Hva saken gjelder: Fra og med 1. januar 2011 ble finansieringen av både kommunale og ikke-kommunale barnehager en del av inntektssystemet.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva saken gjelder: Fra og med 1. januar 2011 ble finansieringen av både kommunale og ikke-kommunale barnehager en del av inntektssystemet."

Transkript

1 Byrådssak 243/15 1 Høringsuttalelse til finansiering av private barnehager LRS ESARK Hva saken gjelder: Fra og med 1. januar 2011 ble finansieringen av både kommunale og ikke-kommunale barnehager en del av inntektssystemet. Barnehagelovens 14 angir kommunenes plikt til å finansiere ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal gi tilskudd til ikke-kommunale barnehager som søkte om godkjenning før sektoren ble rammefinansiert (1.januar 2011), og kan yte tilskudd dersom den ikke-kommunale barnehagen søkte godkjenning etter I bunnen ligger prinsippet om likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager. Dersom kommunen gir tilskudd, skal den gi tilskudd til både drifts- og kapitalkostnader etter Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager (forskrift om tilskudd til barnehager) 4 og 5. Tilskuddet skal beregnes ut fra kommunens to år gamle regnskap; det vil si at kommunens utgifter knyttet til egne barnehager er beregningsgrunnlaget for tilskudd til drift og kapital til de private barnehagene i kommunen to år etter. Per i dag beregnes tilskuddet til driftskostnader ut fra gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, jf. forskriften 4. Kommunens pensjonskostnader er en del av beregningsgrunnlaget for driftstilskudd. Når det gjelder tilskuddet til kapitalkostnader, kan kommunen velge om den vil beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager eller om den vil benytte nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å utrede modeller for finansiering av ikke-kommunale barnehager og utarbeidelse av tilhørende forskrifter, og har i dette arbeidet brukt rapporter fra Telemarksforsking (TF) og PricewaterhouseCoopers (PwC). Utdanningsdirektoratet legger på denne bakgrunn fram to alternative modeller for finansiering av private barnehager, med tilhørende forskrifter: 1. Tilskuddet til godkjente private barnehager beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune, dvs en videreføring av dagens finansieringsmodell. 2. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager gis ut ifra en nasjonal sats fastsatt på bakgrunn av gjennomsnittlige driftskostnader i de kommunale barnehagene i alle landets kommuner. I tillegg skal kommunen gjøre en lokal justering basert på de lokale kostnadsdrivere bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. Det sentrale spørsmålet i denne høringen er å få innspill på hvilken finansieringsmodell som bør innføres. Valget av finansieringsmodell vil kunne påvirke eierstrukturen i barnehagesektoren og i hvilken grad hensynene bak rammefinansiering ivaretas. For Bergen kommune er lokal valgfrihet et viktig prinsipp som gjennomsyrer vårt høringsinnspill. Høringen er omfattende, og i tillegg til valg av modell ønsker direktoratet innspill på i alt 38 spørsmål. Bergen kommune hadde gjerne sett at en slik viktig og prinsipiell høring hadde fått en bedre tidsramme, 1

2 slik at man kunne ha hatt en bred lokal prosess. Bergen kommune har likevel klart å avvikle et innspillsmøte i Samarbeidsforum, som er et nettverk for de største private barnehageeiere og Bergen kommune. Bergen kommune registrerer at var ulike oppfatninger blant de private aktørene i nettverket når det gjelder valg av modell. Felles for begge parter, kommunale og private, var at man gjerne hadde sett kvalitet mer fremhevet i høringen, også i forhold til å se på indikatorer for kvalitet. Økonomiske rammer og styring legger helt klart føringer for kvalitet. Når det gjelder høringen slik den foreligger, har det særlig vært beregning av pensjon og fastsettelse av kapitalkostnader som har vært viktig for Bergen kommune å uttale seg om. Høringen skal besvares elektronisk, og fristen for å avgi høringsinnspill er satt til 20. august Kunnskapsdepartementet vil fastsette endelig forskrift etter den offentlige høringsrunden, med sikte på at forskriften trer i kraft januar Bergen kommunes synspunkt på de viktigste elementene/spørsmålene i høringen Valg av modell: Bergen kommune går inn for en videreføring av at dagens finansieringsmodell, med noen vesentlige merknader knyttet til den foreslåtte endringen for pensjon, jfr. spm om pensjon. Dagens modell tar utgangspunkt i drifts- og kapitalkostnadene i den enkelte kommune og beregner tilskuddet til godkjente private barnehager på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Bergen kommune mener denne finansieringsmodellen best ivaretar prinsippene bak rammefinansieringen (lokalt selvstyre, politiske prioriteringer). Pensjon: Bergen kommune støtter ikke direktoratets forslag om 14 % påslag for pensjonsutgifter, men støtter at det skal gis sjablongbasert påslag for pensjonsutgifter slik at finansieringen av pensjon blir mer treffsikker enn i dag. En sjablong på 14 % mener imidlertid Bergen kommune er for høy. Beregning av påslag for pensjon bør ligger så nær mulig til de utgiftene til pensjon som barnehagen faktisk melder i rapporteringsmodulen i BASIL 1 og heller justeres opp over tid dersom det viser seg at de faktiske pensjonsutgiftene nærmer seg pensjon i de kommunale barnehagene. Sjablonmessig prosentsats bør beregnes årlig basert på innmeldt regnskapsdata i BASIL, men i tillegg støttes en søknadsbasert ordning for barnehager som kan dokumentere særlig høye pensjonsutgifter. Kapitaltilskudd: Bergen kommune støtter ikke at kapitaltilskudd kun beregnes ut fra nasjonal sats. Valgfrihet i finansieringen av kapitalkostnader; enten beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager, eller bruke nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd som dagens ordning - ivaretar prinsippet i rammefinansieringen av kommunesektoren. Bergen kommune er enig i gradering ut fra årsklasser; at kapitaltilskudd gis likt for tre år. Bergen kommune mener byggeår er best egnet for å beregne kapitaltilskuddet, men dersom barnehagen har utført store bygningsmessige endringer som full rehabilitering/store utvidelser, må det åpnes for at den etter søknad kan få beregnet kapitaltilskudd basert på rehabiliteringsåret. Bestemmelsen om vilkårsstillelse: Bergen kommune er ikke enig i direktoratets forslag om å ta ut bestemmelsen om vilkårsfastsettelse i forskrift om likeverdig behandling. Når private barnehager blir fullfinansiert fra det offentlige mener Bergen kommune at det nødvendig at kommunene får anledning å stille vilkår for den offentlige støtten, som at private barnehager skal ta inn barn med rett til plass før andre barn på søkerlisten. Bergen kommune mener videre at det skal stilles de samme kvalitetskrav til private barnehager som det stilles til kommunens egne barnehager, f.eks. til bemanningsnorm. Muligheten for å kunne stille vilkår vil 1 Barnehage-Statistikk-RapporteringsLøsning er direktoratets statistikk- og regnskapsrapporteringsportal 2

3 gjøre det mulig for kommunene å utvikle en helhetlig lokal barnehagepolitikk, uavhengig av eierskap. Bergen kommunes øvrige tilbakemeldinger på høringsnotatet: Tilskudd til familiebarnehager og åpne barnehager: Bergen kommune støtter ikke at tilskudd til familiebarnehager og åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats fordi det vil bryte med prinsippet om rammefinansiering av kommunene og lokalt selvstyre. Det bør være valgfritt hvilken ordning kommunene benytter. Bortfall av 25-prosent-regelen: Bergen kommune støtter ikke forslaget om at bestemmelsen om at kommunale barnehager med driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen av de gjennomsnittlige driftskostnadene (den såkalte 25 prosentregelen.) Bergen kommune ser at det i fremtiden, f.eks etter kommunesammenslåing, kan oppstå behov for å drive barnehager i en utkant eller i distriktet som kan være mindre kostnadseffektive. Bergen kommune mener slike barnehager bør holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Bortfall av særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler: Bergen kommune er ikke enig i at de særskilte reglene for håndtering av utgifter til midlertidige barnehager nå kan tas bort og at de midlertidige barnehagene skal være med i kommunens tilskuddsberegning på samme måte som andre barnehager. Bergen kommune mener de at ekstraordinære utgiften som påløper knyttet til nedrigging og flytting av midlertidige bygg og tilbakeføring av uteområder er utgifter som bør holdes utenfor tilskuddsberegningen, slik som i dag. Klagerett: Bergen kommune støtter klagerett på vedtak om sats og vedtak om tilskudd, men er uenig i det skal være klagerett på vedtak om tilbakebetaling som skyldes feil fra barnehagen. Fylkesmannen skal kun overprøve om fakta er riktig, dvs. hva som er riktig beløp. Fylkesmannen skal ikke kunne overprøve avgjørelsen til kommunen om å kreve penger tilbake. Nasjonal sats: Bergen kommune ønsker i utgangspunktet ikke en nasjonal sats, jfr vårt valg av modell. Dersom det skal fastsettes en nasjonal sats så støtter Bergen kommune at satsen beregnes med utgangspunkt i dagens beregning, men med mulighet for å justere for forskjeller knyttet til: - bemanningstetthet - nivå på pensjon i de kommunale barnehager - justeringer for lokal arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader I tillegg bør kommunene ha mulighet for å justere nasjonal sats i forhold til 25-prosentregelen. Telling og rapportering av barn: Når det gjelder beregning av barnetall mener Bergen kommune at det bør være opp til kommunen å velge beregningsmetode. Bergen kommune støtter ikke at gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger, men at det skal være mulig å benytte telledata dersom dette innhentes. Bergen kommune støtter forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder. Bergen kommune vil påpeke at samme tolkning bør gjøres gjeldende for både tilskuddsberegning, pedagog- og arealnorm. Det er uheldig med ulik tolkning av når barn er under/over 3 år innenfor samme lovverk og Bergen kommune forventer derfor en samordning av regelverkene. 3

4 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 7. Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. I møte i Forretningsutvalget den 2.juni 2015, sak , ble det vedtatt at Komite for oppvekst avgir høringsuttalelse. Det ble også vedtatt å be om forlenget tidsfrist slik at høringen kunne bli behandlet i komite for oppvekst sitt møte den 24. august Byrådet innstiller til komite for oppvekst å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune går inn for at dagens finansieringsmodell overfor private barnehager videreføres. 2. Bergen kommune støtter at det gis et påslag for pensjonsutgifter i tråd med private barnehagers reelle utgifter til pensjon, men støtter ikke direktoratets forslag om prosentsats. 3. Bergen kommune ønsker valgfrihet i finansiering av kapitalkostnader, og støtter ikke at kapitaltilskudd kun beregnes ut fra nasjonal sats. 4. Bergen kommune mener det bør stilles de sammen kvalitetskrav til de private barnehagene som til kommunens egne barnehager, og vil ha anledning til å stille vilkår for den offentlige støtten til private barnehager i tråd med dette. 5. Bergen kommune avgir for øvrig høringsuttalelse til finansiering av private barnehager slik det framgår av saksutredningen. 6. Bergen kommune forutsetter at økte utgifter i forbindelse med finansiering av private barnehager fullfinansieres av staten. Dato: 11. august 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Jana Midelfart Hoff byråd for barnehage og skole 4

5 Saksutredning: Bakgrunn Et av målene i Barnehageforliket i 2003 var full økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager, jf. Innst.S. nr. 250 ( ). Fra 1. mai 2004 fikk kommunen plikt til å finansiere private barnehager, og fra 1. august 2005 fikk alle private barnehager rett til et offentlig tilskudd på minst 85 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottok i offentlig finansiering. Siden barnehage er en kommunal tjeneste ble det vurdert som hensiktsmessig med en bestemmelse som gir private barnehager rett til en andel av den enkelte kommunes finansiering av egne barnehager. På bakgrunn av innføring av rett til barnehageplass fra 2009 (jfr. barnehageloven 12a), at målet om full barnehagedekning var nådd og framtidig finansiering av private barnehager, ble det vurdert at det var hensiktsmessig å innlemme de øremerkede tilskuddene til barnehager i inntektssystemet (rammen) til kommunene. Innlemmingen i rammen fra innebærer at finansieringen av både kommunale og ikke-kommunale barnehager nå er en del av inntektssystemet. Det er flere hensyn bak rammefinansiering. Midlene som fordeles i inntektssystemet er frie midler, slik at rammefinansiering av kommunesektoren er videre et viktig bidrag for å bygge opp under det lokale selvstyret, og stimulere til effektiv ressursutnyttelse. Lokalpolitikerne gis mulighet til selv å vurdere hvilke behov innbyggerne har, og å bestemme hvordan kommunens samlede oppgaver skal løses. En annen viktig begrunnelse for rammefinansiering er å gi kommunesektoren forutsigbare inntektsrammer ved planlegging av kommunale tjenester og annen aktivitet Prinsippet om likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Barnehagelovens 14 angir kommunenes plikt til å finansiere ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal tilskudd til ikke-kommunale barnehager som søkte om godkjenning før sektoren ble rammefinansiert (1.januar 2011), og kan yte tilskudd dersom den ikke-kommunale barnehagen søkte godkjenning etter I bunnen ligger prinsippet om likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Dersom kommunen gir tilskudd, skal den gi tilskudd til både drifts- og kapitalkostnader etter Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager (forskrift om tilskudd til barnehager) 4 og 5. Tilskuddet skal beregnes ut fra kommunens to år gamle regnskap; det vil si at kommunens utgifter knyttet til egne barnehager er beregningsgrunnlaget for tilskudd til drift og kapital til de private barnehagene i kommunen to år etter. Tilskuddet til driftskostnader beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, jf. forskriften 4. Kommunens pensjonskostnader er en del av beregningsgrunnlaget for driftstilskudd. Når det gjelder tilskuddet til kapitalkostnader, kan kommunen velge om den vil beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager eller om den vil benytte nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd. Utredning av modeller for finansiering av private barnehager Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag av i Kunnskapsdepartementet å utrede modeller for finansiering av ikke-kommunale barnehager og utarbeidelse av tilhørende forskrifter. Telemarksforskning fikk i den forbindelse i oppdrag å vurdere tilskuddet til dekning av kapitalkostnader, håndteringen av kommunens pensjonsutgifter/pensjonskostnader i tilskuddsberegningen og finansieringen av åpne barnehager, og leverte sin rapport, TF-rapport nr. 333 (2014), til Utdanningsdirektoratet 21. februar Rapporten ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. PricewaterhouseCooper (PwC) fikk i oppdrag å utrede en finansieringsmodell som baseres på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering, utrede om kommunen kan beregne pensjonsutgifter for de barnehageansatte som gruppe og gjøre en helhetlig sammenligning av modellene og konsekvensvurdering; og i den forbindelse ta høyde for skjevhetene i kapital og pensjon. PwC leverte sin rapport til Utdanningsdirektoratet 22. januar I tillegg til dette leverte PwC også en rapport der konsekvensene av en modell med nasjonal sats vises mer detaljert. Begge rapportene er publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider. 5

6 På bakgrunn av det utredningsarbeidet som er utført, legger utdanningsdirektoratet nå fram to alternative modeller for finansiering av private barnehager, med tilhørende forskrifter: 1. Tilskuddet til godkjente private barnehager beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune, dvs en videreføring av dagens finansieringsmodell. 2. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager gis ut ifra en nasjonal sats fastsatt på bakgrunn av gjennomsnittlige driftskostnader i de kommunale barnehagene i alle landets kommuner. I tillegg skal kommunen gjøre en lokal justering basert på de lokale kostnadsdrivere bemanningstetthet bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. Det sentrale spørsmålet i denne høringen er å få innspill på hvilken av de to alternative finansieringsmodellene som bør innføres. Valget av finansieringsmodell vil kunne påvirke eierstrukturen i barnehagesektoren og i hvilken grad hensynene bak rammefinansiering ivaretas, samt andre konsekvenser. For Bergen kommune er lokal valgfrihet et viktig prinsipp som gjennomsyrer vårt høringsinnspill. Videre er beregning av pensjon og fastsettelse av kapitalkostnader viktig for Bergen kommune å uttale seg om. Høringen er omfattende og i tillegg til valg av modell ønsker direktoratet innspill på i alt 38 spørsmål. Lenke til høringsnotatet ligger på utdanningsdirektoratets hjemmeside. Bergen kommune hadde gjerne sett at en slik viktig og prinsipiell høring hadde fått en bedre tidsramme, slik at man kunne ha hatt en bred lokal prosess. Bergen kommune har likevel klart å avvikle et innspillsmøte i Samarbeidsforum, som er et nettverk for de største private barnehageeiere og Bergen kommune. Bergen kommune registrerer at det var ulike oppfatninger blant de private aktørene i nettverket når det gjelder valg av modell. Felles for begge parter, kommunale og private, var at man gjerne hadde sett kvalitet mer fremhevet i høringen, også i forhold til å se på indikatorer for kvalitet. Økonomiske rammer og styring legger helt klart føringer for kvalitet. Høringen skal besvares elektronisk, og fristen for å avgi høringsinnspill er satt til 20. august Kunnskapsdepartementet vil fastsette endelig forskrift etter den offentlige høringsrunden, med sikte på at forskriften trer i kraft januar I høringsnotatet del 1 presenteres bakgrunnsinformasjon som er relevant for å forstå de to ulike forslagene til nye finansieringsmodeller. I del 2 gjør direktoratet rede for hensyn som kan være avgjørende ved valg av finansieringsmodell. I del 3 presenteres de vurderingene som vil være like for begge modellene, bl.a. pensjon, kapitaltilskudd og refusjon mellom kommuner. I del 4 presenteres en videreutvikling av dagens finansieringsmodell. Del 5 inneholder forslag til en finansieringsmodell som baserer seg på nasjonale satser med lokale justeringer. Til slutt, i del 6 drøftes økonomiske og administrative konsekvenser av de to alternative finansieringsmodellene 1. Valg av finansieringsmodell Utdanningsdirektoratet legger frem to alternative forslag til finansieringsmodeller i høringsnotatet her. Den ene finansieringsmodellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens finansieringsmodell, men med enkelte endringer blant annet på pensjon og kapital. Den andre finansieringsmodellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager, og at det fastsettes en nasjonal sats med utgangspunkt i disse utgiftene, som justeres i kommunene med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. Det sentrale spørsmålet i denne høringen er hvilken av de to alternative finansieringsmodellene som bør innføres. Valget av finansieringsmodell kan blant annet påvirke eierstrukturen i barnehagesektoren og i hvilken grad hensynene bak rammefinansiering ivaretas, samt andre konsekvenser. 6

7 Utdanningsdirektoratet vurdering Direktoratet mener at en tilskuddsberegning basert på nasjonal sats med lokal justering samsvarer i mindre grad enn dagens finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen: lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Disse hensynene gjør seg også gjeldende etter at kommunereformen er gjennomført. Videre mener direktoratet at en finansieringsmodell basert på nasjonal sats påvirker eierstrukturen i den enkelte kommune; ved at en kommunal og en privat barnehage som ligger på samme sted og har likt antall barn og lik fordeling av barn over og under tre år kan ha forskjellige økonomiske rammer. Eksempel: Hvis tilskuddsgrunnlaget til de private barnehagene baseres på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager, og ikke kostnadene i den kommunen der den private barnehagen er lokalisert, kan det få følgende utslag: I kommuner med høyt utgiftsbehov for barnehage, god økonomi eller vilje til å prioritere barnehage, kan den kommunale barnehagen ha bedre økonomiske vilkår enn den private barnehagen. I kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov, trang økonomi eller liten vilje til å prioritere barnehage, kan den private barnehagen ha bedre vilkår enn den kommunale barnehage. Hvor store utslag dette får i den enkelte kommune, er imidlertid avhengig av hvordan den lokale justeringen slår ut. Bergen kommunes vurdering Bergen kommune mener rammefinansiering av kommunesektoren er et viktig bidrag for å bygge opp under det lokale selvstyret og fører til at det lokale tjenestetilbudet blir gjenstand for lokalpolitiske prioriteringer. Dette både ansvarliggjør og myndiggjør lokale politikere. Bergen kommune er på linje med KS som i sitt høringsinnspill hevder at en tilskuddsberegning basert på nasjonale satser bryter med prinsippene bak rammefinansiering og vil redusere kommunenes mulighet til lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Hvis barnehagesektoren skal være gjenstand for samme lokaldemokratisk styring som andre sektorer, må prinsippet om rammefinansiering gjelder også for denne sektoren. I tillegg vil det være en del strukturelle ulikheter fra en kommune til en annen som vil påvirke kostnadsnivået. En stor effektiv kommune vil kunne ha lavere kostnader enn en liten kommune med spredt bosetting, blant annet på grunn av størrelsen på barnehagene. Nasjonale satser vil dermed føre til at kommuner som driver kostnadseffektivt påføres økte kostnader som følge av at andre kommuner ikke driver like kostnadseffektivt. Bergen kommune mener bruk av nasjonal sats vil kunne føre til større forskjeller innen kommunen. I kommuner med god økonomi og en politisk høy prioritering av barnehagesektoren kan de kommunale barnehagene få bedre økonomiske vilkår enn den private barnehagen. I kommuner med dårlig økonomi og relativt lav politisk prioritering av barnehagene kan de private barnehagene få bedre økonomiske vilkår enn de kommunale barnehagene. Dette vil føre til konkurransevridning. Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Bergen kommune går inn for en videreføring av dagens finansieringsmodell med noen vesentlige merknader knyttet til den foreslåtte endringen for pensjon, jfr spm 2. Dagens modell tar utgangspunkt i drifts- og kapitalkostnadene i den enkelte kommune og beregner tilskuddet til godkjente private barnehager på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Bergen kommune mener denne finansieringsmodellen best ivaretar hensynene bak rammefinansieringen (lokalt selvstyre, politiske prioriteringer). Bergen kommune mener bruk av nasjonal sats kan føre større forskjeller innen kommunen. I kommuner med god økonomi og der barnehagesektoren er høyt prioritert kan de kommunale barnehagene få bedre økonomiske vilkår enn den private barnehagen. I kommuner med dårlig økonomi og relativt lav politisk prioritering av barnehagene kan de private barnehagene få bedre økonomiske vilkår enn de kommunale barnehagene. Dette vil føre til konkurransevridning. 7

8 2. Forslag til felles endringer uavhengig av finansieringsmodell Direktoratet foreslår endringer som vil være felles for begge finansieringsmodellene, dvs. uavhengig av om det blir en videreutvikling av dagens modell eller om det blir en ny modell med nasjonal sats. Dette er endringer knyttet opp til pensjon (2.1) og kapitaltilskudd (2.2), som begge er en del av tilskuddsberegningen som bidrar til skjevheter i dagens finansiering av private barnehager, familiebarnehager (2.3), åpne barnehager (2.4), årlig fastsettelse av sats (2.5), refusjon mellom kommuner (2.6) samt økning av minimumssats (2.7). 2.1 Pensjonsutgifter forslag til prosentpåslag Selv om både kommunene og flertallet av de private barnehagene har ytelsesbasert pensjon for sine ansatte, er det betydelige forskjeller mellom pensjonsordningene i kommunene og de private barnehagene. I den kommunale tjenestepensjonen oppreguleres både aktivt ansatte, tidligere ansatte som har gått over i en annen jobb i privat sektor, og personer som har blitt pensjonister. Dette fører til at pensjonspremien blir høyere i den kommunale ordningen enn i tilsvarende ordninger i privat sektor. Pensjonspremiene blir ikke utjevnet for ansatte i private barnehager, som innebærer at det blir større variasjon i samlet pensjonspremie i prosent av pensjonsgivende lønn mellom de enkelte private barnehagene, enn det som er tilfellet fra kommune til kommune i kommunale pensjonsordningen. De betydelige forskjellene mellom pensjonsordningene i kommunene og de private barnehagene gjør at en tilskuddsberegning basert på kommunens pensjonsutgifter er lite treffsikker når det gjelder de private barnehagenes pensjonsutgifter. En måte å gjøre driftstilskuddet mer presist enn det er i dag, er å trekke ut kommunens pensjonsutgifter og legge på et sjablongtillegg som tar hensyn til private barnehagers faktiske pensjonsutgifter. I forhold til å vurdere hvor stor størrelsen på prosentpåslaget skal være, tar direktoratet hensyn til at formålet med en endring av beregningen av driftstilskuddet er å gjøre det mer treffsikkert når det gjelder de private barnehagens pensjonsutgifter enn det er i dag. Om fastsettelsen av sjablongtillegget skriver PwC at fremskrivningene av premienivået i 2015 viser at et sjablongtillegg på åtte prosent er for lavt. Det fremgår at av de 165 barnehagene som inngår i datasettet som PwC har brukt, ville bare ni prosent av disse fått dekket sine brutto premieutgifter i Om nivået på sjablongen og utgiftsdekning skriver PwC følgende: Andelene er noe avrundet og er selvsagt beheftet med usikkerhet og basert på diverse forutsetninger. Likevel bør de være svært relevante for å foreta en velbegrunnet vurdering. Etter vår oppfatning bør en komme opp i utgiftsdekning for om lag 80 % av alle ikke-kommunale barnehager for å kunne gjennomføre en overgang til et evt. sjablongtillegg uten alt for store administrative merutgifter for både barnehager og kommuner. I så fall indikerer tallene i tabellen at et sjablongtillegg i 2016 bør ligge på om 14 %, altså hele 6 prosentpoeng høyere enn det Telemarksforsking foreslå for ca. ett år siden. Forskjellen skyldes i første rekke den store premieøkningen som det nå er tatt høyde for, samt en forventning om lav eller ingen bruk av premiefond Direktoratets vurdering Direktoratet foreslår i likhet med PwC at prosentpåslaget settes til om lag 14 prosent i denne omgang. Formålet med prosentpåslaget er å gi en utgiftsdekning for en viss ønsket andel av de private barnehagene, og direktoratet mener derfor at påslaget må kunne justeres for å ta høyde for eventuelle premieendringer for de private barnehagene i fremtiden. Endringen av prosentpåslaget gjøres i forskrift. Direktoratet foreslår at kommunen skal gi et påslag på fjorten prosent av totale lønnskostnader fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Videre skal kommunen legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. 8

9 En del private barnehager får ikke dekket sine pensjonsutgifter med et prosentpåslag på 14 prosent. For eksempel vil ansatte i menighetsbarnehager tilsluttet Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon fortsatt ha en pensjonsordning basert på reglene for offentlig tjenestepensjon for sine ansatte, siden ansatte i disse barnehagene tidligere var kommunalt ansatte. For at barnehager som i dag har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det prosentpåslaget utgjør i sum ikke skal bli urimelig hardt rammet av omleggingen av pensjon, foreslår direktoratet at det bør vurderes en sikkerhetsventil for disse barnehagene. Direktoratet vil derfor ha høringsinstansenes innspill på om det bør innføres en søknadsordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter. Denne ordningen vil bare gjelde for barnehager som har særlig høye pensjonsutgifter innen Barnehagen må også fortsatt ha særlig høye pensjonsutgifter etter 2015 for å omfattes av ordningen. Direktoratet foreslår at kommunen gjør en skjønnsmessig vurdering av om det bør gis økt tilskudd etter søknad fra den private barnehagen. Bergen kommunes vurdering Bergen kommune støtter ikke direktoratets forslag om 14 % påslag for pensjonsutgifter, men støtter at det skal gis sjablongbasert påslag for pensjonsutgifter slik at finansieringen av pensjon blir mer treffsikker enn i dag. Vi stiller spørsmål ved at fastsettelsen av størrelsen på sjablongen skal baseres på 165 PBLbarnehager, når det i tillegg ikke er gjort noen representativitetsanalyse av det grunnlaget de 165 barnehagene utgjør. Direktoratet setter ikke egne krav til pensjonsordninger i private barnehager utover de minstekrav som fremgår av lovgivningen. De private barnehagene har således ikke plikt til å tilby de ansatte ytelsesbaserte pensjonsordninger som tilsvarer offentlig tjenestepensjon. Forslaget vil derfor medføre at private barnehager får rett til tilskudd basert på kostnadsnivået for ytelsesbaserte ordninger uten samtidig å ha tilsvarende plikt til innhold i egne ordninger. Høringsnotatet nevner heller ikke noe om premie fra arbeidstaker slik ordningen er for offentlig tjenestepensjon. Bergen kommune mener derfor med bakgrunn i usikkerheten i dataene fra PwC og de forskjeller som eksisterer mellom offentlige og private ytelsesbaserte ordninger mht. pliktig innhold, at man bør starte ut med en sjablong som ligger nær mulig til de utgiftene til pensjon som barnehagen faktisk melder i rapporteringsmodulen BASIL og heller justere denne sjablongen opp over tid dersom det viser seg at de faktiske pensjonsutgiftene nærmer seg utgiftene til pensjon i de kommunale ordningene. Private barnehager med høyere pensjonskostnader bør kunne søke om ekstra støtte. Statens pensjonskasse er pensjonsleverandør til kommuner for undervisningspersonellet i grunnskolen. Et særtrekk ved premieberegningen er at det ikke skal svares premie for regulering av løpende pensjoner eller pensjonsrettigheter for arbeidstakere som har fratrådt sin stilling med rett til fremtidig pensjon. Bergen kommune mener derfor at den ekstra støtten som ytes for pensjonsordninger som ligger over sjablongen, bør begrenses oppad til det premienivået som følger av Statens pensjonskasses ordning for undervisningspersonell. Fra 2014 er det lagt inn en rekke nye poster angående pensjon i årsregnskapssskjemaet i BASIL. Dette bør bedre kvaliteten på pensjonsdataene fra barnehagene vesentlig. Det bør derfor være mulig å utarbeide en prosentvis sjablong for 2016 eventuelt 2017 basert på pensjonsdata i BASIL. Barnehagene blir da selv ansvarlig for å bidra i arbeidet med en treffsikker sjablong. En sjablongmessig prosentsats bør beregnes årlig, for å oppnå en mer treffsikker beregning av pensjonsordningene, evt. som snitt av siste tre år. Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Nei, Bergen kommune støtter ikke direktoratets forslag om 14 % påslag for pensjonsutgifter, men støtter at det skal gis sjablongbasert påslag for pensjonsutgifter slik at finansieringen av pensjon blir mer treffsikker enn i dag. En sjablong på 14 % mener imidlertid Bergen kommune er for høy. Beregning av påslag for pensjon bør ligger så nær mulig til de utgiftene til pensjon som barnehagen faktisk melder i rapporteringsmodulen BASIL og heller justeres opp over tid dersom det viser seg at de faktiske pensjonsutgiftene nærmer seg pensjon i de kommunale barnehagene. Sjablonmessig prosentsats bør beregnes årlig basert på innmeldt regnskapsdata i BASIL. 9

10 Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Ja, Bergen kommune støtter en søknadsbasert ordning for barnehager som kan dokumentere særlig høye pensjonsutgifter, begrenset oppad til det premienivået som følger av Statens pensjonskasses ordning for undervisningspersonell i grunnskolen. 2.2 Kapitalkostnader Kapitaltilskuddsberegningen bidrar per i dag til skjevheter i dagens finansiering av private barnehager. De private barnehagenes kapitalkostnader varierer, og i mange tilfeller er det lite samsvar mellom kapitaltilskuddet og den enkelte barnehages kapitalkostnader. Per i dag skal kommunen gi godkjente private barnehager tilskudd basert på kapitalkostnader i kommunale barnehager, jf. forskrift om tilskudd til barnehager 5. Kommunen kan velge om den vil beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil bruke nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd. Kommunen kan gi mer tilskudd enn det som følger av de nasjonale satsene, dersom det viser seg at kapitalkostnadene er høyere i en eller flere private barnehager i denne kommunen. Mange kommuner tilbakemelder at det er komplisert for kommunen å beregne tilskuddet ut fra egne kapitalkostnader, og Telemarksforsking mener at dette trolig er en viktig årsak til at mange kommuner velger å basere tilskuddet på nasjonal sats i stedet for egne beregninger. Dette innebærer at hvis adgangen til å velge en beregning ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager fjernes, vil kommuner som har gjort dette, få mindre administrasjon ved bruk av nasjonal sats. Direktoratets vurdering Utdanningsdirektoratet anbefaler at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats per plass og oppholdstime fastsatt i forskrift, og at det er uheldig å beholde et dobbelt system. Bergen kommunes vurdering Nasjonal tilskuddssats til kapital har vært benyttet av 75 % av kommunene siden innføringen av rammefinansieringen, mens 25 % av kommunene beregner tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Bergen kommune benytter nasjonal sats men har siden 2012 praktisert et differensiert kapitaltilskudd der nye barnehager etablert etter 1. januar 2011 har mottatt kr per heltidsplass per år. Ut ifra prinsippet om lokalt selvstyre mener Bergen kommune at det bør legges opp til en ordning som gir kommunen et valg mellom å benytte nasjonal sats eller en lokal beregning av kapitaltilskuddet. Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Nei. Bergen kommune støtter ikke at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats. Bergen kommune mener at det fortsatt må være valgfritt for kommunene å beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager, eller bruke nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd. Valgfrihet i finansieringen av kapitalkostnader vil ivareta prinsippet for rammefinansiering av kommunesektoren. Tilsvarende som ved dagens ordning, kan det legges opp til at kommuner uten kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager bruker nasjonal gjennomsnittsatser. Gradering utfra årsklasser Nyere barnehager har gjennomgående høyere kapitalkostnader enn eldre barnehager. Telemarksforsking foreslår å beregne gjennomsnittlig kapitalkostnad for grupperte treårsklasser, og å gi gradert kapitaltilskudd ut fra dette. Både PwC og Telemarksforsking er videre enige om at kapitalkostnad skal 10

11 beregnes likt for tre år. Direktoratet støtter dette og vil derfor ikke foreslå at det gjøres graderinger per år. Ved å beregne kapitaltilskuddet likt for tre år unngår man kraftige svingninger i kapitaltilskuddet mellom enkeltår. Treårsgruppene vil fremgå av tabellen i forskriftsbestemmelsen. Ved å la de eldste barnehagene få en finansiering lik gjennomsnittlig kapitalkostnad for nye og gamle barnehager, vil eldre barnehager med lave faktiske kapitalkostnader få en finansiell buffer som gir rom for oppgraderinger og større vedlikehold etter hvert som behovet for dette oppstår. Dette er en mer fleksibel og gradvis måte å finansiere kapitalkostnadene til barnehagene på, sammenlignet med hvis de først fikk stadig lavere kapitaltilskudd per år og deretter brått ble løftet opp til samme nivå som en nybygd barnehage på et gitt tidspunkt hvor det antas at barnehagebygget er totalt nedslitt. Selve beregningen av nasjonal sats for kapitalkostnad følger i utgangspunktet de samme forutsetningene som beregningen av nasjonal sats i Utdanningsdirektoratet foreslår at kapitaltilskuddet gis likt for tre år. Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Ja, Bergen kommune støtter at det gis kapitaltilskudd likt for tre år. Det vil kunne gi større forutsigbarhet for de private barnehagene, uavhengig av om kommunene benytter nasjonal sats eller beregner denne selv. Bergen kommune kan ikke se at årlige graderinger nødvendigvis gir et mer riktig bilde. Hvilke forhold bør utløse økt kapitaltilskudd; byggeår eller godkjenning. Som en følge av forslaget om at det skal beregnes nasjonale gjennomsnittlige kapitalkostnader for grupperte treårsklasser, og gis gradert kapitaltilskudd ut fra dette blir det avgjørende for størrelsen på tilskuddet hvilket år barnehagen blir plassert i. En mulighet er å legge barnehagebyggets alder/byggeår til grunn for beregning av kapitaltilskudd, og Telemarksforskning foreslår byggeår som beregningsmetode for kapitaltilskudd. Oslo kommune har en ordning med differensiert kapitaltilskudd basert på byggeår. En annen mulighet er å velge godkjenningsår. Direktoratet påpeker at en måte å plassere de private barnehagene i årene for kapitaltilskudd vil være å ta utgangspunkt i når barnehagen får økte kapitalkostnader. For at barnehagen skal bli plassert i et bestemt år i tabellen, altså et år som gir høyere kapitaltilskudd, forutsetter det at barnehagen har fått økte kapitalkostnader i dette året. Dermed vil det bli større samsvar mellom kapitaltilskuddet og den enkelte private barnehages faktiske kapitalkostnader enn det er i dag. Det er imidlertid ikke slik at enhver økning i barnehagens kapitalkostnader utover minimumstilskuddet skal utløse krav om å bli plassert i året som utløser høyere kapitaltilskudd. I noen tilfeller vil minimumstilskuddet være tilstrekkelig til å dekke barnehagenes kapitalkostnader også etter økningen. Direktoratet vurderer det slik at organisasjonens etableringsår ikke er en god metode for å avgjøre hvilket år de private barnehagene blir plassert i. Med utgangspunkt i at den private barnehagen har krav på minimumsstilskuddet mener direktoratet at dersom en privat barnehage kan fremlegge dokumentasjon på at de har vesentlig høyere kapitalkostnader sammenlignet med minimumstilskuddet og at dette skyldes endringer i lokalene som nye bygg, totalrenoveringer av gamle bygg og lignende som medfører krav om ny godkjennning etter barnehageloven 10 vil dette kunne utløse høyere kapitaltilskudd. Utdanningsdirektoratet anbefaler at kommunen skal gi kapitaltilskudd til godkjente private barnehager per heltidsplass ut fra minimumssatsen. Alle private barnehager er garantert minimumstilskuddet. Hvis barnehagen har vesentlig høyere kapitalkostnader enn minimumssatsen og godkjenning fra kommunen som etter forskrift gir høyere kapitaltilskudd, skal barnehagen få tilskuddssats tilsvarende sats i godkjenningsåret som fastsatt i forskrift. 11

12 Bergen kommunes vurdering Bergen kommune er ikke enig med direktoratet i at godkjenningsår er den best egnede metode til å beregne kapitaltilskudd. Store deler av barnehagene i Bergen kommune innehar en godkjenning nyere enn 2006, og det er vår erfaring at også mindre endringer krever ny godkjenning. Bergen kommune mener derfor at byggeår bør legges til grunn, men med åpning for at barnehagene etter søknad kan få beregnet kapitaltilskudd basert på rehabiliteringsåret dersom det er utført store bygningsmessige endringer eller full rehabilitering. Bergen kommune ser at flere priveta eiere de senere år (etter 2011) har bygget vesentlig større enn det de har fått tilsagn om kommunalt tilskudd for, og mener at det ikke blir riktig dersom kommunen skal dekke kapitalkostnader ifbm dette. Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet, godkjenningsår eller byggeår? Byggeår er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet, men dersom barnehagene har utført store bygningsmessige endringer som full rehabilitering/store utvidelser, kan den etter søknad kan få beregnet kapitaltilskudd basert på rehabiliteringsåret. 2.3 Familiebarnehager Per i dag finansieres private familiebarnehager i det vesentlige på samme måte som ordinære private barnehager. Kommuner som har både kommunale og private familiebarnehager, skal gi tilskudd til driftskostnader basert på kostnadsnivået i kommunens egne familiebarnehager. Flere av kommunene som var i denne situasjonen, påpekte at det var ressurskrevende å måtte beregne egne satser for driftstilskudd Det fastsettes også årlig nasjonale satser av departementet. Er det kun private familiebarnehager i kommunen, beregnes tilskuddet til den private barnehagen ut fra nasjonale satser. I driftstilskuddet skilles det mellom små og store barn, på samme måte som for ordinære barnehager. Når det gjelder kapitalkostnader for familiebarnehager, kan kommunen velge om den vil beregne egen sats eller om den vil bruke nasjonal sats for kapitaltilskudd. På bakgrunn av signalisert behov for å forenkle tilskuddsberegningen og redusere administrasjonsarbeidet i kommunene foreslår direktoratet at kommunen skal bruke nasjonal sats for både drifts- og kapitaltilskudd for familiebarnehager. Direktoratet anbefaler at de nasjonale satsene for driftstilskudd og kapitaltilskudd for familiebarnehager beregnes som i dag, men slik at påslaget for sosiale kostnader i satsen for drift reduseres fra 30 til 20 prosent og at satsen fastsettes endelig på bakgrunn av arbeidsgiveravgiften i kommunen. Bergen kommunes vurdering Bergen kommune mener valg av beregningsmetode for satsen bør være valgfri og støtter ikke direktoratet i at tilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats. Nasjonal sats vil kunne føre til at kommunale og private familiebarnehager finansieres ulikt innad i kommunen, ettersom kommunale familiebarnehager fortsatt vil være underlagt lokalpolitiske prioriteringer. Det kan være kommuner som ønsker seg nasjonal sats begrunnet i ønske om administrativ forenkling, men nasjonal sats bør i så fall gjøres valgfri for kommunene å benytte seg av. Tilsvarende som ved dagens ordning, kan det legges opp til at kommuner uten kommunale familiebarnehager, skal bruke nasjonal gjennomsnittsatser. Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Nei, Bergen kommune støtter ikke at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats da dette bryter med prinsippet om rammefinansiering av kommunene og lokalt selvstyre. Det bør være valgfritt hvilken ordning kommunene benytter. 2.4 Åpne barnehager Per i dag finansieres godkjente private åpne barnehager i det vesentlige på samme måte som private ordinære barnehager. I kommuner med både kommunale og private barnehager skal kommunen gi 12

13 tilskudd til drifts- og kapitalkostnader basert på kostnadsnivået i kommunens egne åpne barnehager. Er det kun private åpne barnehager i kommunen, beregnes tilskuddet til den private barnehagen ut fra nasjonale satser. I motsetning til for ordinære barnehager og familiebarnehager, tar tilskuddet utgangspunkt i hvor mange barn som potensielt kan være til stede samtidig i den åpne barnehagen. Dette er det samme som det antallet barn det er plass til innenfor godkjenningen, jf. barnehageloven 10. Hvor mange barn som kan være til stede samtidig, må fastsettes ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet er vesentlig lavere enn dette, skal kommunen legge et lavere barnetall til grunn ved beregning av tilskudd. Direktoratet påpeker at det er utfordrende å finne et tilstrekkelig godt datagrunnlag for å beregne tilskuddssatsene for åpne barnehager, da det er store variasjoner, både i de forskjellige åpne barnehagenes barnetall, areal, bemanning og totale kostnader. Tilbudet i barnehagene er svært ulikt og at forskjellene i kostnader skyldes andre forhold enn antall barn og oppholdstid. Det er per dags dato under 100 private åpne barnehager som har krav på finansiering etter dagens forskrift. Tilskuddsberegningen bør derfor være enkel å administrere for kommunene, samtidig som barnehagene bør få tilstrekkelig og treffsikker finansering. Direktoratet vurderer at det ikke er hensiktsmessig at kommunen skal beregne egen sats for åpne barnehager. Det legges blant annet vekt på at de fleste kommunene allerede gir tilskudd basert på nasjonal sats, og at å regne ut egen sats krever mer tid og ressurser i kommunen enn å benytte nasjonal sats. Bruk av nasjonal sats innebærer at det vil bli mindre samsvar innad i kommunen mellom tilskuddet til kommunale og private åpne barnehager, men at grunnlaget for tilskudd vil bli det samme i alle private åpne barnehager i landet. Nasjonal sats for åpne barnehager er i dag i stor grad basert på kostnadene i de private åpne barnehagene, men med kommunalt lønnsnivå ved beregning av personalkostnadene. Selv om det er utfordringer knyttet til å få et godt datagrunnlag for beregningen av satsen, kan nasjonal sats være et godt utgangspunkt for å gi barnehagene et rimelig nivå på tilskuddet. For å gjøre tilskuddet mer treffsikkert, foreslår Utdanningsdirektoratet at endelig sats i den enkelte kommune fastsettes på bakgrunn av arbeidsgiveravgiftsonen til denne kommunen, på samme måte som det foreslås for familiebarnehager. I beregningen som PwC foreslår legges det til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent for alle kommuner. Bergen kommune mener i stedet at det er den reelle arbeidsgiveravgiften som skal legges til grunn. Kommunene har uansett mulighet til å gi ekstra tilskudd til private åpne barnehager som for eksempel gir barna og foreldrene et mer omfattende tilbud og derfor har behov for mer finansiering enn tilskuddet dekker. Direktoratet foreslår at tilskuddet til åpne barnehager skal baseres på nasjonal sats. Satsen skal skille mellom barnehager med åpningstid mellom 6 og 15 timer per uke og barnehager med åpningstid over 15 timer per uke. Satsen er felles for drift og kapital og felles for barn under og over tre år. Videre foreslår direktoratet at dagens regler om rapportering av barnetall og hvilket barnetall som danner grunnlag for tilskudd i åpne barnehager, forskriftsfestes. Innholdet er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Bergen kommunes vurdering Bergen kommune har ikke kommunale, åpne barnehager, men 15 private åpne barnehager. Ut ifra hensynet til lokalt selvstyre ønsker Bergen kommune å kunne gi tilskudd til de åpne barnehagene ut ifra egne, lokalt gitte satser, og at det åpners opp for denne valgfriheten i forskriften. Selv om få kommuner i dag har både kommunale og private åpne barnehager, og beregner tilskudd ut fra kommunale kostnader, bør kommunene ha frihet til å beregne tilskudd til åpne barnehager som ivaretar de lokale behov og prioriteringer. Det kan være kommuner med både kommunale og private åpne barnehager som ønsker seg nasjonal sats begrunnet i ønske om administrativ forenkling. 13

14 Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Nei, Bergen kommune støtter ikke at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats. Pålagt nasjonal sats for beregning av tilskuddet til private åpne barnehager vil bryte med prinsippet om rammefinansiering av kommunene. Det bør følgelif være valgfritt hvilken ordning kommunene benytter. 2.5 Refusjon mellom kommuner Det er kommunen som skal tilby plass til alle barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen etter barnehageloven 12a. I noen tilfeller benytter kommunens barn barnehageplass i private barnehager i andre kommuner. Det er kommunen der den private barnehagen ligger som gir tilskudd for plassene i barnehagen, så lenge barna som tas opp omfattes av barnehagens opptakskriterier. Dette gjelder også barn fra andre kommuner. I tilfeller der hjemkommunen (kommunen som plikter å tilby plass) sin plikt oppfylles av andre kommuner, og det er rimelig at barnets hjemkommune kompenserer vertskommunen (kommunen der barnet går i barnehage) for dette. Retten til refusjon reguleres i dagens forskrift 11. I tilfeller der et barn ikke er folkeregistrert i samme kommune som de faktisk bor i, oppstår spørsmålet om det er kommunen der barnet faktisk bor eller kommunen der barnet er folkeregistrert som skal være refusjonspliktig. I dag er det kommunen der barnet faktisk bor som har plikt til å tilby barnet plass etter barnehageloven 12a og som må betale refusjon etter forskriften hvis barnet går i privat barnehage i en annen kommune. Dagens løsning får imidlertid andre utslag i tilfeller der barnet er folkeregistrert i en annen kommune enn der barnet faktisk bor. Det kan være tilfellet for eksempel hvis foreldrene studerer, og ikke plikter å endre folkeregistrert adresse til studiekommunen. Refusjonsregelen kan dermed særlig slå uheldig ut for studiekommuner fordi de kan få høye kostnader for barn de ikke er finansiert for, uten at de får refusjon. Kommunen der barnet er folkeregistrert har derimot fått tilskudd for barnet, men må verken tilby plass eller refundere for kostnader. Utdanningsdirektoratet har også mottatt innspill fra fylkesmenn og kommuner om at denne forenklingen er ønsket, og ser behovet for å fjerne uheldige utslag av dagens regel som beskrevet over. Direktoratet foreslår å videreføre en refusjonsbestemmelse, men endre refusjonsregelen slik at det er kommunen der barnet er folkeregistrert som skal betale refusjon til vertskommunen. Refusjonsplikten vil da gjelde for kommunen som har mottatt finansering for barnet. Dette vil som regel også være kommunen som plikter å tilby barnet plass etter barnehageloven 12a, med unntak av tilfellene der folkeregistrert kommune og kommunen der barnet faktisk bor ikke er den samme. Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Ja, Bergen kommune er enig i at folkeregisteradressen bør legges til grunn. Dette er basert på at finansieringen er basert på hvor barnet er folkeregistrert, dvs. at det er den kommunen der barnet er folkeregistret som mottar rammetilskudd for barnet. 2.6 Økning av minimumssatsen Da forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager trådte i kraft i 2011, var minimumssatsen 88 prosent. Det har siden da vært et vedvarende politisk ønske om på sikt å heve satsen opp til 100 prosent. Satsen har blitt hevet flere ganger og er i dag på 98 prosent. Effekten av å heve minimumssatsen fra 98 prosent til 100 prosent vil for de private barnehagene være i størrelsesorden 320 millioner kroner, noe som drøftes i høringen under delen som omtaler de administrative økonomiske og konsekvensene av nye modeller. 14

15 Utdanningsdirektoratet mener at det vil være hensiktsmessig å heve minimumssatsen til 100 prosent samtidig med at det innføres en ny forskrift om tilskudd til barnehager. Dette gjør at konsekvensene av at tilskuddet totalt sett går ned, blir mindre for private barnehager. For å sikre at tilskuddet til private barnehage ikke varierer unødig mye fra år til år, mener vi at minimumssatsen bør heves til 100 prosent fra Rent praktisk vil dette gjøres ved at bestemmelsen om minimumssats ikke videreføres. Direktoratet foreslår ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats. Dette vil i praksis være det samme som å sette minimumssatsen til 100 prosent. Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Ja, Bergen kommune støtter forslaget om at minimumssatsen heves til 100 pst samtidig med innføring av ny forskrift for finansering av private barnehager, og at bestemmelsen om minimumssats ikke blir videreført. Det forutsetter at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2016 legger inn midler i kommunenes frie inntekter som fullt ut dekker denne økningen. 3 Videreføring av dagens modell Her presenterer direktoratet en videreutvikling av dagens finansieringsmodell, som tar utgangspunkt i drift- og kapitalkostnadene i den enkelte kommune. Formålet med forslagene i det følgende er å få til en forenkling og treffsikkerhet i tilskuddsberegningen. Følgende områder er tatt opp til vurdering: formål og virkeområdebestemmelse (punkt 3.1), begrepet «ordinær drift» (punkt 3.2), kravet til forsvarlig saksbehandling av kommunen (punkt 3.3), «25- prosent regelen» (punkt 3.4), midlertidige barnehagelokaler (punkt 3.5), kommunens adgang til å gi ekstra tilskudd (punkt 3.6), vedtak om sats (punkt 3.7), drøfting av vilkår (punkt 3.8), telling og rapportering av barn (punkt 3.9), klage (punkt 3.10) samt bestemmelse for kommunesammenslåing (punkt 3.11). 3.1 Formål og virkeområde Per i dag inneholder Forskrift om tilskudd til barnehager 1 forskriftens formåls- og virkeområdebestemmelse «sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd») men formålet om likeverdig behandling følger imidlertid av barnehageloven 14 tredje ledd, og slik direktoratet ser det er det derfor unødvendig å opprettholde dagens ordning med virkeområde i en egen bestemmelse i forskriften. Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde. Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Nei. Bergen kommune mener den at det tydeliggjørende å ha en med en formåls- og virkeområdebestemmelse i forskriften. 3.2 «Ordinær drift» Per i dag sier forskriften at tilskuddet private barnehager skal motta «skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling». «Ordinær drift» er et samlebegrep for drifts-, kapital-, og administrasjonskostnader, og direktoratet mener betegnelsen kan tas ut uten at det vil føre til noen realitetsendring. Det varierer også en god del hva som legges i begrepet, og at begrepet derfor ikke er oppklarende, men heller bidrar til å øke risikoen for feil i tilskuddsberegningen, taler også for å ikke videreføre det. 15

16 Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre begrepet «ordinær drift» fra dagens 3 første ledd i ny forskrift. Bergen kommunes vurdering Det kan forekomme ekstraordinære situasjoner som påfører ekstraordinære utgifter i kommunen, som f.eks. en brann i en kommunal barnehage som medfører at kommunen får store utgifter til å bygge om midlertidige areal til forskriftsmessig barnehagedrift. Ikke-kommunale barnehager skal ikke få økt tilskudd som følge av slike vilkårlige hendelser, og slike ekstraordinære utgifter bør følgelig ikke inn i beregningsgrunnlaget etter vår vurdering. Bergen kommune støtter likevel forslaget om å ta bort begrepet «ordinær drift», da det være ulik tolkning av hva som ligger i begrepet. Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Ja. 16

17 3.3 Kravet til forsvarlig saksbehandling av kommunen Forskriften inneholder per i dag bestemmelse om kommunens «dokumentasjonsplikt»; som et utslag av kravet til forsvarlig saksbehandling i forvaltningsloven, og går ikke lenger enn forvaltningsloven.. Det betyr at kravet til begrunnelse og innhold i forvaltningsloven 24 og 25 gjelder for tilskuddsberegningen, og det samme gjør bestemmelsene i 17 og 18 om kommunens utrednings- og informasjonsplikt og retten til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Direktoratet mener at det er uheldig hvis en henvisning til en «dokumentasjonsplikt» fører til at kommuner og private barnehager foretar andre vurderinger enn de skal etter forvaltningsloven og/eller fører til at omfanget av plikten blir uklar for brukerne. Samtidig mener Utdanningsdirektoratet at det er positivt med en bestemmelse i forskriften som synliggjør kommunens plikt til å begrunne sine vedtak etter forvaltningsloven. Direktoratet mener imidlertid at det ikke er nødvendig med henvisning til «dokumentasjonsplikt» idet det er vurderingstemaene som følger av forvaltningsloven som er relevante for anvendelse av denne bestemmelsen. Direktoratet foreslår å beholde én bestemmelse som tydeliggjør kommunens plikt til å møte kravet om forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven. Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Ja. Dette er et viktig prinsipp å framholde, spesielt med tanke på at kjennskap til forvaltningsloven kan være ulik i de enkelte kommunene og blant private barnehageeierne. 3.4 «25-prosentregelen» i forhold til kommuner med høye driftskostnader Dagens forskrift har en bestemmelse om at kommunale barnehager med driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen, den såkalte 25 prosent-regelen. Direktoratet ser at likebehandling kan være et argument som taler både for og mot å beholde 25 prosent-regelen. På den ene siden kan det hevdes at de private barnehagene bør likebehandles med kommunale barnehager som drives på samme vilkår, og at de spesielt dyre kommunale barnehagene som ikke kan drives på samme vilkår, derfor bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Dette kan for eksempel dreie seg om barnehager med en spesiell beliggenhet, eller barnehager der kommunen kan regulere bemanning og tilbud etter behovet for å sikre at det alltid tilbys full barnehagedekning. Ettersom kommunen har plikt til å tilby barnehageplasser etter barnehageloven 12a, vil den ikke alltid ha mulighet til å velge bort å drive dyre barnehager, mens dette er et reelt valg for private aktører. På den andre siden skal kommunen gi tilskuddet til de private barnehagene basert på kostnader i egne barnehager og de private barnehager skal ha samme muligheter til å drive barnehager, også barnehager med for eksempel ukurant beliggenhet. Dette taler mot at kommunen skal kunne holde barnehager utenfor. Utdanningsdirektoratet har ikke full oversikt over bruken av 25 prosent-regelen i norske kommuner men antar at slik regelen er utformet at den sjelden kommer til anvendelse, og at den ikke gir stort utslag på tilskuddsnivået i de tilfellene den anvendes. Utdanningsdirektoratet mener at bestemmelsen har begrenset praktisk betydning og dette taler for ikke å videreføre bestemmelsen. Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre 25 prosent-regelen. 17

18 Bergen kommunes vurdering Bergen kommune har per i dag ikke barnehager som omfattes av dette men ser at det framover, f.eks etter kommunesammenslåing, kan oppstå behov for å drive barnehager i en utkant eller i distriktet som ikke vil være så kostnadseffektive pga. få barn og lengre åpningstid. Bergen kommune mener slike barnehager bør kunne holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Nei. Bergen kommune støtter ikke forslaget om at 25 % - regelen ikke videreføres. Barnehagene i distriktene har ofte få barn og lenger åpningstid enn sentrumsbarnehagene og er mindre kostnadseffektive. Bergen kommune mener slike barnehager bør holdes utenfor grunnlaget for beregningen. 3.5 Midlertidige barnehagelokaler Frem til og med 2011 ble det gitt særskilt tilskudd til barnehager i midlertidige lokaler. Formålet med tilskuddet var å øke kapasiteten i barnehagesektoren og bidra til at kommunene kunne oppfylle retten til barnehageplass. Når kommunen beregner tilskuddet til private barnehager etter dagens forskrift, holdes alle inntekter, kostnader og barnetallet til barnehager i midlertidige lokaler utenfor tilskuddsberegningen, da driftsutgiftene kunne være høye i slike barnehager (ifbm. etablering, riving osv). Utdanningsdirektoratet mener at når sektoren nå i stor grad utbygd er behovet for en særskilt regulering av midlertidige plasser i tilskuddssammenheng mindre i dag. At alle godkjente barnehager vil måtte oppfylle barnehagelovens krav til lokaler, uavhengig av om kommunen definerer bygget som midlertidig eller ikke, mener direktoratet taler mot å behandle midlertidige barnehager på en annen måte enn andre barnehager i tilskuddssammenheng. Bergen kommunes vurdering Bergen kommune har fortsatt en del plasser i midlertidige lokaler og ser at det påløper ekstraordinære utgifter i forbindelse med nedrigging, flytting samt tilbakeføring av uteområder når disse plassene skal avvikles eller relokaliseres. Vi mener det er gode grunner for at disse kostnadene ikke tas med i beregningsgrunnlaget på samme måte som andre barnehager. Utdanningsdirektoratet foreslår at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler. Disse barnehagene skal være med i kommunens tilskuddsberegning på samme måte som andre barnehager. Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Nei. Bergen kommune er ikke enige i at de særskilte reglene for håndtering av utgifter til midlertidige barnehager nå kan tas bort og at de midlertidige barnehagene skal være med i kommunens tilskuddsberegning på samme måte som andre barnehager. Selv om de løpende driftsutgiftene i midlertidige barnehager vanligvis ikke avviker fra permanente barnehager, er det knyttet relativt store engangsutgifter til avvikling av midlertidige barnehagelokaler. Dette er ekstraordinære utgifter blant annet knyttet til nedrigging og flytting av midlertidige bygg og tilbakeføring av uteområder. Disse utgiftene belastes det kommunale driftsregnskapet. Utgifter til midlertidige barnehager bør holdes utenfor tilskuddsberegningen, slik som i dag. 3.6 Kommunens adgang til å gi ekstra tilskudd Det kan være store variasjoner i kapitalkostnader mellom barnehager, og per i dag kan kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader. Hvis kommunen gir ekstra tilskudd, må den tilrettelegge saksbehandlingen slik at forvaltningsloven og 18

19 alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper følges og ivaretas (krav til saklighet, rimelighet og likebehandling i hvert tilfelle). Det kan være positivt at denne muligheten for å gi kapitaltilskudd utover minimum er synliggjort i forskriften for kommuner som ikke vet at de har denne muligheten. En ulempe med bestemmelsen slik den står i dag, er at den kan skape et inntrykk av at den er noe annet enn kommunens alminnelige adgang til å gi bevilgninger utover det som følger av lov eller forskrift. Den kan gi inntrykk av at ekstra bevilgninger til kapitalkostnader skal følge andre regler enn de som gjelder for andre bevilgninger. Direktoratet foreslår at regelen ikke videreføres. Dette innebærer ingen realitetsendring, ettersom kommunen fortsatt kan gi ekstra bevilgninger til private barnehager, både til kapitalkostnader og driftskostnader, så lenge dette følger alminnelige forvaltningsrettslige regler. Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Ja. 3.7 Vedtak om sats (tidspunkt for vedtak, samt klagerett) Etter dagens forskrift skal kommunen uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd etter at barnetallet i de private barnehagene er klart, jf. forskriften 8. Det tidligste tidspunktet en kommune kan beregne satsene til private barnehager, vil være i forbindelse med fastsettelsen av kommuneregnskapet for to år gamle regnskap. Det vil si at det tidligste tidspunktet satsene for eksempelvis 2016 kan beregnes, er ved avleggelsen av årsregnskapet for 2014, som er på våren/sommeren På grunn av ferietid kan det være problematisk for noen kommuner å få gjort dette før senere på høsten. Kravene i forvaltningsloven vil gjelde fullt ut for vedtak etter forslaget til ny forskrift. Når kommunen vedtar lokale satser, er dette et vedtak etter forvaltningsloven. Vedtaket om sats er svært viktig for private barnehager. Det er fastsettelsen av sats som byr på de største utfordringene for kommunene og som det oftest klages på. Direktoratet vurderer derfor at en klageadgang allerede på vedtak om fastsettelse av sats, vil bidra til at klagebehandlingen knyttet til tilskudd til private barnehager kan bli avsluttet på et tidligere tidspunkt enn i dag. Videre er det viktig at eventuell klagesaksbehandling av vedtak om sats følger de samme reglene som ved tildeling av tilskudd. Vi foreslår derfor at de private barnehagene skal ha klagerett til fylkesmannen også på vedtaket om sats. Utdanningsdirektoratet foreslår at det stilles krav om at kommunen må vedta satser for driftstilskudd innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Dersom kommunen skal bruke nasjonal sats for driftstilskudd, må det fattes vedtak om dette innen samme dato. Skal kommunen beregne satsen selv, må den justeres med foreldrebetaling når vedtak om tilskudd fattes i tilskuddsåret. Direktoratet foreslår også at det gis klagerett til fylkesmannen på vedtak om satser for driftstilskudd. Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Ja. Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett på vedtak om sats? Ja. 3.8 Vilkår Det følger av dagens forskrift 9 at kommunen «kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd», som egentlig bare er ment å være en synliggjøring av den ulovfestede vilkårslæren. Dersom man leser dagens forskriftstekst etter sin ordlyd, kan den forstås som at 19

20 den gir hjemmel for kommunen til å stille vilkår for hele tilskuddet. Dette har ført til noe usikkerhet i kommunene om hvordan barnehagemyndigheten kan stille lovlige vilkår ved tildeling av tilskudd. Fordi kommunen i dag kun kan stille vilkår til den delen av tilskuddet som går utover tilskuddet kommunen plikter å gi etter forskriften, er kommunens adgang til å styre bruken av tilskuddet gjennom vilkår svært begrenset. Direktoratet mener bestemmelsen bidrar til å skape usikkerhet om adgangen til vilkårsstillelse, og foreslår ikke å videreføre bestemmelsen i ny forskrift. Kommunens adgang til å stille vilkår vil fremdeles følge av den ulovfestede vilkårslæren. Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Nei. Bergen kommune er ikke enige i forslaget om å ta ut bestemmelsen om vilkårsfastsettelse i forskriften. Når private barnehager blir fullfinansiert fra det offentlige mener Bergen kommune at kommunene får anledning å stille vilkår for den offentlige støtten, som at private barnehager skal ta inn barn med rett til plass før andre barn på søkerlisten. Bergen kommune mener videre at det skal stilles de samme kvalitetskrav til private barnehager som det stilles til kommunens egne barnehager, f.eks. til bemanningsnorm. Muligheten for å kunne stille vilkår vil gjøre det mulig for kommunene å utvikle en helhetlig lokal barnehagepolitikk, uavhengig av eierskap. 3.9 Telling og rapportering av barn likt telletidspunkt i kommunal og privat barnehage? Barnehageeiere, både kommunale og private, rapporterer inn barnetallet i sin barnehage som en del av årsmeldingsrapporteringen i BASIL per 15. desember hvert år.. Tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Hvis kommunen har egne rapporteringstidspunkter eller det skjer «store aktivitetsendringer» i tilskuddsåret, jf. forskriften 7 andre ledd, jf. 3 fjerde ledd, skal kommunen beregne tilskuddet på nytt. Det nye tilskuddet får virkning fremover til neste rapportering eller store aktivitetsendring. Her drøfter vi om det skal stilles krav til samme telletidspunkter i både kommunale og private barnehager. Når det gjelder hvorvidt en skal ha like telle- og rapporteringstidspunkter i kommunal og privat barnehage er det argumenter både for og imot. Tellinger i kommunale barnehager og rapporteringer i private barnehager har ulikt formål. Formålet med tellinger av barn i kommunale barnehager er at kommunen skal finne ut hvor mye en heltidsplass i de kommunale barnehagene kostet i regnskapsåret. Formålet med rapportering av barn i private barnehager er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar høyde for endringer i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. De private barnehagene får tilskudd for barnetallet på rapporteringstidspunktet og frem til neste rapporteringstidspunkt eller til de selv rapporterer om «store aktivitetsendringer». På den måten sikrer rapporteringene at private barnehager i størst mulig grad får tilskudd for det antallet barn som til enhver tid faktisk går i barnehagen. For private barnehager kan det oppleves som mer rettferdig og som en ekstra sikkerhet at det er like rapporteringstidspunkt. Direktoratet mener at private barnehager vil ivaretas bedre gjennom andre regler som for eksempel «store aktivitetsendringer» enn gjennom like rapporteringstidspunkt. Like rapporteringstidspunkt i private og kommunale barnehager ville innebære en innskrenking av kommunens valgfrihet og noe økt rapporteringsbyrde, og det bør følgelig ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt. 20

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bergen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: laila.samset@bergen.kommune.no Innsendt av: Laila Samset Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Lillehammer Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: bjorn.brandvold@lillehammer.kommune.no Innsendt av: Bjørn Brandvold

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2015/2117-0 Saksbehandler: Trond Are Anti. Svar på høring - Finansiering av private barnehager

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2015/2117-0 Saksbehandler: Trond Are Anti. Svar på høring - Finansiering av private barnehager Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2015/2117-0 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 20.08.2015 Svar på høring - Finansiering

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Tysvær Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: annelise.myrvoll@tysver.kommune.no Innsendt av: Anne-Lise Myrvoll

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Asker kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kathrine.bolso.evjen@asker.kommune.no Innsendt av: Kathrine

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bø Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: beate.darrud@bo.kommune.no Innsendt av: Beate Darrud Innsenders e-post:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hvaler kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: asen@hvaler.kommune.no Innsendt av: Astri Engblad Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Arendal Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: tone.trydal@arendal.kommune.no Innsendt av: Tone Fjeldstrøm Trydal

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Gran kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: mona.mikalsen@gran.kommune.no Innsendt av: Mona Mikalsen Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Vestby kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: trine.lovsjo@vestby.kommune.no Innsendt av: Trine Løvsjø Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Frosta Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: elin.stromsholm@frosta.kommune.no Innsendt av: Elin Mari Strømsholm

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Melhus kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: monica.bjornbeth@melhus.kommune.no Innsendt av: Monica Bjørnbeth

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sarpsborg kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: egl@sarpsborg.com Innsendt av: Elisabeth Grønberg Langvik

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Randaberg kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ajbl@randaberg.kommune.no Innsendt av: Anne-Jorunn Bjørkum

Detaljer

Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Rådmannskontoret

Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Rådmannskontoret Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Rådmannskontoret Utdanningsdirektoratet postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Melding om vedtak Deres ref.:/deres dato: / Vår ref.: 2015/1319/TRBY Arkivkode:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hå kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: wape@ha.kommune.no Innsendt av: Waldemar Pettersen Innsenders e-post:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Namsos Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Manuelt bekreftet av saksbehandler. Innsendt via: john.saur@namsos.kommune.no Innsendt av: John

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Moss kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eva.eek@moss.kommune.no Innsendt av: Eva Eek Innsenders e-post:

Detaljer

HØRING finansiering av private barnehager fra Askim kommune

HØRING finansiering av private barnehager fra Askim kommune HØRING finansiering av private barnehager fra Askim kommune Spørsmål 1 6 er behandlet politisk og bystyret vedtok enstemmig Askim kommunes uttalelse på disse spørsmålene i sak 55/15. Øvrige spørsmål er

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stokke Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: elisabeth.joranlid@stokke.kommune.no Innsendt av: Elisabeth Jøranlid

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet på e-post sek@ringerike.kommune.no Etter 10. august kan forfall meldes på tlf. 32 11 74 81.

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet på e-post sek@ringerike.kommune.no Etter 10. august kan forfall meldes på tlf. 32 11 74 81. Ringerike kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedkomiteen for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.08.2015 Tid: 16:00 Gyldig forfall meldes til sekretariatet på e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Porsgrunn kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: dag.steen.hansen@porsgrunn.kommune.no Innsendt av: Dag Steen-Hansen

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Aurskog-Høland kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: anne.flaen@ahk.no Innsendt av: Anne Flaen Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - KS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: kst@ks.no Innsendt av: Katrine Stegenborg Teigen Innsenders e-post:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt dato: Representerer:: Ikke innsendt til Utdanningsdirektoratet. Uttalelsen er under utfylling. karin.kristensen@alta.kommune.no

Detaljer

Svar på spørsmålene i høringen

Svar på spørsmålene i høringen Svar på spørsmålene i høringen Generell kommentar fra Stavanger kommune Stavanger kommune stiller seg kritisk til at en kompleks og tidkrevende høring som dette publiseres så tett på sommerferien og med

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bamble kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: lisbeth.prestholdt@bamble.kommune.no Innsendt av: Lisbeth Prestholdt

Detaljer

Høring finansiering av private barnehager

Høring finansiering av private barnehager VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling 2 20.08.2015 22.05.2015 2015/3445 Høring finansiering av private barnehager INGEN MERKNADER TIL HØRINGEN 1. OM HØRINGEN

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: A10/&13 Saksmappe: 2015/2483-0 Saksbehandler: Gro Toft Ødegård Dato: 29.07.2015 Saksframlegg Høring - finansiering av private barnehager Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 84/15

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Elvebakken Montessoribarnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: post@elvebakkenmontessoribhg.no Innsendt

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Trygge Barnehager as/fus barnehagene Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eli@tryggebarnehager.no Innsendt av:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6669/15 Arkivsaksnr.: 15/1452-2 HØRING - FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6669/15 Arkivsaksnr.: 15/1452-2 HØRING - FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6669/15 Arkivsaksnr.: 15/1452-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb HØRING - FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Høringsbrev fra

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Østre Toten kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ane-kristin.naerboe@ostretoten.kommune.no Innsendt av:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - TYNSET KOMMUNE Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: mariann.hagen@tynset.kommune.no Innsendt av: Mariann Hagen

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Høring - finansiering av private barnehager

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Høring - finansiering av private barnehager Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.08.2015 Sak: 185/15 Tittel: Saksprotokoll - Høring - finansiering av private barnehager Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/25573 Vedtak: Formannskapet avgir

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Knatten barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: knattenbarnehage@gmail.com Innsendt av: Helen Espeland

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Unio Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ao@unio.no Innsendt av: Åshild Olaussen Innsenders e-post: ao@unio.no

Detaljer

Forslaget som nå foreligger om å innføre en felles sats for pensjon vil fjerne det største uforutsigbare elemententet som gjenstår i dagens ordning.

Forslaget som nå foreligger om å innføre en felles sats for pensjon vil fjerne det største uforutsigbare elemententet som gjenstår i dagens ordning. Røyken kommune Grønn, nær og levende Utdanningsdirektoratet Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EIVLIE A10 &13 29.06.2015 S15/5657-4 L24314/15 Høring - Finansiering av private barnehager Her er Røyken

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Halden kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsten.mellingseter@halden.kommune.no Innsendt av: Kirsten

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Oppegård kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eva.myhre@oppegard.kommune.no Innsendt av: Eva Myhre Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Lervig Brygge Barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: bhg.lervigbrygge@laringsverkstedet.no Innsendt av:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ringsaker Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: vko@ringsaker.kommune.no Innsendt av: Vermund Kongssund Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sandefjord kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kerstin.skofteland@sandefjord.kommune.no Innsendt av: Kerstin

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Haugesund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: maren.elise.monclair.pedersen@haugesund.kommune.no Innsendt

Detaljer

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2 Page 1 of 5 Utdanningsdirektoratet Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Rune Natrud 15/829-2 Høring - finansiering av private barnehager Høringssvar fra Trøgstad kommune Vedlagt følger vedtak. Vennlig

Detaljer

Høring finansiering av private barnehager

Høring finansiering av private barnehager Vår saksbehandler Juridisk avdeling 2 Frist for uttalelse 20.08.2015 Publisert dato 22.05.2015 Vår referanse 2015/3445 Høring finansiering av private barnehager 1. Om høringen 1.1. Høringsnotatet 1.1.1.

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fylkesmannen i Oslo og Akershus Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: fmoafbu@fylkesmannen.no Innsendt av: Fakra

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Soria Moria barnehage1 A/S, Soria Moria barnehage, Hisøy A/S, Soria Moria barnehage, Arendal A/S Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rakkerungan barnehagedrift AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: gaardsbarnehagen@gmail.com Innsendt av:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet AS avd. DoReMi Våler Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: vaaler@laringsverkstedet.no Innsendt

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stjørdal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: roar.storset@stjordal.kommune.no Innsendt av: Roar Størset

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Tromsø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: monica.johansen@tromso.kommune.no Innsendt av: Monica Johansen

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Høgskolen i Bergen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: agda@hib.no Innsendt av: Anne Gro Dalland Innsenders e-post:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Mandal Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: torill.hinna@mandal.kommune.no Innsendt av: Torill Hinna Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Svelvik kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kjetil.dalheim@svelvik.kommune.no Innsendt av: Kjetil Dalheim

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stange kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: knut.bryhni@stange.kommune.no Innsendt av: Knut Bryhni Innsenders

Detaljer

Dagens finansieringsmodell - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager

Dagens finansieringsmodell - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager Dagens finansieringsmodell - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager 1 Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Steinerbarnehagene i Norge Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: styreleder@steinerbarnehage.no Innsendt

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Tønsberg Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: mvor@tonsberg.kommune.no Innsendt av: Marion Vørrang Innsenders e-post:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sør-Odal Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: guro.vangen@sor-odal.kommune.no Innsendt av: Guro Kåsin Vangen Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet Råholt Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: raholt@laringsverkstedet.no Innsendt av: Eirik Hauge

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet DoReMi Gystadmarka Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: gystadmarka@laringsverkstedet.no

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ålesund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: astrid.ous.larsen@alesund.kommune.no Innsendt av: Astrid

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet Bjørnsrud Skog Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: bjornsrudskog@laringsverkstedet.no

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sørum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: katrine.karlsen@sorum.kommune.no Innsendt av: Katrine Karlsen

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Nystrand barnehage as Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: post@nystrandbarnehage.no Innsendt av: Elin Aasheim

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Eidsvoll kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: rut.bergem@eidsvoll.kommune.no Innsendt av: Rut Bergem Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Barnehagene i Helse Bergen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.johanne.klausen@helse-bergen.no Innsendt

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fanatunet barnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: post@fanatunet.no Innsendt av: Kari Hage Innsenders

Detaljer

Høring finansiering av private barnehager

Høring finansiering av private barnehager Høring finansiering av private barnehager Gjesdal kommune stiller seg fullt og helt bak NKK sin høringsuttalelse som følger under. I tillegg vil vi legge til følgende under spørsmål 19: Gjesdal kommune

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rissa kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: finn.yngvar.benestad@rissa.kommune.no Innsendt av: Finn Yngvar

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rauma kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: mette.rye@rauma.kommune.no Innsendt av: Mette Rye Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Villa Snøringsmoen Montessoribarnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: astrid.schmidt@ulna.no Innsendt

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: nicste@udf.no Innsendt av: Nicolai Stensig Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Veslefrikk Steinerbarnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: veslefrikk@steinerbarnehage.no Innsendt av: Therese

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Læringsverkstedet Straume Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: bhg.straume@laringsverkstedet.no Innsendt av: Kjersti

Detaljer

Iløring - finansiering av private barnehager Side 1 av 58 VAR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTAI ELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE

Iløring - finansiering av private barnehager Side 1 av 58 VAR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTAI ELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Iløring - finansiering av private barnehager Side 1 av 58 % Utdanningsdirektoratct VAR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTAI ELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling 2 20.08.2015 22.05.2015 2015/3445

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Skodje Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: janne.aamelfot@skodje.kommune.no Innsendt av: nne Aamelfot Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Oddenskogen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: post@oddenskogen.no Innsendt av: Gunn Malmstrøm Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Lund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: peggy@lund.kommune.no Innsendt av: Peggy Gursli Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Segelbergan barnehage, Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: post@segelberganbarnehage.no Innsendt av: Siri

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Medbroen Drift AS (Medbroen gårdsbarnehage) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: hjordis@medbroen.no Innsendt av:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sørholtet Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: styrer@sorholtet.no Innsendt av: Marit Edseth, Sørholtet

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Levanger Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: hartvik.eliasson@levanger.kommune.no Innsendt av: Hartvik m. Eliasson

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Samarbeidsutvalget i Barnas Rett barnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Automatisk bekreftet via lukket innsending. Innsendt av:

Detaljer

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Dato:28.06.2010 Byrådssak 1278/10 Byrådet Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor TRIK SARK-03-201001730-19 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - småbarnforeldrenes barnehage SA, Vårres barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: vaarres@barnehage.no Innsendt

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Jettegryta barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: styret.jettegryta@outlook.com Innsendt av: Maia Jordhøy

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bergsvingen barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: grybo@hotmail.no Innsendt av: Gry Borgaas Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Lillesand kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: olemou@lillesand.kommune.no Innsendt av: Ole Morten Glastad

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Gråkallen barneahage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: post@graakallenbarnehage.no Innsendt av: Bente

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Brønnøy Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: knut.johansen@bronnoy.kommune.no Innsendt av: Knut Johansen Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Berg barnehage SA Halden Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: berg@barnehage.no Innsendt av: Birthe Kjernlie

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Knarvik barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: agnes@knarvikbarnehage.no Innsendt av: Agnes Sønstabø

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hjørgunn barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: larsbjorge@barnehagenett.no Innsendt av: Lars Bjørge

Detaljer

II Unio. Høringssvar fra Unio (<finansiering av private barnehager» Utdanningsdirektoratet. Generelt om forslagene

II Unio. Høringssvar fra Unio (<finansiering av private barnehager» Utdanningsdirektoratet. Generelt om forslagene II Unio Utdanningsdirektoratet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen 20.08.2015 DOK/2015/00648 Høringssvar fra Unio (

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Kristiansand Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kjetil.solvang@kristiansand.kommune.no Innsendt av: Kjetil Solvang

Detaljer