Et etisk skråblikk inn i barnehagen når relasjoner utfordrer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et etisk skråblikk inn i barnehagen når relasjoner utfordrer"

Transkript

1 Et etisk skråblikk inn i barnehagen når relasjoner utfordrer Av: Ingrid Lund, førsteamanuensis ved institutt for pedagogikk, Universitet i Agder. Det er lett å møte et smil, en gledestrålende jente eller gutt som ivrig vil vise deg noe og som med hele seg kommer deg i møte. Det er lett å lytte til en mor som er fornøyd med barnehagen, som etter din oppfatning er en god mor og samarbeidspartner. Det er langt mer utfordrende med de barna og de foreldre som for eksempel er kritiske til den pedagogiske praksisen og på en tydelig måte sier fra. Eller i møte med den gutten eller jenta som til stadighet ødelegger leken for de andre eller forstyrrer i samlingsstunden. Det er da holdninger og handlinger utfordres, og etiske dilemmaer og spørsmål kan bli tydelig for oss inn i møte med den enkelte. Helt grunnleggende handler etiske spørsmål om hva som vurderes å være riktig å gjøre (Christoffersen, Ruyter, & Wyller, 2005, s. 84). Inn i barnehagens kontekst betyr det at de voksne i barnehagen må stille spørsmål knyttet til egne handlinger og holdninger, og hvilke verdier som viser seg i barnehagehverdagens praksis, ikke minst når vi utfordres. Rammeplanen er helt tydelig i forhold til etikkens plass i barnehagen og hvilke verdier som skal være styrende for alle som arbeider der: Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen (pkt 1.1, side 11). Det er store og vakre ord som lett kan bli så store at de bare blir ord, og ikke blir trukket ned og inn i relasjonene, inn i språket, i handlingene, i organisering og i det enkelte møte mellom barn og voksne, mellom ansatte og mellom ansatte og foreldre. I denne artikkelen ønsker jeg å se på hvordan relasjoner som utfordrer kan føre til etiske refleksjoner over egen praksis. 1

2 I relasjon til barn Vårt syn på barn er avgjørende for vårt møte med barn. Den voksne som møter barn som det kompetente barn vil være opptatt av barnets subjektive opplevelse. Da vil den voksne ikke så lett definere hva barnet tenker, føler og ta på seg ekspertrollen i forhold til barnets subjektive opplevelse. Barn er aktører med egne virkelighetsoppfatninger av det som foregår i sine omgivelser og som aktivt forsøker å mestre sitt liv i de situasjonene de befinner seg i. De er individer som vi, og som handler, og som ønsker å skape mening i alt det som skjer, og må forstås i lys av dette. Barns oppfatninger av det som foregår i barnehagen, er subjektive og dannet på grunnlag av bl.a. deres egne tidligere erfaringer. Det innebærer at en og samme situasjon oppfattes og forstås på ulike måter alt, ut ifra hvem som beskriver det som har skjedd. Subjektive oppfatninger er ikke bare vesentlige i seg selv. De er viktige fordi de danner grunnlaget for den atferden som vises, enten det er den tilbaketrukne atferden, gleden, sinne eller redselen. For å kunne bidra til at barn utvikler seg og lærer, må de voksne få kjennskap til barnets subjektive oppfatninger og verdier, slik at de både kan se barna og ta deres meninger på alvor. Dette innebærer også at, dersom vi i barnehagen ønsker å kunne endre eller påvirke et barns mestringsstrategier, læringsinnsats, atferd og sosiale deltagelse, vil det være vesentlig å kjenne til barnets verdier, ønsker og intensjoner. Og da blir vår viktigste innfallsvinkel en anerkjennende kommunikasjon i møte med barnets subjektive opplevelse. I den ligger grunnlaget for at barnet vil kunne oppleve seg sett og respektert. Den anerkjennende kommunikasjon som utgangspunkt for etisk refleksjon De fleste av oss har et forhold til begrepet anerkjennelse. Det er et positivt ladet begrep som blir brukt i tide og utide. Ledere kjenner det igjen fra organisasjonspsykologien, der det blir definert som en viktig kommunikasjonsfaktor overfor medarbeidere. Foreldre kjenner det igjen fra utallige ekspertuttalelser hvor det heter at anerkjennende kommunikasjon er grunnleggende for barns emosjonelle og kognitive utvikling. Pedagoger og psykologer gjenkjenner begrepet fra faglitteraturen og diverse kurs der anerkjennelsen blir understreket som en innfallsport til læring og trivsel hos barn og unge. Filosofen Søren Kierkegaard (1960) var en av dem som knyttet anerkjennelsen til det å bygge opp den andre, og poengterte at ved å lytte til den andre, vende oss mot den andres tanker og ord, får vi frem det beste hos 2

3 hverandre. Hans syn på kjærlighet passer fint til anerkjennelsens grunntone. Her er det to aspekter som er viktige: 1. Endring ligger som en mulighet i dypet av den enkelte. 2. Kjærlighet ligger skjult i oss alle, og kan bygges opp og lokkes frem. Det er et optimistisk syn på mennesket og relasjonenes mulighet. Her ligger også den voksnes ansvar for å hente frem det beste i seg selv og i relasjoner til både voksne og barn. Anerkjennelse kan man ikke lære kun ved å ta studiepoeng i psykologi eller pedagogikk, ta et coach-kurs eller lese selvhjelpsbøker. Den kan ikke automatisk utføres som et ledd i et tipunktsprogram for å bli en god styrer, pedagogisk leder, assistent eller kollega. Axel Honneth er en nålevende tysk filosof. Når han skal forklare anerkjennelsens epistemologi i Recognition (Honneth & Margalit, 2001), tar han blant annet utgangspunkt i en metaforisk betydning av usynlighet. I denne metaforen ligger det at mennesket kan behandle andre intensjonelt, som om den andre ikke eksisterer. Ved å se rett gjennom, og unnlate å hilse på andre mennesker, kan vi bringe frem en følelse av usynlighet hos andre. Denne usynligheten kommer ikke av at vi tilfeldigvis ikke ser noen, men at vi med vilje ikke ser dem. Dette betyr at vi også har evnen til å synliggjøre andre: Gjennom gester, mimikk og enkle fraser, stadfester vi om andre mennesker eksisterer eller ikke. Om vi attpåtil erkjenner menneskers unike egenskaper og ferdigheter, nærmer vi oss det Honneth forstår som anerkjennelse. Og hvis vi da tar et relasjonelt etisk skråblikk inn i de relasjoner som utfordrer, må vi stille oss disse spørsmålene: Hvilke foreldre i min barnehage er det jeg litt for ofte overser, ser forbi, som jeg helst vil unngå eller haster forbi? Og da blir neste spørsmål: Og hva har jeg tenkt å gjøre med dette? Denne type ubehagelige spørsmål er nødvendig for å endre praksis. Videre kan vi stille spørsmålene: Hvem er det jeg synliggjør når jeg er på jobb? Hvem er det som får mitt gode blikk, mitt smil og min vennlighet? Hvilke barn på min avdeling får mange gode ansikter fra voksne i løpet av en dag? Hvilke barn er det som stadig opplever at voksne går forbi, overser eller stadig får irriterte ansikter? Disse spørsmålene kan og bør stilles av den enkelte medarbeider, men spørsmålene kan også bli en del av personalgruppens bevissthet i forhold til hvordan noen barn blir synliggjort av voksne, mens andre blir usynliggjort. Rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2012, s. 12) er 3

4 helt tydelig i forhold til de ansattes ansvar for å tilrettelegge for etisk refleksjon: Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. For filosofene Hegel og Mead er anerkjennelse essensielt både i interaksjon med andre, men også i forståelsen av seg selv(hegel, 2005; Mead, 1934). Vi kan kun se hvordan vi selv er unike gjennom interaksjon med andre, og i den prosessen vil det også bli tydelig hvordan andre er unike. Anerkjennelse blir dermed forstått som å se og akseptere menneskers egenskaper og ferdigheter som unike og verdifulle. Og med dette utgangspunktet blir våre holdninger til den andre sentralt. Innenfor psykologien er det lang tradisjon for å skille mellom holdninger (attitudes) og atferd (behaviour). Holdninger kan ikke observeres direkte, men de kan gjenspeiles mer eller mindre direkte i den måten vi forholder oss på til de personer eller forhold som holdningene er rettet mot. Holdninger kan betraktes som handlingsdisposisjoner, fordi de kan virke bestemmende inn på de handlinger som vi gjør. Det er for eksempel stor sannsynlighet for at den som har negative holdninger til barn som viser en utagerende atferd, også vil røpe dem gjennom sin atferd og oppførsel. Utålmodige hender, litt for skarp stemme eller gjentatte utålmodige sukk er det mange barn som får som gjennomgående respons gjennom sin hverdag med voksne. Vi lekker atferd hele tiden, bevisst eller ikke-bevisst. Og er det noe som er sikkert, så er det dette: barn kjenner og barn merker. Derfor er det viktig at vi som voksne tar ansvar for hvordan våre holdninger påvirker vår atferd, og gjennom bevisstgjøring av holdningene våre, har vi mulighet til å endre atferd i møte med relasjoner som utfordrer. Det betyr at vi i barnehagen må utfordre og utforske våre fordommer og forforståelser. Vi må tørre å konfrontere oss selv og gå inn i dialog med hverandre i barnehagen i forhold til for eksempel barn og foreldre som vi vet at vi usynliggjør, fordi våre holdninger til deres atferd hindrer oss i å møte dem på en anerkjennende måte. Sosial sensitivitet Anerkjennelsen har mange kilder, først og fremst er den et resultat av en genuin interesse for andre mennesker. Den grunner i en oppriktighet knyttet til det å sette seg inn i andres 4

5 perspektiv. Alle kjenner vi de situasjonene der vi har noe vi ønsker å formidle, en historie, en episode, et sinne, en klem eller rett og slett at vi trenger litt omsorg der og da. Idet vi formidler dette, trenger vi bare at noen tar det imot, åpent og uforbeholdent. Ikke nødvendigvis med store ord, og aller helst ikke med en historie som er enda bedre eller viktigere enn den som allerede er fortalt. Det vi trenger først, er at noen vender seg mot oss og tar imot det vi formidler med åpenhet og sosial sensitivitet. Pedagogikkprofessor Johannes Sandven (1979, s. 136) definere sosial sensitivitet på følgende måte: Evnen og viljen til å betrakte livsvirkeligheten fra andres ståsted- ikke bare fra sitt eget- og tilbøyeligheten til å reagere med innlevelse og forståelse i samhandlingen med andre (forfatters oversettelse). Det betyr at vi i møte med barn, foreldre og kollegaer må skru av den pedagogiske automatiske telefonsvareren og lytte til den andre. Også til det vi ikke kjenner igjen, det som vi ikke forstår, eller det som kan oppleves som kritikk. Vi må vende vår oppmerksomhet mot den andre. Da kan vi fange opp de signaler den andre gir; både de verbale og de non-verbale. Så må vi sjekke ut om de tolkninger vi gjør stemmer overens med det den andre ønsket å formidle gjennom spørsmål som : Har jeg forstått deg rett når..? Er det da sånn at.? Jeg lurer på, betyr det du sier at? Gjennom denne type spørsmål bekrefter vi at vi har hørt det den andre sier og at vi ønsker å forstå. I begrepet sosial sensitivitet inngår det både en kognitiv, en følelsesmessig og en viljestyrt komponent (Bergem, 1998, s. 35). Den kognitive komponenten handler om den ansattes evne til å registrere og tolke de inntrykk som den andre sender ut. Den følelsesmessige komponenten handler om hvor vidt den ansatte lar seg følelsesmessig engasjere, eller om han/hun i motsatt fall har et mønster på å vike unna, bagatellisere eller overse den andres signaler og usynliggjøre den andre. Den ansattes kognitive og følelsesmessige engasjement vil i neste omgang være avgjørende for om den ansatte stopper opp, reflekterer og handler ut i fra en oppfatning av hva som er best for den andre. De prosessene som her settes i gang når den sosiale sensitivitet aktiviseres, gir støtte til at moralsk atferd er en syntese av moralsk persepsjon, moralsk dømmekraft, moralsk motivasjon og handlekraft. Det finne mange forskere som har arbeidet med yrkesetiske spørsmål og problemstillinger, som hevder at en første forutsetning for at enhver yrkesutøver skal kunne 5

6 handle moralsk, er at vedkommende er i stand til å se at han står ovenfor en yrkesetisk utfordring som krever bevisst oppmerksomhet og gjennomtenkning. Det betyr for den enkelte barnehage at etisk refleksjon må bli en del av barnehagehverdagens praksis. Det må prioriteres som en del av de ansattes kompetanseheving. Sosial sensitivitet kan alltid styrkes og videreutvikles hos alle, men det må være en vilje tilstede for å rette fokus mot egen utvikling av sosial sensitivitet. Denne siste viljekomponenten i sosial sensitivitet er avgjørende for hvordan den enkelte ansattes motivasjon til å rette søkelyset mot seg selv og egen styrke og utfordring i møte med utfordrende relasjoner. Men det handler også om vilje til prioritering og tilrettelegging fra ledelsen i barnehagen. Yrkesetikk når relasjoner utfordrer Pedagogikkprofessor Trygve Bergem (1998) trekker frem tre forutsetninger for en yrkesetisk kompetanse for lærere. Dette kan vi overføre til barnehagens kontekst. Yrkesetisk kompetanse i barnehagen forutsetter da: 1. Bevissthet om de etiske dimensjonene som inngår i lek, læring og oppdragelse 2. Evnen til å oppdage og analysere de yrkesetiske problemene og utfordringene som kan oppstå i samspillet mellom de ulike aktørene i barnehagekonteksten 3. Kunnskap og innsikt i hvordan de kan løses på en måte som er til det beste for alle de impliserte Med andre ord handler yrkesetisk kompetanse om å gå fra økt bevissthet til konkret handling. Og i møte med relasjoner som utfordrer, kan det være enklere å ty til unnvikelsesstrategier enn handling. En velkjent unngåelsesstrategi kan være å overlate problemene til andre ved at vi fraskriver oss ansvaret og håper i beste fall at andre tar tak. Unnskyldninger som ligger bak kan være dårlig tid, det er andre ting som må komme først eller dette er ikke mitt bord. Og det kan faktisk være at det ikke er ditt bord, og at det kan være riktig å overlate det til andre, men da må det være en avgjørelse som bygger på en bevisst etisk refleksjon og gode argumenter som fører til at avgjørelsen blir tatt uten kun egennyttige hensyn. En annen unngåelsesstrategi kan være venstrehåndsløsninger som bygger på ansatte i fart. Det er travle dager i barnehagen. Det må prioriteres inn og det må prioriteres bort. Når relasjoner utfordres mellom voksne og barn kan det være lett å ty til raske løsninger som for 6

7 eksempel time-out i stedet for time-in. Ideen bak time-out er at barnet skal tas ut av en situasjon der det har gjort noe galt, få en pause til å tenke seg om, og deretter få støtte og hjelp til å finne bedre måter å handle på i lignende situasjoner. Forslagene er mange om hvordan time-out skal gjennomføres: Alt fra at treåringen kan sitte alene i tre minutter, fireåringen i fire, til at en må ha døra på gløtt slik at barnet ikke blir redd, eller at det må være et kjølig rom for at barnet kan kjøle seg ned fra en opphetet situasjon. Det de fleste er enige om, er at metoden ikke skal brukes på barn under tre år, og at den må brukes veldig kontrollert, med stor følelseskontroll og uten sinne fra de voksne. Dette er en hard avstraffelse som går på barnets selvoppfattelse løs hvis den brukes på feil måte. I så fall kan det bli det maktmisbruk, og aggresjonsnivået øker. Time-in-begrepet anvendes også, blant annet i den amerikanske litteraturen, på ulike måter. Hvis vi skal overføre tankegangen inn mot atferd som utfordrer omgivelsene, kan vi si at det å time seg inn på barnet i hovedsak handler om å være i god kontakt med barnet, også når det gjør noe galt. Det betyr ikke at vi ikke skal ta pause, men at vi bruker pausen sammen. Pauser kan være godt. Det å skifte rom og bli hjulpet bort fra en situasjon som ble vanskelig, kan være helt nødvendig. Men vi lar ikke barnet være alene i rommet når vi tar en time-in. Med bakgrunn i den anerkjennende kommunikasjon kan time-in være en glimrende mulighet til å synliggjøre barnet. Midt i de atferdsmessige utfordringene kan vi anerkjenne barnet, barnets følelser og opplevelser og samtidig hjelpe barnet til å skille ut de handlinger som ikke er aksepterte. Denne måten å møte barn på er bedre på lang sikt enn time-outen fordi den forebygger utfordrende relasjoner både mellom barn og mellom barn og voksne. Den er ingen overflatebehandling som time-outen lett kan bli, men den gir rom for dialog og ettertanke på en helt annen måte. Såkalte venstrehåndsløsninger kan også føre til at en dikterer en løsning uten å ta tak i eventuelle underliggende årsaker. Da er det ikke rom for innspill, dialog eller refleksjon. Da kan lett makten i en lederposisjon anvendes for å argumentere for handlinger som gjøres, eller unnlates å gjøre uten at det gis rom for andres perspektiver. Avsluttende refleksjon Vi trenger alle annerkjennelse, enten vi er 2 eller 58 år. Den store forskjellen på å være barn og voksen i denne sammenhengen, er at voksne står i en helt annen maktposisjon idet de 7

8 formidler anerkjennelsen enn det barn gjør. Barn blir seg selv i møte med de voksnes anerkjennelse. Det er slik de vokser og får styrket sitt selvbilde helt fra starten av. Voksne er også avhengig av andres anerkjennelse, men har en annen posisjon som ikke gjør dem så sårbare som barn er i forhold til voksnes klokskap eller krenkelse. Noen blander anerkjennelse med det å dulle med, være enig i, glatte over og jatte med. Men det har ikke noe med anerkjennelse å gjøre. Når en ansatt i barnehagen møter barnets ivrige historie med smil og oppmuntrende spørsmål, da ligger anerkjennelsens kunst i hvordan den voksne tar imot det som blir formidlet med sensitivitet og åpenhet. Det handler om hvordan vedkommende klarer å sette seg selv til side for en liten stund og åpne opp for barnets perspektiv. Gjennom en anerkjennende væremåte glatter vi ikke over, bagatelliserer vi ikke, latterliggjør vi ikke og ignorerer ikke men vi tar barnets opplevelse på alvor. Anerkjennelse handler om tilstedeværelse i øyeblikket, der vi gjennom alt fra ordene vi sier, smilet vi sender eller det lyttende øret vi gir til store og små hendelser, viser at vi er interessert i den andre gjennom vår evne og vilje til å være sosialt sensitive. Barn kjenner det og voksne kjenner det. Da blir ansvarsfraskrivelse og venstrehåndsløsninger ikke en del av vårt repertoar i hverdagen i barnehagen. For gjennom den anerkjennende væremåten, kan de store ordene fra Rammeplanen knyttet til etikk som respekt, likeverd og nestekjærlighet bli levende. REFERANSER Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys: Ad Notam Gyldendal. Christoffersen, S. A., Ruyter, K. W., & Wyller, T. (2005). Profesjonsetikk: Om etiske perspektiver I arbeidet med mennesker. Oslo: Universitetsforlaget. Davis, N. A. (2005). Moral Dilemmas. I R. G.Frey & C. H. Wellman (red.), A Companion to applied ethics (side ). Malden, Mass.: Blackwell. Hegel, G. W. F. (2005). Åndens fænomenologi. [København]: Gyldendal Honneth, A., & Margalit, A. (2001). Recognition. Proceedings of the Aristotelian Society, 8

9 Supplementary Volumes, 75, Kierkegaard, S. (1960). Begrebet Angest. Kbh., Gyldendal. Mead, G. H. (1934). Mind, self, and society from the standpoint of a social behaviorist. Chicago: University of Chicago Press. Nordahl, Thomas, Anne Kostøl, Anne-Karin Sunnevåg, Hege Knudsmoen, Trond Johnsen og Lars Qvortrup (2012): Kvalitet i dagtilbuddet set med børneøjne. En kortlægning af pilotprojektet: LP-modellen i de kommunale dagtilbud. Fredrikshavn: Dafolo forlag. Sandven, J. (1979). Social sensitivity as a factor in the teaching process. A theoretical discussion and an experimental contribution. Scandinavian Journal of Educational Research, 23(3), Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 9

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Voksenrollen og foreldrestøttende arbeid. Den blå appelsin Kanvas barnehage. Dagens viktigste spørsmål. Barnehagens formålsparagraf

Voksenrollen og foreldrestøttende arbeid. Den blå appelsin Kanvas barnehage. Dagens viktigste spørsmål. Barnehagens formålsparagraf Voksenrollen og foreldrestøttende arbeid Alta kommune 24.08.2016 Den blå appelsin Kanvas barnehage Dagens viktigste spørsmål Hvorfor jobber du i barnehage? Hva slags barnehageansatt ønsker du å være? «I

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

2 hovedretninger: Kristin R. Tholin 1. Profesjonsetikk for barnehagelærere. Disposisjon. Etikkens kritiske funksjon: omsorg etikk

2 hovedretninger: Kristin R. Tholin 1. Profesjonsetikk for barnehagelærere. Disposisjon. Etikkens kritiske funksjon: omsorg etikk Profesjonsetikk for barnehagelærere omsorg etikk Om holdninger og verdier i møte med barn og voksne i barnehagen Kristin Rydjord Tholin 1 2 Disposisjon Profesjonsetikk Forskning Profesjonsetikk og barnehagelærere

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER INNLEDNING: Alle vi ved Thyra barnehager ønsker i samarbeid med barnas foreldre, økt bevissthet og aktiv innsats mot mobbing i barnehagen. Forebygging av

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Avdeling Malangseidet 2015-16

Avdeling Malangseidet 2015-16 Årsplan for Malangen barnehage Avdeling Malangseidet 2015-16 Litt om barnehagen Presentasjon av personalet Barnegruppa Dagsrytme Satsingsområde Prosjekt arbeid Års oversikt Hvis barnehagen er ubemannet

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 KLØFTAHALLEN BARNEHAGE VISJON: GLAD OG SPREK -AKTIV I LEK Innledning til årsplan 2014 Fokusområdet dette året er «Etikk, religion og filosofi». Årsplanen bygger på «Rammeplan

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

LEK OG LÆRING UTFORSKNING

LEK OG LÆRING UTFORSKNING LEK OG LÆRING UTFORSKNING DELAKTIGHET ÅRSPLAN 2016/2017 En arena for kulturelle uttrykk med barnet i sentrum. Moholt barnehage Sit Barn Moholt Moholt allé 9b 7050 Trondheim tlf: 475 04 655 www.sit.no/barn

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

SONEPLAN FOR RØD SONE

SONEPLAN FOR RØD SONE SONEPLAN FOR RØD SONE 2014/2015 Barnets tid ditt og mitt ansvar BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Årsplan for Skårsetlia Naturbarnehage 2015/2016

Årsplan for Skårsetlia Naturbarnehage 2015/2016 Årsplan for Skårsetlia Naturbarnehage 2015/2016 Skårsetlia Naturbarnehage, Blesterveien 3, 2618 Lillehammer. Tlf : 61260483 Årsplan er et pedagogisk arbeidsverktøy for personalet i barnehagen der vi synliggjør

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

LEK OG LÆRING UTFORSKNING

LEK OG LÆRING UTFORSKNING LEK OG LÆRING UTFORSKNING DELAKTIGHET ÅRSPLAN 2016/2017 En arena for kulturelle uttrykk med barnet i sentrum. Moholt barnehage 1 Moholt barnehage drives av Studentsamskipnaden i Trondheim og ligger sentralt

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer