Meløy kommune Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport

Transkript

1 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Utgave: 1.0 Dato:

2 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Utgave/dato: 1.0 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Konsekvensutredning med ROS-analyse for Fv 17 Storvika - Reppen, Meløy kommune Oppdragsbeskrivelse: KU med kommundelplan og ROS-analyse Oppdragsleder: Konsekvensutredning med ROS-analyse for Fv 17 Storvika - Reppen - TILBUD Fag: Utredning Tema Trafikk / transport;veganlegg Leveranse: Konsekvensutredning;Rapport / utredning Skrevet av: Kjell Ivar Kjølhamar Kvalitetskontroll: Diana van der Meer

3 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen. Tiltakshaver for planen er, mens Rødøy kommune har vært informert om planprosessen. Trond Skoglund har vært kontaktperson for. Rapporten er sammenfattet og skrevet av Kjell Ivar Kjølhamar og Diana van der Meer, Asplan Viak. Kjell Ivar Kjølhamar har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, Kjell Ivar Kjølhamar Oppdragsleder

4 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Formål Planprogrammet Konsekvensvurderinger - Prissatte konsekvenser Fra utredningsprogrammet Innledning/ teoretisk metode Konsekvenser 0-alternativet Trafikantnytte Operatørnytte Offentlige budsjett Samfunnet for øvrig Samlet vurdering Konsekvensutredning - ikke prissatte konsekvenser Metode Trafikale forhold Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Fra utredningsprogrammet Innledning Dagens situasjon og verdier (datagrunnlag) Dagens transportilbud og kommunikasjon Trafikkprognoser Nyskapt trafikk Vurdering av verdier, omfang og konsekvenser Samlet vurdering Avbøtende tiltak Landskapsbilde Planprogrammets krav Innledning Dagens situasjon og verdier Beskrivelse av dagens landskapsbilde i influensområdet og eksisterende forhold inkl. en beskrivelse av områdets karakter Områdevis vurdering av verdier, omfang og konsekvenser Reiseopplevelse Konsekvensevurdering av alternativene Samlet vurdering av konsekvenser for landskapsbilde Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak...61

5 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 5 6 Nærmiljø og friluftsliv Fra utredningsprogrammet Innledning med definisjoner, avgrensing og grensesnitt mot andre tema og influensområde Friluftsliv Naturmiljø Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Fra utredningsprogrammet Innledning Kulturhistorisk utvikling Dagens situasjon og verdier Områdevis vurdering av verdier, omfang og konsekvenser Samlet vurdering Avbøtende tiltak og supplerende undersøkelser Naturressurser Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Formål Definisjoner og avgrensning av tema naturressurser inkludert vannressurser Dagens situasjon, verdier, omfang og konsekvenser for landbruk og skogbruk Skogbruk Dagens situasjon og verdier for naturressurser eksklusive landbruk og skogbruk Fiskeri og havbruk Reindrift Geologi Vannressurser Områdevis vurdering av verdier, omfang og konsekvenser for naturressurser eksklusive landbruk og skogbruk alternativet Alternativ Alternativ Alternativ 2.1/ Alternativ 2.2 A og B Samlet vurdering Avbøtende tiltak Deponering av masser - sekundæreffekter KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Formål alternativet Anleggsveger og riggområder Midlertidige og varige deponiområder

6 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Anleggstrafikk og konflikter i forhold til annen trafikk Støy og rystelser fra anleggsdrift Anleggsdriftens konsekvenser for landskapet Utslipp til vassdrag og i grunnen Samlet vurdering LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING Overordnede planer Befolkning Næringsliv Arbeidsmarked (pendling) Turisme / reiseliv Utbyggingsmønster ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse Sammenstilling av konsekvenser Planprogrammet Sammenstilling av prissatte konsekvenser Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser Sammenstilling av andre samfunnsmessige virkninger Sammenstilling av alle konsekvenser Faglig tilrådning Kilder

7 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 7 Figurliste Figur 1. Oversiktskart som viser utredningsalternativene...12 Figur 2. Konsekvensvifta fra håndbok Figur 3. Influensområde Figur 4 FV 17 mellom Mo i Rana og Bodø Figur 5. Vegbredde mellom Reppen og Ågskaret Figur 6. Vegbredde Forøy - Halsa-området...23 Figur 7. Vegbredde mellom Reppen og Ågskaret Figur 8. ÅDT på vegnettet alternativ 1, år 2015 med fergeforbindelse...25 Figur 9 ÅDT på vegnettet alternativ 1, år Figur 10. ÅDT på vegnettet alternativ 2.1, år Figur 11. ÅDT på vegnettet alternativ 2.2, år Figur 12. Kart over landskapsregioner i planområdet...36 Figur 13. Kart over de ulike delområdene Figur 14. Bjerangsfjorden sett mot øst Figur 15. Landbruksområde sør for Bjerangsfjorden Figur 16. Landskap ved Grønåsvatnet Figur 17. Vegen fra Bjerangen til Halsa Figur 18. Arhaugfjorden sett nordfra. Fjellet Rismålstinden i bakgrunnen Figur 19. Arhaugfjorden sett fra Halsa mot vest Figur 20. Utsikt fra Krakvika mot nordvest Figur 21. Utsikt over Nordfjorden sett fra øst Figur 22. Fergekai ved Ågskardet Figur 23. Utsikt fra Tjong mot sørøst Figur 24. Utsikt fra Reppa mot nord Figur 25. Fra Reppa mot sør Figur 26. Sammensetningen av friluftslivsopplevelsen (DN 2001).73 Figur 27. Friluftslivssystemet Figur 28. Viktige friluftslivsområder registrert i Naturbase Figur 29. I hvilken grad bilturister stoppet eller besøkte Engabreområdet Figur 30. Overnattingsbesøk på Tåkeheimen (DNT hytte) Figur 31. Friluftslivsområder i influensområdet. Sirkel angir betydning Figur 32. Mulige endringer i bruken av et friluftslivsområde etter et tiltak (DN 2001) Figur 33. Oversikt over viktige naturtyper i området. (Kilde: Naturbase; DN) Figur 34. Registreringer av rødlistearter Figur 35. Inngrepsfrie områder i influensområdet (Kilde: INON; DN) Figur 36. Fonndal er område båndlagt etter lov om kulturminner i Figur 37. Kart som viser kulturminner i området Figur 38. Øverst: Registreringer av samiske kulturminner i planområdet Figur 39. Foto av vedtaksfreda bebyggelse i Fonndalen Figur 40. SEFRAK-registrert bebyggelse på Engen ved Holandsfjord Figur 41. Rendalsvik sett fra Braset til venstre Figur 42. Foto av steinkonstruksjon ved Reppen med uavklart vernestatus Figur 43. Bebyggelse på Steinsvold til venstre og Nesheim i midten Figur 44. Område rundt funnsted ved Ågvatnet Figur 45. Breivika, gravrøys Lengst til høyre: Funnsted ved Årnes Figur 46. Bebyggelse ved Årnes, til ventre, i midten og til høyre: Bebyggelse i Breivika

8 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 8 Figur 47. Tunnelinnslaget ved Esvika Figur 48. Jordbruksareal i influensområdet Figur 49. Jordbruksareal og dyrkbart areal nær Bjerangen som kan bli berørt Figur 50. Jordbruksareal og dyrkbar mark i Engenområdet som kan bli berørt Figur 51. Skog og treslag i influensområdet Figur 52. Skogbonitet i influensområdet Figur 53. Reindriftsinteressene i influensområdet Figur 54. Fordeling av kartlagte mineralresssurser i området Figur 55: Løsmasser med betydning som grusressurs angitt med verdi Figur 56. Årlig avrenning i området (NVE, NVE-atlas) Figur 57. Registrerte kilder i fjell og løsmassefordeling i området ved Fonndalen Figur 58. Grønåsvatnets beliggenhet i nedbørsfeltet Figur 59. Mulige riggområder for de tre vegalternativene Figur 60. Større punktvise inngrep i forbindelse med anleggsfasen Figur 61. Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Figur 62. Kommunedelplan for Halsa av Figur 63. Utsnitt kommunedelplan for Engabreen Figur 64. Utsnitt av Kommuneplanens arealdel for Rødøy kommune Figur 65. Antall bedrifter og ansatte for Halsa, Tjongsfjorden og Ågskardet

9 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 9 Tabeller Tabell 1. Vegalternativene som konsekvensutredes...12 Tabell 2. Tema for prissatte konsekvenser...13 Tabell 3. Trafikantnytte- kostnader i analyseperioden diskontert til sammenligningsåret Tabell 4. Operatørnytte i analyseperioden diskontert til sammenligningsåret Tabell 5. Kostnader over offentlige budsjetter i analyseperioden diskontert til sammenligningsåret Tabell 6. Nytte for samfunnet for øvrig i analyseperioden diskontert til sammenligningsåret. 16 Tabell 7. Samlet oversikt prissatte konsekvenser Tabell 8. Fergestrekninger langs FV Tabell 9. Antall reiser på ferge pr. år Tabell 10. Antall kjøretøy pr. måned Tabell 11. Samlet vurdering av konsekvensene av trafikale forhold Tabell 12. Landskapsbilde, verdivurdering og konsekvensvurdering av de ulike alternativene Tabell 13. Samlet vurdering av de landskapsmessige konsekvensene ved de ulike vegalternativene Tabell 14. Konsekvenser for naturmiljø for de ulike vegalternativ Tabell 15. Besøksstatistikk for Engabreområdet (Totaltallet for 2010 er noe usikkert) Tabell 16. Konsekvensvurdering for friluftslivet Tabell 17. Verdifulle naturtyper i influensområdet (Kilde: Naturbase) Tabell 18. Verdivurdering av de ulike alternativene Tabell 19. Konsekvensvurdering for Naturmiljø Tabell 20. Konsekvenser av tiltakene for ulike kulturminner og kulturmiljø...91 Tabell 21. Traseer og kulturmiljøer/ verdiområder Tabell 22. Konsekvenser av tiltakene for ulike kulturminner og kulturmiljø Tabell 23. Oppsummering av konsekvenser for landbruk Tabell 24. Oppsummering av konsekvenser for skogbruket Tabell 25. Vassdrag med nedbørsfelt til hav med utstrekning og årlig tilsig i området Tabell 26. Luftkvalitetskriterier satt av SFT Tabell 27. Antall store/punktvise inngrep i vegalternativene Tabell 28. Samlet vurdering av konsekvensene i anleggstida Tabell 29. Bedrifter med flere enn 5 ansatte (kilde SSB 2010) Tabell 30. Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens Tabell 31. Matrise for risikovurdering Tabell 32. Bruttoliste mulige uønskete hendelser, alternativ Tabell 33. Bruttoliste mulige uønskete hendelser, alternativ Tabell 34. Bruttoliste mulige uønskete hendelser, alternativ Tabell 35. Endelig risikovurdering, alternativ Tabell 36. Endelig risikovurdering, alternativ Tabell 37. Endelig risikovurdering, alternativ Tabell 38. Samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Tabell 39. Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser og samfunnsøkonomisk vurdering av utbyggingsalternativet

10 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 10 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i vedtok den at det skal igangsettes en planprosess med utarbeidelse av en ny konsekvensutredning for valg av alternativ for riksveg 17 Storvika- Reppen. Planprogrammet ble fastsatt og beskriver 4 vegalternativ. 0-alternativet beskrives som dagens trasé. Konsekvensutredningen utføres etter håndbok 140 konsekvensanalyser utarbeidet av Statens vegvesen. Konsekvensutredningen skal utrede både prissatte og ikkeprissatte konsekvenser. Det skal også utarbeides en ROS-analyse i forbindelse med konsekvensutredningen. Målsettingen ved konsekvensutredningen er at den skal føre fram til et anbefalt alternativ som skal foreslås regulert gjennom en egen kommunedelplan for vegstrekningen. Hovedmålsettingen for dette arbeidet vil være å bedre trafikksikkerheten, trafikkavviklingen, samt forutsigbar reisetid når dagens fergetrafikk avvikles på strekningen. 1.2 Formål Formålet med konsekvensutredningen er å få fastlagt konsekvensene for de ulike traséalternativene for framtidig Fv 17 mellom Storvika og Reppen. Dette vil medføre kortere og mer forutsigbare reisetid. De ulike vegalternativene vil inneha ulike styrker og svakheter, avhengig av hvilke fagtema som utredes. Avslutningsvis vil det gjøres et sammendrag som resonnerer fram til et anbefalt vegalternativ. Anbefalt trasé skal utgjøre hovedinnholdet i et forestående kommunedelplanarbeid. Forslag til kommunedelplan vil sendes på høring til berørte parter og aktører, så snart denne foreligger. Videre skal kommunedelplanen sluttbehandles politisk, slik at det deretter kan startes opp arbeid med å få finansiert den aktuelle vegstrekningen, før det igangsettes detaljprosjektering av vegstrekningen. Formålet med konsekvensutredning er å sikre at hensyn til miljø, naturressurser og samfunn blir vurdert i tilstrekkelig grad gjennom god planlegging og senere gjennomføring av tiltaket. I det allerede vedtatte planprogrammet er det søkt å fokusere på problemstillinger og tema som er relevante for å kunne gi et best mulig beslutningsgrunnlag for å anbefale en trasé, samt avklare standardvalg for Fv 17 innenfor tiltaksområdet. I planprogrammet nevnes spesielt prisgitte og ikke-prissatte konsekvenser. Utredningen belyser naturlig nok ikke alle mulige konsekvenser, men er begrenset til tema hvor en forventer vesentlige virkninger som følge av prosjektet. Fysiske inngrep i anleggsperioden inklusive midlertidige og varige deponi og riggområde direkte relatert til tiltaket, er inkludert i utredningen. Avbøtende tiltak er vurdert og kostnadsberegnet så langt

11 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 11 dette lar seg gjøre. De ulike vegalternativene som konsekvensutredes er definert gjennom planprogrammet, og framgår av kapitlet nedenfor. 1.3 Planprogrammet Alt. Beskrivelse Lengde (km) alternativet Referansealternativ, som er dagens vegsystem med ferge mellom Forøya og Ågskardet. Fergestrekningen er ca. 3 km. Årsdøgntrafikk (ÅDT) på fergestrekningen i 2006 var 161 kjøretøy. Alternativ 0 tilfredsstiller ikke dagens vegnormalstandard. Totalt 29,9 1 Bru over Holandsfjorden Totalt 20,9 Dagens vegkorridor fra Storvika til Braset. Krysser over Holandsfjorden fra Braset til Engen med 560 meter lang bru, med minimum seilingshøyden 30 meter i 80 meters bredde. Traseen går videre langs sørsiden av Holandsfjorden til om lag 2,5 kilometer vest for Rendalsvik. På strekningen Rendalsvik Breivik-vatnet går vegen i tunnel på ca. 2,3 km og videre til Breivik langs vestsiden av Reppahesten. På strekningen Breivik Reppen følges dagens vegkorridor. Bru Tunnel 0,56 3, Undersjøisk tunnel og utbedring av eksisterende vegtrasé. Følger eksisterende veg fra Storvika til Forøya. Det er nødvendig å utbedre store deler av denne strekningen dersom vegnormalstandard skal oppnås. Fra Forøya til Moen vest for Ågskardet går traseen i en ca 4,7 km undersjøisk tunnel. Maksimal stigning i tunnelen er 8 % og dybde til fjell ca. 100 m. Det tas forbehold om nye bestemmelser om stigningsforhold i tunneler. På strekningen Moen Reppen følger traséen dagens RV17 med utbedring til vegnormalstandard. Totalt 33,5 Undersjøisk tunnel Tunnel 4,7 0,3 2.2 Undersjøisk tunnel og via Bjerangen Totalt 29,2 Tar av fra eksisterende veg ved Storvika og går i ca. 1,5 km Undersjøisk tunnel 4,7

12 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 12 tunnel til Bjerangsfjorden. Fra Bjerangsfjorden til Forøya følges dagens veg. Det er nødvendig å utbedre store deler av denne strekningen dersom vegnormalstandard skal oppnås. Fra Forøya til Reppen er traseen identisk med alternativ 2.1. Tabell 1. Vegalternativene som konsekvensutredes Tunnel 1,5 Figur 1: Oversiktskart som viser utredningsalternativene

13 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 13 2 KONSEKVENSVURDERINGER - PRISSATTE KONSEKVENSER 2.1 Fra utredningsprogrammet Formålet med temaet er å belyse de økonomiske målbare konsekvensene av tiltaket ny fylkesveg 17 Storvika-Reppen i Meløy og Rødøy kommuner innenfor temaet prissatte konsekvenser. I utredningsprogrammet av er følgende angitt for temaet prissatte konsekvenser: Tema Beskrivelse Trafikantnytte Trafikanters tidskostnader Kjøretøyers driftskostnader Operatørnytte Offentlig transportvirksomhet / forvaltning av infrastruktur for transport Offentlige budsjett Anleggskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Skatte- og rentekostnader Operatører Samfunnet for øvrig Ulykkeskostnader Støy luftforurensning Nytte av nyskapt trafikk Tabell 2. Tema for prissatte konsekvenser De økonomiske målbare konsekvensene som er nevnt i tabellen skal beregnes etter metoder gitt i Statens vegvesens håndbok 140. verktøy/ metoder som skal brukes er EFFEKT6 og ANSLAG, sistnevnte for beregning av anleggskostnader. For beregning av trafikantnytte og trafikkprognoser skal den regionale trafikkmodellen. 2.2 Innledning/ teoretisk metode Prissatte konsekvenser beregnes med en årlig kostnad eller nytte, som det beregnes nåverdi av over analyseperioden. Nåverdi utrykker dagens verdi av framtidige virkninger. De prissatte konsekvensene beregnes som endringer i forhold til 0-alternativet. Programmet EFFEKT versjon 6.32 er benyttet for å beregne de prissatte konsekvensene. Influensområdet for de prissatte konsekvensene starter i tilknytningspunktene mellom eksisterende veg og ny veg. Følgende forutsetninger er brukt i beregningene: Felles prisnivå: 2009 Analyseperiode: 25 år Kalkulasjonsrente: 4,5 % Levetid 40 år Åpningsår: 2015 Anleggsperiode: 3 år

14 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 14 Det er regnet med at trafikkutviklingen i analyseområdet følger de fylkesvise grunnprognosene for persontrafikk som ligger inne i EFFEKT6.32. Trafikantkostnaden- / nytten for syklistene og for busspassasjerene vurderes til å være neglisjerbar med trafikkbelastningen på vegnettet og bosettingsmønsteret i området. Alternativ 2.2 A og alternativ 2.2 B har en tilnærmet lik trasè og geometri. Det er derfor valgt å beregne bare alternativ 2.2 A. 2.3 Konsekvenser 0-alternativet I planprogrammet er 0-alternativet beskrevet som dagens situasjon (referansealternativ). Eksisterende situasjon baserer seg på et vegsystem med ferge fra Forøya til Ågskardet som del av fylkesveg 17 mellom Storvika og Reppen i Meløy og Rødøy kommuner. 2.4 Trafikantnytte Følgende kostnads- og nyttekomponeter inngår i beregningene: Trafikanters tidskostnader Kjøretøyers driftkostnader Direkte utgifter (parkering, bompenger og billetter) Nytte av nyskapt trafikk Ulempeskostnader I fergesamband Trafikantkostnaden- / nytten for syklistene og for busspassasjerene vurderes til å være neglisjerbar med trafikkbelastningen på vegnettet og bosettingsmønsteret i området kr Alternativ 0 Alternativ 1 Endring Alternativ 2.1 Endring Alternativ 2.2 Endring Kjøretøyers driftskostnader Direkte utgifter Trafikanters tidskostnad Nytte av nyskapt trafikk Ulempeskostnader fergetrafikanter Sum Trafikantnytte Tabell 3. Trafikantnytte- kostnader i analyseperioden diskontert til sammenligningsåret. Tabell 3 viser oversikt over nytte- kostnadskomponentene for trafikantnytten for hvert enkelt alternativ. For utredningsalternativene er det kun endringene i forhold til 0-alternativet som er med. Driftkostnadene for kjøretøyene reduseres for alternativ 1. De andre elementene er likt for alle alternativ. Alternativ 2.2 medfører ca. 440 mill. kr. i reduserte kostnader for trafikantene (økt nytte).

15 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Operatørnytte Offentlig transportvirksomhet / forvaltning av infrastruktur for transport 1000 kr Alternativ 0 Alternativ 1 Endring Alternativ 2.1 Endring Alternativ 2.2 Endring Kostnader Inntekter Overføringer Operatørnytte Tabell 4. Operatørnytte i analyseperioden diskontert til sammenligningsåret. Kollektivselskapenes inntekter er i hovedsak billettinntekter fra trafikantene. Disse beregnes på grunnlag av antall personturer, trafikantkategorier og takstsystem. Kostnadselementene for kollektivselskapene er systemkostnader, materiellkostnader og energi- og mannskapskostnader. I alle alternativene legges fergesambandet ned. Alle alternativ er derfor like når det gjelder operatørnytte. 2.6 Offentlige budsjett Anleggskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Skatte- og rentekostnader 1000 kr Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2.1 Alternativ 2.2 Endring Endring Endring Anleggskostnader Drift og vedlikehold Overføringer Skatt- og avgiftsinntekter Det offentlige Tabell 5. Kostnader over offentlige budsjetter i analyseperioden diskontert til sammenligningsåret. Anleggskostnadene utgjør det største bidraget på konsekvensene for offentlige budsjetter. Alle alternativ medfører større kostnader til drift og vedlikehold og tilhørende blir skatte- og avgiftsinntektene høyre. Alle alternativ medfører økte kostnader for det offentlige. Alternativ 1 medfører minst økning på ca. 980 mill kr.

16 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Samfunnet for øvrig Ulykkeskostnader Støy - og luftforurensning 1000 kr Alternativ 0 Alternativ 1 Endring Alternativ 2.1 Endring Alternativ 2.2 Endring Ulykker Støy og luft foruren restverdi Skattekostnad Samfunnet forøvrig Tabell 6. Nytte for samfunnet for øvrig i analyseperioden diskontert til sammenligningsåret. Inngangsdata for støy og luftforurensing er hentet fra Vstøy og Vluft. Ulykkeskostnadene er beregnet i EFFEKT. Alle alternativ medfører reduserte ulykkeskostnader og støy- og luftforurensing. Restverdien er et positivt bidrag for samfunnet. Alle alternativ medfører til økte kostnader for samfunnet for øvrig. Alternativ 2.2 fører til lavest økning i kostnadene på ca. 45 mill. kr. 2.8 Samlet vurdering Tabell 7 nedenfor viser oversikt over endringer i nytte-/ kostnadskomponentene for prissatte konsekvenser samt nøkkeltall som nettonytte (NN), nettonytte pr. budsjettkrone (NNB). Alle alternativ fører til økte kostnader (redusert nytte) sammenlignet med 0-alternativet. Alternativ 2.2 har lavest økning av kostnadene på ca. 626 mill kr. og alternativ 2.1 har størst økning av kostnadene på ca mill kr. sammenlignet med alternativ 0. Tilsvarende har alle alternativ negativ nettonytte pr. budsjettkrone og alternativ 2.2 har minst negativ nettonytte pr. budsjettkrone på I tabell 6 betyr positive tall nytte og en bedring sammenlignet med 0-alternativet. Negative tall betyr kostnader eller en forverring sammenlignet med 0-alternativet. Konsekvensene for det offentlig utgjør det største bidraget i de prissatte konsekvensene. Det er investeringskostnadene som bidrar mest. De høye investeringskostnadene fører også til store skattekostnader. Trafikantnytten for trafikantene og transportbrukerne er det største positive bidraget. De andre elementene får liten betydning. Alle alternativ får positiv nytte for trafikanter og transportbrukere, både tidskostnadene og kjøretøykostnadene reduseres, unntatt for alternativ 1 som får økte kjøretøykostnader. Kjørelengde, reisetid (spart fergetid og ventetid) er faktorer som har innvirkning på dette. Det som gjør at alternativ 2.2 får best resultat er stor positiv nytte for trafikanter og transportbrukere i tillegg til at dette alternativet har lavere investeringskostnader enn alternativ 2.1. I alternativ 2.2 får de fleste trafikantene nytte av å bruke det nye vegnettet. Forskjellen i trafikantnytten mellom alternativ 2.1 og alternativ 2.2 skyldes at trafikken mellom

17 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 17 Glomfjord og Bjerangen får redusert reisetid og kjørelengde i alternativ 2.2. I alternativ 2.1 må trafikantene på denne relasjonen fortsatt kjøre via Halsa samtidig som trafikantene mellom Halsa og Bjerangen ikke får et bedret tilbud. Tabell 7. Samlet oversikt prissatte konsekvenser.

18 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 18 3 KONSEKVENSUTREDNING - IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER 3.1 Metode Metodikken for de ikke-prissatte konsekvensene er bygd opp i tre trinn: Verdi det blir gitt en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdivurderingene skal gjøres på en skala fra liten til stor verdi. Omfang med dette mener en vurdering av hvilke endringer tiltaket trolig medfører for de ulike miljø eller områder, og graden av denne endringen. Omfangsvurderingene skal gjøres på en skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Konsekvens avveining mellom fordeler og ulemper et tiltak vil medføre. Konsekvensvurderinga er gjort på følgende måte: For hvert fagtema vurderes først konsekvens for hvert miljø/område som blir berørt av det enkelte alternativ. Deretter angis samlet konsekvensvurdering for hvert alternativ i forhold til fagtemaet Det skal også gjøres en samlet rangering av alternativene. Til slutt skal det gjøres en vurdering av hvert alternativ samlet for alle de ikkeprissatte konsekvensene Det skal også gjøres rede for om disse konsekvensene er positive eller negative i forhold til alternativ 0, samt hvilke alternativ som er best og dårligst i forhold til den samlede vurderingen av ikke-prissatte tema. Som det framgår av figur 2 blir konsekvensen gitt etter en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Alle samlete konsekvensvurderinger blir vurdert ut fra en skala som skal dekke alle normale utbyggingssituasjoner. Landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser er tema som behandles som ikke prissatte konsekvenser etter metodikk i Håndbok 140 Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. Utbyggingsmønster, transportkvalitet, konsekvenser for turisttrafikken, grunnforhold (geotekniske og geologiske), deponi og bruk av overskuddsmasser, konsekvenser i anleggsperioden, risiko og sårbarhet og beredskap er tema som inngår i utredningsprogrammet men som ikke er beskrevet i håndbok 140. Figur 2. Konsekvensvifta fra håndbok 140, som viser forholdet mellom verdi, omfang og konsekvens.

19 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 19 4 TRAFIKALE FORHOLD 4.1 Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Hovedkonsekvensene for trafikale forhold vil være endringer i følgende elementer: Vegens funksjon Transporttilbud Vegstandard Trafikkmengder Fleksibilitet og forutsigbarhet Reisekomfort og kjørerytme Framkommelighet Kollektivruter (buss) Alle alternativ får tilnærmet like konsekvenser. Det er spesielt fleksibiliteten og forutsigbarheten av IKKE å være avhengig av ferge som får størst betydning. Alternativ 2.1 og 2.2 følger eksisterende vegnett i størst mulig grad og vil betjene eksisterende bosetting som før, men med et vegnett med bedre standard. Alternativ 1.0 vil gå i ny trasé og eksisterende bosetting må betjenes av det eksisterende vegnett som ikke får noen oppgradering. Et bedre tilbud i form av redusert reisetid, ventetid og ulemper ved bruk av ferge vil bidra til at reisemotstanden blir lavere og reiseetterspørselen øker. Denne nyskapte trafikken er beregnet til å bli mellom 15 % og 20 % avhengig av alternativ, dvs kjøretøy pr. døgn. Alternativene 2.1 og 2.2 er helt likeverdige og rangeres litt foran alternativ 1, som bl.a. vil berøre flere mennesker med støy og rystelser fra anleggsdrifta. 4.2 Fra utredningsprogrammet Formålet med temaet er å belyse konsekvensene av tiltaket ny fylkesveg 17 Storvika- Reppen i Meløy og Rødøy kommuner innenfor temaet trafikale forhold. I utredningsprogrammet av er følgende angitt for temaet trafikale forhold: Temaet omfatter en vurdering av trafikale forhold for dagens situasjon og for alle utbyggingsalternativ som utredes. Dette omfatter bl.a. begrensninger ved dagens transporttilbud og trafikkmengder, framkommelighet, forutsigbarhet med hensyn på reisetid, fleksibilitet og reisekomfort og kjørerytme. I temaet inngår både biltrafikk, kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk. De trafikale forhold for biltrafikk, kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk for dagens situasjon skal beskrives. Dette omfatter også en beskrivelse av FV 17 sin funksjon og forhold til det øvrige vegnettet, vegstandard, trafikkmengder, fleksibilitet/omkjøringsmuligheter (avstander), framkommelighet for utrykningskjøretøy, kollektivruter (buss), reisekomfort/kjørerytme. Dagens begrensninger i transporttilbudet beskrives. Det skal også utredes hvordan utbyggingsalternativene vil endre dagens trafikale forhold.

20 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 20 I utredningen av trafikale forhold skal det lages prognoser for trafikkfordelingen på nytt og avlastet vegnett ved hjelp av den regionale transportmodellen for Region nord. Fergestrekningen man har i dagens situasjon vil bli erstattet av en landfast forbindelse. Det må beregnes i hvilken grad fergeavløsningen og øvrig innkorting av reisetid og reiselengde bidrar til nyskapt trafikk. Disse prognosene skal være grunnlaget for den samfunnsøkonomiske analysen av alternativene (se ytterligere beskrivelse i kapittel om prissatte konsekvenser). 4.3 Innledning I planprogrammet er det beskrevet at den regionale transportmodellen skal benyttes til beregning av trafikantnytte og trafikkprognose. Trafikkmodellen skal også benyttes i analysen av trafikkforhold for å lage prognoser for på nytt og avlastet vegnett. Det skal beregnes i hvilken grad fergeavløsningen og øvrig innkorting av reisetid og reiselengde bidrar til nyskapt trafikk. Det aktuelle vegnettet i Meløyområdet har lave trafikkmengder. Vegnettet er lite og spredt bosettingsmønster. Området har lite befolkningsgrunnlag og få arbeidsplasser. Den regionale transportmodellen for Region nord vil derfor ikke gi tilstrekkelige gode resultater/ prognoser for utredningsalternativene. Modellen er ikke kalibrert for dagens situasjon. Erfaringer med RTM-modellen viser imidlertid at modellen ikke gir tilstrekkelige gode resultater i områder med ferger. Beregning av trafikkprognoser og trafikkfordelingen på nytt og avlastet vegnett er derfor beregnet med utgangspunkt i dagens trafikktall/fergetall og prognoser fra EFFEKT. Nyskapt trafikk anslås /beregnes med utgangspunkt i erfaring/metode fra tidligere fergeavløsningsprosjekt.

21 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Dagens situasjon og verdier (datagrunnlag) Bjærangsfjorden Storvika Reppen Figur 3. Influensområde. Influensområdet for trafikale konsekvenser er naturlig nok avgrenset til å være ligge mellom Reppen Storvika / Bjerangsfjorden som vist i figur Dagens transportilbud og kommunikasjon FV. 17 er hovedvegen langs ytre deler Nord-Trøndelag og Nordland. FV 17 er en del av den Nasjonale turistvegen Nord-Helgeland. FV 17 går parallelt med E6 som går lengre inn fra kysten på den andre siden av Saltfjellet. FV 17 går stedvis helt ute ved kysten med ferge og noen steder går den lengre inne i landet. Langs kysten er det få omkjøringsruter og alternative kjøreruter både for de korte reisene mellom nabokommunene og det lengre regionale reisene. Figur 4 viser overordnet vegnett på strekningen Mo i Rana og Bodø. Det er 177 km nordover fra Forøy fergeleie til Bodø og 23 km. sørover fra Ågskaret til Jektvik fergeleie. Videre fra Kilboghamn fergeleie er det 105 km til Mo i Rana. Langs FV 17 på strekningen mellom Steinkjer og Bodø er det i dag 6 fergestrekninger. Tiltaket omfatter nedleggelse av en av fergestrekningene, Ågskaret Forøy. Det går daglig 4 bussavganger mellom Jektvik og Ågskaret i sum begge retninger. På deler av strekningen, fra Tjong til Ågskaret, går det i tillegg 4 bussavganger pr. dag i sum begge retninger). Mellom Halsa og Bodø går det 4 bussavganger pr. dag i sum begge retninger. Det

22 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 22 er kun gang- og sykkelveg i Halsa sentrum. På resten av vegnettet på gang- og sykkeltrafikken fredes i vegbanen. Fergestrekning overfartslengde overfartstid Antall avg /døgn Holm - Vennesund m Horn m Anndalsvågen Tjøtta - Forvik m 60 min 24 Levang - Nesna m 30 min. 32 Kilboghamn m 60 min 10 Jektvik Forøy - Ågskaret m 10 min 21 Tabell 8. Fergestrekninger langs FV 17. Figur 4. FV 17 mellom Mo i Rana og Bodø.

23 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 23 Figur 5, 6 og 7 viser oversikt over vegbredden på vegnettet innen influensområde. Dagens vegsystem i området er preget av dårlig standard med smal veg og stedvis mange svinger og dårlig bæreevne. Figur Figur 6. Vegbredde 5. Vegbredde Forøy Forøy - Halsa-området. - Figur 5. Vegbredde mellom Reppen og Ågskaret. Figur 6. Vegbredde mellom Reppen og Ågskaret. Figur 7. Vegbredde Halsa Bjerangsfjorden/ Storvika.

24 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Trafikkprognoser En utbedring FV. 17 med tilhørende av eksisterende ferge vil påvirke både trafikkmønsteret og trafikkutviklingen for de som reiser i området i dag. Tabell 9 viser oversikt over antall reiser med ferga de siste årene. Det har vært en liten økning fra 2008 til Tabell 10 viser hvordan trafikken fordeler seg over året. Det er en merkbar topp i juli. Trafikken i juli 2009 er dobbelt så stor som gjennomsnittet for Denne vegstrekningen er en del av den nasjonale turistvegstrekningen Nord-helgeland og har en stor andel turister i sommerhalvåret. Antall reiser pr. år Reiser med ferje mellom Forøy og Ågskaret Kjøretøy MC Passasjerer uten bil År 2008 År 2009 År 2010 tom okt. Tabell 9. Antall reiser på ferge pr. år. Antall kjøretøy pr. måned Kjøretøy mellom Forøy og Ågskaret pr. måned i 2009 og Kjøretøy 2009 Kjøretøy Tabell 10. Antall kjøretøy pr. måned.

25 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 25 Det er gjort en enkel trafikkanalyse for å tallfeste endringer i reisetid og kjørelengde, endringer i reiseaktivitet, reisemål og reisemiddel. Trafikkanalysen tar utgangspunkt i antall reisende på ferga og trafikktall på hovedgnettet som forventes å få endringer i trafikkmønsteret. År 2015 er valgt som åpningsår for den nye forbindelsen. Trafikken på dagens fergerute antas å vokse i takt med trafikkveksten på øvrig vegnett i Nordland. I EFFEKT 6 ligger det inn fylkesvise trafikkprognoser. Trafikkveksten for framtida i de ulike fylkene er en funksjon av økonomisk aktivitet I Norge generelt og i regionene særskilt. 200 ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT ÅDT 2015 Figur 8. ÅDT 2009 og 2015 med fergeforbindelse. De fylkesvise prognosene i Effekt gir i snitt en trafikkvekst på 2,5 % til år 2015 for både lette og tunge kjøretøy samlet. Figur 8 viser årsdøgntrafikk for 2009 og for åpningsåret 2015 med fortsatt ferge.

26 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Nyskapt trafikk Utbedring av FV. 17 med nedleggelse av fergesambandet vil bedre transporttilbudet for trafikantene i form av redusert reisetid, ventetid, og ulemper ved bruk av ferge, ved at reiser ikke kan gjennomføres om natta. Fordelene veger som oftest opp for økte kjøretøykostnader pga. av lengre kjørestrekning. En forbedring av transportsystemet vil bidra til at reisemotstanden blir lavere og etterspørselen etter reiser vil øke med bortfall av fergeforbindelsen. Det finnes en etablert metodikk for beregning av nyskapt trafikk ved bedring av transporttilbudet. Reisemotstanden måles i generaliserte kostnader som er en sammenveging av reisetid og reisekostnader. Følgende elementer inngår i de generaliserte kostnadene: Kjøretøykostnader Tidskostnader Billettkostnader Ulempeskostnader Nyskapt trafikk beregnes som et engangsfenomen, en økning i trafikken som følge av at ulempen ved å være avhengig av ferge er borte. I og med at utredningsalternativene medfører ulik reiselengde og reisetid vil alternativene gi forskjellig størrelse på den nyskapte trafikken. Men bakgrunn i vegsystemet og befolkningsgrunnlaget i området er strekningen Tjong Glomfjord brukt som utgangspunkt for beregning av generaliserte kostnader for beregning av nyskapt trafikk. Bakgrunnen for dette er at for de lengre reisene vil ikke en fjerning av dette fergesambandet gjøre en vesentlig forbedring av transporttilbudet. Sørover fra Reppen vil det være behov for en times fergereise og 100 km bilveg. For reisene nordover så er det nesten 200 km til Bodø. Med trafikkbelasting på ferga på 200 kjøretøy/ døgn vil antall nyskapte reiser på lange relasjonene utgjøre et fåtall kjøretøy. Alternativ 0 Alternativ 1 Endring Alternativ 2.1 Endring Alternativ 2.2 Endring Nyskapt trafikk - 20 % 15 % 15 % Figur 9, 10 og 11 nedenfor viser årsdøgntrafikken på vegnettet inklusive nyskapt trafikk. Langs eksisterende vegnett som blir avlastet vil det fortsatt være noe trafikk. På grunn av spredt bosetting og lave trafikkmengder i utgangspunktet vil den trafikken som fortsatt vil gå på eksisterende vegnett være veldig små.

27 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport (4) 582 (38) 217 (4) 246 (42) 246 (42) Figur Figur9. 7.ÅDT ÅDT på påvegnettet vegnettetalternativ alternativ 1, 1, år år (4) 236 (30) 575 (26) 575 (26) 236 (30) Figur ÅDT vegnettet alternativ 2.1, Figur ÅDT påpå vegnettet alternativ 2.1, årår 2015

28 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport (30) 393 (4) 575 (26) 236 (30) 575 (26) 236 (30) Figur ÅDT på vegnettet alternativ 2.2, år Vurdering av verdier, omfang og konsekvenser Det er valgt å utrede trafikale forhold etter følgende elementer: Vegens funksjon Transporttilbud Vegstandard Trafikkmengder Fleksibilitet og forutsigbarhet Reisekomfort og kjørerytme Framkommelighet Kollektivruter (buss) 0-alternativet vil være dagens situasjon for alle elementer. Alternativ 0 Fv17 er en viktig forbindelse langs Nordlandskysten. Det er ingen alternative vegruter mellom Mo i Rana og Bodø enn E6 som går på den andre siden av Saltfjellet. Det er 2 fergesamband på strekningen. Fergestrekningen Ågskaret Forøy trafikkeres med 21

29 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 29 avganger i døgnet og overfartstida er 10 minutter. Vegnettet har dårlig standard og vegen er smal og svingete. I 2009 transporterte ferga 205 kjøretøy i gjennomsnitt pr/døgn. Fergestrekningen har ingen omkjøringsruter innen rimelig kjøreavstand. Og utrykningskjøretøy er helt avhengig av å bli transportert over fjorden med ferge. Ferga gir liten fleksibilitet med hensyn på reisetidspunkt. Reisekomforten med ferge er god. På de lange reisene får trafikantene nødvendig pause og hvile. På de korte reisene derimot kan tiden om bord på ferga utgjøre storparten av reisetida. Framkommeligheten på vegnettet er god, det er ingen kapasitetsproblemer på vegnettet. I sommerhalvåret kan det på enkelte avganger være kjøretøy som ikke kommer med ferga og må vente til neste avgang. Ferga transporterer busser i rute, ca 4 avganger på dag. Alternativ 1 Alternativ 1 legger opp til fergefri forbindelse over Holandsfjorden. Vegen vil på store deler gå utenfor eksisterende trasé, slik at trafikantene til/fra bebyggelsen, spesielt Tjong og Halsa, må benytte eksisterende vegnett. Den nye traseen går med en tunnel direkte mot Holandsfjorden i retning Glomfjord. Uten ferge vil Fv 17 vil styrke sin funksjon som hovedåre langs kysten. Planlagt vegnettet vil få bedre standard enn dagens vegnett. Dimensjoneringen av vegen er H2-veg med vegbanebredde på 8 meter og en geometri med dimensjonerende hastighet 80 km/t. Transporttilbudet for trafikantene vil bli betydelig forbedret og ikke være begrenset av om og når ferga går. Eksisterende vegnettet som blir avlastet vil fortsatt ha samme standard som tidligere, både mellom Reppen og Ågskaret, og Forøya og Nordfjorden. Lavere trafikkmengder på vegnettet vil føre til en bedre situasjon for gang- og sykkeltrafikken der det ikke finnes eget tilbud. Med fergefri forbindelse kan det forventes en trafikkøkning / nyskapt trafikk pga av realisering av reisebehov som tidligere ikke ble gjennomført pga av fergetilbudets begrensninger. Nyskapt trafikk er beregnet til 20 %. Med en fergefri forbindelse vil det bli kortere reisetider og føre til større fleksibilitet i reisetidspunkt. Alternativet medfører ikke flere omkjøringsruter men behovet vil være mindre da man ikke vil være avhengig av om ferga går. Reisekomfort ved å få pause og hvile om bord på ferga vil falle bort. Bussen vil få bedre fleksibilitet og blir lettere å holde rutetabellen, spesielt om det skjer noe uforutsett som gjør at bussen blir forsinket til den faste fergeavgangen.

30 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 30 Alternativ 2.1 Alternativ 2.1 legger opp til fergefri forbindelse over Holandsfjorden. Vegen vil følge tilnærmet dagens trasé unntatt ved kryssing over fjorden. Alternativet vil medføre de samme endringene i de trafikale forholdene som alternativ 1 selv om traseen er noe forskjellig. Ettersom den nye vegen følger eksisterende veg vil hele vegnettet hvor det er bebyggelse bli oppgradert og alle trafikantene vil få bedre vegstandard. En bredere vegbane vil føre til en bedre situasjon for gang- og sykkeltrafikken som ikke har eget tilbud. Med fergefri forbindelse kan det forventes en trafikkøkning / nyskapt trafikk pga av realisering av reisebehov som tidligere ikke ble gjennomført pga av fergetilbudets begrensninger. Nyskapt trafikk er beregnet til 15 %. Med en fergefri forbindelse vil det bli kortere reisetider og føre til større fleksibilitet i reisetidspunkt. Alternativet medfører ikke flere omkjøringsruter men behovet vil være mindre da man ikke vil være avhengig av om ferga går. Reisekomfort ved å få pause og hvile om bord på ferga vil falle bort. Bussen vil få bedre fleksibilitet og blir lettere å holde rutetabellen, spesielt om det skjer noe uforutsett som gjør at bussen blir forsinket til den faste fergeavgangen. Alternativ 2.2 Alternativ 2.2 legger opp til fergefri forbindelse over Holandsfjorden. Vegen vil følge tilnærmet dagens trasé unntatt ved kryssing over fjorden. Alternativet vil medføre de samme endringene i de trafikale forholdene som alternativ 2.1 selv om traseen er noe forskjellig. Mellom Halsa og Storvika følger alternativ 2.1 eksisterende trasé for fv 17 på sørsiden av Holandsfjellet. Alternativ 2.2 følger fv 452 på nordsiden av Holandsfjellet og krysser sørover mot fv 17 i Storvikskaret for tilknytning til eksisterende fv 17. Ettersom den nye vegen følger eksisterende veg vil hele vegnettet hvor det er bebyggelse bli oppgradert og alle trafikantene vil få bedre vegstandard. En bredere vegbane vil føre til en bedre situasjon for gang- og sykkeltrafikken som ikke har eget tilbud. Med fergefri forbindelse kan det forventes en trafikkøkning / nyskapt trafikk pga av realisering av reisebehov som tidligere ikke ble gjennomført pga av fergetilbudets begrensninger. Nyskapt trafikk er beregnet til 15 %. Med en fergefri forbindelse vil det bli kortere reisetider og føre til større fleksibilitet i reisetidspunkt. Alternativet medfører ikke flere omkjøringsruter, men behovet vil være mindre da man ikke vil være avhengig av om ferga går. Reisekomfort ved å få pause og hvile om bord på ferga vil falle bort.

31 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 31 Bussen vil få bedre fleksibilitet og blir lettere å holde rutetabellen, spesielt om det skjer noe uforutsett som gjør at bussen blir forsinket til den faste fergeavgangen. 4.9 Samlet vurdering Tabell 4 viser den samlede vurderingen av konsekvensene av de trafikale forholdene. Rød farge gir negativ konsekvens og blå positiv konsekvens. Sort tekst gis i denne sammenheng nøytral status. (akseptabel, normal løsning). Ut i fra samlet vurdering av konsekvensen for de trafikale forhold er alternativ 2.1 og 2.2 vurdert til å gi størst bedring i de trafikale forhold. Den største fordelen er å være uavhengig av ferge, men den fleksibilitet det gir hensyn på reisetidspunkt og forutsigbarhet. Element i anleggsdrifta Konsekvenser av tiltaket Alternativ 1 Alternativ 2.1 Alternativ 2.2 Vegens funksjon Transporttilbud Vegstandard Trafikkmengder Fleksibilitet Reisekomfort Framkommelighet Kollektivruter / gs-trafikk Rangering Tabell 11. Samlet vurdering av konsekvensene av trafikale forhold Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak er nødvendig.

32 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 32 5 LANDSKAPSBILDE 5.1 Planprogrammets krav Dette temaet omhandler hvordan de visuelle aspektene endres som følge av de ulike alternativene. Tema landskapsbilde skal utredes i forhold til hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse), og hvordan dette endres som følge av tiltaket. Landskapsmessige konsekvenser skal utredes for alle alternativer og varianter. Spesielt viktige momenter som må utredes er fjernvirkning av planlagt utvidelse av dagens vegtraseer, dessuten nye vegtraseer, tunnelinnslag og bruinstallasjoner Krav til innhold i utredningen -definering av tiltakets influensområde -beskrivelse av landskapet i de områdene som blir påvirket av tiltaket, inkludert forholdet til inngrepsfrie naturområder (INON) og naturgeografiske regioner. Beskrivelsen skal skildre følgende komponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. Landskapets særegne kvaliteter (sikt, landemerker, kulturminner og miljøer m. m) og problemområder, samt utviklingstendenser i plan- og influensområdet skal også beskrives. -landskapskartlegging etter metode som følger Norsk institutt for Jord- og skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap (nasjonalt referansesystem for landskap). Det skal også gjøres en vurdering av dagens inngrepsstatus. -Beskrivelse og visualisering med bilder, fotomontasjer, modellbilder, eller 3d-visualisering, av konsekvenser av tiltaket for de landskapsverdiene som er beskrevet. -Vise hvilke landskapsrom som vil bli påvirket på kart -Forslag til avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle konsekvensene som utredningen viser -Beskrivelse av behov for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, og evt. etterundersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket Konsekvenser i anleggsperioden Midlertidige og varige deponiområder vil kunne gi permanente konsekvenser som beskrives under ikke prissatte konsekvenser som landskapsbilde og naturmiljø. Aktuelle steder for deponier må vurderes for kapasitet og egnethet. Størrelsen må også vurderes. For landskap skal konsekvenser av tiltaket i de ulike alternativene i anleggsperioden registreres og vurderes. Konsekvensene skal visualiseres for å synliggjøre mulige prinsippløsninger og konsekvenser av tiltaket. Utredningen skal omfatte en redegjørelse av hvilke avbøtende tiltak som kan nyttes i anleggsperioden spesielt.

33 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Innledning Definisjoner: I henhold til den europeiske landskapskonvensjonen er definisjonen på et landskap - et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra- og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Av definisjonen fremgår det at landskap er noe som oppleves subjektivt. Begrepet omfatter alle typer landskap, rurale som urbane. Med landskapsbilde menes de visuelle og estetiske opplevelsesverdiene i et landskap. Innholdet i dette bildet dannes av ulike komponenter kalt landskapselementer. Dette kan for eksempel være terrengform, vegetasjon, vann (sjøer, elver, bekker) og bebyggelse. Sammen danner disse elementene et landskap med varierende opplevelsesverdi og kvalitet. Opplevelsen styres hvorfra, når og hvordan landskapet betraktes Avgrensning av tema: Landskapsbildet avgrenses til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Herunder er også tema Reiseopplevelsen for brukerne av vegen i de omtalte alternativene behandlet i et eget avsnitt. Landskapets historiske innhold vektlegges under tema Kulturminner og kulturmiljø. Stedets sosiale liv og betydningen for de som bor i, eller er brukere av et område, er behandlet under tema Nærmiljø og friluftsliv. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatisk endringer, omtales under Nærmiljø og friluftsliv. Vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema Landskapsbilde, artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under Naturmiljø, og artenes nytteverdi behandles under naturressurser Overordnede mål Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette finnes i: - Den Europeiske landskapskonvensjonen - Stortingsmeldinger (nr Bedre miljø i byer og tettsteder, nr Regional planlegging og arealpolitikk, Nasjonal transportplan) - NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold - Plan og bygningslovens formålsparagraf med vegleder (1997) Metode, vurdering av verdi, omfang og konsekvens: Det er tatt utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok 140, Vegledning for konsekvensanalyser, og deres metode for verdivurdering av ikke-prissatte konsekvenser.

34 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 34 Verdivurderingen tar utgangspunkt i tre ulike områdetyper, områder der naturlandskapet er dominerende, områder i spredtbygde strøk, og områder i by og tettbygde strøk. Det berørte området er delt inn i 7 delområder som vurderes hver for seg med tanke på verdi, omfang og konsekvens. Verdi er en vurdering ut fra hvor verdifullt et område eller miljø er.verdien vurderes etter en tredelt skala, liten, middels og stor. Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder med typiske eller vanlige kvaliteter har middels verdi. Har delområdet høyere visuell verdi enn de omkringliggende områdene får delområdet verdien stor landskapsverdi. I tilfeller hvor området kan sies å ha nasjonal verdi vil dette gi stor verdi. Dersom delområdet har lavere visuell verdi enn de omkringliggende områdene får delområdet liten verdi. Liten Middels Stor verdi Av planprogrammet fremgår det at reiseopplevelsen/hvordan landskapet oppleves fra vegen langs de ulike alternativene skal utredes. Kriterier for å karakterisere et alternativ som en strekning med god reiseopplevelse er: a) Mangfold/variasjon b) Helhet/kontinuitet c) Inntrykksstyrke/intensitet En ytterligere utdypning av vurderingskriteriene er; - Linjeføring skal gi trafikanten en god opplevelse av omgivelsene, man skal kunne oppleve landskapets identitet. - Strekningen skal ha en spesielt god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette å lese og som samtidig gir god stimulanse. - Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og høydepunkter, og skape en forventning - Reisen skal ha en god rytme - Reiseopplevelse vurderes for hvert vegalternativ og ikke for hvert delområde. Den er vurdert etter en tredelt skala, meget god, god og mindre god. Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle alternativet vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Omfanget rangeres på en skala fra stort positivt til stort negativt. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang

35 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 35 Verdivurderingen, sammen med vurdering av tiltakets omfang, danner utgangspunkt for en samlet vurdering av tiltakets konsekvens. I vurderingen av konsekvens for tema landskapsbilde er reiseopplevelse og de øvrige konsekvenser for landskapsbilde behandlet hver for seg, men de inngår tilslutt i den totale vurderingen av tiltaket Influensområde Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen (fyllinger, anleggsveger, deponi og lignende). Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som blir/kan bli påvirket av tiltaket og/eller har en betydning for vurdering av verdi for landskapsbilde innenfor tiltaksområdet. Herunder gjelder også fjernvirkning av tiltaket. Influensområdet deles opp i syv delområder. Inndelingen er gjort på grunnlag av områdets landskapskarakter eller tydelig definerte grenser i landskapsrommet Kilder Denne utredningen baserer seg på befaring i området den , i tillegg til kartstudier og bruk av 3d-modell. Planprogrammet har også dannet et viktig grunnlagsdokument. 5.3 Dagens situasjon og verdier Landskapet i en regional sammenheng Norge deles inn i alt 45 landskapsregioner. Inndelingen bygger på store og samlende karaktertrekk i landskapet. Landskapets karakter skapes av ulike landskapskomponenter og deres samspill, eksempelvis landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark, samt bebyggelse og tekniske anlegg. Beskrivelsen av komponentene er generell, følgelig blir regionsinndelingen svært forenklet. Landskapsregioninndelingen er derfor først og fremst for å synliggjøre hovedtyper av landskap. Det er to forskjellige landskapsregioner som karakteriserer influensområdet. I den vestlige delen ved Halsa og Furøy, og videre over til Ågskardet er det landskapsregion 29, Kystbygdene i Helgeland og Salten som dominerer. Innover Glomfjorden og Holandsfjorden, samt innover mot Reppen, preges landskapet av landskapsregion 32, Fjordbygdene i Helgeland og Salten. I det følgende gis en beskrivelse av hvordan disse to regionenes landskapskomponenter skaper ulike karaktertrekk i landskapet.

36 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 36 Figur 12. Kart over landskapsregioner i influensområdet. Kommunegrensen til er markert med tykk rød strek. Landskapsregion 29, Kystbygdene i Helgeland og Salten er markert med beige farge. Landskapsregion 32, Fjordbygdene i Nordland og Troms er markert med grønn Landskapsregion 29, Kystbygdene i Helgeland og Salten Landskapets hovedform Bergartene i dette området er skifrige, vitrer lett og er næringsrike. Granittene, homogene krystallinske bergarter, gir massive og snaue, flere steder skarpskårne fjellformasjoner som rager høyt over det flate fotlandet. I midtre og nordre deler av regionen er strandflata oftere en lav brem rundt høye øyfjell, eller som en lav og smal stripe langs fastlandskystens ytterside. Her går strandflata ofte skarpt over i en bratt og markert fjellskråning. Fordelingen av løsmassene varierer stort. Landskapets småformer Inn mot fastlandet er strandlinja mer rettlinjet, og følger her fjellfoten av store øyer og halvøyer. Den lave strandbremmen rundt høye kystfjell, har et ujevnt, småknudret terreng med mange senkninger, lave knauser og fjellknatter. Hav og vassdrag Hav og vassdragskomponenten er dominerende, men også variert. Lengre nord avtar strandflata noe, særlig langsetter fastlandet. Her er det lange sund mellom større øyer og fastlandskysten, stedvis avbrutt av åpne fjordkjefter. Fiskeoppdrett er utbredt, og laksemærer er mange steder et vanlig syn. Regionens vassdrag er ofte korte, men her er flere idylliske vann, både på strandflata, oppe i åser eller i fjellet.

37 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 37 Vegetasjon Havstrendene varierer, og både svaberg og klipper, rullestein-, grus, skjellsand, tang og mudderstrender gir ulikt grunnlag for vegetasjon. Furu ses spredt gjennom hele regionen, mens grana stopper som kjent naturlig i Rana. I hele regionen er det imidlertid vanlig å se rektangulære granplantninger fjellsidene. Jordbruksmark Til å være en kystregion er dyrka marka et vesentlig innslag i landskapene. Det er først og fremst den rikelige tilgangen til selvdrenerte og næringsrike strandavsetninger som ligger til grunn for den tidlige og etter hvert også omfattende oppdyrkingen. Jordbruksstrukturen danner linjebebyggelse flere steder, ofte i fint samspill med de fremtredende strandlinjer i området. Med sine grønne flater, avgrenset av oppstikkende bergknauser og bratt fjellfot, skaper jordene en frodig kontrast til både hav, fjell, skrinne myrer og kystheier. Bebyggelse og tekniske anlegg Lofotfiske ga grunnlag for framveksten av handelsstedene. Langs kysten ses mange fiskevær, de ytterste som regel fraflyttet. Noen av fiskeværa midt i leia har utviklet seg til tettsteder basert på fiskeindustri og kommunesentra. Brønnøysund, Sandnessjøen, Ørnes og Leinesfjorden er eksempler på slike steder, som ofte var første stoppested da fraflyttingen fra de ytterste fiskeværene tok til på 1950-tallet. I kommunesentre og større tettsteder dominerer i dag ofte moderne, prefabrikerte, offentlige- og private servicebygg, småindustri, nyere typehus og store havneanlegg. Regionen har en relativt stor bosetting, særlig langs fotlandet på fastlandet. En viktig nerve gjennom regionen er kystriksvegen som, sammen med utallige tverr- og forbindelsesveger, broer, bilferger, hurtigbåter, binder regionen sammen. Landskapskarakter Kystfjellenes steile sider danner markante vegger som stenger for mot innlandet. Her reiser man gjennom trange sund omkranset av ruvende fjell. Kontrasten er stor til skjærgården, hvor en ferdes under åpen himmel. Denne vekslingen mellom ulikt landskap virker inn på den mentale opplevelsen av det enkelte landskapsrom. På strandflata og strandbremen er dyrka mark, gårdstun, bolighus, tettsteder og alle fiskevær lokalisert. Fordi vegene også ofte ligger på yttersidas smale brem får bilister stedvis storslagne utsyn mot det værharde, ytre øyriket som ellers bare kan nås med båt.

38 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms. Landskapets hovedform Steile fjellsider, tinder og skarpe egger, botner, U-forma daler og hengende sidedaler, eller alle enkeltformer i regionens glasiale- og alpine fjellformasjoner. Dette gjelder spesielt vest for Svartisen hvor det finnes mye granittarter som er massive og lite oppsprukne og dermed har gitt meget uformete korte fjorder. Regionen har også betydelige innslag av mer rolige landformer, som større åser, ulike typer hei og vidde og mindre daldrag. Disse landformene har ofte de mer dramatiske fjellformasjonene som ruvende kulisser i bakgrunn. Av størst betydning for kulturpåvirkningen er likevel den smale strandflata, som svært ofte ligger som en smal brem mellom sjøen og de øvrig nevnte hovedformene. Landskapets småformer Fjordmunningene har brede og forgrenede løp som lengst ut danner et øy- halvøylandskap. Ofte skjærer korte fjordarmer ut fra hovedfjorden, og fortsetter som dype u-daler inn i høyfjellet rundt. Fjord og vassdrag I fjordmunningene er løpene gjerne brede og forgrenet, mens lenger inne er fjordarmene ofte smale og med godt innsyn til motsatt bredde. Enkelte bretunger er kjente turistattraksjoner. Vegetasjon Bjørkeskog dominerer gjennom hele regionen, men både utvikling og utforming av denne avhenger av vindforhold, berggrunn, jordsmonn, fuktighet, snødybde, og kulturpåvirkning. Innslag av gråor finnes også, gjerne lokalisert på leirjord og på elvebanker, samt nedre deler av fjord- og dalsider. Av disse finnes det rike utforminger som utgjør nordlige utposter av varmekjær lauvskog. Granplanting er utbredt, og preger flere steder liene med sine rektangulære felt. Jordbruksmark Dyrka mark finnes på strandflater, i fjordbotner eller daler med flat dalbunn. De fleste steder er imidlertid beiteliene i ferd med å gro igjen. Bebyggelse og tekniske anlegg Både fiske, jordbruk, båtbygging og industri har hatt stor betydning for bosettingen. Likevel er regionen spredtbygd. Stedvis er den tynt befolket og mange fjordstrekk er i dag ubebodd. Landskapskarakter Regionen karakteriseres av et variert fjordlandskap med sterke kontraster og en overraskende frodighet. Et karaktertrekk for regionens fjorder er at ytre deler skjermes bak en lunende krans av større halvøyer og øyer. Ut mot fjordmunningen har derfor de fleste fjorder et forgrenet og vidt løp. Lenger inn samles disse i et ofte buktende hovedløp, som i varierende lengde trenger inn i landet.

39 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Beskrivelse av dagens landskapsbilde i influensområdet og eksisterende forhold inkl. en beskrivelse av områdets karakter Fjellene danner tydelige og godt definerte landskapsrom, hvilket gjør det enkelt å dele inn influensområdet i delområder: Område 1: Bjerangsfjorden lengst nord Område 2; Grønåsvatnet Område 3: Arhaugfjorden Område 4; Holandsfjorden med Engabreen, Fonndalen og Reindalen Område 5; Nordfjorden Område 6; Ågskardet-Tjong Område 7; Tjongsfjorden, indre del Figur Kart over de ulike delområdene. Hvert delområde er markert med blå sirkel. Fastlandet er markert med hvit farge og fjorder og innsjøer med turkis farge. Kartet er ikke i målestokk.

40 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 40 Område 1, Bjerangsfjorden Figur 14. Bjerangsfjorden sett mot øst. Figur 15. Landbruksområde sør for Bjerangsfjorden. Landform/terrengform: Bjerangsfjorden omkranses av høye og bratte fjell, noe som gir et tydelig definert landskapsrom. Fjellene på den nordlige siden av fjorden er brattere og mer majestetiske enn på den sørlige siden, noe som gjør at landskapsrommet på den sørlige siden ikke er fullt så tydelig avgrenset. Fjellene på begge sider slaker ut mot fjorden, spesielt innerst i fjordarmen ved Bjerangen, hvor terrenget er tilnærmet flatt i områdene lengst ved vannet. Vegetasjon: Fjellsidene er vegetert i den nedre delen, særlig på den sørlige siden av fjorden. Det er mye granskog med innslag av løvtrær. Innimellom den høyere vegetasjonen finnes det lapper med jordbruksarealer. Vann: Bjerangsfjorden er et tydelig og dominerende element i landskapsrommet. Fjorden speiler himmelen og understreker landskapsbilde der himmel, fjell og hav er hovedkomponenter. Bebyggelse: Dette er et område med spredt bebyggelse, hovedsakelig gårder og bolighus, samt noen mindre hus og hytter. Bebyggelsen er lokalisert på de flatere partiene ned mot fjorden og noe oppover fjellsidene. Andre elementer: På toppen av fjellene på sørsiden går det en kraftlinje. Denne er ikke spesielt synlig i landskapsbilde. Et viktig utsiktspunkt er stoppeplassen på toppen av Breiviklia. Her har man en flott utsikt innover fjordarmen.

41 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 41 Område 2, Grønåsvatnet Figur 16. Landskap ved Grønåsvatnet. Figur 17. Vegen fra Bjerangen til Halsa. Landform/terrengform: Landskapet er tilnærmet flatt i deler av dette området, i tillegg er det en del bølgete åser med svak stigning. Vegtraseen går over et myrlandskap før den kommer ut i landskapsrommet rundt Bjerangsfjorden. Vegetasjon: Langsmed vegen er det vokst opp ganske ung skog, hovedsakelig bjørk. Utover myra er det mer glissent. Oppover høydedragene er det større innslag av gran- og furutrær. Langsmed jordene er det plantet lebeplantning i form av gran/furu. Vann: Grønnåsvatnet er et viktig vannelement. Dette ligger i det flate myrlandskapet. Bebyggelse: Området er nesten ubebygd, med unntak av noen få hus. Bebyggelsen er lokalisert nærmere vannet, ved Halsabukta. Andre elementer: Veglinja skjærer seg rett gjennom landskapet og danner en tydelig bevegelseslinje. Den oppleves som dominerende på grunn av sin utforming som et tilnærmet rett strekk uten mye kurvatur.

42 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 42 Område 3, Arhaugfjorden Figur 18. Arhaugfjorden sett nordfra. Fjellet Rismålstinden i bakgrunnen. Figur 19. Arhaugfjorden sett fra Halsa mot vest. Landform/terrengform: Terrengformene her er roligere enn i fjordarmene lenger inn. Desto lengre ut mot havet man kommer, desto slakere blir terrenget. Fra Ospeneset svinger vegen langs fjellsiden gjennom flere viker, før terrenget flater mer ut og man kommer til tettstedet Halsa. Her blir landskapet forholdsvis flatt, med småkuperte terrengformer. Høyere fjell lengre borte danner en ytre ramme i det overordnede landskapsrommet. Vegetasjon: Langs strekningen Ospeneset og til Halsa er det spredt vegetasjon langs fjellsiden. Bjørk er dominerende treslag med innslag av einer i busksjiktet. Høydedragene rundt Halsa er vegetasjonskledde, da hovedsalig av bartrær. Lengst ned mot vannet er områdene glissent vegetert, stort sett av løvskog. Ved Halsa er det flere gårdsbruk som har jorder som går ned mot vannkanten, og som gir et åpent og grønt preg. Vann: Vannelementet er dominerende i landskapsbildet. Vegen som går langs åssidene inn mot Halsa har en flott utsikt utover fjorden. Selve Halsa sentrum er imidlertid lokalisert et stykke fra vannet, og har ingen direkte visuell tilknytning. Bebyggelse: All bebyggelse er lokalisert rundt Halsa og i omkringliggende områder. Det dreier seg om boligbebyggelse, gårdsbruk, samt noe næringsbebyggelse. Ved fergehavna er det lagt ut store fyllinger mot vannkanten som er godt synlige da de lager en markert kant mot vannet. Nede i Halsabukta finnes det flere naust og rorbuer. Andre elementer: Ute på Esøya ligger det en liten kirkegård med en omkransende granbeplantning.

43 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 43 Område 4, Holandsfjorden med Engabreen, Fonndalen, Reindalen Figur 20. Utsikt fra Krakvika mot nordvest. Landform/terrengform: På begge sider av fjorden danner mektige fjell vegger i et tydelig definert landskapsrom. Særlig på sørsiden er fjellene karakteristiske, med bratte fjellsider og markerte topper, mens fjellene på nordsiden er lavere. Tydelige daler går innover på sørsiden. Noen steder går fjellene over i mindre og rundere terrengformasjoner i møtet med fjorden. Dette er med på å danne mindre rom inne i det overordnede landskapsrommet. Vegetasjon: Flere steder vokser det beplantet granskog oppover fjellsidene i tillegg til en del løvskog. Dette lager markerte mørkegrønne striper i landskapet. Granplantingen blir spesielt synlig i årstider hvor løvtrærne er uten blader. En viktig forekomst av varmekjær edelløvskog finnes på den nordlige siden, ved Djupvika. Vann: Fjordarmen er et tydelig element i landskapsrommet. Den er svært karakteristisk med sin blågrønne farge. Også i øvre del av Fonndalen skimtes breen. Bebyggelse: Det er lite bebyggelse i område. Noen bolighus er lokalisert i området rundt Storviknes og Djupvika. Gammel nedlagt gruvedrift er lokalisert i Reindalsvika. Ved Engeneset på sørsiden er det landbruksvirksomhet. De oppdyrkede arealene er godt synlig fra nordsiden av fjorden, og har en karakter som skiller dem fra omgivelsene. Et masseuttak i Fonndalen er et godt synlig inngrep på den sørlige siden av fjorden. Dette virker ødeleggende for opplevelsen av breen. Andre elementer: Et svært viktig element i området er Engabreen som går nedover fjellsiden og ned mot fjorden. Denne er et viktig landemerke i området og virker berikende på opplevelsen av landskapet. Et viktig utsiktspunkt mot breen er Braset, et viktig stoppunkt langs fylkesveg 17, som også har fått status som nasjonal turistveg.

44 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 44 Område 5, Nordfjorden Figur 21. Utsikt over Nordfjorden sett fra øst. Landform/terrengform: Området er et godt definert landskapsrom, langstrakt, og med tydelige vegger. Landskapsrommet åpner seg opp der fjordarmen av Nordfjorden går over i Holandsfjorden. Det høyeste og mest markante fjellet er Helgelandsbukken. Vegetasjon: Langs fjellsidene vokser det bjørkeskog. Innimellom er det større felt med granbeplantning. Disse er godt synlige og til dels dominerende, særlig i årstider der løvtrærne er uten blader. Vann: Fjorden er et dominerende element i landskapsbildet. Den har en karakteristisk blågrønn farge. Fra enkelte standpunkt langs vegen kan man se Engabreen bak Sautinden og Almlifjellet. Bebyggelse: Bebyggelsen befinner seg hovedsakelig på nordsiden av fjorden. Det ligger større industri, et knusverk, i Kilvika. Det er også lokalisert noen bolighus i Storvika. Foruten dette er det ikke mye bebyggelse i området. Andre elementer: Området har større karakter av å være utsatt for fysiske inngrep, enn for eksempel Holandsfjorden (beskrevet over). Kraftmaster på fjellene i nord, granbeplantningene og industrien i Kilvika er med på å understreke dette. Fra enden og innover landskapsrommet er vegen en synlig bevegelseslinje i landskapet. Dette reduserer landskapsopplevelsen.

45 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 45 Område 6, Ågskardet-Tjong Figur 22. Fergekai ved Ågskardet. Figur 23. Utsikt fra Tjong mot sørøst. Reppen og fjellene Steet og Kringlefjellet i bakgrunnen. Landform/terrengform: Området er preget av skogkledde åser og høydedrag. Høyere og mer dramatiske fjellformasjoner kan sees utenfor områder og danner en ytre omgrensing av landskapsrommet. Vegetasjon: Beplantet granskog kan sees flere steder. Granskogen gir et homogent inntrykk. Stedegen vegetasjon vokser i store deler av området. Vann: Området har kontakt med Arhaugfjorden i nord og Tjongfjorden i sør. Inne i området ligger Ågvatnet. Bebyggelse: Rasteplass ved Ågvatnet. Andre elementer: Noe myrlandskap i Tjong.

46 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 46 Område 7, Tjongsfjorden indre del Figur 24. Utsikt fra Reppa mot nord. Landform/terrengform: De omkringliggende fjellene er ikke fullt så bratte her enn ved de andre områdene. En har likevel noen ruvende fjell i dette landskapsrommet. Det er en betydelig avstand mellom fjellene noe som gjør at landskapsrommet ikke er like tydelig definert her, men til tross for dette er veggene er markante nok til å skape en romlig opplevelse. Landskapet er noe slakere ved fjorden enn ved de andre områdene. Vegetasjon: Også her domineres fjellsidene av løvskog, med innslag av beplantet gran i større felt. Vann: Tjongsfjorden er det dominerende elementet i landskapsbildet, sammen med fjellet Hesten. Bebyggelse: Noe boligbebyggelse i Breivika, ellers er dette lite bebygd. Figur 25. Fra Reppa mot sør. Andre elementer: Fjellet Hesten er karakteristisk og kan sees på som et landemerke. Masseuttak på Hesten er et tydelig inngrep og er et godt synlig element i landskapsbildet.

47 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Områdevis vurdering av verdier, omfang og konsekvenser Område 1, Bjerangsfjorden Verdi: De omkransende fjellene og fjorden er to dominerende landskapselementer i landskapsbildet som har høy verdi. Fjellene på sørsiden er ikke like markante, og bærer dessuten større preg av inngrep i form av granbeplantninger og boliger. Eksisterende Fv 17 går gjennom/inntil området. Vegen er lagt i rett linje over et svært langt strekk, og er et dominerende element som trekker ned det totale inntrykket av landskapsbildet. Området gis på bakgrunn av dette middels til stor verdi. Liten Middels Stor verdi Omfang: Alternativ 1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.2a/2.2b: Ny vegføring i Breiviklia og tunnelinnslag medfører synlige sår i landskapet. Breiviklia er relativt slak, noe som forenkler både utforming av veglinja og revegetering etter inngrepet. Eksisterende veg i overgang til delområde 2 Grønåsvatnet: Store deler av vegstrekningen må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Eksisterende veg oppleves som markant/negativ i miljøet. En utbedring av denne vegstrekningen vil være av mindre betydning for landskapsbildet. Tiltakets omfang for landskapsbildet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang 2.2a/2.2b Konsekvenser: Alternativ 1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt. Alternativ 2.1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.2a/2.2b: Middels til stor verdi sammen med middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--)

48 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 48 Delområde 2, Grønåsvatnet Verdi: Området skiller seg fra de andre delområdene da det ikke har den samme kontakten med fjorden. Her er det mye myrlandskap, noe bebyggelse og spred vegetasjon. Eksisterende Fv 17 går gjennom/inntil området. Vegen er lagt i rett linje over et svært langt strekk, og er et dominerende element som trekker ned det totale inntrykket av landskapsbildet. Området gis derfor middels til liten verdi for den delen som blir influert av dagens riksveg. Omfang: Liten Middels Stor verdi Alternativ 1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.2a/2.2b: I overgang til delområde 1 Bjerangsfjorden: Store deler av vegstrekningen må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Eksisterende veg oppleves som markant negativ i miljøet. En utbedring av denne vegstrekningen vil være av mindre betydning for landskapsbildet. Tiltakets omfang for landskapsbildet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang 2.2a/2.2b Konsekvenser: Alternativ 1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.2a/2.2b: Middels til liten verdi sammen med lite/intet omfang gir ubetydelig konsekvens (0).

49 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 49 Delområde 3, Arhaugfjorden Verdi: Området fremstår som variert, deler av området er ubebygd med bratte fjellsider som skrår ned i vannet, andre deler er vegetasjonskledde bølgende flater og til sist bebygde områder ned mot fjorden. Landskapets møte med fjorden er av varierende preg. Noen steder er det lagt opp masser som skaper en tydelig kant, mens andre steder går landskapet ett naturlig møte med vannet. Området fremstår som typisk for regionen, det har tydelige landskapskvaliteter, særlig innslaget av fjord og fjell. Det gis middels verdi. Liten Middels Stor verdi Omfang: Alternativ 1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt. Alternativ 2.1/2.2a/2.2b: Store deler av vegstrekningen må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. På strekningen fra Forøya til Halsa vil det stedvis bli fyllingsutslag til sjø. Utformingen av disse arealene blir av vesentlige betydning for omfanget av tiltaket. Tiltakets omfang for landskapsbildet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang 2.1/2.2a/2.2b Konsekvenser: Alternativ 1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt. Alternativ 2.1/2.2a/2.2b: Middels verdi sammen med middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--).

50 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 50 Delområde 4, Holandsfjorden med Engabreen, Fonndalen og Reindalen Verdi: Delområdet er et godt definert landskapsrom med store landskapskvaliteter. Fjordarmen omkranses av vakre fjell, og nedover fjellsiden kommer Engabreen, en arm av Svartisen. Til tross for noen inngrep i landskapet, blant annet masseuttaket i Fonndalen, fremstår breen som et uberørt naturelement. Breen og den spesielle fjordfargen gir en spesiell opplevelse der den observeres fra den andre siden av fjorden. Det gir en ekstra dimensjon at den hovedsakelig kan betraktes fra den andre siden og at man må i båt for å komme bort til den. Det totale landskapsbildet som skapes av Engabreen, den bregrønne fjorden, og de majestetiske fjellene rundt gir et delområde med stor verdi. Dette til tross for noen inngrep som masseuttak og granbeplantninger i fjellsidene. Liten Middels Stor verdi Omfang: Alternativ 1: Alternativet har tunnelåpning i Rendalsvik, og fortsetter langsmed siden av fjorden, deler i tunnel, så forbi masseuttaket i Fonndalen og tett ved Engabreen før den fortsetter utover mot Engen hvor den går i bro over til Braset, og rett inn i en kort tunnel. Alternativet vil føre til store endringer i landskapsbildet, både nær og fjernvirkning. Vegens fyllinger og skjæringer vil oppleves som et betydelig inngrep på nært hold. Vegen vil også være synlig fra den nordlige delen av fjorden, og redusere opplevelsesverdien av breen og landskapet rundt fra denne siden. Den 560 meter lange broen over Engen til Braset vil også endre landskapsbildet betydelig, og vil være synlig på lang avstand. Broens skal ha fri seilingshøgde på minimum 30 meter i 80 meters bredde. Alternativ 2.1: Alternativet vil følge dagens trasé. Større deler av vegstrekningen må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Alternativ 2.2a: Alternativet vil ikke berøre området da vegtraseen ligger utenfor. En mister opplevelsesverdien av landskapet i Holandsfjorden som reisende langs FV 17, omtalt under reiseopplevelse. Alternativ 2.2b: Alternativet vil ikke berøre området da vegtraseen ligger utenfor området. Mister opplevelsesverdien av landskapet i Holandsfjorden som reisende langs FV 17, omtalt under reiseopplevelse.

51 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 51 Øverst: Utsnitt fra terrengmodell: veglinja i alt 1 langs Holandsfjorden fra vest Over: Utsnitt fra terrengmodell: veglinja i alt 1 langs Holandsfjorden sett fra nordøst Under: Fotomontasje av bru over Holandsfjorden, sett fra Holandsvika (vist med to alternative bruutforminger)

52 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 52 Over: Utsnitt fra terrengmodell: Veglinja i alt 1 langs Engen og i bru over Holandsfjorden Under: Kryssing av deltaet nedenfor Engabreen Tiltakets omfang for landskapsbildet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang 1 2A Konsekvenser: Alternativ 1: Stor verdi sammen stort til middels stort negativt omfang gir stor negativ konsekvens (---) Alternativ 2.1: Stor verdi sammen med middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--). Alternativ 2.2a/2.2b: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt.

53 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 53 Delområde 5, Nordfjorden Verdi: Området er et godt definert landskapsrom, der fjorden og markante fjell er hovedkomponenter. Dette er kvaliteter i området. Det er imidlertid inngrep i området som trekker ned det totale helhetsinntrykket, eksempelvis mye granbeplantning som er særlig synlig når løvtrærne har mistet bladene, samt knusverket i Kilvika. Ut ifra dette gis området middels verdi. Liten Middels Stor verdi Omfang: Alternativ 1 /2.1: Alternativene følger dagens vegtrasé. Deler av vegstrekningen må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Alternativ 2.2a/2.2b: For disse alternativene vil ny vegtrasé komme ut fra tunnel i fjellsiden over Storvika. Tunnelpåslaget vil framstå som et betydelig inngrep/fjellskjæring. Tiltakets omfang for landskapsbildet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang 2.2a/2.2b 1 /2.1 Konsekvenser: Alternativ 1 /2.1: Middels verdi sammen med lite til middels omfang gir liten negativ konsekvens (-). Alternativ 2.2a/2.2b: Middels verdi sammen med middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--).

54 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 54 Delområde 6, Ågskardet Tjong Verdi: Området har kontakt med fjorden i de to endene ved Ågskardet og der landskapet møte Tjongsfjorden. Mellom disse to punktene er vegetasjonen tettere og landskapet forholdsvis flatt med noen skogkledde åser og med omkringliggende fjell som en ytre visuell ramme. Landskapet oppleves ikke som spesielt særpreget i sin region og gis derfor middels verdi. Liten Middels Stor verdi Omfang: Alternativ 1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.1/2.2a/2.2b: Sørlige tunnelinnslag for undersjøisk tunnel Åskaret-Forøy gir inngrep i begrenset inngrep i landskapet. Tunnelinnslaget ligger landskapsmessig gunstig til mht omfang av inngrepet. Tiltakets omfang for landskapsbildet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang 2.1/2.2a/2.2b Konsekvenser: Alternativ 1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt 2.1/2.2a/2.2b: Middels verdi sammen med lite til middels negativt omfang omfang gir liten negativ konsekvens (-).

55 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 55 Delområde 7, Tjongsfjorden indre del Verdi: Delområdet er et godt definert landskapsrom med flere kvaliteter. Fjorden er en vakker landskapskomponent og fjellet Hesten er et tydelig landemerke. Området bærer imidlertid preg av inngrep i masseuttaket ved foten av Hesten. Noe spredt boligbebyggelse lokalisert i Breivika. Delområdet gis middels verdi grunnet de menneskelige inngrepene som er på stedet og at landskapet i seg selv er typisk for regionen. Omfang: Liten Middels Stor verdi Alternativ 1: Tunnelinnslag ved Breidvikvatnet forringer landskapsbildet. Veg nedover lia langs Reppahesten vil medføre store fyllinger og skjæringer. Masseuttak ned mot eksisterende veg pr i dag reduserer omfanget av nye tiltak. Større deler av vegstrekningen fra Reppa og til ny veg tar av må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Stedvis vil det bli fyllingsutslag til sjø. Alternativ 2.1/2.2a, 2.2b: Større deler av vegstrekningen fra Reppa til Tjong må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Stedvis vil det bli fyllingsutslag til sjø. Tiltakets omfang for landskapsbildet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang 1 2.1/2.2a/2.2b Konsekvenser: Alternativ 1: Middels verdi sammen med middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--). Alternativ 2.1/2.2a/2.2b: Middels verdi sammen med lite til middels negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-).

56 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Reiseopplevelse Dagens alternativ/0-alternativet Dagens trasé er referansealternativet og 0-alternativet. Strekningen går i dagen, med ferge mellom Forøya og Ågskardet. Fergestrekningen er ca 3 km. Strekningen tilfredsstiller ikke dagens vegnormalstandard. Dagens veg går gjennom et variert landskap, og godt definerte landskapsrom, noe som gir en opplevelse av sekvenser med variasjon langs traseen. Opplevelsen varier fra mektige fjord og fjell i Holandsfjorden, via mer småskala landskap i områdene rundt Halsa og Ågskardet, et mer vegetasjonskledd og lukket landskapsrom i strekningen Ågskardet-Tjong, og til landskapet igjen åpner seg opp ved Tjongfjorden. Vegstrekningen er deler av den tidligere kystriksvegen, og har i dag status som nasjonal turistveg. Det viktigste referansepunktet på strekningen er Engabreen som best observeres fra rasteplassen på Braset. Et spennende landskap og variasjon langs strekningen virker stimulerende for trafikanten. Strekningen har meget god reiseopplevelse. Alternativ 1, Bro over Holandsfjorden Alternativet følger dagens vegkorridor fra Storvika til Braset. Alternativet innebærer 2 tunneler og en bro på 560 meter fra Braset til Engen. Traseen går videre langs sørsiden av fjorden før den fortsetter i en 2,3 m lang tunnel ved Reindalsvik. Traseen kommer ut ved Breivik og følger vestsiden av fjellet Reppahesten. På strekningen Breivik-Reppen følges dagens vegkorridor. På strekningen mellom Engen til Reindalsvik vil en som bilist komme nær Engabreen, og få oppleve denne på nært hold. I tillegg vil man få økt tilgang til områdene på sørsiden, eksempelvis kulturminnene ved gruvene i Reindalsvika. Utsikten langs vegen er flott, og ute på broen mellom Engen og Braset vil man få en følelse av å være midt i landskapsrommet. Opplevelsesverdiene langs strekningene er store. At vegen går i tunnel kan imidlertid virke negativ på reiseopplevelsen. For noen vil vekslingen mellom et storslått landskapsrom til et annet være berikende, mens for andre er tunnel en negativ faktor langs vegen. Langs deler av Holandsfjorden vil store skjæringer og fyllinger være et dominerende synsinntrykk. Med en vegtrasé på sørsiden av Holandsfjorden vil mye av det uberørte inntrykket denne siden av fjorden har i dag, forsvinne. I dag oppleves sørsiden som noe mer utilgjengelig da man må i båt for å komme til breen. Denne følelsen av at man må jobbe litt for å ta seg fram til breen, er en kvalitet i seg selv som reduseres i alternativ 1. Strekningen har god reiseopplevelse. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen i forhold til 0-alternativet som liten negativ. (0)

57 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 57 Alternativ 2.1, Undersjøisk tunnel På strekningen Storvika- Forøya vil vegen følge dagens strekning, med utbedringer der det er nødvendig for å møte dagens vegnormalstandard. Den største endringen vil være en undersjøisk tunnel på 4,7 km, mellom Moen vest for Ågskardet til Forøya. Fra Moen vil vegen følge dagens FV 17, imidlertid med en del utbedringer i henhold til vegnormalstandarden. Dette alternativet har de samme kvalitetene som dagens veg har, med unntak av den undersjøiske tunnelen, som vil redusere opplevelsen noe. Å ferdes gjennom tunnel reduseres evnen til å orientere seg i landskapet og en går glipp av inntrykk undervegs. Alternativet opprettholder avstanden til breen, denne kan kun observeres fra nordsiden av Holandsfjorden. Strekningen har god reiseopplevelse. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen i forhold til 0-alternativet som liten negativ. (-). Alternativ 2.2a/2.2b, Undersjøisk tunnel og trasé via Bjerangen Dette alternativet tar av fra eksisterende veg ved Storvika, og fortsetter i tunnel på ca 1,5km til Bjerangsfjorden. Fra Bjerangsfjorden til Forøya følges dagens veg. For å oppfylle kravene til vegnormalstandard må en rekke utbedringer gjøres. Fra Forøya til Reppen er traseen identisk med alternativ 2.1 Denne traseen vil gi veksling og variasjon i inntrykkene langs vegen, blant annet mellom landskapsbildet i Bjerangsfjorden og innover Grønåsvatnet. Opplevelsene langs vegen er imidlertid færre langs denne strekningen sammenlignet med vegtraseene langs Holandsfjorden. Dagens linjeføring i områdene ved Grønåsvatnet bør utbedres, da denne i dag er tilnærmet rett, noe som er veldig dominerende i landskapet. At deler av traseen går i undersjøisk tunnel reduserer opplevelsene ytterligere. Strekningen har god reiseopplevelse. Samlet vurderes konsekvensen av reiseopplevelsen i forhold til 0-alternativet som middels negativ (--).

58 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Konsekvensvurdering av alternativene Sammenstilling og rangering av alternativene Strekning/ landskapsbilde 1.Bjerangsfjorden, lengst nord Verdivurdering Konsekvenser Alt 1 Alt 2.1 Alt 2.2A Alt 2.2B Middels til stor verdi Grønåsvatnet Middels til liten verdi Arhaugfjorden Middels verdi Stor verdi Holandsfjorden med Engabreen, Fonndalen, Reindalen 5. Nordfjorden Middels verdi Ågskardet-Tjong Middels verdi Tjongfjorden, indre Middels verdi del Rangering Tabell 12. Landskapsbilde, verdivurdering og konsekvensvurdering av de ulike alternativene. Tiltaket vurderes ikke å ha positive konsekvenser for landskapet. Konsekvensegraden varierer fra liten negativ konsekvens til stor negativ konsekvens. I vurderingen av konsekvens for tema landskapsbilde er reiseopplevelse og de øvrige konsekvensene for landskapsbildet behandlet hver for seg, men de inngår tilslutt i den totale vurderingen av tiltaket. Alternativ 2.1 anbefales for tema landskapsbilde. For alle alternativene vil det bli til dels store skjæringer og fyllinger. Landskapet er lite egnet til mottak av masser for deponering, i all hovedsak er det bratte lier fra fjell til sjø. Alternativ 1 gir størst negative konsekvenser for landskapet. Tiltaket lar seg dårlig tilpasse terreng og landskapskvaliteter som finnes på strekningen fra Engenneset til vegen går inn i tunnel ved Rendalsvik. Alternativ 1 sammen alternativ 2.1 gir best reiseopplevelse, etter 0-alternativet.

59 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Samlet vurdering av konsekvenser for landskapsbilde Sammenstilling av alternativene Alternativ Alt. 1 Vurdering av konsekvenser for landskapsbilde Fra Storvika går alternativet langs Nordfjorden til Braset. Deler av vegstrekningen må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Landskapsmessig anses dette som mindre problematisk bortsett fra der en får fylling ut i sjø. Disse områdene må vurderes spesielt. Fra Braset går alternativet i en kort tunnel, før den går i bro over til Engen. Den 560 meter lange broen vil endre landskapsbildet betydelig, og vil være synlig på lang avstand. Utformingen av broen vil bli av stor betydning. Fra Engen går alternativet på sørsiden langs Holandsfjorden, forbi Engabreen, massetaket i Fonndalen og Rendalsvik gruver. Alternativet vil føre til store endringer i landskapsbildet, både mht nær og fjernvirkning. Vegens fyllinger og skjæringer vil bli betydelige i dette vanskelige og bratte terrenget. Også nærføringen til Engabreen vil redusere de landskapsmessige kvalitetene betydelig, både på nært hold og sett fra motsatt side av Nordfjorden. Opplevelsesverdien av breen vil bli betydelig redusert. Tunneinnslaget i Rendalsvik vil også være et betydelig terrenginngrep med landskapsmessige konsekvenser både mht nær og fjernvirkning. Tunnelen kommer på nordsiden ut ved Breidvikvatnet, noe som vil forringe landskapsbildet her. Veg nedover lia langs Reppahesten vil videre medføre store fyllinger og skjæringer. Eksisterende masseuttak nede ved vegen reduserer imidlertid omfanget av nye tiltak. Større deler av vegstrekningen fra påkobling til eksisterende veg og fram til Reppen må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Stedvis vil det bli fyllingsutslag til sjø. Utforming av og finish på disse og optimalisering av veglinja i landskapet vil ha betydning for konsekvensene av inngrepet. Alt. 2.1 Fra Storvika går alternativet langs Nordfjorden til Braset. Deler av vegstrekningen må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Landskapsmessig anses dette som mindre problematisk bortsett fra der en får fylling ut i sjø. Disse områdene må vurderes spesielt. Fra Braset går vegen videre langs Holandsfjorden. Store deler av vegstrekningen må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Tiltakene her vil ha noe større landskapsmessige konsekvenser enn langs Nordfjorden. Områdene med fylling ut i sjø må vurderes spesielt. Etter Storvikneset skiller veglinja lag med fjorden, og går til tettstedet Halsa. På strekningen fra Halsa til Forøya vil det også stedvis bli fyllingsutslag til sjø. Utformingen av disse arealene blir av vesentlige betydning for omfanget av tiltaket. Moen- Reppen følger dagens RV 17 med utbedring til vegnormalstandard. Stedvis vil det bli fyllingsutslag til sjø. Utforming av og finish på disse og optimalisering av veglinja i landskapet vil ha betydning for konsekvensene av inngrepet.

60 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 60 Alt. 2.2A Fra Storvika går alternativet i tunnel til Bjerangsfjorden. Tunnelinnslaget i fjellsiden over Storvika vil framstå som et betydelig terrenginngrep/fjellskjæring. Nordre tunnelinnslag vil sammen med ny vegføring i Breiviklia også medføre synlige sår i landskapet. Breiviklia er imidlertid relativt slak, noe som forenkler både utforming av veglinja og revegetering etter inngrepet. Eksisterende veg i overgang til delområde 2 Grønåsvatnet: Store deler av vegstrekningen fra Breiviklia og fram til Halsa må utbedres dersom vegnormalstandard skal oppnås. Eksisterende veg oppleves som markant/negativ i miljøet. En utbedring av denne vegstrekningen vil ut fra det være av mindre betydning for landskapsbildet. Fra Halsa og til Forøya må også eksisterende veg utbedres betydelig for at vegnormalstandard skal oppnås. På strekningen fra Forøya til Halsa vil det stedvis bli fyllingsutslag til sjø. Utformingen av disse arealene blir av vesentlige betydning for konsekvensene av tiltaket. Undersjøisk tunnel fra Forøya til Storvik gir tunnelinnslag i begge ender. De landskapsmessige konsekvensene av innslagene vurderes som begrenset da begge påhugg ligger terrengmessig gunstig til. Moen- Reppen følger dagens RV 17 med utbedring til vegnormalstandard. Stedvis vil det bli fyllingsutslag til sjø. Utforming av og finish på disse og optimalisering av veglinja i landskapet vil ha betydning for konsekvensene av inngrepet. Alt. 2.2B Alternativet er tilnærmet identisk med alternativ 2.2a, men med noe avvikende plassering av tunnelpåslaget i Bjerangsfjorden. Tabell 13. Samlet vurdering av de landskapsmessige konsekvensene ved de ulike vegalternativene. 5.9 Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser for landskapsbildet i anleggsperioden vil mye være knyttet til eksponering. Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for landskapet enn det framtidige anlegget. Dette gjelder for alle alternativ. Anleggsområdet vil generelt berøre større areal enn det framtidige anlegget. Det er viktig at anleggsutbredelsen vurderes nøye for å minimalisere både de midlertidige visuelle konsekvensene, og de permanente. Omfanget av fjerning av vegetasjon er også en viktig visuell konsekvens, både midlertidig og permanent. I anleggsperioden bør eksisterende vegetasjon som forutsettes stå uberørt nær anleggsområdet, markeres/sikres. Det samme gjelder terrengformasjoner og andre landskapselementer. I tillegg til selve veglinja, er generelt tunnelpåhugg og brohoder, punkt som det er viktig å ha fokus på. Omfanget av midlertidige massedeponi ved påhugg må begrenses mest mulig. Anleggsområdene må holdes ryddige, og det kan gjøres nødvendige tiltak med for eksempel hjulvasking for å holde tilkjøringsvegene rene. Det tilrettelegges for revegetering av sidearealene etter hvert som anlegget er ferdig bygd. Det vises for øvrig til egen rapport for konsekvenser i anleggsperioden.

61 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Avbøtende tiltak Etter at et vegalternativ er valgt, bør det utarbeides illustrasjoner som grunnlag for å vurdere eksponering og mer detaljert utforming av konstruksjoner i området. Ved videre planlegging og prosjektering bør det utarbeides formingsvegleder som legger føringer for utformingen av anlegget. For at vegen så tidlig som mulig skal oppfattes som godt plassert i landskapet, er det viktig å minimalisere inngrep og skader på høyere vegetasjon i anleggsfasen. Midlertidige inngrep forsøkes begrenset, og ny vegetasjon etableres suksessivt etter hvert som anlegget er ferdigstilt. For å redusere risikoen for vindfall eller skade på eksisterende vegetasjon som skal bevares, utføres tilpasset hogst. Det anbefales utarbeidet en rigg og marksikringsplan som videreføres i byggeplanfasen. Den skal vise blant annet hvilke områder som skal bevares, hvilke som skal revegeteres naturlig, samt hvor det skal plantes. I den kommende mer detaljerte planleggingen av tiltakene vil en rekke grep kunne nyttes for å redusere de negative effektene i forhold til landskapet: Optimalisering av veglinja for å begrense fyllingsutslag i sjø. Rydde i eksisterende, uheldige sår langs veglinja. Utforming av sideterreng så dette glir naturlig inn i omgivelsene. Tilrettelegging for revegetering av skråninger langs veg samt soner for skjermvegetasjon for å dempe fjernvirkning. Tilrettelegging for revegetering av sidearealene etter hvert som anlegget er ferdig bygd. Fyllinger utformes som en del av omkringliggende område, avrundes i bunn og topp, revegeteres og tilbakeføres som en del av naturområdet, eller som en del av nærmiljøområde. Etablering av rasteplass gir den reisende mulighet for å stoppe opp og se. God estetisk utforming av tunnelpåslag og brohoder. For alt 1: Utformingen av brua over Holandsfjorden blir viktig. For alt 2.1 og 2.2 gjennom Halsa: Veg-/gateuttforming som harmonerer med et tettsted.

62 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 62 6 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 6.1 Fra utredningsprogrammet Temaene nærmiljø og friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolignære uteområder, naturområdene som vegtraséene går gjennom. Helse og trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Utredningsbehov Konsekvensene for bomiljøet som de alternative vegtraséene gir skal utredes. Det skal også utredes hvordan nytt veganlegg gir endringer i forhold til barrierevirkninger og konsekvensene av veganleggets arealbeslag i forhold til muligheten for å kunne utøve friluftsliv. Utredningen skal omfatte følgende: 1. Definere influensområdet 2. Innhente data om eksisterende forhold fra offentlige etater, lag, organisasjoner og ressurspersoner. 3. Områder som er viktige for nærmiljø og friluftsliv skal kartfestes og beskrives. Dette gjelder nære rekreasjonsområder i tilknytning til boområder, skoler, barnehager og idrettsanlegg, opparbeidete og/eller tilrettelagte anlegg og turløyper, regulerte friområder og områder som er regulerte til spesialområde friluftsliv eller er vernet/sikret på annen måte. 4. Støyforhold skal vurderes. 5. Gjøre en verdivurdering av hvilken betydning områdene har for beboere og andre brukere av området. 6. Beskrive omfang og konsekvenser tiltaket antas å medføre for nærmiljøet og friluftslivet i de berørte boligområdene. Her må også aktivitet på sjøen tas med. 7. Mulige avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. 8. Behov for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, evt. etterundersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de virkelige virkningene av tiltaket. Metode DN- håndbok nr "Friluftsliv konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven" skal ligge til grunn for utredningsarbeidet. Nødvendig kartlegging og verdisetting av friluftsområder skal baseres på metode i DNhåndbok nr For øvrig skal arbeidet skal utføres etter metode som er skissert i Håndbok 140- konsekvensanalyser, Statens vegvesen Vegdirektoratet, desember Som grunnlag for utredningen skal nyttes offisielt kartverk, studier av nasjonale og fylkesvise temakart eller dataregistre, tidligere planarbeid i området, samt egne befaringer/fotoregistreringer.

63 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Innledning med definisjoner, avgrensing og grensesnitt mot andre tema og influensområde Definisjoner Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder (Kilde; Håndbok 140, Konsekvensanalyser). Gode opplevelser er kjernen i friluftslivet. I tillegg kommer goder som sosialt samhold, bedre helse, og eventuell materiell nytte som bær, kjøtt og fisk. Tiltak i friluftsområder vil kunne ha negative effekter. Dels gjennom å hindre mulighetene for friluftsaktiviteter, og dels gjennom miljøforandringer som reduserer kvaliteten til utøvernes aktiviteter. Dette medfører også at reduksjon av områders estetiske eller naturmessige kvaliteter vil kunne redusere utøvernes utbytte selv om aktiviteten i seg selv ikke blir hindret. Avgrensing av tema Nærmiljø og friluftsliv omfatter områdets betydning for trivsel, samvær og fysisk aktivitet for de som bor i eller er brukere av et område. Identitetskapende områder eller elementer for beboerne eller brukerne skal vurderes. Dette kan for eksempel være viktige møteplasser, kulturminner/miljøer eller elementer. Områdets visuelle kvaliteter behandles under tema landskapsbilde. Metode, vurdering av verdi og omfang Utredningen er basert på metodikken i Håndbok 140- Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. For tema nærmiljø og friluftsliv er metoden for ikke-prissatte konsekvenser benyttet. Følgende registreringskategorier er benyttet: Offentlige uteområder/møteplasser, Veg- og stinett for gående og syklende Friluftsområder Registreringskategoriene danner utgangspunkt for inndeling i områder. Disse avgrenses geografisk, angis på kart og verdivurderes. Verdivurderingen av utearealene beskrives etter bruksfrekvens, og vurderes i forhold til stedets skala. Verdien vurderes etter en tredelt skala: liten, middels og stor. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for det aktuelle alternativet i det enkelte området. Dette vurderes gjennom tiltakets påvirkning av bruksmuligheter, barriere, attraktivitet og betydning for stedsintentitet. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Verdivurderingen sammen med en vurdering av tiltakets omfang danner utgangspunkt for en samlet vurdering av tiltakets konsekvens. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget.

64 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 64 Influensområde Influensområdet defineres av de fysiske effektene av tiltaket. Nærmiljø og friluftsinteressene som potensielt kan påvirkes av tiltaket vil imidlertid kunne strekke seg utover det området som fysisk påvirkes av tiltaket. Tiltaksområdene er ut fra delt inn i hensiktsmessige veglenker m/tilhørende influensområde. Skille nærmiljø og friluftsliv Det er videre valgt å omtale hhv nærmiljø og friluftsliv separat. Delen som omhandler friluftsliv er i denne delingen konsentrert om de større, mer uberørte områdene og mer tradisjonelt friluftsliv. Nærmiljø er knyttet til daglig aktivitet og nærfriluftsliv. Denne delingen er valgt da konsekvensene for nærmiljøet framstår som mindre omfattende og annerledes enn for friluftslivet. Det er videre for nærmiljøet enklere å iverksette avbøtende tiltak som kan gjøre et i utgangspunktet litt negativt tiltak til noe positivt. Ved å dele nærmiljø og friluftsliv vil dette komme bedre fram Nærmiljø Tiltakene ligger i hovedsak langs eksisterende veglenker. Årsdøgnstrafikken ligger på rundt 160 biler. Det forventes for alternativ 1 en økning i årsdøgntrafikken på 20 % og 15 % økning for de øvrige alternativene. Det er altså begrensede trafikkmengder det er snakk om, noe som gjør at konsekvensene for berørte nærmiljø heller ikke blir uforholdsmessig store.

65 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 65 Delområde A, Braset Reppen over Engen, nærmiljø Verdi: Området har lav tetthet av boliger og få boliger. Verdivurdering som nærmiljø: (friluftsliv er vurdert separat i egen vurdering) Omfang: Liten Middels Stor verdi Alternativ 1: Nærmiljøet endres fysisk ved at ny veg føres gjennom et område som i dag ikke har vegtilknytning. Vegen anses imidlertid som av mindre betyding for nærmiljøets funksjonelle kvaliteter. Ved brotilknytning til Holandsvika/Braset vil en imidlertid kunne få noe mer bruk av Engabreområdet som nærfriluftsområde for bosettingen på nordsiden av fjorden. Alternativ 2.1/2.2a/2.2b: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Tiltakets omfang for nærmiljøet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang Konsekvenser: 1 Alternativ 1: Liten til middels verdi sammen lite positiv omfang gir ubetydelig/ingen konsekvens (0). Alternativ 2.1/2.2a/2.2b: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt

66 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 66 Delområde B, Reppen - Halsa, nærmiljø Verdi: Området har noen mindre tettsteder: Breivika, Tjong og Ågskardet. Friområdet Ågsvatnet ligger i delområdet. Verdivurdering som nærmiljø: (friluftsliv er vurdert separat i egen vurdering) Liten Middels Stor Omfang: verdi Alternativ 1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.1/2.2a/2.2b: Trafikkmengden vil ikke endres vesentlig i forhold til dagen situasjon. Tiltaket medfører noe mindre kjøring i tettstedet Ågskardet da vegen dukker i tunnel under bebyggelsen. Tiltaket anses imidlertid av mindre betydning for nærmiljøets funksjonelle kvaliteter her, da belastningen ved dagens kjøring til ferga vurderes som relativt begrenset. Tiltaket medfører en omlegging/utvidelse av vegen forbi Ågsvatnet. Avhengig av linjeføring/utforming kan dette gi en negativ konsekvens for nærfriluftslivet (adkomst til området spesielt fra Ågskardet/attraktivitet/bruksmulighet). Det kan avbøtes ved riktig utforming. Øvrige småsteder og bebyggelse langs vegen blir i liten grad berørt sammenlignet med 0- alternativet mht nærmiljøets bruksmuligheter, barrierevirkninger, attraktivitet og stedsidentitet. Tiltakets omfang for nærmiljøet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang 2.1/2.2a/2.2b Konsekvenser: Alternativ 1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.1/2.2a/2.2b: Middels (til liten verdi) sammen lite negativt omfang gir ubetydelig/ingen konsekvens (0).

67 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 67 Delområde C, Halsa, nærmiljø Verdi: Halsa er det største tettestedet innenfor influensområdet for denne konsekvenseutredningen. En har her viktige nærmiljøfunksjoner som skole, barnehage, eldreinstitusjon, kirke, butikker, idrettsanlegg og stisystem ut i marka, mm. Verdivurdering som nærmiljø: (friluftsliv er vurdert separat i egen vurdering) Omfang: Liten Middels Stor verdi Alternativ 1: Det kartlagte området blir ikke fysisk berørt av alternativ 1. Imidlertid vil de funksjonelle kvalitetene påvirkes ved at vegen går utenom Halsa. Det vil medføre mindre trafikk og dermed bedre forhold for gående og syklende i tettstedet. En må videre regne med at en kan få en forskyvning av aktiviteter og møteplasser (handel, kultur med mer) fra Halsa til nabotettsteder som blir liggende langs ny Fv 17. Med den tross alt begrensede trafikkmengden som dagens Rv 17 gjennom Halsa har, vurderes dette som negativt for tettestedet. Alternativ 2.1: Ny Fv 17 går gjennom Halsa sentrum fra Halsabukta, via dagens kryss mellom Fv 17 og Fv 452. Alternativ 2.1 følger herfra dagens Fv 17 sørover forbi skole, barnehage og idrettsanlegg og gjennom nærfriluftsområdene sør for tettstedet. Dette gir noe økt trafikk i forhold til dagens situasjon. Økningen vurderes ikke til å ha vesentlig betydning for nærmiljøets bruksmuligheter, barrierevirkninger, attraktivitet og stedsidentitet. Gjennom en god planprosess med fokus på tilfresstillende løsninger for gående og syklende gjennom Halsa, både langs og på tvers av ny Fv 17, har tettstedet tvert imot potensiale til et bedre nærmiljø, både visuelt og funksjonelt. Alternativ 2.2a/2.2b: Ny Fv 17 går gjennom Halsa sentrum fra Halsabukta, via dagens kryss mellom Fv 17 og Fv 452. Alternativ 2.2 følger herfra dagens Fv 452 østover forbi kirka, ny kirkegård og eldresenter på sørsiden av vegen, på nordsiden av vegen er det et større boligfelt. Dette gir noe økt trafikk i forhold til dagens situasjon, spesielt fra kirka og østover. Økningen vurderes ikke til å ha vesentlig betydning for nærmiljøets bruksmuligheter, barrierevirkninger, attraktivitet og stedsidentitet i forhold til dagens situasjon, forutsatt at boligfeltet nord for vegen får tilfredsstillende gang/sykkeladkomst til mer sentrale funksjoner. Gjennom en god planprosess med fokus på tilfresstillende løsninger for gående og syklende gjennom Halsa, både langs og på tvers av ny Fv 17, har tettstedet tvert imot potensiale til et bedre nærmiljø, både visuelt og funksjonelt Tiltakets omfang for nærmiljøet vurderes som:

68 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 68 Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang 1 2.1/2.2a/2.2b Konsekvenser: Alternativ 1: Middels (til stor) verdi sammen lite (til middels) negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-). Alternativ 2.1/2.2a/2.2b: Middels til stor verdi sammen lite positivt omfang gir liten positiv konsekvens (+).

69 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 69 Delområde D, Halsa - Storvik (langs Holandsfjorden), nærmiljø Verdi: Strekningen består av noe spredt bebyggelse samt noen gårdsbruk. Noen boliger er konsentrert i Storvika uten at området kan kalles et tettsted. Et område for hytteutleie (Holand hytteutleie) ligger på strekningen. Verdivurdering som nærmiljø (friluftsliv er vurdert separat i egen vurdering) Liten Middels Stor verdi Omfang: Alternativ 1: Alternativet medfører en utbedring av dagens veg på strekningen fra Braset til Storvika. Trafikkmengden vil ikke endres vesentlig i forhold til dagens situasjon. Strekningen Halsa-Braset vil få mindre trafikk enn i dag. Bebyggelse langs vegen blir i liten grad berørt sammenlignet med 0-alternativet mht nærmiljøets bruksmuligheter, barrierevirkninger, attraktivitet og stedsidentitet. Tunnelinnslaget ved Brasethaugen i overgang til bro over Holandsfjorden, berører i liten grad eksisterende nærmiljø. Alternativ 2.1: Alternativet medfører en utbedring av dagens veg på strekningen. Trafikkmengden vil ikke endres vesentlig i forhold til dagens situasjon. Bebyggelse langs vegen blir i liten grad berørt sammenlignet med 0-alternativet mht nærmiljøets bruksmuligheter, barrierevirkninger, attraktivitet og stedsidentitet. Tunnelinnslag i Storvika berører i liten grad eksisterende nærmiljø. Alternativ 2.2: Ny Fv går i tunnel fra Storvika og til Bjerangsfjorden. Kun påhugget i Storvika berører denne strekningen for alternativ 2.2. Tunnelinnslag i Storvika berører i liten grad eksisterende nærmiljø. Tiltakets omfang for nærmiljøet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang Konsekvenser: 1/2.1 2,2 Alternativ 1: Middels til liten verdi sammen lite negativt omfang gir ubetydelig/ingen konsekvens (0). Alternativ 2.1/2.2a/2.2b: Middels til liten verdi sammen lite/intet omfang gir ubetydelig/ingen konsekvens (0).

70 intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 70 Delområde E, Halsa - Storvik (langs Bjerangsfjorden) nærmiljø Verdi: Strekningen består av noe spredt bebyggelse samt noen gårdsbruk. Noen boliger er konsentrert i Bjerangen uten at området kan kalles et tettsted. Veglinja berører friområdene ved Grønåsvatnet, et friluftsområde som også fungerer som nærrekreasjonsareal for beboerne i Halsa. Verdivurdering som nærmiljø: (friluftsliv er vurdert separat i egen vurdering) Liten Middels Stor verdi Omfang: Alternativ 1/2.1: Ikke relevant/det kartlagte området blir ikke berørt Alternativ 2.2: Alternativet medfører en utbedring av dagens veg på strekningen. Trafikkmengden vil øke noe i forhold til dagens situasjon, hvor Rv 17 går langs Holandsfjorden. Adkomsten til friområdene ved Grønåsvatnet langs ny Fv 17 vil bli noe forverret for gående og syklende. Fra Bjerangen går vegen i tunnel til Storvika. Eksisterende bebyggelse får da en ny veg liggende mellom seg og utmarka. På den andre siden blir vegen mellom bebyggelsen og sjøen avløst noe som gir bedre kontakt mot sjøen. For øvrig blir bebyggelse langs vegen i liten grad berørt sammenlignet med 0-alternativet mht nærmiljøets bruksmuligheter, barrierevirkninger, attraktivitet og stedsidentitet. Tiltakets omfang for nærmiljøet vurderes som: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt omfang 2.2 1/2,1 Konsekvenser: Alternativ 1/ 2.1: Middels verdi sammen lite/intet omfang gir ubetydelig/ingen konsekvens (0). Alternativ 2.2a/2.2b: Middels verdi sammen lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-). Sammenstilling og rangering av alternativene, nærmiljø

71 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 71 Strekning/ område 1. Braset Reppen over Engen Verdivurdering Liten til middels verdi (0) Konsekvenser Alt 1 Alt 2.1 Alt 2.2A Alt 2.2B 2. Reppen - Halsa Middels til liten verdi (0) (0) (0) 3. Halsa Middels til stor verdi ( -) (+) (+) (+) Middels til liten verdi (0) (0) (0) (0) 4. Halsa Storvik (langs Holandsfjorden) 5. Halsa Storvik (langs Bjerangsfjorden) Middels verdi (0) (0) (-) (-) Rangering Tabell 14. Konsekvenser for naturmiljø for de ulike vegalternativ. Tiltaket vurderes å ha liten innvirkning på nærmiljøet i influensområdet. Konsekvensgraden varierer fra liten negativ konsekvens til liten positiv konsekvens. Alternativ 2.1 Storvika-Reppen langs Holandsfjorden vurderes ut fra nærmiljøet som det beste alternativet Avbøtende tiltak Når det gjelder avbøtende tiltak for nærmiljøet, vil en fokus på gode løsninger for gående langs vegen og over vegen være av stor betydning. Spesielt er dette viktig i tettstedet Halsa hvor boligkonsentrasjonen er størst, og hvor en har viktige funksjoner som skole, barnehage, butikker, eldreinstitusjon, kirke, idrettsanlegg og stisystem ut i marka. Utformingen av veg- /gateløpet gjennom Halsa kan gjennom gode løsninger og økt kvalitet bli et positivt bidrag til nærmiljøets bruksmuligheter, barrierevirkninger, attraktivitet og stedsidentitet. Det anbefales også at det ses på adkomsten til Ågsvatnet som nærfriluftsområde for gående og syklende fra hhv Ågskardet og Tjong for alt. 2.1 og 2.2. Det samme gjelder for adkomsten til Grønnåsvatnet som nærfriluftsområde for gående og syklende langs hovedvegen for alt. 2.2.

72 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Friluftsliv Metode Denne konsekvensvurderingen er i hovedsak basert på sekundærdata hentet fra følgende kilde: Faglitteratur Databaser Informanter Som utgangspunkt for datainnhentingen ble relevant faglitteratur konsultert og forskningslitteratur fra området vurdert. I tillegg til faglitteratur ble også databaser konsultert. En viktig slik database er Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase. Denne ble konsultert gjennom innsyn i uke 49. Vi benyttet også turkart for (2008). I tillegg til skrevne kilder ble også informanter konsultert. Gjennom telefonsamtale fikk vi informasjon fra Randi Tinnan (Meløy turistkontor/ MNU), Malin Arntzen (Brestua) og Berit Irgens (Bodø og omegnes turistforening). Denne informasjonen var i stor grad knyttet til bruksstatistikk. Analytisk bygger vurderinger av områdenes verdi for friluftslivet, virkninger av tiltak og konsekvenser for friluftslivet på metodikk beskrevet i Statens vegvesen sin håndbok 140, samt Direktoratet for naturforvaltning sine håndboker og Dagens situasjon og verdi Innledning Friluftsliv defineres ofte som: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse (St. melding 40 ( )). Friluftsliv inneholder en rekke ulike aktiviteter, men foregår på fritiden med sikte på å få gode opplevelser ute i naturen. Jakt og fiske i fritiden regnes vanligvis som aktiviteter innen friluftslivet. Breivik (1978) snakker om de to tradisjoner i norsk friluftsliv. På ene siden har en byens friluftsliv som har vokst ut av nasjonalromantikkens idealer om det frie livet ute i naturen. På andre siden har en landsbygdens friluftsliv som i større grad knyttes opp mot nytteorienterte aktiviteter som jakt og fiske. Friluftsliv regnes ofte som ikke kommersielle aktiviteter folk utøver på fritiden, men grenselandet mot reiseliv er flytende. Dette vil ikke minst gjelde aktiviteter som jakt og fiske hvor utøverne enten må disponere, eller skaffe seg tilgang til jakt og fiskeområder. For de som må betale for tilgang til jakt og fiskeområder, blir disse aktivitetene sammenfallende med naturbasert reiseliv. Jakt og fiske regnes her som en del av friluftslivet. Motorisert ferdsel regnes ikke som en del av friluftslivet. Aktiviteter som ligger i grenseland mellom friluftsliv og idrett, for eksempel løpeturer, treningsturer på ski og sykkel, turorientering, og som foregår i naturomgivelser, regnes også som friluftsliv.

73 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 73 Gode opplevelser er kjernen i friluftslivet. I tillegg kommer eventuelt goder som sosialt samhold, bedre helse og eventuelt materiell nytte som kjøtt, fisk og bær (spesielt i landsbygdens friluftsliv). Selv om gode opplevelser er kjernen i det utøverne søker er ofte folks oppmerksomhet mer rettet mot selve friluftslivsaktivitetene, og de områdene friluftslivet skjer i. Enkelte har kalt dette et hierarki av behov, hvor utøverne er mest bevisst de to laveste nivåene (behov for aktivitetsmuligheter og miljømuligheter), mens det høyeste (behov for opplevelsesmuligheter) vil være viktigst i forhold til i hvilken grad folk er fornøyd med sitt friluftsliv (Driver & Brown 1978). Da det ikke er noen direkte sammenheng mellom folks opplevelser og bestemte aktiviteter i bestemte miljø, kan en ikke alltid slutte ut fra en bestemt miljøtilstand at gitte aktiviteter gir gode opplevelser (eller motsatt). Dette vil avhenge av preferanser og personlighet til den enkelte. Tiltak i friluftslivsområder vil kunne ha negative effekter dels gjennom fysisk å hindre mulighetene for friluftslivsaktiviteter, og dels gjennom miljøendringer som reduserer kvaliteten til utøvernes opplevelser. Dette medfører også at en reduksjon i områders estetiske eller naturmessige kvaliteter vil kunne redusere folks utbytte selv om aktivitetene i seg selv ikke blir hindret. Motsatt kan miljøendringer som øker områdets kvaliteter gi økt utbytte for brukerne. Figur 26. Sammensetningen av friluftslivsopplevelsen (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Slik det framgår av figur 26 er kulturelle tradisjoner, sosiale normer og personlige erfaringer viktige rammer for friluftslivsopplevelsen. Det finnes flere ulike brukergrupper med sine sett preferanser, men det vil ikke her bli gjort forsøk på å definere ulike preferansegrupper. En annen nyttig måte å betrakte friluftslivet som et geografisk system med en tilbudsside og en etterspørselsside. Ofte vil tilbud og etterspørselssiden være geografisk adskilt, men nødvendigvis ikke alltid. I en slik modell vil det være mer eller mindre enkelt for folk å bruke

74 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 74 friluftslivstilbudene. De må være tilgjengelige for at folk skal kunne bruke dem. Enkelte fokuserer også på eventuelle hindringer som reduserer tilgjengeligheten til området. For eksempel avstand til friluftslivsområdene kan være et slikt hinder. En slik modell ble brukt av Teigland (1986) til å analysere konsekvenser av vassdragsutbygging i Norge. En slik modell vil også være nyttig i forhold til å gjennomføre mer overordede systembetraktninger over mulige konsekvenser av tiltaket. Figur 27. Friluftslivssystemet Bruksmønster og verdi I forhold til bruk av området til friluftsliv finnes en god del indikasjoner på bruksmessig fordeling. I Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase finnes oversikt over registrerte friluftslivsområder. I denne basen er følgende områder i eller rundt influensområdet registrert: Engabreområdet Fonndalen Grønåsvatn Holandsfjellet Breivik Memordalen Ågvatn

75 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 75 Figur 28. Viktige friluftslivsområder registrert i Naturbase. I omtalen av disse er det bare for Engabreområdet at bruksomfang er spesifisert. Engabreområdet vurderes å være mye brukt. En slik vurdering av Engabreområdet stemmer også overrens med statistikk for området. For å komme til området må en ta båt over fra Holand til Engen. En stor del av trafikken på denne ruten er knyttet til friluftsliv og turisme. Grenselinjene mellom hva som er reiseliv og hva som er turisme vil her være flytende fordi turismen i området i svært stor grad vil være knyttet til attraksjonen Engabreen og naturlandskapet rundt denne. Passasjertallene (tur-retur) for skyssbåten (Holand Engen) var de tre siste årene 1 : 2010: : : Også Malin Arntzen som driver Brestua rett ved Engabrevatnet oppgir besøkstall som bekrefter at området er mye brukt. Totalt sett ble besøkstallet for Brestua vurdert til omtrent Blant disse kom da ca med skyssbåten, med Hurtigruten og de resterende med cruisebåt eller egen båt til marinaen ved Engen. Tallene fra Arntzen er noe omtrentlige, men ligger litt over statistikken for skyssbåten. Likevel synes tallene å bekrefte at dette området er mye brukt. Sammenligner en med tidligere trafikk viser undersøkelser av Teigland (2001) at i 1989 var det reisende med skyssbåten og minimum besøkende i området. Tilsvarende 1 Kilde: E-post fra Randi Tinnan. MNU/Meløy Turistkontor

76 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport og for 1990, samt 7600 og for 1999 (se Tabell 15. Besøksstatistikk for Engabreområdet (Totaltallet for 2010 er noe usikkert). Tar man Arntzen tall for totalt besøkende i 2010 som utgangspunkt medfører dette en fordobling fra 1990 til 2010, men Meløy Turistkontor opplyser at man hadde et toppår rundt 1994 på besøkende som en OL effekt Skyssbåten Hurtigruta ?? Ca Cruiseskib ??? Annet?????? Totalt ?? Ca Tabell 15. Besøksstatistikk for Engabreområdet (Totaltallet for 2010 er noe usikkert). Engabreområdet vil jo være en viktig attraksjon for trafikanter på Fv 17. Teigland (2001) gjennomførte som ledd i sine undersøkelser vegkantintervjuer blant bilturister i 1990 og Han konkluderte med at de fleste av disse hadde Nord-Norge og/eller Lofoten som reisemål. Engabreen utgjorde altså for disse bare en delattraksjon en tok med seg på vegen. Likevel gjorde attraksjonen inntrykk selv om bare et mindretall tok turen over til breen. Et mindretall av turistene bare kjørte forbi, men samtidig var det bare 9 og 16 % som reiste over å besøkte Engabreområdet. Et åpent spørsmål er da hvor mye større bruken av området ville være om riksvegen passerte rett forbi Engabreområdet Stoppet ikke Stoppet for å se Besøkte Engabreområdet Figur 29. I hvilken grad bilturister stoppet eller besøkte Engabreområdet. I området ikke langt fra Engabreen har Bodø og omegn turistforening ei ubetjent hytte; Tåkeheimen. Fra Bodø og omegn turistforening har vi fått besøksstatistikk for hytten.

77 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 77 Besøkstallene varierer en god del fra år til år. I 2010 var det 332 overnattingsbesøk i hytta. I tillegg er det registrert 33 dagsturer, noe som gir et totalt besøkstall på 365 besøk. Hytta ligger bratt til inne i Svartisen nasjonalpark, og DNT får ikke lov til å merke stien helt frem til hytta Figur 30. Overnattingsbesøk på Tåkeheimen (DNT hytte). En siste kilde som sier noe om friluftslivsbruken i området er Turkart: (2008). I dette kartet er det tegnet inn en del informasjon om turmuligheter. Det er tegnet inn flere turstier og også annen informasjon, f. eks. fiskemuligheter/ muligheter for å kjøpe fiskekort. I influensområdet er det fire områder hvor turkartet har avmerket turløyper. Disse er: Et område med flere turløyper er Engabrevatn Engabreområdet hvor det går flere stier hvorav en avmerket sti går helt opp til Tåkeheimen DNT hytte. Fra Bjerangssjøen og opp på Stortuva, Innover langs Reindalsvikelva. Et område med stier inn mot Holandsfjellet og Holandstuva. I tillegg er det avmerket en natursti ved Holand og på nordøstsiden av Engabrevatnet. Det er også salg av fiskekort i Engabrevatnet. Inntegningene i turkartet synes i hovedsak å stemme godt overens med de registreringene en ser i Naturbase sine registreringer. Dette sammen med besøks statistikk i Engabreområdet synes å gi et relativt konsistent bilde av hvor de viktigste verdiene finnes.

78 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 78 Figur 31. Friluftslivsområder i influensområdet. Sirkel angir betydning. I forhold til de ulike traseene er det klare variasjoner i verdi mellom de ulike alternativene. Alternativ 1 Trase 1 Braset Reppen over Engen. Dette området er helt klart det området med størst verdi for friluftslivet. Ser en på besøksstatistikken ser en meget høye tall, selv om det her er en gradvis overgang mellom det en kan kalle friluftsliv og mer tradisjonell turisme i friluftslivets grenseland. Attraksjonen for reiselivet i dette området er brelandskapet med Engabreen som hovedfokus. En slik naturattraksjon gjør at også reiselivet i området blir preget av friluftsliv. Utenom Engen Engabreområdet inneholder også delområdet flere andre områder av betydning for friluftslivet. Slår en sammen registreringene i naturbase og i turkartet for ligger følgende tre områder langs trasealternativ 1: Området innover langs Reindalsvikelva, Fonnfalen samt Breivik Memordalen. Som hovedkonklusjon kan en si at dette området har Meget stor verdi for friluftslivet. Området har minst verdi på regionalt nivå, men ut fra de høye besøkstallene i Engenområdet vil vi hevde at området også har stor nasjonal verdi (om ikke internasjonal verdi). Liten Middels Stor I I I I

79 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 79 Alternativ 2.1/2.2 - strekning Reppen Halsa I forhold til denne strekningen er det ikke registrerte andre friluftslivsområder enn Ågvatnet. Dette betyr selvfølgelig ikke at de øvrige områdene ikke har verdi, men at det ikke er registrerte områder. Ofte vil friluftsliv skje i nærområdet der en bor. De fleste turer er korte turer i nærområdet. En indikator er derfor konsentrasjon i bebyggelse, og i dette området er dette knyttet til Åg, Tjong og Breivika. Totalt sett anslår vi at området har liten til middels verdi. Liten Middels Stor I I I I Alternativ strekning Halsa - Storvik (langs Holandsfjorden) Det er ikke registrert friluftslivsområder eller områder av betydning for friluftslivet langs dette trasealternativet. På turkart for Meløy er det avtegnet et utsiktspunkt mot Engabreområdet på Braset, samt en natursti ved Holand. Dette delområdet ligger likevel i en sydvendt skråning med (relativt sett) bra lokalklima og et flott utsyn ikke minst mot områdene rundt Engabreen og Fonndalsbreen. Siste forholdet er nok likevel viktigst i forhold til reiseliv enn friluftsliv i sin tradisjonelle definisjon. Teigland viser for eksempel at en stor andel turister på Fv 17 stoppet for å se Engabreen. Vi vurderer derfor at området har fra liten til middels verdi. Liten Middels Stor I I I I Alternativ strekning Halsa Storvik (langs Bjerangsfjorden) Også dette området skiller seg i liten grad ut med viktige friluftslivsområder. Som nevnt er det jo slik at folk ofte går tur i nærområdene. I dette delområde, som i forhold til delområde ovenfor er det en del som bor i Halsa området. Videre er det langs vegen plassert ut en skulptur fra skulpturpark Nordland. Langs dette området er det imidlertid på turkart for Meløy kommune (2008) avtegnet en tursti fra Bjerangssjøen og opp på Stortuva. Dette dreier sannsynligvis om en tursti av mer lokal betydning. Totalt sett ser vi derfor ikke noen grunner til å gi området lavere eller høyere verdi enn de to foregående delområdene. Vi vurderer derfor at områdene har fra liten til middels verdi. Liten Middels Stor I I I I

80 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 80 Konsekvenser Ovenfor har vi gjennomført en beskrivelse av friluftslivet i influensområdet og dokumentert hvordan friluftslivet synes å variere innen området. Videre er dette knyttet til de fire ulike delområdene gjennom en verdivurdering. I forhold til verdi er delområde en, dvs. alternativ 1 det området som soleklart har størst verdi for friluftslivet. Spørsmålet er så hvilke effekter en veg gjennom dette området vil ha på friluftslivet. Innen friluftslivsforskningen eksisterer det modeller for å vurdere ulike effekter av miljøendringer (Teigland (1986, Aasetre 1992). Denne typen modeller er videreutviklet i Håndbok 18 (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Potensielt kan effekter både skje hos eksisterende brukere og blant det en kan kalle potensielle brukere. Endringer kan også skje både i forhold bruk (om en bruker området, og på hvilken måte) og i forhold til opplevelsesutbytte. En miljøendring kan medføre at bruken ikke endres, men at utbyttet fra bruken reduseres. Modellen i figur 32 kan sees som en analysemodell for å fastslå ulike konsekvenser av et tiltak (som bygging av en veg). Figur32. Mulige endringer i bruken av et friluftslivsområde etter et tiltak (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Som beskrevet ovenfor er det positive opplevelser som er det primære som friluftslivsutøvere etterspør fra friluftslivsområder. Hva som gir positive opplevelser vil variere fra person til person. Nødvendigheten av å ta inn over seg denne variasjonen, og heller tenke på mangfoldet er noe en har vært klar over et godt stykke bakover i tid. Shafer (1969) utrykte dette ved å si at en ikke skulle se etter The average camper who doesn t exist. En tilnærming til en slik diversitet er å betrakte friluftslivsutøverne som ulike brukersegment, og for eksempel vurdere konsekvenser separat for ulike brukersegment. I den forbindelse har det vært operert med ulike inndelinger av friluftslivsutøverne, men en mye brukt inndeling i det en kan kalle purister, nøytralister og urbanister. Nøytralistene er den største gruppen, og på mange måter en mellomgruppe. Urbanistene er den gruppen som foretrekker relativt tilrettelagte friluftslivsmuligheter og aksepterer en god del menneskepåvirkning av områdene. Puristene på andre siden er en gruppe som foretrekker mer uberørte naturopplevelser, dvs. pure nature om en vil. Denne inndelingen har røtter i amerikansk forskning (Hende et al 1968) men har vært en god del brukt i nordisk forskning (Wallsten 1988, Vistad 1995, Fredman & Emmelin 2001). Selv om vi ikke har datamateriale til å skille direkte mellom disse gruppene i dette tilfellet, er det rimelig å anta at en slik variasjon også vil kunne identifiseres i dette området. Hvilke konsekvenser vil så de ulike alternativene ha for friluftslivet. En ser klart at størrelsen på landskapsinngrepa vil variere med de ulike alternativene, noe som høyst sannsynligvis vil

81 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 81 gi klare forskjeller i konsekvensene av de ulike alternativene. Før vi drøfter konsekvensene av de ulike alternativene skal vi imidlertid drøfte konsekvensene av ikke gjøre noen tiltak langs Fv 17, dvs. det såkalte 0 alternativet. 0 alternativet vil ikke medføre noen endringer i landskapet. Dette betyr at heller ingen folks opplevelsesmuligheter eller tilgang til områdene vil endres. Det er vanskelig å se at dette skulle ha verken negative eller positive virkninger på friluftslivet. I forhold til friluftslivet måtte det eventuelt være knyttet til endringer i folks friluftslivsvaner. Utviklingen i folks friluftslivsvaner er preget både av stabilitet og endring. Over tid synes folk sin deltagelse i friluftslivet å bli mer differensiert. I fremtiden kan andelen aktive utøvere bli redusert samtidig som andelen av mer spesialiserte aktiviteter som mountain biking, kiting og lignende øker (Odden 2008). Om dette stemmer kunne en kanskje hevde at en trenger økt tilgjengelighet for å opprettholde dagens bruk. Vi finner likevel slike resonnement for usikre til at vi velger å legge dem til grunn for en konsekvensvurdering av 0 alternativet. Vi anser derfor at 0 alternativet vil ha ingen konsekvenser for friluftslivet i området. Altternativ 1 vil medføre størst endringer i landskapet da det vil bety en ny veg fra Breivika, videre forbi Enaganområdet og i bro over Holandsfjorden. Dette vil teoretisk sett kunne ha to typer virkninger på friluftslivet i området. Tar en utgangspunkt i friluftslivssystemet består det i følge figur 32 av en tilbudsside og en etterspørselsside, hvor tilgjengelighet og hindre fungerer som bindeledd. En ny veg i dette området vil påvirke hvilke typer opplevelser dette området tilbyr. Endringene i områdets opplevelseskvaliteter vil nok oppleves som negative avhengig av hvor puristiske utøverne er. En fergetur over Holandsfjorden kan også være mulige opplevelseskvaliteter som kan forsvinne ved ny veg. I motsatt retning vil en fylkesveg av bra standard kunne øke tilgjengeligheten til området. Ovenfor påpeker vi at alternativet kan ha to ulike effekter på friluftslivet. Selve vegen vil kunne redusere naturopplevelsen i området. Dette vil være en negativ konsekvens som spesielt vil ramme de mest puristiske og naturorienterte friluftslivsutøverne. Samtidig vil en veg øke tilgjengeligheten til området. En slik økning vil selvsagt gjelde alle, men det er naturlig at de mest puristiske utøverne vil vektlegge økt tilgjengelighet mest. Teigland (2001) har gjennomført vegkantintervjuer langs eksisterende Fv 17. og de viser at rundt 2/3 av turistene på vegen stoppet for å se Engabreen. Dersom hovedvegen gikk rett forbi er det naturlig å anta at en del av disse ville stoppe og besøke område. Imidlertid er det her en grenselinje mellom hva som er konsekvenser knyttet til friluftslivet og hva som er konsekvenser knyttet til reiselivet. Effekter for reiselivet vil i større grad handle om omsetning og økonomi. I forhold til friluftslivet må en imidlertid også regne med opplevelsesaspektet og ikke bare adferd. I forhold til antall besøk vurderer vi det slik at en sannsynligvis får noe reduksjon i antall besøk blant de mest puristiske utøverne, mens en samtidig får økt bruk i den urbanistiske delen av brukerspekteret. Vi vil også få redusert opplevelseskvaliteten blant de mer naturorienterte brukerne. For dette alternativet har vi derfor en todelt konsekvensvurdering. For det naturorienterte friluftslivet vurderer vi at alternativet har stor negativ konsekvens. For turistmessige friluftslivet vurderer vi at tiltaket har en positiv konsekvens

82 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 82 Alternativ 2.2 og 2.1 vil fra Reppen til Holand vil i stor grad følge samme trase som dagens fylkesveg. Endringene som vil kunne påvirke friluftslivet vil her være knyttet til standardhevinger av selve vegbanen, samt tunnelen under Arhaugfjorden. Ut fra dette oppfatter vi at virkningen på friluftslivet i området vil bli begrenset. Det er avmerket et friluftslivsområde ved Ågvatnet, hvor vegen går rett forbi, og avhengig av hvordan traseen plasseres kan det gi noen virkninger, men sannsynligvis av begrenset art. Det er heller ikke sannsynlig at økningen i vegstandarden vil forandre tilgjengeligheten så mye at det vil gi virkning på friluftslivet av betydning. Gitt at tiltaket i svært liten grad påvirker friluftslivet i området anser vi at tiltaket har ubetydelige negative konsekvenser. Alternativ 2.2. Holand Storvik (langs Holandsfjorden) vil også i stor grad følge samme trase som dagens fylkesveg. Vi kan derfor ikke se at dette alternativet vil gi nevneverdige endringer i forhold til friluftslivet i området. Eneste potensielle endring vil være at økt vegstandard kan gjøre områdene noe mer tilgjengelige. Gitt at tiltaket i svært liten grad påvirker friluftslivet i området anser vi at tiltaket har ubetydelige negative konsekvenser. Alternativ 2.2. Holand Storvik (langs Bjerangsfjorden) vil også i stor grad følge eksisterende veg. Fra (ca) Bjerangssjøenog over til Storvik vil imidlertid vegen følge en ny trase. Her finnes det to ulike alternativ (A og B). Vi kan ikke se at dette alternativet vil gi nevneverdige endringer i forhold til friluftslivet i området langs strekningen inn til Bjerangsfjorden. Eneste potensielle endring vil være at økt vegstandard kan gjøre områdene noe mer tilgjengelige. Langs strekningen fra Bjerangen til Storvik vil det imidlertid kunne være effekter. Alternativ A og B vil berøre nye arealer og disse vil kunne bli påvirket. Dette vil kunne redusere verdien av disse områdene for friluftslivet. I hovedsak medfører dette vegalternativet ingen negative virkninger på strekningen fra Halsa og inn til Bjerangssjøen. Derimot vil traseen gå parallelt med tursti opp til Stortuva. I dette område er det to alternativ (A og B), og hvor alternativ B er nærmest turstien. En kan derfor argumentere for at alternativ B vil ha svakt mer negative konsekvenser enn alternativ A. Dette delområde ble gitt liten til middels verdi, og om en differensierer ved å hevde at B vil ha negative virkninger og A gir begrenset negative virkninger, vil dette etter Direktoratet for naturforvaltning (2001) sin håndbok 18 i begge tilfeller samme konsekvensvurdering, dvs: Små negative konsekvenser.

83 Intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 83 Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 0 - alternativet I I I I I I I Alternativ 2.1/2.2 Reppen - Halsa I I I I I I I Alternativ 2.1. Halsa Storvik (langs Holandsfjorden) I I I I I I I Alternativ 2.2. Halsa Storvik (langs Bjerangsfjorden) I I I I I I I (A) (B) Alternativ 1 Reppen Storvik I I I I I I I For puristiske Friluftslivsutøvere For turismessig friluftslivsutøvere Tabell 16. Konsekvensvurdering for friluftslivet Avbøtende tiltak I forhold til avbøtende tiltak for friluftslivet vil landskapstilpassing være viktig. Spesielt i områder som har verdi for friluftslivet vil dette være viktig. Slik landskapstilpassing vil være å redusere synlighet i enkelt områder, redusere sår i landskapet og lignende. I tillegg kan parkeringsmuligheter øke tilgjengeligheten til en del områder også være aktuelle tiltak.

84 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 84 7 NATURMILJØ 7.1 Naturmiljø Metode Vurderingene av konsekvenser på naturmiljøet bygger på vurdering av eksisterende litteratur og kartleggingsrapporter. Videre er kartbaser som Naturbase, INON og Miljøstatus i Norge besøkt. Funn og vurderinger i disse kildene er så presentert i denne oversikten og vurdert ut fra metodikken i Statens vegvesen sin håndbok Dagens situasjon og verdier Influensområdet med de tre vegalternativene ligger dels i Rødøy og dels. Området ligger i landskapsregionene Kystbygdene i Helgeland og Salten og Fjordbygdene i Nordland og Troms i de indre delene (Nilsen et al. 2010, Puchmann 2005). Ut fra Moen (1998) sitt vegetasjonsatlas for Norge så ligger området i en klart oseanisk seksjon (O2) som medfører relativt høye nedbørsmengder. I forhold til vegetasjonssoner strekker disse fra sørboreal sone (som er den mest gunstige) til alpin sone. Sørboreal sone finner en i området i sydvendte skråninger med gunstige lokalklimatiske forhold, mens det i nordvendte skråninger (dvs. på sydsiden av Holandsfjorden og Bjerangsfjorden) finner en i hovedsak nordboreal vegetasjon. Det eksisterer et relativt bra datagrunnlag om naturtyper i influensområdet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget en kartlegging over naturtyper i (Strann et al. 2008). Disse lokalitetene er også i hovedsak registrert på Naturbase 2 sin oversikt over verdifulle naturtyper i dette området. Kart over registrerte naturtyper i området er vist i figur 33. I tillegg har Ecofact utarbeidet en vurdering av fuglefauna og naturtyper langs Fv 17 Storvik Reppen i Meløy og Rødøy (Nilsen 2010). Ecofact sin rapport er egentlig en konsekvensutredning med egne feltregistreringer, og vil derfor telle sterkt i den oppsummering av konsekvenser som gjøres her. 2 Kilde: Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Lest desember 2010.

85 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 85 Figur 33. Oversikt over viktige naturtyper i området. (Kilde: Naturbase; Direktoratet for naturforvaltning). Følgende områder er registrert i Naturbase: Navn Beskrivelse Verdi Engabreområdet Bjørkeskog med høgstauder Viktig Engabrevatnet - Helgelandsbukt Kjerneområde for Svatisvalmue Viktig Reindalsvika - Fonndalselva Gammel lauskog (fuktig kystskog) Viktig Fonndalen Gammel lauskog (ospeholt) Viktig Holandslia Bjørkeskog med høgstauder Viktig Nordfjorden - Djupvika Rik edellauskog Viktig Svartskogen Gammel lauskog Lokal viktig Breidvik Dvergspett - yngleområde Breivika Slåttemark Lokal viktig Rødøy Israndavsetning Viktig Småvatnan Våtmark; Naturreservat Storågas utløp; Bjerangsfjorden brakkvansdelta Viktig Reppaelva, utløp Deltaområde Lokalt viktig Tabell 17. Verdifulle naturtyper i influensområdet (Kilde: Naturbase). Det synes å være overlapp mellom registreringene i Naturbase og NINA (Strann et al. 2008) sin kartlegging (som og er referert som kilde i Naturbase). I tillegg til disse registreringene som er gjort viser miljøstatus Nordland en oversikt over funn av rødlistearter (hentet fra artsdatabanken) 3. Oversikten er vist i figur Kilde: Miljøstatus Norge. Lest Data er opprinnelig registrert av Artsdatanken (

86 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 86 Figur 34. Registreringer av rødlistearter. En ser av figur 34 at det er en god del registreringer av rødlistearter i influensområdet. Om det er utslag av kartleggingsfokus eller ikke kan diskuteres, men det synes områdene som syd for Holandsfjorden og da vestover fra Engabrevatnet har spesielt mange registreringer. Et siste element knyttet til naturgrunnlaget i område er i hvilken grad det er inngrepsfrie områder i influensområdet. Direktoratet for naturforvaltning sin INON kartbase viser at er et ingrepsfritt område syd av Holandsfjorden øst av Fonndalen. Her er det et inngrepsfritt område som strekker seg innover fra Slettnes ved Holandsfjorden. Området tilhører INON klassen 1-3 km fra inngrep. 4 4 Kilde. INON, Direktoratet for naturforvaltning. Lest desember 2010.

87 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 87 Figur 35. Inngrepsfrie områder i influensområdet (Kilde: INON; Direktoratet for naturforvaltning). Ecofact synes å ha gjennomført en grundig kartlegging av området som også innbefatter registreringer av rødlistearter og en bred og grundig dokumentasjon av områdets verdi. De konkluderer med at de tre alternativene har følgende verdi 0 - Altenativet - Dette alternativet vurderes å ha middels verdi. Alternativ 1. Bro over Holandsfjorden - Dette alternativet vurderes å ha stor verdi Alternativ 2.1. Undersjøisk tunnel Forøya Ågskaret, ellers utbedring langs dagens Fv Dette alternativet vurderes å ha middels verdi. Alternativ 2.2. Undersjøisk tunnel Forøya Ågskaret og tunnel Storvika Bjerangsfjorden - Dette alternativet vurderes å ha middels verdi. Vi kan i det materialet vi har oversikt over ikke se noe som rokker ved Ecofact sine vurderinger. Snarere synes eksempelvis kart over INON områder og rødlistearter klart å støtte opp om denne vurderingen av de ulike områdenes verdi. Områdenes verdi er derfor vurdert som følger:

88 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 88 Liten Middels Stor 0 alternativet: I I I I Alternativ 1: I I I I Alternativ 2.1. I I I I Alternativ 2.2. I I I I Tabell 18. Verdivurdering av de ulike alternativene Konsekvensvurdering Konsekvenser vil være vurdering av verdi opp mot virkning av tiltak. I en konsekvensvurdering vil 0 alternativet være en fremskriving av dagens situasjon. Dersom vegstandarden beholdes slik den er i dag, vil dette selvsagt ikke medføre noen virkning på naturmiljøet. Ecofact vurderer i sin vurdering at også i forhold til dagens situasjon vil 0 alternativet medføre opprusting av veg og påfølgende påvirkning av omliggende biotoper. Blant annet almebiotoper og orkidéforekomster innover langs Holandsfjorden. De vurderer derfor at dette vil medføre middels negative konsekvenser for naturmiljøet. Når det gjelder alternativ 2.1. vil det med unntak av tunnel under Arhaugfjorden følge nåværende trasé. Dette medforer at dette alternativet i al hovedsak vil gi de samme negative konsekvensene som 0 alternativet. Vi sier oss derfor enig i at dette vil gi middels negative konsekvenser for naturmiljøet. Alternativ 2.2. vil også i hovedsak følge eksisterende vegtraséer, med unntak av tunnel under Arhaugfjorden og tunnel fra Bjerangen til Storvik. Ved Bjerangen er det et mindre område som ikke tidligere er berørt av veg. I forhold til nærliggende naturtyper av verdi vil disse i liten grad bli berørt av disse alternativene. I Bjerangen er det to ulike traseforslag (A og B). Alternativ B ligger slik til at det kan komme i berøring av brakkvannsdelta i Bjerangsboten, slik at de negative konsekvensene av B alternativet er noe mer negative enn alternativ A. Samlet sett vurderes likevel begge alternativene å medføre middels negative konsekvenser for naturmiljøet. Vi ser ikke noen grunn til å endre Ecofact sine hovedkonklusjoner. Eneste som kan diskuteres er størrelsen på negative konsekvenser av null alternativet. Disse vil selvsagt variere med i hvor stor grad en oppgraderer dagens fylkesveg, og hvordan dette gjøres i forhold til landskapet. I alternativ 2.1. ligger jo en oppgradering, slik at dette er mer i overensstemmelse med Ecofact sine vurderinger.

89 Intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 89 Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 0 - alternativet I I I I I I I Alternativ 1: I I I I I I I Alternativ 2.1: I I I I I I I Alternativ 2.2. I I I I I I I (A) (B) Tabell 19. Konsekvensvurdering for Naturmiljø Avbøtende tiltak Ecofact (Nilsen et al 2010) foreslår en rekke gode avbøtende tiltak. Disse er kort: Unngå at ekstra arealer blir påvirket under anleggsfasen Sikre drivstoff- og kjemikalielager mot avrenning Kanalisere og begrense helikopterferdsel utenfor sårbare områder Anleggsarbeid bør konsentreres i tid og rom for å redusere forstyrrelser Begrense anleggsarbeid i hekkesesongen Verdifull vegetasjon som står i fare for å bli berørt merkes i anleggsfasen før arbeidene tar til Generelt å unngå traséføringer nær viktige naturlokaliteter Godt synlige bruer uten kabler og vedheng som kan medføre fare for kollisjon med fugler Generelt er det viktig at valg av traséer og utbedringer tilpasses verdifulle naturforekomster, slik at de negative konsekvensene reduseres mest mulig.

90 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 90 8 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 8.1 Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Meløy og Rødøy består av fjellområder, breområder, fjorder og en skjærgård med en mengde små øyer. Planområdet ligger i begge kommuner og består av en lang kyststripe med flere lange fjordarmer med bratte fjellsider imellom. Utviklingen innenfor planområdet har stort sett utviklet seg likt i de to kommunene. Det er gjort søk i Riksantikvarens database Askeladden og Kulturminnesøk for automatisk freda og vedtaksfreda kulturminner, samt databasene miljostatus.no/, geono.no og gislink.no for SEFRAK-registreringer. Databasene viser en rekke kulturminner og kulturmiljøer i planområdet, i form av automatisk freda kulturminner, tradisjonell gårdsbebyggelse og industrielt kulturminne som inngår i et kulturlandskap med stor tidsdybde. Det er gjort registreringer på Engen, Halsa, Ågskardet, Tjong, Breivika, Reppen og i Bjerangen. Det finnes også bebyggelse på Holand, Braset og Sommarset fra 1900-tallet, som har en viss kulturhistorisk verdi i en større miljøsammenheng. Bebyggelsen i planområdet er hovedsakelig knyttet til primærnæringene, dvs. jordbruk, skogbruk og tradisjonelt fiske. Dette gjenspeiler virksomhet som tradisjonelt har vært viktig i området. I tillegg til primærnæringene var turisme en næringsveg på slutten av 1800-tallet. Tvillingbreene Engabreen og Fonndalsbreen var et attraktivt turistmål, og ved Svartisen gård og Fondal gård ble det tidlig organisert overnatting og turer til breene. Området rundt Fonndalen og Rendalsvik er spesielt i flere sammenhenger. Her er vedtaksfreda bebyggelse, arkeologiske funn og samiske kulturminneregistreringer samt industrielle kulturminner. Det er lite igjen av den samiske kulturen i Rødøy/ Meløy, både når det gjelder kulturminner og andre kulturbærende elementer. Det har vært utstrakt samisk bosetting på Helgeland. Det har vært samisk bruk av området Oterågsneset- Tjong og Sommarset. Holandsgården er blant de første gårdene med bosetting i Holandsfjorden, og var en av de sentrale gårdene innenfor Halsa. Åg og spesielt Halsa har vært og er lokale sentra. Det er rike forekomster av automatisk freda kulturminner i Ågskardet, Tjong, Breivika, Halsa og Furøy samt Fonnadalen. Den SEFRAK-registrerte bebyggelsen i planområdet er representativ for området. Bygningene har i varierende grad gjennomgått transformasjoner og vurderes generelt ikke å ha stor antikvarisk verdi i seg selv, men bebyggelsen har en verdi som del av en større miljøsammenheng i en struktur av gårdsbebyggelse langs fjorden. Vurdering av potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk freda kulturminner Erfaringer viser at steinalderlokaliteter ligger i strandsonene langs hav og fjorder, eller i høyfjellet i tilknytning til større vann og vassdrag, samt langs daler og vassdrag som har fungert som ferdselsårer fra kystregionen til høyfjellet. På grunn av issmeltingen etter siste istid var havnivået høyere enn det er i dag, og bosetningsspor fra steinalder vil ligge på høyde med datidens strandlinje. Det er utarbeidet strandlinjekurver slik at man kan se hvor høyt havet stod i de ulike periodene i forhistorien, dermed har man en viss pekepinn på i hvilken høyde over havet det er potensial for funn. I det gjeldende område lå strandlinjen i eldre steinalder mellom 30 og opp til 75/80 moh og i yngre steinalder mellom m over dagens havnivå. Det vil si at beltet mellom ca 20-80

91 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 91 moh kan det være potensial for funn av steinalderboplasser. Lune viker og steder nær strømmer med gode fiskeforhold var viktige lokaliseringsfaktorer for de første menneskene i landet. Det er registrert flere løsfunn fra yngre steinalder innenfor plan- og influensområdet. Dette kan være løsfunn, men det kan også indikere lokalitet fra denne tidsperioden. Arkeologiske undersøkelser og gjenstandsfunn viser at den faste gårdsbosetningen i forhistorisk tid og i middelalder stort sett har fulgt samme hovedmønster som i dag. Det vil si at spor etter forhistoriske gårder og gårdsbosetning ofte blir funnet nær dagens bosetning eller i områder med dyrket mark. Synlige spor etter fornminner eller forhistoriske gårder som har ligget på dagens gårdstun eller innmark, er svært ofte dyrket vekk. Under markoverflaten, der plogen ikke har kommet til, kan det likevel ligge ikke- synlige rester og spor etter en forhistorisk gårdsbosetning. Områdene som peker seg ut i forhold til stort potensial for funn av bosetnings/aktivietsspor fra denne perioden er Halsa, Ågskardet til Tjong, Breivika, Fonndal og et mindre potensial for funn ved Reppensjøen og Bjerang til Risneset. Ut fra en samlet vurdering av konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø ser man at Trasealternativ 1 og 2.1 kommer mest uheldig ut. Alternativ 2.2 kommer best ut. Det er grunn til å merke seg at dersom man vurderer avbøtende tiltak ved Sommarset kan konsekvensgraden reduseres vesentlig, trolig til ubetydelig til liten negativ konsekvens. Da blir alternativ 2.1 og 2.2 a og b relativt likestilte mht konsekvenser for kulturmminner og kulturmiljø. Uansett hvordan trasealternativ 1 utføres i området Fonndal-Rendalsvik vil konsekvensgraden bli sterkt negativt for kulturmiljøet her. Tabell 20 viser den samlede vurderingen av konsekvensene ved de ulike tiltakene, der røde farger angir negativ konsekvens og blå positivt konsekvens: Kulturminner og kulturmiljø Fonndal-Rendalsvik Holand Braset Sommarset Konsekvenser av tiltaket Alternativ 1 Alternativ 2.1 Alternativ 2.1/ / - 0/ Alternativ 2.2 A og B Halsa-Furøy 0 0 Ågskardet-Tjong Breivika-Årnes Reppen 0/ - 0/ - Bjerangen - - SUM / Tabell 20. Konsekvenser av tiltakene for ulike kulturminner og kulturmiljø.

92 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 92 Kommentar: Vektingen av konsekvens for samiske kulturminner og området Fonndal- Rendalsvik vektlegges mer enn konsekvensgraden for øvrige kulturmiljøer. Dette begrunnes i at samiske kulturminner i området er svært sjeldne i dette området og dermed må tillegges større vekt enn kulturminner og kulturmiljøer som er mer vanlig forekommende. Helheten og verdiene i kulturmiljøet rundt Fonndal er unik i nasjonal, regional og lokal sammenheng og tillegges derfor større vekt enn Reppa i den totale sammenstillingen. Dette medfører at alternativ 2.1 og alternativ 1 gis en strengere totalvurdering enn antall minus skulle tilsi hvis man vurderer rent matematisk. Avbøtende tiltak og supplerende undersøkelser Velges alternativ 1 kreves det nærmere undersøkelser av samiske kulturminner i området og marinarkeologiske undersøkelser i forbindelse med broløsningen. Traseen må vurderes spesielt i området ved Fonndal og tilpasses slik at inngrepet blir minst mulig framtredende i forhold til kulturmiljøet og opplevelsen av kulturminnet i landskapet blir minst mulig påvirket. Dersom man velger å gå videre med alternativ 2.1 må det gjøres supplerende undersøkelser av samiske gammetufter ved Sommarset. Dersom det er mulig å tilpasse vegen ved Sommarset ved fylling sør for vegen vil omfanget av trasealternativet bli intet omfang og konsekvensen ubetydelig (0). Dersom skråningsutslaget utføres som støttemur forbi gravrøys i Breivika vil situasjonen ikke bli vesentlig endret i forhold til dagens situasjon, men opplevelsen av kulturminnet i landskapet vil bli noe endret, og omfanget endres til lite negativt omfang. Dersom det er mulig å løse utvidelsen ved fylling/ mur på utsiden av dagens veg vil tiltaket gi intet til lite negativ omfang og konsekvensgraden blir da ubetydelig til liten negativ konsekvens. I forbindelse med bru ved Braset Engenneset og evt undersjøisk tunnel ved Furøy- Ågskardet må det gjøres marinarkeologiske undersøkelser i områder der det evt forventes påvirkning eller inngrep i havbunnen. Det må vurderes om traseen kan justeres noe i Bjerangen, for å unngå konflikt med den eldre bebyggelsen i området, slik at kan omfanget kan reduseres til intet og konsekvensgraden til ubetydelig (0).

93 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Fra utredningsprogrammet Formålet med dette temaet er å vurdere konsekvensene av tiltaket ny fylkesveg 17 Storvika- Reppen i Meløy og Rødøy kommuner innenfor temaet kulturminner og kulturmiljø. I utredningsprogrammet av er følgende angitt for temaet Kulturminner og kulturmiljø: Utredningsbehov Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø skal utredes for alle alternativer og varianter. Det er spesielt viktig å få får vist hvordan tiltaket vil redusere eller styrke de eksisterende kulturhistoriske verdiene i området. Utredningen skal omfatte følgende: 1. Definering av influensområde. 2. Beskrivelse av kulturhistorisk utvikling i området 3. Innhenting av opplysninger om kjente kulturminner i området som beskrives, kartfestes og verdisettes. Kulturminnenes verdi skal vurderes uavhengig av juridisk status. 4. Redegjørelse av kulturminnenes evt. vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring etc.) 5. Nødvendig registrering, samt en faglig vurdering av potensialet for påvisning av hittil ukjente kulturminner. 6. Beskrivelse og kartfesting av kulturmiljøer med kjente kulturminner og etter hvilken helhet eller sammenheng disse inngår. (Historisk utvikling, landskapets fysiske form, bygninger/ andre elementer og dagens bruk) 7. Beskrivelse av omfang og konsekvenser av tiltak for kulturminner/ kulturmiljø. Beskrivelse av hvordan tiltaket berører kulturminner/ kulturmiljø (fysisk, visuelt, bruksmessig). 8. Beskrivelse og vurdering av mulige avbøtende tiltak. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9, med tilhørende feltundersøkelse skal gjøres når valg av trasé er utført, i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan. 8.3 Innledning DEFINISJONER OG AVGRENSNING AV TEMA KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Med Kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet, samt lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med Kulturmiljøer menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljøer og kulturminner som er beskyttet av kulturminneloven: Automatisk fredete kulturminner: Kulturminner som er fredet direkte i loven. Dette kan samlet defineres som alle påviselige spor etter menneskelig virksomhet fra tiden før 1537, dvs. fra oldtiden og middelalderen samt samiske kulturminner eldre enn 100 år. For automatiske fredete kulturminner gjelder en selvstendig undersøkelsesplikt for utbygger etter kulturminneloven 9, som gjelder uavhengig av KU-bestemmelsene. Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer: Kulturminner og kulturmiljøer som er fredet med hjemmel i kulturminneloven 15, 19 og 20 (fra 1537 og fram til i dag). Skipsfunn Mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som er beskyttet mot ethvert inngrep etter kulturminneloven 14. Dersom kulturmiljø og kulturminner er fredet, vil bestemmelsene i kulturminneloven og fredningsvedtaket regulere, og eventuelt forby eller begrense utbygging og utforming av

94 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 94 tiltaket. Andre kulturmiljøer og kulturminner av nasjonal el. regional betydning er statens verneverdige bygninger og kirker eldre enn 90 år. En mildere form for vern kan skje gjennom regulering etter Plan og bygningsloven. KULTURMINNELOVENS 8 OG 9 - OPPFYLLELSE AV UNDERSØKELSESPLIKTEN Tiltakshaver har plikt til å undersøke om tiltaket vil ha innvirkning på automatisk fredete kulturminner, herunder samiske kulturminner og kulturminner under vann. Hensikten med undersøkelsene er å avklare om tiltaket innebærer inngrep som kan skade, skjemme eller ødelegge automatisk fredete kulturminner, eller fremkalle fare for at det skjer. Undersøkelsesplikten gjelder uavhengig av om det er kjente kulturminner i området eller ikke. Kostnadene ved disse undersøkelsene skal dekkes av tiltakshaver. Det er fylkeskommunen, Sametinget, Riksantikvaren, de arkeologiske museene, Sjøfartsmuseet og NIKU som kan gjennomføre undersøkelsene innenfor sine ansvarsområder/delegerte ansvarsområder. Dersom det gjennom forundersøkelser/ registreringer viser seg at det vil bli konflikt med kulturminne må kulturminneforvaltningen gjøre en vurdering av grad av inngrep i selve kulturminnet og i en nærmere definert sone rundt kulturminnet. Tiltakshaver må søke om dispensasjon/ frigivelse eller endre tiltaket slik at det ikke kommer i konflikt med kulturminnet. Kulturminnelovens 8 omhandler prosess for evt tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. Kostnader til evt søknad om frigivelse og evt utgravinger ved frigivelse skal dekkes av tiltakshaver. DATAGRUNNLAG/ DATAKVALITET Utredning av Kulturminner og kulturmiljø er basert på eksisterende datagrunnlag/ registreringer supplert med lokalkunnskap, samt faglig skjønn. Kilder som er benyttet er vist i eget avsnitt. Det er foretatt befaring Formålet med befaringen var å få oversikt over planområdets kulturminner/ kulturmiljøer og få et bedre grunnlag for verdivurderinger og vurdering av konsekvenser av tiltaket. Datagrunnlaget i forbindelse med utredningen omfatter også samtaler med lokalkjent Anfinn Myrvang, kontakt formidlet av Meløy kommune. Datakvaliteten for nyere tids kulturminner og automatisk freda kulturminner vurderes som god, selv om SEFRAK-registreringene ved Holand i Holandsfjorden er noe mangelfulle. SEFRAK-registreringene i området er ikke evaluert mht verneverdi i databasen. Når det gjelder samiske kulturminner er datagrunnlaget godt, men Sametinget opplyser at supplerende undersøkelser vil bli nødvendig for enkelte trasealternativer. Tromsø museum opplyser at marinarkeologiske registreringer/ undersøkelser ikke er gjort i dette området, så for marine kulturminner er datagrunnlaget mindre godt.

95 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 95 METODE Selve konsekvensvurderingene følger metodikken fra Statens vegvesen sin håndbok 140. Her følges trinnene 1-3: 1) Verdivurdering: Ved verdivurdering av verdier ser man på kulturminnet/ kulturmiljøets omfang og kvalitet. Dette gjøres langs en glideskala fra Liten til Stor. Vurderingene er komplekse, basert på mange delverdier beskrevet i Kulturminne og kulturmiljø i konskvensutgreiingar, Riksantikvaren 2003, men kan noe forenklet oppsummeres i opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi. Mulighet for opplevelse, kunnskapsoverføring, estetiske kvaliteter og brukspotensiale er viktige faktorer i vurderingen. I Alle tiders kulturminner, Riksantikvaren 2001 står følgende: Hvilke kriterier det legges mest vekt på, er avhengig av de aktuelle kulturminnene eller kulturmiljøene vi står overfor. De ulike kriteriene knyttet til vurdering av kunnskaps- og opplevelsesverdiene kan ofte overlappe og underbygge hverandre. ( ) Ikke alle kriterier lar seg like lett anvende på alle typer kulturminner, men ofte er det slik at jo flere kriterier et kulturminne eller miljø fyller, desto høyere blir verneverdien. Beslutningene baseres alltid på faglig skjønn og veges opp mot andre samfunnshensyn. Generelt har vedtaksfreda og automatisk freda og vedtaksfreda objekter stor verdi. Likevel kan objekter med regional eller lokal betydning også rangeres med stor verdi, ut fra lokal tilknytning og betydning for lokalsamfunnet. Det legges også stor vekt på å bevare helheter og sammenhengen kulturminnene inngår i, noe som kan tilsi en høyere verdiangivelse enn hva et enkelt kulturminne ville hatt dersom det ikke var en del av en større sammenheng. Vurderingene er basert på faglig skjønn ut fra tilgjengelig informasjon. 2) Vurdering av omfang: Generelt for omfang gjelder hvorvidt det skjer en endring i positiv eller negativ retning for kulturminnet eller kulturmiljøet. Grad av omfang vises på en glideskala fra Stort negativt omfang til Stort positivt omfang. 3) Konsekvensvurdering: I analysen vil vurdering av konsekvenser baseres på en sammenstilling av verdivurdering og omfang/virkning. Konsekvensvifta slik den framgår i Statens vegevesens håndbok 140 er benyttet for konsekvensvurderingene. Konsekvensene angis fra Meget stor negativ konsekvens til Meget stor positiv konsekvens. INFLUENSOMRÅDE Influensområdet utgjør det området som vil bli berørt av tiltaket. Med berørt menes her direkte inngrep i kulturminner eller visuell påvirkning/endring som i vesentlig grad påvirker forståelsen og opplevelsen av kulturminnet i landskapet. Influensområdet avgrenses til områder langs eksisterende vegkorridor på fylkesveg 17, arealer som berøres av utbedringer som blir gjort langs eksisterende fv 17, samt arealer knyttet til nye traseer og tilgrensende arealer. Det omfatter også områder som knyttes til opplevelsen av kulturminnene i en større sammenheng.

96 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 96 AVGRENSNING MOT ANDRE TEMA Kulturminner og kulturmiljø er alltid del av en større helhet. Kulturminner er for eksempel et spennende aspekt ved friluftsliv og reiseliv i regionen, men inngår ikke i dette kapittelet. De visuelle forhold knyttet til landskapet, landskapsrom og forhold knyttet til landskapsbildet omtales under temaet Landskap. I forbindelse med kulturminner og kulturmiljø betegner landskapsbilde de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet som er spesielt knyttet til opplevelsen av kulturminnene i landskapet. Landskapsbildet omfatter både det åpne naturog landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet. I forbindelse med utvinning av naturressurser i området er det et grensesnitt mot deltema naturressurser. 8.4 Kulturhistorisk utvikling Meløy og Rødøy består av fjellområder, breområder, fjorder og en skjærgård med en mengde små øyer. Planområdet ligger i begge kommuner og består av en lang kyststripe med flere lange fjordarmer med bratte fjellsider imellom. Utviklingen innenfor planområdet har stort sett utviklet seg likt i de to kommunene. For år siden lå Norge under en tykk iskappe. I tiden etter f.kr. trakk den store innlandsisen seg tilbake i etapper med mindre tilbakeslag. De tidligste menneskene i Norge var fangstfolk, som drev med jakt, fiske og sanking. Etter hvert som isen trakk seg tilbake fulgte menneskene etter. Det er svært sannsynlig at disse tidligere jegerne og samlerne har utnyttet store områder og stadig vært på flyttefot. De eldste kjente boplassene i Nordland er datert til ca f.kr. Disse boplassene finner man helst helt ute langs kysten. På Fykan og Åmøy i er det kjent helleristninger (vegderistninger) fra denne perioden. Perioden yngre steinalder (ca år f.kr.) og bronsealder (ca f.kr.) er en brytningstid mellom fangst og jordbruk. Med jordbruket ble menneskene mer bofaste fordi buskapen ble en stabiliserende faktor i husholdningen. De første jordbrukerne slo seg ned på lettdrevet og selvdrenerende morenejord i nærheten av vann. Mange av boplassene ble lagt i områder som fortsatt brukes til jordbruk. Mye tyder på at det tidlige jordbruket var en tilleggsnæring til jakt, fangst og sanking, som forble den viktigste næringstilgangen i flere tusen år. I bronsealderen ble redskaper, våpen og annet utstyr i alt vesentligste laget av stein, bein, tre og andre naturmaterialer som i steinalderen. Det er kjent en rekke gjenstandsfunn fra yngre steinalder i gjeldende område, noe som viser at det har vært aktivitet i området fra yngre steinalder. Det er ikke kjent funn fra bronsealder i området, dette kommer trolig av få arkeologiske undersøkelser heller enn at det ikke har vært aktivitet her i denne perioden. I løpet av jernalderen (500 f.kr-1000.e Kr) begynte menneskene for alvor å rydde seg bo, opparbeide seg tun, innmark og utmark. Da fikk de også hevd på eget område. Man regner med at eiendomsretten over land i alle fall går tilbake til jernalderen, for om lag 2000 år siden. Kunna, Øysund og Dalen var et sentralt område i Meløy i denne tidsperioden. Over 30 gravminner, 11 naustufter, et tunanlegg og en gårdshaug er kjent her. Trolig har det ligget et viktig høvdingsete her. Kontrollen over den viktigste ferdselsåra, skipsleia, sammen med gode beiteområder og åkerjord har vært viktige faktorer for valg av sted for høvdingsete. Det er også registrert en rekke gravrøyser og bosetningsspor fra denne perioden i

97 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 97 influensområde til tiltaket. Områdene som peker seg ut er området rundt Halsa, Ågskaret og Tjong. I tillegg er det indikasjoner på bosetning fra denne perioden i Breivika og Reppen. Næringsgrunnlaget i middelalderen var jordbruk og husdyrhold, jakt og fiske. De eldste gårdene strakte seg vidt utover og hadde retter i skog og fjell. Det er få kjente arkeologiske spor etter denne perioden. Dette kommer trolig av at middelalderens gårdsbosetning i stor grad er sammenfallende med dagens gårder. Dermed er sporene etter middelaldergårdene fjernet eller skjult av dagens gårdsbosetning. Før dampskip og senere hurtigruta begynte å gå langs kysten, var Nord-Norge i perioder isolert fra resten av landet. Seilbåter var avhengige av vær og vind. Om vinteren var det redusert forbindelse mellom landsdelene. Men handelen mellom Nord-Norge og Bergen har foregått lenge. Midt på 1100-tallet ble det solgt store mengder tørrfisk fra Bergen, trolig hadde handelen startet allerede i løpet av vikingtida. Før svartedauden dro bergenske handelsmenn nordover for å kjøpe tørrfisk, men senere begynte nordlendingene selv å seile til Bergen med varer. Nordlendingene reiste sørover med jektene før dampskipene kom. Bergenshandelen var viktig for nordlendingene, og den vanligste lengre reisen fram mot 1900 var en tur til Bergen for å handle. Jektene tok med varer for salg på tur sørover, og kom tilbake med ting som ikke kunne skaffes i nord. Tørrfisk var den varen nordlendingene hadde mest av å selge. Tørrfisken ble produsert under Lofotfisket. I en periode ble det stor industrireising i Rendalsvik vest for Fonndal. Rundt 1900 ble det gjort funn av grafitt, med påfølgende prøvetakinger. Det ble inngått flere kontrakter om rettigheter til disse forekomstene og vannfallet på stedet, men først på 1930-tallet ble utvinning av grafitt satt i drift ved bygging av kai, produksjonshall, taubane til gruveanlegget og annen bebyggelse i området Rendalsvik-Fonndal. Det var drift i området fra Det ble etablert brevhus, poståpneri, butikk og telefon. Under krigen fungerte lokalsamfunnet i Rendalsvik ganske normalt, med fester og religiøse møter. Den tyske okkupasjonsmakten planla etablering av jernbane i Rendalsvik for å føre fram forekomstene til kaianlegget, men denne ble aldri bygget. Grafitten ble for det meste sendt til Tyskland, til bruk i krigsindustrien, men mange skip ble senket på vegen. Etter krigen kom ikke virksomheten i gang igjen, og anlegget ble solgt i Rendalsvik var egen skolekrets og stemmekrets, og skolen her var i drift fram til Etter dette ble området fraflyttet. Det var flere forsøk på igangsetting av ny virksomhet, men i 1980 var det helt slutt på industrieventyret i Rendalsvik. Det finnes mange tufter og spor etter virksomheten i området, selv om det meste av bygningsmassen er fjernet. Meløy og Rødøy har hatt administrasjonsfellesskap i flere hundre år. Bebyggelsen i planområdet er hovedsakelig knyttet til primærnæringene, dvs jordbruk, skogbruk og tradisjonelt fiske. Dette gjenspeiler virksomhet som tradisjonelt har vært viktig i området. I tillegg til primærnæringene var turisme en næringsveg på slutten av 1800-tallet. Tvillingbreene Engabreen og Fonndalsbreen var et attraktivt turistmål, og ved Svartisen gård og Fondal gård ble det tidlig organisert overnatting og turer til breene. Området rundt Fonndalen og Rendalsvik er spesielt i flere sammenhenger. Fonndal gård ligger på en stor endemorene, en grusterrasse som er ca meter høy. Det har vært bosetting i Fonndalen langt tilbake, sannsynligvis fra før Svartedauden. Det er gjort flere funn fra gamle fangstkulturer som dyregraver, skiferkniv og slaggrester fra utvinning av myrmalm, men

98 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 98 bosettingsspor fra førhistorisk tid er ikke funnet her. Åg og spesielt Halsa har vært og er lokale sentra, Halsa er et gammelt kirkested. Det er lite igjen av den samiske kulturen i Rødøy/ Meløy, både når det gjelder kulturminner og andre kulturbærende elementer. Det har vært utstrakt samisk bosetting på Helgeland. Vinterbeitingen foregikk i lavlandet, som ble skilt fra sommerbeitet ved Svartisen og Nordfjorden. Det har vært samisk bruk av området Oterågsneset-Tjong og Sommarset. I forbindelse med den tidlige turistsatsningen i Fonndal lot også samene reinen svømme over Holandsfjorden, og turistene kunne beskue Engabreen og samtidig oppleve hvordan reinflytting skjedde over fjordene. Holandsgården er blant de første gårdene med bosetting i Holandsfjorden, og var en av de sentrale gårdene innenfor Halsa. Det er usikkert om det har vært samisk tilknytning til Holand. Kort om lokal byggeskikk: Den nordlandske byggeskikken ligner mye på den trønderske på grunn av utstrakt ferdsel og utveksling mellom landsdelene. Bebyggelsen i planområdet består hovedsakelig av tradisjonelle tunsituasjoner med våningshus i tre, uthus og noen steder stabbur, med naustbebyggelse nede ved sjøen. Nordlandshuset er en tradisjonell bygningstype i Salten og Helgeland. Nordlandshuset har vært i bruk i flere hundre år som bolighus. Det er ganske lite og har som regel bare en og en halv etasje. De enkleste utgavene har bare tre rom, dvs kjøkken, stue og kammers, som ligger etter hverandre. Rommene går over hele husets bredde, og har vinduer på to motstående vegger. Andre etasje har nøyaktig samme rominndeling som første etasje. Nordlandshuset har mange likhetstrekk med trønderlåna, men nordlandshuset er noe mindre enn trønderlåna, og den har en karakteristisk lavere andreetasje. Vinduene i 2. etasje kan være fritt plassert, og detaljeringen er knapp og enkel. Nordlandshuset er et praktisk bolighus, og typen har hatt stor utbredelse. Typen har utviklet seg fra treromsplan, med en senere andreetasje. Tidligere var nordlandshuset gjerne i tjærebeiset laft, men ble senere panelt og malt i rødt, oker eller hvitt. Bygningen er oftest orientert slik at gavlveggen ligger mot værsiden. Det var også vanlig at langsiden av huset lå mot sjøen. I Nord-Norge var det ikke så mange steder man kunne finne tømmer som egnet seg til husbygging. Tømmer var dyrt, fordi det måtte fraktes langt. Derfor ble mange av nordlandshusene bygd i bare en og en halv etasje, størrelsen skyldes for det meste beskjeden tilgang på materialer. Utseendemessig er trønderlåna og Nordlandshuset ganske like, noe som bl.a. skyldes at mange av husene ble bygget ferdig i Trøndelag før de ble sendt opp til Nord-Norge.

99 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Dagens situasjon og verdier Generelt: Det er gjort søk i Riksantikvarens database Askeladden og Kulturminnesøk for automatisk freda og vedtaksfreda kulturminner samt databasene miljostatus.no/ geono.no og gislink.no for SEFRAK-registreringer. Databasene viser en rekke kulturminner og kulturmiljøer i planområdet, i form av automatisk freda kulturminner og tradisjonell gårdsbebyggelse som inngår i et kulturlandskap med stor tidsdybde. Det er gjort SEFRAK-registreringer på Engenneset, Halsa, Ågskardet, Tjong, Breivika og Reppen og i Bjerangen. Det finnes også bebyggelse på Holand, Braset og Sommarset fra som ikke er registrert, men som har en kulturhistorisk verdi i en større miljøsammenheng. Den SEFRAK-registrerte bebyggelsen i planområdet er representativ for området. Bygningene har i varierende grad gjennomgått transformasjoner og vurderes generelt ikke å ha stor antikvarisk verdi i seg selv, men bebyggelsen har en verdi som del av en større miljøsammenheng i en struktur av gårdsbebyggelse langs fjorden. Planområdet består av spredt bebyggelse langs Bjerangsfjorden, Holandsfjorden og Tjongsfjorden. Bebyggelsen ligger spredt i mindre viker eller små dalganger, i de bratte skråningene litt opp fra sjøen. Det er gjerne en jordlapp rundt, og kai eller naust nede ved sjøen i den grad terrenget tillater det. Fjellsidene skråner bratt ned mot sjøen, flere partier er rasutsatt og dermed uten bebyggelse. De flatere landområdene ved Halsa, Åg, Tjong og Bjerangen er preget av noe større gårder og innmark og noe tettere bebyggelse. Bebyggelsen i planområdet er hovedsakelig knyttet til primærnæringene, dvs jordbruk, skogbruk og tradisjonelt fiske. Dette gjenspeiler virksomhet som tradisjonelt har vært viktig i området; mannen var ute på fiske og kona hadde hovedansvar for småbruket. Flere steder er kulturlandskapet i ferd med å gro igjen som følge av klimaendringer og manglende beite og slått. Fjellsidene er skogkledte, og over dette er det snaufjell. Spesielt langs fjordene og på øyene er det rike forekomster av automatisk freda kulturminner og funnsteder. Det er innslag av samiske kulturspor i planområdet. Samiske kulturminner i tiltaksområdet er grundig beskrevet i egen utredning gjort av Samisk kulturminnevern i 1994, det vises til denne utredningen. Her gjengis kun kort forekomster med verdi som kan komme i konflikt med tiltaket. Konklusjoner fra rapporten gjengis også i kapittel som omhandler omfang og konsekvens. Avgrensning: Ut fra tiltakets karakter og plassering i Halsa, er det ingen bygninger i dette området som utredes nærmere. Det samme gjelder Ågskardet, da vegtraseen er ført i tunnel forbi området som er SEFRAK-registrert. Kulturminner som ikke vurderes som utredningsrelevant er ikke innlemmet i utredningen, men noen nevnes likevel kort for å gi et bilde av kulturminneforekomstene og verdiene i områdene. I Rødøy er ingen av de berørte områdene båndlagt etter lov om kulturminner i kommuneplanen. I bestemmelsene til Rødøy kommunes kommuneplan står det at Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen. I kommuneplanen for Meløy/tilhørende kommunedelplaner er flere områder båndlagt etter lov om kulturminner på Furøy / Halsa. Det samme gjelder på Ågskardet. De aktuelle områdene ligger langt fra tiltaket, og ingen av disse

100 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 100 områdene blir berørt av tiltaket og belyses derfor ikke videre. På Fonndal er det et område båndlagt etter lov om kulturminner som belyses nærmere i utredningen. I opplysende retningslinjer til kommuneplanens arealdel for Meløy står følgende: Arealbruken i planen er ikke vurdert med hensyn til kulturminner og kulturmiljøer. Lov av 9. Juni 1978 nr 50 om kulturminner vil derfor gjelde uavkortet i hele planområdet, og alle fradelingssaker og tiltak som medfører inngrep i landskapet skal sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune på høring. Tiltak som medfører inngrep i sjøbunnen og/ eller i fjæresonen skal sendes på høring til Tromsø museum. Figur 36. Fonndal er område båndlagt etter lov om kulturminner i. Kulturminnene er gruppert etter trasealternativ og kulturmiljø/ verdiområde. I det følgende presenteres registreringer av kulturminner i utredningsområdet nærmere, med verdi. Presentasjon av kulturminnene følger kulturmiljø/ verdiområder og er gruppert etter trasealternativene. Det er beskrevet tre hovedalternativer, alternativ 1, 2.1 og 2.2 med alternativ A og B over fra Holandsfjorden/Nordlandsfjorden til Bjerangsfjorden. I neste kapittel sammenfattes registreringene for hvert kulturmiljø for hver delstrekning og det gis en vurdering av omfang og konsekvensgrad av tiltaket. Tabell 21 viser hvilke kulturmiljøer som blir berørt av hver delstrekning og kulturminnene i området er vist på kart. Traseer og kulturmiljøer/ verdiområder Alt. 1 Braset- Fonndal- Reppen Alt. 2.1 Storvika-Braset-Furøya Alt. 2.1/2.2 Furøya- Ågskardet-Reppen Alt. 2.2 Engen-Bjerangen-Reppen Fonndal-Rendalsvik Reppen Holand Braset Sommarset Halsa-Furøy Ågskardet-Tjong Breivika-Årnes Reppen Bjerangen Halsa-Furøy Tabell 21. Traseer og kulturmiljøer/ verdiområder.

101 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 101 Figur 37. Kart som viser kulturminner i området. Området er rikt på kulturminner, både automatisk freda kulturminner, samiske kulturminner og kulturminner fra nyere tid finnes i tiltaksområdet.nummer på kartet viser Askeladden IDnr. Gårdsnavnene er navn hentet fra SEFRAK (miljostatus.no).

102 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Trasealternativ 1 (Braset-Fonndal-Reppen) På strekninga Braset-Otervika- Reppen er det registrert 7 lokaliteter i Askeladden (56567, 17215, 37211, 73715, 87463, og 9244); 5 i området ved Fonndalen- Rendalsvik og 2 i Reppen. FONNDAL-RENDALSVIK: Automatisk freda kulturminner: Det er ingen kjente faste automatisk freda kulturminner i dette området. Ved Otervik er det registrert to funnsteder, ved Skavika er det funnet en flintøks (56567). Dette kan tyde på en større steinalderlokalitet i nærheten. Ved Engen er det funnet et kar av kleber (17215). Dette kan tyde på at gården var bosatt i jernalder/ middelalder. På Fonndal er det 3 registrert tre lokaliteter. Dette er løsfunn for slipt stykke skifer (37211) og tilvirket flint (73715), samt vedtaksfreda bygg id Igjen kan funnene tyde på en større lokalitet fra steinalder. Marine kulturminner: Ifølge Tromsø museum er det ikke gjort funn av marinarkeologiske kulturminner i planområdet. Det er imidlertid ikke gjort befaringer/ registreringer i området. Dette tilsier en viss usikkerhet mht marine kulturminner for trasealternativ 1. Samiske kulturminner: Samisk kulturlandskap Oterågsneset-Tjong inkl fangstgroper/ dyregraver i området ved Fonndal. Området er nærmere beskrevet i rapporten Samiske kulturminner og kulturmiljø i Rødøy og. Utredning av RV 17 Storvika Reppen. Verdi: Stor verdi Figur 38. Øverst: Registreringer av samiske kulturminner i planområdet, fra rapporten Samiske kulturminner og kulturmiljø i Rødøy og. Utredning av RV 17 Storvika Reppen.Nederst: Forekomster i Askeladden i området ved Fonndalen (hentet fra Askeladden.no).

103 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 103 Nyere tids kulturminner: Fonndalen Askeladden viser vedtaksfreda anlegg av nasjonal verdi knyttet til handel og overnatting i Fonndalen (id ). Anlegget i Fonndalen ble bl.a. benyttet som utgangspunkt i den tidlige turismen. Området er båndlagt etter lov om kulturminner i kommunedelplan Engabreen. Figur 39. Foto av vedtaksfreda bebyggelse i Fonndalen. Fonndalen sett fra Brasetneset i midten og til høyre. ( Fredning omfatter hovedbygningens eksteriør og interiør, borgstuens eksteriør samt eksteriør og interiør i lokumet. Fonndal er en karakteristisk nordlandsgård fra ca 1880 med nesten intakte bolighus. Med sin beliggenhet i et omkringliggende kulturlandskap, synliggjør gården det tradisjonelle næringsgrunnlaget i området. Gården har betydelig miljømessig verdi og innehar viktig kunnskaps- og kildeverdi knyttet til byggeskikken i landsdelen. Den har hatt en viktig funksjon som losjisted for turister i Saltfjellet og på Svartisen og motsvarer Vestlandets trehoteller i svegtserstil fra samme periode. Ingen gård med tilsvarende funksjon er bevart i Nordland (Kilde: riksantikvaren.no). Nord for Ristuva er det en veg/ landgangspir som ble brukt av passasjerer fra turistskip. Fra piren gikk en veg kalt Prins Olavs veg opp til Svartisvatnet. Vegen har vært båndlagt som kulturrvernsti av. Anlegget har stor verdi i seg selv og som en del av en større sammenheng. Verdi: Stor verdi Engen Figur 40. SEFRAK-registrert bebyggelse på Engen ved Holandsfjord. Det er SEFRAK-registrert bebyggelse på Engen fra sent 1800-t. Bebyggelsen, våningshus og uthus er ikke befart på nært hold, men ut fra tilgjengelig informasjon fra geono.no vurderes at bebyggelsen har mindre antikvarisk opplevelsesog kunnskapsverdi i seg selv, men middels til stor bruksverdi og historiefortellende verdi som del av en større miljøsammenheng. Verdi: Liten verdi. Rendalsvik Industrielt kulturminne knytta til grafittutvinning og kraftverk. Ved Rensdalsvik på sørsiden av Holandsfjorden har det vært drevet ut grafitt av god kvalitet i perioden Nest etter Glomfjord var dette den største arbeidsplassen i området, med på det meste 200 ansatte.

104 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 104 Anlegget har bl.a. bestått av grafittanlegg, tilhørende bygninger og forlegninger, kai, kraftverk, taubane og gruvegnnslag som ligger lenger oppe i fjellsiden. Anlegget representerer en sjelden virksomhet lokalt og i regionen. Det er lite igjen av bygningsmassen og dermed helheten i anlegget, noe som reduserer kunnskapsverdien og den kulturhistoriske verdien vesentlig. De fleste av bygningene er revet, og mange tufter står igjen. Ifølge konsekvensutredning av kulturminner og kulturmiljlø fra 1995 står bl.a. ingeniørboligen igjen. Sporene som fortsatt finnes igjen av anlegget har stor historiefortellende verdi og representerer elementer fra et unikt industrieventyr ved Holandsfjorden. Anlegget fremgår ikke av Askeladden eller SEFRAK-registeret, men vurderes å ha lokal og regional verdi, og Nordland fylkeskommune betegner området som viktig. Verdi: Middels verdi. Figur 41. Rendalsvik sett fra Braset til venstre. Til høyre: Den eldste del av Rendalsvik der kai og kraftverk lå. Oppsummering av utredningsrelevante registreringer Fonndal-Rendalsvik Kilde Kulturminne/ gårdsnavn Beskrivelse Vernestatus Askeladden Ingen kjente faste automatisk freda kulturminner Flere løsfunn i området indikerer mulig større lokalitet fra steinalder. Askeladden Fonndal (id 87463) Våningshus, borgstue og lokum fra 1880 Vedtaksfreda, båndlagt område SEFRAK Engen Våningshus Ca 1890 og Uthus1887 Annen SEFRAK-bygning Ikke registrert Rendalsvik Diverse spor etter gruvedrift og kraftverk Ingen formell vernestatus Sametinget Fonndalområdet Samisk kulturlandskap og registrerte fangstgroper Automatisk freda hvis eldre enn 100 år, videre undersøkelser nødvendig Tromsø museum Marine kulturminner Område Braset-Oterneset må undersøkes i forbindelse med evt etablering av bru Ikke registrert REPPEN: Figur42. Foto av steinkonstruksjon ved Reppen med uavklart vernestatus, bak høyballene.

105 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 105 Her er et registrert to lokaliteter i Askeladden (38591 og 9244). Nyere tids kulturminner/ SEFRAK: I Reppen er det registrert tre bygg i SEFRAK. Det er et våningshus fra sent 1800-tall, et stabbur fra 1800 tall og en sjøbu nærmest vegen, som er revet. I tillegg finnes ruiner etter sommerfjøs. Ut fra en vurdering av tiltakets plassering i forhold til kulturminnenes beliggenhet er det kun våningshus like øst for vegen som utredes, øvrig bebyggelse i dette området utredes ikke nærmere med verdi, omfang eller konsekvens, da de ikke vurderes å bli berørt av tiltaket. Bygningen er fra siste kvartal av 1800-tallet, flyttet hit i 1955, og er et våningshus som ligger oppe i skråningen øst for vegen. Bygningen bærer preg av å være ombygget og modernisert med nye vinduer, veranda og nytt tak, og vurderes å ha liten antikvarisk verdi. Oppsummering av utredningsrelevante registreringer Reppen Kilde Kulturminne/ gårdsnavn Beskrivelse Askeladden Lok er en steinkonstruksjon, siden navnet på lokaliteten heter Tuftheia og steinkonstruksjonen kan minne om en tuft er det nærliggende å tro at det er en gammel tuft som er registrert her. Askeladden 9244 Lok 9244 er funnsted for handkvernstein, datering er ukjent. Det er også opplysninger om kulturlag ved elvekanten. Ingen andre funn er registrert. Vernestatus Uavklart, antatt middels verdi Funnsted, uavklart verdi SEFRAK Skog Våningshus, flyttet hit på 1900-tallet. Bygningen er oppr fra siste del av 1800-tallet SEFRAK Øvrige registreringer Utredes ikke pga ikke utredningsrelevant, men viser de samlede verneinteressene i området Annet SEFRAK-bygg Liten verdi Trasealternativ 2.1 Storvik- Braset- Furøy Undersjøisk tunnel forutsettes ikke å berøre marine kulturminner. HOLAND: Holand er nevnt første gang i Området ligger på en hylle i terrenget opp fra fjorden. Her har det vært bosetting langt tilbake i tid. I dag er det tradisjonell gårdsbebyggelse av nyere dato oppe på flaten og nede ved sjøen kai med dampskipanløp og butikk, som har vært viktig for lokalsamfunnet. Automatisk freda kulturminner: I Askeladden er det på strekningen alternativ 2.1 bare registrert et funnsted for løsfunn, (id nr 56570) øst for Holand. Det er funnet en skiferkniv (uavklart vernestatus, trolig yngre steinalder). Dette kan tyde på at det er en større steinalderlokalitet i nærheten.

106 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 106 Holand. Bebyggelsen som i dag finnes på Holand er ikke registrert i SEFRAK, men det finnes to nordlandshus fra før 1900, hvorav ett angivelig skal være fra Bebyggelsen har gjennomgått endringer, og vurderes ut fra foreliggende informasjon å ha en lokal betydning. Bygningene har liten til middels antikvarisk kunnskapsverdi og opplevelsesverdi i seg selv, og har en interesse som del av en større miljøsammenheng med gårdsbebyggelse langs fjorden. Stor bruksverdi. Verdi: Liten til middels verdi Oppsummering av utredningsrelevante registreringer Holand Kilde Kulturminne/ gårdsnavn Askeladden Ingen kjente faste automatisk freda kulturminner Beskrivelse Funnsted for løsfunn, antatt steinalder men uavklart vernestatus øst for Holand kan tyde på at det er en større steinalderlokalitet i nærheten. Ellers ingen funn på trasealternativ 2.1 Vernestatus Lokalhistorisk kjentmann, KU kulturminner og kulturmiljø Ikke registrert Trehusbebyggelse Tradisjonell gårdsbebyggelse i tunsituasjon, butikk og kaianlegg som har hatt en stor lokal betydning historisk. To nordlandshus som ikke er registrert Ingen. Liten til middels verdi BRASET: Bebyggelse på Braset Braset er nevnt første gang i Navnet beskriver det bratte terrenget som er karakteristisk for denne bosetningen. Bebyggelsen som i dag finnes på Braset er ikke registrert i SEFRAK og har slik liten aldersverdi. Bebyggelsen vurderes ut fra foreliggende informasjon å ha liten antikvarisk kunnskapsverdi og opplevelsesverdi i seg selv, men å ha en interesse som del av en større miljøsammenheng med gårdsbebyggelse langs fjorden, og stor bruksverdi. Verdi: Liten verdi

107 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 107 Oppsummering av utredningsrelevante registreringer Braset Kilde Kulturminne/ gårdsnavn Beskrivelse Vernestatus Lokalhistorisk kjentmann, Ikke registrert Trehusbebyggelse 1900-tallet Tradisjonell gårdstun ved veg som er viktig som del av en større miljøsammenheng med gårdsbebyggelse langs fjorden Ingen. Liten verdi SOMMARSET: Sommarset. Sommarset er nevnt første gang i Navnet kommer trolig av en gård som var bebodd om sommeren, dette kan være en ødegård. Bebyggelsen som i dag finnes på Sommarset er ikke registrert i SEFRAK og har slik liten aldersverdi. Bebyggelsen vurderes ut fra foreliggende informasjon å ha liten antikvarisk kunnskapsverdi og opplevelsesverdi i seg selv, men å ha en interesse som del av en større miljøsammenheng med gårdsbebyggelse langs fjorden, og stor bruksverdi. Verdi: Liten verdi Automatisk freda kulturminner: Ingen kjente Samiske kulturminner: 2 gammetufter nord for vegen. Verdi: Stor verdi Oppsummering av utredningsrelevante registreringer Sommarset Kilde Kulturminne/ gårdsnavn Beskrivelse Vernestatus Sametinget 2 gammetufter 2 gammetufter som er over 100 år Antatt automatisk freda, stor verdi Lokalhistorisk kjentmann, Ikke registrert Trehusbebyggelse 1900-tallet Tradisjonell gårdstun ved veg som er viktig som del av en større miljøsammenheng med gårdsbebyggelse langs fjorden Ingen. Liten verdi HALSA-FURØY: Automatisk freda kulturminner: Fra Halsa og ut mot Furøy tiltar funnmengden av automatisk freda kulturminner. Askeladden id nr er kirkested- ikke fredet. På Slettan nord for Halsa er det registrert 3 lokaliteter i Askeladden, 37236, og 27300). Av disse er kun registrert som automatisk freda, de to øvrige er funnsted med uavklart vernestatus. Askeladden id nr er et stort gravfelt, i tillegg er det registrert naustufter og hustufter. Lokaliteteten er trolig fra jernalder. Området ligger langt unna tiltaket og utredes derfor ikke videre. Lengst øst på Esøya (sundet mellom Esøya og Halsa) er det registrert en lokalitet med uavklart vernestatus (37234). Her har det tidligere ligget flere gravhauger fra jernalder, men disse er i dag fjernet. Området er i dag preget av store asfaltflater og bebyggelse og har i

108 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 108 antikvarisk sammenheng antatt liten verdi, men området har middels potensiale for funn. Verdi: Uavklart, antatt liten verdi Til venstre: Området lengst øst på Esøya preges i dag av asfaltflater og bensinstasjon, tidligere lå det flere gravhauger fra jernalderen her. Til høyre: Til ventre på bildet, bortenfor fergeleiet ligger gravfelt fra jernalder. På Furøy er det registrert tre lokaliteter, 7864, 27292, Også her er det bare en lokalitet som er definert som automatisk fredet, et gravfelt fra jernalder (id 7857) som ligger vest for dagens fergeleie. De to andre lokalitetene representerer gravfelt/grav og en nausttuft, dette er fornminner som er fjernet, men som man har opplysninger om fra tidligere tider. Gravfelt fra jernalder: Stor verdi. Nyere tids kulturminner: Det er flere SEFRAK-registrere bygninger på Halsa, men disse vurderes å ligge så langt fra tiltaket at den ikke blir berørt og presenteres ikke videre i denne utredningen. Oppsummering av utredningsrelevante registreringer Halsa-Furøy Kilde Kulturminne/ gårdsnavn Beskrivelse Askeladden Id Esøy: Tidligere flere gravhauger fra jernalder, men disse er i dag fjernet Vernestatus Askeladden Id 7857 Furøy: Gravfelt fra jernalder. Stor verdi Uavklart, antatt liten verdi Askeladden Diverse registreringer Øvrige automatisk freda kulturminner i Halsa-Furøy utredes ikke da de ikke vurderes som utredningsrelevante på grunn av avstand til tiltaket, men viser de samlede kulturminneinteressene i området Stor verdi SEFRAK Diverse registreringer Utredes ikke nærmere da de ikke vurderes som utredningsrelevante på grunn av avstand til tiltaket, men viser de samlede kulturminneinteressene i området

109 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Trasealternativ 2.2 A og B (Storvika- Bjerangen- Furøy) BJERANGEN: Automatisk freda kulturminner: Fra Bjerangen frem til Halsa/Halsabukta er det bare registrert et løsfunn i Askeladden, (id nr 7873), på nordsiden av fjorden, dvs ikke i området for vegtraseen. Funnet er en spydspiss, trolig fra yngre steinalder. Det er ikke definert en lokalitet rundt funnet og kulturminnet har uavklart vernestatus. Funnet kan likevel indikere at det er en større steinalderlokalitet i området. Figur 43. Bebyggelse på Steinsvold til venstre og Nesheim i midten. Bebyggelse Bjørkely lengst til høyre, iht SEFRAK. I Bjerangen er det noe SEFRAK-registrert bebyggelse ved Øyra. Med unntak av ett meldepliktig våningshus fra 1800tallet på Steinsvold, ligger bebyggelsen på Øyra langt unna tiltaket og utredes derfor ikke. På Nesheim er det et våningshus fra 1800tallet. På Bjørkely (gnr/ bnr 30/5) er det et kompakt tun med våningshus som er bygget mellom 1850 og 1875, og naust fra 1800tallet, samt uthus og fjøs. Flere av disse bygningene er meldepliktige ved riving/ endring. Det vurderes at de har liten opplevelsesverdi, liten kunnskapsverdi på grunn av at det er gjort moderniseringer/ endringer, men høy bruksverdi og stor lokal verdi som del av en større miljøsammenheng. I tillegg kan nevnes våningshus på Øvre Breivik (lengst vest), som ligger nedenfor vegen og ikke blir berørt, samt gårdsbebyggelse langs vegen innover mot Bjerangen som er av nyere dato, men som har en viss kunnskapsverdi som del av en større miljøsammenheng. Verdi: Liten til middels verdi Oppsummering av utredningsrelevante registreringer Bjerangen Kilde Kulturminne/ gårdsnavn Beskrivelse Vernestatus Askeladden Ingen kjente faste automatisk freda kulturminner 7873 Funnsted for løsfunn, yngre steinalder kan tyde på at det er en større steinalderlokalitet i nærheten. Ellers ingen funn på trasealternativ 2.2 a og b SEFRAK Steinsvold Våningshus Siste del av 1800-tallet Meldepliktig iht kml 25 SEFRAK Nesheim Våningshus1800-tallet Meldepliktig iht kml 25 SEFRAK Bjørkely Våningshus Siste del av 1800-tallet Naust 1800t Uthus Fjøs SEFRAK Diverse registreringer i Bjerangen Utredes ikke nærmere da de ikke vurderes som utredningsrelevante på grunn av avstand til tiltaket, men viser de samlede kulturminneinteressene i området Annen SEFRAK bygning Meldepliktig iht kml 25 Meldepliktig iht kml 25 Annen SEFRAK bygning

110 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 110 HALSA-FURØY/ ÅGSKARDET-TJONG/ BREIVIKA-ÅRNES: Trasealternativet går fram til Halsa, og er etter dette sammenfallende med alternativ 2.1 til Reppen Trasealternativ 2.1/ 2.2 (Furøy-) Ågskardet- Tjong- Reppen På strekningen er det mange forekomster, men kun en gravhaug i Breivika vurderes som utredningsrelevant blant de faste automatisk freda kulturminnene. De øvrige forekomstene er løsfunn som sier noe om tidsdybde og potensiale for funn i området. ÅGSKARDET-TJONG: Automatisk freda kulturminner: Ved Ågskardet er det registrert en rekke lokaliteter i Askeladden. Bare en gravrøys har status som automatisk freda. De øvrige lokalitetene er enten fjerna graver, løsfunn eller en mulig hustuft med uviss alder. Lokalitetene forteller at det trolig har vært bosetning her tilbake til jernalder. Slik vegtraseen er lagt går det tunnel forbi dette området, og det er derfor ingen kulturminner på Åskardet som er utredningsrelevant. Automatisk freda kulturminner ved Tjong ligger også så langt fra tiltaket at de vurderes ikke å være utredningsrelevant. Dette gjelder en gravrøys (id nr 28696) og en gårdshaug (id nr 8879), begge automatisk fredet. SEFRAK-registrert bebyggelse på Ågskardet blir heller ikke berørt av tiltaket og utredes derfor ikke videre. Tunnellinnslaget på denne siden ligger i nærheten av et funnsted id med uavklart vernestatus, noe som sammen med øvrige rike forekomster i området Ågskardet-Tjong indikerer at det er et stort potensiale for funn i dette området. Ved Ågvatnet representerer Askeladden id nr 8882 et funnsted for en skiferspiss, trolig fra yngre steinalder. Funnet har uavklart vernestatus, men kan representere en større steinalderlokalitet. Figur 44. Område rundt funnsted ved Ågvatnet til venstre og område nærmere Ågskardet i midten. Lengst til høyre område ved Tjong, gravrøys oppe i skogen lengst til høyre på bildet. Tjong utgjør et flatere parti mot sjøen enn det som vi finner ellers langs Tjongfjorden, og har gode forhold for bosetting og jordbruk. Området er rikt på registreringer både fra nyere tid og arkeologiske minner. I forhold til tiltaket er kun våningshus på Tjong nedre (59/1) utredningsrelevant, fra 2.kvartal 1800t. Bygningen ligger rett øst for dagens vegtrase (ca 25 m øst for vegen). Bygningen er et stort tradisjonelt våningshus som er karakteristisk for Tjongområdet. Bygningen har gjennomgått endringer og har bl.a.fått nytt tak og inngangsparti, men har høy alder og

111 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 111 antikvarisk interesse og er meldepliktig ved riving/ endringer. Nord for bygningen ligger et steingjerde, og mot øst ligger tufter av kvernhus og tørkesjå eller lignende. Bygningen vurderes å ha liten opplevelsesverdi, middels kunnskapsverdi på grunn av endringer, og høy bruksverdi. Verdi: liten til middels verdi Oppsummering av utredningsrelevante registreringer Ågskardet-Tjong Kilde Askeladden Kulturminne/ gårdsnavn Ingen kjente faste automatisk freda kulturminner som ligger i tilknytning til tiltaket i dette området vurderes som utredningsrelevant Beskrivelse Flere funnsted for løsfunn, særlig funnsted for løsfunn id nr 8882, trolig yngre steinalder ved tunnelinnslag kan tyde på at det er en større steinalderlokalitet i nærheten i området Agskardet- Tjong. Vernestatus SEFRAK Tjong Nedre (Vollan) Våningshus Siste del av 1800-tallet Meldepliktig iht kml 25 Askeladden Diverse registreringer Øvrige automatisk freda kulturminner i Ågskardet- Tjong utredes ikke da de ikke vurderes som utredningsrelevante på grunn av avstand til tiltaket, men viser de samlede kulturminneinteressene i området Stor verdi SEFRAK Diverse registreringer i Ågskardet-Tjong Utredes ikke nærmere da de ikke vurderes som utredningsrelevante på grunn av avstand til tiltaket, men viser de samlede kulturminneinteressene i området BREIVIKA-ÅRNES: Breivika er en åpen vik med gode solforhold, og her har vært bosetting langt tilbake. Automatisk freda kulturminner: Figur 45. Breivika, gravrøys Lengst til høyre: Funnsted ved Årnes. I Breivika er det registrert en gravrøys (askeladden id nr 48631). Verdi: Stor verdi På Årnes er det registrert et løsfunn (Askeladden id nr 9256). Dette er funn av tilvirket skifer, som igjen kan tyde på at det er en større steinalderlokalitet i nærheten.

112 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 112 Figur 46. Bebyggelse ved Årnes, til ventre, i midten og til høyre: Bebyggelse i Breivika. Nyere tids kulturminner: I Breivika er det SEFRAK-registrert bebyggelse fra nyere tid på flere gårder, men flere anlegg er revet. Bygningene i området vurderes å ha liten opplevelsesverdi, liten til middels kunnskapsverdi på grunn av endringer, og høy bruksverdi. Årnes: våningshus fra sent 1700 t, stabbur og fjøs fra 1800tallet. Bygningene har høy alder og er meldepliktige ved riving/ endring. Lengst vest er det også ruiner etter fjøs, våningshus og brygge/ naust. Bygningene ligger nær vegen i dag. De er blant de mer interessante i planområdet ut fra en antikvarisk vurdering på grunn av høy alder. Bjerkli: Fjøs fra 1800 tallet, samt ruin etter våningshus. Solbakken: Uthus Breivik: flere våningshus fra sent 1800 tall og 1. kvartal av 1900 tallet. Lengst øst er det ruiner etter fjøs, jordkjeller og eldhus, samt våningshus på Breiviken. Her er det lite bebyggelse igjen med unntak av et naust ved sjøen. Verdi: Liten til middels verdi Oppsummering av utredningsrelevante registreringer Årnes-Breivika Kilde Kulturminne/ gårdsnavn Beskrivelse Vernestatus Askeladden Breivika: Gravrøys. Stor verdi Askeladden 9256 Årnes: Løsfunn fra steinalder som kan tyde på at det er en større steinalderlokalitet i nærheten SEFRAK Årnes Tunsituasjon tett ved vegen Våningshus Sent 1700t Stabbur 1800-t Fjøs 1800-t Ruiner etter våningshus, uthus og naust Meldepliktig iht kml 25 Annen SEFRAK bygning Meldepliktig iht kml 25 SEFRAK Bjerkli Fjøs, samt ruin etter våningshus1800-t Annen SEFRAK bygning SEFRAK SEFRAK Breivik Solbakken Breiviken Diverse registreringer i Breivika Våningshus Sent 1800-t Uthus Våningshus samt naust Utredes ikke nærmere da de ikke vurderes som utredningsrelevante på grunn av avstand til tiltaket, men viser de samlede kulturminneinteressene i området

113 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 113 REPPEN: Som for alternativ 1. Vurdering av potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk freda kulturminner Erfaringer viser at steinalderlokaliteter ligger i strandsonene langs hav og fjorder, eller i høyfjellet i tilknytning til større vann og vassdrag, samt langs daler og vassdrag som har fungert som ferdselsårer fra kystregionen til høyfjellet. På grunn av issmeltingen etter siste istid var havnivået høyere enn det er i dag, og bosetningsspor fra steinalder vil ligge på høyde med datidens strandlinje. Det er utarbeidet strandlinjekurver slik at man kan se hvor høyt havet stod i de ulike periodene i forhistorien, dermed har man en viss pekepinn på i hvilken høyde over havet det er potensial for funn. I det gjeldende område lå strandlinjen i eldre steinalder mellom 30 og opp til 75/80 moh og i yngre steinalder mellom m over dagens havnivå. Det vil si at beltet mellom ca moh kan det være potensial for funn av steinalderboplasser. Lune viker og steder nær strømmer med gode fiskeforhold var viktige lokaliseringsfaktorer for de første menneskene i landet. Det er registrert flere løsfunn fra yngre steinalder innenfor plan- og influensområdet. Dette kan være løsfunn, men det kan også indikere lokalitet fra denne tidsperioden. Arkeologiske undersøkelser og gjenstandsfunn viser at den faste gårdsbosetningen i forhistorisk tid og i middelalder stort sett har fulgt samme hovedmønster som i dag. Det vil si at spor etter forhistoriske gårder og gårdsbosetning ofte blir funnet nær dagens bosetning eller i områder med dyrket mark. Synlige spor etter fornminner eller forhistoriske gårder som har ligget på dagens gårdstun eller innmark, er svært ofte dyrket vekk. Under markoverflaten, der plogen ikke har kommet til, kan det likevel ligge ikke- synlige rester og spor etter en forhistorisk gårdsbosetning. Områdene som peker seg ut i forhold til stort potensial for funn av bosetnings/aktivitetsspor fra denne perioden er Halsa, Ågskardet til Tjong, Breivika, Fonndal og et mindre potensial for funn ved Reppensjøen og Bjerang til Risneset.

114 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Områdevis vurdering av verdier, omfang og konsekvenser Gjennomgangen av hvert enkelt delområde følger et standardisert oppsett, som ble angitt innledningsvis. Det gis først en samlet verdivurdering av kulturminneverdiene som inngår i delområdet. Deretter vurderes omfanget og konsekvensen for hvert enkelt alternativ i delområdet. Konklusjoner fra rapporten Samiske kulturminner og kulturmiljø i Rødøy og. Utredning av RV 17 Storvika Reppen er innlemmet her alternativet I planprogrammet er 0-alternativet beskrevet som dagens situasjon. Eksisterende situasjon baserer seg på et vegsystem med ferge over fra Furøya til Ågskardet som del av fylkesveg 17 mellom Storvika og Reppen i Meløy og Rødøy kommuner. For temaet kulturminner og kulturmiljø, er dagens inngrepsituasjon definert som 0- alternativet. Omfang og konsekvenser for øvrige alternativer blir vurdert i forhold til 0- alternativet. Omfanget: intet Konsekvens: ingen (0) Trasealternativ 1 (Braset-Fonndal-Reppen) GENERELT Alternativ 1 vil innebære utbygging av ny vegkorridor fra Braset til Reppen, med bru over Holandsfjorden fra Braset til Engen og tunnel fra Rendalsvika med utslag ved Reppen. Trasealternativet vil medføre at hovedvegen i dette området legges utenom de historisk viktige sentrene Åg og Halsa, noe som er negativt for forståelsen av sentrenes betydning i området og kontinuitet. Det er usikkert om bru Braset- Engennestet vil komme i konflikt med marine kulturminner. Det er ikke gjort funn som tyder på det, men det må gjøres ytterligere undersøkelser i forbindelse med bygging av bru for å utelukke konflikt med marine kulturminner dersom dette alternativet velges. I området ved Tjongfjorden vil vegen gå lengre mot øst enn Breivika og vil slik sett ikke påvirke kulturmiljøet i Breivika. FONNDAL- RENDALSVIK REGISTRERING OG VERDISETTING Kulturmiljø med eldre gårdsbebyggelse, vedtaksfreda bebyggelse, industrielt kulturmiljø og hittil uberørt samisk kulturlandskap med funn tilbake til vegdekulturen, som er sårbart for inngrep. Område med stor antikvarisk verdi både når det gjelder kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Området er vegløst i dag, og opplevelsen av kulturminnene i det storslåtte landskapet nedenfor Engabreen og Fonndalsbreen gir et mektig inntrykk. Området på denne siden av Holandsfjorden, med Fonndalen og Rendalsvik har i en periode

115 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 115 fungert som et tyngdepunkt i området, med bl.a. egen valgkrets og skolekrets. Området vurderes samlet å ha stor verdi. Liten Middels Stor verdi OMFANG OG KONSEKVENS Vegtraseen vil ikke komme i direkte konflikt med SEFRAK-registrert bebyggelse på Engen, men vil skape en ny barriere mellom bebyggelsen og sjøen, noe som er negativt. Den fredede bebyggelsen i Fonndal vil ikke bli direkte berørt av vegtraseen. Dette gjelder også de Askeladden-registrerte kulturminnene i området med uavklart vernestatus, og samiske fangstgroper. Ved Fonndal vil vegen skape en sterk barriere mellom det freda anlegget og sjøen, og vil slik skape en helt ny situasjon. Dette vil medføre at det etableres en barriere mellom bebyggelsen og sjøen som gir en endring av opplevelsen av kulturminnet i landskapet. Den historiske forståelsen av anlegget vil bli vesentlig forringet ved dette trasealternativet. Prins Olavs veg vil bli kuttet som følge av tiltaket. Vegtraseen vil gå i tunnel bak dagens anlegg i Rendalsvik, og i dagen ved den eldste delen av anlegget. Det vil bli noe direkte inngrep i området der den eldre delen av Rendalsvik anlegget lå, i området nærmest elveosen, og traseen går over områder der det har vært bebyggelse. Trasealternativ 1 vil slik medføre noe fysisk inngrep/fjerning av kjente kulturminner i form av deler av industrielt kulturminne, og skape en fragmenterende barriereeffekt på det som er igjen av dette anlegget. Traseen vil gå gjennom et verdifullt samisk kulturlandskap, og vegen vil endre landskapet totalt, og slik endre forståelsen av historisk bruk av dette området. Området er hittil uberørt, og en slik vegutbygging vil forringe kulturmiljøet i meget stor grad. Den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser blir ødelagt, og historisk lesbarhet av området som helhet blir ødelagt. Omfang: Stort negativt omfang Konsekvensgrad: meget stor negativ konsekvens ( )

116 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 116 REPPEN REGISTRERING OG VERDISETTING Kulturmiljø med to meldepliktige hus som del av eldre tradisjonell gårdsbebyggelse med liten verdi og kulturminne med uavklart vernestatus med antatt middels verdi. Området har stor tidsdybde og stort potensiale for funn. Samlet verdi vurderes å være Liten til middels verdi Liten Middels Stor verdi OMFANG OG KONSEKVENS Ved Reppen får SEFRAK-registrert våningshus med liten verdi en noe brattere skjæring som vurderes som intet til lite negativt omfang. Registrert steinkonstruksjon med uavklart vernestatus i Reppen blir ikke berørt. Det vurderes at traseen vil gi intet til lite negativt omfang. Tiltaket får samlet for kulturminner og kulturmiljø ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ -) Trasealternativ 2.1 Storvik- Braset- Furøya GENERELT Alternativet medfører utbedring av eksisterende veg, og det er primært sidearealene helt nær dagens veg som blir påvirket av tiltaket på grunn av breddeutvidelse og noe justering av traseen. HOLAND REGISTRERING OG VERDISETTING Kulturmiljø med spredt tradisjonell gårdsbebyggelse i område med antatt stor tidsdybde. Bebyggelsen har liten til middels antikvarisk verdi i seg selv og verdi i en større miljøsammenheng med gårdsbebyggelse langs fjordene. Stedet har, med kai og butikk hatt en viss historisk betydning i lokal sammenheng. Det er gjort løsfunn i nærheten av Holand, antatt steinalderfunn, som viser at området trolig har stor tidsdybde og potensiale for funn. Den samlede verdien til liten til middels verdi. Verdi: Liten til middels verdi.

117 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 117 Liten Middels Stor verdi OMFANG OG KONSEKVENS Ved Holand er det god avstand til bebyggelsen og vegen får kun en liten utvidelse i et område med god plass. Omfanget vurderes til intet til lite negativt omfang. Konsekvensgrad: ubetydelig til liten negativ (0/ -) BRASET REGISTRERING OG VERDISETTING Kulturmiljø med et tun av tradisjonell gårdsbebyggelse med våningshus og uthus som har liten verdi i seg selv men verdi i en større miljøsammenheng med en bebyggelsesstruktur med gårdsbebyggelse langs fjordene. Verdi: Liten verdi. Liten Middels Stor verdi OMFANG OG KONSEKVENS Ved Braset er det sterk nærføring til bebyggelsen i dag. Ved breddeutvidelsen blir dette ytterligere forsterket. Omfanget vurderes til lite negativt omfang. Konsekvensgrad: ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ -)

118 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 118 SOMMARSET REGISTRERING OG VERDISETTING Kulturmiljø med et tun av tradisjonell gårdsbebyggelse med våningshus og uthus som har liten verdi i seg selv men verdi i en større miljøsammenheng, og samiske gammetufter med stor verdi nord for Holandsfjorden. Verdi: Stor verdi. Liten Middels Stor verdi OMFANG OG KONSEKVENS Ved Sommarset går vegen tett ved bebyggelsen og gammetufter i dag. Ved utvidelse av vegen vil gammetuftene som er registrert på Sommerset gård trolig gå tapt, iht egen utredning av samiske kulturminner. Grunnen er at tuftene ligger i et bratt terreng rett nord for vegen, og dersom det etableres en skjæring her vil gammetuftene bli berørt pga topografien endres. Omfang: Stort negativt omfang. Konsekvensgrad: meget stor negativ konsekvens Kommentar: Dersom vegen utvides ved fylling/ mur mot sør blir ikke gammetuftene berørt, omfang blir da redusert til intet og konsekvensgraden blir ubetydelig. HALSA-FURØY REGISTRERING OG VERDISETTING Kulturmiljø med tradisjonell gårdsbebyggelse, gammelt kirkested og nyere bebyggelse. Området er rikt på automatisk freda kulturminner. For nyere tids kulturminner har området mindre verdi. Verdi: Middels til stor verdi Liten Middels Stor verdi

119 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 119 OMFANG OG KONSEKVENS Ved Furøy blir det intet omfang for kjente automatisk freda kulturminner. Gammelt kirkested som ikke er fredet (nyere kirke) blir i ubetydelig grad berørt. På grunn av breddeutvidelse kan området rundt lokalitet med uavklart vernestatus bli berørt. Gravfelt fra jernalder blir ikke berørt av tiltaket, da det ligger godt vest for haugen der tunnelinnslaget går inn på østsiden (se illustrasjon nedenfor). Tunnelpåhugg i alternativ 2.1 og 2.2. Figur 47. Tunnelinnslaget går inn på østsiden av haugen ved Esvika, i god avstand fra automatisk freda gravfelt fra jernalder som ligger lengre vest. På grunn av breddeutvidelse kan området rundt lokalitet med uavklart vernestatus øst på Esøya bli berørt, men det er usikkert om det er noe igjen av de gravhaugene som en gang har vært i dette området. Illustrasjonen er hentet fra Askeladden.no. Det påpekes at det er middels stort potensiale for funn av automatisk freda kulturminner i hele området ved Esøy/ Furøy. Omfang: Intet omfang Konsekvensgrad: ubetydelig konsekvens (0)

120 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Trasealternativ 2.1/2.2 (Furøy-) Ågskardet- Tjong- Reppen GENERELT Alternativet vil innebære etablering av undersjøisk tunnel og utbedring av eksisterende korridor fra Moen til Reppen. Tunnelinnslag på Furøy er omtalt i trasealternativ 2.1 og 2.2 aog B og omtales ikke her, da det da vil bli dobbelt vekting av konsekvensene i dette området. Det forutsettes at evt marine kulturminner ikke blir berørt av undersjøisk tunnel. Det er et stort potensiale for funn av automatisk freda kulturminner langs hele traseen, men spesielt i tilknytning til Ågskardet Ågsvatnet - Tjong, Årnes - Breivika og Reppen. Det er ikke påvist noen samiske kulturminner i langs traseen, og ingen kjente marine kulturminner. ÅGSKARDET-TJONG REGISTRERING OG VERDISETTING Kulturmiljø med eldre gårdsbebyggelse av liten til middels verdi, men verdi som del av en større miljøsammenheng, området er rikt på funn og automatisk freda kulturminner med stor verdi. Det er gjort løsfunn fra steinalder ved Ågsvatnet, som viser at området har stor tidsdybde og potensiale for ytterligere funn. Verdi: Middels til stor verdi Liten Middels Stor verdi OMFANG OG KONSEKVENS Tiltaket vil berøre funnsted ved Ågskardet/ Ågsvatnet ved tunnelinnslag og på grunn av breddeutvidelse av vegtraseen vil det bli behov for skjæringer og fyllinger i området som kan medføre konflikt med ukjente automatisk freda kulturminner. Ved Tjong blir vegen noe rettet ut og bredere. Endringen i situasjon for SEFRAK-registrert våningshus med liten til middels verdi blir intet til lite negativt omfang. Omfanget for tiltaket får samlet et lite negativt omfang. Konsekvensen blir samlet for kulturminner og kulturmiljø liten negativ konsekvens (-).

121 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 121 BREIVIKA-ÅRNES REGISTRERING OG VERDISETTING Kulturmiljø med eldre gårdsbebyggelse av liten til middels verdi, området er rikt på funn og automatisk freda kulturminner med stor verdi. Det er gjort løsfunn ved Årnes, som viser at området har stor tidsdybde og stort potensiale for ytterligere funn. Verdi: Middels til stor verdi Liten Middels Stor verdi OMFANG OG KONSEKVENS Ved Årnes blir vegen noe bredere ved den eksisterende SEFRAK-registrerte bebyggelsen som allerede har vegen nært innpå, noe som er negativt. Tiltaket vil medføre direkte konflikt med gravrøys i Breivika med stor verdi. Iht kartfesting i Askeladden vil skråningsutslaget i dette området kunne medføre direkte inngrep eller sterk nærføring til gravrøysen. Grad av konflikt må påvises på stedet i samråd med kulturminnemyndighetene og eventuelle avbøtende tiltak vurderes, evt må dispensasjon fra kulturminneloven og frigivelse omsøkes. Se også avbøtende tiltak vedrørende dette. Omfanget for tiltaket får samlet et stort negativt omfang. Konsekvensen blir samlet stor negativ konsekvens(- - -).

122 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 122 REPPEN Ved Reppen blir det samme omfang og konsekvens som for alternativ 1. Det vurderes at traseen vil gi intet til lite negativt omfang. Tiltaket får samlet for kulturminner og kulturmiljø ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ -) Trasealternativ 2.2 A og B (Storvika- Bjerangen- Furøy) GENERELT Alternativ 2.2 innebærer en utbedring av eksisterende vegkorridor og legges i tunnel gjennom Storvikskaret mellom Storvik og Breivika i enten trasé A eller B. I området der tiltaket føres innpå SEFRAKregistrert bebyggelse er trasealternativene lik. BJERANGEN REGISTRERING OG VERDISETTING Kulturmiljø med eldre gårdsbebyggelse (SEFRAK-registrert), hvorav flere meldepliktige. Det er et lite potensiale for funn av automatisk freda kulturminner i Bjerangen. Det er ikke påvist samiske kulturminner i området eller automatisk freda kulturminner. Verdi: Liten til middels verdi. Liten Middels Stor verdi OMFANG OG KONSEKVENS For trasealternativ B føres en veg ned i Bjerangen i god avstand til SEFRAK-registrert bebyggelse på Steinsvold inne i Bjerangen og omfanget vurderes som intet/ ubetydelig for denne bygningen. Det er ellers samme omfang og konsekvens for alternativ a og B i dette området. For kjente automatisk freda kulturminner blir det ingen konsekvenser. Det påpekes at det er et potensiale for funn i området. Ved den SEFRAK-registrerte bebyggelsen på Nesheim og Bjørkely som har liten verdi blir vegen ført rett over den eldre bebyggelsen, som dermed må rives. Omfanget vurderes som stort negativt omfang. Samlet vurderes tiltaket som å ha et stort negativt omfang. Samlet for kulturminner og kulturmiljø blir det en middels negativ konsekvens ved både alternativ 2.2 A og 2.2 B (- -).

123 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 123 HALSA-REPPEN Ved Halsa er det samme omfang og konsekvensgrad som for alternativ 2.1. Omfang: Intet omfang Konsekvensgrad: ubetydelig konsekvens (0). 8.7 Samlet vurdering Ut fra en samlet vurdering av konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø ser man at Trasealternativ 1 og 2.1 kommer mest uheldig ut. Alternativ 2.2 kommer best ut. Det er grunn til å merke seg at dersom man vurderer avbøtende tiltak ved Sommarset kan konsekvensgraden reduseres vesentlig, trolig til ubetydelig til liten negativ konsekvens. Da blir alternativ 2.1 og 2.2 a og b relativt likestilte mht konsekvenser for kulturmminner og kulturmiljø. Uansett hvordan trasealternativ 1 utføres i området Fonndal-Rendalsvik vil konsekvensgraden bli sterkt negativt for kulturmiljøet her. Tabell 22 viser den samlede vurderingen av konsekvensene ved de ulike tiltakene, der røde farger angir negativ konsekvens og blå positivt konsekvens: Kulturminner og kulturmiljø Fonndal-Rendalsvik Holand Braset Sommarset Konsekvenser av tiltaket Alternativ 1 Alternativ 2.1 Alternativ 2.1/ / - 0/ Alternativ 2.2 A og B Halsa-Furøy 0 0 Ågskardet-Tjong - Breivika-Årnes Reppen 0/ - 0/ - Bjerangen - - SUM / Tabell 22. Konsekvenser av tiltakene for ulike kulturminner og kulturmiljø. Kommentar: Vektingen av konsekvens for samiske kulturminner og området Fonndal- Rendalsvik vektlegges mer enn konsekvensgraden for øvrige kulturmiljøer. Dette begrunnes i at samiske kulturminner i området er svært sjeldne i dette området, og dermed må tillegges større vekt enn kulturminner og kulturmiljøer som er mer vanlig forekommende. Helheten i

124 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 124 området rundt Fonndalen er unik i nasjonal, regional og lokal sammenheng og tillegges derfor større vekt enn Reppa i den totale sammenstillingen. Dette medfører at alternativ 2.1 og alternativ 1 gis en strengere totalvurdering enn antall minus skulle tilsi hvis man vurderer rent matematisk. 8.8 Avbøtende tiltak og supplerende undersøkelser Velges alternativ 1 kreves det nærmere undersøkelser av samiske kulturminner i området og marinarkeologiske undersøkelser i forbindelse med broløsningen. Traseen må vurderes spesielt i området ved Fonndal og tilpasses slik at inngrepet blir minst mulig framtredende i forhold til kulturmiljøet og opplevelsen av kulturminnet i landskapet blir minst mulig påvirket. Dersom man velger å gå videre med alternativ 2.1 må det gjøres supplerende undersøkelser av samiske gammetufter ved Sommarset. Dersom det er mulig å tilpasse vegen ved Sommarset ved fylling sør for vegen vil omfanget av trasealternativet bli intet omfang og konsekvensen ubetydelig (0). Dersom skråningsutslaget utføres som støttemur forbi gravrøys i Breivika vil situasjonen ikke bli vesentlig endret i forhold til dagens situasjon, men opplevelsen av kulturminnet i landskapet vil bli noe endret, og omfanget endres til lite negativt omfang. Dersom det er mulig å løse utvidelsen ved fylling/ mur på utsiden av dagens veg vil tiltaket gi intet til lite negativ omfang og konsekvensgraden blir da ubetydelig til liten negativ konsekvens. I forbindelse med bru ved Braset Engenneset og evt undersjøisk tunnel ved Furøy-Ågskardet må det gjøres marinarkeologiske undersøkelser i områder der det evt forventes påvirkning eller inngrep i havbunnen. Det må vurderes om traseen kan justeres noe i Bjerangen, for å unngå konflikt med den eldre bebyggelsen i området, slik at kan omfanget kan reduseres til intet og konsekvensgraden til ubetydelig (0).

125 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport NATURRESSURSER 9.1 Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Størst konsekvenser er relatert til alternativ 1, der tiltaket får samlet liten negativ konsekvens som følge av at tiltaket vil gi økt belastning på vann- og grusressurser, samt jordbruk og skogbruk i området. Vi anser at alternativ 1 gir små negative konsekvenser, alternativ 2.2 A og B gir små til ingen konsekvenser, mens de øvrige alternativer ikke medfører noen konsekvens. Alternativ 2.2 har også noen negative konsekvenser for jordbruk, skogbruk og reindrift. Isolert sett er de negative konsekvensene større for jordbruk og skogbruk ved alternativ 2.2 enn ved alternativ Formål Formålet med dette temaet er å vurdere konsekvensene av tiltaket ny fylkesveg 17 Storvika- Reppen i Meløy og Rødøy kommuner innenfor temaet naturressurser. Temaet naturressurser skal i henhold til planprogrammet for kommunedelplan omfatte landbruk, fiske, reindrift, berggrunn og løsmasser. Landbruk omfatter jordbruk og skogbruk, samt annen økonomisk utnytting av utmarksressurser i tilknytning til landbruk. Videre skal det gjøres registreringer av hvilke konsekvenser de ulike vegalternativene gir, og det skal vurderes hvor store konsekvenser tiltakene gir. Det skal om nødvendig foreslås avbøtende tiltak. 9.3 Definisjoner og avgrensning av tema naturressurser inkludert vannressurser Naturressurser omfatter naturlige stoffer som er etterspurt som følge av våre behov og ønsker. I denne rapporten fokuseres det på ressurser som kan benyttes i fysisk produksjon. Temaet naturressurser skal i henhold til planprogrammet for kommunedelplan omfatte landbruk, fiske, reindrift, berggrunn og løsmasser. Som nevnt i formålet for rapporten utredes løsmasser, berggrunn, vannressurser, havbruk/fiskeri, reindrift og landbruk her. Også andre mulige ressurspotensialer er nevnt, men ikke vektlagt i like stor grad. Temaet grenser mot naturmiljø (friluftsliv) i og med at det finnes egenskaper ved naturen som kan dekke vårt behov for rekreasjon. Det kan også være at en ressurs som ikke regnes for drivverdig kan tenkes ha større verdi i en sammenheng med naturmiljø (naturvern). Naturmiljø er imidlertid et eget tema i konsekvensutredningen og behandles derfor i en egen rapport. Videre definisjoner er gjort av delområder innenfor det aktuelle planområdet. Innenfor hvert delområde er det gitt ulike alternativer for utbedring av fv 17. Det er beskrevet tre hovedalternativer: Alternativ 1: Bru over Holandsfjorden. Alternativ 2.1: Undersjøisk tunnel. Alternativ 2.2 A og B: Undersjøisk tunnel og via Bjerangen.

126 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Metode DATAINNSAMLING Konsekvensvurderinger som er knyttet til naturressurser er basert på vurderinger av eksisterende datagrunnlag/kartlegging, kvalitetssikring av eksisterende data mot kunnskap hos berørte kommuner og andre lokalkjente, samt faglig skjønn. Nedenfor gis en oversikt over kilder som er benyttet: Landbruk og skogbruk: Kartlegging av landbruks og skogbruksinteressene i området er basert på søk i databaser og åpne kilder. En viktig kilde har vært skog og landskap sin kartbase hvor følgende kartdata har vært langt til grunn: jordbruksareal (fulldyrka og overflatedyrket), dyrkbar mark (knyttet til oppdyrkingsmuligheter), skogbonitet og treslag. I tillegg ble kommunale dokument som landbruksplan (Meløy kommune 2001) benyttet i vurderingen. Som grunnlag for selve konsekvensvurderingene ble veglederen Konsekvensutredninger og landbruk (Landbruksdepartementet 1998) lagt til grunn. Selve vurderingene ble basert på malen i statens vegvesen sin håndbok 140. Løsmasser og berggrunn: Den nasjonale databasen til NGU (Norges geologiske undersøkelser) er benyttet for ressursene som knytter seg til produksjon fra løsmasser og berggrunn. Innhentet informasjon knytter seg til fordeling og typer av løsmasser og bergarter innenfor influensområdet. Verdien knyttet til grusressurser er undersøkt ved hjelp av kart over ressursene fra samme nettjeneste. Informasjon om mineralressurser er lastet ned fra NGUs database over mineralressurser, som viser beliggenhet av ressursen innenfor influensområdet, samt angir potensialet for produksjon. Grunnvannsressursene er vurdert ut i fra NGUs hydrogeologiske database Granada. Databasen viser løsmassefordeling, registrerte brønner (og sonderboringer) i løsmasser og fjell, samt kilder (oppkommer) innenfor området. Informasjon om overflatevann er hentet fra NVEs database, NVE-atlas, som blant annet gir oversikt over vassdragene i området. Vann-nett er også brukt for å framskaffe informasjon om grunnvann og overflatevann (fra kartlegging ifm EUs vanndirektiv). Reindrift inkluderer blant annet beiteområder og leier. Informasjon om dette er funnet i databasen til Reindriftsforvaltningen. Data om fiskeri og havbruk er hentet fra kommunenes egne nettsider, intervju med kommunen, database tilgjengelig fra Fiskeridirektoratet og kommuneplanens arealdel. Telefonintervju er også gjort med personell fra kommunalteknisk avdeling i Meløy kommune. Intervjuet ble gjort for å kvalitetssikre eksisterende informasjon fra de nasjonale databasene på grusressurser og grunnvannsbrønner. Informasjon om vannforsyning ble innhentet gjennom intervjuet, da hovedplan for vann i Meløy kommune er utdatert og under utarbeidelse.

127 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 127 EVALUERING AV DATAKVALITET Eksisterende registreringer og innsamlet informasjon vurderes som god. Grunnvannsforekomstene er ikke registrert i detalj, slik at det ikke kan sies noe sikkert om kvalitet eller kapasitet på disse for ulike formål. Deler av datagrunnlaget baserer seg også på intervju med representant fra. SELVE ANALYSEN Selve konsekvensvurderingene følger metodikken fra Statens vegvesen sin håndbok 140. Her følges trinnene 1-3: 1) Verdivurdering: Ved verdivurdering av verdier ser man på ressursens omfang og kvalitet. Dette gjøres langs en glideskala fra Liten til Stor. 2) Vurdering av omfang: Generelt for omfang gjelder hvorvidt det skjer en omdisponering av areal og reduksjon i ressursens kvalitet. Grad av omfang vises på en glideskala fra Stort negativt omfang til Stort positivt omfang. 3) Konsekvensvurdering: I analysen vil vurdering av konsekvenser baseres på en sammenstilling av verdivurdering og omfang/virkning. Konsekvensvifta slik den framgår i Statens vegevesens håndbok 140 er benyttet for konsekvensvurderingene. Konsekvensene angis fra Meget stor negativ konsekvens til Meget stor positiv konsekvens Influensområdet Influensområdet utgjør det området som kan bli berørt av tiltaket. Her er det eksisterende vegkorridor på fylkesveg 17 og sekundæreffekter knyttet til deponering av overskuddsmasser fra eventuell utdriving av tunnel som er aktuelt. Influensområdet kan på bakgrunn av dette avgrenses av eksisterende fv 17, områdene for tunnelinnslag/utslag og utbedringer som blir gjort langs eksisterende fv 17. For vannressurser inngår arealer som kan påvirke grunnvann og overflatevann med hensyn til vannmengder eller vannkvalitet. Området varierer avhengig av naturgrunnlaget (topografi, geologi). Normalt inkluderer dette områder på hver side av vegen, samt områder nedstrøms massetak og deponier. 9.4 Dagens situasjon, verdier, omfang og konsekvenser for landbruk og skogbruk Landbruk Det drives en god del jordbruk i. I følge kommuneplanen er det 567 enheter i landbruksregistret. Mange av disse er imidlertid ikke i drift. Antall enheter i drift har imidlertid gått ned fra 567 i 1950 til 114 i Imidlertid har jordbruksarealet økt fra til i Hele denne oppgangen skjedde fra 1988 til 1998 gjennom nydyrking. I perioden etter 1997 er det nydyrket 1000 dekar utmarksareal. I følge økonomisk kartverk er det dekar utmarksareal som kan dyrkes opp noe som nær hadde medført en dobling av

128 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 128 jordbruksarealet i kommunen. Gitt dagens landbrukspolitikk og utviklingen innen landbruket er en slik utvikling svært usannsynlig, om ikke det skjer drastiske endringer i landbrukets rammevilkår. Likevel gjør en slik nydyrking det kan være riktig også å betrakte dyrkbar jord som en ressurs som må tas med i vurderingen. Et annet forhold er at mesteparten av den dyrka marka befinner seg i lavlandet under det som er Marin grense (ofte på marine avsetninger, selv om den dyrkbare marken i stor grad er myr/torv) Kilde: Verdivurdering Alternativ 2.1/2.2 - strekning Reppen Halsa Langs denne trasestrekningen finnes sør av Arhaugfjorden dyrket areal i ved Reppasjøen, Breivika, ved Tjong, områdene nord av Ågvatnet. Etter kryssing av fjord med tunnel finnes dyrket areal ved Halsa. Veg vil her følge eksisterende trasé utenom tunnel under Arhaugfjorden. Denne tunnelen vil imidlertid i liten grad ta nye arealer, og dermed vil dyrkningsarealer også i liten grad bli berørt. Liten Middels Stor I I I I Alternativ strekning Halsa Storvik Veg passerer med dyrket veg på ene siden syd av kryss ved Halsa. Likens er det noe dyrket mark ved Aspneset, Sommarset, Braseth og Holand området, samt i området ved Storvik. Av disse områdene er nok områdene ved Holand de største i utstrekning. Også i dette området vil veg følge eksisterende trase. Liten Middels Stor I I I I Alternativ Halsa til Storvik Dette alternativet går på sørsiden av Bjerangsfjorden inn til Bjerangen, hvor vegen s krysser over til Storvik. Det er noe dyrket mark langs denne trasen. I dette områmrådet er det også store myrområder som i følge bonitetskart er avmerket som ledyrket dyrkbar jord. Mellom Asplund og Bikset er det 3 4 områder med dyrket mark som kan komme i berøring med vegtraseen. Utenom mindre lommer er det så først ved Breivika traseen igjen krysser dyrket mark Det største området med dyrket mark finner vi mellom Risneset og Bærangsjøen. Dette er et relativt stort område dyrket mark. I følge bonitetskart (Kilde Skog og landskap) er det også en del lettdyrket dyrkbar jord innenfor dagens fulldyrka areal.

129 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 129 Liten Middels Stor I I I I Alternativ 1 Dette alternativet berører dyrket mark i Engen område og Engøyra. I Fondalen vil trase gå nær men sannsynligvis ikke berøre dyrket mark. I Breivika lengere syd vil trase gå i nærheten av men ikke berøre dyrket mark. På nordsiden av Holandsfjorden vil veg følge samme trasse som alternativ 2.1. Her er det dyrket mark vesentlig i områdene Holand og Storvik. Det er bare i områdene Engen Engøyra at alternativene vil bety ny vegtrase. Liten Middels Stor I I I I Figur 48. Jordbruksareal i influensområdet.

130 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 130 Konsekvenser Ovenfor har vi beskrevet hvordan landbruksressursene fordeler seg langs ulike delområder for de ulike alternativene. Vi vil så gå videre å vurdere hvordan ulike alternativ vil påvirke ressursen som landbruket er avhengig av, dvs. dyrket mark. De finnes dyrket mark langs alle de ulike delstrekningene som er beskrevet ovenfor, men virkningen av tiltaket vil bli forskjellig ut fra hvordan vegen anlegges. Virkningene for de ulike delstrekningene for landbruk er beskrevet som følgende: 0- alternativet. Dette betyr en videreføring av dagens situasjon. Med forbehold om utbedring av dagens vegtrasé betyr dette at relativt lite dyrket eller dyrkbart areal vil bli beslaglagt. En slik videreføring av dagens situasjon vil heller ikke bety endringer i infrastrukturen for å drive næringsvirksomhet i områdene rundt Engen området. Vi vurderer derfor at null alternativet ikke medfører noen konsekvenser for landbruket. Alternativ 2.1/2.2 Reppen - Halsa Her vil vegen i hovedsak følge eksisterende trase med unntak av tunnel området rett ved Heimgård til Forøy. Ut fra bonitetskart vil anleggelsen av en slik tunnel ikke medføre at nye dyrkede arealer vil bli berørt. Dette betyr at i dette området er det primært oppgradering av vegstandarden som vil berøre dyrket mark. Dette vil kunne berøre dyrket mark langs vegen, men vil ikke bety dramatiske beslag av dyrket mark. Eksempelvis vil dyrket mark kunne bli berørt i Breivika, Tjong Åsheim området, Bjørkeng og Solvang. Også i Halsa området er det enkelte arealer dyrket mark som kan bli berørt. Selv om enkelte områder kan bli berørt av standardheving, medfører dette likevel ikke de store effektene på landbruket Vi vurderer altså at tiltaket vil ha lite negativt omfang. I forhold til konsekvensvifta i håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) vil dette medføre en ubetydelig konsekvens for landbruket. Alternativ 2.1. Halsa Storvik (langs Holandsfjorden) Her vil vegen i hovedsak følge eksisterende trase med unntak av to mindre områder ved Krakneset og på innsiden av Brasetvik. Ut fra bonitetskart vil disse endringene ikke medføre tap av dyrket mark. Dette betyr at i dette området er det primært oppgradering av vegstandarden som vil berøre dyrket mark. Dette vil kunne berøre dyrket mark langs vegen, men vil ikke bety dramatiske beslag av dyrket mark. Viktigste området som vil kunne bli berørt er området ved Holand, selv om det også finnes andre mindre dyrkningsområder langs vegen. Selv om enkelte områder kan bli berørt av standardheving, medfører dette likevel ikke de store effektene på landbruket Vi vurderer altså at tiltaket vil ha lite negativt omfang. I forhold til konsekvensvifta i håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) vil dette medføre en ubetydelig konsekvens for landbruket. Alternativ 2.2. Halsa Storvik (langs Bjerangsfjorden) Også dette alternativet vil i stor grad følge eksisterende vegtrase fra Halsa og inn til Myra nær Risnesodden. I dette området vil effekter på landbruket i stor grad handle om utbedring av vegstandarden. Likevel vil dette kunne berøre noen dyrkede arealer for eksempel ved Bikset. Imidlertid vil de største beslagene av dyrket mark kunne skje på innsiden av Myra. Av figur 49 kan en se at syv ulike eiendommer potensielt kan bli berørt av tiltaket. Her finnes det to delalternativ, dvs. A og B. Langs begge disse trasealternativene finnes dyrket mark.

131 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 131 Alternativ A vil krysse noe dyrket areal i området fra Myra og østover, men vil i hovedsak gå på sørsiden av det som finnes av dyrket mark i området før tunnelinnslaget over mot Myrvang. Alternativ B vil i mye større grad berøre dyrket mark i dette området, og vil beslaglegge betraktelige arealer med dyrket mark i området mellom Risneset og Bjerangssjøen. Jordbruksarealet i området er hovedsakelig fulldyrket jord Alternativene vurderes derfor å ha liten til middels negativ konsekvens (A) og middels negativ konsekvens (B). Figur 49. Jordbruksareal og dyrkbart areal nær Bjerangen som kan bli berørt. Alternativ 1 Reppen Storvik Dette alternativet skiller seg fra alternativ 2.1. ved helt ny vegtrase fra omtrent ved Storsteinhåla i Rødøy kommune til Brasetvikhågen på nordsiden av Holandsfjorden. I forhold til en ny slik trase vil dyrket mark kunne bli berørt sterkest i området Engen og Engøyra. Dette vil være i områder hvor det i dag ikke er noen eksisterende veg. På sydsiden av mulig tunnel over ved Sommarset og ned til Reppen synes ikke dyrket mark å være berørt. Virkningene på eksisterende dyrket mark kan derfor bli markant kraftigere enn der denne legges etter allerede eksisterende trase. I veglederen Konsekvensvurderinger for landbruket (Landbruksdepartemntet 1998) fremheves at landbrukets infrastruktur skal vektlegges). I tilfelle ny veg i dette området er dette ikke direkte knyttet til landbrukets infrastruktur som sådan, men en slik veg vil kunne

132 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 132 fungere som en viktig infrastruktur for landbruket i området. Som et vegløst område kan en ny veg derfor ha en gunstig virkning på landbruksdrift i området. Dette vil mildne negative virkninger av arealbeslag og medfører en mindre negativ konsekvens enn det som ellers vil være tilfellet. Ut fra dette men med vekt på potensielle arealbeslag vurderes omfanget av tiltaket å ha en liten negativ konsekvens. Figur 50. Jordbruksareal og dyrkbar mark i Engenområdet som kan bli berørt.

133 Intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 133 Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 0 - alternativet I I I I I I I Alternativ 2.1/2.2 Reppen - Halsa I I I I I I I Alternativ 2.1. Halsa Storvik (langs Holandsfjorden) I I I I I I I Alternativ 2.2. Halsa Storvik (langs Bjerangsfjorden) I I I I I I I (A) (B) Alternativ 1: I I I I I I I Tabell 23. Oppsummering av konsekvenser for landbruk. 9.5 Skogbruk Verdivurdering Verdivurdering Skog kan utgjøre en ressurs både som kilde for ved og i forhold til salg av trevirke til papir og bygningsmateriale. I forhold til ved vil bjørkeskog utgjøre en god ressurs, men i forhold til tradisjonelt skogbruk vil oftere barskog være av betydning sammenlignet med annen type skog. Derfor vil både bonitet og trelag være av betydning i forhold til å vurdere områdenes verdi for skogbruket. Barskogen i Meløy er i stor grad resultat av en bevist skogreisning. Meløy er den tredje største skogreisningskommunen i Nordland. Ser en på stående kubikkmasse i hele kommunen er m3 Gran (kulturskog i hogstklasse 3-5), m3 lauskog og m3 er furuskog. Ser en på figur 51, ser en at barskogen i influensområdet i stor grad er konsentrert i områdene rundt Halsa og i områdene rundt og syd av Ågvatnet. I de øvrige delene av influensområdet er det ikke så store områder med barskog, selv om det også her eksisterer områder som kan bli berørt.

134 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 134 Figur51. Skog og treslag i influensområdet. Ser en på skogboniteten ser en at det nødvendigvis ikke alltid er der man har barskog at en har høyest bonitet. Av figur 52 ser en at en har relativ høy bonitet i skogen på deler av skogen nord for Holandsfjorden, samt i områdene rundt Åg-vatnet. Noen mindre områder finnes da også innover fra Breivika, Fondalen, Engen og nord av Stortuva. Figur52. Skogbonitet i influensområdet.

135 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 135 I forhold til verdivurdering av skog er det rimelig å ta utgangspunkt i kriteriene som oppgis i Håndbok 140. Skogbruksområder Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold - Større skogarealer med middels bonitet gode driftsforhold forhold Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold - Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold Det kan likevel være rimelig å gjøre enkelte justeringer av disse kriteriene. I forhold til skogsdrift vil barskog ofte være viktigere enn løvskog, selv om denne klart har verdi for eksempel til vedproduksjon. Justerer kriteriene derfor ved å kombinere bonitet med treslag. Vi anser at det kan være naturlig å verdivurdere områder med både barskog og høg bonitet høyest, for så å vurdere områder med enten høg eller middel bonitet eller barskog som av middels verdi. Øvrige områder lav verdi: Storverdi: barskog på middels eller høyere bonitet Middels verdi: Enten barskog eller middels eller høgere bonitet Lav verdi: Løvskog på lav bonitet Ingen verdi: Skogløse områder. Dette kan være ulike områder som fjellområder, myr eller kulturlandskap. Områder som er skogløse men har potensial for skog blir likevel gitt lav verdi da det for eksempel er uønsket med gjengroing av åpne kulturlandskap. Dette er imidlertid en forutsetning som kan diskuteres. Tar en denne verdivurderingen for gitt finner en fra et skogbrukssynspunkt de største verdiene rund og sydøst av Åg-vatnet samt mindre barskogsområder langs nordsiden av Holandsfjorden, ved Breivika, og innover mot Bjerangen. Ser en langs de fire trasestrekningene vi vurderer vurderer vi disse på følgende måte: Alternativ 2.1/2.2 Reppen Halsa: Middels til stor verdi Alterrnativ 1: Liten til middels verdi Alternativ 2.1.Halsa Storvik Middels verdi Alternativ 2.2.Halsa- Stovik (A & B) Liten til middels verdi Denne verdivurderinga behøver nødvendigvis ikke bety at det er for alternativ en hvor en har de største konsekvensene. Alternativ 2.1/2.2 - strekning Reppen Halsa Dette alternativet vil i hovedsak følge eksisterende trase, slik at det er skogressursene langs denne som primært vil være av interesse. Ser en på eksisterende treslag ser man en miks av barskog og løvskog. Det største arealet med barskog finnes øst av fylkesvegen syd for Åg vatnet. Det finnes også mindre lommer med barskog mellom Kvalneset og Reppen. Ser en på kartet over skogboniteten i figur 46 ser en at også dette området har middels til høy bonitet. Også ved skogområdene langs sjøen utover fra Breivika. Det er klart det her finnes en del skog langs vegtrasen i forhold til dette alternativet. Verdimessig kan det være rimelig å vurdere denne som av middels til stor verdi.

136 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 136 Liten Middels Stor I I I I Alternativ 2.1/2.2 - strekning Reppen Halsa Dette alternativet vil i hovedsak følge eksisterende trase, slik at det er skogressursene langs denne som primært vil være av interesse. Ser en på eksisterende treslag ser man en miks av barskog og løvskog. Det største arealet med barskog finnes øst av fylkesvegen syd for Åg vatnet. Det finnes også mindre lommer med barskog mellom Kvalneset og Reppen. Ser en på figur 52 over skogboniteten ser en at også dette området har middels til høy bonitet. Også ved skogområdene langs sjøen utover fra Breivika. Det er klart det her finnes en del skog langs vegtrasen i forhold til dette alternativet. Verdimessig kan det være rimelig å vurdere denne som av middels verdi. Liten Middels Stor I I I I Alternativ 2.1. Halsa Storvik (langs Holandsfjorden) Også langs denne traseen finnes noe barskog. Størst areal finnes da i Halsa området ytterst ute langs denne traseen. Mye av skogarealene langs alternativ 2.1 nær Halsa er av lav bonitet. Dette betyr at produksjonsgrunnlaget her er noe lavere. Ser en lenger øst langs alternativ 2.1 ser en at langs Holandsfjorden er det større områder med middels og høg bonitet, men områdene med barskog er her i større grad fragmentert, og en god del av denne ligger heller ikke direkte ved vegtraseen. Vi anser derfor skogen av middels verdi. Liten Middels Stor I I I I Alternativ Halsa til Storvik (langs Bjerangsfjorden) Også her er en del skog i nærheten av Halsa som i stor grad er barskog. Imidlertid er det langs denne traseen også en del myrområder og løvskog (bjørk). Innest inne når traseen svinger sydover fra Bjerangen finner en igjen noen områder med både barskog og middels eller høg bonitet. Samlet sett vurderer vi derfor traseen å ha lav til middels verdi for skogbruket. Liten Middels Stor I I I I

137 Intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Konsekvenser 0- alternativet. Dette betyr en videreføring av dagens situasjon. Med forbehold om utbedring av dagens vegtrasé betyr dette at relativt lite dyrket eller dyrkbart areal vil bli beslaglagt. En slik videreføring av dagens situasjon vil heller ikke bety endringer i infrastrukturen for å drive næringsvirksomhet i områdene rundt Engen området. Vi vurderer derfor at alternativet medfører ingen negative konsekvenser for skogbruket. Alternativ 1 vil berøre barskog i områder innenfor Kyvsneset, og ved Sommarset, slik at i dette området vil skogbruket kunne bli berørt. Barskogen som berøres i dette området er også av middels eller høg bonitet. Alternativ 1 vil på sydsiden av Holandsfjorden frem til Engenneset hvor alternativ krysser Holandsfjorden bare i liten grads berøre de mindre teigene av barskog som finnes der. Vi vurderer derfor at dette alternativet vil ha små negative konsekvenser Skogen i dette området veksler hvor en del områder har middels og høg bonitet. Nord for Holandsfjorden fra mulig fjordkryssing og inn til Storvik vil alternativ 1 følge eksisterende trase og ikke berøre skogressursene utover forbedring av dagens vegbane. Dette området er imidlertid preget av arealer med høg bonitet, og områder med barskog (selv om løvskogen utgjør største delen av området). Vi vurderer at dette alternativet medfører små negative konsekvenser for skogbruket. Alternativ 2.1. følger i hovedsak dagens trase med unntak av tunnel under Arhaugfjorden. Det er noe barskog i området ved tunnelinnslaget syd av fjorden, men dette vil i liten grad berøre større områder i forhold til dagens alternativ. Det er små skogarealer som ligger langs dette trase alternativet som vil bli berørt utover vegkantene. Vi vurderer derfor at alternativet på tross at det faktisk eksisterer en del skog langs alternativet at virkningen blir liten. Vi vurderer at dette alternativet medfører små negative konsekvenser for skogbruket. Alternativ 2.2. avviker som kjent fra alternativ 2.1 ved at det her foreslås en trase fra Halsa til Storviknes som går på nordsiden av Holandsfjellet nesten inn til Bjerangen, hvor så vegen krysser over halvøyen (delvis i tunnel) over til Storviknes. Mesteparten av vegen langs dette alternativet går i eksisterende trase slik at her vil inngrepet i stor grad være begrenset til standardhevning av vegbanen. Langs traseen er det først og fremst i områdene rundt Bjerangssjøen som vil berøre skogressurser. Skogressursene i dette område er en blanding av løvskog (bjørk) og noe barskog. Disse skogressursene ligger hovedsakelig på middels og høg bonitet. Vi vurderer at virkningen for 2.2. B blir noe større enn for 2.2. A. Vi vurder konsekvensene for alternativet som fra små til middels negative. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 0 alternativet: I I I I I I I

138 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 138 Alternativ 1 Reppen Storvik I I I I I I I Alternativ 2.1: I I I I I I I Alternativ 2.2: I I I I I I I (A) (B) Tabell 24. Oppsummering av konsekvenser for skogbruket.

139 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Dagens situasjon og verdier for naturressurser eksklusive landbruk og skogbruk 9.7 Fiskeri og havbruk Fiskeri- og oppdrett er viktig i kommunene Meløy og Rødøy. Man finner i dag en rekke fiskeanlegg i kommunen med flere aktører innenfor matfiskproduksjon av blant annet torsk og laks. Innenfor planområdet er det anlegg på strekningen Skålviksneset og Aspneset, Holandsfjorden utenfor Rendalsvika og ved Ågskardet øst i området. Alle lokalitetene er klassifisert som områder for særskilt bruk og vern av sjø og vassdrag, der det er gitt tillatelse for de to førstnevnte akvakulturanleggene. Ved Ågskardet er det planlagt akvakulturanlegg. Oppdrettsanlegg tilegnes stor verdi, men ligger utenfor tiltakets influensområde slik at de ikke er tatt med i den videre vurderingen. 9.8 Reindrift Området benyttes til reindrift både på nord- og sørsiden av Holandsfjorden, på sørsiden av Arhaugfjorden og nordsiden av Nordfjorden (figur 53). På sørsiden av Arhaugfjorden og fram til innløpet til Holandsfjorden er det vinterbeite for rein, mens det videre over mot Tjong i sør og østover mot Breivika, og videre inn mot Øvre Reppa, finnes drivingsleier/flyttingsleier for rein. På strekningen Storviknes over til Bjerangen krysses ny drivingslei/flyttingslei. Vinterbeitet strekker seg over til sørsiden av Bjerangsfjorden og fram til Æsøy, men også nordsiden av Nordfjorden benyttes til vinterbeite. Sørsiden av Holandsfjorden disponeres til høstbeite fra Slettnes til elvemunningen for elva som drenerer Engabrevatnet. Figur 53. Reindriftsinteressene i influensområdet.

140 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Geologi Berggrunn Grunnfjellet er representert av migmatittisk glimmergneis og øyegneis i den sørligste delen av planområdet. Det er også kartlagt amfibolitt/hornblendegneis ved Reppa. Fjellkjedebergartene (dekkebergartene) dominerer berggrunnen innenfor området, og forekommer i størst utstrekning som glimmergneis/glimmerskifer, med innslag av kalkførende bergarter ved Reppa, samt sør og vest for Ågvatnet. Kvartsitt forekommer ved Korsvik og nord for Sommarset, mens dioritt finnes i begrenset utstrekning ved Skålsvikneset Løsmasser Løsmassene i området ble avsatt i tiden under- og etter siste istid. Her finner man morener, elv-breelvavsetninger, forvitrings- og skredmateriale, samt marine avsetninger (hav- og fjordavsetninger, strandavsetninger). Bart fjell avløses av forvitrings- og skredmateriale i liene og morener finnes i hoveddaler og sidedaler, samt i de høyereliggende fjellområdene. Myrområder finner man i hovedsak i områdene nord for Grønåsvatnet, mens det på sørsiden av Holandsfjorden er kartlagt tynt humus/torvdekke. Innerst i Holandsfjorden finner man to godt markerte endemorener. Breelvavsetninger er svært begrenset i utstrekning, men elveavsetninger påtreffes i sidedalene til fjordene. Avsetningen ved Bjerangen lengst nord i planområdet er den største av disse. Avsetningene i Fonndalen og ved Engabrevatnet er av stor betydning som kvartærgeologiske forekomster i det de begge er markerte randavsetninger Mineralressurser Ved Reinsdalsvik og Fondal på sørsiden av Holandsfjorden har det vært drevet ut grafitt av god kvalitet fra en glimmer- og grafittførende bergart i perioden (Rendalsvik gruber). Malmen inneholder i tillegg kvarts, feltspat og en del kis. Grafittskiferen fører også uran og sink. Forekomstområdet er oppgitt som en lokalitet som kan være viktig. Ved Rendalsvik glimmergruve er det tatt ut glimmermineraler, men dette anlegget er også nedlagt. Det opplyses om at det er store reserver igjen av denne ressursen, men at topografisk vanskelige driftsforhold gjør underjordsdrift nødvendig. Denne ressursen er også beskrevet som en mulig viktig ressurs. Figur 54 på neste side viser fordelingen av mineralressurser.

141 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 141 Figur Figur : Fordeling Fordeling av av kartlagte kartlagte mineralresssurser mineralresssurser i i området området (Kilde: (Kilde: NGUs-database, NGUs-database, Mineralressurser). Mineralressurser).

142 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 142 Ved Ågskardet er det også lokalisert en glimmerforekomst, men også denne regnes som lite viktig. Nord for denne forekomsten er det påvist feltspatmineraler. Ved Fondal er det også påvist en olivinforekomst, som også er klassifisert som lite viktig. Det er videre kartlagt en silikaforekomst i kvartsitten ved Kobbskjæret og Korsvik ved innløpet til Holandsfjorden, men dette er betegnet som lite viktige forekomstområder for ressursen. I tillegg er det registrert en metallressurs nedenfor Kløfttinden, men det er usikkert hvilken malm det er snakk om. Det er lokalisert flere forekomster av mineralressurser (industrimineraler) i området, men det er kun grafittskiferen ved Rendalsvik sør for Holandsfjorden som er ansett som drivverdig og som ligger innenfor influensområdet. Det kan være aktuelt med uttak av pukk fra grunnfjellsbergartene sør i området (gneis, granitt, kvartsitt), men det finnes per tiden ingen informasjon om slike planer. De skifrige bergartene (glimmerskifer/gneis) kan benyttes som naturstein (skifer), men heller ikke her er det rapportert om framtidige planer Grusressurser I Fonndalen sør for Holandsfjorden finner man Nordland fylkes mest betydningsfulle grusavsetningen med tanke på gruskvalitet, og den anses også å ha stor nasjonal verdi (figur 55). Området er vernet i tråd med Kulturminneloven som følge av gård(bruk) fra 1600-tallet som ligger på forekomsten. Masser til produksjon av betongtilslag ble tatt ut her fram til 2004 av Nordland Betong AS, men det er i dag ingen drift her. Grusforekomsten er kartlagt som en endemorene, men det finnes også elveavsetninger langs Fonndalselvas løp og i ei elvevifte som markerer utløpet til Fonndalselva i Holandsfjorden. I dag tas det bare ut grus fra en forekomst i Breivika nedenfor fjellet Hesten innerst i Tjongfjorden. Deler av forekomsten grenser over i en avsetning oppført med lavere verdi som følge av tidligere uttak her. Massetaket er sporadisk i drift i området nærmest vegen, og har vært benyttet til lokal bruk i kommunene Meløy og Reppen. Det er i intervju med Meløy kommune opplyst om at grusressursen er av mindre god kvalitet og ikke egner seg til formål som krever god gruskvalitet (Intervju #1). Ved Engabrevatnets nordvestlige bredd er det kartlagt en større grusressurs med usikker avgrensning. Avsetningen, som er kartlagt som morene, er regnet for å ha mindre verdi som grusressurs. Ved Halsa finner man også en grusressurs med noe usikker avgrensning. Denne regnes for å ha relativt liten verdi for dette formålet. Ved Halsa har det tidligere også vært massetak i drift. Flere av de nevnte grusressursene er i dag ikke ansett som betydningsfulle, men det kan være aktuelt med uttak til bruk lokalt i framtiden.

143 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 143 Figur 55. Løsmasser med betydning som grusressurs angitt med verdi (Kilde: NGUs-database, Grus og pukk). Figur 10: Løsmasser med betydning som grusressurs angitt med verdi (Kilde: NGUs-database, Grus og pukk).

144 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Vannressurser Grunnvann og overflatevann vurderes her som ressurs, i tillegg til at det gis en vurdering av anvendelsesområder. Elver, bekker og innsjøer vurderes for overflatevann, mens det for grunnvann er lagt vekt på å samle inn data om løsmasser som er potensielle for grunnvannsuttak og eksisterende grunnvannsbrønner i fjell/løsmasser. Her inngår også vannforsyningsinteresser (privat og kommunalt). Planområdet ligger i vassdragsområde 159 Vestre Svartisen og Rødøy kommune, som har et totalt areal på km 2, inkludert et landareal på 946 km 2. Tilhørende vannregion er Nordland, der fylkesmannen i Nordland er øverste vannregionmyndighet. Om lag fem nedbørsfelt med drenering mot Holandsfjorden og Nordfjorden dekker planområdet. Det er ikke beskrevet kostholdsråd for fjordområdene Arhaugfjorden, Holandsfjorden eller Nordfjorden. De tre største elvene i vassdragsområdet er Ågelva, Engabreelva og elv fra Grønåsvatnet. I tillegg finnes en rekke mindre elver og bekker, som krysser planlagte traséer. Vassdrag med nedbørsfelt til hav er vist i tabell 25: Vassdragsnavn/ Vassdragsnr. Ågelva/ Z Areal (km 2 ) Elvelengde (km) 6,23 3,99 12,06 Årlig tilsig (mill. m 3 /år) Reppaelva/ 159.7Z 27,1 5,86 75,4 Reindalsvikelva/ Z 5,1 3,89 13,92 Fonndalselva/ Z 24,6 5,6 79,66 Engabreelva/ Z 55,77 5,56 191,41 Elv fra Grønåsvatnet/ Z 9,56 8,62 16,84 Tabell 25. Vassdrag med nedbørsfelt til hav med utstrekning og årlig tilsig i området. Engabreelva, Fonndalselva og Reppaelva får, som vist i tabell 25 over, et større bidrag av smeltevann fra Svartisen, da nedbørsfeltene til disse elvene springer ut fra platået på breen. Den årlige avrenningen til fjorden varierer mellom l/s km 2. Her ser man også at Engabreen bidrar med en større andel av avrenningen fra fjellområdet rundt Vestre Svartisen lengst sør på kartutsnittet (se figur 56 neste side).

145 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 145 Figur 56. Årlig avrenning i området (NVE, NVE-atlas). Figur 39: Årlig avrenning i området (NVE, NVE-atlas) Grunnvann På nordvest- og sørvestsiden av Engabrevatnet er det lokalisert to kilder i fjell (se figur 57). Kildene er registrert i en rapport utarbeidet i forbindelse med NGUs Nordlandsprogram for kartlegging av vannkvaliteten på ulike vannkilder i fylket for eksportformål (Misund 1995). Resultatene fra programmet viste gjennomgående god vannkvalitet for alle undersøkte kilder. Forfatteren av samme rapport hadde følgende å si om den naturlige kilden nærmest Engabreen: God kvalitet på vannet, kan markedsføres som flere hundre års brevann. Til tross for avstand til influensområdet, er kildene verdisatt og vurdert som følge av at markedsverdien kan reduseres ved gjennomføring av tiltaket. Det er utover disse naturlige kildene ikke registrert grunnvannsbrønner i fjell eller løsmasser i området for uttak til vannforsyning, ei heller energibrønner. Dette stemmer overens med informasjon har (Intervju #1). Det er ikke foretatt karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster her iht. EUs vanndirektiv i vannområdene Sør- Salten og Rødøy-Lurøy.

146 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 146 Figur 57. Registrerte kilder i fjell og løsmassefordeling i området nær mektig grusavsetning i Fonndalen og morenen foran Engabrevatnet (NGU, Granada).

147 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 147 Utover kildene, anses i tillegg flere løsmasseavsetninger i området å kunne være potensielle forekomster for grunnvannsuttak. Dette gjelder grusavsetningen i Fonndalen og avsetningen på den nordvestlige bredden av Engabrevatnet, som i hovedsak utgjør morener. I tilknytning til disse kan det finnes breelv/elveavsatt materiale, slik som er tilfellet ved utløpet av Fonndalselva i Holandsfjorden. Andre aktuelle grunnvannsforekomster som kan være potensielle for drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse kan finnes i tilknytning til skredvifter, mindre elv-breelvavsetning, samt i fjell. Det kan også være muligheter for uttak av salt grunnvann fra områdene nærmest fjorden til akvakulturformål (landbaserte anlegg) Overflatevann Fem små-middels store (< 1,2 km 2 ), kalkfattige innsjøer finnes innenfor området. Dette er Grønåsvatnet, Småvatnan, Ågvatnet og Engabrevatnet i Meløy, samt Breivikvatnet i Rødøy kommune. Mindre vatn og tjern finnes også i de høyereliggende områdene nord og sør for Holandsfjorden. Flere av de middels store innsjøene er kartlagt og klassifisert etter EUs vanndirektiv. Ågvatnet og Småvatnan, grenser til eksisterende vegkorridor, der Småvatnan lengst nord i planområdet er vernet som følge av at innsjøen inngår i et viktig våtmarksområde for fugl. Grønåsvatnet er regulert som drikkvannskilde, og inngår sammen med Småvatnan i kommunedelplanen for Halsa. Engabrevatnet er inkludert i kommunedelplan Engabreen, og har utløp i Holandsfjorden Vannforsyning Halsa vannverk er eneste kommunale vannverk i området, og forsyner om lag 600 personer (240 hustander og 10 hytter). Vannverket benytter Grønåsvatnet som hovedvannkilde, og kilden ligger sør for eksisterende vegkorridor og traséalternativ 2.2. Vannverket har per tiden ingen andre kilder som reservevannkilde. Det benyttes imidlertid UV-anlegg som desinfeksjon, men vannverket er ikke godkjent av Mattilsynet. Uttaket er ca. 325 m 3 /døgn (3,8 l/s), og vannkvaliteten er oppgitt som god. Ved tettstedet Åg finnes det et privat anlegg, Åg vannverk, som forsyner om lag 68 husstander. I tillegg benyttes elver/bekker til vannforsyning i spredt bebyggelse. Det er i dag ingen konflikt med eksisterende veg (Intervju # 1). Det er ikke kjent at det er forurenset grunn i områdene nær de nevnte vannressursene.

148 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Områdevis vurdering av verdier, omfang og konsekvenser for naturressurser eksklusive landbruk og skogbruk Gjennomgangen av hvert enkelt delområde følger et standardisert oppsett, som ble angitt innledningsvis. Det gis først en verdivurdering av naturressursene i delområdet. Deretter vurderes omfanget og konsekvensen for hvert enkelt alternativ i delområdet alternativet I planprogrammet er 0-alternativet beskrevet som dagens situasjon (referansealternativ). Eksisterende situasjon baserer seg på et vegsystem med ferge over fra Forøya til Ågskardet som del av fylkesveg 17 mellom Storvika og Reppen i Meløy og Rødøy kommuner. For temaet naturressurser, er dagens inngrepssituasjon definert som 0-alternativet. Virkningsomfanget blir intet og konsekvensen ingen (0) Alternativ 1 REGISTRERING OG VERDISETTING I Fonndalen sør for Holandsfjorden finner man en betydningsfull grusavsetning av nasjonal betydning med hensyn på gruskvaliteten. På bakgrunn av volum og gruskvalitet, samt betydning i kvartærgeologisk sammenheng som randavsetning, er imidlertid ressursen svært viktig. Ved Engabrevatnets nordvestlige bredd er det kartlagt en større grusressurs med usikker avgrensning. Avsetningen, som er kartlagt som morene, er regnet for å ha mindre verdi som ren grusressurs, men kan være viktig i sammenheng med grunnvannsuttak og også denne har stor betydning i kvartærgeologisk sammenheng som randavsetning. Grusressursene i området tilegnes derfor stor verdi. I området finnes kilder i fjell av betydning for eksportformål. I tillegg renner Engabreelva ut i Holandsfjorden her. Det er ikke tidligere utført grunnvannsundersøkelser i løsmassene foran Engabrevatnet, slik at det ikke finnes data på vanngiverevne eller kvalitet. Vannressursene får dermed middels verdi.

149 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 149 Når det gjelder reindrifta på sørsiden av Holandsfjorden, disponeres området til høstbeite fra Slettnes til elvemunningen for elva som drenerer Engabrevatnet. Reindrifta tilegnes stor verdi. Ved Reinsdalsvik og Fondal på sørsiden av Holandsfjorden har det vært drevet ut grafitt av god kvalitet fra en glimmer- og grafittførende bergart. Denne malmen er i tillegg oppgitt å inneholde kvarts, feltspat og kis, uran og sink. Forekomstområdet er oppgitt som en lokalitet som kan være viktig. Rendalsvik glimmergruve er også lokalisert her, men denne er heller ikke i drift. Det opplyses om at det er store reserver igjen av denne ressursen, men at topografisk vanskelige driftsforhold gjør underjordsdrift nødvendig. Denne ressursen er også beskrevet som en mulig viktig ressurs. Siden tiltaket kan øke adkomsten til grus- og mineralressursene øker verdien noe. Disse ressursene får middels-stor verdi. OMFANG OG KONSEKVENS Alternativ 1 vil innebære utbygging av ny vegkorridor fra Braset til Reppen, med bru over Holandsfjorden fra Braset til Engen og tunnel fra Rendalsvika med utslag ved Reppen. Tiltaket vil riktignok øke tilgangen på mineral- og grusressursene her, men vil gi økt belastning på vannressurser og reindrifta i området. Tiltaket får et lite negativt omfang. Tiltaket får samlet for disse naturressursene liten negativ konsekvens (-).

150 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Alternativ 2.1 REGISTRERING OG VERDISETTING Området nord for Holandsfjorden og Nordfjorden benyttes til vinterbeite for rein, og fra Storvik og over til Bjerangen benyttes området som drivingslei/flyttingslei. Anlegg for akvakultur er lokalisert på strekningen Skålviksneset og Aspneset. Ellers er det ikke registrert andre viktige ressurser (vannressurser, berggrunn) på strekningen. Reindriften i området er viktig, og tilegnes stor verdi. OMFANG OG KONSEKVENS Alternativ 2.1 vil kun medføre en utbedring av eksisterende veg, og tiltaket får et lite omfang som følge av ubetydelig påvirkning på reindriften i forhold til dagens situasjon. Konsekvensen vurderes på bakgrunn av dette som ubetydelig (0).

151 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Alternativ 2.1/2.2 REGISTRERING OG VERDISETTING Det tas ut grus fra en forekomst i Breivik nær Reppen i Tjongfjorden som eneste lokalitet innenfor planområdet. Det tas i dag ut masser fra den sørligste delen av forekomsten, der massene domineres av skredavsetninger. Forekomsten er kartlagt som skredmateriale, morene og elv- og breelvavsetninger. Ressursen er klassifisert som viktig, men kvaliteten er mindre god. Grusressursen tilegnes på bakgrunn av pågående uttak, og mulig framtidig ressursbehov, middels verdi. Mineralressursene som er registrert ved Ågskardet, og silikaforekomst i kvartsitten ved Kobbskjæret og Korsvik ved innløpet til Holandsfjorden, anses å være lite viktige forekomstområder for ressursene og får her liten verdi. På sørsiden av Arhaugfjorden og fram til innløpet til Holandsfjorden er det vinterbeite for rein, mens det videre over mot Tjong i sør og østover mot Breivika, og videre inn mot Reppen, finnes drivingsleier/flyttingsleier for rein. Reindriften i området får stor verdi.

152 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 152 OMFANG OG KONSEKVENS Delområdet berøres av alternativet 2.1/2.2. Alternativet vil innebære etablering av undersjøisk tunnel og utbedring av eksisterende korridor fra Moen til Reppen. Omfanget for planlagt akvakulturanlegg anses som svært begrenset som følge av avstand til vegkorridoren og at tunnelutslaget kommer helt inne ved Moen. Tiltaket vil ikke føre til arealbeslag for massetaket ved Breivik, og påvirkningen anses derfor som liten. For reindriften i området vil tiltaket også få svært begrenset innvirkning, da alternativet baserer seg på tunnel og eksisterende trasé benyttes videre. Tiltaket får samlet et lite negativt omfang. Samlet for disse naturressursene får tiltaket en liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ 2.2 A og B REGISTRERING OG VERDISETTING Grønåsvatnet benyttes av Halsa vannverk som hovedvannkilde. Ressursen har status som hovedvannkilde i vannforsyningen og er den eneste kilden i vannforsyningen til vannverket. Småvatnan lengst nord i planområdet, og nedstrøms Småvatnan, er vernet som følge av betydningen for våtmarksområde for fugl. Vannressursenes og de tilegnes dermed stor verdi. På strekningen Storviknes over til Bjerangen krysses drivingslei/flyttingslei av alternativene 2.2 A og B. Reindrifta tilegnes stor verdi.

153 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 153 OMFANG OG KONSEKVENS Alternativ 2.2 innebærer en utbedring av eksisterende vegkorridor der vegen legges i tunnel gjennom Storvikskaret mellom Storvik og Breidvika i enten trasé A eller B. Hovedvannkilden til Halsa vannverk, Grønåsvatnet, ligger nord i planområdet, og sør for vegkorridoren (figur 58). Nedbørsfeltet til Grønåsvatnet krysser vegkorridoren, men vatnet er lokalisert oppstrøms vegen og er utenfor influensområdet. Figur 58. Grønåsvatnets beliggenhet i nedbørsfeltet. Fra Grønåsvatnet dreneres vannet videre i elv/bekk til Småvatnan som grenser opp til vegen. Tiltaket vil øke presset på Småvatnan noe med tanke på økt trafikk forbi innsjøen, men det er ikke aktuelt å benytte denne innsjøen til vannforsyning på grunn av vernestatusen. Derimot vil drivingslei/flyttingslei for reinen endres som følge av etablering av ny veg fra tunnelutslag til påkobling til eksisterende vegkorridor mot Bjerangen. Med hensyn på effekt på vannressurser og reindrift vurderes tiltaket å ha et lite negativt omfang. Samlet for naturressursene blir det en liten negativ konsekvens ved både alternativ 2.2 A og 2.2 B (-).

154 Intet Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 154 Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 0 - alternativet I I I I I I I Alternativ 1 I I I I I I I Alternativ 2.1. I I I I I I I Alternativ 2.1/2.2 I I I I I I I Alternativ 2.2 A og B I I I I I I I

155 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Samlet vurdering Tabell 24 viser den samlede vurderingen av konsekvensene for alle naturressurser ved de ulike tiltakene. Vi anser at alternativ 1 gir små negative konsekvenser, alternativ 2.2 A og B gir små til ingen konsekvenser, mens de øvrige alternativer ikke medfører noen konsekvens. Naturressurser Konsekvenser av tiltaket Alternativ 1 Alternativ 2.1 Alternativ 2.1/2.2 Alternativ 2.2 A og B Berggrunn/mineralressurser Løsmasser/grusressurser 0/ Vannressurser 0/ Reindrift 0/ /- Skogbruk 0/- 0/- 0/- Jordbruk - 0/- 0/- SUM /- Tabell 24. Konsekvenser av tiltakene for alle naturressurser samlet. A:- B: -/-- A:-/-- B: Avbøtende tiltak Velges alternativ 2.2 A eller B, bør man se videre på konflikter som kan oppstå i forbindelse med leier som benyttes i reindrift. Det er ikke nødvendig å igangsette avbøtende tiltak i forbindelse med vannressurser, fiskeri- og havbruk, mineral- eller grusressurser. Viktig avbøtende tiltak for jordbruk og skogbruk vil være å plassere vegen slik at en minimerer beslag av arealressurser. I forhold til jordbruksareal er det viktig også å tenke på den arronderingsmessige utformingen av arealene som blir igjen etter inngrep, dvs. at en sikrer at de driftsmessige forholdene er lettest mulig. I dette forholdet ligger at også eiendomsforhold må tas med i betraktning, og at traseer må detaljplanlegges i dialog med grunneiere Deponering av masser - sekundæreffekter Velges det alternativer som inkluderer driving av tunnel, vil dette gi behov for deponering av masser. Dette bør unngås i fjorden, som følge av mulig negativ påvirking på fiskeri- og havbruk, samt i nærhet til vassdrag i området (vannkvalitet og oppdrettsnæring).

156 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN 10.1 Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Hovedkonsekvensene for anleggsperioden vil være eksponering av inngrep, midlertidig og varige deponiplasser for masser og trafikkforhold i perioden. Områdene er spredtbebygde og rystelser, støy og støv i anleggsperioden bør normalt ikke påføre omgivelsene store plager. Dersom hensynet til naturgrunnlaget i området vektes slik vi anser det naturlig, vil alternativ 1 være det som gir minst konsekvenser for området totalt. I og med at mye av inngrepene i dette alternativet foregår i uberørt natur er behovet for anleggsveger stort, men det forutsettes at det meste av disse vegene kan planeres innenfor det areal som senere i utbyggingen blir brukt til permanente vegformål og dermed ikke gir tilleggsbelastninger i naturen. Alternativene 2.2A og B er helt likeverdige og rangeres litt foran alt. 2.1 som bl.a. vil berøre flere mennesker med støy og rystelser fra anleggsdrifta Formål Formålet med dette temaet er å vurdere konsekvensene av tiltaket ny fylkesveg 17 Storvika- Reppen i Meløy og Rødøy kommuner innenfor temaet Konsekvenser i anleggsperioden. Dette omfatter lokale ulemper som følge av anleggsarbeid i området. Bare de kortsiktige virkninger er tatt med her, mens de langsiktige virkninger kommer inn under de øvrige deltema. Videre skal det gjøres registreringer av hvilke konsekvenser de ulike vegalternativene gir, og det skal vurderes hvor store konsekvenser tiltakene gir. Det skal om nødvendig foreslås avbøtende tiltak alternativet I planprogrammet er 0-alternativet beskrevet som dagens situasjon (referansealternativ). Eksisterende situasjon baserer seg på et vegsystem med ferge over fra Forøya til Ågskardet som del av fylkesveg 17 mellom Storvika og Reppen i Meløy og Rødøy kommuner. For temaet Konsekvenser i anleggsperioden er dagens inngrepssituasjon definert som 0- alternativet. Virkningsomfanget blir intet og konsekvensen ingen (0) Anleggsveger og riggområder Behovet for anleggsveger og plassering av aktuelle riggområder omtales for det enkelte alternativ:

157 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 157 Alt. 1 Dette alternativet har den største lengde i uberørt natur og får dermed også det største behovet for anleggsveger. Massene fra tunnelen under Breivikskaret bør primært benyttes til vegbygging mellom eksisterende fv 17 ved Oterneset og tunnelpåhugget. Eksisterende veg opp til Breivikvatnet (194 moh.) bør kunne brukes som veg opp til en tunnelrigg i dette området, forutsatt nødvendig reparasjon etter anleggsperioden. Denne tunnelen vil ha lengst drivetid og bør derfor komme tidlig i anleggsperioden. Etter ferdig tunneldriving av Breivikskartunnelen bør denne riggen kunne flyttes med bl.a. båttransport til den korte tunnelstrekningen nede ved Holandsfjorden. Den bør da kunne fungere som en kombinert rigg for både tunnel- og vegbygging langs fjorden og opp mot Breivikskartunnelen, evt. også være hovedrigg for brubygging over elva fra Engabrevatnet. Ved Braset er behovet for anleggsveger lite, men området er trangt og den korte tunnelen i forlengelse av brua bør bygges tidlig i anleggsdrifta for bl.a. å gi noe bedre plass i området. Det må anses som en fordel om riggplass for brubygginga over fjorden kan etableres i dette området, ellers blir dette tungvint med tanke på transporter og leveranser av byggematerialer etc. Alternativt kan en rigg for bruarbeidene etableres i området ved Otervika, men dette forutsetter sjøverts transport av byggematerialer og annen forsyning til brubygginga. Oppsummert krever alt 1 noe anleggsveger langs Holandsfjorden og en kombinert veg- og tunnelrigg bør flyttes hit fra sørsida av fjellet et stykke inn i anleggsdrifta. Rigg for bruarbeidene kan plasseres på begge sider av fjorden, men tilknytning til eksisterende vegnett er klart å foretrekke. Alternativet gir behov for fire riggplasser, i og med at vegarbeidene langs den indre delen av Holandsfjorden også vil kreve en egen riggplass. Når det gjelder vannforsyning og avløp fra brakkerigg, så vil alternativ 1 ha de mest krevende løsningene, særlig i den perioden hvor riggen ligger i tilknytning til den ytre delen av Holandsfjorden. Alt. 2.1 Det ser ut til at dette alternativet har et begrenset behov for anleggsveger, bl.a. i forbindelse med det sørlige påhugget for undersjøisk tunnel samt noe mindre tiltak ifbm. den korte tunnelen ved Braset. Riggområdene for dette alternativet bør i hovedsak kunne begrenses til tre områder: Kombinert veg- og tunnelrigg i området ved søndre påhugg for undersjøisk tunnel. Vegrigg i utkanten av Holandsvika, men ikke lengre ut enn at det oppnås tilknytning med offentlig vannforsyning. Tunnelrigg ved Braset, evt. i kombinasjon med vegriggen i Holandsvika dersom plassforholden ved Braset er for trange for en riggplass.

158 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 158 Alt. 2.2 A - B Også disse to alternativene har et begrenset behov for anleggsveger, bl.a. i forbindelse med det sørlige påhugget for undersjøisk tunnel. I tillegg kommer så mulige anleggsveger fra Breidvika opp til påhuggene for de respektive tunnelene i delalternativ A og B. Rent anleggsteknisk vil det være en fordel å drive en tunnel i området i stigning, dvs. fra Holandsfjordsida. Dette begrenser behovet for anleggsveger i og med at nordre påhugg vil være tilgjengelig fra selve vegstrekningen opp mot tunnelen. Riggområdene for dette alternativet bør i hovedsak kunne begrenses til tre områder: Kombinert veg- og tunnelrigg i området ved søndre påhugg for undersjøisk tunnel. Vegrigg i utkanten av Halsa-området, men ikke lengre ut enn at det oppnås tilknytning med offentlig vannforsyning. Tunnelrigg i Storvika med tanke på tunneldriving fra denne sida av fjellet. Generelt for samtlige riggalternativ: Vannforsyning til riggplass bør av både kapasitets- og hygieniske grunner skje fra offentlig vannforsyning. Om ikke dette er mulig, forutsettes det pumping fra nærliggende vassdrag, forutsatt at dette har den tilstrekkelige kvalitet og kapasitet. Såframt offentlig avløpsnett ikke finnes, så forutsettes det at vann fra toalett samles i tett tank, mens gråvann (vaskevann) slippes direkte til terreng eller nærmeste vassdrag.

159 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 159 Figur 59. Mulige riggområder for de tre vegalternativene Midlertidige og varige deponiområder Profilavsnitt/element: Skjæring, jord Skjæring, fjell Tunnel Fylling Massebalanse + = overskudd - = underskudd Alt. 1 Totalt masser (enh.masse) Alt. 2.1 Totalt masser (enh.masse) Alt. 2.2 A Totalt masser (enh.masse) Alt. 2.2 B Totalt masser (enh.masse) Tabell 25. Oppsummering av masser for de ulike alternativ.

160 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Midlertidig deponi av masser Etter sprenging kjøres tunnelmassene direkte til et midlertidig massedeponi. De midlertidige massedeponiene vil inngå i reguleringsplanen for veganlegget. Det kan være behov for å bygge nye anleggsveger eller forsterke eksisterende veger. Det må i reguleringsplan avklares om disse vegene skal bli permanente, eller om de skal fjernes når tunneldrivingen er avsluttet. De midlertidige massedeponiene bør være minst 5 dekar store og må ligge innenfor den transportavstand som oppgis konkurransegrunnlaget, vanligvis rundt 500 meter Permanent deponi av masser Som det fremgår av oversikten foran, så gir samtlige alternativer et betydelig massoverskudd. Årsakene til dette er bl.a. relativt høy tunnelandel som alene gir mellom m 3 enhetsmasse (masse omregnet fra prosjektert faste m 3 pga. volumutvidelser ved sprenging og opplasting). Mye av terrenget i dette fjordlandskapet er også brattlendt og selv begrensede inngrep i forbindelse med vegbyggingen gir betydelige skjæringsmasser både i jord og fjell. Det alternativ som gir minst masseoverskudd (alt.1) må i denne sammenhengen betraktes som best, blant annet fordi det vil gi minst kostnader ved borttransport av overskuddsmasser. Naturligvis vil det også være en plussfaktor at minst mulig overskuddsmasser må transporteres til plassering i terreng og/eller deponering i sjøen dersom dette kan tillates. Dette siste forutsettes nærmere vurderte ifbm. behandlingen av nærværende KU. Når alternativ 1 peker seg ut som gunstigst, har det også sammenheng med at et mulig varig deponiområde kan lokaliseres like ved Brevikskarstunnelens søndre påhugg. Dette gir en kort transport av masser ut av tunnelen, noe som bl.a. er gunstig dersom det blir en egen tunnelentreprise under gjennomføringen av arbeidene. Ingen av de tre andre alternativene har en slik løsning og vi har heller ikke funnet andre områder hvor det ansees naturlig å deponere masser av det omfang det her er tale om. Vi ser derfor ikke andre muligheter enn å foreslå at mesteparten dumpes i sjøen i områder med minimale ulemper for stabilitet, fiskeplasser, oppdrettsanlegg mv Anleggstrafikk og konflikter i forhold til annen trafikk Alt. 1 Alt. 1 går imidlertid utenfor eksisterende vegnett på ca. 60 % av strekningen og får derfor ingen konflikt med trafikken på eksisterende vegnett, unntatt i tilknytingspunktene. I denne sammenhengen må derfor dette alternativet betraktes som det beste.

161 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 161 Alt 2.1 og 2.2 Eksisterende vegnett er smalt på deler av de berørte strekningene, men samtidig er trafikktallene små. Dette tyder i utgangspunktet på at anleggstrafikken vil ha relativt små konflikter med annen trafikk, spesielt for de to alternativene med undersjøisk tunnel. Her er det kun de to påhuggsområdene som vil bli vesentlig berørte, men dette avhenger igjen av hvilken driveretning som velges for tunnelen. Dersom det meste av tunnelen kan drives fra Ågskardet siden, vil anleggstrafikken være til minst mulig sjenanse for fastboende. Ytterligere positivt blir dette dersom steinmassene kan brukes til f. eks. vegutbedring fra påhugget og videre sørover mot Reppen. Dette vil kunne gi en suksessiv og tiltrengt vegutbedring på strekningen. Omfattende transport av tunnelmasse gjennom tettbebyggelsen i Halsa må sees på som en betydelig ulempe for nærmiljøet. Alt. 2.2 må betraktes som godt når det gjelder konflikter i forhold til annen trafikk, forutsatt at det meste av tunnelmassen kan transporteres ut mot sør Støy og rystelser fra anleggsdrift Støykrav Beboere i området ved ny vegs dagsoner/tunnelpåhugg vil oppleve mer støy enn normalt i hele anleggsperioden. Dette gjelder boliger som ligger innen ca 500 meters avstand fra veganlegget. Støy fra anlegget vil i hovedsak bestå av motordur fra maskiner og transportkjøretøy, og støy fra boring og sprengningsarbeid. T-1442 (Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) inneholder anbefalte støygrenser for anleggsvirksomhet. Se tabeller under. Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. I og med at anleggsperioden her strekker seg over en lengre periode enn 2 år, er det grenseverdiene for dag og kveld skjerpet med 10 db. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus og institusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid Anbefalte støygrenser i hht. T-1442 Støykrav på kveld (kl eller søn-/helligdag (kl ) Støykrav på natt (kl ) i brukstid

162 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 162 Som det framgår av tabellen, er støygrensene strenge. Ved gjennomføring av andre tunnelprosjekter har det vist seg svært vanskelig, eller umulig, å overholde disse grensene. Utbygger må i reguleringsplanfasen ha dialog med forurensningsmyndighetene, og de må sammen bli enige om støygrenser som er praktisk mulige å overholde. Aktuelle tiltak: I nærheten av bebyggelse kan det bli iverksatt restriksjoner på arbeidstid, sprenging, salvestørrelse, vibrasjoner og støt fra sprenging og støy/støv fra tunneldriften. Undersøkelser i gjennomføringsfasen: Støy og vibrasjoner registreres i hele anleggsperioden Luftforurensning Det er en målsetting at ingen personer skal utsettes for luftforurensning som overstiger Statens forurensningstilsyns anbefalte luftkvalitetskriterier: Komponent Måleenhet Midlingsti d 15 min 1 t 8 t 24 t 6 mnd NO 2 μg/m Ozon μg/m Svevestøv, PM10 μg/m Svevestøv, PM2,5 μg/m SO 2 μg/m CO mg/m Fluorid μg/m Tabell 26. Luftkvalitetskriterier satt av SFT. Undersøkelser i gjennomføringsfasen: I denne sammenhengen kan det være et problem med sprengningsgasser fra tunnelen. Luftkvaliteten registreres gjennom hele anleggsperioden Rystelser på grunn av sprengning Tunneldriften vil kunne gi vesentlige rystelser for bygninger som ligger i nærheten under tunneltraseen. Hus fundamentert på løsmasser er mindre utsatt for støy enn hus som står på fjell. Hvis fjellet er lagdelt og svakt, dempes støyen bedre enn om fjellet er hardt (f.eks. granitt). Flere tunneltraseer ligger såpass nærme bebyggelse at sprengningsarbeidene kan merkes. Her blir det stilt krav til måling og dokumentasjon av rystelser. Statens vegvesen vil før bygging gjennomføre tilstandsregistrering på alle bygninger innenfor ca 50 meters avstand fra tunneltraseen.

163 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 163 Det må i reguleringsplanfasen fastsettes grenser for rystelser fra sprengningene som er basert på Norsk Standard NS8141. Beregningene gjøres etter en fastlagt formel som tar hensyn til bygningskonstruksjoner, vibrasjonskilde, fjellets/grunnens beskaffenhet og avstand til sprengningene. Rystelsesmålere monteres på nærliggende bygninger og avleses fortløpende. Dersom rystelsene nærmer seg grenseverdiene, kan sprengningsarbeidene justeres for å bedre forholdene Omtale av de enkelte alternativ Alt. 1 De to tunnelene ligger relativt langt fra befolket område og med tilsvarende små ulemper ved sprengning. Alt. 2.1 og 2.2 Ut fra det foreliggende plangrunnlag ser det ut til at de mest utsatte områdene ifbm. sprengningsarbeider, er knyttet til sprengning av undersjøisk tunnel. Her vil fastboende i Ågskardet og fram til Sirineset være utsatt. Endelig omfang av rystelser vil ikke kunne klarlegges før tykkelsen på løsmassesedimenter er endelig klarlagt for denne strekningen. Det forutsettes at alt av sprengninger på denne strekningen utføres innenfor normal arbeidstid, evt. med en utvidelse på kveldstid fram til kl Det forutsettes normal prosedyre ifbm. registreringer av eventuelle skader på bygninger i dette området, samtidig som det også må foretas kontinuerlig måling av rystelser på en del utvalgte bygninger. På Forøya vil rystelser fra sprengning kunne være sjenerende for gjester ved Furøy Camping, og denne delen av tunnelen bør derfor drives utenom campingsesongen. Alt. 2.1 går på noen strekninger med fjellsprengning gjennom bebygde områder, og kommer der for noe dårligere ut enn alt. 2.2 som synes å ha lite sprengning fra Halsa og innover Bjerangsfjorden. Tunnelalternativene A og B i 2.2 ligger i hovedsak langt fra befolket område, men det må tas de nødvendige hensyn ved påhugget i Storvika (arbeidstid, registreringer, rystelsesmåling osv.) 10.8 Anleggsdriftens konsekvenser for landskapet Erfaringsmessig er konsekvensene for landskapet størst rundt tunnelpåhugg, bruhoder og større steintipper, men i alle disse inngrepene vil tidsfaktoren virke gunstig inn gjennom etablering av ny vegetasjon. Det er imidlertid kun de kortsiktige virkninger som skal vurderes her.

164 Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport 164 I det foreliggende prosjekt vil alternativene med flest store/punktvise inngrep (påhugg, bruhoder og steintipper) betraktes som mest ugunstig og her vil fordelingen se slik ut: Alternativ Antall store/punktvise inngrep Mulig avbøtende tiltak 1 8 Bruhoder: Begrense omfanget av inngrep, raskest mulig tilfylling til landkar med tanke på rask tilgroing og revegetering A B 4 Tunnelpåhugg: Begrense midlertidige massedeponier ved påhugg, mest mulig av massene kjøres direkte ut til veganleggene. Tabell 27. Antall store/punktvise inngrep i vegalternativene. Her merker altså alt. 1 seg ut som det mest ugunstige med 6 tunnelpåhugg og to bruhoder. Spesielt vil områdene ved kryssingen av Holandsfjorden være eksponerte for omgivelsene pga. sidebratt terreng, noe som også gjelder den korte tunnelen mellom Reindalsvika og Fonndalen. Innenfor dette temaet må alternativene 2.2A og B betraktes som de mest skånsomme for landskapet. Begge påhuggene for den undersjøiske tunnelen har forholdsvis lav eksponering fra omgivelsene og dette gjelder delvis også påhuggene for tunnelalternativene mellom Bjerangen og Storvika. Figur 60. Større punktvise inngrep i forbindelse med anleggsfasen.