16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko"

Transkript

1 16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko Helge Kvamme PricewaterhouseCoopers AS Innledning Sikkerhetsdagene satte både i 2002 og 2003 økonomisk kriminalitet som operasjonell risiko på dagsorden. Under Sikkerhetsdagene i 2002 avsluttet artikkelforfatteren sitt innlegg med å framføre at når det gjelder tiltak, må fremfor alt denne risiko, sett i forhold til vesentlighet og konsekvens, settes på dagsorden også på styre- og ledernivå i norske virksomheter. Hvis ikke vil uønskede hendelser kunne slå ned som lynet, det vil si uventet, brutalt, smertefullt og med alvorlige følger. Ikke mange dager senere ble den såkalte «Finace Credit-saken» offentlig kjent. Norske finansinstitusjoner hadde utbetalt over 1,5 milliarder kroner i lån til det som i følge ØKOKRIMs siktelser framstod som et nettverk av selskaper bygget opp på fiktive regnskap. Et slags norsk «Enron» med alle elementer av hvilke konsekvenser denne formen for risiko bringer med seg for de involverte, ble åpenbart. Under Sikkerhetsdagene 2003 kunne førstestatsadvokat Elisabeth Rocher fra ØKOKRIM, som var påtaleansvarlig i saken, legge fram noen detaljer fra etterforskningen: De ansvarlige hadde posisjon som majoritetsaksjonærer, styreleder og administrerendedirektør. Det var under etterforskningenavdekket komplekse selskapsstrukturer med 33 selskaper i 8 land inkludert offshore truststrukturer på de Nederlandske Antiller og i British Virgin Islands. Det var hyppige reorganiseringer og etablering av nye selskaper samt store mengder transaksjoner mellom selskaper i konsernet og nærstående selskaper. 319

2 16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko En rekke saker i USA og Europa har de senere årene satt fokus på selskapslederes «bedrageri» av selskapets aksjonærer (for eksempel Enron og WorldCom). Sakene har avslørt en grådighetskultur med for eksempel incentiver (opsjonsordninger etc.) som har gjort risikable strategier fristende med «oppblåste» aksjekurser som kortsiktige mål. Målet blir ikke maksimering av verdien av selskapets aksjer, men å maksimere verdien av opsjonene. Konsekvensene av slike saker har ikke minst blitt brutalt avslørt i den såkalte «Enron-saken». Selskapets eksterne revisjonsfirma, Arthur Andersen, en gang ranket som ett av de mest renommerte selskap i verden, tålte ikke renommérisikoen ved å bli innblandet i en slik sak, og selskapet eksisterer ikke lenger. Vi har i Norge lenge trodd at vi var unntatt denne utviklingen. Både konkrete saker og undersøkelser om omfanget av økonomisk kriminalitet, har vist det motsatte. Finance Credit er ikke enestående. En rekke saker i de siste 2-3 årene har avslørt at norske virksomheter har vært utsatt for denne formen for operasjonell risiko. Regnskaper har vært manipulert både for å gi et for godt inntrykk av den økonomiske virksomheten for å oppnå urettmessige kreditter eller tiltrekke seg investorer, og regnskaper har vært falskelig nedjustert for å bli berettiget til statstilskudd. I det siste året har korrupsjon også blitt satt på dagsorden, og som et slags paradoks og manifest på situasjonen er vårt nasjonale flaggskip innen oljeog gassektoren, Statoil, havnet i en situasjon der selskapet i 2003 ble etterforsket for overtredelse av den nye korrupsjonsloven som trådte i kraft i juli samme år. PricewaterhouseCoopers la både i 2001 og i 2003 fram omfattende undersøkelser vedrørende omfanget av økonomisk kriminalitet. Det ble benyttet en vid definisjon av begrepet økonomisk kriminalitet innbefattet handlinger som økonomisk utroskap, underslag, korrupsjon og bestikkelser, hvitvasking av penger, datakriminalitet, industrispionasje og tap av intellektuell informasjon samt utpressing. Når det gjelder undersøkelsen som ble lagt frem i 2001, ble ca. 250 offentlige og private virksomheter i hvert av de deltakende 15 land, herunder Norge, utspurt om hendelser, konsekvenser, årsaker og tiltak. Situasjonen for Norge viste seg ikke å være bedre enn i de andre land, snarere tvert imot. Det var kun to land, Storbritannia og Tyskland, som kunne rapportere flere hendelser. Land som det er naturlig å sammenligne seg med, herunder Sverige og Danmark, kom langt bak Norge på hendelsesstatistikken. Det viste seg at en stor andel av hendelsene, over 50 % i Norge, var interne misligheter, det vil si at ansatte i virksomhetene stod bak underslag, økonomisk utroskap eller korrupsjon. De fleste saker ble oppdaget ved tilfeldigheter og konsekvensene var alvorlige, både økonomisk og ikke minst i forhold til omdømme. Undersøkelsen som ble lagt fram i 2003, ga ikke indikasjoner om bedring. Også ved denne undersøkelsen kom Norge dårlig ut, særlig i forhold til omfanget av 320

3 Helge Kvamme interne misligheter. Denne gang rapporterte de deltakende norske virksomheter at nærmere 80 % av hendelsene var forårsaket av utro ansatte. Konsekvensene av økonomisk kriminalitet er alvorlige. Gjennomsnittlig påføres virksomhetene tap i størrelsesorden 15 millioner kroner ved alvorlige hendelser og også i Norge er det meldt om enkelttap over 100 millioner kroner. Det er en klar internasjonal tendens at «management fraud» er blitt en større trussel enn «staff fraud», men det er allikevel grunn til å være bekymret for utviklingen i Norge. Hva er økonomisk kriminalitet? Det kan nå være grunn til å se nærmere på begrepet økonomisk kriminalitet. ØKOKRIM, som ble etablert i 1989 for å styrke politiets evne til å bekjempe alvorlig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (fra midten av 1990-tallet også datakriminalitet), har gitt begrepet følgende definisjon: Økonomisk kriminalitet er profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er eller gir seg ut for å være lovlig. Da definisjonen ble lansert på midten av 1990-tallet, var det mange som hevdet at den i for stor grad kriminaliserte næringslivet og underkjente det faktum at de fleste anslag mot virksomhetene kom fra kriminelle utenfor de selskaper som ble utsatt for bedrageri eller annen form for økonomisk kriminalitet. Det var for så vidt akseptert at noen næringer, særlig ble restaurantnæringen nevnt, var infiltrert av kriminelle elementer som førte med seg svart arbeid, skatteunndragelser, smugling og hvitvasking av penger. Men vårt «seriøse næringsliv» ville på mange måter ha seg frabedt en slik definisjon fra et sentralt politiorgan. Det er ingen tvil om at utviklingen de neste 10 årene fra definisjonen ble lansert, har gitt ØKOKRIM rett. Økonomisk kriminalitet har i dag i stor grad sin opprinnelse innenfor virksomhetene og finnes på alle plan, fra mer enkle underslag «på gulvet» til organiserte, sofistikerte og systematiserte handlinger på ledelsesnivå. Økonomisk kriminalitet kjennetegnes ved at den i mindre grad retter seg mot enkeltindivider i samfunnet, men i stedet rammer økonomiske eller ideelle samfunnsinteresser eller store organisasjoner som finansinstitusjoner eller industriselskaper. Sakene er ofte kompliserte og mangler gjerne kjennetegn som klart viser at det er tale om lovbrudd. Økonomisk kriminalitet omfatter blant annet: Grove bedragerier og underslag Forbrytelser i gjeldsforhold (konkurskriminalitet) 321

4 16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko Skatte-, avgifts- og tollovertredelser Verdipapirhandel og børskriminalitet Konkurranse- og kartellkriminalitet Korrupsjon Økonomisk utroskap Datakriminalitet Hvitvasking av utbytte fra straffbar virksomhet (heleri) Begrepet misligheter benyttes ofte som erstatning eller supplement til begrepet økonomisk kriminalitet. I henhold til revisjonsstandarden (RS 240) kan begrepet defineres slik: Tilsiktede handlinger utført av en eller flere personer innen ledelsen, ansatte eller av andre, som medfører feilinformasjon i regnskapet. Misligheter omfatter blant annet: Manipulasjon, forfalskning eller endring av regnskapsdata/dokumenter Underslag av eiendeler Ufullstendig eller unnlatt registrering av transaksjoner Registrering av transaksjoner uten reelt grunnlag Feilaktig bruk av regnskapsprinsipper Mislighetsbegrepet retter seg særlig mot regnskapet og verdien av et riktig regnskap som det som utenforstående i forhold til en virksomhet, dvs. investorer, kunder, leverandører, aksjemarkedet, media etc., vil måtte forholde seg til. Et regnskap skal gi et rimelig sikkert bilde av gjennomførte aktiviteter, men flere saker har vist hvor forholdsvis enkelt et regnskap kan manipuleres. Dette kan skje ved å opprette fiktive kunde- eller leverandørreskontroer, ved mangelfulle avstemminger, ved urettmessig bruk av prosjektregnskap eller ved samarbeid mellom ansatte og leverandører; for kun å nevne noen få av de metoder som er avslørt ved konkrete saker i den senere tid. Endret trusselbilde Fra 80-tallets fokus på nasjonale konkurssaker og 90-tallets begynnende tendens til mer komplekse saker innen investor- og investeringsbedragerier, gjerne med internasjonalt tilsnitt, kan det på mange måter i dag sees klare konturer av et endret trusselbilde innfor området økonomisk kriminalitet. Internasjonalt, særlig etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001, snakkes det om «the concept of financial crime» der økonomisk kriminalitet, 322

5 Helge Kvamme terrorisme og hvitvasking av kriminelt utbytte er sammenflettet. Artikkelforfatteren var nylig på et besøk hos New York Police Departement i USA der bekjempelsen av organisert kriminalitet var rettet mot å sikre pengene, og der det ikke lenger kunne trekkes noen klare grenser mellom de forskjellige alvorlige former for kriminalitet som narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet, terrorisme, konkurranse- og kartellvirksomhet. Pengestrømmene førte de forskjellige kriminalitetsformer sammen, og det såkalte «seriøse næringsliv» var berørt og involvert i stor grad. I Norge kan på mange måter ØKOKRIMs oppsummering av det fremtidige trusselbildet (ØKOKRIM, 2004a) gi et godt bilde av en utvikling som vil følge de internasjonale trender. Om ikke terrorisme er pekt på som en særlig risikofaktor også her, synes tendensen klar med utgangspunkt i stikkord som nettverkskriminalitet, internasjonalisering, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, hvitvasking av utbytte gjennom virksomheter, konkurransesituasjonen som risikofaktor mv. ØKOKRIM sier det slik at økonomisk kriminalitet er ofte nært knyttet til næringslivet og annen organisert virksomhet i privat og offentlig sektor, og det pekes på følgende utviklingstrekk: De kriminelle samarbeider i nettverk i større grad enn før. Mange kriminelle skjuler sin formue i utlandet. Det skjer stadig oftere at personer som er skattepliktige til Norge, oppgir bosted/opphold i utlandet og/eller unngår beskatning ved å fakturere fra utenlandske selskaper som er opprettet nettopp for dette formålet. Flere kriminelle benytter tjenester i utlandet som diskret forvalter penger gjennom ulike administrative, finansielle og juridiske tjenester som gjør det enklere å skjule og hvitvaske utbyttet fra kriminelle handlinger. Fordi banker og andre institusjoner har meldeplikt til ØKOKRIM ved mistenkelige transaksjoner, er det grunn til å anta at kriminelle i stadig større utstrekning smugler valuta over landets grenser. Næringslivet er i en betydelig omstruktureringsutvikling, og antall enheter blir færre og større. Dette øker risikoen for ulovlige avtaler innenfor karteller, f.eks. om prissamarbeid, for å begrense konkurransen i markedet. Verdipapirmarkedet har fått rettet søkelyset mot seg i flere saker, og utfordringene her er gjerne knyttet til innsidehandel, bevisste lekkasjer og kursmanipulering. Det er pekt på at offentlige ordninger for overføringer av næringsstøtte, støtte til organisasjoner og forskningsprogrammer kan misbrukes og at slik kriminalitet i liten grad blir avdekket ved kontroller og revisjoner. Globaliseringen og utviklingen av informasjonsteknologien øker risikoen for at nordmenn vil bli utsatt for investeringsbedragerier eller selv vil begå slike handlinger. 323

6 16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko Økt mobilitet og mindre lojalitet i arbeidslivet, økt konkurranse og internasjonalisering, gjør at samfunnet kan bli mer utsatt for korrupsjon enn tidligere. Antallet konkurser er høyere en noensinne, og økonomisk kriminalitet avdekkes i mellom halvparten og to tredjedeler av de åpnede konkurser. Vi skal nå se nærmere på tre hovedområder av økonomisk kriminalitet som fortjener særlig oppmerksomhet: Korrupsjon, hvitvasking av penger og investeringsbedragerier. Korrupsjon Korrupsjon er kanskje den kriminalitetsform som rammer næringslivet hardest, men der mørketallene trolig er store. Et velrenommert norsk selskap vant for noen år tilbake en større anbudskonkurranse i Sør-Europa «mot alle odds». Selskapet benyttet seg av en lokal advokat som mellommann og kontaktpunkt mot myndighetene og beslutningstakerne. Det framkom i ettertid at det norske selskapet, i forkant av avgjørelsen, overførte mange millioner kroner til advokatens nominee-selskap i et skatteparadis. I etterkant av beslutningen ble advokaten tilført aksjer i den nyetablerte jointventure virksomheten i dag verdt flere hundre millioner kroner. Da det norske selskapets direktør ble spurt om bakgrunnen for overføringene til skatteparadiset, svarte vedkommende betegnende: «Vi gjorde som vi fikk beskjed om og lukket øynene, for hadde vi spurt, hadde vi fått svar som ville betydd at vi måtte ha trukket oss fra konkurransen.» Korrupsjon defineres gjerne slik: En fordel som ytes for å skape et skjult avhengighetsforhold for å påvirke en handling eller unnlatelse hos mottakeren. Korrupsjon dreier seg om smøring og bestikkelser i offentlig eller privat virksomhet. Motivet er som regel å oppnå særlige fordeler, hvilket fører til at det skjer brudd på rettslige krav eller etiske normer. Korrupsjonsbegrepet er ikke entydig gitt, men det forutsetter at det skjer en samhandling mellom minst to personer, og da ofte slik at begge kan bebreides handlingen. Den enkle form for korrupsjon foreligger der det skjer et klart brudd på rettslige normer mot kontant betaling, for eksempel når den ansatte gir kunden betydelige rabatter for varer, men mottar til gjengjeld en pengeytelse til egen konto. Den motsatte ytterlighet er korrupsjon mot indirekte belønning hvor ytelsene og 324

7 Helge Kvamme gjenytelsene først balanseres over lang tid, samtidig som de normer som brytes, ikke framgår klart. Korrupsjon kan føre til at det treffes uriktige vedtak f. eks. i offentlig forvaltning og tjenestemannen som mottar bestikkelser, blir også sårbar for press. Under enhver omstendighet vil mottakelse av bestikkelser bli oppfattet av allmennheten dit hen at uriktige tjenestehandlinger finner sted. Dette er ødeleggende for folks tillit til forvaltningens upartiskhet og integritet. I relasjon til ansatte kjennetegnes korrupsjonshandlingen ved svikaktig og illojal opptreden. Ansatte har innenfor arbeidsavtalen en plikt til å ivareta og fremme arbeidsgivers interesser. Å ta imot bestikkelser vil normalt krenke disse interessene. Dette gjelder både i offentlig og privat virksomhet. Forretningsavtaler kan bli mindre inntektsgivende, og foretakets omdømme og tillit utsettes for skade. Korrupsjon virker konkurransevridene og skaper illojalitet i næringslivet. En korrupsjonshandling vil videre ofte føre med seg nye tilfeller av korrupt adferd samt annen form for kriminalitet som utpressing, trusler, dokumentfalsk, regnskapsovertredelser,hvitvaskingavpenger, skatte- ogavgiftsovertredelsermv. Dagens Næringsliv omtalte korrupsjonssituasjonen i Norge slik ved avisens leder 13. april 2004 i anledning en undersøkelse om omfanget av korrupsjon i Norge som Gjensidige Nor Forsikring hadde gjennomført: Korrupsjon er noe som foregår i andre land. Tror vi. Korrupsjon er mafia og byråkrater i fattige land. Tror vi. Korrupsjon er til nød politikere og oljeindustri i Frankrike. Og kanskje også Statoil i Iran. Men så enkelt er det ikke. Trolig er nordmenn flest alt for naive. Undersøkelsen Gjensidige Nor Forsikring har laget om korrupsjon i Norge er skremmende. Og ubehagelig. Den tvinger oss til å innse at korrupsjon er en del av hverdagen rundt oss. Undersøkelsen viste at en av fire norske bedriftsledere mener at egen bransje er korrupt. ØKOKRIM-sjef Einar Høgetveit skrev i et innlegg i Dagbladet 30. mars 2004 at økonomisk kriminalitet er svært skadelig, og at korrupsjon i næringslivet eller i offentlige organer skaper mistillit og kan framtvinge et kontrollsamfunn vi egentlig ikke ønsker. Risikoer for næringslivet er: Informasjon som gis av ansatte til utenforstående om bedriftens strategi, kompetanse og økonomiske forhold Avsløring av bedriftshemmeligheter Avsløring av kundelister/kunderegister Irregulær påvirkning av leverandør av varer eller tjenester Andre former for korrupsjon hvor ansatte påvirker handlinger eller unnlatelse av handlinger 325

8 16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko Etablering av konkurrerende virksomhet Ved en undersøkelse om korrupsjon i Norge (PricewaterhouseCoopers,1999) viste det seg at: 62 % av lederne tror bestikkelser er nødvendig for å få kontrakter i u-land. 57 % tror det forekommer korrupsjon i det politiske miljøet i Norge. Økonomiske fordeler på beløp mellom kroner skaper avhengighetsforhold i følge lederne selv. 75% tror at korrupsjon skaper konkurransevridning i markedet. Korrupsjon skaper negative verdier på det etiske plan. Ny straffebestemmelse om korrupsjon trådte i kraft i juli 2003, og i straffelovens 276a er straffbar korrupsjon beskrevet slik: For korrupsjon straffes den som for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag eller gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling verv eller oppdrag. Det vil bli interessant å registrere hvor domstolene «legger listen» når det gjelder hva som vil bli regnet som utilbørlig i strafferettslig forstand. Begrepet «utilbørlig fordel» er en rettslig standard. Ved vurderingen av hva som er «utilbørlig», følger det av lovforarbeidene at det må foretas en totalvurdering av situasjonen hvor en rekke momenter vil spille inn, slik som formålet med ytelsen, ytelsens art og verdi, hvilken grad av åpenhet som foreligger, hvilket regelsett som eksisterer i bedriften eller bransjen, om forholdet gjelder offentlige tjenestemenn eller privat næringsliv, og også ellers hvilken posisjon henholdsvis giver og mottaker til ytelsen har. Det er ikke tilstrekkelig at forholdet er kritikkverdig. Ved at loven bruker utrykket «utilbørlig» er det gitt en margin slik at tjenestemannen eller den næringsdrivende ikke skal kunne straffes med mindre det foreligger et ganske klart klanderverdig forhold. Norske virksomheter synes særlig utsatt for korrupsjon ved internasjonal virksomhet i land som er kjent for å gjøre bruk av bestikkelser ved industriprosjekter. Korrupsjon foregår ved at det benyttes agenter og andre mellommenn som opererer som «påvirkningsagenter» for de norske selskapene i anledning anbudsprosessene. Ved siden av risikoen for korrupsjon ved internasjonal virksomhet er det også stor risiko for korrupsjon ved innkjøpsprosesser i Norge. Mesteparten av den korrupsjon som foregår i norske bedrifter, er knyttet til innkjøps- og anbudsprosesser. Det er i første rekke materielle goder, og ikke penger, som skifter hender når noen ønsker å påvirke utfallet av en anbudskonkurranse eller en innkjøpsbe- 326

9 Helge Kvamme slutning. Det skal sterk ryggrad til å arbeide innen slike funksjoner. Innkjøpsledere overdynges gjerne med gaver. Det kan være alt fra en kasse vin til en reise til USA eller en hytte på fjellet. Korrupsjonsforhold starter gjerne med uskyldige små gaver, middager og lignende, men så skjer det en gradvis utvikling der mer verdifulle ytelser tar over og det kan etableres ordninger med faste verdioverføringer. Det offentlige Norge bruker hvert år 221 milliarder kroner på kjøp av varer og tjenester. Kjøp preges ofte av tette forbindelser mellom leverandører og innkjøpere, lobbyvirksomhet og «smøring» av innkjøpssjefer. Det har vært foretatt undersøkelser som viser at det offentlige kan spare 5-6 prosent ved å bli mer profesjonelle på anskaffelser. Det tilsvarer 12 milliarder kroner i året. Tett opp til korrupsjonshandlingen ligger handlinger som beskrives som industrispionasje eller tyveri av forretningshemmeligheter (intellektuell kapital). Industrispionasje defineres gjerne slik: Ved hjelp av ulovlige midler eller metoder å skaffe seg eller andre kjennskap til forretningshemmeligheter som en virksomhet prøver å beskytte. Begrepet forretningshemmeligheter er brukt både i straffeloven og andre lover uten at det er klart definert i praksis. Det er en klar internasjonal utvikling mot at en vesentlig trussel for virksomhetene for framtiden er risiko for tap av immaterielle verdier. Når det gjelder hva som omfattes av begrepet forretningshemmeligheter, kan dette være: Forskning/utvikling planer og resultater Produktlanseringer, kampanjer Strategier nye segmenter Priser, marginer, anbudsinfo, kontrakter etc. Kundeopplysninger/kundedatabaser Opplysninger om allianser/samarbeidspartnere Opplysninger om beslutningstakere Immaterielle rettigheter (patenter, varemerker, opphavsrettigheter) Hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger Hvitvasking vil si å gjøre utbytte fra straffbare handlinger om til «lovlig» inntekt/ formuesøkning, dvs. prosessen der kriminelle søker å skjule den egentlige opprinnelsen og eierskapet til utbyttet fra straffbare handlinger. Slike straffbare handlinger kan f.eks. være ulovlig spritsalg, salg av narkotika, korrupsjon, ran, underslag, økonomisk utroskap, investeringsbedragerier mv. For å skjule utbyttet benytter de kriminelle ofte kontantbaserte virksomheter som skalkeskjul. Slike virksomheter kan være alt fra bruktbilhandel, videoutleie, 327

10 16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko grønnsakhandel, bygg og anlegg til barer og restauranter. I regnskapet blandes de lovlige og ulovlige inntekter, og regnskapet rapporterer det samlede beløpet som virksomhetens «lovlige» inntekt. I tillegg føres gjerne fiktive utgifter i regnskapet. Dermed oppnår virksomhetene minimal skatt. Blir den kriminelle virksomheten for omfattende, er risikoen for å bli oppdaget større. Da forsvinner pengene ofte til utlandet. Dette kan enten skje gjennom banksystemet eller på annen måte, som f.eks. ved smugling av kontanter. Det finnes i dag en rekke tilbud i utlandet om diskret pengeforvaltning. Den som har begått den straffbare handlingen, kan selv skjule utbyttet. Andre personer kan bevisst eller ubevisst hjelpe til med å skjule, transportere, overføre eller investere utbyttet. Også en finansinstitusjon kan bistå uaktsomt med å overføre utbyttet til utlandet. Alle disse kan straffes for hvitvasking etter straffelovens bestemmelse om hvitvasking (strl. 317). Straffelovsbestemmelsen beskriver hvitvasking som all aktivitet som går ut på, for seg selv eller andre, å motta, innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller investere utbytte av en straffbar handling. Som utbytte regnes for det første fast eiendom, løsøre og penger, men også immaterielle rettsgoder. Som straffbare handlinger regnes alle handlinger med strafferamme over seks måneder. ØKOKRIM har som oppgave å motta og behandle meldinger om mistenkelige transaksjoner fra finansinstitusjoner (bl.a. banker, meglerforetak og forsikringsselskaper). Dette var regulert i finansieringsvirksomhetsloven fra 1994, men er nå erstattet av en ny hvitvaskingslov. Lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. ble vedtatt av Stortinget 3. juni 2003 og trådte i kraft 1. januar De viktigste endringer i den nye loven i forhold til tidligere regelverk er: Nå omfattes også bl.a. revisorer, autoriserte regnskapsførere, eiendomsmeglere, forsikringsmeglere, prosjektmeglere, valutameglere og advokater av undersøkelses- og meldeplikten i tillegg til finansinstitusjonene. Før var undersøkelsesplikten knyttet til mistanke om at transaksjonen hadde tilknytning til utbytte fra straffbar handling som hadde høyere strafframme enn 6 måneder. Etter ny lov er det undersøkelses- og eventuelt rapporteringsplikt uansett strafferamme. Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke profittmotivert kriminalitet og hindre at institusjonene brukes til hvitvasking. Regelverket skal også beskytte virksomhetene mot å bli innblandet i alvorlig kriminalitet, noe som kan påvirke både omdømmerisiko og risiko for økonomiske tap. De siste årene har ca meldinger om mistenkelige transaksjoner årlig blitt innrapportert til ØKOKRIM fra de rapporteringspliktige institusjoner. Grunnlaget har oftest vært at det har framkommet mistanke til en transaksjon ved store 328

11 Helge Kvamme kontantinnskudd, overførsler til land som er kjent for å ha banker som skjuler illegale midler eller valutatransaksjoner som har et mistenkelig preg eller omfang. Norske finansinstitusjoner har tatt regelverket på alvor og har slik de også er lovpålagt, sørget for opplæring av sine ansatte til å kjenne igjen transaksjoner som framstår som uvanlige eller mistenkelige. I dette arbeidet står ikke minst kundekjennskap sentralt, og begrepene «Kjenn din kunde» og «Kjenn din kundes virksomhet» er blitt vesentlige nøkkelord for helhetlige tiltak mot økonomisk kriminalitet og ikke bare som tiltak mot hvitvasking av penger. I perioden har henholdsvis 142, 128 og 123 nye straffesaker blitt åpnet av politiet med bakgrunn i hvitvaskingsmeldingene til ØKOKRIM. Her er et eksempel på en slik mistenkelig transaksjon (ØKOKRIM, 2004b): Mistenkte er hovedaksjonær og daglig leder av et norskregistrert selskap. Han er en «gjenganger» i hvitvaskingsregisteret og ble første gang rapportert inn i I 2003 mottok selskapet et millionbeløp i USD til sin konto etter salg av verdipapirer i utlandet. Etter at beløpet var kreditert, overførte selskapet flere store beløp til utlandet. I tillegg ble det overført store beløp til forskjellige private brukskonti og bedriftskonti i Norge. Det viste seg at en del av pengene ble brukt til kjøp av biler og eiendommer som ble registrert på mistenktes samboer. Etter undersøkelser i utlandet kom det fram en låneavtale mellom mistenkte og en utenlandsk investor. Avtalen gjaldt et stort lån i USD som skulle tilbakebetales ett år fra avtaletidspunktet til 8 % rente. Det fremgikk ikke av avtalen hva slags investeringer som skulle generere midler til oppfyllelse av låneavtalen. ØKOKRIM besluttet å fryse transaksjoner og konti og ta beslag i midler på konti og startet etterforskning med bakgrunn i mistanke om at midlene stammet fra kriminell virksomhet. Det hvitvaskes enorme beløp årlig og hvitvaskere tar i bruk sofistikerte metoder. Det er antatt at det hvitvaskes ca. 600 milliarder USD gjennom verdens banker årlig og nye tall anslår at også internett er blitt en viktig hvitvaskingskanal, blant annet ved bruk av nettsteder for auksjonsvirksomhet og spill (nettkasinoer). Med bakgrunn i at hvitvaskere selvfølgelig også tar i bruk elektroniske betalingsfunksjoner som internett- og telebank, er finansinstitusjonene pålagt i henhold til den nye hvitvaskingsloven å ta i bruk elektroniske overvåkningsverktøy får å avdekke mistenkelige transaksjoner. For de større institusjonen vil dette ventelig kreve investeringer i størrelsesorden millioner kroner. Således har det skjedd mye siden Al Capone, regnet som historiens første store hvitvasker, søkte å skjule sine illegale tjente midler i USAs forbudstid ved å kjøpe opp kontantbaserte virksomheter som for eksempel bilvaskemaskinfirmaer. En skeptisk revisor syntes at omsetningen var vel høy i en av Capones vaskehaller, men fant at den kunne forsvares forutsatt at bilene kjørte gjennom vaskehallen i 100 km/t! 329

12 16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko Investeringsbedragerier Det er en klar utvikling når det gjelder at norske virksomheter, både private og offentlige, samt også privatpersoner, påføres betydelige tap som følge av internasjonale investeringsbedragerier. Det finnes mange varianter av slike bedragerier, og bruken av internett og e-post har ført til at bedrageriene blir stadig mer utbredt. Sakene oppstår ofte når det gis tilbud, gjerne fra utlandet via norske mellommenn, om en investering som gir en avkastning som er høyere enn den det vanlige markedet kan gi. Investeringsbedragerier benevnes gjerne som «Prime Bank Instrument Fraud», «Advance Fee Fraud» eller «High Yield Investment Fraud». Bare i USA anslår man at investorer har tapt ti milliarder dollar de siste årene, og tapene i Norge er også ventelig betydelig større enn det som kommer fram ved saker som etterforskes eller omtales i media. Oppleggene er ofte komplekse og innebærer bruk av uvanlige finansinstrumenter eller uvanlig bruk av eller henvisning til legitime finansinstrumenter. Banker og andre finansinstitusjoner blir ofte innblandet og med betydelig risiko for tap. I en dom fra 2002 ved Oslo Byrett ble en norsk aktør innen denne kriminalitetsformen dømt for bedrageriforsøk mot norske banker i milliardklassen. Fra dommen sies det følgende om denne formen for internasjonale bedragerier: Andre typisk trekk ved denne form for kriminalitet er å utarbeide meget omfattende og kompliserte avtaleverk med strenge klausuler knyttet til taushet, å involvere enn rekke selskaper på flere forskjellige kontinenter og noen i småstater uten offentlig innsyn, å skrive til hverandre som om programmene eksisterer, å gardere seg overfor hverandre, å føre ansvaret for at handlene ikke lykkes over på investor eller personer/selskaper i andre land, og å fordele de svindlede midlene på mange ledd slik at man på den ene side gir inntrykk av pågående reelle transaksjoner og på den annen side pulveriserer ansvaret og sprer dette på flere land. De fleste av disse trekkene går igjen i samtlige investorrelaterte poster i denne saken. Ved en slik fremgangsmåte vanskeliggjør man politiets arbeid. Å skaffe grunnlag for straffeforfølgning vil kreve samarbeid mellom kompetente politimyndigheter i flere land og være meget ressurskrevende. For alle de involverte og politiet vil det være nærliggende å hevde at eventuelt gjerningssted, hovedmann og hovedfortjeneste er i et annet land. Dessuten er ikke alltid investor innstilt på å gå til politianmeldelse. Dette kan ha sin årsak i at han ikke vil fremstå som så lettlurt, at det dreier seg om helt eller delvis svarte penger, eller at han har mer tro på å redusere tapet ved fortsatt kontakt og trussel om anmeldelse enn faktisk anmeldelse. For de fleste investorer vil tapsminimalisering vurderes som viktigere enn muligens å få gjerningsmennene dømt en gang i fremtiden. Bedragerier i forbindelse med aksjeinvesteringer blir stadig mer utbredt og går ut på å lure investorer til å kjøpe verdiløse eller tilnærmet verdiløse aksjer i 330

13 Helge Kvamme utenlandske selskap. En kjent fremgangsmåte er å lokke investorene til å kjøpe aksjer i selskaper som angivelig skal introduseres på børsen. Valuta- og råvarehandelsbedragerier skjer når investorer forledes til å sende penger som angivelig skal brukes til valutaspekulasjon eller spekulasjon i forbindelse med prising av olje etc. Bare i én sak tapte 1400 investorer fra 14 land (inkludert Norge) 105 millioner USD. De såkalte «Nigeria-bedrageriene» stammer fra Vest-Afrika og forekommer i en rekke varianter. Den mest vanlige framgangsmåten er at bedragerne, som gjerne utgir seg for å være offentlig ansatte, ber om hjelp til å overføre et stort beløp fra oftest Nigeria til en bankkonto tilhørende den som blir lurt inn i et slikt opplegg. Dette er ren svindel og pengebeløpet finnes ikke, men de som går inn i slike opplegg blir avkrevd forskjellige «fees» for å utløse transaksjonen. Det er ikke uvanlig at noen på denne måten blir fralurt millionbeløp. Slike bedragerier oppstår stadig i ny «innpakning», og i disse dager er det løfte om store lotterigevinster som godtroende personer gjerne lar seg lure av. Disse, som tror at de er blant få utvalgte, sender fra seg kontoopplysninger og også større pengebeløp for å løse ut lotterigevinsten. Det blir ekstra tragisk når det er framkommet at norske banker har gitt lån til slike personer som skal sende penger til utlandet for å få tilbake store gevinster som selvfølgelig ikke finnes. Økning i bruk av IKT Sterk økning i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi medfører stor spredning av bedriftenes interninformasjon og økt risiko for industrispionasje og dataangrep (hacking). Dette gir også risiko for tap av intellektuell informasjon og medfører fare for misbruk av utstyr og informasjon. IKT gir de kriminelle både et skjulested og et åsted. Det er registrert en økning av registrerte datakrimsaker. Ved en mørketallsundersøkelse utført av Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon og ØKOKRIM i 2001 framkom det at norske virksomheter oppdaget datainnbruddsforsøk og 9 millioner virusangrep. Samlet økonomisk tap som følge av datakriminalitet var i følge undersøkelsen opp mot 5 milliarder kroner, og det viste seg at hver tredje gjerningsmann var ansatt. Tiltak mot økonomisk kriminalitet Et flertall av norske virksomheter synes ikke å være godt nok forberedt på å møte den risikoen som økonomisk kriminalitet utgjør. Dette støttes blant annet av de undersøkelser som PricewaterhouseCoopers har gjennomført. For eksempel 331

14 16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko oppgir under 30 % at det er gjennomført kompetanseoverføring til ledere. Mange virksomheter synes å legge for stor vekt på at det er etablert etiske retningslinjer og policydokumenter uten å følge dette opp med kartlegging av risikoprofil og proaktive overvåkningstiltak. Undersøkelsene viser at situasjonen er annerledes i bedrifter som har vært utsatt for hendelser og på denne måten har fått kjenne risikoen «på kroppen>. Her er det oftere satt i verk konkrete forebyggende tiltak som risikoanalyser, bakgrunnssjekk, rapporteringssystem, overvåkning av mistenkelige transaksjoner og andre former for tiltak. Det er tydelig at det fortsatt er mange virksomheter som er av den oppfatning at «dette hender ikke hos meg». Først og fremst må risikoen tas på alvor og settes på dagsorden på et strategisk nivå i virksomhetene. Et eksempel på at dette har gitt resultater, er forsikringsbransjens tiltak mot forsikringssvindel, et område som ble satt på agendaen under Sikkerhetsdagene i 2002 ved Lars Skaar, Vesta. Det er foretatt en grundig kartlegging av risikoen, som for norske skade- og livsforsikringsselskaper er anslått til tre milliarder kroner årlig. Gjennom proaktive tiltak som opplæring av ansatte, kartlegging av risikoscenarier, overvåkning av transaksjoner og granskning av mistenkelige forhold spares det årlig store beløp ved at svikaktige krav ikke etterkommes. Det ble registrert 4696 saker for svikutredning i forsikringsnæringen i Det er en økning på 883 saker eller 23 prosent fra året før. Av disse ble 1014 saker avslått med henvisning til forsikringsavtaleloven. Det totale erstatningskravet for de avslåtte sakene var nær 300 millioner kroner. Ett av selskapene rapporterte nylig at mange skadebehandlere er imponerende dyktige til å avdekke mistenkelige forhold tidlig i skadebehandlingen, og skadesjefer og divisjonsledere fokuserer sammen på svikbekjempelse og hvordan øke effekten av denne som et middel til å senke skadeprosenten, blant annet ved å arbeide med svikindikatorer som et viktig middel for å oppnå skadedivisjonens mål. Relevante tiltak mot økonomisk kriminalitet vil variere avhengig av type virksomhet og risiko. Tiltak mot korrupsjon for en industribedrift vil for eksempel kunne være: Klare etiske retningslinjer. Overvåkning og stikkprøvekontroller for å avdekke brudd på retningslinjene. Mulighet for ansatte til å kunne gi anonyme tips ved mistanke om overtredelser. Klare regler om ikke å delta i smøring og bestikkelser og tydelige regler for hvor grensen går når det gjelder gaver. Åpenhetskultur og krav om at alle gaver skal registreres. Profesjonell og uavhengig granskning av alle overtredelser. 332

15 Helge Kvamme Klare regler for arbeidsrettslige og strafferettslige sanksjoner når overtredelser er dokumentert. For banker og finansinstitusjoner er det ingen tvil om at den elektroniske utviklingen går mot at det må implementeres automatiske overvåkningsverktøy, og som nevnt ovenfor er det også kommet lovpålegg om dette i den nye hvitvaskingsloven. Men det er heller ingen tvil om at mye kan oppnås gjennom bedre undersøkelser ved inngåelse av nye kundeforhold. «Know your customer s business» og «Customer due diligence» er begreper som internasjonalt er lansert og innført i en rekke finansinstitusjoner, men i Norge er man fortsatt av den oppfatning at vi kjenner våre kunder godt nok. Det har i flere saker vist seg å være en kostbar oppfatning. Når hovedtrusselen kommer innenfra virksomhetene i form av utro medarbeidere, bør også «Kjenn dine ansatte» bli et begrep med fokus på bedre bakgrunnsjekk ved ansettelser. Det er ikke så lenge siden et større norsk selskap innen olje og gass ansatte en dømt bankraner som administrerende direktør! Det er ikke alltid at det er omfattende og sofistikerte metoder som er nødvendige for å tette igjen huller i kontrollsystemene. Virksomheter kan utnytte datasystemer bedre til å forebygge vesentlige tapsrisikoer. Gode og relevante bakgrunnssjekker ved etablering av nye kundeforhold og ved ansettelser er grunnleggende tiltak for framtiden og det må også gis anledning for ansatte til å rapportere om saker uten å måtte vitne mot kollegaer («Whistleblowers»). Tiltakene må starte med gode holdninger og en klar etisk profil fra styre og ledelsen. Det må ikke være slik at risikoen for å komme i mediene søkelys skal trekke grensene for forretningsførselen. En kjent mediekommentator uttrykte det nylig slik: «Statsministeren er bekymret for mangelen på etikk i norsk næringsliv. Næringslivet er mer bekymret for presseoppslag.» Tiltak mot økonomisk kriminalitet må starte med at styret setter den etiske standard og forventningene til ledelsen når det gjelder etterlevelsen og krav til relevante kontrolltiltak. Myndighetene har på sin side ønsket å markere en sterkere fokus på kriminalitetstiltak også i virksomhetene gjennom de nye lovene vedrørende korrupsjon og hvitvasking, selv om lovene også i stor grad er resultatet av internasjonale direktiver og konvensjoner. Det påhviler myndighetene et ansvar å sørge for at den økte rapportering av saker som ventelig lovene vil medføre, blir fulgt opp fra politiets og påtalemyndighetenes side. Hvis ikke vil respekten for lovreglene og derved intensjonene forsvinne. Korrupsjonslovgivningen ble innført uten stor oppmerksomhet inntil «Statoil-saken» ble kjent, og her har virksomhetene en stor oppgave foran seg med å klargjøre risikoer og innføre anti-korrupsjonstiltak. Hvitvaskingsregelverket fikk derimot stor oppmerksomhet ved ikrafttredelsen, særlig fra grupper av nye rapporteringspliktige virksomheter og profe- 333

16 16. Økonomisk kriminalitet som securityrisiko sjoner, og det ble hevdet fra noen representanter at rapporteringsplikten til ØKOKRIM grenser mot angiveri og er brudd på lang tradisjon i forhold til taushetsplikt. Det kan være grunn til å vise til formålet med hele hvitvaskingsregelverket slik det fremstår i dag, nærmere bestemt EUs rådsdirektiv fra 1991 (91/308/EØF), der det heter: Når kreditt- og finansinstitusjoner brukes til hvitvasking av utbytte av kriminell virksomhet, er det fare for at så vel vedkommende institusjons eller foretaks soliditet og stabilitet som troverdigheten til det finansielle system i sin alminnelighet skades, og at dette derved mister publikums tillit. Tiltak mot økonomisk kriminalitet er først og fremst tiltak for å beskytte virksomhetenes omdømme og må derfor være i alle virksomheters egeninteresse. Referanser EUs rådsdirektiv (1991): Første hvitvaskingsdirektiv om forebyggende tiltak mot bruk av det finansielle system til hvitvasking av utbytte. Rådsdirektiv 91/308/EØF Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon(NSO)/ØKOKRIM(2001): Datakriminalitet i 2001 en mørketallsundersøkelse PricewaterhouseCoopers (1999): Undersøkelse om korrupsjon PricewaterhouseCoopers (2001): European Economic Crime Survey PricewaterhouseCoopers (2003): Global Economic Crime Survey Revisjonsstandard 240 (revidert 2004): Misligheter ØKOKRIM (2004a): Årsrapport 2003 ØKOKRIM (2004b): Årsrapport 2003 Hvitvaskingsteamet 334

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

Økonomisk kriminalitet i stiftelser

Økonomisk kriminalitet i stiftelser Økonomisk kriminalitet i stiftelser Stiftelseskonferansen 2013 Erling Grimstad Leder av BDOs granskingsenhet erling.grimstad@bdo.no TEMA Om hvordan krav til god virksomhetsstyring henger sammen med økonomisk

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Economic crime in a downturn

Economic crime in a downturn Economic crime in a downturn The Global Economic Crime Survey November 2009 Del 1: GECS 2009 - oversikt Vi er svært glade for å kunne legge frem vår femte Global Economic Crime Survey. Undersøkelsen, som

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

God virksomhetsstyring i praksis

God virksomhetsstyring i praksis God virksomhetsstyring i praksis HMS konferansen 12. mai 209 Advokat Erling Grimstad www.g-partner.no Hva er et selskap? "In our view, a corporation is a mechanism established to allow different parties

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER 1. FORMÅL Kommunalbanken skal ivareta sin rolle og sitt samfunnsansvar gjennom å opptre i samsvar med god forretningsskikk og gjeldende lovgivning. Retningslinjene

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, sak nr. 3/08 1 1. GENERELT... 3 2. OMDØMME... 3 3. TAUSHETSPLIKT... 3 4. INTEGRITET / INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

Rapportering av mistenkelige. transaksjoner etter. hvitvaskingsloven. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora

Rapportering av mistenkelige. transaksjoner etter. hvitvaskingsloven. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora Rapportering av mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven Halvdagsseminar for verdipapirforetakene torsdag 9. juni 2011 Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora Agenda Hva er hvitvasking? Omfang

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp LHLs etiske retningslinjer for innkjøp 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Etiske retningslinjer for innkjøp

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

Economic crime: people, culture & controls

Economic crime: people, culture & controls Economic crime: people, culture & controls The 4th biennial Global Economic Crime Survey Foto: Scanpix 2 Economic crime: people, culture & controls The 4th biennial Global Economic Crime Survey Foto: Bård

Detaljer

DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786)

DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786) DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786) ADVOKAT LARS FREDRIK STYREN NYTTEKJØRETØYKONFERANSEN 2. JUNI 2015 Straffeloven 276 a For korrupsjon straffes den som: a) for seg eller

Detaljer

Tradebroker. 5. juni 2014. "Forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet" Gunnar Holm Ringen og Nicolai Skridshol.

Tradebroker. 5. juni 2014. Forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet Gunnar Holm Ringen og Nicolai Skridshol. Consulting Tradebroker 5. juni 2014 "Forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet" Gunnar Holm Ringen og Nicolai Skridshol Gransking Innhold 1. Hva er misligheter -> straffeansvar, mislighetstrianglet

Detaljer

Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden. Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko

Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden. Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko God oppfølging av leverandører bygger på god kunnskap om korrupsjon Korrupsjon undergraver rettsstaten og hindrer

Detaljer

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer for bekjempelse

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Revisors rolle knyttet til misligheter

Revisors rolle knyttet til misligheter www.pwc.no Revisors rolle knyttet til misligheter 30. oktober 2012 Tema 1. Mislighetsrisikoer 2. Revisors rolle 3. Hvordan møte mislighetsrisiko - forebygge misligheter - avdekke misligheter 2 Mislighetsrisikoer

Detaljer

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET?

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? FYLKESMANNENS ORDFØRER- OG RÅDMANNSKONFERANSE ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko

Detaljer

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Sertifikater SERTIFIKAT Ledelsessystemet ved Sarpsborg AB Mölndal, Sverige Sarpsborg AS Sarpsborg, Norge Ingår i Frigaardgruppen oppfyller kravene i

Detaljer

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon?

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? ETIKKONFERANSEN 2014 ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell korrupsjonsrisiko Temaene Hva er korrupsjon? Hva

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Etiske retningslinjer Eika Boligkreditt AS 1 INNLEDNING Eika Boligkreditt AS (EBK) er avhengig av tillit. Det hviler derfor et stort ansvar

Detaljer

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN INNLEDNING Finans Norge utvikler årlig rapport om trusler og sikkerhetsutfordringer som finansnæringen står overfor.

Detaljer

Etiske retningslinjer 5. desember 2014

Etiske retningslinjer 5. desember 2014 Etiske retningslinjer 5. desember 2014 «Høy etisk standard i alt vi gjør er avgjørende for at Eksportkreditt Norge AS lykkes. Vi har alle plikt til og ansvar for å etterleve dette ved å opptre aktsomt,

Detaljer

Kapitalfluktkonferansen

Kapitalfluktkonferansen Kapitalfluktkonferansen 2012 - skjulte pengestrømmer, skatteparadis og korrupsjon Høgskolen i Oslo og Akershus 15. November 2012 Professor dr. juris Ulf Stridbeck Forebygge Avdekke Utbytte Penger Gjenstander

Detaljer

BERGEN NÆRINGSFORENING Seminar 13. JANUAR 2010

BERGEN NÆRINGSFORENING Seminar 13. JANUAR 2010 BERGEN NÆRINGSFORENING Seminar 13. JANUAR 2010 Advokatfirmaet G-Partner AS i samarbeid med INTSOK Anders Venemyr Advokat 1 Tema Oversikt over relevante lovbestemmelser og innholdet fordelsoverføringer

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Versjon: Dato: Forfatter: Avdeling: 1.0

Versjon: Dato: Forfatter: Avdeling: 1.0 ATFERDSREGLER Versjon: Dato: Forfatter: Avdeling: 1.0 Oktober 2011 Kathrin Aigner Etisk atferd på konsernnivå INNLEDNING Monier-gruppen tror på en verden der takets potensial realiseres for å forbedre

Detaljer

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket 1. Innledning... 3 2. Generelle bestemmelser... 3 2.1. Hensynet til brukerne... 3 2.2. Hensynet til NBs omdømme... 4 3. Lojalitet... 4 3.1. Lydighetsplikt...

Detaljer

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08 Etikk i Secora Vedtatt av styret 25.11.08 Etiske retningslinjer i Secora Secora AS utøver i hovedsak sin virksomhet i Norge. I tillegg gjennomføres det prosjekter i noen land i Europa. Secora skal i alle

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG. November 2015

ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG. November 2015 ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG November 2015 Formål Etikk brukes for å beskrive et samfunns oppfatning av hva som er rett og galt. Sykehusbygg tar utgangspunkt i de etiske retningslinjene som er

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Svein Hagen Kredittilsynet

Ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Svein Hagen Kredittilsynet Ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering Svein Hagen Kredittilsynet Innledning Ny hvitvaskingslov og forskrift gjennomfører EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (2005/60/EF) og relevante

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

KRISINO 2008 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra:

KRISINO 2008 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra: KRISINO 2008 Rapport Gjennomført av Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco i samarbeid med/støtte fra: Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK), Næringslivets Hovedorganisasjon, Deloitte,

Detaljer

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet 7 Respekt Integritet Likeverd Kommunikasjon Lojalitet Varsling 9 Etiske retningslinjer i avinorkonsernet Styrke etisk bevissthet og redusere mulighetsrisiko Etiske

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/3

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/3 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/3 Klager: X Innklaget: Terra Markets AS Parkveien 61 0254 OSLO Saken gjelder: Saken gjelder klage på mangelfull oppfølgning fra verdipapirforetakets side, blant annet

Detaljer

Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap?

Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap? Advokatfirmaet G-Partner AS din partner for god virksomhetsstyring Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap? Kursdagene NTNU den 7.1.2010 v/ Bjørn Tore Saltvik En kort presentasjon av Advokatfirmaet

Detaljer

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO:

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: 20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: KOMMENTARER TIL KRISINO 2011 Takk for invitasjonen! NHO er en av stifterne av NSR. Vi bruker NSR som fagkyndig

Detaljer

Etiske retningslinjer pr 27.11.12

Etiske retningslinjer pr 27.11.12 Etiske retningslinjer pr 27.11.12 «Høy etisk standard i alt vi gjør er avgjørende for at Eksportkreditt Norge AS lykkes. Vi har alle plikt til og ansvar for å etterleve dette ved å opptre aktsomt, redelig

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser BOKMÅL Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser Anbudssamarbeid er blant de alvorligste former for økonomisk kriminalitet. Anbuds samarbeid innebærer at konkurrenter samarbeider om priser og

Detaljer

KORRUPSJON, DOKUMENTASJON, AVVISNING OG SELF CLEANING. Anskaffelseskonferansen 28. november 2013 Kristian Dahle Trygstad, ALT advokatfirma

KORRUPSJON, DOKUMENTASJON, AVVISNING OG SELF CLEANING. Anskaffelseskonferansen 28. november 2013 Kristian Dahle Trygstad, ALT advokatfirma KORRUPSJON, DOKUMENTASJON, AVVISNING OG SELF CLEANING Anskaffelseskonferansen 28. november 2013 Kristian Dahle Trygstad, ALT advokatfirma Korrupsjon og uetisk atferd Korrupsjon Korrupsjon straffeloven

Detaljer

Stiftere. 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd

Stiftere. 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd Stiftere 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd Næringslivets Sikkerhetsråd Stiftere og styret Næringslivets sentrale organisasjoner mv Formål Forebygge kriminalitet i og mot

Detaljer

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger ØKOKRIM Hvitvaskingsteamet NYHETSBREV Nr 1, februar 2005 HVITVASKINGSNYTT Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven Hvitvaskingsnytt inneholder informasjon om trender innenfor hvitvasking,

Detaljer

KRISINO 2015. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK

KRISINO 2015. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK KRISINO 2015 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK Medutgiver: Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Utvalget består av Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet,

Detaljer

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer Faglig dyktighet og ærlighet har gjennom generasjoner vært BackeGruppens viktigste verdier. Ved å etterleve disse verdiene

Detaljer

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006 Tirsdag 28. november 2006 Om undersøkelsen Undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet i Norge 2526 telefonintervju med ledere/sikkerhetsansvarlig

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

I alle investeringssaker som fremlegges for styret skal det opplyses om vurderingene som er foretatt i forhold til samfunnsansvar.

I alle investeringssaker som fremlegges for styret skal det opplyses om vurderingene som er foretatt i forhold til samfunnsansvar. ETISKE RETNINGSLINJER FOR ARGENTUM FONDSINVESTERINGER AS (ARGENTUM) OG INVESTERINGSVIRKSOMHETEN (Sist endret 31. august 2010) 1.1 Formål Våre etiske retningslinjer er et virkemiddel for å sikre at vi gjennom

Detaljer

Cyberkriminalitet i fokus

Cyberkriminalitet i fokus www.pwc.no/crimesurvey Cyberkriminalitet i fokus Global Economic Crime Survey 2011 Resultater for Norge PwC gjennomfører undersøkelsene for å gi styrer og ledere bedre forutsetning for å identifisere risikoer

Detaljer

Cyberkriminalitet i fokus

Cyberkriminalitet i fokus www.pwc.no/crimesurvey Cyberkriminalitet i fokus Global Economic Crime Survey 2011 Resultater for Norge PwC gjennomfører undersøkelsene for å gi styrer og ledere bedre forutsetning for å identifisere risikoer

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER SELSKAPER I NORDIC CRANE GROUP AS

ETISKE RETNINGSLINJER SELSKAPER I NORDIC CRANE GROUP AS KS/HMS Styringssystem Nordic Crane Group Dokumenttittel Etiske retningslinjer Utarbeidet av/dato Cecilie Sandvik/10.10.11 Dokumenttype Dokument Dok.Nr. 2-NCG-D80 Firmanavn Nordic Crane Group AS Godkjent

Detaljer

Korrupsjon og korrupsjonsbekjempelse

Korrupsjon og korrupsjonsbekjempelse Korrupsjon og korrupsjonsbekjempelse Inge Amundsen Seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt Bergen kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Solstrand hotell 20. november 2013, 13:30 Korrupsjon

Detaljer

Forslag til innstilling til bystyret: 1. Bystyret vedtar de fremlagte retningslinjer for gaver som gis bort eller tas imot.

Forslag til innstilling til bystyret: 1. Bystyret vedtar de fremlagte retningslinjer for gaver som gis bort eller tas imot. BEBY /15 Bergen bystyre Retningslinjer for folkevalgtes mottak av gaver EARE ESARK-0270-201505234-1 Hva saken gjelder: Ifbm behandling av sak om evaluering og revidering av etisk standard i Bergen kommune,

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ARGENTUM FONDSINVESTERINGER AS (ARGENTUM) OG INVESTERINGSVIRKSOMHETEN

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ARGENTUM FONDSINVESTERINGER AS (ARGENTUM) OG INVESTERINGSVIRKSOMHETEN ETISKE RETNINGSLINJER FOR ARGENTUM FONDSINVESTERINGER AS (ARGENTUM) OG INVESTERINGSVIRKSOMHETEN (Sist endret 14. februar 2007) 1.1 Formål Våre etiske retningslinjer er et virkemiddel for å sikre at vi

Detaljer

Etiske retningslinjer. og regler for gaver og personlige fordeler

Etiske retningslinjer. og regler for gaver og personlige fordeler Etiske retningslinjer og regler for gaver og personlige fordeler Bærum kommunes oppgaver er å arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste.

Detaljer

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser:

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser: Etikk Gasnor AS: Vi ser etikk som en integrert del av Gasnors virksomhet, og vi er fast bestemt på at Gasnor skal være kjent for høy etisk standard. Gasnors etiske retningslinjer beskriver kravene som

Detaljer

Policy for etikk og forretningsatferd

Policy for etikk og forretningsatferd Åpen 1/ 6 Policy for etikk og forretningsatferd 1. Formål Dette dokumentet definerer Skandiabanken ASA ( Banken ), sine etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene er utformet på et overordnet nivå

Detaljer

Storebrand-konsernets retnings linjer for bekjempelse av korrupsjon. Storebrand

Storebrand-konsernets retnings linjer for bekjempelse av korrupsjon. Storebrand Storebrand-konsernets retnings linjer for bekjempelse av korrupsjon Storebrand Formål og Prinsipper Dette dokumentet beskriver Storebrandkonsernets retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon. Hensikten

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

BANKERS PLIKT TIL Å UTFØRE RISIKOBASERT KUNDEKONTROLL OG LØPENDE OPPFØLGING ETTER HVITVASKINGSLOVEN

BANKERS PLIKT TIL Å UTFØRE RISIKOBASERT KUNDEKONTROLL OG LØPENDE OPPFØLGING ETTER HVITVASKINGSLOVEN BANKERS PLIKT TIL Å UTFØRE RISIKOBASERT KUNDEKONTROLL OG LØPENDE OPPFØLGING ETTER HVITVASKINGSLOVEN Tuva Fuglseth Kongsvold TEMA: Belyse hvordan banker kan oppfylle sin plikt til å utføre risikobasert

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

HVA ER KORRUPSJON? Grenser for samarbeid. Dag Steinfeld Advokat (H) Tidligere naive forestillinger om Norges totale uskyld

HVA ER KORRUPSJON? Grenser for samarbeid. Dag Steinfeld Advokat (H) Tidligere naive forestillinger om Norges totale uskyld HVA ER KORRUPSJON? Grenser for samarbeid Dag Steinfeld Advokat (H) Tidligere naive forestillinger om Norges totale uskyld OECD-konvensjonen av 21. november 1997 Europarådets korrupsjonskonvensjon trådte

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Etiske normer og verdigrunnlag Kongsvinger kommune har et eget verdigrunnlag. Kjerneverdiene er livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement

Detaljer

UTRO ANSATT? INTERNE UNDERSØKELSER, GRANSKNING OG HÅNDTERING AV MISTANKE OM ØKONOMISKE MISLIGHETER. Advokat (H) Trond Hatland og advokat Håkon Berge

UTRO ANSATT? INTERNE UNDERSØKELSER, GRANSKNING OG HÅNDTERING AV MISTANKE OM ØKONOMISKE MISLIGHETER. Advokat (H) Trond Hatland og advokat Håkon Berge UTRO ANSATT? INTERNE UNDERSØKELSER, GRANSKNING OG HÅNDTERING AV MISTANKE OM ØKONOMISKE MISLIGHETER Advokat (H) Trond Hatland og advokat Håkon Berge Advokatfirmaet Thommessen AS Bergen Næringsråd 18. februar

Detaljer

07/12/2007. Medlemsmøte NIRF. Gransking, Kontroll og Compliance. Agenda

07/12/2007. Medlemsmøte NIRF. Gransking, Kontroll og Compliance. Agenda Medlemsmøte NIRF, Gransking Oslo 20. septembmer 2007 Agenda Presentasjon av PwC Gransking Trusselbildet - økonomisk kriminalitet Presentasjon av saker med fokus på følgende Hvordan gjennomført? Hvordan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1 1 KJÆRE KOLLEGA! INNHOLD: KJÆRE KOLLEGA! Etikk og etiske retningslinjer dreier seg om regler, normer og prinsipper. Agder Energis etiske retningslinjer, samlet i denne lille publikasjonen, viser hvordan

Detaljer

Vi skal ivareta deres helse og sikkerhet på en slik måte at det skapes høy trivsel, et sunt arbeidsmiljø og en arbeidsplass fri for rusmidler.

Vi skal ivareta deres helse og sikkerhet på en slik måte at det skapes høy trivsel, et sunt arbeidsmiljø og en arbeidsplass fri for rusmidler. ETISKE REGLER I ATHENE PROSJEKTLEDELSE Bedriftsinterne forhold Menneskerettigheter og menneskeverd ATHENE PROSJEKTLEDELSE skal bidra til å fremme internasjonalt anerkjente menneskerettigheter. Vår virksomhet

Detaljer

SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Etiske retningslinjer

SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Etiske retningslinjer SpareBank 1 Ringerike Hadeland Etiske retningslinjer Godkjent av styret: 29.10.2014 Innhold Dokumenthistorikk side 3 Innledning 3 Omfang 3 Regelsett i SpareBank 1 Ringerike Hadeland 4 Regel 1: Taushetsplikt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot A

Detaljer

Brannetterforskning i privat regi. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA

Brannetterforskning i privat regi. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Brannetterforskning i privat regi Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Brannetterforskning i privat regi Forsikringsbransjens utredning av brannsaker Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring

Detaljer

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter Riksrevisjonen 25.10.2010 Formålet med presentasjonen 1. Bidra til utvidet forståelse av mislighetsrisikoen i offentlige

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

FORRETNINGSPRINSIPPER...

FORRETNINGSPRINSIPPER... Retningslinjer Side: 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL... 2 2 FORRETNINGSPRINSIPPER... 2 3 OMFANG OG ANSVAR... 3 4 PERSONLIG ADFERD... 3 5 INTEGRITET OG INTERESSEKONFLIKT... 3 6 LOVER OG BESTEMMELSER...

Detaljer

Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) vedlegg 1: PM-1995-17 vedlegg 2: PM-1995-26

Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) vedlegg 1: PM-1995-17 vedlegg 2: PM-1995-26 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Fullmakt til å begjære påtale ovenfor høgskolens statstjenestemenn m.m. HS-V-024/12

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER 2 Etiske retningslinjer BDO ETISKE RETNINGSLINJER Som revisjons- og rådgivningsselskap er vi avhengig av å ha full tillit fra markedet. Det å være klar på vårt etiske ståsted er en

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

KRISINO 2011. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge. Gjennomført av Næringslivets Sikkerhetsråd i samarbeid med

KRISINO 2011. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge. Gjennomført av Næringslivets Sikkerhetsråd i samarbeid med Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Gjennomført av Næringslivets Sikkerhetsråd i samarbeid med i samarbeid/med støtte fra Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet

Detaljer

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT!

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT! ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av

Detaljer

Hvordan er tilstanden i bransjen. Presentasjon av intern kartlegging

Hvordan er tilstanden i bransjen. Presentasjon av intern kartlegging Hvordan er tilstanden i bransjen Presentasjon av intern kartlegging Målsetting med kartlegging Kjennskap til korrupsjon Bestikkelser Gaver Reiser Brudd på konkurransereglene Beredskap Rutiner Opplæring

Detaljer