BERETNING PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BERETNING 2008-2009 PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ"

Transkript

1 BERETNING PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ 1

2 Norges Skiforbunds virksomhet Innholdsfortegnelse Side Skistyrets arbeid sesongen Skistyret, ansatte, komiteer og utvalg 16 Økonomisk årsberetning for Rapport fra grenkomiteene Alpint 32 Freestyle 45 Hopp 52 Kombinert 63 Langrenn 72 Telemark 85 Tall og statistikker 92 Norges Skiforbund // Ullevål Stadion // 0840 Oslo Telefon: // Fax: skiforbundet.no 2 3

3 Skistyrets beretning Skistyrets arbeid Hovedmål: Ski skal være Norges nasjonalidrett og være forankret g jennom stor utbredelse i det norske folk Norge skal være verdens beste skinasjon Gode anlegg og løyper skal være tilg jengelig for alle som ønsker å bruke ski uavhengig av ferdighetsnivå NSF skal g jennom sin virksomhet bidra til gode oppvekstvilkår, fine naturopplevelser og god folkehelse. Vi skal være en viktig samfunnsaktør som tar hensyn til natur, klima og miljø Skitinget 2008 Det avtroppende styret avsluttet sin periode med å forberede Skitinget juni i Bodø. Dette ble sammen med fagmøtene gjennomført meget tilfredsstillende både skipolitisk, faglig og sosialt. Den viktigste saken på Skitinget var behandlingen av en ny strategiplan Skipolitisk dokument. I tillegg ble bl.a. kretsenes økonomi behandlet og en ny ordning ble vedtatt. Videre ble det gjennom langtidsbudsjettet vedtatt en plan for bruk av opparbeidet egenkapital over perioden fra 17,5 mill. kroner i 2008 til 7,5 mill i Skistyret Nytt Skistyre ble valgt for perioden , se side 16. Skistyret har i perioden siden Skitinget gjennomført ni styremøter og behandlet 131 saker. Gjennom høsten 2008 og våren 2009 har Skistyret hatt fokus på økonomi og organisasjon. Budsjettet for 2009 innebærer en omorganisering av forbundet med større myndighet og selvstendighet til grenkomiteene som er gitt et totalansvar for egne inntekter og kostnader. Ved periodens utløp er en prosess med nedbemanning av sentraladministrasjonen påbegynt. Skistyret har ansatt ny generalsekretær, Bård A. Amundsen, etter at Kristin M. Felde fratrådte ved årsskiftet 2008/2009. Amundsen tiltrer etter sommeren Strategiplanen og handlingsplaner Hovedmålene i strategiplanen er langsiktige målsettinger som sammen med NSFs visjon Mange, gode og glade skiløpere gir et ideologisk grunnlag for arbeidet og aktiviteten i alle organisasjonsledd og grener i NSF. Ambisjonene om stor bredde i de nasjonale skiaktivitetene og norske skiløpere blant verdens beste krever stor ressursinnsats. Selv om NSF ikke ble direkte rammet av finanskrisen høsten 2008, vil også skiidretten merke at sponsormarkedet har blitt tøffere. Foreløpig ser det ut til at toppidretten klarer seg relativt bra, mens det er mer krevende å finansiere andre viktige tiltak som er en del av strategiplanen. Dette gjelder ikke minst oppfølging av området skianlegg som ble høyest prioritert i strategiplanen etter klare signaler fra Ski-Norge. Den nye strategiplanen følges opp med årlige handlingsplaner på styrenivå, i grenene og i kretsene. Skistyrets beretning er skrevet med utgangspunkt i strukturen i den nye strategiplanen og er en resultatrapport om oppfølging av denne. Breddeidrett Mål 1. Breddeidretten skal baseres på en kultur som preges av skiglede, variert aktivitet, sosialt samvær, samarbeid og gode opplevelser 2. Barne- og ungdomstilbudet i den organiserte skiidretten skal først og fremst bidra til stor bredde 3. Skal øke registreringen av skiaktivitet på alle nivåer 4. Skal øke antall medlemmer fra i 2008 til i 2012 Medlemsutvikling Resultatene fra idrettsregistreringen pr er gjengitt på side 92. Tallene viser at det er registrert ca barn under 6 år, barn 6-12 år og ungdommer år. Andelen jenter synker fra 47 % blant de yngste til 38 % i ungdomsgruppen. Økningen fra 2007 til 2008 blant medlemmer under 19 år er på bare 1 %. Vi har altså en betydelig utfordring generelt i en fortsatt positiv rekruttering blant barn og spesielt i å holde på jentene i aldersgruppen år. Dette er en utfordring vi må ta tak i og som blir viktig i årene fremover. Grenenes rapporter omtaler tiltak rettet nettopp mot dette. Idrettsregistreringen viser at den største utfordringen fortsatt er å holde på medlemmene våre i overgangen fra barn til ungdom. Dette gjelder alle grener, selv om det slår ut forskjellig fra gren til gren i de ulike aldersgruppene. Utviklingen i grenene viser at freestyle har hatt en meget stor vekst i ungdomsgruppen, men her har antallet aktive medlemmer vært veldig lavt. Antall klubber med aktivitet i freestyle økte fra 35 til 62 fra 2007 til 2008, og det er derved en forventning om fortsatt vekst blant ungdommer i freestyle. Medlemstallet i freestyle økte med 41 %. I alpint og telemark lå veksten i underkant av 7 % mens veksten i de nordiske grener lå betydelig lavere. Rekruttering For barn i aldersgruppen 6-12 år har vi en rekke fellesprosjekter tilpasset idrettslag, skoler, barnehager og foreldre. I dette kapitlet omtales disse fellesprosjektene med tilhørende tiltak som det er bred enighet om at skal drives i NSFs regi. I tillegg til fellesprosjektene jobber grenene aktivt med å øke rekrutteringen til sin gren gjennom sine spesifikke grenprosjekt. Rapportene fra grenene fra side 32 viser tiltak og resultater på grennivå. Dette understøttes av klubbundersøkelsen vinteren 2008 som viste at mange idrettslag og skiklubber aktiviserer og legger til rette for skiskoler og skiaktiviteter for barn som ikke er medlemmer. På grunnlag av svarene fra undersøkelsen kan vi anta at rundt 400 skiklubber aktiviserer om lag barn i skiaktiviteter uten å kreve medlemskap. Dette er en viktig premiss for tiltak med mål om å øke rekrutteringen til den organiserte skiidretten. En viktig jobb for idrettslagene blir derfor å få alle barn som deltar i aktivitet til å bli medlemmer. NSF bør gjennom sine kampanjer og prosjekter stimulere til nettopp dette. Disse virkemidlene er ment å understøtte basisrekrutteringen til idrettslagene. Målsettingen er både å sørge for en generell skiinteresse blant barn og en gradvis spesialisering mot grenene med økende alder. Telenor Karusellen Det viktigste og største rekrutteringsprosjektet som favner alle grener er Telenor Karusellen. Denne sesongen ble over barn aktivisert gjennom Telenor Karusellrenn i idrettslag og skiklubber rundt om i hele landet. 387 skiklubber har deltatt som arrangører. Dette er en pen vekst fra forrige sesong, men med skiklubber i alt har vi et stort potensial i å få flere klubber som arrangører. Planleggingen for neste sesong er godt i gang, og målet er nå satt til barn. Flere tall om Telenor Karusellen finnes på side 97. Viktige elementer i konseptet Telenor Karusellen er tips til alternative konkurranseformer som langrennscross, skicross, kombicross, telecross etc., hvordan arrangere gode skirenn for barn og hvordan bruke lyd, musikk og speaker på skirenn for barn. Spennende skirenn er med på å øke rekrutteringen. Gjennom å arrangere gode skirenn og alternative konkurranseformer for barna, kan skiklubbene få en økt rekruttering i aldersgruppa 6-12 år og bidra til at flere holder på lenger. Med barn som en viktig målgruppe har NSF i samarbeid med Hvit vinter startet arbeidet med å se på hvilke miljøtiltak som kan iverksettes for skiklubber som arrangerer Telenor Karusellen. Distansekort på nett Sesongen 2009/2009 var det registrert i underkant av barn som brukere av Distansekort på nett. Disse barna registrerte til sammen i overkant av ski-km. Dette er en økning med ca barn fra fjorårets registrering, da vi hadde betydelige IT- tekniske problemer i tillegg til dårlig vinter på østlandet. Denne sesongen var de tekniske utfordringene ryddet opp i, men vi mistet mange brukere fra forrige sesong og det tar tid å bygge dette opp igjen. På det meste har vi hatt barn som brukere av Distansekort på nett (2006). Vi jobber aktivt med å komme opp på dette nivået igjen. Dette er først og fremst et viktig motivasjonstiltak som foreldre, lærere og klubbledere kan ta i bruk. En del skiklubber bruker Distansekort på nett aktivt for å motivere barn til mer skiaktivitet, også utenfor organisert trening og konkurranser. Skolen på ski-konkurransen og Klubb-konkurransen Gjennom disse konkurransene kårer vi de 10 beste skolene, de fem beste barnehagene og de 10 beste idrettslagene i landet. Det er premieutdelinger på skolene etter sesongen. Under statistikk-kapittelet lenger bak finnes kretsstatistikk og skole- og idrettslagstatistikk for hele landet. I tillegg finnes all statistikk tilgjengelig på barnas.skiklubb.no. Ski i skolen Prosjektet Idrettsglede i skolen, som er et samarbeid mellom NSF, Orienteringsforbundet, Friidrettsforbundet, Svømmeforbundet og Golfforbundet, har iverksatt en rekke skolekampanjer rettet mot grunnskolen. Alle aktivitetene er samlet i en felles nettportal, idrettiskolen.no. Den ligger på skolenettet.no, Utdanningsdirektoratets offisielle nettside. Prosjektet Idrettsglede i skolen har også felles kurs for lærere, der deltagerne kan delta på praktiske økter i alle våre idretter. Skiforbundet bidrar med basistrening siden kursene gjennomføres vår/sommer. Sesongen 2008/2009 ble det gjennomført lærerkurs på Idrettshøyskolen i Oslo, i Sandnes og i Bodø. I tillegg til økter på NIHs etterutdanningskurs for lærere på Beitostølen. Til sammen har disse lærerkursene hatt 317 deltagere. Nytt denne sesongen har vært kampanjen Aktiv skole, der alle 6. klassingene i landet oppfordres til å bli en aktiv skole gjennom å delta på to av våre idretters skolekampanjer. Innen 4 5

4 Skistyrets beretning skiaktivitet må skolene bruke Distansekort på nett og delta i Skolen på ski-konkurransen. NSF har også bidratt til andre skolekampanjer, som kostholdskampanjer i grunnskolen gjennom samarbeidet med Skibrødet/Din Baker. Spis sunt, gå på ski og bli med på Skolen på ski-konkurransen! NSF tilbyr en rekke materiell til skoler, idrettslag og familier. Det distribueres gjennom idrettsbutikken.no. Denne sesongen ble det solgt totalt Barnas skimerker (bronse, sølv og gull). I alt er merker solgt gjennom barnas.skiklubb.no og de resterende merkene er solgt gjennom nettbutikken på idrettsbutikken.no. Barne- og skoleaktiviteter på TV-sendte skirenn De TV-sendte skirennene i alle grener (World Cup og NM) er viktige rekrutteringsarenaer for skiklubbene lokalt. Vi har de siste 5-6 årene, i tett samarbeid med arrangørene og grenene, jobbet med barne- og skoleprosjekt knyttet til disse arrangementene. Dette er bra møtesteder for topp og bredde. Der det er naturlig stiller landslagsutøverne opp, møter barna, skriver autografer, deltar i aktivitet med barna osv. Siste sesong har arrangørene gjennomført barne- og skoleaktiviteter på Beitostølen, Kvitfjell, Lillehammer, Gjøvik, Røros, Rjukan, Trondheim, Vikersund og Sandnes. Det er også arbeidet med å starte organiseringen av barne- og skoleprosjektene til VM2011 i Oslo. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Skiforeningen, Skiforbundet og VM2011. FIS nye barnekampanje - Snow Kidz Det internasjonale skiforbundet (FIS) har denne sesongen lansert sin nye barnekampanje kalt Snow Kidz, der fokus er Bring Children To Snow. Dette er et paraplykonsept og skal være en fellesnevner for de ulike nasjonenes allerede eksisterende barneprosjekter. Nasjonene kan lære av hverandre, utveksle erfaringer og bistå hverandre i dette arbeidet. Nasjonene tilknyttet FIS har ulike utfordringer hva gjelder det å rekruttere barn til skiidretten, men mange melder tilbake om de samme utfordringene knyttet til frafall. Neste sesong ønsker FIS å gjennomføre barne- og skoleprosjekt på 4-5 utvalgte WC-renn rundt omkring i Europa. Norge kan bidra med gode eksempler og slik sett bistå FIS og andre nasjoner i denne kampanjen, samt implementere Snow Kidz-kampanjen i våre egne barneaktiviteter. Andre nasjoner er spesielt interessert i Telenor Karusellen, Distansekort på nett, barnas.skiklubb.no og skolekampanjene våre. Et av grenprosjektene som har vakt interesse internasjonalt, er nye hoppski, støvler og bindinger for barn, som NSF har utviklet. Siden vi er store og har lang erfaring med barneaktivitet i alle grener, har Norges et ansvar for å bidra internasjonalt i denne sammenheng. Toppidrett Mål: 1. Norge skal være verdens beste skinasjon, målt i antall medaljer og poeng i internasjonale mesterskap og World Cup 2. Norge skal være beste nasjon i VM nordiske grener Oslo 2011, VM telemark Rjukan 2011, VM skiflyging Vikersund Norsk skisports toppidrettssatsing skal til enhver tid være forankret i idrettens etiske normer og retningslinjer 4. NSFs landslag skal ha det beste sportslige tilbudet til de beste utøverne 5. Skal prege utviklingen av skisporten på internasjonalt toppnivå 6. Skal bidra til gode trenings- og konkurransetilbud til de beste utøverne i ungdomsgruppa Toppidretten ledes og styres gjennom grenene, og det vises til grenrapportene fra side 32 i beretningen. Det er et betydelig samarbeid og erfaringsutveksling mellom grenene på områder hvor de har felles interesser. Skistyret og fellesadministrasjonen behandler mange saker som er direkte eller indirekte knyttet til toppidretten og rammevilkårene for denne. Dette gjelder ikke minst anlegg, arrangement, kompetanseutvikling og markedsarbeid. Arrangement Mål: 1. Skal sikre så gode og attraktive skirenn og arrangement at mange ønsker å delta 2. Skal bidra aktivt til utvikling av gode arrangører og godt kvalifiserte frivillige på alle typer arrangement 3. Skal bidra til å utvikle nasjonale og internasjonale arrangement som profilerer norsk skiidrett og Norge som skinasjon på en god måte 4. Skal bidra til å øke inntektsgrunnlaget til norsk skiidrett g jennom store arrangement 5. Skal bidra til at VM nordiske grener Oslo 2011 og VM skiflyging Vikersund 2012 blir en folkefest, og at VM telemark Rjukan 2012 bidrar til utvikling for telemarksporten internasjonalt Gjennomførte arrangement Det er gjennomført verdenscuprenn i langrenn, hopp, kombinert, alpint, freestyle og telemark denne sesongen. Alle renn har hatt TV-dekning med gode seertall. Det samme gjelder NM i nordiske grener (del 1). Det gode samarbeidet med NRK er av avgjørende betydning for å promotere skiidrett på en god måte, og gjennom dette forsterke skiinteressen og markedsverdien. NSF har vært til stede på ni store arrangement med barneog skoleprosjekter gjennom vinteren. Dette har skapt en fin ramme rundt mange arrangement, synliggjort NSFs barnesatsning og vært en betydelig årsak til at det har vært mye tilskuere på mange arrangement. Det vises til kapitlet om breddeidrett, side 4. Terminliste Terminlisteprosessen ble gjennomført iht tidsplan. For første gang ble det ikke produsert en skiguide, kun en enkel oversikt var vedlagt novemberutgaven av SkiSport. Terminlisten med alle opplysninger finnes nå kun på våre nettsider. FIS vedtok under sin kongress i Cape Town 2008 å innføre fire årlige internasjonale terminlister. Dette er i tråd med NSFs vedtak, og letter arbeidet med terminlister i Norge da forutsigbarheten nå er vesentlig større. Planleggingen av kommende store arrangement er godt i gang mer enn et år på forhånd. Dette gjelder også World Cup for funksjonshemmende i langrenn på Lygna i desember Reglement Arbeidet med fellesreglementet og rennreglementene er en kontinuerlig prosess med årlige endringer. Rennreglementet i NSF skal til enhver tid være tilpasset dagens konkurranseformer og det internasjonale regelverket (FIS ICR). Dette er et omfattende arbeid som involverer både grener, sentraladministrasjonen og Lovutvalget. Endelig forslag på justert regelverk behandles i Skistyret. Reglementene blir publisert på NSFs nettsider, men det er etterspørsel etter et reglementshefte som det er planlagt å gi ut etter neste runde med regelendringer. Nye teknologiske løsninger Klubben Online har også denne sesongen vært preget av ustabilitet og en del mangler. Ved starten av sesongen var systemet ikke mulig å bruke, men dette ble raskt rettet opp og i dag bruker de fleste arrangører og klubber Klubben Online. Det arbeides mot NIF og leverandører for å bedre systemets stabilitet. Det jobbes også med etableringen av en felles nettbasert resultatservice for alle grener, men det har ikke lykkes å innføre dette i sesongen 2008/2009 slik man ønsket. Et eget videomålingssystem for hopp og kombinert er utviklet og testet på alle Norgescuprenn i hopp gjennom sesongen 2008/2009. Systemet har fortsatt noen svakheter, og det har derfor ikke vært mulig å få FIS-sertifikat på systemet denne sesongen. Det jobbes videre for å få dette på plass kommende sesong. Lyd, bilde og miljø Høsten 2008 ble det gjennomført fire kurs i lyddesign som samlet mer enn 60 deltakere. Det ble videreutviklet lyddesign for alpint og freestyle, og vi antar at ca 30 arrangører har brukt konseptet gjennom vinteren. Det er gjennomført en helhetlig storskjermproduksjon på alle TV-sendte skirenn, der det tydelig fremgår at NSF er avsender og arrangør. Flere store arrangement har skaffet seg miljøsertifikat i løpet av vinteren, og det jobbes tett med prosjektet Hvit vinter for å bevisstgjøre arrangører på miljøspørsmål og jobbe konkret for å gjøre arrangementene mer miljøvennlige. Samarbeid mellom arrangører Samarbeidet mellom arrangører i Norge er godt, og høsten 2008 ble det gjennomført et meget vellykket arrangør- og anleggsseminar som samlet rekordoppslutning på ca. 250 deltakere. Det har imidlertid ikke lykkes oss å etablere en felles internettside for de store arrangørene i løpet av denne sesongen. 6 7

5 Skistyrets beretning For NM-arrangører er det etablert rutiner for kompetanseoverføring og studiebesøk. Dette arbeidet er under utvikling, og oppdaterte arrangørhåndbøker for NM-arrangører vil bli presentert høsten Gjennom terminlisteprosessen jobbes det kontinuerlig for å sørge for at datoer på NMarrangementene blir så gode at alle våre beste utøvere stiller til start. Med få unntak har man lykkes med dette, selv om det i praksis medfører at mange nasjonale mesterskap går på slutten av sesongen. NSF er i dialog med flere miljøer, spesielt innenfor freestyle, om hvordan vi skal forholde oss til kommersielle arrangører som ønsker å etablere rennkonsepter i konkurranse med NSFs terminfestede renn. VM nordiske grener 2011 Fremdriften på arbeidet med planlegging av VM i nordiske grener i Holmenkollen i 2011 går etter planen. NSF er og har vært med som en aktiv premissgiver for arrangementet og anlegget når det gjelder de sportslige kravene. Rekrutteringsprosessen for frivillige funksjonærer starter våren/høsten 2009, og prøve-vm/world Cup i mars 2010 vil være en viktig arena for å få testet ut mannskapet og anlegget. Dialogen med FIS i forbindelse med forberedelsene til VM 2011 er jevn og god og FIS er fornøyd med fremdriften i arrangementet. FIS Coordination Group Meeting ble avholdt i Oslo i slutten av april. FIS fikk her en status på fremdriften i arbeidet både når det gjelder organisasjonen og anlegget. VM skiflyging 2012 og freestyle 2013 Under FIS-kongressen i mai 2008 fikk NSF tildelt VM i skiflyging i Vikersund 2012 samt VM i freestyle i Voss FIS Hosting Contract ble undertegnet av ordførerne i de respektive vertskommuner. Vi er snart i mål med å få på plass arrangementskomite og hovedkomite for begge VMarrangementene. I Vikersund er det Stiftelsen Vikersund Hoppsenter som har ansvaret for å levere et VM-anlegg som er i samsvar med kravene FIS stiller. I Voss er det besluttet at alle freestyleøvelser (skicross, hopp, kulekjøring og halfpipe) skal gå i Myrkdalen. Eierforholdene i forhold til anlegget vil også være avklart innen juni Innen 4. juni vil det bli opprettet et aksjeselskap med NSF som hovedaksjonær, som vil ha hovedansvaret for forberedelsene og gjennomføringen av VM-arrangementet. Anlegg Mål: 1. Skal øke skiidrettens tilgang til gode, snøsikre anlegg tilrettelagt for helårs aktivitet på alle nivå 2. Skal arbeide for å øke den offentlige innsatsen knyttet til eierskap og/eller drift av skianlegg 3. Skal arbeide for at innretningen på spillemiddelordningen til enhver tid ivaretar skiidrettens behov, samt at skiidrettens andel av spillemidlene står i forhold til aktiviteten 4. Skal sikre at utbygging og oppgradering av anlegg skal g jøres med en tydelig miljøprofil Prioritering av anleggsarbeidet Etter Skitinget i 2008 vedtok Skistyret å øke ressursene til anleggsarbeidet i NSF med to prosjektstillinger. Stillingene ble utlyst høsten 2008, og det var god respons. Da arbeidet med budsjett for 2009 ble startet, viste det seg raskt at det ikke ville være rom for å tilsette noen i de utlyste prosjektstillingene, og stillingene ble ikke besatt. Skistyret har gjennomført besøk i alle skikretser. Ett av temaene på agendaen var skiidrettens anleggsarbeid, og viktigheten av oppdaterte anleggsplaner. NSF var en aktiv bidragsyter i arbeidet med ny Markalov som ble vedtatt av Stortinget våren Sammen med Norges Idrettsforbund fikk vi styrket idrettens posisjon i loven, og sikret idrettens tilgang til anlegg innenfor markagrensen. Spillemidler til skianlegg En gjennomgang av tildeling av spillemidler i perioden viser at ski gjennom de siste fem årene har økt sin søknadssum på spillemiddelsiden, se figur 1. Dette er i tråd med en generell økning av søknadssum for spillemidler. Selv om skiidretten fra har økt søknadssummen fra mnok 47 til mnok 121, har ikke andelen søknader i % økt i forhold til totalt antall spillemiddelsøknader. Det er likevel å anse som en positiv trend at søknadssummen til skianlegg øker hvert år i perioden. Total innvilget Innvilget ski Ski i % av innvilgede søknader , , , , , ,6 Figur 1: Søknader til spillemidler totalt og for ski i perioden Skianlegg får i gjennomsnitt i perioden % av spillemidlene som innvilges til anlegg på årsbasis, se figur 2. Dette er fremdeles en liten andel av spillemidlene til skianlegg sett i forhold til aktivitetsomfanget ski representerer. Det må fremdeles arbeides for å øke skiidrettens andel av tildelte spillemidler. Total søknadssum ski Figur 2: Total sum innvilget i spillemidler og for ski i perioden (Den høye økningen i spillemidler fra relaterer seg til reg jeringens tiltakspakke ifm. finanskrisen, hvor det ble gitt mnok 250 til idrettsanlegg) Den positive trenden som vises ved at skianlegg øker sitt søknadsvolum i perioden fra , gir seg utslag i at antallet søknader/total søknadssum som blir innvilget hvert år reduseres. Som vist i figur 3 har ski, fra å ha ligget på et gjennomsnitt i perioden på 46%, i perioden fått innvilget i gjennomsnitt 36%. Denne tendensen har også sammenheng med utviklingen i etterslepet for spillemidler på anleggssiden, hvor det er kjent at enkelte fylker har inntil fem års etterslep på tildeling av midler. Det totale etterslepet på idrettsanleggssektoren beløper seg til to milliarder kroner i Total søknadssum Total innvilget ski Søknadssum ski Ski i % av total søknad , , , , , ,4 Figur 3: Innvilgede søknader for ski i perioden % innvilget ski av søknadssum ski Spillemidler til utstyr NSF fikk i 2008 tildelt kroner av spillemidler til utstyr. I 2008 ble alle klubber som søkte om utstyr til B-nett prioritert før øvrig fordeling. Tre av seks prosjekter som er tildelt midler i rammeprogrammet for plast har iverksatt/ferdigstilt utbyggingen av sine anlegg. Ny plast i Granåsen ble tatt i bruk våren 2009 etter bistand fra Skiforbundet til realisering av prosjektet. Det er gjennomført kurs for anleggsrådgivere i hopp. Totalt deltok 12 personer på kurset som ble avholdt i Molde med Mølleråsen som anleggsfasilitet. Arrangør- og anleggsseminar ble gjennomført høsten 2008 med ca. 250 deltakere. Deltakerne på seminaret mener at dette er en viktig møteplass som Skiforbundet bør legge til rette for hvert år. Snøproduksjon Av 41 klubber som fikk midler fra NSF til snøproduksjon i 2006 og 2007, har nå 28 iverksatt og/eller ferdigstilt utbygging av snøproduksjonsanlegg. Det er dessverre stort etterslep på spillemiddelsiden i alle fylker, noe som medfører at enkelte klubber ikke har kommet i gang med utbygging av prosjektene sine. Vi har tilrettelagt for disse klubbene gjennom å utbetale halve tilskuddet fra NSF før spillemidler er tildelt, for å avhjelpe situasjonen. Vi har også gjennom 2008/2009 arbeidet aktivt for å legge til rette for at Holmenkollen skal bli et fullverdig anlegg for både topp og bredde. Sammen med Oslo Idrettskrets og Skiforeningen har vi arbeidet for å samle inn ekstra midler for å sikre breddeidrettens behov i anlegget. Skiforbundet har selv bidratt med midler til snøproduksjon i anlegget, gjennom tilskudd fra snøproduksjonsmidlene avsatt i 2006 og Politisk arbeid Skiforbundet er representert i idrettspolitisk anleggsutvalg nedsatt av NIF. Gjennom denne representasjonen har det vært arbeidet for å få til et rammeprogram for rulleskianlegg. Dette arbeidet må forsette i den neste perioden. Det er iverksatt reforhandlinger av nasjonalanleggsavtalene i Kvitfjell/Hafjell og Vikersund. Vi har god dialog med anleggseiere og KKD i dette arbeidet. Skiforbundet har bidratt til dialog mellom aktuelle prosjekter om innendørs skianlegg, og vi har vært til stede i møter mellom flere prosjekter, offentlige myndigheter og private interessenter. Dette arbeidet vil fortsette også i neste periode. Ny anleggsweb med teknisk informasjon om anlegg for alle grener ble lansert i mai I tillegg til grenspesifikk informasjon vil klubber og andre anleggsutbyggere også finne informasjon om skileikanlegg og snøproduksjon. Anleggsweben er en integrert del av skiforbundet.no. Hvit vinter Skiidrettens klima- og miljøinitiativ, prosjektet Hvit vinter, startet opp i september Den første sesongen er brukt til å gjøre prosjektet kjent innen skiidretten, gjennom samarbeid og synlighet på flere større skiarrangement. Det er satt i gang ulike delprosjekter: klimastipend for skiklubber som gjør egne klimatiltak; Kommer snøen av seg selv? Det er ikke like sikkert lenger. Menneskeskapt klimaendring truer den fine, hvite vinteren. Arrangører av skirenn kan delta i klimadugnaden ved å: / legge til rette for kildesortering / bruke miljømerkede produkter / oppfordre til samkjøring / informere om kollektive transporttilbud Ingen kan gjøre alt - men alle kan gjøre litt for å stoppe global oppvarming samarbeid med skidestinasjoner og større faste arrangører om informasjonsspredning; utvikling av guider for arrangementer og anlegg; sertifiseringsordning for arrangementer. Hvit vinter har blitt tildelt jobben med å koordinere klimatiltak i VM2011 i Holmenkollen. 8 9

6 Skistyrets beretning Kompetanseutvikling Mål: 1. Skal sikre et godt kompetansenivå på tillitsvalgte, trenere, arrangører, TDer, dommere, anleggsrådgivere og ansatte 2. Skal styrke samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøer som kan bidra til videreutvikling av norsk skiidrett 3. Skal øke kvinneandelen til minst 25 % blant trenere og ledere på alle nivå 4. Skal styrke samarbeidet med grunnskolen, videregående skoler, høgskoler og universitet 5. Skal øke andelen unge ledere på alle nivå. Bedre kursregistrering I 2007 ble det gjennomført 132 kurs med nesten deltakere. Vi oppdaget i 2007-sesongen at det var mangelfull rapportering på kursene som ble gjennomført i gren og krets. Denne sesongen er det utarbeidet nye og gode rutiner på dette. I tillegg har vi gått over til et nytt registreringsverktøy kalt Sportsadmin. Det er det nye administrasjons- og registreringsverktøyet for blant annet all kursvirksomhet i norsk idrett. Bedre rutiner, bedre verktøy og generelt høyere kursaktivitet det siste året har ført til en økning totalt sett. Vi gjennomførte i 2008 totalt 281 kurs med i alt deltagere. Kursstatistikken for 2009 kommer i neste beretning, siden kursaktiviteten har blitt innrapportert ved årsslutt pga. kursstøtte og voksenopplæringsmidler (VO-midler). Kursstøtten som de siste årene har vært på ca. 1. million kroner, ble kuttet i 2009 som en del av nedskjæringene i budsjettet. Det blir spennende å se hvilken effekt dette får for kursaktiviteten dette året og fremover. Vi har med kursstøtten kunnet gjøre kurstilbudene veldig billig, og i noen tilfeller helt gratis for skiklubbene. Klubbene ønsker korte kursmoduler og kurstilbud nært til klubben Klubbundersøkelsen vår fra 2008, som ble sendt ut til alle våre skiklubber, viste at kompetanseheving i klubb og gode trenere lokalt var det nest viktigste satsingsområdet for skiklubbene i forhold til det å drive god aktivitet. Anlegg var det viktigste. Vi har skileiklederkurs, trenerkurs, arrangørkurs, TD- og dommerkurs i alle grener. Signalene fra klubbleddet er imidlertid at de ønsker korte kursmoduler lokalt i klubben, fremfor lange og omfattende kurs over flere helger som i tillegg er langt unna. Det gjennomføres derfor mange korte kursmoduler i klubbene, i tillegg til de mer omfattende trenerkursene. Aktivitetsbanken.no Tips og idéer til gode aktiviteter for barn og unge er viktig. Aktivitetsbanken.no er et viktig virkemiddel for alle trenere og lærere. Det jobbes kontinuerlig med å oppdatere denne nettbaserte aktivitetsbanken slik at den skal bli enda bedre og enda mer brukt. Gjennom samarbeidet Idrettsglede i skolen legger også friidrett, svømming, golf og orientering inn øvelser i denne aktivitetsbanken. Gode kurslærere er viktig dringene til grenene og kretsene er å ha gode og mange nok kurslærere tilgjengelig. Dette har vært fokus denne sesongen både i gren og krets. Det er i løpet av sesongen blitt utarbeidet gode oversikter over aktive kurslærere i hver gren. De blir årlig oppdatert gjennom grenvise kurslærersamlinger. Nytt og oppdatert kurslærermateriell er utviklet i alle grener denne sesongen. Klubbutvikling Gjennom fellesprosjektene blant særforbundene, Idrett og ledelse og Klubbutvikling, har Skiforbundet utdannet 13 veiledere som kan holde lederkurs og klubbutviklingsmoduler for klubbene våre. Vi har ikke lykkes med å implementere dette fullt ut, men de grenene og de kretsene som har veiledere bruker dette aktivt ut mot sine miljø. Det legges også opp til at idretter kan låne veiledere av hverandre. Det viktigste er å få kompetanse ut i klubb. Vi har mye å lære her av andre idretter som jobber aktivt med klubbutvikling. Det er også utviklet et eget utdanningsprogram for unge ledere. Vi har ikke implementert dette i egen organisasjon. Utdanning og toppidrett Skiforbundet, Skiskytterforbundet og Olympiatoppen har i samarbeid med Høgskolen på Lillehammer etablert prosjektet Lillehammer Toppidrett. Dette vil være et regionalt kompetansesenter i regi av Olympiatoppen, hvor ski og skiskyting er de to idrettene som er prioritert. Det skal i løpet av våren/sommeren være ansatt en prosjektkoordinator i 100 % stilling. I tillegg har noen grener samarbeid med andre høyskoler og universitet. Dette nevnes spesifikt i grenrapportene. Samarbeid med høyskoler og skigymnas Vi har denne sesongen inngått en intensjonsavtale med Norges Idrettshøgskole. Det utarbeides egne prosjektavtaler på de ulike samarbeidsområdene som dukker opp innenfor områdene forskning, kurs- og seminarer, studentpraksis m.m. Grenene har egne avtaler med de ulike skigymnasene de samarbeider med og følger opp disse grenvis. Det varierer fra gren til gren. Trenerseminaret 2009 Trenerseminaret på Norges Idrettshøgskole gjennomføres i juni med i overkant av 220 deltagere, fordelt på alle grenene. Alpint med nærmere 100 deltagere og langrenn med over 60 deltagere har høyest deltagelse blant sine trenere denne sesongen. Dette har blitt et meget vellykket og kjærkomment seminar for klubbtrenere. Det er mye kompetanseflyt på tvers av gren og idretter gjennom å bruke gode foredragsholdere og kjente landslagstrenere fra både skiidretten og andre idretter. Jentespranget Skiidretten trenger flere kvinnelige trenere og ledere. Jentespranget, som er et eget trener 1-kurs for jenter på tvers av gren, er ett av fellestiltakene som gjøres for å bedre dette. Noen av kursmodulene kjøres felles, de andre kjøres grenvis, men på samme tid og sted. Jentespranget har vært arrangert de tre siste årene, og på kurset i januar 2009 deltok 25 deltagere fra 16 til 40 år. Evalueringen fra disse kursene viser at mange også kunne tenkt seg at dette ble videreført på kursene oppover på trenerstigen. Sunn jenteidrett Samarbeidsprosjekt mellom Skiforbundet, Norges Idrettsforbund, Skiskytterforbundet, Orienteringsforbundet og Friidrettsforbundet. Prosjektet er godt i gang, og har fått satt seg skikkelig denne sesongen med egen prosjektledelse og egen nettside. Det er gjennomført et åpent trenerkurs, og det er utviklet utdanningsmateriell for trener 1 og trener 2. Dette skal implementeres i vår trenerutdanning. Forskningsprosjektet er også igangsatt. Skiforbundet har hatt representanter i styringsgruppa, prosjektgruppa og ulike arbeidsgrupper, og har sittet tett på prosjektet denne sesongen. Til nå er dette kun vært et langrennsrelatert prosjekt, men det skal også komme de andre grenene til gode etter hvert. Informasjon finnes på sunnjenteidrett.no Nettsidene På de nye nettsidene er det utarbeidet en egen utdanningsside, der all felles utdanningsinformasjon ligger. I tillegg finner en spesifikk informasjon knyttet til hver enkelt gren på grenenes nettsider. Det har vært stort fokus og bra driv på all utdanningsaktiviteten denne sesongen. Det har vært et tett samarbeid på tvers av gren og krets gjennom et sentralt utdanningsteam ledet av en utdanningsansvarlig. Gjennom den vedtatte omorganisering og de nedskjæringer som følger budsjettmessig for sentraladministrasjonen, vil det bli en endring organisasjonsmessig ved at all utdanningsaktivitet igjen legges i gren. Det jobbes med å finne en god måte å videreføre utdanningsaktiviteten på samme nivå i grener og kretser. Økonomiske rammevilkår Mål: 1. Skal ha et forutsigbart, langsiktig inntektsnivå som finansierer aktiviteten i NSFs organisasjonsledd 2. Skal øke skiidrettens andel av offentlige midler til idrett 3. Skal styrke den organiserte skiidretten som attraktivt sponsorobjekt for norske og internasjonale selskaper 4. Klubber, kretser og forbund skal ha eierrettigheter til og kontroll på utviklingen av egne kommersielle produkter Tiden etter gevinstautomatene NSF mottok 7,9 mill kroner i overgangsmidler i Dette var den definitive slutten på inntektene fra gevinstautomatene etter at disse ble forbudt i Iht. vedtak på Skitinget i 2008 er NSFs budsjett nå basert på en styrt bruk av den opparbeidede egenkapital fra gevinstautomatene. Men fra 2013 må NSFs budsjett være i balanse. Dette betyr større fokus på inntekter og ansvarlighet mht. kostnader. For NSF vil de generelle rammevilkårene for norsk idrett få større betydning enn hva som har vært tilfelle i de ca. 10 årene som NSF har hatt automatinntekter. NSF engasjerer seg derfor mer og mer i de politiske prosesser internt i NIF og vis-à-vis myndighetene, både når det gjelder de generelle vilkår for idretten og særlige forhold for skiidretten. Bortfallet av automatinntekter får merkbar betydning ikke bare på forbundsnivå, men også for skikretsene og i siste instans for skiklubbene. De ressurser som NSF har kunnet kanalisere ned gjennom organisasjonsleddene er ikke lenger tilgjengelige. Dette betyr at både forbund og kretser må gjennom en krevende omstilling, noe Skistyret allerede er i gang med ifm. budsjett for Kommersielle inntekter Inntekter fra sponsorater og Skipool var 50,6 mill kroner i årsregnskapet for Disse inntektene utgjør hovedfinansieringen av toppidretten i grenene. For sesongen 2008/2009 inngikk NSF avtaler med fire nye sponsorer, samt at det ble reforhandlet avtaler med fire eksisterende partnere. NSF hadde 19 sponsorer og 90 samarbeidspartnere i sesongen 2008/

7 Skistyrets beretning Markedsbudsjettet for 2008/2009-sesongen var meget offensivt med forventning om å ende på et historisk høyt nivå. Finanskrisen høsten 2008 har gitt ringvirkninger i sponsormarkedet. En tøff avslutning på året 2008 for næringslivet resulterte i markant nedgang i markedsmidler hos de fleste bedrifter. NSFs kommersielle inntekter fra salg av TV-rettigheter og arenareklame var 31,3 mill kroner i En vesentlig del av disse inntektene blir tilført arrangører av World Cup og andre arrangører, i alt ca. 25 arrangement. Markedsarbeidet i NSF Det er laget en rettighetsmatrise for NSF og grenene der hovedsponsor, sponsor, samarbeidspartner, skipoolpartner, arenasponsor og utøvers privatavtaler er systematisert. Et generalsponsorat for hele NSF søkes etablert. Det har gjennom året vært fokus på opparbeidelse av NSFs kundeportefølje. Ved utvikling av produkter på ulike nivå har vi evnet å skape en større kundemasse til NSF. Samarbeidspartnerne har vært fulgt opp bl.a. gjennom målinger som dokumenterer effekten av sponsoratene både på eksponeringsverdi, kjennskap til sponsoratet og omdømme. Merkevare Arbeidet med merkevaren NSF og en helhetlig grafisk profil har i løpet av året blitt implementert på ulike flater og i ulike deler av organisasjonen. Regler for bruk av NSFs nye grafiske profil er gitt gjennom ny designmanual, og skaper et helhetlig visuelt uttrykk i hele organisasjonen. Arrangører og andre kommersielle partnere til NSF har tatt elementer i bruk i sin markedsføring. Det ble gjennomført en profilkampanje for NSF i desember 2008, der budskapet er NSF som viktig bærer av norsk kulturarv, med lange røtter og stort samfunnsansvar. Kommunikasjon mot målgruppen alle som får litt høyere puls når den første snøen faller om budskapet på lag med alle som elsker snø favner et større publikum enn det NSF historisk har rettet seg mot. Gjennom design, kommersielt uttrykk og innhold blant annet på har NSF i 2008 startet arbeidet med å gjøre seg mer attraktive for et større publikum som igjen vil kunne resultere i økt kommersiell verdi. Prosess med implementering av NSFs profil i skikretsene er påbegynt. Gjennom bruk av felles uttrykk vil man stå frem som en stor felles organisasjon med topp og bredde. Synergi og gjenkjennelse er ment for å heve den kommersielle verdien i alle ledd av organisasjonen. VM 2011 Det er etablert tett samarbeid mellom NSF og VM i Oslo 2011 med tanke på det kommersielle potensialet for NSFs partnere i et markedsforum. Det er vesentlig for NSF gjennom strategisk arbeid å få økte inntekter av et VM på hjemmebane. Internasjonalt arbeid strategi på sin internasjonale terminliste som er i tråd med Norges ønske. Det er viktig at kommunikasjonen mellom NSFs landslag og norske FIS-representanter fungerer bra. Som et ledd i dette har FIS-representantene blitt invitert og deltatt på grenenes høst- og vårmøter. NSF har gjennom hele året en god og tett dialog med NRK når det gjelder TV-produksjon i forbindelse med både nasjonale og internasjonale renn. Reglement og TDer Gjennom grenkomiteene i FIS arbeider norske representanter løpende med utvikling av regelverket i grenene, både som en kvalitetssikring av aktiviteten slik den er i dag og som ledd i utviklingen av grenene. NSF jobber også aktivt med å sikre at norske TDer og dommere får oppdrag i internasjonale konkurranser i alle grener. Det er også et mål at alle våre internasjonale rennledere i alle grener skal påta seg TD-oppdrag i utlandet slik at man hele tiden får internasjonal erfaring. Nye OL-grener? Det jobbes med å få implementert kvinner hopp som OLgren. Et viktig skritt på veien vil være å få kvinner hopp med i fremtidige TV-avtaler slik at man på sikt kan etablere en World Cup for jenter. Dette vil kreve tett samarbeid mellom flere nasjoner. NSF har nedsatt en internasjonal gruppe som arbeider for at telemark skal bli OL-gren. Gruppen jobber med å løfte telemarksporten rent teknisk og samtidig bygge viktige relasjoner internasjonalt. Informasjon og kommunikasjon Mål: 1. Skal ha styrket NSFs omdømme g jennom tydelige og enhetlige budskap 2. Skal ha styrket kommunikasjonsarbeidet for å nå NSFs mål 3. Skal ha videreutviklet skiforbundet.no som NSFs viktigste informasjons- og kommunikasjonskanal 4. Skal ha sikret at mediedekningen av skiidretten opprettholdes minst på dagens nivå 5. Skal ha etablert gode informasjons- og kommunikasjonsrutiner som sikrer åpenhet om prosesser og beslutninger Kommunikasjonsstrategi Det er et sterkt ønske om en ny og samlet kommunikasjonsstrategi for NSF. Ny grafisk profil er implementert og preger nå både nettsidene og nytrykt materiale, samt NSFs profilering gjennom bekledning og arrangementsmateriell. Et arbeid med å vurdere kretsenes bruk av NSFs logo og profilprogram er startet opp. Foreløpige signaler tilsier en tydeligere felles profil på forbund og kretser. Gjennom Skistyrets behandling av budsjett for 2009 med vedtak om omorganisering og nedbemanning har området marked og kommunikasjon gjennomgått en stor endring, uten at den endelige organisering av de sentrale funksjoner er avklart. Dette betyr bl.a. at det planlagte arbeid med en kommunikasjonsstrategi ikke er påbegynt. Det er reforhandlet store avtaler med utstyrsleverandører på nordisk og alpint, som vil effektueres fra Skipool har nå i sin portefølje 85 bedrifter. Det er økende internasjonale utfordringer relatert til utstyrsleverandører og deres bidrag og omfang av leveranser til skiidretten. NSFs Skipool leverte i overkant av 11 mill i inntekter samt en betydelig leveranse av nødvendig utstyr, varer og tjenester til lagene i Medier og arrangement For NSF er det viktig å vise frem det unike med sponsorproduktet i de seks grenene. Mediene, spesielt TV, har en stor finansieringsutfordring. Men samtidig som stadig flere medier kommersialiseres, avhenger reklamemarkedet av konjunkturene, og finanskrisen har slått inn i reklamemarkedet. Logoeksponering på utøvere og i arenaer som integrert del av TV-bildet vil derfor bli en viktig kommunikasjonskanal fremover. Gjennom sesongen 2008/2009 har interessen for kjøp av eksponering økt blant eksisterende kunder samt at nye kunder på arena har kommet til. Salg arenareklame på WC-renn, åpningsrenn og NM har levert svært gode resultater i henhold til budsjett. Økning av eksponeringsflater og økt utnyttelses av arrangement som markedskanal har vært vesentlig for NSFs partnere. NSF har gjennom året bistått i å skaffe finansiering til prosjektet Hvit vinter. Mål: 1. Skal være en sentral aktør i utviklingen av internasjonal skiidrett 2. Skal sikre en god internasjonal terminliste 3. Skal øke markedsverdien og medienes interesse for skiidretten nasjonalt og internasjonalt g jennom internasjonale fora 4. Skal bidra til en dopingfri internasjonal skiidrett 5. Skal bidra til en god internasjonal organisering av skiidretten for funksjonshemmede Møter i FIS NSF har deltatt med alle oppnevnte norske delegater i komiteer og utvalg på FIS høstmøte som ble avholdt i Zürich i oktober FIS vårmøte avholdes i slutten av mai NSF har bidratt aktivt i FIS komiteer og utvalg i prosessen med å utvikle idrettslige konsepter videre. Det har blitt gjennomført gode forberedende møter nasjonalt i forkant av de internasjonale møtene. NSF har også bidratt i relevante komiteer til utvikling av internasjonale standarder for skianlegg. Internasjonal terminliste Den internasjonale terminlisten har blitt mer forutsigbar og langsiktig. Det er jobbet aktivt i relevante komiteer for å få til en slik utvikling, og FIS har vedtatt en fireårig overordnet NSF jobber aktivt for å bidra til at FIS og IOC utvider sine konkurranseprogram til å gjelde øvelsene halfpipe, bigair og slopestyle som en motvekt til alle kommersielle konkurranser innenfor nevnte øvelser. Nye VM-søknader? NSF har foretatt en utredning om hvorvidt Norge skal søke om VM i alpint og eventuelt når dette skal skje. Skistyret har besluttet at det ikke skal søkes om VM i 2015 da det ikke er mulig å finansiere de nødvendige anleggsinvesteringer og pga økonomisk usikkerhet knyttet til TV- og medierettigheter for arrangementet. Muligheten for å søke om VM til Norge i 2017 vil bli utredet innen søknadsfristen i Det er ikke foretatt noen utredning vedrørende søknad om junior-vm i nordiske grener. Det vil av økonomiske hensyn ikke bli søkt om å få dette arrangementet nå. Antidoping NSF deltar aktivt nasjonalt og internasjonalt i arbeidet for å bekjempe doping. Det har vært gjennomført flere møter med Antidoping Norge både politisk og administrativt. Nye rutiner for utøverrapportering i henhold til standarder for WADA, FIS og ADN er implementert. Oppfølging av strategiplanen Det er bred enighet om at strategiplanen skal følges opp gjennom årlige handlingsplaner for Skistyret, grenene og kretsene. Resultatene av handlingsplanene for 2009 vil først foreligge i 2010, men med den grundige prosessen vi hadde før strategiplanen ble vedtatt på Skitinget i 2008, er strategiplanens hovedlinjer godt forankret og preger arbeidet i alle ledd. Strategiplanen er trykket i et eget dokument som profilerer NSFs meninger og målsettinger på en god og moderne måte

8 Skistyrets beretning Nye nettsider Nye nettsider ble implementert før jul Det er lagt ned et betydelig arbeid i ny design og struktur, i samsvar med NSFs nye grafiske profil og på basis av behovsvurderinger for ulike målgrupper. Den tekniske plattformen har imidlertid ikke vært ferdig utviklet, og perioden siden lanseringen har vært svært krevende. dringene knyttet til de nye nettsidene har også bidratt til nye diskusjoner om målsettingen med sidene, målgrupper, innhold, struktur og teknisk plattform. Samtidig pågår en prosess i idretten knyttet til IT-leveransene fra NIF, hva som skal være basisleveranser og hva som må kjøpes som tillegg av NIF eller andre leverandører. Dette har også til en viss grad påvirket prosessen med nettsiden. Gjennom klubbundersøkelse og høringsrunde i kretsene var tilbakemeldingene klare i forhold til overordnet prioritering av NSFs virksomhet, som også preger ambisjonene i strategiplanen: 1) Anlegg (klima, snø, plast, asfalt, preparering, drift mm.), 2) Gode trenere og ledere (kompetanse, kurs, utvikling mm.) 3) God aktivitet og klubbutvikling (trening, samlinger, sosialt miljø, rekruttering mm.) Oppfølgingen av strategiplanen har fulgt den prosedyre som ligge i planen. Skistyret har vedtatt sin handlingsplan for 2009, og på dette grunnlag har både grener og kretser utarbeidet sine planer. På denne måten følges strategiplanen opp på en systematisk måte. Det er også fastsatt et system for rapportering av oppnådde resultater. Allerede på Skitinget ble NSFs utfordringer etter at gevinstautomatinntektene har bortfalt behandlet. Selv med en styrt bruk av opparbeidet egenkapital i langtidsbudsjettet, vil en konsekvent oppfølging av strategiplanen være svært krevende ut fra de økonomiske utsikter. Skistyret har i sin behandling av budsjett for 2009 møtt denne utfordringen, og gapet mellom vedtatte ambisjoner og tilgjengelige ressurser krever en ytterligere prioritering ift. strategiplanens målsettinger. Ledelse, organisering og styring Mål: 1. Frivillig arbeid skal være det bærende element i NSFs organisasjon 2. Skal ha en organisasjon som aktivt arbeider for å nå NSFs mål og g jennomføre NSFs strategier 3. Skal organisere det politiske og administrative arbeidet på en slik måte at de skipolitiske målene nås i planperioden 4. Skal videreutvikle NSF til en fremtidsrettet organisasjon som står godt rustet til å møte kommende utfordringer Målsettinger og ressurser Før Skitinget i juni 2008 ble det lagt mye ressurser i prosessen med utarbeidelse av den nye strategiplanen, Skipolitisk dokument. Da dette dokumentet ble behandlet på Skitinget, var mål og strategier så godt forankret at dokumentet i all hovedsak ble vedtatt som foreslått fra Skistyret. Omorganisering og personalomstilling Skistyret vedtok i april 2009 at grenkomiteene skal ha ansvar for all virksomhet knyttet til grenenes aktiviteter. Disse skal være basert på grenenes egne inntekter innenfor rammer godkjent av Skistyret. Dette betyr at grenene skal ha fullt ansvar både for inntekter og kostnader. De sentrale faglige og administrative ressurser skal i størst mulig grad desentraliseres til de respektive grener. Gjenstående felles funksjoner skal i hovedsak finansieres med NIF-tilskudd og andeler av grenenes inntekter. Disse funksjoner skal ivareta nødvendig styring og kontroll samt arbeidsoppgaver som det ikke er økonomisk eller hensiktsmessig å utføre i grenene. Skistyret vedtok samtidig å iverksette en omstilling i den sentrale administrasjonen. Dette omfatter oppgaver som skal flyttes fra fellesavdelinger til gren og oppgaver som skal kuttes, med de organisasjonsmessige og personalmessige konsekvenser som følger av dette i fellesavdelingene. Grenkomiteene må på samme grunnlag vurdere sine personalbehov. Administrative prosesser forbund - krets Det er gjennomført fire personalsamlinger for de kretsansatte denne sesongen. Fokus har vært opplæring i ulike IT-verktøy, samt prosesser knyttet til hvordan man kan samarbeide bedre på tvers av krets og på tvers av krets og avdelinger sentralt. Det har også vært fokus på utdanningsvirksomheten og hvordan man sammen skal opprettholde trykket på kursvirksomheten ut mot klubbleddet. Et viktig fokusområde har også vært hvordan man kan benytte seg av kompetansen til de kretsansatte i sentrale prosjekter og arbeidsoppgaver. Mange av administrasjonssjefene i krets har derfor bidratt med sin kompetanse innenfor ca. 10 % av sin stilling. Det har vært konkrete arbeidsoppgaver som gjelder hele organisasjonen, eller bidrag i mer administrative arbeidsprosesser knyttet til det å jobbe mer effektivt og bedre sammen på tvers av kretser og avdelinger. Samarbeid innenfor idretten NSF deltar løpende i samarbeid med fem andre særforbund for individuelle idretter, den såkalt G6-gruppen. Videre deltar NSF i særforbundsforum som omfatter alle særforbund. Sentrale saker som har vært behandlet er NIFs søknad til KKD om spillemidler for 2009, utviklingen på IT-området innenfor idretten og særforbundenes forhold til NIF, både praktisk og formelt. NSF deltar også i prosesser og møter direkte under NIF, både politisk og administrativt. Team Oppfølgingen av teamene har fortsatt i perioden. Skistyret har foretatt noen presiseringer i reglementet. Standardavtalen har vært fulgt mer konsekvent i forbindelse med den administrative godkjenning av det enkelte team. Skistyret har også behandlet enkeltsaker, både ved godkjenning av kommersielle navn, og forholdet mellom løpere på landslag og team. Til det siste har Skistyret vedtatt som prinsipp at løpere på NSFs seniorlandslag ikke gis adgang til å delta på team med kommersielle navn utenfor forbundet. De kan heller ikke delta i andre teams kommersielle virksomhet. Personal Det er etablert lovpålagte strukturer på HMS-området. Et arbeidsmiljøutvalg med representasjon både fra kretser og forbundsadministrasjonen er etablert. Det er også utarbeidet en håndbok i HMS-arbeid for NSF. Arbeidet med å utvikle en elektronisk personalhåndbok er på det nærmeste ferdig. Dette blir et verktøy hvor både NSFs regler for personalet og de generelle bestemmelser i arbeidslivet er lett tilgjengelig. Ut fra den generelle økonomiske og den personalmessige omstilling som Skistyret har vedtatt, ble lønnsoppgjøret for fast ansatte i forbundet og kretsene pr. 1. april 2009 gjennomført innenfor en meget moderat ramme

9 Skistyret, ansatte, komiteer og utvalg Norges Skiforbunds styre President Visepresident Styremedlem Ansattes representant Ansatte Norges Skiforbund Sentraladministrasjon Generalsekretær Sverre K. Seeberg Erik Røste Hermod Bjørkestøl Paul Einar Borgen Elling Breivik Gunhild Dugstad Birger Goberg Steinar Johannessen Roy Saugestad Toril Skaflestad Sigbjørn Slåtten Kari Uglem Torbjørn Vik Ingvild Bretten Berg Kristin Marie Felde (til ) Organisasjonssjef Truls Jahnsen Personalkonsulent Jan-Helge Åsland Administrasjon- og økonomisjef Rune Wilhelmesen (til ) Anita B. Nilsen (fra ) Konsulent økonomi Informasjon og service Turid Halvorsen Emin Musaefendic Steinar Ulshagen (til ) Johanne Malm, innleid (fra ) Liv Brentebråten Mai-Lis Degerstrøm Bente Langørgen Web/IT Brit Baldishol Web-journalist Claes-Tommy Herland Avdelingsleder anlegg Ingvild Bretten Berg Prosjektleder Hvit Vinter Halvor Wøien (Fra ) Avdelingsleder arrangement Terje Lund Arrangementkoordinator Øistein Lunde VM/WC-koordinator Wenche F. Berger Avdelingsleder bredde/ rekr. og utdanning Helen Ingebretsen Utdanningskoordinator Anette Eriksen Konsulent bredde og rekruttering Erik Aas Andersen Markedssjef Linda H, Linnebo Salgssjef Siri Jordfald Salgsansvarlig arrangement Erik P. Ulvness Sponsorsjef alpint og telemark Lena Hansen (fødselsperm. fra ) Sponsorsjef freestyle/ skipoolansvarlig Sponsorsjef hopp Sponsorsjef kombinert/ prosjektleder marked Sponsorsjef langrenn Andreas Eeg Arne Åbråten Ingrid Haukvik-Jensen (fødselsperm fra ) Kristine Skeie (fødselsperm fra ) Bernt Halvard Olderskog (fra ) Alpint Sportssjef alpint Rennteknisk koordinator Ettervekst Prosjektleder integrering Jørund Li Arild Holm Einar Witteveen Ståle Bratberg (fra ) Freestyle Sportssjef freestyle Geir Myhre (til ) Konsulent freesyle Eivind Gjeraker Hopp Sportssjef hopp Presseansvarlig Sportskoordinator Utviklingskoordinator Kombinert Sportssjef kombinert Koordinator Clas Brede Bråten Jørgen Hyvang Ludvik Zajc Tore Øvregård Kjetil Strandbråten Sverre Rotevatn Langrenn Sportssjef langrenn Åge Skinstad Avd.leder Per Nymoen Landslagsassistent Bjørnar Sandvig Prosjektleder integrering Anne Ragnhild Kroken Konsulent Eirik Lund Røer (fra ) Telemark Sportssjef telemark Kjetil Søvik (til ) Avd.leder telemark Morten Nordli (fra ) Koordinator Petter Ekran (fra ) Ansatte Norges Skiforbund Kretsadministrasjon Agder og Rogaland, adm.sjef Petter Furseth Agder og Rogaland, konsulent Åse Karin Wigemyr Akershus og Østfold adm.sjef Thor Gjelsvik Buskerud, adm.sjef Liv H. Andersen Finnmark adm.sjef Eli Rognmo Hedmark, adm.sjef Jan Olav Andersen Hordaland, adm.sjef Gunn Hilde Øymo (til ) Hordaland, adm.sjef Guro Øvsthus (fra ) Møre og Romsdal, adm.sjef Nordland, adm.sjef Nord-Trøndelag, adm.sjef Nord-Trøndelag, kontorfullm. Oppland, adm.sjef Oslo, adm.sjef Oslo, adm.sekr Sogn og Fjordane, adm.sjef Sør-Trøndelag, adm.sjef Sør-Trøndelag, adm.sekr Telemark og Vestfold, adm.sjef Troms, adm.sjef Kretsledere Agder og Rogaland Akershus Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Stig Aambø Jens Erik Nilsen Bjørn Bruvoll Marna Finstad (sluttet ) Barbro Killingstad Toril Vik Lindgren Inger Lise Berg Yngve Thorsen Erik Andresen Heidi Bolland Kjell Ebbesberg Asgeir Moberg Tor Inge Bollestad Jorun Vegel Svein Markussen Bjørn Roald Mikkelsen Brede Grønvold Lars Tennebekk Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Opplant Oslo Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Troms Vestfold og Telemark Østfold Skiforeningen Norske representanter i FIS Sverre K. Seeberg Inggard Lereim Kristin Felde Kristin Felde Geir Woxholt Anne Ragnhild Kroken Alpint Svein Mundal Arild Holm Arild Holm Tore Skaslien Tore Skaslien Per Lund Asle Bergstrøm Freestyle Hans Stub Morten Skarpaas Hopp Torgeir Nordby Torgeir Nordby Steinar Johanessen Bertil Pålsrud Bertil Pålsrud Kombinert Harald Aarhus Langrenn Vegard Ulvang Erik Røste Rune Bergsodden Hermod Bjørkestøl Harald Mowinckel Reidar Storvik Benthe Asp Olav Olstad Petter Haakonsen Inge Fænn Svein Ove Dyrdal Børre Krudtå Berit Dalvik Kåre Steffensen Ole Anker-Rasch FIS Council Vice Chairman, Medical Committee Committee for Advertising Matters Committee for Public Relations and Mass Media FIS Court Subcommittee for Skiers with a Disability Alpine Committee Executive Board Sub.Com Classification of Alpine Competitors Sub.Com for European Cup Sub.Com Rules and Control Sub.Com for Alpine TD s Sub.Com for World Cup Sub.Com for Courses Inspectors and Controllers Freestyle Committee Rules and Officials Committee Sub.Com Jumping Hills Sub.Com for Officials, Rules and Control Sub.Com for Calendar Planning Ski Jumping Committee Sub.Com for Equipment and Development Chairman Executive Committee Chariman Cross Country Committee World Cup and Continental Cups Popular Skiing Committee Rules and Control Committee Telemark Trond Gunleiksrud Norges Skiforbund - Ankeutvalg Leder Medlem Telemark Committee Per Magne Kristiansen Anita B. Beitdokken Astrid Lødemel Frode Sæter Vegard Ulvang Norges Skiforbund - Appellutvalg Leder Nestleder Medlem Varamedlem Norges Skiforbund - Domsutvalg Leder Nestleder Medlem Varamedlem Anne Cathrine Frøstrup Kjell Olausen Reidun Synnøve Bartnes Anders Felde Gunn Berit Lunde Aarvik Sveiun Markussen Mona Rivelsrud Steinulf Tungesvik Torill Breivik Skikstein Ingolf Mork Arne Kjell Arnesen Karianne Fagerlund Jensen Norges Skiforbund - Kontrollutvalg Leder Nestleder Medlem Varamedlem Norges Skiforbund - Lovutvalg Leder Nestleder Medlem Varamedlem Norges Skiforbund - Valgkomité Leder Nestleder Hederskomiteen Odd Seim Haugen Johan Baumann Per Landmark Inger Nordbye Per Ottesen Sverre Seeberg Integreringsutvalget Odd Arvid Sulland Ingun Raastad Ole Andreas Hustad Steinar Børre Pettersen Per Øyvind Tveiten Per Magne Kristiansen Pernille Pettersen Smith Pål Th. Teigen Hanne Marie Toftdahl Petter Grønås Odd Arvid Sulland Ingun Raastad Leder Torbjørn Vik Nestleder Ingun Raastad Langrenn Kari Meland Alpint Jeanette Nielsen Utøver Kjartan Haugen Norges rep. i IPC Nordic Skiing Sport Technical Committee (STC) Tor Undheim Adm. Ståle Bratberg Adm. Anne Ragnhild Kroken 16 17

10 Økonomisk årsberetning for 2008 Norges Skiforbunds (Skiforbundet) virksomhet er å lede og utvikle norsk skiidrett. Skiforbundet har ansvar for de seks grenene: alpint, freestyle, hopp, kombinert, langrenn og telemark. Den sentrale driften er lokalisert i Idrettens Hus på Ullevål i Oslo. Gjennom 16 skikretser drives også virksomheten i mer enn idrettslag lokalt. Fortsatt drift Årsregnskapet er avgitt under forutsetningen av fortsatt drift, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Miljø Skiforbundets lokaler er utformet på en slik måte at de skal være med på å bedre samarbeidet i administrasjonen, gi et bedre ergonomisk arbeidsmiljø og for å bedre møtefasilitetene i egne lokaler. For å styrke arbeidsmiljøet ytterligere er det også i 2008 gjennomført en medarbeiderundersøkelse for å kartlegge arbeidsmiljøet. Det gjennomføres regelmessige fellesmøter for å høyne informasjonen om viktige saker. Det er gjennomført fellessamlinger for alle ansatte, og med de ansatte ved skikretskontorene for å styrke samhandlingen mellom forbund og kretser. Samarbeidet mellom ansatte og tillitsvalgte fungerer godt. Sykefraværet i 2008 var på 2,62 % av total arbeidstid. Fokus på å få redusert langtidssykemeldingene gjennom konkrete oppfølgingsplaner i samarbeid med den ansatte, og planer for å få de sykemeldte raskere tilbake i arbeid, har ført til et bedre arbeidsmiljø. Skiforbundets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Årsregnskap Årsregnskapet viser et negativt aktivitetsresultat på 31,8 mill. mot et underskudd på kr 3,6 mill. i fjor. På grunn av omarbeidelse av regnskapet etter ny regnskapsstandard, er ikke disse resultatene direkte sammenlignbare. Ved omdannelsen er det tilført ca 35 mill til egenkapitalen som tidligere var avsatt under kortsiktig og langsiktig gjeld. Det som etter tidligere prinsipper ville blitt ført direkte mot avsetningen, vil nå vises som forbrukte midler i aktivitetsregnskapet og reduserer egenkapitalen tilsvarende. Av denne nye egenkapitalen ble det brukt ca 7,9 mill. i Det var budsjettert med at det skulle brukes 17,5 mill av den opprinnelige egenkapitalen, og det ble brukt dette og ytterligere ca 6,5 mill. Samlede inntekter utgjorde kr 124,6 mill. Dette er en reduksjon på 17,4 % fra året før. Dette skyldes en omlegging av gevinstautomatvirksomheten, som har gitt vesentlig lavere inntekter fra gevinstautomatene. Driftskostnadene utgjorde kr 163,9 mill. mot kr 161,9 mill. i fjor, en økning på 1,23 %. Egenkapitalen er på kr 135,2 mill. og tilsvarer en egenkapitalandel på 76,3 %. Økningen skyldes endring av regnskapsprinsipper Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en tilfredsstillende beskrivelse av organisasjonens stilling ved årsskiftet. Likestilling Andelen kvinner er 26,0 %. I det sportslige apparat er det 3,0 %, mens det i andre avdelinger i Skiforbundet er 42 % andel kvinner. Organisasjonen jobber kontinuerlig med sikte på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Finansiell risiko Markedsrisiko Skiforbundet er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt euro, da en vesentlig del av TV-inntektene er i euro. Forbundet har ikke rentebærende gjeld, og er derfor ikke utsatt for vesentlig risiko knyttet til renteutvikling. Kredittrisiko Risiko for at Skiforbundets samarbeidspartnere ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses å være relativt lav. På balansedagen er det utestående kundefordringer på totalt 32,8 mill. Høye fordringer skyldes at en stor del av sponsorkontraktene har forfall på deler av avtalebeløpene første del av januar. Det vesentlige av dette er innbetalt ved regnskapsavleggelsen. Likviditetsrisiko Konsernet har svært god likviditet. Overskuddlikviditet er plassert i fond og høyrenteinnskudd i First Securities og DnBNOR. Fremtidsutsikter En vesentlig del av inntektene de senere år er kommet fra gevinstautomatene, for 2008 er bortfall av automatinntekter kompensert med et tilskudd på 7,9 mill. Dette vil bortfalle fra og med Skiforbundet jobber kontinuerlig for å skaffe nye inntektsmuligheter for å dekke opp deler av den tapte inntekten fra gevinstautomatene. Skistyret ser at det blir en stadig større utfordring å sørge for finansiering av større arrangementer, spesielt World Cup. Det må jobbes hardt for å sørge for at kostnadene ved gjennomføring av disse arrangementene holdes på et slikt nivå at de ikke påfører Skiforbundet økonomiske tap. Roy Saugestad Toril Skaflestad Elling Breivik Birger Goberg Oslo 4. juni 2009 Sverre K. Seeberg President Erik Røste Vise-president Steinar Johannessen Hermod Bjørkestøl Finanskrisen og konsekvensene av denne i realøkonomien har gitt norsk idrett og skiidretten økte utfordringer. Sponsorpengene er stadig vanskeligere å få tak i da de fleste bedrifter gjennomfører betydelige kostnadsreduksjoner. Det positive er likevel at det er stor interesse rundt VM i Oslo Skistyret ser derfor likevel positivt på den økonomiske situasjonen, men erkjenner at Skiforbundet har betydelige utfordringer, og har iverksatt tiltak for å tilpasse seg en hverdag med vesentlig lavere inntekter. Kari Uglem Torbjørn Vik Sigbjørn Slåtten Paul Einar Borgen Ingvild Bretten Berg Gunnhild Dugstad 18 19

11 Økonomisk årsberetning for 2008 Aktivitetsregnskap NOTE ANSKAFFEDE MIDLER Tilskudd Offentlige tilskudd Tilskudd Andre tilskudd Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter Løperlisenser Egenandeler Samarbeidsavtaler Barteravtaler Andre inntekter Formålsinntekter - spilleautomater Materialsalg Andre inntekter Sum anskaffede midler FORBRUKTE MIDLER Kostnader til anskaffelse av midler Materialkjøp Andre markeds- og mediakostnader Barterkostnad Kostnader til formålet Grenkostnader Anleggssektoren Bredde utvikling og utdanning Arrangement Administasjonskostnader Lønn og personalkostnader ikke fordelt på formål Administrasjonskostnader Balanse pr 31. desember Eiendeler ANLEGGSMIDLER NOTE Varige driftsmidler Driftsløsøre inventar transportmidler etc Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Sum aktivitetskostnader Aktivitetsresultat før finans Finansinntekter Finanskostnader Årets aktivitetsresultat TILLEGG/REDUKSJON AV EGENKAPITAL Egenkapital med eksternt pålagte restriksjoner - - netto anvendte gevinstmidler på barn og unge netto anvendte fondsmidler Moen / Høysæter netto tilførte post 3 midler Egenkapital med selvpålagte restriksjoner - anvendte midler på arrangementsforsikring anvendte snøproduksjonsmidler anvendte midler avsatt av skistyret Annen egenkapital - - tilført til annen egenkapital

12 Økonomisk årsberetning for 2008 Egenkapital og g jeld NOTE Kontantstrømoppstilling EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Egenkapital med eksternt pålagte restriksjoner Egenkapital med selvpålagte restriksjoner Annen egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser - 94 Kortsiktig g jeld Leverandørg jeld Skyldig offentlige avgifter Skyldig lønn og feriepenger Mottatte ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig g jeld Sum kortsiktig g jeld Sum g jeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER 2008 Ordinært resultat før skattekostnad Tap/ gevinst ved salg av eiendeler 0 Ordinære avskrivninger 618 Pensjonskostnad uten kontanteffekt Endring i kundefordringer og forskuddsbetalinger fra kunder Endring i leverandørg jeld Endring i andre omløpsmidler og andre g jeldsposter Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Innbetalinger ved salg av aksjer 0 Utbetalinger ved kjøp av aksjer 0 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 0 KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger av utbytte 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 Oslo 4. juni 2009 Roy Saugestad Sverre K. Seeberg President Kari Uglem Netto endring i bankinnskudd kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd kontanter o.l. pr Beholdning av bankinnskudd kontanter o.l. pr Toril Skaflestad Erik Røste Vise-president Torbjørn Vik Steinar Johannessen Elling Breivik Sigbjørn Slåtten Hermod Bjørkestøl Birger Goberg Paul Einar Borgen Ingvild Bretten Berg Gunnhild Dugstad 22 23

13 Noter til regnskapet for 2008 (alle tall i hele tusen) NOTE 1 BEGREPER/ REGNSKAPSPRINSIPPER Aktivitetsregnskap NSF har valgt å legge om presentasjonen av NSFs årsregnskap, i henhold til regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner, NSR(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Styret mener at den nye standarden på en bedre måte tydeliggjør sammenhengen mellom organisasjonens mål, aktivitet og ressursbruk. Årsregnskap som støtter organisasjonens måloppnåelse på denne måten, gir bedre og mer relevant informasjon til brukerene, og øker kvaliteten på regnskapsrapporteringen. For å få sammenlignbare tall for 2008 og 2007, er balansen pr omarbeidet. Balansen , som fremgikk av forrige årsregnskap, er justert for å komme frem til balansen etter omarbeiding. Effekten av dette er vist i note 18. Aktivitetsregnskapet (resultatregnskapet) for 2008 er utarbeidet i samsvar med standarden, mens tilsvarende tall for 2007 ikke er i omarbeidet i samsvar med prinsippene i standarden, men kun omgruppert i samsvar med standardens oppstillingsplan Forbundsregnskapet består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og den økonomiske årsberetningen er avgitt av forbundets styre. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og g jeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktige lån balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Inntektsføring Sponsor- og skipoolinntekter Betydelige inntektsposter så som sponsor- og skipoolinntekter er basert på skisesongen og ikke kalenderåret. Dette innebærer at inntekten må fordeles over to regnskapsår. Fordelingen av inntekt er basert på kontraktstiden. Kontraktstiden er i hovedsak fra Betalingsstrømmen i den enkelte sponosoravtale varierer. I hovedsak mottas inntektene på forskudd fordelt på to innbetalinger hvert år. TV-inntekter TV-inntektene er salg av rettigheter til å sende FIS World Cup- og NM-arrangementer avholdt i Norge, nasjonalt og internasjonalt. Inntekten består av en fast og en variabel del. Faste inntekter er periodisert pr. år i henhold til kontrakt, mens variable inntekter periodiseres ut fra antall gjennomførte arrangementer. Kostnadsføring Alle kostnader belastes etter hvert som de påløper. Ved årsslutt foretas avsetning for påløpte kostnader basert på den kunnskap man har ved avslutning av regnskapet. Begreper Tilskudd fra NIF, Olympiatoppen, World Cup og FIS Tilskudd fra NIF består av ramme- og aktivitetstilskudd. Tilskudd fra Olympiatoppen består i kontanttilskudd til ulike prosjekter. Inntekter fra World Cup / FIS er tilskudd fra ulike arrangører / FIS til delvis dekning av kostnader ved aktive og lederes deltagelse i arrangementer. Markedsinntekter Inntekter fra sponsorer og skipoolleveradører. Sponsorinntekter Dette er NSF s inntekter fra sponsoravtaler. I tillegg inngår resultatbonuser NSF mottar fra noen av sponsorene. Skipoolinntekter Skipoolinntektene er medlemsavgift fra skipoolmedlemmene. I tillegg inngår resultatbonuser NSF mottar fra noen av skipoolmedlemmene. Arrangementsinntekter Sponsorinntekter fra skiarrangementer i Norge hvor NSF er ansvarlig arrangør, før fradrag for provisjon til eventuell sponsorformidler. TV-inntekter TV-inntektene er salg av rettigheter til å sende WC / FIS og NM-konkurranser i Norge nasjonalt og internasjonalt. Materialsalg Salg av diverse produkter gjennom Idrettsbutikken.no. Andre inntekter Inntekter fra andre prosjekter og tiltak igangsatt i regi av NSF. Varekostnad Er kostnader knyttet til innkjøp av varer som selges gjennom Idrettsbutikken. Lønnskostnad Gjelder lønn og sosiale kostnader til ansatte i administrasjon og krets, trenere og tillitsvalgte, samt treningsbidrag til utøvere. Egenkapital med restriksjoner Tilførsel og bruk av egenkapital med restriksjoner føres som resultatdisponering i årsoppgjørsdisposisjonene og vises enkeltvis i egen note fordelt på restriksjonsklasse. Bruk av egenkapital med restriksjoner kostnadsføres som forbrukte midler via driftskostnader i aktivitetsregnskapet på det tidspunkt kostnadene påløper. Ved årsslutt foretas en overføring fra de aktuelle egenkapitalkontoer, under resultatdisponeringer, for dekning av årets totale kostnader. NOTE 2 TILSKUDD Økonomisk årsberetning for 2008 Skatteplikt Forbundet er ikke skattepliktig for sin virksomhet Offentlige tilskudd Norges Idrettsforbund rammetilskudd Norges Idrettsforbund aktivitetstilskudd Tilskudd Olympiatoppen Andre tilskudd FIS og WC Reisetilskudd Andre tilskudd Sum tilskudd NOTE 3 FORMÅLSINNTEKTER - SPILLAUTOMATER Inntekter mottatt fra følgende kilder Type lotteriinntekt Entreprenør Tidsrom Utbetalingsautomat Norsk Lotteridrift / Utbetalingsautomat Spill og tjenester / Kompensasjonsmidler NIF Sum inntekter Som det framgår over har har forbundet mottatt automatinntekter fram til og med Midler mottatt i 2008 er i sin helhet kompensasjonsmidler Inntekter fra gevinstautomatene er disponert på følgende måte: Kretsapparat inkl BUSS Kretstilskudd og Kurstilskudd Organisasjons- og utviklingsavdelingen Anleggsutvikling Grenvise bredde- og rekrutteringstiltak Andel felleskostnader Anvendt tidligere avsatte midler rettet mot barn og unge Sum inntekter Akkumulert avsetning til framtidige tiltak rettet mot barn og ungdom I henhold til note 12-1 i 2007 var det avsatt til framtidige tiltak rettet mot barn og unge. Avviket, , mot , som framkommer av den omarbeidede balansen, er midler avsatt til snøprodukjon og andre tiltak vedtatt av styret

14 Økonomisk årsberetning for 2008 NOTE 4 INNTEKTER SAMARBEIDSAVTALER Sponsor inntekter Skipool inntekter TV - inntekter Arrangementsinntekter Sum inntekter samarbeidsavtaler NOTE 5 ANDRE INNTEKTER Adm. Løperfond FIS Rankingavgift FIS Kalenderavgift Diverse inntekter Gevinst ved salg av Skiforum AS Sum andre inntekter NOTE 6 ORGANISASJONS- OG UTVIKLINGSTILTAK Barnas Skiklubb og Ski i Skolen Barnas Skistipend Kursstøtte Utdanning Diverse andre prosjekter Lønns- og driftskostnader kretsansatte Lønns- og driftskostnader org- og utvikling Snøproduksjonsmidler Avsatte Post 3 midler Avsatte Post 3 midler NOTE 7 ARRANGEMENTSKOSTNADER World Cup. Spesifikasjon, se under Norgesmesterskap WC B / EC og liknende Tidtaking storskjerm og andre spesielle arrangementskostnader Provisjoner salg av arenareklame Andre arrangementskostnader, inkl lønn og drift Sum arrangementskostnader Spesifikajson av tilskudd til World Cup arrangementer Granåsen, desember Kvitfjell Drammen Holmenkollen Voss Beitostølen, inkludert åpningshelg Vikersund Rjukan Lillehammer Funksjonshemmede 80 0 Arrangementsregnskap Reklameinntekter (inngår i inntekter samarbeidsavtaler i aktivtetsregnskapet) TV-inntekter Sum inntekter Sum kostnader Resultat NOTE 8 FELLESKOSTNADER Skistyret Generalsekretariat Økonomiavdelingen Markedsavdelingen Øvrige felleskostnader Sum felleskostnader NOTE 9 GRENKOSTNADER Elitelandslag Utvikling Komiteer Sum grenkostnader Fordelt pr. gren: Alpint Freestyle Hopp Kombinert Langrenn Telemark Integrering Totalt NOTE 10 BARTERINNTEKTER OG - KOSTNADER Barterinntekter som del av Markedsinntektene Barterkostnader Netto resultat fra barter Barterinntekter er vurdert verdi av vareleveranser. Barterkostnad er vurdert kostnad. Netto negativt resultat knytter seg til merverdiavgift på leveransene. Sum tilskudd World Cup arrangementer

15 Økonomisk årsberetning for 2008 NOTE 11 LØNNSKOSTNADER Administrasjon inkl Org- og utviklingsavd Trenere/støtteapparat Tillitsvalgte Treningsbidrag/stipend Arbeidsgiveravgift Sum lønnskostnader Spesifikasjon av lønnskostnader etter art Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall årsverk Ytelser til ledende personer Generalsekretær Styret Lønn Pensjonskostnader 0 0 Annen godtg jørelse Generalsekretær har avtale om lønn i seks måneder etter fratredelse fra sin stilling. Av samlet utdeling til styret g jelder 240 honorar til Skipresident. Det er satt av totalt til omstillingstiltak i administrasjonen. Beløpet ligger delvis i lønnskostnader og delvis i egenkapitalen - avsetninger i skistyret. Det er avtalt etterlønn med avtroppende GS med et omfang på 24 mnd. Revisjonshonorarer Kostnadsført honorar til revisor i 2008 utg jør 180 inkl.mva. NOTE 12 VARIGE DRIFTSMIDLER Anskaffelseskost Tilgang 0 - Avgang 0 Anskaffelseskost pr Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivninger 618 Økonomisk levetid 5 Avskrivningsplan Lineær NOTE 13 AKSJER Aksjer er medtatt i regnskapet etter kostmetoden. Anskaffelses-tidspunkt Forretnings-kontor Stemmeandel Bokført verdi Lillehammer Skifestival AS 27/10/97 Lillehammer 7% 5 Kvitfjell Idrett AS 28/01/01 Ringebu 50% 100 Ski VM 2011 AS * 29/01/07 Oslo 60% Sum investeringer * NSF har 60 % av stemmene på generalforsamlingen i selskapet, men dette medfører ikke at NSF har bestemmende innflytelse over selskapet, da Oslo Kommune har 2 representanter i styret uten at de er medeiere i selskapet. Dette henger sammen med at det var NSF sammen med Oslo Kommune som ble tildelt mesterskapet. NOTE 14 KUNDEFORDRINGER Kundefordringer er oppført til virkelig verdi etter fradrag for en avsetning på nok 700 til usikre fordringer. Høye kundefordringer pr skyldes stor utfakturering i desember, i det mange sponsoravtaler har forfall i januar. Faren for vesentlige tap, ut over det som er avsatt til for mulig tap, anses å være lav. Ingen av selskapets kundefordringer forfaller senere enn et år etter regnskapsårets slutt. Bokført tap på fordringer utg jør NOTE 15 ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER Andre kortsiktige fordringer består av forskuddsbetalte kostnader for 2009 og opptjente, ikke fakturerte inntekter. NOTE 16 BUNDNE MIDLER Av innestående i bank pr utg jorde innskudd på skattetrekkskonto Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr I tillegg er det innestående bundne fondsmidler vedrørende Hestra Fond og Rekrutteringsfond Høysæter/Moen på 395. NOTE 17 PENSJONSMIDLER /-FORPLIKTELSER NSF er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven. NSF har kollektive pensjonsordninger som omfatter i alt 51 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket g jennom et forsikringsselskap. Oppstillingen nedenfor inneholder to ordninger: Kollektiv pensjonsordning og AFP. Netto kostnad til AFP ordningen er 104 og netto forpliktelse er Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Netto pensjonskostnad (før arbeidsgiveravgift) Resultatførte estimatendringer Periodisert arbeidsgiveravgift - - Netto pensjonskostnad (etter arbeidsgiveravgift)

16 Økonomisk årsberetning for Opptjent pensjonsforpliktelser + Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering 0 Beregnet pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Netto pensjonsforpliktelser (før arbeidsgiveravgift) Ikke resultatførte estimatendringer og avvik Periodisert arbeidsgiveravgift Revisjonsberetning for 2008 Netto pensjonsforpliktelser (etter arbeidsgiveravgift) Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 5.80% 6.00% Forventet lønnsregulering 4.00% 3.00% Forventet økning i G (folketrygdens grunnbeløp) 3.75% 3.00% Forventet pensjonsøkning 1.50% 2.50% Forventet avkastning på fondsmidler 5.80% 7.00% ble det innført innskuddspensjon for ansatte i det sportslige apparat. Pr. utgangen av 2008 inkluderer ordningen 40 ansatte. Kostnadene avsettes løpende, og ikke betalt premie pr er avsatt under Annen kortsiktig g jeld. NOTE 18 EGENKAPITAL Bunden egenkapital Annen fri egenkapital Sum egenkapital Egenkapital pr Effekt av overgang til NRS for ideelle organisasjoner Egenkapital med eksternt pålagte restriksjoner Fondsavsentinger Avsetning post 3 midler Egenkapital med selvpålagte restriksjoner Fond for arrangementsforsikring Øremerkede snøproduksjonsmidler Avsetninger foretatt av skistyret Egenkapital pr Ovenstående medfører en styrking av egenkapitalen med Langsiktig g jeld er redusert med og annen kortsiktig g jeld er redusert med Egenkapital Tilførsel Bruk Egenkapital 01/01/ /01/2008 Egenkapital med lovpålagte restriksjoner - Egenkapital med eksternt pålagte restriksjoner - Formålsinntekter Automat Fondsavsetninger Avsetning post 3 midler Sum Eksternt pålagte restriksjoner Egenkapital med selvpålagte restriksjoner Fond for arrangementsforsikring Øremerkede snøproduksjonsmidler Avsetninger foretatt av skistyret Sum Selvpålagte restriksjoner Annen egenkapital SUM EGENKAPITAL

17 Rapport fra Alpinkomiteen Breddeidrett NSF alpint har gjennom NSF Utviklingsprogram alpint ivaretatt kompetanseutvikling og løperskolering. I barneklassene opp til FIS-alder, dvs år, har det i hovedsak vært fokusert på noen få breddesamlinger. Sentrale samlinger skal motivere løperne til å trene riktig. Totalt har ca. 400 barn vært innom én eller flere samlinger. Profilen på det sentrale arbeidet har denne sesongen vært redusert. Hensikten er å la løpere tilbringe mer tid i klubb, krets og region og utvikle seg der de bor. På FIS-nivå, 16 år og eldre, har det vært et gutte- og et jenteprosjekt. Jenteprosjektet har hatt som mål å gi flere jenter mulighet til å satse i et større miljø. Noe av aktiviteten har vært breddeorientert, men her har man også selektert snevrere opp mot og inn i landslagssystemet. Egne rennturnéer har vært organisert med egne seleksjonssystemer. Denne forutsigbarheten har vært inspirerende og motiverende for løperne. Etablering av flere lokale skigymnas har gitt flere mulighet til å satse videre på ski. Samtidig har det gitt en utfordring knyttet til spredning av ressurser og løpere. Videreføringen av Edge for seniorer har gitt flere anledning til å satse for å nå helt opp. Norge har få løpere på seniornivå og har behov for slike tilbud. I tillegg har flere skigymnas tilbud om et forlenget studieløp. Noen skigymnas tilbyr også grunnfag idrett som en del av studietilbudet, slik at løperne fortsatt kan trene med skigymnaset. Toppidrett Aksel Lund Svindal opplevde en fantastisk sesong og tangerte Lasse Kjus med to seire i totalcupen. Aksel vant super G- cupen og ble verdensmester i superkombinasjon. I tillegg tok han en sterk bronse i super G. Kjetil Jansrud hadde sin beste sesong noensinne og noterte pallplassering i Adelboden og 4. plass i Beever Creek i storslalåm. Jansrud ble nummer ni i storslalåmcupen. Han viste allround-takter med 4. plass i utfordelen av superkombinasjonen i VM i Val d`isere der han til slutt havnet som nummer ni. Lars Myre slo til med sesongbeste i Zagreb der han ble nummer syv i slalåm. Skirenn og arrangement VM alpint 2015 NSF søker ikke VM alpint NSF utreder på nytt muligheten for å søke VM til Norge i 2017 før gjeldende søkefrist i Internasjonale renn i Norge FIS-renn Rennsesongen varte fra 20. november 2008 til 25. april De aller fleste terminfestede renn både for kvinner og menn er gjennomført (ca 22 slalåm, 22 storslalåm, 12 super-g og 5 utfor). Tilsammen 23 arrangementer har omfattet 120 renn, 60 for kvinner og 60 for menn. En stor takk til alle arrangørklubber for flott gjennomførte renn til beste for norsk alpinidrett. Det ytes stor innsats for å skape de beste forhold for løperne, både av arrangørene og bakkeierne med sin maskinhjelp. Europa Cup Norge var tildelt to arrangementer og fire renn for kvinner og november var Trysilgutten IL og Hafjell Kvitfjell arrangører. Trysil med slalåm og storslalåm, Kvitfjell med 2 x super G. Begge arrangementene ble fint gjennomført. Europa Cup-renn i Norge er god investering fordi arrangørlandet får dobbel kvote. Noen av de beste løperne utenom sentrale lag får dermed sjansen til å posisjonere seg med god kjøring. Alpinkomiteen (AK) Leder: Nestleder: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Elling Breivik, Akershus Erik Plener, Nordland Trude Gimle, Akershus Hans Blattmann, Agder/Rogaland Eva Tine Riis-Johannessen, Oslo Jeanette Nielsen, Troms Herrene presterte langt over målsetning i sesongen. På damesiden noterte Nina Løseth seg for en 10. plass som sitt beste resultat. Lene Løseth ble nummer to totalt i europacupen i storslalåm. Mona Løseth viste fin fremgang og ble nummer 22 i verdenscup slalåm i Garmisch før VM. Hun ble dermed uttatt til VM, men her innfridde ingen av jentene. Det er gledelig å se at vi markerer oss blant de beste nasjonene i Junior-VM. Jesper Riis Johannessen tok gull i slalåm. Lotte Sejersted tok sølv i utfor, Nina Løseth bronse i slalåm og Mona Løseth ble nr. 4 i slalåm og storslalåm. Vi lykkes godt med våre beste utøvere, og viser at vi har et sportslig opplegg i verdensklasse. Alpint jobber med å øke størrelsen på landslagsstrukturen for å gi flere utøvere muligheten til å satse mot toppen

18 Rapport fra Alpinkomiteen Alpint har meget god økonomistyring internt og hadde et underforbruk på kr ,- i Telenor er grenens hovedsponsor ut sesongen Avtalen med First Securities varer også ut sesongen Phenix, alpints klesleverandør gjennom 15 år, har inngått en ny fireårsavtale fra og med 2010 til og med Avtalen sikrer alpint et større kronebeløp i tillegg til klær sommer og vinter. Alpint har doblet medieeksponeringsverdien av Telenor som hovedsponsor. World Cup I Kvitfjell var det planlagt to renn i utfor og ett i super G. Fredagens utforrenn var erstatning for Garmisch Partenkirchen. Lørdag ble det klassiske utforrennet gjennomført. Søndagens super G-renn ble beklageligvis avlyst på grunn av været. Nasjonale renn Norgesmesterskapene NM med Oppdal IL Alpint som arrangør gjennomførte sine renn under krevende forhold. Dessverre måtte storslalåm avlyses. Bærums Skiklubb tok over NM som skulle gått i terminfestet renn i Ål mars. Grunnet sterk snøsmelting ble rennene flyttet til Geilo samme datoer. Kongepokalvinnere ble: Mona Løseth, Spjelkavik for sin slalåmprestasjon på Oppdal og Iver Bjerkestrand, Nero for sin storslalåmprestasjon på Geilo. Festivalen er og skal være nytenkende på rennavvikling, og ikke minst legge rammene for en totalopplevelse med stor aktivitet. NSF ser positivt på Bendit Alpinfestival, og ønsker bestemt at konseptet utvikles ytterligere. Arrangørene er motiverte, og har lagt seg i selene for å skape gode og nytenkende arrangement. NSF ser det som positivt at Bama bidrar til denne nytenkingen. Telenor Karusellen barn har deltatt i Telenor Karusellen Det har vært 387 arrangementer hvorav 58 alpint. I 2008 var det 49 alpine arrangementer. På landsbasis deltok over 1200 flere barn i alpint i Det er gledelig at tiltaket øker i omfang, både totalt sett og i alpint. Anlegg Kvitfjell Nasjonalanleggsavtalen skal reforhandles for de neste fem + fem år i løpet av forsommer/tidlig høst Kompetanseutvikling Trenerutdanning Tilgangen til godt skolerte trenere er liten. Videreutdanning av klubbtrenere bør prioriteres fremover, dvs. T3- og T4-kurs. Omfanget av gjennomførte T1- og T2-kurs er derimot tilfredsstillende. Ca 45 alpinkurs er gjennomført. Disse foregår i hovedsak på klubb- og kretsnivå. I tillegg til tradisjonelle aktiviteter innenfor kursstigen har det vært gjennomført ulike former for seminarer i regi av NSF Utviklingsprogram alpint. Målgruppen har vært både foreldre og trenere på klubbnivå. NSF Utviklingsprogram alpint har også bidratt til langt hyppigere og bedre kontakt mellom NSF og skigymnas. Det har bidratt til at man står mer samlet enn på lenge, og med en rød tråd i skoleringen av trenere og løpere. Rennteknisk utdanning Rennarrangørkurs ble gjennomført på Gardermoen i forbindelse med NSFs arrangør- og anleggsseminar september Alpint Region TD-kurs med region-tdene ble avholdt på Gardermoen oktober 08. De fleste TD-regioner arrangerer TDI-kurs og oppdateringskurs for TD I og TD II. Rennteknisk utvalg alpint består av leder Oddvar Torpe og medlem Gunnar Johansson med Arild Holm fra NSF/Alpinadministrasjonen som koordinator. Internasjonalt arbeid Alpint er representert i FIS-komiteer i perioden med følgende medlemmer: Svein Mundal Executive Board Alpinkomiteen Per Lund Sub-Committee for Alpine World Cup Arild Holm Sub-Committee for Classification of Alpine Competitors Arild Holm Sub-Committee for Alpine European Cup Asle Bergstrøm Sub-Committee for Alpine Courses Nils Dagfinn Dregelid Sub-Committee for Alpine Courses Tore Skaslien Sub-Committee for Rules and Control (ICR) Tore Skaslien Sub-Committee for Alpine TD s (ansvarlig for norske FIS TDer) Hovedlandsrennet Sp.kl. Rival og Molde og Omegn Idrettsforening var arrangører av et fint renn. Tross vanskelig vær ble alle øvelser avviklet. og super G ble arrangert på lørdagen da værprognosene for søndag var svært dårlige. Et flott arrangement med fin åpning og god ramme rundt arrangementet. Telenorlekene/Alpin LandsCup Rana klubb var arrangør av de meget vellykkede Telenorlekene Snøforholdene var de beste, og været var denne gang på løpernes og arrangørens side. Flott gjennomført og fin ramme rundt arrangementet. Bendit Alpinfestival Festivalen ble i 2009 gjennomført på Oppdal og Ål. Rjukan ble avlyst grunnet deltakelse. Med til sammen 850 deltakere på 11 år og yngre var dette på høyde med rekordtall fra forrige sesong. Hafjell NSF har jobbet for en fornyelse av en nasjonalanleggstrasé som skal være et supplement til Kringleåstraséen til treningsbruk for klubber og lag. Traséen vil ikke være en del av det kommersielle tilbudet i Hafjell Alpinanlegg. Spillemidler og brukeravtaler. NSF har god dialog med Kulturdepartementet, og jobber for en løsning med tildeling av spillemidler til traséer i kommersielle anlegg som alpinklubber og aktive kan benytte. B-nett depoter og sikkerhet NSFs B-nett er viktig sikkerhetsutstyr for klubbene, og benyttes mye til trening og arrangement. Nettet ble i 2008 godkjent for spillemidler til utstyr, og alle klubber som søkte om midler til B nett fikk innvilget sin søknad. FIS TD-kurs i FIS regi ble arrangert i Helsingfors i oktober Nyutdannete FIS-TDer er Olav Skjøtskift, Oppdal og Peter Lederer, Gausdal/Øyer. Aspirant er Tordis Jonsdottir, Bærum, som vil få sin FIS TD-autorisasjon til sesongen 2010/2011. Alpint rennreglement Alpint rennreglement er godt oppdatert med tillegg som er kommet. Da FIS har gjort en del redaksjonelle endringer, står AK med Rennteknisk utvalg alpint med alpinadministrasjonen foran en betydelig revideringsoppgave. Når arbeidet skal påbegynnes, er noe usikkert. Økonomiske rammevilkår Det kostet 25,5 mill. kr å drive alpint i Hovedinntektene til grenen er sponsorfinansiering og skipool. I tillegg kommer det tilskudd fra NIF som er øremerket bredde- og utviklingsarbeid. Medlemmene deltar i FIS fagmøter vår og høst og holder kontakt med FIS innen sine ansvarsområder. Alpinkontoret har daglig kontakt med FIS-kontoret vedr. internasjonale renn, innbydelser til internasjonale renn, regelpresiseringer, innmelding skadestatus, løperpåmelding til FIS-lister osv. Arild Holm har hatt ansvaret for dette med støtte fra Liv Brentebråten i serviceavdelingen

19 Resultater alpint Informasjon og kommunikasjon Kontakten med presse og media har vært god. Alpint opplever en økt interesse, og det er gledelig å se at vi er den av vinteridrettene som er vist mest på TV i inneværende sesong. Halvor Lea har fungert som presse- og mediaansvarlig for landslagene. Clas Tommy Herland har jevnlig informert sentral, regional og lokal presse om nyhetsstoff fra gren. Herland har også bidratt til å legge ut saker på skiforbundet.no. Informasjonsflyten fra administrasjonen ut til kretsene er god. Hjemmesiden er under utvikling og skal forbedres. Dialogen og samarbeidet med NRK har fungert utmerket for begge parter. Gjensidig åpenhet og god planlegging gjør at produktet vårt kommer godt og tydelig frem i sendingene på NRK. Ledelse, organsering og styring Alpint har nedbemannet administrasjonen for å møte et forventet kutt på ca. 7 mill kr i rammebevilgningen fra Skistyret for Tordis Jonsdottir, som fungerte som administrasjonskoordinator i 2008, vil ikke bli erstattet. Einar Witteveen erstattet Toralf Bjørnsgård som breddeog utviklingssjef i september AKs ansvarsområder Elling Breivik Erik Plener Trude Gimle Hans Blattmann Toppidrett og økonomi Arrangement/anlegg/reglement Jentesatsing Bredde og utvikling/ kompetanseutvikling Eva Tine Riis-Johannessen Marked/kommunikasjon Jeanette Nielsen Integrering Norges Skiforbund alpint er organisert som følger: Sportssjef Jørund Li Bredde/utvikling: Einar Witteveen Alpin konsulent: Arild Holm World Cup-sjef menn: Marius Arnesen World Cup-sjef kvinner: Wolfgang Frandl De siste fire rapporterer alle direkte til sportssjef Jørund Li. World Cup/Europa Cup kvinner Utøvere Thea Grosvold, Ready Lene Løseth, Spjelkavik IL Mona Løseth, Spjelkavik IL Nina Løseth, Spjelkavik IL Anne Marie Müller, Hemsedal IL Lotte S. Sejersted, Stabæk IF Kristina Riis-Johannessen, Ready Trenere Wolfgang Frandl Christian Mitter Ernst Hochstaffl Eivind Østenengen Manuel Gamper Fysioterapeut Elena Pellizari Service Zvonko Zirovnik Word Cup menn Utøvere Kjetil Jansrud, Peer Gynt Alpin Truls Ove Karlsen, Sæli Alpinklubb Lars Elton Myhre, Gjøvik Skiklubb Aksel Lund Svindal, Nero Trenere Marius Arnesen Franz Gamper Håvard Tjørhom Egil Eliassen Service Ernst Habersatter Matjaz Naglic Edi Unterberger Europa Cup menn Utøvere Iver Kristian Bjerkstrand, Nero Kristian Haug, Lommedalen IL Christian Mithassel, Ready Markus Nilsen, Freidig Jonathan Nordbotten, Ingierkollen/Rustad IL Eian Sandvik, Bærums Skikl. Trenere Burkhard Schaffer Tron Moger Tor Schjetne Michael Feichtner Astrid Vierthaler VM senior Val d Isere, FRA Kvinner 1. Lindsey Vonn, USA 2. Lara Gut, SUI 3. Nadia Fanchini, ITA 1. Lindsey Vonn, USA 2. Marie Marchand-Arvier, FRAU 3. Andrea Fischbacher, AUT Super Kombinasjon 1. Katrin Zettel, AUT 2. Lara Gut, SUI 3. Elisabeth Goergl, AUT 1. Kathrin Hoelzl, GER 2. Tina Maze, SLO 3. Tanja Poutiainen, FIN 19. Nina Loeseth, NOR 1. Maria Riesch, GER 2. Sarka Zahrobska, CZE 3. Tanja Poutiainen, FIN Menn 1. John Kucera, CAN 2. Didier Cuche, SUI 3. Carlo Janka, SUI 11. Aksel Lund Svindal, NOR 1. Didier Cuche, SUI 2. Peter Fill, ITA 3. Aksel Lund Svindal, NOR Super Kombinasjon 1. Aksel Lund Svindal, NOR 2. Julian Lizeroux, FRA 3. Natko Zrncic-Dim 9. Kjetil Jansrud, NOR 1. Carlo Janka, SUI 2. Benjamin Raich, AUT 3. Ted Ligety, USA 9. Aksel Lund Svindal, NOR 13. Truls Ove Karlsen, NOR 1. Manfred Pranger, AUT 2. Julien Lizeroux, FRA 3. Michael Janyk, CAN 11. Lars Elton Myhre, NOR VM junior Garmisch Partenkirchen, GER Kvinner 1. Marine Gauthier, FRA 2. Lotte Smiseth Sejersted, NOR 3. Nicole Schmidhofer, AUT 16. Thea Grosvold, NOR 18. Kristina Riis-Johannessen, NOR 1. Viktoria Rebensburg, GER 2. Mariella Voglreiter, AUT 3. Anna Fenninger, AUT 13. Lotte Smiseth Sejersted, NOR 23. Nina Loeseth, NOR 26. Mona Loeseth, NOR 32. Thea Grosvold, NOR 1. Viktoria Rebensburg, GER 2. Tina Weirather, LIE 3. Karin Hackl, AUT 4. Mona Loeseth, NOR 14. Nina Loeseth, NOR 26. Thea Grosvold, NOR 1. Denise Feierabend, SUI 2. Bernadette Schild, AUT 3. Nina Loeseth, NOR 4. Mona Loeseth, NOR 19. Lotte Smiseth Sejersted, NOR Kombinasjon 1. Federica Brignone, ITA 2. Karin Hackl, AUT 3. Elena Curtoni, ITA Menn 1. Andy Plank, ITA 2. Dominik Paris, ITA 3. Andreas Romar, FIN 15. Espen Lysdahl, NOR 20. Eian Sandvik, NOR 36. Andreas Willumsen Haug, NOR 1. Manuel Kramer, AUT 2. Marcel Hirscher, AUT 3. Dominik Paris, ITA 15. Andreas Willumsen Haug, NOR 1. Alexis Pinturault, FRA 2. Bjoern Sieber, AUT 3. Marcel Hirscher, AUT 10. Andreas Willumsen Haug, NOR 22. Eian Sandvik, NOR 1. Jesper Riis-Johannessen, NOR 2. Tommy Ford, USA 3. Nolan Kasper, USA 13. Truls Johansen, NOR 31. Andreas Willumsen Haug, NOR Kombinasjon 1. Sepp Gerber, SUI 2. Dominik Paris, ITA 3. Giovanni Borsotti, ITA 6. Andreas Willumsen Haug, NOR NM senior alpint Oppdal NM senior alpint Geilo (storslalåm) Kvinner 1. Thea Grosvold, Ready 2. Kristina Riis-Johannessen, Ready 3. Lotte Smiseth Sejersted, Stabæk IF 1. Lotte Smiseth Sejersed, Stabæk IF 2. Kristina Riis-Johannessen, Ready 3. Mona Løseth, Spjelkavik IL Super Kombinasjon 1. Lotte Smiseth Sejersted, Stabæk IF 2. Kristina Riis-Johannessen, Ready 3. Lene Løseth, Spjelkavik IL 1. Lotte Smiseth Sejersted, Stabæk IF 2. Anne Cecilie Brusletto, Geilo IL 3. Chloe Margrethe Fausa, Ready 1. Mona Løseth, Spjelkavik IL 2. Kristina Riis-Johannessen, Ready 3. Lene Løseth, Spjelkavik IL Menn 1. Eian Sandvik, Bærums Skikl. 2. Jonathan Nordbotten, Ingierkollen/ Rustad Sl.kl. 3. Kjetil Jansrud, Peer Gynt Alpin 3. Lars Elton Myhre, Gjøvik Skikl. 2. Kjetil Jansrud, Peer Gynt Alpin 3. Chriss Salbu, Voss IL Super Kombinasjon 1. Lars Elton Myhre, Gjøvik Skikl. 2. Kjetil Jansrud, Peer Gynt Alpin 3. Jonathan Nordbotten, Ingierkollen/ Rustad Sl.kl. 1. Iver Bjerkestand, Nero 2. Kjetil Jansrud, Peer Gynt Alpin 3. Aksel Lund Svindal, Nero 1. Lars Elton Myhre, Gjøvik Skikl. 2. Kjetil Jansrud, Peer Gynt Alpin 3. Truls Ove Karlsen, Sæli Alpinkl. NM junior 1 Hafjell Kvinner 1. Kristine Haugen, Lommedalen IL 2. Nora Birgithe Stang, Freidig Alpin 3. Ragnhild Mowinckel, Spkl. Rival 36 37

20 Resultater alpint Annie Winquist, NTH Lillehammer 2. Andrea Dahlum, Lillehammer SK 3. Kristine Haugen, Lommedalen IL Super Kombinasjon 1. Kristine Haugen, Lommedalen IL 2. Annie Winquist, Lillehammer SK 3. Ragnhild Mowinckel, Spkl. Rival Menn 1. Jørn Lunn Olsen, Gjøvik Skikl. 2. Haakon Sulheim, NTG Lillehammer 3. Endre Bjertness, Lommedalen IL 1. Endre Bjertness, Lommedalen IL 2. Even Winquist, NTG Lillehammer 3. Haakon Sulheim, NTG Lillehammer Super Kombinasjon 1. Even Winquist, NTG Lillehammer 2. Endre Bjertness, Lommedalen IL 3. Jørn Lunn Olsen, Gjøvik Skikl. NM Junior 1 Grong Kvinner 1. Chloe Margrethe Fausa, Ready 2. Andrea Dahlum, Lillehammer SK 3. Ragnhild Mowinckel, Sp.kl. Rival 1. Chloe Margrethe Fausa, Ready 2. Kari Bergheim Hole, Førde IL 3. Annie Winquist, Lillehammer SK Menn 1. Even Winquist, Lillehammer SK 2. Aleksander Kilde, Lommedalens IL 3. Endre Bjertness, Lommedalens IL 1. Simen Ramberg Christensen, Heming 2. Martin Olav Brulsetto, Geilo IL 3. Jørn Lunn Olsen, Gjøvik Skikl. NM junior 11 Hovden Kvinner Storlalåm 1. Mona Løseth, Spjelkavik IL 2. Lotte Smiseth Sejerstad, Stabæk IF 3. Thea Grosvold, Ready 1. Thea Grosvold, Ready 2. Linn Vikre, Bærums SK 3. Christina Ferlisi Amundsen, Gjøvik SK Menn 1. Andreas Willumsen Haug, Bærums SK 2. Truls Johansen, Nero 3. Jonathan Nordbotten, Ingierkollen/ Rustad Sl.kl. 1. Knut Masdal, Aurdal 2. Ola Masdal, Aurdal 3. Sebastian F. Solevaag, Spjelkavik IL Hovedlandsrennet Bjorli Jenter 1. Maria Tviberg, Geilo IL 2. Frida Heggebø, Stabæk Alpin 3. Kristine Birkeland, Bærums SK 1. Maria Tviberg, Geilo IL 2. Frida Heggebø, Stabæk Alpin 3. Maren Nessen Byrkeland, Fana IL 1. Eirin Engeset, Spjelkavik Alpin 2. Maria Tviberg, Geilo IL 3. Kristine Birkeland, Bærums SK 3. Kristina Enger, Rælingen SK 2. Nora Grieg Christensen, Bærums SK 3. Kristine Birkeland, Bærums SK Gutter 1. Henrik Kristoffersen, Rælingen SK 2. Jon Magnus Bertoia, Gjøvik SK 3. Håkon Ringseth Peckel, Sæli Alpinklubb 1. Henrik Kristoffersen, Rælingen SK 2. Jon Magnus Bertoia, Gjøvik SK 2. Olaf Eidsaa, Ingierkollen/Rustad Sl.kl. 1. Henrik Kristoffersen, Rælingen SK 2. Brage Nes, Lillehammer SK 3. Adrian Sejersted, Stabæk Alpin 1. Henrik Kristoffersen, Rælingen SK 2. Jon Magnus Bertoia, Gjøvik SK 3. Edvard Sandvik, Bærums SK Kretslagskonkurransen 1. Akershus Skikrets 29 poeng 2. Oppland Skikrets 124 poeng 3. Oslo Skikrets 133 poeng Telenorlekene Mo i Rana Jenter 1. Rikke Tviberg, Geilo 2. Sara Næss Viken, Bærums SK. 3. Julie Flo Mohagen, Ingierkollen/ Rustad IL 1. Sara Næss Viken, Bærums SK. 2. Tuva Nordby, Heming 3. Andrea Gylthe, Ingierkollen/Rustad IL 1. Sofie Rindal, Ål IL 2. Tuva Nordby, Heming 3. Julie Flo Mohagen, Ingierkollen/ Rustad IL Gutter 1. Jonas Lyng-Jørgensen, Ready 2. Sander Torsæter, Asker Skiklubb 3. Håkon Begby, Ready 1. Jonas Lyng-Jørgensen, Ready 2. Daniel Øverås, Spjelkavik IL 3. Lasse Englund Espe, Haugen IL 1. Jonas Lyng-Jørgensen, Ready 2. Daniel Øverås, Spjelkavik IL 3. Magnus Mork, Stranda IL Kretslagskonkurransen 1. Oslo Skikrets 24 poeng 2. Aksershus Skikrets 37 poeng 3. Møre og Romsdal Skikrets 56 poeng World Cup kvinner Soelden, AUT Kathrin Zettel, AUT 2. Tanja Poutiainen, FIN 3. Andrea Fischbacher, AUT Levi, FIN Lindsey Vonn, USA 2. Maria Pietilae-Holmner, SWE 3. Maria Riesch, GER Aspen, USA Tessa Worley, FRA 2. Tanja Poutiainen, FIN 3. Elisabeth Goergl, AUT 1. Sarka Zahrobska, CZE 2. Nicole Hosp, AUT 3. Tanja Poutiainen, FIN 16. Nina Loeseth, NOR 26. Anne Marie Mueller, NOR Lake Louise, CAN Lindsey Vonn, USA 2. Nadia Fanchini, ITA 3. Maria Riesch, GER 1. Nadia Fanchini, ITA 2. Fabienne Suter, SUI 3. Andrea Fischbacher, AUT La Molina, SPA Tanja Poutiainen, FIN 2. Manuela Moelgg, ITA 3. Nicole Hosp, AUT 22. Lene Loeseth, NOR 1. Maria Riesch, GER 2. Lindsey Vonn, USA 3. Kathrin Zettel, AUT 10. Nina Loeseth, NOR St. Moritz, SUI Anja Paerson, SWE 2. Emily Brydon, CAN 3. Fabienne Suter, SUI Super Kombinasjon 1. Anja Paerson, SWE 2. Nicole Hosp, AUT 3. Fabienne Suter, SUI 1. Lara Gut, SUI 2. Fabienne Suter, SUI 3. Nadia Fanchini, ITA Semmering, AUT Kathrin Zettel, AUT 2. Manuela Moelgg, ITA 3. Lara Gut, SUI 1. Maria Riesch, GER 2. Tanja Poutiainen, FIN 3. Lindsy Vonn, USA 20. Lene Loeseth, NOR Zagreb, CRO Maria Riesch, GER 2. Nicole Gius, ITA 3. Sarka Zahrobska, CZE Maribor, SLO Tina Maze, SLO 2. Denise Karbon, ITA 3. Kathrin Hoelzl, GER 1. Maria Riesch, GER 2. Kathrin Zettel, AUT 3. Tanja Poutiainen, FIN Altenmarkt, AUT Super Kombinasjon 1. Lindsey Vonn, USA 2. Kathrin Zettel, AUT 3. Anja Paerson, SWE 1. Anja Paerson, SWE 2. Dominique Gisin, SUI 3. Lindsey Vonn, USA Cortina, ITA Dominique Gisin, SUI 2. Lindsey Vonn, USA 3. Anja Paerson, SWE 1. Kathrin Zettel, AUT 2. Michaela Kirchgasser, AUT 3. Elisabeth Goergl, AUT 1. Jessica Lindell-Vikarby, SWE 2. Anna Fenninger, AUT 3. Andrea Dettling, SUI Garmisch, GER Lindsey Vonn, USA 2. Maria Riesch, GER 3. Marusa Ferk, SLO 20. Lene Loeseth, NOR 22. Mona Loeseth, NOR 1. Lindsey Vonn, USA 2. Anja Paerson, SWE 3. Jessica Lindell-Vikarby, SWE Tarvisio, ITA Super Kombinasjon 1. Maria Riesch, GER 2. Lindsey Vonn, USA 3. Kathrin Zettel, AUT 1. Gina Stechert, GER 2. Lindsey Vonn, USA 3. Anja Paerson, SWE 1. Lindsey Vonn, USA 2. Fabienne Suter, SUI 3. Tina Maze, SLO Bansko, BUL Fabienne Suter, SUI 2. Andrea Fischbacher, AUT 3. Nadia Fanchini, ITA 1. Andrea Fischbacher, AUT 2. Tina Maze, SLO 3. Fabienne Suter, SUI 1. Lindsey Vonn, USA 2. Fabienne Suter, SUI 3. Tina Maze, SLO Ofterschwang, GER Kathrin Zettel, AUT 2. Elisabeth Goergl, AUT 3. Tanja Poutiainen, FIN 1. Sandrine Aubert, FRA 2. Frida Hansdotter, SWE 3. Nicole Hosp, AUT Åre, SWE Lindsey Vonn, USA 2. Maria Riesch, GER 3. Renate Goetschl, AUT 1. Lindsey Vonn, USA 2. Nadia Fanchini, ITA 3. Maria Riesch, GER 1. Tina Maze, SLO 2. Tanja Poutiainen, FIN 3. Manuela Moelgg, ITA 1. Sandrine Aubert, FRA 2. Fanny Chmelar, GER 3. Therese Borssen, SWE World cup kvinner sammenlagt 1. Lindsey Vonn, USA 502 poeng 2. Andrea Fischbacher, AUT 326 poeng 3. Maria Riesch, GER 292 poeng 1. Lindsey Vonn, USA 461 poeng 2. Nadia Fanchini, ITA 416 poeng 3. Fabienne Suter, SUI 408 poeng Super Kombinasjon 1. Anja Paerson, SWE 205 poeng 2. Lindsey Vonn, USA 180 poeng 3. Kathrin Zettel, AUT 162 poeng 1. Tanja Poutiaien, FIN 508 poeng 2. Kathrin Zettel, AUT 501 poeng 3. Tina Maze, SLO 368 poeng 49. Lene Loeseth, NOR 9 poeng 1. Maria Riesch, GER 670 poeng 2. Serka Sahrobska, CZE 459 poeng 3. Lindsey Vonn, USA 440 poeng 30. Nina Loeseth, NOR 41 poeng 39. Lene Loeseth, NOR 22 poeng 50. Mona Loeseth, NOR 9 poeng 57. Anne Marie Müller, NOR 5 poeng World Cup totalt 1. Lindsey Vonn, USA 1788 poeng 2. Maria Riesch, GER 1424 poeng 3. Anja Paerson, SWE 1059 poeng 38 39

Telemarkskomiteens Handlingsplan 2014-2016. NSFs Strategiplan 2008-2012. Telemarkskomiteens Handlingsplan 2014-2016

Telemarkskomiteens Handlingsplan 2014-2016. NSFs Strategiplan 2008-2012. Telemarkskomiteens Handlingsplan 2014-2016 NSFs Strategiplan 2008-2012 Telemarkskomiteens Handlingsplan 2014-2016 1 SKIIDRETTEN OG SAMFUNNET VISJON Mange, gode og glade skiløpere VERDIER Frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd Glede, fellesskap,

Detaljer

Handlingsplan 2015-2017. PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ Handlingsplan 2015-2017 Sør-Trøndelag Skikrets

Handlingsplan 2015-2017. PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ Handlingsplan 2015-2017 Sør-Trøndelag Skikrets Handlingsplan 2015-2017 PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ Handlingsplan 2015-2017 Sør-Trøndelag Skikrets Forord Norges Skiforbunds strategiplan 2012-2016 er det overordnede styringsverktøy for alle ledd i

Detaljer

FINNMARK SKIKRETS HANDLINGSPLAN

FINNMARK SKIKRETS HANDLINGSPLAN FINNMARK SKIKRETS HANDLINGSPLAN 2014-2015 2 Innhold handlingsplan Finnmark Skikrets 1. Visjon, verdier og hovedmål 2. Kjerneaktivitet a. Breddeidrett b. Toppidrett c. Skirenn og arrangement d. Anlegg e.

Detaljer

Skipolitisk dokument (2012-2016) Skistyret. Handlingsplan (2013-2015)

Skipolitisk dokument (2012-2016) Skistyret. Handlingsplan (2013-2015) Skikrets BREDDEIDRETT Operative mål Operative mål 1.1 Basisrekruttering av barn Mål: NSF skal sikre at ski er en naturlig vinteraktivitet for flest mulig barn ved at 1.1.2. ski inngår som viktig del av

Detaljer

BERETNING 2009-2010 PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ

BERETNING 2009-2010 PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ BERETNING 2009-2010 PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ 1 2 Norges Skiforbund // Ullevål Stadion // 0840 Oslo Telefon: +47 21 02 94 00 // Fax: +47 21 02 94 01 skiforbundet.no Norges Skiforbunds virksomhet 2009-2010

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2013-2017

STRATEGIDOKUMENT 2013-2017 STRATEGIDOKUMENT 2013-2017 Innledning På skitinget på Hamar i juni 2012 vedtok skitinget Skipolitisk dokument for perioden 2012-2016. Dokumentet er tilgjengelig på http://www.skiforbundet.no/omnsf/strategidokument/sider/strategidokumenter.aspx

Detaljer

NSF Arrangør og anleggseminar 2015. Arrangementsavdelingen NSF

NSF Arrangør og anleggseminar 2015. Arrangementsavdelingen NSF NSF Arrangør og anleggseminar 2015. Arrangementsavdelingen NSF Arrangør og anleggseminar 2015 Agenda; Presentasjon av Arrangementsavdelingen og NSF ved Terje. Arrangøravtaler og tilskudd ved Øistein. Status

Detaljer

Handlingsplan LK Buskerud Skikrets 2012-2016

Handlingsplan LK Buskerud Skikrets 2012-2016 Handlingsplan LK Buskerud Skikrets 2012-2016 1. Anlegg. Buskerud skikrets skal ha en anleggsplan som omfatter dagens situasjon, klubbenes planer og skikretsens ønsker for drift og utbygging: Kretsen skal

Detaljer

Virksomhetsplan Nordland skikrets 2013-2017

Virksomhetsplan Nordland skikrets 2013-2017 Virksomhetsplan Nordland skikrets 2013-2017 Virksomhetplanen til Nordland skikrets tar utgangspunkt i det Skipolitiske dokument. De deler som skikretsen mener de skal ta delansvar for, og således bidra

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR SKIIDRETTENS ANTIDOPINGARBEID

HANDLINGSPLAN FOR SKIIDRETTENS ANTIDOPINGARBEID HANDLINGSPLAN FOR SKIIDRETTENS ANTIDOPINGARBEID 1. Innledning Arbeidet mot doping i skiidretten er forankret i Norges Skiforbunds formålsbestemmelse som sier at arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati,

Detaljer

Informasjon fra Skistyret Buskerud Skikrets

Informasjon fra Skistyret Buskerud Skikrets Informasjon fra Skistyret Buskerud Skikrets 19052015 Toppidretten Sesongen 2014/2015 28 medaljer i årets 5 senior VM VM i Freestyle 0 medaljer VM for funksjonshemmede 4 medaljer VM i alpint 1 medalje VM

Detaljer

årsberetning 2011-2012 på lag med alle som elsker snø

årsberetning 2011-2012 på lag med alle som elsker snø årsberetning 2011-2012 på lag med alle som elsker snø side 2 økonomisk årsberetning 2011 side 3 økonomisk årsberetning 2011 innhold skistyrets beretning 2011 2012 4 økonomisk årsberetning 2011 20 skistyret,

Detaljer

SKI OG FUnKSJOnSHEmmEDE

SKI OG FUnKSJOnSHEmmEDE SKI OG FUnKSJOnSHEmmEDE SKIGLEDEn ER FOR ALLE! Skiglede for store, skiglede for små. For gammel og ung. For de som vil vinne og for de som bare vil fryde seg. For funksjonsfriske, javisst. Men like mye,

Detaljer

Arrangørmøte Gardermoen 19. september. VM arrangører World Cup arrangører NM arrangører.

Arrangørmøte Gardermoen 19. september. VM arrangører World Cup arrangører NM arrangører. Arrangørmøte Gardermoen 19. september. VM arrangører World Cup arrangører NM arrangører. Arrangørmøte 19.september 2009 Program 09.30-10.00 Velkommen/Presentasjoner/Oppsummering fra sesongen 2008/09 ved

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

Bli med på Telenor Karusellen!

Bli med på Telenor Karusellen! Bli med på Telenor Karusellen! Arbeidet i klubbene og på grasrota er det viktigste som gjøres i talentutviklingen. Det er veldig bra at Skiforbundet og Telenor gjennom denne karusellen er med på å stimulere

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2014-2016 retning mot 2020 Vedtatt på forbundstinget 2014 Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

Høstmøte TVSK 2014 Saksliste fellesdel

Høstmøte TVSK 2014 Saksliste fellesdel 1. Åpning 2. Opprop 3. TVSK informerer Høstmøte TVSK 2014 Saksliste fellesdel a) Økonomi b) Kretstinget TVSK 2015 lørdag 9. mai c) Miljøsamlinger/activitetscamper på tvers av grener lørdag 25. april og

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2016-2018 retning mot 2020 Vedtatt på Forbundstinget 2016 Norges Orienteringsforbund 1 Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

Telenor Karusellen. Telenor Karusellen

Telenor Karusellen. Telenor Karusellen Telenor Karusellen 1 Bli med på Karusellen! Arbeidet i klubbene og på grasrota er det viktigste som gjøres i talentutviklingen. Det er veldig bra at Skiforbundet og Telenor gjennom denne karusellen er

Detaljer

Langrennskomiteens møte nr. 13, 2012-2014 Tirsdag 3. september 2013 Gardermoen Kl. 15.00 19.00 Park Inn Hotel

Langrennskomiteens møte nr. 13, 2012-2014 Tirsdag 3. september 2013 Gardermoen Kl. 15.00 19.00 Park Inn Hotel Langrennskomiteens møte nr. 13, 2012-2014 Tirsdag 3. september 2013 Gardermoen Kl. 15.00 19.00 Park Inn Hotel REFERAT REFERATSAKER 115. LK-møte nr. 12 (Oslo 10. juni ) RAPPORTERING 116. Rapportering fra

Detaljer

Kompetansearbeidet i Norges Skiforbund

Kompetansearbeidet i Norges Skiforbund Kompetansearbeidet i Norges Skiforbund Markedsføring!? Utdanning = Kombinasjon av kurs (el.studier) og praktisk erfaring (modning!) Dette må være i en viss balanse (En «utviklingstrapp»!) Trener I er også

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FRIIDRETTENS ANTIDOPINGARBEID. Arbeidet mot doping i friidretten er nedfelt i Norges Friidrettsforbunds verdigrunnlag og holdninger:

HANDLINGSPLAN FOR FRIIDRETTENS ANTIDOPINGARBEID. Arbeidet mot doping i friidretten er nedfelt i Norges Friidrettsforbunds verdigrunnlag og holdninger: HANDLINGSPLAN FOR FRIIDRETTENS ANTIDOPINGARBEID 1. Innledning Arbeidet mot doping i friidretten er nedfelt i Norges Friidrettsforbunds verdigrunnlag og holdninger: Friidretten skal være en trygg og inkluderende

Detaljer

Strategi for perioden 2008 2011. Skisse 30.05.2008

Strategi for perioden 2008 2011. Skisse 30.05.2008 Strategi for perioden 2008 2011 Skisse 30.05.2008 Tidligere format (Tinget 2007) 1. NSF 1.1. Visjon 1.2. Hovedmål 1.3. Organisasjonskart 2. Stabs- og administrasjonsfunksjoner 2.1. Økonomi 2.2. Informasjon

Detaljer

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2012-2015. Side 1 av 10

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2012-2015. Side 1 av 10 Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2012-2015 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 VÅR VISJON... 3 VÅR BÆRENDE IDÉ... 3 VÅR POLICY... 3 VÅRT VERDIFUNDAMENT... 3

Detaljer

PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ. 2012 2016 skipolitisk DOKUMENT STRATEGIPLAN

PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ. 2012 2016 skipolitisk DOKUMENT STRATEGIPLAN PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ 1 2012 2016 skipolitisk DOKUMENT STRATEGIPLAN 2 9.9. Samarbeid innenfor idretten Mål: NSF skal arbeide for å sikre skiidrettens interesser innenfor en samlet idrettsbevegelse

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Langrennskomiteens møte nr. 02, 2012-2014 26.-27. august 2012 Gardermoen

Langrennskomiteens møte nr. 02, 2012-2014 26.-27. august 2012 Gardermoen Langrennskomiteens møte nr. 02, 2012-2014 26.-27. august 2012 Gardermoen Referat REFERATSAKER 9. Styremøte nr. 23 (Fagmøtet, ikke behandlet sist) og styremøte nr. 01 (26. juni ) RAPPORTERING 10. Rapportering

Detaljer

Fana IL Skøyter. Strategi for perioden 2008-2012 Handlingsplan for 2008-2009 2008 2012. i samarbeid med

Fana IL Skøyter. Strategi for perioden 2008-2012 Handlingsplan for 2008-2009 2008 2012. i samarbeid med Fana IL Skøyter Strategi for perioden 2008-2012 Handlingsplan for 2008-2009 2008 2012 i samarbeid med Strategi og handlingsplan for FILS for perioden 2008 2012 1. Fana IL Skøyter 1.1 1.2 Hovedmål 1.3 Organisasjonsoversikt

Detaljer

Målsettinger for 2008-2010. Norges Orienteringsforbund

Målsettinger for 2008-2010. Norges Orienteringsforbund Norges Orienteringsforbund Norge skal være verdens ledende Orienteringsnasjon Norsk orientering skal i perioden ha markant vekst i antall utøvere i alderen 10-20 år Norsk orientering skal være en attraktiv

Detaljer

Langrennskomiteens møte nr. 03, 2012-2014 09.-10. oktober 2012 Ullevål Stadion

Langrennskomiteens møte nr. 03, 2012-2014 09.-10. oktober 2012 Ullevål Stadion Langrennskomiteens møte nr. 03, 2012-2014 09.-10. oktober 2012 Ullevål Stadion Referat REFERATSAKER 18. LK-møte nr. 02 (26.-27. august ) RAPPORTERING 19. Rapportering av virksomheten 20. Økonomirapport

Detaljer

2012 2016 skipolitisk DOKUMENT STRATEGIPLAN

2012 2016 skipolitisk DOKUMENT STRATEGIPLAN 2012 2016 skipolitisk DOKUMENT STRATEGIPLAN INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...5 Skiforbundet og samfunnet...6 Verdigrunnlag og hovedmål...9 Kjerneaktiviteten i grenene og aktivitetsrettede fellesområder:........................................

Detaljer

Høstmøte 27.10.2014 Varteig

Høstmøte 27.10.2014 Varteig Høstmøte 27.10.2014 Varteig Aenda: Kl. 1830 til 1930 Felles møte Statsbudsjettet Økonomi NSF Arrangrement Petter Northug Skistyremedlemmers rolle i forhold til krets. Skiing Norway Antidopingarbeid i NSF

Detaljer

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Lillehammer har en visjon om å bli Europas mest komplette vintersportsdestinasjon Hafjell/Kvitfjell ønsker å arrangere Alpin VM 2017 Lillehammer ønsker å arrangere

Detaljer

NORGES SKISKYTTERFORBUND Ullevål Stadion 73, 0840 Oslo Tlf 21 02 90 00 faks 21 02 90 02 PROTOKOLL

NORGES SKISKYTTERFORBUND Ullevål Stadion 73, 0840 Oslo Tlf 21 02 90 00 faks 21 02 90 02 PROTOKOLL NORGES SKISKYTTERFORBUND Ullevål Stadion 73, 0840 Oslo Tlf 21 02 90 00 faks 21 02 90 02 STYREMØTE NR. 13, 2010 2012 3. februar 2012 Sted: Holmenkollen Park Hotel Rica Oslo, 6. februar 2012 R.R. PROTOKOLL

Detaljer

Handlingsplan. Idrettsglede for alle

Handlingsplan. Idrettsglede for alle Handlingsplan Visjon: Forretningside: Vi bidrar til å bedre rammevilkårene for idretten i Rogaland Verdier: Åpen og inkluderende Handlingsplanen er et supplement til Idrettspolitisk document (IPD) som

Detaljer

Informasjon NSFs regionale elitesatsing seniorer

Informasjon NSFs regionale elitesatsing seniorer Informasjon NSFs regionale elitesatsing seniorer Regionlag NSF Historikk NM på Høydalsmo i 2002 det ble her definert et behov for regionale lag Ulike sponsorer har siden den tid tatt hånd om uoffisielle

Detaljer

PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ ÅRSBERETNING 2012-2013

PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ ÅRSBERETNING 2012-2013 PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ ÅRSBERETNING 2012-2013 Norges Skiforbunds virksomhet 2012-2013 Innholdsfortegnelse Side Skistyrets beretning 2012-2013 4 Økonomisk årsberetning 2012 14 Skistyret, ansatte,

Detaljer

Norges Skiforbunds virksomhet 2003-2005

Norges Skiforbunds virksomhet 2003-2005 Innhold Norges Skiforbunds virksomhet 2003-2005 Innholdsfortegnelse Norges Skiforbunds virksomhet s. 3 Regnskapsberetning for 2003 s. 14 Regnskapsberetning for 2004 s. 26 Rapport fra grenkomiteene Alpint

Detaljer

Rogaland Skiskytterkrets Handlingsplan 2015/2016 HANDLINGSPLAN ROGALAND SKISKYTTERKRETS 2015 / 2016

Rogaland Skiskytterkrets Handlingsplan 2015/2016 HANDLINGSPLAN ROGALAND SKISKYTTERKRETS 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN ROGALAND SKISKYTTERKRETS 2015 / 2016 ROGALAND SKISKYTTERKRETS - ORGANISASJON KRETSTING Valgkomité Hovedinstruktør KRETSSTYRET Jenteansvarlig Kretsutvikler Leder Nestleder Sekretær Kasserer

Detaljer

Anleggsplan for Sør-Trøndelag skikrets 2004-2007

Anleggsplan for Sør-Trøndelag skikrets 2004-2007 Anleggsplan for Sør-Trøndelag skikrets 2004-2007 NSF målsetning: Ski skal være den viktigste kulturelle faktor vinterstid Støtte idrettslagene i deres arbeid med å bygge og drive snøsikre nærmiljøanlegg

Detaljer

1. Hvilken skikrets tilhører klubben?

1. Hvilken skikrets tilhører klubben? Antall Klubbundersøkelse Norges Skiforbund 1 (Oppland) 1. Hvilken skikrets tilhører klubben? 4 43 4 3 3 1 1 Klubbundersøkelse Norges Skiforbund 1 (Oppland) 1. Hvilken skikrets tilhører klubben? Navn Antall

Detaljer

Elling Finnanger og Frode Moen. Trøndersk toppidrett 2020

Elling Finnanger og Frode Moen. Trøndersk toppidrett 2020 Trøndersk toppidrett 2020 Trøndersk toppidrett 2020 Senter i Granåsen Trøndersk toppidrett 2020 RBK Champions league semifinale Medaljer alle Nordiske Grener OL og VM Trondheims Ørn Europa mester Trenere

Detaljer

Historikk Forbundsstyret vedtok i 2005 å innføre 5 hovedposter i forhold til økonomiske overføringer i forhold til fotballkretsene.

Historikk Forbundsstyret vedtok i 2005 å innføre 5 hovedposter i forhold til økonomiske overføringer i forhold til fotballkretsene. Norges Fotballforbund The Football Association of Norway Ullevaal Stadion, Sognsveien 75J, NO-0855 Oslo, Norway Serviceboks 1, Ullevaal Stadion, NO-0840 Oslo, Norway T: + 47 21 02 93 00, F: +47 21 02 93

Detaljer

KRETSLEDER KONFERANSE 2011

KRETSLEDER KONFERANSE 2011 KRETSLEDER KONFERANSE 2011 NORGES SKYTTERFORBUND FAGKOMITE PISTOL v/ Nestleder Anne Grethe Rendalsvik TEMA INFO HVEM HAR VI DAG? JUNIOR U25 SKOLE PROSJEKT REGIONSATSINGEN VÅRE MEDSPILLERE INFO - FAGKOMITE

Detaljer

Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015

Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015 Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015 Dokumentet skal si noe om hvilke prioriteringer Midt-Norge Bandyregion ønsker å handle etter som administrerende myndighet i Midt-Norge de kommende år. Planen

Detaljer

Strategi for perioden 2003 2007 med kommentarer om status pr. 2007

Strategi for perioden 2003 2007 med kommentarer om status pr. 2007 Strategi for perioden 2003 2007 med kommentarer om status pr. 2007 Vurdering måloppnåelse 1.2 Hovedmål 2003-2007 Beskrevet målsetting Stabilisere forbundets økonomiske fundament med tilstrekkelig egenkapital

Detaljer

Skal man få en god fremgang for våre aktive alpinister og skape gode grunnleggende skiferdigheter hos våre nye medlemmer er vi avhengig av et godt trenerkorps. Vår hovedtrener Anders Neteland har sammen

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

Handlingsplan NVBF Region Øst 2015-2017

Handlingsplan NVBF Region Øst 2015-2017 Handlingsplan NVBF Region Øst 2015-2017 1 Norges Volleyballforbund Region Østs formål er å arbeide for volleyballen og sandvolleyballens utvikling innen fylkene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo,

Detaljer

årsberetning 2010-2011 på lag med alle som elsker snø

årsberetning 2010-2011 på lag med alle som elsker snø årsberetning 2010-2011 på lag med alle som elsker snø side 2 økonomisk årsberetning 2010 side 3 økonomisk årsberetning 2010 innhold skistyrets beretning 2010 2011 4 vm i oslo 2011 18 økonomisk beretning

Detaljer

NORGES SKISKYTTERFORBUND Ullevål Stadion 75 J, 0840 Oslo Tlf 21 029000 faks 21 029002 PROTOKOLL

NORGES SKISKYTTERFORBUND Ullevål Stadion 75 J, 0840 Oslo Tlf 21 029000 faks 21 029002 PROTOKOLL NORGES SKISKYTTERFORBUND Ullevål Stadion 75 J, 0840 Oslo Tlf 21 029000 faks 21 029002 STYREMØTE NR. 7, 2008 2010 5. juni 2009 Rica Hamar Hotell Oslo, 8. juni 2009 R.R. PROTOKOLL Til stede: Tore Bøygard,

Detaljer

ÅRSMØTE 2015 NARVIK SLALÅMKLUBB

ÅRSMØTE 2015 NARVIK SLALÅMKLUBB ÅRSMØTE 2015 NARVIK SLALÅMKLUBB Scandic Hotel Narvik Torsdag 18. juni 2015 1 Saksliste til Årsmøtet i Narvik Slalåmklubb 1. Åpning og konstituering a) Godkjenning av innkalling b) Godkjenning av saksliste

Detaljer

NORGES SEILFORBUND PROTOKOLL FRA STYREMØTE 105. 31. januar 2005 Idrettens Hus, Ullevål

NORGES SEILFORBUND PROTOKOLL FRA STYREMØTE 105. 31. januar 2005 Idrettens Hus, Ullevål NORGES SEILFORBUND PROTOKOLL FRA STYREMØTE 105 31. januar 2005 Idrettens Hus, Ullevål Til stede fra Styret: Ikke til stede Administrasjonen: Øystein Fredriksen, Bjørn Lofterød, Stig Hvide Smith, Gwen Brun,

Detaljer

Bestemmelser, Langrenn for barn:

Bestemmelser, Langrenn for barn: Gjennomgått, revidert og godkjent på LKs Fagmøte juni 2008. Mindre revisjon Fagmøte juni 2014 Endringer med rød/kursiv Bestemmelser, Langrenn for barn: Disse bestemmelser og retningslinjer gjelder langrenn

Detaljer

SPORTSPLAN 2015-2018

SPORTSPLAN 2015-2018 SPORTSPLAN 2015-2018 Innledning Formål Visjon Verdier Etikk Rolle- og ansvarsfordeling i organisasjonen Hovedsatsingsområde 1. Toppidrett 2. Rekruttering og kretsutvikling 3. Utdanning og kompetanse 4.

Detaljer

Strategisk plan 2010 2014

Strategisk plan 2010 2014 Strategisk plan 2010 2014 Utkast til Norsk friidrett mot 2014 Strategiplanen er gjeldende for perioden 2010-2014 Verdigrunnlag Friidretten skal være preget av: Glede, helse, ærlighet og fellesskap Sunne

Detaljer

HSK langrennskomitéen 2014-2015. Langrennskomitéen. Grenrapport for perioden 2014-2015

HSK langrennskomitéen 2014-2015. Langrennskomitéen. Grenrapport for perioden 2014-2015 Langrennskomitéen Grenrapport for perioden 2014-2015 April 2015 Grenrapport langrenn 2014-2015 Langrennskomitéen 2013-2015 Navn Helge Brynestad (leder) Gørill Fodstad Karlsen Anne Berit Nordvang Leif Arne

Detaljer

kan et Samarbeid med oss gjøre bedriften mer konkurransedyktig?

kan et Samarbeid med oss gjøre bedriften mer konkurransedyktig? kan et Samarbeid med oss gjøre bedriften mer konkurransedyktig? Samarbeid med Norsk Orientering Visjon Orientering en idrett for alle Virksomhetsidé Norsk Orientering skal vokse gjennom gode opplevelser

Detaljer

Buskerud o-krets handlingsprogram 2015

Buskerud o-krets handlingsprogram 2015 Buskerud o-krets handlingsprogram 2015 Hovedmålsetting Orientering skal være en åpen og tilgjengelig idrett for folk flest. Orienteringsidrettens organisasjon skal tilpasses fremtidens behov og skal samles

Detaljer

Strategi- og målplan 2014 2018. Norsk danseidrett

Strategi- og målplan 2014 2018. Norsk danseidrett Strategi- og målplan 2014 2018 Norsk danseidrett Forord Kjære dansevenner! På tinget i 2014 vedtok vi en strategiplan for perioden 2014 2018. Den var omfattende, og uten tidsfrister og arbeidsfordeling.

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: - 2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

FRIHET OG SPENNING! Mål og strategier for Norges Luftsportforbund

FRIHET OG SPENNING! Mål og strategier for Norges Luftsportforbund FRIHET OG SPENNING! og strategier for Norges Luftsportforbund Luftsportsforbundets formål er å fremme luftsport i Norge og representere norsk luftsport internasjonalt. NLF organiserer følgende idretter

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

fra styremøte nr 5/2013-15, onsdag 1. oktober 2014, Rica Alta Hotell, kl 1600.

fra styremøte nr 5/2013-15, onsdag 1. oktober 2014, Rica Alta Hotell, kl 1600. FINNMARK SKIKRETS Styret PROTOKOLL fra styremøte nr 5/2013-15, onsdag 1. oktober 2014, Rica Alta Hotell, kl 1600. Til stede: Bjørn Roald Mikkelsen kretsleder Doris Anita Johansen nestleder Anita Bakken

Detaljer

Skiaktivitet for funksjonshemmede i Oslo og Akershus

Skiaktivitet for funksjonshemmede i Oslo og Akershus Skiaktivitet for funksjonshemmede i Oslo og Akershus INNLEDNING I dette heftet finner du informasjon om skiarrangementer, nye tiltak, skikurs samt ulike møter/seminarer hvor skiidrett for funksjonshemmede

Detaljer

Referat fra møte i Telemarkskomiteen Tirsdag 10. april 2012

Referat fra møte i Telemarkskomiteen Tirsdag 10. april 2012 www.skiforbundet.no Referat fra møte i Telemarkskomiteen Tirsdag 10. april 2012 TK-møte nr 22 2010-2012 Deltakere: Ikke til stede: Birger Goberg, Iver Olav Krohn, Martin Bartnes, Jørgen Steen Holst, Petter

Detaljer

Referat fra møte i Telemarkskomiteen Tirsdag 12. april 2011

Referat fra møte i Telemarkskomiteen Tirsdag 12. april 2011 www.skiforbundet.no Referat fra møte i Telemarkskomiteen Tirsdag 12. april 2011 TK-møte nr 11 2010-2012 Deltakere: Deltakere: Birger Goberg, Iver Olav Krohn, Anne Nome, Jørgen Steen Holst, Martin Bartnes,

Detaljer

Pengestrømmer i idretten Daglig ledersamling 15/10

Pengestrømmer i idretten Daglig ledersamling 15/10 Pengestrømmer i idretten Daglig ledersamling 15/10 Post inndeling Post 1 Grunnstøtte NIF, sentralt og regionalt Post 2 Grunnstøtte særforbundene Post 3 Barn, ungdom og bredde Post 4 Toppidrett Søknad for

Detaljer

Ressurshefte - AKP. Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram. Ressurshefte - AKP 2013

Ressurshefte - AKP. Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram. Ressurshefte - AKP 2013 Ressurshefte - AKP Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram N o r g e s S v ø m m e f o r b u n d Side 1 Vel gjennomført Anerkjennelsesprogram! Etter å ha

Detaljer

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene Innholdsfortegnelse 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 4 2 ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektledelse... 4

Detaljer

SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER

SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER Vi må ta vare på hver eneste jente og gutt, fra de spenner skiene på bena og tar sine første, prøvende tak. Vi må ta vare på alle barn som i ren og utilslørt

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

2: Hvordan jobber din krets med økonomiske tiltak? økonomiske tiltak. Noen følger opp i forhold til offentlige midler Klubbenes marked

2: Hvordan jobber din krets med økonomiske tiltak? økonomiske tiltak. Noen følger opp i forhold til offentlige midler Klubbenes marked 2: Hvordan jobber din krets med økonomiske tiltak? Økonomiske rammebetingelser Rekrutering,utvikling og utdanning Rekrutering,utvikling og utdanning Kun et fåtall kretser som jobber med økonomiske tiltak.

Detaljer

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2014-2016. Side 1 av 10

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2014-2016. Side 1 av 10 Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2014-2016 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 VÅR VISJON... 3 VÅR BÆRENDE IDÉ... 3 VÅR POLICY... 3 VÅRT VERDIFUNDAMENT... 3

Detaljer

Øystein Fredriksen, Stig Hvide Smith, Geir Dahl Andersen, Thorstein Tønnesson, Gwen Brun, Jan Henrik Nordeide, Bente Nilsson og Peter L.

Øystein Fredriksen, Stig Hvide Smith, Geir Dahl Andersen, Thorstein Tønnesson, Gwen Brun, Jan Henrik Nordeide, Bente Nilsson og Peter L. NORGES SEILFORBUND PROTOKOLL FRA STYREMØTE 6/05 7. september 2005 Rica Gardermoen Hotel Til stede fra Styret: Ikke til stede: Administrasjonen: Øystein Fredriksen, Stig Hvide Smith, Geir Dahl Andersen,

Detaljer

NORGES SKISKYTTERFORBUND Ullevål Stadion 75 J, 0840 Oslo Tlf 21 029000 faks 21 029002 PROTOKOLL

NORGES SKISKYTTERFORBUND Ullevål Stadion 75 J, 0840 Oslo Tlf 21 029000 faks 21 029002 PROTOKOLL NORGES SKISKYTTERFORBUND Ullevål Stadion 75 J, 0840 Oslo Tlf 21 029000 faks 21 029002 STYREMØTE NR. 1, 2008 2010 18. august 2008 Gardermoen Airport Hotell Oslo, 21. august 2008 R.R. PROTOKOLL Til stede:,

Detaljer

Handlingsplan NSF - Realisering av strategi for perioden 2009-2011. Av NSF 15. februar 2010

Handlingsplan NSF - Realisering av strategi for perioden 2009-2011. Av NSF 15. februar 2010 Handlingsplan NSF - Realisering av strategi for perioden 2009-2011 Av NSF 15. februar 2010 Rekruttering / barn / bredde Øke rekrutteringen i hurtigløp og kunstløp vesentlig. Skape fokus på skøyter som

Detaljer

Buskerud o-krets handlingsprogram 2016

Buskerud o-krets handlingsprogram 2016 Buskerud o-krets handlingsprogram 2016 Hovedmålsetting Orientering skal være en åpen og tilgjengelig idrett for folk flest. Orienteringsidrettens organisasjon skal tilpasses fremtidens behov og skal samles

Detaljer

NORGES SKISKYTTERFORBUND Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo Tlf 21 029000 faks 21 029002 PROTOKOLL

NORGES SKISKYTTERFORBUND Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo Tlf 21 029000 faks 21 029002 PROTOKOLL NORGES SKISKYTTERFORBUND Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo Tlf 21 029000 faks 21 029002 STYREMØTE NR. 7, 2006 08 15 16. august 2007 Sted: Homborsund Oslo, 20. august 2007 R.R. PROTOKOLL Til stede:

Detaljer

TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING

TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING 27.10.2010 FORORD Denne utredningen er ment som et grunnlag i arbeidet for å legge forholdene bedre til rette for økt toppidrettssatsing i Telemark.

Detaljer

Konferanse om idrætspolitik og idrætsfacsiliteter ( status og inspirasjon fra Norge ) Erik Unaas, SPORTMEDIA Frederikshavn, 25.

Konferanse om idrætspolitik og idrætsfacsiliteter ( status og inspirasjon fra Norge ) Erik Unaas, SPORTMEDIA Frederikshavn, 25. Konferanse om idrætspolitik og idrætsfacsiliteter ( status og inspirasjon fra Norge ) Erik Unaas, SPORTMEDIA Frederikshavn, 25. februar 2009 Norges største idrettsforlag Startet av Erik Unaas i egen kjeller

Detaljer

Møtereferat AGENDA. 1. Status fra AK leder 2. Status fra Sportsjef 3. Marked og økonomistatus 4. Gjennomgang høstmøte 2013 5. Eventuelt.

Møtereferat AGENDA. 1. Status fra AK leder 2. Status fra Sportsjef 3. Marked og økonomistatus 4. Gjennomgang høstmøte 2013 5. Eventuelt. Hva: AK møte 6 Dato/Tid: Hvor: Tilstede: Forfall: Kopi: Referent: 07.10 kl.16-19.30 Ullevål stadion Elling Breivik,, Anne-Cathrine Enstad,, Karina Birkelund, Lars-Inge Graabakk, Claus J Ryste Atle Rolstadaas,

Detaljer

HANDLINGSPLAN NVBF REGION Rogaland 2013-15

HANDLINGSPLAN NVBF REGION Rogaland 2013-15 HANDLINGSPLAN NVBF REGION Rogaland 2013-15 NVBFs satsningsområder Volleyball = samspill for alle Vekst Elite Trenere/ dommere Anleggsutvikling Organisasjon 10 000 flere medlemmer. Spillere, trenere, klubber.

Detaljer

Med NM som motor. En tankerekke om hvordan NM kan være middel til å utvikle skiskyttersporten

Med NM som motor. En tankerekke om hvordan NM kan være middel til å utvikle skiskyttersporten Med NM som motor En tankerekke om hvordan NM kan være middel til å utvikle skiskyttersporten Voss ski- og tursenter Arenahus/ afterski 2008 Høna eller egget? Voss ski og tursenter Anlegg som ble påbegynt

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2013-2015

HANDLINGSPLAN 2013-2015 HANINGSPLAN 2013-2015 Handlingsplan 2013-2015 Side 1 Planen bygger på hovedmålsettinger til strategiplan fra Norges Friidrettsforbund, Norsk Friidrett mot 2015, som skal være Norsk Friidrett Østfold sitt

Detaljer

Hedmark Skiskytterkrets. Langtidsplan HSSK

Hedmark Skiskytterkrets. Langtidsplan HSSK Hedmark Skiskytterkrets Langtidsplan HSSK Vedtatt på kretstinget til HSSK 09.05.2016 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Visjon... 2 3 Verdigrunnlaget... 2 4 Virksomhetsideen... 2 5 Handlingsplan...

Detaljer

Høstmøte TVSK 2015 Saksliste fellesdel

Høstmøte TVSK 2015 Saksliste fellesdel 1. Åpning - Opprop 2. TVSK informerer a) Økonomi Høstmøte TVSK 2015 Saksliste fellesdel b) Tilskuddsordningen hvordan søke på midler kurs for klubber lørdag 28. november c) Kretstinget TVSK 2017 lørdag

Detaljer

En viktig milepel første interkommunale idrettsanlegg i Østfold realiseres

En viktig milepel første interkommunale idrettsanlegg i Østfold realiseres Toril A. Johansen Adresse Idretten hus: Dikeveien 28, 1661 Rolvsøy Åpningstider 08:00-15:00 (15.05-14.09) 08:00-15:45 (15.09-14.04) Telefon/E-post 69 35 49 00 ostfold@idrettsforbundet.no En viktig milepel

Detaljer

LILLEHAMMER SKIKLUB (LSK) STRATEGI OG TILTAKSPLAN 2015-2018

LILLEHAMMER SKIKLUB (LSK) STRATEGI OG TILTAKSPLAN 2015-2018 LILLEHAMMER SKIKLUB (LSK) STRATEGI OG TILTAKSPLAN 2015-2018 Dette dokumentet er en tiltaksplan for gjennomføring av «Strategi for Lillehammer Skiklub 2015 2018», vedtatt på årsmøte i klubben 28.04.14.

Detaljer

Ledelseskurs 1. Norges Svømmeforbund

Ledelseskurs 1. Norges Svømmeforbund Ledelseskurs 1 Norges Svømmeforbund Ledelse i norsk svømming En forutsetning for videre utvikling Trener/leder konferansen - Inspirasjon - Sosialt+ nettverk Å være en del av klubbens ledelse er kult og

Detaljer

Virksomhetsplan for Bærum Stupklubb i perioden 2011-2014

Virksomhetsplan for Bærum Stupklubb i perioden 2011-2014 1 Virksomhetsplan for Bærum Stupklubb i perioden 2011-2014 2 INNHOLD: 1 Innledning s. 3 1.1 Historikk og status s. 3 1.2 Medlemsutvikling s. 3 1.3 Organiseringen av Bærum Stupklubb s. 4 2 Visjon, verdigrunnlag

Detaljer

Ungdom i bevegelse. Hvordan beholde flere ungdommer lengre innenfor den organiserte idretten?

Ungdom i bevegelse. Hvordan beholde flere ungdommer lengre innenfor den organiserte idretten? Ungdom i bevegelse Hvordan beholde flere ungdommer lengre innenfor den organiserte idretten? Lillehammer, 18. Februar 2016 Pierre -Nicolas Lemyre & Fam Lockert Innhold Bakgrunn for Jubileumsgaven Forsikringssenterets

Detaljer

REFERAT, Fagmøtet langrenn Ajourført: 20. oktober kl 08.30

REFERAT, Fagmøtet langrenn Ajourført: 20. oktober kl 08.30 Høstmøtet 2015 Fredag 16. oktober søndag 18. oktober Sted: Clarion Hotel & Congress Oslo Airport REFERAT, Fagmøtet langrenn Ajourført: 20. oktober kl 08.30 Deltakerliste: VEDLEGG 1 Fredag 17:00 19:30 Velkommen

Detaljer

LK-møte 3 Nordland skikrets

LK-møte 3 Nordland skikrets Tid/sted: 15.11.2013 kl. 18.00 21.00 Deltakere: Elin Abelsen, Marte Glad Remen, Åke Holmstrøm. Elveos, Ane Marie Johnsen. Fraværende: Kopi til: Kommentarer: Neste møte: Lena Cecilie Pedersen Deltagere,

Detaljer