Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn"

Transkript

1 Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn -En drøfting av sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse Hovedfagsoppgave i friluftsliv Høgskolen i Telemark Avdeling for allmenne fag Institutt for idrett og friluftsliv I samarbeid med Norges Idrettshøyskole Våren 2005

2 Forord Å skrive et hovedfag er en lang og nitidig prosess, både faglig og personlig. Man vokser i takt med oppgaven som det heter. Jeg er i så måte glad for at temaet friluftsliv og psykisk helse, skulle vise seg å bli mer og mer interessant og givende jo mer jeg arbeidet med det. Når jeg nå avslutter dette prosjektet, er det med en visshet om at resultatet ikke hadde blitt som det har blitt uten hjelp og støtte fra andre. Først og fremst vil jeg takke min veileder Bjørn Tordsson for uvurderlig hjelp, råd og veiledning underveis i prosessen. Hans faglige tyngde, og ikke minst bredde, har vært til stor hjelp og inspirasjon. Også hans tilnærmet magiske evne til å kunne slå fast hvor jeg ville med mine betraktninger når jeg selv ikke visste det, må nevnes. Dernest vil jeg takke Per Eivind Hestnæs for gode samtaler underveis om Heidegger, hovedfag, og livets underfundigheter og mangfoldigheter generelt. En takk også til Endre Lund og Kirsten Kruse for korrekturlesing. Ekstra takk til Endre for gode stunder med kajakkbygging og gode samtaler parallelt med dette prosjektet. Den siste, men slett ikke minste takknemligheten går til mine to nærmeste og kjæreste; Lene og Sunniva. Uten dere hadde dette prosjektet gitt lite mening. En ekstra takk til Sunniva (9mnd) for å ha vist meg rikdommen i sin verden. Nå skal pappa få mer tid til å ta deg med ut i hans verden, naturen. Bø i Telemark, mai, Thomas Bjørnå II

3 III

4 Sammendrag Hensikten med dette prosjektet er å drøfte sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse. Det empiriske grunnlaget for undersøkelsen har blitt lagt ved intervju av ansatte ved Attføringssenteret i Rauland (AIR), som bruker friluftsliv som en del av det terapeutiske tilbudet. Ved AIR er en av de viktigste faktorene for å få mennesker tilbake i gjenge og tilbake i jobb, å skape så stor trygghet at brukerne tør og makter å ta mer ansvar for sitt eget liv. I dette ligger en tanke om at å finne trygghet og ro, og det å våge å ta ansvar for seg seg selv, henger nøye sammen med å ha en god psykisk helse. Det kom frem at friluftsliv bidrar til å skape denne tryggheten, samtidig som det å ferdes i naturen kan ses på som en måte å ta et faktisk ansvar for sitt eget liv. Samtidig har man ved AIR meislet ut en filosofi som omhandler å se mennesket som en helhet, og ikke kun ut fra diagnose. Dette fordi det ofte finnes bakenforliggende problemer som den enkelte bruker ikke er seg bevisst, og som man ønsker å bringe frem i lyset, blant annet ved bruk av friluftsliv. Det kom frem at naturen og friluftslivet var ansett som godt egnet til disse formål, og man opplevde gode resultater. Men når det gjelder hvorfor friluftslivet var egnet til dette fikk jeg, slik jeg ser det, få fullgode svar. Dermed måtte jeg bevege meg inn i teoriens verden for å forsøke å lete opp disse svarene og sammenhengene. For å få en bedre forståelse av hvorfor friluftslivet skulle ha denne positive betydningen for psykisk helse, har jeg som utgangspunkt valgt å se det å være i naturen som en kontrast til å være i det samfunnet vi lever i til daglig. Jeg har spurt: Finnes der tendenser i samfunnet som gjør at vi opplever utrygghet, og dermed blir lite villige til å ta ansvar for eget liv? Og stiller friluftslivet seg annerledes i så måte? Og videre; kan vi si noe generelt om individets rolle i denne sammenheng: Hvorfor føler mennesket seg tryggere i naturen, hvorfor har hun tilsynelatende lettere for å akseptere ansvaret for sitt eget liv ute i naturen? Livet i den seinmoderne tilværelsen er for en stor del preget av kravet om å være sin egen lykkes smed, og ikke minst, være en vellykket smed. Å forsøke å følge opp disse kravene kan ende opp i en følelse av tomhet, utrygghet og meningsløshet, hvis det er andres krav vi etterkommer, og ikke våre egne. Samtidig har jeg kommet frem til at det er et trekk ved den menneskelige eksistens å ville slippe ansvaret for sin egen eksistens ved rømme inn i en fellesatferd. Men å leve i denne fellesatferden synes ikke som noen god løsning i det lange løp, det leder gjerne ut i en følelse av meningsløshet, nettopp fordi vi ikke handler ut fra oss selv. Innen eksistensialimes begrepsapparat, er det da angsten kan komme på banen, og fungerer som en vekker hvis vi forstår den rett, og lar oss vite at vi har rømt fra oss selv og vårt ansvar for oss selv. Dette perspektivet representerer altså et ganske annet syn på tilstander vi tradisjonelt har sett på som psykiske problemer, og heller mer i retning av psykiske muligheter. Friluftslivet får i denne sammenheng en dobbel betydning. På den ene siden blir friluftslivet et rom hvor man kan slippe unna mange av de mer uheldige konsekvensene av et moderne samfunn, slik at vi kan gjenfinne ro og trygghet i i oss selv. På den andre siden får friluftslivet samme rolle som den eksistensielle angsten. Gjennom at vi tar bort nettopp de støttehjulene samfunnet bidrar med, avkler vi ansvaret for vårt eget liv. Vi ser våre valg i et tydeligere perspektiv, ikke minst i form av at vi oftere blir nødt til å ta egne valg. Livet i naturen blir dermed en rendyrking av våre eksistensielle grunnvilkår, en metafor på livet selv. Jeg har ut fra disse perspektiver, avslutningsvis forsøkt å antyde noen retningslinjer for hvordan en kan jobbe med friluftsliv som et terapeutisk verktøy. Nøkkelord; friluftsliv, psykisk helse, angst, depresjon, ansvar for eget liv, livsglede. IV

5 V

6 Innhold Kapittel Innledende betraktninger om valg av tema, problemstilling og struktur Om valg av tema... 4 Status for forskningsfeltet... 5 Problemstilling og forskningsdesign... 6 Oppsummering Kapittel Metodisk fundament Hva er metode? - om hermeneutisk tilnærming til forskningsfeltet Metode i forhold til problemstillling Empirisk materiale utvalg og tolkning Valg av litteratur og hvorfor filosofi fremfor psykologi? Tekstfortolkning Kildekritikk Til slutt: Om å skrive kort eller langt Kapittel Attføringssenteret i Rauland Prosessen Friluftsliv- hva gjør de? Aktiviteter Tidsrommet Gruppa Veilederens rolle Evaluering Randis ro- og ensomhetsaktiviteter Hvorfor nettopp friluftsliv? Trygghet Bevisstgjøring Å ta ansvar for eget liv Meningsfullhet Mestring Å mestre angst og depresjoner Naturopplevelse Sammendrag Konklusjon Kapittel Teoretisk fundament Kort om valg av teorier og perspektiver Om den veien vi skal gå Kort om status for psykiske lidelser Et generelt perspektiv på årsaker til psykiske lidelser Skaper samfunnet psykiske lidelser?

7 En verden av uhåndterbare problemer Vi har bare ikke tid lenger (om den etter hvert så berømte tidsklemma) Alene står sterk? Om å skape identitet og mening i en verden i fri flyt En ny form for klasseskille? Oppsummering Hvordan kan vi forstå individets handlingsmåte i denne sammenheng? Hvorfor eksistensialisme? Om å ta ansvar for eget liv Hvorfor rømmer vi fra oss selv? Hva gjør dette med oss? Å gjenvinne seg selv om å bli mer egentlig Å leve autentisk er å leve med kjærlighet til verden Oppsummering Et forsøk på å forstå menneske og dets omgivelser i sammenheng Hvor fører alle kravene til vellykkethet oss hen? Hvordan kan vi forstå friluftsliv og naturopplevelse i denne sammenheng? Hva er det så friluftslivet og naturopplevelsen gjør med oss? Er dette det friluftslivet vi kjenner? Friluftsliv fra et eksistensialistisk ståsted Hvordan kan vi forstå friluftsliv og naturopplevelse i dette perspektivet? Foreløpig oppsummering Friluftsliv autentisitet uten angsten? Om naturen som terapi Å velge sine egne prosjekter Å finne rom for den gode samtalen Om å komme seg bort- og hjem igjen Å være ett med verden Om naturen som metafor Livet er ofte komplisert og uoversiktlig, men ikke i naturen Finnes ikke angsten i friluftslivet? Det omvendte perspektiv- friluftsliv som flukten fra en selv Foreløpige konklusjoner Et psykologisk perspektiv på naturopplevelse Opplevelse dannes i spennet mellom objekt og subjekt Konklusjoner Veien videre Kapittel Empiri i lys av teori Trygghet Å ta ansvar for eget liv Bevisstgjøring Mestring Mestring av angst og depresjoner Å oppleve meningsfullhet Fysisk aktivitet Sammendrag og konklusjoner Kapittel Hvordan jobbe med friluftsliv som terapi Innledende betraktninger Hva kan så utgangspunktet for slike retningslinjer være? Hvordan kan man gjennom friluftsliv lære å ta ansvar for eget liv?

8 Å skape trygghet Et tidsperspektiv Bevissgjøring, evaluering og refleksjon Uberørt eller berørt natur spiller det noen rolle? Utfordringer for enhver smak Et slag for soloturen Å lære å være tilstede er å våge å være tilstede Om å bruke sansene Å være så lite flink som mulig Er det noen naturtype som egner seg best? Må vi se døden i hvitøyet? Å vandre stille sammen Gruppestørrelsen Veilederens rolle Oppsummering Kapittel Avsluttende bemerkninger og sammendrag Litteratur

9 Kapittel 1. Innledende betraktninger - om valg av tema, problemstilling og struktur Om valg av tema Valget av tema for denne avhandling var på mange måter lett, kanskje først og fremst av personlige grunner. Å forstå sammenhengen mellom hvordan jeg oppfattet meg selv og verden, i henholdsvis natur og kultur, har vært en stor del av motivasjonen for i det hele tatt påbegynne det studieforløpet jeg nå forhåpentligvis har fullført. Å være ute i naturen har ofte gitt meg nye og kanskje bedre perspektiver på livet, og fylt det med en ro og mening som jeg sjelden har funnet andre steder. Det har også gitt meg muligheten til å se det virvaret av en verden jeg vanligvis lever i, i et bedre og mer avbalansert perspektiv. Dermed har det å være i naturen gitt meg en opplevelse av å ha en god psykisk helse, ved at jeg på fjellet, i skogen, i elva eller på havet i en kajakk, har hatt det godt med meg selv og verden. Nå er det nok ikke slik at alle turer har gitt denne opplevelsen, men det synes som en desto større grunn til å forstå hvorfor naturen kan ha denne innvirkningen på meg og andre. Et annet sentralt spørsmål i denne sammenhengen, er om de goder friluftslivet kan tilby, kan være brukbare i en mer spesifikk behandlingssituasjon? Kan det å være ute i naturen virkelig fungere som terapi for de plagede, og i såfall, hvorfor? Nå har dessverre mine mangeårige studier av friluftsliv ikke kunnet gi meg noen svar på disse sammenhengene, i hvert fall ikke noen som jeg har kunnet slå meg til ro med. Teorier som forklarer dette med genetiske preferanser og/eller kulturelt betingende interesser, synes for meg i beste fall forenklede, og har gitt lite resonans i forhold til den menings- og følelsesdybden jeg har opplevd i naturen. Å forsøke å finne noen svar som for meg synes å gi et klarere bilde av disse sammenhengene, syntes derfor som en interessant oppgave. 4

10 Status for forskningsfeltet Sammenhengen mellom friluftsliv og god psykisk helse har blitt fremhevet i et utall sammenhenger. Det kan synes som at det har blitt en etablert sannhet i Norge, og kanskje også i Norden ellers, at friluftsliv er bra for alt og alle, uansett sammenheng og hvordan det drives. Et søk på Internett med søkekombinasjonen friluftsliv og psykisk helse vil gi alt mellom 300 og treff, avhengig av hvilken søkemotor man benytter. 1 Dette enorme antallet kan nok ses i sammenheng med den siste Stortingsmeldinga om friluftsliv 2, hvor sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse blir fastslått, og derfor utpekt som et viktig satsingsområde. Denne meldingen har blitt fulgt opp av Nasjonal handlingsplan for miljø og helse, som omfatter planer for forvaltning, etterutdanning, og lokal tilrettelegging for helsefremmende aktiviteter innenfor den lokale Agenda 21-planen. Større undersøkelser 3 viser at de kontemplative verdiene er de viktigste motivasjonsfaktorene for å drive friluftsliv. Men samtidig som det er slått grundig fast at friluftsliv har en gunstig effekt for den psykiske helsen, finnes det få gode teoretiske ankerpunkter for hvorfor naturmøtet har denne gunstige effekten. I Stortingsmelding nr 39 4 kan man lese: Naturopplevingar er sjølve kjernen i friluftslivet og inneheld opplevingar knytt til både blomster og tre, fugle- og dyreliv, vatn, smak, lyd og luktopplevingar, og til vekslingar i naturen gjennom heile året. Naturen har evne til å overraske, og ein kan bli like gledeleg overraska over den samme opplevinga kvar vår, uvisst av kva grunn. Det finst ikkje ei rasjonell forklaring, heller ikkje på verdien av å sanse at skogen er uendeleg stor, har sjel og mystikk. 5 (Min utheving) I følge Stortingsmeldingen finnes det altså ingen rasjonell forklaring for de positive opplevelser naturen gir mennesket. Det synes likevel, og kanskje nettopp derfor, viktig å forsøke å finne en rasjonell, teoretisk forklaring av naturopplevelse, og dens betydning for psykisk helse. Både fordi det er et interessant tema, og ikke minst fordi det synes viktig å ha et avklart forhold til dette temaet i de sammenhenger hvor friluftsliv faktisk brukes som et redskap til å høyne det psykiske helsenivået. 1 Søkemotoren alta vista slo til med treff, mens google hadde St.meld. nr Vaagbø/FRIFO, St.meld. nr Ibid:31. 5

11 Det har imidlertid ikke manglet på forsøk på å tydeliggjøre sammenhengen mellom menneske og natur. De fleste av disse har imidlertid et hovedfokus på miljøvern, og ikke hvordan friluftsliv kan bidra til forbedring av psykisk helse. Dette til tross for at et hyppig fremhevet poeng er at det å ta vare på naturen, på samme tid er å ta vare på seg selv. 6 Andre, som representanter for miljøpsykologien, fokuserer faktisk på naturens gunsige innvirkning på vår psykiske helsetilstand, men fokuset her ligger som regel på den passive betrakteren av naturen, og ikke den aktive deltakerens opplevelse, som er den sentrale i friluftslivet. 7 Det som synes å ligge nærmest opp til mitt problemområde, er Sjongs 8 litteraturstudie av forskning på dette området. Svakheten med denne analysen slik jeg ser det, er at den for en stor del er preget av den eksisterende amerikanske forskningen på problemfeltet. Det er ingen grunn til å betvile kvaliteten på denne forskningen, men amerikansk friluftslivstradisjon avviker en del fra den norske, 9 både med hensyn til mål og midler. Det kan derfor være grunn til å tro at en ville ha oppnådd andre resultater i Norge, både på grunn av andre arbeidsmetoder, men også på grunn av andre måter å tilnærme seg og tolke stoffet. Samtidig finnes det mange ulike typer institusjoner og behandlingssentre som tar og har tatt i bruk friluftsliv som en del av det terapeutiske tilbudet innen områder som rehabilitering, barnevern, attføring og opptrening. Også for disse vil det kunne være viktig med en teoretisk forankring av det arbeidet de gjør, dette både for gjøre arbeidet mer effektivt, men også for å kjenne så vel muligheter som begrensninger innen denne formen for terapi. Spørsmålet er hvordan en kan komme frem til brukbare svar innefor dette problemområdet? Problemstilling og forskningsdesign Friluftslivets betydning for psykisk helse er altså ikke bare noe som nevnes i festtaler og Stortingsmeldinger. Også en rekke ulike praksiser finnes, hvor friluftsliv blir tatt i bruk som en del av det terapeutiske tilbudet. Eksempler på dette er AIR, som er gjenstand for min 6 Se for eksempel Stoknes 1994, Næss, 1991, Sørensen, 1988, Sörlin, 1991, Roszak, 1993, Lovelock, Se for eksempel Kaplan & Kaplan, Sjong, Ibid, Tordsson,

12 undersøkelse, NaKuHel, Helsesportsenteret i Valnesfjord, og Beitostølen Helsesportsenter. 10 Man må derfor kunne anta at frilufslivet har en viss terapeutisk effekt. Spørsmålet er hvorfor? Problemstillingen blir derfor som følger: Hvordan kan vi forstå og forklare friluftslivets betydning for psykisk helse? Hvordan skal en så komme frem til brukbare svar på dette spørsmålet? Vi kan altså fastslå at det finnes ulike praksiser hvor friluftsliv er en del av det terapeutiske tilbudet. Det synes derfor i første omgang viktig å få et innblikk i en slik praksis. Hva gjør de, og ikke minst hvorfor? Hva er deres begrunnelser, hypoteser, forestillinger om-, og erfaringer med, å la nettopp friluftsliv være en del at det terapeutiske tilbudet? I denne avhandlingen er det Attføringssenteret i Rauland (AIR) 11 som er gjenstand for min empiriske undersøkelse. Målet for denne undersøkelsen er først og fremst å tegne et bilde av begrunnelsene for å bruke friluftsliv som en del av det terapeutiske tilbudet. Oppgaven vil deretter bli å forsøke å sammenfatte og fortolke de svarene jeg får, og ut fra det forsøke å teoretisk avklare denne virksomheten/ praksisen. Ut fra dette skal jeg se om jeg om mulig kan vaske frem en teoretisk kjerne i dette arbeidet, og danne et system av hypoteser som kan være brukbare i den nevnte praksisen. Videre vil jeg løfte inn andre teoretiske perspektiver for å supplere, klargjøre og utvide det bildet som allerede har blitt dannet ut fra det empiriske materialet. Ut fra dette vil jeg forsøke å antyde noen generelle retningslinjer for hvordan man mer konkret kan bruke friluftsliv som terapeutisk verktøy. Mer konkret vil rekkefølgen i oppgaven bli som følger: 10 NaKuHel- senteret (natur, kultur, helse) har sitt hovedsete i Asker, og er kort sagt en stiftelse som har som formål å være et senter for helhetstenkning og kreativitet omkring natur, kultur og helse, for derigjennom bidra til bedre helse miljø og livskvalitet. (www. nakuhel.no) Helsesportsenteret i Valnesfjord er en institusjon som har spesialisert seg på fysikalsk rehabilitering, hvor fysisk aktivitet er hovedvirkemiddelet. Friluftsliv er her en sentral del av dette opplegget. (www.valnesfjordhelsesport.no) Beitostølen Helsesportsenter jobber også med fysikalsk rehabilitering av mennesker med funksjonshemninger. Også her er friluftslivsaktiviteter en viktig del av behandlingstilbudet. (www.bhss.no) 11 Nærmere presentasjon av senteret kommer i empirikapittelet (kapittel 3). Begrunnelse for valget av Attføringssenteret Rauland kommer i metodekapitlet (Kapittel 2). 7

13 Kapittel 1. Innledende betraktninger. Som du nå leser. Om valg av tema, status for forskningsfeltet, problemstilling, og gangen i oppgaven. Kapittel 2. Metode Dette kapittelet vil inneholde noen generelle betraktninger omkring metode og metodevalg. Deretter en mer fyldig beskrivelse av hva jeg gjorde. Dette med henhold til valg av undersøkelsessted, hva jeg undersøkte, hvilken teori jeg har valgt og hvorfor. Jeg vil også komme med betraktninger omkring svakheter og eventuelle styrker når det gjelder min fremgangsmåte. Kapittel 3. Et eksempel på friluftslivsterapi i praksis Dette kapittelet vil i sin helhet være viet mitt empiriske undersøkelsesobjekt, hvor jeg altså har brukt Attføringsinstitusjonen i Rauland som eksempel på en institusjon som bruker friluftsliv som en del av det terapeutiske tilbudet. Jeg vil i her komme inn på temaer som: - Behandlingsfilosofi. Hva slags utgangspunkt har en institusjon som AIR for sin behandling av langtidssykemeldte, hva slags syn har de på terapi, hvilket menneskesyn har de? - Prosessen. Hvordan kan man beskrive den prosessen man ønsker at brukerne skal komme gjennom i løpet av et opphold. Hva er utgangspunktet og hva er det ønskede resultatet? - Behandlingsopplegget. Her følger en beskrivelse av behandlingsopplegget. Dette på et generelt plan, men med hovedfokus på aktiviteter knyttet til friluftsliv. - Hva gjør de innen friluftsliv? Dette er en beskrivelse av hva institusjonen gjør innen friluftsliv. Hvilke aktiviteter holder de på med, hvilket tidsrom spenner disse aktivitetene over, forskjeller mellom vinter/sommer, og hvilken rolle veilederen har. - Hvorfor bruker de friluftsliv? I dette avsnittet retter jeg fokuset mot hvorfor man bruker friluftsliv som en del av det terapeutiske tilbudet ved AIR. Dette vil bestå av begrunnelser fra 8

14 institusjonens side, som jeg i følgende kapittel vil forsøke å forklare gjennom ulike teoretiske perspektiver. Kapittel 4. Teoretisk fundament I denne delen vil jeg teoretisk drøfte sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse. Hovedfokus vil her ligge omkring friluftsliv som fravær av samfunn. Det blir derfor først fokusert på hva som i samfunnet på et generelt plan kan virke negativt på vår psykiske helse. Jeg vil deretter rette blikket mot mennesket selv. Dette for å forsøke å danne en forståelse for den rollen mennesket selv spiller når det gjelder dets psykiske helsetilstand. Det synes for meg lite fruktbart å si at samfunnet og alt og alle omkring oss er så fæle, at ansvaret for vår helse ligger i alle andres hender enn våre egne For hvis det forholder seg slik, er det egentlig fint lite vi kan gjøre med våre problemer. Dermed må vi nok si, at for å gjøre noe med disse problemene må vi innse og akseptere det kanskje noe skremmende faktum, at hovedtyngden av dette ansvaret ligger hos oss selv. Og hvis det er slik, hvordan kommer vi frem til denne aksepten og erkjennelsen? Den siste delen i dette kapitlet, er endelig viet friluftslivet, sett i lys av de to foregående avsnittene. Hvis det er slik at det er en del faktorer i samfunnet som er medbestemmende på tilstanden til vår psykiske helse, hvordan ser da friluftslivet på et generelt plan ut sammenlignet med dette? Og videre, hvordan ter menneskets verden seg sett i lys av friluftslivet selv? Kapittel 5. Empiri sett i lys av teori Etter å ha gått noen forholdsvis lange omveier i teoriens verden for å forklare friluftslivets generelle terepeutiske effekter, vil jeg nå gå mer spesifikt til verks, de empiriske resultatene blir forsøkt forklart og sett i lys av de teoretiske tilnærminger og drøftinger jeg har gjort. Jeg vil her hente opp igjen de hovedmomentene jeg listet opp i kapittelet som omhandlet AIR og se om de kan tre frem klarere i lys av de momenter som har kommet frem i kapittel 3. 9

15 Kapittel 6. Hvordan kan vi så jobbe med dette? En vanlig angrepsvinkel i forhold til friluftslivsforskning har vært å forsøke å forklare hva det er med friluftsliv som gjør det egnet til forskjellige problemområder. Men som oftest mangler denne forskningen klare referanser til hvordan vi på en mer effektiv og hensiktsmessig måte kan jobbe med dette. I dette kapittelet skal jeg derfor forsøke å synliggjøre viktige momenter for å arbeide med friluftsliv som terapeutisk verktøy, sett i lys av de konklusjoner som har kommet frem i de empiriske og teoretiske kapitlene. Kapittel 7. Avsluttende bemerkninger Dette kapitlet vil inneholde en oppsummering av, og tanker omkring de konklusjoner som har kommet frem gjennom dette prosjektet. Oppsummering Jeg vil til slutt summere opp og dermed forsøke å klargjøre hvor jeg vil med denne avhandlingen: - Jeg ønsker ikke på en finurlig måte å måle effekten og resultatene av ulike friluftslivstiltak og aktiviteter ved behandlingen av psykisk helse. - Jeg ønsker heller ikke å undersøke og sammenligne ulike metoder der hvor friluftsliv tas i bruk i terapeutiske sammenhenger. - Like lite ønsker jeg å drøfte hvilke former for psykisk uhelse som med hell kan behandles med bruk av friluftsliv. Det jeg derimot ønsker er å skape et bedre grunnlag for å forstå sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse. Oppgaven blir i første omgang å se nærmere på en institusjon som bruker friluftsliv i det terapeutiske arbeidet. Ikke primært for å se på hva de gjør innen friluftsliv, men mer for å danne et bilde av hvorfor friluftsliv blir brukt som en del av det terapeutiske arbeidet. Oppgaven blir deretter å forsøke å sette dette inn i en teoretisk ramme 10

16 som passer til bildet. Ut fra dette vil jeg på et generelt plan prøve på å presentere noen tanker og ideer om hvordan vi kan bruke friluftsliv som et terapeutisk verktøy på en hensiktsmessig måte. Denne oppgaven mener jeg kan ha en verdi av flere grunner. Først og fremst fordi man etter den tidligere nevnte Stortingsmeldingen å dømme mangler en rasjonell måte å forklare hvorfor mennesket skulle glede seg over-, og ha det bra med seg selv når hun er ute i naturen. 12 Dernest trenger man å kunne sette de gode empiriske erfaringene med friluftslivets terapeutiske effekter som finnes, inn i et mer solid teoretisk rammeverk. Dette både for å forstå de ulike empiriske erfaringene jeg og andre har gjort, men også for bedre å kunne argumentere for bruk av friluftsliv i en terapeutisk sammenheng. 12 St.meld. nr

17 Kapittel 2. Metodisk fundament Jeg skal i dette kapittelet redegjøre for de metodiske valg og grep jeg har gjort i denne oppgaven Hva er metode? - om hermeneutisk tilnærming til forskningsfeltet. Metode er kort sagt den forsknings- eller arbeidsmetoden vi velger for å komme frem til en eller annen sannhet eller klarhet omkring et fenomen. 13 Dette med å finne en endelig sannhet omkring et fenomen er et moment som kan synes vanskelig å forholde seg til. Det er kanskje heller ikke målet, i hvert fall innefor samfunnsforskning. Dette skyldes en problematikk som jeg skal forsøke å redegjøre nærmere for i de følgende linjer. Det jeg først vil nevne i denne sammenhengen, er det Kuhnske paradigmebegrep. 14 Som kjent innebærer nettopp dette at sannheten ikke er en evig statisk størrelse som vi kommer nærmere og nærmere, men at det som regnes som sannheten, forandrer seg opp gjennom historien, fra paradigme til paradigme, fra samfunn til samfunn. De svar og konklusjoner jeg kommer frem til i denne avhandlingen vil derfor heller ikke, i hvert fall ikke sett i et paradigmeperspektiv, kunne regnes som noen endelig sannhet omkring det fenomenet jeg har undersøkt. Men forhåpentligvis vil det bli regnet som god fisk i forhold til det regjerende paradigme innenfor samfunnsforskning. Det andre momentet jeg vil streife innom i denne forbindelse, er spørsmålet om hvordan jeg personlig virker inn på de resultater jeg kommer frem til. Og det er her hermeneutikken kommer på banen. Men hva er hermeneutikk, og er det egentlig en metode? Det som først og fremst kjennetegner hermeneutikken, er erkjennelsen av at vi ikke på noen som helst måte kan komme frem til en objektiv oppfattelse av verden, en sannhet som 13 Holme & Solvang, Smith,

18 eksisterer som en evig størrelse, uavhengig av første person singularis. Den verden vi ser og oppfatter rundt oss, er alltid et produkt av hvordan vi tolker den verdenen vi befinner oss i. 15 Alt vi oppfatter, ser vi på med bakgrunn i de erfaringer vi har gjort oss på forhånd. Det er heller ikke slik at det som dukker opp i bevisstheten vår, er det rene, uforfalskede bilde av verden slik den faktisk er. Vi har rett og slett ikke tilgang til denne, fordi underbevisstheten alltid foretar en filtrering og redusering av de sanseinntrykkene vi oppfatter 16. Langt på vei ser vi altså det vi forventer å se. Dessuten kan også språket forstås som en barriere for både forståelse og formidling. Gjennom å klassifisere fenomenene inn i en språklig ramme fortolker vi samtidig det vi observerer, slik at det ikke er fenomenet i seg selv som trer frem, men vår forståelse av fenomenet.. I mitt tilfelle innebærer dette at alt jeg har kommet frem til i denne avhandlingen er farget av min egen livshistorie, mine egne erfaringer, mine egne oppfattelser om hvordan verden ter seg. Når det gjelder friluftslivsfenomenet, har jeg vokst opp og inn i en norsk friluftslivstradisjon, til og med studert friluftliv i en årrekke. Mitt ståsted og min forforståelse av fenomenet vil nok derfor i høy grad vær farget av dette. Dette gjelder så vel tolkningen av det empiriske materialet som analyse og fortolkning av utvalgt litteratur og teori. Blir så konklusjonen av dette at ingenting av det jeg kommer frem til kan regnes som en sannhet? I sin ytterste konsekvens betyr det nok det. Jeg har allikevel forsøkt å i så stor grad som mulig være bevisst min forforståelse, og også prøvd å forholde meg så nøytral til mine funn som mulig. Likevel vil nok oppgaven være farget av mitt syn og mine erfaringer med emnet. Forhåpentligvis vil det være tydelig for leseren når det er mine tolkninger og min (for)forståelse som trer frem i teksten. Når et gjelder det innledende spørsmålet om hermeneutikk egentlig er en metode, må vel svaret dermed bli negativt, i hvert fall sett i sammenheng med det å skulle finne objektive sannheter. For det hermeneutikken i sin kjerne fastslår, er at man ikke kan fastslå en spesifikk metode som gir tilgang til noen endelig sannhet, sett i lys av de ovenstående argumenter. 15 Ödman, Nørretranders,

19 Metode i forhold til problemstillling Hovedfokuset for min undersøkelse er altså ikke å fastslå at det faktisk er en positiv sammenheng mellom friluftsliv og forbedring av psykisk helse. Den sammenhengen synes fastslått allerede, og er derfor ikke så interessant. Det som derimot syntes spennende, var å få en større klarhet i hvordan dette kunne henge sammen. Hva er det med møtet mellom menneske og natur, som gjør at dette mennesket kan få det godt med seg selv og verden når hun befinner seg der ute? Og videre; er disse sammenhengene kun gjeldende for det private friluftslivet, eller kan de overføres til en behandlingssituasjon uten at noe av friluftslivets egenverdi, hvis man kan bruke en slik terminologi, går tapt i prosessen? Hva gjorde jeg? Mine første tanker omkring å skrive en avhandling om sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse, var at dette skulle være en rent teoretisk oppgave. Dette fordi jeg hadde et inntrykk av at mye av den forskning som har relevans for dette temaet, hadde en altfor stor vekt av empiri, men dessverre et svakt forklaringsgrunnlag for de resultater som fremkom. Man kunne som regel konstatere at en oppnådde svært gode resultater med friluftsliv, men hadde ofte problemer med å forklare hvorfor. Det mest grundige materialet jeg har sett når det gjelder å finne disse sammenhengene er, som jeg nevnte innledningsvis, Sjongs 17 litteraturstudie av forskning på dette området. Svakheten med denne analysen slik jeg ser det, er at den for en stor del er preget av den eksisterende amerikanske forskningen på problemfeltet. På bakgrunn av dette ville jeg altså derfor forsøke å avklare sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse ut fra norsk friluftslivstradisjon, og norske forhold. Men tanken om å holde meg kun til teorien måtte jeg etter hvert legge på hylla. Det å skrive en ren teoretisk avhandling innebærer en del problemer som jeg etter mye kjeft og protester fra veilderere og andre, endelig skulle komme til å forstå. For det første fører dette lett til at det er teorien som blir fremstilt som virkelighet, og ikke slik det bør være, at teorien er behjelpelig med å gi perspektiv på den virkeligheten vi tross alt lever i. Det er den vi må forsøke å forstå, ikke teorien for teoriens skyld. For det andre har nok slike rene teorioppgaver en lei tendens til å forbli nettopp det, tørr teori med lite forankring i virkeligheten. 17 Sjong,

20 Avgjørelsen ble derfor tatt om å først studere denne virkeligheten, se hvordan den ter seg, for så å la det teoretiske universet bistå med forståelsen av det utsnittet av virkeligheten jeg har fokusert på. Empirisk materiale utvalg og tolkning Det å velge et egnet undersøkelsesområde for å finne sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse, var vanskelig. For det første er det, så vidt jeg har kunnet konstatere, ingen institusjoner eller lignende i Norge som hovedsaklig baserer seg på friluftsliv som terapi. Der hvor jeg har øynet håp om å finne en grundig tilnærming til området, har det vist seg at friluftsliv stort sett har vært ansett som en del av fritidstilbudene ved den enkelte institusjon, om enn regnet som et viktig tilbud. Jeg hadde derfor motforestillinger mot å tro at jeg ville finne de svarene jeg ønsket innen den virksomhet som allerede drives i Norge. En mulighet var selvfølgelig å finne et utvalg intervjuobjekter som hadde gode opplevelser av friluftsliv i forhold til egen psykisk helse. Men det forekom meg at å finne generelt gyldige svar på forholdsvis vanskelige spørsmål, krevde mer enn enkeltpersoners subjektive erfaring. Nå har det jo riktig nok blitt skrevet en god del om friluftslivets fortreffeligheter i forhold til psykisk helse. Problemet som dukket opp i denne forbindelse, var at få eller ingen av disse menneskene faktisk arbeidet konkret med friluftsliv som terapi i sin daglige praksis. Det var nemlig en slik kombinasjon som ville vært det ideelle for mitt prosjekt. Ett unntak er riktig nok psykologen Øyvind Haaseth 18, men han arbeider ikke med friluftsliv som terapi på et generelt plan, men mer i form av mestring av høydeskrekk og lignende, konkrete hemninger. Når jeg likevel valgte Attføringssenteret i Rauland som fokus for min undersøkelse, var det med den erkjennelse at de ideelle intervjuobjektene ikke fantes, men at det kanskje likevel ikke trengtes. En kan nok ikke regne med å finne en ideell virkelighet for sine undersøkelser, man må ta virkeligheten som den er. Og friluftsliv som terapeutisk metode kan ikke nettopp sies å være et veldig etablert fagområde, selv ikke i et friluftsland som Norge. Et annet sentralt moment, er at mye av tradisjonell terapi bygger på et fokus på at man skal finne og behandle årsakene til psykiske lidelser, altså et fokus på det patologiske. Man peker 18 Fogt,

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

U T S T I L L I N G S T I P S

U T S T I L L I N G S T I P S Utstillingstips På disse sidene vil du finne noen praktiske tips og ideer til hvordan du kan lage en utstilling til bruk i en forskningskonkurranse. Plakat Plakater brukes i forskningsverden mest som blikkfang

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Høringssvar Bråten barnehage

Høringssvar Bråten barnehage Høringssvar Bråten barnehage Bråten barnehage Sa er en privat foreldreeid barnehage hjemmehørende i Oslo. Barnehagen har 4 avdelinger med totalt 64 barn fra 1-6 år. Generelt Forslaget til ny rammeplan

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne 2. samling Selvbilde Innledning for lærerne Det kreves tyve bekreftelser for hver kritikk vi får En amerikansk psykolog (Wigfield) gjorde en studie i USA der han første skoledag spurte 1. klassinger hvem

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering - en nettverksmodell Attføringssenteret i Rauland med arbeid som mål Historikk Åpnet 1986 12.500 brukere des. 2006 Lov om spesialisthelseteneste

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Levende praksis for levende mennesker?

Levende praksis for levende mennesker? Levende praksis for levende mennesker? dag.erik.hagerup@unn.no Fagutvikling, forskning og utdanning v/unn Kunnskapsformer i endring? Evidens og levd liv Kunnskap på brukerens premisser Kunnskapssyn i endring?

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

René Descartes

René Descartes René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Einar Øverenget. Helstøpt

Einar Øverenget. Helstøpt Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge

Detaljer

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer