Dag Olberg og Mona Bråten. Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dag Olberg og Mona Bråten. Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor"

Transkript

1 Dag Olberg og Mona Bråten Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor

2

3 Dag Olberg og Mona Bråten Tradisjon og variasjon Kontorfunksjonærene i Handel og Kontor Fafo-rapport 2009:54

4 Fafo 2009 ISBN ISSN Omslagsfoto: Fredrik Naumann / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord Kontorfunksjonærene i HK og utviklingen innen industriog serviceområdet Bakgrunn Problemstillinger Opplegg og metode Rapportens oppbygging Endringer i næringsstruktur og sysselsetting Arbeidsmarkeds- og organisasjonsendringer Utdanning Yrkesstruktur og sysselsetting Medlemsutvikling kontorsiden i Handel og Kontor HKs årsrapporter Medlemsutvikling HK-kontor Standardoverenskomsten Aldersfordeling blant kontoransatte medlemmer Medlemmer uten tariffavtale Antall medlemmer ved virksomheten De langtidsorganiserte og de nyrekrutterte Oppsummering Omstillingsprosesser i bedriftene caseillustrasjoner Glomma Papp AS Yara Porsgrunn Norske Skog Saugbrugs Cappelen Damm AS Oppsummering

6 5 Kontoransatte medlemmer organisasjonsendringer, kompetanse, fagorganisering Medlemsundersøkelsen sammensetningen av utvalget Omorganisering i bedriftene Kompetanse Lønnsdannelse Fagorganisering Vurderinger av HKs profil Organisasjonspreferanser HKs oppgaver i tiden fremover Oppsummering Tillitsvalgtes situasjon lokale partsforhold, lønnsdannelse, fagorganisering Om tillitsvalgtundersøkelsen Bransje og bedriftsstørrelse Partsforhold og lokale lønnsforhandlinger Hva vil være den beste ordningen for lønnsfastsettelse? Lokal lønnsdannelse hvilke forhold vektlegges? Fordeling av individuelle tillegg Merkes virkningene av finanskrisa? Omorganisering og innflytelse Tillitsvalgtes situasjon erfaringer og vurderinger Tillitsvalgtes vurderinger av HK Oppsummering Avslutning tradisjon og variasjon...93 Vedlegg: Utvalg tariffavtaler Litteratur

7 Forord Denne rapporten oppsummerer de viktigste resultatene fra et prosjekt om HK og utviklingen innen industri- og serviceområdet. Prosjektet er finansiert av HK og LO. Forhandlingsavdelingen i HK har pekt på at forbundet møter flere problemer innen industriområdet. Det gjelder blant annet at organisasjonsgraden går ned. De viser til at strukturelle endringer og omstillinger krever en gjennomgang av forbundets strategi. Samtidig peker de på at man på flere områder trenger bedre informasjon om medlemsutvikling, virkningene av omstillinger, og avtalesystemets virkemåte. Hensikten med prosjektet er å følge opp utviklingen de senere årene når det gjelder utvalgte problemstillinger og tema som ble studert i de tidligere prosjektene «Omstillingene i industrien og industrifunksjonærene i Handel og Kontor» (Olberg 1999) og «Standardoverenskomsten og lokal lønnsdannelse» (Bråten 2002). Dette var relativt omfattende prosjekter, som tok opp utviklingen i industribedriftene når det gjaldt omstilling, lønnsdannelse og bruk av Standardoverenskomsten. Disse prosjektene tok også for seg spørsmål om rekruttering, sammensetningen av HKs medlemsgrupper, organisasjonsidentitet, samt kompetanse. Takk til Margit Glomm og Kjetil Andersen for godt samarbeid underveis i prosjektet. Takk også til Trine Brathovde og Svein Ivar Smedsrud i forbindelse med arbeidet med HKs tariffkartotek og medlemsregister, og til Kristine Neergaard som også denne gangen har stilt opp med hjelp og råd. Fafo, desember 2009 Dag Olberg Mona Bråten 5

8 6

9 1 Kontorfunksjonærene i HK og utviklingen innen industri- og serviceområdet 1.1 Bakgrunn I forbindelse med Handel og Kontors industrikonferanse i mai 2008 ble det fra forbundets side pekt på at det var nødvendig å starte arbeidet med en ny strategi for HKs tilnærming til «industriarbeidsplasser» i et endret arbeidsliv. Med henvisning til både omstillinger i industrien og vekst i bransjer som callsenterbransjen og bemanningsbransjen, der man nå finner industrifunksjonærer for eksempel i virksomheter som ISS, ble det reist spørsmål om man så konturene av en ny strategi for Standardoverenskomsten. Begrunnelsen for konferansen var, mer generelt, at HK Industri kunne trenge «oppussing», at organisasjonsgraden gikk ned, og at strukturelle endringer og omstillinger gjorde det nødvendig med en gjennomgang av forbundets strategi når det gjaldt den delen av forbundets medlemmer som var sysselsatt utenfor handelen. I en bredt anlagt artikkel i HKs medlemsblad HK-nytt gikk det frem at også forbundets bransjeråd for industri så med bekymring på utviklingen når det gjaldt industrifunksjonærene. Det dreide seg både om funksjonærenes rolle i bedriftene, og funksjonærenes plass i forbundet: «Før i verden var industrifunksjonærene en stor og viktig gruppe i Handel og Kontor. Ute på fabrikkene hadde HK klubber med mange medlemmer, og hadde innflytelse på arbeidsplassene. De siste årene har funksjonærenes arbeidsoppgaver endret seg, og mange arbeidsoppgaver har blitt satt ut, outsourcet som det gjerne blir kalt, til andre bedrifter, som spesialiserer seg på for eksempel regnskap. På mange arbeidsplasser jobber det nå ett og to HK-medlemmer, og klubbenes innflytelse har blitt svekket. Funksjonærenes innflytelse har også blitt svekket innad i HK, mener mange. Nå oppfatter mange Handel og Kontor som et handelsforbund» (Svenning 2008:29). I artikkelen ble det vist til at flere tillitsvalgte utenfor handelen ikke kjente seg igjen i betegnelsen «industrifunksjonær», en betegnelse som ble oppfattet som gammeldags. Bakgrunnen var endringer i yrkesrollene som følge av teknologisk utvikling og at kravene til kompetanse var økt også når det gjaldt funksjonærstillingene. Flere 7

10 blant de tillitsvalgte på industrisiden etterlyste større engasjement fra forbundet også når det gjaldt forhold utenfor handelen. Blant eksemplene som ble trukket frem var holdninger til industripolitikk som i diskusjonen om kraftpriser til kraftkrevende industri. Tillitsvalgte pekte på at Standardoverenskomsten var en god tariffavtale (selv om garantisatsene ble vurdert som for lave), men det hadde også blitt reist spørsmål om funksjonærene kanskje var tjent med å være i et annet forbund, siden HK ikke var mer aktivt opptatt av kontorsiden i HK. En del av bakteppet her var industrifunksjonærenes misnøye med planene fra begynnelsen av tiåret om å fusjonere forbundet med fem andre forbund i et nytt serviceforbund (Forbund-1-planene ble imidlertid skrinlagt i 2005). Et nyere eksempel som vakte uro på industrisiden i forbundet, var at den tidligere husforeningen for administrative ledende og tekniske stillinger i Hydro, ALT, valgte å gå kollektivt inn i LO-forbundet Industri Energi, i stedet for å knytte seg til Handel og Kontor. Det ble også vist til problemer med grensedragning om omfangsbestemmelser og avtaleforhold overfor andre LO-forbund når det gjaldt kontorsiden. Illustrasjoner her var NNNs ønske om å endre omfangsbestemmelsene i enkelte tariffavtaler under tariffoppgjøret våren 2008, og at EL & IT hadde medlemmer som var dekket av Standardoverenskomsten. Artikkelen i HK-Nytt pekte også på at en sammenlikning av medlemstallene på kontorsiden for ti år siden og i dag, viste en liten tilbakegang for funksjonærsiden i forbundet. Mens om lag 4000 HK-medlemmer i 1998 var dekket av Standardoverenskomsten, dreide det seg høsten 2008 om 3400 medlemmer ifølge dette oppslaget. Og mens det som den gang ble definert som HK- Industri tidligere omfattet om lag medlemmer, altså en tredjedel av forbundets yrkesaktive medlemmer, viste nyere tall fra forbundet at antallet hadde sunket til medlemmer (Svenning 2008:30 31). Sentralt i HK ble det uttrykt liknende bekymringer. Det ble pekt på at man ønsket bedre oversikt over medlemmene på kontorsiden, og at det har vært for lite fokusering på verving av nye medlemmer utenfor varehandelen. Det ble vist til endringer i organiseringen av industribedriftene gjennom outsourcing, og at slik utflytting av ansatte til selskaper utenfor bedriftenes kjernevirksomhet både førte til at forbundet mistet eksisterende medlemmer og klubber, og at det oppsto nye problemer med å verve medlemmer. Del av bakgrunnen var også at teknologiske endringer og organisasjonsendringer førte til at bedriftene stilte høyere krav til formalkompetansen til kontorfunksjonærene. Det ble videre pekt på at Abelia-området, bemanningsbransjen, callsenterbransjen og andre bransjer innen servicenæringene var områder i vekst, og stilt spørsmål om det kanskje var så få industrifunksjonærer igjen at forbundet også måtte se etter nye muligheter når det gjaldt å verve medlemmer på kontorsiden. 8

11 1.2 Problemstillinger Tidligere var HK mer todelt, i og med at forbundet besto av Seksjon Handel og Seksjon Industri. Denne inndelingen gjorde nok også at medlemsgrunnlaget var mer oversiktlig. Blant problemstillingene i den foreliggende undersøkelsen er spørsmål om hvor mange medlemmer HK i dag har utenfor varehandelen. Stemmer det at medlemstallet på kontorsiden har gått tilbake? Endringer i bedrifts- og arbeidsorganisering, og i nærings- og bransjestruktur, kan ha gjort at kontoransatte HK-medlemmer er ansatt i andre stillinger og bransjer enn hva tilfellet var tidligere. Vi stiller også spørsmål om eventuelle endringer når det gjelder gruppen av kontoransatte medlemmers alder og kjønnssammensetning. Satt på spissen, er det slik at kontorfunksjonærene i HK i overveiende grad består av en krympende gruppe eldre industrifunksjonærer eller har forbundet et medlemsgrunnlag på kontorsiden med en mer variert sammensetning? Videre stiller vi spørsmål om i hvilken grad det stemmer at mange kontorfunksjonærer i HK befinner seg på arbeidsplasser der det er relativt få andre HK-medlemmer. Et annet forhold vi drøfter er utviklingen når det gjelder medlemmer uten tariffavtale, dessuten forsøker vi å belyse en antakelse om at kontoransatte medlemmer når de først er blitt medlemmer har utgjort en relativt stabil del av medlemsgrunnlaget til forbundet. Flere av problemstillingene i denne rapporten dreier seg om de kontoransatte medlemmenes situasjon og vurderinger. Det gjelder blant annet erfaringer med omorganisering på bedriftene, medlemmenes kompetansegrunnlag, vurderinger av fagorganisering, og av forbundet. Spørsmålene som stilles dreier seg også om eventuelle endringer over tid. I utgangspunktet kan ulike antakelser legges til grunn. Nedenfor følger noen eksempler. Når det gjelder organisasjonsendringer kan en hypotese være at selv om medlemmene for ti år siden var opptatt av omorganisering, er denne interessen mindre uttalt i dag. Én grunn til det kunne være at omstillingstakten i virksomhetene er lavere, en annen grunn kunne være at HK har lyktes i å gi medlemmene den støtten i forbindelse med omorganisering de tidligere har gitt uttrykk for at de ønsket. Når det gjelder kompetanse kunne en antakelse være at medlemmene fortsatt gir uttrykk for viktigheten av etterutdanning og videre opplæring. Én grunn til det er at det for ti år siden ble rapportert som en gjennomgående trend at virksomhetene la større vekt på formalkompetanse ved nyansettelse av kontorfunksjonærer, en annen grunn kunne være at mange respondenter ga uttrykk for at de kunne trenge økt kompetanse. Når det gjelder fagorganisering har medlemmene på kontorsiden tidligere dels gitt uttrykk for tradisjonelle organisasjonspreferanser, men vurderingene av HKs profil har også vært delte. Her kunne én antakelse være at gitt at vi finner at gruppen av kontoransatte medlemmer er kjennetegnet av større variasjon i stillingsstruktur og utdanningsbakgrunn, er de også mindre kollektivistisk orientert enn tidligere. En annen antakelse kunne være, gitt at flere tillitsvalgte på industrisiden har pekt på HKs fokusering på 9

12 varehandelen de senere årene, at medlemmene på kontorsiden var blitt mer kritiske til HKs sentrale profil og medlemstilbud. Liknende problemstillinger og antakelser diskuteres også når det gjelder de tillitsvalgte blant de kontoransatte medlemmene. I tillegg til tema og spørsmål som dem som er nevnt ovenfor, er vi her opptatt av partsforhold og lokale forhandlinger. Vi stiller også spørsmål om, og eventuelt hvordan, tillitsvalgte har merket virkningene av finanskrisa. Det ble videre registrert ønsker om mer desentralisert lønnsdannelse fra arbeidsgiversiden da tidligere undersøkelser blant kontoransatte medlemmer og tillitsvalgte ble gjennomført. Her har de sentrale partenes posisjoner grunnleggende vært de samme i perioden. Det er derfor av interesse å undersøke hvordan både medlemmer og tillitsvalgte vurderer spørsmål om forhandlingsnivå i Opplegg og metode Rapporten bygger på foreliggende statistikk, informantintervjuer, og på gjennomgang av HKs tariffkartotek og medlemsregister. Datagrunnlaget består videre av en bedriftsundersøkelse med fire case og to spørreundersøkelser, en medlemsundersøkelse og en undersøkelse blant tillitsvalgte. Intervjudata og casestudier I første del av prosjektet ble det gjennomført informantintervjuer blant tillitsvalgte. Dette var dels representanter for de største bransjerådene, dels kontaktpersoner fra andre deler av HKs organisasjon. Hensikten var å få frem synspunkter på utviklingen på kontorsiden de senere årene, og å diskutere problemstillinger og innfallsvinkler for det videre prosjektarbeidet. For konkret å belyse omstillingsprosesser og utviklingen når det gjaldt kontoransatte HK-medlemmers situasjon, ble det lagt opp til fire avgrensede casestudier. Tre av disse caseillustrasjonene er industribedrifter, den fjerde er en forlagsvirksomhet. Medlemsundersøkelse Våren 2009 ble det gjennomført en surveyundersøkelse blant et utvalg kontoransatte HK-medlemmer. Utvalget ble trukket på bakgrunn av avtale- og næringskoder i medlemsregisteret, det vil si de medlemmene vi definerte som kontoransatte. 1 En 1 Undersøkelsen bygde på telefonintervjuer og ble teknisk gjennomført av Synovate MMI. Etter at nummer registrert med tekniske feil og personer utenfor målgruppen var fjernet fra bruttogrunnlaget, utgjorde 10

13 liknende undersøkelse ble gjennomført høsten Utvalget ble den gang trukket blant medlemmer som befant seg innen de tariffområdene som hadde tydeligst industritilknytning, slik at undersøkelsene er ikke direkte sammenliknbare. Hensikten er likevel å diskutere noen av resultatene fra 2009-undersøkelsen i lys av svarfordelingene i undersøkelsen fra Tillitsvalgtundersøkelse Tillitsvalgtundersøkelsen var en webbasert undersøkelse som ble gjennomført sommeren Et meningsmålingsfirma sto for den tekniske gjennomføringen. Mailadressene til 804 tillitsvalgte som vi for vårt formål definerte inn under HK-kontor (jf. kapittel 3), ble lagt til grunn. Bare de som var registrert som klubbledere fikk invitasjon til å delta i undersøkelsen; slik ønsket vi å sikre at vi bare fikk ett svar fra hver lokale HK-klubb. Undersøkelsen er slik sett en populasjonsundersøkelse. Representativitet i spørreundersøkelsene Det gjelder generelt at det etter hvert er blitt vanskelig å oppnå tilfredsstillende svarprosent i spørreundersøkelser. Det har nok sammenheng med at i løpet av de senere årene er folks metningspunkt nådd når det gjelder henvendelser om slike undersøkelser fra meningsmålere, markedsførere, offentlige myndigheter, forskere og andre. Selv om vi har sjekket nettoutvalgene mot kjente bakgrunnsvariabler, og har noen antakelser om årsaker til frafall, må en svarprosent på om lag 50 prosent regnes som lav. Derfor har vi valgt å være tilbakeholdne med å trekke bastante slutninger med hensyn til generalisering, og kommenterer i hovedsak svarfordelinger i forhold til nettoutvalgene. Når det dreier seg om å tolke forskjeller og likheter i forhold til undersøkelsene fra 1998 og 2002, gjelder det som en tommelfingerregel å ikke legge vekt på små forskjeller når man sammenlikner resultatene fra de to undersøkelsene. 1.4 Rapportens oppbygging Rapporten er videre organisert slik: I kapittel 2 kommenteres relevant statistikk om næringsstruktur og sysselsetting. Dette gir et viktig bakteppe for analysene og vurderingene i de påfølgende kapitlene. bruttogrunnlaget for telefonintervjuene 3016 personer. Av disse ble det oppnådd kontakt med 1720 personer. Av de det ble oppnådd kontakt med, ble det gjennomført intervju med nærmere halvparten, 46,5 prosent (800/1720), mens andelen svarnekt var 53,5 prosent (920/1720). Svarnekt innebærer at personen gir uttrykk for at han eller hun ikke ønsker å delta i undersøkelsen. 11

14 I kapittel 3 presenteres resultater fra arbeidet med HKs tariffkartotek og medlemsregister. Kapitlet gir ulike fremstillinger av medlemsutviklingen innenfor kontorområdet til HK. I kapittel 4 presenteres fire bedriftsstudier (case) som hovedsakelig er basert på informantintervjuer. Bedriftsstudiene gir illustrasjoner på omstillingsprosesser og konsekvenser for kontorfunksjonærene og partsforholdet i bedriftene. I kapittel 5 diskuteres resultater fra en surveyundersøkelse blant et utvalg kontoransatte HK-medlemmer. Hovedtemaene som diskuteres er organisasjonsendring, kompetanse og fagorganisering. Resultatene sammenliknes med en liknende undersøkelse som ble gjennomført i I kapittel 6 rettes oppmerksomheten mot lokalt HK-tillitsvalgte, og spørsmålene som diskuteres er blant annet knyttet til erfaringer med lokale lønnsforhandlinger, partsforhold og medlemspleie. Resultatene sammenliknes med en liknende undersøkelse som ble gjennomført blant HK-tillitsvalgte i I kapittel 7 samler vi trådene og gir en kort oppsummerende diskusjon av status og utfordringer for HK på det som i dag kan defineres som kontorsiden. 12

15 2 Endringer i næringsstruktur og sysselsetting Flere har pekt på at endringer i arbeidsmarked, arbeidsstyrke og teknologi er koplet til og åpner opp for forandringer på andre områder: «En mer velutdannet arbeidsstyrke innebærer økte krav om individuelle tilpasninger i arbeidstid og yrkesarbeidets organisering og innhold, og den raske utviklingen innen informasjonsteknologi åpner opp for nye muligheter når det gjelder hvor og når arbeidet utføres» (NOU 1999:34). Omstilling, økende kompleksitet og økende intensitet er noen stikkord for det nye arbeidslivet. På 1980-tallet ble også utvidede åpningstider et ledd i konkurransen og representerte et press mot normalarbeidsdagen. Den økende liberaliseringen, blant annet som følge av de nye datateknologiske mulighetene og tilpasningen til EØS/EU, medførte økt internasjonal konkurranse. Eksterne endringer i konkurransesituasjon medførte press for interne organisasjonsendringer i virksomhetene, med økt interesse for nye organisatoriske «oppskrifter» (Olberg og Trygstad 2007). I rapporteringen fra 1998-prosjektet ble det på den ene siden vist til at flere arbeidslivsforskere den gang antok at industrifunksjonærene var en utsatt gruppe. For eksempel oppsummerte Nilsson (1994:18 20) med at i de mest moderne bedriftene innen vareproduksjon var det en tydelig trend at antallet funksjonærer ville minske. Blant årsakene var ny teknologi, blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samt at arbeidsoppgaver ble overført til verkstedene. Flatere organisasjoner førte også til færre funksjonærer på mellomnivå, og lean production forutsatte ikke «personalbuffere». Videre ble det pekt på at den tradisjonelle arbeidslederstillingen endret karakter, i og med at den tayloristiske detaljstyringen forsvant. En annen trend som ble nevnt var oppløsningen av tidligere staber av saksbehandlere, planleggere, programmerere m.m. Videre ble utvidelse av stillingsinnholdet pekt på som en trend, dessuten også økt kundekontakt. Utviklingen har vist at en del av antakelsene som ble lansert i 1990-årene er interessante, for eksempel oppsplitting av tidligere sentraliserte staber og endringer i stillingsinnhold. Men samtidig har også omstillingsprosessene hatt preg av pendelbevegelser mellom desentralisering og sentralisering (Olberg 1999). Analyser av stillingsstatistikk innen NHO-området på og 1990-tallet viste imidlertid at antallet funksjonærer økte, både absolutt og relativt. Den detaljerte stillingsstatistikken viste at både antallet tekniske funksjonærer og antallet kontorfunksjonærer økte sterkt i perioden. De stillingstyper innen kontorområdet som hadde sterkest 13

16 vekst, var stillinger der det ble stilt spesielle krav til kompetanse og selvstendighet, ikke stillinger preget av lave krav til kvalifikasjoner og liten grad av selvstendighet. På 1980-tallet gikk antallet kvinnelige kontorfunksjonærer i rutiniserte og lavkvalifiserte stillinger ned. På 1990-tallet ble dette antallet i liten grad endret, men sett under ett i perioden utgjorde slike stillinger en mindre andel av det totale antallet stillinger for kontorfunksjonærer mot slutten av 1990-tallet (Olberg 1999:18). 2.1 Arbeidsmarkeds- og organisasjonsendringer Arbeidsstyrken er i de senere årene endret ved at en stor del av den voksne befolkningen er i arbeid, med relativt høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Sysselsettingen innen undervisning er doblet, og sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester er blitt firedoblet siden 1970, mens den er redusert til litt mer enn en tredjedel i primærnæringene og to tredjedeler i industrien (SSB Tema Arbeid 2008). 2 De næringer som hadde høyest sysselsetting i 2007, var helse- og sosialtjenester (20 prosent), varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet (17 prosent), olje- og gass, industri, bergverk m.v. (14 prosent) og forretningsmessig tjenesteyting (13 prosent), jf. figur 2.1. Figur 2.1 Sysselsetting etter næring. Årsgjennomsnitt Prosent. (SSB) 2 Avsnittet om næringsstruktur og sysselsetting bygger i hovedsak på Olberg

17 Sysselsettingsmønsteret er endret også i OECD-landene i løpet av de siste tiårene. I Norge var industrisysselsettingen høyest i 1974, men den falt i perioden 1981 til Det er denne perioden som særlig kjennetegnes av avindustrialisering (SSB: Industrisysselsettingen ). Arbeidsmarkedet har også gjennomgått en rekke andre endringer. Starten på 1990-tallet var preget av arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak, men utviklingen gikk senere mot økende sysselsetting og press på arbeidsmarkedet (jf. bl.a. Rønning 2002). Veksten er kommet innen tjenesteproduksjon og innen yrker som krever universitetseller høyskoleutdanning. At en større del av arbeidsstyrken er sysselsatt i tjenesteytende næringer er resultat av en utvikling over tid. Fordelingen i figur 2.2 viser tall for sysselsettingen i 1980, 1990 og Figur 2.2 Andel sysselsatte i ulike næringer 1980, 1990 og AKU (Kilde: Svalund 2008) 15

18 2.2 Utdanning Befolkningen har mer utdanning enn tidligere. Siden 1990 er det særlig andelen med høyskoleutdanning eller kort universitetsutdanning som har økt. Mens ni prosent hadde slik utdanning i 1990, var tilsvarende tall for prosent. Utdannings gruppene har økt i omfang og betydning, men det er fortsatt slik at flertallet ikke tilhører disse gruppene. I 2005 hadde tre av fire grunnskole eller videregående opplæring som høyeste formelle utdanning. Det økende utdanningsnivået i befolkningen innebærer også at arbeidsstyrken får høyere utdanning. Figur 2.3 Personer i Norge, 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning Prosent. (Kilde: Utdanningsstatistikk, SSB) 2.3 Yrkesstruktur og sysselsetting Endringer i næringsstruktur gjenspeiles i endringer i yrkesstruktur. I forhold til andre land er sysselsettingen i Norge høy. Syv av ti kvinner, og nærmere åtte av ti menn er yrkesaktive. Siden 1970 er sysselsettingen redusert til litt mer enn en tredjedel i primærnæringene og to tredjedeler i industrien. Innenfor undervisning er sysselsettingen doblet, og sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester er firedoblet (SSB). Figur 2.4 illustrerer at siden tusenårsskiftet er det særlig innen salgs- og serviceyrker og høyskoleyrker at sysselsettingen har økt. 16

19 Figur 2.4 Sysselsatte (AKU) etter yrke (i 1000 personer) Begge kjønn (Kilde: Statistikkbanken, SSB) Kontoryrkenes andel av sysselsettingen har vært ganske stabil over tid, men likevel svakt fallende de siste syv årene. I 2000 utgjorde kontoryrkenes andel av sysselsettingen totalt ni prosent, i perioden 2001 til 2004 åtte prosent, og fra 2005 til 2007 syv prosent. Salgs- og serviceyrkene utgjorde i prosent av de sysselsatte, en andel som har økt til 24 prosent i 2007 (SSB: AKU). Dette er også økning i yrker som lærer, sykepleier og så videre (særlig høyskoleyrkene har mange offentlig ansatte). Nergaard (2003) har vist til at det innen olje, industri, bygg- og anlegg (LO-NHOområdet) fantes om lag sysselsatte (inklusive ledere, tekniske funksjonærer og ansatte med høyere akademisk utdanning). Aktuelle rekrutteringsgrupper for HK ble den gang anslått til i utgangspunktet å utgjøre om lag til Her spiller det imidlertid inn at konkurransen mellom arbeidstakerorganisasjonene er mye sterkere innen industri- og kontoryrkene enn hva tilfellet er innen varehandelen. Om lag halvparten i den aktuelle rekrutteringsgruppen er allerede organisert. Nergaards (2003) anslag var at det kunne dreie seg om rundt uorganiserte i de mest aktuelle «HK-gruppene» (dvs. at om lag halvparten befant seg på arbeidsplasser der organisasjonene var til stede, og at det dreide seg om forholdsvis stabile arbeidsplasser med andre kjennetegn enn arbeidsplassene i varehandelen). Det ble også pekt på at det 17

20 fantes relevante bedrifter for medlemsrekruttering blant annet innen forretningsmessig tjenesteyting. Nyere tall tyder på at disse anslagene fortsatt er realistiske. Tabell 2.1 viser antall sysselsatte etter yrke og næring. Om vi ser bort fra operatøryrker, lederyrker, akademiske yrker og høyskoleyrker, finner vi i 2007 totalt ansatte innen kontoryrker, og ansatte innen salgs- og serviceyrker. Ganske mange ansatte registrert med kontoryrker (uten at de tilhører leder- eller utdanningsgruppene) finnes innen industri (19 000), varehandel/hotell og restaurant (40 000), transport og kommunikasjon (38 000), samt finansiell tjenesteyting og eiendomsdrift (26 000). Tabell 2.1 Sysselsatte, etter yrke og næring (AKU) Utdrag: kontoryrker og salgs- og serviceyrker. Årsgjennomsnitt SSB Næring I alt 4. Kontor 5. Salgs- og service I ALT JORDBRUK, SKOGBRUK FISKE BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING INDUSTRI KRAFT- OG VANNFORSYNING BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL, HOTELL- OG RESTAURANT- VIRKSOMHET TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON FINANSIELL TJENESTEYTING, EIENDOMS- DRIFT ANDRE TJENESTER Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og personlige tjenester Annen tjenesteyting UOPPGITT

21 Utviklingen etter 2000 viser som nevnt over at veksten i antall kontorstillinger er flatet ut, men at det fremdeles dreier seg om et betydelig antall slike stillinger, også innenfor HKs tradisjonelle rekrutteringsområder. Som Nergaard (2003) har pekt på, er det konkurranse mellom arbeidstakerorganisasjonene på funksjonærsiden. Kjennetegn ved de uorganiserte industrifunksjonærene er videre annerledes enn kjennetegn ved de uorganiserte arbeidstakerne i varehandelen. I snitt er de uorganiserte industrifunksjonærene eldre enn organiserte i handelen. Seks av ti uorganiserte industrifunksjonærer er kvinner, seks av ti har vært på arbeidsplassen mer enn to år. Til forskjell fra varehandelen regner ni av ti uorganiserte industrifunksjonærer seg som hovedsakelig yrkesaktive, syv av ti arbeider heltid, og de aller fleste er fast ansatt. Flertallet har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning, og de uorganiserte befinner seg ofte på større arbeidsplasser enn uorganiserte i varehandelen. Generelt er arbeidsforholdene til de uorganiserte industrifunksjonærene mer tradisjonelle enn arbeidsforholdene til uorganiserte innen varehandelen. Nergaard peker på at også i industrien finnes det en del tusen uorganiserte i stillinger som er relevante for HK samtidig er det slik at antallet er lavere enn i varehandelen, og området er bedre organisert enn varehandelen (Nergaard 2003). 19

22 20

23 3 Medlemsutvikling kontorsiden i Handel og Kontor Dette kapitlet belyser problemstillinger og antakelser om medlemsutviklingen innenfor kontorområdet til HK (jf. 1.2 ovenfor). Vi bruker tall fra HKs medlemsregister, og anvender tariffkartoteket for en avgrensning av det vi for vårt formål kaller kontorsiden eller HK-kontor. Først ser vi på medlemsutviklingen for HK som helhet. 3.1 HKs årsrapporter Figur 3.1 nedenfor bygger på HKs årsrapporter i perioden I tillegg til antall medlemmer fordelt på tariffområder, viser figuren også utviklingen i antall medlemmer som er fritatt for kontingent (pensjonister), og yrkesaktive medlemmer som er uten tariffavtale. Medlemsutviklingen har vært jevnt positiv innenfor HSH-området siden Figur 3.1 Medlemsutvikling Alle medlemmer. Tariffområder 21

24 tusenårsskiftet. Innenfor NHO-området og Samfo-området har medlemsutviklingen vært negativ, men relativt stabil i siste halvdel av perioden. Nedenfor brukes årsrapportene for å gi et anslag over sammensetningen av gruppen medlemmer som er registrert som uten tariffavtale eller fritatt. Den største endringen her gjelder medlemmer uten avtale. Mens 15 prosent av alle medlemmene var uten avtale i 1998, dreier det seg i 2008 om 22 prosent. Figur 3.2 Medlemsutvikling. Anslag ut fra tariffområderegistrering, uten avtale, fritatt (2. kvartal) og Prosent Ser man bort fra de som var fritatt kontingent (pensjonister, uføretrygdede m.fl.), hadde HK yrkesaktive medlemmer totalt i I 1998 var antallet yrkesaktive medlemmer Blant de yrkesaktive medlemmene var 28 prosent uten tariffavtale i I 1998 utgjorde denne andelen 22 prosent. Ifølge årsberetningene utgjorde NHO-området i prosent av medlemsmassen totalt, mens HSH-området utgjorde 21 prosent. I 2008 utgjorde NHO-området 10 prosent, mens HSH-området utgjorde 25 prosent i forhold til medlemstallet totalt. HK hadde 8339 medlemmer fordelt på NHO-området i 1998, i 2008 var antallet 6558 medlemmer på NHO-området totalt. Medlemsstatistikken (per 4. kvartal 2007) oppgir at 74 prosent av medlemmene er yrkesaktive. Av medlemsstokken totalt (61 102) er 23 prosent fritatt kontingent, mens 21 prosent var uten avtale (per 4. kvartal 2007). Dette dreier seg om medlemmer som er yrkesaktive uten tariffavtale, og som er fritatt, samlet 26 22

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005

Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005 Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005 Prosent LO Frittstående AF Unio YS Akademikerne 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Dag Olberg. Omstillingene i industrien og industrifunksjonærene i Handel og Kontor

Dag Olberg. Omstillingene i industrien og industrifunksjonærene i Handel og Kontor Dag Olberg Omstillingene i industrien og industrifunksjonærene i Handel og Kontor Dag Olberg Omstillingene i industrien og Industrifunksjonærene i Handel og Kontor Fafo-rapport 267 Forskningsstiftelsen

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Jørgen Svalund. Fakta om arbeidslivet og utdanningsgruppene

Jørgen Svalund. Fakta om arbeidslivet og utdanningsgruppene Jørgen Svalund Fakta om arbeidslivet og utdanningsgruppene Jørgen Svalund Fakta om arbeidslivet og utdanningsgruppene Fafo-rapport 2009:12 Fafo 2009 ISBN 978-82-7422-670-8 ISSN 0801-6143 Omslag: Fafos

Detaljer

ARBEIDSSTYRKEN OG ORGANISASJONENE I ARBEIDSLIVET Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Dag Olberg, Fafo

ARBEIDSSTYRKEN OG ORGANISASJONENE I ARBEIDSLIVET Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Dag Olberg, Fafo ARBEIDSSTYRKEN OG ORGANISASJONENE I ARBEIDSLIVET Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Dag Olberg, Fafo Desember 2008 Arbeidsstyrken og organisasjonene i arbeidslivet Innspill til Kunnskapsdugnaden

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 27.01.2015 14/00230-4 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Kristine Nergaard og Jørgen Svalund. Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Kristine Nergaard og Jørgen Svalund. Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Fafo-rapport 2009:22

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsstatistikk for funksjonærer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsstatistikk for funksjonærer Næringslivets Hovedorganisasjon Lønnsstatistikk for funksjonærer Per 1. oktober 2015 1. Innledning Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken basert på opplysninger fra A-ordningen som omfatter

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995

Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995 Kristine Nergaard Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995 Det strategiske instituttprogrammet på Fafo Fafo Kristine Nergaard Organisasjonsgraden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995 Det strategiske

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke. Hvor lang er ferien? Fafo

Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke. Hvor lang er ferien? Fafo Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Hvor lang er ferien? Fafo Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Hvor lang er ferien? Fafo-notat 2006:05 1 Fafo 2006 ISSN 0804-5135 2 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Fafo Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv tilleggsundersøkelse til AKU 4. kvartal

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Utfordringer i framtida

Utfordringer i framtida Utfordringer i framtida HVORDAN ER HK BEREDT TIL Å MØTE DEM? Handel og Kontor i Norge Innholdsoversikt 1. Bakgrunn og mandat 2. Utfordringer 3. Ny organisasjonsstruktur 4. Medlemmer 4.1 Medlemstilknytning

Detaljer

NHOs. Lønnsstatistikk for. Funksjonærer. per 1. oktober 2007

NHOs. Lønnsstatistikk for. Funksjonærer. per 1. oktober 2007 NHOs Lønnsstatistikk for Funksjonærer per 1. oktober 2007 Publisert: 25. april 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Innledning 2 2. Hovedtall funksjonærer i NHO-bedrifter 3 3. Lønnsnivå, lønnsutvikling og

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? Prosent Medlemsundersøkelse HRNF. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? 00% 90% 80% 70% 60% 7,7% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 7,%,%,% 0,0%,9% 6 Svært liten betydning Liten

Detaljer

Saksframlegg Vår dato

Saksframlegg Vår dato Saksframlegg Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jens-Petter Hagen, tlf. +47 23063107 Til Fra Forbundsstyret Administrasjonen Økonomisk og politisk rapport februar 2010 Arbeidsmarkedet. Færre

Detaljer

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken LO er størst på bakken Med over 8.000 medlemmer innen trafikk, kundesentre, billettkontor, bagasjehåndtering, kabin, cockpit, brann og redning,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-242-2 Design/produksjon: Vox Innhold

Detaljer

Medlemmer uten tariffavtale

Medlemmer uten tariffavtale Dag Olberg Medlemmer uten tariffavtale Fafo Dag Olberg Medlemmer uten tariffavtale Fafo-notat 2001:13 1 Forskningsstiftelsen Fafo 2001 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord...5 Medlemmer uten tariffavtale...6

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet LO er størst i luftfarten - trygghet i arbeidslivet HK og LO i luftfarten Over 8000 ansatte på alle områder i luftfarten har valgt å organisere seg i HK eller et annet LOforbund. Med over 8000 medlemmer

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR - undersøkelsen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon 1 Litt om undersøkelsen Metode: Spørreskjema sendt på e-post til EBLs HR-nettverk Gjennomført januar og februar 2009 50 bedrifter/konsern

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2012 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer