rhknoff Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "rhknoff Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo"

Transkript

1 rhknoff Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo Rapport til Justisdepartementet

2

3 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo Rapport til Justisdepartementet Strategi Systemer Struktur Samarbeid rhknoff AS Dronningens gate 6 // N-0152 Oslo Tlf // Fax E-post // Web Ref: R234 JD Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo.wpd

4

5 FORORD Justisdepartementet har engasjert RH Knoff AS til å lede en gjennomgåelse av organiseringen av førsteinstansdomstolene i Oslo. Prosjektet har hatt et vidt mandat rettet mot både ytre og indre struktur for Oslo-domstolene. I samsvar med mandatet er rapporten konsentrert om de områder som fremstår som sentrale. Rapporten inkorporerer noe materiale utformet av ansatte i de tre domstolene, men er i alt vesentlig utformet av prosjektleder. Alle vurderinger og konklusjoner står for prosjektleders regning. Prosjektleder vil takke ansatte og tillitsvalgte ved de tre domstolene for mangfoldige idéer og synspunkter og et stort engasjement. Prosjektleder takker også ledelsen ved de tre domstolene samt Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet for et utmerket samarbeid. Oslo, 6. oktober 2003 Richard H Knoff

6 INNHOLD 0 SAMMENFATNING 9 1 PROBLEMSTILLING OG ANGREPSMÅTE Oppgaven Hvorfor revurdere domstolstrukturen i Oslo? Angrepsmåte 24 2 HVA ER «EN GOD DOMSTOL»? Gjelder alminnelige organisasjonsprinsipper for domstoler? Er det gitt noen «føringer»..? Analysemodell og kriteriesett Noen begreper 32 3 HVA HAR SKJEDD I OSLO-DOMSTOLENE? Oslo byfogdembete Oslo skifterett og byskriverembete Oslo tingrett 38 4 HVA ER STATUS FOR OSLO-DOMSTOLENE? Brukervennlighet Kvalitet i forvaltning og rettsavgjørelser Avvikling og restanser Kostnader og kapasitetsutnyttelse Trivelig og utviklende arbeid for de ansatte 63 5 HVA KAN OPPNÅS VED OMORGANISERING OG PÅ ANDRE MÅTER? Hva kan man vinne gjennom omorganisering? Alternative tiltak 71

7 6 HVILKE ORGANISASJONSLØSNINGER FINNER VI ANDRE STEDER? Organiseringen av andre norske domstoler Organiseringen av førsteinstansdomstolene i Stockholm og Göteborg 83 7 HVA SLAGS ORGANISASJONSMODELLER KAN VÆRE AKTUELLE? Utgangssituasjon Fem valg Modell 0: Dagens struktur Modell 1: Inndeling etter geografi Modell 2: Inndeling i paralleller Modell 3: Inndeling etter fag Rotering av dommere HVILKEN MODELL BØR VELGES? Inndelingsprinsipp Én, to eller flere domstoler? Avdelingsstørrelse og ledelsesstruktur Porteføljeplassering Støttefunksjoner Oppsummering 140 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Mandat for prosjektet Kortomtaler av de tre domstolene

8

9 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo 9 0 SAMMENFATNING Prosjektleders anbefaler følgende organisering av førsteinstansdomstolene i Oslo: < De to spesialdomstolene slås sammen til én, som får navnet «byfogd». Skifteog notarialsaker plasseres i én seksjon, og konkurs- og tvangssaker i en annen. Dommerne samles i én gruppe. < Tingretten videreføres inntil videre med samme avdelings- og ledelsesstruktur som nå, men enkelte sakstyper først og fremst prioriterte saker konsentreres og legges til bestemte avdelinger. I hver avdeling settes prosent av dommerårsverkene av til disse spesialsakene, prosent til allmenne sivilsaker og 45 prosent til straffesaker. Avdelings- og ledelsesstrukturen bør revurderes dersom tingretten vokser noe vesentlig ut over dagens størrelse. < Individuelt porteføljeansvar videreføres. I tingretten utvides sivilsakspoolen og suppleres med en straffesakspool. Straffesaker overberammes i større utstrekning enn i dag. < Lederoppgaver legges fortsatt til faste lederstillinger. < Flere administrative støttetjenester samles i tinghusadministrasjonen. Støttefunksjoner som er knyttet til særtrekk ved den enkelte domstol beholdes som separate. Ordningen med direktør/administrasjonssjef i hver domstol videreføres. Forslaget innebærer en særordning for Oslo, ettersom ingen andre domssogn vil ha mer enn én førsteinstansdomstol. Prosjektleders vurdering er at de spesielle forhold en finner i Oslo gir svært gode grunner for en slik særordning, som vil ha beskjedne ulemper. Dersom domstolene likevel slås sammen til én, bør følgende legges til grunn: < Videreføring av Oslo byfogdembete og Oslo skifterett og byskriverembete som «spesialavdelinger» frarådes. En full sammenslåing må forutsette en utvidet faginndeling i den nye domstolen, dvs en delvis spesialisering også av saker som i dag ligger til Oslo tingrett. < For å få overkommelige kontrollspenn bør det etableres to nivåer under sorenskriveren på fagsiden. Den gunstigste inndeling vil trolig være fem divisjoner eller «storavdelinger» inndelt i fire grupper hver.

10 10 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo Oslo-prosjektet: Problemstillinger og kriterier «Oslo-prosjektet» ble igangsatt i november Prosjektet har bestått i en organisasjonsmessig gjennomgåelse av ytre og indre struktur i førsteinstansdomstolene i Oslo, dvs Oslo byfogdembete (OBYF), Oslo skifterett og byskriverembete (OSBY) og Oslo tingrett (OTIR). De tre domstolene er svært ulike i oppgaveprofil og arbeidsform. OTIRs oppgave består i domsavsigelser i straffesaker og de fleste typer sivile saker. De to spesialdomstolene har i tillegg til pådømmelser et stort innslag av forvaltningsoppgaver med meget korte leveringstider. Hovedproblemstillingene prosjektet har tatt for seg, er disse: < Hva slags kategoriseringsprinsipp skal legges til grunn for inndeling av Oslodomstolenes arbeidsfelt? < Hvor mange førsteinstansdomstoler bør det være i Oslo? < Hvor store avdelinger og/eller grupper bør man ha? < Hvordan bør ansvaret for dommerporteføljer plasseres? < Hvordan bør støttefunksjonene organiseres? Vurderingene bygger på et sett kriterier, der de følgende fem er de viktigste: 1. Høy brukervennlighet 2. Høy kvalitet i forvaltning og rettsavgjørelser 3. Rask avvikling og få restanser 4. God kapasitetsutnyttelse og lave kostnader 5. Trivelig og utviklende arbeid for de ansatte. Situasjonen i dag Brukervennlighet. I regi av prosjektet er det gjennomført publikums- og brukerundersøkelser. Funnene herfra er meget positive og avdekker ikke noe presserende behov for endring av domstolenes ytre struktur. Kvalitet. Justisdepartementet har lagt til grunn at kvaliteten av Oslodomstolenes arbeid er fullt tilfredsstillende. Det er likevel et mål å finne en organisasjonsløsning som ikke medfører fare for svekket kvalitet, men snarere tilrettelegger for styrket kompetanse og kvalitet. Saksavvikling og restanser. OBYF behandler i hovedsak hastesaker og har svært kort saksbehandlingstid. OSBY ligger godt under departementets mål for saksbehandlingstid. I OTIR har saksbehandlingstiden for sivilsaker avveket betydelig fra landsgjennomsnittet gjennom flere år. For straffesaker ligger OTIR nærmere mål og landsgjennomsnitt, men saksbehandlingstiden er økende pga en kraftig vekst i sakstilfang. Det er også store, stabile variasjoner i saksbehandlingstid mellom enkeltdommere og avdelinger i OTIR.

11 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo 11 Kapasitetsutnyttelse og kostnader. En beregning med en tilpasset belastningsmodell tyder på at spesialdomstolene arbeider mer effektivt enn normen tilsier. Det er dermed neppe noen ledig kapasitet av betydning i spesialdomstolene. Det virker imidlertid sannsynlig at OTIRs kapasitet kan utnyttes bedre enn i dag. Dommerne i OTIR bruker like mye av sin arbeidstid til resultatproduserende arbeid som dommerne i de andre større byrettene. Dødtid og dobbeltarbeid som følge av svikt hos andre aktører ser imidlertid ut til å være et betydelig problem. Det er også bekymringsfullt at dommerne i OTIR brukte 31 prosent mer tid pr avgjort sivilsak i 2001 enn i 1996, uten at det kunne påvises noen økning i sakenes tyngde. Trivelig og utviklende arbeid. Oslo-domstolene ikke har rekrutteringsproblemer. Hovedinntrykket fra undersøkelser blant de ansatte er at alle tre domstolene er arbeidsplasser med høy jobbtilfredshet, der de ansatte setter pris på både arbeidsoppgavene og samarbeidsklimaet. Mange bemerker at de ikke ser noe behov for omorganisering for sin egen del. Alternativer til omorganisering? Forskning har dokumentert at sammenslåinger av organisasjoner ofte mislykkes. I Oslo-domstolene har arbeidsgrupper og enkeltansatte pekt på flere alternative tiltak som kan være egnet overfor produktivitetsutfordringene i OTIR. Disse tiltakene kan imidlertid gjennomføres uavhengig av organisasjonsstruktur, og kan derfor like gjerne supplere som erstatte strukturendringer. Organiseringen av andre domstoler Prosjektleder har undersøkt hvordan andre større førsteinstansdomstoler er organisert eller vil bli organisert etter sammenslåinger. Det er også innhentet opplysninger om organiseringen av tingsrättene i Stockholm og Göteborg. I Norge er det vanlig med en viss spesialisering av saksbehandlere, mens dommerne er fullfaglige. I Sverige ser det ut til å gå i retning av mer spesialisering av dommere og økt bruk av teamarbeid og felles porteføljeansvar. Ytre struktur: Tre eller fem modeller En rekke organisasjonsmodeller har vært lagt frem til diskusjon i løpet av prosjektperioden. De mest interessante er de følgende: < Modell 1: Distriktsdomstoler. Idéen bak en inndeling etter geografi er å få en brukervennlig struktur med flere mindre, fullfaglige domstoler. Prosjektet har vurdert en modell med tre domstoler én som dekker samme geografiske område som Sentrum og Majorstua politistasjon («Oslo sentrum/vest»), én som følger Stovner politistasjon («Oslo nord»), og én som følger Grønland og Manglerud politistasjon («Oslo øst/sør»). Det må påregnes at en inndeling etter geografi bare vil kunne gi noen gevinster for brukerne dersom de tre domstolene er fysisk plassert i sitt «opptaksområde».

12 12 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo < Modell 2: Paralleller. I modell 2 slås de tre domstolene sammen og deles opp igjen i parallelle divisjoner eller separate domstoler. Hovedhensikten med en slik inndeling er å få etablert (tilnærmet) fullfaglige domstoler med en mer håndterlig størrelse enn det OTIR har i dag. Mindre og tettere kollegiale miljøer kan tenkes å bidra til høyere kvalitet, større oversiktlighet, raskere saksavvikling, bedre kapasitetsutnyttelse og et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Modell 2a: «Éneggede trillinger». Den første trilling-varianten har fullfaglighet for dommerne som utgangspunkt. Saksområdene «straff», «allmenn sivil» og «OBYF/OSBY»-sakene fordeles jevnt på de tre domstolene/divisjonene. Det opprettes en egen seksjon for ekspedisjon og saksbehandling vedrørende skifte- og notarialsaker. Modell 2b: «Treeggede trillinger». I den andre trilling-varianten er de tre domstolene delvis spesialisert. Hver av dem har en drøy tredjedel av kapasiteten knyttet til straffesaker, en tredjedel til allmenne sivilsaker, og de øvrige årsverk dedikert til spesielle saksområder. < Modell 3: Inndeling etter fag. En løsning med delvis spesialisering av dommere og saksbehandlere kan antas å ha en gunstig innvirkning på både kvalitet og tempo, ettersom utøvere som har dyptgående kjennskap til og erfaring med en oppgavetype håndterer den sikrere og raskere. De områder som er særlig aktuelle for spesialisering, er (a) høytemposaker og (b) lavvolumsaker som krever særskilt kompetanse. Begge varianter av denne modellen legger opp til at høytempooppgaver beholdes i saksbehandlermiljøer av en viss størrelse, med sikte på å bevare spesialkompetanse og sikre kvalitet og tempo. Det er ellers lagt til grunn at hver saksbehandler bør beherske flere, men ikke samtlige arbeidsprosesser. Det vil være naturlig med en roteringsordning for dommere (men ikke nødvendigvis saksbehandlere) mellom avdelinger. Modell 3a: To domstoler. I modell 3a er spesialdomstolene slått sammen til én domstol under en førstebyfogd, mens OTIR er beholdt som en egen domstol under en sorenskriver. Dommerne hos byfogden er samlet i én avdeling og håndterer alle spesialdomstolens fagfelt. Saksbehandlerne er fordelt på to avdelinger én for tvang/konkurs og én for skifte/notarial. Tingretten kan eventuelt fortsette med 9 avdelinger. Modell 3b: Én domstol. I modell 3b er alt slått sammen til én domstol, som så er delvis spesialisert. Antall avdelinger redusert til 5, med en seksjon for forvaltningsoppgavene innenfor skifte/notarial under én av avdelingene. Midlertidige forføyninger fordeles til de avdelinger/grupper som har vedkommende saksområde, enten søksmål er reist eller ikke.

13 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo 13 Valg av inndelingsprinsipp Brukervennlighet Det bør i prinsippet være enklere for brukerne å forholde seg til én domstol fremfor to eller tre. Dagens faginndelte domstolsstruktur ser imidlertid ikke ut til å skape problemer for brukerne. Tilgjengeligheten vil bli enda bedre når hele første instans er samlet i tinghuset. Å videreføre en eller annen form for faginndeling bør dermed være ganske uproblematisk. Det er svært tvilsomt om brukerne vil ha noen større gevinst av å måtte forholde seg til domstoler som er plassert i deres eller en motparts lokalmiljø. For «storbrukerne» advokater og (trolig) politiet vil det være en klar fordel å ha alt samlet i ett tinghus. Kvalitet Desentraliserte distriktsdomstoler bør kunne få større lokalkunnskap og, kanskje, større nærhet til brukerne. Det er imidlertid diskutabelt om dette vil innebære noen fordeler. Et gjennomført fullfaglighetsprinsipp, som illustrert i modell 1 og 2a, medfører en klar risiko for tap av den spesialkompetanse som er bygget opp i OBYF og OSBY. Dette vil særlig gjelde for dommerne, men etter en overgangsperiode risikerer man at også saksbehandlerne taper sin spesialkompetanse. Dersom faginndelingen ikke videreføres, vil man dermed også miste den kompetansesenterfunksjon som OBYF og OSBY har i dag overfor domstoler med mindre erfaring med kompliserte saker på disses fagområder. Spesialisering vil i noen grad bryte med fullfaglighetsprinsippet, som Strukturutvalget la stor vekt på. Modell 3a og b (og 2b) innebærer imidlertid en forsiktig spesialisering. Risikoen for kvalitetstap og «særpraksis» som følge av innsnevrede perspektiver vil være neglisjerbar. Samtidig vil fordypningen gi en kompetanseheving både for enkeltpersoner og i avdelingene som helhet. De ordninger som er foreslått, vil kunne ivareta de positive sider ved spesialisering samtidig som ulempene minimaliseres. De faginndelte løsningene som er skissert, innebærer for øvrig at man får knyttet sammen beslektede saksområder som i dag er fordelt mellom OBYF og OSBY. Kapasitetsutnyttelse og saksavvikling Det er en vanlig oppfatning at det er lettere å kompensere for bortfall av både sivilog straffesaker i fullfaglige enheter, der frigjort tid kan benyttes til skriftlig saksbehandling. Det er imidlertid usikkert om OBYF/OSBY-sakene kan og bør håndteres som «fyllstoff» i Oslo. Midlertidige forføyninger er nok egnet som erstatning ved bortfall, men når det gjelder andre sakstyper, er tilgangen stor nok

14 14 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo til å beskjeftige spesielt allokert personell på heltid. Produksjonsstatistikken tyder som nevnt heller ikke på at det er uutnyttet kapasitet i spesialdomstolene som kunne vært utnyttet til generelle tingrettssaker. Delvis spesialisering vil bidra til at dommeren raskere og sikrere kan gå til kjernen av en ny sak. På saksbehandlersiden må det også antas at et ansvar for bestemte sakstyper vil gjøre det lettere å utvikle rasjonelle produksjonsløp. Risikoen for rigiditet er liten. Ingen enheter vil være fullspesialisert mot enkelte sivil- eller straffesakstyper. Svingninger i pågang kompenseres med endret tildeling av allmenne saker. En kan altså utnytte dommerressursene fleksibelt både innenfor og mellom enhetene. Det har vært fremholdt at den løpende fordelingen av saker dommerne imellom vil bli mer innviklet ved delvis spesialisering enn ved tilfeldig fordeling. Etter prosjektleders oppfatning vil dette neppe by på noen stor utfordring. Det som virker mer komplisert, er kombinasjon av turnuser dersom det etableres fullfaglige domstoler. OSBYs vakt- og turnusordning for konkursbegjæringer går dårlig sammen med straffesaks- og fengslingsturnusene i OTIR. De kan antagelig bare forenes dersom dommere som er delvis spesialisert innenfor konkurs, holdes utenfor akutt/fengslingsturnusen. Alternativt må man forlate prinsippet om at dommeren følger saken fra innkomst til avslutning. Det vil i så fall medføre dobbeltarbeid. Et arbeidsprosessperspektiv trekker klart i retning av å beholde oppgavene som i dag behandles i spesialdomstolene, i én eller to enheter som er spesielt innrettet mot slike produksjonsløp. Én eller flere domstoler med hovedvekt av oppgaver innenfor strafferett og allmenne tvistemål, kan ha vanskelig for å holde tilstrekkelig oppmerksomhet på de oppgaver spesialdomstolene håndterer i et meget høyt tempo i dag. En løsning med fullfaglighet kan dermed bidra til økt leveringstid for forvaltningsoppgavene. Trivelig og utviklende arbeid De fleste saksbehandlerne i de tre Oslo-domstolene ser svært positivt på en delvis spesialisering, og er oftest tilfreds med dagens oppgaveprofil. I OTIR foretrekker et ganske klart flertall av dommerne en portefølje med alle sakstyper. I hovedsak er dommerne i spesialdomstolene tilfreds med sin oppgaveprofil. I OBYF henvises det til at arbeidet med midlertidige forføyninger sikrer en svært variert praksis. I OSBY har det vært antydet at dersom OSBY ikke bevares som egen domstol, vil det være mer interessant med fullfaglighet enn med en fusjon bare med OBYF. Dette er det imidlertid ikke enighet om. Det later derimot til å være bred enighet om at en inndeling etter geografi har få fordeler for de ansatte.

15 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo 15 Kostnader Forskjeller i kostnader vil trolig først og fremst avhenge av antall domstoler og indre organisering. Det er imidlertid påpekt at det allerede i dag oppstår problemer med «grensedragning» mellom domstolene i Oslo og nærliggende domssogn. Disse problemene vil øke med flere distriktsdomstoler innenfor én kommune. Det vil dra med seg unødvendig arbeid og dermed unødvendige kostnader. Vurdering Det er lite eller intet som taler for å dele inn Oslo-domstolene etter geografi. Etter prosjektleders vurdering bør en inndeling etter fag videreføres i Oslo, og utvides med en mild form for spesialisering for allmenne sivilsaker. Andel tid som bør settes av til spesialisering, hvilke saksområder som bør inkluderes og hva slags rotasjonsordning man bør ha, bør fastsettes etter nærmere diskusjon i domstolen. Én, to eller flere domstoler? Brukervennlighet Det vil i seg selv ha liten betydning for brukervennligheten om man går videre med én, to eller tre domstoler i Oslo. Ved sammenslåing til én domstol vil man unngå å gjøre unntak for Oslo, men dette har mer estetisk verdi enn noen praktisk verdi for brukerne. Kvalitet Det har vært fremholdt at en oppdeling i flere domstoler kan føre til problemer med rettsenhet. Dette momentet bør ikke tillegges vesentlig vekt. Kapasitetsutnyttelse og saksavvikling Én stor domstol vil kunne opptre mer fleksibelt ved skjevbelastning enn to eller tre mindre. I mindre enheter blir imidlertid miljøet mer personlig, og det er lettere å utvikle en fellesskapsfølelse og et solidarisk ansvar for oppgaveløsning og samarbeidsforhold. I mindre enheter ligger også forholdene bedre til rette for en nærværende ledelse med et overkommelig kontrollspenn og for muligheter til dialog og innflytelse på det daglige arbeid.

16 16 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo Trivelig og utviklende arbeid Blant både dommere og saksbehandlere foretrekker mange dagens løsning med tre domstoler. I spesialdomstolene er det likevel mange som ser fordeler ved to fagdelte domstoler. Denne løsningen har også en viss oppslutning i OTIR. Her er det imidlertid også en del som anbefaler en sammenslåing til én domstol. Kostnader En løsning med distriktsdomstoler vil dra med seg betydelige etableringskostnader til nye tinghus. Generelt kan en struktur med flere domstoler bli dyrere å drive enn en løsning med én domstol. På den annen side er det tenkelig at én stor domstol vil generere ekstra tidskostnader til koordinerings- og beslutningsprosesser. Vurdering Når tinglysing og namsmannsfunksjonen tas ut, vil OSBY og OBYF få betydelig færre ansatte enn i dag. Tyngdeforskjellen mellom tingretten på den ene side og to relativt små spesialdomstoler på den annen vil bli enda større enn nå. Det taler for en endring i ytre struktur. Det vil være lite å vinne på å dele inn domstolsapparatet i Oslo i tre jevnstore domstoler. Hver av dem vil være så store at mellomledersjiktet ikke kan avskaffes. De vil derimot få lavere fleksibilitet i saksavviklingen enn det OTIR har i dag. Fra et planleggings- og styringsperspektiv er det vel heller ikke tjenlig å fordele ansvaret for rettspleien i Oslo på tre sidestilte sorenskrivere. Fleksibiliteten vil bli størst dersom alle domstolene slås sammen til én. At det er utviklet ulike LOVISA-rutiner, understreker imidlertid at de tre domstolene håndterer arbeidsprosesser som omfatter klart forskjellige arbeidsoperasjoner, strekker seg over ulike tidsforløp, og krever mer eller mindre spesialisert kompetanse. Som understreket ovenfor, taler mange hensyn for å bevare denne spesialkompetansen. Å innlemme de to domstolene som egne avdelinger innenfor en fullfaglig tingrett, vil være en svært dårlig løsning, med økt risiko for strategisk uenighet, nedprioritering av forvaltningsoppgaver og intern uenighet. En full sammenslåing må derfor forutsette en reell fusjon, der spesialdomstolenes og tingrettens saksområder og personell sammenstilles på nye måter. Når prosjektleder ikke har falt ned på én fagdelt domstol som førstevalg, skyldes det i hovedsak to-tre forhold: < Det er lettere å utvikle fellesskapsfølelse og solidarisk ansvar i mindre organisasjoner. < Det er betraktelig lettere å få på plass effektive produksjonsløp og turnuser dersom skillet mellom spesialdomstolene og OTIR opprettholdes.

17 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo 17 < Generelt er sannsynligheten for et vellykket utfall av en sammenslåing relativt liten ved ubalanse i tyngdeforhold og lite synbare gevinster for utøverne. Flere momenter taler imidlertid for en sammenslåing av de to spesialdomstolene til én: < Faglig ligger forholdene godt til rette for en sammenslåing av OBYF og OSBY. Personellsammensetning, arbeidsorganisering, oppgaveflyt, rutiner og vaktordninger har mange felles trekk. < Løsningen gir muligheter for større oppgavebredde for både dommere og saksbehandlere. < Det er ingenting som tyder på at opprettholdelse av to førsteinstansenheter i Oslo tinghus vil skape problemer for publikum, eller at spesialdomstolen vil få rekrutteringsproblemer. < Risikomomentene omkring sammenslåingen vil bli langt mindre enn ved en storfusjon med OTIR. To fagdelte domstoler er dermed den løsning prosjektleder vil anbefale. Avdelingsstørrelse og ledelsesstruktur Brukervennlighet Valget av avdelingsstørrelse vil neppe ha noen direkte konsekvenser for brukervennligheten. Valget av ledelsesstruktur kan ha en indirekte effekt for brukerne dersom én løsning er mer egnet til å sikre kvalitet og rask saksavvikling enn andre. Kvalitet I større enheter vil erfarings- og kompetansebredden være større, noe som kan bidra til høyere kvalitet dersom man har et godt system og klima for faglig utveksling og utvikling. Dét kan det til gjengjeld være lettere å få til i en mindre enhet. Kapasitetsutnyttelse og saksavvikling Størrelsen på avdelinger og/eller grupper vil først og fremst påvirke kapasitetsutnyttelse og saksavvikling gjennom enhetenes kapasitet til å håndtere oppgavetilsiget på en fleksibel måte. For å motvirke sårbarhet bør enhetene ikke være mindre enn det 6-7 dommere og 5 saksbehandlere. Enhetene bør på den annen side ikke bli så store at følelsen av fellesskap og felles ansvar går i oppløsning. Det er en utbredt oppfatning i OTIR at dagens avdelingsstørrelse er fullt funksjonsdyktig, og at avdelingene kan tåle en

18 18 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo utvidelse til rundt 20. I så fall vil man nok bevege seg på grensen av hva det er mulig å bevare som ett miljø. Ledelsesstrukturen vil innvirke på kapasitetsutnyttelse og saksbehandling i den grad den influerer på ledernes (a) oversikt over produksjonen og (b) påvirkningskraft som ledere. Med de styringssystemer som er i bruk i Oslo-domstolene er det øyensynlig ingen problemer med å holde totaloversikt over produksjonen. Lederens påvirkningskraft avhenger av iallfall tre forhold: < Hvilken formell myndighet som følger med rollen < Lederrollens og lederens legitimitet i medarbeidernes øyne < Lederens egen identifikasjon med lederrollen. Det er prosjektleders oppfatning at en uformell teamlederrolle som går på omgang, vil mangle tyngde og føre til en svak lederidentitet. Lederoppgavene vil dermed bli forskjøvet et hakk opp, til lederen for avdeling, divisjon eller domstol. Denne vil få et altfor stort kontrollspenn til å kunne fylle lederrollen. En struktur med fast ansatte seksjonsledere under storavdelinger eller divisjoner kan derimot ha noen fordeler ved seg sammenlignet med dagens struktur i OTIR. Trivelig og utviklende arbeid I dag er personalansvaret i de tre domstolene lagt til ledere i faste stillinger. Dette prinsippet bør beholdes. En ordning med roterende ledere er lite forenlig med personalansvar, som krever kontinuitet over tid. I en modell med uformell teamledelse må personalansvaret derfor legges til domstol- eller divisjonsleder og administrasjons/kontorsjef. Vurdering Sorenskriverens kontrollspenn i dag 9 avdelingsledere pluss direktør er større enn ønskelig. En avdelingsstørrelse på femten-seksten medarbeidere utgjør også et stort kontrollspenn for en avdelingsleder som har lederfunksjonen som deltidsoppgave. Organisatorisk ville det være bedre om tingretten inndeles i 3-4 divisjoner á medarbeidere fordelt på 3-4 seksjoner eller team. Det kan imidlertid være en brukbar løsning å gå videre med dagens avdelingsstruktur i tingretten dersom OTIR og spesialdomstolene holdes atskilt. I en ny spesialdomstol bør det også tas opp til intern vurdering om det bør etableres team innenfor dommer- og saksbehandlerseksjonene. Velger man å slå alle de tre domstolene sammen, bør det etableres en intern struktur med et ekstra ledersjikt (divisjoner/storavdelinger). Mer eller mindre selvstyrte team er neppe noen tjenlig ledelsesform i OTIR eller i én eller flere fusjonerte domstoler. Det er behov for lederroller med en formell basis og kontinuitet over tid, og for ledere som har og ønsker å ha en klar lederidentitet.

19 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo 19 Velges en løsning med divisjoner/storavdelinger med seksjoner på nivå 3, bør divisjons/avdelingslederne tillegges større fullmakter enn OTIRs avdelingsledere har i dag. Porteføljeplassering Brukervennlighet Overføring av saker vil kunne medføre at brukerne må forholde seg til flere personer i samme sak, noe som ikke er ideelt. Kvalitet, kapasitetsutnyttelse og saksavvikling Generelt vil det at saksforberedende dommer overlater saken til en annen dommer før hovedforhandling, innebære kvalitetstap eller dobbeltarbeid. OTIRs forsøk med avdelingsvis ansvar for sivilsaker i resulterte i økt tidsbruk for både dommere og saksbehandlere, og avdelingens restanser økte ganske kraftig. Trivelig og utviklende arbeid Delt porteføljeansvar legger til rette for større involvering og et tettere samarbeid enn det en får ved individuelle porteføljer. Hvorvidt dét oppleves som trivselsskapende eller det motsatte, vil avhenge av hva som verdsettes i organisasjonskulturen og av den enkelte. Vurdering Sannsynligheten for å lykkes med straffesaks- og sivilsakspools må regnes som atskillig større enn sannsynligheten for å få noe ut av felles porteføljeansvar i OTIR. Felles porteføljeansvar kan bare anbefales som hovedprinsipp i domstoler eller divisjoner/avdelinger som er positivt interessert i en slik løsning. Støttefunksjoner Faglige støttefunksjoner I OTIR har flere påpekt kan arbeid med honorarer, salærer og reiseregninger overføres til saksbehandlere og sentraliseres. Straffesaksekspedisjonen og meddommerkontoret bør videreføres, gjerne som én enhet. Administrative støttefunksjoner Med alle tre domstoler i et bygg i løpet av 2005 er det mulig å samle flere områder i én støtteenhet, uavhengig av om det blir én, to eller tre førsteinstansdomstoler.

20 20 Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo Overordnet ansvar og beslutningsmyndighet må ligge hos domstolsledelsen, og personalansvaret bør ligge i linjen. Etableres det to fagdelte domstoler, bør støttefunksjoner av strategisk betydning eller som er eller bør være spesifikke for hver domstol, ligge i disse. Ledelsen i hver domstol vil også ha behov for en (liten) stab til ledelsesstøtte. Det som kan samles i en felles støtteenhet, er administrativ bistand, nærmere bestemt < Økonomi: Administrativ støtte vedrørende budsjett, regnskap, prognoser, fakturering, rådgivning til avdelingsledere. < Personal: Støtte og utøvelse vedrørende HMS, fratreden, pensjon, refusjoner, rådgivning til avdelingsledere. < Service utad: Sentralbord, resepsjon, eksterninformasjon,, omvisning/gjester, sikkerhet. < Service innad: Ekspedisjon/postfordeling, bibliotek, arkiv, kantine, husdrift, rekvisita. < IKT: Service, utvikling, intranett, opplæring til avdelingene. En slik enhet kan kalles «tinghusadministrasjonen» dersom den skal betjene to eller tre domstoler. Blir det bare én domstol, vil den utgjøre domstolens administrasjonseller fellesavdeling. Total andel årsverk til administrasjon i de tre domstolene er ikke spesielt høyt, og volumet av administrative årsverk i spesialdomstolene er såpass lite at det vanskelig kan være tale om store innsparingsmuligheter ved en sammenslåing av støttefunksjoner. Gevinsten ved en sammenslåing som skissert vil dermed helst ligge i et større fagmiljø, økt fleksibilitet og redusert sårbarhet.

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET U.off - offl 14 FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET 11. mars 2013 Line Bøe (Søndre Land), Kari-Anne Røste (Vestre Toten), Arne Raddum (Østre Toten), Kari Bjørkeli (Nordre

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

Lederkriterier i norske domstoler

Lederkriterier i norske domstoler Lederkriterier i norske domstoler Fastsatt av DAs styre 12. og 13. mars 2007 1 Innledning Utvikling av ledelse er et strategisk virkemiddel for å nå de målene som settes i domstolene. Styrking av ledelse

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon

Bilag 1 Kravspesifikasjon Bilag 1 Kravspesifikasjon Kundens krav til Bistanden beskrives her Om Politiets IKT-tjenester I 2014 ble Politiets IKT-tjenester (PIT) etablert som en egen organisatorisk enhet underlagt Politidirektoratet.

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200900487-001 Audun Hognes Berg 73 56 70 59 19. juni 2009 DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV 1. Bakgrunn De fleste lands

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Olav Berg Aasen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1196-2 Støttefunksjoner og kompetanse Direktørens sakssammendrag: Saken er en oppfølging av styresak

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT Saksutredning: HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT Trykte vedlegg: Høringsnotat Forslag til sammenslåing av er Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Kultur, miljø og folkehelse

Ny organisasjonsmodell for Kultur, miljø og folkehelse Journalpost:16/36860 Saksnummer Utvalg/komite Dato 092/2016 Fylkesrådet 29.03.2016 Ny organisasjonsmodell for Kultur, miljø og folkehelse Sammendrag Kultur, Miljø og Folkehelse ble etablert som en etat

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Bærum kommune LEDELSESPOLICY. Vedtatt i Rådmannens medbestemmelsesmøte

BÆRUM KOMMUNE. Bærum kommune LEDELSESPOLICY. Vedtatt i Rådmannens medbestemmelsesmøte BÆRUM KOMMUNE Bærum kommune LEDELSESPOLICY 2010 Vedtatt i Rådmannens medbestemmelsesmøte 12.11.2010 1. Ledelse i Bærum kommune Det overordnete målet for ledelse og ledelsesutvikling i Bærum kommune er

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Forslag til permanent overordnet organisering av organisasjonsområdet

Forslag til permanent overordnet organisering av organisasjonsområdet Til: SAMU 6.05.13 Fra: Prosjekteier Forslag til permanent overordnet organisering av organisasjonsområdet Jeg har et ønske om raskt å få på plass en mer permanent organisering på organisasjonsområdet.

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Overordnet prosjektplan:

Overordnet prosjektplan: Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4

Detaljer

Høring Forslag til sammenslåing av Fjordane tingrett og Sogn tingrett

Høring Forslag til sammenslåing av Fjordane tingrett og Sogn tingrett Høring Forslag til sammenslåing av Fjordane og Sogn 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Sogn og Fjordane. Departementet

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Arnstein Fikkan Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/1459-1 Utredning av fremtidig domstolstruktur Begrensninger i økonomiske disposisjoner Vedlegg: Vedlegg

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Klinikksammenslåing hvordan få til en faglig og organisatorisk vellykket prosess? Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Klinikksammenslåing hvordan få til en faglig og organisatorisk vellykket prosess? Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Klinikksammenslåing hvordan få til en faglig og organisatorisk vellykket prosess? Nasjonalt topplederprogram Kari Holthe Høst 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice.

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice. Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice. Nasjonalt topplederprogram Tove Ofstad Holan Trondheim 11.05.15 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet St. Olavs driftsservice

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Erfaringer i å bygge en kommune. Råd. 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen. Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord

Erfaringer i å bygge en kommune. Råd. 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen. Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord Erfaringer i å bygge en kommune Råd 31. Oktober 2016 Oppstartsseminar Gardermoen Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ rådmann nye Sandefjord Prosjektlederrollen Råd til kommuner som skal starte opp

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Frank Egil Holm Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/131-9 Saksavviklingsstatistikk for første halvår 2016 Saksframlegg for DAs styre Vedlegg: Vedlegg a)

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT

ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT Prosjektmandat 26.02.2016 Norsk Helsenett SF 2 DOKUMENTINFORMASJON Saksnummer i 360: DATO VERSJON UTARBEIDET AV: GODKJENT AV: 26.02.16 1.0 Norsk

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE

STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE STATUS POLITIREFORMEN VEIEN VIDERE Formålet med politireformen Særtrekk ved Innlandet politidistrikt Viktige perspektiver Oppgaver/utfordringer Interimperioden. Veien

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Vurdering av mulig ny oppgavefordeling og etatsstruktur i Byrådsavdeling for byutvikling klima og miljø 1. juni 2015

Vurdering av mulig ny oppgavefordeling og etatsstruktur i Byrådsavdeling for byutvikling klima og miljø 1. juni 2015 Saksnr: 201511661-25 Saksbehandler: KAKL Delarkiv: ESARK-07 Rapport fra Prosessgruppe 1 Vurdering av mulig ny oppgavefordeling og etatsstruktur i Byrådsavdeling for byutvikling klima og miljø 1. juni 2015

Detaljer

Frekvenstabell for spørsmål 1

Frekvenstabell for spørsmål 1 Frekvenstabell for spørsmål 1 Type virksomhet Franchisevirksomhet Virksomhet som er eid av en kjede (filial) Virksomhet i frivillig kjede Selvstendig virksomhet uten kjedetilknytning Annet 2 5% 59% 1 Frekvenstabell

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv.

Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv. Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv. Nasjonalt topplederprogram Alf Christian Jørgensen Nordbyhagen

Detaljer

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 18.05.2015 Vår ref: 15/1517-5 MAS (15/19440) Deres ref: Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop Innledningsvis

Detaljer

SSJ 2012 Omorganisering av Helgelandssykehuset Sandnessjøen

SSJ 2012 Omorganisering av Helgelandssykehuset Sandnessjøen SSJ 2012 Omorganisering av Helgelandssykehuset Sandnessjøen Nasjonalt topplederprogram Knut Gullesen Sandnessjøen, 04.11.2011 Bakgrunn for prosjektet Styret i Helgelandssykehuset har vedtatt at organisasjonen

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Høringssvar til Forslag til regional modell for Arbeids- og tjenestelinjen i NAV fra Akademikerne NAV

Høringssvar til Forslag til regional modell for Arbeids- og tjenestelinjen i NAV fra Akademikerne NAV Til Arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik Trondheim/Bergen 28.04.2017 Høringssvar til Forslag til regional modell for Arbeids- og tjenestelinjen i NAV fra Akademikerne NAV Akademikerne i Arbeids- og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Gjennomgå arbeidsplanene i Nordlandssykehuset HF og iverksette nye planer i samsvar med planlagt aktivitet igjennom året

Utviklingsprosjekt: Gjennomgå arbeidsplanene i Nordlandssykehuset HF og iverksette nye planer i samsvar med planlagt aktivitet igjennom året Utviklingsprosjekt: Gjennomgå arbeidsplanene i Nordlandssykehuset HF og iverksette nye planer i samsvar med planlagt aktivitet igjennom året Nasjonalt topplederprogram Kerstin Thoresen Bodø, november 2011

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Rutiner ved konflikt, mobbing og trakassering i Sykehusapotek Nord HF

Rutiner ved konflikt, mobbing og trakassering i Sykehusapotek Nord HF Rutiner ved konflikt, mobbing og trakkassering Utarbeidet av: Espen Hauge Utarbeidet dato: 15.03.2010 Godkjent av: Espen Hauge Gyldig for: Sykehusapotek Nord HF Versjon: 1 Dokumentnummer: PR21440 Rutiner

Detaljer

Høringsuttalelse vedr Børresens utvalgets rapport av 2. mai 2016 fra HMS-avdelingen

Høringsuttalelse vedr Børresens utvalgets rapport av 2. mai 2016 fra HMS-avdelingen 1 av 5 HMS-avdelingen Notat Til: Organisasjonsprosjektet Kopi til: Fra: HMS-sjefen Signatur: Høringsuttalelse vedr Børresens utvalgets rapport av 2. mai 2016 fra HMS-avdelingen HMS-avdelingen har diskutert

Detaljer

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Stillingsbeskrivelse og utlysningstekst dekanstillinger

Stillingsbeskrivelse og utlysningstekst dekanstillinger US 89/2016 Stillingsbeskrivelse og utlysningstekst dekanstillinger Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v. personal- og organisasjonsdirektør Saksbehandler(e): Catherine Caillé,

Detaljer

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 07.03.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Høring - Helse Vest virksomhetsstrategi - Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK:

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Human Factors og Endringsprosesser. Sarah Brotnov

Human Factors og Endringsprosesser. Sarah Brotnov Human Factors og Endringsprosesser Sarah Brotnov 16.03.17 Tema for presentasjon Kort presentasjon om Risikoanalyse av organisasjonsendringen Jerbaneverket BaneNor Bakgrunn Viktigste identifiserte farer

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Fellesnemnda Indre Fosen kommune KULTURSEKTOREN - SAMMENSLÅING MED VIRKNING FRA

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Fellesnemnda Indre Fosen kommune KULTURSEKTOREN - SAMMENSLÅING MED VIRKNING FRA FELLESNEMNDA INDRE FOSEN KOMMUNE Arkiv: Dato: 19.05.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Fellesnemnda Indre Fosen kommune 26.05.2016 Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes KULTURSEKTOREN - SAMMENSLÅING

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/796-19 Dato: 4.11.14 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag

Detaljer

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening SBF har igjennom FAU i de ulike kommunale barnehagene fått flere innspill til denne høringen. Det er utfordrende som foreldre å skulle sette seg

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Lokalt samarbeid Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Jahn Thomas Lind og Bård Knutzen Intervjuer: Hei, og velkommen til denne podkasten om lokalt partssamarbeid. Hva er det som egentlig

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver

Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver Fra: Bergamelli, Daniel Sendt: 4. februar 2016 15:43 Til: Postmottak STFK Emne: Høring Trøndelagsutredningen Vedlegg: Høringsuttalelse til Trøndelagsutredningen - Juristforbundet

Detaljer

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Om oss Espen Frøyland, seksjonssjef i pensjoneringsområdet og prosessleder for pensjoneringsprosessen, Statens pensjonskasse,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9

Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9 Til : Justis- og beredskapsdepartementet 20. 9. 13 Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9 Trygghet er en av bærebjelkene for bosetting og vekst i hele landet. Det er derfor riktig

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen SMÅGRUPPER I MENIGHETENE I vår norske tradisjon har vi ofte ikke stilt oss spørsmål om hvordan smågruppearbeidet skal

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE:

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE: JUST1SDEPARTEMENTET Justisdepartementet PB 8005 Dep 0030 Oslo SAKSW: AVD1cONT/BrHr DUK,NR 12 NUV 7009 CZ, ARKZZbuE: Oslo, 10.11.2009 Vår ref.: EK Deres ref.: 200903639 E0 KG/an Høring Offentlige undersøkelseskommisjoner

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE 01.06.06 Vedtatt av kommunestyret 14.06.06. Forord: Etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at våre innbyggere skal

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Effektivisering av lokal struktur. Steinkjer onsdag Trondheim fredag

Effektivisering av lokal struktur. Steinkjer onsdag Trondheim fredag Effektivisering av lokal struktur Steinkjer onsdag 15.06.16 Trondheim fredag 17.06.16 På vei mot fremtidens politi Politireformen 22.06.2016 - Prosjekt Side nye 2 politidistrikter Politisk mål for Nærpolitireformen

Detaljer

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser

Detaljer

Brukerundersøkelse blant offentlige rekvirenter av farskaps- og slektskapstester ved Avdeling for Familiegenetikk, 2012

Brukerundersøkelse blant offentlige rekvirenter av farskaps- og slektskapstester ved Avdeling for Familiegenetikk, 2012 Brukerundersøkelse blant offentlige rekvirenter av farskaps- og slektskapstester ved Avdeling for Familiegenetikk, 2012 I perioden april/mai 2012 gjennomførte avdelingen en brukerundersøkelse for offentlige

Detaljer

Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS

Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS 1 av 4 Deres dato 14. nov. 2016 Deres referanse 16/5526 Kunnskapsdepartementet Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS Kunnskapsdepartementets (KD) notat om organisering av kunnskapssektoren

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer