LLHs Prinsipprogram Vedtatt på LLHs landsmøte 2012

Transkript

1 LLHs Prinsipprogram Vedtatt på LLHs landsmøte LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 1.1 LLHs formålsparagraf LLHs sitt mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert. 1.2 LLH en interesseorganisasjon En av LLHs viktigste oppgaver er å drive påvirkningsarbeid overfor storsamfunnet, for eksempel politikere, organisasjoner, myndigheter, næringsliv og massemedier. Dette er et arbeid som skal drives lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. LLH er en interesseorganisasjon og baserer sin virksomhet på frivillighet. Solidaritet som metode: å kjempe mot diskriminering og for felles interesser er grunnleggende for LLH. Mekanismene som ligger til grunn for diskriminering er i stor grad de samme, uansett om diskrimineringen skyldes kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsutrykk, funksjonshinder, alder, etnisk tilhørighet eller seksuell orientering. Vi er alle avhengig av hverandre i kampen mot diskriminering. Diskriminering på bakgrunn av kjønn og kjønnsutrykk er knyttet til diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og vice versa. LLH mener at ved å styrke likestillingen mellom kjønnene, styrker vi også det lhbt-politiske arbeidet. LLHs arbeid handler om å bryte ned normer og forestillinger som fører til diskriminering. LLH jobber for at alle lhbt-personers interesser skal bli tilgodesett og sikret innenfor alle samfunnsområder. LLH skal også jobbe med å støtte lhbt-personer i deres identitetsutvikling, og bidra til positiv selvforståelse ved å skape trygge møteplasser og inkluderende arenaer. 1.3 Historien en kamp for likeverd Homobevegelsen har i lang tid kjempet for likeverd og bedre levekår for lhbt-personer. Dette arbeidet har ført til at det er fullt mulig å leve et godt liv som åpen lhbt-person i Norge i dag. Mange formelle rettigheter er ivaretatt, og for mange er trakassering og diskriminering fraværende. Mangfoldet i opplevelsen av egen livssituasjon er stor og har antagelig vokst i Norge de siste årene. Det har vært, og er viktig at det drives et politisk og sosialt arbeid som ivaretar mangfoldet i disse livssituasjonene. Den moderne lhbt-kampen har sin opprinnelse i opprørene utenfor utestedet Stonewall Inn i New York i Opprøret som der fant sted har motivert lhbt-personer verden over til å kreve like rettigheter og likeverd og til en kamp mot utstøtelse, diskriminering og trakassering. 1

2 I 1948 tok en privatperson fra Norge kontakt med Det danske forbundet af 1948 med det formål om å opprette en seksjon/underavdeling i Norge. Den første lederen av den norske seksjonen av det Danske forbundet av 1948 ble valgt i 1950/1951. DNF-48 løsrev seg fra Det danske forbundet af 1948 og ble en selvstendig organisasjon i 1952 Lhbt-historien i Norge kan vise til mange milepæler og de aller viktigste kan oppsummeres i avkriminaliseringen av sex mellom menn i 1972, fjerningen av sykdomsdiagnosen på homofili i 1982 og innføringen av partnerskapsloven i 1993 og felles ekteskapslov i Mange aktivister og frivillige har i en årrekke kjempet for at lhbt-personer skal kunne leve likeverdige liv, åpent og uten frykt for utstøtelse, trakassering og diskriminering. Vår historie og de som har ført kampen i en årrekke skal aldri glemmes. 2

3 2. Kjønn, identitet, normer, seksualitet og utrykk 2.1 Seksualitet Menneskets seksualitet er gjennom hele ens livsløp en viktig del av ens personlighet og identitet. Seksualiteten inneholder ulike behov og handlingsmønster som kommer til utrykk ved blant annet forelskelse, fantasier, seksuelle og følelsesmessige relasjoner. Seksualiteten er en kraft som får oss til å søke kjærlighet og intimitet. Den påvirker våre tanker, følelser og handlinger, derigjennom psykisk og fysisk helse. Muligheten til og utforske sin seksualitet i eget tempo er viktig. Seksualiteten har stor betydning for å få bekreftet ens kjønnsidentitet og seksuelle orientering. Seksualitet er ikke statisk for alle, men noe som kan forandre seg og utvikles over tid. Seksualiteten er kompleks og har mange dimensjoner. Den kan derfor ikke presses utelukkende inn i begreper som heteroseksualitet, biseksualitet eller homoseksualitet. Ens seksualitet kan endre seg og må betraktes deretter. Videre må det understrekes at det for eksempel finnes seksuelle utrykk som nødvendigvis ikke har noen sammenheng med din seksuelle orientering. Normene knyttet til seksualitet og seksuell orientering er gjennomsyret av forestillinger om kjønn og kjønnsroller, hvordan kjønn skal opptre i relasjon til hverandre. Å kunne utforske og gi utrykk for sin seksualitet skal ikke være avhengig av hvilket kjønn man har. 2.2 Kjønn Et menneskes kjønn er for mange det mest grunnleggende og iblant det mest betydningsfulle i ens identitet. Kjønn kan sies å bestå av biologisk kjønn, sosialt kjønn og selvopplevd kjønnsidentitet. LLH mener at enhver persons selvopplevde kjønnsidentitet må respekteres uansett hvordan man velger å definere seg. LLH mener trygghet rundt egen selvopplevd identitet bidrar til bedre levekår for LHBT personer. De som har en annen seksuell orientering eller andre kjønnsuttrykk enn normen risikerer å møte diskriminering og trakassering i samfunnet. De fastsatte normene for hvordan kjønn skal opptre i relasjon til hverandre må utvides. Hvordan man velger å utrykke sitt biologiske, sosiale eller selvopplevde kjønn er høyst individuelt. Sosiale fastsatte normer knyttet til sminke, klær, kroppsspråk, frisyrer o.l. kan bidra til å forhindre mennesker i å leve ut sitt kjønn eller sine kjønnsutrykk. Særskilt sterk er omgivelsenes forventning til at kjønnsutrykk skal være samstemte og like. Bryter du med dette risikerer du å bli utsatt for trakassering og diskriminering. Å selv ha retten til å forme, anvende og definere sin egen kropp kalles kroppslig autonomi. Barn som fødes med atypiske kjønnsmarkører, - interseksuelle opplever å gå gjennom flere undersøkelser hvor det i visse tilfeller gjøres kjønnskorrigeringer. Korrigeringene gjøres i tidlig alder og disse stemmer ikke nødvendigvis overens med personens kjønnsidentitet. Det gis i mange sammenhenger ikke tålmodighet til å vente til det naturlige kjønn markerer seg, og operasjonene gjøres for tidlig. Dette 3

4 kan få store konsekvenser for personen, så vel psykisk som fysisk. LLH må gå i dialog med fagmiljøene og relevante grupper for å endre praksisen. Mennesker som opplever sitt biologiske kjønn som ulikt av sitt sosiale kjønn, gis mulighet til kroppslig autonomi gjennom kjønnsbekreftende operasjoner. Andre transpersoner og interseksuelle bør ha samme grad av kroppslig autonomi. Transkjønnete har pr. i dag en psykiatrisk diagnose jfr. F Diagnosen er et tveegget sverd, man er ikke å anse som et psykiatrisk tilfelle. På den annen side ønsker en del transpersoner/transkjønnete hormonell og/eller kirurgisk behandling, som et ledd i å bekrefte kjønnsidentiteten sin. Personene må selv kunne velge i hvilken grad de ønsker slik behandling og ikke underlegges et behandlingsregime som ikke fullt ut ivaretar personenes kroppslige integritet. I tilfeller der en kjønnskorrigerende operasjon er ønskelig er også en diagnose nødvendig for at behandlingen kan startes og gjennomføres. LLH anerkjenner nødvendigheten av en slik diagnose. På internasjonalt plan er det mange transkjønnete som gjør mye for å skaffe penger til hormonell og kirurgisk behandling uten at det offentlige dekker utgiftene. Dette bidrar til marginalisering og stigmatisering av disse, bl.a. fordi en del må livnære seg av prostitusjon for å skaffe penger til behandling på det private og/eller illegale marked. Det er viktig at eventuell medisinsk behandling dekkes av det offentlige. LLH mener hvert enkelt individ skal ha rett til å definere sin kjønnsidentitet og sine kjønnsutrykk, samt at myndige personer skal har rett til å definere sitt juridiske kjønn. LLH mener at hvert individ i større grad skal kunne tilskrives kroppslig autonomi. LLH mener kjønnskorrigerende operasjon skal foretas i samråd med den det gjelder. LLH mener kirurgisk behandling, som et ledd i å bekrefte ens kjønnsidentitet skal finansieres av det offentlige Salg av seksuelle tjenester Sammekjønnsprostitusjon er et tema som er lite framme i lyset i den generelle samfunnsdebatten. LLH etterlyser mer kunnskap og flere tiltak som er rettet mot dem som livnærer seg gjennom sammekjønnsprostitusjon, og som ønsker seg ut av det. LLH skal jobbe for at sammekjønnsprostitusjon skal få fokus i forskningen, og at det skal eksistere kvalitetssikrede tiltak rettet mot dem som er involvert i sammekjønnsprostitusjon 2.3 Identitet Identitet handler om hvordan hver enkelt av oss ser og vurderer oss selv i en større sosial sammenheng. En persons identitet fastsettes ved at en selv oppfatter og vurderer seg selv. LLH ønsker et samfunn hvor individet fritt kan velge mellom ulike identitetskategorier, eller velge bort kategorier til fordel for noe annet. Det viktigste for LLH er at disse valgene treffes på et grunnlag som i høyest mulig grad øker den enkeltes livskvalitet. LLH ønsker ikke å fremheve enkelte identiteter framfor andre. Det er avgjørende for utviklingen av den enkeltes identitet at samfunnet gir mulighet for et bredt spekter av positive selvforståelser. LLH ser det som sin oppgave å representere ulike identitetskategorier hos LHBT - personer. LLH vil at den enkelte skal oppleve støtte og aksept til fritt å kunne leve ut egenopplevd identitet. 4

5 2.4 Normer Samfunnet, inklusive lhbt-miljøene preges av ulike normer, uttalte som inneforståtte. Normer sier noe om hvordan man skal agere, eller hvordan man bør være. Normene er en viktig del av vår sosiale struktur, men dersom de bidrar til tvang blir de til hinder og kan bidra til diskriminering. Disse normene finnes overalt og hos de aller fleste. De finnes, styrkes og spres gjennom bevisste og ubevisste handlinger, språk og andre kulturelle utrykk. Diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering har sin bakgrunn i et normativt kjønnsrollemønster i vårt samfunn. Heteronormativitet i dagens samfunn bygger på tanken om at det finnes kun to kjønn, mann og kvinne som lever i heterofile parrelasjoner. Til nevnte kjønnskategorier finnes det forestillinger om at visse egenskaper et fastsatt til ett bestemt kjønn. Mannen som aktiv og kvinnen som den passive part. I samfunnet forutsettes det at det kjønn du ser ut til å tilhøre, er det du identifiserer deg med. Heteronormativitet er grunnlaget for mange fordommer mot, og diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk. Lhbt-personer bryter ofte med de heteronormative definisjonene av hvordan vi skal leve. LLH kjemper for at alle mennesker skal kunne definere hvem de er, hvordan de skal organisere og leve livene sine uavhengig av et begrensende kjønnsrollemønster. LLH har som mål et samfunn med et åpent syn på kjærlighet, kjønn, seksualitet og samlivsformer. LLH har som mål at mennesker fritt skal kunne velge hvordan de ønsker å leve ut sin kjærlighet uten sanksjoner fra omgivelsene Fetisj- og bdsm-orientering Norske helsemyndigheter har etter friskmeldingen inkludert fetisjister og bdsm-ere i gruppen seksuelle minoriteter. Fetisj- og bdsm-orientering er liksom homoseksualitet for mange en del av identiteten som oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort. Revise F65 sin forskningsrapport til Verdens Helseorganisasjon viser at fetisjister og bdsm-ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men som en marginalisert og sårbar gruppe opplever mange minoritetsstress og utsettes for stigmatisering, usynliggjøring og diskriminering på et dobbelt diskrimineringsgrunnlag, både som lesbiske/homofile/bifile og som fetisjister og bdsm-ere. LLH mener at fetisjisme og bdsm som avtalt maktrollelek mellom likeverdige, samtykkende parter er positivt. LLH vil følge opp den norske friskmeldingen med helseforebyggende arbeid overfor gruppen, internasjonal friskmelding, samt tiltak for reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og synliggjøring av gruppen innenfor og utenfor organisasjonen. LLH arbeider for at fetisj- og bdsm-orientering inkluderes i ny diskrimineringslov under diskrimineringsgrunnlaget seksuell orientering. LLH mener at forskning er veien til kunnskap og kunnskap er nøkkelen til å bryte ned fordommer. LLH vil jobbe overfor Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, BUF-dir, Helseutvalget og Nasjonalt kunnskapssenter for å igangsette forskning på levekårene til fetisjister og bdsm-ere. LLH vil at ordbøker, oppslagsverk, lærebøker osv. skal oppdateres i tråd med friskmeldingen, slik at fetisjisme, bdsm og sadomasochisme fremstilles som likeverdige normalvarianter. 5

6 3. Menneskerettigheter 3.1 Nasjonalt Enhver borger skal føle trygghet for seg selv og sine livsvalg. Norges lovverk regulerer de rettigheter og plikter norske borgere har i vårt samfunn. Den norske stat er pålagt gjennom den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen med tillegg å bidra til at ethvert menneske kan leve fritt uten frykt for sanksjoner fra omgivelsene grunnet seksuell orientering, etnisk bakgrunn, sosial status og kjønn. Det norske lovverket skal gjenspeile den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen med tillegg, og med dette sikre at alle borgere har de samme rettighetene, pliktene og beskyttelse i tråd med menneskerettighetene. LLH mener at alle skal ha like rettigheter, plikter og beskyttelse, i tråd med menneskerettighetene, uavhengig av hvilke valg man gjør i forhold til samlivsform, samt hvilket kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering man innehar. 3.2 Internasjonalt LLH har styrket sitt internasjonale arbeid de siste årene. På bakgrunn av våre erfaringer ser vi følgende hovedutfordringer for det internasjonale arbeidet: Lhbt-personer er ikke synlige og menneskerettighetsbruddene de blir utsatt for blir verken rapportert, etterforsket eller kritisert. Isolasjonen lhbt-organisasjoner utsettes for av likestillings- og menneskerettighetsorganisasjoner representerer også en stor utfordring. LLH vil arbeide for at norske myndigheter, menneskerettighets- og utviklingsaktører begynner en systematisk rapportering av menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet, og for at disse aktørene inkluderer rettighetene til seksuelle- og kjønnsminoriteter i sitt likestillings- og menneskerettighetsarbeid Avkriminalisering av homoseksualitet og styrking av kjønnsperspektivet i likestillingsarbeidet Det at ens seksualitet er kriminalisert medfører langt mer enn at man risikerer fengselsstraff: Kriminalisering fører til dehumanisering og legitimerer overgrep, både fra enkeltpersoner, grupper og myndigheter. Voldtekt, overgrep og pengeutpressing i forbindelse med varetekt er utbredt. Kriminalisering gir overgriperne straffefrihet, noe som legaliserer fortsatte overgrep. Kriminalisering gjør det nærmest umulig å bygge opp en rettighetsbevegelse. Kriminalisering av et menneskes identitet fratar det verdighet og integritet. Brudd på sivile og politiske rettigheter fører videre til brudd også på sosiale, kulturelle og økonomiske rettigheter. Felles for diskrimineringen lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede utsettes for, er at den er kjønnsbasert. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet verden over, opplever at de utstøtes fra nærmiljøene sine, og ender ofte opp i fattigdom og prostitusjon. Flere lhbt-organisasjoner i Norges samarbeidsland drives av dyktige aktivister med lang erfaring. For å sikre lokal forankring er det viktig å bygge arbeidet på lokale innspill og legge til rette for at det gis mulighet til å videreformidle kompetanse via regionalt samarbeid. LLH vil arbeide for at norske myndigheter og bistands- og utviklingsaktører inkluderer lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede i det utviklingspolitiske likestillingsarbeidet for retten til økonomisk deltakelse, politisk deltakelse, utdanning og et liv fri fra vold og nedverdigelse. 6

7 LLH vil arbeide for styrking av lokale lhbt-organisasjoner gjennom støtte til organisasjonsbygging, dannelse av regionale lhbt-nettverk og nettverksarbeid med sikte på å få andre lokale likestillings- og menneskerettighetsorganisasjoner til å inkludere menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet i sitt arbeid Personer som lever med hiv sin rett til å ferdes fritt Ulike land praktiserer i dag et regelverk som forhindrer personer som lever med hiv adgang til det respektive landet. Ved å forhindre personer som lever med hiv adgang til et land bryter man med menneskerettighetene. En hiv-diagnose skal ikke være til hinder for å ferdes og oppholde deg hvor du selv måtte ønske det. LLH mener Norge skal jobbe for å fjerne regelverk som forhindrer full bevegelsesfrihet for personer som lever med hiv Asyl og opphold på humanitært grunnlag Det er svært viktig, og iblant et spørsmål om liv og død at mennesker som er forfulgt i eget land på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet får et fristed og asyl i Norge. Det kan ofte være vanskelig å bevise at man er forfulgt. Ved avgjørelse om hvorvidt personen skal innvilges asyl må også situasjonen og praksis i det aktuelle landet tas i betraktning, og ikke bare det gjeldende lovverket. En velbegrunnet frykt for forfølgelse fra private parter må også medføre at det innvilges asyl, der hjemlandet ikke er i stand til, eller stiller seg uvillig til, å yte beskyttelse. For mange asylsøkere vil det være vanskelig å oppgi seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet som søknadsgrunn i det første møtet med utlendingsmyndighetene. Manglende kjennskap til det norske samfunnet, tilstedeværelsen av en tolk fra vedkommendes egen kultur og negative erfaringer fra hjemlandet kan medføre at slike grunner ikke kommer frem før etter en stund. Sent fremkomne opplysninger om seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet bør derfor ikke medføre at søkerens troverdighet anses svekket. Personer med en annen seksuell orientering, et annet kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet enn majoriteten vil ofte være særlig marginaliserte og utsatte i regioner hvor den humanitære situasjonen er vanskelig. Dette må være et tungtveiende moment i vurderingen av hvorvidt opphold av humanitære grunner skal innvilges. Ved plassering i mottak bør det legges avgjørende vekt på seksuell orientering, slik at homofile plasseres i tilknytning til et sosialt miljø av likesinnede og på enerom. LLH krever en endring i praksis der lhbt-asylsøkere i dag blir sendt tilbake til sine hjemland med beskjed om å skjule sin seksuelle identitet, som følger av diskresjonskriteriet. Det å kreve at mennesker endrer sin naturlige adferd og fornekter seg selv, strider mot Flyktningkonvensjonens formål i følge rettspraksis fra den Europeiske menneskerettighetsomstol og uttalelser fra UNHCR. 7

8 4. Samfunn 4. 1 Helse og levekår Forskning viser at det fortsatt er en stor forekomst av fysiske og psykiske helserelaterte problemer blant lhbt-befolkningen. Her kan blant annet nevnes det faktum at unge lhbt-personer ligger høyere på selvmords- og russtatistikken enn andre ungdommer. Diskriminering, stigmatisering og marginalisering slår hardt ut på menneskers livskvalitet. LLH skal arbeide for at lhbt-personers mulighet til å forbedre sin livskvalitet må inngå som en selvfølgelig del i norske politikeres utforming av folkehelsearbeidet Rus Det finnes en nær sammenheng mellom livskvalitet og konsum av alkohol og/eller narkotika. Dersom livskvaliteten forringes av faktorer som ensomhet, trakassering, diskriminering og marginalisering fører dette i mange sammenhenger til økt forbruk av rusmidler. En høy eksponering mot alkohol og andre rusmidler gjør at sjansen for misbruk øker. Lhbt-personers møteplasser er ofte en arena hvor det i mange sammenhenger er et stort konsum av alkohol og narkotika. Rusproblematikk i lhbt-miljøene må få større oppmerksomhet. Alkohol og narkotika er også en faktor som påvirker menneskers dømmekraft. Dette kan igjen føre til at man får problemer med å håndtere sin seksuelle aktivitet, med dette også beskytte seg og sin partner mot seksuelt overførbare infeksjoner. LLH mener det må settes større fokus på sammenhengen mellom diskriminering og bruk av rusmidler. LLH mener at de som utformer politikken må ha et større fokus på sammenhenger mellom bruk av rusmidler og overføring av seksuelt overførbare infeksjoner Vold Forskning antyder at lhbt- populasjonen er en særlig sårbar gruppe når det gjelder å være utsatt for daglig mobbing, systematiske trusler og vold. Det kan også virke som om andelen som blir utsatt for trusler og vold i Norge har økt de siste årene. Denne tendensen til at reelle politiske framskritt og synliggjøring av lhbt-gruppen kan resultere i motreaksjoner i form av økt vold/diskriminering fra homofobe segmenter i befolkningen, er blitt dokumentert i andre europeiske land og også Nord- Amerika. LLH skal arbeide proaktivt for at norske politikere skal ta dette volds- og trusselbildet på alvor Ensomhet Lhbt- gruppen er usynlig, og denne usynligheten representerer kanskje den største utfordringen for norske politikere som er ansvarlige for denne minoritetsbefolkningens livssituasjon og levekår. Et hovedproblem homopolitisk er at norske politikere i liten grad har evnet å ta inn over seg hvordan menneskers levekår, selv på begynnelsen av tallet, kan variere med seksuell uttrykksform. Et viktig mål for LLH er å synliggjøre lhbt-gruppens særegne behov og interesser for det norske samfunnet. Lhbt- gruppen er kjennetegnet ved å ha gode sosiale nettverk. Det er imidlertid en større andel i målgruppen som er plaget av ensomhet enn blant heterofile kvinner og menn. Dette gjelder særlig godt voksne og eldre i lhbt-gruppen. Det å være isolert i forhold til et sosialt miljø, det være seg et miljø dominert av heterofile kvinner og menn, eller av homofile kvinner og menn, kan gi utslag i 8

9 negativ retning på psykisk livskvalitet. LLH skal i de kommende årene arbeide aktivt overfor norske myndigheter med henblikk på vår målgruppes særegne sosiale behov Hiv og AIDS Ethvert menneske har det fulle ansvaret for å forebygge at hiv eller andre sykdommer overføres til ens seksuelle partnere. Dette gjelder uansett hva man vet, eller ikke vet, om ens egen eller partnerens helsetilstand. Dette grunnsynet må også gjenspeiles i lovverket vedrørende smitte, og bidra til forebygging av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. LLH er derfor i mot et lovverk som krever at mennesker som lever med hiv eller andre seksuelt overførbare infeksjoner skal tvinges til å informere om sin status overfor sosiale kontakter. Liten kunnskap og fordommer om hiv, også i lhbt-miljøer gjør at mennesker som lever med hiv lever svært utsatt. LLH mener at de fordommer som eksisterer overfor personer som lever med hiv må bekjempes. LLH ønsker å avskaffe straffelovens Lhbt-kompetanse i helsevesenet Det må kontinuerlig drives kompetanseheving innenfor det norske helsevesenet knyttet til helserelaterte problemer knyttet til lhbt-befolkningen. Lhbt-personers møte med helsevesenet skal være et positivt og godt møte, hvor du føler deg inkludert og forstått for de utfordringene du møter uten å måtte forklare deg. LLH skal arbeide for at norske helsemyndigheter skal anerkjenne at lhbt-personer har spesifikke behov, og at alle ansatte innenfor helsevesenet må inneha elementær lhbt-kompetanse. Særlig må det fokuseres på metodisk tilnærming og at lhbt-personer er en usynlig gruppe Menn som har sex med menn og blodgiving LLH mener at retningslinjene for blodgiving må være tuftet på seksuell praksis, og ikke på identitet. Slik retningslinjene for blodgiving blir praktisert i dag blir menn som en eller annen gang i livet har hatt sex med en annen mann automatisk utestengt fra å kunne gi blod resten av livet. Vi mener at blodoverføringen må være så sikker som mulig, og den beste måten å sikre dette på er å utelukke at mennesker som har praktisert risikoatferd i løpet av de siste 6 mnd får mulighet til å donere blod. Utvelgelseskriterier skal være basert på risikoadferd, ikke seksuell orientering eller identitet. Myndighetene må fortsette sitt arbeid for å gjøre blodtransfusjoner sikrere og at dette skjer basert på medisinskfaglige vurderinger og ikke stigmatiserende syn på enkeltgrupper. Utvelgelseskriteriene for blodgiving må sikre at det er risikoadferd som legges til grunn, og ikke et stigmatiserende syn på enkeltgrupper Kvinner som har sex med kvinner Forskning viser at kvinner som har sex med kvinner kommer dårligere ut enn menn som har sex med menn og heterofile kvinner, både når det gjelder generell helse og på områdene rus og mental helse. Helserelaterte spørsmål knyttet til kvinner som har sex med kvinner er blitt usynligjort, i motsetning til helserelaterte spørsmål knyttet til menn som har sex med menn. Mange kvinner som har sex med kvinner bruker ikke prevensjon, så som spiral, p-piller og lignende. Derfor velger flere å ikke gå til gynekologisk undersøkelse. Helseopplysning og -arbeid på disse områdene er sterkt påkrevet. 9

10 Det må jobbes målrettet for at helserelaterte problemer knyttet til kvinner som har sex med kvinner får et likeverdig fokus som helserelaterte problemer knyttet til menn som har sex med menn. Myndighetene har et ansvar for at disse spørsmålene vies større oppmerksomhet. Videre at det bevilges midler til gjennomføring av tiltak for å bedre kvinner som har sex med kvinners levekår og livskvalitet. 4.2 Familie og samliv Et pluralistisk familiesyn beriker samfunnet vi lever i. Ulike familierelasjoner er en realitet i samfunnet som vi bør se på som en ressurs. Fullverdige og like rettigheter knyttet til valg av familie skal være en selvfølge. Dette innebærer at også lhbt-personer må ha adopsjonsprøvingsrett, rett til assistert befruktning og retten til å inngå ekteskap. Hvordan man velger å definere sin familie skal ikke påvirke ens livskvalitet. Norge trenger et lovverk som tar vare på enkeltmennesket. LLH mener ethvert menneske skal nyte godt av de lover og regler Norge har, uavhengig av sosial status Barns rettigheter Mange lhbt-personer har barn. Disse skal ha samme trygghet, samme muligheter og møte samme respekt som andre barn. LLH mener det ikke skal finnes noen juridiske forskjeller mellom LHBTpersoner og andres mulighet til å bli forelder. LLH mener norsk lov skal være tilpasset det faktum at mange barn vokser opp med flere enn to voksne som tar felles ansvar for barnets oppvekst. 4.3 Ungdom og oppvekst Barndom Barn skal tas alvorlig og møtes med respekt. Som barn er du i en fase hvor du utvikler holdninger, identitet, seksualitet og syn på grunnleggende deler av livet ditt og samfunnet vårt. Det er viktig at barn får lov til å utvikle dette på sine egne premisser, og at holdningene som overføres fra foreldre og familie fremstår som positive og gode også for lhbt-barn. Dersom du i din barndom møter stadige negative holdninger til lhbt-personer er det de holdningene du læres opp til å leve etter. Dersom du er oppvokst med negative holdninger til lhbt-personer vil møtet med din egen identitet lett bli svært problematisk og utfordrende. Barn skal lære at ulike familiekonstellasjoner er en naturlig og verdifull del av vårt samfunn. LLH mener voksne rollemodeller har et særskilt ansvar for å spre gode og positive holdninger. LLH mener det norske lovverk må gi alle barn, inkludert barn med likekjønnede foreldre de samme rettigheter som barn med foreldre av ulikt kjønn. LLH mener barn av lhbt-foreldre må møtes med den samme respekten for familien sin som andre barn i samfunnet LLH mener at lhbt-barn må tas på alvor av voksne rundt og møte tidlig respekt for sin seksualitet og sitt kjønnsuttrykk. 10

11 4.3.2 Ungdom og tidlige voksenår Ungdom er en utsatt gruppe og forskningen viser at mange lhbt-ungdommer sliter med sin psykiske helse og rusrelaterte vansker. Årsakene til dette er mange, men frykt for isolasjon, ensomhet og frykt for allmennhetens reaksjoner er noen av årsakene. Derfor er det viktig å skape inkluderende arenaer for ungdom, hvor lhbt er inkludert som en naturlig del av mangfoldet disse arenaene representerer. Mange lhbt-personer kommer ut i sin ungdom eller tidlige voksenår. Denne prosessen kan for mange være utfordrende og vanskelig dersom det ikke finnes et godt støtteapparat, samt kvalitativ informasjon om det å være lhbt-person. Trygge og gode møteplasser er viktige for ungdom. LLHs ungdomsorganisasjon Skeiv Ungdom, samt LLHs fylkeslag representerer mange av disse arenaene. Disse arenaene må styrkes og økes i omfang. * LLH mener at Skeiv Ungdom, LLH og Helseutvalgets sitt arbeid må styrkes gjennom økte offentlige bevilgninger. * Det må legges tilrette for at informasjon når ut til ungdom om det å være lhbt-person, i skolen på fritidsklubben og andre relevante institusjoner Skole og utdannelse a) Grunnskole og videregående Grunnskolen og videregående skole er ikke bare arbeidsplassen til skolepersonell og elever, men er også institusjoner som spiller en ytterst viktig rolle i menneskers liv. Det er i skolen man tilegner seg den kunnskap og de normer som ligger til grunn for hvordan vi utvikles. Vi lærer også de holdninger vi har gjennom hele vårt liv. En positiv utvikling av egen identitet er avhengig av positive forbilder og samvær med andre. Spesielt gjennom ungdomsårene påvirkes vi sterkt av omgivelsenes forventninger til oss. Å finne fram blant sine egne følelser kan være vanskelig. Tillitsforholdet mellom skolepersonell og elev kan lede til at elever tvinges til å leve heteronormativt og skjule sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk dersom læreren synlig tar avstand fra LHBT - personer eller deres seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Tillitsforholdet mellom skolepersonell og elev er særdeles viktig i en fase i livet hvor man som ung utvikler seg fort, og mange følelser blir satt i system. Skolen skal ha integrert i hele undervisningen og på like vilkår skildre ulike seksuelle orienteringer, kjønnsutrykk og kjønnsidentiteter. Skolemiljøet skal være trygt og positivt, og alle elever og ansatte skal kunne være seg selv. Skolen har et stort ansvar med å møte, og påvirke negative holdninger overfor lhbt-personer. b) Høgere utdanning Høgere utdanning er for mange det første steget inn i en voksen verden. Mange flytter for seg selv for første gang, og skal begynne et liv uten foreldre, barndomsvenner og andre trygge rammer. Ved universitetene og høgskolene i de større byene er det ofte nettverk for homofile, som kan være til stor hjelp for enkelte. Dannelsesprosessen er ikke ferdig selv om man har kommet så langt som til en høgere utdannelse. Det er viktig at homofili er en naturlig del av høgskole-/universitetsmiljøet, og at man jobber for at informasjon er lett tilgjengelig også her. I tillegg skal det fokuseres på informasjon til både studenter og ansatte slik at lhbt-personer føler seg like mye hjemme som heterofile. 11

12 Lærere, jurister og helsepersonell er grupper som etter endt utdanning jobber med mennesker i sitt daglige virke. Det er viktig at disse får riktig skolering slik at de er i stand til å møte lhbt-personer på en slik måte at disse føler seg likeverdige. LLH mener skoler og utdanningsinstitusjoner skal ta et aktivt verdivalg, og arbeide mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk og kjønnsidentitet. LLH mener skolen må ta alvorlig de forpliktelser de har i å gjennomføre undervisning om lhbtrelasjoner og lhbt-personer gjennom hele skoleløpet. LLH mener at det skal legges til rette for at lhbt-personer også har en naturlig plass i høgskole- og universitetshverdagen. Alle skal ha rett til eksamen i lokaler fri for anti lhbt-propaganda LLH mener at det skal fokuseres spesielt på lærer, jurist og helsefaglig utdanning når det gjelder informasjons- og holdningsskapende arbeid ved høgere utdanningsinstitusjoner 4.4 Tros- og livssynssamfunn Tros- og livsynssamfunn er for mange en viktig del av tilværelsen. Religion eller livssyn skal aldri anvendes som en unnskyldning for å nedverdige og diskriminere på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. Menneskers mulighet til å delta i tros- og livssynssamfunn skal heller ikke hindres av deres seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. LLH mener staten uten unntak bør stoppe alle økonomiske bevilgninger til alle tros- og livssynssamfunn som diskriminerer på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. 4.5 Foreningsliv, idrett og organisasjoner Organisasjons og foreningslivet spiller en svært viktig rolle i manges liv. Organisasjonslivet bidrar til å kanalisere samfunnsengasjement. Organisasjonslivet har også en viktig funksjon i å bidra til verdiskaping der hvor folk bor. Idrettsbevegelsen, foreldreforeninger og innvandrerorganisasjoner er bare noen eksempler som viser viktigheten av frivillige organisasjoner. Menneskers muligheter til å delta i foreningslivet skal ikke påvirkes av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk. Skjellsord, utestengelse og trakassering av lhbt-personer skal slås ned på og foreninger bør ta aktiv avstand fra diskriminering av lhbt-personer. LLH mener at offentlige tilskudd ikke skal gis til organisasjoner eller foreninger som ikke aktivt tar avstand fra og arbeide imot diskriminering av lhbt-personer. 4.6 Alderdom Studier viser at de fleste eldre lhbt-personer er fornøyde med sin tilværelse og føler de har gode sosiale nettverk. Mange har god kontakt med sine familier og venner. I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å ha med seg at forståelsen av hva en familie er varierer veldig. Eldre lhbt-personer kan i ulike sammenhenger ha andre oppfatninger av hvem deres familie består av. Dette er gjerne en konsekvens av at en del eldre har møtt motstand, og føler avstand til sin opprinnelige familie, grunnet konflikter som har oppstått i kjølvannet av at dere seksuelle orientering er blitt avslørt. Som en konsekvens av dette har mange valgt å definere sin familie primært som kun sin partner, eller valgt å ha kun venner i sitt sosiale nettverk. Dessverre har ikke samfunnet i noen særlig grad 12

13 anerkjent viktigheten av disse valgte familiene. Det gjør det ekstra vanskelig at det for den enkelte homofile og lesbiske vil være helt essensielt at den valgte familien blir involvert i spørsmål knyttet til blant annet helse og levekår, og ofte er avgjørende for eksempel i planlegging og tilrettelegging rundt egen bisettelse og/eller behandling ved kronisk sykdom Mange eldre lhbt-personer er bekymret for forhold knyttet til egen alderdom, rundt egen bisettelse / begravelse, frykt for å bli usynliggjort på institusjoner, frykt for å bli glemt og anonymisert, og at ens livshistorie ikke vil bli anerkjent og respektert. Eldre lhbt-personers behov innenfor helsevesenet skiller seg i utgangspunktet ikke fra heterofiles, og grunnleggende behov skal ivaretas på lik linje. Likevel opplever mange en fremmedgjøring i møtet med helsepersonell. Det gjelder både eldre og yngre homofile, men som eldre har man ofte flere erfaringer med homofobi og diskriminering. Dette kan i ulik grad påvirke de eldres evne og/ eller vilje til å bruke helsevesenet. Mange opplever at det er mangel på forståelse, innsikt og respekt for alternative samlivsformer blant profesjonene i helsevesenet. Forskning viser at mange ansatte innenfor helsesektoren ikke ønsker å snakke om seksuell orientering med sine klienter, da de mener det tilhører privatlivets fred. Videre uttaler de at deres klienters seksuelle orientering ikke vil påvirke hvilken behandling de får, da de behandler alle klienter på samme måte uavhengig av deres bakgrunn. Det knytter seg store utfordringer til å synliggjøre eldre lhbt-personers behov innenfor helsevesenet og samfunnet for øvrig. LLH mener eldre lhbt-personers behov må inn som et eget fokusområde i utarbeidelse av planer vedrørende kvalitet og kompetanse innenfor eldreomsorgen. 4.7 Flerkulturelle miljøer Norge er et flerkulturelt samfunn og mennesker fra ulike verdensdeler er en del av vårt samfunn. Norge består av svært mange ulike etnisiteter, religioner og bakgrunner. Et mangfoldig samfunn skal sees på som en ressurs, men vi skal også ta inn over oss hvilke utfordringer som knytter seg til dette. For lhbt-personer med innvandrerbakgrunn kan veien fram til å kunne leve åpent med sin identitet og seksualitet være svært vanskelig. Mange opplever store utfordringer i møte med familien og venner. Utstøtelse, forsøk på tvangsgifting, hjemsendelse med formål om helbredelse og lignende er dessverre en realitet mange lhbt-personer med innvandrerbakgrunn opplever. Vi skal respektere de ulikheter et mangfoldig og flerkulturelt samfunn representerer, men aldri akseptere at personer utsettes for tvang, forsøk på helbredelse og lignende med formål om å gjøre de heterofile. Det må gjøres en omfattende innsats for å øke kunnskapen blant innvandrermiljøene om lhbt. Videre må det gjøres helt klart at som norsk borger har du rettigheter og plikter som reguleres gjennom norsk lov. Ingen, uavhengig av ens etnisitet eller religiøse tilhørighet skal oppleve forfølgelse eller utstøtelse som en konsekvens av ens seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk. LLH mener informasjon om lhbt må være en viktig del av introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger som kommer til Norge. LLH mener det må opprettes et eget kompetansesenter/fagmiljø for lhbt-innvandrere. LLH mener det må etableres et eget tilbud til lhbt-innvandrere som opplever å måtte flykte fra familien grunnet sin seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. 13

14 4.8 Nærmiljø Lhbt-politikk er ikke kun et nasjonalt anliggende. Lhbt-politikk handler om å kunne få være den du er, der du befinner deg til enhver tid. Flere kommuner og fylkeskommuner har de siste årene vedtatt lokale handlingsplaner for å motarbeide diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. Lokale handlingsplaner viser at kommunene tar et ansvar for at alle kommunenes innbyggere skal kunne føle den samme sikkerhet og motta de samme tjenester og goder som øvrige innbyggere. Kommuner og fylkeskommuner har et ansvar for at alle kommunens eller fylkeskommunens innbyggere føler tilhørighet og føler seg trygge der hvor de bor. Seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk skal ikke være årsak til at du må flytte fra et sted til et annet. * LLH mener alle kommuner og fylkeskommuner bør vedta konkrete tiltak mot diskriminering av lhbtpersoner. Dette kan gjøres gjennom tiltak regulert i kommuneplanen, mangfoldsplaner, egne handlingsplaner og lignende. * LLH mener homopolitikk ikke kun er et nasjonalt anliggende, men også et lokalt ansvar. Det bør derfor stilles særskilte krav til kommunene for å motarbeide diskriminering av lhbt-personer. * LLH mener forutsetningene for at aktiviteter og tiltak kan bli gjennomført i regi av LLH og vår ungdomsorganisasjon Skeiv Ungdom må bedres og styrkes Pridefestivaler Årlig arrangeres det festivaler og andre arrangementer rettet mot lhbt-befolkningen rundt om i Norge. Arrangementene og festivalene har til formål å synliggjøre de krav og behov lhbtbefolkningen har i dagens samfunn. Videre representerer disse arrangementene og festivalene en særdeles viktig møteplass for lhbt-personer. Festivalene har en viktig politisk funksjon i å fremme interessene for lhbt-personer, samt gjøre dem synlig for allmennheten. Dette ser LLH på som viktig for å fremme lhbt-personers interesser. * LLH mener pridefestivaler og arrangementer for lhbt-personer med formål å synliggjøre målgruppas interesser, behov og krav må støttes økonomisk av offentlige myndigheter. * LLH mener Skeive dager i Oslo, som landets største lhbt-festival, skal gis status som knutepunktfestival. 4.9 Fordommer i egne miljøer Etter hvert som juridiske rettigheter faller på plass og disse praktiseres på en tilfredsstillende måte vil nye utfordringer dukke opp og bli viktige innsatsområder for aktørene som jobber i lhbt-miljøene. Selv i lhbt-miljøene eksisterer det fordommer mot andre minoriteter og mot minoriteter i egne miljøer. Lhbt-miljøene er ingen homogen gruppe og det må derfor gjøres en omfattende innsats for å styrke hverandres stolthet og selvfølelse og med dette bidra til å se på hver enkelt persons egenart som noe positivt. * LLH mener det må gjøres en omfattende innsats i egne miljøer for å bedre holdninger til hverandre. * LLH skal være i fremste rekke med å utfordre egne miljøer på hvordan vi behandler hverandre og hvilke holdninger vi har til hverandre. 14