Rapport fra arbeidsgruppe for evaluering og videreutvikling av innkjøpsnettverk i UHR-sektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra arbeidsgruppe for evaluering og videreutvikling av innkjøpsnettverk i UHR-sektoren"

Transkript

1 Rapport fra arbeidsgruppe for evaluering og videreutvikling av innkjøpsnettverk i UHR-sektoren Rapporten består av følgende hoveddeler 1. Innledning 2. Bakgrunn 3. Beskrivelse av nettverk og samarbeidsfora innenfor anskaffelsesområdet i sektoren 4. Andre nettverk / samarbeids- og kompetansearenaer utenfor sektoren 5. Forslag om formalisering av regionalt innkjøpssamarbeid 6. Oppsummering av utvalgets anbefalinger 7. Vedlegg 1. Innledning 1.1. Arbeidsgruppens medlemmer UHR-innkjøpsutvalg oppnevnte følgende arbeidsgruppe på sitt møte den 2. april Kjell Gunnar Thomsen, UiO Jan Aasen, HiL Christian Sundelin, HIO Ivar Paulsen, UiA Lars Skogan, UNINETT Per O Bruvold, UiB Kjetil Skog, (Leder UHR-innkjøpsutvalg) 1.2. Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal foreta en status og evaluering av dagens innkjøpsnettverk i sektoren. Videre skal arbeidsgruppen vurdere i hvilken grad dagens organisering dekker sektorens forskjellige behov. Arbeidsgruppen bes også foreslå eventuelle forbedringer Arbeidsform Arbeidsgruppen har i sitt arbeid tatt utgangspunkt at dette er våre personlige erfaringer og representerer våre vurderinger og erfaringer, og gir ikke nødvendigvis uttrykk for institusjonenes vedtatte syn Vi diskuterer primært sektorinterne nettverk som resulterer i avtaler og som derigjennom treffer innkjøpere i sektoren direkte eller indirekte. På denne måten vil selvfølgelig UHR utvalget være et nettverk av primær karakter samt Uninett, GigaCampus. Vi vil også ta opp Uninett FAS, Sigma fordi det indirekte treffer en del av sektoren, herunder også faglig-strategisk samarbeid som resulterer i avtaler eller avtalebruk enten direkte eller indirekte. Vi skal søke å vise hvorledes ulike initiativer kan styrke hverandre. Tidvis er vi (selv)kritiske. Vårt siktemål med dette er å konkretisere utfordringer for å kunne drøfte tiltak som sammen kan gi synergi. Vi har også et siktemål om å benytte kilder, og gjennom en kritisk bruk av disse, kunne gi overordnede dokumenter et konkret innhold. Som en del av arbeidet med denne rapporten har arbeidsgruppen drøftet rammer rundt anskaffelse både praktisk og teoretisk. Deler av denne diskusjonen er tatt med som Versjon 11 /

2 vedlegg til rapporten. En del konkrete erfaringer knyttet til samarbeidet med Uninett er oversendt Uninetts medlem i gruppen for videre oppfølging. Hovedtrekkene fra arbeidsgruppens arbeid ble presentert på UHR-innkjøpsforum i Bergen i juni Bakgrunn 2.1. Stortingsmelding 36 ( ) Det gode innkjøp Det er noen konkrete anbefalinger i denne meldingen som er relevant for oppfølging av det arbeidet som her presenteres. Fra kapittel 7 om Organisering hitsettes anbefalinger: Tiltak 7.1. Regjeringa vil tilby leiarar i stat og kommune rettleiing og assistanse når det gjeld organisering av innkjøpsfunksjonen, og handtering av konsekvensane ved endring i organisasjonen. Tiltak 7.2. Regjeringa vil stimulere til auka utbreiing av og deltaking i innkjøpsnettverk, ved at Difi i arbeidet sitt med å utvikle innkjøpsnettverk òg skal sjå nærmare på om det er behov for å etablere nettverk for spesielle sektorar eller grupper av offentlege verksemder. Tiltak 7.3. Regjeringa vil greie ut auka samordning av innkjøp, og vil sjå nærmare på kva effektar samordning av innkjøp har gitt både når det gjeld pris og kvalitet på produkta, men også når det gjeld ressursbruk og forbetring av innkjøpsprosessar. Dei marknadsmessige konsekvensane skal òg vurderast. På bakgrunn av ei slik utgreiing vil regjeringa vurdere organisatoriske tiltak for auka samordning. Ad tiltak 7.1: UHR-innkjøpsutvalg bidrar til å samle best praksis i sektoren samt å fungere som en oppdragsgiver for en del av fellesanskaffelsene i sektoren. Vi ser også at forespørsler om fellesanskaffelser både rettes til faglig ansvarlige ved institusjonene og til innkjøpsansvarlige i sektoren. På sitt beste går forespørsler om deltagelse i fellesanskaffelser til faglig ansvarlig linje og innkjøpslinje samtidig, og dette understøtter det som dette utvalget oppfatter som god praksis. Ad tiltak 7.2: Det er vår klare oppfattning at innkjøpsnettverk er nyttige. Vi diskuterer i her en del konkrete eksempler på ulike nettverk som er virksomme og nyttige og der resultatene er benyttet i svært stor grad i vår sektor. Ad tiltak 7.3: Virksomhetene selv og sektoren i fellesskap vurderer effekten av de samarbeidende som her diskuteres, Gjennom UHR-innkjøpsutvalg sitt arbeid med felles målindikatorer og anbefaling av best praksis vik et felles grunnlag og muligheten for aggregerte felles vurderinger skapes. Vi har i vedlegget avsluttet med å diskutere noen mulige markedskonsekvenser av den samordningen vi kjenner til. Dette utvalget har ikke har muligheter til å vurdere de identifiserte områdene i detalj Fra bestilling til betaling Sektoren har i gjennom flere år tatt i bruk nye IKT-systemer innenfor innkjøp og den totale økonomiforvaltningen. En større del av bilagshåndteringen skjer elektronisk, som innebærer at rutinene og organiseringen av arbeidet for denne delen av økonomifunksjonen er endret. Dette bør innebære økt fokus på bestillingstidspunktet. Det bør være økt fokus på at bestillingene skjer i tråd med regelverk, at det oppnås best mulig Versjon 11 /

3 kjøpsbetingelser mv. Og det bør fokuseres på at den informasjon som registreres inn i bestillingssystemet eller på fakturaen, er riktig slik at den videre flyten fra bestilling til betaling gjøres med minst mulig manuell håndtering. Økt fokus på anskaffelsestidspunktet er også i tråd med økonomireglementet for staten, om at bestillingene skal godkjennes av den med budsjettdisponeringsmyndigheten før anskaffelsen foretas. 3. Beskrivelse av nettverk og samarbeidsfora innenfor anskaffelsesområdet i sektoren Nedenfor er en presentasjon av noen av de nettverk og samarbeidsfora som eksisterer i sektoren i dag. For noen av disse har utvalget sagt noe om de erfaringene som er så langt, og gitt noen anbefalinger til forbedringstiltak. Med innkjøpsnettverk forstår vi løsere eller fastere fora eller arena som bidrar til å utvikle informasjon og ressurser, rådgivning, oppdatere og dele kompetanse og erfaring med andre innenfor anskaffelsesprosessen. Et nettverk kan også utføre praktisk innkjøpssamarbeid som resulterer i avtaler. Se også vedlegge om remmeverk UH Innkjøpsforum Ble etablert i Forumet ble etablert i 2000 og er en årlig samling for innkjøpere i sektoren. Samler innkjøpere fra sektoren til 3 dagers seminar. Hovedmålsettingen for forumet er å være en arena for kompetanseutveksling, belyse fellesutfordringer og være en møteplass. Forumet er en felles møteplass for universitetene og høgskolene, ledes av en oppnevnt arbeidsgruppe, arbeidet utføres og finansieres av den enkelte institusjon, og samlingene finansieres ved at deltakerne dekker egne kostnader. UH Innkjøpsforum har utviklet seg til å bli en fin blanding av kompetansebygging og være en møteplass for sektoren. Flere samarbeidstiltak og initiativer har sitt opphav fra innkjøpsforumet. Forumet har ingen eiere og finansiering og er slik sett sårbart. UH-forum bør videreføres for å legge til rette for nettverksbygging og kompetanseheving og deling i sektoren. Forumet bør ha økt fokus på samarbeid om profesjonalisering gjennom bruk av felles malverk og støtteverktøy for gjennomføring av anskaffelser, og etablering felles indikatorer bør gjøres til plattform for videre utvikling BOT (Universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim) Etablert 90-tall. Bakgrunn samarbeid om anskaffelse og innføring av flere administrative system (økonomi, lønn, personal) ved de tre universitetene. Pga av denne kontakt mellom deltagerne fra de tre universitetene er kontakter etablert, og samarbeid om konkrete saker startet. Deltagerne i nettverket var opprinnelig personer som hadde sentral strategisk plassering. Kontakten mellom sentrale aktører har åpnet for samarbeid ikke bare på strategisk nivå, men også mellom universitetene på operativt nivå. Konkret: Tidskrifter, Plagiatkontroll, sak til sak samarbeid, utveksling av dokumenter og synspunkter i en rekke saker. Også reelt utførende for initiativ som formelt blir forankret andre steder. BOT resulterer ikke direkte i anskaffelsesprosesser. Anskaffelser for BOT gjennomføres hovedsakelig via etablerte rammeavtaler ved den enkelte deltagende sektor, fordi operativ gjennomføring av BOT beslutninger settes ut til en av institusjonene. Dette kan være rammeavtaler den enkelte deltager selv har etablert, eller det kan være rammeavtaler etablert av et av nettverkene vi omtaler her. Det er også noen eksempler på at deltagende virksomheter har gjennomført anskaffelse for BOT-samarbeidet. Versjon 11 /

4 Fra Aagedal (side 6) hitsettes: Samarbeidet er formalisert gjennom et styre og en avtalestruktur som er svært lik den som er beskrevet i 1-4 i lov om universiteter og høyskoler. De tre universitetene bruker nær identiske oppsett av systemet. Dette har gjort det mulig å sette opp og drive systemet som en felles instans. For å gi tilstrekkelig fleksibilitet i rapporteringen, skjer den via tre forskjellige rapportdatabaser. Dette gir den enkelt institusjonen mulighet til å definere og sette opp institusjonsspesifikke rapporter der dette er ønskelig. Samarbeidet er etablert med sterk strategisk forankring og hoveddimensjonen ligger langs linjen objektkunnskap. Det er etablert i erkjennelse av fellesutfordringer hos deltagerne. Deltagerne oppfatter seg mer homogene (like) seg i mellom enn det de er med øvrige deler av sektoren. Universitetet i Tromsø er assosiativt medlem i en del saker. Men blir mer og mer lik høyskolene og de nye universitetene. Eks saker: Biblioteksportaler 3.3. UHR innkjøpsutvalg Innkjøpsutvalget består av fem representanter fra hele universitets- og høgskolesektoren fordelt på hhv to innkjøpsansvarlige fra universitetene, to innkjøpsansvarlige fra de statlige/vitenskaplige høgskolene og en økonomidirektør fra universitet /høgskole. Representantene oppnevnes av UHR Administrasjonsutvalget for en periode på 4 år. Innkjøpsutvalget er et forslagsfremmende og rådgivende utvalg overfor UHR Administrasjonsutvalget på spørsmål og tema vedrørende offentlige anskaffelser i UHsektoren. Innkjøpsutvalget skal i denne sammenheng: - ha en aktiv rolle med å identifisere anskaffelsesområder hvor UH-sektoren kan oppnå fordelaktige innkjøpsavtaler ved å opptre samlet - bidra med forslag til løsninger, organisering og finansiering av felles avtaleområder enten som samlede sektoravtaler og/eller regionale/bilaterale avtaler - vurdere tiltak for sektoren for å etablere en felles informasjonsbase innen innkjøpsområdet med en effektiv løpende informasjonsutveksling - vurdere spørsmål/tiltak knyttet til hvordan innkjøpsområdet rutine- og systemmessig integreres som del av samlede økonomiforvaltningen i institusjonene - være pådriver for å spre kunnskap om regelverk og god praksis innen innkjøpsområdet, herunder ta initiativ til seminar/opplæringstilbud mv I løpet av de siste årene har innkjøpsutvalget vært bestiller av fellesanskaffelser innenfor hotellovernatting og konkurransegjennomføringsverktøy. Det jobbes med å etablere en fellesavtale med NSB. Utvalget er kontaktpunkt for sektoren mot Uninett, og uvalget har årlig møte med departementet om aktuelle innkjøpsfaglige tema. Gjennom personfellesskap med UH-forum sitt arbeidsutvalg bidrar dette til institusjonell forankring av HU-forum. Innkjøpsutvalget er gjennom sin forankring i UHR en kanal for de fellesutfordringene som sektoren har knyttet til anskaffelser samt et felles henvendelsespunkt. Utvalget har både fokus på de mer overordnede spørsmålene innenfor anskaffelsesområdet, gi råd og innspill til departementet og Uninett om status i sektoren, bestillerrolle i forhold til enkelte fellesanskaffelser, og gir innspill til temaer som bør fokuseres på innkjøpsforumet. Versjon 11 /

5 Innkjøpsutvalget bør avklare sin rolle som bestiller i felles anskaffelser i sektoren. En avklart bestillerrolle vil tydeliggjøre kommunikasjon med de ulike aktørene som gjennomfører fellesanskaffelser i sektoren. Som en del av utvalgets arbeidsområde bør det være å avklare behovet for fellesavtaler utover IKT-området og forvaltning av eksisterende avtaler. Blir det besluttet å gå videre på forslaget om et mer formell organisering av regionalt samarbeid, så bør det vurderes om sammensetningen av innkjøpsutvalget bør justeres. Gjennom en representasjon fra regionen vil institusjonenes påvirkning på arbeidet i utvalget styrkes gjennom det regionale samarbeidet. Innkjøpsutvalget bør ha en sentral rolle også i det videre arbeidet med å legge til rette for nettverksbygging og kompetanseheving og deling i sektoren. Utvalget bør ha økt fokus på samarbeid om profesjonalisering gjennom bruk av felles malverk og støtteverktøy for gjennomføring av anskaffelser, og etablering felles indikatorer bør gjøres til plattform for videre utvikling Uninett På innkjøpsområdet i sektoren er det særlig tre områder av Uninetts virksomhet som er sentrale: Uninett FAS, Uninett GigaCampus og Uninett Sigma Uninett FAS UNINETT FAS har pr. 1. januar 2009 betjent universitets- og høgskolesektoren i 10 år. Innen felles administrative systemer er Uninett FAS UH-sektorens egen internleverandør og prosjektorganisasjon. FAS benyttes i svært liten grad av de klassiske universitetene, (som enten benytter BOT eller egne ressurser). Selskapet har etablert og realisert gode driftsmodeller for både virksomhetskritiske og andre felles administrative verktøy i samspill. Dette er gjort raskere, med høyere kvalitet og til en rimeligere kostnad raskere enn om institusjonene i sektoren skulle gjort det samme hver for seg. Den kompetanse som UH-sektoren har på området er utnyttet til beste for fellesskapet. Mer informasjon om Uninett FAS Leveranser FAS På fremkommer følgende oversikt: Betegnelse Bestilling (Visma Proceedo) Fakturahåndtering (Contempus.Invoice) Konkurransegjennomføring (Visma KGV) Lønn og personal (SAP HR) Prosjektstyring (Artemis 7) Beskrivelse System for å bestille varer, foreta varemottak, kontroll, med integrasjon mot fakturasystem. UNINETT FAS tilbyr per i dag systemet Contempus.Invoice for å behandle fakturaer elektronisk. System for å for å foreta konkurransegjennomføring. Samt arkivering av kontrakter. System for lønn og personalbehandling. Verktøy for oppfølging og styring av prosjekter. Versjon 11 /

6 Sak og arkiv (ephorte) Studieadministrasjon (FS og Studweb) Økonomi (Agresso) Komplett saksbehandlings- og arkivsystem som støtter Noark-4 standarden. Teknisk drift av system for studieadministrasjon. System for styring av økonomi, logistikk, spørring og rapportering samt mulighet for excel-støtte og inkasso. Vi ser også at Uninett FAS forespør sektoren om behov utenfor sitt kjerneområde. Dersom det er tilstrekkelig interesse, setter Uninett FAS i gang prosjekter, også utenfor sitt kjerneområde. Innenfor sitt kjerneområde og tradisjonelle målgruppe som er administrative systemer og de tidligere høyskolene er det utvilsomt at Uninett FAS er en vesentlig verdiskaper. Slik dette utvalget vurderer det lykkes fas innenfor kjerneområdet i forhold til målgruppen når: -Prosessene involverer kjerneressurser fra målgruppen - Prosessene befolkes med personer med direkte kunnskaper om målgruppens behov Vi har sett noen tendenser til avvik fra dette som vi vil fraråde videreutvikling av. Konkret vil vi trekke fram forespørsel om programvare for plagiatkontroll 1. Uninett FAS foreslår en prosess der FAS sine egneprosesskostnader har et omfang på om lag 770 timeverk. I tillegg kommer reiser, og deltagernes egne kostnader. Anskaffelse av systemer for plagiatkontroll er gjennomført flere ganger før innenfor sektoren, med betydelig lavere ressursbruk.vi ser i denne sammenheng heller ikke hvorledes Uninett FAS selv kan tilføre prosessen kompetanse, men ser helt klart at kompetanse er tilgjengelig i flere enheter i sektoren. Vi anbefaler at Uninett FAS - konsentrerer seg om sitt kjerneområde - videreutvikler prosesser og organisering der de tar vare på det beste når det gjelder forankring hos deltagende virksomheter og deltagende personer fra sektoren med kompetanse innen sitt kjerneområde - benytter en gjennomføringsmodell som er likest mulig det beste fra det som er utviklet gjennom GigaCampus anskaffelsene - konsekvent søket å benytte inn ressurspersoner på anskaffelse og kontraktmiljøene i sektoren framfor å gå ut i markedet for å skaffe tilsvarende kompetanse uten organisasjonsforståelse Uninett GigaCampus Fireårsprogrammet GigaCampus skal fram til 2010 styrke og samordne campusnettene slik at en høykapasitets infrastruktur blir tilgjengelig for sluttbrukere ved landets statlige universiteter og høgskoler. GigaCampus gir økt pålitelighet, sikkerhet og kvalitet gjennom profesjonalisert driftsorganisering. Erfaringene fra programmet vil bli videreført til sektoren gjennom Uninett fagstyrke. Mer informasjon om Uninett GigaCampus https://ow.feide.no/gigacampus:start 1 f Versjon 11 /

7 Leveranser GigaCampus Selv om Gigacampus har annet hovedfokus, har programmet funnet rom for innkjøpsaktiviterer. I samarbeid med ressurser i sektoren har satsningen resultert i 8-10 avtaleområder, med mellom 3-6 leverandører antatt innenfor hvert avtaleområde. Detaljer knyttet til dette kan leses på. Det er bred oppslutning om bruk av avtalene. Og med et par unntak kan en si at samtlige virksomheter i sektoren benytter resultatene. I tabellen under framkommer omsetningen innenfor hvert område i Område Infrastruktur Nettverksutstyr PC/server Print Programvare Telefoni SUM Omsetning MNOK 32 MNOK 165 MNOK 49 MNOK 25 MNOK 100 MNOK 387 MNOK Avtalene er et resultat av felles dugnadsinnsats. Ressurser og kompetanse er hentet inn fra enheter i sektoren. Ofte er det de klassiske universitetene som bærer byrden, men vi ser også at nisjekompetanse finne i flere enhetter: En opptelling viser at det i prosessene har vært om lag 60 ulike deltagere fra ca 15 ulike virksomheter. Gjennomføringsmodellen for anskaffelser i regi av GigaCampus prosjektet har gjennomgått en systematisk og konstruktiv utvikling. Tidligere ble det opplevd uklarheter knyttet til roller og oppgaver hos deltagere i prosessene. Etter hvert har dette blitt klarere. Eksempelvis ser vi at gjensidige forventninger og ansvar for bidrag og leveranser kan tydeliggjøres gjennom bruk av sjekklister som er del av felles anskaffet malverk i sektoren. Vår erfaring er at når prosessene benytter kjernekompetanse fra sektoren innenfor objektområde og økonomi og prosess resulterer dette i gode forespørsler, prosesser og resultater, Ut over selve de resulterende avtalene oppleves deltagelse i fellesprosesser som faglig berikende og kompetansegivende i tilegg til at det skaper og styrker et nettverk som i det daglige arbeidet er direkte nyttig og sosialt givende å være en del av. Når kjerneressurser med objektkunnskap fra deltagende virksomheter samles om felles behovsdefinering deles ulike erfaringer direkte. Dette gir en større forståelse for andre måter å løse tilsvarende utfordringer på. Vi savner imidlertid en mer systematisk anvendelse av fagspesifikasjoner, se https://ow.feide.no/gigacampus:ufs, der de er aktuelle. Dette som et utgangspunkt for å diskutere spesifikasjonene. Målet må være at anskaffelsenes kjerne skal understøtte fagspesifikasjonene, i tillegg kan det være andre behov som skal støttes og disse, samt begrunnelse for det bør oversendes til prosessene for vedlikehold av fagspesifikasjonene. Vi anbefaler at Uninett viderefører arbeidet med felles IKT-anskaffelser i sektoren. Basert på de gode erfaringer Uninett og sektoren for øvrig har anbefales det at - dugnadsprinsippet videreføres 2 Tabellen er hentet fra presentasjon gitt av Lars Skogan på UH-forum i Bergen Versjon 11 /

8 - arbeidet med prosessutvikling fortsetter støttet av malverket som benyttes i sektoren - gjennomføringen utføres ved å benytte ressurser fra miljøene med kjernekompetanse i sektoren - samarbeidet med UHR-innkjøpsutvalg videreutvikles - arbeidsdelingen mellom Uninett Mor og Uninett Fas beskrives og kommuniseres - de finansielle rammene rundt prosessdeltagelse, ulikheter og modeller drøftes og tydeliggjøres - arbeidet med avtaleforvaltning og helhetlig forpliktende samarbeid og kontinuitet i hele innkjøpsfeltet bør videreutvikles Uninett Sigma Uninett Sigma administrerer anskaffelse og drift av nasjonalt utstyr for avanserte vitenskapelige beregninger, og skal blant annet sørge for en langsiktig utvikling av infrastrukturen. I tillegg koordinerer selskapet den norske innsatsen innenfor utvikling av grid og representerer Norge i internasjonalt grid-arbeid. Selskapets virksomhet viderefører et prosjekt for Norges forskningsråd i samarbeid med fire universiteter og Meteorologisk institutt. Mer informasjon om Uninett Sigma Uninett Sigma har en strategisk viktig funksjon. Anskaffelser delegeres enten til enkeltinstitusjoner eller utføres i felleskap. Vi anbefaler at Uninett Sigma organiserer fremtidige fellesanskaffelser av tungregningsutstyr etter den modellen som er etablert i GigaCampus-prosjektet for anskaffelser som skal gjøres i fellesskap. 4. Andre nettverk / samarbeids- og kompetansearenaer utenfor sektoren Institusjonene deltar i ulike lokale og nasjonale nettverk som ikke er relatert til sektoren. Eksempelvis kan Knutepunkt og Bergenssamling der UiB, Bergen Kommune og Hordaland fylkeskommune være illustrerende for lokale nettverk. Gruppen har valgt å ikke gå i dybden på deltagelse i tematiske og generelle nettverk som er sektoruahengige, men har registrert at sektorens virksomheter deltar i en rekke nettverk. Versjon 11 /

9 5. Forslag om formalisering av regionalt innkjøpssamarbeid I sektoren er det mange av virksomhetene som er små / middels store, og som har begrensede ressurser øremerket til å jobbe med innkjøp. For mange er det ett årsverk avsatt til innkjøpsarbeid, for andre inngår innkjøpsarbeidet en del av flere funksjoner / oppgaver. Det vil for noen av virksomhetene være vanskelig å få rekruttert kompetent arbeidskraft innenfor innkjøpsområdet, enten pga av beliggenhet eller konkurranse om arbeidskraft. Det vil også være veldig forskjellig hvor stort omfang innkjøpsarbeidet har, i og med at virksomhetenes kostnader vanligvis er bundet opp i lønnskostnader og husleie. Erfaringene er at det å ikke ha et team å jobbe i eller det å jobbe sjelden med en oppgave, bidrar til å forringe kompetansen og det er krevende å til enhver tid holde seg oppdatert på fagområdet. Det at en gjør oppgavene sjelden innebærer at terskelen for å gjøre oppgaven er høyere, både med tanke på å bruke IKT-verktøyene og sette seg inn i aktuelle regelverk, rutiner mv. Når en hverdag består av både driftsoppgaver, saksbehandling og utvikling, så er erfaringen at driftsoppgavene har en tendens til å bli prioritert. Det er opp igjennom årene etablert ulike nettverkssamarbeid, både mellom virksomheter i sektoren og med andre aktører i virksomhetenes nærområde. Begrunnelsene for samarbeid og nettverk vil variere i forhold til virksomhetenes utgangspunkt. For noen vil det være av mer strategisk betydning, mens for andre er det en helt pragmatisk løsning for å håndtere innkjøpsområdene innenfor et komplisert regelverk, liten kapasitet på området, og for gjennom samarbeid få større volum og dermed sannsynligvis bedre avtaler i markedet. Hvis en slik analyse av sektoren er korrekt, så bør en vurdere å etablere et mer formelt samarbeid i sektoren på innkjøpsområdet. Det er mye kompetanse på innkjøpsområdet totalt sett, men hovedutfordringen er at det er store forskjeller. Og skillet her går nok i hovedsak mellom de institusjonene med egne innkjøpsmiljøer og de mindre virksomheter hvor innkjøp er en person eller inngår som en del av flere funksjonsområder. Et nettverkssamarbeid i sektoren kan da etableres med utgangspunkt i de virksomhetene som har innkjøpsmiljøer og at de mindre virksomhetene kan knytte seg opp til disse miljøene. En kan gjerne se for seg at nettverkssamarbeidet har en regional tenkning, men der hvor det er hensiktsmessig at en finner andre ordninger. Det bør også etableres et felles rammeverk for nettverkssamarbeidet, som regulerer de økonomiske, juridiske og arbeidsfordelingen i nettverket, og som sikrer at alle parter får en rolle i samarbeidet som gir mulighet for innflytelse. Hvis en tenker regionale nettverk, så vil det være naturlig å tenke 5 6 regioner. Ved å etablere et samarbeidsforum for disse nettverkene (f.eks UHR-innkjøpsutvalg), så kan dette samarbeidsforumet ha som en av sin rolle å koordinere fellesanskaffelser i sektoren. Det vil gi alle virksomhetene i nettverket en påvirkning på sektorens arbeid på dette området, samt at det gir totalt sett en bedre utnyttelse av den totale kompetansen i sektoren. Det må være en forutsetning at de virksomhetene som knytter seg opp til innkjøpsmiljøene må ha egne dedikerte ressurser på innkjøpsområdet, og at de skal bidra inn i det praktiske innkjøpsarbeidet i nettverket. De enkelte virksomhetenes rolle vil selvsagt variere, men det må forutsettes at alle bidrar i nettverket, både i det løpende innkjøpsarbeidet og det strategiske arbeidet. For å finansiere nettverkssamarbeidet bør departementet kompensere økonomisk de virksomhetene som får en sentral rolle i nettverksamarbeid, slik at det å ha sekretariatsfunksjonen / koordinatorrollen i nettverket ikke går ut over disse Versjon 11 /

10 virksomhetens kjernevirksomhet. Det bør også i regi av nettverket gis midler til kompetansetiltak og andre felles tiltak som for eksempel felles malverk og IKT-verktøy, slik at deltakelsen i disse ikke blir avhengig av den enkelte virksomhets økonomi og prioriteringer. Arbeidsgruppen anbefaler på denne bakgrunn at det etableres formelle regionale innkjøpsnettverk - Det kan være 4-8 regioner, hvor de med større innkjøpsmiljøer utgjør kjerne-node - Netteverkene kan gi konkret prosessbistand i gjennomføring, veiledning, kompetansetiltak og konkret samarbeid om fellesanskaffelser der dette er hensiktsmessig - Organiseringen - Forutsigelig i dimensjonering, rettigheter, leveranser og omfang - Finansiering - Størrelse er avhengig av konkretisering av behov, og vil kunne kreve ekstratilførsel av ressurser til nodene i nettverket 6. Oppsummering av arbeidsgruppens anbefalinger 6.1. UHR-innkjøpsutvalget bør avklare sin rolle som bestiller i felles anskaffelser i sektoren. En avklart bestillerrolle vil tydeliggjøre kommunikasjon med de ulike aktørene som gjennomfører fellesanskaffelser i sektoren. Konkret foreslås følgende rolle: UHR-innkjøpsutvalget har et ansvar for å informere innkjøpere i sektoren om fellesanskaffelser av IKT UHR-innkjøpsutvalget samarbeider med Uninett om konkrete rutiner for gjennomføring av informasjonstiltak Status og plan for fellesanskaffelser som utføres i regi av Uninett skal være på agendaen på minst ett utvalgsmøte i året der Uninett, med relevante personer deltar Uninett skal gis anledning til å holde en presentasjon av avtaler innen sitt fagområde på UH-forum Anskaffelser med samarbeid på tvers av sektoren, ref. GigaCampus, bør videreføres. Det er særlig viktig at den felles utvikling som er skjedd både gjennom samarbeidsmåte, forankring og dugnadsånd, samt konsekvent å benytte ressurser internt i sektoren, videreutvikles og anvendes i andre beslektede anskaffelsesområder Behovet for fellesavtaler utover IKT-området bør fortløpende avklares og eksisterende avtaler bør forvaltes og erstattes med mindre behovet bortfaller UH-forum bør videreføres for å legge til rette for nettverksbygging og kompetanseheving og deling i sektoren. Samarbeid om profesjonalisering gjennom bruk av felles malverk og støtteverktøy for gjennomføring av anskaffelser, og etablering felles indikatorer bør gjøres til plattform for videre utvikling Det anbefales å etablere regionale nettverk for virksomheter med små innkjøpsmiljøer. Disse nettverkene skal gi bistand i konkrete enkeltsaker, prosessbistand, kompetansetiltak mv. Det må avklares hvordan nettverkene skal organiseres og finansieres. Konkret foreslås det at Universitetene, der det er større sentrale innkjøpsavdelinger, gis funksjon som noder med ansvar for å yte bistand i sin region. Versjon 11 /

11 7. Vedlegg Ramme rundt anskaffelsen 3 Som en del av arbeidet med denne rapporten har arbeidsgruppen drøftet rammer rundt anskaffelse både praktisk og teoretisk. Hensikten med dette var dels å gå igjennom noe bakgrunnslitteratur og dels å lage en felles ramme å sette våre erfaringer og anbefalinger inn i. Sektor Enhetene i Universitets- og høyskolesektoren omfatter svært ulike institusjoner. De varierer med hensyn til størrelse og geografisk beliggenhet. Innkjøpsaktiviteten varierer i volum og innhold, og organiseringen internt ved enhetene er svært ulik. Ytterpunktene representeres av de klassiske universitetene i den ene enden, og mindre (og større?) høyskoler i den andre: De fire klassiske universitetene kjennetegnes med at de har egne innkjøpsmiljøer, bestående av flere personer med god og bred innkjøpsfaglig kompetanse. De har også spisskompetanse innenfor sentrale kjerneområder. I tillegg har disse tilgang til teknisk og faglig kompetanse innen egen institusjon. På innkjøpssiden er disse universitetene så store at de representerer betydelig markedsmakt alene innenfor flere type anskaffelser. I nasjonal målestokk representerer de ofte betydelige volumer alene. Ved øvrige virksomheter er i regelen innkjøpsmiljøene små. Ved flere av høyskolene ligger innkjøpsansvaret hos enkeltpersoner som en stillingsbrøk. Innkjøpskompetanse og ressurser er underprioritert i forhold til de oppgaver som synes å være tilstede. Volummessig har som regel høyskolene begrenset markedsmakt ut fra volum. Nettverk Samtidig er ressurssituasjonen i de enkelte enheter begrenset. Dette har resultert i et uttrykt ønske på tilgang til kompetanse, samarbeid og løsninger utenfor egen enhet. Med innkjøpsnettverk forstår vi løsere eller fastere fora eller arena som bidrar til å utvikle informasjon og ressurser, rådgivning, oppdatere og dele kompetanse og erfaring med andre innenfor anskaffelsesprosessen. Et nettverk kan også utføre praktisk innkjøpssamarbeid. En kan stille spørsmål om et nettverk må ha elementer av egen ytelse eller deltagelse. Vi har i vår oversikt over nettverk også inkludert ressurser som ikke krever medvirkning fra deltagende parter, men utelukkende stiller tjenester til disposisjon. Innkjøp Innkjøp i offentlig sektor har i de senere år vært utsatt for økende fokusering fra både presse og revisjon. Endringer i omgivelsene, med ny forskrift om offentlige anskaffelser, nedlegging av statskjøp, oppretting av klageorgan (KOFA), samt endring av offentleglova har økt kostnadene og ressursbehovet ved gjennomføring av faktiske anskaffelser. Riksrevisjonens økte oppmerksomhet på anskaffelsesområdet har også medført at enhetene har måttet fokusere mer på innkjøp og legalitet. Disse endringene har medført at det har vært et spesielt fokus på regelverket og de juridiske sidene av innkjøpsfaget, kanskje også på bekostning av andre aspekter ved faget. Innkjøpsfaglig kompetanse omfatter kunnskap om markeder, leverandører og produkter, samt fagkunnskap innenfor markedsføring, juss og økonomi. Vi registrerer en utvikling som går i retning av økt profesjonalisering. Dette oppfattes som en nødvendig utvikling som følge av at 3 Bek en del begreper er det satt inn en parentes som forsøksvis gir en forklaring på begrepene. Dette på grunn av tilbakemeldinger der det har vært ønske om endret språkbruk for å lette leseligheten. Versjon 11 /

12 rammevilkårene er blitt mer komplekse. Mens en tidligere i praksis kunne gjennomføre anskaffelse direkte i brukermiljøene, er det i dag vanskelig å foreta legale og kostnadseffektive innkjøp uten spesiell innkjøpsfaglig kompetanse. Denne utvikling kan en også se ved de tre store institusjonene, der en ser at de sentrale innkjøpsavdelingene vokser, gjennom å bli tillagt et større ansvarsområde. Det foregår altså en sentralisering av innkjøpsfunksjonene lokalt, der en bygger opp innkjøpsfaglige miljøer, også med trekk av spesialisering på enkelte kjerneområder. Innkjøp er et sammensatt fagfelt. I det følgende har vi gitt en beskrivelse av dette som støtte og bakgrunn for diskusjonen av de nettverk som er i sektoren. Rammen skal tjene analytisk for å kunne skille mellom nettverkenes funksjonelle potensiale og hvorledes nettverkene kan forbedres. I figuren under har vi illustrert et trekløver der tre hoveddimensjoner er illustrert. Lykken er når vi finner det fjerde bladet, men det kommer vi tilbake til. Jus Loven selv med forskrift, sammen med forskriften om KOFA, samt KOFAs praksis, legger ensidig opp til oppfølging av om de materielle og prosessuelle bestemmelsene i loven med tilhørende forskrifter er fulgt. Vi ser også, nesten utelukkende, et slikt endimensjonalt syn i samtlige rapporter om anskaffelser i fra riksrevisjonen. I forhold til nettverk vi her diskuterer, skal vi legge til grunn at deltagelse i nettverk gir en større bredde og muligheter for dekning av den juridiske dimensjonen enn det å gjennomføre en anskaffelse alene. I hovedsak vil deltagelse i nettverk muliggjøre at flere ressurser med fokus på den juridiske dimensjonen kan arbeide med saken, noe det normalt sett ikke er kapasitet til. Autonomi ( selvbestemmelse ) Kai Kryger diskuterer i sin artikkel om Autonomispørsmålet ved offentlige anskaffelser 4 Loa/Foa sin begrensning i oppdragsgivers autonomi ved gjennomføring av anskaffelser. Rammen som Foa/Loa setter begrenser den handlefrihet oppdragsgiver har i hvorledes konkurranser gjennomføres. Den friheten private aktører har i markedet er større enn en offentlig aktør. Forskriftene er endret siden artikkelen kom, men hovedprinsippene i diskusjonen er fremdeles aktuelle. Ved deltagelse i innkjøpsnettverk for anskaffelser svekkes den enkelte virksomhets autonmi ytteligere. Den direkte linjestyringen som ligger i den enkelte virksomhet brytes ved deltagelse i nettverk og overføres fra deltagende virksomheter til den virksomheten som blir juridisk ansvarlig for gjennomføring av anskaffelsen. Denne type utfordringer kan skape og skaper tidvis utfordringer. Eksempelvis prioritering av arbeidsinnsats og gjennomføringstiden på prosessene. Andra ganger kan det være hvilke behov og hvorledes de blir søkt dekket som kan være utfordrende. Styring / beslutning Hvem er oppdragsgiver for de enkelte fellesanskaffelsene i sektoren? Internt ved den enelte virksomhet er det et linjeansvar å søre for at det er avtaler på plass som 4 Autonomispørsmål ved offentlige anskaffelser : hvor fritt står anskaffelsesmyndigheten?, i Udførelse af offentlig opgave via kontrakt, Karsten Naundrup Olesen & Michael Steinicke, (red.) Kjøbenhavn Versjon 11 /

13 virksomheten har behov for. Linja i den enkelte virksomhet er ansvarlig for å avsette nok ressurser og organisere arbeidet slik at virksomheten har avtaler og at di prosessene som gjennomføres er effektive, at avtalene et gode og at markedet brukes på en kostnadseffektiv måte. Dette gjelder både et linjeansvar knyttet til ressurser allokert til prosessene både i kapasitet og kunnskap, men også når det gjelder beskrivelse av behov i den enkelte prosess. Det er selvfølgelig slik at det er frivillig for linja i den enkelte virksomhet å velge å avgi konsesjoner til et samarbeid, videre i hvilken grad en vil avgi ressurser. En kan tenke seg, og ser eksempel på styringsgrupper knyttet til enkeltanskaffelser, og en kan organisere anskaffelser med høringer etc, men erfaringsmessig blir dette lite effektivt. I prinsippet avgis fullmakt til de som deltar i prosessgjennomføringen. Det er et uavklart spørsmål om formuleringen rett til å benytte resulterende avtaler er forenlig med lovens krav om forutberegnlighet. Kvalitetssikring Enhver kvalitetssikring bør være del av et prosjekt og være planlagt på forhånd. Vertsinstitusjonen for en fellessanskaffelse løper i prinsippet en risiko for eventuelle feil som oppstår i prosessen. Konkret kan dette bety at vertsinstitusjonen kan bli ansvarlig for erstatningskrav fra deltagende leverandører dersom det begås feil i prosessen. Av den grunn ønsker vertsinstitusjonen å iverksette tiltak for å redusere risikoen. Erfaringsmessig vil slik kvalitetsikring inneholde nyttig læring. Økonomi Dette området er sammensatt av flere komponenter. Å delta i en fellesanskaffelse gjør deltagerne samlet til en mer økonomisk attraktiv kunde enn hver deltager for seg ville ha vært. Denne dimensjonen er større jo mindre virksomheten er. Deltagelse i et nettverk, vil uansett størrelse bidra til forespørselens attraktivitet i markedet og derigjennom styrke konkurransen om å få tildelt avtale. Nettverket vil samlet sett sitte på mer markedskunnskap, enn det deltagerne hver for seg besitter. Dette gir, med liten ekstra ressursinnsats, en bedre markedsforståelse i anskaffelsesteamet enn det en hver for seg kunne ha oppnådd. På sett å vis er dette dugnadslogikken. Samarbeidet gir en større verdi enn det summen av enkeltbidragene skulle tilsi. I tillegg vil oppfatninger om markedet eller aktører kunne nyanseres, og de samlede erfaringene kan benyttes i forespørselen på en slik måte at de resulterende avtalene blir bedre. Innenfor logistikkløsninger er det en utfordring av to hoved grunner som krever omtanke. For det første er deltagende virksomheter meget heterogene ( ulike forskjellige ) i hele den logistiske verdikjeden. For det andre er virksomhetene differensierte ( forskjellige ) innenfor områder. Dette har ikke nødvendigvis noe med størrelsen å gjøre, men mer om tjenesteområder og lokal e valg og organiseringer å gjøre. Nettverksanskaffelser må erkjenne hetrogeniteten ( ulikhetene ) og benytte sin markedsmakt til å også legge til rette for differnsierte ( forskjellige ) muligheter og løsninger. Konkret betyr dette at det må etterspørres ulike, fleksible løsninger knyttet til logistikkelementer som bestilling, levering, faktura etc. I tillegg må det etterspørres et spekter i varenes kvalitet som tilfredstiller ulike behov. Objektkunnskap (forståelse av det som skal anskaffes, varen, tjenesten og bruken av dette) De samarbeidene som treffer oss spenner fra det strategiske nivå til det rent operative. Kjernen i objektkunnskapen er spesifikasjonene av det behovet som skal dekkes samt operative driftsrelaterte forhold. Et nettverk vil ha muligheter også her for å besitte bredere og dypere kompetanse og ikke minst kunne ha mer kapasitet enn det hver enkelt har alene. Innenfor noen av områdene vi skal diskutere er deler av objektene som skal anskaffes meget homogene (ensarted like). Ramme rundt det som anskaffes er imidlertid meget heterogene ( Versjon 11 /

14 ulike forskjellige). Diversiteten (forskjellene) må erkjennes og forskjellene adresseres ( forstås og håndteres) på en hensiktsmessig måte. Objektkunnskapen medfører ulik organisatorisk forankring av deltagelse i nettverkene. Det gjør også at forutsetningen for og valget av nettverk, samt elementer i gjennomføringen bør tilpasses i den konkrete sak. Imidlertid bør det utvikles noen strukturelle fellese grunnprinsipper.. Versjon 11 /

15 Illustrasjoner Innkjøp hva er det? Som en første tilnærming kan vi si at innkjøpsfaget er sammensatt av hovedområdene: Jus (FOA/LOA, avtalerett, forvaltningsrett) Økonomi (bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, markedskunnskap, logistikk) Objektkunnskap (organisasjon, teknologi, Arkitekt??, VVS, HMS, Design, BA) Innkjøpere kommer inn i feltet med en solid faglig forankring i et av hovedområdene. Dersom en anskaffelse skal bli god kreves det at de ulike hovedområdene dekkes på en balansert måte. Dersom et av områdene dominerer vil en få et mindre egnet resultat en det de tre områdene på en synergisk måte kan skape. Dette kan illustreres på følgende måter: (kanskje..) Humaniore: Das ding an sich, eller liniær teksten alene Relafag: Klassisk mekanikk En balansert tilnærming: Humaniore: Das ding an sich und unse, eller hermenutisk kontekstuell tekstforståelse Realfag: Klassisk mekanikk og termodynamikk (Ikke bare systemet, men systemet i vekselvirkning med omgivelsene Poenget er at en iterativ hermenautisk og holistisk tilnærming alltid gir et annerledes, men bedre resultat enn en endimensjonal partiell rasjonell tilnærming. Monokulturer oppstår ikke av seg selv i naturen. Kortsiktige profitthensyn skaper monokulturer som krever medisinering. (Oljeselskaper gir avkastning kun fordi uttapping av reservoaret ikke inngår i regnskapet) Jorden har kun nok energi til et par dagers fravær av solen, så er det tomt! For å illustrere poenget vil vi vise til NHvF: Nils-Henrik M Von Der Fehr 5 kommer inn på konsekvenser av en type manglende flerdimensjonalitet i sin utredning av sentralisering av innkjøp i helsesektoren. Eksempelet som der trekkes frem er at produkt er forespurt uten å kreve leveranse av tilleggstjenester som tidligere har vært innbakt i prisen, eksempelvis veiledning eller bistand i tilpassningen av utstyret. For det første er dette direkte i strid med kravet om å vurdere livsløpskostnader. Men det illustrerer at mangelen på objektkompetanse i anskaffelsesteamene gir feil resultat. Utredningen tar også opp mange utfordringer som er relevant for oss. Mange av disse kan løses organisatorisk og gjennom å erkjenne at det er en felles hovedkjerne samt at vi må legge til rette for kontekstuell, eller virksomhetsspesifikke tilvalg eller opsjoner. Dette kan være avhengig av størrelse, lokalisering eller organisering, herunder også lokal logistikk. 5 SENTRALISERING AV INNKJØP I HELSESEKTOREN EN PRINSIPIELL ØKONOMISK ANALYSE MED SÆRLIG VEKT PÅ VIRKNINGER FOR LEVERANDØRER AV MEDISINSK UTSTYR PROF. NILS-HENRIK M. VON DER FEHR, UNIVERSITET I OSLO 17. JUNI 2007 Versjon 11 /

16 Utredningen tar opp effekt på aktører i markedet som konsekvens av fellesanskaffelser. Dette gjelder der helsesektoren i praksis er eneste kunde. For vår sektor kan dette gjelde: LMS Studieadministrative systemer, og komponenter til dette Til en viss grad biblioteksystemer Plagiatkontroll Andre? Versjon 11 /

17 Dokumenter og kilder som er benytta som bakgrunsstoff Linkene er egna til videre innsikt for de som ønsker det. Om UHR-innkjøpsutvalg innkjopsutvalg Uninett, Uninett FAS og Gigacampus https://ow.feide.no/gigacampus:start Det gode innkjøp (St. meld 36 ( ) Fist venturas nettverksrapport til FAD Strategi, organisering og styring av de felles administrative IT-systemene i UH-sektoren administrative_systemer Versjon 11 /

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2 Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Systemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver

Systemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver Systemer i UH-sektoren 31. Oktober 2012 Tromsø Alf Hansen Seniorrådgiver 1. Innledning Agenda 2. Systemer i forhold til viktige prosesser i UH-sektoren: PBO-prosessen (Plan budsjett og oppfølging) BTB

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013

Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013 Kjell Bernstrøm leder UHRs økonomiutvalg 2010-2013 UHRs TDI-gruppe Om UHRs økonomiutvalg Oppnevnt av UHRs administrasjonsutvalg

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 SAK NR 074-2007 REVISJONSRAPPORT: OPPSUMMERING INNKJØPSREVISJONER Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapport Oppsummering

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

4/15 Målstruktur: Dato og innhold

4/15 Målstruktur: Dato og innhold Administrasjonsutvalget Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 7. januar 2015 Tilstede: Medlemmer: Direktør Ann Elisabeth Wedø, Høgskolen i Oslo og Akershus (leder) Rektor Frøystein Gjesdal, Norges

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi. Styreleder Christen Soleim

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi. Styreleder Christen Soleim Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Kompetanseheving / profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen ved UiO. Regional innkjøpskonferanse 4. desember 2013

Kompetanseheving / profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen ved UiO. Regional innkjøpskonferanse 4. desember 2013 Kompetanseheving / profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen ved UiO Regional innkjøpskonferanse 4. desember 2013 Universitetet i Oslo i tall Rundt 27 000 studenter Rundt 6 000 ansatte (årsverk) Består

Detaljer

Hvilke hensyn bør tas ved reiserelaterte tjenester utforming av krav og kriterier

Hvilke hensyn bør tas ved reiserelaterte tjenester utforming av krav og kriterier Hvilke hensyn bør tas ved reiserelaterte tjenester utforming av krav og kriterier Vigdis Myran, juridisk fagansvarlig DepKjøp NTBA, Oslo 25. april 2013 Innholdet i presentasjonen Kort om DSS Kort om DepKjøp

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

Difi, Anskaffelseskonferansen 28. november. «Ikke for enhver pris» 2013

Difi, Anskaffelseskonferansen 28. november. «Ikke for enhver pris» 2013 Difi, Anskaffelseskonferansen 28. november «Ikke for enhver pris» 2013 Om prisen Ikke for enhver pris deles ut av KLP for fjerde gang i år. Prisen deles ut til en person eller en organisasjon i offentlig

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 112/12 Anskaffelsesstrategi og handlingsplan for etisk handel ephortesak: 2012/3781 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: 28.11.2012

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Referat fra 2. møte i UHRs økonomiutvalg

Referat fra 2. møte i UHRs økonomiutvalg UHRs Administrasjonsutvalg - Økonomiutvalget Tilstede: Økonomidirektør Kjell Bernstrøm, Universitetet i Bergen (leder) Økonomidirektør Kjetil Hellang, Universitetet i Agder Personal- og økonomisjef Lise

Detaljer

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 07.-08. november 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 20. april 2007 Tid: 20.04.07 fra kl. 10.00-14.00 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Rollebeskrivelser e-handel

Rollebeskrivelser e-handel Rollebeskrivelser e-handel I dette dokumentet beskrives roller tilknyttet e-handelsprosessen. Beskrivelsen av de ulike rollene er retningsgivende, men må tilpasses den enkelte virksomhet. Følgende roller

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

SAK - innkjøp. Sluttrapport

SAK - innkjøp. Sluttrapport SAK - innkjøp Sluttrapport Prosjektet har vist at det er potensiale for å utnytte den samlede innkjøpskompetansen på en bedre måte en hva som er tilfelle i vår sektor i dag. Samtidig er det kartlagt at

Detaljer

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen Difi prioriterte oppgaver Medvirke til gode omstillingsprosesser i staten. Følge opp den nye statlige kommunikasjonspolitikken. Være med på

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Strategisk bruk av e-handel for å få kontroll på virksomhetens anskaffelser

Strategisk bruk av e-handel for å få kontroll på virksomhetens anskaffelser U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kontor for innkjøp Strategisk bruk av e-handel for å få kontroll på virksomhetens anskaffelser E-handel brukerkonferanse 21.-22. mars 2012 Kjetil Skog Universitetet

Detaljer

Felles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008. Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS

Felles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008. Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS Felles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008 Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS Formål med presentasjon Presentere kort UNINETT-konsernet Presentere UH-sektoren,

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Trondheim 09.06.09 Sidsel I. Tønnessen Avdeling for IKT og fornying FAD Bakgrunn AGFA -rapporten Høring St.m. Nr. 36 (2008-2009)

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Referat fra fellesmøte (12.15-13.30) - Fredag 25. april 2014. Innkjøpsutvalget og økonomiutvalget

Referat fra fellesmøte (12.15-13.30) - Fredag 25. april 2014. Innkjøpsutvalget og økonomiutvalget Referat fra fellesmøte (12.15-13.30) - Fredag 25. april 2014. Innkjøpsutvalget og økonomiutvalget Tilstede: Frank Arntsen, NTNU Ninni Christiansen, HiØ Lisbeth Gussiås, NTNU Morten von Heimburg, HiNT Kjetil

Detaljer

Brukerutvalg om offentlige anskaffelser

Brukerutvalg om offentlige anskaffelser Brukerutvalg om offentlige anskaffelser Møtedato: 26.02.2015 Møtetidspunkt: 09-11.30 Møtested: Difi Møtet innkalt av Møteleder Referent Til stede Fraværende/forfall Evt. ressurspersoner Mona Stormo Andersen

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 20. mai 2008 Tid: kl. 10.00-13.30 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet 46, 6.

Detaljer

Status e-handel. Direktoratet for forvaltning og IKT

Status e-handel. Direktoratet for forvaltning og IKT Status e-handel Direktoratet for forvaltning og IKT Antall offentlige virksomheter Abonnenter Ehandelsplattformen Abonnenter med omsetning Abonnenter med avtale 300 276 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Kan e-handel gi intern kontroll?

Kan e-handel gi intern kontroll? Kan e-handel gi intern kontroll? Nettverksmøte NIRF den 23 mai 2012 Knut Øyvind Granli leder e-handel i Difi Disposisjon Innledning Hva mener Difi med elektronisk handel? Situasjonsbeskrivelse offentlige

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt. Gjelder for: Alle ansatte. Vedtatt av: Rådmannen Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for faggruppe ikt Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr. 14/23964 JpID: 14/25494 Dokumentansvarlig (Enhet): Interne

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

BROSJYRE TIL LEVERANDØRER SLIK HANDLER DU MED UIB

BROSJYRE TIL LEVERANDØRER SLIK HANDLER DU MED UIB BROSJYRE TIL LEVERANDØRER SLIK HANDLER DU MED UIB En guide til målrettet samarbeid Vi ønsker deg og din virksomhet velkommen som leverandør til Universitetet i Bergen. Denne brosjyren har som formål å

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Styreseminar 2. juni 2004 NHH, BERGEN

Styreseminar 2. juni 2004 NHH, BERGEN Uttalelse fra: STYRET I og II DAGLIG LEDELSE GRUPPEOPPGAVER Styreseminar 2. juni 2004 NHH, BERGEN 1. SIFO forvaltningsorgan med særskilte fullmakter: hva har fungert godt/mindre godt sett fra de ulike

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Gevinstrealiseringsplan e-handel

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE> Gevinstrealiseringsplan e-handel Dokument 1.4.1.a Dokumentansvarlig: DFØ Forfatter: DFØ Dato opprettet: 09.02.11 Dato sist endret: 17.07.2012 Filnavn: 1.4.1.a - Gevinstrealiseringsplan e-handel_

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

PROSESSORIENTERING AV ANSKAFFELSER

PROSESSORIENTERING AV ANSKAFFELSER Senior rådgiver Petter Vinje, Difi PROSESSORIENTERING AV ANSKAFFELSER Dette er ikke noe nytt! HVA ER PROSESS En prosess er en serie med aktiviteter som skal oppfylle et mål eks bestille en vare jeg trenger

Detaljer

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Cash Mangement Dagen 2009 DnB NOR 23. september 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING MÅL 1.0 TILTAK BESKRIVELSE HSØ Styringsmål: oppnå 80 % bruk av avtaler. 1.1 1.2 Planlegging prioritering og gjennomføring av

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Retningslinjer for anskaffelser

Retningslinjer for anskaffelser Retningslinjer for anskaffelser 1 Definisjon/avgrensning Anskaffelsesområdet omfatter følgende aktiviteter: avdekke og spesifisere behov søke i leverandørmarkedet kostnadsramme og budsjettmessig dekning

Detaljer

Kartlegging av organisering og oppfølging av offentlige anskaffelser ved statlige universitet og høyskoler

Kartlegging av organisering og oppfølging av offentlige anskaffelser ved statlige universitet og høyskoler www.pwc.com Kartlegging av organisering og oppfølging av offentlige anskaffelser ved statlige universitet og høyskoler Generisk sluttrapport fra spørreundersøkelse utført av PwC på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

E-handel. Enklere, bedre og sikrere innkjøp

E-handel. Enklere, bedre og sikrere innkjøp E-handel Enklere, bedre og sikrere innkjøp Temaer Presentasjon av status for anskaffelser i kommunene. Hva er e-handel? Hvorfor e-handel? Hvordan innføre e-handel i kommunene? Difi s rolle Status anskaffelser

Detaljer

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 139 av 234 Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtatt at Fellesstyret 19. desember 2013 1. Formål Reglementet skal bidra til at NMBUs anskaffelser,

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Handlingsprogram BTV Innkjøp

Handlingsprogram BTV Innkjøp Handlingsprogram BTV Innkjøp 1. januar 2013 til 31. desember 2013 Vedtatt av Innkjøpsrådet Side 1 av 8 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Det er utarbeidet et strategidokument for BTV Innkjøp. Handlingsplanen skal

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Mennesker og kompetanse Partnere og leverandører Det gode innkjøp IKT Anskaffelsesprosesser Status

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst»

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst» Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny strategi for utvikling av innkjøp og

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

11/1118-1 601 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE

11/1118-1 601 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE 11/1118-1 601 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE Revidert oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 2 Lover og forskrifter mv. 2.1 Lov om off. anskaffelser 2.2 Forskrift om off. anskaffelse 2.3

Detaljer

KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET. det finnes et sted

KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET. det finnes et sted KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET det finnes et sted et sted... der noen tar vare på din økonomi der du får fornuftige, individuelle råd der økonomiske analyser er til å forstå der du får skreddersydd din

Detaljer

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir. SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid Petter Kongshaug, Adm. Dir. UNINETTs rolle i sektoren Vi er sektorens verktøy med spisskompetanse på å få til samarbeid om fellesløsninger gjennom; - Prioriteringsråd/Styringsgrupper

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn På Skates

Detaljer