KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD Planutkast

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD 2011 2023 Planutkast"

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD Planutkast Vestby Kommune Side 1

2 1 BAKGRUNN FOR KOMMUNEDELPLANARBEIDET Planprogrammet Statlige og regionale føringer SITUASJONSBESKRIVELSE Dagens situasjon Vedtatt kommuneplan Utbyggingsreserver i gjeldende kommuneplan Utfordringer i forhold til nåsituasjon og vedtatt kommuneplan LANGSIKTIGE AREALSTRATEGIER FOR SENTRUMSUTVIKLING OG BOLIGER Nordlig utviklingsalternativ for Vestby sentrum; Randem/Kleiver Sørlig utviklingsalternativ; Delijordet/Nordbyjordet Konklusjon Langsiktig boligbygging PLANFORSLAGET Næringsområdet Vestby nord Skolt pukkverk (C) Solerunden/barnehagetomt (H) Parkeringsareal Norwegian Outlet (I) Fortetting av sentrumssonen Fortettings og utbyggingsstrategier Sentrumsutviklingen i forhold til kommunedelplanens målsettinger Viktige faktorer for tettstedsutviklingen i planområdet Drøfting av konsekvenser av planforslaget i planperioden Drøfting av konsekvenser av planforslaget etter planperioden Konsekvensutredningens vurdering av sentrumsutviklingen TILTAK KOMMUNEDELPLANENS AREALDEL

3 1 BAKGRUNN FOR KOMMUNEDELPLANARBEIDET Kommuneplanens arealdel som ble vedtatt har avsatt store arealer innenfor planområdet til næring og boligbygging. Næringsarealene er nå utbygd med Norwegian Outlet i nord og Bauhaus syd for Verpet. Det nye Vestby Senter nord for Kirkeveien står også klar til utbygging. Boligbyggingen i sentrumsområdet pågår kontinuerlig. Store boligreserver er fortsatt tilgjengelige spesielt på Sole IV-området. Vestby vil fortsatt ha muligheter og utfordringer knyttet til en sterk befolkningsvekst. Det er derfor behov for en kommunedelplan som kan gi føringer for den videre utviklingen av Vestby sentrum og de omkringliggende områder. 1.1 Planprogrammet Kommunestyret vedtok planprogrammet for kommunedelplan Vestby nord. Hovedfokus er rettet mot fortetting av sentrum i henhold til vedtatt kommuneplan. I tillegg ble det besluttet å konsekvensutrede tre mindre områder i forbindelse med konkrete planer (Skolt pukkverk, Solerunden barnehage og parkeringsareal for Norwegian Outlet). Disse delområdene vil ikke ha stor betydning for kommunedelplanen for øvrig og behandles som en del av planforslaget (A). Kommunestyret vedtok også at områdene syd for sentrum (alternativ E Delijordet) og nord for sentrum (alternativ J Kleiver/Randem) skulle konsekvensutredes som mulige utvidelsesområder for Vestby sentrum, enten sydover (E) eller nordover (J). Planprogrammet skisserer følgende mål for kommunedelplanen: Tilrettelegge for gode sentrumsfunksjoner Bidra til å skape et trivelig og livskraftig sentrum for hele kommunen Ta hensyn til natur og miljø Utvikle stedes kultur og særpreg Tilrettelegge for myke trafikanter miljøgateløsninger / grønne lunger Næringsutvikling Gode og trygge trafikkløsninger for kollektivtrafikk og veier 1.2 Statlige og regionale føringer De statlige og regionale planforutsetningene legger en ramme for den kommunale planleggingen og vurderes opp mot lokale interesser. Statlig nivå: Kommunedelplanen utarbeides i henhold til Ny plan- og bygningslov av Denne har andre arealformål som er innarbeidet i kommunedelplanens arealdel. I den nye planloven er det innarbeidet nye prosesskrav der det ligger intensjoner og lovbestemmelser for et tettere regionalt samarbeid, blant annet gjennom krav til et regionalt planforum og oppfordring til interkommunalt samarbeid. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har til hensikt å bidra til en bedre samordning av areal og transportplanlegging på regionalt og lokalt nivå i forhold til ABC-prinsippet for klassifisering av lokalitet etter tilgjengelighet. A-lokaliteter krever høy tilgjengelighet med høykvalitets kollektivtransport, men det er ingen krav til biltilgjengelighet, men det er klare, statlige føringer for etablering av kontor, detaljhandel og servicefunksjoner nær kollektivknutepunkt. Kapitalvarer kan lokaliseres noe lenger unna. A-lokaliteter trekker til seg mange mennesker med lav bilavhengighet. Kommunedelplanen vil stimulere til at Vestby sentrum som kollektivknutepunkt skal videreutvikle seg som kommunens naturlige A-lokalitet. B- lokaliteter kjennetegnes ved middels arbeidsplass/besøksintensitet og middels bil eller 3

4 veitransportavhengighet. Forretningsvirksomhet, lettere industri, salg og service er eksempler på næringsvirksomhet for disse områdene. Planområdet nord for sentrum klassifiseres som en B- lokalisering. C-lokaliteter fordrer høy tilgjengelighet med bil og har lett adkomst til hovedveinett. Det er få ansatte og besøkende pr. arealenhet. Typiske næringer i slike områder er lagervirksomhet, en gross- og transportvirksomhet og tyngre industri. Det er en fordel om slik virksomhet, som genererer tungtransport, er tilknyttet sidespor. Næringsområdene syd for planområdet (Deli og Vestby næringspark Øst) er eksempler på C-lokalisering. Avsatt område til sidespor over planområdets sydlige del, samt diskusjon om omlastningsterminal syd i planområdet gjør likevel C-lokalisering også relevant innenfor kommunedelplanområdet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt dette ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Spesielt i sentrumsområdet betyr dette utfordringer for kommunen blant annet i forhold til utearealer med gang- og sykkelveier etc. I forhold til private utbyggere vil kommunen ha en pådriverrolle for at disse lovkrav etterkommes i tillegg til en dialog med næringslivet for på sikt å utvikle også eksisterende arealer med hensyn på universell utforming. Regionalt nivå: Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Et av hovedmålene for kulturminnepolitikken i Akershus er å vise at kulturarven kan bidra til å skape økt kulturforståelse, identitet/tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Planområdet inneholder en rekke kulturminner og kulturmiljøer. Dette setter sterke begrensninger til utbyggingsmuligheter og kommunen må derfor ha et nært samarbeid med overordnede myndigheter om dette der prinsippene i fylkesplanen vil være førende. Deler av Vestby sentrum mot kirken og prestegården og skogryggen på Randem søndre er eksempler på kulturlandskap av nasjonal og regional betydning. Strategisk næringsplan for Follo. Follorådet har tatt initiativ til en felles strategisk næringsplan for et nært og forpliktende samspill mellom næringslivet, FOU-sektoren og det offentlige og skal være et styrings/arbeidsredskap for prioritering av ressursbruk til næringsutvikling. Follo har mange fordeler ved en sterk befolkningsvekst, tilgjengelige arealer med god tilknytning til kollektivtransport og hovedveinett. Kommunene har et handlingsrom for utvikling innenfor egne kommunegrenser, men må også sammen med nabokommuner og fylkeskommunen tilstrebe en hensiktsmessig og bærekraftig utvikling for hele regionen. Vestby har utviklet seg som et tyngdepunkt i regionen innenfor lager/logistikk og storhandel. I tillegg har kommunen gode fortettingsmuligheter i sentrum som kan tilrettelegges for nye virksomheter innen kontor, helse og utdanningssektorene. Kommunens næringsutvikling må derfor også ses i sammenheng med det regionale næringsliv og de strategier som er vedtatt for denne. Follorådets regionale føringer er en videreføring av samferdselsstrategi for Follo, næringsplan for Follo samt samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen og skal bidra til videreutviklingen av det regionale samarbeidet i Follo. De regionale føringene bygger på tre tunge trender: Sentralisering av befolkningen, næringsutvikling og klima- og miljøhensyn. Målsettingen i disse føringene er at ca. 75 % av befolkningsveksten skal skje i tilknytning til kollektivknutepunkt, hvilket innebærer et sterkt fortettingsbehov i denne type tettsteder hvorav Vestby sentrum blir viktig med sitt høye fortettingspotensial og gode muligheter for arealutvidelse av sentrum. De regionale målene for næringsutvikling tilsier at offentlig virksomhet og kunnskapsbedrifter lokaliserer til kollektivknutepunkt, gods og transport langs hovedveinettet 4

5 sammen med plasskrevende varehandel som trenger god biltilgjengelighet. Denne næringsutviklingen har kommet langt i Vestby. Kommunedelplanen skal tilrettelegge for å videreføre de regionale målsettingene og derigjennom bidra til at Folloregionen blir en konkurransedyktig region som imøtekommer lokaliseringskrav som også er positive med hensyn til klima og miljøhensyn. 2 SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Dagens situasjon Planområdet; avgrensning og arealbruk Planområdet omfatter Vestby sentrumsområde på østsiden av E-6 fra kommunegrensen til Ås og sydover til grensen mot næringsområdet Deli skog/garderveien. Vestby pukkverk ligger lengst syd i planområdet. Planområdet avgrenses i øst mot Fallentinbekken, Krom skog og Revlingbekken. Grov arealoversikt: Bebygd areal Vedtatt utbygget til bolig 390 daa (1.300 boliger) Vedtatt utbygget til forretning 120 daa Vedtatt utbygget til næring 40 daa Sum ubebygd; vedtatt utbygget Dyrket mark Annet areal; i hovedsak skog av høy/middels bonitet Totalt areal i planområdet daa 550 daa daa 850 daa daa I det nære influensområdet vest for E-6 ligger Vestby kirke og kultursenteret Vestby prestegård samt boligområdene Krusebyen og Pepperstad skog med ca 800 boliger (2.500 personer), barneskole, ungdomsskole, idrettshall og idrettsanlegg. Pepperstad skog skal videreutvikles med nye 500 boliger. Naturgrunnlag og -miljø Marine avsetninger, hovedsakelig silt og leire særpreger området, men det er innslag av sand og grus lokalt (Norbylunden-Sole skog). Leire av betydelig mektighet, 30 meter og mer, opptrer typisk i daldragene langs jernbanen og langs E-6/Ringbekken. Lavpartiene er geoteknisk sett ofte vanskelige, med svak tørrskorpeleire og bløt underliggende leire med hyppig inntreden av kvikkleirelommer; ikke rasutsatt, men utsatt for grunnbrudd ved belastning. Over høyderyggene er løsmassedekningen begrenset, men med inntreden av dypere lommer. Det er innenfor utbyggingsalternativene ikke registrert biologisk mangfold av spesiell verdi eller naturtype; heller ikke naturvernområder (DN's database). De ubebygde områdene nord, syd og øst for stasjonsbyen Vestby sentrum er i hovedsak sammenhengende dyrket mark av stor landbruksmessig betydning, definert som nasjonalt viktig å sikre for matproduksjon. Planområdets søndre del mot pukkverket er sammenhengende skogområde med barskog av høy og middels bonitet, og uten den vernestatus som jordbruksarealene har. Det åpne jordbrukslandskapet rundt Vestby sentrum og Vestby kirke er karakterisert som 5

6 nasjonalt/regionalt viktig kulturlandskap på grunn av stor historisk tidsdybde tilbake til jernalderen. Middelalderkirkegård, fredet prestegård, gamle veifar tilbake til middelalderen, store ansamlinger med gravhauger og jernalderbosetting, godt bevarte gårdstun, fine randsoner med veksling mellom åker, skog, åkerholmer/gammel beitemark, er stikkord som begrunner betegnelsen bevaringsverdig kulturlandskap. Slik kommunen har vurdert det i tilknytning til konsekvensutredningen, er det området fra Vestby kirke/vestby prestegård/revhaug over mot Søndre Randem med skogkledd åsrygg i tilknytning til tunet som er kjerneområdet i dette kulturlandskapet. Også det sentrale området rundt Sundby og Deli med åsryggen sydover mot Deli skog (Asko), er påpekt som viktig å bevare. Kommunen har ved flere anledninger definert også kulturlandskapet rundt Krom som viktig å bevare fordi gårdstunet ligget intakt på et høyt platå med gammel beitemark/åkerholmer, fine randsoner mot åker, gravrøysområder og registrerte naturtyper som eikehage og allé fram mot tunet. I gjeldende kommuneplan for Vestby inngår kun området på vestsiden av E-6 som viktig kulturlandskap. Nærfriluftsområder for befolkningen sommerstid er skogområdene øst og nord for Randem mot Tveter samt øst for Sole skog mot Garder. Vinterstid utnyttes i tillegg de åpne jordene rundt tettbebyggelsen. Befolkning Befolkning innenfor planområdet pr : Nord for jernbanen Syd for Aldersgruppe Sum jernbanen Sum Kilde:GAB Sentrumsdannelse Fram til omtrent 1960 omfattet Vestby sentrum kun stasjonsbyen med rådhuset, skolen, trelastvirksomheten, mølla, seks mindre forretningsgårder og omkringliggende boligbebyggelse i Grøstadfeltet, langs Kroerveien og langs Støttumveien. Etableringen av møbelsenteret med matvareforretning, gardinforretning, treningssenter, bensinstasjon, verksted, hotell rundt møbelsenteret og kommunalt industriområde med flere forretningsbedrifter på Verpet vis a vis i 60- og 70-årene, førte til en ny senterdannelse, Vestby nord 2 km nord for det gamle Vestby sentrum. Denne sentrumsdannelsen er ytterligere forsterket vesentlig med etablering av reiselivsanleggene og bedrifter ved E-6 rundkjøringene helt i nord samt nylig fordoblet ved etableringen av Bauhaus og Norwegian Outlet nå i Sentrumsdannelsen preges i dag av et sekstitalls forretninger (35 bare på Norwegian Outlet) innen hus, hjem, hage, bil, klær, bevertningssteder og bensinstasjoner for en stor del rettet mot E-6 og det regionale markedet, i tillegg til at det lokale behov dekkes. Det er ikke etablert kulturtilbud i området (unntatt Vestby bedriftssenter). Etter 1960 har stasjonsbyen ikke utviklet seg i nevneverdig grad og sentrum står i dag med et 6

7 svært dårlig forretningstilbud innen detaljvarehandel og annen privat tjenesteyting. Kultur tilbudene er begrenset til biblioteket, visse aktiviteter i rådhuset og kultursenteret Vestby prestegård (utenfor sentrum). Sosiale møteplasser er begrenset til bakeriet, Remakafeen og to bevertningssteder i Vestbytorget, samt treningssenter og gamle Vestby skole som foreningslokaler. Den sterke sentrumsdannelsen i Vestby nord er selvsagt en avgjørende årsak til at utviklingen i stasjonsbyen stagnerte, men også den generelle utviklingen av bilbaserte kjøpesentra (Mosseporten, Drøbak city og Vinterbro) og lokalisering av store boligområder langt fra sentrum (Pepperstad) har dratt i sammen retning. Til tross for at E-6 barrieren gjennom sentrum forsvant i 1983 og det er vedtatt en rekke planer for sentrumsutviklingen og investert i parkanlegg, kunstnerisk utsmykking (Rådhusgata), parkeringsanlegg, og oppgradering av jernbane/innfartsparkering, har det vist seg vanskelig helt fram til i dag å få virkeliggjort Vestby sentrum som kommunens hovedsenter med variert forretningsliv, sosiale møteplasser og kulturtilbud. Nytt kjøpesenter for detaljvarehandel på m² er godkjent i sentrum, i kvadranten mellom Vestbyveien og Kirkeveien. Det er håp om byggestart ved årsskiftet 2010/2011. Dagens bebyggelse til næring, forretningsvirksomhet, kontor, skoler, barnehager og institusjoner, målt i antall gulv-m² i alle etasjer, fordeler seg slik innefor planområdet: -Verpet Rød (inkl. Bauhaus) vest for Vestbyveien: gulv-m² - Møbelsenterområdet (inkl. Norw. Outlet) øst for Vestbyveien: gulv-m² -Randem (inkl. sykehjemmet): gulv-m² -Sentrum nord for jernbanen: gulv-m² -Sentrum syd for jernbanen (inkl. skoler/barnehager)*: gulv-m² Sum gulv-m² * Leiligheter i Rådhusgata ikke medregnet Boligområder Boligområdene er i hovedsak lokalisert i to konsentrasjoner, nord og syd for jernbanen: - Høgda/Randem/Støttumveien med ca 600 leiligheter i eneboliger og rekkehus (hybler inkludert). - Grøstad/Nordby/Sole skog med ca 800 leiligheter i eneboliger, rekkehus og blokk (hybler inkludert). Sole skog ble startet i slutten av 80-årene som kommunalt prosjekt og lokaliseringen ble særlig begrunnet i nærhet til Vestby sentrum for å sikre et bedre grunnlag for sentrumsutvikling og kollektivtransport. Reguleringsvedtakene for Sole IV og Nordbyhagen åpner for ytterligere og 100 leiligheter i blokk og småhusbebyggelse i det nære sentrumsområdet syd for jernbanen. Reguleringsvedtakene for Randemjordet og Støttumveien åpner for 100 og 20 nye leiligheter i småhusbebyggelse nær sentrum på nordsiden av jernbanen. Skoler og barnehager Den nye Vestby skole på Sole skog er bygget for 4 paralleller fra 1-7 klasse; samlet kapasitet ca 700 eleverelever. Dagens elevtall er snaut 400. Skolekretsen til den nye barneskolen er Vestby nord på østsiden av E-6 sydover til Kjenn (omtrent samme befolkning/elevmengde som planområdet for kommunedelplanen). 7

8 Idrettshall m/stadionanlegg bygges nå nær skolen og ferdigstilles i Ny ungdomskole med 3 paralleller fra 8-10 klasse er under prosjektering inntil den nye barneskolen med ferdigstillelse i 2012; samme opptaksgrense som Vestby og Garder skoler. Skolekapasitet 270 elever. Dagens elevtall innenfor kretsen for den nye ungdomsskolen er ca 200. I dag går ungdomsskoleelevene i Vestby på Risil ungdomskole på vestsiden av E6. Vestby videregående skole i Kroerveien er nylig påbygget og tomten er innebygget og fullt utnyttet til formålet. Akershus fylkeskommune er eier. Follo Folkehøgskole på høydedraget syd for sentrum eies av Akershus fylkeskommune. Barnehager: Avdelinger Kapasitet* Org.form Randem barnehage 2 36 Kommunal Støttumveien barnehage 4 82 Kommunal Sole skog barnehage 4 72 Privat Østbydammen barnehage 4 82 Kommunal Vestby naturbarnehage; Sundby 3 50 Privat Sum * Kapasitet oppgitt som antall plasser for barn 3-5 år. Barn 0-2 år krever to plasser. Barnehagedekningen for planområdet er omtrent 100 % (kan variere noe, avhengig av andel barn 0-2 år). Idrettsanlegg og grøntstruktur Vestby kommune drifter Vestby stadion, grusbanen og den nye idrettshallen m/stadion og treningsbane på Sole skog; i tillegg parken/kulturminneområdet Nordbylunden og parkarealene rundt rådhuset/grøstaddammen. Den øvrige grøntstruktur som kommunale friområder, fellesarealer, ballsletter, ballbinger, løyper og stier/turveier ivaretas av befolkningen gjennom velforeninger, idrettslag, boligsameier; hovedsakelig uten kostnader for kommunen. Sosiale institusjoner og anlegg Vestby sykehjem på Randem er nylig utbygget og modernisert med enkeltrom til alle beboere; eldreinstitusjonstilbud for hele kommunen. Sykehjemmet er nær fullt utnyttet, og det er behov for å se på utvidelse av sykehjemmet eller andre løsninger. Foreslått lokalisering av nytt sykehjem til gamle Såner ungdomsskole er nylig forkastet av kommunestyret. En utvidelse av sykehjemmet vil skape stordriftsfordeler samt at beliggenheten er nær sentrum. Kollektivtrafikk Vestby stasjon er kollektivknutepunkt i kommunen. Timesavganger er hovedregelen, men det er halvtimesavganger i rushtiden. Stasjonsområde ble for få år siden oppgradert med bussterminal, taxisentral og innfartsparkering (65 P-plasser på sydsiden og 125 P-plasser på nordsiden). Bussavganger via sentrum og nordover mot Randem og vestover til pepperstad skog, korresponderer med togene. I tillegg et fåtall bussavganger sydover langs gamle E-6. Busslommer m/leskur er etablert på de fleste holdeplassene, men enkelte mangler i Randemområdet. Økt innfartsparkering på nordsiden av jernbanen er nylig vedtatt; 60 P-plasser 8

9 anlegges i 2011 og de siste 40 på et senere tidspunkt. Myke trafikanter Gang-/ sykkelveinettet (G/S) er godt utbygget med regional G/S-vei (driftes av Statens vegvesen) langs Vestbyveien/Garderveien/gamle E-6 fra kommunegrensen i nord og sydover forbi Deli skog og langs Kirkeveien og Kroerveien fram til grusbanen/vestby videregående skole. Det er også etablert sammenhengende G/S-veier fra sentrum og til boligområdene Randem/Høgda og Sole skog/nordbyhagen samt til det nye skole- og idrettsområdet på Sole skog, de øvrige skoleanlegg, sykehjemmet og barnehagene. Ny G/S-veie langs Garderveien fra Sundbytoppen til Vestby skole, etableres nå i 2011 i tilknytning til byggingen av idrettshall. Kommunen har de senere år satt miljøgateprosjektet i Vestby sentrum på kartet og har anmodet fylkeskommunen om at planlegging og bygging av miljøgate fra jernbanebrua til Mega må prioriteres; herunder at gangbru på vestsiden av jernbanebrua medtas i prosjektet. Målet med miljøgateprosjektet er å etablere Garderveien gjennom sentrum på de myke trafikanters premisser slik at trafikkbarrieren mellom sentrum øst og sentrum vest reduseres betraktelig. Vedtatt reguleringsplan for Randem viser ny G/S vei langs Randemfaret fra sykehjemsbakken og fram til Vestbyveien. Denne er ikke etablert til tross for at planen ble vedtatt for mer enn ti år siden. I private reguleringsplaner for de nye byggeområdene (Randemjordet, Sole skog, Nordbyhagen, Vestby senter) er det regulerte G/S-veier og fortau som blir etablert av utbyggeren i takt med utbyggingen av områdene. Det har i mange år vært påpekt behov for G/S-vei eller fortau langs Kroerveien fra grusbanen til Falltin/Sole III. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan. Mye av G/S-veienettet er bygget uten hensyn til de senere års krav om universell tilpasning. Veianlegg og trafikkavvikling I tilknytning til kommunedelplan Vestby nord, har kommunen latt utarbeide en egen trafikkanalyse (Rambøll ) som følger plandokumentene som underlag. Her er dagens trafikkbelastning på hovedveinettet beskrevet. Dagens trafikkbelastning som årsdøgntrafikk (ÅDT) pr , før åpning av Bauhaus og Norwegian Outlet, er vist i fig. 1. Åpning av de to store foretningssentra sommeren 2010 (beregnet bilturproduksjon på ca biler ÅDT) har medført slike endringer: Vestbyveien nord: fra til (70 % rettet nordover). Vestbyveien midt og syd: fra til (30 % rettet sydover) Kirkeveien øst: fra til (20 % av sydrettet trafikk) Tofeltsveier som Vestbyveien, Kirkeveien, Kroerveien, Garderveien og gamle E-6 har en teoretisk kapasitet på ca kjøretøyer ÅDT, men den praktiske kapasiteten er lavere fordi det er korte avstander mellom kryssene og enkelte av fylkesveiene (Garderveien og Kroerveien) har dårligere veistandard. Det er allikevel betydelige kapasitetsreserver på hovedveinettet Med utbygging av nye kryss til Bauhaus, Vestbysenteret (Plantasjen m.m.), og Norwegian Outlet våren 2010 samt ny rundkjøring nord for jernbanebrua (Vestbyveien X Kirkeveien) m/utbedring av Støttumveikrysset 2010/2011, vil trafikkavviklingen også i kryss og rundkjøringer skje uten kødannelser/konflikter de nærmeste årene. Imidlertid må kommunen og Statens vegvesen se nærmere på Garderveien hvor det er aktuelt å vurdere alle kryssløsningene fra Mølleveien (til utkjøring gamle E-6). Hovedveinettet i Vestby nord samt de kommunale veiene Sentrumsveien, Nordlysveien og 9

10 Høgdaveien har 10 tonns helårsakseltrykk. De øvrige har 8 tonn. E6 NORD Vestbyveien VERPET HØGDA RANDEM SKOG Kirkeveien SENTRUM SOLE SKOG Mosseveien E6 SYD Figur 1: Dagens trafikktall på det overordnede vegnettet i Vestby sentrum (NVDB) uten Bauhaus og Norwegian outlet 10

11 2.2 Vedtatt kommuneplan Visjon, mål og strategier Ved sitt planvedtak av 4. juni 2007 til gjeldende kommuneplan, har kommunestyret formulert: Visjonen for Vestby kommune er: Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstmiljøer i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper Visjonen uttrykker på en kortfattet måte kommunens fokus og retning for planlegging, forvaltning og utbygging i et langt tidsperspektiv. Hovedmål for Vestby sentrum/tettsted: Vestby sentrum skal utvikles til et livskraftig kommunesenter med forretninger, tjenesteyting og kulturtilbud. Videre fra kommuneplandokumentet: Når man skal utvikle et livskraftig kommunesenter, er det grunnleggende at sentrum innbyr til aktivitet både på dagtid og kveldstid. Ønsket er et levende sentrum. Derfor er det viktig at det bor mennesker i sentrum og at en del av arealene planlegges for både næring og boliger. Strategier: 1) Det forutsettes at arealene i Vestby sentrum blir regulert og utnyttet på en effektiv måte med tanke på bruk til forretninger, tjenester, kultur og andre sentrumsfunksjoner. 2) I Vestby sentrum bør det legges opp til noe boligbygging for å unngå at store deler av sentrum blir liggende dødt utenfor butikkenes åpningstider. For å unngå konflikt med forretningsarealer o.l. bør boliger plasseres i 2. og 3. etg., eventuelt i 4. etg. 3) Området Verpet/Høgda* skal ikke benyttes til forretninger o.l. som normalt kan plasseres i Vestby sentrum. Deler av området bør kunne benyttes til handel med plasskrevende varer som møbler, byggvarer, motorkjøretøy, hagesentervarer o.l. Resten av Verpet bør benyttes til industri/kontor/lager og tjenesteyting rettet mot trafikken langs E Utbyggingsreserver i gjeldende kommuneplan Boligområder I tillegg til restområdet på Pepperstad skog med ca 500 boliger og Hvitsten med godkjent reguleringsplan for et fortettingspotensiale på ca 300 boliger utenfor planområdet, ligger det følgende ubebygde boligreserver i godkjente planer utenfor planområdet: - Sole IV: boliger i blokk, småhusbebyggelse og eneboliger - Støttumveien: 20 boliger i småhusbebyggelse - Randemjordet 100 boliger i småhusbebyggelse - Nordbyhagen 100 boliger i blokkbebyggelse Dessuten kan ca. 200 leiligheter i sentrum bygges i kombinasjon forretning, kontor og bolig. *Kommunedelplanen definerer Verpet som området vest for gamle E6 fra og med Verpet industriområde og til bensinstasjonen i nord. Med Høgda forstås arealet øst for gamle E6 fra og gamle Europris og til kommunegrensa mot Ås i nord 11

12 Det foreligger utbyggingsavtaler mellom utbygger og kommunen for alle fire områder: -Sole IV som gir utbygger rett til å bygge inntil 100 boliger pr år. -Støttumveien som gir utbygger rett til å bygge de siste 20 boliger straks. -Randemjordet som gir utbygger rett til å bygge 30 boliger pr år. -Nordbyhagen som gir utbygger rett til å bygge 45 boliger pr år. (Det foreligger også utbyggingsavtale med utbygger på Pepperstad skog). Denne åpner for at utbygger kan bygge boliger årlig inntil feltet er ferdig.) Hertil kommer leiligheter i sentrum, knyttet til kontor- og forretningsbygg, antagelig leiligheter samlet. Vestby tettsted med det nære influensområdet Pepperstad har altså en samlet ubebygd boligreserve innenfor godkjente reguleringsplaner på ca boliger. Med en utbyggingstakt som er angitt for kommunens nordområde i gjeldende kommuneplan og handlingsprogram, boliger pr år, er boligbehovet innenfor planområdet dekket for de neste år. Vestby Næringspark øst samt Deli skog Næringspark utenfor planområdet Umiddelbart syd for planområdet, med adkomster fra gamle E-6, er det godkjente reguleringsplaner for ca 1000 daa byggeområde for næring, som ikke er utbygget og bare for en mindre del solgt til utbyggere. Hele området er under teknisk tilrettelegging fra kommunens side med vei, vann, avløp, fjernvarme og delvis også terrengplanering. Hele området er byggeklart. Hele Deli skog er ferdigutviklet og solgt til bedrifter for utbygging. Fortsatt gjenstår en utbyggingsreserve på ca 100 daa fordelt på fire næringstomter. Ferdig utbygget vil næringsområdene gi ytterligere ca 2000 arbeidsplasser i tillegg til de ca 1000 arbeidsplasser som allerede er etablert. Områder for forretningsvirksomhet/kontor og næring Arealreserver i godkjente private reguleringsplaner: - Verpet nord (Rød): 40 daa regulert til næring - Kleiver (syd for Bauhaus): 15 daa regulert til forretning (kapitalvarer) - Vestby senter, g.nr. 8/552: 37 daa regulert til forretning (eks. veiareal) - Vestby senter, uspesifisert: 12 daa regulert til forretning (eks. veiareal) - Kirkeveien (ved Shell): 10 daa regulert til forretning/kontor - Hotelltomta (ved telestasjonen): 30 daa under regulering til hotell - Vestheimveien, g.nr. 9/145, 428: 5 daa regulert til forretning/kontor - Trekanten (ved Mega): 10 daa regulert til forretning/kontor Samlet utbyggingsreserve: 159 daa til næring, kontor, forretning 12

13 Fortettingspotensiale ved sanering på bebygde forretn.-/næringstomter: På kort sikt (<10 år) På lang sikt (>10 år) Schau bussområde m.m. 8/542 m.fl. 16 daa Vestby skole (nedl.), 8/5 8 daa Berntsen/innfartsparkering, 4 tomter 6 daa Kommunens rehab.tomt, 12/95 7 daa Støttumveien 7 AS, 8/64 16 daa Uni eiendom, 8/61 12 daa Sum nord for jernbanen 23 daa 42 daa Vestby stadion, 12/48 22 daa Grøstad bygg, 9/ daa Innfartsparkering Vestheimv., 9/174 2 daa Vestheim, 9/32 1 daa Meierigården, 9/27 2 daa Vestby mølleomr. 9/190 og 11/30 7 daa Parkering Sentrumsv. 9/86 og 10/23 5 daa Nordby gårdstun, 11/ (reg. bevaring) 15 daa Ti boligtomter Sentrumsv/Østbykr. 10 daa Sum syd for jernbanen 39 daa 45 daa Sum fortettingspotensiale: 62 daa 87 daa Mange av de ferdigregulerte områdene påregnes bebygd i en etasje, men en del også i to og tre etasjer. Med et bebygd areal på 50 % av tomtearealet og 1,5 etasjer i gjennomsnitt, vil de ferdigregulerte områdene på 149 daa gi ca m² gulvflate. Fortettingstomtene i sentrum påregnes bebygd med et bebygd areal på 70 % av tomtearealet og med gjennomsnittlig tre etasjer. Fratrukket dagens bygningsmasse ( gulv-m²), vil fortettingstomtene på 149 daa (62 og 87 daa), gi netto ca m² gulvflate. Utbyggingsreserven og fortettingspotensialet til næring, forretning, kontor og leiligheter i Vestby sentrum/vestby tettsted representerer altså ca m² gulvflate som kan bygges innenfor rammen av godkjent kommuneplan/godkjente reguleringsplaner. Til sammenligning er som nevnt den samlede gulvflate på dagens bebyggelse til næring/kontor/forretning/leiligheter/adm. bygg/skoler i planområdet (Verpet, Bauhaus og Norwegian Outlet inklusive) på ca m ². 13

14 Kartskisse 1: Oversikt over utviklingsområder for næring, forretning og bolig i planområdet. Grønt er ubebygde områder regulert eller under regulering. Lilla er utviklingsområder innenfor planperioden. Gult er langsiktige utviklingsområder etter planperioden. 14

15 2.4 Utfordringer i forhold til nåsituasjon og vedtatt kommuneplan Befolkningsutvikling Befolkningsveksten er i vesentlig grad en følge av boligbyggingen. Boligbyggingen i nordområdet er bundet opp i private reguleringsplaner og utbyggingsavtaler mellom utbygger og kommunen hvor det i praksis er markedet som styrer utbyggingstakten. Kommunen kan i liten grad styre befolkningsveksten når reguleringsplaner og utbyggingsavtaler i nordområdet åpner for en årlig boligbygging på inntil boliger de neste årene. Med Vestbys sentrale beliggenhet i Osloregionen, aktiv næringspolitikk med massiv arbeidsplassetablering og et signalisert økende boligpress på Follo, må det forventes at dagens utbyggingstempo på ca. 50 boliger årlig i planområdet vil øke. Konsekvensen av økt boligbygging vil bli økende press på det kommunale tjenestetilbudet. Ungdomsskolen er i dag sprengt. Ny ungdomsskole er under prosjektering i Sole skog og skal stå ferdig i Også ny fireavdelingers barnehage i Sole skog, nær skolene, er under planlegging og forventes ferdigstillet i Nye Vestby skole har stor kapasitetsreserve. Vestby sykehjem vil være fullbelagt allerede om tre fire år med dagens utbyggingstakt og presset på eldreomsorgen vil bli økende. For rask boligbygging og befolkningsvekst, kan ha store negative sosiale konsekvenser og være medvirkende til dårlig oppvekstmiljø og sosialt dårlig lokalmiljø. Det vises til kommunens sterke vekstperiode på slutten av 1970 tallet med påvisning av store negative konsekvenser som følge av sterk befolkningsvekst over flere år. Veitrafikkutvikling Trafikkanalysen som er utarbeidet i tilknytning til kommunedelplanen, beskriver trafikkbelastningen på hovedveinettet i planområdet i dagens situasjon (se pkt 2.1) og i 2020 som følge av den generelle trafikkveksten og angitt utbygging som følge av gjeldende kommuneplan og vedtatte reguleringsplaner for forretning, næring, kontor m.m. Trafikkøkning som følge av fortetting på allerede bebygde tomter i sentrum er ikke medregnet, men noe av dette inngår i den generelle trafikkveksten. Tallene medtar trafikken fra Sole IV fullt utbygget, selv om dette neppe skjer innen år Trafikkberegningene viser at veitrafikken på det lokale hovedveinettet vil øke vesentlig som følge av allerede vedtatte prosjekter; to/tre ganger dagens trafikk: -Vestbyveien nord øker fra til (etter Bauh./Norw.O) til ÅDT. -Vestbyveien syd øker fra til (etter Bauh./Norw.O) til ÅDT. -Kirkeveien øst øker fra til 7.800(etter Bauh./Norw.O) til ÅDT. -Kirkeveien midt øker fra til (etter Bauh./Norw.O) til ÅDT. -Garderveien v/rådhuset øker fra til ÅDT. -Garderveien v/mega øker fra til ÅDT -Garderveien v/sundby øker fra 600 til ÅDT. -Gamle E-6 ved kryss syd for Mega øker fra til ÅDT. -Kroerveien v/stasjonen øker fra til ÅDT. Med korte avstander mellom kryssene vil kapasitetsgrensen for disse veiene ligge ned mot kjøretøyer ÅDT og avviklingsproblemer og kødannelser vil i økende grad måtte påregnes i Kirkeveien og Vestbyveien. Ellers vil ikke trafikkavvikling være noe stort problem hvis det 15

16 aksepteres mye trafikk i sentrumsgatene. Trafikkavvikling i T- kryss bør vurderes spesielt; kan bli problematisk over tid. Allerede i dag er det kødannelser i krysset Garderveien X Sentrumsveien. Vestbyveien syd med nytt kanalisert T-kryss mot Vestby senter (nord for Støttumveien), bør vurderes nøye før det bygges da trafikkanalysen indikerer større trafikk i Vestbyveien enn tidligere beregnet og dermed mulige avviklingsproblemer. Eksisterende kryssløsninger i Garderveien syd for Mega er allerede i dag karakterisert som dårlige og lite oversiktlige. Med en dobling til tredobling av trafikken i dette område, er det høyst nødvendig å vurdere kryssutbedring både ved avsvingning til Garder og utkjøring på gamle E-6. Med Vestby senter etablert og vedtatte utbyggingsplaner realisert, viser trafikkanalysen omtrent samme konklusjon som tidligere trafikkanalyse fra Asplan Viak i 2008 når det gjelder Kirkeveien øst/midt og de tre nye rundkjøringene her: Trafikken vil kunne avvikles i makstime, men nivået nærmer seg grensen (belastningsgrad over 0,85). Kort avstand mellom rundkjøringene kan medføre at avviklingsproblemet forplanter seg fra rundkjøring til rundkjøring. Med sterkt økende trafikk i sentrumsgatene, vil barrierevirkningen bli kraftigere og det bør vurderes krysningstiltak og breddeutvidelse både i Kirkeveien og Vestbyveien. Den store trafikkøkningen på Garderveien forbi rådhuset, indikerer en sterk opprioritering av miljøgateprosjektet Garderveien fra rundkjøringen til Mega med ny gangbru over jernbanen på jernbanebruas vestside. Den sterke trafikkøkningen er også et økende sikkerhetsproblem. En dobling av trafikken representerer grovt sett 80 % økning i personskadeulykker. Det vil derfor være spesielt viktig å ha høy fokus på trafikksikkerhetstiltak i tiden framover. Som nevnt er trafikkutviklingen på det lokale hovedveinettet beregnet med grunnlag i vedtatte planer og prosjekter og i begrenset grad tatt hensyn til det store fortettingspotensialet som ligger på allerede bebygde tomter. Hvis vi forutsetter at halvparten av fortettingspotensialet på 149 daa ikke er fanget opp av trafikkanalysen, representerer dette et byggeområde på 75 daa en netto tilvekst på gulv-m² til næring/forretning/bolig som produserer en trafikkmengde på i størrelsesorden kjøretøyer ÅDT. Disse skal fordeles på Vestbyveien, Kirkeveien, Garderveien og Kroerveien på toppen av de angitte trafikktallene. 16

17 3 LANGSIKTIGE AREALSTRATEGIER FOR SENTRUMSUTVIKLING OG BOLIGER Problemstilling Situasjonsbeskrivelsen i kapitel 2 illustrerer at det er betydelige arealreserver til boligbygging og sentrumsutvikling med forretning/kontor/bolig innenfor godkjente byggearealer i gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner som ikke er realisert: - ca 1400 boliger i regulerte byggefelt - ca 150 daa regulert til næring/forretning/kontor; m² gulvflate - ca 150 daa sentrumsareal på fortettingsarealer; m² gulvflate Kartskisse 2:Langsiktige arealstrategier 17

18 På et eller annet tidspunkt, 10, 15 eller 20 år fram i tid, vil Vestby sentrum trenge arealutvidelse ut over dagens rammer. Kanskje trengs det begrensede arealer nær sentrum også tidligere. Kravet til forutsigbarhet i arealpolitikken samt hensynet til effektive investeringer i bygninger, veier og tekniske anlegg med avskrivningstid på år, tilsier at sentrums langsiktig utviklingsretning avklares allerede nå. I prinsippet har to utviklingsretninger vært drøftet i de senere planprosesser; nordover mellom E-6 og Vestbyveien eller sydover mot Deli og Sundby. Sentrumsutvikling østover er forkastet tidlig da dette alternativet er svakt funksjonsmessig og trafikalt og i tillegg er like uheldig som de øvrige med hensyn på konflikt med dyrket mark og viktig kulturlandskap. Alternativet er dessuten geoteknisk dårlig og flomutsatt på store lavtliggende flater. For boligbygging har også to mulige alternativer vært vurdert; bygging sydover fra Sole skog mot pukkverket og Røldal slik gjeldende plandokumenter signaliserer på lang sikt, eller bygging østover fra Randem skog, inn i Krom skog. Uavhengig av disse alternative utbyggingsretningene på lang sikt, har tre konkrete prosjekter blitt vurdert i konsekvensutredningen: - Utvidet parkeringsareal for Norwegian Outlet, 22 daa - Utvidelse Vestby pukkverk, netto 33 daa - Ny barnehage på Solerunden, 13 daa Disse er inntatt i planforslaget og beskrevet nærmere der. 3.1 Nordlig utviklingsalternativ for Vestby sentrum; Randem/Kleiver Arealet strekker seg fra søndre Randem opp til Bauhaus, i en avstand på ca 100 meter fra E-6- Området består av 210 daa dyrket mark av god kvalitet og med god arrondering; nasjonal bevaringsverdi. I tillegg berøres 20 daa tun og skog. Den søndre delen nordover mot tunet på Kleiver ligger innefor det kulturlandskapet som Riksantikvaren og fylkeskommunen har karakterisert som nasjonalt/regionalt viktig å bevare på grunn av sin visuelle nærhet til Vestby kirke- og prestegård samt gravområdene på Randem. Utbygging vil kreve at det tas geotekniske og hydrologiske forholdsregler, men ikke mer en det som normalt i utbyggingsområder rundt sentrum. Området er støyutsatt (rød sone) og eventuell boligbygging må hensynta dette. Utbygging gir en presset trafikksituasjon på Vestbyveien syd og Kirkeveien med opp mot kjøretøyer ÅDT på Kirkeveien; trafikkmengden nærmer seg kapasitetsgrensen og trafikkavviklingen i kryssene blir mer uforutsigbar. Utbygging for trafikkskapende virksomheter nordover langs Vestbyveien, ut over det som gjeldende planer åpner for, bør først tillates etter en grundig gjennomgang av trafikkavviklingssituasjonen med vurdering av kapasitetsøkende tiltak. Utvikling av Vestby sentrum nordover vil ikke kunne bidra til å styrke sentrum. Med sin størrelse og beliggenhet vil en nordlig utvikling ytterligere bidra til den uheldige spredning av sentrum som senterdannelsene i nord hittil har medført. Preget av et udefinert og spredt Vestby sentrum vil fortsette og mulighetene for å styrke kjerneområdet med forretninger, møteplasser og andre gode 18

19 sentrumsfunksjoner vil ytterligere svekkes. 3.2 Sørlig utviklingsalternativ; Delijordet/Nordbyjordet Arealet ligger i direkte fortsettelse sydover fra Vestby sentrum og omfatter ca 325 daa, herav 320 daa dyrket mark av god kvalitet og med god arrondering; nasjonal bevaringsverdi. Arealet inngår i det bevaringsverdige kulturlandskapet rundt Vestby kirke og prestegård som fylkeskommunen har beskrevet som nasjonalt/regionalt viktig å bevare. Kommunens egen tilleggsvurdering til konsekvensutredningen konkluderer med at området vest for E-6 samt høydedraget fra Delitunet østover mot Sundbytoppen fortjener en slik karakteristikk, mens lavpartiene på østsiden av E-6 mellom tunene på Deli/Sundby og Vestby sentrum klart bør settes i en lavere bevaringsklasse. Utbygging vil kreve at det tas geotekniske og hydrologiske forholdsregler i større grad enn for området nord for sentrum, men arealene er ikke spesielt vanskelige å bygge ut. Området er støyutsatt (rød sone) og eventuell boligbygging må hensynta dette. Utbygging sydover forutsetter biladkomst fra gamle E-6 og Garderveien syd for Vestby sentrum. Som følge av dette vil trafikkvirkningen på Kirkeveien og Vestby veien bli svært liten, mens trafikkøkningen i hovedsak kommer på Garderveien og gamle E-6. Sydlig utviklingsretning er altså klart mindre konfliktfylt for trafikkavviklingen i Vestbyveien/Kirkeveien enn det nordlige. Utvikling av Vestby sentrum sydover Delijordet, i forlengelsen av dagens sentrumsområde, er en arealpolitikk som kan medvirke til å styrke det historiske Vestby sentrum, ved at utbygging i stor grad vil preges av gangavstander, visuell sammenheng klar bygningsmessig avgrensning mot åpne landskap og god kollektivdekning. 3.3 Konklusjon Totalt sett er en sydlig utviklingsretning å foretrekke som en langsiktig sentrumsutvikling. Landbrukskonsekvensene er omtrent de samme negative som ved en nordlig utvikling, men kulturlandskapskonsekvensene bedømmes som mindre skadelige og trafikkonsekvensene er klart mindre uheldige. Dessuten åpner en sydlig utvikling for en klart bedre sentrumsdannelse enn tilfellet er ved en nordlig retning. Konsekvensutredningen drøfter imidlertid fallgruver ved å åpne for sentrumsutvikling sydover på jomfruelig mark før det egentlige Vestby sentrum er utnyttet i samsvar med vedtatte planer; dvs. før Vestby senter, Trekanten, hotellet og mange av fortettingsarealene er utbygget. Utvikling av Delijordet vil på sikt kunne styrke sentrum, men det er av stor betydning at sentrumskjernen rundt rådhuset og stasjonen først får en ønsket utvikling. Hvis ikke vil Delijordet med sin størrelse og det naturlige grep med boliger nærmeste sentrum (vekk fra vei- og banestøy, nærmest mulig til stasjon og sentrum) og næring/handel lenger unna, ytterligere bidra til spredning av handelsfunksjoner. Det vil være særlig uheldig for utviklingen av gode sentrumsfunksjoner å spre ulike typer handelsvirksomhet ytterligere utover fra sentrum. Selv om deler av denne handelen er tenkt og rette seg mot et regionalt handelsmarked, så har den også innvirkning på det lokale marked. Resultatet vil bli at handelsvirksomhet sentrum kunne trengt for å skape interesse for gode sentrumsfunksjoner ikke finner grunnlag for å etablere seg i sentrum. Resultatet blir at sentrum tappes snarere enn styrkes. 19

20 Sentrum kan utvikles gjennom en målrettet innsats over tid. Denne må starte med et troverdig fokus på at det er sentrum det er ønskelig å utvikle. Den spredning av aktiviteter nord for dagens sentrum som har skjedd de seneste årene og som fortsatt skjer og kommer til å skje, kan ikke sies å ha et slikt fokus. Tilsvarende vil gjelde for Delijordet hvis en utvikling her forseres før sentrum er utviklet langt på vei slik det er ønskelig å ha det. Valg av en sydlig utviklingsretning nå, med åpning av større arealer for kontor, forretningsbebyggelse og leiligheter på jomfruelig mark nå, vil undergarve den ønskede utvikling av sentrum som er nedfelt i kommuneplanens målsettinger for Vestby sentrum. Og nå en slik sentrumsmålsetting de nærmeste årene er vanskelig nok med etableringen av det planlagte Vestby senter. 3.4 Langsiktig boligbygging I gjeldende kommuneplan er det vedtatt markaområder som langsiktige varsomhetsområder hvor friluftsliv skal prioriteres. Skogområdene på Krom og østover mot Tveter inngår som markaområde. Det samme gjør skogområdene fra Sole skog og innover i Garder. Det er med andre ord vedtatt føringer som tilsier at det ikke skal bygges i disse områdene. Skogområdene sydover fra Sole skog mot Røddal, forbi næringsparken og fram til Hølen er ikke prioritert som markaområder. Her har det gjennom kommuneplanene helt tilbake til 90-årene, blitt signalisert en langsiktig utbyggingsakse. Videre er det signalisert gjennom flere kommuneplandokumenter at det på lang sikt bør tilrettelegges for en utbyggingsakse vestover mot Hvitsten/Strandåsen, via Pepperstad skog, Berg og Brattåsen/Gruveåsen (bruksendring hytter). Med andre ord har det gjennom diverse planprosesser blitt påpekt at utbygging i Vestby nord skal skje i to retninger fra Vestby sentrum: - Boligbygging vestover mot Hvitsten - Bolig- og næringsbygging sydover mot Kjenn Det er god grunn til å opprettholde tidligere vurderinger om langsiktig boligbygging fra Sole skog sydover mot Røddal og derved beskytte krom skog mot utbygging. Krom skog tilhører et sammenhengende høyproduktivt jord- og skogbruksområde som i dag er bortimot fritt for større bygninger og tekniske anlegg unntatt gårdsbebyggelsen og noen spredte boliger. Utbygging denne veien kan fort føre til utbyggingspress på dyrket mark under Krom som vil kunne bli liggende som en enklave i bebyggelsen. Utbygging sydover fra Sole vil også kunne presse mindre arealer dyrket mark, men ikke i sammen grad. Utbygging mot Krom skog krever i større grad framføring eller utbedring av veier og tekniske anlegg enn Soleutviklingen, hvor det ligger vei (Garderveien) med god kapasitet, uten avkjørsler og med 10 tonns helårsakseltrykk samt nye ledningsanlegg fra sentrum og Deli skog/vestby næringspark. Utbygging sydover fra Sole skog er meget gunstig i forhold til ny barneskole, planlagt ungdomsskole, idrettshall, stadionanlegg og barnehage i Solerunden (gangavstand 0,2-0,8 km). Utbygging på Krom skog er klart dårligere (gangavstand 2,2-3 km). Begge alternativene er gunstig for lokalisering av boliger ut fra støy, lokalklima, solforhold og begge alternativene er konfliktfrie i forhold til bevaring av kjente truede naturtyper/truede arter. Boligbygging på Krom vil kunne berøre randsoner rundt det åpne kulturlandskapet på Krom; et 20

21 kulturlandskap som kommunen har vurdert som viktig å bevare. En langsiktig boligbygging sydover fra Sole skog vil i større grad enn Kromutbygging, bygge opp under et sterkt Vestby sentrum. Dette skyldes både kortere avstand til sentrum syd for jernbanen, hvor tyngden av framtidige sentrumsfunksjoner vil ligge, og beliggenheten. Utbygging sydover fra Sole skog er meget gunstig i forhold til den store arbeidsplasskonsentrasjonen som kommer på Deli skog /Vestby næringspark øst. Konklusjonen bør ut fra ovennevnte gjennomgang være meget klar: Langsiktig boligutvikling rundt Vestby sentrum bør skje sydover fra Sole skog, når ubyggingen på Sole skog IV nærmer seg avslutning. Skogområdene på Krom og Garder øst for Sole skog prioriteres for friluftsliv og landbruksformål slik det allerede er signalisert i gjeldende kommuneplan. 4 PLANFORSLAGET Det er gjennomført en prosess i forkant med politikere, interesseorganisasjoner, næringsliv og lokalbefolkningen. De innspill som er framkommet gjennom dette har påvirket planforslaget. Til dels har innspillene utrykt forskjellige løsninger, men det synes å være en bred enighet om at sentrum bør utvikles til et funksjonelt og velfungerende område for kommunens innbyggere, primært gjennom fortetting av eksisterende byggeområder. Planforslaget baserer seg på fortetting av sentrumsområdet i henhold til vedtatt kommuneplan (skravert området i kartskisse 4). De øvrige delområdene H, C og I omfatter konkrete endringer i forhold til planlagte prosjekter. Disse vil ha liten innvirkning på planen for øvrig og er konsekvensutredet uten at vesentlige negative virkninger er påvist. Om få år vil sykehjemmet være fullt belagt. En utvidelse bør derfor forberedes alt nå. Dette kan gjøres vestover på mot Randemfaret (tennisbanen) som er avsatt som LNF-område i kommuneplanen. Ny sak om omdisponering til næringsformål for eiendommen er lagt på is fra grunneiers side på ubestemt tid. Reguleringssaken bør stanses og området omdisponeres til offentlig/privat tjenesteyting med tanke på utvidelse av sykehjemmet. Sykehjemmet kan alternativt utvides østover i tilgrensende LNF-område. Førstnevnte alternativ foretrekkes da dette vil gi utbygging innenfor et tett bebygd boligområde og vil ikke kreve inngrep i det LNF-område omkranser dagens bebyggelse. Hvis ingen av disse alternativene skulle være aktuelle må andre løsninger finnes. Det understrekes at ved å holde sykehjemmet samlet, oppnås stordriftsfordeler. 4.1 Næringsområdet Vestby nord Dette området omfatter området mellom Bauhaus og E6-avkjøringen Vestby nord (kartskisse 3). Området er gjennom flere reguleringsplaner fra 1968 til 2008 regulert til forskjellige former for næring. I store deler av området er det åpnet for forretninger. I forbindelse med reguleringsplanen for Det norske møbelsenteret ble det inngått en utbyggingsavtale som presiserte at Det norske møbelsenteret ikke fikk tillatelse til å etablere dagligvarebutikker innenfor planområdet. I forbindelse med en søknad om å etablere Lidel i området åpnet formannskapet for at dagligvarebutikk kunne etableres. Kommunen har en stor utfordring for hvordan hele næringsområdet Vestby nord bør utvikles. Med dagens regulering og med de store arealene som her finnes, vil det være en fare for at store deler av kommunesenterets framtidige forretningsvirksomhet kan utvikle seg her, på bekostning av en 21

22 ønsket utvikling i sentrum. På den annen side har kommunen bevisst lagt til rette for den positive forretningsutviklingen som har vært i området. Kartskisse 3: Næringsområde Vestby nord På denne bakgrunn legges det opp til en slik utvikling i næringsområdet Vestby nord: Kleiver omfatter Bauhaus samt en ubebygd tomt på ca. 13,5 daa. Området er regulert for forretninger med areal- og plasskrevende varer. Sør for Møbelsenteret ligger et mindre næringsområde som i reguleringsplanene for Vestby hotell og Høgda III er lagt ut til forretning/kontor og forretning/industri. Området omfatter i dag blant annet asylmottak, Classic Møbler og Follo Antirustsenter. Området bør omreguleres til kontor/industri/forretninger med areal- og plasskrevende varer. I verken plan- og bygningsloven eller forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre står det noen definisjon om hva areal- og plasskrevende varer er. I tidligere rikspolitiske bestemmelser om byggestopp for kjøpesentre og i Akershus sin Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur er det brukt en slik definisjon: Salg av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesenter. I forhold til forskriften har departementet tidligere uttalt at også salg av båter, samt salg av supplerende varegrupper når en altoverveiende del av salgslokalet benyttes til plasskrevende varer bør tillates. Dette er en definisjon som brukes av Oslo kommune. Denne definisjonen legges også til grunn i Vestby, men det bør i tillegg kunne åpnes for hvitevarer/brunvarer og møbler i næringsområdene i Vestby nord der forretning inngår i reguleringsformålet (Verpet/Høgda). Siden kommunen har hatt en strategi for handelsutvikling i området, tilsier situasjonen at det gis mulighet noe videreutvikling av disse områdene. Det samme bør også gjelde den ubebygde, regulerte eiendommen syd for Bauhaus. 22

KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD 2013-2025

KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD 2013-2025 KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD 2013-2025 Foreløpig planutkast (ikke korrekturlest før møtet) 13.05.2013 Vestby Kommune Side 1 1 BAKGRUNN FOR KOMMUNEDELPLANARBEIDET... 3 1.1 Planprogrammet... 3 1.2 Statlige

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD

PLANPROGRAM KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD PLANPROGRAM KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD Vedtatt av kommunestyret 1. mars 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formålet med kommunedelplanarbeidet... 3 2 Planprosessen... 4 3 Medvirkning... 7 4 Alternative strategier...

Detaljer

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE KONSEKVENSUTREDNING - Status i reguleringsplanarbeidet - Forslag til planprogram - Videre prosess Åpent møte 14.11.07 Gulskogen skole Varsel

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD

UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNDELPLAN VESTBY NORD 1 Formålet med kommunedelplanarbeidet...2 2 Planprosessen...3 3 Medvirkning...5 4 Alternative strategier...5 5 Behov for utredninger...6 Planprogramutkastet

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

OPPSTARTSAK - OMREGULERING AV BLAKER BARNEHAGE TIL BOLIGFORMÅL

OPPSTARTSAK - OMREGULERING AV BLAKER BARNEHAGE TIL BOLIGFORMÅL Arkivsak-dok. 16/05659-1 Saksbehandler Henning Hornnæss Saksgang Møtedato Plan- og næringsutvalget 06.04.2017 Klima- og miljøutvalget 04.04.2017 Formannskapet 19.04.2017 Kommunestyret 26.04.2017 OPPSTARTSAK

Detaljer

Utvalgssak. Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser til planprogramutkast for kommunedelplan 11.01.2010 F, K

Utvalgssak. Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser til planprogramutkast for kommunedelplan 11.01.2010 F, K Utvalgssak Saksbehandler: Trond Wangen Arkiv: 143// Arkivsaksnr.: 07/972 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -31/07 14.05.2007 Kommunestyret K -33/07 04.06.2007 Formannskapet F -47/09 19.10.2009

Detaljer

TRAFIKKANALYSE VESTBY SENTRUM NORD UTKAST

TRAFIKKANALYSE VESTBY SENTRUM NORD UTKAST Oppdragsgiver Vestby kommune Rapporttype Utkast rapport 2010-04-26 TRAFIKKANALYSE VESTBY SENTRUM NORD UTKAST "[Sett inn bilde (størrelse 16,8 cm x 10,1 cm) eller slett dette feltet]" UTKAST 3 (21) VESTBY

Detaljer

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE Regionalenheten Arkivsak-dok. 201201846-6 Saksbehandler Ingvil Aarholt Hegna Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 26.06.2012 UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune Forsalg til Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune 29.11.18 2 Forord Kommunestyret i Øvre Eiker har bestemt at det skal igangsettes planarbeid for gamle Øvre Eiker stadion med den

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17

PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17 PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17 Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er

Detaljer

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA 01.09.17 2 (15) 1. INNLEDNING... 3 2. INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN... 7 2.1 Tårnfjellvegen... 7 2.2 NRK-eiendommen... 10 2.3 Borgeåsen...

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel, Næridsrød gård Gnr. 68., Bnr. 89.

Innspill til kommuneplanens arealdel, Næridsrød gård Gnr. 68., Bnr. 89. Halden kommune postmottak@halden.kommune.no Deres ref Vår ref. Dato 2015/1425 30.08.2018 Innspill til kommuneplanens arealdel, 2018. Næridsrød gård Gnr. 68., Bnr. 89. 1. Innledning Arealet mellom langs

Detaljer

Fra: Terje Hermansen Sendt: :26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen

Fra: Terje Hermansen Sendt: :26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen Fra: Terje Hermansen (terje@orp.no) Sendt: 26.11.2018 09:26:37 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Morten Lorentzen Emne: Innspill ved rullering av arealdelen av kommuneplanen med kartvedlegg Vedlegg: kart

Detaljer

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT Linås- utvidelse av eksisterende boligområde, syd for Langhus stasjon. Arealet er vedtatt

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP TRAFIKKANALYSE Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1344.17a/akn Dato: 07.04.17 Oppdragsnavn: Reguleringsplan for Asperjordet Sign. Kunde: Utarbeidet av: Kontrollert av: Block Watne AS Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord Behandles i: Formannskapet KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD - MEGLING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord 16.02.2011 F forespørsel om megling 2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Melding om vedtak i FU-sak 4/12 - Nesodden kommune - Reguleringsplan - Munkerud - Fagerstrand

Melding om vedtak i FU-sak 4/12 - Nesodden kommune - Reguleringsplan - Munkerud - Fagerstrand SENTRALADMINISTRASJONEN Nesodden kommune Postboks 123 1451 NESODDTANGEN Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund 08.02.2012 2011/16132-11/12360/2012 EMNE L12 Telefon 22055623

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert

Detaljer

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon NOTAT Til: Werner Isaksen, Quatro Invest AS Kopi Karen Rognstad, LPO arkitekter AS Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 10.6.2010 Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN Quatro Invest AS planlegger

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Statens vegvesen. Uttalelse - Offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Hitra kommune

Statens vegvesen. Uttalelse - Offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Statens vegvesen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Marthe Fjellheim / 45205288

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref 18/3914-23 Dato 12.april 2019 Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, områdene Starum, Skreia, Kapp og Nordlia

Kommuneplanens arealdel, områdene Starum, Skreia, Kapp og Nordlia Kommuneplanens arealdel, områdene Starum, Skreia, Kapp og Nordlia Vedtatt planprogram følgende arealer skal vurderes: Barnehage i Nordlia Areal til renseanlegget på Skreia (utvidelse i tråd med avklaringer

Detaljer

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byggesak og bydeler Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 17.03.2009 Saksnr.: 200608220/25

Detaljer

OPPSUMMEING AV KONSEKVENSUTREDNING AV DE ENKELTE OMRÅDENE FOR VESTBY KOMMUNE

OPPSUMMEING AV KONSEKVENSUTREDNING AV DE ENKELTE OMRÅDENE FOR VESTBY KOMMUNE OPPSUMMEING AV KONSEKVENSUTREDNING AV DE ENKELTE OMRÅDENE FOR VESTBY KOMMUNE Kartoversikt over områder som er konsekvensutredet KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNPLAN VESTBY 2013 2025 Side 1 NOTAT 23.4.2014 Det

Detaljer

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP TRAFIKKANALYSE Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1288.16a/akn Dato: 20.10.16 Oppdragsnavn: Områdereguleringsplan for Hansefellåsen. Sign. Kunde: Utarbeidet av: Kontrollert av: Block Watne AS Alf Kristian Nyborg

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG 29.10.2009 Innholdsfortegnelse 1. NØKKELOPPLYSNINGER 2. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET.. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET..

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen.

Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen. Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen. Gnr 134, bnr 2, Kongsberg kommune. Eiendomsforhold. Grunneier på eiendommen er Per Henning Ruud. Kongsberg

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

1. presentasjon av tiltaket/planområdet

1. presentasjon av tiltaket/planområdet Planinitiativ Plan: Detaljregulering for Begby bråten boliger Jnr.: Dato: 16.05.2019 Dette dokumentet skal gi kortfattet informasjon om prosjektet som grunnlag for tidlig medvirkning av kommunens ulike

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg?

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Næringsforeningen Sentrumsutvikling på Nord-Jæren 09.12.15 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper vi den grønne landsbyen Spørsmål:

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

Orientering i formannskapet Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter

Orientering i formannskapet Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter Orientering i formannskapet 13.09.2016 Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter 13.09.2016 Bakgrunn: Gjeldende reguleringsplan (30.08.2005) 13.09.2016 2 Bakgrunn: Gjeldende reguleringsplan

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK7: Boligutbygging på Einaråsen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSFORSLAG FOR UTVIDELSE AV HVITSTENVEIEN 280 I VESTBY FORSLAG TIL PLANPROGRAM 19.02.10 Side 1 av 7 INNHOLD 1. FORMÅL... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Planområdets beliggenhet og størrelse...

Detaljer

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling/fortetting i tilknytning til Stasjonsgata m.fl., Spydeberg kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling/fortetting i tilknytning til Stasjonsgata m.fl., Spydeberg kommune. vår dato vår referanse 23.08.12 2012.381/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling/fortetting i tilknytning til Stasjonsgata 13-21 m.fl., Spydeberg kommune.

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende arealbruk: I

Detaljer

Ved kommunestyrets behandling av reguleringsplanen vedtok kommunestyret følgende rekkefølgekrav:

Ved kommunestyrets behandling av reguleringsplanen vedtok kommunestyret følgende rekkefølgekrav: Regionalt Planforum Ski, 15.03.2019 Notat: Rekkefølgebestemmelser Linås 1. Bakgrunn Ski kommunestyre vedtok 13.02.2019 detaljreguleringsplan for Linås, gnr. 121 bnr. 3 m/flere. Reguleringsplanen er utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens

Detaljer

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE letter.docx 2013-12-16 Bergen kommune postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no DERES REFERANSE VÅR REFERANSE DATO 201418880 24313001 Margit F. Rimeslaatten 29.06.2017 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Detaljer

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes. Reguleringsplaner

Detaljer

Innspill til kommuneplan 2015-2027

Innspill til kommuneplan 2015-2027 Ås, 10.05.2014 Til Ås kommune v/plan- og utviklingsavdelingen post@as.kommune.no Innspill til kommuneplan 2015-2027 Vi viser til utkast til planprogram av 25.03.2014 for kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune,

Detaljer

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/10873-006 Dato: 20.02.03 HØRINGSUTTALELSE TIL FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET:

Detaljer

Forslag til planprogram for reguleringsplan Sentrum

Forslag til planprogram for reguleringsplan Sentrum 2017 Forslag til planprogram for reguleringsplan Sentrum Bilde: Planlagt Bank og bibliotek Sentrumsvegen. Ark. Helen & Hard 17.08.2017 Formål med planarbeidet Bakgrunn for reguleringen bygger på arbeidene

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET Høringsuttalelse Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Sigdal Industriforening V/STYRET Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Generelt om næringsutvikling og verdiskapning... 4 3. Næringsarealer lite

Detaljer

Innsigelse til forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen

Innsigelse til forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen Nannestad kommune Teiealleen 31 2030 NANNESTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Gyda Viken / 24058289 18/33997-17 2018/331-162 11.10.2018 Innsigelse

Detaljer

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ). PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller

Detaljer

i" *. ;, Askim kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Postboks MOSS

i *. ;, Askim kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Postboks MOSS i" *. ;, DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Statsråden Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref Dato 2018/3393 18/3330-7 14. november 2018 Askim kommune - innsigelse

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/07876-56 Saksbehandler Eivor Bjørnarsdotter Bø Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

TRAFIKKANALYSE JØLSEN MILJØPARK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

TRAFIKKANALYSE JØLSEN MILJØPARK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1 AF DECOM AS TRAFIKKANALYSE JØLSEN MILJØPARK ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Referansesituasjon 0-alternativet 2 2.1 Eksisterende

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM 330 SOKNEDALSVEIEN 5-27 - FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 12/5314 Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 12.03.2013 110/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel. Søtorp. Gnr. 14, Bnr. 1.

Innspill til kommuneplanens arealdel. Søtorp. Gnr. 14, Bnr. 1. Halden kommune postmottak@halden.kommune.no Deres ref Vår ref. Dato 2015/1425 31.08.2018 Innspill til kommuneplanens arealdel. Søtorp. Gnr. 14, Bnr. 1. 1 Innledning Søtorp ligger rett nord for Torpumveien,

Detaljer

Styrket jordvern i RPBA

Styrket jordvern i RPBA Styrket jordvern i RPBA Politisk styringsgruppe 18.Januar 2018 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Vi viderefører hovedgrepene Hovedgrepene i RPBA ligger fast Forhåndsavklarte landbruksarealer

Detaljer

Innhold Kommunale innspill til Kommuneplan Felt B22: Område for boligbebyggelse vest for Leirsund stasjon... 3 Felt IA3: Lahaug gård,

Innhold Kommunale innspill til Kommuneplan Felt B22: Område for boligbebyggelse vest for Leirsund stasjon... 3 Felt IA3: Lahaug gård, Innhold Kommunale innspill til Kommuneplan 2015-2026... 2 Felt B22: Område for boligbebyggelse vest for Leirsund stasjon... 3 Felt IA3: Lahaug gård, skytebane... 6 Felt IA4: Lundjordet på gnr 37 bnr 4,

Detaljer

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser

Detaljer

Overordnede planforutsetninger; planavgrensning

Overordnede planforutsetninger; planavgrensning Sak: KRUSEBYEN REGULERINGSPLAN. PLANBESKRIVELSE Saksnr./Arkivkode Løpenr. Sted Dato 07/1641 - PLID 0149 17298/07 VESTBY 27.11.2007 Overordnede planforutsetninger; planavgrensning Vedtatt kommuneplan forutsetter

Detaljer

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15 Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Thorstein Hymer Arkiv: // 0235 Arkivsaksnr.: 14/1027-17 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -11/15 16.03.2015 PLM-11/15

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig

Detaljer