CIENS. Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen. CIENS-rapport CIENS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CIENS. Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen. CIENS-rapport 1-2007 CIENS"

Transkript

1 CI Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen CIENS-rapport CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research Post- og besøksadresse: CIENS Gaustadalléen OSLO Tel.: Fax: Pris: 250 kr Print: CopyCat AS ISSN: ISBN:

2 Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen Rapport til Klimasamarbeidet i Osloregionen Utredning på oppdrag for Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune og Oslo kommune Redigert av: Jonas Vevatne, CICERO Senter for klimaforskning Hege Westskog, CICERO Senter for klimaforskning November 2007 Bidragsytere til rapporten: Torill Engen-Skaugen, met.no Cathrine Lund Myhre, NILU Geir Orderud, NIBR Lars A. Roald, NVE Synne P. Solstad, CICERO Ingun Tryland, NIVA Jonas Vevatne, CICERO Hege Westskog, CICERO Forside: Flom i Skithegga i juli Foto: Jonas Vevatne.

3 Tittel: Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen Forfatter(e): Jonas Vevatne, CIENS-CICERO (red.) Hege Westskog, CIENS-CICERO (red.) Torill Engen-Skaugen, CIENS-met.no Cathrine Lund Myhre, CIENS-NILU Geir Orderud, CIENS-NIBR Lars A. Roald, CIENS-NVE Synne P. Solstad, CIENS-CICERO Ingun Tryland, CIENS-NIVA CIENS-rapport: Nr ISSN: ISBN: Finanseringskilde: Klimasamarbeidet i Osloregionen (Oslo kommune, Akershus og Buskerud fylkeskommuner) og prosjektet "Adaptation to extreme weather in municipalities" finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektleder: Hege Westskog, CIENS-CICERO Kvalitetsansvarlig: Haakon Thaulow, CIENS-NIVA Antall sider: 162 Pris: 250 kr Dato: November 2007 Sammendrag: Arbeidet er gjort på oppdrag fra Klimasamarbeidet i Osloregionen og er samfinansiert med CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn i Oslo. I denne forprosjektrapporten gis de første vurderinger av mulige konsekvenser av klimaendringer for helse, bygningsmasse, vann og avløp, og annen infrastruktur for kommunene i Osloregionen. Geografisk har prosjektet konsentrert seg om Akershus, Buskerud og Oslo. Fire kommuner, Oslo, Drammen, Bærum og Skedsmo, er dybdeintervjuet. Hovedkonklusjonen i rapporten er at klimaendringene i Norge og Osloregionen vil gi utfordringer som krever tiltak for å tilpasse seg kommende endringer. Klimaendringene vil arte seg ulikt i ulike regioner og kommuner og tilpasningsstrategier må derfor ta utgangspunkt i lokale forhold og de endringene som forventes lokalt. Kommunene har et viktig ansvar og besitter gjennom bl.a. arealplanlegging, byggesaksbehandling og ROS-analyser sentrale virkemidler i arbeidet med klimatilpasning. Årlig middeltemperatur antas å stige 3 C og høstnedbøren å øke med om lag 20 prosent i Osloregionen. Det forventes økt fare for skred og flere flommer i regionen, særlig lokale regnflommer. Fremtidige klimaendringer i Osloregionen vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter. Det er viktig at arbeidet med tilpasning til et endret klima starter tidligst mulig for å redusere konsekvenser og kostnader. Emneord: Klimaendringer, tilpasning, klimaeffekter, flom, skred, ekstreme værhendelser, sårbarhet, folkehelse, sosioøkonomiske virkninger, transport, infrastruktur, vann og avløp. Rapporten kan bestilles fra: CIENS, Forskningssenter for miljø og samfunn Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Tel: Faks:

4 Title: Adaptation to climate change in the Oslo region. Author(s): Jonas Vevatne, CIENS-CICERO (ed.) Hege Westskog, CIENS-CICERO (ed.) Torill Engen-Skaugen, CIENS-met.no Cathrine Lund Myhre, CIENS-NILU Geir Orderud, CIENS-NIBR Lars A. Roald, CIENS-NVE Synne P. Solstad, CIENS-CICERO Ingun Tryland, CIENS-NIVA CIENS-report: Nr ISSN: ISBN: Financed by: Klimasamarbeidet i Osloregionen (Oslo kommune, Akershus og Buskerud fylkeskommuner) and the project "Adaptation to extreme weather in municipalities" financed by The Research Council of Norway. Project manager: Hege Westskog, CIENS-CICERO Quality manager: Haakon Thaulow, CIENS-NIVA Pages: 162 Price: 250 kr Date: November 2007 Keywords: Climate change, adaptation, climate impacts, flooding, slide, extreme events, vulnerability, public health, socioeconomic impacts, transportation, infrastructure, water and sanitation. Abstract: This project was commissioned by the Klimasamarbeidet in the Oslo region and is co-financed by CIENS Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research. This project report gives the first assessments of possible consequences of climate change on human health, building control, water and sanitation and other infrastructure in the Oslo region. The project is geographically concentrated on Akershus, Buskerud and Oslo counties. In-depth interviews were undertaken in four municipalities; Oslo, Drammen, Bærum and Skedsmo. The main conclusion is that climate change in Norway and the Oslo region will lead to changes which will require targeted adaptation measures. The climate changes will materialize differently in various regions and municipalities. Therefore, the adaptation strategies must focus on the local conditions and the expected local consequences of climate change. The municipalities have an important responsibility and possess essential tools to advance local climate change adaptation such as area planning, building control, and risk and vulnerability assessments. The annual average mean temperature is expected to increase by 3 C and the autumn precipitation to increase by approximately 20 per cent in the Oslo region. An increased risk of slides and floods are expected in the region, particularly local flash floods. Future climate changes in the Oslo region will demand emergency and adaptation measures from both municipalities and the national government. It is important that adaptation to a changed climate begins as early as possible to reduce the consequences and costs of climate change. The report can be ordered from: CIENS, Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research Gaustadalléen 21, NO-0349 OSLO, Norway Tel: Faks:

5 Forord Arbeidet er initiert av Klimasamarbeidet i Osloregionen. Bakgrunnen er et langvarig engasjement og arbeid med strategier og handlingsplaner for reduksjon av klimagasser og energibruk i Oslo kommune og fylkene Akershus og Buskerud. I forbindelse med den politiske behandlingen av Klima- og energihandlingspakken for Osloregionen etterspurte politikerne et arbeid om klimaendringer og tilpasningsbehov. Dette forprosjektet er starten på regionens arbeid med strategier for tilpasning til pågående og fremtidige klimaendringer. Arbeidet er utført av CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn i Oslo. Dette er det første samarbeidet mellom de ulike miljøforskningsinstituttene i det nyetablerte forskningssenteret CIENS. Oppdragsgiver har ønsket å satse på å utvikle forskningskompetansen i regionen. Klimasamarbeidet og representanter fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Buskerud har utgjort styringsgruppa for arbeidet. Prosjektet er en samfinansiering mellom CIENS og Klimasamarbeidet. Fra CIENS-instituttenes side har blant annet midler fra prosjektet Adaptation to extreme weather in municipalities finansiert av Norges Forskningsråd, blitt benyttet for å dekke CIENSandelen. Rapporten bygger på eksisterende kunnskap på feltet, men vi har også vært i dialog med flere kommuner og fylkesmenn for å få en oversikt over kommunenes arbeid med tilpasning til klimaendringer i regionen. Vi har intervjuet sentrale personer i kommunene Drammen, Bærum, Oslo og Skedsmo og beredskapsenhetene hos Fylkesmennene i Buskerud og Oslo og Akershus. I tillegg har vi også intervjuet andre sentrale instanser og organisasjoner i vårt arbeid med rapporten som for eksempel representanter for Statens institutt for Folkehelse, Statens Vegvesen, Statnett, Hafslund, EB Nett, Byggforsk, NSB og Jerbaneverket. Rapporten er å anse som et forprosjekt som det er ønskelig å følge opp med et hovedprosjekt eller flere delprosjekter. Styringsgruppa for klimasamarbeidet i Osloregionen har fulgt arbeidet underveis og kommentert og gitt innspill. Styringsgruppa består av Guttorm Grundt (Oslo kommune), Stig Hvoslef (Akershus fylkeskommune), Tom Christensen (Buskerud fylkeskommune), og James Michael Greatorex (Oslo kommune). Lars Henrik Jørgensen (Fylkesmannen i Buskerud) og Tore Andre Hermansen (Fylkesmannen i Oslo og Akershus) har vært assosierte medlemmer av styringsgruppa på dette prosjektet. Eivind Selvig (Civitas AS) har vært sekretær for utvalget.

6 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INNLEDNING FOKUS OG AVGRENSNINGER FOR PROSJEKTET METODE HVILKE EKSTREME HENDELSER HAR REGIONEN OPPLEVD? FLOM OG TØRKEHENDELSER I REGIONEN...10 FLOMMER I DE STORE ELVENE REGNFLOMMER I MINDRE ELVER...12 FLOMMEN I FLOMMEN I MAI-JUNI 1995 (VESLEOFSEN) FLOMMENE HØSTEN FLOMMEN I JULI URBANFLOM...15 RAS HVORDAN BLIR KLIMAET FREMOVER? HVA KAN EFFEKTENE VÆRE? FOKUS PÅ NOEN UTVALGTE OMRÅDER VALG AV EFFEKTOMRÅDER KLIMAENDRINGER OG HELSE Effekter Tiltak, utfordringer og strategier i casekommunene...37 Aktuelle tiltak for tilpasninger og utfordringer BYGNINGER OG AREALPLANLEGGING Bygningsmasse Effekter...39 Aktuelle tiltak for tilpasninger, utfordringer og hindringer Arealplanlegging KRITISK INFRASTRUKTUR Vei Bane og kollektivtrafikk...50 Havnivåsstigning, stormflo, skipstrafikk og havner El-nett...56 Tele-nett Oppsummering VANN- OG AVLØP Effekter...63 Tiltak, utfordringer og strategier i casekommunene Oppsummering av aktuelle tiltak for tilpasninger til klimaendringer og utfordringer NOEN UTVALGTE KOMMUNERS ARBEID MED TILPASNINGER TIL KLIMAENDRINGER. RESULTATER FRA INTERVJUER INTERVJUER MED KOMMUNENE - INNHOLD OG OPPLEGG FORVALTNINGSSTRUKTUR OG SAMARBEID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER ERFARINGER TIDLIGERE/HISTORISKE EKSTREME HENDELSER BRUK AV FORSKNINGSBASERT INFORMASJON...74 ANDRE OMRÅDER UTFORDRINGER: EN SKISSE TIL ET HOVEDPROSJEKT...76 WP1: KLIMASCENARIER FOR REGIONEN...77 WP2: TIDLIGERE HENDELSER...78 iv

7 WP3: EFFEKTER OG TILTAK FOR VANN OG AVLØP...79 WP4: HELSEEFFEKTER AV KLIMAENDRINGER...80 WP5: TRANSPORTINFRASTRUKTUR...81 WP6: TURISME OG REISELIV...82 WP7: BIOLOGISK MANGFOLD WP8: TILPASNINGER TIL KLIMAENDRINGER I OSLOREGIONEN HVA ER UTFORDRINGENE OG LØSNINGENE OPPSUMMERING OG KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG: REFERAT FRA MØTE MED SKEDSMO KOMMUNE OM TILPASNINGER TIL KLIMAENDRINGER I OSLOREGIONEN REFERAT...90 PRESENTASJON AV CIENS-PROSJEKTET BEREDSKAP OG TILPASNING I SKEDSMO KOMMUNE...90 ROS-ANALYSER TIDLIGERE HENDELSER...92 DRIKKEVANN AVLØPS OG OVERVANNSHÅNDTERING EKSTREMVÆR AREALPLANLEGGING BYGGING/BYGNINGSMASSEN...94 AVFALL HELSE...95 KORT OPPSUMMERING I FORHOLD TIL KLIMAENDRINGER OG TILTAK I SKEDSMO REFERAT FRA MØTET MED DRAMMEN KOMMUNE OM TILPASNINGER TIL KLIMAENDRINGER I OSLOREGIONEN FORVALTNINGSSTRUKTUR OG SAMARBEID...97 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER ERFARINGER TIDLIGERE/HISTORISKE EKSTREME HENDELSER...98 TILPASNING VANN- OG AVLØP TILPASNING OG AREALPLANLEGGING ANNEN INFRASTRUKTUR (ENN VANN- OG AVLØP) HELSE BRUK AV FORSKNINGSBASERT INFORMASJON ANDRE TING OPPSUMMERING REFERAT FRA MØTET MED BÆRUM KOMMUNE PÅ PROSJEKTET TILPASNINGER TIL KLIMAENDRINGER I OSLOREGIONEN FORVALTNINGSSTRUKTUR OG SAMARBEID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER ERFARINGER TIDLIGERE/HISTORISKE EKSTREME HENDELSER TILPASNING DRIKKEVANN TILPASNING AVLØP OG OVERVANN TILPASNING OG AREALPLANLEGGING ANNEN TEKNISK INFRASTRUKTUR (ENN VANN- OG AVLØP) HELSE BRUK AV FORSKNINGSBASERT INFORMASJON ANDRE TING UTFORDRINGER I TILPASNINGSARBEIDET OPPSUMMERING VEDLEGG: INNSPILL FRA BÆRUM KOMMUNE BREV TIL ANGÅENDE NY VEILEDER FOR UTARBEIDELSE AV ROS-ANALYSER OG VEILEDER FOR BRUK AV GIS-SYSTEMER I ROS-ANALYSER REFERAT FRA MØTET MED OSLO KOMMUNE PÅ PROSJEKTET TILPASNINGER TIL KLIMAENDRINGER I OSLOREGIONEN, v

8 FORVALTNINGSSTRUKTUR OG SAMARBEID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER ERFARINGER TIDLIGERE/HISTORISKE EKSTREME HENDELSER TILPASNING VANN- OG AVLØP ANNEN INFRASTRUKTUR (ENN VANN- OG AVLØP) ANDRE OMRÅDER (BIOMANGFOLD): HELSE AREALPLANLEGGING: BRUK AV FORSKNINGSBASERT INFORMASJON OPPSUMMERING VEDLEGG. KART OVER OSLOS NEDBØRSFELT OG AVLØPSNETT REFERAT FRA MØTET MED FYLKESMANNEN I BUSKERUD PÅ PROSJEKTET TILPASNINGER TIL KLIMAENDRINGER I OSLOREGIONEN FORVALTNINGSSTRUKTUR OG SAMARBEID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER ERFARINGER TIDLIGERE/HISTORISKE EKSTREME HENDELSER TILPASNING VANN- OG AVLØP TILPASNING OG AREALPLANLEGGING ANNEN INFRASTRUKTUR (ENN VANN- OG AVLØP) BRUK AV FORSKNINGSBASERT INFORMASJON OPPSUMMERING REFERAT FRA MØTET MED FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS PÅ PROSJEKTET TILPASNINGER TIL KLIMAENDRINGER I OSLOREGIONEN FORVALTNINGSSTRUKTUR OG SAMARBEID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER ERFARINGER TIDLIGERE/HISTORISKE EKSTREME HENDELSER TILPASNING AVLØP OG OVERVANN TILPASNING OG AREALPLANLEGGING ANNEN TEKNISK INFRASTRUKTUR (ENN VANN- OG AVLØP) BRUK AV FORSKNINGSBASERT INFORMASJON ANDRE TING OPPSUMMERING OPPLEGG FOR GRUPPEINTERVJU I KOMMUNENE TILPASNINGSARBEIDET I SVERIGE MØTE MED NINA EKELUND, STOCKHOLM STAD Organisatorisk forankring av tilpasningsarbeidet i Stockholm Bakgrunn/Historie: Ulike roller i tilpasningsarbeidet i Stockholm Arbeid på andre forvaltningsnivåer og andre land Barrierer Andre moment/poeng fra Stockholm Gøteborg MØTE MED TOM HEDLUND, NATURVÅRDSVERKET : Klimat- och sårbarhetsutredningen organisering Delutredningen om Mälaren, Hjälmaren og Vänern Hovedutredningen Scenarier: Barrierer vi

9 Klimaendringer, sårbarhet og behov for tilpasninger i Osloregionen Sammendrag Fremtidige klimaendringer i Osloregionen vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter. Det er viktig at arbeidet med tilpasning til et endret klima starter tidligst mulig for å redusere konsekvenser og kostnader. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Klimasamarbeidet i Osloregionen, og er samfinansiert av CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn i Oslo og Klimasamarbeidet. I denne forprosjektrapporten gis de første vurderinger av mulige konsekvenser av klimaendringer for helse, bygningsmasse, vann og avløp, og annen infrastruktur for kommunene i Osloregionen. Geografisk har prosjektet konsentrert seg om Akershus, Buskerud og Oslo, bestemt av aktuell områdeavgrensning for oppdragsgiver. Fire kommuner, Oslo, Drammen, Bærum og Skedsmo, er dybdeintervjuet. Klimasamarbeidet i Osloregionen har siden 1999 arbeidet med strategier og handlingspakker for å redusere klimagassutslippene i regionen. Disse er politisk vedtatt gjennom flere behandlinger i Oslo Bystyre og Fylkestingene i Akershus og Buskerud. Forprosjektet om tilpasning til klimaendringer er en fortsettelse og en utvidelse av dette arbeidet. Tre hovedspørsmål ble satt opp i innledningen av arbeidet: Hvilke klimaendringer kan vi forvente i vår region? Hvor sårbart er miljøet og regionens infrastrukturer? Hva er gjort eller gjøres av samfunnsplanlegging for å møte de nye utfordringene? Klimaet er allerede i endring og endringene vil fortsette i lang tid, men ifølge FNs klimapanel er det fortsatt håp om å unngå betydelige, globale klimaendringer. Dersom oppvarmingen skal holdes under 2 C global temperaturøkning, må utslippene av klimagasser kuttes radikalt. Det innebærer at samtidig som vi forsterker arbeidet for å redusere klimagassutslipp, må vi gjennomføre tilpasningstiltak for å møte de kommende klimaendringene. Klimaendringene vil arte seg ulikt i forskjellige regioner i Norge og i forskjellige kommuner i samme region. Dette innebærer at strategiene som velges må ta utgangspunkt i de endringene som forventes lokalt. Kommunene har derfor et viktig ansvar for dette arbeidet, og de besitter gode virkemidler for å gjennomføre relevante tilpasningstiltak. Eksempler på dette er kommunenes transport- og arealplanlegging, byggesaksbehandling og vannforsynings- og avløpshåndtering. Arbeid og kunnskap om tilpasning til fremtidige klimaendringer er nødvendig fordi endringene vil være større, skje raskere og gi et klimaregime som er forskjellig fra det vi kjenner fra historiske data. Det vil gi nye føringer for all samfunnsplanlegging. Tydelige klimaendringer de neste hundre år Det er stor treghet i klimasystemet, og for de neste to tiårene forventes en global oppvarming på minst 0,2 C per tiår uavhengig av hvordan utslippsutviklingen blir. Mye av dette er virkningen av de klimagassutslipp som allerede er tilført atmosfæren. De siste årenes observasjoner indikerer at klimaendringene ser ut til å skje raskere enn hva de globale klimamodellene tidligere har forventet. Reduksjon av utslippene vil likevel fortsatt 1

10 være det viktigste klimatiltaket, fordi det er nødvendig for å dempe fremtidig oppvarming og de mest dramatiske klimaendringene. Temperatur. For Osloregionen er det anslått en midlere økning i årlig middeltemperatur på omtrent 3 C i løpet av inneværende århundre. Det er ventet at temperaturen vil øke mest om vinteren og høsten, henholdsvis om lag 3 C og 3,5 C. Sommertemperaturen er ventet å øke med 2,5-3 C. Det fører til at dagens varme somre vil oppleves som kjølige om ca 100 år. Nedbør. Årsnedbøren i Osloregionen ventes å øke noe og kraftige regnskyll vil skje hyppigere. Høstnedbøren antas å øke med omtrent 20 prosent, mens sommernedbøren anslås å synke med om lag 15 prosent. Dagens maksimale døgnnedbør, basert på perioden , forventets å forekomme 1,5-2,5 ganger så ofte om 100 år. Videre forventes maksimalnedbør med 100 års gjentaksintervall å kunne øke med mellom 15 og 30 prosent. Klimamodellene gir usikre anslag for lokal nedbør, men beregningene tyder på at nedbøren kan øke med prosent i de fire nedbørsfeltene som er undersøkt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Flom. Det forventes flere flommer i regionen, men små endringer for største årlige flom. Flombildet gjennom året vil endres: betydelig økning av flomepisoder vinter og høst, reduserte vårflommer og noe mindre flom om sommeren. Økningen om vinteren skyldes økt nedbør og mer mildvær med regn i lavlandet, mens reduksjonen om våren skyldes forskyvning av tidspunktet for vårflom inn i vinteren. Økt flom om høsten skyldes økt nedbør. Risikoen for lokale regnflommer vil øke. Skred (jord-, leir- og steinskred). Faren for skred ventes å øke. Mange av de største flommene i regionens elvesystemer er forårsaket av kraftige regnbyger i august-september. Slike flommer utløser ofte jordskred, og det er sannsynlig at det vil bli flere slike hendelser i et varmere klima. Faren for jordskred i Hallingdal og Numedal vil øke. I tillegg vil mer nedbør øke risikoen for leirskred i en rekke områder under marin grense. Flere områder langs Lierelva og på Romerike er spesielt utsatt for leirskred. Vind. Klimamodellene viser at vindforholdene ikke vil endre seg i særlig grad, men vindforhold har vist seg svært vanskelig å beregne. Betydelige konsekvenser for flere sektorer I forprosjektet har vi valgt å konsentrere oss om effekter av klimaendringer for sektorer knyttet til vann /avløp og annen fysisk infrastruktur, for helsesektoren og bygningssektoren. Helsesektoren. Økt spredning av smittebærere og deres (vektorbårne) sykdommer anses å være en konkret utfordring for helsesektoren i regionen, også på kort sikt. På lengre sikt kan økende sommertemperatur gi økt risiko for hetebølger. Dette vil gi økt sykelighet for individer som allerede har svekket helse. På den annen side kan mildere vintre antas å gi mindre sykelighet og færre dødsfall relatert til luftveisinfeksjoner og hjerte- og karsykdommer. Flere av helseeffektene knyttet til klimaendringene ligger en del år fram i tid, og de vil sannsynligvis komme gradvis. Det er umiddelbart behov for et bedre registrerings- og overvåkningssystem for å være tilstrekkelig godt forberedt på, og effektivt kunne takle, klimarelaterte helseutfordringer. Det er generelt et behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser et varmere og fuktigere klima i Osloregionen vil ha for folkehelse og dyrehelse. 2

11 Bygningssektoren. Klimaendringene vil kunne representere en betydelig utfordring for bygningsbransjen, også fordi dagens byggeskikk er dårlig tilpasset naturlige klimavariasjoner. Klimautfordringene for eksisterende og framtidige bygningskonstruksjoner er først og fremst knyttet til fukt, flom, nedbør og ras. Økt nedbør medfører større risiko for fukt og muggskader samt overskridelse av avløpskapasitet og kjelleroversvømmelser. Behovet for ytre vedlikehold av bygninger og infrastruktur antas å øke. Økt temperatur reduserer oppvarmingsbehovet, men øker samtidig kjøle/ventilasjonsbehovet. Dette stiller nye krav til framtidige bygg. Vei, bane, ledningsnett. Klimaendringene antas å bli en utfordring for kritisk infrastruktur, bl.a. for transport, strøm og telekommunikasjon. Vi ser allerede i dag hvor sårbart samfunnet er for naturutløste hendelser og ekstremvær. Det er foreløpig gjort få vurderinger av hvilke konsekvenser klimaendringer kan få for infrastruktur i Osloregionen. Hyppigere regnflom, oversvømmelser, skred og ras vil kunne medføre skader og berøre sikkerhet, og for vei/bane også redusere framkommelighet. Selv om andre deler av landet antas å bli mer utsatt enn Osloregionen, vil spesielt økt nedbør, høyere nedbørsintensitet og hyppigere null-vær situasjoner kunne få stor betydning: Oversvømmelser vil forårsake driftsforstyrrelser, redusert framkommelighet og skader på infrastruktur. Dette skyldes blant annet endringer i tine-frysesyklus, økt risiko for vinterflom og økt fare for jordras og leirskred. Mildere vintre og mindre/manglende tele kan i kombinasjon med større vindstyrker øke risikoen for brudd på linjenett som følge av trefall og ising på kraftlinjene (pga. våt snø som fryser eller underkjølt regn). Også framtidige ekstreme snøfall vil være en utfordring. Det statlige regionalnettet synes å være bedre rustet til å takle mer ekstremvær enn det lokale distribusjonsnettet. Vår avhengighet av mobiltelefonnettet og stadig økende bruk av bredbåndstelefoni vil øke samfunnets sårbarhet for lange brudd i strømforsyningen. Vann og avløp. Mer nedbør, særlig vinterstid, og flere intense nedbørshendelser kan føre til redusert vannkvalitet i vassdrag og dermed også i mange drikkevannskilder. Dette vil øke risikoen for forurensning av parasitter, virus og sykdomsfremkallende bakterier i drikkevannet. Flere større vannverk i regionen synes å være godt forberedt på å håndtere økt fargetall og flere mikroorganismer, og de har allerede på plass eller under utbygging en flertrinns renseprosess, blant annet med UV-bestråling av vannet, som kan håndtere parasitter som Giardia og Cryptosporidium. Imidlertid vil private brønner/drikkevannskilder og mindre vannverk uten flertrinns renseprosess møte store utfordringer. Hvis ikke avbøtende tiltak settes inn, vil mer nedbør og mer intens nedbør føre til større kloakkutslipp fra overløp i avløpssystemene. Dessuten øker risikoen for at avløpsvann fra gamle og nedslitte avløpsnett trenger inn i drikkevannsnettet, uansett hvor velutrustet vannverket er. Kommuner og sektormyndigheter har begynnende oppmerksomhet på behovet for klimatilpasning Tilpasning til fremtidige klimaendringer har foreløpig ikke vært noe sentralt arbeidsområde for verken stat eller kommune. Oppmerksomheten har vært rettet mot reduksjon av klimagasser. De siste årenes erkjennelse av at det vil komme endringer i klimaregimet som skjer raskere og er større enn kjente historiske hendelser, har gitt økt oppmerksomhet om behovet for tilpasningsstrategier. Dette forprosjektet er en igangsettelse av arbeidet i Osloregionen. Det er gjennomført gruppeintervjuer i fire større kommuner (Drammen, Bærum, Oslo og Skedsmo), der sentrale personer i kommunens beredskapsforvaltning og forvaltning 3

12 har deltatt. Det er også foretatt en intervjurunde med statlige sektormyndigheter for vei, jernbane tele- og elektrisitetsnett. Intervjuene viste at arbeidet med tilpasning til klimaendringer så langt ikke har fått politisk eller forvaltningsmessig oppmerksomhet. Kommunene og sektormyndighetene arbeider alle med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), men fordi man fra statlige myndigheter ikke har fokusert på klimaendringer, så har dette heller ikke vært et sentralt tema i kommunenes arbeid med ROS-analysene fram til nå. Kommunene etterlyste klare forvaltningsprinsipper fra statlig hold, og flere savnet større statlig engasjement, bedre samordning og retningslinjer. Det ble også framhevet at det er behov for et bedre samarbeid med statlige etater. Kommunene ga uttrykk for at det er behov for mer kunnskap om klimaendringene, mulige lokale effekter og aktuelle tilpasningsstrategier. De etterlyste en informasjonsside på internett hvor tilpasning til klimaendringer i kommunene er tema. Det ble videre påpekt at mangel på ressurser kan gjøre det vanskelig å drive et aktivt klimatilpasningsarbeid. Statlige sektormyndigheter for vei, jernbane, tele- og elektrisitetsnett har ikke etablert strategier for å møte pågående og kommende klimaendringer, men det er en økende bevissthet om og interesse for dette hos de fleste aktørene, både offentlige og private. Det er behov for langsiktige regionale prosjekter Forprosjektet har vist at det er behov for mer kunnskap på området, både hvilke klimaendringer vi vil oppleve i denne regionen, hvilke funksjoner og områder som er mest sårbare og ikke minst hvilke tilpasningsstrategier og tiltak som er kostnadseffektive. CIENS og Osloregionens klimasamarbeid foreslår derfor å gå videre med et regionalt hovedprosjekt. Det er nødvendig å øke kunnskapen innenfor de områdene som her er berørt, men også andre berørte sektorer og forvaltningsområder i regionen. Eksempler på slike sektorer er bevaring av biologisk mangfold, kulturarven, friluftsliv, turisme og reiseliv. CIENS har i denne rapporten skissert et mulig opplegg for videreføring basert på en sektorinndeling. Det er imidlertid mulig med andre innfallsvinkler - for eksempel sentrert rundt ulike tilpasningsutfordringer i byer, tettsteder og mer landlige områder. Klimasamarbeidet i Osloregionen vil sammen med CIENS, statlige myndigheter og etter innspill fra aktører i regionen, utarbeide strategier og opplegg for det videre arbeidet. 4

13 1 Innledning Det er behov for å øke fokuset på arbeidet med tilpasninger til klimaendringer, for betydelige klimaendringer er ikke lenger til å unngå. Klimaet er allerede i endring, men ifølge FNs klimapanel er det fortsatt håp om å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer. Dersom den globale oppvarmingen skal holdes under EUs og Norges mål om maksimalt 2 C global temperaturøkning, må utslippene kuttes radikalt. Weaver m.fl.(2007) viser at det ikke er tilstrekkelig å halvere utslippene i 2050 og at selv ikke 90 % kutt er noen garanti for at farlige menneskeskapte klimaendringer unngås. Det er stor treghet i klimasystemet og for de neste to tiårene forventes en oppvarming på 0,2 grader per tiår uansett hvilket utslippscenario man velger. Det er virkningene av det som allerede er sluppet ut. Så uansett om verdenssamfunnet skulle klare å enes om radikale utslippskutt, så vil vårt samfunn måtte tilpasse seg klimaendringene. Likevel må det understrekes at reduksjon av klimagassutslippene fortsatt vil være det viktigste tilpasningstiltaket ettersom det bidrar til å forsinke oppvarmingen og at de mest dramatiske og farlige klimaendringene unngås. 1.1 Fokus og avgrensninger for prosjektet I dette prosjektet har vi vurdert sårbarhet for klimaendringer i Osloregionen (Oslo, Akershus og Buskerud fylker). Vi har sett på hvilke utfordringer kommunene i regionen står overfor ved klimaendringer, hva de gjør av tilpasningsarbeid dag, hva som kan være gode tilpasningsstrategier og hvilke utfordringer de møter i sitt arbeid med tilpasning til klimaendringer. Tilgjengelige scenarier og data for det framtidige klimaet i regionen presenteres. Vi gir også en oversikt over viktige historiske (i nær fortid) ekstremhendelser for regionen. Prosjektet er et forprosjekt, og det er gjort flere avgrensninger både når det gjelder sektorer vi har sett på og kommuner vi har valgt å konsentrere oss om. I forprosjektet har vi valgt å konsentrere oss om effekter av klimaendringer for vann- og avløp, annen fysisk infrastruktur, helse og bygninger. Vi har vurdert mulige effekter av klimaendringer innenfor disse sektorene, kartlagt hva som er gjort av tilpasningsarbeid, og de utfordringene man her kan stå overfor i regionen. Klimaendringer kan imidlertid ha innvirkning på mange andre samfunnssektorer. Bevaring av biologisk mangfold, kulturminner, endret mønster for friluftsliv og endringer i primærnæringene er andre eksempler på områder hvor regionen kan stå overfor tilpasnings- og informasjonsutfordringer. Et hovedprosjekt vil kunne omfatte flere sektorer, og gi en grundigere vurdering av regionens fremtidige tilpasningsutfordringer og gode tilpasningsstrategier. Vi har videre konsentrert oss om utfordringer for urbane/tettbygde områder og valgt oss ut kommunene Drammen, Bærum, Oslo og Skedsmo for å få et innblikk i deres arbeid med tilpasninger til klimaendringer. Vi er bevisst på at disse fire er av de aller største kommunene i regionen og med de største institusjonelle kapasitetene til å ta fatt på et nytt saksfelt. Derfor er disse fire ikke så representative for alle 40 kommuner i regionen, men vi har valgt ut disse med forventning om at de hadde hatt kapasitet til å ta tak i problemstillingen og dermed hadde mer i tilføre dette forprosjektet. 5

14 Prosjektrapporten inneholder et forslag til videre utrednings og forskningsarbeid. Prosjektgruppen prioriterer her områder vi anser det viktig å få belyst for å bedre kunne møte de tilpasningsutfordringene regionene står overfor og skisserer metodene for å belyse disse. 1.2 Metode Prosjektet er utført av CIENS forskningssenter for miljø og samfunn. CIENS består av: Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Transportøkonomisk Institutt (TØI), Norsk Institutt for naturforskning (NINA), Meteorologisk Institutt) (Met.no), Universitetet i Oslo institutt for geofag og Senter for Klimaforskning (CICERO). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er assosiert medlem. Prosjektet ble ledet av CICERO, og ble gjennomført i perioden Prosjektet baserer seg i hovedsak på den eksisterende kunnskapen de involverte institusjonene sitter med på området. Intervjuer med utvalgte kommuner, ressurspersoner på feltet og statlige institusjoner har imidlertid gitt viktige tilføyelser til denne kunnskapen og vært sentral særlig på vurdering av de tilpasningsutfordringene kommunene i regionene står overfor framover. Vi har gjennomført gruppeintervjuer i Drammen kommune, Bærum kommune, Oslo kommune og Skedsmo kommune. På disse gruppeintervjuene har sentrale personer i kommunens beredskapsforvaltning og forvaltning innenfor viktige etater og sektorer deltatt. Vi utarbeidet en fast mal for disse intervjuene. Denne ligger vedlagt. I gruppeintervjuene fokuserte vi på hvordan arbeidet med tilpasninger til klimaendringer er organisert i kommunene, håndtering av tidligere ekstreme hendelser, det tilpasningsarbeidet de bedriver, hvordan de forholder seg til forskningsbasert informasjon og utfordringer framover for det arbeidet de skal gjøre på tilpasningssiden. Resultatene fra kommuneintervjuene inngår som sentrale elementer i rapporten, og referatene fra disse møtene er lagt ved som egne vedlegg. Alle referatene er godkjent fra kommunenes side. Vi har også intervjuet en rekke andre personer i ulike etater og institusjoner. Vi har hatt gruppeintervju/snakket med beredskapsseksjonene hos både Fylkesmannen i Buskerud og i Oslo og Akershus. Vi har også vært i kontakt med Statens Vegvesen, Jernbanedirektoratet, Oslo Sporveier, Oslo og Drammen havn, Kystverket, Sjøkartverket, Hafslund, Statnett, EB-nett, Rollag Elverk, Post- og teletilsynet, NetCom og Telenor for å undersøke hva de har gjort på tilpasningssida. I tilegg har vi intervjuet Byggforsk, Boligbyggelaget USBL, Byggenæringens Landsforening (BNL). Disse har blitt kontaktet for å få informasjon om utfordringer for bygningssektoren og hvordan de takler/har tenkt å takle tilpasninger til klimaendringer. Vi har også besøkt Stockholm og intervjuet både den ansvarlige for tilpasning til klimaendringer i Stockholm stad og sekretariatet for Sveriges Offisielle Utredning om tilpasning til klimaendringer som holdt til hos Naturvårdsverket. Dette gjorde vi for å få kunnskap om hvordan Stockholm har arbeidet med tilpasningsutfordringene og hvordan det statlige arbeidet foregår. Vi har også vært i kontakt med den tilpasningsansvarlige i Gøteborg stad, som har valgt en litt annerledes modell enn den svenske hovedstaden. 6

15 2 Hvilke ekstreme hendelser har regionen opplevd? Klimaet forteller noe om værforholdene på ett sted over tid. Det beskrives best ved hjelp av statistisk informasjon som er beregnet på grunnlag av meteorologiske observasjoner over så lang tid at de enkelte værsituasjonene ikke i vesentlig grad påvirker resultatene. Mens været spiller en viktig rolle i vårt dagligliv, er klimainformasjon viktig for å kunne planlegge fremover i tid. Klima kan beskrives på ulike måter. Det vanligste er å bestemme normaler (gjennomsnittet over en 30-års periode) og å sammenligne dagens vær og observasjoner i forhold til disse normalene. Klimaet i Osloregionen karakteriseres av at sensommer og høst er varm og nedbørrik (Førland 1993b; Aune 1993a). Normal månedsmiddeltemperatur for perioden varierer fra -6 C i januar til > +16 i juli (Aune 1993a). Nedbør for normalperioden er på rundt mm/år i regionen, opp mot 1500 mm/år i høyereliggende områder rundt Oslo og Bærum (Førland 1993a). Dager med >10 mm per døgn forekommer ca ganger per år. Noe sjeldnere øverst i Hallingdal (ca ganger per år) og noe oftere i høydedragene rundt Oslo (ca ganger per år). Dager med >50 mm per år forekommer svært sjelden. Maksimums døgnnedbør som kan forventes å forekomme gjennomsnittlig en gang hvert 5. år er for perioden ca mm, noe høyere i høydedragene rundt Oslo (ca mm) og noe lavere øverst i Hallingdal (ca mm) (Førland 1993c). Vekstsesong har normalt startet i midten av april, noe senere øverst i Hallingdal (Aune 1993b). Det første snøfallet i området har normalt kommet i begynnelsen av november, lengst opp i Hallingdal har snøen kommet noe tidligere. Midlere maksimal snødekke har vært >75 cm i området, >100 cm nordvest i Buskerud. Snøen har smeltet bort i løpet av april, nordvest i Buskerud har den ligget til et stykke ut i mai (Bjørbæk 1993). Historiske variasjoner i temperatur og nedbør for sommersesongen er vist i hhv figur 2.1 og 2.2. Metodikk for hvordan seriene er etablert er beskrevet i Hanssen-Bauer m.fl. (2006). Av figuren fremkommer det at vi hadde en varm periode i 1930-årene. Denne perioden var markert varmere enn normalt, ikke bare i sommermånedene, men for hele året. Den er også tydelig i nordområdene og på våre områder. Globalt er disse årene ikke utpreget varme. Ytterlige historiske sesong- og månedsvise variasjoner i nedbør og temperatur kan studeres nærmere her: 7

16 Fig Sommertemperaturavvik fra normal temperatur for perioden tilbake til Fig Sommernedbørsum i prosent av normal nedbøren for perioden tilbake til På bakgrunn av klimaet som karakteriseres av normalperioden er området ikke spesielt utsatt med hensyn på ekstremt vær. Dette har sammenheng med at Østlandsområdet er rimelig godt beskyttet mot ekstremvær fra vest og sørvest pga. 8

17 Langfjellene. Derimot er området eksponert for ekstremvær fra sør og sørøst jfr. figur 2.3. Slike situasjoner har ført til store nedbørsmengder, kraftig vind, stor snøsmelting samtidig med store nedbørsmengder som har ført til flom, skred og stormflo med store ødeleggelser og tap av menneskeliv. Figur 2.4 viser leirskred og fjellskred som er registrert hos NGI i de tre fylkene Buskerud, Oslo og Akershus. Skreddatabasen til NGI er analysert i Jaedicke m.fl. (2007). Fig 2.3. Figuren viser typisk nedbørmønster ved ulike værtypesituasjoner; fra vest (øverst til venstre), fra sørøst (øverst til høyre), fra sørvest (nederst til venstre) og fra sør (nederst til høyre) (Tveito 2002). Det fremkommer at vestlig og sørvestlig værtype gir hovedsakelig hyppig og kraftig nedbør på vestlandet. Sørlig og sørøstlig værtype gir oftere og mer nedbør på sørøstlandet. 9

18 Fig Lokalisering av løsmassekred, (leire/kvikkleire/løsmasser/flomskred) steinsprang, snøskred, isnedfall, våtsnøskred og undervannsskred som er registrert hos NGI i de tre fylkene Buskerud, Oslo og Akershus. Det gjøres oppmerksom på at figuren er mangelfull da ikke alle skred er registrert. Den første registreringen som er vist i kartet er fra 1911 Kilde: Opplysningene om skredhendelser i området er hentet fra NGIs skreddatabase som samler skredhendelser fra ulike norske kilder som NGU, Statens vegvesen og andre (Jaedicke m.fl. 2007). 2.1 Flom og tørkehendelser i regionen Gjennom regionen renner tre av de største elvene i Norge, Glomma, Drammenselva og Numedalslågen. Flom og tørke i disse elvene skyldes snø- og nedbørforhold på store deler av Østlandet. De fleste av de største flommene i disse elvene har inntruffet om våren eller forsommeren. Store regnflommer om sommer eller høst opptrer hyppigere vestover i regionen. I regionen er det også mange mindre vassdrag der store regnflommer har vært langt vanligere. Disse flomhendelsene er ofte andre enn de som har rammet de store elvene. Det er flere definisjoner på tørke. Man skiller mellom nedbørtørke som skyldes mangel på nedbør over en periode og hydrologisk tørke. Den siste bestemmes ut fra vannføringsdata i elvene, figur 2.5. Begge brukes som mål for alvoret av tørken. Hydrologisk tørke kan opptre om sommeren som følge av mangel på nedbør og høy fordampning eller i kalde vintre, der all nedbør akkumuleres som snø. Av år med lengre eller kortere hydrologisk sommertørke kan nevnes somrene 1947, 1958, 1975 og 1976 som alle var varme og nedbørfattige. Slike tørker fører til økt press på vannmagasinene til vanning. Det har også vært tørrår med langt flere skogbranner. Vinteren 1996 var kald og med lite snø. Dette førte til store problemer med vannforsyningen innover på Østlandet. 10

19 Flow (m 3 s -1 ) Q 0 3 d 1 d 2 d 3 d 4 v 2 v v 4 Q min v 1 Time (days) Fig Illustrasjon på hydrologisk tørke. En terskelverdi etableres på bakgrunn av vannføringsstatistikk f.eks. vannføringen som overskrides 70 % av tiden. Når vannføringen er lavere enn den definerte terskelverdien er kriteriene for hydrologisk tørke oppfylt. Varighet og underskuddsvolum kan så beregnes (Hisdal m.fl. 2004) 2.2 Flommer i de store elvene Lillestrøm har alltid vært svært utsatt for oversvømmelser fra Glomma. I gammel tid rammet Storofsen i juli 1789, Storflaumen i juni 1860 og vårflommene i 1910, 1916 og 1934 Lillestrømområdet hardt. Store vårflommer kom igjen i mai 1966 og mai 1967 og i juni i Det har gjentatte ganger vært gjort endringer ved utløpet av Øyeren for å øke avløpskapasiteten. Dette har ført til at flomstigningen har blitt langt mindre i senere tid. Høyere deler av vassdraget er også regulert, og det har bidratt til å redusere flomvannføringen. Drammen har vært rammet av mange av de samme flommene som Lillestrøm. Drammensvassdraget er sterkt regulert. Dette har ført til at de senere vårflommene har gjort lite skade i de nedre delene av Drammenselva. De største vårflommene har vært flommene i 1853, 1860, 1879, 1916, 1934, 1966, 1967 og Sommerflommen i 1927 er også blant de største flommene i vassdraget. Numedalslågen renner gjennom Kongsberg. Store flommer har også gjort skade i Numedal, spesielt Storofsen i 1789, Storflaumen i 1860, vårflommen i 1916 og sommerflommen i Vassdraget er sterkt regulert, og de senere storflommene har derfor vært sterkt dempet. Først i juli 2007 ble Kongsberg rammet av en større skadeflom. 11

20 2.3 Regnflommer i mindre elver Det er mange mindre elver som enten løper ut i havet eller inn i de store elvene i regionen. I disse elvene var det mange større regnflommer i de varme 1930-årene. I senere tid har det vært store flommer i oktober 1987, om høsten 2000 og i juli Disse flommene var også forholdsvis store i flere av de større elvene. 7.mai 2004 var det lokalt kraftig regnvær på smeltende snø i innlandet og i fjellet. Dette førte til flom i Hallingdal, men også på mange andre steder på Østlandet og i fjellet. Det har også vært lokale regnvær som har ført til flom i bymessige strøk blant annet i Oslo og Bærum. 2.4 Flommen i 1987 Tidlig i oktober falt det en del regn som førte til at bakken ble mettet med vann. Det kom inn et kraftig uvær fra den Engelske kanal og inn gjennom Oslofjorden oktober. Ett-døgnsnedbøren ble målt til mm (maks 97 mm) og to-døgnsnedbøren til mm (maks 120mm). Fordi bakken var mettet, førte dette til en rask flomstigning i alle mindre elver nær kysten. I figur 2.6 er observert døgnvannføring og nedbør vist for nedbørfeltene: Fiskum in Drammensvassdraget, Bjørnegårdsvingen i Sandvikselva, Gryta i Akerselva og Kråkfoss i Leira. Toppverdiene var høyere på alle stasjonene, på Gryta var maksimal døgnverdi 2.77 m3/s mens toppverdien var 5,84 m3/s. Uværet var fulgt av sterk vind som førte til skogskade på Østlandet. Det var også stormflo langs Oslofjorden. Den skyldtes ordinær springflo på 33 cm i Oslo-området avtagende til 10 cm ved Stavanger. Dessuten presset sørvestlige vinder i Nordsjøen vannmasser mot Danskekysten og Tyskebukta og videre mot Oslofjorden og Sørlandskysten. Dette førte i tillegg til en havvannsstigning på 1 m i Oslo-regionen. Sønnavind i Oslofjorden førte til ytterligere vindoppstuvning på cm i Oslofjorden. Vannstanden overgås bare så vidt av høyeste vannstand som ble målt i 1914 i Oslo. I figur 2.7 er høyeste, midlere og årlige havvannstand målt i Oslo gjengitt basert på data fra Kartverket. Flommen utløste også flere mindre flomskred. Skadene etter uværet ble store. I tabell 2.1 finnes en oppsummering av forsikringsskadene for de tre fylkene i Flommen og flomskadene er dokumentert i Engen (1988). 12

Klimaendringer i Osloregionen og konsekvenser på 2000-tallet

Klimaendringer i Osloregionen og konsekvenser på 2000-tallet Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og konsekvenser på 2000-tallet Presentasjon av CIENS-rapport 1-2007: Tilpasning til klimaendringer i Osloregionen Klima og miljø lokale og

Detaljer

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon 03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

Innsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007

Innsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007 Innsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007 Lars Andreas Roald Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Historiske flommer Flomdatabasen

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak?

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Jonas Vevatne, forsker Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 29. januar 2007 Disposisjon 1) Om klimaproblemet 2) Effekter og virkninger av klimaendringer i Norge

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Klimaprofil Sør-Trøndelag Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg Klimatilpasning.no Klimaendringer klimatilpasning : Klimaendringene er i gang og berører alle

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer 3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Torill Engen-Skaugen Historikk 1999-2000: Pilotprosjekt, samarbeid mellom NVE og met.no FØRLAND, EIRIK, LARS A. ROALD (NVE), OLE EINAR TVEITO AND INGER HANSSEN-BAUER

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Klimatanpasning av installationer

Klimatanpasning av installationer Klimatanpasning av installationer Ökade risker før frysskador och återströmning av avloppsvatten Nordiskt vattenskadeseminarium 2015, Haikko Borgå, Finland Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner?

Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner? Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner? Ja takk - begge deler! Dr Grete K. Hovelsrud Forskningsleder Dr Hege Westskog Forsker EBL Kvinnenettverkskonferanse Oslo, 24.-25. april 2007 Utslippsreduksjoner-

Detaljer

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer Muligheter og utfordringer i kraftsektoren frem mot 2100 Roger Steen NVE 9/3-10 Disposisjon Klima og vær Ulike effekter av klimaendringer Klimaendringer,

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold

Flomberegning for Vesleelva. Sande kommune i Vestfold Flomberegning for Vesleelva Sande kommune i Vestfold Norges vassdrags- og energidirektorat 2015 Oppdragsrapport Flomberegning for Vesleelva, Sande kommune i Vestfold Oppdragsgiver: Forfatter: Breivollveien

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth.

Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofil Nordland Juni 2016 Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Kommunens arbeid med usikkerhet

Kommunens arbeid med usikkerhet Kommunens arbeid med usikkerhet Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx - topografi (høye fjell og dype daler...) - vær (normalt gunstig...) - infrastruktur ( all trafikk må

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Været på Vestlandet de neste år

Været på Vestlandet de neste år Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig

Detaljer