Reportasje 24 Når presset blir for stort Gylne øyeblikk 31 Som natt og dag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reportasje 24 Når presset blir for stort Gylne øyeblikk 31 Som natt og dag"

Transkript

1 Mitt tips 20 Risikerer rødt kort i timen Portrettet 26 Ikke så smart som du tror Reportasje 24 Når presset blir for stort Gylne øyeblikk 31 Som natt og dag MARS 2013 utdanningsnytt.no

2 Redaksjonen mars 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist 12 Hovudsaka: Nye fagplanar i Norsk Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Gyllent øyeblikk Privatistlærer Maja Røstberg (31) forteller om eleven som fikk henne til å innse at jobben lærere gjør, alltid er verdt det. Karakterane er ei side ved norskfaget som kanskje skal endrast. i dag får elevane tre karakterar, noko som krev hardt og mykje arbeid av norsklæraren. to karakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg norsk må vere det beste, meiner norsklærar Evy-Janne Vegsund. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Mitt tips 20 Reportasje 22 Portrett 26 Friminutt 30 Gylne øyeblikk 31 På tavla 32 Den gode førstetimen 34 Innspill 35 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Påskekryssord 59 Minneord 60 Lov og rett 61 Fra forbundet Mitt tips Elevhender som strekker røde, gule og grønne kort i været, er en del av undervisningen ved Holtet videregående skole i Oslo. Her er Sidrah Kiani. 2 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Foto: MARCEL LELIëNHOF 26 Portrettet I tillegg til å være forfatter er Hans Olav Lahlum også historiker, både foreleser og sensor, SVpolitiker og sjakkspiller. Jeg er travel, men aldri stressa, sier han til Utdanning. 24 Synger om å kutte ut skolen Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Norsk er rekna for å vere eit av dei «verste» faga når det gjeld arbeidsmengd. Kanskje vil ei varsla endring av læreplanane dempe presset. Ill.foto: Inger Stenvoll Et skritt i riktig retning i barnehagene På selve Barnehagedagen 12. mars kom kunnskapsminister Kristin Halvorsen med en gladmelding til både barna, de foresatte og de ansatte i barnehagene: Det skal lovfestes et minstekrav for antall ansatte per barn i barnehagen. Bemanningsnormen blir på minst én voksen per tre barn under tre år og på minst én voksen per seks barn over tre år. I dag er det ingen slik norm, og beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at antall barn per ansatt i norske barnehager i gjennomsnitt har ligget på rundt seks i perioden fra 2002 til Et hovedoppslag i Utdanning tidligere i vinter viste i tillegg at barnas oppholdstid i barnehagene har økt merkbart de senere årene. Beskjeden fra statsråden ble godt mottatt av Foreldreutvalget for barnehagene (FUB) og Utdanningsforbundet. Nestleder i forbundet, Steffen Handal, sier i en kommentar at bemanningsnormen vil sikre at vi unngår barnehager der det er for få voksne. Men vi regner med at mange barnehager vil ansette flere voksne og flere barnehagelærere enn det som ligger i minstekravet, sier Handal. Han viser også til Øie-utvalgets innstilling fra i fjor, som anbefalte å øke andelen barnehagelærere til 50 prosent innen Dette sier ikke regjeringen noe om foreløpig, men det kan kanskje komme mer godt nytt når barnehagemeldingen legges fram like før påske. Professor Berit Bae ved Høgskolen i Oslo og Akershus som selv satt i Øie-utvalget sier i en kommentar til Aftenposten at regjeringens forslag er et skritt i riktig retning. Men hun hadde helst sett at utvalgets anbefaling om minst 50 prosent barnehagelærere i hver avdeling eller gruppe i barnehagene hadde blitt fulgt opp. Man er nødt til å ha både nok bemanning og god nok pedagogdekning. Det er veldig fint at de tar et skritt i riktig retning, men de tør ikke å ta skrittet fullt ut. Det er risikabelt, sier Bae i kommentaren. For SV som lenge har hatt barnehage som en av sine fanesaker, er det selvsagt flott å få gjennomslag i regjeringen for en lovfestet bemanningsnorm. De store oppslagene i VG om alle lovbruddene og den manglende kontrollen av det som skjer i barnehagene, understreker behovet for å trappe opp bemanningen. Mye av det som er kommet fram i oppslagene, kunne ha vært unngått med flere voksne på plass. Men den pedagogiske kvaliteten på barnehagetilbudet sikres best ved å få inn flere barnehagelærere. Det vet også statsråden meget godt. Og det er ingen grunn til å vente helt til Musikalen «Dropout» på Den Norske Opera i Oslo handler om de 30 prosent av ungdommene som ikke fullfører videregående skole. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Fung. sekretariatssjef Marianne Frydendal 3 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

4 Aktuelt starter fagskole i helse, miljø og sikkerhet (HMs) Studieforbundet aof Telemark og Vestfold har fått NOKUT godkjenning for å starte fagskole i HMS. Det eksisterer ingen tilsvarende utdanning i Norge eller i Norden på dette feltet, skriverhmsmagasinet. Fagskoleutdanningen fører fram til muligheter for å arbeide som HMS rådgiver i ulike virksomheter. Gruppeinndeling kastellet skole fikk medhold kastellet skole i oslo får fortsette med gruppeinndelingen som ifølge flere foreldre fører til mobbing. tekst Kari Oliv Vedvik I forrige nummer av Utdanning kunne vi fortelle at Fylkesmannen to ganger har vendt tommelen ned for undervisningspraksisen ved Kastellet skole, og ment at skolens praksis strider mot opplæringslovens paragraf 8 2. Der står det blant annet at man ikke kan dele inn elevene etter nivå, etnisitet eller kjønn på permanent basis. Nå har Utdanningsdirektoratet opphevet vedtaket. To foreldre ved Kastellet skole klaget skolen inn blant annet fordi de mente at gruppene ved skolen var basert på elevenes faglige styrke, og at gruppene var faste gjennom året. I tillegg står det i klagen at elever i de lavest fungerende gruppene ble mobbet. Forstår regelverket ulikt Utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus signerte vedtakene om at praksisen ved Bogstad skole og Kastellet skole strider mot opplæringsloven. Disse vedtakene viser at forståelsen av regelverket er uklar. Vi tar Utdanningsdirektoratets avgjørelse til etterretning og ser at vi har vurdert gruppedelingene ulikt. Vi mente dette var faste grupper, mens Utdanningsdirektoratet har vurdert det annerledes, sier utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr til Utdanning. Vi er ikke i tvil om at det i kortere perioder er mulig å dele elever inn etter både nivå og kjønn, men det er i henhold til regelverket ikke anledning til å dele på permanent basis, understreker Parr. Utdanningsdirektoratet har opphevet vedtaket fra Fylkesmannen i Oslo og akershus om at mestringsgruppene ved Kastellet skole i Oslo strider mot opplæringsloven. Foto: EriK M. SUNDT Krevende bestemmelse Dette er andre gang Utdanningsdirektoratet overprøver vedtakene til Fylkesmannen i Oslo og Akershus om nivådeling ved skolene Kastellet og Bogstad. Er regelverket for utydelig? Det er en krevende bestemmelse. Ordlyden åpner for at man må ta skjønnsmessige avgjørelser. Kravene i bestemmelsen må også balanseres mot andre hensyn og lovkrav, blant annet kravet om tilpasset opplæring. Vi forutsetter at det ikke er umulig å oppfylle loven, sier Clara Hasselberg, fungerende avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, til Utdanning. Hvem fikk uttale seg før dere tok avgjørelsen om å oppheve Fylkesmannens vedtak? Vi har hatt møte med Oslo kommune, der også rektor ved Kastellet skole deltok. Vi har også hatt kontakt med Fylkesmannen. Dere snakket ikke med klagerne, foreldrene? Vi har lest klagene og dokumentasjonen de hadde sendt inn, og fått informasjon via Fylkesmannen, men vi har ikke snakket direkte med foreldrene. Så foreldrenes påstander om at disse gruppene er faste, ble ikke tatt til følge? Vi ser at det deles i grupper som i seg selv kan oppleves som faste. Skolens lærere evaluerer hvem som skal være i de ulike gruppene hver måned. Gruppen er dermed ikke fast for den enkelte elev. Vi mener at grupper i maks 20 prosent av undervisningstiden ikke er til skade for den sosiale tilhørigheten. Hva hvis en elev går i den laveste gruppen hele skoleløpet, er det heldig? Det er dokumentert i saken at gruppene er delt etter elevens selvstendighet og hvordan de best lærer. Gitt at det skjer en jevnlig og systematisk vurdering av hvilke behov hver enkelt elev har, mener vi det er innenfor loven. Foreldrene i klagen sier at disse gruppene fører til mobbing. Mobbing er uakseptabelt uansett årsak, og det krever at skolen må sette inn tiltak for å rette opp dette. Er det mulig å anke denne avgjørelsen? Nei, det er det ikke, sier Hasselberg. 4 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

5 Legger ned Montessoriskole i Lofoten Styret ved Lofoten Montessoriskole har bestemt å legge ned skolen på grunn av for få elever. Skolen legges ned ved utgangen av inneværende skoleår, skriver daglig leder Linda Jentoft Holst i en pressemelding, ifølge Lofotposten. Flesteparten får studiefritak Ni av ti som søker fritak fra deler av et høyere studium basert på realkompetanse, får innvilget fritak. Få benytter muligheten til å søke, skriver Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Muligheten for fritak gjelder de fleste fagområder og nivåer. Pedagogisk-psykologisk tjeneste Hundrevis videreutdannet på fire år i tre fylker gjennom fire år har ansatte gjennomført nær 300 videreutdanningskurs. det lyktes fordi de ansatte selv fikk bestemme hvilken kompetanse som var mangelvare. tekst Jørgen Jelstad Det fireårige prosjektet «Faglig løft for PPT» har involvert kommunene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Målet har vært å styrke pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gjennom kompetanseheving og har blant annet involvert samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Statped. Det mest positive er at de ansatte i PPT selv sier at dette har hatt betydning for deres praksisutøvelse. Det var det vi håpet på, sier prosjektleder Rolf Pettersen. Skreddersydde tilbud Han sier det har vært to sentrale elementer i prosjektet. Det første var å gi mulighet for yrkesrettet kompetanseheving gjennom utvikling av et videreutdanningstilbud. Dette var den mest omfattende delen av prosjektet, sier Pettersen. De har gjennom perioden opprettet 11 skreddersydde kurstilbud for PPT og en erfaringsbasert master. Det er rundt 300 ansatte i PP-tjenestene i de tre fylkene, og disse har gjennomført 279 videreutdanningsprogrammer i perioden. 17 av dem er nå i gang med sine masteroppgaver. Faglig løft for PPT Et fireårig regionalt utviklingsarbeid er gjennomført av Møller Trøndelag kompetansesenter i sammen med NTNU, Statped og KS i region Midt Norge. Hovedmålet var å etablere et regionalt faglig miljø og en modell for kompetanseheving, forskning og organisasjonsutvikling i PP tjenesten. PP tjenesten er en rådgivningstjeneste for skoleelever med særskilte behov. Skaperne av videreutdanningen «Faglig løft for PPT» kan skryte av en svært høy deltakelse. ill.foto: BEriT KEiLEN / ScaNPix Blir videreført PP-tjenestene i landet er organisert svært forskjellig fra kommune til kommune. Noen organiserer seg i større interkommunale samarbeid, mens andre er små kontorer med bare to-tre ansatte. Den andre delen av prosjektet handlet derfor om kulturbygging, noe som har vært en stor mangelvare i PPT. Det er så mange små PPT-kontorer som har lite profesjonskontakt utover sitt eget lille kontor, så det å skape et fagfellesskap har vært en viktig del av dette, sier Pettersen. Så godt som alt det som er igangsatt i prosjektperioden, blir nå videreført. Det forteller vel at dette har vært rimelig vellykket, sier Pettersen. Har absolutt lykkes Dette er blitt veldig godt mottatt i PP-tjenestene og i kommunene, og evalueringen viser at de absolutt har lyktes. Den tydelige bottom-upstrategien har vært en veldig viktig faktor, sier forsker Bent-Cato Hustad ved Nordlandsforsking, som har evaluert prosjektet. Hva innebærer bottom-up-strategien? De som jobber i PPT, har selv fått komme med innspill til hva de trenger av kompetanseheving. Basert på dette har man utviklet flere videreutdanningstilbud. Dermed har det også vært en svært høy deltakelse når tilbudene har kommet i gang, sier Hustad. Han understreker at dette er mer omfattende enn et rent videreutdanningsprosjekt, ettersom det også er prøvd ut flere lokale forsknings- og utviklingsarbeid. Dette har gjort at forskningsmiljøet har fått mer og bedre kontakt med praksisfeltet. Nordlandsforskning konkluderer med at skoleeiere, ledere i PPT og kursdeltakerne sier kompetansenivået har økt som følge av prosjektet. Flertallet av deltakerne på videreutdanningstilbudene sier utdanningen i stor grad har ført til bedre opplæringstilbud for barn og elever med særlige behov, sier Hustad. 5 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

6 Aktuelt elever fikk lese private meldinger En feil i IT-programmet mange av landets skoler bruker, førte til at sensitiv informasjon om elever lå åpent tilgjengelig for alle elevene ved Vennesla videregående skole. Sikkerhetsbruddet skjedde med kommunikasjonsløsningen Mobilskole, en applikasjon på hovedplattformen It's Learning, skriver Fædrelandsvennen. Barnehage klart nei fra ks Regjeringen burde rette opp i underfinansieringen av barnehagesektoren før den lanserer nye, dyre og krevende reformer for kommunesektoren, sier styreleder i ks, gunn Marit Helgesen. SV-leder Audun Lysbakken og kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil foreslå lovfestet bemanningsnorm. Her med Sebastian Færøvik og Christian Gill Myklebust i Kongleveien barnehage. foreslår maksgrense Regjeringen vil lovfeste bemanningskrav i barnehagen. Men stortingsvalget i september kan sette en stopper for det. TeksT og foto Marianne Ruud Regjeringen går inn for at det for barn under tre år skal være maksimum tre barn per voksen. For barn mellom tre år og seks år skal det være maksimum seks barn per voksen, sa Kristin Halvorsen, som på barnehagedagen 12. mars valgte å lekke fra den kommende stortingsmeldingen. Prislappen blir ifølge kunnskapsministeren 860 millioner 2013-kroner. Bemanningsnormen skal gjelde fra Regjeringen støtter dermed Øie-utvalgets forslag. En gledens dag Statsråd Kristin Halvorsen og SVleder Audun Lysbakken slapp nyheten i Kongleveien barnehage på Nesodden i Akershus. Dette er en kjempeviktig sak for oss i SV, fordi det handler om kvalitet i barnehagen, sier Audun Lysbakken. At regjeringen endelig går inn for bemanningsnorm i barnehagen, gjør dette til en gledens dag, sier nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet. For oss i Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) er dette en veldig god nyhet. Når vi får bekymrede meldinger fra foreldre, dreier det seg som oftest om bemanning, sier leder Lena Jensen. Usikkert lovforslag Kristin Halvorsen sa at regjeringen legger vekt på at personalet skal bestå av flest mulig barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere. Hun varslet derfor en strengere linje når det gjelder dispensasjoner framover. Til barnehageeierne sa Halvorsen at de nå må prioritere bemanning framover. Hun advarte også private eiere mot å dele ut overskuddet som utbytte til eierne. Samtidig innrømmet statsråden at opposisjonen ikke støtter forslaget om lovfestet bemanningsnorm. Og regjeringen rekker ikke å behandle et lovforslag om dette i inneværende stortingsperiode. Forslaget går dermed en usikker framtid i møte. KS mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen er inne på et blindspor når hun varsler at den nye stortingsmeldingen om barnehager vil inneholde fremtidige krav om bemanningsnormer i barnehager. Mange barnehager har god bemanning, men vi vet at vi samlet sett mangler flere tusen førskolelærere. Det er ikke fordi barnehagene ikke vil ansette dem, men fordi de ikke finnes. En bemanningsnorm i seg selv skaffer ikke en eneste ny førskolelærer, sier Helgesen. Svekker handlingsrommet KS mener at denne type sektorpolitikk derimot vil innebære en klar svekkelse av kommunenes handlingsrom til å få best mulig tjenester totalt sett ut av de midlene de disponerer på vegne av innbyggerne. Kommunene står overfor en rekke store utfordringer i årene fremover, også på rekrutteringssiden. Særlig fremhever medlemmene våre behovet for ingeniører og annet teknisk personell. Men først og fremst er utfordringene ulike fra kommune til kommune. Stadig flere normer, lovfestete rettigheter og annen detaljstyring fra statens side vil gjøre det enda vanskeligere å finne de gode, lokale løsningene som best imøtekommer behovene til innbyggerne i den enkelte kommune, sier Helgesen. Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS. foto MARIANNE RUUD 6 UTdanning nr. 6/22. mars 2013

7 får ta ettertraktet datasertifisering Fra våren 2014 kan datastudentene i Stavanger fordype seg i nettverksprogrammering og ta Cisco-sertifiseringen CCNA, som er svært ettertraktet i IT-bransjen på verdensbasis. Universitetet i Stavanger er det første universitetet i Norge med et slikt tilbud. Vil fusjonere høgskular Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik anbefalar Kunnskapsdepartementet å fusjonere dei tre høgskulane i Møre og Romsdal til éin høgskule, skriv Tidens Krav. Saka blir behandla i fylkesutvalget 4. april og i fylkestinget 22. april i år. gjekk i svart Barnehagane i Vindafjord kommune i Rogaland markerte Barnehagedagen 12. mars med å kle seg i svarte T-skjorter. TeksT og foto Lise-M. Vikse Kallåk Svart er for å markera sorg over at utvikling av kvalitet har gått og går for seint, seier pedagogisk leiar Kirsten Hansen i Skjold barnehage. Den landsomfattande markeringa er eit samarbeid mellom Utdanningsforbundet og Fagforbundet, som i år har fått med seg Foreldreutvalet for barnehagar (FUB). Pedagogisk leiar Kirsten Hansen fortel at det er første gangen alle 10 barnehagane i kommunen markerer dagen likt. I tillegg til å ikle seg svarte T-skjorter med påskrifta «Arbeid med barn er viktig» på brystet og «Betre bemanning, betre kvalitet» på ryggen, hadde dei open dag frå kl for dei som hadde lyst å vitja barnehagen. Det kan vera nye som vil søkja seg inn, foreldre, besteforeldre og politikarar som vil sjå korleis me har det, seier Hansen. På døra heng ein plakat med slagordet «Den beste starten!» med påfølgjande tekst «Bemanning og kvalitet», som er temaet denne 9. gangen Barnehagedagen blir arrangert. Hansen understrekar at bemanninga er avgjerande for kvaliteten, som i sin tur har mykje å seie for at barna skal få ein god start i livet. Utan kaker og fest På ei snor heng 14 plakatar med slagord og informasjon til dei besøkjande. På ein av dei står det: «Visste du at barneombud Anne Lindboe mener at det er for få voksne i barnehagene til å oppdage vold og overgrep?» Det er ein open dag utan kaker og fest, fastslår Hansen, som vil opplysa foreldra om at ein ny barnehagelov er på trappene, samtidig ønskjer dei å I sorgens farge: assistent Venke Håkull (t.v.) og pedagogisk leiar Kirsten Hansen (t.h.) i Skjold barnehage. I bakgrunnen førskolelærar Yvonne Heisch. påverka politikarane til å setja kvalitet i barnehagen på agendaen. Alle, foreldre, tilsette og eigarar, ønskjer eit minstekrav til talet på vaksne og barnehagelærarar i barnehagen, hevdar Hansen, som oppmodar politikarane om å følgja opp. Ho ønskjer og ein heil kontordag til pedagogane. Sidan 1975 har dei berre hatt fire timar såkalla ubunden tid i veka til fagleg samarbeid, planlegging, førebuing, etterarbeid, tilrettelegging av aktivitetar med meir, samstundes som forventningar og krav har auka ifølgje Hansen. Ho meiner fire timar er for lite. Manglar grupperom Hausten 2012 blei desse timane gjort om til avtalefesta arbeidstid, det vil seia at dei blei bundne til arbeidsplassen. Noko som fører til at pedagogane må forlata avdelinga i denne tida. Eg skjønar ikkje at det ikkje skal kunne kome inn ein ekstra person for oss når me må gå midt i dagen. Me skal ta imot barna på ein god måte, og fortelje foreldra kva som har skjedd i løpet av dagen, forklarar Hansen. Ho meiner òg det er viktig at pedagogane internt kan treffast, ha ein felles pedagogisk forståing og plattform. Sjølv om ho er for avtalefesta arbeidstid, ser ho òg utfordringar med ordninga. Det er ikkje alle barnehagar som har kontorplass, forklarar ho, og skundar seg å leggje til at i Skjold barnehage har alle ein plass. På ein smal tarm av eit kontor har pedagogisk leiar arbeidsplass saman med tre kollegaer, to og to sit rygg mot rygg. Lenar dei seg bakover samstundes, blir det kollisjon. Dei har bygd ut og bygd ut for å tilfredsstilla behovet til søkjarane, hevdar Hansen, som meiner at kravet om full barnehagedekning har gått på kostnad av kontorplassar og møterom til dei tilsette, samt treningsrom for barn med spesielle behov. Ein må vera tryllekunstar for å vri det til, fastslår ho, og legg til: Heldigvis er det mange positive medarbeidarar, og ungane er blide. Det gir oss masse, seier Hansen og skundar seg inn i avdelinga igjen medan telefonen ringer. Lagar fengsel Utdanning tar turen inn til Raudhette, avdelinga for dei større ungane. På golvet ligg førskolelærar Yvonne Heisch og målar saman med ungane. Me lagar fengsel til eit riddarprosjekt, forklarar ho. Kva syns du om markeringa av barnehagedagen? Eg syns det er viktig at me gjer noko, ikkje berre klagar. At folk kan kome inn og sjå situasjonen her. Skal me ha kvalitet, må dei sørgje for at me er bemanna. Det er ein føresetnad for at me kan gjera jobben vår. Dei tenkjer teoretisk, her er det praktisk arbeid som gjeld. Tre vaksne på 25 ungar er kanskje bra nok i teorien, men i praksis er det for lite, meiner Heisch, og målar vidare. 7 UTdanning nr. 6/22. mars 2013

8 Aktuelt Legg ned barneskular Tal frå Utdanningsdirektoratet viser at 24 grunnskular i Sogn og Fjordane har måtte stengje dørene dei siste ti åra, jamfør NRK. For rundt 490 elevar har det betydd ein ny og annleis skulekvardag. Det heile er ei tragedie og ei distriktspolitisk katastrofe, meiner Torodd Fagerheim, rådgjevar for Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS). Demonstrasjon Vil være maks 20 i klassen Elever og lærere skjønner at det holder med 20 elever i klassen. Men politikerne har ikke skjønt det, sa elevleder Axel Fjeldavli under en demonstrasjon utenfor Stortinget. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Nærmere 500 elever samlet seg utenfor Stortinget 7. mars for å kreve maks 20 elever i klassen og en slutt på lærerløse timer. Læreren er viktigst for vår læring. Skal lærerne få nok tid til å gi hver enkelt elev tilpassa opplæring, da holder det med maks 20 elever i klassen. Elevene har forstått det. Lærerne har forstått det. Men politikerne som befinner seg inne på Stortinget, ser ikke ut til å ha skjønt det, sier leder for Elevorganisasjonen Axel Fjeldavli. På demonstrasjonen hadde han med seg delegatene som hadde Elevting i Oslo den aktuelle uken. Elevene protesterte også mot at det ikke settes inn vikar når en lærer ikke kan møte til timen. Elevkrav til 20 i stil Kravet om 20 elever per lærer står til 20 i stil i vår karakterbok, sa Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, til elevene som demonstrerte utenfor Stortinget. Læreren skal følge opp og hjelpe alle elevene han eller hun har ansvar for. Alle har rett til god oppfølging. Til det trengs det tid. Det burde være enkelt å forstå, sa Steffen Handal (bildet) til jubel fra demonstrerende elever utenfor Stortinget. Flertallet på Stortinget sier det ikke er bevist. Derfor nekter de å lage regler for maks elevtall per lærer, hevdet Handal. De sier de har gitt elevene en rettighetslov. Vi sier: De rettighetene er ikke mye verdt. Ikke har Rundt 500 elever og delegater fra Elevorganisasjonen gjorde sitt syn klart utenfor Stortinget 7. mars. de definert krav til hva undervisning er, ikke har de definerte og klare krav til læremidler, utstyr og arbeidsmiljø, og ikke har de gitt elevene rett til et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte lærere. Det finnes lærerutdannete i andre yrker. Det som mangler, er politisk vilje til å omgjøre festtalene til praktisk politikk. Elevenes hellige tall er 20. Det kravet står til 20 i stil i vår karakterbok, avsluttet Handal. Skal snu negativ trend Svenske myndigheter har satt av 650 millioner kroner for at matematikklærerne skal få muligheten til å forbedre seg i sitt eget fag. TEKST Paal M. Svendsen Hver tredje matematikklærer i Sverige deltar i første runde av «Matematiklyftet». Nesten matematikklærere på 2200 skoler i Sverige deltar når svenske skolemyndigheter setter i gang første runde for å forbedre undervisningen og snu den negative kunnskapsutviklingen i matematikk. Satsingen bygger på at lærere skal lære med og av hverandre. Dette er en vitenskapelig forankret metode som aldri tidligere har vært brukt i så stor skala i vårt naboland, ifølge Skolverket. 8 UTDANNING nr. 6/22. mars 2013

9 Mors utdanning avgjør barns kulturbruk Mors utdanning betyr mer enn familiens økonomi når det gjelder barns kulturbruk, viser en ny undersøkelse fra Agderforskning. Dette melder nrk.no. Jo høyere utdanning mor har, jo større sannsynlighet er det for at barna har vært på kino, museum, teater, konsert eller bibliotek, viser forskningsresultatene. illevarslende høyt sykefravær Sykefraværet i undervisningssektoren økte med 7,5 prosent i fjerde kvartal i fjor. Ting tyder på at det er for stort arbeidspress over tid i enkelte yrker. I undervisningssektoren er arbeidsbelastningen for høy og bemanningen for lav, sier Unio-leder Anders Folkestad til NRK. Ny stortingsmelding flere yrkesfagelever får ta høgskoleutdanning elever med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget får nå mulighet til å ta barnehagelærerutdanning uten et studiespesialiserende år etter fagbrevet. det foreslår kunnskapsminister kristin Halvorsen. Barne- og ungdomsarbeidere skal kunne gå videre på utdanning som barnehagelærer uten ett ekstra år med studiespesialisering, foreslår kunnskapsminister Kristin Halvorsen og regjeringen. tekst og foto Marianne Ruud Flere yrkesfagelever skal få mulighet til å ta høgskoleutdanning med bakgrunn fra yrkesfaglige programmer og fag- eller svennebrev. Det er ett av regjeringens forslag i stortingsmeldingen «På rett vei. Om kvalitet og mangfold i fellesskolen» som ble lagt fram 15. mars. Elever med fagbrev i for eksempel elektrofag eller byggfag kan i dag komme inn på flere høgskoler med ingeniørutdanning uten et allmennfaglig påbyggingsår. Disse ingeniørene er nå blitt våre mest etterspurte. Derfor foreslår vi nå å utvide den såkalte y-veien til også å gjelde andre fag som barnehagelærere, sykepleiere, vernepleiere og barnevernspedagoger, sier Kristin Halvorsen. Hun foreslår at noen høgskoler skal få starte med forsøk. Flere med fag- og svennebrev Samfunnet har behov for flere med fag- og svennebrev, men altfor få fullfører. I stortingsmeldingen foreslår derfor regjeringen en rekke tiltak som skal få flere til å fullføre yrkesfagopplæringen. På spørsmål fra Utdanning om hvor det blir av Norgeskartet som viser hvilke fylker som har skaffet flest læreplasser, sier Halvorsen: Et mål med samfunnskontrakten som vi inngikk med organisasjonene i arbeidslivet er 20 prosent flere læreplasser innen utgangen av Det er vi på god vei til å nå. Jeg vil gjerne få berømme LO og NHO for den jobben de gjør. Norgeskart skal vi få laget når vi har kommet litt videre, sier Halvorsen. Hva med det statlige kontoret som skulle opprettes for å få flere læreplasser i statlig sektor? Det har statsråd Rigmor Aasrud nå opprettet, sier Halvorsen. Fornyings- og administrasjonsdepartementet opplyser at bemanningen av kontoret vil skje snart. Halvorsen varsler også en gjennomgang av utstyrssituasjonen på de yrkesfaglige programmene. I tillegg skal det nedsettes et offentlig utvalg som skal gjennomgå fagplanene i alle de 180 lærefagene som eksisterer i dagens system. Dette er den største endringene innen yrkesfagene på 20 år, sier Halvorsen. I stortingsmeldingen foreslås det også en rekke endringer i fag- og timefordelingen i videregående opplæring som gir større frihet til å flytte fag mellom årstrinnene. Noen av de viktigste grepene vi foreslår, er å slå ring om fellesskolen, jobbe videre med de nye lærerutdanningene, avbyråkratisere skolen, gi mer støtte og veiledning, styrke undervisningen på 5. til 7. trinn, beholde nasjonale prøver, et mer praktisk og variert ungdomstrinn og arbeidslivsfag i alle ungdomsskoler, samt styrking av tilbudet til elever med høyt faglig nivå, sier Halvorsen. Viktig å sikre standarden Solveig Eldegard. foto: TOM-EgIl JENSEN nivået på de ferdigutdannede studentene må holdes like høyt som i dag, poengterer solveig eldegard, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. tekst Kari Oliv Vedvik Det kan være positivt med flere innganger til lærerutdanningene. Vi er glad for at meldingen understreker at generell studiekompetanse er viktig som inngang til høyere utdanning. Samfunnsmandatet krever at lærerne har bred allmennkompetanse, noe som kan gis som påbygging i videregående skole, sier Solveig Eldegard. Det å ha forkunnskap som for eksempel barne- og ungdomsarbeider er en flott kvalitet. Det som er viktig er at de ferdigutdannede kandidatene holder samme gode standard, sier Eldegard. 9 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

10 Aktuelt Snittlønna økte med 2200 kroner i fjor Heltidsansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet hadde en gjennomsnittlig månedslønn på kroner i desember Dette er 2200 kroner, eller 6 prosent, mer enn på samme tidspunkt året før. Heltidsansatte kvinner hadde kroner i månedslønn, mens tilsvarende beløp for menn var kroner, skriver Statistisk sentralbyrå på sine nettsider. Kvinnesak Politikerne Audun Lysbakken (SV) og Heidi Nordby Lunde (H) diskuterte blant annet mulige grunner til at kvinner tjener mindre enn menn selv om de har høyere utdannelse. Foto: BO MATHISEN OG MIMSY MØLLER SAMFOTO/DAGSAVISEN Høyt utdannet med lav lønn 100 år med stemmerett, men målet om likelønn er ennå i det blå. Unios 8. mars-frokost bød på alvor, debatt og noe skjemt. TEKST Kari Oliv Vedvik Den tradisjonelle frokosten til Unio i anledning kvinnedagen 8. mars, var fylt til trengsel med kvinner og menn som ville delta. Arrangementet var lagt til restauranten Argent ved operaen i Oslo. På programmet sto blant annet en debatt mellom Audun Lysbakken (SV) og Heidi Nordby Lunde (H). Nei til kontantstøtte Jeg er mot kontantstøtte. Det kan jeg si nå frem til vi vedtar partiprogrammet i mai, da må jeg pent marsjere i takt med partiet, sa Lunde og fikk både latter og applaus tilbake fra tilhørerne. Vi er også imot kontantstøtte. Det er dårlig likestilling å betale folk for ikke å jobbe, sa Lysbakken. Begge politikerne flagget sine meninger og hintet om det kommende stortingsvalget. Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal var en av tilhørerne som stilte spørsmål. Lunde, du sier at vi må tenke nytt og at du er for konkurranseutsettelse og privatisering. Og at de som velger å jobbe i det offentlige, ikke kan forvente seg en bra lønn. Mange barnehager er privatisert, men det har jo ikke gjort noe med lønningene, poengterte Handal. Jeg mener at konkurranseutsetting og privatisering fører til innovasjon og nytenkning. Jeg tror det er fint mulig å organisere bedriftene annerledes. Man kan for eksempel benytte seg av ny teknologi, sa Lunde. Lysbakken gikk inn for at de ansattes pensjoner skulle følge den enkelte, slik at de ikke ble skadelidende hvis bedriften ble privatisert. Kvinner har høyest utdannelse Andelen kvinner som har høyere utdannelse, er større enn menn. Kvinner tjener allikevel mindre. Forsker Sigtona Halrynjo har undersøkt hvorfor det er slik, og spesielt sett på de med høy utdannelse. Noe av forklaringen ligger i at kvinner jobber mer deltid og jobber i det offentlige. I tillegg er de fleste lederjobbene besatt av menn. Kvinner vil ha lederoppgaver og tar gjerne utfordringer, helt til de får familie og barn. Da skjer det nesten alltid noe, sa Halrynjo. De kvinnene som lykkes, lever som oftest sammen med en partner de deler ansvaret likt med. Selv om de deler oppgavene likt og tar fri hver sin gang når barna er syke, er det oftest mor som er logistikkansvarlig også i disse forholdene. Det vil si at det er hun som husker bursdager, treninger, matpakker og så videre. Skal vi få et mer likestilt samfunn, må vi tenke nytt og få flere av mennene på banen, sa forskeren blant annet. Hun har sitt daglige virke på Institutt for samfunnsforskning på Universitetet i Oslo. 10 UTDANNING nr. 6/22. mars 2013

11 Aktuelt navn Tidenes comeback i bakken Anders Jacobsen hadde gitt seg med skihopping. I vinter kom han voldsomt tilbake, med VM-bronse i storbakken. tekst Fred Harald Nilssen foto Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix Anders Jacobsen (27) Hvem Skihopper Aktuell Bidro til tidenes norske skisuksess og medaljehøst i Val di Fiemme i årets verdensmesterskap. «Det er lov å drømme stort og satse høyt.» Hvordan ble det til at du valgte hoppsporten? Miljøet i Haugsbygda, eller Hønefoss som de lokale sponsorene mine liker at Arne Scheie sier når han omtaler meg. Jeg bor i Ringerike kommune, hvor ildsjeler klarte å lage et hoppanlegg i Ringkollen for barn og unge med ambisjoner. I hoppbakkene der oppsøkte jeg spenning, adrenalin og mestringsfølelse. Var du et naturtalent? Jeg var nok ikke det. Jeg var en fighter med den rette innstillinga til skihopping og store drømmer. Hvordan har overgangen vært fra å være rørleggerlærling til å bli internasjonal stjerne? Lærerik. «Smilefjes» som jeg ville ha svart på sms. Hvilken prestasjon i livet setter du høyest? Å komme tilbake i verdenstoppen etter ett års pause fra hopping. Hva er den største prestasjonen du drømmer om? Å hoppe over 250 meter i Vikersundbakken, som jeg nå regner som hjemmebane. Hvorfor gjorde du comeback? Jeg fant igjen gleden ved hoppinga. Året som sidekommentator til Arne Scheie fikk meg til å savne rushet du får i bakken, og det å være en deltaker i hoppmiljøet. Savna du mer konkurranse da du gikk i grunnskolen? Jeg savna mer aktivitet i kroppsøvingstimene på barneskolen på Vang og på Haugsbygd ungdomsskole. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Barack Obama. Hvilken person ville du gitt straffelekse? Det må bli meg sjøl. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva ville timen handle om? At det er lov å drømme stort og satse høyt. Hvem er favorittpolitikeren din? Ingen. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Det må være å gjøre mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg. Hvilken bok har du ikke fått lest? Jo Nesbøs siste bok. Barneboka «doktor Proktor og det store gullrøveriet»? Nei, jeg mener kriminalromanen «Gjenferd». Ifølge vaskeseddelen binder Nesbø handlingstrådene sammen med stødig hånd i mål. Akkurat de orda kan passe for meg, som drømmer om det perfekte hopp og gullmedalje i neste års OL i Sotsji i Russland. 11 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

12 Hovudsaka ill.foto: INGER STENVOLL 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 På høg tid med forenkling Læreplanane i norsk skal justerast. At grunnleggjande ferdigheiter blir forenkla og gjort tydelege, er nokre av hovudmåla med endringane. Ei forenkling av faget er heilt naudsynt, seier Evy-Janne Vegsund, norsklærar ved Fagerlia vidaregåande skule i Ålesund. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovudsaka norskfaget Norskfaget har aldri vore så omfattande som no. Framlegget til læreplan er sterkt omstridt. tekst Og FOtO John Roald Pettersen Tøffare enn nokon gong Ålesund ein grå seinvinterdag: Ved Fagerlia vidaregåande skule er ein i ferd med å få i gang motoren etter vinterferien. Klasse 3 MD, studieførebuande musikk, dans og drama, har norsk. Lærar Evy-Janne Vegsund har retta oppgåver i ferien. Stiloppgåver med tolking av modernistiske tekstar og bilete. Det var vanskelege oppgåver denne gongen. Vi skal bruke litt tid på å gå gjennom dei. Men først eit tips, fordi eg ser at det er ein del nynorskfeil, og det er berre to veker til de skal ha avsluttande heildagsprøve i sidemål, minner Evy-Janne Vegsund elevane om. Hæ?! Berre to veker til? Ja, de har fått datoen før. Og de treng å øve. Tipset mitt er: Gå inn på Språkrådet sine nettsider, der ligg det øvingsoppgåver med fasit. Klassen har hatt fleire oppgåver å velje mellom. Med utgangspunkt i tekstar av mellom andre Dagny Juul og Amaile Skram, og bilete av Frida Kahlo, Pushwagner og ein gammal valplakat for Arbeidarpartiet, skal dei finne noko av essensen i modernismen. Det er ikkje lett. Ei felle som nokre av dykk har gått i, er at de synsar. Og dermed tolkar de tekst og bilete feil. Hugs å setje dette inn i ein kontekst. Kva prega tida då dette vart skrive eller malt? Svara kjem etter kvart. Litt nølande, kan hende. Dette er vanskeleg stoff. Vegsund ser på klokka. Ho skal ha ein ny klasse om få minutt, utan pause mellom. Ho skal over i nabobygget, men må innom arbeidsrommet først. Der ligg lærebøker og nødvendige papir på rad og rekkje, ein bunke for kvar undervisningsøkt. Vi må springe! Fagerlia vidaregåande skule er fordelt over tre bygg. Det blir nokre korridorar og nokre trapper opp og ned i løpet av ein dag. Gratis mosjon, og litt tid til å snu hovudet om. I neste time skal det handle om noko heilt anna, med ei heilt anna gruppe elevar. Språk og kjensler Vi kjem til klasse 1 ST Idrettsfag. Dei fleste fotballgutar. Ei heilt anna stemning enn i klassen før. Meir uro, fleire tilsynelatande uinteresserte. Evy- Janne må bruke litt tid for å få ro. De fekk ei oppgåve på måndag. Har de fått gjort noko med ho? Svara er utydelege. Nokre har sett på det. Ein har skrive noko, men det ligg på PC-en og den ligg heime. Oppgåva var å vurdere tekst og bilete i ein reklame for bokstavkjeks: «Vi er glade for å informera deg om at Bokstavkjeks ikkje forskjellsbehandlar nynorsk og bokmål. Vi synest begge målformer er like gode.» Vegsund vil høyre om kjenneteikn ved reklametekstar. Ekspressiv er eit stikkord. Og kva betyr ekspressiv? Det handlar om kjensler, ja. Finst det kjensler når det er snakk om målformer då? Nei, meiner ein av fotballgutane. Bortsett frå at han meiner nynorsk er noko bullshit, så har han ikkje kjensler når det gjeld målformer. Læraren grip halmstrået og får i gang ein diskusjon om kjensler og sterk ordbruk. Norsklæraren blir avbroten fleire gonger. Ungdomane pratar seg imellom, men meir om vinterferien enn om reklamespråket. Konsentrasjonen er ikkje heilt på topp. De skulle også vurdere denne reklameteksten. Kven har skrive noko om det? Flakkande blikk. Ingen hender kjem opp. Resultatet er ei bestemt og tydeleg melding frå norsklæraren: Skriv. No! Det er ein del uro i denne klassen, mykje armar og bein, kommenterer Evy-Janne Vegsund når vi er på veg ut etter timen. Men no kom dei rett frå trening og var litt slitne. Det kan vere verre. Utfordringar Det å motivere elevane er ei av utfordringane, synest ho. «Kvifor skal vi lære om dette?» er eit gjengangarspørsmål. Elevane ser ikkje nytteverdien av kulturfaget norsk. Svært ulike nivå i same klasse er også ei utfordring. Nokre ligg øvst på karakterskalaen, andre slit med lese- og skrivevanskar, andre igjen har eit anna morsmål. Alle skal ha same utbyte av undervisinga og same individuelle rettleiing frå læraren. Det er krevjande, det må eg innrømme. Akkurat det å ha tid til personleg oppfølging av elevane, er det eg saknar mest. Det blir det alt for sjeldan høve til. Vi har ein samtale kvar termin, men det blir for lite tid i det daglege. Trass i utfordringane, er eg veldig glad i jobben min! Det er kjekt å arbeide med ungdomar, og med eit fagområde eg har stor interesse for. Evy-Janne Vegsund tok ikkje strake vegen til norsklæraryrket. Ho utdanna seg først til teknisk teiknar, tok seinare psykologi, arbeidde i barnevernsinstitusjon og med psykisk utviklingshemma, før ho tok norsk og historie, vart cand.mag. og tilsett ved Fagerlia vidaregåande skule. Det har skjedd store endringar dei 15 åra eg har vore her. Den største endringa er det PC-en som har stått for. Han er på den eine sida ein svært nyttig reiskap, men på den andre sida ei stadig 14 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

15 Ein reklametekst for bokstavkjeks er tema for norsktimen. Lærar Evy- Janne Vegsund slit med å få opp engasjementet i idrettsklassen med f.v. Elias Dahlberg, Marcus Steffensen, Håkon Gjørva og Ole Martin Bjørlykke. Fagerlia Fagerlia vidaregåande skule er ein av fire vidaregåande skular i Ålesund. Skulen har rundt 880 elevar og 133 tilsette (108 i pedagogiske stillingar). Skulen, som også rekrutterer elevar frå andre kommunar i regionen, gir undervisningstilbod i allmenne fag, musikk, dans og drama, form og farge, helse- og sosialfag, og ei idrettsklasse med studiespesialisering som går over fire år. kjelde til distraksjon. Sjølv om vi prøver å ha klåre reglar for bruken av han, ser eg at det er vanskelegare å halde på konsentrasjonen hos elevane når eg må konkurrere med Facebook og Youtube. Stort fag Ei anna endring som har skjedd, er at innhald og fagplanar er endra. Norsk har alltid vore eit stort fag, men aldri så omfattande og krevjande som no. Dette er også ei av årsakene til at læreplanen i norsk skal justerast. Framlegga til endringar har høyringsfrist i desse dagar. Ei forenkling av kompetansemål og innhald er heilt naudsynt. I dag er det så omfattande at vi ikkje har sjanse til å arbeide skikkeleg med alt vi skal. Då blir både elevar og lærarar frustrerte. At grunnleggjande ferdigheiter skal bli tydelegare i planen er svært bra, meiner Evy-Janne Vegsund. Eit sentralt punkt i framlegget til endringar er kva ein skal gjere med vurderingsordninga. I dag skal elevane ha tre karakterar, i skriftleg hovudmål og sidemål, og i norsk munnleg. Det å skaffe vurderingsgrunnlag for alle desse er ein svært stor og tidkrevjande del av norsklæraren sitt arbeid. Eg var nyleg på ei nettverkssamling på fylkesplan, og der sprikte det i alle retningar. Sjølv har eg landa på at to karakterar må vere det beste, ein i skriftleg og ein i munnleg norsk. Eg synest det blir for drastisk å slå dei saman til berre éin karakter, mellom anna fordi vi har læreplanmål som er spesifikke på munnleg og skriftleg norsk. Men eg er også litt bekymra for at sidemålet, det vil i praksis seie nynorsken, skal bli svekka. Eg ser elles at det er framlegg om å avslutte sidemål etter vidaregåande trinn 2. Det er vanskeleg her hos oss, kor vi har båe typar hovudmål. I kvar klasse er det i snitt fem-seks elevar som har nynorsk som hovudmål, resten har bokmål. Då blir det umogleg å avslutte sidemål etter andre klasse. Alltid ein rettebunke Arbeidsmengda knytt til vurdering er også eit tema rundt norsklærarbordet i lunsjpausen. Det er stor skilnad på faga ein underviser i. Norsk er rekna for å vere eit av dei «verste» når det gjeld arbeidsmengd. Ein av dei unge lærarane seier at ein stor del av arbeidet hennar handlar om å samle inn vurderingsgrunnlag, og det blir mykje rettearbeid. Vegsund sjølv har rundt 80 elevar som skal ha karakterar to gonger i året. Det blir nokre oppgåver som skal rettast. Eg har alltid, alltid, minst ein bunke som skal rettast. Difor blir det rettearbeid både i feriar og på kveldstid. På arbeidsrommet som eg deler med sju andre, blir det alltid litt trafikk og uro, så eg synest det er vanskeleg å konsentrere meg om rettingar der. Det blir å ta bunkane med heim. Akkurat no er fagmøte neste punkt på programmet. Norsklærarane som underviser på vidaregåande trinn 3, samlast for å diskutere oppgåver til neste heildagsprøve. Det hender at dei må bruke timevis på å lage nye oppgåver, fordi tidlegare eksamensoppgåver ligg på nett og er tilgjengelege for elevane. Denne gongen har dei funne eit oppgåvesett som ikkje er kjend, og dermed går det relativt kjapt å bli einige om kva dei skal bruke og kva dei skal førebu elevane på. Positivt med fagdag Nytt av året ved Fagerlia vidaregåande skule er at dei har gjort fredagane til fagdagar, det vil seie heile dagar der eitt tema eller fagområde er i fokus. To fredagar kvar termin er sett av til kvar gruppe, Å vere norsklærar for tre klassar på ulike trinn og program er krevjande. Mellom timane må ein snu hovudet kjapt. Godt førebudde timar er heilt nødvendig. > 15 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

16 Hovudsaka norskfaget Katja Hielm (t.v.), Kristoffer Egset og Tuva Holøs i klasse 3MD får tilbake stiloppgåver om modernismen. Eg saknar meir tid til personleg oppfølging av elevane, seier Evy-Janne Vegsund. Vil nynorsk verte taparen dersom tre norskkarakterar blir slått saman til éin? Nye fagplanar har skapt debatt. Justert læreplan i norsk Utdanningsdirektoratet sendte hausten 2012 på høyring eit forslag til endringar i læreplanen i norsk i grunnskolen og vidaregåande opplæring. Målet er å skape ein meir realistisk og handterleg læreplan, tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene i norskfaget, og styrkje skrivekompetansen i hovudmålet. I forslaget ligg det tre alternativ til ny vurderingsordning: Alternativ 1 er vidareføring av dei gjeldande sluttvurderingsordningane. Alternativ 2 er to standpunktkarakterar, ein i munnleg og ein i skriftleg norsk, for ungdomstrinnet og alle utdanningsprogram i vidaregåande skule. Alternativ 3 er éin felles standpunktkarakter i norsk for ungdomstrinnet og alle utdanningsprogram i vidaregåande skule. Høyringsfristen var 5. mars. og dei blir mellom anna brukt til å arbeide med større oppgåver der elevane får rettleiing undervegs. Dette har vi svært gode erfaringar med. I motsetnad til ei heildagsprøve der mange gjer seg kjapt ferdig og stikk av, får vi no arbeide konsentrert over fleire timar med ei oppgåve eller eit tema. I tredjeklassane brukar vi fagdagane mykje til skrivetrening og gjerne igangsetjing av fordjupingsemne. Det er ny time, ny klasse. Dobbelttime i ein tredjeklasse på studieførebuande. Her handlar det også om modernismen. Evy-Janne Vegsund Landslaget for norskundervisning (LNU) stiller seg undrande og svært kritiske til at mål som inneheld eksplisitte lesestrategiar er fjerna frå den nye læreplanen. Dei meiner denne endringa er i strid både med intensjonen om framheving av dei grunnleggjande ferdigheitene og med innføringa av konkrete skrivestrategiar. Det synest inkonsekvent og uklokt å fjerne lesestrategiar samtidig som ein innfører skrivestrategiar. Dersom ein skal lukkast med å betre forståinga av og arbeidet med grunnleggjande ferdigheiter, må det vere konkrete kompetansemål med tydeleg progresjon frå 2. til 13. årstrinn. Vi oppmodar difor på det sterkaste til at både leseog skrivestrategiar formulerast så forpliktande og konkret som mogleg gjennom heile planen, seier gir elevane sentrale stikkord og omgrep frå denne perioden. Ein elev les høgt frå «Prosessen» av Franz Kafka. Kafka skriv om «loven». Kven er denne loven han skriv om? Her finst det lite fasitsvar, understrekar Vegsund. Her er det snakk om å tolke. Ho får respons. Hender kjem i vêret. Dei har tankar, dei har meiningar. Det er dette som gjer at det er kjekt å vere lærar. Det å få samtale med ungdomane, få diskutere med dei, om eit spanande felt som språk og litteratur! seier ho. Ikkje fjern mål om lesestrategiar dagleg leiar i LNU, Kjersti Solbu. LNU er positive til mykje av innstramminga og tydeleggjeringa som ligg i framlegget til ny læreplan. Dei er også heilt einige i at det må gjerast noko med vurderingsordninga. Ordninga vi har i dag, fungerer svært dårleg. Dei tre standpunktkarakterane fører til lite læringsfremjande prøvepress og summativ vurdering. Med éin samla karakter vil ein kunne ha meir varierte arbeidsmåtar og gi rettleiing undervegs til elevane, seier Solbu. LNU stør alternativet med éin samla karakter, men vil vidareføre dagens ordning med eksamen for 10. årstrinn. Slik framlegget ligg føre no, meiner dei det inneber ei fare for at sidemålsundervisninga blir nedprioritert på ungdomstrinnet, og at for mykje av ansvaret for sidemålsopplæringa blir overlate til norsklærarane i vidaregåande skule. Norskfaget treng fornying og meir ro til fordjuping. Ei endring av vurderingsordninga kan gje eit grunnlag for å få dette til, seier Solbu. 16 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

17 Eit forslag på bokmålet sine premiss Forslaget om å differensiere kompetansemåla i hovudmål og sidemål er problematisk. Norsklærarane på vg3 førebur oppgåver til komande heildagsprøve. Å finne oppgåver som ikkje allereie ligg ute på nettet er ei utfordring. F.v. Ingvar Flack, Lisa Vedde Fiskerstrand, Sivert Ødegaard og Evy-Janne Vegsund. Heilt naudsynte endringar Vi har lenge sett at noko ikkje er som det skal vere i norskfaget. Difor er det heilt naudsynt at læreplanen blir forenkla og formålet tydeleggjort. Men vurderingsordninga har skapt mykje debatt, seier leiar i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. Signala frå lærarane har vore tydelege: Norskfaget er blitt svært omfattande. Så omfattande at det kan gå ut over kvaliteten på opplæringa og vurderingsarbeidet. Ein ser også stadig eksempel på at norsklærarar vegrar seg for å ta meir enn éin eller to norskklassar. Det er eit teikn på at jobben er for tøff, meiner Ragnhild Lied. Difor er vi positive til intensjonane ved læreplanjusteringa, og ser ho som eit langt steg i retning av ein tydeleg læreplan med eit realistisk omfang. Spørsmålet om ny vurderingsordning, og eventuell samanslåing av karakterar, har skapt stor debatt i alle organisasjonsledd, fortel Lied. Vi meiner at vurderingsordninga vi har i dag, har lagt eit for stort press på lærarar og elevar for å skaffe vurderingsgrunnlag i faget, og at dette har gått ut over kvaliteten på opplæringa. Difor har sentralstyret landa på ei vurderingsordning der vi ser kompetansemåla i hovudmål, sidemål og munnleg i samanheng. Men ein føresetnad for dette må vere at sidemålskompetansen blir gjort synleg ved ein eigen eksamen. Det er med andre ord ikkje snakk om berre éin karakter i norsk, slik nokre har lest vedtaket, understrekar Lied. Norskkompetansen for elevar på studieførebuande skal bli synleggjort ved to standpunktkarakterar, éin etter vidaregåande trinn 2 og éin etter vidaregåande trinn 3, altså berre ein karakter om gongen. I høyringssvaret seier Utdanningsforbundet at dei går inn for: Standpunktkarakter: Ein standpunktkarakter i norsk i ungdomsskulen og på yrkesfag. Éin karakter på studieførebuande, men med eigen standpunktkarakter etter videregåande trinn 2 (vg2) og vg3. Det må bli presisert spesifikt at sidemålet skal vere hovuddelen av standpunktkarakteren etter vg2. Eksamensordning: I ungdomsskulen kan elevar bli trekte ut til eksamen i norsk, som består av to eksamenar, ein i hovudmål og ein i sidemål. Dei får to karakterar. I studieførebuande på vidaregåande skal alle elevar opp til eksamen i sidemål etter vg2. Etter vg3 skal dei opp til eksamen i hovudmålet. Båe eksamenane kjem på vitnemålet. I praksis vil det diskriminere nynorsken, meiner Torgeir Dimmen, senterleiar ved Nynorsksenteret i Volda. Nynorsksenteret er godt nøgd med at den nye læreplanen tydeleggjer dei to målformane her i landet, men meiner det er uheldig å differensiere dei språklege kompetansekrava for hovudmål og sidemål. Dimmen meiner det er uråd å finne gode og funksjonelle kriterium for differensierte kompetansemål for skriveopplæringa, og at ei slik differensiering i praksis vil diskriminere elevar med nynorsk som hovudmål. Desse vil ikkje få utteljing for god tospråkleg kompetanse, som i dag kan vise att med ein god sidemålskarakter på vitnemålet. Lågare terskel for toppkarakter i sidemål vil forsterke tendensen til «taktisk språkbyte» og føre til at fleire byter hovudmål frå nynorsk til bokmål i løpet av skuletida. I tillegg vil ulike kompetansekrav gi eit uheldig signal om at dei to variantane av norsk ikkje er likeverdige, noko som igjen er i strid med gjeldande norsk språkog kulturpolitikk. Også spørsmålet om vurderingsformer har vore problematisk, seier Dimmen. Nynorsksenteret har landa på å halde på gjeldande ordning, fordi dei meiner dette best sikrar at sidemålsundervisninga blir prioritert. Vi veit at eksamen styrer undervisninga i stor grad, og dersom det blir berre éin karakter, vil dette neppe føre til at ein satsar meir på sidemålsundervisninga. I praksis er vi redde for at dette vil svekke nynorsken, seier Torgeir Dimmen. 17 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

18 Kort og godt «Den pragmatiske karrieristens fremste kjennetegn er at han aldri vil gjøre noe for å ergre de som har mest innflytelse på hans fortsatte fremgang.» Frode Helmich Pedersen, førstelektor i litteraturvitenskap ved UiB Historie Plakatkunst frå mellomkrigstida 28. februar opna Nasjonalbiblioteket utstillinga «Propaganda! Russiske og norske plakatar ». Fleire av dei russiske plakatane, som er utlånte frå Russlands nasjonalbibliotek i St. Petersburg, har aldri vore viste i Noreg før. Plakaten som kunstform stod svært sterkt i Russland i åra etter revolusjonen i 1917 og var eit viktig massemedium for styresmaktene. Utstillinga viser òg døme på norske plakatar frå arbeidarrørsla, som var tydeleg påverka av dei sovjetiske plakatane. Utstillinga vert hengande i Nasjonalbiblioteket fram til 25. mai og blir deretter vist på Hå gamle prestegard på Jæren frå 8. juni til 25. august. Høyere utdanning Nytt forsøk på universitet i Oppland Fylkesutvalget i Oppland har vedtatt å opprette et fond på 26 millioner kroner for å få etablert et universitet i fylket. Hedmark og Oppland har tidligere forsøkt å danne et eget universitet, men dette ble stoppet i januar i fjor på grunn av manglende framdrift. Ifølge Oppland fylkeskommunes nettsider har fylkestinget nå vedtatt å bruke de tilbakebetalte midlene til å satse på nytt, denne gangen i Oppland. Det er utrolig bra at vi har klart å enes om å få universitet i Oppland. Dette er viktig for å utvikle det gode kompetansearbeidet i Oppland, sier Kjetil Gulsrud Lundemoen, leder av Komité for kultur, miljø og næring (Ap), til nettsiden. De 26 millioner kronene går til å kjøpe 5000 aksjer i Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Oppland AS. Vladimir Majakovskij og Aleksandr Rodtsjenko: Les bladet «Den unge garde» (1924). Fargelitografi, Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg. Digitale hjelpemidler Nettside for demokratiopplæring Fiskeri- og kystdepartementet Rektor blir ny statssekretær Hugo Bjørnstad. FOTO: SARA JOHANNESEN/NTB SCANPIX Hugo Bjørnstad ble fredag 1. mars utnevnt til statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet. Han kommer fra rektorstillingen ved Aust-Lofoten videregående skole. Familien oppfordret meg til å si ja, så valget er enkelt, sier Hugo Bjørnstad til Lofotposten. Han har fått permisjon fra stillingen som rektor. Bjørnstad er 59 år og bor i Svolvær. Han var Arbeiderpartiordfører i Vågan kommune fra 1999 til Hugo Bjørnstad etterfølger Kristine Gramstad, som gikk av 5. februar. Den politiske ledelsen i Fiskeri- og kystdepartementet består nå av statsråd Lisbeth Berg- Hansen, Hugo Bjørnstad og politisk rådgiver Tord Dale, alle fra Ap. Limerick Skilt To skilt i ei gate på Hilt de flørtet og hadde det gildt. «Er du gift?» spør den ene, den runde og pene. «Slett ikke, for jeg er jo skilt.» Jon Hildrum Skolemiljø App mot mobbing Stavanger Aftenblad har lansert en egen app til elever som opplever mobbing og til foreldre som vil stoppe den. I gratis-appen «Stopp mobbing i skolen» får man råd om hvordan man kan hindre plaging. Målet med det nye nettstedet minstemme.no er at barn og unge skal lære mer om demokrati og deltakelse. I tillegg vil elever, lærere og barnehagebarn være til stede sammen med samarbeidspartnere for nettstedet. Nettsiden skal være en ressurs for læring om demokrati og deltakelse, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. Innholdet på nettstedet minstemme.no er organisert etter barnehagens rammeplan og skolens læreplan. Målet er at nettstedet skal være et godt sted for å finne nyttig innhold og oppgaver som kan tas direkte inn i undervisningen og aktiviteter med relevans til fag og kompetansemål. UTDANNING PÅ NETTBRETT! Last ned Utdanning som app i App Store, Google Play eller m.utdanningsnytt.no 18 UTDANNING nr. 6/22. mars 2013

19 Ut i verden Russland Putin vil ha eintydige historiebøker Tyrkia Fagorganiserte fengsla 19. februar arresterte tyrkisk politi meir enn 100 leiarar og medlemer av KESK, ei arbeidstakarsamanslutning for offentleg tilsette, mellom andre lærarar. Til saman 167 arrestordrar vart utferdiga på grunn av mistanke om samband med terroristorganisasjonar. Den internasjonale lærarorganisasjonen Education International meiner det er blitt eit mønster dei siste åra at Tyrkia nyttar terrorlover for å slå ned på fagorganiserte og oppmodar folk til å protestere mot aksjonane. Tyrkisk politi held vakt utanfor hovudkontoret til samanslutninga av fagforbund for offentleg tilsette, KESK, i Ankara 19. februar. FOTO: ADEM ALTAN/AFP/NTB SCANPIX Russlands president Vladimir Putin vil ha nye historiebøker i skulen. Innhaldet i desse bøkene skal ikkje vere sjølvmotseiande eller kunne tolkast på ulikt vis, ifølgje presidenten. Utsegna kom på eit møte i presidenten sitt råd for tilhøvet mellom dei ulike nasjonalitetane i landet. I talen til rådet understreka han at Russland sin lagnad er basert på samhaldet mellom ulike folkeslag, tradisjonar og kultur, ifølgje presidentembetet sine eigne nettsider. Mexico Forbundsleiar sikta for underslag Elba Esther Gordillo, leiar for den meksikanske lærarorganisasjonen SNTE, er fengsla og sikta for underslag, skriv den britiske avisa The Guardian. Ifølgje etterforskarane har ho og nokre til overført rundt 150 millionar dollar av organisasjonen sine pengar til eigne føremål. Talspersonar for opposisjonen ser på siktinga som ei åtvaring frå den nyvalde presidenten Enrique Peña Nieto til ulike aktørar med makt i samfunnet. Gordillo har leia SNTE sidan 1989, og ho er kjend for å ha ein luksuriøs livsstil. KURS Våren 2013 TELL FORLAG BEGYNNERUNDERVISNING Foredrag ved lærebokforfatter Ebba Sporstøl og forlagsredaktør Heidi Kleveland. Program: Læreplanjusteringer i norsk og matematikk 2013 Norsk: Tuba Luba i småskolen (fra 1. til 4. trinn) læreplan og nye utgaver av Tuba Luba for småskoletrinnet begrepsundervisning, språkutvikling, leseforståelse og sjangerlære bruk av verket: metode og praktiske tips Nytt matematikkverk for småskolen Andre nyheter Tid og sted: OslO Rica Hotel Helsfyr lillehammer Clarion Hotel Hammer arendal Clarion Hotel Tyholmen stavanger Victoria Hotel Bergen Comfort Hotel Holberg Ålesund Rica Parken Hotel Kristiansund Quality Hotel Grand trondheim Clarion Collection Hotel Bakeriet Alle kursene begynner kl og varer i tre timer pluss 30 minutter spisepause med servering av rundstykker og kaffe/te. Påmelding: / tlf UTDANNING nr. 6/22. mars 2013

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Randi Christensen Hvem Lærer på Holtet videregående skole i Oslo. Risikerer rødt kort i timen Aktuell Bruker røde, gule og grønne kort i vurderingsarbeidet. Elevene ved Holtet videregående skole gir rødt, gult eller grønt kort etter at læreren har forklart noe i klassen. tekst Og FOtO Marianne Ruud «Vurdering for læring» Alle elever har krav på underveisvurdering. Holtet videregående skole var med på et pilotprosjekt fra der vurdering med kort inngikk i arbeidet. Når lærer Randi Christensen er ferdig med en undervisningsøkt, kaster hun et raskt blikk på klassen sin. Har alle elevene forstått det hun forklarte nå, eller bare noen? Kan de gå videre, eller bør de bruker mer tid på dette? Ved hjelp av røde, gule og grønne kort hver elev har liggende på sin pult, får Christensen en umiddelbar tilbakemelding. Kortene kan brukes til å si fra om hvordan jeg har forklart fagstoffet. Elevene bruker dem også til å signalisere hva de har fortstått. Bakgrunnen for innføringen av kortene var et pilotprosjekt om «Vurdering for læring» på skolen vår, sier Randi Christensen som underviser i samfunnsfag og programfag på programmet helse- og oppvekst på Holtet videregående skole i Oslo. Det var noe motstand mot metoden i starten. Til å begynne med tenkte vi at disse kortene var en litt barnslig måte å gi tilbakemelding på, innrømmer elev Jannicke Ormseth Steffensen (16). Lærerne var heller ikke så begeistret for systemet i begynnelsen: Til å begynne med var elevene veldig opptatt av å se rundt seg for å finne ut hvilket kort de andre elevene holdt oppe, forteller programfaglærer Marit Rønholt. Hun og Christensen deler på å undervise elevene i helse- og oppvekstfag. Etter å ha blitt vant til kortene, opplever både elever og lærere kortene som nyttige. Vi har også drevet med egenvurdering på ungdomstrinnet, men metoden med kortene var ny for oss. Nå som vi har vent oss til systemet, synes vi det fungerer bra, sier elev Elin Andresen (16) Metoden gjør oss gode til å vurdere vår egen kompetanse. Vi får også meldt tilbake til lærerne når vi mener de bør forklare noe på nytt eller på en annen måte, sier elev Sidrah Kiani (16). Ikke eneste vurderingsform Elevene vurderer også seg selv på et egenvurderingsskjema laget av faglærer. Skjemaene er populære i forkant av prøver. «Trafikklysmetoden, som vurderingsformen kalles, har sitt utspring i forskningsprosjektet til Assessment Reform Group, der flere lærere brukte fargene rød, gul og grønn systematisk», skriver Trude Slemmen i boka «Vurdering for læring i klasserommet». Trafikklysmetoden kan brukes av elevene både til egenvurdering og til vurdering av den som underviser. Kortene kan vise om jeg som lærer har forklart noe tydelig slik at elevene har forstått det. Jeg kan også be elevene vurdere sin egen kompetanse, sier Christensen. Slik kan elevene vurdere seg selv: Grønt: Jeg har god kompetanse på dette. Jeg mestrer dette godt. Gult: Jeg har litt kompetanse på dette, men trenger å lære mer. Rødt: Dette har jeg liten eller ingen kompetanse på. Slik kan elevene vurdere lærerens undervisning: Grønt: Dette har du forklart tydelig. Gult: Sånn passe, jeg er litt usikker på hva du mener. Rødt: For meg er dette ikke klart nok. Elevene Sidrah Kiani, Jannicke Ormseth Steffensen og Elin Andresen vurderer både sin egen kompetanse og lærernes undervisning. 20 Utdanning nr. 6/22. mars 2013

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 20-21. Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng.

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke 20-21. Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng. Namn:.. Vekeplan 10. klasse Norsk: Eksamen / På nett For dei det gjeld: gjere ein god skriftleg eksamen. Mål: Hald ei god munnleg framføring med tanke på vurderingskriteria. Samf: Geografi: Australia/Oseania

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 For elevar, lærlingar, praksiskandidatar og sensorar Nynorsk Sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 1 2015 Om rettleiinga Denne rettleiinga

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Eksamensreglar og rettleiing for eksamenskandidatar ved Herøy vidaregåande skule

Eksamensreglar og rettleiing for eksamenskandidatar ved Herøy vidaregåande skule Eksamensreglar og rettleiing for eksamenskandidatar ved Herøy vidaregåande skule Vi forventar at du som elev eller privatist har gjort deg kjend med reglar og rettleiing for eksamenskandidatar i god tid

Detaljer

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Vidaregåande opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant-

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

REGISTRERINGSSKJEMA FOR PERSONOPPLYSNINGAR SKULEÅRET 2015/2016 (leverast barneskulen innan 10.april)

REGISTRERINGSSKJEMA FOR PERSONOPPLYSNINGAR SKULEÅRET 2015/2016 (leverast barneskulen innan 10.april) TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no Konfidensielt REGISTRERINGSSKJEMA FOR PERSONOPPLYSNINGAR SKULEÅRET 2015/2016 (leverast

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.01 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer