Brannsikker bygård. -prioritering av sikringstiltak-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brannsikker bygård. -prioritering av sikringstiltak-"

Transkript

1 Brannsikker bygård -prioritering av sikringstiltak- Prosjektgruppa Brannsikker bygård Oslo brann- og redningsetat 2002

2 Brannsjefens ord Det har vært mange dramatiske branner i de gamle bygårdene opp gjennom årene. Det er folk i vinduene er ingen uvanlig melding fra våre utrykningsmannskaper når de kommer fram til en bygårdsbrann. Kommer vi for sent kan det hende noen har måttet hoppe ned i gata. Det er ofte natt til lørdag eller natt til søndag. Brannen kan spre seg til hele bygården. Hvorfor er det sånn? Noen har vært uforsiktige. Noen har slurvet med røykvarslere og slokkeutstyr. Trapperomsdørene holder ikke mål. Beboerne blir ikke varslet før det er for sent. Brannskillene i gården er for dårlige. Ildspåsettere har for lett tilgang. Skal vi ha det sånn? Bygårdene kommer til å stå der i mange år ennå. Vi må sørge for at de vil være trygge boliger for noen generasjoner til. Her ligger det godt til rette for en dugnad. Det er eiere og beboere som må gjøre jobben. Hvordan ser det ut hos oss? Hva kan vi gjøre for å sikre oss bedre? Noen tiltak krever bare litt større engasjement. Andre tiltak vil måtte koste noe. Det er verdt det! Brann- og redningsetaten skal bidra med informasjon og påtrykk. Vi skal besøke alle bygårdene fram til utgangen av I 2001 reddet vi mange mennesker i bygårdsbranner. Det var for mange dramatiske branner. Vi vil ha en tryggere by! Jon Myroldhaug brannsjef Forsiden: Bildet viser Fredensborgveien 41 etter brannen den 20. mars

3 Forord En stor del av dødsbrannene i Oslo har forekommet i de gamle murgårdene med etasjeskillere i tre (ca ). Derfor har Oslo Brann- og redningsetat satt i gang et prosjekt som har til formål å bedre personsikkerheten ved brann i disse bygningene. Denne rapporten er en del av forarbeidet til prosjektet Brannsikker bygård. Prosjektet vil strekke seg frem til årsskiftet 2003/2004. I denne perioden er målet å besøke de 2862 registrerte murgårdene for å vurdere brannsikkerheten. Rapportens hovedmålgruppe er eiere og beboere i murgårdene, men også entreprenører, konsulenter, forsikringsbransjen og offentlige instanser vil kunne ha nytte av rapporten. Hensikten med rapporten er blant annet å øke eieres og beboeres kunnskap om brannsikring i murgårdene. Rapporten gir også konkrete forslag til brannsikringstiltak basert på OBRE s erfaringer med branner i gamle murgårder. I forbindelse med rapporten er det utarbeidet en egen brosjyre som er spesielt rettet mot beboerene. Her følger det med et kontrollskjema som hver enkelt beboer kan benytte for å føre egenkontroll i sin murgård, samt en generell informasjon om brannsikkerhet. Det rettes en takk til Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Boligbedriften Oslo KF, Plan- og bygningsetaten, Oslo politidistrikt, samt alle kolleger i Oslo brann- og redningsetat og øvrige som har bidratt til prosjektet. Oslo, september 2002 Jo Tangedal Prosjektleder/teknisk brannmester Sven Person teknisk brannmester Daniel Johansen teknisk brannmester Kai Sørhus teknisk brannmester Anders Ellingbø teknisk brannmester Geir Sørli fungerende feierleder Svein Kristiansen feierleder - 3 -

4 Sammendrag Våre statistikker viser at gamle murgårder i Oslo er et stort brannproblem, særlig med tanke på personsikkerhet. Utgangspunktet for prosjektet var kort og godt å finne de brannsikringstiltak som ville gi størst avkastning i form av brannsikkerhet (først og fremst personsikkerhet), økonomi og egnethet. For å komme frem til dette, har det vært nødvendig å kartlegge omfanget av gamle murgårder i Oslo, omfang av branner og konsekvensene av disse, økonomiske aspekter osv. Ved å evaluere tidligere branner, har det fremkommet at trapperom ofte er for dårlig sikret mot eksponering av røyk og brann, og at dette har en nær sammenheng med hvilke konsekvenser branner får. Et brannsikkert trapperom/oppgradering av trapperom iht. dagens krav anses derfor som et minimum. Det anbefales i tillegg at det monteres et brannalarmanlegg i samtlige bygårder. Dette for å gi beboere et tidlig varsel, slik at alle rekker å komme seg ut. Et annet alternativ er å montere et sprinkleranlegg (evt. boligsprinkling) som dekker hele gården. Sprinkleranlegg m/sprinkleralarm sammen med røykvarslere, manuelt slokkeutstyr, selvlukkere, trapperomsdører og trapperom for øvrig tilnærmet dagens krav, vil være et meget effektivt tiltak som kompenserer for de fleste branntekniske svakhetene i murgårdene. Slike anlegg kan på sikt vise seg å være det rimeligste tiltaket. Organisatoriske tiltak er nødvendig og påkrevd for å forebygge brann og vedlikeholde tekniske installasjoner. De viktigste tiltakene anses å være avlåsing av portrom og dører (forebygge ildspåsettelse), fjerning av brennbart materiale i fellesarealer (forebygge ildspåsettelse, samt sikre rømningsvei) og ettersyn/vedlikehold. Brannsikkerhet koster penger, men enkelte gode tiltak som f.eks. alarminstallasjoner og sprinkleranlegg skal gi reduksjoner i forsikringspremier. OBRE vil også i sitt videre arbeid med bl.a. takst- og meglerbransjen jobbe for at brannsikkerhet også skal gi utslag på verditakst og prisantydning

5 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING TEMA BAKGRUNN FORMÅL PROBLEMSTILLING BEGRENSNINGER GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET DEFINISJONER OG FORKORTELSER 8 2. METODER OG MATERIALE: STATISTIKK OVER MURGÅRDER I OSLO GJENNOMGANG AV BRANNER I MURGÅRDER (OSLO) INNHENTING AV INFORMASJON OM TEKNISKE BRANNSIKRINGSTILTAK GENERELL INFORMASJON OM MURGÅRDENE I OSLO OMFANG OG LOKALISERING I OSLO EIERFORHOLD HISTORIE OG BESKRIVELSE AV MURGÅRDENE FORSKJELLEN PÅ ØSTKANT- OG VESTKANTGÅRD FORHOLD SOM GJØR MURGÅRDER SPESIELLE I BRANNTEKNISK SAMMENHENG BRANNER I MURGÅRDER BRANNÅRSAKER KONSEKVENSER ANTALL BRANNER I MURGÅRDENE SVAKHETER I ORGANISATORISKE BRANNSIKKERHETSTILTAK SVAKHETER I TEKNISKE BRANNSIKKERHETSTILTAK (GJENNOMGANG AV BRANNEVALUERINGSRAPPORTER) GENERELT BRANNSPREDNING INNVENDIG BRANNSPREDNING UTVENDIG BRANNSPREDNING KONSEKVENSER FOR LIV OG HELSE POSITIVE FORHOLD SOM ER AVDEKKET I EVALUERINGSRAPPORTENE TILTAK FOR Å BEDRE BRANNSIKKERHETEN I MURGÅRDENE GENERELT ORGANISATORISKE TILTAK GENERELT OM ORGANISATORISKE TILTAK BEBOERE EIERE KONTROLL OG VEDLIKEHOLD ETTERSYN MED ELEKTRISKE INSTALLASJONER FEIING, KONTROLL AV PIPER OG ILDSTEDER TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN TEKNISKE TILTAK GENERELT OM TEKNISKE TILTAK TRAPPEROM/RØMNINGSVEIER

6 STASJONÆRE SLOKKINGSANLEGG BRANNALARMANLEGG / VARSLING AV BRANN RØYK- OG BRANNCELLEBEGRENSENDE BYGNINGSDELER / PASSIVE BRANNSIKRINGSTILTAK BRANNHEMMENDE MALING OG LAKK SELVLUKKERMEKANISMER ALTERNATIVE RØMNINGSVEIER BYANTIKVARENS ROLLE VED UTBEDRINGER ØKONOMISKE GEVINSTER VED BRANNTEKNISK OPPGRADERING FORSIKRING TAKST/MEGLER EIENDOMS- OG BYFORNYELSESETATEN HUSBANKEN LOVVERKET GENERELT OM LOVVERKET PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PBL) AV 14. JUNI 1985, MED ENDRINGER SENEST VED LOV AV 16. APRIL 1999 NR LOV NR 20: LOV OM VERN MOT BRANN, EKSPLOSJON OG ULYKKER MED FARLIG STOFF OG OM BRANNVESENETS REDNINGSOPPGAVER (BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN) FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN FORSKRIFT OM SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID I VIRKSOMHETER (INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN) STRAFFEREAKSJONER DISKUSJON KONKLUSJON DIVERSE OVERSIKT -TABELLER: OVERSIKT -BILDER: OVERSIKT -FIGURER: KILDEHENVISNINGER: VEDLEGG 1: LOVVERK PLAN- OG BYGNINGSLOVEN AV 14. JUNI BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN FORSKRIFT OM SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID I VIRKSOMHETER (INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN) VEDLEGG 2: LOVVERKETS HISTORIKK

7 1. Innledning 1.1. Tema Denne rapporten omhandler brannsikkerheten i de gamle murgårdene/1890- gårdene/bygårdene i Oslo med etasjeskillere i tre, hovedsakelig oppført i perioden fra ca 1860 til ca Rapporten omhandler bl.a. disse gårdenes historie, byggemåte, omfang og lokalisering. Andre områder som omtales er karakteristikk av brannene i murgårdene, tekniske- og organisatoriske tiltak som kan gjøres for å bedre brannsikkerheten, lovverk og økonomiske gevinster ved brannsikring Bakgrunn 1.3. Formål De gamle murgårdene i Oslo, og også i andre større byer, har vært et brannproblem i mange år. Dette prosjektet med tilhørende rapport er en del av en større satsning i Oslo for å bedre brannsikkerheten, og da først og fremst personsikkerheten, i murgårdene. Formålet med rapporten er å belyse branntekniske svakheter i murgårdene, komme med forslag og prioriteringer til både organisatoriske- og tekniske tiltak som gir mye brannsikkerhet, samt å belyse både sikkerhetsmessige- og økonomiske gevinster. Rapportens hovedmålgruppe er eiere og beboere i de gamle murgårdene. Det faglige nivået på rapporten er derfor noe begrenset for å gjøre det hele forståelig. I det videre arbeidet er det viktig å få denne informasjonen ut til eiere og brukere som ved hjelp av gjennomførte brannsikringstiltak vil få en tryggere tilværelse Problemstilling Finn de brannsikringstiltak som er best egnet for gamle murgårder Begrensninger Murgårdene som denne rapporten omhandler er oppført i årene fra ca 1860 frem til ca Det er til sammen 2862 murgårder registrert med boligformål. Tallet på antall murgårder en noe høyere fordi forretningsgårdene ikke er tatt med, samt at det kan være mindre avvik når det gjelder selve registreringen Generell informasjon om prosjektet Tipstelefon Tipstelefon: , eller e-post: I forbindelse med prosjektet Brannsikker bygård har Oslo brann- og redningsetat opprettet en tipstelefon hvor vi ønsker tips angående manglende brannsikkerhet. Formålet er at tipsene vil bli registret i vårt register og gjennomgått når vi besøker de aktuelle adressene. Dersom tipset vurderes som graverende vil det få høy prioritet hos oss, og det kan være nødvendig med en rask reaksjon som befaring og eventuell anmeldelse

8 Hvis det er spørsmål vedrørende bygningsendringer/byggesak anbefales det å kontakte plan- og bygningsetaten på tlf eller brann- og redningsetatens byggesaksavdeling (sentralbord tlf ). Informasjonsbank/Internett OBRE ønsker å opprette en informasjonsbank på Internett. Her vil det bli gitt informasjon om bl.a. aktuelle brannsikringsprodukter for murgårdene. Informasjonsbanken har til hensikt å hjelpe eiere og beboere med å finne egnede løsninger for å bedre brannsikkerheten. Adressen er Adopsjon av bygård Som et ledd i brannsikring av de gamle murgårdene vil Oslo brann- og redningsetat som en del av dette prosjektet, adoptere en murgård hvor vi selv vil vurdere branntekniske løsninger på samme måte som vanlige eiere i murgårdene må gjøre. Dette er et samarbeid mellom brann- og redningsetaten og Oslo kommune Boligbedriften som er eier av murgården. Her vil vi invitere leverandører av brannsikkerhetsprodukter som kan presentere sine løsninger og priser. Dette prosjektet starter i Informasjon om dette vil om ønskelig kunne gis av Oslo Brann- og redningsetat. Utviklingen i denne saken vil kunne følges på våre internettsider: Definisjoner og forkortelser 1890-gård/murgård/bygård: Dette er alle benevnelser som blir brukt om de gamle murgårdene som er typiske for perioden mellom ca.1860 og Bygningene er utført med utvendige vegger og innvendige bærevegger i murt teglstein, mens etasjeskillere er utført i tre. Byantikvaren omtaler slike gårder som 1800-talls murgårder. Aktive brannsikringstiltak: Installasjoner som aktiveres først når en brann oppstår, f.eks. brannalarm- og sprinkleranlegg. Arnested: Der hvor brannen starter. BOE: Brann- og eksplosjonsvernloven. Brannalarmanlegg: Anlegg som automatisk gir alarmsignal ved brann. Branncelle: Avgrenset del av bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid (se kap ). Brannklassifisering: Angir bygningsdelenes og materialenes brannmotstand over en gitt tid, for eksempel EI 60 skal beholde sin funksjon i minst 60 min. Brannnobjekt: Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område m.m. hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier. DBE: Direktoratet for brann- og elsikkerhet

9 EBY: Eiendoms- og byfornyelsesetaten. FOBTOT: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. GAB: Eiendomsregister for Plan- og bygningsetaten. OBRE: Oslo brann- og redningsetat. Organisatoriske brannsikringstiltak: De organisatoriske tiltakene er i hovedsak forebyggende (daglige gjøremål). De skal forhindre at en brann oppstår, samt sørge for vedlikehold av tekniske installasjoner. PA: Feierseksjonens eiendomsregister. Passive brannsikringstiltak: Passive tiltak er bygningsdeler som innehar sin branntekniske funksjon til enhver tid, f.eks. dører, vegger og etasjeskillere m.m. PBL: Plan- og bygningsloven. Rabbitzpuss: Metode brukt for å lage slette og fine overflater i bl.a. innvendige himlinger. Pussen består av forskjellige blandinger av jord, leire, sand, kalk og gips i vann. Pussen ble vanligvis festet til et underlag av lekter og matter av siv, strå eller stålnetting. Rømningsvei: Egen branncelle som er tilrettelagt for sikker rømning til det fri i branntilfeller. Dvs. at brann ikke skal kunne oppstå i rømningsveien og heller ikke kunne spres fra nærliggende rom til rømningsveien innen et gitt tidsrom. Røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler: Bygningsdeler som for eksempel dører, vegger, etasjeskillere, osv. Faller inn under passive tiltak. Seksjonering: For å hindre at en brann spres til hele bygningen, kan bygningen deles opp i seksjoner. Disse seksjonene skilles med stabile bygningskonstruksjoner som innehar minst brannklasse REI M 90. (A 90). Setningsskader: Når byggverkene siger eller forskyver seg på grunn av grunnforholdene under byggets fundamenter. Dette kan medføre skader i form av sprekker og utettheter i bygget. Sprinkleranlegg: Et stasjonært slokkesystem, basert på vann som slokkemiddel, sammensatt av rør, rørmateriell og spesialkomponenter. Et automatisk sprinkleranlegg forutsettes på et tidlig stadium å slokke eller kontrollere en brann inntil annen, nødvendig slokkeinnsats kan gjøres. Tekniske brannsikringstiltak: Bygningstekniske installasjoner. De tekniske tiltakene kommer til sin rett når en brann har oppstått, og har til hensikt å varsle, begrense og eventuelt slokke brann. Teknisk bytte: Er å kompensere mangelen på en bestemt brannteknisk installasjon med en annen som gir tilsvarende sikkerhet

10 2. Metoder og materiale: 2.1. Statistikk over murgårder i Oslo Prosjektgruppen har utarbeidet en omfattende statistikk som viser forskjellige data om murgårdene. Statistikken inneholder opplysninger om gårds- og bruksnummer, adresse, hvilken bydel gården ligger i samt eventuell fredningsstatus og byggeår der det er angitt. Denne statistikken er senere utvidet med brannstatistikk og eiere/forvaltere av murgårdene. All denne informasjonen er sammenfattet i samme Excel regneark for å enkelt kunne sammenligne data og finne ønskelige opplysninger. Murgårdenes omfang i Oslo For å få et overblikk over omfanget av murgårdene i Oslo, har det vært nødvendig å innhente informasjon om antall og beliggenhet av disse. Gruppen har tatt utgangspunkt i Byantikvarens liste 1 over murgårder som spenner seg fra 1600-tallet til 1925, men med hovedvekt på murgårder fra perioden ca Byggeår er ikke angitt ved alle adressene. Hvert gårds- og bruksnummer kan omfatte flere adresser. Videre kan adresser med forskjellige oppganger enkelte steder ha ulike gårds- og bruksnummer. Det kan derfor være adresser og oppganger som ikke fremkommer av prosjektets statistikk, men som må registreres ved besøk. Statistikken er bygget opp uten å skille mellom samme adresse med ulike oppganger (A, B, C osv.) Av ovennevnte årsaker kan det være vanskelig å kartlegge hvor mange boenheter som omfattes av murgårdene i Oslo. Eiere av murgårdene Det er avgjørende for de besøkene som skal gjennomføres i neste fase av prosjektet at eiere av murgårdene er kartlagt. Eier sitter med hovedansvaret for at brannsikkerheten er ivaretatt, og vil derfor være en viktig målgruppe for OBRE s videre arbeid. Man får også en oversikt over de større eiendomsbesitterne. Dette kan benyttes strategisk for gjøre en effektiv jobb i forhold til brannsikkerheten i deres murgårder. Materialet er hentet fra feierseksjonens PA og fra Plan- og bygningsetatens GAB, som er de respektive etaters eiendomsregister. Problemet med disse registerene er at det er en viss treghet i oppdateringen av eierskifter osv. Videre må man påregne feil i behandling av data i forbindelse med innmating av opplysninger Gjennomgang av branner i murgårder (Oslo) Antall branner i murgårdene i perioden 1989 til 2001 For å få en oversikt over antall branner i murgårdene er det tatt utgangspunkt i Brann- og redningsetatens sambandslogg for årene 1989 til Utvalget som gruppen har benyttet seg av, omfatter store og mellomstore branner. Mindre branner og branntilløp er ikke medregnet i denne statistikken. Ved å plukke ut og sortere de adressene som fremgår av murgårds-oversikten, vil man enkelt kunne se fordelingen av branner i disse gårdene i Oslo. Man kan definere søkebetingelser og 1 Byantikvarens liste: 1600-ca1925murgab_GL

11 på den måten finne eventuelle sammenhenger i bydeler, pr. år eller eiere som er spesielt utsatt for branner. Statistikken viser dato og klokkeslett, en kort beskrivelse av hendelsesforløpene, antall skadde, døde og antall branner i de respektive gårdene. For å få et innblikk i øvrige branner, har gruppen gjennomgått Politiets statistikk over påsatte branner i bydel 5 Grünerløkka, fra 2000 og Dette medregnes ikke i brannstatistikken pga. forskjellen i intervaller og utvalg, men nevnes i denne rapporten for å få et mer helhetlig bilde av branner i murgårder. Med tanke på ovennevnte feilkilder er det grunn til å tro at et vesentlig større antall gårder har brent eller hatt branntilløp enn det gruppens statistikk konkluderer med. De opplysninger som er systematisert i forhold til antall branner vil bli brukt i det videre arbeidet for å kartlegge enkelte murgårder og områder med særlige problemer i forhold til branner. Gjennomgang av tidligere brannevalueringer For å danne et solid og troverdig grunnlag for de vurderingene som er gjort i denne rapporten, har det vært viktig å ta lærdom fra de erfaringene som finnes med branner i murgårdene. Fra og med 1994 har Oslo brann- og redningsetat evaluert de fleste større brannene som har funnet sted i murgårdene. Rapportene fra evalueringene har blitt gjennomgått en for en, med den hensikt å finne sentrale årsaker til brannforløpet og konsekvensene i hver brann. Ved å systematisere dataene fra hver rapport og å sette disse inn i et Excel-ark, har det vært mulig å filtrere dataene slik at sammenhengen mellom brannens konsekvenser, brannforløp og faktiske forhold i bygget har blitt synliggjort. Ut i fra denne filtreringen av alle evaluerte branner, har det fremkommet klare tendenser når det gjelder svakheter i det bygningstekniske eller installasjoner som ofte forårsaker at brannene får et stort omfang. De vurderinger og prioriteringer som er gjort i denne rapporten er basert på blant annet disse tendensene/resultatene. Begrensningene i denne delen har vært at ikke alle branner har blitt evaluert i tidsperioden Antall evalueringsrapporter som er tatt med i gjennomgangen er 67 stk, noe som burde gi et reelt bilde av branner i murgårdene Innhenting av informasjon om tekniske brannsikringstiltak Særlig i forbindelse med sikkerhetsprodukter og økonomiske aspekter ved brannsikkerhet er det innhentet informasjon fra næringslivet (produsenter, forsikring m.fl.). Hensikten med denne jobben har vært å kunne gi bedre informasjon til eiere og brukere i murgårdene om hvilke kostnader som aktuelle brannsikringstiltak medfører. I tillegg til dette, og kanskje mer viktig, har det vært ønskelig belyse hvilke økonomiske gevinster som økt brannsikkerhet vil kunne gi eiere og brukere

12 3. Generell informasjon om murgårdene i Oslo 3.1. Omfang og lokalisering i Oslo Byantikvarens lister viser at det er 2862 registrerte murgårder med trebjelkelag i Oslo. Antallet gårder og adresser kan avvike noe pga. forhold beskrevet tidligere. Det er ikke helt klart når bruk av trebjelkelag opphørte i murgårder, men det kan være bebyggelse helt frem til ca Ifølge byantikvaren er det et klart skille i 1914, hvor armert betong hadde sitt inntog som materiale i etasjeskillene. Rene næringsgårder inngår ikke i byantikvarens oversikt, kun murgårder som tjener som boliger eller kombinert næring/bolig. Statistikken viser bl.a. fordelingen av murgårdene i de ulike bydelene. Samtlige gårder ligger innenfor Ring 3 som avgrenser indre og ytre by. Bydelene som her er omtalt er: Bydeler Antall gårder Prosent 1) Bygdøy- Frogner ,4 % 2) Uranienborg- Majorstuen ,5 % 3) St. Hanshaugen- Ullevål ,8 % 4) Sagene- Torshov 132 4,6 % 5) Grünerløkka- Sofienberg ,7 % 6) Gamle Oslo ,9 % 7) Ekeberg- Bekkelaget 9 0,3 % 26) Sentrum 248 8,7 % Tabell 1: Prosentandelen viser hvor stor andel av murgårdene de enkelte bydelene har. Man kan se at Grünerløkka har nesten ¼ av Oslos murgårder Eierforhold Prosjektgruppen har kartlagt eierne i ca. 99 % av murgårdene. En stor del av murgårdene er registrert som sameie, borettslag, egne aksjeselskap eller lignende. Av disse er privatpersoner oppført som eiere ved en del av gårdene. Ca. 45% av bygningsmassen er representert med eiere som disponerer 2 eller flere murgårder. OBOS Eiendomsforvaltning AS (117 gårder), Oslo og Omegn Boligforvaltning A/L (100), Olav Thon Gruppen (86) og USBL (81) er de største eiendomsbesitterne når det gjelder murgårder i Oslo. I tillegg kommer gårder som disse og andre store eiendomsselskaper forvalter for sameier, borettslag og lignende. Som tidligere nevnt viser gruppens statistikk også i hvilken grad de ulike eierne har vært utsatt for brann i sine gårder. Videre kan man ved befaringer utfylle eksisterende opplysninger og kartlegge verstingene blant murgårdseierne. Det ovennevnte grunnlagsmaterialet vil være et godt verktøy i det videre arbeidet med å foreta befaringer i gårdene

13 3.3. Historie og beskrivelse av murgårdene Den typiske murgården ligger mot gata og fyller hele eiendommens bredde. Mange bygninger har et gjennomgående portrom, som leder inn til trappa og gårdsrommet. Andre bygninger har direkte adkomst til trapperom fra gaten. Hovedformen kan være rektangulær eller ha smale bakfløyer i L-, U-, eller T-form. Hjørner mot gatekryss er alltid skrå. De store representative rommene ligger mot gata, mens sekundærrommene ligger mot bakgården eller i bakfløyen. De minste leilighetene ligger i bakgårdsfløyene eller i bakgårdsbygningene. Fundamentet er ofte i naturstein som igjen bæres på treflåter. Treflåtene er utført i rundtømmer og ligger horisontalt i flere lag som igjen hviler på trepæler slått ned i grunnen. I Oslo er som oftest murgårds bygningene plassert delvis på fjell og delvis på treflåter, med den konsekvens at det etter hvert kommer setningsskader i deler av bygningene. Etasjehøyden varierer fra 3 5 etasjer + kjeller og loft. Murgårdene er i hovedsak innredet til boliger, men i første etasje var/er det ofte små butikker. Loftene er for det meste kalde tørkeloft, men i den senere tid har det blitt mer vanlig å innrede disse til leiligheter. På bakgrunn av branner, ulykker og andre hendelser har lovverk som omfatter byggverk stadig blitt endret for å gi et bedre sikkerhetsnivå. Det gjeldende lovverket på den tiden murgårdene ble oppført er derfor også noe av grunnen til at disse gårdene er et brannproblem i dag. Det vises for øvrig til vedleggsdelen i denne rapporten hvor lovverkets historikk er oppsummert Forskjellen på østkant- og vestkantgård Bilde 1: Prinsippskisse som viser hvordan mange murgårder er fundamentert: Grunnmur i naturstein bæres av treflåter. Skissen viser trepåler som er slått ned i grunnen. Slike trepåler var ikke vanlig i Oslo hvor det stort sett er flere lag med stokker som danner flåter. Det var klare forskjeller mellom øst- og vestkanten i Oslo når det gjaldt byggeskikk. De to største forskjellene må sies å være arealdisponeringene. Det er større åpne gårdsrom og trapperom med ildfaste hovedtrappeløp på vestkantgårdene. På vestkanten er det vanlig med tilgang til to rømningsveier fra hver enkelt bolig, i motsetning til østkantgårdene hvor den eventuelle tilgangen til to trappeløp vanligvis er via loft eller kjeller (i praksis en rømningsvei). Bilde 2: Viser typisk murgårdsbebyggelse i Oslo

14 Typisk østkantgård: Den typiske østkantgården ble oppført i perioden Byggene var på 3 5 etasjer, samt kjeller og loft. Gårdene inneholdt som regel mindre husrom, utført som 1 2 roms leiligheter på m². Det ble benyttet billige og dårlige materialer. Håndverket var stort sett mindre bra utført. Typisk vestkantgård: Den typiske vestkantgården ble bygget etter Leilighetene her var mye større enn i øst. Det dreier seg om m², ofte med flere stuer mot gata. Ildfast hovedtrapp og bitrapp i tre med tilgang til begge fra alle boenheter. Vanligvis er det bare bitrapper som går fra kjeller til loft Forhold som gjør murgårder spesielle i brannteknisk sammenheng Deler av denne bygningsmassen er oppført i en tid med mangelfull lovgivning. Det er varierende nivå på brannsikkerheten i murgårdene. En del forhold går imidlertid igjen: Vegger, gulv og tak Tilslutningen mellom murvegg og innvendig trevegg, etasjeskillere osv. vil representere en svakhet når det gjelder brannspredning mellom boenhetene. Dette på grunn av skjulte hulrom, sprekker, utette tilslutninger og andre bygningstekniske svakheter. Et problem er ujevne murvegger og krymping av gulv og himlingsbord. De største spaltene vil imidlertid finnes der gulvbjelker går langs murvegg. Etasjeskillere i gamle murgårder er utført som bjelkelag med stubbloft. Denne konstruksjonen ble som regel isolert med leire e.l. (varierende materiale -vanligvis tørr leire, men også koks og murrester, sagspon og flis) Gulvbordene ligger over isolasjonslaget. Gjennomføringer som f.eks. rør og ventilasjonskanaler (utført som kasser i tre) går ofte fra kjeller til over tak. Disse utgjør en fare for brannspredning gjennom etasjeskillerene i de gamle murgårdene. Bilde 3: Prinsippskisse som viser oppbygning av etasjeskiller i tre (stubbloft). Setningskader vil medføre små og store sprekker og utettheter i bygningsmassen, med den følge at røyk og brannspredning brer seg raskere enn normalt. Utbedring av setningsskadene er tidligere utført med til dels dårlige branntekniske løsninger. Det kan være oppforing og utforing av gulv, himling og veggliv. Konsekvensen blir at man får skjulte hulrom som ofte bidrar til at brannen får utvikle seg lenge før brannen oppdages, i tillegg til at slokkeinnsatsen vanskeliggjøres. Trapperom, kjeller og loft Selve trappen er ofte i metall, men kan være kombinert med trevirke. Det er også vanlig at trappen i sin helhet er utført i tre. Tak i trapperom kan være utført i treverk. Vegger kan også være utført i tre, men det er mest vanlig med vegger i mur. De opprinnelige trapperomsdørene er ofte trefyllingsdører. Disse dørene kan

15 også ha glassfelt (trådglass), noe som også ble brukt i felt over og ved siden av dørene. Denne type dører er lite røyktette og med dårlig brannmotstand (se bilde 4). I murte trapperom er ofte trapperomsveggene ført opp til loftsrommet, men ikke til utvendig tak. Overdekkingen av trapperommet kan derfor være i trebjelkelag med kledning i trepanel på oversiden og rabbitzpuss i himling. Dør til kjeller skulle som følge av krav i tidligere lovverk være i massivt tre kledd med metallplater, og med selvlukkerfunksjon (gjerne fjærlukker). Imidlertid er ofte skillekonstruksjonene mot kjeller og loft svake punkter. Skillevegg mellom trapperom og trappenedgang til kjeller kan være av tynt trepanel, i noen tilfeller med rabbitzpuss på kjellersiden. Det vil sjelden være fullgode branntekniske skiller mellom kjeller/loft/leiligheter og trapperom, noe som er et stort problem i forhold til brannsikkerheten i bygget. Bilde 4: Typisk trapperomsdør i gamle murgårder. Svake punkter i fyllingspartiene fører til gjennombrenning, utett tilslutning til karm medfører røyk- og brannspredning, trådglasset står som regel i mot brannen, men hindrer ikke varmestråling. Varmestråling kan antenne brennbart materiale på andre siden (f.eks. gardiner)

16 4. Branner i murgårder 4.1. Brannårsaker DBE gir årlig ut en brannårsaksstatistikk. Tallene nedenfor er hentet fra sist utgitte års-statistikk (2000) og angir en prosentvis oversikt over ca 1200 branner i boliger. Det er små endringer i statistikken fra år til år. Vi kan derfor si at tabell 2 er representativ for alle branner de 10 siste årene. Brannårsaker, prosentvis for Påsatte branner 2. Bar ild 3. Elektrisk årsak 4. Feil bruk av elektrisk utstyr Årsaker 5. Eksplosjon 6. Selvtenning 7. Lynnedslag 8. Annet 9. Ukjent % Tabell 2: Tabellen viser fordelingen av brannårsaker i 1200 boligbranner i Av tabellen kan vi se at Bar ild er en av de vanligste brannårsakene (ca 23%), og herunder er det levende lys og røyking som utgjør mesteparten. Brannårsakene elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr utgjør til sammen hele 42,5 % av alle branner i boliger i Norge. Dette skyldes blant annet manglende vedlikehold, ikke fagmessig utførte arbeider, svikt i termostat, tørrkoking på komfyr og overoppheting i ovn, tildekking av ovner osv. Rundt 10 % av brannene i Norge er påsatt, men tallet er betydelig høyere i visse deler av Oslo. Politiet kan vise til en oppklaringsprosent på 82 for de antatt påsatte brannene i år Som de fleste statistikker inneholder også denne noen mørketall (usikkerhet), men det gir likevel et godt bilde av hvor brannårsakene ligger Konsekvenser De samfunnsmessige konsekvensene ved brann i en murgård kan være store. I hovedsak er dette menneskelig og økonomisk relaterte konsekvenser. Historisk relaterte verdier bør også nevnes i sammenheng med branner i murgårder

17 Menneskelig relaterete konsekvenser: En brann kan være en stor belastning og personlig tragedie for de som opplever det. Tap av menneskeliv vil alltid være den værste konsekvensen i en brann. Det å evt. miste familiemedlemmer, hjem, eiendeler for så å skaffe seg et nytt bosted i et allerede presset boligmarked, vil kunne by på mange utfordringer for de berørte i en vanskelig tid. Skulle ikke forsikringene være i orden, eller eiendelene være underforsikret, vil dette kunne medføre store personlige tap for den enkelte. Det vil være naturlig å spørre om ansvarsforholdet etter en brann, hvorfor det gikk så galt osv. Dette kan føre til rettssaker som igjen vil være en ytterligere belastning. Økonomisk relaterte konsekvenser: Ved en brann i en murgård kan store verdier gå tapt. Rettstvister og straffereaksjoner vil kunne bli en følge av skyld- og ansvarsfordeling. Store forsikringsutbetalinger blir ofte konsekvensene ved en slik brann med den følge at forsikringspremiene økes. Dette rammer alle som betaler forsikring. Historiske relaterte konsekvenser: Mange murgårder i Oslo har en stor historisk verdi. Det vil derfor være et stort tap for byen om slike gårder går tapt i en brann Antall branner i murgårdene Brannstatistikken som er benyttet i dette prosjektet bygger på store og mellomstore branner i perioden 1989 til Det har vært brann i 8% av murgårdene i Oslo i denne perioden, eller i snitt 18 murgårder pr. år. Mindre branner og branntilløp fremkommer ikke av statistikken. Dette betyr at antallet registrerte branner og branntilløp i murgårder kan være mye høyere enn det som fremkommer i rapporten. Politiets statistikk over påsatte branner, som det henvises til tidligere i kapittel om metoder og materiale, antyder også dette. Bydeler Antall branner Prosent 1) Bygdøy, Frogner 25 5,7 % 2) Uranienborg, Majorstuen 26 4,9 % 3) St. Hanshaugen, Ullevål 30 7,6 % 4) Sagene, Torshov 9 6,8 % 5) Grünerløkka 72 10,2 % 6) Gamle Oslo 47 11,8 % 7) Ekeberg, Bekkelaget 0 0 % 26) Sentrum 19 7,7 % Tabell 3: Prosentandelen her angir hvilke bydeler som har hatt flest branner. Når det gjelder de brannene som er statistisk registrert i rapporten, har det vært brann mer enn en gang i 18 murgårder. Et eksempel er Oslo gate 17 hvor det i tidsrommet fra 1997 til 2001 har vært seks branner. Tre av brannene hadde arnested i 3. og 4. etasje med spredning til loft. De resterende tre hadde arnested på loft. Til alt hell omkom ingen i disse brannene

18 Hvis man ser for seg byen under ett har det vært store og mellomstore branner i 228 av murgårdene. Tabell 3 viser hvordan disse brannene er fordelt på bydelene. I løpet av den aktuelle 12 års perioden har det omkommet 92 personer som følge av branner i Oslo 21 av disse har omkommet i murgårder, hvorav de fleste av disse er menn mellom 20 og 45 år 2. Arnested ut fra evalueringsrapportene viser følgende: Arnested Kjeller Leilighet Loft Andre Prosentandel 12% 65,5% 12% 10,5% 14 av 67 branner var påsatt, hvorav 10 av disse ble påsatt mellom kl. 22:00 og 07:00. 2 av de påsatte brannene hadde arnested i trapperommet Svakheter i organisatoriske brannsikkerhetstiltak Det er mange forhold som svikter: Manglende holdninger, ansvarsfraskrivelse, dårlig kommunikasjon, lagring av brennbare materialer på uegnede steder osv. Folk ønsker å unngå konflikter og vil derfor ikke bry seg. Uklare ansvarsforhold og ordensregler som ikke omfatter brannsikkerhet kan også være årsaker. Eiere og brukere tar ikke sitt pålagte ansvar iht. brann- og eksplosjonsvernloven, forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn og internkontrollforskriften/hmsforskriften (hvor denne er gjeldende). Beboere melder ikke ifra til eiere når avvik oppdages, noe som de har en plikt til. Kommunikasjon mellom eier/beboer, og beboere seg imellom viser seg ofte være vanskelig og vil forringe brannsikkerhetsarbeide. Det har også vist seg at beboere i seg selv kan være en risiko i forhold til brann. Dette er som regel knyttet til dårlige holdninger i forhold til brannsikkerhet. Man må også være oppmerksom på de som eventuelt trenger assistanse i en brannsituasjon. Dette kan være gamle, uføre, handikappede osv. 2 Hentet fra DBE s brannstatistikker for den aktuelle perioden

19 4.5. Svakheter i tekniske brannsikkerhetstiltak (Gjennomgang av brannevalueringsrapporter) Generelt Kartleggingen av informasjonen som finnes i brannevalueringsrapportene har gjort det mulig å avdekke svake branntekniske forhold i bygget. Av evalueringsrapportene har det blitt valgt ut 67 større murgårder hvor bygningskonstruksjoner har blitt utfordret av brannen. Evalueringsrapportene beskriver flere viktige forhold i detalj: Tid og dato for brannen, objektdata som beskriver murgården og som sier noe om generell- og brannteknisk standard, forløpet til brannvesenets slokkeinnsats, rømningsveienes tilstand under brannen, Bilde 5: Bildet viser en god B30-dør som er feil montert. Som man ser har brannen trengt gjennom svekkelser/åpninger i tilslutningen mellom dørkarm og vegg. evakuering av objektet, brannårsak og årsaker til brann- og røykspredning. Evalueringsrapportene omhandler også flere forhold Brannspredning Generelt om brannspredning Evalueringsrapportene beskriver forskjellige årsaker til spredning av brann og røyk, både innvendig i bygningsmassen og utvendig via åpninger og utstikk i fasaden. Mange av brannene som rapportene omhandler har flere spredningsårsaker. Antall brannspredninger vil derfor være høyere enn antall branner. Sammenfatningen av evalueringene viser med hvilken hyppighet de forskjellige spredningsårsakene har opptrådt blant brannene som er kartlagt i denne rapporten Innvendig brannspredning Utette dører Dårlig anslag/tetting mellom dørblad og karm, eller manglende tetting ved innfesting (mellom vegg og dørkarm), fører til spredning av røyk og brann. Utette dører har vært medvirkende årsak til brannspredning i 21% av de 67 evaluerte brannene. Åpne dører Dører til trapperom som står åpne vil medføre tilførsel av oksygen som igjen gir en raskere spredning av brann. Åpne dører har vært medvirkende årsak til brannspredning i 24%. Bilde 6: Bildet illustrerer den branntekniske svakheten ved gamle trapperomsdører. I denne brannen spredte brannen seg fra startbrannrommet til trapperommet gjennom en åpen dør. Den spredte seg videre til 3 leiligheter og loft ved at dørene ble gjennombrent. Legg merke til at murpussen er borte grunnet den sterke varmen i trapperommet. En person omkom

20 Gjennombrenning Dette skjer når en bygningskonstruksjon, som regel uklassifiserte dører, ikke kan stå imot en brann. Gjennombrenning har vært medvirkende årsak til brannspredning i 22%. Hull i vegger og utette gjennomføringer Sprekker, kabel- og rørgjennomføringer, og lignende har vært medvirkende årsak til brannspredning i 9%. Utettheter i etasjeskillere Utettheter i etasjeskillere har vært medvirkende årsak til brannspredning i 16%. Ventilasjonskanaler Brannspredning i tilknytning til ventilasjonskanaler har vært medvirkende årsak til brannspredning i 6%. Hulrom Nedforede himlinger, utforede vegger og oppforede gulv kan føre til at brannen etablerer seg i hulrommene og vokser seg stor før den oppdages. Hulrom har vært medvirkende årsak til brannspredning i 3%. Bilde 7: Gjennomgående avløpsrør i plast fra kjeller til loft. Brann i etasjen over har brent bort røret et stykke nedover med brannspredning til denne etasjen som følge. Brannen spredde seg også til kjeller grunnet nedfall i røret Utvendig brannspredning Vindu til vindu i fasade Slik spredning foregår normalt fra brannleilighet til vindu i overliggende leilighet, eller til naboleilighet via innvendig hjørne. Brannspredning fra vindu til vindu i fasade har vært medvirkende årsak til brannspredning i 9% av tilfellene. Til tak og loft via gesims Flammer fra underliggende vindu går inn i takkonstruksjonen via luftespalter i gesimsen. Brannspredning til tak og loft via gesims har vært medvirkende årsak til brannspredning i 6%. I takkonstruksjonen Loftene i de gamle murgårdene er som regel useksjonert, og en brann vil raskt spre seg til hele arealet. Brannspredning i takkonstruksjonen har vært medvirkende årsak til brannspredning i 6%. Bilde 8: Bildet viser utvendig spredning av brann fra vindu til vindu (fra 3. til 4. etasje) og til loft via gesims. Etasjeskillet mellom toppetasje og loft er gjennombrent

OBS! Brannsikring i gården du bor i OBS!

OBS! Brannsikring i gården du bor i OBS! Nye beboere OBS! Brannsikring i gården du bor i OBS! Forord Det har vært mange dramatiske branner i Oslos gamle bygårder opp gjennom årene. Det skjer ofte natt til lørdag eller natt til søndag. Brannen

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

Brannsikring av gamle bygårder

Brannsikring av gamle bygårder Brannsikring av gamle bygårder Erfaringer fra prosjekt Brannsikker bygård i Oslo Daniel Johansen Oslo brann- og redningsetat Temaer for presentasjonen: Kort om prosjekt Brannsikker bygård. Branntekniske

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER Blankett nr 72-0566 Virkeområde Veiledningen omfatter innredning av leiligheter på loft og i kjeller i eldre murgårder. Den gjelder også for

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære? l

Branner i byggverk hva kan vi lære? l Branner i byggverk hva kan vi lære? l Kl 1015 Sjefingeniør Anders Arnhus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hvorfor DSB undersøker branner:

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE TORMODSGATE 8 Prosjektnr: Ansvarlig: av: 105640 Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 28.11.2012 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe Consulting Oslo - Tevlingveien

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerheten i eldre murgårder

Oppgradering av brannsikkerheten i eldre murgårder Oppgradering av brannsikkerheten i eldre murgårder Gudrun Rørvik Dyrseth Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2014 Hovedveileder: Harald Landrø, BAT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

Brannteknisk forbedring av bevaringsverdige trapperomsdører

Brannteknisk forbedring av bevaringsverdige trapperomsdører Informasjonsark Oslo kommune Brannteknisk forbedring av bevaringsverdige trapperomsdører Innholdsfortegnelse Innledning 1. Dørenes tekniske egenskaper økonomiske verdi 2. Krav om forbedring vurdering av

Detaljer

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Karmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing. Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen

Karmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing. Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen (tilsynsvarsel eller feievarsel - se baksiden av brosjyren) Karmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing Tilsynet gjennomføres i henhold

Detaljer

FORSLAG TIL BRANNSIKRING

FORSLAG TIL BRANNSIKRING INGENIØR TOM PAULSEN & SIV.ING JØRGEN BERG 3 APRIL 2000 FORSLAG TIL BRANNSIKRING ENGERJORDET OPPSUMMERING Etter rekkehusbranner i distriktet ba styret i Engerjordet Sameie brannvesenet om en vurdering

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag www.vhbrl.no Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag Alle virksomheter, herunder alle boligselskap, er underlagt Forskrift om Internkontroll av 1.1.1997. Her

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner E03 27.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE E02 08.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE A01 21.03.12 For høring GMUBE GMTSC

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

BRANNDOKUMENTASJON FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE

BRANNDOKUMENTASJON FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE BORETTSLAGET TORSHOV KVARTAL VI BRANNDOKUMENTASJON FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE 29.05.2011 947837893 INNLEDNING HEFTE FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE Styret i er ansvarlig for brannvernet ved eiendommen. Ihht.

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Internkontroll i borettslag og sameier

Internkontroll i borettslag og sameier Oslo kommune Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Internkontroll i borettslag og sameier - Enkelt og lønnsomt Å INNFØRE OG UTØVE INTERNKONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS 1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF

Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF Hvem er Boligbygg? Oslo og Norges største boligutleier Eier, drifter og forvalter alle

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37)

HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37) HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37) Side 2 av 13 Til beboere i Seljeveien 35 og 37 Informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i boligselskapet. Vi i seljeveien

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4 VESTRE STØM BRL BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 www.cowi.no NOT-001 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning

Detaljer

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Rissa kommune Rådhusveien 13 N-7100 RISSA Vår saksbehandler Hans Marius Wold Vår ref. / oppgis ved alle henv. Deres ref. Lise Tønnesen Dato 1624/155/9 - Leikvang trygdeboliger Husbysjøen - Tilsynsrapport

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner

Detaljer

M Å A L T S E S V A R T U T?

M Å A L T S E S V A R T U T? M Å A L T S E S V A R T U T? Dette kunne vært unngått! Brannen kunne vært unngått! Hva er årsakene til brann og hva blir konsekvensene? Risikovurdering Brann er en av de mest ødeleggende hendelsene en

Detaljer

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger

Detaljer

B. Nye bygninger for herberger.

B. Nye bygninger for herberger. B. Nye bygninger for herberger. 3. Isolering fra andre lokaler. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opp-laget er skilt fra

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER?

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? 1/5 NR. 9/2005 DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? ANSVAR FOR BRANNSIKKERHETEN I EIENDOMMENE Alminnelige plikter Loven pålegger en alminnelig aktsomhetsplikt for å forebygge brann, eksplosjon

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Brannsikring av 1890- bygårder med stor bevaringsinteresse

Brannsikring av 1890- bygårder med stor bevaringsinteresse Brannsikring av 1890- bygårder med stor bevaringsinteresse BachelorOppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Studie for ingeniørfag Sikkerhet, Brannteknikk Av: Roger Alne Kand. nr 20 Roald Hovet Steig

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

RIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER

RIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER 3. Bygninger og anlegg 3.13.1: Brannsikringsstrategi Dette informasjonsbladet omhandler brannsikring av fredete og verneverdige bygninger og skal være til hjelp for alle som eier og bruker slike bygninger.

Detaljer

Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005

Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005 Veiledning for utførelse av kontroll av automatiske sprinkleranlegg Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005 (Versjon 2.2 datert 100608) Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Granskningsrapport, brann i Vinje Hotelpark 10. november 1999

Granskningsrapport, brann i Vinje Hotelpark 10. november 1999 Granskningsrapport, brann i Hotelpark 10. november 1999 DBEs granskningsrapport av 23. desember 1999. 1 Bakgrunn for granskning Kommunal- og regionaldepartementet ved Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET RAPPORTANSVARLIG: Johan Schaannings gate 66, 3746 SKIEN Tlf: 99397117 Faks: E-post: po@civengasno EIERSKIFTERAPPORT Adresse Gråtenløkka 9B Matrikkelnr Gnr 300 Bnr 1858 Feste nr Leilnr Andel-/aksje nr 19

Detaljer

Prosjekt Brannsikker bygård Sluttrapport

Prosjekt Brannsikker bygård Sluttrapport Prosjekt Brannsikker bygård Sluttrapport Brannrisikovurdering av murgårdsbebyggelsen i Oslo Videre tiltak for å følge opp/forbedre brannrisikoen Evaluering og oppsummering av prosjektet Oslo brann- og

Detaljer

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Tre i fasader Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14 Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Vi har lange tradisjoner med bruk av tre i fasader 1 3 Nye byggeregler har

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Drammensveien 68 Oslo RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Utført av: Norsk brannvernforening v/ Veronica Stensrud 27. september 2010 Prosjektnr.: 10.059 NORSK BRANNVERNFORENING Side 1 Innholdsfortegnelse Kapittel

Detaljer

Brannbok for Klinisk institutt 2

Brannbok for Klinisk institutt 2 Brannbok for Klinisk institutt 2 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Klinisk institutt 2 består av 22 ulike forskningsgrupper med til sammen over 320 ansatte og studenter. Det er store variasjoner mellom forskningsgruppene

Detaljer

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet LIKOLLEN BORETTSLAG HMS dokument Innholdsfortegnelse FORORD... 4 HMS ( HELSE MILJØ OG SIKKERHET)... 5 ANSVARLIG... 5 HVEM OMFATTES AV HMS... 5 VIKTIGE BEGREPER Å FORHOLDE SEG TIL... 5 PÅLEGG FRA OFFENTLIGE

Detaljer

Vedlikeholdsveileder for murgårder

Vedlikeholdsveileder for murgårder Vedlikeholdsveileder for murgårder Ragnhild Solgård Seksjon for bygningsforvaltning Trondheim rsfs@ Vedlikeholdsveileder for murgårder bakgrunn http://www./fou/rapporter ogutredninger/murgaarder/ Utarbeidet

Detaljer

FEIE- OG TILSYNSTJENESTER AS Telefon: 400 18 550 - www.tilsyn.no - E-post: post@tilsyn.no

FEIE- OG TILSYNSTJENESTER AS Telefon: 400 18 550 - www.tilsyn.no - E-post: post@tilsyn.no FEIE- OG TILSYNSTJENESTER AS Telefon: 400 18 550 - www.tilsyn.no - E-post: post@tilsyn.no Avd. Oslo Konows gate 4 0192 Oslo Avd Asker/Bærum Gamle Ringeriksvei 42 1357 Bekkestua Sameiet Seilduksgata 6 v/

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer