Et etisk skråblikk inn i barnehagen når relasjoner utfordrer
|
|
- Tonje Gro Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Et etisk skråblikk inn i barnehagen når relasjoner utfordrer Av: Ingrid Lund, førsteamanuensis ved institutt for pedagogikk, Universitet i Agder. Det er lett å møte et smil, en gledestrålende jente eller gutt som ivrig vil vise deg noe og som med hele seg kommer deg i møte. Det er lett å lytte til en mor som er fornøyd med barnehagen, som etter din oppfatning er en god mor og samarbeidspartner. Det er langt mer utfordrende med de barna og de foreldre som for eksempel er kritiske til den pedagogiske praksisen og på en tydelig måte sier fra. Eller i møte med den gutten eller jenta som til stadighet ødelegger leken for de andre eller forstyrrer i samlingsstunden. Det er da holdninger og handlinger utfordres, og etiske dilemmaer og spørsmål kan bli tydelig for oss inn i møte med den enkelte. Helt grunnleggende handler etiske spørsmål om hva som vurderes å være riktig å gjøre (Christoffersen, Ruyter, & Wyller, 2005, s. 84). Inn i barnehagens kontekst betyr det at de voksne i barnehagen må stille spørsmål knyttet til egne handlinger og holdninger, og hvilke verdier som viser seg i barnehagehverdagens praksis, ikke minst når vi utfordres. Rammeplanen er helt tydelig i forhold til etikkens plass i barnehagen og hvilke verdier som skal være styrende for alle som arbeider der: Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen (pkt 1.1, side 11). Det er store og vakre ord som lett kan bli så store at de bare blir ord, og ikke blir trukket ned og inn i relasjonene, inn i språket, i handlingene, i organisering og i det enkelte møte mellom barn og voksne, mellom ansatte og mellom ansatte og foreldre. I denne artikkelen ønsker jeg å se på hvordan relasjoner som utfordrer kan føre til etiske refleksjoner over egen praksis. 1
2 I relasjon til barn Vårt syn på barn er avgjørende for vårt møte med barn. Den voksne som møter barn som det kompetente barn vil være opptatt av barnets subjektive opplevelse. Da vil den voksne ikke så lett definere hva barnet tenker, føler og ta på seg ekspertrollen i forhold til barnets subjektive opplevelse. Barn er aktører med egne virkelighetsoppfatninger av det som foregår i sine omgivelser og som aktivt forsøker å mestre sitt liv i de situasjonene de befinner seg i. De er individer som vi, og som handler, og som ønsker å skape mening i alt det som skjer, og må forstås i lys av dette. Barns oppfatninger av det som foregår i barnehagen, er subjektive og dannet på grunnlag av bl.a. deres egne tidligere erfaringer. Det innebærer at en og samme situasjon oppfattes og forstås på ulike måter alt, ut ifra hvem som beskriver det som har skjedd. Subjektive oppfatninger er ikke bare vesentlige i seg selv. De er viktige fordi de danner grunnlaget for den atferden som vises, enten det er den tilbaketrukne atferden, gleden, sinne eller redselen. For å kunne bidra til at barn utvikler seg og lærer, må de voksne få kjennskap til barnets subjektive oppfatninger og verdier, slik at de både kan se barna og ta deres meninger på alvor. Dette innebærer også at, dersom vi i barnehagen ønsker å kunne endre eller påvirke et barns mestringsstrategier, læringsinnsats, atferd og sosiale deltagelse, vil det være vesentlig å kjenne til barnets verdier, ønsker og intensjoner. Og da blir vår viktigste innfallsvinkel en anerkjennende kommunikasjon i møte med barnets subjektive opplevelse. I den ligger grunnlaget for at barnet vil kunne oppleve seg sett og respektert. Den anerkjennende kommunikasjon som utgangspunkt for etisk refleksjon De fleste av oss har et forhold til begrepet anerkjennelse. Det er et positivt ladet begrep som blir brukt i tide og utide. Ledere kjenner det igjen fra organisasjonspsykologien, der det blir definert som en viktig kommunikasjonsfaktor overfor medarbeidere. Foreldre kjenner det igjen fra utallige ekspertuttalelser hvor det heter at anerkjennende kommunikasjon er grunnleggende for barns emosjonelle og kognitive utvikling. Pedagoger og psykologer gjenkjenner begrepet fra faglitteraturen og diverse kurs der anerkjennelsen blir understreket som en innfallsport til læring og trivsel hos barn og unge. Filosofen Søren Kierkegaard (1960) var en av dem som knyttet anerkjennelsen til det å bygge opp den andre, og poengterte at ved å lytte til den andre, vende oss mot den andres tanker og ord, får vi frem det beste hos 2
3 hverandre. Hans syn på kjærlighet passer fint til anerkjennelsens grunntone. Her er det to aspekter som er viktige: 1. Endring ligger som en mulighet i dypet av den enkelte. 2. Kjærlighet ligger skjult i oss alle, og kan bygges opp og lokkes frem. Det er et optimistisk syn på mennesket og relasjonenes mulighet. Her ligger også den voksnes ansvar for å hente frem det beste i seg selv og i relasjoner til både voksne og barn. Anerkjennelse kan man ikke lære kun ved å ta studiepoeng i psykologi eller pedagogikk, ta et coach-kurs eller lese selvhjelpsbøker. Den kan ikke automatisk utføres som et ledd i et tipunktsprogram for å bli en god styrer, pedagogisk leder, assistent eller kollega. Axel Honneth er en nålevende tysk filosof. Når han skal forklare anerkjennelsens epistemologi i Recognition (Honneth & Margalit, 2001), tar han blant annet utgangspunkt i en metaforisk betydning av usynlighet. I denne metaforen ligger det at mennesket kan behandle andre intensjonelt, som om den andre ikke eksisterer. Ved å se rett gjennom, og unnlate å hilse på andre mennesker, kan vi bringe frem en følelse av usynlighet hos andre. Denne usynligheten kommer ikke av at vi tilfeldigvis ikke ser noen, men at vi med vilje ikke ser dem. Dette betyr at vi også har evnen til å synliggjøre andre: Gjennom gester, mimikk og enkle fraser, stadfester vi om andre mennesker eksisterer eller ikke. Om vi attpåtil erkjenner menneskers unike egenskaper og ferdigheter, nærmer vi oss det Honneth forstår som anerkjennelse. Og hvis vi da tar et relasjonelt etisk skråblikk inn i de relasjoner som utfordrer, må vi stille oss disse spørsmålene: Hvilke foreldre i min barnehage er det jeg litt for ofte overser, ser forbi, som jeg helst vil unngå eller haster forbi? Og da blir neste spørsmål: Og hva har jeg tenkt å gjøre med dette? Denne type ubehagelige spørsmål er nødvendig for å endre praksis. Videre kan vi stille spørsmålene: Hvem er det jeg synliggjør når jeg er på jobb? Hvem er det som får mitt gode blikk, mitt smil og min vennlighet? Hvilke barn på min avdeling får mange gode ansikter fra voksne i løpet av en dag? Hvilke barn er det som stadig opplever at voksne går forbi, overser eller stadig får irriterte ansikter? Disse spørsmålene kan og bør stilles av den enkelte medarbeider, men spørsmålene kan også bli en del av personalgruppens bevissthet i forhold til hvordan noen barn blir synliggjort av voksne, mens andre blir usynliggjort. Rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2012, s. 12) er 3
4 helt tydelig i forhold til de ansattes ansvar for å tilrettelegge for etisk refleksjon: Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. For filosofene Hegel og Mead er anerkjennelse essensielt både i interaksjon med andre, men også i forståelsen av seg selv(hegel, 2005; Mead, 1934). Vi kan kun se hvordan vi selv er unike gjennom interaksjon med andre, og i den prosessen vil det også bli tydelig hvordan andre er unike. Anerkjennelse blir dermed forstått som å se og akseptere menneskers egenskaper og ferdigheter som unike og verdifulle. Og med dette utgangspunktet blir våre holdninger til den andre sentralt. Innenfor psykologien er det lang tradisjon for å skille mellom holdninger (attitudes) og atferd (behaviour). Holdninger kan ikke observeres direkte, men de kan gjenspeiles mer eller mindre direkte i den måten vi forholder oss på til de personer eller forhold som holdningene er rettet mot. Holdninger kan betraktes som handlingsdisposisjoner, fordi de kan virke bestemmende inn på de handlinger som vi gjør. Det er for eksempel stor sannsynlighet for at den som har negative holdninger til barn som viser en utagerende atferd, også vil røpe dem gjennom sin atferd og oppførsel. Utålmodige hender, litt for skarp stemme eller gjentatte utålmodige sukk er det mange barn som får som gjennomgående respons gjennom sin hverdag med voksne. Vi lekker atferd hele tiden, bevisst eller ikke-bevisst. Og er det noe som er sikkert, så er det dette: barn kjenner og barn merker. Derfor er det viktig at vi som voksne tar ansvar for hvordan våre holdninger påvirker vår atferd, og gjennom bevisstgjøring av holdningene våre, har vi mulighet til å endre atferd i møte med relasjoner som utfordrer. Det betyr at vi i barnehagen må utfordre og utforske våre fordommer og forforståelser. Vi må tørre å konfrontere oss selv og gå inn i dialog med hverandre i barnehagen i forhold til for eksempel barn og foreldre som vi vet at vi usynliggjør, fordi våre holdninger til deres atferd hindrer oss i å møte dem på en anerkjennende måte. Sosial sensitivitet Anerkjennelsen har mange kilder, først og fremst er den et resultat av en genuin interesse for andre mennesker. Den grunner i en oppriktighet knyttet til det å sette seg inn i andres 4
5 perspektiv. Alle kjenner vi de situasjonene der vi har noe vi ønsker å formidle, en historie, en episode, et sinne, en klem eller rett og slett at vi trenger litt omsorg der og da. Idet vi formidler dette, trenger vi bare at noen tar det imot, åpent og uforbeholdent. Ikke nødvendigvis med store ord, og aller helst ikke med en historie som er enda bedre eller viktigere enn den som allerede er fortalt. Det vi trenger først, er at noen vender seg mot oss og tar imot det vi formidler med åpenhet og sosial sensitivitet. Pedagogikkprofessor Johannes Sandven (1979, s. 136) definere sosial sensitivitet på følgende måte: Evnen og viljen til å betrakte livsvirkeligheten fra andres ståsted- ikke bare fra sitt eget- og tilbøyeligheten til å reagere med innlevelse og forståelse i samhandlingen med andre (forfatters oversettelse). Det betyr at vi i møte med barn, foreldre og kollegaer må skru av den pedagogiske automatiske telefonsvareren og lytte til den andre. Også til det vi ikke kjenner igjen, det som vi ikke forstår, eller det som kan oppleves som kritikk. Vi må vende vår oppmerksomhet mot den andre. Da kan vi fange opp de signaler den andre gir; både de verbale og de non-verbale. Så må vi sjekke ut om de tolkninger vi gjør stemmer overens med det den andre ønsket å formidle gjennom spørsmål som : Har jeg forstått deg rett når..? Er det da sånn at.? Jeg lurer på, betyr det du sier at? Gjennom denne type spørsmål bekrefter vi at vi har hørt det den andre sier og at vi ønsker å forstå. I begrepet sosial sensitivitet inngår det både en kognitiv, en følelsesmessig og en viljestyrt komponent (Bergem, 1998, s. 35). Den kognitive komponenten handler om den ansattes evne til å registrere og tolke de inntrykk som den andre sender ut. Den følelsesmessige komponenten handler om hvor vidt den ansatte lar seg følelsesmessig engasjere, eller om han/hun i motsatt fall har et mønster på å vike unna, bagatellisere eller overse den andres signaler og usynliggjøre den andre. Den ansattes kognitive og følelsesmessige engasjement vil i neste omgang være avgjørende for om den ansatte stopper opp, reflekterer og handler ut i fra en oppfatning av hva som er best for den andre. De prosessene som her settes i gang når den sosiale sensitivitet aktiviseres, gir støtte til at moralsk atferd er en syntese av moralsk persepsjon, moralsk dømmekraft, moralsk motivasjon og handlekraft. Det finne mange forskere som har arbeidet med yrkesetiske spørsmål og problemstillinger, som hevder at en første forutsetning for at enhver yrkesutøver skal kunne 5
6 handle moralsk, er at vedkommende er i stand til å se at han står ovenfor en yrkesetisk utfordring som krever bevisst oppmerksomhet og gjennomtenkning. Det betyr for den enkelte barnehage at etisk refleksjon må bli en del av barnehagehverdagens praksis. Det må prioriteres som en del av de ansattes kompetanseheving. Sosial sensitivitet kan alltid styrkes og videreutvikles hos alle, men det må være en vilje tilstede for å rette fokus mot egen utvikling av sosial sensitivitet. Denne siste viljekomponenten i sosial sensitivitet er avgjørende for hvordan den enkelte ansattes motivasjon til å rette søkelyset mot seg selv og egen styrke og utfordring i møte med utfordrende relasjoner. Men det handler også om vilje til prioritering og tilrettelegging fra ledelsen i barnehagen. Yrkesetikk når relasjoner utfordrer Pedagogikkprofessor Trygve Bergem (1998) trekker frem tre forutsetninger for en yrkesetisk kompetanse for lærere. Dette kan vi overføre til barnehagens kontekst. Yrkesetisk kompetanse i barnehagen forutsetter da: 1. Bevissthet om de etiske dimensjonene som inngår i lek, læring og oppdragelse 2. Evnen til å oppdage og analysere de yrkesetiske problemene og utfordringene som kan oppstå i samspillet mellom de ulike aktørene i barnehagekonteksten 3. Kunnskap og innsikt i hvordan de kan løses på en måte som er til det beste for alle de impliserte Med andre ord handler yrkesetisk kompetanse om å gå fra økt bevissthet til konkret handling. Og i møte med relasjoner som utfordrer, kan det være enklere å ty til unnvikelsesstrategier enn handling. En velkjent unngåelsesstrategi kan være å overlate problemene til andre ved at vi fraskriver oss ansvaret og håper i beste fall at andre tar tak. Unnskyldninger som ligger bak kan være dårlig tid, det er andre ting som må komme først eller dette er ikke mitt bord. Og det kan faktisk være at det ikke er ditt bord, og at det kan være riktig å overlate det til andre, men da må det være en avgjørelse som bygger på en bevisst etisk refleksjon og gode argumenter som fører til at avgjørelsen blir tatt uten kun egennyttige hensyn. En annen unngåelsesstrategi kan være venstrehåndsløsninger som bygger på ansatte i fart. Det er travle dager i barnehagen. Det må prioriteres inn og det må prioriteres bort. Når relasjoner utfordres mellom voksne og barn kan det være lett å ty til raske løsninger som for 6
7 eksempel time-out i stedet for time-in. Ideen bak time-out er at barnet skal tas ut av en situasjon der det har gjort noe galt, få en pause til å tenke seg om, og deretter få støtte og hjelp til å finne bedre måter å handle på i lignende situasjoner. Forslagene er mange om hvordan time-out skal gjennomføres: Alt fra at treåringen kan sitte alene i tre minutter, fireåringen i fire, til at en må ha døra på gløtt slik at barnet ikke blir redd, eller at det må være et kjølig rom for at barnet kan kjøle seg ned fra en opphetet situasjon. Det de fleste er enige om, er at metoden ikke skal brukes på barn under tre år, og at den må brukes veldig kontrollert, med stor følelseskontroll og uten sinne fra de voksne. Dette er en hard avstraffelse som går på barnets selvoppfattelse løs hvis den brukes på feil måte. I så fall kan det bli det maktmisbruk, og aggresjonsnivået øker. Time-in-begrepet anvendes også, blant annet i den amerikanske litteraturen, på ulike måter. Hvis vi skal overføre tankegangen inn mot atferd som utfordrer omgivelsene, kan vi si at det å time seg inn på barnet i hovedsak handler om å være i god kontakt med barnet, også når det gjør noe galt. Det betyr ikke at vi ikke skal ta pause, men at vi bruker pausen sammen. Pauser kan være godt. Det å skifte rom og bli hjulpet bort fra en situasjon som ble vanskelig, kan være helt nødvendig. Men vi lar ikke barnet være alene i rommet når vi tar en time-in. Med bakgrunn i den anerkjennende kommunikasjon kan time-in være en glimrende mulighet til å synliggjøre barnet. Midt i de atferdsmessige utfordringene kan vi anerkjenne barnet, barnets følelser og opplevelser og samtidig hjelpe barnet til å skille ut de handlinger som ikke er aksepterte. Denne måten å møte barn på er bedre på lang sikt enn time-outen fordi den forebygger utfordrende relasjoner både mellom barn og mellom barn og voksne. Den er ingen overflatebehandling som time-outen lett kan bli, men den gir rom for dialog og ettertanke på en helt annen måte. Såkalte venstrehåndsløsninger kan også føre til at en dikterer en løsning uten å ta tak i eventuelle underliggende årsaker. Da er det ikke rom for innspill, dialog eller refleksjon. Da kan lett makten i en lederposisjon anvendes for å argumentere for handlinger som gjøres, eller unnlates å gjøre uten at det gis rom for andres perspektiver. Avsluttende refleksjon Vi trenger alle annerkjennelse, enten vi er 2 eller 58 år. Den store forskjellen på å være barn og voksen i denne sammenhengen, er at voksne står i en helt annen maktposisjon idet de 7
8 formidler anerkjennelsen enn det barn gjør. Barn blir seg selv i møte med de voksnes anerkjennelse. Det er slik de vokser og får styrket sitt selvbilde helt fra starten av. Voksne er også avhengig av andres anerkjennelse, men har en annen posisjon som ikke gjør dem så sårbare som barn er i forhold til voksnes klokskap eller krenkelse. Noen blander anerkjennelse med det å dulle med, være enig i, glatte over og jatte med. Men det har ikke noe med anerkjennelse å gjøre. Når en ansatt i barnehagen møter barnets ivrige historie med smil og oppmuntrende spørsmål, da ligger anerkjennelsens kunst i hvordan den voksne tar imot det som blir formidlet med sensitivitet og åpenhet. Det handler om hvordan vedkommende klarer å sette seg selv til side for en liten stund og åpne opp for barnets perspektiv. Gjennom en anerkjennende væremåte glatter vi ikke over, bagatelliserer vi ikke, latterliggjør vi ikke og ignorerer ikke men vi tar barnets opplevelse på alvor. Anerkjennelse handler om tilstedeværelse i øyeblikket, der vi gjennom alt fra ordene vi sier, smilet vi sender eller det lyttende øret vi gir til store og små hendelser, viser at vi er interessert i den andre gjennom vår evne og vilje til å være sosialt sensitive. Barn kjenner det og voksne kjenner det. Da blir ansvarsfraskrivelse og venstrehåndsløsninger ikke en del av vårt repertoar i hverdagen i barnehagen. For gjennom den anerkjennende væremåten, kan de store ordene fra Rammeplanen knyttet til etikk som respekt, likeverd og nestekjærlighet bli levende. REFERANSER Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys: Ad Notam Gyldendal. Christoffersen, S. A., Ruyter, K. W., & Wyller, T. (2005). Profesjonsetikk: Om etiske perspektiver I arbeidet med mennesker. Oslo: Universitetsforlaget. Davis, N. A. (2005). Moral Dilemmas. I R. G.Frey & C. H. Wellman (red.), A Companion to applied ethics (side ). Malden, Mass.: Blackwell. Hegel, G. W. F. (2005). Åndens fænomenologi. [København]: Gyldendal Honneth, A., & Margalit, A. (2001). Recognition. Proceedings of the Aristotelian Society, 8
9 Supplementary Volumes, 75, Kierkegaard, S. (1960). Begrebet Angest. Kbh., Gyldendal. Mead, G. H. (1934). Mind, self, and society from the standpoint of a social behaviorist. Chicago: University of Chicago Press. Nordahl, Thomas, Anne Kostøl, Anne-Karin Sunnevåg, Hege Knudsmoen, Trond Johnsen og Lars Qvortrup (2012): Kvalitet i dagtilbuddet set med børneøjne. En kortlægning af pilotprojektet: LP-modellen i de kommunale dagtilbud. Fredrikshavn: Dafolo forlag. Sandven, J. (1979). Social sensitivity as a factor in the teaching process. A theoretical discussion and an experimental contribution. Scandinavian Journal of Educational Research, 23(3), Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 9
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerHANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerDen voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde
Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerAlle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage
Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015
ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerErfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik
Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik GODE RELASJONER SKAPER GODE HVERDAGER Voksenrollen Lek Voksenrollen Kommunikasjon Forståelse Gregory Bateson biolog og
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerPLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE
PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerKOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE
KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE 2018 2020 Innledning Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon
DetaljerHandlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage
Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage «Gylne dager, gylne år, gylne øyeblikk, Gyldenpris» Innledning Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen skriver at nyere forskning viser
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerKultursensitiv omsorg HH - LUH - BZ 1
Kultursensitiv omsorg BERIT ZACHRISEN, UIS 22. FEBRUAR HH - LUH - BZ 1 Omsorg Omsorgsbegrepet har og har hatt en sentral plass i rammeplanen for barnehagen: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerI året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke
DetaljerHalvårsplan Høsten 2010
Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal
DetaljerLANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017
LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene
DetaljerÅrsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget
Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerÅ HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage
Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
DetaljerVERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.
VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerRammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sissel Øvrebø Semshaug Mars 2019 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hvilket dokument er rammeplan for barnehager? Barnehagens verdigrunnlag Grunnleggende verdier
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene
Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerÅrsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager
Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager Varteig barnehage Hafslundsøy barnehage Fosbyløkka barnehage Stasjonsbyen barnehage Innhold Innledning... 2 Barnehagens formål og innhold... 3 Progresjon...
DetaljerEn unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet
En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerLæringsmiljø og relasjoner
Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN
ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
Detaljer«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!
Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE
VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2020 Gjelder fra november 2017 til november 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages verdiplattform og visjon...
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerPass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!
Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Gjelder for barnehagene i Roan kommune «VED VÅR BARNEHAGE ANNERKJENNES DET ENKELTE BARNET, OG TAS PÅ ALVOR I ALLE SITUASJONER. DETTE GJØR VI MED TYDELIGE GRENSER OG TRYGGE VOKSNE;
DetaljerBlåbærskogen barnehage
Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og
DetaljerBarnehagen som lærende organisasjon
Barnehagen som lærende organisasjon Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet har en felles forståelse for oppdraget som er gitt
DetaljerFra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.
Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING TYHOLTTUNET BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TYHOLTTUNET BARNEHAGE Å forebygge og stoppe mobbing er et voksenansvar 1 Rammeplan for barnehagen (2017) sier følgende om mobbing: Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerHalvårsplan våren 2010
Jesper Halvårsplan våren 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 16 barn. Av disse er det vi 8 jenter og 8 gutter. 13 født i 2004 og 3 født i 2005. De voksne i år er : Anette Anfinrud
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
DetaljerGjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage
Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerKropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.
Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning
Detaljer«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.
«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerMobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune
Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune Rammeplanen s. 8 og 9 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerSoneplan for Rød sone
Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
DetaljerEleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
Detaljer