Skogeierlagenes framtid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogeierlagenes framtid"

Transkript

1 Skogeierlagenes framtid Rapport fra skogeierlagsutvalget i glommen skog ba høsten 2009 Glommen Skog 1

2 2 Glommen Skog

3 Innhold 1 Sammendrag og innstilling 4 2 Bakgrunn Ny organisasjonsmodell Skogeierlagsutvalg Skogeierlagsutvalgets mandat 6 3 Trysilvassdragets Skogeierlag (TVS) 6 4 Om skogeierlagene Litt historikk Virksomhet Økonomisk status Selskapsrettslig og skattemessig status 7 5 Løsninger Videreføring Sammenslåing Oppløsning 8 Forord Hensikten med denne rapporten er å gi skogeierlagene og dets medlemmer et beslutningsunderlag for de vurderinger og vedtak som skal fattes i årsmøtene i skogeierlagene våren Rapporten er utarbeidet av et Skogeierlagsutvalg bestående av: Torstein A. Opdahl Glommen Skog Solør, leder Geir Tjugum Glommen Skog Vinger og Odal Anne-Birthe Aakrann Eek Glommen Skog Sør-Østerdal Dag Rønning Glommen Skog Trysilvassdraget Johan Grindflek Glommen Skog Midt-Østerdal Per Kolstad Glommen Skog Nord-Østerdal Norges Skogeierforbund (NSF) har fulgt prosessen tett og bistått med verdifull kunnskap. Advokatfirma Orwall & Co v/advokat Kristian Trosvik er innleid av NSF for å håndtere juridiske problemstillinger skogeierandelslagene kommer i berøring med i forbindelse med forestående organisasjonsendringer. Organisasjonssjef Per Skaare, Glommen Skog BA, har også vært en god støttespiller under arbeidet. 6 Utvalgets kommentarer Videreføring Sammenslåing Oppløsning 10 7 Utvalgets innstilling 11 8 Prosessen videre med utgangspunkt i utvalgets innst Forslag til vedtak Styrets behandling av utvalgets innstilling 11 Vedlegg: Skogeierlagenes regnskap pr Forslag til statutter 14 Takk til samtlige bidragsytere. Trysil, 16. oktober 2009 Are Nordgaard Sekretær Glommen Skog 3

4 Skogeierlagenes framtid 1 Sammendrag og innstilling Glommen har satt i gang en organisasjonsprosess med sikte på å etablere ett lokalledd og en mer enhetlig organisering tilpasset dagens eierforhold og oppgaver. I en ny organisasjonsmodell foreslås å opprette seks nye regionale skogeierområder som vil utgjøre grunnplanet i eierorganisasjonen og bindeleddet mellom andelseierne og andelslaget. Oppgaver som tidligere lå i skogeierlagene blir nå overført til skogeierområdene. Glommens nye organisasjonsmodell vil trå i kraft fra Som et ledd i organisasjonsprosessen har Glommen sagt opp samarbeidsavtalen mellom andelslaget og det enkelte skogeierlag, som i praksis innebærer at samarbeidet og de økonomiske overføringer opphører med virkning fra 30. april Det er nedsatt et eget utvalg, skogeierlagsutvalget, som skal se på skogeierlagenes framtid i den nye strukturen. Rammen for utvalgsarbeidet er fastsatt i følgende mandat gitt av Glommens styre: a. Utarbeide et beslutningsgrunnlag for skogeierlagene og dets medlemmer som: i. Beskriver ulike organisatoriske og økonomiske løsninger. ii. Beskriver konsekvenser av ulike løsninger. b. Utvalget skal foreslå en anbefalt løsning som: i. Skal være til beste for andelseieren og andelslaget og bygge opp under resultatet fra Glommens organisasjonsutvalg. ii. Skal være fremtidsrettet, kostnadseffektiv og rasjonell. Skogeierlagene må selskapsrettslig anses som foreninger. En forening er selveiende og ingen av medlemmene har økonomisk ansvar for foreningens virksomhet. Medlemmene har ikke krav på utbytte eller andeler av nettoformuen ved oppløsning. Et skogeierlag er en selvstendig juridisk enhet som gjennom vedtektsfestede styringsorganer er suveren i forhold til valg av framtidig løsning. Trysilvassdragets Skogeierlag (TVS) er i en særstilling pga. egen næringsvirksomhet, egne ansatte, fast eiendom og stor formue. Utvalget anbefaler dette skogeierlaget å starte en egen prosess for å kartlegge framtidige utfordringer og muligheter. Skogeierlagenes balanse pr viser at egenkapitalen i hovedsak består av bankinnskudd og verdipapirer. Verdipapirer kan være aksjer/andeler i ulike selskaper. Et fåtall skogeierlag har fast eiendom. Opptjent egenkapital utgjør 6,3 mill. kr og varierer fra 395 kr til kr pr. medlem når en ser bort fra TVS. Utvalget har utredet 3 hovedløsninger: Videreføring Videreføring av skogeierlaget som juridisk enhet og med samme organisasjonsform er et reelt alternativ. Skogeierlaget må etablere et selvstendig økonomisk fundament for virksomheten. Andelseier får to organisasjoner å forholde seg til på lokalt nivå. Sammenslåing (for videreføring) Utvalget har lagt til grunn at en sammenslåing inngår som første del i en prosess for å videreføre virksomheten i det sammenslåtte laget. Oppløsning Ved oppløsning vil hovedutfordringen være knyttet opp mot skogeierlagets kapital og hvordan denne skal forvaltes og brukes. Skogeierlaget kan: Forbruke gjenværende midler i løpet av oppløsningsperioden eller Overføre gjenværende egenkapital til et fond i det skogeierområdet laget tilhører (jfr. Skogeierlagets vedtekter 12), i alt seks fond. For hvert fond utarbeides statutter. Fondet skal benyttes til tiltak som fremmer faglig fremgang for skog- og utmarksnæring i skogeierområdet. Dette betyr at tiltak i skogeierområdet som er iht. statuttene blir finansiert av fondet uavhengig av det enkelte lags bidrag. Avsetning av nettoformuen til et fond vil komme inn under bestemmelsene i stiftelsesloven og krever godkjenning av Stiftelsestilsynet. Utvalgets innstilling Utvalget anbefaler at skogeierlagene oppløses iht. 12 i skogeierlagets vedtekter. Gjenværende egenkapital overføres til et fond i det skogeierområdet som laget tilhører på oppløsningstidspunktet. Fondet plasseres som bankinnskudd. Forvaltning av fondet legges til styret i skogeierområdet, og administrasjon av fondet legges til andelslaget. Det utarbeides statutter for fondet. Fondet skal benyttes til tiltak som fremmer faglig fremgang for skog- og utmarksnæring i skogeierområdet. Dette betyr at tiltak i skogeierområdet som er iht. statuttene blir finansiert av fondet uavhengig av det enkelte lags bidrag. Utvalget anbefaler at Glommen sammen med Norges Skogeierforbund oversender foreslåtte fondsløsning til Stiftelsestilsynet for uttalelse og godkjenning. Selv om samarbeidsavtalen mellom Glommen og skogeierlaget opphører tidlig i prosessen, mener utvalget at Glommen bør yte bistand til de skogeierlagene som velger å følge utvalgets innstilling. 4 Glommen Skog

5 2 Bakgrunn 2.1 Ny organisasjonsmodell Et enstemmig representantskap i Glommen Skog BA uttrykte høsten 2008 ønske om å få til ett lokalledd og en mer enhetlig organisering tilpasset dagens eierforhold og oppgaver. Et utvalg ble nedsatt og ny organisasjonsmodell presentert for årsmøtet 23. april Årsmøtet vedtok følgende: ett ledd lokalt i andelslaget færre lokalledd enn dagens 20 valgkretser administrasjonen i andelslaget er fast sekretariat for lokalleddet de tillitsvalgte i lokalleddene utgjør utsendingene til representantskapet indirekte representasjon i andelslagets årsmøte gjennomføringsplanen som er beskrevet i innstillingen vedtas Videre vedtok årsmøtet at 24 i Glommen Skog Bas vedtekter oppheves, og at samarbeidsavtalen mellom andelslaget og skogeierlaget sies opp. Samarbeidsavtalen har regulert organisatoriske forhold, økonomiske forhold og arbeidsdelingen mellom det enkelte skogeierlag og Glommen. I praksis betyr det at den formelle forbindelsen skogeierlagene har til Glommen opphører etter 30. april På bakgrunn av årsmøtevedtaket har styret utarbeidet forslag til ny organisasjonsmodell og vedtekter. Saken ble sendt på høring til andelseierne og skogeierlagene i slutten av juni Styret foreslår at det blir opprettet seks nye regionale skogeierområder som vil utgjøre lokalleddet i Glommens eierorganisasjon. Skogeierområdene utgjør grunnplanet i eierorganisasjonen og er bindeleddet mellom andelseierne og andelslaget. Skogeierområdene skal stimulere til samhandling og faglig og økonomisk framgang blant andelseierne. I hvert skogeierområde er det et eget styre. Arbeidsoppgaver som er tillagt skogeierområdet : Avholde andelseiermøte iht. Glommens vedtekter. Videreformidle saker andelseierne er opptatt av. Gjennomføre andelseiermøter for å behandle saker andelslaget har satt på dagsorden. Ønske nye andelseiere velkommen til andelslaget. Representere andelseierne i de kommunale kontaktutvalgene evt. andre lokale organ. Fremme forslag på lokale saker/tiltak andelslaget bør arbeide med. I den nye organisasjonen påtar styret/administrasjonen i Glommen seg sekretariatsfunksjonen for styrene i skogeierområdene.dette skal bidra til god kommunikasjon innad i organisasjonen og mellom de enkelte skogeierområdene, slik at oppgavene blir løst tilfredsstillende. Skogeierområdene er en del av andelslaget. Behov for føring av eget regnskap i skogeierområdene blir dermed borte. 2.2 Skogeierlagsutvalg Som en konsekvens av beslutninger fattet i årsmøtet 23. april 2009 ble det nedsatt et eget utvalg, skogeierlagsutvalget, som skal se på skogeierlagenes framtid og hvordan skogeierlagene kan forvalte/disponere sin kapital. Forslaget fra dette utvalget vil bli presentert på andelseiermøtene i uke 45 og 46 i 2009 sammen med Glommenstyrets forslag til ny organisasjonsmodell. I gjennom prosessen har Skogeierlagsutvalget sett behov for å trekke veksler på Glommens styre og Norges Skogeierforbund (NSF). NSF vil bistå ved henvendelser og uttalelser til/fra offentlige myndigheter. I løpet av høsten 2009 vil utvalgets innstilling bli forelagt Stiftelsestilsynet for uttalelse. Skogeierlagsutvalget har hatt følgende sammensetning: Geir Tjugum Glommen Skog Vinger og Odal Torstein A. Opdahl Glommen Skog Solør Anne-Birthe Aakrann Eek Glommen Skog Sør-Østerdal Dag Rønning Glommen Skog Trysilvassdraget Johan Grindflek Glommen Skog Midt-Østerdal Per Kolstad Glommen Skog Nord-Østerdal Torstein A. Opdahl har vært utvalgsleder. Organisasjonssjef Per Skaare har bistått fra Glommens administrasjon. Adm. direktør Gudbrand Kvaal og direktør Kristian Sollesnes, NSF har vært delaktig i møtevirksomhet og utredningsarbeid. Are Nordgaard, Trysilvassdragets Skogeierlag, har fungert som sekretær. Utvalget har hatt 5 møter og arbeidet ble avsluttet i oktober Folldal Tynset Alvdal Stor-Elvdal Tolga Os Glommen Skog Midt-Østerdal Glommen Skog Sør-Østerdal Glommen Skog Solør Glommen Skog Vinger og Odal Rendalen Åmot Engerdal Elverum Nord- Odal Glommen Skog Nord-Østerdal Glommen Skog Trysilvassdraget Våler Sør- Odal Trysil Åsnes Grue Kongsvinger Eidskog Glommen Skog 5

6 2.3 Skogeierlagsutvalgets mandat Skogeierlagsutvalgets mandat er behandlet i Glommens styre og er som følger: a. Utarbeide et beslutningsgrunnlag for skogeierlagene og dets medlemmer som: i. beskriver ulike organisatoriske og økonomiske løsninger ii. beskriver konsekvenser av ulike løsninger b. Utvalget skal foreslå en anbefalt løsning som: i. skal være til beste for andelseieren og andelslaget og bygge opp under resultatet fra Glommens organisasjonsutvalg ii. skal være fremtidsrettet, kostnadseffektiv og rasjonell 3 Trysilvassdragets Skogeierlag Trysilvassdragets Skogeierlag (TVS) er i en særstilling pga. egen næringsvirksomhet, egne ansatte, fast eiendom og stor formue. Bokført egenkapital pr var 42,5 mill. kr. Dette utvalgsarbeidet beskriver primært forslag til løsninger for de øvrige skogeierlagene i Glommen. TVS har et meget spesielt utgangspunkt, og utvalget anbefaler dette skogeierlaget å starte en egen prosess for å kartlegge framtidige utfordringer og muligheter. 4 Om skogeierlagene Glommen består i dag av 19 skogeierlag. 15 skogeierlag har de samme geografiske grenser som kommunen de ligger i. I Tynset kommune eksisterer to skogeierlag, Tynset og Tyldal. I Trysil kommune finnes to skogeierlag, Osen og Trysilvassdragets. TVS dekker i tillegg Engerdal kommune. I løpet av de siste 10 årene har det skjedd en forenkling av skogeierlagstrukturen ved at det gjennomført fire sammenslutninger. Pr hadde Glommen 2609 andelseiere som samtidig er medlemmer i et lokalt skogeierlag. 91 andelseiere har skog i flere skogeierlagsområder. 4.1 Litt historikk Grunnlaget for dagens skogeierlagsinndeling og organisasjonsmessige oppbygging ble etablert for ca 80 år siden, dvs ca På den tiden var lokalleddet/styret i skogeierlaget sterkt involvert i kjøp og salg av virke. Glommens distriktsapparatet ble utviklet utover 1950 årene og skogeierlagets oppgave som tømmerkjøper ble nedtonet etter hvert. I enkelte områder hadde skogeierlaget denne funksjonen helt fram til 1990 årene. Arbeidsoppgavene har endret seg i takt med samfunnsutviklingen og er i dag knyttet til næringspolitiske, skogfaglige og medlemssosiale saker. Organisasjonen har hele tiden sett behovet for å ha en desentralisert struktur. Selv om skogeierlagenes formål har vært tilnærmet uendret gjennom mange år, har skogeierlaget endret sin rolle og funksjon. Skogeierlagene var ansvarlige eiere av Glommen Skogeierforening før omdanning til andelslag i Hvert skogeierlag var solidarisk ansvarlig med sitt grunnfond (bundet fond) for Skogeierforeningens forpliktelser. I tillegg hadde hvert skogeierlag opparbeidet fri egenkapital, benevnt som særfond, og disse midlene ligger hos skogeierlagene i dag. Ved omdanning til andelslag ble deler av grunnfondskapitalen omgjort til andelskapital og individualisert på den enkelte andelseier. Overskytende grunnfondskapital gikk inn som felles egenkapital i andelslaget. Gjennom denne prosessen ble eier- og ansvarsrollen flyttet fra skogeierlaget og til den enkelte andelseier. Det er gjennomgående trekk at interessen for og engasjementet i skogeierlaget har vært fallende. Utviklingen har ledet til at det er vanskeligere å rekruttere tillitsvalgte. Overgang til andelslag med lokale valgkretser og samarbeidsavtale mellom skogeierlagene og andelslaget bidro heller ikke til å øke det lokale engasjementet. 4.2 Virksomhet Virksomheten i skogeierlagene er knyttet opp mot formålsparagrafen i skogeierlagets vedtekter. Vedtektene finnes på Glommens hjemmeside, Skogeierlagets formål er: a. ved felles opptreden å ivareta medlem menes nærings inter esser, b. å være et bindeledd mellom medlem og Glommen Skog BA, og bidra til å gjennomføre andelslagets oppgave i skogeierlagets område, c. å arbeide for faglig fremgang i skog og utmark i skogeierlagets område, d. å ivareta privat eiendomsrett, arbeide for gode lokale politiske rammevilkår og lokal forståelse for skogbruk og utmarksnæring. Arbeidet i skogeierlaget er tuftet på Samarbeidsavtalen med Glommen. Det har vært stor variasjon i aktivitet mellom de ulike lagene. Den desentraliserte strukturen organisasjonen har hatt, har derfor virket forskjellig i de ulike områdene. Eksempler på aktivitet: Skogdager, medlemsmøter, kontaktutvalgsarbeid, studiereiser, høringer, engasjement mot skoleverket, prosjektarbeid, takstutvalg/mis-utvalg, kurs/konferanser, årsmøte. Det finnes ingen eksakt statistikk på omfanget av de ulike aktiviteter. 4.3 Økonomisk status Grunnlaget for aktiviteten i skogeierlagene er knyttet opp mot overføringer fra Glommens drift. Overføringen utbetales etter en bestemt nøkkel, der 40 % fordeles likt på alle lag, 30 % fordeles med utgangspunkt i antall medlemmer og de siste 30 % fordeles med utgangspunkt volum kjøpt fra andelseierne. I tillegg har det vært mulig å søke om ekstraordinære midler til spesifikke eller regionale tiltak. De siste årene har skogeierlagene i gjennomsnitt fått et driftstilskudd på ca 1 mill. kr som tilsvarer 0,85-1 kr/m 3. Et sammendrag av lagenes regnskaper pr finnes bak i rapporten. Hensikten med driftstilskuddet er å gi skogeierlagene et økonomisk fundament for å utøve lokale aktiviteter fastsatt i årlige budsjetter og arbeidsplaner. Virksomheten skal bidra til størst mulig 6 Glommen Skog

7 medlemsnytte, og intensjonen er at aktiviteten skal være så stor at midlene brukes opp. I 2008 fikk skogeierlagene unntatt TVS overført ca kr fra Glommen. I tillegg hadde skogeierlagene egne inntekter på ca kr, totalt kr. Faste kostnader (lønn, årsmøte/årsmelding, regnskap) utgjør ca kr (53 %). Ulike medlemsrettede aktiviteter utgjør ca kr (31 %). Ubenyttede midler (ordinært driftsresultat) utgjør ca kr (16 %). Driftsregnskapet viser høye faste kostnader og at en stor andel av de tildelte midler ikke er benyttet. Skogeierlagenes balanse viser at egenkapitalen i hovedsak består av bankinnskudd og verdipapirer. Verdipapirer kan være aksjer/ andeler i ulike selskaper. Et fåtall skogeierlag har fast eiendom. Opptjent egenkapital utgjør 6,3 mill. kr og varierer fra 395 kr til kr pr. medlem når en ser bort fra TVS. Os Tolga/Vingelen Tyldal Tynset Alvdal Folldal Rendalen St.Elvdal/Sollia Åmot Osen Elveum Våler Åsnes 395 Grue Kongsvinger 905 Eidskog Nord-Odal Sør-Odal Alle eks. TVS TVS Figur 1: Opptjent egenkapital kr/medlem. Forklaringen til denne variasjonen er sammensatt og de viktigste momentene er: Aktivitetsnivå i forhold til årlige overføringer fra Glommen Investering i lokale selskaper Kjøp og salg av verdipapirer Underforbruk av tildelte midler er hovedårsak til det har vært mulig å bygge opp en lokal formue. Oppbyggingen av kapitalen har skjedd over en lang periode og har sitt utgangspunkt i den økonomiske samhandlingen som har funnet sted mellom andelseier (medlem) og Glommen. Sagt på en annen måte: Det er andelseiernes midler som er blitt benyttet til å bygge opp kapital lokalt som andelseieren ikke lenger har direkte råderett over. 4.4 Selskapsrettslig og skattemessig status Et skogeierlag er en selvstendig juridisk enhet med egne vedtektsfestede styringsorganer. Det er disse organer som treffer vedtak om enhetens fremtidige organisatoriske status og utvikling. Alle skogeierlag er i dag registrert i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer og andre relevante opplysninger om enheten (organisasjonsform, styre, vedtekter, kontaktperson, signatur mv). Et skogeierlag er i selskapsmessig forstand en forening. En forening har ikke noe lovpålagt krav om størrelsen på egenkapitalen. En konsekvens av selskapsformen er at det ikke vil være mulig å gjennomføre oppløsning av skogeierlagene gjennom fusjon med skogeierandelslaget. En forening kan bare fusjonere med en forening. Det som spesielt skiller en forening fra andre selskapsformer er at den er selveiende, dvs. den har ikke eiere. Det som spesielt skiller en forening fra andre organisasjonsformer er at den er selveiende, dvs. den har ikke eiere. Det betyr at medlemmene: ikke hefter for lagets økonomi ikke eier formuen i laget ikke kan gjøre krav på lagets formue eller deler av denne ved f. eks. oppløsning I forbindelse med omdanning av Glommen Skogeierforening til andelslaget Glommen Skog BA ble det søkt skattekontoret om fritak for skatteplikt for skogeierlagene med virkning fra regnskapsåret Skattefritaket omfatter både inntektsog formueskatt og omfatter alle skogeierlag unntatt TVS. Skattekontorets begrunnelse for skattefritaket er: Skattekontoret bemerker: Etter skl er stiftelser/foreninger/ lag skattefrie dersom de er egne skattesubjekt og ikke har erverv til formål. Om skogeierlagene har erverv til formål må avgjøres etter en totalvurdering av flere momenter, hvor det legges betydelig vekt på om lagene er opprettet for å oppnå økonomiske fordeler for seg selv eller medlemmene, i motsetning til allmennyttige formål. Skogeierlagenes oppgaver er beskrevet i lagenes formålsparagraf. Glommen Skog BA driver næringsvirksomhet og det er medlemmene i skogeierlagene som nå er eiere av Glommen Skog BA. Tidligere var det skogeierlagene som var eiere og som ble beskattet for sin andel av formue og inntekt, men nå er det medlemmene. Skattekontoret har etter en vurdering av vedtektene til skogeierlagene kommet til at de ikke lenger driver næringsvirksomhet. Skogeierlagene fungerer som et bindeledd mellom Glommen Skog BA og medlemmene, og de arbeider for faglig fremgang og for å ivareta medlemmenes næringsinteresser. Hovedformålet er ikke å oppnå økonomiske fordeler. Slutning: Skogeierlagene er ikke skattepliktige. 5 Løsninger Utvalget har vurdert 3 hovedløsninger: Videreføring Sammenslåing (for videreføring) Oppløsning De to første alternativene er to sider av samme sak, men er behandlet atskilt pga. ulik beslutningsstruktur. Alle løsningene innebærer rapportering til Brønnøysundregistrene Glommen Skog 7

8 og andre forretningsforbindelser, men utvalget har ikke sett behov for å beskrive alle detaljer på dette punktet. Utvalget vil påpeke at skogeierlaget er en selvstendig juridisk enhet som er suveren i forhold til valg av framtidig løsning. 5.1 Videreføring Videreføring av skogeierlaget som juridisk enhet og med samme organisasjonsform er et reelt alternativ. En videreføring medfører vedtektsendringer og 10 vil komme til anvendelse. 10 lyder: Endring av disse vedtekter kan fore tas i års møte. Til gyldig beslutning trenges 2/3 stem me fler tall av de frammøtte. Endringer som påvirker lagets selskaps retts lige grunnlag eller forholdet til Glommen Skog BA skal godkjennes av styret i Glommen Skog BA. Endringer i vedtektenes 10 og 12 krever at 2/3 av samtlige medlemmer i laget møter og stemmer for. Som det går fram av vedtektene må 2/3 av de frammøtte stemme for de vedtektsendringer som framlegges på årsmøtet. Etter at samarbeidsavtalen ble sagt opp gir 2. setning ikke lenger mening, og må fjernes i de nye vedtektene. Øvrige endringer i denne paragrafen eller i 12 krever at 2/3 av samtlige medlemmer i laget møter og stemmer for. En videreføring innebærer følgende: Foreta vedtektsendringer som er tilpasset det nye formålet med enheten. Råd og tips: Det er viktig at styret så fort som mulig starter en diskusjon om formålet med virksomheten. I de nye vedtektene må koblinger til Glommen fjernes. Den enkleste formen for videreføring skjer ved at skogeierlaget fortsetter som forening i selskapsrettslig forstand og at formålsparagrafen er noenlunde likelydende som i dag. Dersom det foretas vesentlige endringer i formålsbestemmelsen slik at laget får et annet hovedformål enn i dag, vil dette reelt sett kunne innebære en omdanning til en annen selskapsform enn en forening. En slik omdanning må i alle tilfelle forelegges Stiftelsestilsynet. Vurdere om virksomheten blir skatte- og/eller avgiftspliktig. Råd og tips: Dersom avgiftspliktig omsetning overstiger kr i løpet av en 12 mnd. periode, må enheten registreres i MVA-registeret. Den nye enheten kan få skatteplikt dersom den har erverv som formål, dvs. driver næringsvirksomhet. Etablere selvstendig økonomisk fundament for virksomheten. Råd og tips: Den økonomiske overføringen fra Glommen faller bort og den nye virksomheten må på eget grunnlag finne inntjeningsmuligheter. Etablere rutiner for regnskap og økonomistyring. Råd og tips: Skogeierlag som har benyttet Glommen som regnskapsfører må finne et nytt regnskapskontor. Etablere og ajourholde medlemsregister. Råd og tips: Glommen har hatt ansvar for medlemsregisteret i respektive skogeierlag og dette arbeidet må skogeierlaget finne egne løsninger for. Velge tillitsvalgte Verve medlemmer 5.2 Sammenslåing Utvalget har lagt til grunn at en sammenslåing inngår som første del i en prosess for å videreføre virksomheten i det sammenslåtte laget. I forhold til videre arbeid i det sammenslåtte laget vises til kapittel Videreføring 5.1. Vedtektenes 11 omhandler sammenslutning av skogeierlag. 11 lyder: Sammenslutning med andre skogeierlag eller deling av skogeierlaget for videreføring av virksomheten anses ikke som opp løs ning. Vedtak om sammenslutning/deling og nødvendige vedtektsendringer i denne forbi n delse treffes i samsvar med første avsnitt, første setning i bestemmelsene om vedtektsendringer ( 10 ). Styret skal i denne fo r bindelse ut arbeide en plan for sammenslutningen/delingen som årsmøtet skal stemme over. Ved sammen slutning eller deling skal det innhentes samtykke fra skog eierlagets kreditorer. En sammenslåing av skogeierlag innebærer følgende: Forslag om sammenslåing framlegges i ordinært eller ekstraordinært årsmøte i respektive skogeierlag. Beslutningen som tas, er betinget av positivt vedtak hos de andre involverte lagene. - Styret skal utarbeide en plan for sammenslutningen som årsmøtet skal stemme over. Ved sammenslutning skal det innhentes samtykke fra skogeierlagets kreditorer. Med utgangspunkt i vedtatt plan gjennomføres konstituerende årsmøte der nye vedtekter godkjennes. Råd og tips: Sammenslåing og videreføring av det sammenslåtte laget kan gjøres samtidig, men i separate møter. Siden en sammenslutning medfører vedtektsendring, se 10, må 2/3 av de frammøtte stemme for forslaget som framlegges på årsmøtet. 5.3 Oppløsning En forening er ikke styrt av et eget lovverk og ved oppløsning vil vedtektens 12 komme til anvendelse. 12 lyder: Forslag om oppløsning av Skogeierlaget må vedtas i to ordinære årsmøter etter hverandre med 2/3 stemmeflertall av de fremmøtte. Det kan velges et avviklingsstyre som skal forestå avviklingen. Etter oppløsning og gjeldsavleggelse skal skogeierlagets gjenværende egenkapital avsettes til et fond i... kommune(r) og benyttes til tiltak som fremmer faglig fremgang for skog- og utmarksnæring i kommunen. Ingen medlemmer har krav på lagets midler eller andel av disse. Ved oppløsning vil hovedutfordringen være knyttet opp mot skogeierlagets kapital og hvordan denne skal forvaltes og brukes. 8 Glommen Skog

9 Utvalget har sett nærmere på tre alternativer: a) Forbruk av gjenværende midler i løpet av oppløsningsperioden. b) Opprettelse av fond. c) Tilbakeføring av ubrukte midler til Glommens egenkapital. Alternativ A: Forbruk av gjenværende midler i løpet av oppløsningsperioden Denne løsningen innebærer at skogeierlagets midler brukes opp til fornuftige formål mens skogeierlaget fortsatt er i drift med intakte styringsfunksjoner. Handlingsrommet for kapitalanvendelsen er større i dette alternativet enn for de andre alternativene som er beskrevet. Dette alternativet er mest aktuelt for skogeierlag med liten formue. Avviklingsstyret vil ha et spesielt ansvar for å følge opp at midlene blir brukt til det formålet som er vedtatt i årsmøtet samt lagets øvrige økonomiske disposisjoner i avviklingsperioden, slik at innestående midler er tilstrekklig til å dekke alle kostnader. Dersom skogeierlaget besitter aksjer eller fast eiendom, må dette avhendes i oppløsningsperioden. Alternativ B: Opprettelse av fond Denne løsningen innebærer at gjenværende kapital overføres til et fond. Opprettelse av et fond er iht. 12 i skogeierlagets vedtekter. Det opprettes ett fond for hvert skogeierområde, i alt seks. Skogeierlagene innenfor et skogeierområde skyter inn sin gjenværende egenkapital i fondet. Dette betyr at tiltak i skogeierområdet som er iht. fondets statutter blir finansiert av fondet uavhengig av det enkelte lags bidrag. Fondet benyttes til tiltak som fremmer faglig fremgang for skog- og utmarksnæring i skogeierområdet. Fondet plasseres som bankinnskudd og forvaltes av styret i skogeierområdet. Administrative rutiner legges til andelslaget. Avsetning av nettoformuen til et fond vil komme inn under bestemmelsene i Stiftelsesloven med krav til stiftelsesdokument, vedtekter, kapital og forvaltning. Fondet vil ha regnskaps- og revisjonsplikt og være underlagt tilsyn fra Stiftelsestilsynet. Stiftelsesloven har også krav om tydelig atskillelse mellom ulike fond (separasjonsplikt). Fondet må derfor plasseres som bankinnskudd. Fond med kapital under kr er ikke underlagt samme formalkrav. Forslag til statutter for et skogeierområde-fond finnes bak i rapporten. Utvalget vil presisere at utforming av statutter og andre formelle krav til en fondsløsning forutsetter godkjenning av Stiftelsestilsynet. Alternativ C: Tilbakeføring av ubrukte midler til Glommens egenkapital Utvalget har sett på muligheter for å tilbakeføre kapitalen til Glommen for å styrke selskapets egenkapital. Konklusjonen er at det ikke er mulig å foreta en slik transaksjon, siden den er i strid med foreningsrettslige prinsipper. Om overføringen betegnes som gave endrer neppe realiteten i transaksjonen. Oppløsningsprosessen Det som er viktig å merke seg er at ingen medlemmer har krav på skogeierlagets midler. Ved oppløsning vil det være hensiktsmessig for den videre forvaltningen om alle formuesverdier gjøres om til kontanter. En oppløsning må vedtas i to ordinære årsmøter med 2/3 flertall av de fremmøtte. Det betyr at et skogeierlag tidligst kan oppløses og slettes etter årsmøtet i For alle alternativene gjelder følgende prosess: 1. gangs behandling i årsmøte Styret må legge fram forslag om oppløsning av skogeierlaget og forslag til anvendelse av gjenværende kapital. Råd og tips: Styret må gjennom informasjonsmøter/diskusjoner med medlemmene i forkant ta stilling til oppløsningsalternativ a) eller b) og retningslinjer for bruk av midlene. Valg av avviklingsstyre. Råd og tips: Ved valg av avviklingsstyre kan det være hensiktsmessig å involvere personer med riktig formalkompetanse i forhold til det arbeidet som skal gjøres. Årsmøtet står fritt mht. personvalg og antall. 2. gangs behandling i årsmøte Årsmøtet bekrefter vedtaket i det første årsmøtet. Sluttoppgjør Avviklingsstyret sørger for at boet gjøres opp og disponeres iht. forutgående vedtak. Råd og tips: Selv om aktiviteten i skogeierlaget er lav, må avviklingsstyret sørge for at virksomheten gjennomføres i tråd med vedtektene i oppløsningsperioden. Det er ikke noe formelt krav om kreditorvarsel ved oppløsning. Avviklingsstyret må innlede forhandlinger med aktuell(e) kjøper(e) om salg av eiendeler. Enhetsregisteret Avviklingsstyret sender melding om oppløsning og sletting til Enhetsregisteret. 6 Utvalgets kommentarer Ved vurdering av de ulike løsningene har utvalget lagt stor vekt på de føringer som er lagt til grunn i mandatet. 6.1 Videreføring Arbeidsoppgaver i et videreført skogeierlag Etter organisasjonsendringen vil skogeierområdet ivareta de oppgavene som er utført av skogeierlaget. Utvalget ser ingen opplagte oppgaver som et videreført skogeierlag skal drive med. Hva innebærer en videreføring av skogeierlaget? Andelseier får to organisasjoner å forholde seg til på lokalt nivå og spørsmålet er hvilken løsning som er best egnet for å ivareta Glommen Skog 9

10 Område Videreført skogeierlag Skogeierområde Næringspolitikk Begrensede ressurser til drive næringspolitikk Inngår som tjeneste fra Glommen der etablerte nettverk og samarbeidspartnere finnes Faglig virksomhet Begrensede ressurser til drive faglig virksomhet Inngår som tjeneste fra Glommen Økonomi/ administrasjon Sosiale arrangementer Organisasjonsmessig gjennomslagskraft Tillitsvalgte Må kreve inn egen medlemsavgift. Sannsynlighet for nstrengt økonomi. Må etablere adm. rutiner for regnskap og medlemsregister. Lokale arrangementer er mulig å gjennomføre i og for et mindre geografisk område Liten legitimitet Kan være avhengig av lokale ildsjeler. Vanskelig å rekruttere over tid. Det blir dobbelt opp med tillitsvalgte. Inngår i Glommens drift og dekkes av medlemsavgift Større og betydningsfulle arrangementer vil bli prioritert for hele skogeierområdet Stor legitimitet Inngår i opplegg for rekruttering og skolering av Glommens tillitsvalgte Figur 2: Saksområder som tilligger lokalleddet. andelseierens interesser og behov over tid. I tabellen over er listet opp en del saksområder som tilligger lokalleddet. Juridiske forhold Endring av selskapsform eller betydelig endring av virksomhetens art kan være en juridisk vanskelig operasjon som kan kreve forutgående oppløsning, jfr. 12. Om den nye enheten får ta med seg gjenværende egenkapital videre, er vanskelig å gi et entydig svar på før nye vedtekter er formulert. Momenter som vektlegges i denne sammenhengen er om medlemsmassen videreføres, kapitalens størrelse og om formålsparagrafen er noenlunde likelydende som tidligere. Oppsummering En videreføring av skogeierlag vil på generelt grunnlag gi en uryddig arbeidsform og organisasjonsstruktur i forhold til andelslagets virksomhet i skogeierområdet. Organisasjonen kan bli splittet i stedet for å bli styrket, og en slik situasjon vil svekke andelseiernes stilling. Flere lokalledd med noenlunde samme formål bidrar til ineffektiv ressursbruk og fører til rolleforvirring med uklare arbeids- og ansvarsområder. Det er stor sannsynlighet for at det økonomiske fundamentet til skogeierlagene vil være for svakt til å drive videre på en forsvarlig måte etter at dagens kapital er brukt opp. 6.2 Sammenslåing Utvalget mener at sammenslåing av skogeierlag isolert sett ikke løser skogeierlagets framtidige utfordringer og legger til grunn at dette alternativet gjøres for å videreføre det sammenslåtte skogeierlaget. Se kapittelet foran. 6.3 Oppløsning Prosessen Oppløsningsalternativene vil involvere andelslaget, og det er viktig at Glommens styre tar stilling til ulike spørsmål som reises, bl.a kjøp av skogeierlagenes aksjer og eiendom, forvaltning og administrasjon av fondet m.v. Oppløsningsprosessen vil bli enklere og mer oversiktlig dersom flest mulig skogeierlag velger samme oppløsningsalternativ. Utvalget mener det er viktig å ha en praktisk holdning til forestående prosess slik at det er mulig å komme fram til framtidsrettede og rasjonelle løsninger. Siden en oppløsning med fondsetablering kommer inn under Stiftelsesloven, er det viktig at Glommen/NSF snarest retter en henvendelse til Stiftelsestilsynet slik at formelle forhold blir klarlagt i forkant av årsmøtene i mars Forvaltning og bruk av midlene Ved å bruke opp kapitalen i oppløsningsperioden har skogeierlaget full råderett og store frihetsgrader i kapitalanvendelsen. Utvalget har foreslått at midlene kan brukes i et større geografisk område enn ordlyden i 12 tilsier. Etter utvalgets vurdering er opprettelse av seks fond i stedet for 18 den mest kostnadseffektive og rasjonelle løsningen, dersom Stiftelsestilsynet gir tillatelse til fellesforvaltning. En felles forvaltning medfører at skogeierlagets midler ikke bare kan anvendes i den kommunen laget var hjemmehørende, men innenfor hele det nye skogeierområdet laget tilhører på oppløsningstidspunktet. Fondets lokale forankring vil bli ivaretatt av styret i skogeierområdet. Siden Glommen allerede er underlagt regnskaps- og revisjonsplikt, vil driftskostnader for det enkelte fond bli beskjedne. Stor variasjon i kapital mellom lagene kan gjøre det vanskelig å få gjennomslag for foreslått fondsløsning. Utvalget vil i den forbindelse minne om opprinnelsen til de midler skogeierlagene besitter, og på denne bakgrunn burde det være mulig å få til felles løsninger uavhengig av det enkelte lags bidrag. Skogeierlaget må realisere aksjeposter og /eller eiendom før fondet etableres. I en del selskaper sitter både Glommen og et eller flere skogeierlag med eierandeler. Dersom de øvrige aksjonærer ikke ønsker å benytte sin forkjøpsrett, er det mulig at Glommen kan kjøpe disse aksjene. 10 Glommen Skog

11 Oppsummering Utvalget mener at oppløsning av skogeierlagene og opprettelse av felles skogeierområdevise fond gir den beste løsningen for Glommens andelseiere og andelslaget ved at all ressursbruk blir fokusert rundt ett lokalledd, skogeierområdet. Den lokale aktiviteten blir målrettet og gir oversiktige kommunikasjonslinjer i organisasjonen. Oppløsning er det alternativet som passer best til den nye organisasjonsmodellen. 7 Utvalgets innstilling Utvalget anbefaler at skogeierlagene oppløses iht. 12 i skogeierlagets vedtekter. Gjenværende egenkapital overføres til et fond i Skogeierområdet som laget tilhører på oppløsningstidspunktet. Fondet plasseres som bankinnskudd. Forvaltning av fondet legges til styret i Skogeierområdet, og administrasjon av fondet legges til andelslaget. Det utarbeides statutter for fondet. Fondet skal benyttes til tiltak som fremmer faglig fremgang for skog- og utmarksnæring i skogeierområdet. Dette betyr at tiltak i skogeierområdet som er iht. statuttene blir finansiert av fondet uavhengig av det enkelte lags bidrag. Utvalget anbefaler at Glommen sammen med Norges Skogeierforbund oversender foreslåtte fondsløsning til Stiftelsestilsynet for uttalelse og godkjenning. Selv om samarbeidsavtalen mellom Glommen og skogeierlaget opphører tidlig i prosessen, mener utvalget at Glommen bør yte bistand til de skogeierlagene som velger å følge utvalgets innstilling. 8 Prosessen videre med utgangspunkt i utvalgets innstilling Oktober - November 2009 Foreslått fondsløsning oversendes fra Glommen (via NSF) til Stiftelsestilsynet for uttalelse og godkjenning. November 2009 Det vil bli orientert om skogeierlagsutvalgets arbeid i lokale andelseiermøter i uke 45 og 46. Representanter fra skogeierlagsutvalget vil forestå presentasjonen. Januar - Februar 2010 Styret utarbeider årsberetning og regnskap for 2009 på vanlig måte. Utvalget vil tilrå at det gjennomføres egne medlemsmøter for å drøfte skogeierlagets framtid med utgangspunkt i rapporten. Skogeierlagsstyret vil på den måten få et bedre underlag for sin innstilling til forestående årsmøte. Mars 2010 Årsmøte gjennomføres iht. skogeierlagets vedtekter. Skogeierlaget tar stilling til sin egen framtid. Evt. innsigelser fra Stiftelsestilsynet vil bli kunngjort og innarbeidet i saksdokumentene. Årsmøte må vedta oppløsning med 2/3 flertall, velge avviklingsstyre og fastsette statutter for fondet. Årsmøteprotokoll sendes Glommen som registrerer endring i styresammensetning til Enhetsregisteret. April 2010 Samarbeidsavtalen mellom Glommen Skog BA og skogeierlaget opphører. April Desember 2010 Avviklingsstyret forbereder avvikling av virksomheten og foretar salg av alle formuesobjekter som ikke er kontanter. Avviklingsstyret innleder forhandlinger med Glommen ved salg av aksjer/andeler i ulike selskaper skogeierlaget eier. Evt. kontraktsforhold må avvikles. Januar - Februar 2011 Avviklingsstyret utarbeider årsberetning og regnskap for 2010 på vanlig måte. Januar-Mars 2011 Avviklingsstyret utarbeider sluttoppgjør for skogeierlaget som legges fram for årsmøtet i mars. Mars 2011 Årsmøte gjennomføres iht. skogeierlagets vedtekter. Årsmøtet bekrefter vedtak som ble gjort i årsmøtet 2010 med 2/3 flertall for at oppløsningen skal bli gyldig. I tillegg vedtas at skogeierlaget skal slettes fra Enhetsregisteret. Årsmøteprotokoll sendes Glommen som foretar rapportering til Enhetsregisteret. Avviklingsstyret sørger for at nettoformuen plasseres iht. vedtak. Skogeierlagets bankkonti slettes. 9 Forslag til vedtak Utvalgets forslag til vedtak i årsmøtene 2010 og 2011: Skogeierlaget ble vedtatt oppløst i samsvar med bestemmelsene i vedtektene 12. Som avviklingsstyre ble valgt:.. Lagets gjenværende egenkapital etter at gjelden er dekket skal avsettes til et fond som skal nyttes til tiltak som fremmer faglig fremgang for skog- og utmarksnæring i det skogeierområdet i Glommen Skog BA laget tilhører på oppløsningstidspunktet. Fondet skal forvaltes av styret i skogeierområdet og administreres av Glommen Skog BA. Utkast til statutter for fondet ble godkjent. 10 Styrets behandling av utvalgets rapport Styret i Glommen Skog BA stiller seg bak skogeierlagsutvalgets innstilling, og er positive til å yte bistand til de lagene som velger utvalgets forslag. Vedtak av 21. oktober Glommen Skog 11

12 Skogeierlagenes regnskap Skogeierlagenes regnskap pr Skogeierlag Os Tolga/ Vingelen Tyldal Tynset Alvdal Folldal Rendalen Stor-Elvdal/ Sollia Antall medlemmer Medlemsomsetning Driftsinntekter Tilskudd fra Glommen Andre inntekter Sum driftsinntekter Åmot Osen Driftskostnader Lønnskonstnader Årsberetning/årsmøteutg Medl. møter/skogdager Fagarrangement Tysklandstur Regnskapsføring Avskrivning Andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Aksjeutbytte Restinnl. aksjer/gl-fond Andre finansposter Renteinntekter Rentekostnader -129 Gevinst realisasjon Sum finansinntekter Skattekost ord.res. Årets resultat Skogeierlagenes balanse pr Skogeierlag Eiendeler Os Tolga/ Vingelen Tyldal Tynset Alvdal Folldal Rendalen Stor-Elvdal/ Sollia Bankinnskudd Fordring Glommen Skog BA Andre fordringer Aksjer Tomt Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Lagets egenkapital Gjeld til Glommen Skog BA Egenkapitalkorr Annen gjeld Årets resultat Sum gjeld og egenkapital Lagets egenkapital Åmot Osen 12 Glommen Skog

13 Elverum Våler Åsnes Grue Kongsvinger Eidskog Nord-Odal Sør-Odal Sum TVS Alle Elverum Våler Åsnes Grue Kongsvinger Eidskog Nord-Odal Sør-Odal Sum TVS Alle Glommen Skog 13

14 Statutter Forslag til statutter for fond i <skogeierområdenavn> FONDETS OPPRETTELSE OG FORMÅL 1. Fondet er opprettet av skogeierlag innen skogeierområdet <skogeierområdenavn> ved oppløsning og overføring av gjenværende egenkapital i skogeierlagene til fondet. 2. Fondets grunnkapital ved opprettelsen er <beløp> kroner. 3. Fondet skal dekke sine egne administrative kostnader. 4. Fondet plasseres som innskudd i bank. Årlig avkastning tillegges fondet. 5. Ved utdeling kan både årlig avkastning og grunnkapital anvendes. 6. Fondet skal benyttes til tiltak som fremmer faglig fremgang for skog- og utmarksnæring i skogeierområdet. 7. Fondet skal ikke drive egen virksomhet eller foreta disposisjoner som kan påføre fondet økonomisk ansvar. FONDETS STYRE OG FORVALTNING 8. Fondet forvaltes av styret i skogeierområdet <skogeierområdenavn> i Glommen Skog BA. Styret består av 3-9 medlemmer. Valg av styre skjer i andelseiermøte i skogeierområdet i mars. Revisor velges av årsmøtet i Glommen Skog BA. 9. Styret rapporterer om disponering av fondsmidler det enkelte år til andelseiermøte i skogeierområdet i mars. 10. Styret er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet er lederens stemme utslagsgivende. UTDELING FRA FONDET 11. Styret skal disponere midlene i overensstemmelse med disse statutter. ENDRING AV FONDETS STATUTTER 12. Etter anmodning fra styret i fondet kan Stiftelsestilsynet vedta endring av disse statuttene. IKRAFTTREDELSE 13. Disse statutter trer i kraft <dd.mm.åå>. 14 Glommen Skog

15 Glommen Skog 15

16 Grindalsveien 3 Pb Vestad, 2405 Elverum Telefon Telefaks Glommen Skog Tid for skog

Normalvedtekter for skogeierlag tilknyttet Mjøsen Skog SA

Normalvedtekter for skogeierlag tilknyttet Mjøsen Skog SA Normalvedtekter for skogeierlag tilknyttet Mjøsen Skog SA Vedtatt på Skogeierforbundets styremøte 7. juni 2005 og behandlet av Mjøsen Skogs styre 25. august 2005. Vedtatt på skogeierlagenes årsmøter i

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh.

Styret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh. HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 20. august 2009 Tilstede: Styret og representantskapets ordfører Fra adm.: Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per

Detaljer

MØTEBOK. Representantskap SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG

MØTEBOK. Representantskap SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG MØTEBOK Utvalg Møtedato Representantskap 23. - 24.10.08 SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG Forslag til vedtak: Glommens organisasjonsmessige utfordringer er: Vi må forenkle organiseringen ved å skape

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Saksbilag. Sak: Ny organisasjonsmodell i Glommen Skog BA

Saksbilag. Sak: Ny organisasjonsmodell i Glommen Skog BA Saksbilag Sak: Ny organisasjonsmodell i Glommen Skog BA Saksbilag til andelseiermøter i valgkretsene våren 2009 og årsmøtet i Glommen Skog BA 23. april 2009 Innhold Styrets innstilling.............................................

Detaljer

Styret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland:

Styret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland: . Styret i Skogselskapet i Oppland fremmer to forslag til endringer i vedtektene til Skogselskapet i Oppland: 1 VEDTEKTENS PUNKT OM ÅRSMØTET OG STYRETS GJØREMÅL Forslag til endring legges fram for årsmøtet

Detaljer

VEDTEKTER FOR SOSSVIKA BÅTFORENING

VEDTEKTER FOR SOSSVIKA BÅTFORENING VEDTEKTER FOR SOSSVIKA BÅTFORENING Vedtekter for Sossvika Båtforening, vedtatt på stiftelsesmøte i Båtforeningen den 20. november 2007 Skifte av navn til Stokkøy Marina AS, er innsatt i vedtektene 1 juli

Detaljer

Høringsbrev. Send inn ditt høringssvar og bli med i trekningen av 5 stk. Garmin GPS. Høringsfrist 16. august. Glommen Skog 1

Høringsbrev. Send inn ditt høringssvar og bli med i trekningen av 5 stk. Garmin GPS. Høringsfrist 16. august. Glommen Skog 1 Høringsbrev Send inn ditt høringssvar og bli med i trekningen av 5 stk. Garmin GPS. Høringsfrist 16. august. Glommen Skog 1 Innhold Tilpasning av nye vedtekter... 3 Gjennomføring av høring... 3 Bakgrunn...

Detaljer

VEDTEKTER FOR UVDAL KRAFTFORSYNING SA NO MVA. (Vedtatt på årsmøtet ) 1 NAVN

VEDTEKTER FOR UVDAL KRAFTFORSYNING SA NO MVA. (Vedtatt på årsmøtet ) 1 NAVN VEDTEKTER FOR UVDAL KRAFTFORSYNING SA NO 967 670 170 MVA (Vedtatt på årsmøtet ) 1 NAVN er et samvirkeforetak etter lov om samvirkeforetak av 29.6.2007 nr. 81. 2 RETTSLIG STILLING er et samvirkeforetak

Detaljer

Gjennomføring. Problemet. Utfordringene Andre områder som har betydning? Mandat. Områder/utsagn

Gjennomføring. Problemet. Utfordringene Andre områder som har betydning? Mandat. Områder/utsagn Gjennomføring Problemet Områder/utsagn Utfordringene Andre områder som har betydning? Mandat 1 Juridisk har vi rotet vekk Glommens lokalledd fra skogeierforening til andelslag fra medlem til andelseiere

Detaljer

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Informasjonssak 1. Januar 2008 trådte den nye samvirkeloven i kraft. I den står blant annet at eksisterende samvirkelag, andelslag

Detaljer

V E D T E K T E R FOR NORGES SKOGEIERFORBUND

V E D T E K T E R FOR NORGES SKOGEIERFORBUND NORGES SKOGEIERFORBUND V E D T E K T E R FOR NORGES SKOGEIERFORBUND Stiftet 2. mai 1913. Vedtektene er senest revidert på Skogeierforbundets årsmøte 26. mai 2015. Innholdsfortegnelse 1 2 2 Formål 2 3 Medlemmer

Detaljer

Strategier og verdier

Strategier og verdier Strategier og verdier 2011-2015 2 STRATEGIer og verdier 2011-2015 Glommen skal gi økt avkastning på andelseiernes eiendommer. Glommens innsats skal gi et positivt utslag i eiernes økonomi uavhengig av

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA VEDTEKTER FOR Gjøvik Avløserlag BA Gjøvik Avløserlag - ditt lokale vikarbyrå 1 Organisasjon Gjøvik Avløserlag BA. Org. Nr. 971299738 nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

Vedtekter for Åmot Montessoriskole SA

Vedtekter for Åmot Montessoriskole SA ÅMOT MONTESSORISKOLE SA ORG.NR. 914 953 375 2450 RENA Vedtekter for Åmot Montessoriskole SA 1. Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn «Åmot Montessoriskole

Detaljer

STIFTELSESDOKUMENT FAGERHEIMSKOGENS VELFORENING

STIFTELSESDOKUMENT FAGERHEIMSKOGENS VELFORENING STIFTELSESDOKUMENT FAGERHEIMSKOGENS VELFORENING Den 23. august 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Fagerheimskogens Velforening. Møtet ble avholdt i Fagerheimparken og invitasjon til møtet ble sendt

Detaljer

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA

VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA VEDTEKTER FOR YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29.juni 2007 - Samvirkelova Vedtatt på ordinært årsmøte 20. juni 2015. 1 Grunneierlaget Ytre Hamarøy grunneierlag

Detaljer

VEDTEKTER SKILSØ VEL Utarbeidet 2014

VEDTEKTER SKILSØ VEL Utarbeidet 2014 VEDTEKTER SKILSØ VEL Utarbeidet 2014 Vedtekter for Skilsø Vel stiftet 24/8-13 Vedtatt den april-14 med senere endringer, senest av 110914 1. Navn Foreningens navn er Skilsø Vel 2. Formål og virkemidler

Detaljer

Vedtekter for Bergen Økologiske Landsby BA, stiftet 1.mars 2005. V E D T E K T E R. for. Bergen Økologiske Landsby BA

Vedtekter for Bergen Økologiske Landsby BA, stiftet 1.mars 2005. V E D T E K T E R. for. Bergen Økologiske Landsby BA V E D T E K T E R 1 for Bergen Økologiske Landsby BA 1. NAVN, SELSKAPSFORM OG HJEMSTED (1) Enhetens navn er Bergen Økologiske Landsby BA. Bergen Økologiske Landsby BA, heretter kalt laget, er et samvirke

Detaljer

Kvikne- Rennebu Kraftlag SA

Kvikne- Rennebu Kraftlag SA Vedtekter for Kvikne- Rennebu Kraftlag SA Pr 22.6.2017. VEDTEKTER FOR KVIKNE-RENNEBU KRAFTLAG SA 1 Selskapets navn Selskapets navn er Kvikne-Rennebu Kraftlag SA. 2 Selskapets forretningskontor Selskapets

Detaljer

Vedtekter. (vedtatt 26. mai 2011)

Vedtekter. (vedtatt 26. mai 2011) Vedtekter (vedtatt 26. mai 2011) 1. Navn og organisasjon Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) er en medlemsforening stiftet 1958 av Det norske Skogselskap. Foreningen skal bidra til kompetanseheving for aktørene

Detaljer

VEDTEKTER for Vedtatt av representantskapet 25. mars 2010

VEDTEKTER for Vedtatt av representantskapet 25. mars 2010 VEDTEKTER for Vedtatt av representantskapet 25. mars 2010 HOVEDPUNKTENE I VEDTEKTENE Kap. 1. Kap. 2. Kap. 3. Kap. 4. Kap. 5. Kap. 6. Kap. 7. Kap. 8. Kap. 9. FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL 1-1 Firma. Kontorkommune.

Detaljer

Vedtekter for Brinksvingen velforening

Vedtekter for Brinksvingen velforening Vedtekter for Brinksvingen velforening 1 Andelslaget Brinksvingen velforening BA, er et selskap med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Medlemmene hefter bare med sitt andelsinnskudd

Detaljer

ÅRSMØTE I ASKERØY VEL ENDELIG DAGSORDEN:

ÅRSMØTE I ASKERØY VEL ENDELIG DAGSORDEN: INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ASKERØY VEL TORSDAG 27. JULI 2017 kl. 18.00 PÅ SKOLEN ENDELIG DAGSORDEN: 1. Velkommen til årsmøtet. 2. Valg av møteleder og referent, forslag møteleder: styrets formann, forslag

Detaljer

Stiftelsesdokument for SEILSAMVIRKET (BA)

Stiftelsesdokument for SEILSAMVIRKET (BA) Forslag til stiftelsesdokument med vedtekter for Seilsamvirket BA 21.mai 2005 1 Stiftelsesdokument for SEILSAMVIRKET (BA) År 20 den ble stiftelsesmøte avholdt i Til stede som stiftere var: Ellers møtte:

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/3453-1 Dato: 21.02.2013 THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP INNSTILLING TIL FORMANNSKAP / BYSTYRET

Detaljer

Selskapet er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Sørfold Kraftlag SA.

Selskapet er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Sørfold Kraftlag SA. VEDTEKTER FOR SØRFOLD KRAFTLAG SA (vedtatt 29.6.2010) Vedtektsendring 10, 2. avsnitt vedtatt i årsmøte 9.6.2011 Vedtektsendring 8, 1. avsnitt vedtatt i årsmøte 21.6.2012 Vedtektsendring 12 vedtatt i årsmøte

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Endring av vedtektene og selskapsform.

Endring av vedtektene og selskapsform. Årsmøtesak 7/2011 Endring av vedtektene og selskapsform. I forbindelse med at selskapsformen BA utgår og erstattes med SA (samvirkeforetak) må vi endre vår selskapsform og de tilhørende vedtekter. På vårt

Detaljer

VEDTEKTER. OSLO HANDELSSTANDS FORENING Stiftet 12. november OSLO HANDELSSTANDS FELLESKONTOR Stiftet 1. januar 1980

VEDTEKTER. OSLO HANDELSSTANDS FORENING Stiftet 12. november OSLO HANDELSSTANDS FELLESKONTOR Stiftet 1. januar 1980 for OSLO HANDELSSTANDS FORENING Stiftet 12. november 1841 og OSLO HANDELSSTANDS FELLESKONTOR Stiftet 1. januar 1980 Sist endret 28. april 2009 Oslo Handelsstands Forening Oslo Handelsstands Felleskontor

Detaljer

NORSK VEKST FORVALTNING ASA. Ordinær generalforsamling. 22. juni 2006

NORSK VEKST FORVALTNING ASA. Ordinær generalforsamling. 22. juni 2006 Ordinær generalforsamling 22. juni 2006 Året 2005 hovedpunkter Norsk Vekst Forvaltning ASA eier 50% av forvaltningsselskapet NVF AS Forvaltningsvirksomheten ble med virkning fra 1.1.2005 utkontraktert

Detaljer

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt

Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER. Skogbrukets Kursinstitutt Foto: Terje Johannessen VEDTEKTER Skogbrukets Kursinstitutt Vedtatt 30.05.2013 1. Navn og organisasjon Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en medlemsforening stiftet 1958 av Det norske Skogselskap.

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER BKL/03.01.14 1 Norsk Hestesenter er en frittstående næringsdrivende stiftelse, jf stiftelsesloven av 15.06.2001 4, med følgende organisasjoner som medlemmer:

Detaljer

STATUTTER FOR INDIAS BARN

STATUTTER FOR INDIAS BARN STATUTTER FOR INDIAS BARN Vedtatt av styre 30.4.2013 1. Stiftelsens navn 1.1 Indias Barn er en stiftelse som endret sitt navn fra Stiftelsen Fadderbarnas framtid til Indias Barn i 2013. 1.2 Indias Barn

Detaljer

Vedtekter for Kvastebyen Velforening

Vedtekter for Kvastebyen Velforening Kvastebyen Velforening Sarpsborg Kommune - Østfold Vedtekter for Kvastebyen Velforening Stiftet 23.oktober 1974 Vedtatt: 17.juni 2016 Styret i Kvastebyen Velforening 22.april 2016 1. Navn Foreningens navn

Detaljer

FORENINGENS NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP OG

FORENINGENS NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP OG 1 VEDTEKTER Econa Troms og Finnmark KAPITTEL 1 ORGANER FORENINGENS NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP OG 1.1 NAVN Lokalavdelingens navn er Econa Troms og Finnmark. Den er tilsluttet Econa som lokalavdelingen for

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT ANDELSEIERMØTE

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT ANDELSEIERMØTE Andelslaget Bilkollektivet SA Postboks 2190 Grünerløkka 0505 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt 6 Tlf: 47861010 bk.oslo@bilkollektivet.no www.bilkollektivet.no Oslo, 10. september, 2012 Til alle andelseiere

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E Klubbens vedtekter V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Organisasjonens navn er Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA. Organisasjonen er et

Organisasjonens navn er Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA. Organisasjonen er et Vedlegg 2 a Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA 1 Navn og organisasjonsform Organisasjonens navn er Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA. Organisasjonen er et samvirkeforetak med vekslende medlemstall.

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET ULSRUD SA

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET ULSRUD SA VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET ULSRUD SA 1. Selskapsform og foretaksnavn Selskapet er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser.

Detaljer

Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013

Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013 Side 1 Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013 VEDTEKTER FOR FORENINGEN OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR Foreningen ble stiftet med virkning fra 1. januar 2004. Vedtektene ble

Detaljer

VEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA

VEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA VEDTEKTER FOR GLOMMEN SKOG SA Vedtatt av årsmøtet 17. april 2012 1 Firma Samvirkeforetakets navn er Glommen Skog SA. Glommen Skog SA er et andelslag for skogeiere. Glommen Skog SA har vekslende kapital

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF 11.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/6138 Klassering: Saksbehandler: Kari Aarnes KLARGJØRING AV VEDTEKTENE

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

3 Juridisk person Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld.

3 Juridisk person Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. Vedtekter for foreningen FAU Teinå 1 Foreningens navn Foreningens navn er: Foreningen FAU-Teinå og ble stiftet 17.01.2017 2 Formål Foreningen FAU-Teinå skal administrere foreldrerådet ved Teinå sin økonomi

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Meldal Grunneierlag VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova Vedtektsendring Disse nye vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte

Detaljer

Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 1. november 2002, sist revidert på årsmøtet

Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 1. november 2002, sist revidert på årsmøtet Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 1. november 2002, sist revidert på årsmøtet 11.04.16 1 NAVN Foreningens navn er Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) 2 FORMÅL Foreningens formål er å Samle byggherrer,

Detaljer

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 1. Navn Foreningen ble stiftet 20.01.2009 og foreningens navn er Nye Prestegårdsskogen Velforening. 2. Formål og virkemidler

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK Vedtatt på stiftelsesmøtet 16. 11.96 med endringer av 25.03.98, 16.02.99, 14.5.2002, 16.12.2002, 23.11.2004, 27.2.2007, 31.5.2007, 26.2.2009, 25.2.2010, 30.11.2010, 14.11.

Detaljer

Øvre Sunndal hjortevilt-vald

Øvre Sunndal hjortevilt-vald Øvre Sunndal hjortevilt-vald Vedtekter Utkast 0.3 Version: 0.3 Side: 1 of (5) VEDTEKTER FOR ØVRE SUNNDAL HJORTEVILTLAG 1. Laget Laget er en sammenslutning av grunneiere og andre rettighetshavere med jaktrett

Detaljer

VEDTEKTER. for. Hobøl Vannverk SA

VEDTEKTER. for. Hobøl Vannverk SA 1 VEDTEKTER for Hobøl Vannverk SA Vedtatt i konstituerende generalforsamling 19. februar 1968 og godkjent av Landbruksdepartementet 18. april 1969. Endret i generalforsamling 27. februar 1976 og godkjent

Detaljer

Saksliste: 1. Godkjenne innkalling og saksliste. 2. Valg av ordstyrer, referent og tellekorps.

Saksliste: 1. Godkjenne innkalling og saksliste. 2. Valg av ordstyrer, referent og tellekorps. Til andelseierne i Kilebygda Montessoriskole SA. Ordinært årsmøte avholdes på Kilebygda Montessoriskole Onsdag 29. mars 2017 kl. 18.00 Dagsorden er fastsatt i vedtektenes 11. Forslag som ønskes behandlet

Detaljer

Til andelseiere i verdipapirfondene Landkreditt Norge og Landkreditt Utbytte - forslag om fusjon av fond

Til andelseiere i verdipapirfondene Landkreditt Norge og Landkreditt Utbytte - forslag om fusjon av fond Oslo, 12. mai 2016 Til andelseiere i verdipapirfondene Landkreditt Norge og Landkreditt Utbytte - forslag om fusjon av fond Landkreditt Forvaltning ønsker å forenkle selskapets fondsutvalg gjennom fusjon

Detaljer

UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA

UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA 1 UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA Vedtatt på stiftelsesmøte den.. 1 2 1 Selskapsform Rinnleiret Museum SA, er ett andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset ansvar, vekslende kapital

Detaljer

*** VEDTEKTER. for NORGES NASJONALPARKKOMMUNER OG NASJONALPARKLANDSBYER. Foreningens navn er «Norges Nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer»

*** VEDTEKTER. for NORGES NASJONALPARKKOMMUNER OG NASJONALPARKLANDSBYER. Foreningens navn er «Norges Nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer» FORENINGENS VEDTEKTER Foreningens vedtekter lyder slik med virkning fra 4. mai 2017: *** VEDTEKTER for NORGES NASJONALPARKKOMMUNER OG NASJONALPARKLANDSBYER 1. Foreningen Foreningens navn er «Norges Nasjonalparkkommuner

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

Forslag til nye vedtekter for Pandagruppen,

Forslag til nye vedtekter for Pandagruppen, Forslag til nye vedtekter for Pandagruppen, 28.04.2016 Vedtekter vedtatt på årsmøtet i Pandagruppen 27. mars 2003 med endringer på årsmøtet 30. mars 2007, 25. april 2014 og 24. april 2015. 1 Navn Foreningens

Detaljer

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Innhold 1. Ansvarlig selskap/delt ansvar... 4 1.1. Stiftelse

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

Vedtekter for. Samfunnshuset Kolbotn SA (heretter kalt SK-SA)

Vedtekter for. Samfunnshuset Kolbotn SA (heretter kalt SK-SA) Vedtekter for Samfunnshuset Kolbotn SA (heretter kalt SK-SA) Vedtatt på konstituerende møte den 19. november 1956, med endringer 28. februar 1964, 26. februar 1975, 26. februar 1985, 13. mars 1997, 12.

Detaljer

Avtale om sammenslutning av. Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA og Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag.

Avtale om sammenslutning av. Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA og Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. Avtale om sammenslutning av Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA og Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. Denne avtalen er inngått mellom disse to selvstendige enhetene i Norsk Landbruksrådgiving:

Detaljer

SENTRALE VEDTEKTER FOR NORSK BEDRIFTSFORBUND Vedtatt på kongressen på Røros 2007.

SENTRALE VEDTEKTER FOR NORSK BEDRIFTSFORBUND Vedtatt på kongressen på Røros 2007. SENTRALE VEDTEKTER FOR NORSK BEDRIFTSFORBUND Vedtatt på kongressen på Røros 2007. 1 NAVN Forbundets navn er Norsk Bedriftsforbund - interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter. 2 FORMÅL Norsk

Detaljer

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service ENDRET VED: Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service ÅRSMØTE 16. OKTOBER 2003, REVIDERT 25. OKTOBER 2006, REVIDERT 24. OKTOBER 2007, REVIDERT 18. OKTOBER 2012, IKKE ENDRET 23. OKTOBER 2013, REVIDERT

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

VEDTEKTER FOR DRAMMENSELVA FORVALTNINGSLAG

VEDTEKTER FOR DRAMMENSELVA FORVALTNINGSLAG VEDTEKTER FOR DRAMMENSELVA FORVALTNINGSLAG Dato: 09.05.2016 1 Drammenselva forvaltningslag SA Drammenselva forvaltningslag SA (senere kalt laget) er en sammenslutning av fiskerettshavere i den delen av

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

«Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014

«Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014 «Grunneiersamordning» Utmarksseminar 15. mars 2014 jeg; NLH 1977 Skogbrukskandidat (ikke jurist eller regnskapsfører) Fra Stjørdal Har arbeidet i 3 kommuner og FMNT Off. forvaltning i 25 år Skogsveier

Detaljer

VEDTEKTER FOR HJARTDAL OG GRANSHERAD SPAREBANK

VEDTEKTER FOR HJARTDAL OG GRANSHERAD SPAREBANK VEDTEKTER FOR HJARTDAL OG GRANSHERAD SPAREBANK KAP. 1 FIRMA. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Forretningskontor. Hjartdal og Gransherad Sparebank er opprettet den 31.03.1898. Sparebanken har

Detaljer

Vedtekter. Norske Meierifolks Landsforening. 1 Formål. 2 Medlemmer. Norske Meierifolks Landsforening har til formål å:

Vedtekter. Norske Meierifolks Landsforening. 1 Formål. 2 Medlemmer. Norske Meierifolks Landsforening har til formål å: Vedtekter for Norske Meierifolks Landsforening Vedtatt på landsmøtet i Oslo 17. september 1943, endret 28. september 1946, 28. august 1953, 7. september 1957, 3. oktober 1959, 28. august 1965, 2. juli

Detaljer

VEDTEKTER (sist endret ) 1 FORMÅL

VEDTEKTER (sist endret ) 1 FORMÅL VEDTEKTER (sist endret 22.03.2017) 1 FORMÅL NHO Reiseliv Region Innlandet er partipolitisk nøytral og har i tillegg til NHO Reiselivs vedtekter 17 til oppgave å ivareta alle reiselivsbedrifters interesser

Detaljer

Innkalling til årsmøte

Innkalling til årsmøte Innkalling til årsmøte Det innkalles herved til årsmøte i Den Norske Dataforening, distrikt Nordvestlandet Dato, tid og sted: 15. februar kl 1800 hos NTNU Ålesund Dagsorden og saksliste 1. Valg av møteleder,

Detaljer

VEDTEKTER for Aasen Sparebank

VEDTEKTER for Aasen Sparebank VEDTEKTER for Aasen Sparebank KAP 1. FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL. 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor Aasen Sparebank er opprettet den 1. februar 1862. Sparebanken skal ha sitt hovedkontor

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN DEN NYE OPERA

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN DEN NYE OPERA V/J 1/4 VEDTEKTER FOR STIFTELSEN DEN NYE OPERA Kapittel l. Innledende bestemmelser 1-1 Navn Stiftelsens navn er Den Nye Opera. 1-2 Oppretterne Den Nye Opera er stiftet av følgende institusjoner: Bergen

Detaljer

Vedtekter for Oslo Lifetech

Vedtekter for Oslo Lifetech Vedtekter for Oslo Lifetech 1 Foreningens navn Foreningens navn er Oslo Lifetech, og ble stiftet 09.03.2016. 2 Foreningens formål Oslo Lifetech er en næringsklynge og har som formål: - Å skape næringslivsvekst

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING. Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING. Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000 Punkt 1: Åpning ved leder. Det var 12 stemmeberettigede tilstede, se vedlegg 1. Punkt 2: Saksliste: Sak

Detaljer

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service Endret ved årsmøte 16.10.03. Revidert 25.oktober 2006 og den 24. oktober 2007. 1 FORMÅL Formålet til Bemanningsbransjen i NHO Service er å: Ivareta medlemmenes

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Foreløpig standard fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.04.2016. Standarden trer i kraft fra regnskapsåret 2017. regnskapsmessige problemstillinger

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR MARIENLYST UTVIKLING IS

SELSKAPSAVTALE FOR MARIENLYST UTVIKLING IS SELSKAPSAVTALE FOR MARIENLYST UTVIKLING IS Inngått [ ]. 2012 L_3097127_V1 13.06.12 105267- 2/5 Mellom Marienlyst Utvikling AS (org. nr. 997 410 637, som hovedmann ("Hovedmannen"), og Drammen kommune og

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Vedtatt av pensjonskassens styre den 15. mai 2014 og godkjent av Finanstilsynet i brev av dd. mm 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Organisering av veilag mm. Loen, 5. november 2015. Jan Olsen

Organisering av veilag mm. Loen, 5. november 2015. Jan Olsen Organisering av veilag mm. Loen, 5. november 2015 Jan Olsen Anbefaling (Skogeierforbundet 2012) «Prinsipielt mener Skogeierforbundet at eier- og ansvarsrollene bør tydeliggjøres gjennom valget av organisasjonsform

Detaljer

V E D T E K T E R FOR ØYUNGEN VANNVERK FELT A

V E D T E K T E R FOR ØYUNGEN VANNVERK FELT A V E D T E K T E R FOR ØYUNGEN VANNVERK FELT A 1 Organisasjon Øyungen vannverk Felt A er et andelslag med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Alle festere av tomtene 1-6 og 21-32

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 BV

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 BV VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 BV KAPITTEL 1. FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor SpareBank 1 BV (heretter Sparebanken) har sin forretningsadresse i Tønsberg kommune,

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE (Org. nr.: [xxx xxx xxx]) Vedtatt 20.08.2013 og godkjent av Finanstilsynet [dd.mm] 2013. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor Pensjonskassens

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST Vedtatt i ekstraordinær generalforsamling 30. august 2017. KAPITTEL 1 FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL. 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor SpareBank 1 Nordvest

Detaljer

* * * * * Vedlagt innkallingen følger møteseddel, jf vedlegg 2, styrets forslag til beslutning under sak 4 til 8, jf. vedlegg 1.

* * * * * Vedlagt innkallingen følger møteseddel, jf vedlegg 2, styrets forslag til beslutning under sak 4 til 8, jf. vedlegg 1. Til aksjonærene i Pareto Offshorekapital ASA 6. juni 2014 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PARETO OFFSHOREKAPITAL ASA Aksjeeierne i Pareto Offshorekapital ASA innkalles til ordinær generalforsamling

Detaljer

Norsk Vandrefestival VEDTEKTER for foreningen Norsk Vandrefestival

Norsk Vandrefestival VEDTEKTER for foreningen Norsk Vandrefestival j VEDTEKTER for foreningen Sist revidert og vedtatt 24.03.2015 1 Navn og adresse Foreningens navn er ble stiftet 08.06.2009. Foreningen er hjemmehørende i region Halsa, Surnadal, Rindal og Tingvoll. 2

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 sist endret 9. mai 2017

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 sist endret 9. mai 2017 Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 sist endret 9. mai 2017 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter kalt stiftelsen). Kontorsted

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer