Eventyrlig sjømateksport til Russland. Side 44

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eventyrlig sjømateksport til Russland. Side 44"

Transkript

1 Eventyrlig sjømateksport til Russland Side 44

2 Velkommen til LOFOTEN

3

4 innhold 28 Nordland fikk sin mann Månedens intervjuobjekt kan bli en av de store fiskarlagshøvdingene. Skikker han seg vel, vil han ha 17 år i Landsstyret når han gir seg. Han blir også historisk på en annen måte. Den nye fis karlagslederen fortsetter nemlig som aktiv fisker. 54 A neverending story? På 80-tallet ryddet vi plass til furunkulose og kaldtvannsvibri ose i vokabularet. Siden har vi fylt på med ILA, IPB, HSMB, CMS, PD og andre plageånder. Virkelig komplisert blir det når disse ses i sammenheng med smoltkvalitet, fôr og miljøforhold. Når skal listen med nye bokstavkombinasjoner ta slutt? 78 Fiskeribyen Oslo Oslo er Norges fjerde viktigste fiskeriby. Over personer har fiskeri og sjømat som viktigste arbeidsoppgave i hovedstaden. Her holder også den fiskeripolitiske makteliten til. 14 MTB til besvær De krangler så bustene fyker, og er ikke enige om noe som helst. Bortsett fra en ting; det må legges til rette for videre vekst i oppdrettsnæringen. 23 «Administrativ reder» Nærings- og fiskeridepartementet vil endre praksis for godkjenning av administrative redere. Advokat Olav E. Midtgaard i Steen strup Stordrange ser nærmere på de endringene som foreslås. 44 Rubelår og usynlige murer På 25 år har sjømateksporten til Russland økt fra null til 6,6 milliarder. Vi ser nærmere på den nesten eventyrlige utviklingen som har gjort Russland til vårt største enkeltmarked, men også gitt eksportørene mye hodebry. 63 Møgster, Fredriksen og Røkke Oli Samro er ikke i tvil om hvilket trekløver som bestemmer mest i norsk sjømatnæring. Utviklingen i årene som kommer vi konsen trere makten ytterligere. Snart er det bare ti personer som styrer det meste i sjømatnasjonene rundt Nord-Atlanteren. 67 Fisken er for alle Vi har møtt FAOs fiskerisjef, islendingen Arni M. Mathiesen. Han er veldig klar på at sjømatnasjoner som Norge har et stort ansvar for å sikre at alle i verden får sin bit av den verdifulle fis ken. 73 Auksjoner som salgsform Harald Østensjø ser nærmere på auksjoner. Denne salgsformen oppsto i Babylon minst 500 år før Kristus. Tidenes største aksjon var av hele Romerriket. To måneder senere ble kjøperen halshogd! 89 Fangsten ned, oppdrett øker I 2012 falt verdens villfangst med 2,6 prosent. Produksjonen av oppdrettsfisk økte med 7,4 prosent. Kina topper alle lister. Men det er ikke i Kina veksten er størst. 115 Solberg vrs. Ringstad Sist tok Marit Solberg knekken på Dag Erlandsen. Nå venter en ny vrien motstander, nemlig statssekretær Amund Drønen Ringstad. Hvordan «Duellen» gikk kan du som vanlig lese helt bakerst. Les også Månedens gullfisk, lederartikkelen, nf s blå og Smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 98. Vi har som vanlig kommentarartikler fra Øystein Sandøy og Hans Morten Sundnes, samt Kåre Høylands omtale av nye norske fiskebåter og brønnbåter. Lengst bak finner du også På tampen fra Provence, og forøvrig mye annet godt stoff. Sjekk også annonseregisteret på side 114. Annonser i Norsk Fiskerinæring er ofte interessant og svært nyttig lektyre. 4 "Norsk Fiskerinæring" nr

5 MÅNEDENS GULLFISK For jubilanten Norges Kystfiskarlag er 25 år sannelig en bragd i seg selv. Egentlig er de første 25 årene passert med god margin. Norges Kystfiskarlag var i gang allerede i 1988, og det er bare fraværet av årsmøtet i 2013 som gjør at jubileet ikke har vært markert før. Men nå skjer det i Bodø i midten av mai. Kystfiskarlaget oppsto som en protest. Solide torskekvoter og strålende prognoser fra havforskerne kamuflerte lenge ressurskam pen mellom kyst og hav. At kystfiskerne kunne fortsette fiske med passive redskap etter at totalkvoten var tatt, bidro også til fordragelighet. Men da dette tok slutt, samtidig med at torskek votene ble satt kraftig ned i 1988 og 1989, var ressurskampen i gang for fullt. Norges Kystfiskarlag var organisasjonen for dem som mente trålerne fikk for mye torsk, og at havflåten hadde for stor innflytelse i Norges Fiskarlag. Og slik har det vært siden. Alle forsøk på fusjon med Fiskarlaget har strandet. At «lillebror» fortsatt lever, er mest takket være dyktige frontmenn. Aller øverst rager Steinar Friis, Flakstad-fiskeren som med en liten pause ledet laget fra oppstarten i desember 1987 til Men også Paul O. Jensen og Arne Pedersen har markert seg og holdt Kystfiskarlaget synlig og i gang. Går vi gjennom de 25 årene, teller vi egentlig bare en virkelig seier; Høyesterettsdommen om faglagsavgiften i Spørsmålet gjaldt Fiskarlagets enerett på overføringer fra Råfisklaget. Seieren innebar ikke friske avgiftspenger til Kystfiskarlaget, men brøt Fiskarlagets monopol og styrket konkurrentens fundament. Etter at direkte innflytelse i Fiskarlaget ble en fjern tanke, har kampen mot strukturordninger samt havflåtens posisjon og kvoteandeler stått øverst på agendaen. Her kan vi ikke notere lignende seire, men eksistensen av Kystfiskarlaget har hatt en viktig indirekte betydning som «riset bak speilet». Frykten for medlemsflukt har utvilsomt påvirket ressursfordelings-vedtakene i Norges Fiskarlag. Stadig strukturering og nedgang i tallet på fiskere gjør ikke Norges Kystfiskarlag til noe åpenbart vekstprosjekt. Hva Kystfiskarlaget vil ha å rutte med om ytterligere 25 år, vites ikke. Men laget er her nå, synlig og jubilerende og i front for en gruppe fiskere som mer enn noen gang trenger en organisasjon til å kjempe sin sak. Vi sender en gullfisk, og ønsker lykke til med jubileumsårsmøtet. REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. ANNONSER Cand. oecon. Thorvald Tande Sr. ANNONSER Kristin A. Tande Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: , Faks: Web-adresse: Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr ,- ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri ABONNEMENT /SALG Alyson Steinsrud SEKRETÆR Helene Tande Håland LAYOUT Torbjørn Rasmussen JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf ANNONSER og BÅTOMTALER Kåre Høyland Tlf orsk fiskerinæri Trykk: Merkur Trykk AS Vasilij-katedralen i Moskva ligger like ved Kreml og er et av de mest kjente landemerkene i hele Russland. "Norsk Fiskerinæring" nr

6

7 leder Tanker etter et årsmøte! VI GÅR I SAMME FELLE hver gang; pynter stua med 17. mai-flagg, inviterer gode venner og benker oss forventningsfulle foran TV-skjermen med iskalde øl og noe godt å bite i. 90 minutter senere freser vi «aldri mer!». På skjermen står det 0-2 mot Kypros, Malta eller gud forby Island, og en alvorstynget landslagssjef prøver å forklare så godt han kan. Blikket virrer til alle kant er. For egen del sverger vi dyrt og hellig at det aldri skal skje igjen. Nå har vi omsider lært! Så går det noen uker, VG og Dag bladet har pisket opp fotball-stemningen på nytt, og flaggene er igjen på plass i stua. Selvfølgelig har vi ikke lært en dritt! I åtte lange år så redaktøren frem til et rødgrønt sammenbrudd; skrev og argumenterte etter beste evne om hvorfor Helga Pedersen og deretter Lisbeth Berg-Hansen burde få avløsning. Vi kritiserte den rødgrønne strukturpolitikken, mente fiskeindustrien fortjente bedre rammebetingelser og at regjeringen måtte legge mer til rette for stabil vekst i havbruksnæringen. I alle disse sakene fikk vi massiv støtte fra Høyre og FrPs fiskeripolitiske tals menn- og kvinner. Alle uttrykte like stor frustrasjon og skuf felse som oss over regjeringens tafatthet og manglende vilje til å modernisere et forhistorisk lov- og regelverk i sjømatsektoren. De grønne matfiskkonsesjonene var en vits og fiskesalgslagenes monopol noe som hørte mellomkrigstiden til. Hva gjaldt videre vekst i oppdrettsnæringen, var det ingen ting å diskutere. Høyre og FrP mente alvor med sine løfter om å utvikle næringens enorme potensial, og det var ingen tid å miste. Her måtte det legges til rette for jevn og forutsigbar vekst fra dag 1 når regjeringsmakten var sikret. Mandag 9. september 2013 fikk vi det endelig som vi ville. Folket ga Høyre og FrP i oppdrag å danne regjering. Men vi hadde fort satt ikke lært. Hva politikere sier i opposisjon og valgkamper, er en sak. Hva de faktisk gjør når de kommer til makten, er som regel noe ganske annet. Det burde vi ha lært etter å ha fulgt relativt godt med på norsk politikk de siste 40 årene og i særdeleshet norsk fiskeripolitikk. La det være sagt med en gang: Vi fryder oss fortsatt over at de rødgrønne tapte valget. I næringspolitikken er det ingen tvil om at de blåblå fører en bedre og mer fremtidsrettet politikk enn de rødgrønne. Men nå er vi i ferd med å miste tålmodigheten. Vi skriver midten av april. Det er ganske nøyaktig et halvt år siden de blåblå overtok, og i fiskeripolitikken har det ikke skjedd en dritt, for å si det rett ut. Og slik vil det fortsette i minst et år til. Tveterås-utval get har riktignok fått utvidet sitt mandat, men Redaktør Thorvald Tande jr. kommer ikke med noen sluttrapport før tidligst i desember. Ingen vet dessuten hva den vil inneholde av forslag til ny politikk for å styrke lønnsomheten og øke konkurransekraften i fiskeindustrien. Medlem mene kommer fra alle deler av næringen, og da blir ofte resulta tet preget av kompromisser. «Utvalget har fått beskjed om å snu alle steiner», sier Elisabeth Aspakar. Alvorlig talt! Dette dreier seg ikke om å snu steiner. De har Høyre snudd mange ganger før. Her handler det utelukkende om politisk vilje og handlekraft til å gjennomføre de endringene Høyre og FrP har etterlyst gjennom de to siste stortingsperiodene. Etter åtte år i opposisjon trodde vi faktisk at de blåblå ville stupe løs på oppgaven med å modernisere lov verket og bidra til forutsigbar vekst. I stedet må vi vente på et utvalg som i beste fall vil konkludere med det vi visste fra før, og på en Stortingsmelding om vekst i havbruksnæringen som ikke vil gi vekst før tidligst i Det er frustrerende, for å si det mildt. Nå vil selvfølgelig Elisabeth Aspaker og Amund Drønen Ringdal protestere. De vil påpeke at Høyre og FrP ikke har flertall alene, og at det er behov for grundige analyser om man skal skaffe seg ryggdekning på Stortinget for viktige endringer. Kanskje har de rett. Kanskje er dette bare sure oppstøt fra en utålmodig redaktør. Men det første halve året med de blåblå rundt Kongens bord minner mistenkelig mye om det vi har opplevd mange ganger før etter regjeringsskifter; det nedsettes utvalg og skrives rapporter og meldinger. Månedene og årene går, og til slutt skjer det nesten ingen ting. Og dessuten; dersom det er nødvendig å lage en Stortingsmelding om vekst og konkurransekraft i norsk havbruk, hvorfor i all verden ble ikke dette arbeidet igangsatt umiddelbart etter re gjeringsskiftet? Hvorfor kaste bort seks måneder? Høyre og FrP hadde åtte lange år på å forberede seg. Underveis manglet det aldri på klare meldinger om alt det partiene ville gjøre anderledes i sjømatpolitikken. Men det var i opposisjon. I "Norsk Fiskerinæring" nr

8 posisjon har Elisabeth Aspaker valgt å rykke tilbake til start. Nå har fiskeriministeren begynt helt på nytt med å finne ut hva hun vil i sjømatpolitikken. EGENTLIG SKULLE DENNE lederen eller nærmest kronikken handle om FoU og den viktige jobben Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond utfører. I 2013 og 2014 bruker fondet nesten en halv milliard kroner på ulike FoU-prosjekter. Arbeidet er sterkt brukerstyrt, og har all fokus på nytteverdien for de som betaler. FHF er et unikt spleiselag som vi ikke finner maken til i noen andre næringer, og som sjømatnæringens konkurrenter ute misunner oss. Ordningen er ikke perfekt, og kan gjøres bedre på flere områder. Men det vil være en stor tabbe å svekke den. Dette skal vi komme tilbake til ved en senere anledning. I begynnelsen av april avholdt FHL årsmøte i Trondheim med nesten 350 deltakere. Norges Fiskarlag liker det ikke, men FHL er i dag den viktigste interesseorganisasjonen i sjømatnæringen. FHL har 480 medlemsbedrifter med over årsverk. Enkelte mener at administrasjonen og ledelsen er for mye opptatt av laks og hav bruk. Det er i så fall ikke merkelig. I dag står oppdrettsfisken for 70 prosent av norsk sjømateksport regnet i verdi, hvilket også reflekteres i medlemskontingenten til FHL. Under årsmøtet i Trondheim ble det enstemmig vedtatt et nytt stemmeregelverk som gir bedre sammenheng mellom hvor mye hver bedrift betaler i kontingent og hvor stor innflytelse den har i organisasjonen. Den nye vedtekten gir for det første havbruksbedriftene all makt. Av i alt stemmer på årsmøtet, tilhører nå stemmer bed rifter innen havbruk. Tidligere var denne andelen 65,3 prosent, nå er den 72,8 prosent. En viktig endring, som gjør at havbrukssektoren heretter kan gjennomføre vedtektsendringer som den vil. Videre er det slik at de 10 største oppdrettsselskapene i FHL, sammen med EWOS og Skretting, har fått rent flertall i organisasjonen. Vi har sans for et prinsipp som innebærer at de som betaler mye også skal ha stor innflytelse. Men vi tviler på om de 468 andre medlemmene i FHL er komfortable med at bare 12 bedrifter har flertall hver gang det skal stemmes. Etter de nye stemmereglene vil de fem største Marine Harvest ASA, Lerøy Seafood Group ASA, SalMar ASA, Cermaq ASA og Grieg Seafood ASA også ha negativt flertall i FHL. De kan altså stoppe alle forsøk på vedtektsendringer. Vi ønsker ikke å male fanden på veggen. Maktkonsentrasjonen i FHL reflekterer den strukturutviklingen som har skjedd i sjømatnærin gen de siste årene. De store blir stadig større. FHL er dessuten en frivillig organisasjon, og om de store misbruker sin makt, vil den raskt miste oppslutning. Det samme vil skje om havbruksbedriftene ignorerer tradisjonell industri og eksport. Dette er selvfølgelig alle klar over. Likevel tror vi at organi sasjonen gjør lurt i å se nærmere på kontingentsystemet, og finne en modell som gir de små bedriftene noe mer innflytelse. Det kan ikke være så veldig inspirerende å delta på årsmøter der din stemmeseddel i realiteten ikke betyr noen ting. Dette blir særlig viktig dersom årsmøtene i FHL heretter skal bidra mer til å utforme organisasjonens politikk, noe adm. direktør Geir Ove Ystmark varslet i Trondheim. DET TEMAET SOM OPPTOK årsmøtedeltakerne mest, var utvilsomt spørsmålet om videre vekst i havbruksnæringen. Forslaget om rullerende MTB har blitt en skikkelig hodepine for ledelsen i FHL. Det er sterkt motstridende interesser og synspunkter blant de toneangivende medlemsbedriftene. Rullerende MTB vil åpne for produksjonsvekst. Det ønsker ikke Marine Harvest, til stor irritasjon for mange av de øvrige op pdrettsselskapene. Marine Harvest-sjef Alf-Helge Aarskog krever å bli trodd på at de biologiske utfordringene i næringen er så store i dag, særlig knyttet til lakselus, at det ikke er forsvar lig å øke produksjonen. De andre mener at dette bare er et vikar ierende motiv for å slippe rullerende MTB, og at Marine Harvest med sitt «miljø-utspill» bare støtter opp om useriøse miljøak tivister som vil oppdrettsnæringen til livs. At Marine Harvest dertil bruker to helsider i landets største avis på å fortelle at selskapet nå skal rense sitt fiskefôr for giftstoffer, og at slik rensing vil gjøre laksen mer sunn, har også skapt kraftig irri tasjon. Dette utspillet sier jo indirekte at dagens oppdrettslaks ikke er så sunn som næringens aktører liker å hevde, og lyder som vakker musikk i ørene til Kurt Oddekalv og hans meningsfeller. Det er med andre ord stor intern spenning i FHL en spenning ledelsen i organisasjonen gjør mye for å tildekke. Under årsmøtet i Trondheim var det flere, med Gerhard Alsaker i spissen, som mislikte pålegget om ikke å stille for kritiske spørsmål. Hva skal vi med et årsmøte om vi ikke kan si det vi mener? freste en forbannet Alsaker. At det er motsetninger mellom små og store aktører i sjømatnærin gen, og følgelig også internt i FHL, er ikke nytt. Slik har det vært bestandig. Men nå er det også sprekker mellom de store. Kanskje er Marine Harvest i ferd med å bli så stor at selskapet ikke lenger har behov for FHL, noe også Oli Samro er inne på i sin kommentarartikkel på side 63. Så lenge de store er enige, har de uansett full kontroll over FHL. Når de er uenige, kjører Marine Harvest bare solo. Å ha søsteren til statsministeren med på laget skader heller ikke. PRODUKSJONSVEKST HAR VÆRT et evig tema i norsk oppdrettsnæring, og er like aktuelt i dag med en produksjon på godt over 1 million tonn, som da næringen produserte tonn. De senere årene har vi ofte stusset litt over denne voldsomme vekstambisjonen, særlig når økonomer kan vise til at næringen ville ha tjent mer penger med en flatere produksjonskurve. Kort sagt; hvorfor produsere 1 million tonn og tjene 3 kroner pr. kilo, når man kan produsere tonn og tjene 4 kroner pr. kilo? Samfunnsøkonomisk og ut fra det faktum at verden trenger mat, mener vi at Norge må utnytte sine naturgitte forhold for produks jon av oppdrettslaks. Vi er selvfølgelig enig i at dette må foregå på en miljømessig bærekraftig måte, noe vi faktisk mener skjer i dag. Det er mye snakk om lus og rømming. Etter vår op pfatning har næringen rimelig god kontroll over begge deler, det jobbes målrettet og systematisk for å bli enda bedre og det er rom for vekst. Derfor mener vi at en ny Stortingsmelding som i realiteten utsetter videre vekst til 2016, er alt for tafatt og stikk i strid med det Høyre og FrPs fiskeripolitiske talspersoner gjentatte ganger har lovet. Men sett fra næringens ståsted tror vi altså ikke at det blir noen økonomisk nedtur av å holde igjen, slik Marine Harvest nå ønsker. Inntjeningen vil bli skyhøy, uansett hvordan produksjonen utvikler seg de neste 2-3 årene. For ordens skyld; ifølge ledelsen i Fiskeridepartementet betyr ikke arbeidet med den nye stortingsmeldingen om vekst i havbruks næringen, at økt MTB eller tildeling av nye konsesjoner er lagt på is til meldingen kommer. Men det er altså i følge Aspaker og Drønen Ringdal. I praksis vil det ikke skje noe som helst før lenge etter at meldingen er behandlet av Stortinget. Og da snak ker vi med virkning fra tidligst Vi håper selvfølgelig at de blåblå ville gjøre denne påstanden til skamme! 8 "Norsk Fiskerinæring" nr

9 nf's blå Om noen skal rammes av kritikken på dette banneret, må det være de rødgrønne, som har regjert fiskeri-norge de åtte siste årene. Men det synes allerede en del sentrale Arbeiderpartipolitikere å ha glemt. Ganske patetisk, spør noen nf s blå. Kunnskapsløse Heggø møte utenfor Stortinget. Mange var kommet med charter fly fra Finnmark for å markere sin misnøye med fiskeripolitikken, og i særdeleshet med praktiseringen av trålernes tilbudsplikt. Enkelte Oslo-folk benyttet også anledningen til å møte frem, kanskje fordi Kystaksjonen hadde et fint piratbilde av Kjell Inge Røkke som blikkfang. Regelverket for hva trålerne skal gjøre med sine fangster er det snart bare Vidar Landmark og Olav HolstDyrnes som kan. At Røkke er en superkapitalist som raner kyst-norge for enorme verdier, er derimot en «fane» de fleste på venstresiden i norsk politikk kan enes om og samles under. Det var med andre ord en ganske broket forsamling som møttes utenfor Stortinget. Om det hjalp? Nei, selvfølgelig ikke. Norsk fiskeripolitikk lar seg ikke styre av noen hundre sjeler på Løvebakken. Men arrangementet bidro helt sikkert til å utløse mye av den frustrasjonen som har bygget seg opp langs Finnmarks-kysten de senere årene, og som toppet seg da Norway Seafoods slapp nyheten om at selskapet vil avvikle pro duksjonen i Mehamn. Så til saken. En av dem som kom løpende ut fra Stortinget for å delta i protesten mot den fiskeripolitikken som føres, og som frimodig stilte seg bak paroler som «Slutt SC ANPARTNER REKL AMEBYR Å Misforstå oss ikke. Vi har stort respekt for landets fremste folkevalgte. Mange liker å gjøre narr av politikerne. nf s blå gjør sjelden det. Kampen om å komme på Stortinget er beinhard, og den som skal lykkes må ha egenskaper som slett ikke er kommet alle til del. Den viktigste er faktisk å være en trivelig og imøtekom mende person. Folk stemmer sjelden på kandidater de misliker. Opp gjennom årene har vi truffet mange stortingspolitikere. Nesten alle har det til felles at de er hygglige mennesker å snakke med. Nok om det. En mandag i begynnelsen av mars hadde Kystaksjonen trommet sammen til protest- Nå tar Norges fremste leverandør av flytekrager også ansvar for nota. Vi analyserer, tilpasser og skreddersyr uansett hva slags anlegg du har. "Norsk Fiskerinæring" nr

10 nf's blå å rævslikke storkapi talen», «Stopp Røkkes plyndring av Finnmark» og «Norsk fiskeripo litikk er feilslått og patetisk», var Arbeiderpartiets fiskeripo litiske talskvinne Ingrid Heggø. Hun kommer fra Høyanger i Sogn og Fjordane, har jobbet i bank i ca. 20 år og har sittet i Nær ingskomiteen på Stortinget siden Få, om noen, har altså hatt større mulighet til å påvirke Arbeiderpartiets fiskeripoli tikk de siste 8 årene enn damen fra Høyanger. Arbeiderpartiet hadde jo fiskeriministeren fra 2005 til Ingen andre partier har følgelig større ansvar for den politikken Kystaksjonen pro testerer mot. nf s blå måtte derfor gni seg i øynene da vi ob serverte Heggø blant protestantene. Snakk om fraværende ryggrad! Og ikke nok med det. I en kronikk i «FiskeribladetFiskaren» 14. mars, dokumenterer hun for det første total mangel på evne til selvkritikk, og for det andre hvor elendig hun har fulgt med på den fiskeripolitikken Arbeiderpartiet har ført. nf s blå ønsker jo ikke å insinuere at hun skriver mot bedre vitende. Hør bare: «Det er ikkje rett når Høgre prøver å skape et bilete av Både Ingrid Heggø (til venstre) og tidligere fiskeri- og kystmin ister Helga Pedersen sluttet seg ivrig til protestantene utenfor Stortinget i begynnelsen av mars. Det de egentlig gjorde var å delta i en kritikk av seg selv. at Stoltenberg-regjeringa ikkje gjorde noko for å sikre leverings plikta. Helga Pedersen stramma den inn, mens Lisbeth Berg-Hansen sendte forslag til ei rekke innskjerpingar på høyring i Diverre vart ikkje desse sett i verk før regjeringsskiftet». Helga Pedersen gjorde overhode ingen ting for å stramme inn leveringsplikten. Den ble omgjort til en tilbudsplikt av Svein Ludvigsen alt i 2003, noe fiskeri- og kystminister Helga ikke fant noen grunn til å endre på i Rett nok kom hun med en del krav om at tilbudt og kjøpt fisk også skal foredles, men det er en annen sak. Og påstanden om at Lisbeth Berg-Hansens forslag til innskjerpinger «diverre ikke ble satt i verk», skyldes ene og alene at Arbeiderpartiet selv valgte å trekke dem tilbake i midten av juni 2013, altså lenge før regjeringsskiftet. Noen vil kalle Ingrid Heg- The Innovator in Seafood Software Bransjeløsningen for sjømatindustrien: pelagisk, hvitfisk og oppdrett Pakke og merkeløsninger Trading Lagerstyring Foredling med resept og kvalitetshåndtering Sporingsløsning utviklet for sjømatbransjen EKH.no Ledelsesverktøy Maritech Systems AS "Norsk Fiskerinæring" nr

11 Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout Side 1 Leveres med ultralyd sveiser Du finne på stanr oss d P-4728 i Brûsse l Radaksjonen i NRK Brennpunkt om fiskejuks gjorde det den skulle; spisse en problemstilling. Hovedpersonene i programmet var de to Romsdals-fiskerne Kristoffer Reiten (t.h) og Kjartan Andre Nygård ombord i sjarken «Scott». (Foto: NRK) gøs kronikk et patetisk forsøk på histor ieforfalskning. nf s blå liker som sagt ikke å gjøre narr av politikere, og velger heller å kalle det et trist eksempel på kunnskapsløshet. På dette området har Ingrid Heggø et åpenbart forbedringspotensial. Brennpunkt på juks NRK Brennpunkt er kritisk journalistikk i praksis. Tirsdag 25. mars var målsettingen å avsløre fiskejuks. Skjønt «avsløre». At det foregår juks langs kysten er noe alle vet. I realiteten gjorde ikke Brennpunkt-redaksjonen noe annet enn å slå inn en åpen dør. Derfor skapte heller ikke programmet særlig oppstuss. Redaksjonen brukte sine velkjente triks med kryssklipping og dramatisk lydsetting, og snakket med de rette personene. Resulta tet ble den ene versjonen av saken. Den andre og den som skaper balansen, hørte vi fint lite til. F.eks. hvor mange pros ent av Kontrollverkets inspeksjoner som avdekker ulovligheter. Alt i alt kom likevel Brennpunkt greit fra oppgaven. Noen skjønnhetsflekker var det dog. I programmet fikk vi gjentatte ganger høre at fiskekjøperne nordpå snyter på vekta. Dette er nærmest fast praksis, sa en av intervjuobjektene. Og så fulgte vi en båt som skulle inn for å levere drøyt to tusen kilo torsk. På vei ut igjen fortalte skipperen at han hadde fått betalt for ca Seerne måtte nødvendigvis tro at han var lurt for 500 kilo. Det ingen nevnte, og som nf s blå velger å anta, er at det første kvantumet refererte seg til rund vekt, det siste til sløyd. Men nå henger vi oss kanskje opp i bagateller. Ingen har i årenes løp regnet mer enn oss på forskjellene mellom ilandførte kvantum og eksportvolum. Akkurat som Steinar Eliassen har vi avdekket store sprik. Det eksporteres tilsynelatende mer torsk enn det tas på land. Problemet er imidlertid de offisielle omregningsfaktorene. Disse er svært usikre og kan gi helt feil konklusjoner. Dessuten fremgår det ikke nøye nok av eksportsta tistikkene hva slags produkter det er snakk om, f.eks. om det er skinn og beinfri filet, eller filet med skinn. Innenlandsforbru ket av torsk er likeledes usikkert, for ikke å snakke om fritids fisket. Alt i alt er nf s blå kommet til at man bør være varsom med å legge for mye i slike beregninger. Det burde også Steinar Eliassen være. Men slik er han ikke skapt! Hans regnestykker ble - Sveiser uten varme - Kun 0,8 sek. pr. stropp - Godkjent for IP 56 krav Våre kunder er våre beste referanser: Grieg Seafood i Alta (2 maskiner) Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin) Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner) Sunnmøre Seafood AS (1 maskin) TA KONTAKT I DAG Ring: "Norsk Fiskerinæring" nr

12 nf's blå Forsider som dette liker vi dårlig. Den fremstiller nærmest som en bragd å bryte på land over 500 tonn torsk på et par vintermåneder med en liten sjark. Vi undres hvorfor «Kyst og Fjord» ikke skrev et ord om kvaliteten på den fisken som kom på land. lengden vil jo ikke samfun net godta at det svindles med felles naturressurser. gjentatte ganger presentert som sannheter i programmet. At folk jukser er selvfølgelig ingen hemmelighet. Alle kjører av og til for fort, og de fleste innrømmer en eller annen gang å ha stjålet noe. Kan man jukse litt på skatten uten å bli tatt, gjør man det, og i forsikringsoppgjør plusser man alltid litt ekstra på for å være på den sikre siden. Synden kom til verden da Eva ga Adam eplet, og har vært her siden. Brennpunktprogrammet i mars bekrefter at det syndes også i fiskerinæringen. Alt nf s blå kan gjøre er å be om økt kontrol linnsats mot juks og fanteri, straffer som svir og en noe bedre forståelse blant fiskerne om at juks faktisk er med på å skjære over den greina de selv sitter på. I 12 En skammens liste Apropos naturressurser. I gamle dager fikk man premie for å fiske mest. Så ble fisket kvoteregulert, og siden har man vært opptatt av kvaliteten på fangsten. Eller for å si det slik; nf s blå trodde fiskerne var det. Men akk. Erfaringene fra årets vintersesong forteller oss at mye gjenstår før alle skjønner hvor viktig det er å levere best mulig kvalitet. Og det forundrer oss at avisen «Kyst og Fjord» bruker en hel forside og et stort dobbeltsideoppslag på å presen tere årets rekordbåt, uten å stille ett eneste kritisk spørsmål om kvaliteten på den fisken skipper Odd Arne Arnesen og resten av mannskapet på «Torshav» har landet i vinter. Som kjent var fisket for fartøy "Norsk Fiskerinæring" nr under 11 meter fritt fra 1. januar til 24 mars. Det eksperimentet falt svært dårlig ut. Nevnte «Torshav» på 10,97 meter er en av mange båter som kun har hatt en målsetting å brekke mest mulig torsk på land på ko rtest mulig tid. «Torshav» nådde utrolige 505 tonn torsk innen ordningen ble avviklet. En liten håndfull andre sjarker passerte 400 tonn, og i alt var det mange titalls båter med over 150 tonn i fangst. Ryktene sier at enkelte båter ga helt blaffen i kvali tetstrekk. Det eneste som sto i hodet var mest mulig fisk. «Kyst og Fjord» bør lage en skammens liste over alle de som på denne måten har forsøkt å dra markedsryktet til norsk torsk ned i søla!!! Gruveslam til besvær Vi slipper ikke dette med markedsrennome riktig med en gang. Myndighetene har åpnet for deponering av gruveslam

13 IMES er totalleverandør av elektriske installasjoner og elektronikk til fartøyer i alle størrelser. Gjennom våre 33 år i bransjen har vi valgt å spesialisere oss på arbeid om bord i skip og fi skebåter. Vi utfører også oppdrag for oljenæringen, for eksempel på rigger og supplybåter. For å kunne gi et enda bedre tilbud til våre maritime kunder fl ytter vi nå til eget bygg med egen betongkai, 500 meter sør for Tromsøbrua. Bygget er på 800 kvadrat meter og kaia er 65 meter lang. Utenfor kaia er det mudret slik at vi kan vi ta imot store fartøy for reparasjon og service arbeider. Vi leverer landstrøm på 400v og 230v, slik at fartøy kan ligge til kai uten motor og få strøm fra land til all drift om bord. Vi kan også levere vann. Ved siden av våre maritime oppdrag kan vi levere alt av elektriske installasjoner på land både til næringslivet og private. Sammen med våre dyktige ansatte, leverandører og sam arbeids partnere garanterer vi våre kunder topp kvalitet til konkurransedyktige priser. "Norsk Fiskerinæring" nr

14 nf's blå i Repparfjor den. Miljøorganisasjonene raser, og leder i Naturvernforbundet, Lars Hatlebrekke, frykter at vedtaket vil bidra til å svekke statusen til norsk sjømat i utlandet. nf s blå har ikke sterke meninger om hvor smart det er å lagre gruveslam i Repparfjorden. For egen del tror vi ikke det er så farlig. Samtidig forstår vi sjømatnæringens aktører som får miljøvernmyndighetene på nakken for den minste lille fjert, mens det altså er greit å dumpe millioner av tonn slam i et sårbart fjordsystem. Men det vi føler oss ganske trygge på, er at de aller fleste forbrukere rundt om i verden som kan tenke seg å kjøpe norsk sjømat, blåser en lang marsj i om det havner gruveslam i en norsk fjordarm. Ingen av dem vet hvor Finnmark er, langt mindre Re pparfjorden. Det eneste som muligens kan skape litt trøbbel, er om folk som Lars Hatlebrekke stiller seg opp utenfor supermakeder i Paris eller London med store bannere som forteller hvor forur enset den norske sjømaten har blitt. Og det tror vi dessverre at Hatlebrekke gjerne gjør, om han har tid! Ny toppsjef i Fiskebåt Tore Roaldsnes har gitt klar beskjed. I januar 2015 gir han seg som styreleder i Fiskebåt. nf s blå er tidlig ute, og presenterer de heteste kandidatene til å etterfølge. Tore er den fjerde fiskebåtlederen på rad fra Sør-Norge. Vårt tips er følgelig at arvtakeren kommer nordfra. I så fall er feltet av kandidater relativt begrenset. Vi rekker å ramse opp alle 11, her i alfabetisk rekkefølge: Ivar Andreassen, Jonny Berfjord, Birger H. Dahl, Andreas Haugen, Knut Roald 14 Om den neste formannen i Fiskebåt skal komme nordfra, er dette feltet med kandidater: Øverst fra venstre Ivar Andreassen, Jonny Berfjord, Birger H. Dahl, Andreas Haugen, Knut Roald Holmøy, Olav HolstDyrnes, Kjell Larssen, Jan Roger Lerbukt, Geir Lundberg, Egil Sørheim og Magnus Ytterstad. Tre av dem tilhører finalefel tet. Holmøy, Olav Holst-Dyrnes, Kjell Larssen, Jan Roger Lerbukt, Geir Lundberg, Egil Sørheim og Magnus Ytterstad. Olav Holst-Dyrnes har kontor i Ålesund, og blir ikke valgt. Det gjør heller ikke Kjell Larssen, som styrer Nergårds fem trålere i Nergård Havfiske. Magnus Ytterstad og Birger H. Dahl tilhører seniorlaget, og blir bare valgt om man ikke klarer å samle seg om en av deyngre kandidatene. Ivar Andreassen skal nå overta som representantskapsordfører, og er sikkert fornøyd med det. Jan Roger Lerbukt er i beste fall en «runner up». Det samme er Andreas Haugen. Dermed gjenstår fire navn. Jonny Berfjord får mye skryt fra alle hold. Men han er i dag nestleder i Norges Fiskarlag, hvor han gjør en flott jobb for havflåten. Jonny er absolutt en "Norsk Fiskerinæring" nr mulig arvtaker til Roaldsnes, men nf s blå tror han fortsetter i Landsstyret. Dermed er listen skrumpet inn til tre navn. Geir Lundberg er nestleder i Fiskebåt, Egil Sørheim har vært styremedlem, Knut Roald Holmøy der det. Alle har sine styrker og svakheter. Slik situas jonen er i dag tror vi det blir en av dem. For ordens skyld; vi har ikke snakket med noen av kandidatene. Godt valg! MTB til besvær Det pågår for tiden en intens kamp i oppdrettsnæringen om utfor mingen av MTB-systemet. Noen vil beholde ordningen som den er med 780 tonn som maksgrense sør for Troms, og 945 tonn i NordTroms og Finnmark. Andre vil innføre rullerende MTB, dvs. en ordning der gjennomsnittet av den stående biomassen i anleggene de siste 12 månedene ikke på noe tidspunkt må være høyere enn henholdsvis 780 og 945 tonn. Nærings- og fiskeridepartementet har ikke best emt seg. FHL er ikke i stand til å bestemme seg, og tilhengerne av de ulike alternativene krangler så bustene fyker. Under Paretos finansseminar på North Atlantic Seafood Forum i Bergen, ble konsernsjefene i de store oppdrettsselskapene bedt om å vurdere vekstpotensialet i lakseproduksjonen under de ulike MTB-alternativene. Det var bemerkelsesverdige store sprik. Marine Harvest-sjef AlfHelge Aarskog, som er innbitt motstander av rullerende MTB og endog har sørget for å få

15 Marine Harvest ASA, her representert ved konsernsjef AlfHelge Aarskog, jobber knallhardt mot rullerende MTB. Det vil gi prosent produksjonsvekst, mener Aarskog, som smører på så tjukt han kan. Her under NASF i Bergen i begynnelsen av mars. (Foto: Thv jr) sitt syn smørt ut over to hele sider i landets største avis VG, hevder at rullering alene vil gi en produksjonsvekst på prosent pr. år. En slik økning på toppen av 45 nye grønne konsesjoner er uansvarlig med de miljømessige utfordringene næringen sliter med, hevder Aars kog. Morten Vike i Grieg Seafood mener at rullerende MTB i løpet av 2-3 år vil gi en årlig produksjonsvekst på prosent. I en rapport utarbeidet av Kontali og SINTEF Fiskeri og havbruk på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet er konklusjonen at rullerende MTB neppe vil øke produksjonen mer enn med maks 5 pros ent. Dette er også departementets vurdering i det høringsnotatet som er sendt ut. Enkelte vil endog hevde at produksjonen knapt vil øke i det hele tatt dersom oppdretterne velger å utnytte en rullerende MTB til å utjevne produksjonen over året. Men de er i klart mindretall. Uansett hvilket veksttall man tenker på mellom 0 og 20 prosent, vil man altså finne sterke støttespillere. Det hele begynner egentlig å nærme seg en liten farse. Det alle derimot synes å være enige om, er at produksjonsveksten i oppdrettsnæ- ringen mer eller mindre vil stoppe opp dersom det ikke tildeles nye konsesjoner og MTB-ordningen beholdes som den er. Da snakker vi om maks 1-2 prosent vekst pr. år når potensia let i de 45 grønne konsesjonene er tatt ut. Denne veksten vil først og fremst komme som følge av bedre tilpasning til dagens regelverk, økt produktivitet gjennom avl, utsett av større smolt og en rekke andre små forbedringer med betydning for produksjo nen. I dag er det litt over tusen aktive tillatelser i drift for matfiskoppdrett av laks og ørret. Figur 1 viser det gjennomsnit tlige slaktekvantumet i rund vekt pr. tillatelse siden Den bekrefter vekst hvert eneste år frem til Vi legger spesielt merke til den sterke veksten etter 2005, da MTB-systemet ble innført. Figuren viser at produksjonspotensialet på det nærmeste var tatt ut fra 2002 til 2004, da produksjonen bare økte fra 642 til 677 tonn pr. tillatelse, eller med ca. 5 prosent over en treårs-periode. Dette var selvfølgelig med på å presse frem dagens mer romslige MTB-system. I fjor falt produksjonen pr. tillatelse for første gang. Også det indikerer at vi nå er i ferd med å utnytte produksjonskapasite ten. Morten Vike mener at næringen med dagens system teoretisk har maks 10 prosent vekst å gå på, og at denne veksten vil bli både tidkrevende og vanskelig å hente ut. Figur 1: Produksjonen av laks og ørret i tonn pr. standard mat fiskkonsesjon, vårt anslag. "Norsk Fiskerinæring" nr

16 nf's blå Figur 2: Fordeling av eksportkvantum og eksportpriser måned for måned gjennom året for laks og torsk. Snitt alle produktvarianter for årene 2008 til Januar = 100. Figur 3: Eksportprisen for laks måned for måned i årene 2008 til 2013, snitt alle produktvarianter. Rød strek er gjennomsnittet for perioden Januar = 100. Figur 4: Eksportprisen for torsk måned for måned i årene 2008 til 2013, snitt alle produktvarianter. Rød strek er gjennomsnittet for perioden Januar = "Norsk Fiskerinæring" nr Konklusjonen er altså enkel: Dersom politikerne virkelig mener alvor med målsettingen om å øke produksjonen av laks og ørret i Norge, må noe skje. De 45 grønne konsesjonene vil gi et økt kvantum på ca tonn, om vi regner vel tonn pr. konsesjon. Det representerer en vekst på 5-6 prosent. Så er spørsmålet hva myndighetene gjør når dette potensialet er hentet ut? Svaret er enkelt. Neppe mer enn det Helga Pedersen og Lisbeth Berg-Hansen ville ha gjort. De blåblå har riktignok lovet større og mer stabil vekst, men den blir ikke større og mer stabil enn de mange faginstansene kan akseptere, med Havforskningsinstituttet og miljømyndighetene i spissen. Får man først rimelig kontroll over lus og rømming, tipper vi de blåblå vil legge seg på 3-4 prosent vekst pr. år på landsbasis kanskje ikke mer enn 2-3 prosent. Flere områder av landet kommer jo ikke til være egnet for vekst. 2-3 prosent årlig vekst tilsier maks 10 nye konsesjoner og 1-2 prosent årlig økning av MTB-en. Vi snakker i så fall om millioner kroner i årlig inntekt for staten

17 og kommunene samlet, hvis prisen pr. konsesjon settes til 20 millioner kroner og prisen for å øke MTB-en med 1,5 prosent til ca kroner pr. standard anlegg. Men etter de voldsomme prisene som ble betalt på auksjonen av 15 grønne konsesjoner, kan fort myndighetenes pris for nye konsesjoner i årene som kommer bli det dobbelte av 20 millioner. Store variasjoner I forrige utgave presenterte nf s blå noen svært interessante figurer som viser hvordan førstehåndsprisene og eksportprisene av torsk varierer gjennom året. Ikke uventet er prisen lavest i den mest hektiske torskesesongen fra februar til mai, for deretter å stige utover året frem til oktober. I november og desember faller prisen litt igjen. Dette mønsteret gjelder både på førstehånd og i eksporten. Det blir ofte hevdet at den viktigste årsaken til laksenæringens enorme suksess er produksjonsmønsteret. I motsetning til i vill fisknæringen, der 70 prosent av torskekvantumet blir landet på vårparten, noe som gjør at vi knapt er i stand til å tilby marke dene fersk torsk fra juni til langt utpå høsten, kan norske oppdrettere tilby fersk laks hele året. Mønsteret i tilførslene er helt avgjørende for laksenæringens suksess, og tilsvarende den viktigste årsaken til at torskenæringen sliter. Om vi ser nærmere på utviklingen av laksevolum og laksepriser gjennom året, er vi ikke helt sikre på om denne forklaringen holder i alle fall ikke alene. Figur 2 viser eksportmønsteret for laks og torsk gjennom året for perioden 2008 til Både for priser og kvantum er januar satt lik 100. Den grønne kurven viser eksportmønsteret for torsk gjennom året i volum, den blå det samme for laks. Den grønne kurven bekrefter at det er store variasjoner gjennom året i utbudet av torsk fra Norge, fra en topp i mars til en desidert bunn i juli. Eksportkurven for laks er jevnere, men det er aldeles ikke slik at vi eksporterer like mye laks hver måned. Den blå kurven holder seg relativt stabil gjen nom første halvår, men så kommer en kraftig eksportøkning fra august til Hver eneste måned ruller tusenvis av trailere fullastet med laks ut av landet. Det er et under at det stort sett går bra, og ikke som på dette bildet. Og antallet trailere bare øker utover høsten og frem mot jul når veiene ofte er livsfarlig glatte. november. I november og desember eksporterer vi over 40 prosent mer laks enn i januar og februar. Eksportpris-mønsteret for laks og torsk er mye mer stabilt gjen nom året enn mønsteret for eksportkvantum. Den røde kurven viser eksportprisene for laks, den svarte for torsk. De utvikler seg nesten motsatt. Mens eksportprisen for torsk alltid er lavest fra mai til juni, er den for laks alltid høyest fra april til juli. Ikke overraskende er prisene lavest når vi eksporterer mye, og høyest når vi eksporterer lite. Men prisvariasjonene gjennom året er nesten like store for laksen som for torsken. De to siste figurene, figur 3 for laks og figur 4 for torsk, viser prismønsteret gjennom året for hvert år siden Den tykke røde streken i hver figur viser gjennomsnittet for hele perioden Både for laks og torsk er det store varias joner i prismønsteret fra år til år, faktisk vesentlig større for den førstnevnte arten enn for den sistnevnte. Ting har alltid konsekvenser. Når man er villig til å betale over 60 millioner for en grønn matfiskkonsesjon, er det bare å glemme at staten heretter vil selge dem for millioner. Teori og praksis! Hvis det sitter 10 fugler på et tak, og en fugleforsker lurer på hvordan det er mulig når hans bestandsmodeller sier at det bare kan sitte 5 der, hva svarer man da? Man trenger ikke 15 år bak en skolepult for å vite fasiten. Når kartet ikke stemmer med terrenget, er det alltid kartet som er feil. Mest sannsynlig er det slik i pelagisk sektor også. Når fiskerne ser tette sildeflak over alt, og havforskernes modeller sier at det ikke kan stemme; ja, da er det forskerne som har feil. Vanskeligere er det ikke. Torsk kontra lodde I norsk fiskeriforvaltning er torsken viktigere enn lodda. Først skal altså torsken ha sitt, før fiskerene slipper til på lodde feltene. I årets loddeforvaltning ble det satt av minst en halv million tonn lodde som føde til torsken. Dermed ble det bare igjen tonn i loddekvote til fiskerne. Vi skjønner at loddefiskerne begynner å stille spørsmål ved denne politikken: I og med at stadig mer av torsken sendes ubearbeidet ut av Nord-Norge, er det kanskje på tide å se litt nærmere på denne forvalt ningsmodellen? "Norsk Fiskerinæring" nr

18 Fisk- og havbrukskalender APRIL april Pelagisk medlemsmøte ved Gardermoen, Oslo. Se: fiskebat.no 23. april Kurs i FoU og virkemiddelbruk i Bergen. Se: fiskarlaget.no 24. april Styremøte i Fiskebåt i Ålesund. Se: fiskebat.no 24. april Kvartalsseminar Laks NSC, Thon Hotel Opera i Oslo. Se: seafood.no april Pelagisk Forening årsmøte i Bergen. Se: pelagisk.net 30. april Årsmøte i Surofi i Ålesund. Se: fiskebat.no MAI mai Norwegian Seafood Council s Master Conference 2014 i Brüssel Se: seafood.no mai ESE 2014 European Seafood Expo. Brüssel i Belgia Se: euroseafood.com mai Landsstyremøte Norges Fiskarlag, Pirsenteret i Trondheim. Se: fiskarlaget.no 13. mai Norwegian Seafood Seminar i Italia, Starhotel Rosa Grand i Milano. Se: seafood.no mai Seniortanken for Havbruksnæringen, konferanse på Frøya. Kontakt: mai Sildelagets årsmøte i Alta. Se: fiskebat.no mai Kurs i FoU og virkemiddelbruk i Austevoll, Bekkjarvik Gjestgiveri. Se: fiskarlaget.no mai Årsmøte i Råfisklaget i Tromsø. Se: rafisklaget.no 21. mai Cermaq årlige bærekraftseminar, Litteraturhuset i Oslo. Se: cermaq.com mai ISFNF 2014, Cairns i Australia. Se: isfnf2014.org mai Aquaculture UK 2014, Macdonald Highland Resort i Skottland. Se: aquaultureuk.com JUNI juni Lofotseminar 2014, Mortsund i Vestvågøy. Se: europharma.no juni Klimakonferanse for fiskeri- og havbruk, Britannia Hotel i Trondheim. Se: vetinst.no juni Future Fish Eurasia, Izmir i Tyrkia. Se: future-fish.com juni World Aquaculture 2014, Adelaide i Australia. Se: was.org 10. juni Styremøte i Fiskebåt i Oslo. Se: fiskebat.no juni Aquavision i Stavanger. Se: intrafish.no juni ICES Symposium, Rica Ishavshotel i Tromsø. Se: ices.dk juni Future Oceans Imber OSC 2014, Radisson Blu Royal Hotel i Bergen. Se: imber.info AUGUST aug ICBF Edinburgh Conference Centre, Edinburgh i Skottland. Se: aquacomgroup.com aug Nor-Fishing 2014 i Trondheim. Se: nor-fishing.no SEPTEMBER sept Styremøte i Fiskebåt i Ålesund. Se: fiskebat.no sept Matfestivalen i Bergen. Se: sjomat.no sept Landsstyremøte Norges Fiskarlag, Pirsenteret i Trondheim. Se: fiskarlaget.no sept International Maritime Trade Fair, Hamburg i Tyskland. Se: sintef.no sept Årsmøte Fiskarlaget Nord, Quality Hotel Saga i Trondheim. Se: fiskarlaget.no sept Icelandic Fisheries Exhibition & Awards 2014, Kópavogur på Island. Se:i cefish.is Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til 18 "Norsk Fiskerinæring" nr

19 Øystein Sandøy Lønnsomhet + sysselsetting = bosetting I «FISKERIBLADETFISKAREN» 14. mars i år leverer Nofima-forsker Edgar Henriksen en kraftsalve. Ifølge ham er leveringsplikten utgått på dato, og har aldri og vil heller aldri bidra til for retningsmessig lønnsomhet. «Leveringsplikten har aldri fungert. Hvorfor skulle den fungere nå?», spør han. Videre klemmer han til med denne erklæringen: «Politikerne i Finnmark skiter i lønnsom het. De er bare opptatt av sysselsetting og bosetting, men det går ikke lenger. Hvitfiskindustrien er ikke akkurat noe sexy investeringsobjekt, og lønnsomhet er forutsetningen for å til trekke seg kapital for nødvendige investeringer». Dette kan trygt kalles en brannfakkel, og vil sikkert avstedkomme lys og varme fullt på høyde med dem som ble tent i anledning den såkalte Kystaksjonen. Her gikk som kjent folk mann av huse med fakler og lite flatterende plakater med bilde av Kjell Inge Røkke i full piratmundur. Aksjonen ga gjenlyd over mesteparten av landet, inklusive Stortinget og riksmedia. Rød-grønne politikere utviste et overdådig hukommelsestap hva angår egen unnfallenhet, og Helga Pedersen gikk høyt på banen i sin kritikk av nåværende regjerings håndtering av denne saken. De presumptivt gode argu mentene ble grundig overdøvet av lyden av glass som ble etter trykkelig smadret. Leserinnlegg og kommentarer har kommet på løpende bånd, og det vil helt sikkert komme flere. Få om noen vil gå i favør av Norway Seafoods og Kjell Inge Røkke. Henriksens utspill vil nok bli stilltiende omfavnet på kontoret til Thomas Farstad i Inkong nitogaten i Oslo, men jeg tviler på om han vil gå aktivt ut og si at slik er det. I stedet tror jeg han vil poengtere Ideen er strålende og dramaturgien akkurat slik tabloidene vil ha den. Men om Ola og Kari går på kroken, er en annen sak. Kjell Inge Røkke har en forbausende sterk stilling blant folk flest. Og Øystein Sandøy har et poeng; til syvende og sist er det myndighe tene som har ansvaret for at leveringsplikten ikke lenger er hva den var ikke Røkke. det faktum at Norway Seafoods er den desidert største aktøren innen filetpro duksjon av torsk og hyse i Norge, og understreke at selskapet investerer hundretalls millioner i denne industrien på Finnmarkskysten. Sannsynligvis uten å nevne Mehamn, men heller legge vekt på «regionen». Jeg vil ikke beskylde finnmarkingene for overdrevent fokus på sysselsetting og bosetting, og å blåse lønnsomheten en lang marsj. Riktignok er det liten tvil om at noen toneangivende personer i enkelte politiske kretser gjør det, men bildet er noe mer sammensatt enn som så. Sett under ett er sikkert lønnsomheten i Norway Seafoods mer enn god nok til at filetproduksjonen i Mehamn kan opprettholdes. Eventuelle underskudd kan betales av trålerdriften. Her vil man trekke inn begreper som leveringsog tilbudsplikt, aktivitetsplikt og samfunnskontrakt. En høy og mørk Kjell Inge Røkkes vektlegging av disse begrepene da han overtok vil man heller ikke la seg be to ganger om å nevne. I et slikt lys er det lett å beskylde Norway Seafoods for å løpe fra de for pliktelsene de i sin tid godtok med åpne øyne. MEN ER DETTE SYSTEMET bærekraftig på lengre sikt? Hvis det er slik at filetproduksjonen i Mehamn per definisjon ikke lønner seg, kan man da ufortrødent holde på som om ingenting har skjedd? Var ikke Norway Seafoods oppmerksomme nok da de gikk inn i noe som ved nærmere analyse kunne være et minefelt, eller var det bare et kynisk spill for å få nevene på trålerne og kvoteret tighetene? Hadde man illusjoner om å klare brasene der Fi-No-Tro og Brødrene Aarsæther måtte gi tapt, eller snakket Kjell Inge Røkke finnmarkingene elegant rundt med samtlige fingre og tær i tidenes ljugekors? Å beskylde noen for løgn i full offentlighet er en ytterst alvor lig "Norsk Fiskerinæring" nr

20 Da Kystaksjonen stilte mannsterk opp utenfor Stortinget i midten av mars, var Helga Pedersen rask med å stikke hodet frem og applaudere initiativet. Direkte patetisk, spør noen oss. Helga hadde fire år på seg til å ordne opp som fiskeriminister og ytterligere fire som parlamentarisk leder på Stortinget med en rød-grønn regjering. Kystaksjonen er et direkte resultat av den politikken Arbeiderpartiet har ført de siste 8 årene. affære, og jeg akter ikke å bringe redaktør Thorvald i forle genhet med en injurieprosess. Nå ja, man kan visstnok kalle navngitte personer i Røkke-systemet for korrupte løgnere, noe Partiet Rødt i Nordland gjorde i et leserinnlegg i «FiskeribladetFiskaren». Da høster skribenten stort sett bifall. Men jeg har ganske enkelt ikke svarene på de overstående spørsmålene. Det er mat for tallknusere og jurister, og jeg er ingen av delene. Jeg er bare en vanlig fisker og fiskebåtreder hvis hovedfokus er å få mest mulig fisk, og få best mulig betalt for den. I så måte er min verden enkel. Men hva hvis jeg i tillegg til overnevnte også var en større aktør innen produksjon, salg og eksport? Det må være et evig dilemma. Når er jeg fisker, når er jeg kjøper? Kan jeg forvente full økonomisk uttelling både på fiskebåten og produksjonsbedriften? Hvordan vil mannskapet om bord reagere hvis fisken selges til en lavere pris enn det som var oppnåelig, for å holde hjulene i gang på land? Hva ville formannen og arbeiderne si hvis selskapets båt gikk på det frie marked med fisken når de sårt trengte den til produksjonen sin? 20 "Norsk Fiskerinæring" nr

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE NRK Brennpunkt Sendt : 17. februar 2004 1 1. Journalister: Kurt Salo Svein Bæren Rune Ytreberg 2. Tittel: Fangst og Fortielse 3. Publisert: Brennpunkt 17. februar 2004

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Styringsgruppemøte i Tromsø 5.2.2013 Edgar Henriksen og Morten Heide Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Uke 35, 2011 Ukerapport laks Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen.

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 31. mai 2017, kl. Politisk rådgiver Veronica Pedersen Åsheim Tildelt tid: 15-20 min, Lengde: 1830 ord Tale til årsmøtet i Norges Råfisklag Norges Råfisklags årsmøte

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Fiskerienes og kystens framtid

Fiskerienes og kystens framtid Meny NÆRINGSLIV FISKERI INDUSTRI KRISTELIG FOLKEPARTI POLITIKK Fiskerienes og kystens framtid Av AKTUELL KOMMENTAR: KARL GLAD NORDAHL 07. september 2016, kl. 07:00 Mange kystsamfunns framtid i nord er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Rapporten om pliktsystemet

Rapporten om pliktsystemet Rapporten om pliktsystemet Fra ekspertgruppen Oslo, 12. oktober 2016 Ekspertgruppens medlemmer Professor emeritus Lars Mathiesen, NHH, Hordaland, (leder) Rådmann Erik Arnesen, Hasvik kommune, Finnmark

Detaljer

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Charles Høstlund, CEO 23. mars 2017 AGENDA Kort om NRS Hvorfor offshore? Om Arctic Offshore Farming 2 KORT OM NRS Norway Royal Salmon (NRS)

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Strategi Riktig Laks

Strategi Riktig Laks Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no fhlhavbruk@fhl..no Uke 2 11. januar 2008 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Uke 12 kg 23 kg

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

Barometer på fiskeindustrien

Barometer på fiskeindustrien Barometer på fiskeindustrien Edgar Henriksen Seniorforsker Nofima Innhold, eller hva påvirker trykket Råstofftilgangen Overvåking av vinterfisket Levendelagring Litt om produktmarkedet Portugal Fersk ubearbeidet

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Pliktbelagte industrianlegg - hva betyr pliktbortfall for lokal sysselsetting og bosetting?

Pliktbelagte industrianlegg - hva betyr pliktbortfall for lokal sysselsetting og bosetting? Pliktbelagte industrianlegg - hva betyr pliktbortfall for lokal sysselsetting og bosetting? Edgar Henriksen Tromsø 9.8.216, NFH Foredrag for «Pliktkommisjonen» 1 En kontrafaktisk diskusjon? Historiske

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men

Detaljer

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar RAPPORT Utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren for å vurdere og foreslå kortsiktige tiltak som kan bidra til å sikre etterlevelse av regelverket og bidra til korrekt registrering av fangst ved levering Livet

Detaljer

Alta, den 22. november Fiskeridirektoratet

Alta, den 22. november Fiskeridirektoratet Alta, den 22. november 2016 Fiskeridirektoratet Postmottak@fiskeridir.no HØRINGSVAR - FORSLAG TIL REGULERING AV OG ADGANG TIL Å DELTA I FANGST AV KONGEKRABBE I KVOTEREGULERT OMRÅDE Vedlagt følger vårt

Detaljer

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Komite for næring Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet

SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet PREKEN Fjellhamar kirke 19. juni 2016 Matteus 18,12 18 BIBELTEKSTEN Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill,

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke.

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll LO`s Olje og gasskonferansen 01.november 2016, Bodø Akkurat nå er det 314 dager igjen til stortingsvalget. Det valget dreier seg om en retningsendring på mange områder. Det

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 26 2012. Laksefest på børsen! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Ukerapport laks. Uke 26 2012. Laksefest på børsen! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Uke 26 212 Ukerapport laks Laksefest på børsen! Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 7 6 2 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser. Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 22 2013. Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg

Ukerapport laks. Uke 22 2013. Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg Uke 22 2013 Ukerapport laks Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Preken i Fjellhamar kirke 25. Oktober Bots og bønnedag. Kapellan Elisabeth Lund. Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 18:

Preken i Fjellhamar kirke 25. Oktober Bots og bønnedag. Kapellan Elisabeth Lund. Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 18: Preken i Fjellhamar kirke 25. Oktober 2015 Bots og bønnedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 18: Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no November 23. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametere November Endring fra Laks Biomasse 689 000 tonn

Detaljer

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 1 2 3 4 Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 5 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen

Detaljer

Innført 2010 som ei midlertidig ordning 27 i J februar

Innført 2010 som ei midlertidig ordning 27 i J februar Samfiske Formål, utvikling og analyse John R. Isaksen Samfiske Innført 2010 som ei midlertidig ordning 27 i J-46-2010 22. februar Formål: «Tilrettelegge for en sikrere avvikling av fisket og bedre lønnsomhet

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5 Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Dagens utfordring overkapasitet i kystflåten Nye fartøy mer effektive enn gamle,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON Økt kvotetak og konsesjonskapasitet for pelagisk trål Kongelig resolusjon av (Foredratt av statsråd Elisabeth Aspaker) Nærings-

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 41 14. oktober Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 40 Etteranm. 19,01 23,44 24,63 24,90

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Uke 24, 2011 Ukerapport laks Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner Netthandel Corporate

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Årsmøte i WarpCrew Årsmøte i WarpCrew Referat

Årsmøte i WarpCrew Årsmøte i WarpCrew Referat Metropolis 17. februar 2011 kl. 19:00 Tilstede: Totalt: 11 med stemmerett, 3 uten medlemsskap Hallvard Nygård Odd Eirik Svendsen (ikke medlem) Sebastian Litlere (ikke medlem) Steinar Urdal (ikke medlem)

Detaljer