Les og forstå 3 Lærerens bok med fasit

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Les og forstå 3 Lærerens bok med fasit"

Transkript

1 Les og forstå 3 Lærerens bok med fasit Bokmål GAN Aschehoug Les og forsta _3_BM.indd 1 8/20/09 11:24:04 AM

2 Innhold Innledning 4 Tekstutvalg 4 Oppslag og sjanger 5 Oppgaver 5 De seks oppgavetypene 5 Hvordan arbeide med Les og forstå 7 Forslag til arbeidsmetoder 7 Differensiering 8 Lesestrategier 8 Om fasiten 10 Litteraturliste 11 Fasit GAN Aschehoug, Oslo ISBN Bokmål 1. utgave / 2. opplag 2011 Forlagsredaktør: Kristin Hide Forfatteren Knut Åge Teigen har fått støtte til utgivelsen fra Det faglitterære fond. Illustrasjon: Thor W. Kristensen Grafisk design: Allworthy Design Trykk og ferdiggjøring: webergs printshop Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Les og forsta _3_BM.indd 2 8/20/09 11:24:04 AM

3 «Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.» (Fra Kunnskapsløftet Å kunne lese i norsk) Les og forsta _3_BM.indd 3 8/20/09 11:24:05 AM

4 Innledning Å kunne lese er framhevet som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet. Foruten en satsning på begynneropplæringen i lesing, forutsetter læreplanen i norsk også en aktiv leseopplæring på trinn, på trinn og i videregående opplæring. Slik leseopplæring etter at lesekoden er knekt, blir ofte kalt den «andre» eller «viderekomne» leseopplæringen. Det er med god grunn at dette blir vektlagt. Gode leseferdigheter er vesentlige for at elevene skal kunne ta del i kunnskapssamfunnet og for at de skal lykkes både i videreutdanning og i arbeidslivet. Les og forstå-serien er først og fremst utviklet for å styrke leseforståelsen hos elever på trinn. Bøkene vil også være velegnet for elever i videregående opplæring som har behov for å arbeide spesifikt med leseforståelse og sjangerbevissthet. Hensikten med bøkene er å trene elevene til å bli funksjonelle og aktive lesere. Leseforståelse innebærer i disse bøkene alt fra å finne informasjon og se sammenhenger i teksten, til å tolke, lese mellom linjene og gjøre selvstendige vurderinger. For å kunne teste hvor mye eleven har skjønt av teksten, må spørsmålene være konstruert slik at eleven må søke etter svarene i teksten og begrunne ut fra den, noen steder også kombinert med egne erfaringer. Les og forstå-serien kan benyttes som en ressurs for å øve leseforståelse spesielt og sjangerbevissthet generelt en ressurs for å differensiere undervisningen et supplement til læreverkene elevene ellers bruker et læremiddel i tilvalgsfaget fordypning i norsk et læremiddel i sidemålsundervisningen et læremiddel i videregående opplæring rettet mot elever som trenger tilrettelagte tekster og oppgaver Tekstutvalg Tekstene i Les og forstå 3 spenner vidt når det gjelder både sjangrer og tema. Elevene møter for eksempel sjangrene diskusjonsinnlegg, blogginnlegg, artikkel, reportasje, anmeldelse, novelle og intervju. Boken har flere eksempler på sammensatte tekster. Vi har lagt vekt på at tekstene skal passe for aldersgruppen, og at de skal motivere ungdommene til å lese. Et flertall av tekstene er autentiske saktekster. Ved å ha en overvekt av saktekster, får elevene mye øving i å lese og arbeide med sjangrer som de ofte støter på i hverdagen. Tekstene er også relativt korte. Forhåpentligvis vil de korte tekstene og temaene skape interesse for lesing og læring hos elevene. I og med at temaene er hentet fra ulike fag, har vi også lagt til rette for en tverr- 4 Les og forsta _3_BM.indd 4 8/20/09 11:24:05 AM

5 faglig bruk av Les og forstå. Les og forståserien kan gjerne brukes i andre fag enn norsk for å øve lesing som grunnleggende ferdighet. Ut fra temaene i Les og forstå 3, vil enkeltoppslag i boka være egnet å bruke i samfunnsfag eller naturfag. Oppslag og sjanger Les og forstå 3 inneholder 24 tekster (64 sider). Hvert oppslag omhandler en sjanger i form av en modelltekst og tilhørende oppgaver. Modellteksten står som regel på venstre side av oppslaget mens oppgavene er på høyre side. Noen av oppslagene går over tre sider, ett oppslag går over fire sider. Denne inndelingen med modelltekst og en oppgaveside gir en oversiktlig arbeidsmengde. Nederst på hver side er det angitt hvilken sjanger teksten tilhører. Dette er viktig informasjon ettersom hver sjanger/teksttype har sine særmerker. Alle tekstene er illustrerte. Leseren må søke informasjon både i ord og bilder for å finne svar på spørsmålene. Oppgaver Oppgavene i Les og forstå 3 er ordnet i seks faste kategorier; Før du leser,,, Spørsmål til diskusjon, Aktivitetsoppgaver og Refleksjon. Spørsmålene i tilknytning til teksten er laget slik at elevene får vist ulike aspekter ved leseforståelse. Målet med oppgavene er at elevene skal kunne finne informasjon i teksten forstå og tolke hensikten og hovedtrekkene i teksten og «lese mellom linjene» kunne dra rimelige slutninger på bakgrunn av informasjon i teksten, kombinert med egen forkunnskap og egne erfaringer kunne vurdere og reflektere over form og innhold i teksten kunne bruke eksempler fra teksten og egne erfaringer/kunnskap som støtte for standpunkt i diskusjoner forstå at ulike tekster skal leses på forskjellige måter (sjangerbevissthet) og se at sjangerkunnskap og innholdsforståelse utfyller hverandre som del av en helhetlig leseforståelse fordype seg i ulike sjangrer og temaer gjennom muntlige og skriftlige aktiviteter De seks oppgavetypene I Les og forstå 3 er det seks faste oppgavetyper mot fire oppgavetyper i de to foregående bøkene. De nye oppgavetypene i denne boka er Før du leser og Refleksjon. Hensikten med å innføre disse oppgavetypene er å gjøre elevene mer bevisste på leseformålet. Før du leser dreier seg mye om å aktivisere forkunnskaper og forberede lesingen av teksten. Under Refleksjon-punktet får elevene sjansen til å uttale seg om hva de har lært gjennom å lese teksten, løse oppgaver, diskutere i plenum og gjøre aktivitetsoppgaver. 5 Les og forsta _3_BM.indd 5 8/20/09 11:24:05 AM

6 Slik sett danner de nye oppgavetypene også en naturlig ramme for arbeidet med enkeltoppslagene. Før du leser Dette er førlesingsaktiviteter der elevene skal forberede seg på teksten, ofte ved å hente fram forkunnskapene de har om temaet i teksten eller sjangeren. Det skjer blant annet gjennom aktiviteter som å lage tankekart, ved å beskrive de ulike elementene i teksten og ved at elevene blir bedt om å forutsi hva de tror teksten dreier seg om. Dette er oppgavetypen med lavest vanskegrad. Spørsmålene er konkrete og stiller krav om direkte leseforståelse i og med at eleven finner svaret direkte i tekstene. Eleven får øving i å søke i en tekst og finne opplysningene som det blir spurt etter. Som tekst regnes også tabeller, grafer, illustrasjoner, bilder og bildetekster. Disse spørsmålene er på et høyere nivå og krever en fortolkende leseforståelse. Svarene finnes ikke direkte i teksten. Elevene må koble fakta med egne forkunnskaper for å kunne tolke teksten. De må ofte se etter ledetråder på ulike steder i teksten og på den måten lete etter sammenhenger. De må lese mellom linjene, forstå og tolke budskapet. Spørsmålene krever en viss evne til å trekke slutninger og til å bruke informasjonen teksten gir, på en selvstendig måte. En gjenganger i denne oppgavetypen er det å forklare utvalgte ord fra teksten. Dette er med på å gjøre elevene bevisste på at det å slå opp og finne forklaringer på nye og fremmede ord og begreper er viktig for å forstå en tekst, i tillegg til at det er med på å utvikle ordforrrådet til elevene. Spørsmål til diskusjon Dette er spørsmål som inspirerer til diskusjoner, i par eller gruppe, der elevene må tenke videre selv, komme med egne meninger og til å gjøre vurderinger. Oppgavetypen er dermed med på å øve opp kritisk lesing. Spørsmålene er knyttet til tema og sjanger, problemstillinger som omhandles i teksten eller egen situasjon. Man kan velge ett eller alle spørsmålene avhengig av tid og interesse. I noen av oppslagene kan det være lurt å gi elevene noe tid til å forberede seg før diskusjonen. Aktivitetsoppgaver I aktivitetsoppgavene får elevene mulighet til å fordype seg i den sjangeren eller det temaet som de nettopp har arbeidet med. De får sjansen til å være kreative og til å lage både muntlige og skriftlige produkter. Siktemålet er at elevene skal få en bedre forståelse både av de ulike sjangrene og de problemstillingene som tekstene bærer i seg. Det er meningen at elevene, i samråd med lærer, velger én av aktivitetsoppgavene. 6 Les og forsta _3_BM.indd 6 8/20/09 11:24:05 AM

7 Refleksjon Hensikten med denne oppgavetypen er å lede elevene til å tenke på det de visste eller trodde før de leste teksten, og bevisstgjøre dem om hvilke nye erfaringer og kunnskaper de har tilegnet seg gjennom å arbeide med oppslaget. Slik sett fungerer denne oppgaven som en form for egenvurdering. Hvordan arbeide med Les og forstå Les og forstå kan brukes i hele elevgruppa, i mindre grupper eller i individuelt arbeid. Bøkene kan brukes når elevene skal arbeide spesifikt med leseforståelse, når elevene skal fordype seg i bestemte sjangrer eller når elevene skal fordype seg i et bestemt tema. Det forutsetter at læreren har dannet seg en oversikt over hvilke temaer som dekkes i Les og forstå-serien. Man kan arbeide med Les og forstå intensivt over en gitt periode, som et regelmessig innslag i norskundervisningen eller som et supplement i bestemte temaer. Les og forstå kan også benyttes som en ressurs i sidemålsopplæringa. Forslag til arbeidsmetoder En forberedelse til arbeidet med det enkelte oppslaget, er å gå gjennom førleseaktiviteten i fellesskap. Hva slags tekst er dette? Hva vet eleven om dette emnet fra før? En diskusjon i samlet elevgruppe vil være til støtte for alle. Gjennomgang av oppgavetyper i fellesskap for å bli kjent med hva som forventes i de ulike oppgavetypene. Inndelingen i faste oppgavetyper og bruk av overskrift til hver oppgavetype og oppgavesymboler antyder for elevene hva slags strategi han eller hun må bruke for å finne svar på spørsmålene. De første gangene elevene arbeider med Les og forstå, kan det være lurt at læreren modellerer strategibruk for elevene, blant annet ved å peke på de relevante ledetrådene eller delene i teksten som sammen gir svar på eller ved å vise hvordan fakta fra teksten kan kobles med forkunnskaper for å gi et rimelig svar på oppgavespørsmålene. Gjennomgang og oppsummering av teksten i fellesskap før elevene går i gang med å løse oppgaver. Noen ganger, kanskje spesielt med de skjønnlitterære tekstene, kan det også høytlesing av teksten være en nyttig variasjon i tillegg til at elevene leser teksten selv. Elevene arbeider hver for seg med lesing og oppgavene Hva står det i teksten? og. Læreren har her muligheten til å tilpasse undervisningen ved å ta stilling til om enkelte elever bare skal jobbe med de enkleste spørsmålene og om oppgavene til skal besvares skriftlig eller muntlig. Gjennomgang i fellesskap av alle eller et utvalg av oppgavene fra Hva står det 7 Les og forsta _3_BM.indd 7 8/20/09 11:24:06 AM

8 i teksten? og. Dette for å sikre både at elevene blir bevisste på hva som er rimelige svar på de spørsmålene der det er ett mulig svar, og for at elevene skal få vise ulike sannsynlige svar på de spørsmålene der det er rom for tolking. I tillegg vil det være nyttig å gå nøye gjennom ordforklaringene som er et fast spørsmål under. Videre arbeid med tema og problemstillinger fra teksten i Spørsmål til diskusjon. Det vil ofte være naturlig at læreren kommer med oppfølgingsspørsmål til elevdiskusjonen for å bevisstgjøre elevene om bestemte sider ved temaet eller for å få elevene til å begrunne synspunktene sine ytterligere. Fordypning i sjanger og tema ved at elevene velger én av aktivitetsoppgavene. Her vil den undervisningstiden elevene har til rådighet være avgjørende for om det er tid til både Spørsmål til diskusjon og Aktivitetsoppgaver. Her må læreren prioritere hva som er mest hensiktsmessig. Differensiering Les og forstå-serien egner seg godt til differensiering. Ettersom oppgavetypene er nivådelte og knyttet til ulike aspekter ved leseforståelse, kan elevene avansere fra lette til vanskeligere oppgavetyper eller fra Les og forstå 1 til Les og forstå 2 og Les og forstå 3. Les og forstå 1 er beregnet på de elevene som trenger spesiell oppfølging når det gjelder lesetrening. Tekstene er gjennomgående kortere og noe enklere enn i Les og forstå 2. Skriftstørrelsen i boka er større. Det er også lagt vekt på at illustrasjonene skal støtte opp om informasjonen teksten gir. Les og forstå 2 er beregnet på de normalt sterke leserne. De fleste tekstene er på én A4-side, men noen tekster strekker seg over to sider. Generelt er tekstene og oppgavene noe mer krevende enn i Les og forstå 1. Blant annet er det lagt større vekt på at elevene må forklare mer avanserte ord og begreper på selvstendig grunnlag. Les og forstå 3 er også beregnet på de normalt sterke leserne. Det er flere lengre tekster i Les og forstå 3 enn i Les og forstå 2, både skjønnlitterære og sakprosatekster. Dette er ett element som gjør Les og forstå 3 mer krevende enn Les og forstå 2. I tillegg er de nye oppgavetypene Før du leser og Refleksjon med på å innføre mer prossessorientert lesing, noe som gjør at elevene i større grad reflekterer systematisk rundt sin egen lese- og læringsprosess. Lesestrategier Gjennom arbeidet med oppslagene i Les og forstå 3 får elevene prøvd seg på ulike typer lesestrategier: Elevene får øvd seg i å bruke forkunnskapene sine og kople disse til teksten de leser både gjennom førleseaktivitetene og gjennom spørsmålene som krever fortolking. 8 Les og forsta _3_BM.indd 8 8/20/09 11:24:06 AM

9 Elevene får sjansen til å komme med forutsigelser om hva de tror teksten handler om og hva som kommer til å skje. Elevene får øvd seg i å oppdage hensikten med og budskapet i teksten de leser, det vil si fokusert lesing. Elevene får trening i å hente ut fakta direkte fra teksten, både i form av ren tekst, bilder og bildetekster og som grafer eller tabeller. Elevene får øvd seg i å «lese mellom linjene» og tolke tekstens form og innhold. Noen ganger er det påkrevd at elevene tolker riktig for å finne riktig fakta, andre ganger er det omvendt. Dette er integrerte deler av leseforståelsen. Elevene får øvd seg i å forstå hvordan teksten er bygget opp og logisk henger sammen, og hvordan enkeltdeler henger sammen med helheten. Elevene får øvd seg i å reflektere over hva de har fått ut av å lese og arbeide med teksten. Her følger noen forslag til hva elevene kan gjøre før, under og etter lesingen: Før elevene går i gang med teksten, kan de diskutere følgende spørsmål: Hva forteller overskriften oss? Hvilken sjanger tilhører teksten? Hva vet dere allerede om emnet eller sjangeren? Hva tror du teksten handler om? Dette er spørsmål som aktiviserer forkunnskapen til elevene og som foregriper og forbereder den videre lesingen. Underveis og etter at elevene har lest teksten, kan det være gagnlig å spørre hvilke nye ord, begreper og vendinger som elevene møter i teksten. Dette kan være med på å øke ord- og begrepsforståelsen, og elevene får mulighet til å finne ut både hva ord betyr og hvordan de fungerer. Særlig svake lesere kan lett henge seg opp i ord de ikke forstår. Å gjøre det til en fast øving å diskutere og å slå opp nye og vanskelige ord, vil være til stor hjelp for mange elever. Derfor er det lurt å ha ordbøker tilgjengelig i undervisningsrommet. På Internett er Bokmålsordboka og Nynorskordboka fritt tilgjengelige på Språkrådet sine sider; Elevene kan bevisstgjøres på å overvåke egen lesing. Forstår jeg det jeg leser nå? Gir teksten mening? På hvilken måte henger det enkelte avsnittet sammen med overskriften eller temaet i teksten? Hva er viktig informasjon, og hva er mindre viktig informasjon? Underveis kan elevene notere stikkord eller nøkkelord, eventuelt om formulere viktige deler av teksten med egne ord. Etter lesing kan elevene lage sine egne spørsmål til teksten om det de oppfatter som relevant og viktig ved teksten. Når elevene har lest teksten, kan de også oppsummere det de har lest. De kan prøve å trekke ut det viktigste i innholdet eller å antyde hva budskapet i teksten er. I oppsummeringen kan det også være rom for å vurdere ulike sider både ved form og innhold. 9 Les og forsta _3_BM.indd 9 8/20/09 11:24:07 AM

10 Forslagene over er en forenkling av noen vanlige lesestrategier. Vi anbefaler at læreren setter seg nærmere inn i de ulike lesestrategiene. De fleste nyere læreverkene i norsk til Kunnskapsløftet har med en egen bolk om lesestrategier. I tillegg er det skrevet flere veiledningshefter og egne bøker om emnet. Litteraturlisten nedenfor gir flere tips om videre fordypning. Om fasiten Fasiten består av tre punkt for hvert oppslag: Svar på oppgavetypene Hva står det i teksten? og For hvert oppslag har vi foreslått et spesifikt læringsfokus, det vil si det som er hensikten med å jobbe med teksten og oppgavene. Diskuter gjerne læringsfokuset med elevene før de går i gang med selve arbeidet. Når elevene vet hvorfor de skal lese en tekst, blir ofte motivasjonen bedre. Svar på og Vi har foreslått svar for hvert av spørsmålene i oppgavetypene Hva står det i teksten? og. For den første oppgavetypen, Hva står det i teksten?, finnes det ett sannsynlig svar på spørsmålene, siden svaret finnes direkte i teksten. For den andre oppgavetypen,, foreslår vi et mulig svar, men her er det flere steder ulike mulige løsninger. Vi prøver å vise «kjernen» i svaret, men fasitsvarene er ikke nødvendigvis formulert slik eleven bør svare. Fasiten kan være en hjelp til læreren for å kontrollere elevens leseforståelse, uten at man som lærer må se seg blind på fasitsvarene. Dette gjelder spesielt forståelsesspørsmålene. De fleste ordforklaringene i denne fasiten er hentet fra Bokmålsordordboka. Vi har ikke laget fasit til de siste oppgavetypene, men har skrevet opp noen råd og tips for noen av diskusjonsspørsmålene og aktivitetsoppgavene. I tillegg har vi på mange av oppslagene foreslått supplerende bakgrunnslitteratur til emnet og andre tips til læreren. 10 Les og forsta _3_BM.indd 10 8/20/09 11:24:07 AM

11 Litteraturliste Hefter og tidsskrift Lesesenteret (2005): Perlejakten på sporet av gode leseprosjekter i skolen Lesesenteret (2006): Bok i bruk på femte til sjuende trinn Lesesenteret (2007): Bok i bruk på åttande til tiande trinn Lesesenteret (2007): Bok i bruk for videregående skole Lesesenteret (2007): Fagbok i bruk Norsklæraren nr Tema: Lesing Norsklæraren nr Tema: Sakprosa Løvland, Anne (2007): På mange måtar, Landslaget for norskundervisning, Fagbokforlaget, Bergen. Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (2006): Å lese i alle fag, Universitets forlaget Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen, Universitetsforlaget, Oslo. Skaftun, A. (2006): Å kunne lese, Fagbokforlaget, Bergen. Bøker Allard, Rudqvist, Sundblad (2006): Den nye LUS-boken En bok om leseutvikling, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Arnbak, Elisabeth (2003): Faglig læsning fra læseproces til læreproces, Gyldendal, København. Bjorvand, A.M. og E.S. Tønnesen (red.) (2002): Den andre leseopplæringa. Universitetsforlaget, Oslo. Bråten, Ivar (red.) (2007): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Cappelen Akademiske, Oslo. Elbro, C. (2004): Forsøg med læsning aktiviteter til læsning og læseundervisning, Gyldendal, København. Elbro, Carsten (2001): Læsning og læseundervisning, Gyldendal, København. Frost, Jørgen (red.) (2009): Språk- og leseveiledning i teori og praksis. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. 11 Les og forsta _3_BM.indd 11 8/20/09 11:24:07 AM

12 Fasit Reportasje I Forretningsgutten s. 4 5 Å lære om det å være gründer 1 Han fikk ideen da han så på at farmora lagde syltetøy på kjøkkenet sitt. 2 Fraser Doherty har grunnskole og ett års studier i regnskap. 3 Han solgte først syltetøy til alle naboene, så utvidet han til matmarkedet, delikatessebutikker og kirkebasarer. 1 Gründer betyr en som starter et foretak, særlig et aksjeselskap; jobber; grunnlegger. Mentor betyr rådgiver, veileder. Omsetning betyr samlet sum av det et foretak selger i et visst tidsrom. 2 Mulig svar: Fraser jobber målrettet, er nytenkende og ivrig, starter forsiktig og utvider etter hvert, bygger merkevaren på riktig måte osv. 3 Mulig svar: Noen blir født med større trang til å starte egen virksomhet enn andre. Entreprenørtrangen i blodet betyr at enkelte mest sannsynlig har denne trangen i seg. 4 Et gen betyr arveanlegg. Spørsmålet legger også opp til en diskusjon om hvorvidt noen er mer disponerte for å bli gründere enn andre. Dette oppslaget kan gjerne brukes i forbindelse med temaet yrkes- og karrierevalg, som en del av faget Utdanningsvalg eller som en introduksjonsaktivitet til at klassen selv skal etablere en elevbedrift. Flere tips om gründervirksomhet og entreprenørskap i skolen kan man få hos Ungt Entreprenørskap, Et norsk eksempel på en ungdomsbedrift med suksess er Almohada fra Nittedal. De lager hodeputer med innebygde høyttalere. Les mer: nyheter/iriks/article ece Intervju I Torgny Amdam s. 6 7 Å lære om ungdomskulturen skating 1 Torgny Amdam flyttet til LA fordi han ville forsøke å bli proff. 2 Nosebones er signaturtrikset hans. 3 Amdam er musiker, og han er i gang med et soloprosjekt som heter Demagogues. 1 Radikalt er noe som tar sikte på gjennomgripende forandringer, ytterliggående, motsatt av konservativ. En straight edger er en som lever avholdende fra alkohol, tobakk og kjøtt for å ha en mest mulig «ren» 12 Les og forsta _3_BM.indd 12 8/20/09 11:24:07 AM

13 kropp og for på den måten være mest mulig skjerpet. Provinsielt betyr småbyaktig, sneversynt, selvgodt. Substitutt betyr det som settes i stedet for noe annet, erstatning. Signaturtriks er det trikset en skater behersker ekstra godt og som skateren viser fram som sitt personlige spesialtriks, som en signatur. 2 Mulig svar: Krishna-filosofi vil si tanker eller tenkesett som minner om Hare Krishna-bevegelsens filosofi, det vil si en ortodoks hinduistisk livsførsel der man blant annet er vegetarianer, ikke drikker alkohol, kaffi og te, ikke tar narkotika m.m. In the know betyr en som vet hva det dreier seg om. 3 Amdam holdt seg unna alkohol, tobakk og kjøtt fordi han ville leve livet som «straight edger». Han ville ha en mest mulig ren livsstil uten påvirkning av russtoffer eller animalsk føde. 4 Mulig svar: Skaterne skilte seg ut fra andre ungdommer og viste blant annet med klesdrakten sin at de hadde sin egen stil. Noen ungdommer likte tydeligvis ikke at skaterne var annerledes enn dem selv og ertet skaterne for å gå med amerikanske hiphop- og skateklær. De voksne som sa at skaterne burde «dra på deg buksa» syntest nok at det å ha buksa så langt nede virket slapt, og at det så stygt ut. 5 Mulig svar: Skatemiljøet blir framstilt som en ungdomskultur der det å skate var det viktige, ikke om du var fra Oslo Øst eller Oslo Vest. Ellers virker det som om skaterne hadde et godt kameratskap seg imellom og at de følte selv at de var del av en kultur som var på utsiden av samfunnet. Fra 1978 til 1989 var rullebrett forbudt i Norge. Dagbladet Magasinet har skrevet en artikkel om dette: magasinet/2008/01/24/ html Dokumentarfilmen Brettkontroll av Emil Trier tar for seg rullebrettforbudet og følger de to første generasjonene med skatere i Norge. Holdningskampanje Tegn og symboler som har mistet sin kraft s. 8 9 Å lære om betydningen og bruken av symboler 1 Nei til atomvåpen-symbolet ble utarbeidet av engelsklæreren Gerald Holtom i Røde Kors. 3 Mars-symbolet forbindes med selvsikkerhet, aggressivitet og ego. 1 Overlegg betyr å gjøre noe med hensikt. En emisjon (aksjeemisjon) er en utvidelse av et selskaps kapital som skjer ved å utstede nye aksjer (ofte 13 Les og forsta _3_BM.indd 13 8/20/09 11:24:08 AM

14 for å finansiere videre vekst eller nye investeringer). Svastika betyr hakekors. Å karikere betyr å framstille eller etterligne på en latterlig måte. Feministbevegelsen betyr en gruppe personer som arbeider for kvinners likestilling og frigjøring. Sanitetstjenesten er den delen av Forsvaret som tar seg av syke og sårede. 2 Tittelen «Tegn og symboler som har mistet sin kraft eller opprinnelige mening» viser til at bestemte tegn og symboler ikke har noen verdi lenger, at de har mistet den virkningen og betydningen de en gang hadde. 3 Svastikasymbolet ble brukt av Nazi- Tyskland før og under den andre verdenskrigen og forbindes derfor med ugjerninger, diktatur, okkupasjon og krig. 4 Den er muligens utformet som en bokside fordi budskapet og informasjonen på den måten virker mer troverdig. Boksiden ligner i utforming på en side fra en fagbok eller en lærebok. 5 Røde Kors prøver med denne holdningskampanjen å bevisstgjøre folk om at Røde Kors og sanitetstjenesten utfører et viktig arbeid og at symbolet deres må respekteres for at de fortsatt skal kunne hjelpe krigsofre og andre mennesker i nød. Les mer om tegn og symboler: Berkaak, Odd Are og Frønes, Ivar (2005): Tegn, tekst og samfunn, abstrakt forlag, Oslo. Til Spørsmål til diskusjon 4: Med dette diskusjonsspørsmålet ønsker vi at elevene skal reflektere over hva som vil være konsekvensene dersom personell fra Røde Kors og Forsvarets sanitetstjeneste ikke er beskyttet i en krigssituasjon. Diskusjonsspørsmålet kan også være en inngang til å komme inn på regler for krigføring (Geneve-konvensjonen) og behovet for å gi beskyttelse og hjelp til mennesker som blir ofre for væpnet konflikt. Til Aktivitetsoppgave 1: Denne oppgaven vil ha mye til felles med hva som kjennetegner en god reklameplakat. Forskjellen som bør vektlegges er at en holdningskampanje ikke selger et «produkt» i vanlig forstand, men at mottakeren skal påvirkes til å ha en bestemt holdning eller innstilling. På samme måte som i kommersiell reklame vil det å rette seg mot følelsene hos mottakeren være viktig. Fortelling I Kjærleik og Galskap s Å lære korleis personifisering kan brukast i ei forteljing Kva står det i teksten? 1 Ei dygd er ein positiv eigenskap, og ei last er ein umoralsk vane. 2 Kjærleik venta så lenge fordi han var full av tvil og klarte ikkje å bestemme seg. 14 Les og forsta _3_BM.indd 14 8/20/09 11:24:08 AM

15 3 «Kjærleik gjer blind» er det ordtaket som er utgangspunktet for denne forteljinga. Forståingsspørsmål 1 Mogleg svar: Misunning fortel kor Kjærleik har gøymd seg fordi Misunning ikkje likar at Kjærleik har funne ein betre gøymestad enn han sjølv. 2 Mogleg svar: Fornuft gøymer seg i ein søppelhaug fordi han trur at ingen vil orke å leite etter han under avfallet. 3 Galskap tenkjer ikke på konsekvensane og stikk vilt med høygaffelen for å treffe Kjærleik. Latskap orkar ikkje gøyme seg. Løgn lyg om kvar han vil gøyme seg m.m. 4 Mogleg svar: Dersom ein elskar nokon høgt, ser ein kanskje ikkje svakheitene hos den ein elskar. Ei nyttig bok med mange tips om undervisningsopplegg og konkrete skriveøvingar for elevar, er: Dahle, Gro og Wold, Kjersti (2005): Velkommen til språket. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Artikkel I Bjørnen sover s Å lære om vintersøvnen til bjørnen og andre dyr 1 De to betydningene av «dvale» er vintersøvn og hibernering. 2 Dyrene sparer mest energi ved hibernering, og det lønner seg for de små dyrene å hibernere for å unngå for mye varmetap. 3 Kroppstemperaturen til en bjørn er til vanlig grader. 1 Små dyr har større fordel av å hibernere siden de har en veldig stor overflate i forhold til kroppsvekten. En stor overflate gir et større varmetap, og dermed hardere å klare seg når det blir kaldt. Siden hibernering er mindre energikrevende enn vintersøvn, vil hibernering være ekstra gunstig for små dyr. 2 Den norske forskeren tok en stor sjanse da han krabbet inn i et bjørnehi fordi bjørnen ikke går i ekte dvale, og den kunne dermed ha våknet av undersøkelsen og skadet forskeren. 3 Da ville kroppstemperaturen vært mye lavere enn 34 grader. 4 Forskning på hibernering kan komme til nytte for mennesker som har langvarige sykeleier eller som skal ut på romferder fordi dyr som hibernerer ikke får redusert muskelmassen sin. 15 Les og forsta _3_BM.indd 15 8/20/09 11:24:08 AM

16 Nysgjerrigper.no har en enklere artikkel om samme tema, «God natt ser deg til våren!»: god-natt-_c296-ser-deg-til-vaaren Norsk biologforening Spør en biolog: Artikkelen Lese, skrive og samtale om naturfaglige emner i Naturfag nr : Naturfag_206.web.pdf Fra film til novelle Jacobs liste s Å lære om hvordan en gitt situasjon kan presenteres på ulike måter i ulike sjangre 1 De jentene som Jacob har smittet, kan få klamydia. 2 Legen legger fram kondomer for å vise Jacob hva han kan bruke for å beskytte seg. 3 Jacob lager en liste for at han skal få oversikt over hvor mange som kan være smittet. 1 Det betyr at første scene foregår inne på dagtid på legens kontor. 2 Penisattrap betyr dildo. Fortryde betyr å angre på noe. Tjekket betyr sjekket. Hammergodt betyr veldig godt. Otte er det samme som åtte. 3 Han piller på brevpressen, angrer seg for at han ikke har gått på en annen klinikk og legen har vansker med å få blikk-kontakt med han. 4 Mulig svar: Louise blir nevnt flere steder, så det er tydelig at Louise er en jente som betyr mye for Jacob. Kanskje er hun en jente som Jacob har vært sammen med tidligere, men som han forlot. Nå har Jacob vært i USA i fem måneder og vil oppsøke Louise igjen. 5 Hensikten kan være å informere andre ungdommer om sykdommen klamydia og om konsekvensene av å ikke melde fra om du er blitt smittet. Denne teksten er hentet fra det danske filmmagasinet Ekko. Jacobs liste er skrevet av den norske forfatteren Erlend Loe, og det var en bestilling fra den danske Sundhetsstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet i Norge). Artiklene som teksten er hentet fra, tar for seg hvordan man kan arbeide med overgangen fra film til bok og motsatt. Les mer: Fra film til bog: 3&table=filmiskolen&id=11 Fra bog til film: filmiskolen&id=10 Aktuelle nettsteder for ungdom om temaet kjønnssykdommer: 16 Les og forsta _3_BM.indd 16 8/20/09 11:24:08 AM

17 (Fire kortfilmer fra Helsedirektoratet om klamydia og en quiz. Fra 10. trinn og oppover) En god læringsressurs om de nordiske språkene er Norden i bio som ser på språkforskjeller gjennom arbeid med noveller og kortfilmer: Se spesielt artikkelen Likheter og ulikheter i de skandinaviske språkene skrevet av Torbjørg Breivik i Språkrådet: Sprogene_i_Norden_NO.pdf Fagtekst FNs klimarapport s Å lære om FNs klimarapport og ulike scenarier knyttet til den % av registrerte plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet. 2 IPCC står for Intergovernmental Panel on Climate Change (FNs klimapanel). 3 Teksten er hentet fra heftet «Klima X» fra utstillingen til Norsk Teknisk Museum. 1 Fauna betyr dyreliv. Nyttevekster betyr vekst som kan brukes til føde el. andre nyttige formål. Permafrost betyr evig tele, at jorda er frosset hele året. Klimamodell betyr en modell som viser hva klimaendringene fører til. Scenarium (eller scenario) er en av hvordan en tenker seg det vil se ut i framtida. 2 Bærekraftig utvikling betyr en utvikling som gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for menneskene uten å ødelegge naturressursene og miljøet. 3 Symbolet skal forestille jorda og blir mest sannsynlig brukt for å forsterke budskapet om at det er mange synlige konsekvenser av de menneskeskapte klimaendringene. 4 Mulig svar: Tim Flannery mener at IPCC er en troverdig kilde, så det de sier bør vi tro på. IPCC består av forskere, og som forskere vil de ha belegg for det de hevder. De vil derfor være forsiktige med hva de sier. Flannery mener dette tilsier at situasjonen er enda verre enn det IPCC sier at det er. 5 Mulig svar: Sitatet er nok uthevet fordi det gir viktig informasjon som leserne må få med seg. Samtidig er sitatet med på å forsterke og underbygge hovedbudskapet i teksten om at temperaturøkningene vil føre til dramatiske følger for menneskene og jorda. CICERO, Senter for klimaforsking, gir seks ganger i året ut tidsskriftet Klima. I tidsskriftet er det mange relevante artikler som kan brukes i skolen. Abonnementet er gratis. Det er også mulig å laste ned tidsskriftet i pdf-format fra nettsidene: 17 Les og forsta _3_BM.indd 17 8/20/09 11:24:09 AM

18 FN-sambandet har skoletilpasset stoff om FN. På sidene deres er det også lærestoff og undervisningsopplegg om klimaproblematikken. Les mer: Til Spørsmål til diskusjon 3 Norges Miljøvernforbund sine tips om hva enkeltmennesket kan gjøre for å bedre klimaet: Løpeseddel Vi bor her, vi ser deg s Å lære hvordan et lokalmiljø prøver å takle narkotikasalg i nærområdet 1 Det var nær 200 beboere i en bakgård på nedre Grünerløkka i Oslo som møttes. 2 Beboeraksjonen står bak løpeseddelen. 3 Narkotikasalget tiltrekker seg folk som ikke bryr seg om bydelen, i følge beboerne. 4 Man kan bidra ved å dele ut løpesedler, rydde i buskene og lage grillkvelder. 1 Oppvekstmiljø betyr det stedet og de omgivelsene du har rundt deg der du vokser opp. Beboeraksjon er en handling som de som bor i et område bestemmer seg for å gjennomføre sammen på et gitt tidspunkt. Banner er en fane eller et samlingsmerke. Flanere betyr å slentre, drive sorgløst omkring. 2 Det betyr at dette emnet ofte blir tatt opp og diskutert i aviser og andre media. 3 Mulig svar: Busk og kratt-gruppa rydder busk og kratt for søppel og for å se om narkotikaselgerne gjemmer narkotika der. Poenget er å vise narkotikaselgerne at de ikke kan lagre dopet sitt der. 4 Overskriften er rettet mot dem som gjør noe ulovlig som å selge narkotika. 5 Resten av teksten er rettet mot beboerne i området. Nettstedet for denne beboeraksjonen, blir oppdatert jevnlig. Her kan man sjekke hvordan det går med tiltakene mot narkotikasalget på nedre Grünerløkka. Andre aktuelle nettsteder: Ungdom mot narkotika Landsforbundet mot stoffmisbruk Les og forsta _3_BM.indd 18 8/20/09 11:24:09 AM

19 Fortelling II Forbannelsen s Å lære hvordan en fortelling om en forbannelse er bygget opp 1 Han var sin tids mest berømte spåmann i Skottland. 2 Tegnet var at fire store godseiere i området ville lide av hver sin skrøpelighet; utstående tenner, hareskår, halvtomsethet og stamming. 3 Han fikk først meslinger og ble lagt på sovesal sammen med andre gutter med samme sykdom. Om natten drømte han at en gammel kvinne slo splinter inn i pannen på noen av guttene. Det viste seg at alle disse guttene døde av sykdommen. Seaforth selv ble frisk, men sykdommen gjorde ham døv. 1 En seer er en spåmann, en som kan se framtiden. Hardnakket betyr her urikkelig, sta, påståelig. Vasall betyr undersått, lydig tilhenger. Besudlet betyr her krenket, fornærmet, vanæret. Hareskår er en medfødt misdannelse der overleppa er spaltet. En splint er her en liten nagle. 2 Vi vet at historien foregår i Skottland fordi vi leser om Høylandet, gælere og språket gælisk. Et annet tegn er etternavnet/slektsnavnet MacKenzie. Forstavelsen «Mac» er svært vanlig i Skottland og betyr «sønn av». 3 Hun var så ivrig fordi han hadde vært borte så lenge. På grunn av dette, og fordi spåmannen brukte ordet fornøyelig, mistenkte trolig Lady Seaforth at mannen hennes var utro. 4 Mulig svar: Den gamle kona i sovesalen kan ha vært et symbol på døden eller skjebnen. 5 Mulig svar: Det er brukt mange alderdommelige ord og ordformer. I tillegg er språkstilen litt høytidelig og omstendelig. Alderdommelige ord og formuleringer er for eksempel: «vær forvisset om», «hvorpå han brast i latter», «skjønt gutten ikke hadde beveget seg», «i påhør av hans vasaller og besudlet hans navn i forfedrenes hall» m.m. Forfatteren av boka teksten er hentet fra, Henry Vollam Morton, var den eneste journalisten til stede da graven til Tutankhamon ble åpnet. En bokserie som vil passe tematisk med denne historien, er Skammarserien av Lene Kaaberbøl. «Berre med blikket kan jenta Dina få folk til å skamme seg og tilstå det gale dei har gjort». Første bok i serien er Skammarens dotter, Det Norske Samlaget. 19 Les og forsta _3_BM.indd 19 8/20/09 11:24:09 AM

20 Diskusjonsinnlegg Ikke alltid vanskelig s Å lære om ulike argumenter ved abortdebatten og å lære å lese statistikk om abort i Norge 1 Siv Gamnes arbeidet da innlegget ble skrevet, som daglig leder og sexologisk rådgiver i Klinikk for seksuell opplysning. Senteret har siden skiftet namn til Sex og samfunn Senter for ung seksualitet. 2 Gamnes kritiserer han for å være for ensidig fokusert på negative konsekvenser av abort. 3 I 2007 var det kvinner som tok abort. 4 Det blir tatt flest aborter i aldersgruppen år. 1 Klinisk erfaring betyr å ha praktisk erfaring, direkte kontakt med pasienter. Stigmatisert betyr utskjemt, brennemerket, stemplet på vanærende vis. Forakt betyr hån, ringeakt. Indirekte faktorer er noe som har innvirkning gjennom et mellomledd, ikke direkte virkning. Politisk korrekt kan defineres som «de riktige meningene», meninger som ikke vekker anstøt. 2 Mulig svar: Samfunnet vanskeliggjør både valget og mulige konsekvenser. 3 Konklusjonen er at flertallet av jentene som tar abort ikke får problemer etterpå. 4 Hun er kritisk fordi så mange jenter henvender seg fordi de tror abort blant annet fører til rusavhengighet. Aktuelle nettsteder: Stiftelsen Amathea Samfunnsspeilet nr : «25 år med selvbestemt abort i Norge». 07/index.html Foredrag av Birgit Bjerck: «Kampen for selvbestemt abort på 1970-tallet med særlig vekt på kvinnebevegelsen». vis.html?tid=42842 Kåseri I Tenk om s Å lære om ulike virkemiddel som kan brukes i et kåseri 1 Innledningen handler om å gruble for mye og bekymre seg over unødvendige ting. 2 Lærer Gulbrandsen var nok en stille, men ettertenksom person. 3 Klassen ble sittende fordi det ble en uhyggelig stemning i klasserommet, og alle var spent på hva som var i ferd med å skje med Gulbrandsen. 20 Les og forsta _3_BM.indd 20 8/20/09 11:24:09 AM

Les og forstå 3 Lærarbok med fasit

Les og forstå 3 Lærarbok med fasit Les og forstå 3 Lærarbok med fasit Nynorsk GAN Aschehoug Les og forsta _3_NN.indd 1 8/20/09 11:18:47 AM Innhald Innleiing 4 Tekstutval 4 Oppslag og sjanger 5 Oppgåver 5 Dei seks oppgåvetypane 5 Korleis

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis

1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis 1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis Dette er ikkje ein teikneserie Kva er ein teikneserie? «sidestillede billedlige og andre

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011.

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Mappeoppgåve 5 Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Innleiing I denne oppgåva skal me gjere greie for kva ein samansett tekst er. Kva er det den må bestå

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Norsk hovedmål fritak sidemål Fagkoder Fag VG400X/VG400Z Norsk h.mål fritak sidemål E+P VG400Y/VG400Æ Norsk h.mål fritak sidemål E+P (E=Elevar/Elever P=Privatistar/Privatister)

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland ÅRSPLAN 2015 2016 Fag: Norsk Trinn: 9.trinn Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland Tidsro m Tema Lærestoff, læremidler (lærebok, kap./s., bøker, filmer, annet stoff ) Kontekst læreverk:

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge Figenschou forlag 2015 Design og omslag: Lilo Design ISBN: 978-82-93335-23-8 www.figenschouforlag.no www.facebook.com/figenschouforlag Denne lærerveiledningen

Detaljer