Rapport fra arbeidsgruppe for evaluering og videreutvikling av innkjøpsnettverk i UHR-sektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra arbeidsgruppe for evaluering og videreutvikling av innkjøpsnettverk i UHR-sektoren"

Transkript

1 Rapport fra arbeidsgruppe for evaluering og videreutvikling av innkjøpsnettverk i UHR-sektoren Rapporten består av følgende hoveddeler 1. Innledning 2. Bakgrunn 3. Beskrivelse av nettverk og samarbeidsfora innenfor anskaffelsesområdet i sektoren 4. Andre nettverk / samarbeids- og kompetansearenaer utenfor sektoren 5. Forslag om formalisering av regionalt innkjøpssamarbeid 6. Oppsummering av utvalgets anbefalinger 7. Vedlegg 1. Innledning 1.1. Arbeidsgruppens medlemmer UHR-innkjøpsutvalg oppnevnte følgende arbeidsgruppe på sitt møte den 2. april Kjell Gunnar Thomsen, UiO Jan Aasen, HiL Christian Sundelin, HIO Ivar Paulsen, UiA Lars Skogan, UNINETT Per O Bruvold, UiB Kjetil Skog, (Leder UHR-innkjøpsutvalg) 1.2. Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal foreta en status og evaluering av dagens innkjøpsnettverk i sektoren. Videre skal arbeidsgruppen vurdere i hvilken grad dagens organisering dekker sektorens forskjellige behov. Arbeidsgruppen bes også foreslå eventuelle forbedringer Arbeidsform Arbeidsgruppen har i sitt arbeid tatt utgangspunkt at dette er våre personlige erfaringer og representerer våre vurderinger og erfaringer, og gir ikke nødvendigvis uttrykk for institusjonenes vedtatte syn Vi diskuterer primært sektorinterne nettverk som resulterer i avtaler og som derigjennom treffer innkjøpere i sektoren direkte eller indirekte. På denne måten vil selvfølgelig UHR utvalget være et nettverk av primær karakter samt Uninett, GigaCampus. Vi vil også ta opp Uninett FAS, Sigma fordi det indirekte treffer en del av sektoren, herunder også faglig-strategisk samarbeid som resulterer i avtaler eller avtalebruk enten direkte eller indirekte. Vi skal søke å vise hvorledes ulike initiativer kan styrke hverandre. Tidvis er vi (selv)kritiske. Vårt siktemål med dette er å konkretisere utfordringer for å kunne drøfte tiltak som sammen kan gi synergi. Vi har også et siktemål om å benytte kilder, og gjennom en kritisk bruk av disse, kunne gi overordnede dokumenter et konkret innhold. Som en del av arbeidet med denne rapporten har arbeidsgruppen drøftet rammer rundt anskaffelse både praktisk og teoretisk. Deler av denne diskusjonen er tatt med som Versjon 11 /

2 vedlegg til rapporten. En del konkrete erfaringer knyttet til samarbeidet med Uninett er oversendt Uninetts medlem i gruppen for videre oppfølging. Hovedtrekkene fra arbeidsgruppens arbeid ble presentert på UHR-innkjøpsforum i Bergen i juni Bakgrunn 2.1. Stortingsmelding 36 ( ) Det gode innkjøp Det er noen konkrete anbefalinger i denne meldingen som er relevant for oppfølging av det arbeidet som her presenteres. Fra kapittel 7 om Organisering hitsettes anbefalinger: Tiltak 7.1. Regjeringa vil tilby leiarar i stat og kommune rettleiing og assistanse når det gjeld organisering av innkjøpsfunksjonen, og handtering av konsekvensane ved endring i organisasjonen. Tiltak 7.2. Regjeringa vil stimulere til auka utbreiing av og deltaking i innkjøpsnettverk, ved at Difi i arbeidet sitt med å utvikle innkjøpsnettverk òg skal sjå nærmare på om det er behov for å etablere nettverk for spesielle sektorar eller grupper av offentlege verksemder. Tiltak 7.3. Regjeringa vil greie ut auka samordning av innkjøp, og vil sjå nærmare på kva effektar samordning av innkjøp har gitt både når det gjeld pris og kvalitet på produkta, men også når det gjeld ressursbruk og forbetring av innkjøpsprosessar. Dei marknadsmessige konsekvensane skal òg vurderast. På bakgrunn av ei slik utgreiing vil regjeringa vurdere organisatoriske tiltak for auka samordning. Ad tiltak 7.1: UHR-innkjøpsutvalg bidrar til å samle best praksis i sektoren samt å fungere som en oppdragsgiver for en del av fellesanskaffelsene i sektoren. Vi ser også at forespørsler om fellesanskaffelser både rettes til faglig ansvarlige ved institusjonene og til innkjøpsansvarlige i sektoren. På sitt beste går forespørsler om deltagelse i fellesanskaffelser til faglig ansvarlig linje og innkjøpslinje samtidig, og dette understøtter det som dette utvalget oppfatter som god praksis. Ad tiltak 7.2: Det er vår klare oppfattning at innkjøpsnettverk er nyttige. Vi diskuterer i her en del konkrete eksempler på ulike nettverk som er virksomme og nyttige og der resultatene er benyttet i svært stor grad i vår sektor. Ad tiltak 7.3: Virksomhetene selv og sektoren i fellesskap vurderer effekten av de samarbeidende som her diskuteres, Gjennom UHR-innkjøpsutvalg sitt arbeid med felles målindikatorer og anbefaling av best praksis vik et felles grunnlag og muligheten for aggregerte felles vurderinger skapes. Vi har i vedlegget avsluttet med å diskutere noen mulige markedskonsekvenser av den samordningen vi kjenner til. Dette utvalget har ikke har muligheter til å vurdere de identifiserte områdene i detalj Fra bestilling til betaling Sektoren har i gjennom flere år tatt i bruk nye IKT-systemer innenfor innkjøp og den totale økonomiforvaltningen. En større del av bilagshåndteringen skjer elektronisk, som innebærer at rutinene og organiseringen av arbeidet for denne delen av økonomifunksjonen er endret. Dette bør innebære økt fokus på bestillingstidspunktet. Det bør være økt fokus på at bestillingene skjer i tråd med regelverk, at det oppnås best mulig Versjon 11 /

3 kjøpsbetingelser mv. Og det bør fokuseres på at den informasjon som registreres inn i bestillingssystemet eller på fakturaen, er riktig slik at den videre flyten fra bestilling til betaling gjøres med minst mulig manuell håndtering. Økt fokus på anskaffelsestidspunktet er også i tråd med økonomireglementet for staten, om at bestillingene skal godkjennes av den med budsjettdisponeringsmyndigheten før anskaffelsen foretas. 3. Beskrivelse av nettverk og samarbeidsfora innenfor anskaffelsesområdet i sektoren Nedenfor er en presentasjon av noen av de nettverk og samarbeidsfora som eksisterer i sektoren i dag. For noen av disse har utvalget sagt noe om de erfaringene som er så langt, og gitt noen anbefalinger til forbedringstiltak. Med innkjøpsnettverk forstår vi løsere eller fastere fora eller arena som bidrar til å utvikle informasjon og ressurser, rådgivning, oppdatere og dele kompetanse og erfaring med andre innenfor anskaffelsesprosessen. Et nettverk kan også utføre praktisk innkjøpssamarbeid som resulterer i avtaler. Se også vedlegge om remmeverk UH Innkjøpsforum Ble etablert i Forumet ble etablert i 2000 og er en årlig samling for innkjøpere i sektoren. Samler innkjøpere fra sektoren til 3 dagers seminar. Hovedmålsettingen for forumet er å være en arena for kompetanseutveksling, belyse fellesutfordringer og være en møteplass. Forumet er en felles møteplass for universitetene og høgskolene, ledes av en oppnevnt arbeidsgruppe, arbeidet utføres og finansieres av den enkelte institusjon, og samlingene finansieres ved at deltakerne dekker egne kostnader. UH Innkjøpsforum har utviklet seg til å bli en fin blanding av kompetansebygging og være en møteplass for sektoren. Flere samarbeidstiltak og initiativer har sitt opphav fra innkjøpsforumet. Forumet har ingen eiere og finansiering og er slik sett sårbart. UH-forum bør videreføres for å legge til rette for nettverksbygging og kompetanseheving og deling i sektoren. Forumet bør ha økt fokus på samarbeid om profesjonalisering gjennom bruk av felles malverk og støtteverktøy for gjennomføring av anskaffelser, og etablering felles indikatorer bør gjøres til plattform for videre utvikling BOT (Universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim) Etablert 90-tall. Bakgrunn samarbeid om anskaffelse og innføring av flere administrative system (økonomi, lønn, personal) ved de tre universitetene. Pga av denne kontakt mellom deltagerne fra de tre universitetene er kontakter etablert, og samarbeid om konkrete saker startet. Deltagerne i nettverket var opprinnelig personer som hadde sentral strategisk plassering. Kontakten mellom sentrale aktører har åpnet for samarbeid ikke bare på strategisk nivå, men også mellom universitetene på operativt nivå. Konkret: Tidskrifter, Plagiatkontroll, sak til sak samarbeid, utveksling av dokumenter og synspunkter i en rekke saker. Også reelt utførende for initiativ som formelt blir forankret andre steder. BOT resulterer ikke direkte i anskaffelsesprosesser. Anskaffelser for BOT gjennomføres hovedsakelig via etablerte rammeavtaler ved den enkelte deltagende sektor, fordi operativ gjennomføring av BOT beslutninger settes ut til en av institusjonene. Dette kan være rammeavtaler den enkelte deltager selv har etablert, eller det kan være rammeavtaler etablert av et av nettverkene vi omtaler her. Det er også noen eksempler på at deltagende virksomheter har gjennomført anskaffelse for BOT-samarbeidet. Versjon 11 /

4 Fra Aagedal (side 6) hitsettes: Samarbeidet er formalisert gjennom et styre og en avtalestruktur som er svært lik den som er beskrevet i 1-4 i lov om universiteter og høyskoler. De tre universitetene bruker nær identiske oppsett av systemet. Dette har gjort det mulig å sette opp og drive systemet som en felles instans. For å gi tilstrekkelig fleksibilitet i rapporteringen, skjer den via tre forskjellige rapportdatabaser. Dette gir den enkelt institusjonen mulighet til å definere og sette opp institusjonsspesifikke rapporter der dette er ønskelig. Samarbeidet er etablert med sterk strategisk forankring og hoveddimensjonen ligger langs linjen objektkunnskap. Det er etablert i erkjennelse av fellesutfordringer hos deltagerne. Deltagerne oppfatter seg mer homogene (like) seg i mellom enn det de er med øvrige deler av sektoren. Universitetet i Tromsø er assosiativt medlem i en del saker. Men blir mer og mer lik høyskolene og de nye universitetene. Eks saker: Biblioteksportaler 3.3. UHR innkjøpsutvalg Innkjøpsutvalget består av fem representanter fra hele universitets- og høgskolesektoren fordelt på hhv to innkjøpsansvarlige fra universitetene, to innkjøpsansvarlige fra de statlige/vitenskaplige høgskolene og en økonomidirektør fra universitet /høgskole. Representantene oppnevnes av UHR Administrasjonsutvalget for en periode på 4 år. Innkjøpsutvalget er et forslagsfremmende og rådgivende utvalg overfor UHR Administrasjonsutvalget på spørsmål og tema vedrørende offentlige anskaffelser i UHsektoren. Innkjøpsutvalget skal i denne sammenheng: - ha en aktiv rolle med å identifisere anskaffelsesområder hvor UH-sektoren kan oppnå fordelaktige innkjøpsavtaler ved å opptre samlet - bidra med forslag til løsninger, organisering og finansiering av felles avtaleområder enten som samlede sektoravtaler og/eller regionale/bilaterale avtaler - vurdere tiltak for sektoren for å etablere en felles informasjonsbase innen innkjøpsområdet med en effektiv løpende informasjonsutveksling - vurdere spørsmål/tiltak knyttet til hvordan innkjøpsområdet rutine- og systemmessig integreres som del av samlede økonomiforvaltningen i institusjonene - være pådriver for å spre kunnskap om regelverk og god praksis innen innkjøpsområdet, herunder ta initiativ til seminar/opplæringstilbud mv I løpet av de siste årene har innkjøpsutvalget vært bestiller av fellesanskaffelser innenfor hotellovernatting og konkurransegjennomføringsverktøy. Det jobbes med å etablere en fellesavtale med NSB. Utvalget er kontaktpunkt for sektoren mot Uninett, og uvalget har årlig møte med departementet om aktuelle innkjøpsfaglige tema. Gjennom personfellesskap med UH-forum sitt arbeidsutvalg bidrar dette til institusjonell forankring av HU-forum. Innkjøpsutvalget er gjennom sin forankring i UHR en kanal for de fellesutfordringene som sektoren har knyttet til anskaffelser samt et felles henvendelsespunkt. Utvalget har både fokus på de mer overordnede spørsmålene innenfor anskaffelsesområdet, gi råd og innspill til departementet og Uninett om status i sektoren, bestillerrolle i forhold til enkelte fellesanskaffelser, og gir innspill til temaer som bør fokuseres på innkjøpsforumet. Versjon 11 /

5 Innkjøpsutvalget bør avklare sin rolle som bestiller i felles anskaffelser i sektoren. En avklart bestillerrolle vil tydeliggjøre kommunikasjon med de ulike aktørene som gjennomfører fellesanskaffelser i sektoren. Som en del av utvalgets arbeidsområde bør det være å avklare behovet for fellesavtaler utover IKT-området og forvaltning av eksisterende avtaler. Blir det besluttet å gå videre på forslaget om et mer formell organisering av regionalt samarbeid, så bør det vurderes om sammensetningen av innkjøpsutvalget bør justeres. Gjennom en representasjon fra regionen vil institusjonenes påvirkning på arbeidet i utvalget styrkes gjennom det regionale samarbeidet. Innkjøpsutvalget bør ha en sentral rolle også i det videre arbeidet med å legge til rette for nettverksbygging og kompetanseheving og deling i sektoren. Utvalget bør ha økt fokus på samarbeid om profesjonalisering gjennom bruk av felles malverk og støtteverktøy for gjennomføring av anskaffelser, og etablering felles indikatorer bør gjøres til plattform for videre utvikling Uninett På innkjøpsområdet i sektoren er det særlig tre områder av Uninetts virksomhet som er sentrale: Uninett FAS, Uninett GigaCampus og Uninett Sigma Uninett FAS UNINETT FAS har pr. 1. januar 2009 betjent universitets- og høgskolesektoren i 10 år. Innen felles administrative systemer er Uninett FAS UH-sektorens egen internleverandør og prosjektorganisasjon. FAS benyttes i svært liten grad av de klassiske universitetene, (som enten benytter BOT eller egne ressurser). Selskapet har etablert og realisert gode driftsmodeller for både virksomhetskritiske og andre felles administrative verktøy i samspill. Dette er gjort raskere, med høyere kvalitet og til en rimeligere kostnad raskere enn om institusjonene i sektoren skulle gjort det samme hver for seg. Den kompetanse som UH-sektoren har på området er utnyttet til beste for fellesskapet. Mer informasjon om Uninett FAS Leveranser FAS På fremkommer følgende oversikt: Betegnelse Bestilling (Visma Proceedo) Fakturahåndtering (Contempus.Invoice) Konkurransegjennomføring (Visma KGV) Lønn og personal (SAP HR) Prosjektstyring (Artemis 7) Beskrivelse System for å bestille varer, foreta varemottak, kontroll, med integrasjon mot fakturasystem. UNINETT FAS tilbyr per i dag systemet Contempus.Invoice for å behandle fakturaer elektronisk. System for å for å foreta konkurransegjennomføring. Samt arkivering av kontrakter. System for lønn og personalbehandling. Verktøy for oppfølging og styring av prosjekter. Versjon 11 /

6 Sak og arkiv (ephorte) Studieadministrasjon (FS og Studweb) Økonomi (Agresso) Komplett saksbehandlings- og arkivsystem som støtter Noark-4 standarden. Teknisk drift av system for studieadministrasjon. System for styring av økonomi, logistikk, spørring og rapportering samt mulighet for excel-støtte og inkasso. Vi ser også at Uninett FAS forespør sektoren om behov utenfor sitt kjerneområde. Dersom det er tilstrekkelig interesse, setter Uninett FAS i gang prosjekter, også utenfor sitt kjerneområde. Innenfor sitt kjerneområde og tradisjonelle målgruppe som er administrative systemer og de tidligere høyskolene er det utvilsomt at Uninett FAS er en vesentlig verdiskaper. Slik dette utvalget vurderer det lykkes fas innenfor kjerneområdet i forhold til målgruppen når: -Prosessene involverer kjerneressurser fra målgruppen - Prosessene befolkes med personer med direkte kunnskaper om målgruppens behov Vi har sett noen tendenser til avvik fra dette som vi vil fraråde videreutvikling av. Konkret vil vi trekke fram forespørsel om programvare for plagiatkontroll 1. Uninett FAS foreslår en prosess der FAS sine egneprosesskostnader har et omfang på om lag 770 timeverk. I tillegg kommer reiser, og deltagernes egne kostnader. Anskaffelse av systemer for plagiatkontroll er gjennomført flere ganger før innenfor sektoren, med betydelig lavere ressursbruk.vi ser i denne sammenheng heller ikke hvorledes Uninett FAS selv kan tilføre prosessen kompetanse, men ser helt klart at kompetanse er tilgjengelig i flere enheter i sektoren. Vi anbefaler at Uninett FAS - konsentrerer seg om sitt kjerneområde - videreutvikler prosesser og organisering der de tar vare på det beste når det gjelder forankring hos deltagende virksomheter og deltagende personer fra sektoren med kompetanse innen sitt kjerneområde - benytter en gjennomføringsmodell som er likest mulig det beste fra det som er utviklet gjennom GigaCampus anskaffelsene - konsekvent søket å benytte inn ressurspersoner på anskaffelse og kontraktmiljøene i sektoren framfor å gå ut i markedet for å skaffe tilsvarende kompetanse uten organisasjonsforståelse Uninett GigaCampus Fireårsprogrammet GigaCampus skal fram til 2010 styrke og samordne campusnettene slik at en høykapasitets infrastruktur blir tilgjengelig for sluttbrukere ved landets statlige universiteter og høgskoler. GigaCampus gir økt pålitelighet, sikkerhet og kvalitet gjennom profesjonalisert driftsorganisering. Erfaringene fra programmet vil bli videreført til sektoren gjennom Uninett fagstyrke. Mer informasjon om Uninett GigaCampus https://ow.feide.no/gigacampus:start 1 f Versjon 11 /

7 Leveranser GigaCampus Selv om Gigacampus har annet hovedfokus, har programmet funnet rom for innkjøpsaktiviterer. I samarbeid med ressurser i sektoren har satsningen resultert i 8-10 avtaleområder, med mellom 3-6 leverandører antatt innenfor hvert avtaleområde. Detaljer knyttet til dette kan leses på. Det er bred oppslutning om bruk av avtalene. Og med et par unntak kan en si at samtlige virksomheter i sektoren benytter resultatene. I tabellen under framkommer omsetningen innenfor hvert område i Område Infrastruktur Nettverksutstyr PC/server Print Programvare Telefoni SUM Omsetning MNOK 32 MNOK 165 MNOK 49 MNOK 25 MNOK 100 MNOK 387 MNOK Avtalene er et resultat av felles dugnadsinnsats. Ressurser og kompetanse er hentet inn fra enheter i sektoren. Ofte er det de klassiske universitetene som bærer byrden, men vi ser også at nisjekompetanse finne i flere enhetter: En opptelling viser at det i prosessene har vært om lag 60 ulike deltagere fra ca 15 ulike virksomheter. Gjennomføringsmodellen for anskaffelser i regi av GigaCampus prosjektet har gjennomgått en systematisk og konstruktiv utvikling. Tidligere ble det opplevd uklarheter knyttet til roller og oppgaver hos deltagere i prosessene. Etter hvert har dette blitt klarere. Eksempelvis ser vi at gjensidige forventninger og ansvar for bidrag og leveranser kan tydeliggjøres gjennom bruk av sjekklister som er del av felles anskaffet malverk i sektoren. Vår erfaring er at når prosessene benytter kjernekompetanse fra sektoren innenfor objektområde og økonomi og prosess resulterer dette i gode forespørsler, prosesser og resultater, Ut over selve de resulterende avtalene oppleves deltagelse i fellesprosesser som faglig berikende og kompetansegivende i tilegg til at det skaper og styrker et nettverk som i det daglige arbeidet er direkte nyttig og sosialt givende å være en del av. Når kjerneressurser med objektkunnskap fra deltagende virksomheter samles om felles behovsdefinering deles ulike erfaringer direkte. Dette gir en større forståelse for andre måter å løse tilsvarende utfordringer på. Vi savner imidlertid en mer systematisk anvendelse av fagspesifikasjoner, se https://ow.feide.no/gigacampus:ufs, der de er aktuelle. Dette som et utgangspunkt for å diskutere spesifikasjonene. Målet må være at anskaffelsenes kjerne skal understøtte fagspesifikasjonene, i tillegg kan det være andre behov som skal støttes og disse, samt begrunnelse for det bør oversendes til prosessene for vedlikehold av fagspesifikasjonene. Vi anbefaler at Uninett viderefører arbeidet med felles IKT-anskaffelser i sektoren. Basert på de gode erfaringer Uninett og sektoren for øvrig har anbefales det at - dugnadsprinsippet videreføres 2 Tabellen er hentet fra presentasjon gitt av Lars Skogan på UH-forum i Bergen Versjon 11 /

8 - arbeidet med prosessutvikling fortsetter støttet av malverket som benyttes i sektoren - gjennomføringen utføres ved å benytte ressurser fra miljøene med kjernekompetanse i sektoren - samarbeidet med UHR-innkjøpsutvalg videreutvikles - arbeidsdelingen mellom Uninett Mor og Uninett Fas beskrives og kommuniseres - de finansielle rammene rundt prosessdeltagelse, ulikheter og modeller drøftes og tydeliggjøres - arbeidet med avtaleforvaltning og helhetlig forpliktende samarbeid og kontinuitet i hele innkjøpsfeltet bør videreutvikles Uninett Sigma Uninett Sigma administrerer anskaffelse og drift av nasjonalt utstyr for avanserte vitenskapelige beregninger, og skal blant annet sørge for en langsiktig utvikling av infrastrukturen. I tillegg koordinerer selskapet den norske innsatsen innenfor utvikling av grid og representerer Norge i internasjonalt grid-arbeid. Selskapets virksomhet viderefører et prosjekt for Norges forskningsråd i samarbeid med fire universiteter og Meteorologisk institutt. Mer informasjon om Uninett Sigma Uninett Sigma har en strategisk viktig funksjon. Anskaffelser delegeres enten til enkeltinstitusjoner eller utføres i felleskap. Vi anbefaler at Uninett Sigma organiserer fremtidige fellesanskaffelser av tungregningsutstyr etter den modellen som er etablert i GigaCampus-prosjektet for anskaffelser som skal gjøres i fellesskap. 4. Andre nettverk / samarbeids- og kompetansearenaer utenfor sektoren Institusjonene deltar i ulike lokale og nasjonale nettverk som ikke er relatert til sektoren. Eksempelvis kan Knutepunkt og Bergenssamling der UiB, Bergen Kommune og Hordaland fylkeskommune være illustrerende for lokale nettverk. Gruppen har valgt å ikke gå i dybden på deltagelse i tematiske og generelle nettverk som er sektoruahengige, men har registrert at sektorens virksomheter deltar i en rekke nettverk. Versjon 11 /

9 5. Forslag om formalisering av regionalt innkjøpssamarbeid I sektoren er det mange av virksomhetene som er små / middels store, og som har begrensede ressurser øremerket til å jobbe med innkjøp. For mange er det ett årsverk avsatt til innkjøpsarbeid, for andre inngår innkjøpsarbeidet en del av flere funksjoner / oppgaver. Det vil for noen av virksomhetene være vanskelig å få rekruttert kompetent arbeidskraft innenfor innkjøpsområdet, enten pga av beliggenhet eller konkurranse om arbeidskraft. Det vil også være veldig forskjellig hvor stort omfang innkjøpsarbeidet har, i og med at virksomhetenes kostnader vanligvis er bundet opp i lønnskostnader og husleie. Erfaringene er at det å ikke ha et team å jobbe i eller det å jobbe sjelden med en oppgave, bidrar til å forringe kompetansen og det er krevende å til enhver tid holde seg oppdatert på fagområdet. Det at en gjør oppgavene sjelden innebærer at terskelen for å gjøre oppgaven er høyere, både med tanke på å bruke IKT-verktøyene og sette seg inn i aktuelle regelverk, rutiner mv. Når en hverdag består av både driftsoppgaver, saksbehandling og utvikling, så er erfaringen at driftsoppgavene har en tendens til å bli prioritert. Det er opp igjennom årene etablert ulike nettverkssamarbeid, både mellom virksomheter i sektoren og med andre aktører i virksomhetenes nærområde. Begrunnelsene for samarbeid og nettverk vil variere i forhold til virksomhetenes utgangspunkt. For noen vil det være av mer strategisk betydning, mens for andre er det en helt pragmatisk løsning for å håndtere innkjøpsområdene innenfor et komplisert regelverk, liten kapasitet på området, og for gjennom samarbeid få større volum og dermed sannsynligvis bedre avtaler i markedet. Hvis en slik analyse av sektoren er korrekt, så bør en vurdere å etablere et mer formelt samarbeid i sektoren på innkjøpsområdet. Det er mye kompetanse på innkjøpsområdet totalt sett, men hovedutfordringen er at det er store forskjeller. Og skillet her går nok i hovedsak mellom de institusjonene med egne innkjøpsmiljøer og de mindre virksomheter hvor innkjøp er en person eller inngår som en del av flere funksjonsområder. Et nettverkssamarbeid i sektoren kan da etableres med utgangspunkt i de virksomhetene som har innkjøpsmiljøer og at de mindre virksomhetene kan knytte seg opp til disse miljøene. En kan gjerne se for seg at nettverkssamarbeidet har en regional tenkning, men der hvor det er hensiktsmessig at en finner andre ordninger. Det bør også etableres et felles rammeverk for nettverkssamarbeidet, som regulerer de økonomiske, juridiske og arbeidsfordelingen i nettverket, og som sikrer at alle parter får en rolle i samarbeidet som gir mulighet for innflytelse. Hvis en tenker regionale nettverk, så vil det være naturlig å tenke 5 6 regioner. Ved å etablere et samarbeidsforum for disse nettverkene (f.eks UHR-innkjøpsutvalg), så kan dette samarbeidsforumet ha som en av sin rolle å koordinere fellesanskaffelser i sektoren. Det vil gi alle virksomhetene i nettverket en påvirkning på sektorens arbeid på dette området, samt at det gir totalt sett en bedre utnyttelse av den totale kompetansen i sektoren. Det må være en forutsetning at de virksomhetene som knytter seg opp til innkjøpsmiljøene må ha egne dedikerte ressurser på innkjøpsområdet, og at de skal bidra inn i det praktiske innkjøpsarbeidet i nettverket. De enkelte virksomhetenes rolle vil selvsagt variere, men det må forutsettes at alle bidrar i nettverket, både i det løpende innkjøpsarbeidet og det strategiske arbeidet. For å finansiere nettverkssamarbeidet bør departementet kompensere økonomisk de virksomhetene som får en sentral rolle i nettverksamarbeid, slik at det å ha sekretariatsfunksjonen / koordinatorrollen i nettverket ikke går ut over disse Versjon 11 /

10 virksomhetens kjernevirksomhet. Det bør også i regi av nettverket gis midler til kompetansetiltak og andre felles tiltak som for eksempel felles malverk og IKT-verktøy, slik at deltakelsen i disse ikke blir avhengig av den enkelte virksomhets økonomi og prioriteringer. Arbeidsgruppen anbefaler på denne bakgrunn at det etableres formelle regionale innkjøpsnettverk - Det kan være 4-8 regioner, hvor de med større innkjøpsmiljøer utgjør kjerne-node - Netteverkene kan gi konkret prosessbistand i gjennomføring, veiledning, kompetansetiltak og konkret samarbeid om fellesanskaffelser der dette er hensiktsmessig - Organiseringen - Forutsigelig i dimensjonering, rettigheter, leveranser og omfang - Finansiering - Størrelse er avhengig av konkretisering av behov, og vil kunne kreve ekstratilførsel av ressurser til nodene i nettverket 6. Oppsummering av arbeidsgruppens anbefalinger 6.1. UHR-innkjøpsutvalget bør avklare sin rolle som bestiller i felles anskaffelser i sektoren. En avklart bestillerrolle vil tydeliggjøre kommunikasjon med de ulike aktørene som gjennomfører fellesanskaffelser i sektoren. Konkret foreslås følgende rolle: UHR-innkjøpsutvalget har et ansvar for å informere innkjøpere i sektoren om fellesanskaffelser av IKT UHR-innkjøpsutvalget samarbeider med Uninett om konkrete rutiner for gjennomføring av informasjonstiltak Status og plan for fellesanskaffelser som utføres i regi av Uninett skal være på agendaen på minst ett utvalgsmøte i året der Uninett, med relevante personer deltar Uninett skal gis anledning til å holde en presentasjon av avtaler innen sitt fagområde på UH-forum Anskaffelser med samarbeid på tvers av sektoren, ref. GigaCampus, bør videreføres. Det er særlig viktig at den felles utvikling som er skjedd både gjennom samarbeidsmåte, forankring og dugnadsånd, samt konsekvent å benytte ressurser internt i sektoren, videreutvikles og anvendes i andre beslektede anskaffelsesområder Behovet for fellesavtaler utover IKT-området bør fortløpende avklares og eksisterende avtaler bør forvaltes og erstattes med mindre behovet bortfaller UH-forum bør videreføres for å legge til rette for nettverksbygging og kompetanseheving og deling i sektoren. Samarbeid om profesjonalisering gjennom bruk av felles malverk og støtteverktøy for gjennomføring av anskaffelser, og etablering felles indikatorer bør gjøres til plattform for videre utvikling Det anbefales å etablere regionale nettverk for virksomheter med små innkjøpsmiljøer. Disse nettverkene skal gi bistand i konkrete enkeltsaker, prosessbistand, kompetansetiltak mv. Det må avklares hvordan nettverkene skal organiseres og finansieres. Konkret foreslås det at Universitetene, der det er større sentrale innkjøpsavdelinger, gis funksjon som noder med ansvar for å yte bistand i sin region. Versjon 11 /

11 7. Vedlegg Ramme rundt anskaffelsen 3 Som en del av arbeidet med denne rapporten har arbeidsgruppen drøftet rammer rundt anskaffelse både praktisk og teoretisk. Hensikten med dette var dels å gå igjennom noe bakgrunnslitteratur og dels å lage en felles ramme å sette våre erfaringer og anbefalinger inn i. Sektor Enhetene i Universitets- og høyskolesektoren omfatter svært ulike institusjoner. De varierer med hensyn til størrelse og geografisk beliggenhet. Innkjøpsaktiviteten varierer i volum og innhold, og organiseringen internt ved enhetene er svært ulik. Ytterpunktene representeres av de klassiske universitetene i den ene enden, og mindre (og større?) høyskoler i den andre: De fire klassiske universitetene kjennetegnes med at de har egne innkjøpsmiljøer, bestående av flere personer med god og bred innkjøpsfaglig kompetanse. De har også spisskompetanse innenfor sentrale kjerneområder. I tillegg har disse tilgang til teknisk og faglig kompetanse innen egen institusjon. På innkjøpssiden er disse universitetene så store at de representerer betydelig markedsmakt alene innenfor flere type anskaffelser. I nasjonal målestokk representerer de ofte betydelige volumer alene. Ved øvrige virksomheter er i regelen innkjøpsmiljøene små. Ved flere av høyskolene ligger innkjøpsansvaret hos enkeltpersoner som en stillingsbrøk. Innkjøpskompetanse og ressurser er underprioritert i forhold til de oppgaver som synes å være tilstede. Volummessig har som regel høyskolene begrenset markedsmakt ut fra volum. Nettverk Samtidig er ressurssituasjonen i de enkelte enheter begrenset. Dette har resultert i et uttrykt ønske på tilgang til kompetanse, samarbeid og løsninger utenfor egen enhet. Med innkjøpsnettverk forstår vi løsere eller fastere fora eller arena som bidrar til å utvikle informasjon og ressurser, rådgivning, oppdatere og dele kompetanse og erfaring med andre innenfor anskaffelsesprosessen. Et nettverk kan også utføre praktisk innkjøpssamarbeid. En kan stille spørsmål om et nettverk må ha elementer av egen ytelse eller deltagelse. Vi har i vår oversikt over nettverk også inkludert ressurser som ikke krever medvirkning fra deltagende parter, men utelukkende stiller tjenester til disposisjon. Innkjøp Innkjøp i offentlig sektor har i de senere år vært utsatt for økende fokusering fra både presse og revisjon. Endringer i omgivelsene, med ny forskrift om offentlige anskaffelser, nedlegging av statskjøp, oppretting av klageorgan (KOFA), samt endring av offentleglova har økt kostnadene og ressursbehovet ved gjennomføring av faktiske anskaffelser. Riksrevisjonens økte oppmerksomhet på anskaffelsesområdet har også medført at enhetene har måttet fokusere mer på innkjøp og legalitet. Disse endringene har medført at det har vært et spesielt fokus på regelverket og de juridiske sidene av innkjøpsfaget, kanskje også på bekostning av andre aspekter ved faget. Innkjøpsfaglig kompetanse omfatter kunnskap om markeder, leverandører og produkter, samt fagkunnskap innenfor markedsføring, juss og økonomi. Vi registrerer en utvikling som går i retning av økt profesjonalisering. Dette oppfattes som en nødvendig utvikling som følge av at 3 Bek en del begreper er det satt inn en parentes som forsøksvis gir en forklaring på begrepene. Dette på grunn av tilbakemeldinger der det har vært ønske om endret språkbruk for å lette leseligheten. Versjon 11 /

12 rammevilkårene er blitt mer komplekse. Mens en tidligere i praksis kunne gjennomføre anskaffelse direkte i brukermiljøene, er det i dag vanskelig å foreta legale og kostnadseffektive innkjøp uten spesiell innkjøpsfaglig kompetanse. Denne utvikling kan en også se ved de tre store institusjonene, der en ser at de sentrale innkjøpsavdelingene vokser, gjennom å bli tillagt et større ansvarsområde. Det foregår altså en sentralisering av innkjøpsfunksjonene lokalt, der en bygger opp innkjøpsfaglige miljøer, også med trekk av spesialisering på enkelte kjerneområder. Innkjøp er et sammensatt fagfelt. I det følgende har vi gitt en beskrivelse av dette som støtte og bakgrunn for diskusjonen av de nettverk som er i sektoren. Rammen skal tjene analytisk for å kunne skille mellom nettverkenes funksjonelle potensiale og hvorledes nettverkene kan forbedres. I figuren under har vi illustrert et trekløver der tre hoveddimensjoner er illustrert. Lykken er når vi finner det fjerde bladet, men det kommer vi tilbake til. Jus Loven selv med forskrift, sammen med forskriften om KOFA, samt KOFAs praksis, legger ensidig opp til oppfølging av om de materielle og prosessuelle bestemmelsene i loven med tilhørende forskrifter er fulgt. Vi ser også, nesten utelukkende, et slikt endimensjonalt syn i samtlige rapporter om anskaffelser i fra riksrevisjonen. I forhold til nettverk vi her diskuterer, skal vi legge til grunn at deltagelse i nettverk gir en større bredde og muligheter for dekning av den juridiske dimensjonen enn det å gjennomføre en anskaffelse alene. I hovedsak vil deltagelse i nettverk muliggjøre at flere ressurser med fokus på den juridiske dimensjonen kan arbeide med saken, noe det normalt sett ikke er kapasitet til. Autonomi ( selvbestemmelse ) Kai Kryger diskuterer i sin artikkel om Autonomispørsmålet ved offentlige anskaffelser 4 Loa/Foa sin begrensning i oppdragsgivers autonomi ved gjennomføring av anskaffelser. Rammen som Foa/Loa setter begrenser den handlefrihet oppdragsgiver har i hvorledes konkurranser gjennomføres. Den friheten private aktører har i markedet er større enn en offentlig aktør. Forskriftene er endret siden artikkelen kom, men hovedprinsippene i diskusjonen er fremdeles aktuelle. Ved deltagelse i innkjøpsnettverk for anskaffelser svekkes den enkelte virksomhets autonmi ytteligere. Den direkte linjestyringen som ligger i den enkelte virksomhet brytes ved deltagelse i nettverk og overføres fra deltagende virksomheter til den virksomheten som blir juridisk ansvarlig for gjennomføring av anskaffelsen. Denne type utfordringer kan skape og skaper tidvis utfordringer. Eksempelvis prioritering av arbeidsinnsats og gjennomføringstiden på prosessene. Andra ganger kan det være hvilke behov og hvorledes de blir søkt dekket som kan være utfordrende. Styring / beslutning Hvem er oppdragsgiver for de enkelte fellesanskaffelsene i sektoren? Internt ved den enelte virksomhet er det et linjeansvar å søre for at det er avtaler på plass som 4 Autonomispørsmål ved offentlige anskaffelser : hvor fritt står anskaffelsesmyndigheten?, i Udførelse af offentlig opgave via kontrakt, Karsten Naundrup Olesen & Michael Steinicke, (red.) Kjøbenhavn Versjon 11 /

13 virksomheten har behov for. Linja i den enkelte virksomhet er ansvarlig for å avsette nok ressurser og organisere arbeidet slik at virksomheten har avtaler og at di prosessene som gjennomføres er effektive, at avtalene et gode og at markedet brukes på en kostnadseffektiv måte. Dette gjelder både et linjeansvar knyttet til ressurser allokert til prosessene både i kapasitet og kunnskap, men også når det gjelder beskrivelse av behov i den enkelte prosess. Det er selvfølgelig slik at det er frivillig for linja i den enkelte virksomhet å velge å avgi konsesjoner til et samarbeid, videre i hvilken grad en vil avgi ressurser. En kan tenke seg, og ser eksempel på styringsgrupper knyttet til enkeltanskaffelser, og en kan organisere anskaffelser med høringer etc, men erfaringsmessig blir dette lite effektivt. I prinsippet avgis fullmakt til de som deltar i prosessgjennomføringen. Det er et uavklart spørsmål om formuleringen rett til å benytte resulterende avtaler er forenlig med lovens krav om forutberegnlighet. Kvalitetssikring Enhver kvalitetssikring bør være del av et prosjekt og være planlagt på forhånd. Vertsinstitusjonen for en fellessanskaffelse løper i prinsippet en risiko for eventuelle feil som oppstår i prosessen. Konkret kan dette bety at vertsinstitusjonen kan bli ansvarlig for erstatningskrav fra deltagende leverandører dersom det begås feil i prosessen. Av den grunn ønsker vertsinstitusjonen å iverksette tiltak for å redusere risikoen. Erfaringsmessig vil slik kvalitetsikring inneholde nyttig læring. Økonomi Dette området er sammensatt av flere komponenter. Å delta i en fellesanskaffelse gjør deltagerne samlet til en mer økonomisk attraktiv kunde enn hver deltager for seg ville ha vært. Denne dimensjonen er større jo mindre virksomheten er. Deltagelse i et nettverk, vil uansett størrelse bidra til forespørselens attraktivitet i markedet og derigjennom styrke konkurransen om å få tildelt avtale. Nettverket vil samlet sett sitte på mer markedskunnskap, enn det deltagerne hver for seg besitter. Dette gir, med liten ekstra ressursinnsats, en bedre markedsforståelse i anskaffelsesteamet enn det en hver for seg kunne ha oppnådd. På sett å vis er dette dugnadslogikken. Samarbeidet gir en større verdi enn det summen av enkeltbidragene skulle tilsi. I tillegg vil oppfatninger om markedet eller aktører kunne nyanseres, og de samlede erfaringene kan benyttes i forespørselen på en slik måte at de resulterende avtalene blir bedre. Innenfor logistikkløsninger er det en utfordring av to hoved grunner som krever omtanke. For det første er deltagende virksomheter meget heterogene ( ulike forskjellige ) i hele den logistiske verdikjeden. For det andre er virksomhetene differensierte ( forskjellige ) innenfor områder. Dette har ikke nødvendigvis noe med størrelsen å gjøre, men mer om tjenesteområder og lokal e valg og organiseringer å gjøre. Nettverksanskaffelser må erkjenne hetrogeniteten ( ulikhetene ) og benytte sin markedsmakt til å også legge til rette for differnsierte ( forskjellige ) muligheter og løsninger. Konkret betyr dette at det må etterspørres ulike, fleksible løsninger knyttet til logistikkelementer som bestilling, levering, faktura etc. I tillegg må det etterspørres et spekter i varenes kvalitet som tilfredstiller ulike behov. Objektkunnskap (forståelse av det som skal anskaffes, varen, tjenesten og bruken av dette) De samarbeidene som treffer oss spenner fra det strategiske nivå til det rent operative. Kjernen i objektkunnskapen er spesifikasjonene av det behovet som skal dekkes samt operative driftsrelaterte forhold. Et nettverk vil ha muligheter også her for å besitte bredere og dypere kompetanse og ikke minst kunne ha mer kapasitet enn det hver enkelt har alene. Innenfor noen av områdene vi skal diskutere er deler av objektene som skal anskaffes meget homogene (ensarted like). Ramme rundt det som anskaffes er imidlertid meget heterogene ( Versjon 11 /

14 ulike forskjellige). Diversiteten (forskjellene) må erkjennes og forskjellene adresseres ( forstås og håndteres) på en hensiktsmessig måte. Objektkunnskapen medfører ulik organisatorisk forankring av deltagelse i nettverkene. Det gjør også at forutsetningen for og valget av nettverk, samt elementer i gjennomføringen bør tilpasses i den konkrete sak. Imidlertid bør det utvikles noen strukturelle fellese grunnprinsipper.. Versjon 11 /

15 Illustrasjoner Innkjøp hva er det? Som en første tilnærming kan vi si at innkjøpsfaget er sammensatt av hovedområdene: Jus (FOA/LOA, avtalerett, forvaltningsrett) Økonomi (bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, markedskunnskap, logistikk) Objektkunnskap (organisasjon, teknologi, Arkitekt??, VVS, HMS, Design, BA) Innkjøpere kommer inn i feltet med en solid faglig forankring i et av hovedområdene. Dersom en anskaffelse skal bli god kreves det at de ulike hovedområdene dekkes på en balansert måte. Dersom et av områdene dominerer vil en få et mindre egnet resultat en det de tre områdene på en synergisk måte kan skape. Dette kan illustreres på følgende måter: (kanskje..) Humaniore: Das ding an sich, eller liniær teksten alene Relafag: Klassisk mekanikk En balansert tilnærming: Humaniore: Das ding an sich und unse, eller hermenutisk kontekstuell tekstforståelse Realfag: Klassisk mekanikk og termodynamikk (Ikke bare systemet, men systemet i vekselvirkning med omgivelsene Poenget er at en iterativ hermenautisk og holistisk tilnærming alltid gir et annerledes, men bedre resultat enn en endimensjonal partiell rasjonell tilnærming. Monokulturer oppstår ikke av seg selv i naturen. Kortsiktige profitthensyn skaper monokulturer som krever medisinering. (Oljeselskaper gir avkastning kun fordi uttapping av reservoaret ikke inngår i regnskapet) Jorden har kun nok energi til et par dagers fravær av solen, så er det tomt! For å illustrere poenget vil vi vise til NHvF: Nils-Henrik M Von Der Fehr 5 kommer inn på konsekvenser av en type manglende flerdimensjonalitet i sin utredning av sentralisering av innkjøp i helsesektoren. Eksempelet som der trekkes frem er at produkt er forespurt uten å kreve leveranse av tilleggstjenester som tidligere har vært innbakt i prisen, eksempelvis veiledning eller bistand i tilpassningen av utstyret. For det første er dette direkte i strid med kravet om å vurdere livsløpskostnader. Men det illustrerer at mangelen på objektkompetanse i anskaffelsesteamene gir feil resultat. Utredningen tar også opp mange utfordringer som er relevant for oss. Mange av disse kan løses organisatorisk og gjennom å erkjenne at det er en felles hovedkjerne samt at vi må legge til rette for kontekstuell, eller virksomhetsspesifikke tilvalg eller opsjoner. Dette kan være avhengig av størrelse, lokalisering eller organisering, herunder også lokal logistikk. 5 SENTRALISERING AV INNKJØP I HELSESEKTOREN EN PRINSIPIELL ØKONOMISK ANALYSE MED SÆRLIG VEKT PÅ VIRKNINGER FOR LEVERANDØRER AV MEDISINSK UTSTYR PROF. NILS-HENRIK M. VON DER FEHR, UNIVERSITET I OSLO 17. JUNI 2007 Versjon 11 /

16 Utredningen tar opp effekt på aktører i markedet som konsekvens av fellesanskaffelser. Dette gjelder der helsesektoren i praksis er eneste kunde. For vår sektor kan dette gjelde: LMS Studieadministrative systemer, og komponenter til dette Til en viss grad biblioteksystemer Plagiatkontroll Andre? Versjon 11 /

17 Dokumenter og kilder som er benytta som bakgrunsstoff Linkene er egna til videre innsikt for de som ønsker det. Om UHR-innkjøpsutvalg innkjopsutvalg Uninett, Uninett FAS og Gigacampus https://ow.feide.no/gigacampus:start Det gode innkjøp (St. meld 36 ( ) Fist venturas nettverksrapport til FAD Strategi, organisering og styring av de felles administrative IT-systemene i UH-sektoren administrative_systemer Versjon 11 /

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Økonomisjefsamling 2010 Trondheim 12. november 2010 Jan Aasen, Høgskolen i Lillehammer. Informasjon fra UHRs Økonomiutvalg

Økonomisjefsamling 2010 Trondheim 12. november 2010 Jan Aasen, Høgskolen i Lillehammer. Informasjon fra UHRs Økonomiutvalg Økonomisjefsamling 2010 Trondheim 12. november 2010 Jan Aasen, Høgskolen i Lillehammer Informasjon fra UHRs Økonomiutvalg Saker UHRs Økonomiutvalg jobber med og/ eller er involvert i Ny kontoplan Prioriteringsråd

Detaljer

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2 Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGETS INNKJØPSUTVALG

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGETS INNKJØPSUTVALG UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGETS INNKJØPSUTVALG Referat fra møte i Universitets- og høgskolerådets Innkjøpsutvalg Dato og tid: 13.mars 2008 Kl 9-10 og 12-13: innkjøpsutvalg Kl 10-11.30

Detaljer

SAK-innkjøp. En prosjektbeskrivelse Olav Holden Kjetil Skog

SAK-innkjøp. En prosjektbeskrivelse Olav Holden Kjetil Skog SAK-innkjøp En prosjektbeskrivelse Olav Holden Kjetil Skog Bakgrunn UHR-innkjøpsutvalg har hatt i sitt mandat fra 2006 at det skal jobbes med utvikling av faglige nettverk i sektoren innen for innkjøpsområdet

Detaljer

Fra anskaffelse til betaling

Fra anskaffelse til betaling Fra anskaffelse til betaling Jan Aasen Økonomi- og driftsdirektør på Høgskolen i Lillehammer I tillegg Leder Prioriteringsrådet for Bestilling og fakturahåndteringssystem Medlem av Økonomiutvalget og Innkjøpsutvalget

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Referat fra møte i Universitets- og høgskolerådets Innkjøpsutvalg Torsdag den 22.november kl Telefonmøte. SAKSLISTE

Referat fra møte i Universitets- og høgskolerådets Innkjøpsutvalg Torsdag den 22.november kl Telefonmøte. SAKSLISTE UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGETS INNKJØPSUTVALG Referat fra møte i Universitets- og høgskolerådets Innkjøpsutvalg Torsdag den 22.november kl. 10.00-12.00. Telefonmøte. Til stede:

Detaljer

1. Sluttrapport fra PwC på oppdrag fra KD 2. Tiltaksplan for oppfølging

1. Sluttrapport fra PwC på oppdrag fra KD 2. Tiltaksplan for oppfølging Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orienteringssak Dato: 10.02.12 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-O-003/12 Oppfølging av elektronisk selvtest om anskaffelser 2011 Saksbehandler/-sted: Vedlegg:

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

Systemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver

Systemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver Systemer i UH-sektoren 31. Oktober 2012 Tromsø Alf Hansen Seniorrådgiver 1. Innledning Agenda 2. Systemer i forhold til viktige prosesser i UH-sektoren: PBO-prosessen (Plan budsjett og oppfølging) BTB

Detaljer

Orienteringssak. Strategidokument for innkjøpsvirksomheten ved UiT AVDELING FOR ØKONOMI

Orienteringssak. Strategidokument for innkjøpsvirksomheten ved UiT AVDELING FOR ØKONOMI AVDELING FOR ØKONOMI Orienteringssak Til: Universitetsstyret Møtedato: 06.05.13 Arkivref.:2013/739 Strategidokument for innkjøpsvirksomheten ved UiT 2013 2015 Bakgrunn Kunnskapsdepartementet gjennomførte

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt

Detaljer

Godkjent referat fra møte i UHRs innkjøpsutvalg, 25. april 2014

Godkjent referat fra møte i UHRs innkjøpsutvalg, 25. april 2014 Godkjent referat fra møte i UHRs innkjøpsutvalg, 25. april 2014 Tilstede: Ninni Christiansen, HiØ Lisbeth Gussiås, NTNU Morten von Heimburg, HiNT Kjetil Skog (leder), UiB Jan Aasen, HiL Kjærstin Åstveit

Detaljer

Difi, Anskaffelseskonferansen 28. november. «Ikke for enhver pris» 2013

Difi, Anskaffelseskonferansen 28. november. «Ikke for enhver pris» 2013 Difi, Anskaffelseskonferansen 28. november «Ikke for enhver pris» 2013 Om prisen Ikke for enhver pris deles ut av KLP for fjerde gang i år. Prisen deles ut til en person eller en organisasjon i offentlig

Detaljer

Veileder for sentral risiko- og sa rbarhetsvurdering (ROS) av et felles system i UH-sektoren

Veileder for sentral risiko- og sa rbarhetsvurdering (ROS) av et felles system i UH-sektoren Veileder for sentral risiko- og sa rbarhetsvurdering (ROS) av et felles system i UH-sektoren Delområde av styringssystem for informasjonssikkerhet i UH -sektoren Versjon 1.0 1 Innholdsfortegnelse Forord...

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013

Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013 Kjell Bernstrøm leder UHRs økonomiutvalg 2010-2013 UHRs TDI-gruppe Om UHRs økonomiutvalg Oppnevnt av UHRs administrasjonsutvalg

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Referat fra møte i økonomiutvalget. 12. februar 2016

Referat fra møte i økonomiutvalget. 12. februar 2016 Referat fra møte i økonomiutvalget 12. februar 2016 Tilstede: Økonomidirektør Kjetil Hellang, Universitetet i Agder (leder) Avdelingsdirektør Ellen Johanne Caesar, Universitetet i Oslo Økonomisjef Klas

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Dato: 30. september 2011 Byrådssak 1435/11 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor BJOL SARK-03-201103312-52 Hva

Detaljer

Fremtidens byer 4. april Offentlige anskaffelser Knutepunkt Rogaland Innkjøpssamarbeid i Rogaland v/christin Vik Eliassen

Fremtidens byer 4. april Offentlige anskaffelser Knutepunkt Rogaland Innkjøpssamarbeid i Rogaland v/christin Vik Eliassen Fremtidens byer 4. april 2011 Offentlige anskaffelser Knutepunkt Rogaland Innkjøpssamarbeid i Rogaland v/christin Vik Eliassen Offentlige anskaffelser Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 51/16 Møtedato: 5. desember 2016 Notatdato:25. november 2016 Saksbehandler:Jarle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 SAK NR 074-2007 REVISJONSRAPPORT: OPPSUMMERING INNKJØPSREVISJONER Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapport Oppsummering

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 112/12 Anskaffelsesstrategi og handlingsplan for etisk handel ephortesak: 2012/3781 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: 28.11.2012

Detaljer

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt. Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 26. november 2012 1 1. Innledning Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med det formål

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

SAP HR leveranser til UH sektoren tiltak for å bedre samarbeidet mellom sektoren og SSØ når det gjelder endringsarbeid og videreutvikling.

SAP HR leveranser til UH sektoren tiltak for å bedre samarbeidet mellom sektoren og SSØ når det gjelder endringsarbeid og videreutvikling. SAP HR leveranser til UH sektoren tiltak for å bedre samarbeidet mellom sektoren og SSØ når det gjelder endringsarbeid og videreutvikling. 1. Bakgrunn Etter at utrulling av SAP HR var gjennomført sommeren

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO

Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO En introduksjon våren 2016 H.A.Eide USIT/UAV/ITF Tema Kort om linjene fram til i dag Status for og konsekvenser av ny organisering for nasjonalt

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak HS-møte 13.06.12 Dato: 2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Forprosjekt «Utredning av systemløsninger innen økonomiområdet, UH-sektoren» Jan Aasen Økonomi- og driftsdirektør på Høgskolen i Lillehammer

Forprosjekt «Utredning av systemløsninger innen økonomiområdet, UH-sektoren» Jan Aasen Økonomi- og driftsdirektør på Høgskolen i Lillehammer Forprosjekt «Utredning av systemløsninger innen økonomiområdet, UH-sektoren» Jan Aasen Økonomi- og driftsdirektør på Høgskolen i Lillehammer Arbeidsgruppe oppnevnt av KD Arbeidsgruppe Knut Gunnar Aspenes,

Detaljer

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 07.-08. november 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

IT forum Solstrand 3/5 Kjell Bernstrøm Universitetsdirektør

IT forum Solstrand 3/5 Kjell Bernstrøm Universitetsdirektør IT forum Solstrand 3/5 Kjell Bernstrøm Universitetsdirektør IT et område i endring Utfordringer i sektoren Litt historikk Veien videre Noen begreper BOTT - Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø U5 BOTT + NMBU

Detaljer

Prosjektstyring UH. Samarbeid for god praksis. Status og nytt fra økonomisystemene. Elin Kristine Olsen, UNINETT Oktober 2015

Prosjektstyring UH. Samarbeid for god praksis. Status og nytt fra økonomisystemene. Elin Kristine Olsen, UNINETT Oktober 2015 Prosjektstyring UH Samarbeid for god praksis Status og nytt fra økonomisystemene Elin Kristine Olsen, UNINETT Oktober 2015 Agenda Status og nytt fra økonomitjenestene Prosjektstyring 2 Status og nytt Ny

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi. Styreleder Christen Soleim

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi. Styreleder Christen Soleim Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Kompetanseheving / profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen ved UiO. Regional innkjøpskonferanse 4. desember 2013

Kompetanseheving / profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen ved UiO. Regional innkjøpskonferanse 4. desember 2013 Kompetanseheving / profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen ved UiO Regional innkjøpskonferanse 4. desember 2013 Universitetet i Oslo i tall Rundt 27 000 studenter Rundt 6 000 ansatte (årsverk) Består

Detaljer

4/15 Målstruktur: Dato og innhold

4/15 Målstruktur: Dato og innhold Administrasjonsutvalget Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 7. januar 2015 Tilstede: Medlemmer: Direktør Ann Elisabeth Wedø, Høgskolen i Oslo og Akershus (leder) Rektor Frøystein Gjesdal, Norges

Detaljer

Hvilke hensyn bør tas ved reiserelaterte tjenester utforming av krav og kriterier

Hvilke hensyn bør tas ved reiserelaterte tjenester utforming av krav og kriterier Hvilke hensyn bør tas ved reiserelaterte tjenester utforming av krav og kriterier Vigdis Myran, juridisk fagansvarlig DepKjøp NTBA, Oslo 25. april 2013 Innholdet i presentasjonen Kort om DSS Kort om DepKjøp

Detaljer

SAK - innkjøp. Sluttrapport

SAK - innkjøp. Sluttrapport SAK - innkjøp Sluttrapport Prosjektet har vist at det er potensiale for å utnytte den samlede innkjøpskompetansen på en bedre måte en hva som er tilfelle i vår sektor i dag. Samtidig er det kartlagt at

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

INTERN. Anskaffelsesstrategi

INTERN. Anskaffelsesstrategi INTERN Anskaffelsesstrategi 2013-2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1 Utgangspunkt for ny strategi... 4 2 Ny strategiperiode - nye steg... 4 3 Videre

Detaljer

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen Difi prioriterte oppgaver Medvirke til gode omstillingsprosesser i staten. Følge opp den nye statlige kommunikasjonspolitikken. Være med på

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Referat fra fellesmøte (12.15-13.30) - Fredag 25. april 2014. Innkjøpsutvalget og økonomiutvalget

Referat fra fellesmøte (12.15-13.30) - Fredag 25. april 2014. Innkjøpsutvalget og økonomiutvalget Referat fra fellesmøte (12.15-13.30) - Fredag 25. april 2014. Innkjøpsutvalget og økonomiutvalget Tilstede: Frank Arntsen, NTNU Ninni Christiansen, HiØ Lisbeth Gussiås, NTNU Morten von Heimburg, HiNT Kjetil

Detaljer

Styringsgruppen for Nasjonalt IKT

Styringsgruppen for Nasjonalt IKT Styringsgruppen for Nasjonalt IKT Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal Nasjonal IKTs Styringsgruppe Styringsgruppen Nasjonal IKT IKT Endringslogg Versjon Dato

Detaljer

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser

Detaljer

Rollebeskrivelser e-handel

Rollebeskrivelser e-handel Rollebeskrivelser e-handel I dette dokumentet beskrives roller tilknyttet e-handelsprosessen. Beskrivelsen av de ulike rollene er retningsgivende, men må tilpasses den enkelte virksomhet. Følgende roller

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 20. april 2007 Tid: 20.04.07 fra kl. 10.00-14.00 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet

Detaljer

Sykehusinnkjøp HF. Administrerende direktør, Kjetil Istad. Innkjøpskonferansen i Spesialisthelsetjenesten Tromsø 2016

Sykehusinnkjøp HF. Administrerende direktør, Kjetil Istad. Innkjøpskonferansen i Spesialisthelsetjenesten Tromsø 2016 Sykehusinnkjøp HF Administrerende direktør, Kjetil Istad Innkjøpskonferansen i Spesialisthelsetjenesten Tromsø 2016 En lang vei Sykehusinnkjøp HF ble etablert januar 2016 2011-2014 Oppdrag gjennom foretaksmøter

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ DRAMMEN ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING. Alt D.

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ DRAMMEN ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING. Alt D. Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/06887-015 031 DRAMMEN 04.05.2005 ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Felles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008. Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS

Felles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008. Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS Felles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008 Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS Formål med presentasjon Presentere kort UNINETT-konsernet Presentere UH-sektoren,

Detaljer

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Kartlegging av organisering og oppfølging av offentlige anskaffelser ved statlige universitet og høyskoler

Kartlegging av organisering og oppfølging av offentlige anskaffelser ved statlige universitet og høyskoler www.pwc.com Kartlegging av organisering og oppfølging av offentlige anskaffelser ved statlige universitet og høyskoler Generisk sluttrapport fra spørreundersøkelse utført av PwC på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Referat fra 2. møte i UHRs økonomiutvalg

Referat fra 2. møte i UHRs økonomiutvalg UHRs Administrasjonsutvalg - Økonomiutvalget Tilstede: Økonomidirektør Kjell Bernstrøm, Universitetet i Bergen (leder) Økonomidirektør Kjetil Hellang, Universitetet i Agder Personal- og økonomisjef Lise

Detaljer

Strategisk bruk av e-handel for å få kontroll på virksomhetens anskaffelser

Strategisk bruk av e-handel for å få kontroll på virksomhetens anskaffelser U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kontor for innkjøp Strategisk bruk av e-handel for å få kontroll på virksomhetens anskaffelser E-handel brukerkonferanse 21.-22. mars 2012 Kjetil Skog Universitetet

Detaljer

Mandat og retningslinjer for UHRs faste utvalg

Mandat og retningslinjer for UHRs faste utvalg Mandat og retningslinjer for UHRs faste utvalg Vedtatt av styre 17. oktober 2005 Justert 14. oktober 2008 Administrasjonsutvalg Bibliotekutvalg Forskningsutvalg Museumsutvalg Utdanningsutvalg 1 Administrasjonsutvalget

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Trondheim 09.06.09 Sidsel I. Tønnessen Avdeling for IKT og fornying FAD Bakgrunn AGFA -rapporten Høring St.m. Nr. 36 (2008-2009)

Detaljer

Konsekvenser ved endring av anskaffelsesprosedyrer

Konsekvenser ved endring av anskaffelsesprosedyrer Advisory Konsekvenser ved endring av anskaffelsesprosedyrer Direktør Gunnar Wessel Thomassen NHOanskaffelseskonferanse 20 May 2015 Agenda 1. Oppdragsbeskrivelse 2. Resultater fra undersøkelsen 3. Viktige

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Sikkerhetsforum i UH sektoren

Sikkerhetsforum i UH sektoren Sikkerhetsforum i UH sektoren Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 13.-14. juni 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill omsetning Gir nett og tjenester

Detaljer

UiB og Uni Research utredning

UiB og Uni Research utredning U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N UiB og Uni Research utredning Rk Møte i arbeidsgruppe 22.1.2016 Anne Lise Fimreite Bakgrunn Universitetsstyret har ansvar for at vedtak som institusjonen fatter

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Status e-handel. Direktoratet for forvaltning og IKT

Status e-handel. Direktoratet for forvaltning og IKT Status e-handel Direktoratet for forvaltning og IKT Antall offentlige virksomheter Abonnenter Ehandelsplattformen Abonnenter med omsetning Abonnenter med avtale 300 276 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006

Detaljer

NYE RAMMEAVTALER (1)

NYE RAMMEAVTALER (1) Ledermøte 26.08.09 NYE RAMMEAVTALER (1) Kontor-, forbruk-, data-, og renholdsrekvisita Leverandør: Corporate Express Norge AS (tidl. Tybring-Gjedde) Forpliktende, gjelder fra 010809 310711, opsjon 1 +

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Styreseminar 2. juni 2004 NHH, BERGEN

Styreseminar 2. juni 2004 NHH, BERGEN Uttalelse fra: STYRET I og II DAGLIG LEDELSE GRUPPEOPPGAVER Styreseminar 2. juni 2004 NHH, BERGEN 1. SIFO forvaltningsorgan med særskilte fullmakter: hva har fungert godt/mindre godt sett fra de ulike

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 139 av 234 Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtatt at Fellesstyret 19. desember 2013 1. Formål Reglementet skal bidra til at NMBUs anskaffelser,

Detaljer

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget Nasjonalt fagutvalg - Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Sekreteriat ehelsegruppen ehelsegruppen Endringslogg Versjon Dato Endring 0.1 16.12.2011 Første versjon 1.0 Xx.xx.xxxx Godkjent

Detaljer