellom utleier og leietaker. Kommunene er underlagt denne i sine utleieforhold. Kommunene har allikevel noen utvidede fullmakter beskrevet i Husleieloven 11.1 Kommunens juridiske ansvar Kommunen har et tilretteleggingsansvar for å skape en ønsket boligutvikling og struktur, samt et medvirkningsansvar for at alle skal kunne bo i en egnet bolig. Videre er kommunen forpliktet til å skaffe midlertidig husvære for de som har et akutt behov for dette. I utgangspunktet er det enhver borgers eget ansvar å skaffe bolig, men økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer kan gjøre at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg eller beholde egen/egnet bolig. Både den nasjonale og lokale politikken det siste tiåret er at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Som på mange andre samfunnsområder er også ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken delt mellom tre hovedaktører: 2 LOV LOV

33 Staten utformer sentrale mål, fastsetter lover og andre rammebetingelser, tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulerer til forsknings- og utredningsarbeid Kommunen har hovedansvaret for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken. Dette innebærer at kommunen gjennom sitt planarbeid skal sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger samt vedlikehold av eksisterende. Videre har kommunen hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger samt forvaltning, vedlikehold og utbedring i deler av boligmassen generelt i kommunen. Kommunen har først og fremst et tilretteleggings- og medvirkningsansvar. Det lovmessige ansvaret for å skaffe og tilrettelegge boligtilbud er først og fremst knyttet til deler av befolkningen med særskilte behov, det vil si for eldre og funksjonshemmede med omsorgsbehov og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. 6

34 Effektmål for boligsosial handlingsplan Kartlegge og synliggjøre vanskeligstilte grupper i Ski kommune Denne planen er bygget på kommunens utførte kartlegging og kjennskap til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Deler av denne informasjonen skal synliggjøres i planen og være styrende for fremtidige boligpolitiske prioriteringer i kommunen. Bred forankring Ski kommune ønsker at boligsosialt arbeid skal ha bred forankring i organisasjonen. Det betyr at medarbeidere og ledere i virksomheter som arbeider med mennesker må få kjennskap til boligsosial handlingsplan og ha en aktiv bruk av denne planen inn i sine egne arbeidsområder. Boligsosial handlingsplan skal medvirke til: Økt kompetanse på boligsosiale virkemidler Ski kommune ønsker at den generelle kompetansen på boligsosialt arbeid og virkemidler må styrkes i organisasjonen. Økt kompetanse på statlige og kommunale boligsosiale virkemidler og kompetanse om kommunens tiltak og planer på området, vil styrke kommunens serviceprofil og muligheter for å gi god og korrekt rådgivning. Styrke en effektiv ressursutnyttelse Ski kommune ønsker at det boligsosiale arbeidet og virkemidler skal brukes og forvaltes med ytterligere effektivitet, slik at flere innbyggere kan bli hjulpet inn på boligmarkedet. Å synliggjøre vanskeligstilte grupper Å skape bred forankring Mer kompetanse på boligsosiale virkemidler Effektiv ressursutnyttelse 7

35 Om Ski Ski er regionsenter i Follo og opplever en jevn befolkningsvekst. Endringer i demografien vil også kunne påvirke omfanget av vanskeligstilte i samfunnet. For Skis del kan vi på bakgrunn av det ovenstående forvente en utvikling som følger: 4 Forventet befolkningsvekst Ski forventet befolkningsutvikling for årene fordelt på aldersgrupper: år år år år år år og eldre Sum totalt Vi ser at veksten i den eldre delen av befolkningen er betydelig større enn den yngre. Dette betyr at Ski kommune må legge til rette for en type boligbygging som dekker de praktiske og trygghetsmessige behov eldre kan få. 4 SSB, middels anslag 8

36 Hva er en boligsosial handlingsplan, og hvem er den for? I kommuneplanen for Ski kommune forutsettes det at kommunen skal «revidere og oppdatere boligpolitisk handlingsplan». Den forrige planen ble vedtatt i 2003, og rådmannen har besluttet at denne forutsetningen skal løses ved at man utarbeider en ny boligsosial handlingsplan. Dette er også blitt etterspurt politisk. Mandat til planen ble godkjent i rådmannens ledergruppe (Se vedlegg) En boligsosial handlingsplan er en plan som skal være sentral i utformingen av boligpolitikken i Ski kommune og som skal danne grunnlag for helhetlig tenkning og prioritering. Den boligsosiale handlingsplanen er laget ut fra en gjennomgang og delvis kartlegging av status blant de vanskeligstilte som står på kommunens venteliste pr. desember Planen har fokus på effektmål og tiltak for å løse behovene som vanskeligstilte har på boligmarkedet. Boligsosial handlingsplan omhandler boliger og botiltak for de gruppene av Ski kommunes innbyggere som har vansker med å skaffe seg eller beholde en egnet bolig på egen hånd. Ressursfordelingen til de enkelte tiltakene i planen prioriteres i kommunens arbeid med budsjett- og handlingsplan. Boligsosiale prioriteringer er også tatt opp i kommuneplanen jf. kap. 4.4 Boligpolitikk: «4.4.3 Boliger for innbyggere med særskilte behov Statlig politikk pålegger kommunene å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Ski kommune disponerer i 2010 om lag 300 boliger som er: - omsorgsboliger med og uten bemanning (eldre, utviklingshemmede, rus, psykiatri) - boliger for fysisk funksjonshemmede - utleieboliger for vanskeligstilte - boliger for flyktninger - ungdomsboliger - gjennomgangsboliger 9

37 Behovet antas fortsatt å øke jevnt. Ulike grupper trenger ulik grad av tilrettelegging. Det er ønskelig med stor variasjon i boligtypene, blant annet flere sentrumsnære små og mellomstore boliger. Boliger for innbyggere med særskilte behov bør være integrert i vanlig bebyggelse. For personer med omfattende behov for bistand kan boliger i grupper (samlokaliserte boliger) være mest hensiktsmessig. Staten kan gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger tilby Ski kommune gode finansieringsmuligheter. Kommunen vil årlig vurdere behovet for boliger til vanskeligstilte og benytte disse ordningene. En egen boligpolitisk handlingsplan vil følge opp behovet Kommunens virkemidler Gjennom plan- og bygningsloven har kommunen styringsmuligheter for å ivareta hele befolkningens interesser. Initiativ til regulering og boligbygging skal i stor grad gjennomføres av private. Det er ønskelig med god og tidlig dialog med utbyggere om mål og føringer i boligpolitikken. Nødvendig infrastruktur og tjenester må være tilstede før utbygging. Kommunen kan stille krav til forhold som berører helse, miljø, sikkerhet, universell utforming, estetikk og barns behov for lek. Utbyggingsavtaler skal brukes som virkemiddel der utbygger og kommunen finner det hensiktsmessig. «Hvorfor boligsosial handlingsplan? Fordi en del av innbyggerne i Ski kommune ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig på det ordinære boligmarkedet. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer enkeltmennesker og familier hardt. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig vanskeliggjør menneskers forsøk på rehabilitering. Fordi mangel på boliger medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsninger Boligsosial handlingsplan skal føre til: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige og kommunale virkemidler Effektiv utnyttelse av kommunens boligmasse Effektiv bruk av boligsosiale virkemidler 10

38 Definisjon av vanskeligstilte Det finnes ikke noen entydig definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet. Om noen er vanskeligstilt kan skyldes en rekke forhold som kan variere fra kommune til kommune eller fra person til person. Stortingsmelding nr.17 ( ) Byggje bu leve, definerer vanskeligstilte på boligmarkedet slik: 5 Vanskelegstilte på bustadmarknaden..dess lågare inntekt ein har, dess større er sjansen for at ein har udekte bustadbehov. Disposisjonsform, bustadøkonomi og bustandard gjev likevel berre indikasjonar på bustadproblem. Personlege prioriteringar og preferansar spelar òg ei rolle. Ein kan vere nøgd med buforholdet sjølv om buutgiftene utgjer ein stor del av inntekta eller bustaden ikkje er romsleg. Vanskelegstilte på bustadmarknaden kan seiast å vere personar som slit med å finne seg ein tilfredsstillande stad å bu og å bli buande. Det finst ikkje éin fast definisjon av vanskelegstilte på bustadmarknaden, og omgrepet er blitt operasjonalisert på fleire måtar i statistikk og analysar. Nedanfor følgjer nokre innfallsvinklar til å gje eit bilete av dei som slit på bustadmarknaden. Vanskelegstilte på bustadmarknaden omfang og samansetjing Bustadutvalet (NOU 2011: 15) fekk gjennomført ein analyse av kor mange som er vanskelegstilte på bustadmarknaden, og kven dei er. Analysen inkluderte to grupper: (1) Personar med låginntekt, som anten budde i ein ueigna bustad eller hadde høg buutgiftsbelasting, og (2) bustadlause. På grunnlag av analysen meinte utvalet at rundt personar kan reknast som vanskelegstilte. Analysen viser at dei fleste vanskelegstilte leiger bustaden sin. Dei som bur aleine er overrepresenterte, og mange av dei vanskelegstilte bur i Oslo. Tre av fire av dei vanskelegstilte har vedvarande låginntekt, det vil seie at dei har hatt låginntekt dei siste tre åra. Vegen ut av situasjonen med låginntekt ser først og fremst ut til å gå gjennom auka arbeidstilknyting. Overslaget som utvalet gjorde er usikkert, og ikkje alle opplever situasjonen som vanskeleg. Samstundes kan det vere mange som slit på bustadmarknaden som ikkje blir fanga opp av slike analysar. Til dømes er det ein del vaksne med nedsett funksjonsevne eller utviklingshemming som bur hjå foreldra fordi dei ikkje får tilgang til ein eigna bustad. 5 Fra side 39 11

39 Flyktningar som kjem til Noreg via FNs Høgkommisær eller som ventar i mottak i påvente av ein busetjingskommune, er også ei gruppe som ikkje er inkludert i analysen. KOSTRA-rapportering om vanskeligstilte på boligmarkedet Alle kommuner i Norge rapporterer grupper av vanskeligstilte og tall på disse gjennom KOSTRA. Denne planen legger til grunn KOSTRA- tall i kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet. KOSTRA-rapporteringen har egne definerte grupper som beskrives under. Flyktninger Med flyktninger menes overføringsflyktninger eller personer som har fått asyl/ beskyttelse i Norge. SSB bruker begrepet «personer med flyktningbakgrunn» om personer som har kommet til Norge av fluktgrunner, og familieinnvandrede av disse Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Fysisk funksjonshemmede som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og må ha fysiske tilrettelegginger i boligen for å fungere mest mulig selvhjulpen i en bosituasjon. Psykisk utviklingshemmede er en samlebetegnelse for en lang rekke forskjellige tilstander med høyst forskjellig årsaksforhold. Utviklingshemningen viser seg ofte tidlig ved at læreevne og evne til å klare seg i samfunnet er svekket. Dette omhandler også funksjonshemminger som ikke naturlig hører inn under tidligere nevnte kategorier (for eksempel ADHD og autisme) Eldre gjelder personer over 67 år som er vanskeligstilte på boligmarkedet med fysisk eller andre typer funksjonshemminger. Personer med psykiske lidelser Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon. Psykiske lidelser referer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. Rusmisbrukere Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt boforhold på det ordinære boligmarkedet. 12

40 Rus og psykiske lidelser Personer som både har et erkjent rusmisbruk og en diagnostisert alvorlig psykisk lidelse. Personer med andre problem som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Personer som har økonomiske problemer med å skaffe seg eller beholde egnet bolig. Sosialt vanskeligstilte kan være personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som har boligproblemer. Andre grupper med boligbehov utenom venteliste til kommunal bolig I Ski kommune vil de som rapporteres til KOSTRA være tildelt en plass på venteliste til kommunal bolig. Dette gjør at personer som ikke oppfyller de krav Ski kommune har til å komme på venteliste ikke blir rapportert, jf. for eksempel krav om botid. (se vedlegg) Midlertidig botilbud (NAV) Personer / familier som har akutte boligproblemer og som mangler «tak over hodet» Unge i etableringsfasen Unge i etableringsfasen er ikke vanskeligstilte i seg selv, så sant de ikke faller inn under definisjonen av vanskeligstilte ovenfor, eller har kommet på venteliste til kommunal bolig. Denne planen vil allikevel omhandle tiltak og strategier fra Ski kommunes side som vil være aktuelle for denne gruppen. Dette med bakgrunn i mandatet til planen og den generelle boligsituasjonen i kommunen. Mange unge har problemer med å etablere seg på boligmarkedet, enten i eid eller leid bolig. Dette skyldes økte boligpriser i store deler av landet, og kommunene i Follo har opplevd en voldsom prisutvikling på bolig de senere årene. Tjenester og virkemidler på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune Boligsosialt arbeid utføres, som nevnt ovenfor, tverrfaglig i mange virksomheter i kommunen. Tjenestene utfyller hverandre, og representanter for de fleste tjenestene og virkemidlene er også representert i kommunens boligteam. Nedenfor presenteres de mest sentrale tjenestene og virkemidlene på området. 13

41 Tildeling av kommunale boliger Prioriteringer til ledige kommunale boliger gjøres i kommunens boligteam. Boligteamet består av representanter fra ulike virksomheter. Disse har oppgaver og/eller ansvarsområder som retter seg inn mot brukere som står på venteliste til kommunale boliger for vanskeligstilte. Saksbehandlings- og tildelingsansvar (vedtak) ligger til Samhandlingsenheten i kommunen. Tabell 1: Antall søknader om kommunal bolig per 1000 innbygger sammenlignet med andre kommuner i Follo. Søknad om kommunal bolig Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Som vi ser av Tabell 1 er det stor pågang i søknad om kommunal bolig i Ski kommune sammenlignet med andre kommuner i Follo. Mange av søkerne til kommunal bolig opplever seg som vanskeligstilte på boligmarkedet. Majoriteten av de som søker har aldri eiet sin egen bolig og de har gjennomgående lav inntekt. Den lave inntekten skyldes enten at de helt eller delvis står utenfor arbeidsmarkedet, for eksempel at de er trygdet. Av de som søker om kommunal bolig har mange funksjonsnedsettelser og/eller andre sosiale problemer i tillegg til lav inntekt. Boligprisene i Ski kommune er høye og stigende både på kjøp og leie av bolig. Dette medfører at flere innbyggere opplever det stadig vanskeligere å kjøpe egen bolig eller skaffe 14

42 seg egnet utleiebolig på det private markedet. Det er satt et økt krav til egenfinansiering 6 ved kjøp av bolig, noe som forutsetter at flere unge må spare i lang tid før et eventuelt kjøp. Nye søknader om kommunal bolig i 2012 I 2012 var det 168 nye personer / familier som søkte om kommunal bolig for vanskeligstilte i Ski kommune. Av disse fikk 79 personer / familier avslag på sin søknad fordi de ikke fylte kommunens retningslinje for tildeling av boliger til vanskeligstilte. 7 Det ble gjennom året tildelt 60 kommunale boliger til personer /familier som sto på ventelisten og foretatt 48 forlengelser av eksisterende leiekontrakter. Ski kommune har i mange år ført venteliste over personer som etter søknadsbehandling fyller kommunens retningslinjer for vanskeligstilte. Disse blir ført opp på en venteliste som hovedsakelig administreres fra samhandlingsenheten i kommunen. Det venter omtrent 100 personer til enhver tid på kommunale boliger for vanskeligstilte i kommunen. Ventelisten har holdt seg stabil i forhold til antallet som venter på kommunal bolig for vanskeligstilte gjennom flere år. Det har med andre ord, ikke vært en økning i antallet som venter. Sammensetningen av enkeltpersoner eller grupper av ventende varierer etter kommunens byggeaktivitet og innkjøp av boliger. 2012: 168 personer søkte om kommunal bolig 60 personer fikk tildelt kommunal bolig 48 personer fikk forlenget sitt leieforhold Startlån Boligkontoret i Ski kommune saksbehandler søknader om startlån. Ski kommune er aktiv bruker av ordningen som ble etablert i Årlig (2012) opptas kr 70 mill. i lån fra Husbanken for videreutlån til innbyggerne. Kommunen har egne retningslinjer og økonomireglement som regulerer bruken. Startlån er i første rekke et tilbud til 6 Finanstilsynet rundskriv 29/2011 Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål 7 Administrativ retningslinje for samarbeid rundt «tildeling av boliger for vanskeligstilte» versjon 2.0/ se vedlegg 15

43 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk unge i etableringsfasen, barnefamilier, og andre vanskeligstilte som ikke har mulighet til lån i privat bank, enten ved førstegangs boligetablering eller unntaksvis de som har problemer med å bli boende i egen bolig. Startlån som gis av Ski kommune kan brukes til å kjøpe nøktern bolig i kommunen. Lånet gis i de aller fleste tilfeller som toppfinansiering i tillegg til lån i privat bank. Dette er også hovedregelen når startlån innvilges. Ski kommune merket i 2012 en økt pågang i søknader om startlån. Mange av disse kan forklares med innstramming i egenkapitalkrav fra finanstilsynet. Startlån ble fritatt for dette kravet grunnet målgruppen ordningen er tiltenkt. Det har kommet anmodninger fra Husbanken om at kommunene må sørge for at det er rett målgruppe som benytter seg av startlån. Ski kommune mottok i søknader om startlån og utbetalte ca 73 mill. Tabell 2 Startlån utlånt fra kommuner i Follo 2012 i beløp kroner Beløp kroner Beløp kroner

44 Tabell 3: Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen sammenlignet med andre kommuner i Follo 2012 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Av statistikken fremkommer det at Ski kommune bruker Startlån mer aktivt enn de andre kommunene i Follo. Dette medfører også et økt press på saksbehandlingen ved boligkontoret. Det er ikke restriksjoner på for eksempel bosted, botid o.l. for å søke startlån i kommunen. Dette kan medføre et økt press på boligprisene. Samtidig vil den aktive bruken av startlån kunne ha vært medvirkende til at ventelisten på kommunal bolig ikke har økt de siste årene. De vanskeligstilte på boligmarkedet som kan klare å betjene lån til kjøp av egen bolig, vil kunne få hjelp til dette i Ski kommune. Det er lite tap på startlån (formidlingslån). Tidligere år har kommunen hatt anledning til å avsette 10 % av årlig mottatt boligtilskudd til fond tap formidlingslån. De siste årene har dette ikke vært mulig fordi det har vært små tap, men det kan søkes Husbanken spesielt hvis det skulle oppstå tap. Tapsfondet er pr på kr ,-. Tapsfondet blir årlig tillagt renter. I tillegg er det en ordning med tapsdeling mellom Husbanken og kommunen. Den er 2012: 240 søknader om startlån 73 mill. utbetalt i startlån 17

45 ikke helt enkel å benytte og vil kun gjelde store tapssaker. Det må søkes Husbanken spesielt. Det er ikke store restanser (renter og avdrag) pr er det kr ,- som er utestående mer enn en måned, men kun kr ,- som er utestående mer enn 12 måneder. Det er fra 2004 frem til og med 2012 tapsført kr Tapsføringen har ikke nødvendigvis ført til endelig tap, men ligger på overvåkingsliste. Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering i egen bolig. Dette er svært begrensede midler, og bare de med størst behov kan påregne å bli prioritert. Boligtilskudd til etablering i egen bolig er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Boligtilskudd til etablering kan gis til varig økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet, og gis som hovedregel i tillegg til startlån. Praksis har vært maksimalt 30 % av kjøpesum. Ski kommune har valgt å se på bruk av boligtilskudd til etablering mer aktivt i prosjektet «leie til eie». Tilskuddet nedskrives over 20 år. Ordningen administreres av boligkontoret og har egne retningslinjer i tillegg til retningslinjer fra Husbanken. 18

46 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Tabell 4: Beløp boligtilskudd i etablering tildelt 2011 av kommunene i Follo Beløp boligtilsk Beløp boligtilsk Alle tiltak. Alle brukergrupper. Tabell 5: Beløp per innbygger boligtilskudd 2012 i kommuner i Follo Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen 2012 Tabellene ovenfor viser at Ski kommune også på dette området har en aktiv bruk av boligsosiale virkemidler. 19

47 Boligtilskudd til tilpasning av bolig Boligtilskudd til tilpasning av bolig kan gis til personer med nedsatt funksjonsevne, for eksempel eldre og funksjonshemmede som ved hjelp av tilskuddet kan få tilrettelagt sin egen bolig ut fra sine behov. Ved behandling av søknader skal det legges spesielt vekt på at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne bli boende i boligen over tid. Tilskuddet kan brukes til enkle tiltak som å fjerne terskler for å bedre tilkomsten til boligen, men også til større ombygginger for å tilrettelegge boligen i forhold til søkers funksjonsnedsettelse. Det gis som hovedregel inntil kr ,- uten at det tas pant i bolig eller stilles krav om nedskriving. Tilskuddet kan gis sammen med startlån. Om boligtilskudd I 2012 ble det bevilget kr ,- i samlet boligtilskudd til Ski kommune. Av det var kr ,- til boligtilskudd til etablering, og kr til boligtilskudd til tilpasning. Bostøtte Bostøtte bidrar til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Alle som har fylt 18 år kan søke bostøtte. Personer i førstegangstjeneste eller siviltjeneste og studenter uten barn kan ikke få bostøtte. Denne ordningen må ses i sammenheng med forvaltning av de kommunale utleieboligene. Ski kommune har svært god utnyttelse av ordningen, og alle som flytter inn i kommunal bolig søker bostøtte. I Ski kommune er det ca 470 husstander som hver måned mottar bostøtte. Av disse bor litt over 200 i kommunal eller kommunalt disponert bolig. Det er gode rutiner for at personer som flytter inn i kommunal bolig, eller som mottar økonomisk hjelp til boutgifter fra NAV Ski, søker bostøtte. Bostøtte er med på å redusere utgiftene NAV Ski har til økonomisk sosialhjelp. Ski kommune er plassert i kommunegruppe 4 i Husbankens bostøtteordning. Det betyr at kommunen har lavere inntektsgrenser og godkjente øvre boutgifter for vanskeligstilte på boligmarkedet enn andre nærliggende kommuner som Frogn, Nesodden og Oppegård. Ordningen administreres av boligkontoret. Bostøtte er et samarbeid mellom kommunene og Husbanken. Kommunene mottar og saksbehandler søknaden, mens vedtaket fattes av Husbanken. Kommunene er underlagt Husbankens regelverk i form av forskrift om bostøtte 8. I 2012 ble det utbetalt kr ,- til innbyggerne i kommunen. 8 FOR

48 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Tabell 6: Utvikling i antall mottakere av bostøtte i Ski kommune. Mottakere Ski Mottakere Av tabellen ovenfor fremgår det at det er en klar økning i antall mottakere av bostøtte i Ski kommune. Tabell 7: Mottakere per 1000 husstander i kommuner i Follo. Mottakere per tusen husstander Mottakere per tusen husstander Tabellen ovenfor viser at Ski kommune har aktiv bruk av ordningen, men ville sannsynligvis hatt enda flere mottakere hvis vi hadde hatt de samme inntekts og boutgiftsgrensene som Nesodden, Frogn og Oppegård kommuner. Det har tidligere blitt arbeidet aktivt fra 21

49 kommunens side for å få Ski inn i kommunegruppe 3. Tross iherdige forsøk fra både administrasjon og ordfører, ble vi ikke hørt av Krd 9 og Husbanken. Depositum For mange vanskeligstilte kan det være en ekstra utfordring å fremskaffe depositum til både private og kommunale leiligheter. For denne gruppen kan NAV Ski stille med enten depositums garanti eller kontant depositum slik at de kan få leid en leilighet. Kommunalt botilskudd For personer med lav inntekt over tid og som bor i en kommunal bolig er det mulig å søke om kommunalt botilskudd. Dette er et tilskudd som skal gå til å dekke boutgifter. Det kommunale botilskuddet kan gå til å dekke hele leien eller deler av leieutgiften den enkelte har. I 2012 var det 43 husstander som mottok kommunalt botilskudd. Det var i tillegg til dette også 39 flyktninger. Den totale summen som ble utbetalt var nærmere 3,9 millioner. Økonomisk sosialhjelp For personer som ikke har tilstrekkelig inntekt til å dekke sine boutgifter og livsnødvendigheter kan det søkes om økonomisk sosialhjelp. Dette jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 18 hvor det står at de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. I 2012 var det i gjennomsnitt 250 personer og husstander som mottok dette hver måned. Boveileder bostedsløse Boveileder bostedsløse er et tiltak finansiert gjennom tilskudd gitt over statsbudsjettet, og har som overordnet resultatmål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Tiltaket faller inn under boligsosialt arbeid, og skal bidra til å fremme et helhetlig tjenestetilbud til brukerne i tråd med Kvalitetsstrategien. Tilskudd til boligsosialt arbeid er et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Tilskuddskommunene skal arbeide for gode boligløsninger som muliggjør gode tjenester, med særlig innsats på å redusere bruken av midlertidige botilbud. Målgruppe: - Boveileder skal ha et stort fokus på bostedsløse rusmiddelavhengige i Ski kommune. Herunder personer som skal tilbakeføres kommunen etter endt rusbehandling og/eller soning. Det er også viktig å følge opp rusmiddelavhengige som har bolig, men som har liten eller manglende boevne. 9 Kommunal og regionaldepartementet 22

50 Målsetting: - Flest mulig av de rusmiddelavhengige med liten eller manglende boevne skal få veiledning slik at de kan mestre å flytte i ordinær bolig (privat/kommunal), samt å beholde boligen over tid. - Boveileder bostedsløse har plass i kommunens Boligteam, hvor man søker å bidra til at rett bolig tildeles rett person, forebygge utkastelser, synliggjøre rusmiddelavhengiges boligbehov. - Boveileder bostedsløse innehar en rolle i prosjektet med å bygge nye boliger for vanskeligstilte rusmiddelavhengige. Gjeldsrådgiving I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 17 heter det at kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forbygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke gi slik hjelp, skal den så vidt det er mulig sørge for at andre gjør det. Ved NAV Ski er økonomisk rådgivningstjeneste en del av tjenestetilbudet. Formålet med økonomisk rådgivning er å gi råd, veiledning og praktisk bistand til skyldneren og dennes husstand, slik at skyldner får kontroll og styring over sin økonomi. Jf. Gjeldsordningsloven Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer. De økonomiske rådgiverne ved NAV er kjent med de boligsosiale virkemidlene fra Husbanken som kommunen administrerer, og disse brukes i det daglige arbeidet for å sikre at den enkelte kan bli boende i egen bolig. Dette gjøres for eksempel ved at gjeld refinansieres slik at den kan bakes inn i boliglånet. Frivillig forvaltning NAV Ski har også tjenesten Frivillig forvaltning som en del av tjenestetilbudet. Med frivillig forvaltning av en persons økonomi medfører det at vedkommende overlater helt eller delvis til det offentlige å disponere sine midler til dekning av nødvendige livsopphold og andre forpliktelser som følger av avtalen (Landsdekkende veiledningsrutiner 2008). En avtale om frivillig forvaltning er en tidsbegrenset avtale. Økonomisk rådgivning og frivillig forvaltning er et viktig virkemiddel i det sosialfaglige arbeidet. Kommuner eller NAV kontor har en viktig rolle i å bidra til å forebygge gjeldskriser for privatpersoner og bistå innbyggere som har behov for hjelp. Mange kommuner eller NAV kontor opplever at det er nødvendig med økonomisk rådgiving i forkant, eller samtidig med forvaltning av inntekt for å forhindre bl.a. fravikelser fra bolig. (Landsdekkende veiledningsrutiner 2008). 23

51 Bosetting av flyktninger Ski kommune har bosatt flyktninger i over 30 år, og har en avtale med staten om å bosette 105 flyktninger i perioden De sentrale mål fra staten er rask, god og stabil bosetting i områder med mulighet for kvalifisering, arbeid og utdanning. Raskere bosetting gir flyktningene mulighet til raskere å bli deltagere i arbeidsliv og samfunnsliv. Rask bosetting vil si at flyktninger som bor på mottak og overføringsflyktninger skal bosettes innen seks måneder etter vedtak om oppholdstillatelse, mens målet for bosetting av enslige mindreårige er tre måneder. I Ski kommune er det NAV Ski, Flyktningteam som har ansvar for bosetting, etablering, kvalifisering og integrering av nyankomne flyktninger i inntil 5 år hvor bo oppfølging og boligsosialt arbeid er sentrale arbeidsoppgaver. Flyktningarbeidet i Ski kommune er selvfinansierende gjennom statlige tilskudd. NAV Ski, Flyktningteam har boligforvaltning av 55 leiligheter som er til fremleie for bosatte flyktninger. 27 leiligheter leies av private utleiere, mens 28 leies fra Boligkontoret i Ski kommune. I tillegg har NAV Ski, Flyktningteam tilvisning på 16 kommunale boliger. Kommunens boligteam Kommunens boligteam ble opprettet i mai Boligteamet består av representanter fra boligkontoret, samhandlingsenheten, NAV (sosial, rus og flyktning) og miljøarbeidertjenesten. Etter å ha vært virksomme i to år vurderer prosjektgruppa boligteamet som et meget godt tilskudd til det boligsosiale arbeidet som gjøres i Ski kommune. Det er en arena for samhandling rundt tildeling av boliger for vanskeligstilte som tidligere har vært savnet. Prosjektgruppa slutter seg hovedsakelig til årsmelding 2012 for boligteamet og den vurdering som er gjort der. Samhandling og kompetanse Samhandling om boligsosiale utfordringer skjer på to nivå: Individnivå og systemnivå Individnivået fordrer at hjelpeapparatet setter den vanskeligstilte i sentrum og bidrar på individets premisser. Systemnivået må jobbe med effektivitet, rasjonalitet, kommunikasjon og ikke minst; helhetstenking. 24

52 Samhandling på individnivå Mange av dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet har et sammensatt behov som fordrer at flere virksomheter i kommunen bidrar. Det er ikke sjelden at brukere må forholde seg til flere virksomheter, for eksempel NAV, Miljøarbeidertjenesten, Samhandlingsenheten og Boligkontoret. Denne kompleksiteten kan medvirke til at kommunens hjelpeapparat framstår som fragmentert for brukeren og det kompliserer samhandlingen mellom virksomheter som har ulike ansvars- og oppgavefordelinger. Brukermedvirkning blir dermed vanskeliggjort. Bruk av IP individuell plan i brukersaker En individuell plan er et verktøy som skal sikre koordinerte tjenester til den enkelte bruker. Brukere som har behov for langvarig og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal være tilpasset behovene til brukeren og ta utgangspunkt i hva brukeren eller pasienten selv ønsker å oppnå. Planen legger til rette for gode samhandlingsrelasjoner og rasjonell arbeids- og ansvarsfordeling. Hjelp til å skaffe seg bolig og oppfølging i bolig kan være blant tiltakene i en individuell plan. I boligsammenheng bruker Ski kommune individuell plan i arbeidet med brukere som har store funksjonshemminger og som allerede mottar flere tjenester fra kommunen. Individuell plan brukes også for brukere som sliter med rus- og/eller psykiske lidelser. Samhandling på systemnivå Den boligsosiale organiseringen i kommunen er sammensatt. Den involverer flere virksomheter og fordrer samhandling mellom disse virksomhetene. Et godt samarbeid kan være avgjørende for at tildeling og bosetting blir vellykket. Ski kommune har en 2-nivåmodell med få koordinerende ressurser over virksomhetsnivået. En slik organisering krever evne og vilje hos virksomhetsledere og fagmiljøene til å tenke helhetlig. For å bedre samhandlingen på systemnivå opprettet kommunen i 2011 et boligteam. Dette har bidratt til forbedret samhandling og forståelse av kompleksiteten rundt boligsaker. 10 Kompetanse Helhetlig boligsosial kompetanse og tenking er viktig. Mangel på kompetanse vil begrense hjelp og gode løsninger for den vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligsosiale virkemidler og tiltak er ofte forutsetninger for at behandlingstiltak lykkes. Derfor må kunnskap om boligsosiale virkemidler kontinuerlig oppdateres og deles. Tilgjengelig kompetanse henger tett sammen med graden av samhandling mellom 10 Funksjonsbeskrivelse for boligteamet versjon 1.0/ se vedlegg 25

53 virksomhetene. Kompetanse er en forutsetning for at helhetstenking ivaretas og riktig kompetanse på rett sted betinger koordinering. 11 Kommunale boliger Kommunens boliger De kommunale utleieboligene i Ski kommune ble i 2001 samlet under boligkontoret, og boligforvaltningen slik vi kjenner den i dag ble opprettet. De kommunale boligene led på den tid under mangelfullt vedlikehold og uklare ansvarsforhold. Målet med å samle boligene i boligforvaltningen som en selvfinansierende enhet, var å endre på dette. Selvfinansieringsmodellen betjener renter og avdrag på lån til kjøp og oppføring av boliger. All erfaring tilsier at dette har vært vellykket. Gjennom å synliggjøre inntekter og utgifter i FDV av boligmassen har standarden på boligene bedret seg betydelig siden Ski kommune har per boliger: Boliger Frittliggende boliger Samlokaliserte boliger 12 Antall Stiftelsen kontra Totalt Ski kommune har i tillegg tildelingsrett på 17 ungdomsboliger i Tyttebærlia på Langhus. Til KOSTRA er det rapportert at 178 av de kommunalt eide boligene er rullestoltilpasset, tidligere kalt livsløpsstandard. Alle nye kommunale boliger som bygges blir universelt utformet. Vedlikeholdet av boligene kartlegges og utføres av boligforvaltningen, og tjenestene kjøpes inn via kommunens rammeavtaler. Kommunen har fått 135 flere kommunale boliger siden Jf. kommunens boligteam 12 Med og uten bemanning 26

54 Noen tjenester, som renhold, fakturering tilsvarende 60 % stilling, kjøpes internt. Overskudd i boligforvaltningen er blitt brukt til å innfri lån i Husbanken. Boligmassens tilstand De kommunale utleieboligene til vanskeligstilte i Ski kommune holder hovedsakelig god standard. Boligkontoret jobber med å kartlegge vedlikeholdsbehovet på de kommunale boligene, og har god oversikt over det generelle behovet. Store oppussingsarbeider, der det er behov for det, foretas som regel når boligene skifter leietager. De kommunale utleieboligene blir utsatt for stor slitasje, og det er viktig med oppfølging av leiekontrakten for å ha oversikt over vedlikeholdsbehov. Når store vedlikeholdsoppgaver må utføres, er kommunen avhengig av å ta dette fra det ordinære årsbudsjettet til boligforvaltningen. Det kunne på sikt vært nyttig å opprette et vedlikeholdsfond som kunne brukes til slike formål. Idrettsveien 64 ble kjøpt inn høsten 2012, og det jobbes nå med å kartlegge vedlikeholdsbehovet av denne eiendommen. Dette er et hybelbygg som inneholder 18 små leiligheter. 27

55 Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger Leietagerne i boligene betaler etter politisk vedtak tilnærmet markedsleie (gjengs leie), og Ski kommune etterstreber å holde en god, men nøktern standard på boligene. Med leieavtalen har kommunen inngått en skriftlig avtale med leietager, hvor den har forpliktelser til å levere en bolig i god stand. Dette krever sitt av vedlikeholdsbudsjettet da slitasjen på kommunale boliger til tider er stor. I tillegg må store vedlikeholdsoppgaver som oppussing av bad, utskifting av kjøkken og større utvendig vedlikehold tas av ordinært budsjett. Det ble i 2009 kst 72/08 vedtatt at Ski kommunes boliger skulle ha følgende satser: Betegnelse Består av Leiepris-spenn avhengig av standard og størrelse, per måned Hybel 1 rom uten eget bad og kjøkken 1-roms 1 rom med eget bad og kjøkken 2-roms Stue, kjøkken, bad og soverom 3-roms Stue, kjøkken, bad og soverom 4-roms Stue, kjøkken, bad og 3 soverom Det har ved innkjøp av nye boliger til tider vært behov for å gå ut over grensene for å finne egnede boliger til vanskeligstilte. Husleiene reguleres årlig etter konsumprisindeks. For at boligene skal kunne ha en god standard er det nødvendig med husleier på et nivå som muliggjør at det kan utføres påkrevet vedlikehold. 28

56 Tabell 8: Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger i kommuner i Follo Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 2012 Som det fremgår av tabellen ovenfor har Ski kommune godt med kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger sammenlignet med andre kommuner i Follo. Allikevel ser vi her at forskjellen er mindre enn ved for eksempel bruk av andre boligsosiale virkemidler som startlån. Tabell 9: Oversikt over kommunalt eide boliger Ski kommune 0213 Ski Kommunalt eide boliger Ski Kommunalt eide boliger

57 Statistikken (tabell 9 og 10) er vesentlig lagt om fra og med Det vil bare være noen få variable der tall fra og med 2009 vil være helt sammenlignbare med tall for 2008 og bakover i tid. Brudd i tidsserien er markert for hver variabel det gjelder. Mange variable er nye fra og med 2009.Antall eide kommunale boliger og antall boliger kommunen leier inn til videre framleie, kan for 2011 være påvirket av en presisering av disposisjonsformene. Boliger eid av kommunale AS eller kommunale stiftelser regnes nå som innleid til videre fremleie og ikke som kommunalt eide boliger. Tabell 10: Oversikt over kommunalt disponerte boliger Ski kommune 0213 Ski Totalt antall kommunalt disponerte boliger Ski Totalt antall kommunalt disponerte boliger Som det vises av tabellene ovenfor (9 og 10) har både antall kommunalt eide og kommunalt disponerte boliger økt de senere år. De kommunalt eide har økt mer enn de kommunalt disponerte. Forklaringen på dette er at kommunen har sett seg nødt til å kjøpe boliger av FOBAS (Nå USBL) som eide kommunalt disponerte boliger. FOBAS hadde mottatt lån og boligtilskudd fra Husbanken for å leie ut boliger til vanskeligstilte i Ski kommune. Da nedskrivingen av tilskuddet (10 år) var gjort, ville FOBAS i mange tilfeller selge boligene. Kommunen måtte derfor, i fare for å miste helt nødvendige boliger, kjøpe boligene tilbake. Det ble i mange tilfeller ikke gitt boligtilskudd på nytt til kommunen. Prisen på boligene hadde også økt vesentlig på 10 år. Dette ble dyre boliger i innkjøp og førte i noen tilfeller til økte husleier hos leietagerne. Anskaffelse av kommunale boliger Boligkontoret har ansvar for kjøp og anskaffelse av kommunale boliger. Boligene finansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. Det kan til vanlige kommunale boliger gis inntil 20 % 30

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.02.2014. Sakliste ELD-6/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - LANGHUS BO- OG SERVICESENTER 2013

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.02.2014. Sakliste ELD-6/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - LANGHUS BO- OG SERVICESENTER 2013 Side Møteprotokoll Eldrerådet 10.02.2014 ELD-3/14 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sakliste ELD-4/14 FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT ELD-5/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - HJEMMETJENESTEN 2013 ELD-6/14

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/375-12 Arknr.: G21 &01 Saksbehandler: Eli Thomassen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/14 10.02.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 5/14 10.02.2014 Utvalg

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.02.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.02.2014. Sakliste Side Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.02.2014 RFF-4/14 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sakliste RFF-5/14 FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT RFF-6/14 PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 13.04.2015. Sakliste ELD-15/15 REGULERINGSPLAN FOR FORTAU I EIKELIVEIEN - NYTT OFFENTLIG ETTERSYN

Møteprotokoll. Eldrerådet 13.04.2015. Sakliste ELD-15/15 REGULERINGSPLAN FOR FORTAU I EIKELIVEIEN - NYTT OFFENTLIG ETTERSYN Side Møteprotokoll Eldrerådet 13.04.2015 Sakliste ELD-13/15 SKI KOMMUNES TILBUD TIL PASIENTER VED LIVETS SLUTT ELD-14/15 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 ELD-15/15 REGULERINGSPLAN

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Eldrerådet 10.11.2014 Sakliste ELD-25/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN ELD-26/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE ELD-27/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne

MØTEPROTOKOLL Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Frogn kommune MØTEPROTOKOLL Møtetid: 28.01.2014 kl. 18:00 20:00 Sted: "Kaspers mage" (kantinen) - rådhuset Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5. Møtende medlemmer: Eva Anderssen (leder), Ragnar

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 3 Formannskap

MØTEINNKALLING DEL 3 Formannskap MØTEINNKALLING DEL 3 Møtetid: 03.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Fraunar møterom, rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 18.05.2015. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Eldrerådet 18.05.2015. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Eldrerådet 18.05.2015 ELD-18/15 HØRING - FORSLAG TIL NY TT-ORDNING Sakliste ELD-19/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG ELD-20/15 ÅRSBERETNING 2014 ELD-21/15 ÅRSREGNSKAP

Detaljer

MØTEINNKALLING Eldrerådet

MØTEINNKALLING Eldrerådet Møtetid: 27.01.2014 kl. 16:00 Møtested: Rådhuset, Fraunar MØTEINNKALLING Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 07.04.2014. Sakliste ELD-10/14 HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Møteprotokoll. Eldrerådet 07.04.2014. Sakliste ELD-10/14 HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Side Møteprotokoll Eldrerådet 07.04.2014 Sakliste ELD-10/14 HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER ELD-11/14 DETALJREGULERING EIKJOLVEIEN 9 - SLUTTBEHANDLING

Detaljer

Vestby kommune Eldrerådet

Vestby kommune Eldrerådet Vestby kommune Eldrerådet Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Møterom 136, eiendomsavdelingen Møtedato: 30.01.2013 Tid: 18:30 MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid

Detaljer

Vestby kommune Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Vestby kommune Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vestby kommune Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Vestby Arena NB!! Merk møtested og tid. Møtedato: 29.01.2013 Tid:

Detaljer

Saksutskrift. Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/00115-1 Behandlingsrekkefølge 1 Formannskap 7/15 28.01.2015 2 Kommunestyre 9/15 09.02.

Saksutskrift. Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/00115-1 Behandlingsrekkefølge 1 Formannskap 7/15 28.01.2015 2 Kommunestyre 9/15 09.02. Saksutskrift Follo lokalmedisinske senter - revidert selskapsavtale Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/00115-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 7/15 28.01.2015 2 Kommunestyre 9/15 09.02.2015

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 16.09.2013. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 16.09.2013. Sakliste. Protokoll Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 16.09.2013 Sakliste RFF-21/13 TILRÅDING VEDRØRENDE ETABLERING AV BORETTSLAG SOM SENERE SELGES TIL UTVIKLINGSHEMMEDE RFF-22/13 VIDEREFØRE DRIFT AV

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Møtested: Formannskapssalen. Møtedato: 04.02.2014. Møte i Komité for helse og omsorg. Møtetid: 18:00. Møteleder.

Grane kommune. Møtebok. Møtested: Formannskapssalen. Møtedato: 04.02.2014. Møte i Komité for helse og omsorg. Møtetid: 18:00. Møteleder. Grane kommune Møtebok Møte i Komité for helse og omsorg Møtedato: 04.02.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Monica Kroken Møteinnkalling (kunngjøring) 28.01.14 Fraværende representanter

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013 OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Sakliste OH-30/13 OPPFØLGING AV VERDIGHETSGARANTIEN OH-31/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE OH-32/13

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Ås eldreråd Ås rådhus, Store salong 12.02.2008

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Ås eldreråd Ås rådhus, Store salong 12.02.2008 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Ås eldreråd Ås rådhus, Store salong 12.02.2008 FRA SAKSNR: 6/08 FRA KL: 10.00 TIL SAKSNR: 8/08 TIL KL: 11.30 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Møteinnkalling Eldrerådet

Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Eldrerådet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.10.2014 Møtetid: 11:00 Det vil

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.01.2010 Møtetid: Kl. 18.15

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.03.2014. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.03.2014. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.03.2014 Sakliste RFF-9/14 RFF-10/14 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I SKI 2013-14 Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Langhus bo og servicesenter, kantina Møtedato:

Detaljer

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 1. Partene Tjenesteavtalen er inngått mellom Oslo kommune og X helseforetak/sykehus. 2. Bakgrunn og rettsgrunnlag

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.02.2012 Møtetid:

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

ETABLERING OG DRIFT AV KOMMUNALT TILBUD OM DØGNOPPHOLD FOR ØYEBLIKKELIG HJELP... Sett inn saksopplysninger under denne linja

ETABLERING OG DRIFT AV KOMMUNALT TILBUD OM DØGNOPPHOLD FOR ØYEBLIKKELIG HJELP... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: Lnr.: 4257/12 Arkivsaksnr.: 12/760-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde ETABLERING OG DRIFT AV KOMMUNALT TILBUD OM DØGNOPPHOLD FOR ØYEBLIKKELIG HJELP.... Sett inn saksopplysninger under denne linja Vedlegg:

Detaljer

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for helse- og velferd VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Åsgård 1, Heggin 3 Møtedato: 02.04.2013 Tid: Innkallingsmåte: Skriftlig

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for helse- og velferd VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Åsgård 1, Heggin 3 Møtedato: 02.04.2013 Tid: Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for helse- og velferd 03.04.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Åsgård 1, Heggin 3 Møtedato: 02.04.2013 Tid: Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Kantina i Ski rådhus Møtedato: 30.10.2013 Møtetid:

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Utredning av samarbeid med Legevakta Drammensregionen IKS. IKSKostnadsberegning og vurdering opp mot oppgardert egen legevakt

Utredning av samarbeid med Legevakta Drammensregionen IKS. IKSKostnadsberegning og vurdering opp mot oppgardert egen legevakt Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunelegetjenesten Saksbehandler: Einar Braaten L.nr.: 21305/2010 Arkivnr.: G21 Saksnr.: 2008/6360 Utredning av samarbeid med Legevakta Drammensregionen IKS Kostnadsberegning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Eldrerådet. May Granum, Einar Olsen, Thorbjørn Wicklund, Dijana Vesovic, Bjørn Fuglestad, Ivar Ruud Eide. Forfall:

Eldrerådet. May Granum, Einar Olsen, Thorbjørn Wicklund, Dijana Vesovic, Bjørn Fuglestad, Ivar Ruud Eide. Forfall: Frogn kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Eldrerådet Fra møtet i: Eldrerådet Møtedato: 12.11.2012 fra kl. 16.00 til kl. 17.30 Møtested: Rådhuset, Fraunar Innkallingsmåte: Skriftlig den 6.11.12. Kunngjort den

Detaljer

Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016

Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016 Lokalisering av legevakt i Oppdal Utredning 2016 15.04.2016 Innhold 1 Mandat... 2 2 Avgrensing... 2 3 Metode... 2 4 Mål for samlokalisering... 3 5 Lokaliseringsalternativ... 3 5.1 Helsesenteret... 3 5.2

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

sykehusområder.pdf Hei,

sykehusområder.pdf Hei, Journalført i Public 360 Fra: Nina Ansethmoen Sendt: 21. mars 2016 08:48 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringssvar fra Ski kommune vedr kapasitetstilpasninger i Oslo

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 28. FEBRUAR

REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 28. FEBRUAR REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 28. FEBRUAR Dato: 07.03.2014 Sted: Frogn rådhus, Fraunar Tid: Kl. 0900-1330 Til stede: Thore Vestby, ordfører Frogn kommune Tonje Anderson Olsen, ordfører Enebakk kommune

Detaljer

Tilleggsliste 2 FOR FORMANNSKAPET

Tilleggsliste 2 FOR FORMANNSKAPET Aurskog-Høland kommune Tilleggsliste 2 FOR FORMANNSKAPET TID: 27.10.2014 kl. 10:00 STED: EIDSVERKET, BJØRKELANGEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på mail til rune.holter@ahk.no Varamedlemmer

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 31. OKTOBER

REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 31. OKTOBER REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 31. OKTOBER Dato: 10.11.2014 Sted: Quality Olavsgaard hotell, møterom Njord, Skjetten Tid: Kl. 1230-1600 Til stede: Thore Vestby, ordfører Frogn kommune Nina Sandberg, ordfører

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Prosjekt «Helsehus for ØRU-kommunene

Prosjekt «Helsehus for ØRU-kommunene Prosjekt «Helsehus for ØRU-kommunene - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold samlokalisert med felles legevakt» Presentasjon av prosjektets anbefalinger Politisk forankring og vedtak (1/2) ØRU-styret oversendte

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kommunalt råd for Ås rådhus, Store salong 12.02.2008 funksjonshemmede

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kommunalt råd for Ås rådhus, Store salong 12.02.2008 funksjonshemmede ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kommunalt råd for Ås rådhus, Store salong 12.02.2008 funksjonshemmede FRA SAKSNR: 3/08 FRA KL: 16.30 TIL SAKSNR: 4/08 TIL KL: 18.00 Av utvalgets

Detaljer

sykehusområder.pdf Vedlagt oversendes høringssvar fra Oppegård kommune.

sykehusområder.pdf Vedlagt oversendes høringssvar fra Oppegård kommune. Journalført i Public 360 Fra: postmottak@oppegard.kommune.no Sendt: 7. april 2016 10:16 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Samlet saksfremstilling - Høring - kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2008/3063-13 Saksbehandler: Bodil Dyrstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet

Detaljer

UTVIKLINGSPROSJEKT Redusere somatiske senger på sykehuset ved å omgjøre de til kommunale senger

UTVIKLINGSPROSJEKT Redusere somatiske senger på sykehuset ved å omgjøre de til kommunale senger UTVIKLINGSPROSJEKT Redusere somatiske senger på sykehuset ved å omgjøre de til kommunale senger Nasjonalt topplederprogram Johannes Lindheim STHF 06.04.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring Sykehuset

Detaljer

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 20.01.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Til orientering vil det før formannskapets møte settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og møte i administrasjonsutvalget.

Til orientering vil det før formannskapets møte settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og møte i administrasjonsutvalget. Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 26.11.2012 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Møteinnkalling Tjenesteutvikling

Møteinnkalling Tjenesteutvikling Møteinnkalling Tjenesteutvikling Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 07.10.2009 Møtetid: Kl.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 614 &30 Arkivsaksnr.: 12/2522-45

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 614 &30 Arkivsaksnr.: 12/2522-45 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 614 &30 Arkivsaksnr.: 12/2522-45 FINANSIERING OG BYGGING AV 6 OMSORGSBOLIGER - TTF Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: 12/2522-41 Husbanken

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--.

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 04.03.09. Selskapsavtale for Indre Salten Legevakt IKS Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 1. SELSKAPSFORM, DELTAKERE, NAVN OG KONTORKOMMUNE Selskapets navn er" Indre Salten Legevakt IKS". Selskapet

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 86 33 Møtested: Finstadtunet Inngang ved Delerudbakken - vareleveranse

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Hvor er vi i dag? Veien videre - mulighet eller trussel? Diskusjon Knapp 3 helse og velferd Hvor er vi i dag? Befolkningsutvikling i Hvaler

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 08.04.2015. Side KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 08.04.2015. Side KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK Side Møteprotokoll Kommunestyret 08.04.2015 Sakliste KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK KST-36/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER KST-37/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 13/2015 08.12.2015 Kommunestyret

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Møteinnkalling Tjenesteutvikling

Møteinnkalling Tjenesteutvikling Møteinnkalling Tjenesteutvikling Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 06.05.2009 Møtetid: Kl.

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015 Sakliste OK-15/15 HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM POLITIATTEST I BARNEHAGER OK-16/15 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE OK-17/15 SKOLEKAPASITET

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.03.2014 Møtetid:

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013. Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013. Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II Side Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013 RFF-23/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II RFF-25/13

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer