NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
|
|
- Peder Gundersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 28. mai 2010 Eksamenstid: 5 timer Studiepoeng: 15 Antall sider bokmål: 2 (Formler: se side 7) Antall sider nynorsk: 2 (Formler: se side 7) Number of pages in English: 2 (Formulas: page 7) Tillatte hjelpemiddel: Kalkulator (alle typer) Sensurdato: 18. juni 2010 Faglig kontakt under eksamen: Arild Blekesaune ( ) Sensurtelefon: BOKMÅL Alle de tre oppgavene skal besvares. De tre oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren. Oppgave 1 På neste side ser du en tabell med to regresjonsmodeller basert på data fra den norske delen av European Social Survey fra årene 2002, 2004, 2006 og Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg fra populasjonen, hvor alle respondentene er personer på 15 år og eldre som var bosatt i Norge. Den avhengige variabelen nettbruk måler svarene på spørsmålet: Hvor ofte bruker du Internett, World Wide Web eller e-post til privat bruk, enten hjemme eller på jobben?. De opprinnelige svarkategoriene Har ikke nettilgang, verken hjemme eller på jobben, Bruker aldri, Mindre enn en gang i måneden, En gang i måneden, Flere ganger i måneden, En gang i uken og Flere ganger i uken er slått sammen i en kategori med verdien 0, mens de som har svart Hver dag er kodet med verdien 1. Videre er variabelen mann kodet med verdien 1 for menn og verdien 0 for kvinner, mens variabelen alder er kodet i antall tiår med en desimal. Forklar hva tabell 1 viser. 1
2 Tabell 1. Internettbruk fordelt etter alder og kjønn (N=7095) Modell1 Modell 2 B S.E. p OR B S.E. p OR Mann (kvinne=0, mann=1) 0,635 0,059 0,000 1,888 0,693 0,100 0,000 2,000 Alder (antall 10-år) -0,662 0,019 0,000 0,516 0,561 0,100 0,000 1,753 Årstall (dummyer med 2002 som referanse) År ,616 0,076 0,000 1,851 0,610 0,107 0,000 1,841 År ,180 0,080 0,000 3,256 1,303 0,113 0,000 3,681 År ,767 0,090 0,000 5,851 1,932 0,128 0,000 6,906 Alder kvadrert -0,127 0,011 0,000 0,881 Samspill Mann*År ,028 0,151 0,855 1,028 Mann*År ,158 0,161 0,325 0,854 Mann*År ,139 0,181 0,441 0,870 Konstant 2,725 0,103 0,000 15,264 0,025 0,233 0,914 1,026 B = logistiske regresjonskoeffisienter S.E. = regresjonskoeffisientenes standardfeil p = signifikanssannsynligheten OR = oddsratioet er antilogaritmen av B (exp(b)) MÅL: Teste studentenes evne til å kunne beskrive det sosiale mønsteret som fremstilles i en logistisk regresjonstabell, og teste ut om studenten klarer å bruke det de har lært av statistiske beregninger til en slik tolkning. Viktig informasjon til sensor: I oppgaveteksten har det dessverre kommet inn en skrivefeil i tabell 1. OR for dummyen År 2004 er i tabellen oppgitt til å være 0,851, men den riktige verdien skal være 1,851. Alle fikk muntlig beskjed om denne feilen i løpet av eksamenen, men det kan tenkes at noen løste ferdig oppgaven før de fikk denne beskjeden. Vi bør derfor våre åpne for ulike tolkninger av dette oddsratioet. Informasjon for vurdering av løsninger: I pensum (Ringdal 2007, kap ) og på forelesningene har vi presentert hvordan logistiske regresjonskoeffisienter kan tolkes i tre skalaer: Logit-, odds-, og sannsynlighetsskalaer. Tolkninger i logitskalaen er som vanlig lineær regresjon, og her skal studentene kunne avgjøre om de uavhengige variablene har statistisk signifikant effekt på den avhengige variabelen og samtidig kunne tolke om koeffisientene er positive eller negative. Dette må regnes som et minimumskrav for å få godkjent oppgaven. De studentene som i tillegg til dette klarer å tolke ut substansiell informasjon ut fra koeffisientenes størrelse eller ut fra oddsratioer bør få litt tillegg for dette. De studentene som i tillegg klarer å gi gode beskrivelser av modellene basert på (1) at de setter opp riktige regresjonslikninger fra en eller begge modellene, regner ut (2) predikerte logiter for sammenlignbare idealtyper basert på ulike kombinasjoner av verdier på de uavhengige variablene, og (3) regner om dette til sannsynligheter for å bruke internett daglig har oppnådd de målene som er realistisk på SOS1002 og bør honoreres med god karakter. Minimumskrav i tolkningen av modell 1: Alle bør kunne se at det er en større andel blant menn enn blant kvinner som bruker internett daglig. Videre bør alle kunne se at andelen som bruker internett daglig går ned med økende alder, og at andelen som bruker internett har økt jevnt fra 2002 og fram til I tillegg er det sannsynligvis noen som ser den kurvelineære alderseffekten i modell 2, og noen klarer kanskje også å finne ut at knekkpunktet på alderskurven er 2,2 noe som da 2
3 tilsvarer 22 år. Det vi i så fall si at internettbruker øker fram til de blir 22 år, for så å avta gradvis jo eldre de blir. Dette kan de enten finne ut ved å predikere logiter (L) for alle aldersgruppene (noe som vil ta så mye tid at det neppe er noen som har gjort det), eller noen få har kanskje fått med seg fra forelesningen eller den anbefalte tilleggslitteraturen (Thrane 2003) at knekkpunktet for kurven kan beregnes med formelen b1/(2 x b2) som i dette tilfellet blir -0,561/(2 x -0,127) = 2,22 som vil si 22,2 år. En del vil sannsynligvis også forsøke å forklare samspillene i modell 2, men ettersom ingen av disse er statistisk signifikante på 5%-nivået så er det viktigste funnet her at det ikke har skjedd noen vesentlig endring i kjønnsmønsteret mellom 2002 og Det vil si at det alltid har vært en større andel brukere blant menn enn blant kvinner som bruker internett daglig. De som velger å kommentere tabellen med utgangspunkt i oddsratioer bør bruke omregningsformelen for å regne OR om til prosentvise forskjeller i odds. For modell 1 blir dette: Oddsen for å bruke internett daglig for menn blir da 88,8 [100(OR-1)=100(1,888-1)=88,8] prosent høyere enn for kvinner, og oddsen for å bruke internett daglig blir 47,4 [100(OR- 1)=100(0,516-1)=47,4] prosent lavere for hvert tiår. Dette betyr at nedganen i oddsen blir 4,7 prosent for hvert år. De som framhever at alderseffekten kun måler forskjeller mellom aldersgrupper, og ikke sier noe om at vi bruker internett mindre jo eldre vi blir, bør belønnes for dette. De som også gir tilsvarende beskrivelser av modellen bør honoreres for dette. De predikerte sannsynlighetene for å bruke internett daglig for en person på 20 år i 2002 blir da ut i fra modell 1 slik: Hvis personen er mann: L Mann 20 i 2002 = 2,725 + (0,635*1) + (-0,662*2) + (0,616*0) + (1,180*0) + (1,767*0) = 2,036 Pred Mann 20 i 2002 blir da: 1/(1+EKSP(-2,036) = 0,885 som vil si 88,5 prosent Hvis personen er kvinne: L Kvinne 20 i 2002 = 2,725 + (0,635*0) + (-0,662*2) + (0,616*0) + (1,180*0) + (1,767*0) = 1,401 Pred Kvinne 20 i 2002 blir da: 1/(1+EKSP(-1,401) = 0,802 som vil si 80,2 prosent De tilsvarende predikerte sannsynlighetene for å bruke internett daglig for en person på 20 år i 2008 blir da ut i fra modell 1 slik: Hvis personen er mann: L Mann 20 i 2008 = 2,725 + (0,635*1) + (-0,662*2) + (0,616*0) + (1,180*0) + (1,767*1) = 3,803 Pred Mann 20 i 2008 blir da: 1/(1+EKSP(-3,803) = 0,978 som vil si 97,8 prosent Hvis personen er kvinne: L Kvinne 20 i 2008 = 2,725 + (0,635*0) + (-0,662*2) + (0,616*0) + (1,180*0) + (1,767*1) = 3,168 Pred Kvinne 20 i 2008 blir da: 1/(1+EKSP(-3,168) = 0,960 som vil si 96 prosent 3
4 Oppgave 2 MÅL: Teste studentenes kjennskap til sentrale begrep i pensum. Vurderingskriterier: Seks av ni oppgaver skal besvares, og vi bør derfor kun vurdere seks svar også fra de som har besvart alle spørsmålene. Hver besvarelse skal være på inntil ½ side, og det bør tilsi at de bør skrive mer enn en kort definisjon på hvert begrep. Ved tidligere eksamener har vi kun gitt begreper som står i begrepsdefinisjonene på side 459 til 474 i Ringdal 2007, men i denne eksamensoppgaven har satt opp flere begrep som ikke defineres i denne lista. En del av begrepene er også sammensatt av begrep i pensum, der sammensetningen sannsynligvis vil være nye for kandidatene. I disse tilfellene forventer vi at kandidatene er i stand til å avklare begrepene hvis de har utviklet en god forståelse av den metodiske begrepsbruken. a) Multippel regresjonskoeffisient Begrepet kan ha forvirret en del. I pensum skriver Ringdal om multippel regresjonsanalyse i kapitlene 17 og 18, som vil si regresjonsmodeller med en y- variabel og minst to x-variabler. En regresjonskoeffisient er i følge Ringdals definisjon (b 1 viser endringen i Y når X endres med en måleenhet, kontrollert for de andre variablene i modellen), og her viser den andre leddsetningen til den multiple modellen. De som skal få full uttelling her må derfor både ha med det om endring i Y når vi endrer på X, og at dette er endringen etter at vi har kontrollert for effektene av alle de andre X-variabelen i regresjonsmodellen. b) Deterministisk og ikke-deterministisk årsaksforklaring Ringdals begrepsdefinisjon av årsaksforklaring er Består av en robust sammenheng mellom X og Y som kan forklares gjennom en eller flere årsaksmekanismer. En sammenheng er robust hvis årsaksrekkefølgen mellom X og Y er spesifisert, og sammenhengen er kontrollert for andre relevante forklaringsvariabler. I delkapittel skriver Ringdal at Hempels modell har en rekke problemer. For det første innebærer en generell lovmessighet en deterministisk sammenheng: Hvis X så alltid Y. En mulighet til å gjøre modellen mer anvendelig er å erstatte den allmenngyldige loven med en sannsynlighetsformulering: Hvis X så ofte Y (s. 46). Ringdal bruker determinismebegrepet flere ganger utover i boka, men han bruker ikke begrepet ikkedeterministisk som er et begrep som er brukt i forelesningene for å klassifisere sannsynlighetsformuleringer som kontrast til determinisme. De som ikke har fått med seg dette bør likevel kunne klare å si noe om hva som ligger i begrepet deterministiske årsaksforklaringer, og se at disse sjelden kan brukes i samfunnsfaglige årsaksforklaringer. c) Systematiske og tilfeldige utvalgsfeil Disse begrepene er ikke satt opp i begrepslista til Ringdal, men problemer knyttet til systematiske feilkilder drøftes i kapittel 15.5 i forbindelse med målefeil. På forelesningene ble det lagt stor vekt på forskjellen mellom systematiske og tilfeldige utvalgsfeil i forbindelse med teknikkene for sannsynlighetsutvelging, og målefeil har også blitt behandlet på dataøvingene. Vi forventer derfor at alle klarer å resonnere seg fram til at tilfeldige utvalgsfeil viser til skjevheter i utvalget som oppstår på grunn av at enhetene i utvalget er tilfeldig trukket fra en populasjon, mens systematiske 4
5 utvalgsfeil viser til skjevheter som skyldes at enhetene i populasjonen har ulik sannsynlighet for å bli trukket ut i utvalget. Det siste oppstod bl.a. da Literary Digest Magazine brukte telefonkatalogen for å trekke et utvalg på 10 millioner amerikanske velgere før presidentvalget i Da fikk de på grunn av at republikanske velgere var overrepresentert blant de som hadde telefon et utvalg som bestod av flere som stemte på den republikanske presidentkandidaten enn den demokratiske. d) Kjikvadratfordelingen Ringdals begrepsdefinisjon: Sannsynlighetsfordeling for kjikvadratet (χ 2 ). Her er vi ut etter forståelsen av hva en sannsynlighetsfordeling er, og ikke ute etter en beskrivelse av hvordan vi gjennomfører en kjikvadrattest. e) Tosidig test Ringdals begrepsdefinisjon: Statistisk test der nullhypotesen forkastes både ved høye og lave verdier av testobservatoren. Dette er den normale testen når vi benytter 1,96 som kritisk verdi i forhold til en normalfordeling og t-fordeling. I regresjonsanalyse forkaster vi for eksempel H 0 både når t er større en 1,96 og når t er mindre enn -1,96. f) Konfidensintervall Ringdals begrepsdefinisjon: Et intervall rundt den estimerte verdi av en parameter der vi med stor (95 %) sikkerhet kan si at den sanne verdien befinner seg. På forelesningene er det blant annet vist hvordan den norske gaupebestanden vinteren var estimert til 424 individer ± 15, som vil si et estimat i et konfidensintervall mellom 409 og 439. g) Samspillseffekt Ringdals begrepsdefinisjon: Effekt av en x-variabel er betinget av en annen X, for eksempel at effekten av utdanning på timelønn er sterkere for menn enn for kvinner. Eksempelet i Ringdals definisjon er detaljert gjennomgått på forelesningene, og er et sentralt eksempel i Ringdals gjennomgang av samspill på sidene 391 til 394. h) Forklar og illustrer forskjellen mellom sentraltendens og spredning. Navngi to mål på sentraltendens og to mål på spredning. På forelesningene har vi lagt mest vekt på sentraltendensmålene modus, median og gjennomsnitt, og de tilhørende spredningsmålene modalprosent, variasjonsbredde og standardavvik. Ringdal har dette som hovedtema i kapittel 12. i) Når skal man bruke korrelasjonsmålet tau-c, og når skal man bruke Cramers V? Forklar forskjellen mellom disse målene. Ringdals begrepsdefinisjoner: 5
6 Tau-c: Korrelasjonsmål beregnet på ordinale variabler, som også fungerer selv om det er sammenfallende ranger. Cramers V: Et korrelasjonsmål beregnet på å måle statistisk sammenheng mellom to nominalvariabler i krysstabeller. Det er en normering av kjikvadratet (χ 2 ). I forelesningene har vi lagt vekt på at når vi velger korrelasjonsmål så tar vi hensyn til målenivået på den av de to korrelerende variablene som har lavest målenivå. Vi velger da Cramers V hvis minst en av variablene bør legges på nominalnivå, og tau-c hvis begge variablene tilfredsstiller kravene til ordinalnivå. Vi kan likevel avvike fra denne regelen hvis vi har to rangerbare variabler som ikke er lineære. 6
7 Oppgave 3 De sentrumsnære skolene og idrettslagene i Trondheim er bekymret for at studenter "okkuperer" ballbinger og fotballbaner på kveldstid. Dette sliter på anleggene og fortrenger yngre brukere. For å få mer informasjon om dette problemet går Trondheim kommune (TK) og Studentsamskipnaden (SiT) sammen og engasjerer Trondheim Øst Forskningsfabrikk (TØFF), hvor du er ansatt som forsker. a) Du vil undersøke studenters opplevelse av disse nærmiljøressursene. Hva slags metoder kan du bruke for å generere kvalitative data? b) Du er usikker på hvor stort dette "okkupasjons"-problemet egentlig er og hvordan det fortoner seg. Du ser for deg at du kan benytte observasjon for å få mer kunnskap. Hvordan kan du gjøre dette og hva slags data kan du generere? c) Hvordan kan du vurdere og redegjøre for kvaliteten av det arbeidet du har gjort? d) Du finner ut at tilsvarende problemer finnes i Bergen. Beskriv 3 typer av generalisering som du kan benytte for at også Bergen kommune kan kunne nyttiggjøre seg resultatene dine? MÅL: Få innsikt i studentenes kunnskaper og ferdigheter i kvalitative forskningsmetoder. a) Siden dette handler om OPPLEVELSE, er det sentralt at dybdeintervjuer tas med. Observasjon og dokumenter (og eventuelt annet) kan også nevnes, men her er det sentralt at man tenker konkret på hva det er man skal finne ut. I begrepet "generering" ligger det at data skapes i den situasjon de samles inn. b) Observasjonsroller bør nevnes, og det er naturlig at man her ender opp med å anbefale én eller annen form for deltakende observasjon. Et viktig spørsmål når man gjør observasjonsstudier er å finne en rolle som er legitim på den plassen man skal observere. I de fleste situasjoner er det ikke naturlig at forskere henger rundt for å studere det som skjer. Sosiologen Erving Goffman hadde en rolle som gymlærer i sitt studium av livet på mentalsykehus (1961) og fikk på denne måten legitimert sin tilstedeværelse både i forhold til andre ansatte og pasientene. Men ofte er det vanskelig å finne slike roller eller jobber som man kan gå inn i, og man er rett og slett en observatør og ikke noe annet. En av de første diskusjonene av roller under observasjon er presentert av Gold (1958). Han redegjør for fire roller, fullstendig deltaker, observerende deltaker, deltakende observatør og fullstendig observatør. Begge de fullstendige rollene er skjult observasjon, enten som deltaker på linje med alle de andre eller som fullstendig utenfor situasjonen, for eksempel med oversyn over et område. Observerende deltaker og deltakende observatør er begge åpne observatørroller, hvor de observerte vet at forskeren er observatør (deltakende observatør) eller at deltakeren også er forsker (observerende deltaker). c) Her det å diskutere pålitelighet og gyldighet. Ofte benyttes de tre kriteriene reliabilitet (pålitelighet), validitet (gyldighet) og generaliserbarhet som indikatorer på kvalitet. I kvalitativ forskning har man i noen grad snakket om troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet (Thagaard 1998) som de tilsvarende tre indikatorer. Man kan godt oversette de godt innarbeidede indikatorene til norsk, men å innføre nye begreper for det samme er lite 7
8 hensiktmessig. De norske begrepene pålitelighet, gyldighet og generaliserbarhet fungerer utmerket godt som kriterier for kvaliteten på kvalitativ forskning. Pålitelighet: Innenfor all type samfunnsforskning vil forskeren ha ett eller annet nivå av engasjement i det tema det forskes på. Innenfor en positivistisk tradisjon er idealet nøytrale eller objektive observatører. Forskerens engasjement i tematikken vil da kunne betraktes som støy i prosjektet ved at det kan påvirke resultatene. Innenfor den fortolkende tradisjonen, som kvalitativ forskning er basert på, har man innsett at en fullstendig nøytralitet ikke kan eksistere. Her vil forskerens engasjement også kunne betraktes som støy, men også som en ressurs. Det blir viktig å gjøre rede for hvordan ens egen posisjon kan komme til å prege forskningsarbeidet. I en rekke prosjekter er det en forutsetning at forskeren har et spesielt engasjement og særlig kunnskap om det området som studeres. For å styrke prosjektets pålitelighet, eller reliabilitet, blir det viktig å reflektere over om man har noe til felles med informantene, eller om man har spesiell kunnskap og engasjementet, og hvordan slikt kan ha påvirket tilgang til feltet, utvalg, datainnsamling, analyse og resultater. Mye kunnskap om det aktuelle temaet er en fordel for å stille presise spørsmål, men kan også være en ulempe ved at man har med seg mange forutinntattheter. Som påpekt av Clive Seale (1999) er det viktig at forskeren redegjør for hvilken informasjon som kommer gjennom datainnsamling og hva som er forskerens egne analyser. Ved dybdeintervjuer gjør bruk av diktafon det mulig for forskeren å legge fram direkte sitater, slik informantene la dem fram. Dette vil kunne styrke troverdigheten til undersøkelsen fordi informantens stemme gjøres synlig i noen grad helt fram til leseren. Men det er da også viktig at det redegjøres for hvordan sitatene er valgt ut: Hva representerer de i forhold til alt det informantene har sagt som ikke er sitert? Teori vil kunne forme forskningen i større eller mindre grad. Når man formidler resultater blir det viktig å redegjøre for hvordan perspektiver eller teorier har bidratt til å forme forskningsdesign og analyse. Hvordan informanter har blitt valgt ut, og knyttet til dette, hva slags relasjoner det er mellom forsker og informanter, kan ha betydning for reliabiliteten. I noen sammenhenger kan det være tette forbindelser mellom dem; kanskje var dette eneste mulighet til å kunne gjøre forskning. I så fall blir det avgjørende å være åpen for disse relasjonene. Jeg mener at man også innenfor kvalitative studier kan stille spørsmålet som man bruker for å teste reliabiliteten i kvantitative studier: Ville resultatene blitt de samme dersom en annen forsker gjorde den samme jobben? Man trenger ikke svare et klart ja for høy reliabilitet, men redegjøre for hvilke faktorer som kan peke i retning av at disse resultatene framkom fordi det var denne forskeren og disse informantene som var involvert. Eller motsatt, redegjøre for hvorfor resultatene ville ha blitt mye det samme om man forsøkte å gjøre prosjektet om igjen med andre folk. Kort sagt, blir det viktig å fortelle om konteksten til undersøkelsen for å heve reliabiliteten. Gyldighet (validitet): Innenfor den kvantitative forskningstradisjonen har man fornorsket det engelske validity til validitet for å snakke om gyldighet (som jo faktisk er validity på norsk). Jeg foreslår derfor at den reelle, i stedet for Validitet betyr gyldighet. Når vi snakker om validitet i forskningen tenker vi på om de svarene vi finner i forskningen faktisk er svar på de spørsmål vi forsøker å stille. Innenfor en fortolkende tradisjon kan dette være en relativt komplisert affære. Kvale (1997) foreslår at vi kan snakke om kommunikativ og pragmatisk validitet, hvor den første testes i dialog med forskersamfunnet og den andre testes ved spørsmålet om forskningen fører til endring eller forbedring. Innenfor samfunnsforskningen vil sistnevnte form for validitet først og fremst være relevant for såkalt aksjonsforskning, hvor 8
9 forskning ses på som en form for demokratisk erkjennelsesprosess. Innenfor de fleste samfunnsvitenskapene er det den kommunikative validiteten vi er opptatt av. Vi tester den i dialog med forskersamfunnet, for eksempel på konferanser og ved publisering av resultater i vitenskapelige tidsskrifter, men også ved at vi konstant forholder oss til tidligere relevant forskning, aktuelle teorier og perspektiver. Vi kan styrke validiteten ved å være åpne på hvordan vi praktiserer forskningen, ved å redegjøre for de valg vi tar, og ved å være sensitive for hva som vesentlig innenfor tematikken vår, og om dette endrer seg. Den viktigste sikringen for høy validitet er uansett at forskningen pågår innenfor rammene av faglighet, forankret i relevant annen forskning. Dette betyr i praksis at vi forholder oss bevisst til tidligere forskning som er gjort innenfor samme tema og/eller med samme metoder, ved at vi sammenstiller våre funn med funn fra andres relaterte forskning og hva vi selv eventuelt har konkludert med tidligere. Man kan innvende at dette kravet vil gjøre forskningen konservativ, og det stemmer at forskningen nettopp er konservativ; den beveger seg med bitte små skritt. Men disse små skrittene sikrer at forskning bygger på forskning for best mulig validitet. Vi bør ikke forstå dette som at våre resultater bør s d) Ingen generalisering: (Vel, dette er jo ingen form for generalisering, men et argument i dette henseendet.) Målet med et kvalitativt forskningsprosjekt kan være å gå dypt inn i et spesifikt problemområde, hvor det situasjonsbestemte møtet mellom forsker og informant (for eksempel i et dybdeintervju) eller informasjon knyttet til det spesifikke caset, ikke lar seg, eller ikke er ønskelig å generalisere. Naturalistisk generalisering: Man kan i rapporteringen av forskningen redegjøre godt nok for detaljene i for eksempel et case, til at leseren selv kan vurdere hvorvidt funnene vil ha gyldighet for eksempel for leserens eget case. Moderat generalisering: Generalisering kan tenkes i en mer kvantitativ forstand, hvor det er opp til forskeren å beskrive for hvilke situasjoner (tider, steder, kontekster og andre variasjoner) resultatene vil kunne være gyldige. Konseptuel generalisering: Man kan ved kvalitativ forskning utvikle konsepter, typologier eller teorier som vil ha relevans for andre case enn det (eller dem) som er studert. Konseptuel generalisering er å anbefale for et induktivt studium. 9
10 Formler som kan komme til nytte: Kjikvadratet: 2 (O E) E 2 der O er observert fordeling, og E er fordeling ved statistisk uavhengighet 1 ˆP -Lˆ der P sannsynlighet og L er predikert logit (L = β 0 + β 1 X 1 + β 2 X β k X k ) 1 e Cramer V Kjikvadratet Nk ( 1) der k er antall kategorier i variabelen med færrest verdier Kendalls Tau c 2k( L U ) 2 n ( k 1) der L er par ordnet likt, og U er par ordnet ulikt Kritiske verdier i normalfordelingen: Kjikvadratfordelingen: Antall Sannsynlighet frihetsgr. 0,99 0,90 0,50 0,20 0,10 0,05 0,02 0,01 0, ,0002 0,02 0,46 1,64 2,71 3,84 5,41 6,64 10,83 df 2 0,02 0,21 1,39 3,22 4,61 5,99 7,82 9,21 13,82 3 0,12 0,58 2,37 4,64 6,25 7,82 9,84 11,34 16,27 4 0,30 1,06 3,36 5,99 7,78 9,49 11,67 13,28 18,47 5 0,55 1,61 4,35 7,29 9,24 11,07 13,39 15,09 20,52 6 0,87 2,20 5,35 8,56 10,65 12,59 15,03 16,81 22,46 10
SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006
SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. november 2009 Eksamenstid:
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 31. mai 007 Eksamenstid: 5 timer
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2010 I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Faglig kontakt under
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 VÅREN 2011 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 26. mai 2011 Eksamenstid:
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007
SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008 Alle tre oppgavene skal besvares. De tre besvarte oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren. Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 HØSTEN 2010 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Ansvarlig faglærer:
DetaljerUTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001
UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 001 Generell informasjon Da denne eksamensoppgaven ble gitt var SVSOS107 inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum. Denne
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 26. mai 2011 Eksamenstid: 5
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell fra den norske delen av European Social Survey 2006. Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS3050 Empirisk forskningsmetode Faglig kontakt under eksamen: Stipendiat Zan
DetaljerMålenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå
Fasit til eksamen 30.november 000 Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. MÅL: Test av studentens ferdigheter
DetaljerSENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. mai 2012 Eksamenstid: 5
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS3050 Empirisk forskningsmetode i humaniora og samfunnsvitenskap Faglig kontakt
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 1. juni 006 Eksamenstid: 4 timer
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING TIL EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 5. desember
DetaljerUTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001
UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 Generell informasjon Vi er for tiden inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Denne eksamensoppgaven
DetaljerGjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep.
Sensurveiledning SOS1002, høst 2012 Opgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. a) Type I feil er sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese i en
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 9 og 79 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.
DetaljerDel 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått.
Del 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått. DEL I: KVALITATIV METODE OPPGAVE 1 Relevant pensum for denne oppgaven er Ringdal (2013), kapitel 2. Dette er en noe åpen oppgave, hvor
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 28. mai 2010 Eksamenstid: 5
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVSOS107 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 18. mai 001 Eksamenssted: Idrettsbygget
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I IDRSA1004 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og analyse
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I IDRSA1004 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og analyse Faglig kontakt under
DetaljerEksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003
Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 03 Oppgave 1 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale
DetaljerSKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)
EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 9. september 006 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 0. oktober
DetaljerEKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer)
EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april 200 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet) Sensur på
DetaljerSKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer)
EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN. november 007 (4 timer Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 3. november kl.
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE IDRSA004 Faglig kontakt under eksamen: Arve Hjelseth (7359562) Eksamensdato: 0.2.08
DetaljerEKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer)
EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS4020 - KVANTITATIV METODE ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 20 (4 timer) Tillatt hjelpemiddel: Ikke-programmerbar kalkulator. Opplysninger bakerst i oppgavesettet Sensur på eksamen faller
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer)
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 21. desember
DetaljerLøsningsforslag eksamen sos1001 V14
Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Oppgave 1 a) Mål som er basert på flere indikatorer (minst to). To hovedtyper er skalaer og indekser. b) Den hyppigst forekommende verdien eller verdiklassen (kategori)
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerPSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014
Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon
DetaljerMedian: Rangerer fordeling: Antall studenter er oddetall, medianposisjonen er 4, og medianen er 28 timer
Sensorveiledning Eksamen vår 2015 SOS1002 Oppgave 1 a) Standardavviket. Et mål på spredning for kontinuerlige variabler. Det beregnes som kvadratrot til variansen. b) Minste kvadraters metode (OLS): En
DetaljerOppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller
Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom
DetaljerSOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000
DetaljerSensurveiledning SOS1002, vår 2013
Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Oppgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begreper. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Nedenfor er bare definisjonene oppgitt. Forklaringer av begrepene uten eksakte
DetaljerEKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 20. mars (4 timer)
EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE 0. mars 009 (4 timer Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet Sensur på eksamen
Detaljerdet er en grad av interaksjon mellom dem. Denne interaksjonen kan være aktiv eller passiv, eksplisitt eller subti
Sensorveiledning Eksamen Høst 2014 SOS1002 Oppgave 1 a) Lineær sammenheng: Sammenheng mellom to variabler som stilisert kan tegnes som en rett linje b) Cramers V: Et korrelasjonsmål beregnet på å måle
DetaljerSkoleeksamen i SOS Kvantitativ metode
Skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode Hjelpemidler Ordbok Alle typer kalkulatorer Tirsdag 30. mai 2017 (4 timer) Lærerbok (det er mulig mulig å ha med en annen, tilsvarende pensumbok, som erstatning
DetaljerKrysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005.
SOS112 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse (forts.) Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 25 4. Statistisk generalisering Per Arne Tufte Eksempel: Hypoteser Eksempel: observerte frekvenser (O) Hvordan
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer)
EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 23. desember
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 28. mai kl. 14.00,
DetaljerForelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse
Forelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse Logistiske regresjons er den mest brukte regresjonsanalysen når den avhengige variabelen er todelt Metoden kan brukes til å: teste hypoteser om variablers effekt
DetaljerUnivariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen?
Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel
DetaljerSensorveiledning: skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode
Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode Tirsdag 30. mai 2016 (4 timer) Poenggivning og karakter I del 1 gis det ett poeng for hvert riktige svar. Ubesvart eller feil svar gis 0 poeng.
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23.05.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerForelesning 4 Populasjon og utvalg. Hvorfor er utvalgsteori viktig? Kjent tabbe før det amerikanske presidentvalget i 1936
Forelesning 4 Populasjon og utvalg Generalisering -Estimering av feilmarginer -Statistisk testing av hypoteser Populasjon ca. 0000 studenter ved NTNU Måling Trekke utvalg (sampling) Utvalg på 500 (sample)
DetaljerForelesning 18 SOS1002
Forelesning 8 SOS002 Bruk av regresjonsmodeller til å predikere verdier? Hvordan kan vi predikere timelønn ut fra denne lineære regresjonsmodellen? B SEB Beta t Sig. t Kvinner(kvinne=, mann=0) -4,0 0,96-0,23-4,66
Detaljer2. Forklar med egne ord de viktigste forutsetningene for regresjonen og diskuter om forutsetningene er oppfylt i oppgave 1.
Oppgave 1 (maks 14 poeng): 1. Forklar hvorfor vi bruker et utvalg fra populasjonen (og ikke hele populasjonen) for statistiske tester og hvordan man gjøre det å trekke et utvalg (angi et eksempel). 2.
DetaljerInformasjon om eksamen SOS Kvantitativ metode
Informasjon om eksamen SOS1120 - Kvantitativ metode Skriftlig skoleeksamen 29. mai 2018 4 timer Eksamensoppgaven Eksamenssettet består av 26 sider inkludert denne, med 22 oppgaver. Oppgavesettet er delt
DetaljerAppendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse
Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse Det er flere krav til årsaksslutninger i regresjonsanalyse. En naturlig forutsetning er tidsrekkefølge og i andre rekke spiller variabeltype inn.
DetaljerSKOLEEKSAMEN 8. januar 2008 (4 timer)
UTSATT EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 8. januar 2008 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 29.
Detaljer1. Drøft styrker og svakheter ved casestudier i samfunnsvitenskapelig forskning.
Sensorveiledning 1. Drøft styrker og svakheter ved casestudier i samfunnsvitenskapelig forskning. Her må man beskrive og definere hva et case studie er og så trekke frem hva begrensninger og muligheter
DetaljerSPED4010/eksamen i statistikk: Fredag 30.september 2011 kl
UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4010/eksamen i statistikk: Fredag 30.september 2011 kl 09.00 11.00 Alle oppgaver skal besvares. Tillatt hjelpemiddel: Kalkulator NB ikke på mobiltelefon Oppgave
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. mai 2012 Eksamenstid: 5
DetaljerEksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning
Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 30. mai 2016 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerForelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse. Korrelasjonsmål etter målenivå. Cramers V
Forelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse Vi har ulike koeffisienter som viser styrken på den statistiske avhengigheten mellom de to variablene. Valg av koeffisient må vurderes ut fra variablenes
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer)
EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 8. desember
DetaljerSensorveiledning til eksamensoppgave i SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Sensorveiledning til eksamensoppgave i SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Generell informasjon: I høstsemesteret 2014 ble det ikke gitt
DetaljerOppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk
Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk 24. april 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 01/06/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 06/2011
DetaljerSensurveiledning Eksamen vår 2017 SOS1002
Sensurveiledning Eksamen vår 2017 SOS1002 Merknad: Det kreves minst karakter E i både den kvantitative og den kvalitative delen for å stå til eksamen. Den kvalitative og den kvantitative delen teller likt
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerME Metode og statistikk Candidate 2511
ME-400, forside Emnekode: ME-400 Emnenavn: Metode og statistikk Dato: 31. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Kalkulator (enkel type) Merknader: Besvar 3 av 4 oppgaver (Oppgavene teller likt)
DetaljerINSTITUTT FOR SOSIOLOGI OG SAMFUNNSGEOGRAFI EKSAMEN I SOSIOLOGI (MASTER) SOS KVANTITATIV METODE. SKOLEEKSAMEN 11. mai 2005 (4 timer)
EKSAMEN I SOSIOLOGI (MASTER) SOS400 - KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 11. mai 005 (4 timer) Tillatt hjelpemiddel: Ikke-programmerbar kalkulator. Oppgavesettet består av 6 sider inkludert denne. Kandidaten
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 23. desember 2010
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato:. desember 005 Eksamenstid: 4
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS1120 Kvantitativ metode. 13. desember 2012 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS1120 Kvantitativ metode 13. desember 2012 4 timer Det er lov å bruke ikke-programmerbar kalkulator som hjelpemiddel Sensur for eksamen faller 11.januar kl. 14.00. Sensuren publiseres
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid:
DetaljerSett kryss for det du mener er riktig svar rett på arket og lever denne delen sammen med besvarelsen av Del II. Husk å fylle inn kandidatnummer.
Del 1: Flervalgsoppgaver Sett kryss for det du mener er riktig svar rett på arket og lever denne delen sammen med besvarelsen av Del II. Husk å fylle inn kandidatnummer. 1. Hvilket av de følgende kan brukes
DetaljerEksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet
DetaljerEKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 23. NOVEMBER 2004 (6 timer)
EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 23. NOVEMBER 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller tirsdag 4. desember
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 10.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerDefinisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk
Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl og Katrin G. Brubakk Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)
SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.
DetaljerSensorveiledning SOS1120 høsten 2004
Sensorveiledning SOS1120 høsten 2004 Oppgave 1: (a) Nominalnivå: verdiene er gjensidig utelukkende, men kan ikke rangeres. Ordinalnivå: gjensidig utelukkende verdier som kan rangeres, men hvor avstanden
DetaljerOPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.
EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. november 2007 Eksamenstid:
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11.12.2013 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00
Detaljer2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.
H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.
DetaljerForelesning 16 Regresjonsanalyse 3. Regresjonsanalyse av timelønn. Modeller med samspill
Forelesning 16 Regresjonsanalyse 3 Modeller med samspill år effekten av en uavhengig variabel er betinget av en annen uavhengig variabel Eksempel: Hvis effekten av utdanning på timelønn er sterkere for
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Eksamenssettet består av seks ark (inkludert denne forsiden).
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFS10207 Emne: Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Dato: 1.12.14 Eksamenstid: 09.00-13.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Henrik Sætra Eksamensoppgaven: Eksamenssettet
DetaljerSENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap
SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene
DetaljerEksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
Detaljer6.2 Signifikanstester
6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon
DetaljerEksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 21.5.2013
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 1960 Eksamensdato: 23.05.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerUTSATT SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 29. Mars 2017 (4 timer)
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi BOKMÅL UTSATT SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 29 Mars 2017 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator Sensur for
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. mai 2008 Eksamenstid: 5
DetaljerSensorveiledning SOS1120 vår
Sensorveiledning SOS1120 vår 2003 1 Oppgave 1: a) MÅL: Test av evne til å vurdere samsvaret (validiteten) mellom en operasjonell definisjon og en teoretisk variabel. Spørsmålet måler et sentralt aspekt
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3698 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
Detaljer