RISK-regulering. informerer. Aktuelle satser. Fradrag for tap. Endringer i arveavgiftsloven. Neste trend: Folkeskikk? Forslagene i statsbudsjettet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RISK-regulering. informerer. Aktuelle satser. Fradrag for tap. Endringer i arveavgiftsloven. Neste trend: Folkeskikk? Forslagene i statsbudsjettet"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 4/2007 RISK-regulering Forberedelser til årsavslutningen MVA ved utleie av fritidseiendom Endringer i arveavgiftsloven Aktuelle satser Neste trend: Folkeskikk? Uttaksmerverdiavgift for utbyggere Forslagene i statsbudsjettet Fradrag for tap Bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt

2 Din samarbeidspartner innen revisjon og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Årsoppgjøret nærmer seg med stormskritt og hos oss går kollegaer litt raskere i gangene for hver uke som går! Ikke overraskende er denne utgaven av Grant Thornton Informerer preget av tips og vink til våre klienter om forberedelser til årsoppgjøret med vektlegging av viktige vurderinger på en rekke regnskapsposter. Vi merker selvsagt store forskjeller på våre klienters forberedelser. Det er ikke tvil om at manglende eller svake forberedelser i november/desember kan føre til større utfordringer etter årets slutt. Det er i tiden frem til juleferien at regnskapsansvarlige bør ta tak i oppryddingsarbeid, â jourhold, avstemminger, verdivurderinger og problemløsninger. Vi oppfordrer dere til å ta kontakt med din revisor for å få hjelp med faglige og praktiske spørsmål både deres arbeid med regnskapsavslutningen og vår jobb som revisor tjener på best mulige forberedelser. Dere vil ellers i bladet se at myndighetene vil innføre betinget tvangsmulkt på opp til én million kroner for brudd på bokføringsloven, en lov som for noen har medført nye utfordringer. I bladet ser vi også litt fremover, med en kort oversikt over forslag i årets statsbudsjett til endringer i skattereglene, EU-tilpasning av ferierettigheter og adgang til et årlig fribeløp for gaver uten arveavgift. God lesning, Rolf Müller Daglig leder Grant Thornton Asker DA og Styremedlem Grant Thornton AS Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR forlaget Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Paul Bellamy Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR forlaget Den norske Revisorforening Servicekontor Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Juridisk rådgiver Kari Elisabeth Christiansen Utgivelse Grant Thornton informerer utkommer med 4 nummer årlig Opplag November 2007: 1800 Produksjon PDC Tangen

3 aktuelle datoer :innhold 7. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin 10. desember Terminoppgave og betaling av moms Levering av kompensasjonsoppgave for moms 15. desember Orienteringsbrev om Aksjonærregisteroppgaven sendes aksjeselskapene 15. januar Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering papiroppgave Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering via altinn.no Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk 20. januar Levering av lønns- og trekkoppgave på papir Levering av likningsoppgaver fra bl.a. bank og forsikring 31. januar Du skal ha mottatt oppgavene du trenger til selvangivelsen Levering av lønns- og trekkoppgaver på diskett, CD Levering av lønns- og trekkoppgave via Altinn Levering av likningsoppgaver fra bl.a. boligsameie, boligselskap Frist for levering av aksjonæroppgaven (på papir) Forberedelser til årsavslutningen... s. 4 MVA ved utleie av fritidseiendom... s. 10 Uttaksmerverdiavgift for utbyggere... s. 11 Årlig fribeløp: Forslag til endringer i arveavgiftsloven for gaver... s. 13 Aktuelle satser... s. 14 Neste trend: Folkeskikk? s. 16 Fradrag for tap... s. 18 RISK-regulering av aksjer hjemmehørende i annen EØS-stat... s. 20 Forslagene i statsbudsjett s. 22 Bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt... s. 24 Registrert siden sist... s februar Frist for levering av aksjonæroppgaven (elektronisk via Altinn) Konsumprisindeksen: S I T A T E T : Folk bruker penger de ikke har, til å kjøpe ting de ikke har bruk for, for å imponere folk de ikke liker. Steen Madsen 04:2007 3

4 Registrert revisor Rune Tystad, Den norske Revisorforening Forberedelser til årsavslutningen Det nærmer seg tidspunkt for årsavslutningen og det er mange forhold som de regnskapspliktige må forholde seg til. Artikkelen tar opp enkelte av disse forholdene og påpeker viktige vurderinger som det må tas stilling til ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Vurderingene knytter seg til klassifisering og verdsettelse av inntekter/kostnader og eiendeler/gjeld. Anleggsmidler Anskaffelseskost Etter regnskapsloven 5-3 skal anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Hva som skal regnes som anskaffelseskost, er regulert i 5-4. Ved kjøp er anskaffelseskost kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. Ved egen tilvirkning av et anleggsmiddel omfatter anskaffelseskost både variable og faste tilvirkningskostnader. Finansieringsutgifter regnes som en del av de faste tilvirkningskostnadene. Finansieringsutgifter knyttet til tilvirkningen kan kostnadsføres når de påløper. Disse utgiftene vil da ikke bli en del av anskaffelseskost som balanseføres. Små foretak kan velge å balanseføre bare variable tilvirkningskostnader. Som en forberedelse til årsoppgjøret må virksomheten ta stilling til hvilket prinsipp som skal brukes for balanseføring av anskaffelseskost ved egen tilvirking av anleggsmidler. Avskrivning Dersom anleggsmidlet har en begrenset økonomisk levetid, skal det avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivningsplanen bør bygge på et estimat over fremtidig økonomisk inntjening. Avskrivningsgrunnlaget er anskaffelseskost med tillegg av eventuelle senere aktiverte påkostninger. Regnskapsmessig er lineær avskrivning mest brukt. Lineære avskrivninger vil si at avskrivningene utgjør en fast prosent av anskaffelseskost, slik at avskrivningene blir like store hvert år. Et driftsmiddel kan bestå av flere komponenter som har ulik økonomisk levetid. Ved valg av avskrivningsplan bør derfor komponenter med kortere økonomisk levetid enn resten av driftsmidlet avskrives separat. Vedlikehold eller utskifting av komponenter som det er tatt hensyn til ved slik avskrivning, skal da balanseføres som investering. Dersom det i valg av avskrivningsplan ikke er tatt hensyn til slike vedlikeholdsutgifter, tillater god regnskapsskikk at det foretas en avsetning for fremtidig vedlikehold. Avskrivningsplan for tidligere anskaffede anleggsmidler bør vurderes årlig. Det kan være at anleggsmidlets levetid er lengre eller kortere enn det som var lagt til grunn ved opprinnelig avskrivningsplan. Et driftsmiddels levetid kan for eksempel være vurdert til femten år. Etter ti år vurderes levetiden å være ytterligere ti år. Når avskrivningstiden revurderes, kan det gjøres på to måter. Enten kan gjenværende balanseførte verdi fordeles over gjenværende levetid, eller for mye avskrevet de første årene kan tilbakeføres, dvs. føres som negativ avskrivning. Det siste alternativet vil gi en høyere avskrivning i resten av avskrivningsperioden enn det første alternativet. Skattemessig skal avskrivbare anleggsmidler føres inn på saldo og avskrives etter saldoens avskrivningsprosent. Boligeiendommer som ikke kan avskrives skattemessig, må likevel avskrives regnskapsmessig dersom eiendommen har en begrenset økonomisk levetid. Vedlikehold eller påkostning Når et driftsmiddel skal vedlikeholdes, må det vurderes om utgiftene skal kostnadsføres eller om de skal legges til anskaffelseskosten for driftsmiddelet. Regnskapsmessige påkostninger vil være varige forbedringer av eksisterende driftsmidler, som setter driftsmidlet i en bedre stand enn det var da det var nytt for nåværende eier, eller utgifter som endrer den gjenstående kontantstrømmen for eiendelen positivt i forhold til det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen. Forsknings- og utviklingskostnader Virksomheten må vurdere om utgifter til forskning og utvikling tilfredsstiller kriteriene til balanseføring i henhold til NRS (F) Immaterielle eiendeler. Forskning er grunnleggende, planmessige undersøkelser som utføres med håp om å finne frem til tekniske eller vitenskapelige nyvinninger med mulig økonomisk anvendelse. Utvikling er bearbeidelse og videre- 4 04:2007

5 føring av teknisk, vitenskaplig eller annen kunnskap med mulig økonomisk anvendelse med sikte på å frembringe nye eller vesentlig forbedrede produkter, prosesser, metoder, systemer eller tjenester, frem til oppstart av kommersiell produksjon eller bruk. Forskningsaktiviteter vil normalt være på et så tidlig stadium at foretaket ikke vil kunne identifisere en immateriell eiendel som innebærer en sannsynlig økonomisk fordel for foretaket. I tillegg vil det være knyttet høy usikkerhet til resultatet av forskningen. Det vil først være på utviklingsstadiet at kriteriene for balanseføring av utgifter til egen tilvirkning kan bli oppfylt. Utgifter knyttet til egen tilvirkning kan balanseføres kun hvis det er sannsynlig at utviklingsaktiviteten resulterer i en immateriell eiendel. Etter regnskapsloven 5-6 kan utgifter til egen forskning og utvikling kostnadsføres. Standarden anbefaler imidlertid ikke at ordinære foretak (gjelder ikke små foretak) foretar kostnadsføring i de tilfeller kravet til balanseføring er oppfylt. Grunnen til dette er at internasjonale regnskapsstandarder ikke tillater kostnadsføring i slike tilfeller. Etter standarden er det ikke tillatt å balanseføre utgifter til egen forskning og utvikling som allerede et kostnadsført et tidligere regnskapsår, selv om kriteriene for balanseføring var oppfylt på dette tidligere tidspunktet. Det er et krav om at de som driver med forskning og utvikling skal gi opplysninger om dette i årsberetningen på et overordnet nivå. I tillegg har regnskapsloven betydelige krav til noteopplysninger om egen forskning og utvikling. Noten må utarbeides slik at den tilfredsstiller kravene i regnskapsloven og i regnskapsstandarden, og slik at det blir en naturlig sammenheng mellom omtalen i årsberetningen og opplysningene i noten. Skattefunn Regnskapsmessig behandling Skattefradraget for FoU-utgifter er en tilskuddsordning som administreres via skattesystemet. Skattefradraget har ingen tilknytning til skattepliktig inntekt og skattekostnad og er i realiteten et offentlig tilskudd. Regnskapsmessig behandling skal dermed følge NRS 4 Offentlige tilskudd. Det må tas stilling til om kostnadene til FoU skal balanseføres eller kostnadsføres i henhold til NRS(F) Immaterielle eiendeler, jf. omtalen ovenfor. Dersom FoU-kostnadene resultatføres direkte, skal tilskuddet behandles som kostnadsrefusjon. Resultatføring av tilskuddet kan først skje når det er sannsynlig at betingelsene for tilskuddet, det vil i dette tilfellet si betingelsene for skattefradraget, er eller vil bli oppfylt. Det fremkommer i NRS 4 Offentlige tilskudd at tilskudd unntaksvis kan være så vesentlige, sett i forhold til organisasjonens aktivitet, at en inntektsføring er mer korrekt enn en kostnadsreduksjon mot FoUkostnadene. En slik bruttoføring av tilskuddet kan være aktuelt i tilfeller hvor føring som kostnadsreduksjon vil gi et misvisende bilde av aktivitetene. Dersom FoU-kostnadene balanseføres, skal investeringen og skattefradraget (tilskuddet) i utgangspunktet føres brutto. Det vil si at tilskuddet føres opp som utsatt inntekt, og at investeringen føres opp med total anskaffelseskost som en eiendel. En investering kan ikke balanseføres til en høyere verdi enn virkelig verdi på investeringstidspunktet. Dersom en verdireduksjon er nødvendig for å bringe overensstemmelse mellom investeringen og virkelig verdi, må nettoføring legges til grunn. Det vil si at tilskuddet fratrekkes investeringens anskaffelseskost, og eiendelen føres opp netto i balansen. Når bruttoføring er benyttet, resultatføres den utsatte inntekten normalt i takt med avskrivningen av investeringen, og spesifiseres som driftsinntekt. Spesifikasjon i balansen Når foretaket gis tilsagn om tilskudd, får det samtidig en fordring. Oppgjøret av fordringen administreres over skatteseddelen. Fordring på tilskudd går til fradrag i skatt og trygdeavgifter. Overstiger fastsatt fradrag den utliknede skatten, skal skattemyndig- 04:2007 5

6 Forberedelser til årsavslutningen hetene utbetale det overskytende beløp ved avregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven. Fordringen på tilskudd regnskapsføres som reduksjon av skyldig betalbar skatt (skattegjeld) i balansen. Dette er en følge av at ordningen administreres over skatteseddelen, og at skattyter har rett til å få utbetalt overskytende beløp. Eventuelt beløp ut over skyldig betalbar skatt i balansen føres opp som en fordring på skattemyndighetene. Praktisk utfylling av ligningspapirer Siden tilskuddet ikke er skattepliktig inntekt, oppstår spørsmålet om den praktiske utfyllingen av ligningspapirene. Følgende retningslinjer kan være til hjelp: Dersom tilskuddet er regnskapsført som kostnadsreduksjon, føres totalt tilskudd i posten «Andre fradrag» på side 4 i næringsoppgaven, og det gis opplysninger om hva det gjelder i eget vedlegg. Dersom tilskuddet er nettoført i balansen, altså ført som reduksjon i investeringens verdi, føres full kostpris på det investerte som tilgang i saldoskjema, uten reduksjon med tilskuddsbeløpet. I tillegg oppføres det totale tilskuddet under «Andre fradrag» på side 4 i næringsoppgaven (det første året), og det gis opplysninger om hva det gjelder i eget vedlegg. Når tilskuddet er bruttoført i balansen, oppføres tilskuddsposten på gjeldssiden i midlertidig forskjell-skjema (regnskapsmessig gjeldspost, men ikke skattemessig). I tillegg oppføres det totale tilskuddet under «Andre fradrag» på side 4 i næringsoppgaven (det første året), og det gis opplysninger om hva det gjelder i eget vedlegg. Varelager Kontroll med og riktig verdsettelse av varelager er helt vesentlig i en handels- og produksjonsbedrift. Hvordan varetellingen og verdivurderingen foretas, vil variere fra virksomhet til virksomhet, men det er likevel en del generelle forhold alle må ta hensyn til. Verdien av varelageret fremkommer som produkt av kvantum og pris. Kontroll med verdsettelse av varelageret, for å komme frem til riktig regnskap, må derfor omfatte: kontroll med antall varer pr kontroll med verdien av varene som inngår i beholdningen Kontroll med antall varer Hovedregelen er at varelager skal være dokumentert ved fysisk opptelling ved regnskapsårets slutt, jf. bokføringsforskriften 6-1. Virksomheter som har et betryggende lagerregnskap, kan foreta denne kontrollen løpende gjennom året i stedet for på balansedagen. Stemmer faktisk beholdning med teoretisk beholdning, betyr det at internkontrollen i bedriften er god og opptelling av de forskjellige varegruppene kan skje i løpet av året. Det forutsettes at tilgang og avgang innen hver gruppe fra opptellingstidspunktet til datoen for årsoppgjøret kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Dokumentasjonen skal inneholde en spesifisert oppstilling over Varens art Kvantum Verdi for hver enkelt vare Summeringskolonne for de spesifiserte verdiene Verdien kan enten beregnes til anskaffelseskost eller varens kalkulerte utsalgsverdi dersom varelagerets anskaffelseskost på tilfredsstillende måte kan beregnes på grunnlag av denne verdien. Når varens kalkulerte utsalgsverdi brukes ved opptellingen, skal varelagerlistene deles inn etter varer med forskjellig bruttofortjeneste. Varer som er fritatt for merverdiavgift ved salg eller som avgiftsberegnes med forskjellige satser, skal skilles ut og vises som egne grupper. Både den regnskapsmessige og den skattemessige verdien av varelageret skal fremgå av dokumentasjonen. Varer som regnskapsmessig er verdsatt til virkelig verdi, skal vises som egen gruppe. Feil i opptellingen kan lett føre til vesentlige regnskapsmessige feil, og det må derfor legges vekt på å sikre korrekt opptelling. Følgende må tas hensyn til når telling planlegges og utføres: Varetellingen kan kreve innsats fra mange personer. De som deltar vil ofte ikke være regnskapskyndige. Det er derfor viktig at det utarbeides telleinstruks, og at denne gjennomgås med de som skal telle, slik at de forstår hensikten med tellingen. Telling er en fysisk kontroll av varelageret. Ansatte som lett kan tilegne seg en vare løpende gjennom året, bør helst holdes borte fra varetellingen. En ansatt som har tilegnet seg gjenstander tidligere, og som blir satt til å telle samme varetype, kan lett føre opp en for høy beholdning for å skjule tyveriet. Man bør selvfølgelig stole på sine ansatte, men bedriften bør også ha et forhold til risikoen. Før lageret telles, bør det ryddes slik at tellingen blir enkel å gjennomføre. Det er en fordel om alle varer av samme slag ligger samlet et sted. Telleinstruksen bør omfatte: tidspunkt og varighet for tellingen hva som skal telles, det vil si en opplisting av alle de lagre foretaket har inndeling i tellelag og eventuelt hvem som teller hvor hvordan tellingen skal foregå, for eksempel «hylle for hylle» med merking av de hyller som er talt hvordan tellelistene skal fylles ut hvordan ukurante varer skal merkes Telleinstruksen bør være klar og tydelig og sikre at alle varer blir talt og at varene telles kun én gang. Dersom varer går ut fra lager eller kommer inn til lager i løpet av tellingen, må det fremgå av instruksen hvordan en skal forholde seg til slike varer. Det kan være en fordel at bedriften er stengt under tellingen. Hvis det ikke er praktisk mulig, må instruksen ha rutiner slik at alle varer som foretaket har risikoen for på balansedagen, blir medtatt i tellingen. Dokumentasjonen skal være ordentlig og oversiktlig, dateres og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen. Dersom manuelle lister benyttes, skal de være nummerert før tellingen foretas. 6 04:2007

7 Kontroll mellom opptalt og registrert kvantum i lagerregnskapet foretas ved sammenligning etter at tellingen har skjedd. Alle som deltar i tellingen, signerer sine tellelister før de leveres inn for kontroll mot registrert kvantum. Differanser kan skyldes enten feil i opptellingen eller i lagerstyringssystemet. Dersom opptellingen er riktig, må lagerstyringssystemet oppdateres med riktig kvantum. Bedriften må dessuten finne forklaringer til differansen, enten dette skyldes ubevisste (feilregistreringer mv.) eller bevisste feil, f.eks. tyveri fra lageret. Kontroll med verdien av varene Etter regnskapsloven 5-2 skal varelageret (omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. For kurante varer vil anskaffelseskosten som oftest være lavest. Beregning av virkelig verdi er mest aktuelt ved vurdering av ukurante varer. Virkelig verdi er definert som salgspris minus salgskostnader. Etter NRS 1 Varelager omfatter salgskostnader i denne sammenheng også lagrings- og administrasjonskostnader. Dette innebærer at salgskostnader inkluderer en andel av faste kostnader. Det betyr at svært mange varer som er ukurante, må nedskrives. Skattemessig skal varene verdsettes til anskaffelseskost selv om virkelig verdi er lavere. Først når varene er realisert, vil en få skattemessig fradrag for tapet. I utgangspunktet skal det foretas en individuell verdsettelse av hver enkelt vare, jf. regnskapsloven 5-5. I enkelte tilfeller vil det være umulig å identifisere den enkelte vare og fastsette kostprisen på denne. Forutsatt at det er en ensartet gruppe av varer hvor prisforskyvningene ofte er små og individuell vurdering vil være upraktisk, tillater regnskapsloven at varene kan vurderes under ett. Det må da foretas en vurdering av hele varegruppen samlet. FIFO-prinsippet (først inn først ut) skal da legges til grunn. Dette betyr at en forutsetter at de eldste varene på lageret selges først og at det er de sist anskaffede varene i gruppen som befinner seg på lageret. Alternativt tillater regnskapsloven at gjennomsnittlig anskaffelseskost legges til grunn. Dette kan gi den beste vurderingen av varelageret dersom det har vært store svingninger i anskaffelsesprisen. Kundefordringer Før årsregnskapet utarbeides, er det viktig at virksomheten foretar en gjennomgang av fordringene for å vurdere om de er reelle og om de er mulige å inndrive. Særlig er dette aktuelt for kundefordringer. Kundereskontro må avstemmes mot kontospesifikasjonen og mot eventuelt kontoutdrag fra kunden. Eventuelle differanser eller uklarheter må avklares. For å få en oversikt over hvilke fordringer som bør avskrives, kan det kjøres ut en aldersfordelt saldoliste. Eldre fordringer kan begrunnes med kredittsalg med lang kredittid. Andre eldre fordringer som er forfalt til betaling, spesifiseres med hensyn til hvilken handling som er foretatt for inndriving, eventuelt hvilke avtaler om nedbetaling som er inngått. Kundefordringer som etter denne vurderingen anses tapt, avskrives på den enkelte kundes konto. Utgående merverdiavgift knyttet til disse fordringene kan trekkes i fra på avgiftsoppgaven. I tillegg bør det foretas en tapsavsetning på bakgrunn av tidligere erfaringstall. Det er gitt egne skatteregler for nedskrivning av kundefordringer. Etter skattelovgivningen er tap på fordring endelig konstatert når: a. foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, eller b. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller c. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d. fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig. Virksomheter som har hatt tap i fordringsmassen i løpet av de to siste år, kan skattemessig nedskrive de totale utestående kundefordringer ved inntektsårets utgang sjablonmessig etter følgende formel: Tap på utestående fordringer de to siste år (eks. MVA) x fordringer ved årets slutt (inkl. MVA) x 4 Kredittsalg de to siste år (eks. MVA) Ved «tap på utestående fordringer» for det forløpne inntektsår menes endelig konstatert tap etter kriteriene som er nevnt ovenfor i pkt. a-d. Ved «tap på utestående fordringer» for forrige inntektsår må man ta hensyn til det som er inngått på fordringene senere, med andre ord en nettoberegning. Verdsetting av aksjer omløpsmidler Aksjer som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, skal oppføres som et omløpsmiddel i balansen. Det samme gjelder for aksjer som virksomheten har bestemt seg for å selge innen ett år (omklassifisering). Aksjer som skal vurderes til markedsverdi Finansielle instrumenter og varederivater (herunder aksjer) skal etter regnskapsloven 5-8 første ledd vurderes til virkelig verdi dersom de: 1. er klassifisert som omløpsmiddel, 2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, 3. omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og 4. har god eierspredning og likviditet. Det er foretakets intensjon på anskaffelsestidspunktet som er avgjørende for om det finansielle instrumentet skal klassifiseres som tilhørende en handelsportefølje. Investeringen må ha som generelt motiv å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, noe som innebærer aktivt kjøp og salg. Intensjonen om at instrumentet er anskaffet med henblikk på videresalg vil gradvis miste troverdighet jo lenger instrumentet er i selskapets eie. Ikke alle børsnoterte verdipapirer kan vurderes til markedsverdi. Kravene til eierspredning og likviditet må være tilfredsstilt. Store enkeltposter vil enkelte ganger ikke kunne omset- 04:2007 7

8 Forberedelser til årsavslutningen tes uten at det påvirker markedsprisen. Slike poster bør ikke vurderes til markedsverdi. Små foretak kan velge å vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Laveste verdis prinsipp kan i så fall anvendes for porteføljen samlet. I denne porteføljen kan små foretak ta med alle aksjer oppført som omløpsmidler selv om de ikke oppfyller kravet til markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Dersom noen av aksjene har steget i verdi etter anskaffelsen, mens andre aksjer har gått ned i verdi, vil en porteføljevurdering alltid gi høyere verdi enn om aksjene blir vurdert enkeltvis. Andre aksjer og varederivater Finansielle omløpsmidler (herunder aksjer) som ikke tilfredsstiller kravene til vurdering i henhold til regnskapsloven 5-8 første ledd, skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anskaffelseskost skal tilordnes spesifikt. Ombyttbare finansielle omløpsmidler (f.eks. aksjer kjøpt til ulik kurs) skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel velge å benytte FIFO-metoden (først inn, først ut) ved tilordning av anskaffelseskost for ombyttbare finansielle omløpsmidler. Denne forenklingsreglen er tillatt for små foretak fordi skattereglene krever skattemessig verdsettelse etter FIFOmetoden. Aksjer i andre selskaper Langsiktige plasseringer i form av aksjer i andre selskaper skal føres som et anleggsmiddel. Når det mottas utbytte, konsernbidrag eller tilbakebetaling av innskutt kapital, må det vurderes om denne utbetalingen er opptjent i eiertiden eller om det i realiteten er en tilbakebetaling av investert kapital. Denne vurderingen er spesielt viktig ved store utbetalinger rett etter at investeringen er foretatt. Resultatføring av inntekt (opptjeningsprinsippet) I forbindelse med årsavslutningen er det viktig at den regnskapspliktige vurderer de bokførte inntektene for å avdekke: - om alle virksomhetens inntekter er kommet med, og - om alle bokførte inntekter er opptjent. Etter regnskapsloven 4-1 første ledd nr. 2 skal inntekter resultatføres når de er opptjent. I NRS (D) Regnskapsføring av inntekt er det drøftet når forskjellige inntekter anses å være opptjent. Salg av varer og tjenester skal normalt inntektsføres når risiko og kontroll er overført til selger, dvs. på leveringstidspunktet. Opptjeningsprinsippet kan imidlertid medføre at et salg må resultatføres på et tidligere tidspunkt. Prinsippet kan også tilsi at vi får en utsatt inntektsføring. Avsetninger En virksomhet kan ha pådratt seg forpliktelser som ikke er regnskapsført. Dette kan være reklamasjoner, erstatningskrav eller miljøkrav (opprydding av miljøgifter). Det er også andre forhold som kan inntreffe som medfører at foretaket har en plikt til å avsette for fremtidig tap. Som en forberedelse til årsoppgjøret bør virksomheten tenke igjennom om de har forpliktelser som det må foretas en avsetning for. Avsetninger for usikre forpliktelser er nærmere omtalt i NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Forutsetninger for beregninger av pensjonsforpliktelser Foretaket må vurdere forutsetningene for aktuarberegningen hvert regnskapsår. For at regnskapet skal kunne gi et mest mulig korrekt utrykk for periodens kostnader ved en pensjonsordning, er det viktig at forutsetningene er realistiske. De enkelte forutsetningene må være konsistente i den forstand at de gir utrykk for den samme antagelsen om fremtidig økonomisk utvikling. Dersom det brukes en lav diskonteringsrente fordi det forventes lav inflasjon, må dette også gjenspeiles i de andre forutsetningene der inflasjonsnivået er en faktor. Det skal legges en langsiktig vurdering til grunn for bereg- 8 04:2007

9 ningen. De langsiktige forutsetningene kan imidlertid endres fra år til år. Det er derfor viktig at de benyttede forutsetningene vurderes for hvert år. Norsk RegnskapsStiftelse har fastsatt en veiledning til beregningsforutsetningene for ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser. Veiledningen gir rettledning for fastsetting av diskonteringsrente, avkastning av pensjonsmidler, lønnsvekst, G-regulering, pensjonsregulering, levealder, uførhet, uttakstilbøyelighet ved AFP og frivillig avgang. Pensjonsforutsetningene er oppdatert pr. 31. august 2007, men NRS vil komme med en ny oppdatering pr. 31. desember Alle forutsetninger og beregninger skal gjøres på balansedagen. Av praktiske årsaker er det tillatt å gjøre beregninger av pensjonsforpliktelsen basert på grunnlagsdata og forutsetninger på et tidligere tidspunkt enn balansedagen. Endringer i underliggende grunnlagsdata eller beregningsforutsetninger (for eksempel diskonteringsrenten) frem til balansedagen som påvirker den beregnede forpliktelsen betydelig, medfører behov for en oppdatert beregning. Alle foretak må følge NRS(V) Pensjonsforutsetninger for regnskapsåret Dette påvirker imidlertid ikke muligheten som små foretak har til å kostnadsføre premien ved forsikrede ordninger. Hendelser etter balansedagen Dersom det er usikkerhet knyttet til verdsettelse av en eiendel eller gjeld, skal det etter regnskapsloven 4-2 brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjonen som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Mellom balansedagen og tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet kan det være mange forhold som oppstår som kan påvirke verdsettelsen av en eiendel eller gjeld. Det er ikke alle disse som skal tas hensyn til, når regnskapet utarbeides. Det er bare hendelsene som gjelder forhold som var til stede på balansedagen, det skal tas hensyn til. Dersom hendelsen er knyttet til et tidspunkt etter balansedagen, skal det gis noteopplysninger om forholdet. I NRS 3 Hendelser etter balansedagen er det gitt følgende eksempler på hendelser etter balansedagen med regnskapsmessig konsekvens, som kan medføre at foretaket må korrigere regnskapsførte beløp eller regnskapsføre poster som tidligere ikke var regnskapsført: a. Det faller dom eller kjennelse i en rettssak etter balansedagen, hvor det stadfestes at foretaket hadde en forpliktelse på balansedagen. Dette medfører at foretaket må justere en regnskapsført avsetning eller regnskapsføre en forpliktelse i stedet for å opplyse om en usikker forpliktelse. b. Det mottas informasjon etter balansedagen som indikerer at en eiendel har vært overvurdert på balansedagen, eller at beregnet nedskrivning er utilstrekkelig. Eksempel på slike situasjoner kan være: En kundes konkurs etter balansedagen kommer vanligvis som en bekreftelse på at et tap på fordring allerede var inntrådt på balansedagen, og at foretaket må nedskrive fordringen. Salg av lagervarer etter balansedagen kan synliggjøre virkelig verdi på balansedagen. c. Endelig beregning av anskaffelseskost for eiendeler som er kjøpt før balansedagen eller salgspris for eiendeler solgt før balansedagen. d. Endelig beregning av resultatavhengig lønn eller bonus som foretaket er forpliktet til på balansedagen og på grunnlag av forhold som har funnet sted på balansedagen, men som fastsettes etter balansedagen. e. Det oppdages misligheter eller feil som viser at regnskapet ikke var riktig. Det ble i 2006 sendt på høring et forslag om at foreslått utbytte som et alternativ ikke skulle føres opp som gjeld, men som egenkapital, slik løsningen er etter IFRS. Dette alternativet kunne legges til grunn for årsregnskapet 2006, men er ikke lenger tillatt for årsregnskapet Styrets forslag til utbytte skal føres som kortsiktig gjeld slik praksis var før årsoppgjøret :2007 9

10 Juridisk rådgiver Kari Elisabeth Christiansen, Den norske Revisorforening MVA ved utleie av fritidseiendom Regjeringen har foreslått å innføre merverdiavgift på utleie av fritidseiendom og formidling av slik utleie fra 1. januar Dette under forutsetning av at utleie og formidling drives som næringsvirksomhet og at virksomheten har en omsetning på mer enn kr i en tolvmånedersperiode. Merverdiavgift skal beregnes med lav mva-sats på 8 %. Utleie av fast eiendom og romutleie har tidligere vært uten mva. Dette endret seg fra 1. september 2006 da utleie av fast eiendom til camping og romutleie i hotellvirksomhet mv. ble mva-pliktig med lav sats på 8 %. I tillegg ble utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning til camping- og hotellvirksomhet mv. mvapliktig. Formidling av slik utleie ble avgiftspliktig med samme sats. De foreslåtte endringene innbærer at også øvrig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom blir mva-pliktig. Også formidling av slik utleie blir mva-pliktig. Utleie til boligformål vil fortsatt være uten mva. I grensedragningen mellom utleie til bolig- og fritidsformål må en etter lovforarbeidene «ta utgangspunkt i hvilken type aktivitet eiendommen er innrettet for og hvilket formål leieforholdet gir uttrykk for». Ytelser som etter sin art er unntatt fra loven, kan omfattes av utleien når ytelsen utgjør et naturlig ledd i utleien og det ikke kreves særskilt vederlag for denne. Det kan for eksempel gjelde tilgang til svømmebasseng og trimrom. Frivillig registrering Fra 1. juli 2001 har det vært mulig å frivillig registrere seg for utleie av fast eiendom til avgiftspliktige leietakere og senere også for noen kompensasjonsberettigede enheter. Hytteeiere har likevel ikke kunnet frivillig registreres for utleie til hotell o.l. Etter de foreslåtte reglene vil eier av en fritidseiendom kunne frivillig registrere seg for utleie til avgiftsregistrert næringsdrivende som leier ut fritidseiendommer i næring. For å få en frivillig registrering må virksomheten søke særskilt om å bli frivillig registrert for utleie. Dette gjelder selv om virksomheten allerede er registrert i avgiftsmanntallet. Søknaden må sendes til det lokale skattekontoret senest i løpet av den avgiftsterminen utleien starter. Utleiere som sender inn årstermin bør ikke nøye seg med å sende melding innen året. Kravet til når melding om frivillig registrering må sendes inn, følger antakelig alminnelig 2-månederstermin. Avgiftsmyndighetenes praksis rundt tidspunktet for frivillig registrering er omstridt og en rekke saker er oppe for domstolene. Næringsmessig utleie Det følger av de alminnelige vilkårene for å få registrering i avgiftsmanntallet at det må drives næringsvirksomhet. Merverdiavgiftsloven har ingen definisjon av begrepet næringsvirksomhet. De momentene som er relevante ved vurderingen av om det foreligger næringsvirksomhet, er om virksomheten objektivt sett er egnet til å gi overskudd, er av en viss varighet og har et visst omfang, og om den drives for eiers egen regning og risiko. I forarbeidene til innføringen av mva for utleie av fritidseiendommer heter det om kravet til overskudd: «Det konkrete opplegget for inntjening må objektivt sett være egnet til å gi overskudd». Om utleien av fritidseiendom(mer) er næringsmessig og dermed mva-pliktig (under forutsetning av at registreringsgrensen nås), beror på en konkret helhetsvurdering. I forarbeidene heter det: «Hvorvidt utleie av bygninger skal anses som næringsvirksomhet, beror på en helhetsvurdering. Det er i ligningspraksis som et utgangspunkt lagt til grunn at utleie av ca. 500 kvm til forretningsformål eller fem leiligheter til boligformål tilsier at aktivitetskravet er oppfylt. Dette er imidlertid kun veiledende, og vil i hvert enkelt tilfelle avhenge av den konkrete aktiviteten og virksomheten for øvrig. Det stilles for øvrig ikke krav til at det er eier selv som utøver aktiviteten. I vurderingen av om det foreligger næringsmessig utleie av fritidseiendommer i merverdiavgiftslovens forstand, vil antall utleieenheter eller størrelsen på det samlede utleide areal etter departementets oppfatning være relevant, men ikke alene kunne være avgjørende for om aktivitetskravet er oppfylt. Med utgangspunkt i de(n) konkrete leieavtalen(e), må både lengden på leieforholdet, antall leietakere, størrelsen på vederlaget og 10 04:2007

11 hvilke forpliktelser utleier påtar seg overfor leietaker, tas i betraktning. Hva som i det enkelte tilfellet skal til for at utleier av fritidseiendommer driver næringsvirksomhet, vil derfor måtte vurderes konkret. Departementet vil følge utviklingen på dette området og vurdere eventuelt behov for nærmere bestemmelser.» Fradrag for utleier Den som har avgiftspliktig utleie av fritidseiendom(mer), har fradrag for mva på anskaffelser og kostnader som er relevant for og har en nær og naturlig tilknytning til den mva-pliktige utleievirksomheten. Utleier har dermed fradrag for mva på kostnader til drift, vedlikehold og oppføring. På bakgrunn av avgiftsmyndighetenes tidligere praksis er det grunn til å anta at det ikke vil bli gitt fradrag for kostnader pådratt før reglene trer i kraft 1. januar. Fra samme tidspunkt gjelder de nye uttaksog justeringsreglene som medfører at fradragsført inngående mva på oppføringskostnadene skal delvis tilbakeføres hvis eiendommen omdisponeres innen 10 år fra hytten er ferdigstilt. Reglene vil ikke gjelde for hytter som er ferdigstilt før årsskiftet. Hvilke regler som skal gjelde for hytter som er under oppføring nå og ikke blir ferdigstilt før etter årsskiftet, er i skrivende stund ikke avklart. Fradrag for leietaker Mva-registrert leietaker har fradrag for inngående mva på kostnader som er relevant for og har en nær og naturlig tilknytning til den mva-pliktige virksomheten. Leietaker har likevel ikke rett til fradrag for innleie av fast eiendom som skal dekke boligbehov, fritids-, ferie eller andre velferdsbehov. For eksempel vil mva-pliktig virksomhet som leier inn en bedriftshytte til de ansatte, ikke få fradrag for mva på leien. Uttaksmerverdiavgift for utbyggere Fra 1. januar 2008 gjelder nye regler om uttak av varer og tjenester og om reduksjon og økning av inngående merverdiavgift ved endret bruk av fast eiendom og andre store kapitalvarer (justeringsregler). I denne artikkelen behandles kun de endringene i reglene om uttak av tjenester som særskilt gjelder utbyggere. Oppføring av eget bygg (egenregi) Salg av fast eiendom faller utenfor merverdiavgiftslovens område og selger av fast eiendom får dermed ikke fradrag for inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene. Å oppføre egne bygg kalles i avgiftspraksis for å drive med «oppføring i egenregi». Motsatt er entreprenører som oppfører bygg for andre, det vil si «oppføring i fremmedregi». En utbygger som kun driver med oppføring av egne bygg eller anlegg for salg eller utleie, faller i utgangspunktet utenfor merverdiavgiftslovens område. Utbygger skal likevel beregne uttaksmerverdiavgift etter en særskilt bestemmelse i merverdiavgiftsloven. 1 Det innebærer at utbygger skal beregne og innbetale til staten en merverdiavgift beregnet av oppføringstjenestenes verdi inkludert de inkorporerte varene. Plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift inntrer bare dersom utbyggeren selv eller ved egne ansatte utfører en avgiftspliktig ytelse. Dersom for eksempel snekkerarbeidet gjøres av virksomhetens egne ansatte, skal virksomheten beregne uttaksmerverdiavgift av snekkerarbeidet. Videre skal de snekkertjenester han kjøper fra andre og de materialene som inkorporeres i bygget av snekkerne, tas med i uttaksberegningen. Utbygger vil få fradrag for inngående merverdiavgift på alle anskaffelsene til bruk i snekkerarbeidet inkludert varer som inkorporeres og de snekkertjenestene han kjøper. Ved kjøp av tjenester som virksomhetens ansatte ikke utfører, for eksempel rørleggerog elektrikerarbeider, skal det heller ikke beregnes uttaksmerverdiavgift. Det foreligger da ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på tjenestene. 04:

12 Uttaksmerverdiavgift for utbyggere Dersom utbygger kjøper alle oppføringsytelsene inkludert byggeledelse, skal han ikke beregne uttaksmerverdiavgift. Han får da heller ikke fradrag for inngående merverdiavgift. Utbygger kan likevel få fradrag for inngående merverdiavgift dersom han skal leie ut bygget til en leietaker som skal bruke bygget i sin avgiftsregistrerte virksomhet. Forutsetningen er at utbygger frivillig registrerer seg i avgiftsmanntallet for utleien og beregner utgående merverdiavgift av husleien 2. En utbygger som utfører alt eller deler av arbeidet selv, skal som nevnt ovenfor beregne uttaksmerverdiavgift. Dersom utbygger har inngått leiekontrakter før byggingen starter, kan han søke om en frivillig registrering for utleien. Utbygger slipper da å beregne uttaksmerverdiavgift og får fortsatt fradrag for inngående merverdiavgift. Dersom utbygger inngår leiekontraktene etter at byggingen er ferdig, har han ikke fått frivillig registrering og han har da vært pliktig til å beregne uttaksmerverdiavgift. Når leiekontraktene er inngått, kan utbygger få en frivillig registrering for utleien og han kan da tilbakeføre den beregnede uttaksmerverdiavgiften. Retten til tilbakeføring av uttaksmerverdiavgift i slike tilfeller er lagt til grunn i en uttalelse fra Skattedirektoratet. 3 Oppføring i både egenog fremmedregi Den som fører opp bygg både i egen- og fremmedregi, skal beregne uttaksmerverdiavgift på de varer og tjenester som tas ut av entreprisevirksomheten og benyttes i egenregibyggingen. All inngående merverdiavgift kommer da til fradrag. 4 Før merverdiavgiftsreformen i 2001 måtte entreprenører beregne uttaksmerverdiavgift av all intern tjenesteproduksjon der virksomheten utførte byggetjenester både eksternt og internt. I forbindelse med merverdiavgiftsreformen ga Finansdepartementet lempinger i plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift på slik intern tjenesteproduksjon 5. Lempingen innebar at det ikke skulle beregnes uttaksmerverdiavgift når den eksterne omsetningen av de avgiftspliktige tjenestene utgjorde mindre enn 20 % av den totale tjenesteproduksjonen. Det var en forutsetning at inngående merverdiavgift på anskaffelser til den interne delen ikke ble ført til fradrag. Fritaket ble gitt generelt for tjenesteproduksjon og medførte at utbyggere bare skulle beregne uttaksmerverdiavgift når salg av byggetjenester utgjorde 20 % eller mer av de samlede byggetjenestene virksomheten utførte. Fra 1. januar 2008 er fritaket opphevd og utbyggere skal igjen beregne uttaksmerverdiavgift av all intern tjenesteproduksjon der virksomheten utfører byggetjenester både eksternt og internt. Dersom utbygger skal leie ut egne bygg og først inngår leiekontraktene etter at byggingen er ferdig, har han ikke fått frivillig registrering for utleien og har da vært pliktig til å beregne uttaksmerverdiavgift. Spørsmålet er da om utbygger kan få tilbakeføre den beregnede og betalte uttaksmerverdiavgiften. Skattedirektoratet har lagt til grunn at uttaksmerverdiavgift kan tilbakeføres for utbygger som utelukkende oppfører bygg i egenregi når utbyggeren får innvilget frivillig registrering for utleie av bygget. 6 De samme hensyn taler for tilbakeføring for den som oppfører bygg både i egen- og fremmedregi. 1 Jf. mval. 10 (4) 2 Se Forskrift nr. 117 til merverdiavgiftsloven 3 Se SKDs artikkel av 12. juli 2007 på skatteetaten.no 4 Jf. mval. 14 (1) 5 Se FINs vedtak av 15. juni 2001 med hjemmel i mval Se SKDs artikkel av 12. juli 2007 på skatteetaten.no 12 04:2007

13 Advokat Tom Larsen, Den norske Revisorforening Årlig fribeløp: Forslag til endringer i arveavgiftsloven for gaver Som en del av skatte- og avgiftsopplegget som ble presentert 5. oktober i år, er det foreslått endringer med hensyn til hva man kan gi i gaver uten at det skal utløse plikt til å betale arveavgift. Etter forslaget skal man fra og med 1. januar 2008 kunne gi en gave på inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G), uten at det skal utløse arveavgift Til nå har man kunnet yte leilighetsgaver uten at det har utløst plikt til å betale arveavgift. Det følger av arveavgiftsloven 4 første ledd bokstav b; «Gaver ytet før giverens død som sedvanlig tegn på velvilje og oppmerksomhet, når de etter sin art og forholdene for øvrig ikke går ut over det som må ansees som skikk og bruk.» Problemet med denne bestemmelsen er at den har vært vanskelig å praktisere for avgiftsmyndighetene fordi den er knyttet opp til en rekke skjønnsmessige momenter. Det gjelder vurderingen av hvor store gavene kan være før de utløser arveavgiftsplikt og hva er et passende nivå på en gave sett i forhold til den enkelte givers økonomi. Praksis har vist at myndighetene har vært tilbakeholdne med å fastsette avgiftsplikt på leilighetsgaver. For å unngå denne skjønnsutøvelsen kommer forslaget om å knytte en avgiftsplikt på leilighetsgaver opp til et gitt kronebeløp hvert år. Leilighetsgaver for en verdi inntil ½ grunnbeløp (2008; kr ) skal kunne ytes hvert år uten at det skal utløse arveavgift. En slik gave vil heller ikke inngå i det ordinære fribeløpet i arveavgiften som for tiden er kr Det årlige fribeløpet utgjør halvparten av grunnbeløpet ved inngangen til året, selv om grunnbeløpet endres pr. 1. mai hvert år. En forutsetning for at gavene skal falle inn under det årlige fribeløpet er at gaven gis til fysiske personer. Gaveyter og gavemottaker blir vurdert individuelt. Det innebærer at for eksempel besteforeldre kan gi gaver til en verdi av inntil ½ grunnbeløp til hvert barnebarn uten at det utløser arveavgift. Med dagens størrelse på grunnbeløpet betyr det at 4 besteforeldre samlet kan gi inntil kr til hvert barnebarn uten at det vil utløse plikt til å betale arveavgift. Ubrukt del av det årlige fribeløpet vil ikke kunne overføres til et senere år. Dersom man ett år mottar en gave som overstiger fribeløpet, vil den overskytende verdi inngå i fribeløpet på kr etter de generelle avgiftsreglene. Gaver innenfor det årlige fribeløpet er ikke oppgavepliktig til skattekontoret. Fribeløpet vil følge kalenderåret. Det innebærer at dersom man har mottatt verdier for kr (2008) tidlig i 2008 vil gaver man mottar senere i 2008 fra samme gaveyter «spise» av det generelle fribeløpet på kr , og verdien av de(n) senere gaven(e) man mottar i 2008 vil måtte innrapporteres til myndighetene. Oppgaveplikten vil ifølge forarbeidene også gjelde dersom man på slutten av året mottar fødselsdagsgaver, julegaver mv. og tidligere har mottatt verdier for ½ grunnbeløp. Den foreslåtte fritaksregelen vil ikke omfatte formuesobjekter som verdsettes etter arveavgiftsloven 11 A (ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap). Fritaksregelen vil heller ikke omfatte overføring av fast eiendom. Dagens regel i arveavgiftsloven 4 første ledd bokstav a er ikke foreslått endret. Man kan dermed kombinere den foreslåtte regelen om avgiftsfrihet for gaver inntil ½ grunnbeløp med eksisterende regel om periodiske ytelser til oppfostring eller utdannelse. Når foreldre betaler for barnas utdannelse, vurderes vel det heller som en oppfyllelse av deres plikt etter barnelovgivningen, enn som en gave. Men i eksemplet med besteforeldrene, vil man kunne kombinere de to reglene i arveavgiftloven 4 første ledd. Den foreslåtte endringen med avgiftsfritt beløp er foreslått å gjøres gjeldende med virkning fra og med 1. januar :

14 aktuelle satser A JOUR PER AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 %* 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket, er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, evt. underenheter av foretaket er registrert. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Satsene ovenfor gjelder også for arbeidstagere over 62 år. Merverdiavgift Ordinært 25 %, Matvarer 14 %, Persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 10 % Av overskytende beløp 20 % 30 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER TP = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift levering papir TA = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift Altinn BA = Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk M = Terminoppgave og betaling av moms F = Forskuddsskatt næringsdrivende E = Forhåndsskatt etterskuddspliktige TP TA BA M F E 1. termin termin termin termin termin termin GEBYRER TIL BRØNNØYSUNDREGISTRENE MV. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr pr. uke Neste 8 uker 3R kr pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra ,5 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 1,7 % (Rente unngås ved betaling innen ) Rentegodtgjørelse 1,3 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 2,8 % Rentegodtgjørelse 2,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,3 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,1 % Rentegodtgjørelse 3,1 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,9 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Forskuddsskatt, restskatt, resterende skatt og utlignet skatt 11,5 % p.a. Arbeidsgiveravgift 11,5 % p.a. Skattetrekk (arbeidsgiver) 14,5 % p.a. Merverdiavgift 14,5 % p.a. UTGIFTSGODTGJØRELSER Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 140, Fra 9 til 12 timer: kr 200, Over 12 timer: kr 320, Reiser med overnatting: Fra 8 til 12 timer: kr 250, Over 12 timer: kr 460, For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 75,, lunsj kr 175,, middag kr 210,. Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400, Ulegitimert nattillegg ved overnatting på hotell eller tilsvarende: kr 700, Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/norsk/ dok/regelverk/reglement/ /dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 262, For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 169, Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,00 per km kr 3,05 per km 9001 km og mer kr 2,40 per km kr 2,45 per km Tillegg per passasjer per km kr 0,50 Tillegg for tilhenger per km kr 0,50 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. NATURALYTELSER Bilbeskatning 2007 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 prosent av bilens listepris inntil kr og 20 prosent av overskytende listepris. For: biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, eller el-biler beregnes fordelen av 75 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av to eller flere av punktene ovenfor beregnes fordelen av 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Det fastsettes ikke skattepliktig fordel for bruk av firmabilen mellom hjem og arbeidssted :2007

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige renteutviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrentesatsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr per med tilbakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i 2007: Januar og februar 3,75 % Mars og april 4,00 % Mai og juni 4,25 % Juli og august 4,75 % September og oktober 4,75 % November og desember 5,00 % SKJERMINGSRENTE Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar-februar 1,7 % 2,4 % 3,33 % Mars-april 1,7 % 2,9 % 4,02 % Mai-juni 1,7 % 2,9 % 4,02 % Juli-august 2,1 % 3,3 % 4,58 % September-oktober 2,1 % 3,3 % 4,58 % November-desember 2,4 % 3,7 % 5,13 % Det er de faktiske renteinntektene minus 28 % skatt (24,5 % i Nord- Troms og Finnmark) som skal sammenholdes med skjermingsrenten ved beregningen av eventuell ekstraskatt. Skjermingsrente/0,72 = optimal rente (skjermingsrente/0,755 i Nord-Troms og Finnmark). Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) per = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2007 er kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50,60,70,75 eller 80 år kr ja Premie for forbedringsforslag kr ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 600 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2006 OG 2007 Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % Formuesskatt 0,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 10,7 % Trygdeavgift pensjonsinntekt og lønnsinntekt og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % Toppskatt Sats 2006 Sats 2007 Klasse 1 0 % % % 1) % 1) % over % over ) For Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % i dette intervall. Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt % ,9 % ,1 % over over Minstefradrag i lønn 2007 Sats 36 % Minimum kr Maksimum kr Minstefradrag i pensjonsinntekt 2007 Sats 26 % Nedre grense kr Øvre grense kr Gaver til frivillige organisasjoner kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er til kr Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Driftsmidler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnadsføring ved tap. 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 04:

16 Annar Aasheim, dir. i Kompetanseunion a.s Neste trend: Folkeskikk? En ny bedriftskultur med vekt på etikk, mellommenneskelige relasjoner og samarbeid har flere steder i næringslivet bidratt til bedrede økonomiske resultater. Men det er fortsatt mye igjen. Underslag av penger, seksuell trakassering, forsikringssvindel, uheldige opsjonsavtaler og høyt sykefravær er bare noen stikkord som viser at jobben ikke er sluttført. Det trengs ikke forskning for å forstå at mesteparten av sykefraværet ikke skyldes sykdom, men mistrivsel eller sviktende samarbeid. Hvordan utvikle godt samspill? Mange har besvart dette spørsmålet, og tykke bøker finnes for å sikre samspill. Skal f.eks. noen eksportere agurk til EU-land, må de sette seg inn i et stort regelverk. De 10 bud er ikke lenger nok i vår komplekse verden. Men med litt ettertanke burde det kanskje likevel rekke med den Gyldne regel. Den er formulert litt ulikt, men har i prinsippet samme mening. Noen eksempler: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.» Matteus 7,12 «Den lykken du selv søker, skal du også søke for andre.» Buddhistisk ordtak «Det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, skal du heller ikke gjøre mot andre.» Confucius «La ingen behandle sin bror slik du selv ikke vil bli behandlet.» Muslimsk ordtak «Han søkte det gode for andre, det gode han ønsket til seg selv.» Tekst på en egyptisk gravsten 1600 F. Kr. Lovene regulerer kun noe av det vi mener er riktig. For hvis kulturen er moralsk, trenger vi kanskje ikke noe regelverk. Og hvis kulturen er umoralsk er det liten hjelp i et regelverk! Riktig handling krever riktig holdning. Gjennom bl.a. dilemma-trening kan den etiske refleksjon og bevissthet oppøves. Vi forveksler ofte forståelsen av hva som er lovens ordlyd og hva som er moralsk riktig. Loven i seg selv gir ingen garanti for at våre handlinger er etisk riktige eller rettferdige. For å gjøre det rette må man vite det rette. I mange sammenhenger handler det om god gammeldags folkeskikk. Folkeskikk og etikk forutsetter et positivt menneskesyn, er produktivt og fører til en pygmalioneffekt, dvs. at forventninger og synet på den andre blir selvoppfyllende. Jeg synes således lederskap beskrives godt av David Kvebæk når han sier: «Ledelse består av å øke kvaliteten på forholdet til andre mennesker». Det gir arbeidsglede. En god leder sørger for at en medarbeider, som koster kr. 300 pr. time, går inspirert ut fra et møte med sin leder og kanskje presterer for mer enn kr. 900 pr. time. Dessverre finnes det også ledere som reduserer medarbeidernes prestasjon til kr. 100 pr. time. Lederen er viktig, men etisk sett er hver og en medansvarlig for å bygge gode relasjoner til den andre. Et godt gammelt råd lyder: «Vi er alle hovedrolleinnehavere i vårt eget liv». «Arbeid er viktig! Ikke ødelegg det med alvor» Dette står på firmabilen til et firma som utmerker seg ved å tjene penger og satse på sine medarbeidere. Humor er bare ett av virkemidlene for å få medarbeiderne til å yte maksimalt, og samtidig trives på arbeidsplassen. Trives de ikke, reduseres ytelsen. Hvis for eksempel alle på et revisjonskontor med 10 personer presterer 90 %, er det å sammenligne med et fotballag der en spiller er utvist. Dette skader medarbeiderne på kontoret og deres helse forverres og sykefraværet øker. På litt lengre sikt skader det også bedriften fordi den kreative evnen og ytelsen hemmes. Folkeskikk, og dermed god etikk, gjennomsyrer kulturen i ovennevnte bedrift. Her inngår nærkontakt med sjefer, og de har opsjonsfri sone. Istedenfor opsjoner pløyes 15 % av overskuddet inn i et storslagent pensjonsfond til glede for de som holder seg lojalt til sin arbeidsgiver. Ensidig økonomifokus Det er på tide at vi tar opp igjen sammenhengen mellom penger og sjel slik at vi ikke får en sjelløs verden med kun økonomi som fokus. Det er en vesentlig årsak til at mange samfunnsforskere kaller vår tid for forvitrings :2007

17 samfunnet. Hvis profitt ikke hadde hatt så sterk fokus, hadde vi for eksempel ikke trengt noe etisk råd i oljeforbundet. Da hadde vi heller ikke hatt systematisk utnyttelse av ansatte, og barnearbeid. Vi bør tilbake til god folkeskikk hvor det ikke bare var vekst og profitt som sto i sentrum, men hvor også livskvalitet, miljø og sosiale forhold hadde sin sentrale plass. Enron-skandalen kunne vært unngått dersom ledelsen der hadde hatt god folkeskikk. Hva er årsaken til at mange ledere sier: «Min oppgave er å lede bedriften slik at eierne tjener penger». En av årsakene kan være Milton Friedmans tese om at økonomi er det mest sentrale i en bedrift. Denne tesen har hatt stor smitteeffekt og innvirkning på næringslivet og har ført til store sosiologiske belastninger. Å sette fokus på kortsiktige økonomiske resultater, kan på lengre sikt bli svært kostbart. Kortsiktig tenking om økonomi fører også med seg ødelagt tillit. Dårlig tillit resulter i lukkethet. Lukkethet fører igjen til mistenksomhet. Resultatet blir det motsatte av det man ønsker: nemlig dårlig bedriftsøkonomi. En kollega av meg satt for en stund siden på et fly til New York. Han satt ved siden av en meget hyggelig japansk forretningsmann og hadde en lang samtale med ham om alt mulig. Han stilte min kollega et spørsmål som han ikke kunne svare på: «Hvorfor er det slik at en norsk næringslivsleder blir helt når han snur et underskudd til overskudd ved å sparke en mengde trofaste ansatte. Og hvorfor får lederen en fet bonus når det skjer? Det er da det enkleste i verden å kutte kostnader ved å sparke folk. Da trenger du kun en hensynsløs leder, og ikke en leder med langsiktig tankegang». God etikk er å lytte til samvittigheten når lommeboka sier noe annet. Det er ikke å være grei fordi du risikerer å tape penger på det motsatte. Er noe både det mest lønnsomme, og i tillegg det beste for alle, er vel valget greit. Først når muligheten byr seg til å berike seg selv på andres ulykke, avslører vi vår egentlige moral. Heldigvis ser vi nå eksempler på at både ledere og bedriftsrådgivere forstår at resultatene kan bli bedre dersom man ikke er ensidig opptatt av økonomi. Psykiateren Viktor E. Frankl understreker i sin bok «Viljen til mening» at man må skille mellom resultatene og årsaken til resultatene. Han mener at dersom vi for eksempel har lykke som mål, blir det et hinder i seg selv for å oppnå lykke. Vi må rette oppmerksomheten på det som er årsaken til lykke. Tidligere adm.dir. for Sony sier det slik: «Når smartness blir viktigere enn skapende fantasi og produktutvikling, når fortjeneste blir viktigere enn mennesker, når kvartalets profitt blir bedrifters overordnede mål, da er man på vei mot undergangen. Da skapes ikke noe nytt, da har man ingen menneskeverdige mål for sin virksomhet, og da forsvinner næringslivets viktigste kapital som er de ansattes lojalitet». Problemet er ikke lederen! Forfatteren Wallid al-kubasi skriver i sin siste bok at problemet i Irak ikke var Saddam, men at samfunnet tillot slike personer å komme til makten. En slik tanke kan etter min mening også overføres til bedriftskulturer i vårt eget land. Jeg har møtt flere hundre ledere som svært gjerne vil arbeide etisk, dvs. bruke folkeskikk. Viljen til endring er stor! Problemet er således ikke autoritære og umyndiggjørende ledere, men den tankekulturen og verdiene i bedriften som produserer slike ledere. De har hittil blitt fanget av en tankekultur som hindrer dem i å bruke folkeskikk. Mye tyder på at denne trenden er i ferd med å snu. Å skulle holde seg til lovverket og de etiske verdiene når bedriftens ledelse ønsker å «tøye grenser», krever sin kvinne/mann! Ifølge Aristoteles er et moralsk menneske et menneske som handler og praktiserer de verdier det verdsetter og anser som etiske, gjennom sine daglige gjøremål. Dette krever kunnskap og innsikt, i tillegg til etisk refleksjon og bevissthet. Denne evnen kan oppøves! 04:

18 Rådgiver skatt Børge Busvold, Den norske Revisorforening Fradrag for tap Tap ved realisasjon av formuesobjekter er fradragsberettiget i samme utstrekning som en eventuell gevinst ville vært skattepliktig. Dette kan for eksempel være valutatap, tap på enkelte typer fordringer og tap ved salg av bolig eller fritidseiendom. Vi ser nærmere på reglene. Tap ved realisasjon Hovedregelen i skatteloven er at tap ved realisasjon av formuesobjekter er fradragsberettiget i samme utstrekning som en eventuell gevinst ville vært skattepliktig. Som kjent er gevinst ved realisasjon av bolig skattefritt dersom skattyteren har eid boligen og brukt den som egen bolig minst et av de to siste årene før realisasjonen. Realiseres en slik bolig med tap, er tapet dermed ikke fradragsberettiget. Har ikke skattyteren oppfylt kravet til minst ett års eier- og botid, vil derimot en gevinst være skattepliktig. Da vil også et eventuelt tap være fradragsberettiget. Da boligprisene falt dramatisk tidlig på tallet var det mange som tilpasset seg disse reglene ved å flytte ut av boligen, leie den ut mer enn et år og deretter selge den med tap som kunne trekkes fra på selvangivelsen. For å avgjøre om et tap ved en realisasjon er fradragsberettiget, må man derfor finne ut om en eventuell gevinst ville vært skattepliktig. Det formelle utgangspunktet er at gevinster ved realisasjon av alle typer formuesobjekter er skattepliktige, men det er omfattende unntak fra dette, bl.a.: Egen bolig som har vært benyttet som egen bolig minst ett av de siste to år Fritidsbolig som har vært benyttet som egen fritidsbolig minst fem av de siste åtte år Privat innbo og løsøre, for eksempel bil, fritidsbåt, smykker, kunst som har fungert som en del av innboet Utenlandske betalingsmidler til personlig forbruk (turistvaluta), Enkle fordringer, for eksempel private utlån og bankinnskudd. Gevinst på mengdegjeldsbrev, som for eksempel ihendehaverobligasjoner, er imidlertid skattepliktig (og et eventuelt tap dermed fradragsberettiget). Mengdegjeldsbrev er definert som et omsetningsgjeldsbrev som det utstedes mange av i sammenheng og med lik tekst. Valutatap Valutagevinst og valutatap behandles forskjellig avhengig av om valutadelen skal regnes med som en integrert del av det underliggende formuesobjektet eller om valutadelen skal regnes som en selvstendig del. I de aller fleste tilfeller skal valutadelen regnes som en integrert del av det underliggende formuesobjektet. Det beregnes gevinst eller tap på objektet som sådan, herunder valutaelementet, og spørsmålet om skatteplikt for gevinsten eller fradragsrett for tapet avgjøres av om realisasjonen av det underliggende objekt utløser skatteplikt eller fradragsrett. Det beregnes altså ikke noen særskilt valutagevinst eller tap i slike tilfeller. Eksempel: En skattyter som kjøpte en fritidsbolig i Frankrike i 2002 for euro til kurs 8,5 selger denne i 2008 for samme pris ( euro), men kursen har sunket til 8. I realiteten har skattyter da et valutatap på NOK Om dette tapet er fradragsberettiget, er avhengig av om tapet på det underliggende objektet (fritidseiendommen) er fradragsberettiget. Har skattyteren brukt fritidseiendommen som egen fritidseiendom hele tiden (minst 5 års brukstid), vil ikke tapet ved realisasjonen av fritidseiendommen være fradragsberettiget, heller ikke valutadelen. For såkalte pengeposter skal imidlertid valutadelen regnes som en selvstendig del og det skal beregnes en særskilt gevinst eller tap på valutadelen ved realisasjon (for eksempel veksling, innfrielse eller bortfall). Med pengeposter menes kontanter, bankinnskudd, fordringer og gjeld. Eksempel: Hvis kjøpet av fritidseiendommen i eksempelet ovenfor ble finansiert ved at det ble tatt opp et lån i euro som innfris samtidig med salget, vil det foreligge en valutagevinst på lånet. Et lån på euro tatt opp i 2002 til kurs 8,50 som innfris til en kurs på 8, gir en valutagevinst på NOK som er skattepliktig. Hadde kursen derimot sunket ville det vært et fradragsberettiget valutatap på lånet. Som vi så ovenfor er det ikke skatteplikt eller fradragsrett for gevinst eller tap på enkle fordringer, for eksempel private utlån og bankinnskudd. For valutadelen på slike fordringer er det imidlertid skatteplikt eller fradragsrett. Det er et viktig unntak fra dette, nemlig turistvaluta eller «utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk», som det heter i skatteloven. Har man igjen noen dollar eller euro etter en feriereise, får man ikke fradrag for valutatapet når man veksler tilbake til norske kroner dersom kursen har falt siden valutaen ble kjøpt :2007

19 Fordringer som har inngått i et gevinst- eller tapsoppgjør Det gis ikke fradrag for tap på enkle fordringer. Det er imidlertid en sikkerhetsventil i regelverket som gjør at man slipper helt urimelige utslag av denne regelen. Stammer fordringen fra et salg eller annen disposisjon som har medført en skattepliktig inntekt eller har inngått i et skattepliktig gevinst/ tapsoppgjør for fordringshaveren, er tapet likevel fradragsberettiget dersom fordringen senere går tapt. Eksempel: Du selger aksjer på kreditt til en kjøper for kr 1 mill. og får en skattepliktig gevinst på kr Kjøperen betaler ikke og går senere konkurs. Du får ikke dekning for noen del av fordringen i konkursboet. Du vil da kunne kreve fradrag for hele tapet på fordringen på kr 1 mill. fordi verdien av fordringen har inngått i et skattemessig gevinstoppgjør. Går det lang tid fra fordringen ble stiftet til tapet er konstatert, må man imidlertid være klar over at ligningsmyndighetene kan hevde at fordringen har «skiftet karakter», altså at det ikke lenger er en fordring etter et salg, men en vanlig enkel fordring. Forutsetningen må være at fordringen ikke ble betalt ved ordinært forfall og at kreditor var betalingsdyktig på forfallstidspunktet. Dette var situasjonen i en dom Høyesterett avsa i 2005 som (bl.a.) gjaldt krav om fradrag for tap på en fordring som stammet fra ikke utbetalt aksjeutbytte. Høyesterett bemerket at krav på aksjeutbytte i utgangspunktet er en kortsiktig fordring og når utbyttet ikke ble utbetalt, men ble stående i selskapet, måtte utbyttet reelt anses konvertert til et vanlig lån og vurderes som en vanlig fordring. Tapet ble dermed regnet som tap på en ordinær enkel fordring som ikke ga fradragsrett. Tap i næring Er tapet knyttet til en næringsvirksomhet, kan det gis fradrag for tapet selv om det dreier seg om tap på en enkel fordring som ikke stammer fra en tidligere skattepliktig inntekt eller har inngått i et skattemessig gevinst- og tapsoppgjør. Det kreves imidlertid en særlig og nær tilknytning mellom næringsvirksomheten og fordringen. Det har vært et utall av rettssaker mellom skattytere og ligningsmyndighetene om hvor strengt dette tilknytningskravet er. Eksempler på tap i virksomhet er bl.a.: Bankers tap på utlån Tap på kundefordringer etter varesalg eller salg av driftsmidler Tap på lån gitt for å sikre kunder, oppdrag, vareleveranser, utleie av næringsbygg Tap på lån eller depositum for å få bruksrett til kontorlokaler Tap på plasseringer som er gjort for å forrente midlertidig likvid kapital Virksomhetstilknytningen kan brytes hvis det går for lang tid. En personlig aksjonærs tap på lån til eget aksjeselskap vil ikke bli regnet som tap i næring med mindre lånet ble gitt for å sikre aksjonærens egen personlige næringsvirksomhet. Det er ikke tilstrekkelig at lånet ble gitt for å sikre aksjeselskapets næring eller for å sikre aksjonærens investering. På hvilket tidspunkt kan fradraget kreves? For å kunne kreve fradrag for tap må tapet være endelig konstatert. En verdinedgang er ikke tilstrekkelig. Dreier det seg om tap ved salg, må det være inngått bindende salgskontrakt eller lignende. Dessuten må gjenstanden være overlevert til ny eier (det er da tapet tidfestes). For fordringer er det er ikke tilstrekkelig at det er overveiende sannsynlig at man ikke vil få dekning for fordringen eller at kreditor har betalingsproblemer. Det kreves at fordringshaver gjør de handlinger som er nødvendige for å få kreditor til å betale. Det foreligger en egen forskriftsbestemmelse som riktignok gjelder næringsdrivende, men som også gir veiledning for hva som kan forventes å ville bli krevd i mer «private» forhold. Det heter i forskriften at tap på utestående fordring anses endelig konstatert i den utstrekning: a. foretatt tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves, eller b. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller c. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d. fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l. Tapet må være reelt Det gis bare fradrag for reelle tap. I dette kravet ligger ikke bare at skattyteren selvfølgelig må ha lidt tapet, for eksempel solgt eiendommen eller tapt fordringen. Det må også avgrenses mot «tap» ved gaveoverføringer som ikke gir rett til fradrag. For at det skal foreligge realisasjon, må det være tatt vederlag. Rene gaver, dvs. der selgeren ikke tar noe vederlag, regnes ikke som realisasjon og gir derfor ikke fradrag. Dette gjelder selv om eiendelen har sunket i verdi fra selgeren kjøpte eiendelen til den blir gitt bort. Tar imidlertid selgeren vederlag (ut over det som må regnes som symbolsk), gis det fradrag for det reelle tapet, dvs. differansen mellom selgers inngangsverdi og virkelig på salgstidspunktet. Er vederlaget lavere, regnes det overskytende som gave som ikke gir fradragsrett. Eksempel: Skattyter kjøpte aksjer i 2005 for kr 1000 pr. aksje. I 2007 solgte han aksjene for kr 100 pr. stk, men virkelig verdi (børskurs) var kr 500. Det gis da fradrag for differansen mellom inngangsverdien og virkelig verdi, dvs. 500 pr. aksje. Differansen mellom virkelig verdi og salgssummen, kr 400 pr. aksje, regnes som en gave som ikke gir fradrag. For aksjer gjelder et unntak fra regelen om at det må være tatt vederlag for å få fradrag for tap. Er aksjen verdiløs slik at det ikke er mulig å få noe vederlag ved salg av aksjen, gis det derfor fradrag også når aksjen overføres til ny eier uten vederlag. 04:

20 Advokatfullmektig Anne Taran Tjølsen, Den norske Revisorforening RISK-regulering av aksjer hjemmehørende i annen EØS-stat Inngangsverdien på aksjer i selskaper hjemmehørende i andre EØS-stater kan RISK-reguleres. Dette fremgår av en uttalelse fra finansdepartementet. I dag er RISK-reglene opphevet. RISK var et system for regulering av aksjers inngangsverdi opp eller ned med et selskaps beskattede overskudd eller underskudd. Formålet var å unngå dobbeltbeskatning. RISK-reguleringer var imidlertid forbeholdt aksjer i norske selskaper. Finansdepartementet legger i sin uttalelse til grunn at dette ikke var i samsvar med Norges forpliktelser etter EØSavtalen. RISK-beløp har fortsatt betydning for personlige aksjonærer gjennom overgangsreglene til skattereformen. Overgangsreglene innebærer at det skal tas hensyn til RISK-reguleringer i aksjonærenes eiertid ved fastsettingen av aksjenes inngangsverdi og skjermingsfradrag. Ved denne fastsettingen har norske skattemyndigheter behov for til dels omfattende informasjon om selskapets regnskapsmessige og skattemessige forhold for å kunne fastsette riktige RISK-beløp som igjen påvirker fastsettelsen av inngangsverdi og skjermingsfradrag. Fordi norske myndigheter ikke har tilgang til slik informasjon fra selskaper hjemmehørende i andre EØS-stater, vil adgangen til å kreve RISK-regulering eller endring av skjermingsgrunnlag for aksjer i selskaper hjemmehørende i annen EØS-stat være betinget av at skattyter selv fremskaffer nødvendig dokumentasjon. Det er dessuten en forutsetning for å kunne beregne slikt RISK-beløp at samtlige år av eierperioden innenfor RISK-regimets virketid, inngår i beregningsgrunnlaget. Det vil si at også år som vil være til skattyters ugunst skal medregnes. Dersom skattyter ikke krever slik RISKregulering ved salg av aksjer, eller ved endring av skjermingsgrunnlag, antar finansdepartementet at skattemyndighetene kan unnlate å kreve fremlagt slik dokumentasjon og å gjennomføre endring. Ved realisasjon av aksjer og fastsetting av skjermingsgrunnlag for aksjer i slike selskaper, bør det derfor aksepteres at skattemyndighetene kun foretar RISK-regulering dersom det kreves av skattyteren. Men det presiseres at samtlige av skattyters aksjer i et selskap skal vurderes med henblikk på endring selv om skattyter kun krever RISK-regulering for noen av aksjene i selskapet. Finansdepartementet ber om at denne forståelsen legges til grunn ved fremtidig ligningsbehandling, herunder i klager over årets ligning, og ved behandling av andre saker som er åpne eller tas opp til endring for tidligere inntektsår. Ovennevnte innebærer at skattemyndighetene endrer sin anvendelse av skattelovgivningen. Dermed er det treårsfristen i ligningsloven 9-6 nr. 2 som setter grense for hvor langt tilbake i tid det er anledning til å få ligningen i disse sakene endret. Finansdepartementet legger til grunn at for krav om endring som fremsettes i 2007, og som tas opp som endringssak, vil endringen kunne foretas tilbake til og med inntektsåret Finansdepartementet pålegger skattemyndighetene å bruke adgangen til å endre tre år tilbake i tid når skattyter fremmer krav om det, og dokumenterer kravet. Finansdepartementets uttalelse finner du her: andre/brev/prinsipputtalelser_fortolkninger/2007/risk-regulering-av-aksjer-iselskap-hjem.html?id= Endring av inngangsverdi og skjermingsgrunnlag som følge av endring av ligning I forslaget til årets statsbudsjett er det fremmet forslag om at det gis en overgangsregel om endring av aksjonærenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag når selskapets ligning for tidligere år endres etter Etter 20 04:2007

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK Årsregnskap for 2013 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Foretaksnr. 974235919 Utarbeidet av: Halti Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 41 9156 STORSLETT Regnskapsførernummer Resultatregnskap Note 2013 2012

Detaljer

Årsregnskap for 2013. TROMS ORIENTERINGSKRETS Org.nr 993 249 998

Årsregnskap for 2013. TROMS ORIENTERINGSKRETS Org.nr 993 249 998 Årsregnskap for 2013 Org.nr 993 249 998 Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på driftsmidler og immaterielle

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS ! t j t Årsregnskap I 2010 Finnbergåsen Eiendom AS \ .,.... I;:.r,ll'",,:.r!...:.:r.rr.r..ti:tlt#tt::il:\: a: l r a. rt,,:t l!11!r::::: i1:::;:1::lirilil '.:, 1 Finnbergåsen Eiendom AS Eiendeler Note 2010

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor RESULTATREGNSKAP DnR DnRS Noter 2004 2003 2004 2003 Medlemskontingent/Serviceavgift 4 813 283 4 678 486 13 938 519 13 611 895 Salgsinntekt

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Aktivitetsinntekt 293 969 175 191 Annen driftsinntekt 0 22 200 Offentlig tilskudd 5 55 577 38 418 Sum driftsinntekter 349 546 235 809

Detaljer

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 322 959 307 264 Driftskostnader Lønnskostnad

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014 Årsregnskap 2014 Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 1 Salgsinntekt 552 000 1 048 000 Sum driftsinntekter 552 000 1 048 000 Varekostnad 28 359 2 628 655 5 Annen driftskostnad 184

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2010

Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2010 Grant Thornton informerer Nr. 4/2010 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Det nærmer seg raskt tiden for et nytt årsoppgjør, med

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler.

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Vimå her ta utgangspunkt i midlertidlige forskjeller pr inngående balanse og midlertidlige

Detaljer

Side 1 av 4 Storsalen Menighet NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 213 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og norsk regnskapsstandard for små foretak. Følgende regnskapsprinsipper

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN Årsregnskap 2010 for BRANN BATALJONEN BERGEN Foretaksnr. 985 813 841 Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 938 795 1 219 163 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2009

Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2009 Grant Thornton informerer Nr. 4/2009 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Kjære leser Da har vi snart lagt et nytt år bak oss,

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt 2 813 304 2 818 853 Annen driftsinntekt 5 548 588 Offentlig tilskudd 5 187 475 52 121 Sum driftsinntekter 3 006 328 2 871 561 Varekostnad

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2014 Resultatregnskap Arendal Og Engseth Vann- Og Avløpslag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 163 962 182 900 Sum driftsinntekter

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS Årsregnskap 2009 Resultatregnskap Drifts inntekte r og driftskostnade r Note 2009 2008 Salgsinnækter Tilskudd Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning på driflsmidbr Annen driftskostrad

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Innhold: Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos. Årsoppgjør 2012: Forberedelser til årsavslutningen 2012

Innhold: Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos. Årsoppgjør 2012: Forberedelser til årsavslutningen 2012 Informasjon fra Revisor nr 1/2012 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS Innhold: Årsoppgjør 2012: Forberedelser til årsavslutningen 2012 Regnskap: Endringer i Bokføringsloven

Detaljer

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap Varige driftsmidler Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

(org. nr. 971 339 993)

(org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2014 Naturvernforbundet I Rogaland (org. nr. 971 339 993) Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 Salgsinntekt 145 455 131 364 Offentlig støtte 1 194 521 1 008 085 Utleieinntekter

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 117 753 3 308 288 Annen driftsinntekt 50 0 Sum driftsinntekter 3 117 804 3 308 288 Driftskostnader Varekostnad

Detaljer

Grønmo Golfklubb Org.nr: 981711890. Noter til årsregnskapet 2014

Grønmo Golfklubb Org.nr: 981711890. Noter til årsregnskapet 2014 Note 1 - Regnskapsprinsipper og virksomhet Grønmo golfklubb ble etablert i 1995, og er et idrettslag tilknyttet Norges Golfforbund og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité ("Norges

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Resultatregnskap. Låter Vasslag SA

Resultatregnskap. Låter Vasslag SA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Budsjett 2013 Vannavgifter 1 094 135 1 079 280 1 100 000 Andre driftsinntekter 0 58 625 0 Sum driftsinntekter 1 094 135 1 137 905 1 100

Detaljer

Årsoppgjør 2013 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr. 954225267

Årsoppgjør 2013 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr. 954225267 Årsoppgjør 2013 for Ibestad Vassverk SA Foretaksnr. 954225267 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 988 995 1 707 703 Annen driftsinntekt 51

Detaljer

STORSALEN MENIGHET. Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER

STORSALEN MENIGHET. Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER STORSALEN MENIGHET Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Note 214 213 Salgsinntekt 4 755 364 4 887 162 Annen driftsinntekt 2 469 38 2 658 34 Sum driftsinntekter 1, 7, 11 7 224 673 7 545 195 Varekostnad

Detaljer

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824 Årsregnskap 2012 AS Eidsvold Blad Org.nr.:945 546 824 Resultatregnskap AS Eidsvold Blad Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekt 35 012 195 33 977 341 Annen driftsinntekt 633 820

Detaljer

Norges KFUK-KFUM - Speidere

Norges KFUK-KFUM - Speidere Norges KFUK-KFUM - Speidere REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754 Årsregnskap 2014 for Hudson Bay Resources AS Foretaksnr. 974499754 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 0 142 271 Sum driftsinntekter 0 142 271

Detaljer

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993)

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2013 Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Naturvernforbundet i Rogaland Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2013 2012 Salgsinntekt 131 364 133 052 Offentlig

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad Årsregnskap for 2013 9402 Harstad Årsberetning 2013 1. Virksomhetens art og lokalisering er en kristelig forsamling med basis i Harstad kommune og er uadskillelig knyttet til Brunstad Kristelige Menighet

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

Løvlien Georåd AS RESULTATREGNSKAP FOR 2013

Løvlien Georåd AS RESULTATREGNSKAP FOR 2013 RESULTATREGNSKAP FOR 2013 Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekt 1 30 308 475 23 861 282 SUM DRIFTSINNTEKT 30 308 475 23 861 282 Varekostnad 13 025 801 8 503 866 Lønnskostnad m.m. 2 8 513

Detaljer

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442 Årsregnskap 2012 Norsk helse- og avholdsforbund Org.nr.: 876 077 442 Resultatregnskap Norsk Helse- Og Avholdsforbund Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Subsidier 6 767 471 747 784 Annen

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 Mosjøen og Omegn Boligbyggelag note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 INNTEKTER Inntekter fra tekn. tjenester 150,342 110,170 96,000 117,600 Forretningsførerhonorar

Detaljer

Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11.

Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Osl33 h15 Løsningsforslag til skatterett revisoreksamen 14.05.2012. Del 1. Oppgave a Formuesverdi på aksjene i Ringveien AS, beregnet ut fra verdier pr. 31.12.X11. Beregninger og vurderinger av formues-

Detaljer

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952 RESULTAT Normisjon Region Østfold Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter 3 579 640 2 855 594 Gaver 3 918 794 4 712 576 Messer, basarer og lotteri 44 360 59 423 Tilskudd 548 798

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2013 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 12 668 696 11 543 745 Annen driftsinntekt

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for:

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Generelt Trond Kristoffersen Finansregnskap Lønn og Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Økte investeringer i eiendeler Mer kapital (lån og egenkapital) (Flere) ansatte Lønn og 2 Lønningsrutinen

Detaljer