Les og forstå 3 Lærerens bok med fasit

Transkript

1 Les og forstå 3 Lærerens bok med fasit Bokmål GAN Aschehoug Les og forsta _3_BM.indd 1 8/20/09 11:24:04 AM

2 Innhold Innledning 4 Tekstutvalg 4 Oppslag og sjanger 5 Oppgaver 5 De seks oppgavetypene 5 Hvordan arbeide med Les og forstå 7 Forslag til arbeidsmetoder 7 Differensiering 8 Lesestrategier 8 Om fasiten 10 Litteraturliste 11 Fasit GAN Aschehoug, Oslo ISBN Bokmål 1. utgave / 2. opplag 2011 Forlagsredaktør: Kristin Hide Forfatteren Knut Åge Teigen har fått støtte til utgivelsen fra Det faglitterære fond. Illustrasjon: Thor W. Kristensen Grafisk design: Allworthy Design Trykk og ferdiggjøring: webergs printshop Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Les og forsta _3_BM.indd 2 8/20/09 11:24:04 AM

3 «Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.» (Fra Kunnskapsløftet Å kunne lese i norsk) Les og forsta _3_BM.indd 3 8/20/09 11:24:05 AM

4 Innledning Å kunne lese er framhevet som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet. Foruten en satsning på begynneropplæringen i lesing, forutsetter læreplanen i norsk også en aktiv leseopplæring på trinn, på trinn og i videregående opplæring. Slik leseopplæring etter at lesekoden er knekt, blir ofte kalt den «andre» eller «viderekomne» leseopplæringen. Det er med god grunn at dette blir vektlagt. Gode leseferdigheter er vesentlige for at elevene skal kunne ta del i kunnskapssamfunnet og for at de skal lykkes både i videreutdanning og i arbeidslivet. Les og forstå-serien er først og fremst utviklet for å styrke leseforståelsen hos elever på trinn. Bøkene vil også være velegnet for elever i videregående opplæring som har behov for å arbeide spesifikt med leseforståelse og sjangerbevissthet. Hensikten med bøkene er å trene elevene til å bli funksjonelle og aktive lesere. Leseforståelse innebærer i disse bøkene alt fra å finne informasjon og se sammenhenger i teksten, til å tolke, lese mellom linjene og gjøre selvstendige vurderinger. For å kunne teste hvor mye eleven har skjønt av teksten, må spørsmålene være konstruert slik at eleven må søke etter svarene i teksten og begrunne ut fra den, noen steder også kombinert med egne erfaringer. Les og forstå-serien kan benyttes som en ressurs for å øve leseforståelse spesielt og sjangerbevissthet generelt en ressurs for å differensiere undervisningen et supplement til læreverkene elevene ellers bruker et læremiddel i tilvalgsfaget fordypning i norsk et læremiddel i sidemålsundervisningen et læremiddel i videregående opplæring rettet mot elever som trenger tilrettelagte tekster og oppgaver Tekstutvalg Tekstene i Les og forstå 3 spenner vidt når det gjelder både sjangrer og tema. Elevene møter for eksempel sjangrene diskusjonsinnlegg, blogginnlegg, artikkel, reportasje, anmeldelse, novelle og intervju. Boken har flere eksempler på sammensatte tekster. Vi har lagt vekt på at tekstene skal passe for aldersgruppen, og at de skal motivere ungdommene til å lese. Et flertall av tekstene er autentiske saktekster. Ved å ha en overvekt av saktekster, får elevene mye øving i å lese og arbeide med sjangrer som de ofte støter på i hverdagen. Tekstene er også relativt korte. Forhåpentligvis vil de korte tekstene og temaene skape interesse for lesing og læring hos elevene. I og med at temaene er hentet fra ulike fag, har vi også lagt til rette for en tverr- 4 Les og forsta _3_BM.indd 4 8/20/09 11:24:05 AM

5 faglig bruk av Les og forstå. Les og forståserien kan gjerne brukes i andre fag enn norsk for å øve lesing som grunnleggende ferdighet. Ut fra temaene i Les og forstå 3, vil enkeltoppslag i boka være egnet å bruke i samfunnsfag eller naturfag. Oppslag og sjanger Les og forstå 3 inneholder 24 tekster (64 sider). Hvert oppslag omhandler en sjanger i form av en modelltekst og tilhørende oppgaver. Modellteksten står som regel på venstre side av oppslaget mens oppgavene er på høyre side. Noen av oppslagene går over tre sider, ett oppslag går over fire sider. Denne inndelingen med modelltekst og en oppgaveside gir en oversiktlig arbeidsmengde. Nederst på hver side er det angitt hvilken sjanger teksten tilhører. Dette er viktig informasjon ettersom hver sjanger/teksttype har sine særmerker. Alle tekstene er illustrerte. Leseren må søke informasjon både i ord og bilder for å finne svar på spørsmålene. Oppgaver Oppgavene i Les og forstå 3 er ordnet i seks faste kategorier; Før du leser,,, Spørsmål til diskusjon, Aktivitetsoppgaver og Refleksjon. Spørsmålene i tilknytning til teksten er laget slik at elevene får vist ulike aspekter ved leseforståelse. Målet med oppgavene er at elevene skal kunne finne informasjon i teksten forstå og tolke hensikten og hovedtrekkene i teksten og «lese mellom linjene» kunne dra rimelige slutninger på bakgrunn av informasjon i teksten, kombinert med egen forkunnskap og egne erfaringer kunne vurdere og reflektere over form og innhold i teksten kunne bruke eksempler fra teksten og egne erfaringer/kunnskap som støtte for standpunkt i diskusjoner forstå at ulike tekster skal leses på forskjellige måter (sjangerbevissthet) og se at sjangerkunnskap og innholdsforståelse utfyller hverandre som del av en helhetlig leseforståelse fordype seg i ulike sjangrer og temaer gjennom muntlige og skriftlige aktiviteter De seks oppgavetypene I Les og forstå 3 er det seks faste oppgavetyper mot fire oppgavetyper i de to foregående bøkene. De nye oppgavetypene i denne boka er Før du leser og Refleksjon. Hensikten med å innføre disse oppgavetypene er å gjøre elevene mer bevisste på leseformålet. Før du leser dreier seg mye om å aktivisere forkunnskaper og forberede lesingen av teksten. Under Refleksjon-punktet får elevene sjansen til å uttale seg om hva de har lært gjennom å lese teksten, løse oppgaver, diskutere i plenum og gjøre aktivitetsoppgaver. 5 Les og forsta _3_BM.indd 5 8/20/09 11:24:05 AM

6 Slik sett danner de nye oppgavetypene også en naturlig ramme for arbeidet med enkeltoppslagene. Før du leser Dette er førlesingsaktiviteter der elevene skal forberede seg på teksten, ofte ved å hente fram forkunnskapene de har om temaet i teksten eller sjangeren. Det skjer blant annet gjennom aktiviteter som å lage tankekart, ved å beskrive de ulike elementene i teksten og ved at elevene blir bedt om å forutsi hva de tror teksten dreier seg om. Dette er oppgavetypen med lavest vanskegrad. Spørsmålene er konkrete og stiller krav om direkte leseforståelse i og med at eleven finner svaret direkte i tekstene. Eleven får øving i å søke i en tekst og finne opplysningene som det blir spurt etter. Som tekst regnes også tabeller, grafer, illustrasjoner, bilder og bildetekster. Disse spørsmålene er på et høyere nivå og krever en fortolkende leseforståelse. Svarene finnes ikke direkte i teksten. Elevene må koble fakta med egne forkunnskaper for å kunne tolke teksten. De må ofte se etter ledetråder på ulike steder i teksten og på den måten lete etter sammenhenger. De må lese mellom linjene, forstå og tolke budskapet. Spørsmålene krever en viss evne til å trekke slutninger og til å bruke informasjonen teksten gir, på en selvstendig måte. En gjenganger i denne oppgavetypen er det å forklare utvalgte ord fra teksten. Dette er med på å gjøre elevene bevisste på at det å slå opp og finne forklaringer på nye og fremmede ord og begreper er viktig for å forstå en tekst, i tillegg til at det er med på å utvikle ordforrrådet til elevene. Spørsmål til diskusjon Dette er spørsmål som inspirerer til diskusjoner, i par eller gruppe, der elevene må tenke videre selv, komme med egne meninger og til å gjøre vurderinger. Oppgavetypen er dermed med på å øve opp kritisk lesing. Spørsmålene er knyttet til tema og sjanger, problemstillinger som omhandles i teksten eller egen situasjon. Man kan velge ett eller alle spørsmålene avhengig av tid og interesse. I noen av oppslagene kan det være lurt å gi elevene noe tid til å forberede seg før diskusjonen. Aktivitetsoppgaver I aktivitetsoppgavene får elevene mulighet til å fordype seg i den sjangeren eller det temaet som de nettopp har arbeidet med. De får sjansen til å være kreative og til å lage både muntlige og skriftlige produkter. Siktemålet er at elevene skal få en bedre forståelse både av de ulike sjangrene og de problemstillingene som tekstene bærer i seg. Det er meningen at elevene, i samråd med lærer, velger én av aktivitetsoppgavene. 6 Les og forsta _3_BM.indd 6 8/20/09 11:24:05 AM

7 Refleksjon Hensikten med denne oppgavetypen er å lede elevene til å tenke på det de visste eller trodde før de leste teksten, og bevisstgjøre dem om hvilke nye erfaringer og kunnskaper de har tilegnet seg gjennom å arbeide med oppslaget. Slik sett fungerer denne oppgaven som en form for egenvurdering. Hvordan arbeide med Les og forstå Les og forstå kan brukes i hele elevgruppa, i mindre grupper eller i individuelt arbeid. Bøkene kan brukes når elevene skal arbeide spesifikt med leseforståelse, når elevene skal fordype seg i bestemte sjangrer eller når elevene skal fordype seg i et bestemt tema. Det forutsetter at læreren har dannet seg en oversikt over hvilke temaer som dekkes i Les og forstå-serien. Man kan arbeide med Les og forstå intensivt over en gitt periode, som et regelmessig innslag i norskundervisningen eller som et supplement i bestemte temaer. Les og forstå kan også benyttes som en ressurs i sidemålsopplæringa. Forslag til arbeidsmetoder En forberedelse til arbeidet med det enkelte oppslaget, er å gå gjennom førleseaktiviteten i fellesskap. Hva slags tekst er dette? Hva vet eleven om dette emnet fra før? En diskusjon i samlet elevgruppe vil være til støtte for alle. Gjennomgang av oppgavetyper i fellesskap for å bli kjent med hva som forventes i de ulike oppgavetypene. Inndelingen i faste oppgavetyper og bruk av overskrift til hver oppgavetype og oppgavesymboler antyder for elevene hva slags strategi han eller hun må bruke for å finne svar på spørsmålene. De første gangene elevene arbeider med Les og forstå, kan det være lurt at læreren modellerer strategibruk for elevene, blant annet ved å peke på de relevante ledetrådene eller delene i teksten som sammen gir svar på eller ved å vise hvordan fakta fra teksten kan kobles med forkunnskaper for å gi et rimelig svar på oppgavespørsmålene. Gjennomgang og oppsummering av teksten i fellesskap før elevene går i gang med å løse oppgaver. Noen ganger, kanskje spesielt med de skjønnlitterære tekstene, kan det også høytlesing av teksten være en nyttig variasjon i tillegg til at elevene leser teksten selv. Elevene arbeider hver for seg med lesing og oppgavene Hva står det i teksten? og. Læreren har her muligheten til å tilpasse undervisningen ved å ta stilling til om enkelte elever bare skal jobbe med de enkleste spørsmålene og om oppgavene til skal besvares skriftlig eller muntlig. Gjennomgang i fellesskap av alle eller et utvalg av oppgavene fra Hva står det 7 Les og forsta _3_BM.indd 7 8/20/09 11:24:06 AM

8 i teksten? og. Dette for å sikre både at elevene blir bevisste på hva som er rimelige svar på de spørsmålene der det er ett mulig svar, og for at elevene skal få vise ulike sannsynlige svar på de spørsmålene der det er rom for tolking. I tillegg vil det være nyttig å gå nøye gjennom ordforklaringene som er et fast spørsmål under. Videre arbeid med tema og problemstillinger fra teksten i Spørsmål til diskusjon. Det vil ofte være naturlig at læreren kommer med oppfølgingsspørsmål til elevdiskusjonen for å bevisstgjøre elevene om bestemte sider ved temaet eller for å få elevene til å begrunne synspunktene sine ytterligere. Fordypning i sjanger og tema ved at elevene velger én av aktivitetsoppgavene. Her vil den undervisningstiden elevene har til rådighet være avgjørende for om det er tid til både Spørsmål til diskusjon og Aktivitetsoppgaver. Her må læreren prioritere hva som er mest hensiktsmessig. Differensiering Les og forstå-serien egner seg godt til differensiering. Ettersom oppgavetypene er nivådelte og knyttet til ulike aspekter ved leseforståelse, kan elevene avansere fra lette til vanskeligere oppgavetyper eller fra Les og forstå 1 til Les og forstå 2 og Les og forstå 3. Les og forstå 1 er beregnet på de elevene som trenger spesiell oppfølging når det gjelder lesetrening. Tekstene er gjennomgående kortere og noe enklere enn i Les og forstå 2. Skriftstørrelsen i boka er større. Det er også lagt vekt på at illustrasjonene skal støtte opp om informasjonen teksten gir. Les og forstå 2 er beregnet på de normalt sterke leserne. De fleste tekstene er på én A4-side, men noen tekster strekker seg over to sider. Generelt er tekstene og oppgavene noe mer krevende enn i Les og forstå 1. Blant annet er det lagt større vekt på at elevene må forklare mer avanserte ord og begreper på selvstendig grunnlag. Les og forstå 3 er også beregnet på de normalt sterke leserne. Det er flere lengre tekster i Les og forstå 3 enn i Les og forstå 2, både skjønnlitterære og sakprosatekster. Dette er ett element som gjør Les og forstå 3 mer krevende enn Les og forstå 2. I tillegg er de nye oppgavetypene Før du leser og Refleksjon med på å innføre mer prossessorientert lesing, noe som gjør at elevene i større grad reflekterer systematisk rundt sin egen lese- og læringsprosess. Lesestrategier Gjennom arbeidet med oppslagene i Les og forstå 3 får elevene prøvd seg på ulike typer lesestrategier: Elevene får øvd seg i å bruke forkunnskapene sine og kople disse til teksten de leser både gjennom førleseaktivitetene og gjennom spørsmålene som krever fortolking. 8 Les og forsta _3_BM.indd 8 8/20/09 11:24:06 AM

9 Elevene får sjansen til å komme med forutsigelser om hva de tror teksten handler om og hva som kommer til å skje. Elevene får øvd seg i å oppdage hensikten med og budskapet i teksten de leser, det vil si fokusert lesing. Elevene får trening i å hente ut fakta direkte fra teksten, både i form av ren tekst, bilder og bildetekster og som grafer eller tabeller. Elevene får øvd seg i å «lese mellom linjene» og tolke tekstens form og innhold. Noen ganger er det påkrevd at elevene tolker riktig for å finne riktig fakta, andre ganger er det omvendt. Dette er integrerte deler av leseforståelsen. Elevene får øvd seg i å forstå hvordan teksten er bygget opp og logisk henger sammen, og hvordan enkeltdeler henger sammen med helheten. Elevene får øvd seg i å reflektere over hva de har fått ut av å lese og arbeide med teksten. Her følger noen forslag til hva elevene kan gjøre før, under og etter lesingen: Før elevene går i gang med teksten, kan de diskutere følgende spørsmål: Hva forteller overskriften oss? Hvilken sjanger tilhører teksten? Hva vet dere allerede om emnet eller sjangeren? Hva tror du teksten handler om? Dette er spørsmål som aktiviserer forkunnskapen til elevene og som foregriper og forbereder den videre lesingen. Underveis og etter at elevene har lest teksten, kan det være gagnlig å spørre hvilke nye ord, begreper og vendinger som elevene møter i teksten. Dette kan være med på å øke ord- og begrepsforståelsen, og elevene får mulighet til å finne ut både hva ord betyr og hvordan de fungerer. Særlig svake lesere kan lett henge seg opp i ord de ikke forstår. Å gjøre det til en fast øving å diskutere og å slå opp nye og vanskelige ord, vil være til stor hjelp for mange elever. Derfor er det lurt å ha ordbøker tilgjengelig i undervisningsrommet. På Internett er Bokmålsordboka og Nynorskordboka fritt tilgjengelige på Språkrådet sine sider; Elevene kan bevisstgjøres på å overvåke egen lesing. Forstår jeg det jeg leser nå? Gir teksten mening? På hvilken måte henger det enkelte avsnittet sammen med overskriften eller temaet i teksten? Hva er viktig informasjon, og hva er mindre viktig informasjon? Underveis kan elevene notere stikkord eller nøkkelord, eventuelt om formulere viktige deler av teksten med egne ord. Etter lesing kan elevene lage sine egne spørsmål til teksten om det de oppfatter som relevant og viktig ved teksten. Når elevene har lest teksten, kan de også oppsummere det de har lest. De kan prøve å trekke ut det viktigste i innholdet eller å antyde hva budskapet i teksten er. I oppsummeringen kan det også være rom for å vurdere ulike sider både ved form og innhold. 9 Les og forsta _3_BM.indd 9 8/20/09 11:24:07 AM

10 Forslagene over er en forenkling av noen vanlige lesestrategier. Vi anbefaler at læreren setter seg nærmere inn i de ulike lesestrategiene. De fleste nyere læreverkene i norsk til Kunnskapsløftet har med en egen bolk om lesestrategier. I tillegg er det skrevet flere veiledningshefter og egne bøker om emnet. Litteraturlisten nedenfor gir flere tips om videre fordypning. Om fasiten Fasiten består av tre punkt for hvert oppslag: Svar på oppgavetypene Hva står det i teksten? og For hvert oppslag har vi foreslått et spesifikt læringsfokus, det vil si det som er hensikten med å jobbe med teksten og oppgavene. Diskuter gjerne læringsfokuset med elevene før de går i gang med selve arbeidet. Når elevene vet hvorfor de skal lese en tekst, blir ofte motivasjonen bedre. Svar på og Vi har foreslått svar for hvert av spørsmålene i oppgavetypene Hva står det i teksten? og. For den første oppgavetypen, Hva står det i teksten?, finnes det ett sannsynlig svar på spørsmålene, siden svaret finnes direkte i teksten. For den andre oppgavetypen,, foreslår vi et mulig svar, men her er det flere steder ulike mulige løsninger. Vi prøver å vise «kjernen» i svaret, men fasitsvarene er ikke nødvendigvis formulert slik eleven bør svare. Fasiten kan være en hjelp til læreren for å kontrollere elevens leseforståelse, uten at man som lærer må se seg blind på fasitsvarene. Dette gjelder spesielt forståelsesspørsmålene. De fleste ordforklaringene i denne fasiten er hentet fra Bokmålsordordboka. Vi har ikke laget fasit til de siste oppgavetypene, men har skrevet opp noen råd og tips for noen av diskusjonsspørsmålene og aktivitetsoppgavene. I tillegg har vi på mange av oppslagene foreslått supplerende bakgrunnslitteratur til emnet og andre tips til læreren. 10 Les og forsta _3_BM.indd 10 8/20/09 11:24:07 AM

11 Litteraturliste Hefter og tidsskrift Lesesenteret (2005): Perlejakten på sporet av gode leseprosjekter i skolen Lesesenteret (2006): Bok i bruk på femte til sjuende trinn Lesesenteret (2007): Bok i bruk på åttande til tiande trinn Lesesenteret (2007): Bok i bruk for videregående skole Lesesenteret (2007): Fagbok i bruk Norsklæraren nr Tema: Lesing Norsklæraren nr Tema: Sakprosa Løvland, Anne (2007): På mange måtar, Landslaget for norskundervisning, Fagbokforlaget, Bergen. Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (2006): Å lese i alle fag, Universitets forlaget Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen, Universitetsforlaget, Oslo. Skaftun, A. (2006): Å kunne lese, Fagbokforlaget, Bergen. Bøker Allard, Rudqvist, Sundblad (2006): Den nye LUS-boken En bok om leseutvikling, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Arnbak, Elisabeth (2003): Faglig læsning fra læseproces til læreproces, Gyldendal, København. Bjorvand, A.M. og E.S. Tønnesen (red.) (2002): Den andre leseopplæringa. Universitetsforlaget, Oslo. Bråten, Ivar (red.) (2007): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Cappelen Akademiske, Oslo. Elbro, C. (2004): Forsøg med læsning aktiviteter til læsning og læseundervisning, Gyldendal, København. Elbro, Carsten (2001): Læsning og læseundervisning, Gyldendal, København. Frost, Jørgen (red.) (2009): Språk- og leseveiledning i teori og praksis. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. 11 Les og forsta _3_BM.indd 11 8/20/09 11:24:07 AM

12 Fasit Reportasje I Forretningsgutten s. 4 5 Å lære om det å være gründer 1 Han fikk ideen da han så på at farmora lagde syltetøy på kjøkkenet sitt. 2 Fraser Doherty har grunnskole og ett års studier i regnskap. 3 Han solgte først syltetøy til alle naboene, så utvidet han til matmarkedet, delikatessebutikker og kirkebasarer. 1 Gründer betyr en som starter et foretak, særlig et aksjeselskap; jobber; grunnlegger. Mentor betyr rådgiver, veileder. Omsetning betyr samlet sum av det et foretak selger i et visst tidsrom. 2 Mulig svar: Fraser jobber målrettet, er nytenkende og ivrig, starter forsiktig og utvider etter hvert, bygger merkevaren på riktig måte osv. 3 Mulig svar: Noen blir født med større trang til å starte egen virksomhet enn andre. Entreprenørtrangen i blodet betyr at enkelte mest sannsynlig har denne trangen i seg. 4 Et gen betyr arveanlegg. Spørsmålet legger også opp til en diskusjon om hvorvidt noen er mer disponerte for å bli gründere enn andre. Dette oppslaget kan gjerne brukes i forbindelse med temaet yrkes- og karrierevalg, som en del av faget Utdanningsvalg eller som en introduksjonsaktivitet til at klassen selv skal etablere en elevbedrift. Flere tips om gründervirksomhet og entreprenørskap i skolen kan man få hos Ungt Entreprenørskap, Et norsk eksempel på en ungdomsbedrift med suksess er Almohada fra Nittedal. De lager hodeputer med innebygde høyttalere. Les mer: nyheter/iriks/article ece Intervju I Torgny Amdam s. 6 7 Å lære om ungdomskulturen skating 1 Torgny Amdam flyttet til LA fordi han ville forsøke å bli proff. 2 Nosebones er signaturtrikset hans. 3 Amdam er musiker, og han er i gang med et soloprosjekt som heter Demagogues. 1 Radikalt er noe som tar sikte på gjennomgripende forandringer, ytterliggående, motsatt av konservativ. En straight edger er en som lever avholdende fra alkohol, tobakk og kjøtt for å ha en mest mulig «ren» 12 Les og forsta _3_BM.indd 12 8/20/09 11:24:07 AM

13 kropp og for på den måten være mest mulig skjerpet. Provinsielt betyr småbyaktig, sneversynt, selvgodt. Substitutt betyr det som settes i stedet for noe annet, erstatning. Signaturtriks er det trikset en skater behersker ekstra godt og som skateren viser fram som sitt personlige spesialtriks, som en signatur. 2 Mulig svar: Krishna-filosofi vil si tanker eller tenkesett som minner om Hare Krishna-bevegelsens filosofi, det vil si en ortodoks hinduistisk livsførsel der man blant annet er vegetarianer, ikke drikker alkohol, kaffi og te, ikke tar narkotika m.m. In the know betyr en som vet hva det dreier seg om. 3 Amdam holdt seg unna alkohol, tobakk og kjøtt fordi han ville leve livet som «straight edger». Han ville ha en mest mulig ren livsstil uten påvirkning av russtoffer eller animalsk føde. 4 Mulig svar: Skaterne skilte seg ut fra andre ungdommer og viste blant annet med klesdrakten sin at de hadde sin egen stil. Noen ungdommer likte tydeligvis ikke at skaterne var annerledes enn dem selv og ertet skaterne for å gå med amerikanske hiphop- og skateklær. De voksne som sa at skaterne burde «dra på deg buksa» syntest nok at det å ha buksa så langt nede virket slapt, og at det så stygt ut. 5 Mulig svar: Skatemiljøet blir framstilt som en ungdomskultur der det å skate var det viktige, ikke om du var fra Oslo Øst eller Oslo Vest. Ellers virker det som om skaterne hadde et godt kameratskap seg imellom og at de følte selv at de var del av en kultur som var på utsiden av samfunnet. Fra 1978 til 1989 var rullebrett forbudt i Norge. Dagbladet Magasinet har skrevet en artikkel om dette: magasinet/2008/01/24/ html Dokumentarfilmen Brettkontroll av Emil Trier tar for seg rullebrettforbudet og følger de to første generasjonene med skatere i Norge. Holdningskampanje Tegn og symboler som har mistet sin kraft s. 8 9 Å lære om betydningen og bruken av symboler 1 Nei til atomvåpen-symbolet ble utarbeidet av engelsklæreren Gerald Holtom i Røde Kors. 3 Mars-symbolet forbindes med selvsikkerhet, aggressivitet og ego. 1 Overlegg betyr å gjøre noe med hensikt. En emisjon (aksjeemisjon) er en utvidelse av et selskaps kapital som skjer ved å utstede nye aksjer (ofte 13 Les og forsta _3_BM.indd 13 8/20/09 11:24:08 AM

14 for å finansiere videre vekst eller nye investeringer). Svastika betyr hakekors. Å karikere betyr å framstille eller etterligne på en latterlig måte. Feministbevegelsen betyr en gruppe personer som arbeider for kvinners likestilling og frigjøring. Sanitetstjenesten er den delen av Forsvaret som tar seg av syke og sårede. 2 Tittelen «Tegn og symboler som har mistet sin kraft eller opprinnelige mening» viser til at bestemte tegn og symboler ikke har noen verdi lenger, at de har mistet den virkningen og betydningen de en gang hadde. 3 Svastikasymbolet ble brukt av Nazi- Tyskland før og under den andre verdenskrigen og forbindes derfor med ugjerninger, diktatur, okkupasjon og krig. 4 Den er muligens utformet som en bokside fordi budskapet og informasjonen på den måten virker mer troverdig. Boksiden ligner i utforming på en side fra en fagbok eller en lærebok. 5 Røde Kors prøver med denne holdningskampanjen å bevisstgjøre folk om at Røde Kors og sanitetstjenesten utfører et viktig arbeid og at symbolet deres må respekteres for at de fortsatt skal kunne hjelpe krigsofre og andre mennesker i nød. Les mer om tegn og symboler: Berkaak, Odd Are og Frønes, Ivar (2005): Tegn, tekst og samfunn, abstrakt forlag, Oslo. Til Spørsmål til diskusjon 4: Med dette diskusjonsspørsmålet ønsker vi at elevene skal reflektere over hva som vil være konsekvensene dersom personell fra Røde Kors og Forsvarets sanitetstjeneste ikke er beskyttet i en krigssituasjon. Diskusjonsspørsmålet kan også være en inngang til å komme inn på regler for krigføring (Geneve-konvensjonen) og behovet for å gi beskyttelse og hjelp til mennesker som blir ofre for væpnet konflikt. Til Aktivitetsoppgave 1: Denne oppgaven vil ha mye til felles med hva som kjennetegner en god reklameplakat. Forskjellen som bør vektlegges er at en holdningskampanje ikke selger et «produkt» i vanlig forstand, men at mottakeren skal påvirkes til å ha en bestemt holdning eller innstilling. På samme måte som i kommersiell reklame vil det å rette seg mot følelsene hos mottakeren være viktig. Fortelling I Kjærleik og Galskap s Å lære korleis personifisering kan brukast i ei forteljing Kva står det i teksten? 1 Ei dygd er ein positiv eigenskap, og ei last er ein umoralsk vane. 2 Kjærleik venta så lenge fordi han var full av tvil og klarte ikkje å bestemme seg. 14 Les og forsta _3_BM.indd 14 8/20/09 11:24:08 AM

15 3 «Kjærleik gjer blind» er det ordtaket som er utgangspunktet for denne forteljinga. Forståingsspørsmål 1 Mogleg svar: Misunning fortel kor Kjærleik har gøymd seg fordi Misunning ikkje likar at Kjærleik har funne ein betre gøymestad enn han sjølv. 2 Mogleg svar: Fornuft gøymer seg i ein søppelhaug fordi han trur at ingen vil orke å leite etter han under avfallet. 3 Galskap tenkjer ikke på konsekvensane og stikk vilt med høygaffelen for å treffe Kjærleik. Latskap orkar ikkje gøyme seg. Løgn lyg om kvar han vil gøyme seg m.m. 4 Mogleg svar: Dersom ein elskar nokon høgt, ser ein kanskje ikkje svakheitene hos den ein elskar. Ei nyttig bok med mange tips om undervisningsopplegg og konkrete skriveøvingar for elevar, er: Dahle, Gro og Wold, Kjersti (2005): Velkommen til språket. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Artikkel I Bjørnen sover s Å lære om vintersøvnen til bjørnen og andre dyr 1 De to betydningene av «dvale» er vintersøvn og hibernering. 2 Dyrene sparer mest energi ved hibernering, og det lønner seg for de små dyrene å hibernere for å unngå for mye varmetap. 3 Kroppstemperaturen til en bjørn er til vanlig grader. 1 Små dyr har større fordel av å hibernere siden de har en veldig stor overflate i forhold til kroppsvekten. En stor overflate gir et større varmetap, og dermed hardere å klare seg når det blir kaldt. Siden hibernering er mindre energikrevende enn vintersøvn, vil hibernering være ekstra gunstig for små dyr. 2 Den norske forskeren tok en stor sjanse da han krabbet inn i et bjørnehi fordi bjørnen ikke går i ekte dvale, og den kunne dermed ha våknet av undersøkelsen og skadet forskeren. 3 Da ville kroppstemperaturen vært mye lavere enn 34 grader. 4 Forskning på hibernering kan komme til nytte for mennesker som har langvarige sykeleier eller som skal ut på romferder fordi dyr som hibernerer ikke får redusert muskelmassen sin. 15 Les og forsta _3_BM.indd 15 8/20/09 11:24:08 AM

16 Nysgjerrigper.no har en enklere artikkel om samme tema, «God natt ser deg til våren!»: god-natt-_c296-ser-deg-til-vaaren Norsk biologforening Spør en biolog: Artikkelen Lese, skrive og samtale om naturfaglige emner i Naturfag nr : Naturfag_206.web.pdf Fra film til novelle Jacobs liste s Å lære om hvordan en gitt situasjon kan presenteres på ulike måter i ulike sjangre 1 De jentene som Jacob har smittet, kan få klamydia. 2 Legen legger fram kondomer for å vise Jacob hva han kan bruke for å beskytte seg. 3 Jacob lager en liste for at han skal få oversikt over hvor mange som kan være smittet. 1 Det betyr at første scene foregår inne på dagtid på legens kontor. 2 Penisattrap betyr dildo. Fortryde betyr å angre på noe. Tjekket betyr sjekket. Hammergodt betyr veldig godt. Otte er det samme som åtte. 3 Han piller på brevpressen, angrer seg for at han ikke har gått på en annen klinikk og legen har vansker med å få blikk-kontakt med han. 4 Mulig svar: Louise blir nevnt flere steder, så det er tydelig at Louise er en jente som betyr mye for Jacob. Kanskje er hun en jente som Jacob har vært sammen med tidligere, men som han forlot. Nå har Jacob vært i USA i fem måneder og vil oppsøke Louise igjen. 5 Hensikten kan være å informere andre ungdommer om sykdommen klamydia og om konsekvensene av å ikke melde fra om du er blitt smittet. Denne teksten er hentet fra det danske filmmagasinet Ekko. Jacobs liste er skrevet av den norske forfatteren Erlend Loe, og det var en bestilling fra den danske Sundhetsstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet i Norge). Artiklene som teksten er hentet fra, tar for seg hvordan man kan arbeide med overgangen fra film til bok og motsatt. Les mer: Fra film til bog: 3&table=filmiskolen&id=11 Fra bog til film: filmiskolen&id=10 Aktuelle nettsteder for ungdom om temaet kjønnssykdommer: Les og forsta _3_BM.indd 16 8/20/09 11:24:08 AM

17 (Fire kortfilmer fra Helsedirektoratet om klamydia og en quiz. Fra 10. trinn og oppover) En god læringsressurs om de nordiske språkene er Norden i bio som ser på språkforskjeller gjennom arbeid med noveller og kortfilmer: Se spesielt artikkelen Likheter og ulikheter i de skandinaviske språkene skrevet av Torbjørg Breivik i Språkrådet: Sprogene_i_Norden_NO.pdf Fagtekst FNs klimarapport s Å lære om FNs klimarapport og ulike scenarier knyttet til den % av registrerte plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet. 2 IPCC står for Intergovernmental Panel on Climate Change (FNs klimapanel). 3 Teksten er hentet fra heftet «Klima X» fra utstillingen til Norsk Teknisk Museum. 1 Fauna betyr dyreliv. Nyttevekster betyr vekst som kan brukes til føde el. andre nyttige formål. Permafrost betyr evig tele, at jorda er frosset hele året. Klimamodell betyr en modell som viser hva klimaendringene fører til. Scenarium (eller scenario) er en av hvordan en tenker seg det vil se ut i framtida. 2 Bærekraftig utvikling betyr en utvikling som gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for menneskene uten å ødelegge naturressursene og miljøet. 3 Symbolet skal forestille jorda og blir mest sannsynlig brukt for å forsterke budskapet om at det er mange synlige konsekvenser av de menneskeskapte klimaendringene. 4 Mulig svar: Tim Flannery mener at IPCC er en troverdig kilde, så det de sier bør vi tro på. IPCC består av forskere, og som forskere vil de ha belegg for det de hevder. De vil derfor være forsiktige med hva de sier. Flannery mener dette tilsier at situasjonen er enda verre enn det IPCC sier at det er. 5 Mulig svar: Sitatet er nok uthevet fordi det gir viktig informasjon som leserne må få med seg. Samtidig er sitatet med på å forsterke og underbygge hovedbudskapet i teksten om at temperaturøkningene vil føre til dramatiske følger for menneskene og jorda. CICERO, Senter for klimaforsking, gir seks ganger i året ut tidsskriftet Klima. I tidsskriftet er det mange relevante artikler som kan brukes i skolen. Abonnementet er gratis. Det er også mulig å laste ned tidsskriftet i pdf-format fra nettsidene: 17 Les og forsta _3_BM.indd 17 8/20/09 11:24:09 AM

18 FN-sambandet har skoletilpasset stoff om FN. På sidene deres er det også lærestoff og undervisningsopplegg om klimaproblematikken. Les mer: Til Spørsmål til diskusjon 3 Norges Miljøvernforbund sine tips om hva enkeltmennesket kan gjøre for å bedre klimaet: Løpeseddel Vi bor her, vi ser deg s Å lære hvordan et lokalmiljø prøver å takle narkotikasalg i nærområdet 1 Det var nær 200 beboere i en bakgård på nedre Grünerløkka i Oslo som møttes. 2 Beboeraksjonen står bak løpeseddelen. 3 Narkotikasalget tiltrekker seg folk som ikke bryr seg om bydelen, i følge beboerne. 4 Man kan bidra ved å dele ut løpesedler, rydde i buskene og lage grillkvelder. 1 Oppvekstmiljø betyr det stedet og de omgivelsene du har rundt deg der du vokser opp. Beboeraksjon er en handling som de som bor i et område bestemmer seg for å gjennomføre sammen på et gitt tidspunkt. Banner er en fane eller et samlingsmerke. Flanere betyr å slentre, drive sorgløst omkring. 2 Det betyr at dette emnet ofte blir tatt opp og diskutert i aviser og andre media. 3 Mulig svar: Busk og kratt-gruppa rydder busk og kratt for søppel og for å se om narkotikaselgerne gjemmer narkotika der. Poenget er å vise narkotikaselgerne at de ikke kan lagre dopet sitt der. 4 Overskriften er rettet mot dem som gjør noe ulovlig som å selge narkotika. 5 Resten av teksten er rettet mot beboerne i området. Nettstedet for denne beboeraksjonen, blir oppdatert jevnlig. Her kan man sjekke hvordan det går med tiltakene mot narkotikasalget på nedre Grünerløkka. Andre aktuelle nettsteder: Ungdom mot narkotika Landsforbundet mot stoffmisbruk Les og forsta _3_BM.indd 18 8/20/09 11:24:09 AM

19 Fortelling II Forbannelsen s Å lære hvordan en fortelling om en forbannelse er bygget opp 1 Han var sin tids mest berømte spåmann i Skottland. 2 Tegnet var at fire store godseiere i området ville lide av hver sin skrøpelighet; utstående tenner, hareskår, halvtomsethet og stamming. 3 Han fikk først meslinger og ble lagt på sovesal sammen med andre gutter med samme sykdom. Om natten drømte han at en gammel kvinne slo splinter inn i pannen på noen av guttene. Det viste seg at alle disse guttene døde av sykdommen. Seaforth selv ble frisk, men sykdommen gjorde ham døv. 1 En seer er en spåmann, en som kan se framtiden. Hardnakket betyr her urikkelig, sta, påståelig. Vasall betyr undersått, lydig tilhenger. Besudlet betyr her krenket, fornærmet, vanæret. Hareskår er en medfødt misdannelse der overleppa er spaltet. En splint er her en liten nagle. 2 Vi vet at historien foregår i Skottland fordi vi leser om Høylandet, gælere og språket gælisk. Et annet tegn er etternavnet/slektsnavnet MacKenzie. Forstavelsen «Mac» er svært vanlig i Skottland og betyr «sønn av». 3 Hun var så ivrig fordi han hadde vært borte så lenge. På grunn av dette, og fordi spåmannen brukte ordet fornøyelig, mistenkte trolig Lady Seaforth at mannen hennes var utro. 4 Mulig svar: Den gamle kona i sovesalen kan ha vært et symbol på døden eller skjebnen. 5 Mulig svar: Det er brukt mange alderdommelige ord og ordformer. I tillegg er språkstilen litt høytidelig og omstendelig. Alderdommelige ord og formuleringer er for eksempel: «vær forvisset om», «hvorpå han brast i latter», «skjønt gutten ikke hadde beveget seg», «i påhør av hans vasaller og besudlet hans navn i forfedrenes hall» m.m. Forfatteren av boka teksten er hentet fra, Henry Vollam Morton, var den eneste journalisten til stede da graven til Tutankhamon ble åpnet. En bokserie som vil passe tematisk med denne historien, er Skammarserien av Lene Kaaberbøl. «Berre med blikket kan jenta Dina få folk til å skamme seg og tilstå det gale dei har gjort». Første bok i serien er Skammarens dotter, Det Norske Samlaget. 19 Les og forsta _3_BM.indd 19 8/20/09 11:24:09 AM

20 Diskusjonsinnlegg Ikke alltid vanskelig s Å lære om ulike argumenter ved abortdebatten og å lære å lese statistikk om abort i Norge 1 Siv Gamnes arbeidet da innlegget ble skrevet, som daglig leder og sexologisk rådgiver i Klinikk for seksuell opplysning. Senteret har siden skiftet namn til Sex og samfunn Senter for ung seksualitet. 2 Gamnes kritiserer han for å være for ensidig fokusert på negative konsekvenser av abort. 3 I 2007 var det kvinner som tok abort. 4 Det blir tatt flest aborter i aldersgruppen år. 1 Klinisk erfaring betyr å ha praktisk erfaring, direkte kontakt med pasienter. Stigmatisert betyr utskjemt, brennemerket, stemplet på vanærende vis. Forakt betyr hån, ringeakt. Indirekte faktorer er noe som har innvirkning gjennom et mellomledd, ikke direkte virkning. Politisk korrekt kan defineres som «de riktige meningene», meninger som ikke vekker anstøt. 2 Mulig svar: Samfunnet vanskeliggjør både valget og mulige konsekvenser. 3 Konklusjonen er at flertallet av jentene som tar abort ikke får problemer etterpå. 4 Hun er kritisk fordi så mange jenter henvender seg fordi de tror abort blant annet fører til rusavhengighet. Aktuelle nettsteder: Stiftelsen Amathea Samfunnsspeilet nr : «25 år med selvbestemt abort i Norge». 07/index.html Foredrag av Birgit Bjerck: «Kampen for selvbestemt abort på 1970-tallet med særlig vekt på kvinnebevegelsen». vis.html?tid=42842 Kåseri I Tenk om s Å lære om ulike virkemiddel som kan brukes i et kåseri 1 Innledningen handler om å gruble for mye og bekymre seg over unødvendige ting. 2 Lærer Gulbrandsen var nok en stille, men ettertenksom person. 3 Klassen ble sittende fordi det ble en uhyggelig stemning i klasserommet, og alle var spent på hva som var i ferd med å skje med Gulbrandsen. 20 Les og forsta _3_BM.indd 20 8/20/09 11:24:09 AM