MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 49/14 14/612 Referatsaker 50/14 14/513 STORVATNET FRIOMRÅDE - NYE TILRETTELEGGINGSTILTAK 51/14 14/545 OVERTAGELSE AV FLYTEBRYGGE M.M. 52/14 14/571 SAMARBEIDSAVTALE FOR FELLES PP-TJENESTE MELLOM AGDENES OG ORKDAL KOMMUNE 53/14 14/600 GARANTI FOR NY BOLIG I KOMMUNESENTERET EVENTUELT Lensvik, Oddvar Indergård ordfører

2 Sak 49/14 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/612 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/14 Kommunestyret Innstilling: Side 2 av 14

3 Sak 50/14 STORVATNET FRIOMRÅDE - NYE TILRETTELEGGINGSTILTAK Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: D37 &46 Arkivsaksnr.: 14/513 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/14 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommune er positiv til at det gruses opp veier, etableres båtutsett for bevegelseshemmede og asfalteres parkeringsplass på Storvatnet friområde, men frarår oppføring av nytt toalettbygg med innlagt vann da dette vil medføre økte driftsutgifter og tilsynsbehov. Kommunen inviterer NHF Agdenes til å inngå langsiktig avtale om å overta driftog tilsyn av Storvatnet friluftsområde mot et årlig tilskudd på ca kr ,- (tilsvarende kommunens driftsutgifter i dag). Vedlegg: Søknad fra NHF Agdenes datert Saksopplysninger: NHF Agdenes ønsker at det gjennomføres følgende tiltak på Storvatnet friområde; 1. Nytt universelt utformet sanitærbygg 2. Oppgrusing av vei langs elva til båtutsett 3. Bygging av rampe ut i vatnet med mulighet for funksjonshemmede å komme ut i båt 4. Rest-asfaltering som ikke ble gjort i forrige runde Ca. 800 m 2. Det søkes bistand fra kommunen for dialog overfor Miljødirektoratet og veiledning i søknadsprosessen for nytt sanitærbygg. Finansiering planlegger NHF med -midler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Gjeldende forutsetninger: Miljødirektoratets håndbok nr , Forvaltning av statlig sikrede friluftslivsområder, angir bl.a. rammene og retningslinjene for tilretteleggingstiltak i slike områder. Kommunen er i det aktuelle tilfellet grunneier og har påtatt seg drifts- og tilsynsansvaret som vilkår for statlig økonomisk medvirkning til sikring av friluftsområdet, og med de begrensninger som følger av tinglyst erklæring (om at området ikke kan brukes til annet enn friluftslivsformål uten samtykke fra staten v/miljødirektoratet). Erklæringen ble tinglyst på eiendommen gnr. 10 bnr. 81den Fylkesmannen opptrer ofte som grunneier men er også rettighetshaver til området på vegne av staten innen sitt fylke. Side 3 av 14

4 Sak 50/14 Fylkeskommunen forvalter den statlige investeringsposten for tilrettelegging av de statlig sikrede friluftslivsområdene. Miljødirektoratet har det overordnede forvaltningsansvaret for statlig sikrede friluftsområder, og har ansvaret for at hovedlinjene i områdeforvaltningen samsvarer med den nasjonale friluftslivspolitikken. Som nevnt har kommunen påtatt seg drifts- og tilsynsansvaret for friluftsområdene, men i mange tilfeller har kommunene overlatt drifts- og tilsynsoppgaver til frivillige organisasjoner som velforeninger, idrettslag o.l. Den vanligste modellen for dette er at organisasjonen / foreningen utfører oppgavene på dugnadsbasis mot godtgjørelse. Miljødirektoratet ser med velvilje på denne type løsninger. Det må selvsagt være en forutsetning at området fortsatt skal være åpent for allmennheten, slik at det ikke utvikler seg til et privat område for vedkommende organisasjon/forening. Håndboka anviser at de offentlige friluftslivsområdene skal være tilgjengelige, attraktive og naturpregete. Det betyr ikke at alle friluftslivsområder skal tilrettelegges. Behovet for tilrettelegging må vurderes konkret for hvert enkelt område. All tilrettelegging som utføres skal ha to hovedformål: - Minske de fysiske barrierene for friluftsliv, og legge til rette for økt friluftsaktivitet. - Hindre at friluftsaktivitet fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrrelse på plante- og dyrelivet, kulturminner og kulturmiljøer. Det er et nasjonalt mål at all tilrettelegging i offentlige friluftslivsområder skal være naturvennlig. Tilrettelegging bør baseres på en enkel plan for forvaltningen av området som viser hvordan området tenkes disponert, og hvilke informasjons- og tilretteleggingstiltak som tenkes gjennomført - på lang og kort sikt. En slik plan bør også inneholde en stedfestet oversikt over områder som har naturverdier som bør tas hensyn til. Fylkeskommunen kan kreve at det utarbeides slik plan for det enkelte område som vilkår for statlige tilretteleggingsmidler. På områder som eies av staten kan også fylkesmannen kreve slik plan før tilrettelegging iverksettes. Kravene til universell utforming(uu) blir gjerne omfattende og kostnadskrevende. Særlig er kravet til maks stigningsforhold for utendørs anlegg på 1:20 utfordrende. Miljødirektoratet aksepterer dog at det er tilstrekkelig at ett av friluftsområdene i kommunen er tilrettelagt etter prinsippene for UU. Vurdering: I Agdenes kommune er det i alt 4 statlig sikrede friluftsområder som skal forvaltes i forhold til overnevnte håndbok fra Miljødirektoratet. Dette er Tøndel, Øyangen, Storvatnet og Løkhaugen friluftsområder. Det er i kommunal regi utarbeidet forvaltningsplaner for de to områdene Øyangen og Storvatnet og for perioden I disse to forvaltningsplanene er det pekt på følgende større investeringstiltak: Område Tiltak År Kostnad Øyangen Oppgradering toalettbygg Storvatnet Oppgradering toalettbygg Side 4 av 14

5 Sak 50/14 Disse tiltak er ikke prioritert hverken i årsbudsjett eller i økonomiplansammenheng. For Løkhaugen er forvaltningsplan under utarbeidelse i samarbeid med Miljødirektoratet, mens det mangler fortsatt plan for friluftsområdet i Tøndel. I kommunens budsjett er utgiftene til drift av friområder satt til vel kr., som i all hovedsak går til kommunale avgifter (renovasjon og slamtømming) samt plenklipping og snøbrøyting (avskrivninger er ikke tatt med i denne sammenheng). Tidligere fikk kommunen årlig ca kr i driftsstøtte fra fylkeskommunen, men denne støtten falt bort fra og med 2013 ettersom støtten ikke kan gå til driftstiltak, bare ny tilrettelegging. Fra rådmannens side er det ikke lagt opp til etablering av sanitærbygg med innlagt vann, da dette utløser investerings- og driftsutgifter langt ut over de budsjettmessige rammer som er stilt til disposisjon. Sannsynligvis vil et sanitærbygg, som NHF ønsker, få en byggekostnad i størrelsesorden kr, en årlig driftsutgift på nærmere kr samt medføre et tilsynsog renholdsbehov (daglig renholdsbehov i «sesongen). Et sanitærbygg med høy standard i ett område vil fort danne presedensvirkning, d.v.s. utløse krav om tilsvarende utbygging på andre friluftsområder i kommunen. Rådmannen er imidlertid svært positiv til at det blir gruset opp veier, etablert båtutsett for bevegelseshemmede og asfaltert parkeringsplass, ettersom slike tiltak ikke drar med seg årlige driftsutgifter, vedlikeholds- og tilsynsbehov i den størrelsesorden det er snakk om for et sanitærbygg. Fra kommunens side er det derfor ingenting i veien for at de sistnevnte tiltakene gjennom en planrevisjon tas inn i forvaltningsplanen for Storvatnet friområde og gjennom planprosessen forelegges de øvrige organer som skal ha et ord med i laget. I tilknytning til saken foreslås også at kommunen vurderer å inngå avtale om at NHF overtar drifts- og tilsynsansvaret for Storvatnet friluftsområde mot et forholdsmessig årlig tilskudd på kr ,- tilsvarende kommunens driftsutgifter pr i dag. Side 5 av 14

6 Sak 51/14 OVERTAGELSE AV FLYTEBRYGGE M.M. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: P28 Arkivsaksnr.: 14/545 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/14 Kommunestyret Innstilling: Agdenes Trål AS gis tilbud om å kjøpe kommunens flytebrygge for avhenting der den ligger, med landgang og fortøyningsutstyr, for kr kr. Kommunestyret frarår selskapet å gå videre med planene om oppankring av flytebrygga ved Industrikaia i Selva, da anlegget kan komme til å begrense fremkommeligheten ved kaiområdet og bli til hinder for gjennomføring av vedtatt reguleringsplan. Kommunen vil framby Valhall-eiendommen for åpent salg når prosessen med ny brannstasjon er mer konkretisert enn i dag. Vedlegg: Søknad fra Agdenes Trål AS datert Saksopplysninger: Det nystartede foretaket Agdenes Trål AS skal starte med reketråling langs norskekysten og planlegger base-etablering i Selva. Båt er bestilt og beregnet levert medio desember Båten er 13 x 5,5 m stor. Agdenes Trål søker nå om å få - overta kommunens hurtigbåtkai mv. i Lensvik - montere denne flytebrygga på vestsida av industrikaia i Selva med landgang mot vest - tilgang til strøm og vann fra Industrikaia - kjøpe «Valhall», dvs. dagens brannstasjon i Selva, og å bruke denne som landbase for virksomheten. Parallelt søkes det om tilskudd fra næringsfondet i tilknytning til anskaffelsen. Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven 27 første ledd, som lyder: Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. ( ). Myndighet til å fatte vedtak etter denne loven er ikke delegert, og ligger til kommunestyret. I vurderingen av om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på havne- og farvannslovens formål som fremgår av 1: Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Side 6 av 14

7 Sak 51/14 Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven 27 kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon, jf. havne- og farvannsloven 32 annet ledd. I reguleringsplan for Selva industriområde, godkjent den , er det aktuelle sjøområdet regulert til trafikkområde i sjø, med følgende bestemmelser: 11.1 Området skal være åpent for alminnelig sjøverts ferdsel, herunder oppankring. Rør/ledninger eller andre tiltak som kan være til hinder for ankring tillates ikke Før arbeid og tiltak i sjø kan iverksettes må det foreligge tillatelser etter havne- og farvannsloven. Vurdering: Når ny hurtigbåtkai blir montert i Lensvik i januar 2015 vil dagens flytebrygge bli overflødig. Hurtigbåtkaia er 10 x 4,8 meter stor og ble laget i 1991/92. Bryggekonstruksjonen består av en flytepontong av skumplast med påstøpt betongplate på oversiden. Deler av flytebrygga, (ca. 30 m 2 ) har et ståloverbygg med gitterdekke og landgangsbru. Resterende areal av pontongarealet (nedre plan) på ca. 20 m 2 har stålrørsoppbygg for fenderfeste med bildekk mot anløpssiden, og lavt stålrekkverk for øvrig. På nedre plan er også montert en stålpullert. Alt stål er varmforsinket. Etter Norsk Standard skal marine betongkonstruksjoner normalt ha en levetid på 50 år, men denne brygga har vært utsatt for en del påkjenninger og flere reparasjoner. Etter siste havari vinteren 2013/14 ble det laget ny landgang (som ikke er varmforsinket). Videre ble det i vår anskaffet 3 stk. 800 kgs oppdrettsanker og ca. 150 meter kjetting for oppankring av den leide flytebrygga fra Trondheim Havn AS. Det er vanskelig å anslå dagens verdi av flytebrygga, ettersom det sannsynligvis er et fåtall potensielle kjøpere som kan nyttiggjøre seg den. Beskrivelse Kostpris Flytebrygge 10 x 4,8 meter? Landgang 12 x 2 meter stk oppdrettsanker, 150 meter kjetting Rådmannen vurderer det mulig å lage innfestinger på flytebrygga slik at den kan legges på svai (dvs. bare festet med ankerkjettinger). Ettersom landgangen er relativt kort, kreves gode dybdeforhold ut fra land. Videre må det lages løsninger for innfesting av landgang / landkar, samt evt. strømforsyning / belysning og frostfri / frostsikker vannforsyning. Oppankring og øvrige fasiliteter for en flytebrygge er mer ressurskrevende enn det man i utgangs-punktet skulle anta. Søknaden fra Agdenes Trål er ikke detaljert planlagt i forhold til slike utfordringer, men er å betrakte som skisse som viser lokalisering slik de kunne tenkt seg anlegget. En fullverdig søknad bør inneholde en utdypende beskrivelse, krav til infrastruktur, kart i målestokk, målsatt bryggeanlegg, adkomst/landgang og bl.a. metoder for oppankring av anlegget. Side 7 av 14

8 Sak 51/14 Tiltakshaver har som sagt plikt til å innhente tillatelse etter havne og farvannslovens 27 første ledd dersom et tiltak «kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet». I vurderingen skal det legges vesentlig vekt på virkninger for sjøtransporten og annen ferdsel på sjøen. Men også virkninger for annen aktivitet i farvannet skal tillegges vekt. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet for at tiltaket kan virke forstyrrende på ferdselen, for eksempel at trafikken forsinkes, vanskeliggjøres eller utsettes for fare på grunn av tiltaket. Utsnitt reguleringsplan: Loven skal ikke ivareta "fremkommeligheten" for enhver, men fremkommelighet i alminnelighet. Den konkrete ferdselens karakter og intensitet i området må derfor vurderes. Industrikaia i Selva er hverken bygd eller klassifisert som fiskerihavn. Den ble etablert dels for å betjene nødvendig sjøtransportbehov i området generelt og mer spesielt for å dekke behovene for eksisterende og evt. framtidig næringsvirksomhet på industriområdet. Kommunen kan ikke akseptere et anlegg som begrenser bruk av eller godstrafikk over Industrikaia. De hensyn som taler mot omsøkt plassering er at - brygga blir liggende i veien for framtidig utfylling i sjøen på vestsida av Industrikaia - dagens kaifront er bare ca. 35 meter lang og kaia har et begrenset oppland/trafikkareal - omsøkt plassering bidrar til privatisering av et offentlig samferdselsanlegg - et samtykke til ett anlegg gjør det vanskelig å avvise evt. andre anlegg som kan være interessert i å etablere seg ved Industrikaia - etableringen kan komplisere forholdene overfor tilgrensende eiendom gr. 3 bnr. 2 Det antas at den beste løsningen for Agdenes Trål vil være å lete etter annen kailokalisering lenger inn i bukta, og fortrinnsvis i tilknytning til strandlinja der utfyllingen i sjø er ferdig, og der det er mindre påregnelig at anlegget påvirker fremkommeligheten. I dette området er det også ført fram vann og strøm med ledninger som går mindre enn 10 meter innenfor/langs fyllingsfronten. Forhåpentligvis vil ferdigstilling av fyllingsarbeidene på Selvleiret kunne Side 8 av 14

9 Sak 51/14 gjennomføres i løpet av vinterhalvåret 2014/15 og dermed frigi landareal for evt. servicebebyggelse og/eller lagringsbehov. Agdenes Trål har søkt tilskudd fra næringsfondet, og det framgår av søknaden at de er innstilt på å betale inntil kr for overnevnte kaimateriell. Søknaden vil bli behandlet av HND når fondet får tilført midler i 2015, da disponible midler inneværende år allerede er brukt opp. Brannstasjonsbygningen i Selva (Valhall) som ligger på festetomta 3/2/1 er i svært dårlig forfatning. For tiden har brannvesenet heller ikke garasjeplass for de kjøretøy som er dedikert ytre del av kommunen. Prosjektet med å bygge ny brannstasjon er igangsatt, og i sitt investeringsbudsjettforslag for 2015 fremmer rådmannen forslag om oppføring av ny brannstasjon på Slottet, der høydebassengtomta allerede er gjort delvis klar for bygging av ny stasjon. Ny brannstasjon vil uansett ikke kunne ferdigstilles før tidligst høsten/vinteren Ettersom det bl.a. ikke er fattet noen konkrete finansieringsvedtak i saken synes det for tidlig å framby dagens brannstasjon for salg. Kommunen ser ikke bort fra at det kan være flere interessenter til eiendommen. Side 9 av 14

10 Sak 52/14 SAMARBEIDSAVTALE FOR FELLES PP-TJENESTE MELLOM AGDENES OG ORKDAL KOMMUNE Saksbehandler: Eva Sæther Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 14/571 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/14 Kommunestyret Innstilling: 1. Framlagte forslag til samarbeidsavtale om felles PP-tjeneste for kommunene Agdenes og Orkdal godkjennes. Avtalen trer i kraft fra Kommunens myndighet etter Opplæringsloven kapittel 5 delegeres til rådmannen. 3. Rådmannen i Agdenes kommune delegerer sin myndighet etter Opplæringslovens kapittel 5 videre til rådmannen i Orkdal kommune. Vedlegg: Forslag til samarbeidsavtale om felles PP-tjeneste for Agdenes og Orkdal kommune. Saksopplysninger: Ikke alle barn og unge har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, og tilkjennes retten til spesialundervisning, på bakgrunn av en sakkyndig vurdering (opplæringsloven 5-1 og 5-3). Hver kommune skal ha en pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjeneste), som skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det (opplæringsloven 5-6). Agdenes kommune har til dags dato hatt én person ansatt i PP-tjenesten. Vedkommende går av med pensjon Behovet for spesialpedagogiske tjenester er mangfoldig, og for å imøtekomme behovet kreves en bred og sammensatt faglig kompetanse. Foreslåtte samarbeid vil drives i kraft av opplæringslovens 5-6 og (PP-tjenesten kan organiseres i samarbeid med andre kommuner) og kommunelovens 28 b (administrativt vertskommunesamarbeid), der Orkdal kommune er vertskommune. I korthet går dette ut på at Orkdal har det hele og fulle driftsansvar i forhold til myndighetsutøvelse og personalansvar. Bemanningen i den felles tjenesten vil bli på 6,9 årsverk (inkl. ½ årsverk merkantil). Totalutgiftene for felles PP-tjeneste er beregnet til kr ,-. Kostnadsfordeling etter Agdenesmodellen viser at Agdenes kommunes andel blir på kr ,- (Agdenesbudsjettet for 2014 er på kr ,-). Det vises til for øvrig til vedlagt forslag om samarbeidsavtale (jfr, vedlegget). Side 10 av 14

11 Sak 52/14 Vurdering: Felles PP-tjeneste med Orkdal kommune er svært ønskelig for å redusere sårbarheten i tjenesten, og for å ivareta vårt behov for en bred kompetanse for å imøtekomme barn og unges rett til spesialundervisning. Side 11 av 14

12 Sak 53/14 GARANTI FOR NY BOLIG I KOMMUNESENTERET Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 14/600 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/14 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommune garanterer for kjøp av en bolig fra Agdenes Bygg & Eiendom AS på eiendommene gnr/bnr 89/190 og 201, innenfor en periode på 1 år regnet fra ferdigstillelsestidspunktet for boligen. Kjøpesummen er satt til kr 2,2 mill. kr. Ved et evt. kjøp gis rådmannen fullmakt til å gjennomføre tilhørende budsjettjusteringer, med bruk av fond til finansiering. Vilkår: Agdenes Bygg & Eiendom AS skal markedsføre boligen for salg på ordinært vis, og kan ikke gjøre garantien gjeldende før tidligst etter 3 mnd. fra boligens ferdigstillelse. I den utstrekning denne garanti utløser støtte til utbygger skjer denne støtten i henhold til reglene for bagatellmessig støtte, jfr. Kommisjonsforordning nr. 1998/2006 av om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på bagatellmessig støtte. I følge disse reglene kan støttemottaker ikke motta mer enn til sammen Euro over et tidsrom på 3 regnskapsår. Vedtaket fra Agdenes kommune forutsetter at man ikke kommer i konflikt med nevnte regler. Utbygger må bekrefte overfor Agdenes kommune, i skriftlig eller elektronisk form, enten at: - det ikke er mottatt tilbud om annen bagatellmessig støtte i inneværende og de to foregående år, eller i tilfelle slik støtte er mottatt - beløpets størrelse, støttekilde og tilbudstidspunkt Ved eventuelle nye søknader om offentlig støtte (uansett støttekilde) har støttemottaker plikt til å opplyse om denne støtten. Opplysningsplikten gjelder i 3 regnskapsår fra datoen for dette vedtak. Vedlegg: Tegninger situasjonsplan/planløsning/perspektiv. Saksopplysninger: Agdenes Bygg & Montasje AS fikk den i adm. sak HND 171/14 innvilget rammetillatelse for oppføring av fem nye eneboliger på eiendommene gnr/bnr 89/190 og 201, og har i adm. sak HND 174/14 den fått igangsettingstillatelse for deler av tiltaket, nærmere bestemt for én komplett bolig og til grunnarbeid/fundament for de øvrige 4 boligene. De 4 første boligene skal bygges i én etasje med BRA ca. 74 m 2. Boligene får en liten carport ved inngangspartiet. Antatt salgspris pr bolig er anslått til 2,2 mill. kr, som gir en kvadratmeterpris i underkant av kr. Side 12 av 14

13 Sak 53/14 Utbygger er usikker på etterspørselen etter de planlagte boligene og har henvendt seg til Agdenes kommune med spørsmål om kommunen kan gi en form for garanti for kjøp av den første boligen dersom etterspørselen ikke viser seg å være til stede. Dette vil bidra til å redusere utbyggers økonomiske risiko med tiltaket, da det kan ta noe tid før en potensiell kjøper melder interesse. Det har vært møter den 1.okt. og 20.okt. mellom foretaket og Agdenes kommune (ved ordfører og rådmann), og tiltaket er også diskutert i formannskapet den Kommunen har ved alle disse anledningene gitt positive tilbakemeldinger overfor utbygger. Offentlige inngrep i boligmarkedet reiser noen utfordringer i forhold til lover og regelverk: 1. Etter EØS-avtalens art. 61(1) er all offentlig støtte forbudt. For å være lovlig må den offentlige støtten være basert på et unntak. 2. Lov om offentlige anskaffelser framholder det overordnede prinsippet om at offentlige anskaffelser skal skje på grunnlag av konkurranse mellom potensielle leverandører, uten hensyn til hvilken anskaffelsesprosedyre som benyttes. Ved offentlige anskaffelser er det både ut fra samfunnsøkonomiske- og forretningsmessige hensyn samt forvaltningsrettslige likhetsbetraktninger, ønskelig at anskaffelsene skjer etter en konkurranse. 3. Etter kommunelovens 51 første ledd skal vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen selv, godkjennes av departementet (Godkjenningsmyndigheten er delegert til fylkesmannen. Garantier under kr er unntatt statlig godkjenning). Etter 51 andre ledd kan det ikke stilles garantier knyttet til næringsvirksomhet som ikke drives av kommunen selv. Vurdering: Tiltaket er andre gang (siden 2007) det skjer en privat utvikling og utbygging av nye, nøkkelferdige bolighus i Agdenes. Fra kommunens synspunkt er dette en svært prisverdig og ønsket utvikling i det lokale boligmarkedet. For fritidsboligsektoren er eiendomsutvikling en innarbeidet virksomhet og hyttemarkedet lokalt framstår som velfungerende. Boligmarkedet har vist seg mer utfordrende, dels fordi bruktprisen på boliger i kommunen fortsatt er vesentlig lavere enn byggekostnadene for nye boliger. Dette bidrar til en økt økonomisk risiko dersom en velger å bygge / kjøpe ny bolig i stedet for å kjøpe brukt. Utviklingen de siste år har likevel vist en positiv prisøkning på bruktboligene, særlig for dem som ligger mest sentralt i kommunen. Økt tilbud og omsetning av boliger antas også å kunne bidra til å utligne prisforskjellen mellom ny og brukt bolig. Kommentarer til betenkelighetene foran i forhold til lover/regelverk: 1. Ett unntak fra EØS-avtalens art. 61(1) er at støtte som ikke overstiger Euro over en treårsperiode kan tillates under vilkår om transparens, kumulasjon og at visse prosedyreregler følges (bagatellunntaket). 2. Et eventuelt støtteelement i denne sammenheng kan aldri overstige Euro (tilsvarer ca. 1,6 mill. kr). I motsatt fall vil boligen være verdt mindre enn kroner når den står ferdig. 3. Anskaffelsesforskriften får ikke anvendelse på kontrakter om erverv eller leie, uten hensyn til finansieringsform, av eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, jfr. forskriftens 1-3 annet ledd bokstav b. Begrunnelsen er at slike anskaffelser er avhengig av geografisk plassering og dermed i hovedsak knyttet til et lokalt marked bl.a. uten utenlandsk konkurranse. Det er ikke et vilkår at bygningen eksisterer på kontraktsinngåelsestidspunktet for at unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse. Side 13 av 14

14 Sak 53/14 Det er i den sammenheng svært viktig at det gis begrunnelse for hvorfor unntaksbestemmelsen anvendes, i tilfelle saken klages inn for KOFA. Rådmannen vil i den sammenheng anføre følgende begrunnelse: Anskaffelsen er ikke kunngjort, kommunen har ikke hatt noen innflytelse på utformingen av boligen, boligen er ikke spesialtilpasset noen kommunale behov, bygningen oppføres for ordinære bolig-formål, utbygger bærer risikoen for byggekostnadene og det er ingenting som tyder på at anskaffelsen bærer preg av en bygge- eller anleggskontrakt. Et eventuelt kjøp av boligen vil derfor skje under like vilkår som om kommunen opptrådte som en privat boligkjøper, og ikke ha elementer av forskjellsbehandling el.l. mellom potensielle leverandører. 4. Rekkevidden av 51 kan skape tvil, men det er bl.a. de såkalte «tredjemannsgarantier» garantiforbudet er ment å ramme (denne type fordringer hviler ikke på garantisten, men på en annen m.a.o. er det en tredjeperson inne i bildet). Det er ikke grunnlag i forarbeidene til loven for å tolke bestemmelsen utvidende, og til å la forbudet omfatte selvstendige garantier eller egengarantier. Foreliggende garanti er ikke en tredjemannsgaranti, ettersom garantisten ikke innestår for at en annens forpliktelse blir riktig oppfylt. Kommunal garanti av denne størrelsesorden (2,2 mill. kr) vil ellers kunne binde opp kommuneøkonomien i kortere eller lengre tid. Ettersom kommunens egenkapitalbase vurderes meget god, betyr ikke dette punktet så mye i forhold til den varighet som foreslås for garantien. I de felles planforutsetningene for kommuneplanens samfunnsdel, overordna mål, heter det bl.a.: 3. Lensvik sentrum (Selbekken) er kommunesenter og skal videreutvikles med nye servicetilbud og ny boligbygging for å understreke kommunens livs- og utviklingskraft. Rådmannen har konkludert med at et mindre kommunalt inngrep i boligmarkedet på etterspørselssiden i form av en garanti som ønsket, både vurderes som effektivt og ikke i konflikt med gjeldende lover og forskrifter. Side 14 av 14