Prosjekt innleie i bydelene. Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt innleie i bydelene. Sluttrapport"

Transkript

1 Prosjekt innleie i bydelene Sluttrapport

2 Innholdsfortegnelse: Innledning side Bakgrunn for prosjektet Innledning side Politikk og organisatoriske endringer side 6 Kort om Oslo kommune Bydelsnivået og bydelsreformen, fra 25 til 15 bydeler Bystyrevedtak 78/01 Leie, ikke eie, et vedlikeholdsetterslep til besvær Eiendomsreformen, fra kommunale bedrifter til kommunale foretak (KF er) Gjengs leie 1.2 Kjennetegn ved en storby side 9 Kan offentlig bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet i Oslo tallfestes? Har Oslo flere vanskeligstilte på boligmarkedet? Tilflytting av vanskeligstilte til storbyene Levekår, økonomisk fattigdom og høye boutgifter Figur 1: Levekår i de fire store byene i 2004 Figur 2 Lavinntekt Oslo og andre større byer 2003 Figur 3: Landsspesifikk fattigdomsgrense, antall fattige og andel fattige av totalpopulasjonen og i Oslo når husholdning blir brukt som økonomisk enhet. År 2000 Figur 4: Landsspesifikk lavinntektsgrense, antall med lavinntekt og andel med lavinntekt av totalpopulasjonen og i Oslo når husholdning blir brukt som økonomisk enhet. År 2000 Flyktninger og innvandrere Bostedsløshet og midlertidig boopphold Psykiske lidelser 1.3 Avsluttende kommentarer side Om prosjekt Innleie i bydelene 2.1 Prosjektets mål og organisering side 15 Hovedmål Prosjektets tidsavgrensning, organisering, budsjett Fra prosjekt til fast oppgave Faglige utfordringer 2.2 Husbankens boligtilskudd side 15 Litt om tilskuddsordningen fra husbanken Prioriterte grupper 2

3 3.0 Prosjektets rammer/handlingsrom Innledning side Polititiske, byråkratisk administrative rammer mm side De økonomiske rammer side 17 Kostnadsnivå på eiermarkedet, bruktboliger/nye boliger Eksempel 1 Kjøp av bruktbolig Nyboligmarkedet Leiemarkedet Eksempel 2 Leie av bolig (oversikt/tabell) Boligtilskudd fra Husbanken og langsiktig leieavtaler med kommunen Føringer i forhold til det private markedet Føringer i forhold til kommunale foretak med utleieportefølje 3.3 Andre rammebetingelser side Resultater Innledning side Resultat I: Byggeprosjektene side Generell oversikt side 21 Oversikt 1. Fordeling mellom privat eide prosjekter og kommunalt eide (sum 900 boliger) Oversikt 2. Fordeling mellom nybygg, kjøp og ombyggingsprosjekter (sum 900 boliger) Oversikt 3. Fordeling mellom bydeler og byomfattende tiltak (sum 900 boliger) Oversikt over nye utleieboliger, kjøp og ombyggingsprosjekter 2002 side 23 Sum: 375 boliger Oversikt over nye utleieboliger, kjøp og ombyggingsprosjekter 2003 side 24 Sum 305 boliger Oversikt over nye utleieboliger, kjøp og ombyggingsprosjekter 2004 side 25 Sum 220 boliger Bildeeksempel side eksempel på prosjekter med boligtilskudd 4.2 Resultat II: Metodeutvikling side 28 Innledning Sosialfaglig betraktninger/utfordringer side 28 Klar/tydelig bestilling Forankring Bydelsvise boligprogram; nettverk og sosialfaglige vurderinger Økonomiske utfordringer side 29 3

4 Modell for beregning av husleie i innleieprosjekter Formålet med modellen Modellens datagrunnlag Opplysninger/tilbud fra tilbyder Prosjekt Innleie i bydelenes vurdering av markedsverdier Forutsetninger i modellen: Oppbygging av modellen Nærmere beskrivelse av modellen Oppsummering Juridiske utfordringer side 33 Leiepris Kontraktslengde Bruk av leieobjektet Forholdet til lov om offentlige anskaffelser: Hvordan påvirker kommunen som leietager byggeprosessen? Hvor spesielt er bygget som skal oppføres? Geografisk område Inneholder kontrakten kjøpsopsjoner? Leietiden lengde? Risiko for byggekostnader? Hvem er brukere av bygget? Utkast til leiekontrakt for bolig, en standardkontrakt Arkitektfaglige spørsmål og utfordringer side 40 Innledning Hovedpunkter i beskrivelsen; eksempel Seterbråten nord Generell kommentar Teksteksempel: Oppdragsbeskrivelse Seterbråten nord Vedlegg 1A Generell kravspesifikasjon for utleieboliger Vedlegg 1B Krav til dette byggeprosjektet: Seterbråten nord Organisasjonskompetanse side 45 Innledning Faser i innleieprosjekter Illustrasjon 1: Hovedfasene i et innleieprosjekt Illustrasjon 2: Hovedfasene i et innleieprosjekt 5. 0 Konklusjoner Innledning Enkeltkonklusjoner fra de ulike fagområder side 49 Overordnede konklusjoner side 49 VEDLEGG Bydelskart Oslo 2005 Modell for beregning og vurdering av de økonomiske aspekter i innleieprosjekter 4

5 Innledning Helse og velferdsetaten, den tidligere Boligvirkemiddeletaten, tok initiativ til og sto for gjennomføringen av prosjektet Innleie i bydelene. I forbindelse med etableringen og driften av prosjektet ble det gitt betydelig økonomisk og annen støtte fra Husbanken. Hovedmålet med prosjektet var å gi bistand til de ulike bydeler i Oslo kommune til å framskaffe rimelige og funksjonelle boliger gjennom innleie. Prosjektet var innrettet både mot det private markedet og ulike kommunale foretak som ønsket å utvikle sine utleieboliger i samsvar med det bydelene hadde behov for. Bruk av Husbankens boligvirkemidler var helt avgjørende for å nå prosjektets målsetting. Prosjektgruppen besto av personer med kompetanse på et bredt område. Kompetansen omfattet det juridiske, økonomiske, samfunnsvitenskaplige, arkitektfaglige samt det sosial faglige området. I tilegg hadde prosjektet betydelig markedskunnskap og forhandlingskompetanse. Det ble i prosjektperioden, med utgangspunkt i denne kompetansen, utviklet en samlet metodisk tilnærming til innleie av boliger. Prosjektperioden var fra til 31. desember Ved prosjektets avslutning ble arbeidet videreført i Helse og velferdsetaten som en løpende oppgave. Helse- og velferdsetaten gir i tillegg til bistand til leie av boliger også bistand til leie av andre typer lokaler, som f eks kontorlokaler, helsestasjoner mv. 5

6 1.0 Bakgrunn for prosjektet Innledning Den overordnede bakgrunn for prosjektet Innleie i bydelene var at det var større behov for boliger til ulike grupper vanskeligstilte enn det som kunne dekkes gjennom Oslo kommunens eide utleieboliger. Dette er samtidig begrunnelsen for at denne typen bistand til bydelene i forbindelse med innleie av boliger i dag er blitt en av etatens faste oppgaver også etter at prosjektet er avsluttet. Det har vært og er fremdeles ventelister på tildeling av ulike typer boliger. Ved utgangen av 2004 stod i overkant av 600 boligsøkere med vedtak om tildeling av kommunal bolig på venteliste (KOSTRA 2004). For å redusere ventelistene er det mulig for bydelene å anvende en rekke strategier. Økt innleie er en slik strategi. Andre strategier er at kommunen kjøper flere boliger, at en øker ledigstillelse i den kommunalt eide boligmassen, at bydelene videreformidler enkeltleiligheter som er til utleie i det private markedet og at det gis flere lån og tilskudd til enkelt hustander slik at disse blir i stand til å kjøpe egen bolig mv. Innleie, slik dette prosjektet har arbeidet for, er en strategi som supplerer andre strategier. Hovedtyngden av framskaffelse av boliger ligger forsatt på ledigstillelse i den eksisterende kommunale boligmasse. Nedenfor skal vi kort skissere enkelte trekk ved Oslo kommune som var relevant i forhold til prosjekt Innleie i bydelene. Gjennomgangen er ikke ment å være uttømmende, men et forsøk på å plassere prosjektet inn i en politisk, økonomisk og administrativ kontekst. Vi tror en slik kort gjennomgang kan være nyttig for en leser som ikke har et detaljert kjennskap til Oslo kommune. De forhold som beskrives; de politiske vedtak, ulike reformer mv skjedde stort sett på slutten av 1990 tallet og begynnelsen av Politikk og organisatoriske endringer Kort om Oslo kommune Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og har derfor ansvar på begge nivåer. Oslo kommune styres etter en parlamentarisk styringsmodell. På det sentrale nivå er det et byråd med en byrådsleder og for tiden 6 byråder. Det er i dag et, mindretallsbyråd bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. De ulike byrådene leder ulike administrative avdelinger. Forholdet mellom byråd og disse byrådsavdelingene kan sammenlignes med forholdet mellom ministere med tilhørende fagdepartement på det statlige nivå. Både bydelene og Helse og velferdsetaten er organisert inn under Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester. Etatsnivået i kommunen har bl.a byomfattende ansvar og oppgaver. 6

7 Bydelsnivået og bydelsreformen fra 2004, fra 25 til 15 bydeler Sammenlignet med tidligere har bydelene nå fått enkelte nye oppgaver. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre, barnevern, barnehager, sfo og primærhelsetjenesten. Hver bydel har sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne i bydelsutvalgene og iverksetter det som besluttes. Det er bydelene som har ansvaret for å framskaffe boliger for ulike grupper vanskeligstilte. For prosjekt Innleie i bydelene var derfor bydelsadministrasjonene viktige samarbeidspartnere. Bydelsreformen (2004) medførte at Oslo kommunen ble inndelt i 15 mot tidligere 25 bydeler. 6 bydeler i Oslo har mer enn 40 tusen innbyggere, gjennomsnitt er ca 35 tusen. Den største bydelen er Frogner, en av de vestlige bydeler, med innbyggere og den minste er Bjerke, i nordøst, med innbyggere (2005). Antall ansatte i Oslo kommune er ca 43 tusen, det store flertallet av disse jobber på bydelsnivå. Til sammenligning har middelsstore byer som Tønsberg og Ålesund henholdsvis 36,4 og 40,2 tusen innbyggere. Drammen ca 57 tusen innbyggere Bystyresak 78/01 Tildeling, booppfølging og bomiljøtiltak Bystyrevedtaket 78/01 er en omfattende sak som etter innstilling fra byrådet ble vedtatt i bystyret Den omhandler blant annet endringer i kommunens organisering av arbeidet med tildeling av boliger til vanskeligstilte. Betydningen i forhold til prosjektet Innleie i bydelene og for de enkelte bydeler var bl a at bydelene fikk ansvar for å framskaffe de boligene det var behov for innenfor egen bydelsgrense. De sentrale stikkordene her er innenfor egen bydel. Konsekvensene for de enkelte bydeler ble forskjellig, bydeler med mange kommunalt eide/disponert leiligheter fikk små problemer med å tildele boliger til bydelens vanskeligstilte hushold, mens bydeler med få slike kommunale eide/disponert leiligheter fikk problemer og økende ventelister. Oslo kommune har totalt ca kommunalt eide boliger. Mange av disse er konsentrert innenfor 3 bydeler med lokalisering Oslo indre øst. Bakgrunnen for denne nye praksis var et ønske om spredning av de kommunalt eide/disponerte boligene. Praksis fra tidligere med at vanskeligstilte på boligmarkedet i en bydel kunne få tildelt boliger i andre bydeler skulle opphøre. Leie, ikke eie, et vedlikeholdsetterslep til besvær Oslo kommune er en av de største eiendomsbesitter i Norge også i forhold til utleieboliger. Flertallet på det politiske nivå kom på 1990 tallet fram til en forståelse av at det å eie, forvalte og vedlikehold bygg ikke var en av kommunens kjerneoppgaver. Samtidig hadde det lenge vært tydelig at den kommunale boligmassen hadde et meget stort vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslepet ble brukt som et av flere argumenter for at en skulle øke innleie i det private boligmarkedet og ikke bygge eller kjøpe flere boliger i egen regi. Med bakgrunn i nevnte bystyrevedtak og behov for midler til å rehabilitere egen boligmasse ble salg av enkelt eiendommer i bydeler med (for) mange kommunalt eide/disponert leiligheter prioritert. 7

8 Salg skulle også frigjøre kapital til å løse andre kommunale oppgaver som f eks opprusting av skolebygg. Kort sagt framskaffelse av flere boliger skulle i hovedsak skje ved bruk av innleie i det private markedet. Kjøp skulle begrenses til boliger som det var et særlig behov for. Det omtalte vedlikeholdsetterslepet må sees i sammenheng med at leien i de kommunale boligene til dels var sterkt subsidiert. Ved en vanlig forretningsmessig drift, herunder markedsleie, av en tilsvarende eiendomsmasse så ville deler av overskuddet av leien gå til en planmessig forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. For de kommunale gårdene var dette ikke i samme grad mulig på grunn av de begrensninger som lå i de lave leieinntekter og at andre viktige kommunale oppgaver ble prioritert framfor et slikt vedlikehold. I dag er hovedlinjen at det er det enkelte individ/hushold som skal subsidieres gjennom ulike bostøtteordninger og ikke byggene som helhet. Eiendomsreformen, fra kommunale bedrifter til kommunale foretak (KF er) Samtidig som det ble gjennomført viktige endringer/reformer som f eks reduksjon av antall bydeler, at framskaffelse av boliger til vanskeligstilte nå skulle skje i egen bydel ble det i tillegg gjennomført en stor eiendomsreform i Oslo kommune i En hovedendring ved denne reformen, og som var viktig i forhold til vårt prosjekt, var at kommunens eiendommer ble organisert innenfor kommunale foretak etter hvilke grupper/formål de enkelte foretak skulle betjene. De ulike foretak som ble opprettet var: Omsorgsbygg KF, Kontor og kulturbygg KF og Boligbygg Oslo KF Organiseringsformen kommunale foretak gis generelt en større handlefrihet enn den tidligere organisering innenfor kommunale bedrifter. I et kommunalt foretak stilles det krav til forretningsmessig drift og det ble utnevnt styrer som skulle følge opp at dette skjedde. Ifølge byrådets eierstrategi skal Boligforetaket tilby boliger til brukerne, dvs. bydelene og prioriterte beboergrupper, i konkurranse med private leverandører. Det stilles videre krav til avkastning på de investeringer som blir foretatt, for tiden 7 % som tilsvarer kommunens langsiktige lånerente. I forhold til prosjektet Innleie i bydelene var det først og fremst Boligbygg KF, det som tidligere het Boligbedriften, som det var nærliggende for prosjektet å forholde seg til og samarbeide med. Boligbygg Oslo KF eier og forvalter boliger på vegne av Oslo kommune. Foretaket forvalter til sammen ca boliger med om lag beboere. Foretaket har en balanse på ca 7 mrd. kroner. I de siste årene er det investert betydelige beløp i oppussing, oppgradering av leiligheter med understandard og ombygningsarbeider til mer egnede/funksjonelle boliger. Årlig brukes det ca 300 millioner til rehabilitering og ombygginger. Salgsmål for Boligbygg Oslo KF i 2004 var 221 millioner kroner. Salg skjer i hovedsak i de bydeler som nå har et overskudd av leiligheter. Det vil si sentrumsnære bydeler som f eks bydel Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo. Omtrent en tredjedel av dagens kommunale utleieboliger ligger i disse sentrumsnære bydelene. 8

9 Gjengs leie Innenfor den kommunale utleieboligmassen som forvaltes Boligbygg KF ble leien etter hvert satt opp til det som heter gjengs leie. Gjengs leie ligger vanligvis noe under markedsleie idet en blant annet tar hensyn til beliggenhet og standard på de aktuelle leilighetene. Den tidligere modellen med å subsidiere byggene forlates til fordel for en modell der de enkelte individ/hushold søker om ulike former for både statlig og kommunal bostøtte. Etter innføring av gjengs leie er ledigstillelse av kommunale utleieboliger økt betydelig. Dette har blant annet sammenheng med at hushold som har hatt inntekter som er for høye til å motta bostøtte har valgt å flytte. 1.2 Kjennetegn ved en storby Kan bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet i Oslo kommune tallfestes? Oslo kommune har ca 530 tusen innbyggere og ca 265 tusen hushold. En stor andel, ca halvparten, av disse er hushold med en person. En innfallsvinkel til en tallfesting av behov for offentlig bistand er å ta utgangspunkt i de ca boligene som forvaltes av Boligbygg Oslo KF, videre kan en se på bruken av etableringslån/startlån som formidles av kommunen. Oslo kommunes låne- og tilskuddsportefølje som består av ca lån og tilskudd, med en forvaltningskapital på ca. 2.8 mrd. kroner (2004). I tillegg kommer annen bistand som er gitt av de enkelte bydelene for å etablere et leieforhold (som f eks videreformidling av enkeltleiligheter), ulike former for omsorgsboliger, ungdomsboliger (UNGBO), døgnovernattingsteder mv. Med utgangspunkt i en slik grov oversikt er det ikke urimelig å anta at et sted mellom 8 og 10 prosent av hushold i Oslo kommune har hatt behov for bistand fra det offentlige til å etablere seg i egen eller leid bolig. Med andre ord mellom 20 og 25 tusen hushold. Har Oslo flere vanskeligstilte på boligmarkedet? Foreløpige beregninger som er foretatt av Helse og velferdsetaten viser at Oslo har flere vanskeligstilt på boligmarkedet i forhold til folketallet enn andre kommuner i Norge. Det er også en forskjell om en sammenlignet med de andre større byene som Stavanger, Trondheim og Bergen. Prosjektet Innleie i bydelene har vært innrettet mot de grupper som samsvarer med det som er blitt definert som satsningsområder av Husbanken. Disse gruppene har vært ungdom (i en avbegrenset tidsperiode), flyktninger, psykisk syke, bostedsløse. Med unntak av ungdom, som hovedsakelig har et økonomisk problem i forhold til boligmarkedet, er dette grupper som har et særlig behov for bistand på boligmarked. Vi skal i denne sammenhengen ikke gå nærmere inn på en sammenligning mellom Oslo og resten av landet, men nedenfor følger noen trekk ved storbybefolkningen og flyttemønsteret i storbyene som gjør at Oslo har særskilte utfordringer på boligmarkedet. 9

10 Tilflytting av vanskeligstilte til storbyene Tradisjonelle forklaringsfaktorer på innflytting til byene er knyttet til forhold ved arbeidsmarkedet i byene. Flyttinger til storbyen har imidlertid årsaker som er mer sammensatte enn sentralitetsfaktorer og forventninger om høyere lønn. Det har vært hevdet at storbyene har en høyere andel personer med levekårsproblemer fordi disse tiltrekkes av storbyenes mulighet til å leve anonymt, og fordi kostnadsnivået i storbyene bidrar til å forverre levekårene til utsatte grupper. I følge Storbymeldingen er dette foreløpig lite dokumentert. Studier fra SSB dokumenterer likevel at sosialhjelpsmottakere og andre lavinntektsgrupper som ikke-vestlige innvandrere, har en noe større tendens til å flytte til storbyene enn befolkningen for øvrig (St.meld. nr ). Levekår, økonomisk fattigdom og høye boutgifter Boligmarkedene og boligpolitikken (NOU 2002:2) viser at Oslo har de høyeste boligprisene i hele landet. Konsentrasjon av arbeidsplasser bidrar sammen med høye bygge- og tomtekostnader til et høyt prisnivå. For mange yrkesgrupper er imidlertid også lønnsnivået høyere i storbyene. Men ikke alle grupper i storbyene får utgiftsnivået kompensert med et høyere lønnsnivå. Det vil alltid være husholdninger som bor i og flytter til storbyen til tross for lav lønn, arbeidsledighet og arbeidsuførhet. I storbyen finnes med andre ord både de som har muligheten til å oppnå tilsvarende boligstandard de ville hatt utenfor storbyen, og lavinntektsgrupper, ungdom, enslige og vanskeligstilte som på grunn av blant annet høye boligpriser, har problemer på boligmarkedet. I storbyene presses pris- og kostnadsnivået fordi stor etterspørsel og mange personer med høy inntekt bidrar til å heve nivået. Denne effekten vises tydelig på boligmarkedet i Oslo, og kommer til uttrykk gjennom store forskjeller i boligpriser og levekår mellom ulike deler av byen (Storbymeldingen, St.meld. nr ). Figuren nedenfor viser velferdssituasjonen i de fire store byene (kommunenivå). De fire store byene scorer relativt likt på levekårsindeksen, som går fra 1 til 10, hvor 1 er best og 10 er dårligst. Figuren illustrerer en kompleks levekårssituasjon i Oslo, hvor vi finner bydeler som plasserer seg i hver sin ende av levekårsskalaen. Slike forskjeller finner vi også for de andre store byene, men i mindre ekstreme tilfeller enn for Oslo. 10

11 Figur 1: Levekår i de fire store byene i Kilde: SSB Indeks for levekår, de fire store byene og to bydeler i Oslo kommune 6,0 6,1 5,3 6,3 9,3 Trondheim Bergen Stavanger Oslo Bydel Romsås 1,6 Bydel Vindern Fordelingen av personlig inntekt er skjevere i storbyene enn i resten av landet, og skjevest i Oslo. Blant storbyene er fattigdomsutfordringen særlig stor i Oslo. Lavinntekt definert som 50 % av medianinntekten er blant storbyene i dag først og fremst et Oslofenomen. I 2000 hadde 7,2 prosent av bosatte personer i Oslo en så lav inntekt per forbruksenhet. Til sammenlikning hadde de tre storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim i snitt en andel på til sammen 3,9 prosent, som er 0,4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for hele landet (Barstad m. fl. 2003). Tallet på sosialhjelpsmottakere bekrefter i stor grad dette bildet. I forhold til innbyggertallet er det flest som oppsøker sosialkontorene i storbyene, og aller flest i Oslo (Barstad m. fl. 2003). Figur 2 Lavinntekt Oslo og andre større byer 2003 Oslo Stavanger, Bergen, Trondheim Gjennomsnitt for hele landet 7,2 % 3,9 % 4,3 % Kilde: Barstad m.fl Det er ulike måter å definere fattigdom og lavinntekt på. Mostad (2003) presenterer litt andre mål på fattigdom og lavinntekt enn Barstad, og presenterer tall på husholdnivå. Mostad definerer fattigdom som 50 % av medianinntekten, og lavinntekt som 62,5 % av medianinntekten. I 2000 var medianinntekten i Norge på kr ,-. Figur 3: Landsspesifikk fattigdomsgrense, antall fattige og andel fattige av totalpopulasjonen og i Oslo når husholdning blir brukt som økonomisk enhet. År 2000 Fattigdomsgrense (kr) ,- Antall fattige Andel fattige (%) 3,6 Andel fattige i Oslo (%) 6,4 Kilde SSB 11

12 Figur 4: Landsspesifikk lavinntektsgrense, antall med lavinntekt og andel med lavinntekt av totalpopulasjonen og i Oslo når husholdning blir brukt som økonomisk enhet. År 2000 Lavinntektsgrense (kr) ,- Antall med lavinntekt Andel med lavinntekt (%) 9,6 Andel med lavinntekt i Oslo (%) 11,7 Kilde SSB Høye boutgifter gjør det vanskeligere å klare seg på egen hånd med begrensede ressurser. Enslige er en gruppe som kan ha vanskelig for å etablere seg i et presset boligmarked. Oslo er kommunen med flest enpersonshusholdninger. I 2001 besto 52 % av alle husholdninger i Oslo av én person. For landet som helhet utgjorde enpersonshusholdninger 38 % av husholdningene (Folke- og boligtellingen 2001). Flyktninger og innvandrere Nyankomne flyktninger har en tendens til å flytte til storbyene gjennom egenetablering, til tross for at myndighetene i lang tid har forsøkt å spre bosettingen av flyktninger over hele landet (St.meld. nr ). Om lag halvparten av alle flyktninger som i perioden bosatte seg i Oslo, flyttet til byen fra en annen kommune. Den andre halvparten hadde Oslo som sin første oppholdskommune etter å ha blitt innvilget opphold i landet (Haaland 2004). Grunner til denne flyttestrømmen kan både være muligheter til å få jobb i storbyene, samt nettverk av familie og venner som fra før bor i storbyene. 1/3 av alle landets innvandrere bor i Oslo. Av alle ikke-vestlige innvandrere er over 40 % bosatt i Oslo, og de utgjør 17 % av Oslos befolkning. Tilsvarende andeler for Bergen og Stavanger er hhv 3,7 % og 5,7 % (St.meld. nr ). Botid i Norge har betydning i forhold til yrkesdeltakelse, og dermed inntekt som grunnlag for boligetablering (Søholt 2001). Andelen yrkesaktive er lav blant nyankomne flyktninger og innvandrer, men øker med lengre botid i landet (Haaland 2004). Kontroll over egen bosituasjon er i stor grad knyttet til økonomi og oversikt over muligheter. I tillegg til en vanskelig inngang til eiermarkedet med høye priser og krav til egenkapital, møter disse gruppene også en rekke andre hindringer som diskriminering og utestenging på leiemarkedet (Søholt 2001). I tillegg vil mangel på god og riktig informasjon om hvordan boligmarkedet fungerer, om offentlige støtteordninger og husleieloven, og nettverk i form av familie og venner som kan bistå, bidra til vanskeligheter på boligmarkedet. Bostedsløshet og midlertidige boopphold I 1996 ble det i en kartlegging i regi av Byggforsk beregnet at antall bostedsløse i Norge var 6200 personer. I 2003 er antallet beregnet til 5200, altså 1000 færre enn ved forrige kartlegging. Storbyene har det største antallet bostedsløse, med 2600 personer. Av storbyene har Oslo hatt den største endringen i antall bostedsløse, med en nedgang på 1200, noe som er en halvering fra Det er i dag ingen større forskjeller mellom Bergen, Trondheim og Oslo når det gjelder andelen bostedsløse. For å forstå denne endringen understreker Hansen (2003) betydningen av å supplere tallene med mer nyanserte studier av oppholdsformer for de som befinner seg i grenselandet mellom bolig og uten bolig. Nye oppholdsformer og nye betegnelser gjør sammenlikning komplisert. 12

13 Det finnes en rekke midlertidige botilbud som ikke omfattes av definisjonen av bostedsløshet som benyttes i kartleggingen. Private hybler representerer for eksempel et lett tilgjengelig boligmarked. Hybler er blant de rimeligste boformene på boligmarkedet og er derfor det segmentet på boligmarkedet som er lettest tilgjengelige for vanskeligstilte grupper. Det kan også være at slike hybler brukes som innfallsport til leiemarkedet i Oslo. Med en nedgang i prisene på leiemarkedet fra 2002, har private utleiere i større grad godtatt garanti fra sosialkontor i stedet for depositum. Mange hybler har derfor blitt rimeligere og lettere tilgjengelige for flere (HEV 2005). I Oslo har det de senere årene vært en tydelig nedgang i bruk av døgnovernattingssteder, i tråd med en kommunal satsing for å løse denne problematikken. Det kan stilles spørsmål om dette har ført til økt bruk av private hybelgårder som midlertidige boalternativer. Det bor nå rundt 230 sosialklienter på hybelhus i Oslo, noe som er en beskjeden økning fra Det finnes ikke data som kan verken bekrefte eller avkrefte en slik sammenheng. Vi vet heller ikke om det bor flere på private hybelgårder i dag enn i 1996, da den første kartleggingen av bostedsløshet ble foretatt (HEV 2005). Psykiske lidelser Nedbygging av de store sengeinstitusjonene og målsetting om at flere skal motta tjenester i egen bolig, framfor å bo på institusjon, stiller økte krav om framskaffelse av egnede botilbud til ulike grupper psykisk syke. Oslos befolkning har visse særtrekk som har betydningen for forekomsten av psykiske plager og lidelser. Dette gjelder befolkningsgrupper med store levekårsproblemer, som rusmisbrukere, bostedsløse, ikke-vestlige innvandrere og enslige (Rognerug og Holte 2004). 1.3 Avsluttende kommentarer Vi har i dette innledende kapitlet forsøkt å beskrive er rekke kjennetegn ved Oslo og Oslo kommune. Oslo kommune har gjennomført en rekke reformer i perioden. Viktig i denne sammenhengen er at det understrekes at det er bydelenes ansvar å framskaffe boliger til vanskeligstilte og at dette skal skje innen egen bydel. Oslo som by har en rekke forhold som kan beskrives som typiske kjennetegn ved en storby, blant annet de høyeste kostnadene for å komme inn på eie og leie markedet. Dette kombinert med høyest andel vanskeligstilte gjør at Oslo står i en særstilling. Oslo er også en by med store interne forskjeller som det skulle komme frem av sammenligningen ovenfor av levekårsindeksen mellom bydelene Romsås og Vinderen. Vanskeligstilte på boligmarkedet er ikke en ensartet gruppe. Mange har hovedsakelig et økonomisk problem med å etablere seg i egen eller leid bolig, mens andre i tillegg sliter med et rusproblem, er psykisk syke, flyktninger og/eller er utsatt for utestenging fra boligmarkedet av andre grunner. Eksempelvis rasistiske holdninger, manglende tilgjengelighet for funksjonshemmede osv. Det er grupper med kjennetegn utover de økonomiske som i all hovedsak har vært målgruppene for prosjekt Innleie i bydelene. 13

14 2.0 Kort om prosjekt Innleie i bydelene 2.1 Prosjektets mål og organisering Hovedmål Hovedmålet med prosjektet var å gi de enkelte bydeler i Oslo kommune bistand til å framskaffe rimelige og egnede/funksjonelle boliger gjennom innleie. Prosjektets tidsavgrensning, organisering, budsjett Prosjektperioden var fra 01.januar 2002 til 31. desember Prosjektgruppen i Helse og velferdsetaten besto av en rekke fagpersoner med kompetanse innenfor ulike områder. Bemanning i prosjektet var 1 jurist, 1 økonom, 1 arkitekt og 1 samfunnsviter. Den sosialfaglige kompetanse ble i hovedsak dekket av bydelene. Fra prosjekt til fast oppgave Etter at prosjektet ble avsluttet ble aktiviteten under prosjektet lagt Strategi- og utviklingsavdelingen i Helse og velferdsetaten som en av etatens faste oppgaver og er i dag et tilbud til bydeler og andre kommunale aktører i Oslo med behov for bistand til å framskaffe boliger. Samme type bistand gis i tillegg til framskaffelse av andre typer lokaler det er behov for, som f eks kontorlokaler, helsestasjoner mv. Faglige utfordringer Det ble i løpet av prosjektperioden utviklet en metodisk tilnærming til innleie med bakgrunn i de behov som ble formulert av bestiller/ bydelen og summen av de ulike faglige ståsteder i etatens prosjektgruppe. Dette vil bli nærmere omtalt i??? Det var et mål at alle prosjekter skulle vurderes ut fra ulike faglige innfallsvinkler. 2.2 Husbankens boligtilskudd I forbindelse med etablering og drift av prosjektet ble det gitt betydelig økonomisk og annen støtte fra Husbanken. Boligtilskudd Husbanken gir boligtilskudd til nybygging/rehabilitering av boliger som leies ut til statlig prioriterte målegrupper. Tilskuddet skal bidra til at lånekostnadene og dermed kapitaldelen av husleien til beboer reduseres. Tilskuddet gis til utbygger når bygg og kostnader er godkjent og det tas pant i eiendommen. Tilskuddet nedskrives med 5 prosent årlig. En leieavtale mellom eier/utleier og leietaker må derfor ha en varighet på minst 20 år. Størrelsen på boligtilskuddet avhenger av hvilke grupper som skal bosettes i boligene. Prioriterte målgrupper Husbankens ordning med boligtilskudd har vært helt avgjørende for å nå prosjektets målsettinger. Målgruppene for dette virkemidlet har variert noe over tid. De stabile målgruppene har vært bostedsløse, flyktninger, psykisk syke og er sammenfallene med de gruppene bydelene selv opplever de har et behov for. 14

15 Rimelige utleieboliger for ungdom har ikke vært inkludert i målgruppen de siste årene. Denne mindre endringen har ikke medført noen nevneverdige problem for Helse og velferdsetaten å tilpasse seg. 15

16 3.0 Prosjektets rammer/handlingsrom Innledning Prosjektet har operert innenfor bestemte rammer. Disse rammene kan beskrives både som politiske, byråkratisk administrative, økonomiske rammer mv. Nedenfor følger en oppsummerende beskrivelse av enkelte av disse rammevilkårene. Samtidig som rammer beskriver begrensninger danner de samtidig rom, det er dette vi forstår som prosjektets handlingsrom Politiske, byråkratisk administrative rammer Vi har under punktet 1.0 Bakgrunn for prosjektet beskrevet enkelt hovedtrekk som har hatt betydning for prosjekt Innleie i bydelene. Denne bakgrunnen beskriver først og fremst politiske og administrative forhold samt en skisse av omfanget av behov for offentlig bistand til etablering i egen eller leid bolig i Oslo kommune. Kort oppsummert er disse: Det er de enkelte bydeler som har ansvar for å framskaffe boliger til vanskeligstilte husstander. Boligene må framskaffes innenfor egen bydel (jfr. Bystyrets sak 78/01). Bydelene har ulike forutsetninger for å framskaffe boliger, jfr ulik fordeling av kommunalt eide/disponerte boliger. Framskaffelse av boliger skal i hovedsak skje ved innleie, ikke kjøp/nybygg i kommunal regi. Helse og velferdsetatens rolle v/ prosjekt Innleie i bydelene var å gi bydeler som ønsket bistand den bistand som var nødvendig. Behov for bistand til etablering i eid eller leid boliger til vanskeligstilte i Oslo ligger i størrelsesorden 8 til 10 % av det totale antall husstander (ca 265 tusen husstander). Innleie v/prosjekt Innleie i bydelene har vært en (av flere) strategi for framskaffelse av boliger. Prosjektet har vært innrettet mot særlig vanskeligsstilt husstander som bostedsløse, psykisk syke, personer med rusproblemer. Oslo kommune har flere hushold som kan beskrives som særlig vanskeligstilte sammenlignet med landet for øvrig. Prosjektets målgrupper har vært sammenfallende med Husbankens målgrupper 3.2 De økonomiske rammer Prosjektets målsetting var å ligge under markedsleie på bruktboligmarkedet. Dette var en form for selvpålagt ramme som vi brukte til å vurdere både nybyggprosjekter og ombyggingsprosjekter som prosjektet forholdt seg til i prosjektperioden og som vi tok med oss inn i de konkrete forhandlingene med private og kommunale eiendomsutviklere. Nedenfor følger eksempel på prisnivå både på kjøp av bruktbolig og leienivå i Oslo. For at det skal bli lettere å sammenligne er prisnivået fra andre større byer også inkludert. 16

17 Kostnadsnivå på eiermarkedet bruktboliger/nye boliger I gjennomsnitt ligger prisnivået på kjøp av bolig i bruktboligmarkedet mellom 10 og 15 % (12.6 %) høyere i Oslo (SSB: 2004) sammenlignet med de tre andre større byene i Norge Stavanger, Bergen og Trondheim. Det er flere tilgjengelige statistikker på prisutviklingen på boligmarkedet, en er Statistisk sentralbyrås statistikk andre er Eiendomsmeglerbransjens statistikk og ulike boligbyggerlags statistikker. Disse kildene oppgir noe ulike tall og de måler ikke nødvendigvis det samme til enhver tid. Eksempel 1 Kjøp av bruktbolig (Oslo = 100 %) Oslo (Oslo = 100 %) Bergen, Trondheim og Stavanger Kjøpsmarked 100 % 87,4 % selveierbolig (kr pr kvm) (kr pr kvm) 4 kvartal 2004 SSB Differanse mellom Oslo og de 3 byene % (+ kr pr kvm) Nyboligmarkedet Prisene i nyboligmarkedet ligger høyere i Oslo, det finnes imidlertid lite sammenlignbar statistikk på dette, men stikkprøver som Helse og velferdsetaten har foretatt viser en betydelig prisforskjell mellom Oslo og resten av landet. I nyboligmarkedet er det stor variasjon mellom de ulike bydeler i Oslo. For prosjekt Innleie i bydelene var det nødvendig å vurdere hvert enkelt prosjekt i forhold til referanseprosjekter ikke bare i samme bydel, men om mulig i samme område. En variabel i en slik vurdering er de beregnede byggekostnader som også varierer betydelig fra prosjekt til prosjekt, en annen viktig variabel er forventet salgspris i de bestemte områdene. Eksempelvis kan byggekostnader ligge på 25 tusen, mens utbyggers forventet salgspris har ligget på 45 tusen. I slike tilfeller er det naturlig for en utbygger å ta ut gevinst ved salg framfor å vurdere boligtilskudd og en langsiktig leiekontrakt med kommunen. Leiemarkedet Prisene som kreves i leiemarkedet ligger mellom 25 og 30 % høyere i Oslo. Henholdsvis for 2 og 3 roms leiligheter. Dette viser en sammenligning som Helse og velferdsetaten foretok sommeren 2003 mellom Oslo og de tre andre større byene. Helse og velferdsetaten har god statistikk på det som til enhver tid kreves av leie (leiekrav er lik utleiers krav/forventning) i alle de 15 bydelene (se HEVs nettsted). 17

18 Eksempel 2 Leie bolig (leiekrav Oslo = 100 %) Oslo Gjennomsnitt Bergen, Trondheim og Stavanger Leiemarked 2 roms leilighet (Undersøkelse foretatt av HEV 2004) 100 % (kr 7 206) 75 % (kr 5 413) Differanse mellom Oslo og de 3 byene 25 % (kr 1793) Leiemarked 3 roms leilighet (Undersøkelse foretatt av HEV 2004) 100 % (kr 9 402) 70 % (kr 6 610) 30 % (kr 2 796) De høye prisene, enten det gjelder salg av nye/brukte boliger eller leiepriser i markedet har lagt føringer på Helse og velferdsetatens prosjekt Innleie i bydelen. Boligtilskudd fra Husbanken og langsiktige leieavtaler med kommunen Boligtilskuddet fra Husbanken har vært helt nødvendig for å redusere byggekostnader i så vel nybygg som ombygging/rehabiliteringsprosjekter. Tabellene ovenfor, som beskriver byggekostnader og leiemarkedet i Oslo, gir en god indikasjon på de utfordringene prosjektet sto overfor. Sammen med boligtilskuddet fra Husbanken var de langsiktige leieavtalene med kommunen de viktigste forhandlingskort prosjektet hadde, det var disse som ga prosjekt Innleie i bydelen. handlingsrom. Føringer i forhold det private markedet Markedsprisen på leie har som nevnt vært styrende for prosjekt Innleie i bydelene i forhold til forhandlinger med utbygger i nye byggeprosjekter. Som en generell regel kan en si at den endelige leien, når boligtilskuddet fra Husbanken var inkludert, skulle ligge betydelig under det som krevdes av leie i bruktboligmarkedet. I denne forhandlingssituasjonen måtte en likeledes en ha en oversikt over priser i salgsmarkedet for nye boliger fordi salg er alternativet til de utbyggerne en forhandler med. Kort fortalt var utbyggeres hovedalternativer enten å hente ut gevinst ved salg av boligene eller at en valgte en langsiktig leieavtale med Oslo kommune der deler byggekostnadene var dekket av Husbankens boligtilskudd. Føringer i forhold til kommunale foretak med utleieportefølje Prosjektet Innleie i bydelene forholdt seg til de kommunale foretak i hovedsak Boligbygg Oslo KF på lik linje med de private aktørene i marked. Forholdet til de kommunale aktørene har vært noe mer komplekst enn til de private aktørene. Dette hadde blant sammenheng med at kommunale boliger omfattes av egne bostøtteordninger og at kommunale foretak har relativt ufleksible krav til inntjening fra eier. Men også her var det markedspris, eller snarere en modifisert markedspris i form gjengs leie som var rettersnoren for forhandlinger om og eventuell anbefaling fra Helse- og velferdsetaten v prosjekt Innleie i bydelen om boligtilskudd fra Husbanken. 18

19 Boligbygg Oslo KF ble en viktig samarbeidspartner fordi Boligbygg hadde en stor aktivitet med å bygge om og rehabilitere egen boligmasse, særlig i bydeler som hadde mange kommunalt eide utleieboliger. I oversikten som følger under punkt 4.0 vil det fremkomme hvilke prosjekter som har vært kommunale og hvilke som har vært i privat regi Et generelt kjennetegn med de kommunale boligene var at de ofte var for små og hadde en understandard i forhold til dagens forståelse av hva som er rimelig nøktern standard. Disse ombyggingsprosjektene har tatt sikte på å få en boligmasse som er mer i tråd med det behov som bydelene har ønsket. Et vanlig behov fra bydelens side har vært større boliger bl a til store barnefamilier med flyktning bakgrunn. 3.3 Andre rammebetingelser I tillegg til rammene som er nevnt er det juridiske rammebetingelser, herunder lov om offentlig anskaffelse, husleieloven mv, arkitektfaglige rammer som universell utforming/tilgjengelighet, sosial faglige spørsmål og utfordringer mv. Disse vil bli behandlet under avsnittet

20 4.0 Resultater Innledning Prosjektets resultater kan deles inn under to hovedoverskrifter. Den første hovedoverskriften vi har valgt er Resultater I: Byggeprosjekter. Under denne overskriften følger nedenfor ulike oversikter over de boligene som er framskaffet i prosjektperioden. Deretter følger hovedoverskriften: Resultater II, Metodeutvikling som omhandler metodeutvikling. Det ble tidlig i prosjektperioden klart at det var nødvendig å utvikle metoder/verktøy for å håndtere de ulike utfordringene som en sto overfor. Denne verktøykassen inneholdt etter hvert bl a økonomiske beregningsmetoder, standardkontrakter, standardiserte bygningsmessige krav, metodisk tilnærming til bestilling, etablering av en bestemt rekkefølge av aktiviteter fra bydelenes bestilling av boliger, via forhandlinger med utbyggere til endelig politisk godkjenning av en kontrakt. Prosjektet gjennomførte en brukerundersøkelse rettet mot utbygger, private så vel som kommunale, der problemstillinger omkring forutsigbarhet, tidsbruk mv ble tatt opp. Disse synspunktene ble innarbeidet i vår metodiske tilnærming. 4.1 Resultater I: Byggeprosjektene Generell oversikt Antall boliger framskaffet i prosjektetperioden var: boliger boliger boliger sum totalt 900 boliger Disse 900 boligene er fordelt på private og kommunale prosjekter og de er videre fordelt mellom nybygg, kjøp og ombyggingsprosjekter osv. Oversikt 1. Fordeling mellom privat eide prosjekter og kommunalt eide (sum 900 boliger) tidsrom privat eide prosjekter/boliger kommunalt eide prosjekter/boliger boliger 573 boliger % fordeling 36.3 % 63,6 % Kommentar oversikt 1: I prosjektets innledingsfase lå det allerede en rekke kommunale prosjekter klar for behandling, etter hvert ble det flere private prosjekter. Disse private aktørene ble imidlertid bort i 2004, mens de kommunale aktørene etter en pause hadde tilpasset seg ulike endringsprosesser i egen organisering og kom sterkere tilbake. 20

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Oslo kommunes arbeid med tilvisningsavtaler for fremskaffelse av leieboliger til vanskeligstilte Snorre Førli, Velferdsetaten KBL-konferanse

Detaljer

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten beskriver

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

KF for klare ansvarsforhold,

KF for klare ansvarsforhold, 1: KF for klare ansvarsforhold, profesjonalitet og langsiktighet Jon Carlsen Adm. direktør Boligbygg Oslo KF : Eiendomsreformen i Oslo kommune Utgangspunkt i 1998: Bygningsmasse på 3,6 mill. m gulvareal

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten

Detaljer

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør Budsjettforslag 2016 Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015 Jon Carlsen adm. direktør Oppgaver og ansvar Boligbyggs formål: Foretaket skal være et sosialt virkemiddel for å fremskaffe boliger til de målgrupper

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.11.2014 Forord Denne rapporten

Detaljer

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 15/12 PRINSIPPER FOR HUSLEIEFASTSETTELSE I BOLIGER

Detaljer

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Lite «social housing» i Norge og Oslo Disposisjonsform Danmark Finland Norge Sverige Eie 53 59 64

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Notat Til : Rådmannen Fra : Bystyret Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/11683-25 DRAMMEN 24.10.2012 PRINSIPPER FOR NY HUSLEIEBEREGNING I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Bakgrunn I Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger.

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger. Dato: 12. august 2010 BBB /10 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-tall for 2009 pr. 15.06.2010 for N: Bolig AUOI BBB-1602-200800610-24 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014 1 21. oktober 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Eiendomsporteføljen... 3 1.2 Foretakets rolle i Drammen Kommune... 3 2. Formålet med foretaket... 4 3. Eiers forventninger... 4 3.1 Formuesforvaltning...

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Utnytte inntektspotensiale og begrense inntektstap. 5. februar 2013 Markedsdirektør John Ingar Danielsen

Utnytte inntektspotensiale og begrense inntektstap. 5. februar 2013 Markedsdirektør John Ingar Danielsen Utnytte inntektspotensiale og begrense inntektstap 5. februar 2013 Markedsdirektør John Ingar Danielsen Begrense leietap Hvordan sikre midler til FDV? Effektive arbeidsprosesser Inntektspotensiale gjengs

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mona Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mona Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mona Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

PROTOKOLL FRA HELSE OG SOSIALKOMITEEN 8.november 2012 kl. 16.30 17.40 Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Rudolf Nilsen, 2. etasje.

PROTOKOLL FRA HELSE OG SOSIALKOMITEEN 8.november 2012 kl. 16.30 17.40 Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Rudolf Nilsen, 2. etasje. Bydelsutvalget Gamle Oslo Postadresse: Postboks 9406 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresse: Platous gate 16 Telefon. 02180, Fax 23 43 10 01 E-post: bydelsutvalget@bgo.oslo.kommune.no Internett: www.bgo.oslo.kommune.no

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Saksframlegg Dato: 10.04.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2012/98 Inger Lise Myklebust 378.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget 02.05.2013 Helse-

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/13 Møte: Eldrerådet Møtested: Bydelsadministrasjonen, Olaf Helsets v. 6, 5. etg Møtetid: Mandag 22. april 2013 kl. 14.00 Sekretariat:

Detaljer

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Arkivsak: Arkivkode: 371 Saksbeh: Anders Norman Saksgang Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget Møtedato 30.11.2011 15.12.2011

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1 SALG AV KOMMUNALE BOLIGER 2014 Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Advokatvurdering. (13/2718-2)

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 12/2006 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs boligundersøkelse uke 48/2006: side 2/12 OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser

Detaljer

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1.

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1. Hjelp til bolig Bolig t I dette heftet vil du finne informasjon om ulike ordninger som kan hjelpe deg med å ivareta dine interesser på boligmarkedet. Det er kommunen som har ansvaret for å bistå den enkelte

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer