Et etisk skråblikk inn i barnehagen når relasjoner utfordrer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et etisk skråblikk inn i barnehagen når relasjoner utfordrer"

Transkript

1 Et etisk skråblikk inn i barnehagen når relasjoner utfordrer Av: Ingrid Lund, førsteamanuensis ved institutt for pedagogikk, Universitet i Agder. Det er lett å møte et smil, en gledestrålende jente eller gutt som ivrig vil vise deg noe og som med hele seg kommer deg i møte. Det er lett å lytte til en mor som er fornøyd med barnehagen, som etter din oppfatning er en god mor og samarbeidspartner. Det er langt mer utfordrende med de barna og de foreldre som for eksempel er kritiske til den pedagogiske praksisen og på en tydelig måte sier fra. Eller i møte med den gutten eller jenta som til stadighet ødelegger leken for de andre eller forstyrrer i samlingsstunden. Det er da holdninger og handlinger utfordres, og etiske dilemmaer og spørsmål kan bli tydelig for oss inn i møte med den enkelte. Helt grunnleggende handler etiske spørsmål om hva som vurderes å være riktig å gjøre (Christoffersen, Ruyter, & Wyller, 2005, s. 84). Inn i barnehagens kontekst betyr det at de voksne i barnehagen må stille spørsmål knyttet til egne handlinger og holdninger, og hvilke verdier som viser seg i barnehagehverdagens praksis, ikke minst når vi utfordres. Rammeplanen er helt tydelig i forhold til etikkens plass i barnehagen og hvilke verdier som skal være styrende for alle som arbeider der: Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen (pkt 1.1, side 11). Det er store og vakre ord som lett kan bli så store at de bare blir ord, og ikke blir trukket ned og inn i relasjonene, inn i språket, i handlingene, i organisering og i det enkelte møte mellom barn og voksne, mellom ansatte og mellom ansatte og foreldre. I denne artikkelen ønsker jeg å se på hvordan relasjoner som utfordrer kan føre til etiske refleksjoner over egen praksis. 1

2 I relasjon til barn Vårt syn på barn er avgjørende for vårt møte med barn. Den voksne som møter barn som det kompetente barn vil være opptatt av barnets subjektive opplevelse. Da vil den voksne ikke så lett definere hva barnet tenker, føler og ta på seg ekspertrollen i forhold til barnets subjektive opplevelse. Barn er aktører med egne virkelighetsoppfatninger av det som foregår i sine omgivelser og som aktivt forsøker å mestre sitt liv i de situasjonene de befinner seg i. De er individer som vi, og som handler, og som ønsker å skape mening i alt det som skjer, og må forstås i lys av dette. Barns oppfatninger av det som foregår i barnehagen, er subjektive og dannet på grunnlag av bl.a. deres egne tidligere erfaringer. Det innebærer at en og samme situasjon oppfattes og forstås på ulike måter alt, ut ifra hvem som beskriver det som har skjedd. Subjektive oppfatninger er ikke bare vesentlige i seg selv. De er viktige fordi de danner grunnlaget for den atferden som vises, enten det er den tilbaketrukne atferden, gleden, sinne eller redselen. For å kunne bidra til at barn utvikler seg og lærer, må de voksne få kjennskap til barnets subjektive oppfatninger og verdier, slik at de både kan se barna og ta deres meninger på alvor. Dette innebærer også at, dersom vi i barnehagen ønsker å kunne endre eller påvirke et barns mestringsstrategier, læringsinnsats, atferd og sosiale deltagelse, vil det være vesentlig å kjenne til barnets verdier, ønsker og intensjoner. Og da blir vår viktigste innfallsvinkel en anerkjennende kommunikasjon i møte med barnets subjektive opplevelse. I den ligger grunnlaget for at barnet vil kunne oppleve seg sett og respektert. Den anerkjennende kommunikasjon som utgangspunkt for etisk refleksjon De fleste av oss har et forhold til begrepet anerkjennelse. Det er et positivt ladet begrep som blir brukt i tide og utide. Ledere kjenner det igjen fra organisasjonspsykologien, der det blir definert som en viktig kommunikasjonsfaktor overfor medarbeidere. Foreldre kjenner det igjen fra utallige ekspertuttalelser hvor det heter at anerkjennende kommunikasjon er grunnleggende for barns emosjonelle og kognitive utvikling. Pedagoger og psykologer gjenkjenner begrepet fra faglitteraturen og diverse kurs der anerkjennelsen blir understreket som en innfallsport til læring og trivsel hos barn og unge. Filosofen Søren Kierkegaard (1960) var en av dem som knyttet anerkjennelsen til det å bygge opp den andre, og poengterte at ved å lytte til den andre, vende oss mot den andres tanker og ord, får vi frem det beste hos 2

3 hverandre. Hans syn på kjærlighet passer fint til anerkjennelsens grunntone. Her er det to aspekter som er viktige: 1. Endring ligger som en mulighet i dypet av den enkelte. 2. Kjærlighet ligger skjult i oss alle, og kan bygges opp og lokkes frem. Det er et optimistisk syn på mennesket og relasjonenes mulighet. Her ligger også den voksnes ansvar for å hente frem det beste i seg selv og i relasjoner til både voksne og barn. Anerkjennelse kan man ikke lære kun ved å ta studiepoeng i psykologi eller pedagogikk, ta et coach-kurs eller lese selvhjelpsbøker. Den kan ikke automatisk utføres som et ledd i et tipunktsprogram for å bli en god styrer, pedagogisk leder, assistent eller kollega. Axel Honneth er en nålevende tysk filosof. Når han skal forklare anerkjennelsens epistemologi i Recognition (Honneth & Margalit, 2001), tar han blant annet utgangspunkt i en metaforisk betydning av usynlighet. I denne metaforen ligger det at mennesket kan behandle andre intensjonelt, som om den andre ikke eksisterer. Ved å se rett gjennom, og unnlate å hilse på andre mennesker, kan vi bringe frem en følelse av usynlighet hos andre. Denne usynligheten kommer ikke av at vi tilfeldigvis ikke ser noen, men at vi med vilje ikke ser dem. Dette betyr at vi også har evnen til å synliggjøre andre: Gjennom gester, mimikk og enkle fraser, stadfester vi om andre mennesker eksisterer eller ikke. Om vi attpåtil erkjenner menneskers unike egenskaper og ferdigheter, nærmer vi oss det Honneth forstår som anerkjennelse. Og hvis vi da tar et relasjonelt etisk skråblikk inn i de relasjoner som utfordrer, må vi stille oss disse spørsmålene: Hvilke foreldre i min barnehage er det jeg litt for ofte overser, ser forbi, som jeg helst vil unngå eller haster forbi? Og da blir neste spørsmål: Og hva har jeg tenkt å gjøre med dette? Denne type ubehagelige spørsmål er nødvendig for å endre praksis. Videre kan vi stille spørsmålene: Hvem er det jeg synliggjør når jeg er på jobb? Hvem er det som får mitt gode blikk, mitt smil og min vennlighet? Hvilke barn på min avdeling får mange gode ansikter fra voksne i løpet av en dag? Hvilke barn er det som stadig opplever at voksne går forbi, overser eller stadig får irriterte ansikter? Disse spørsmålene kan og bør stilles av den enkelte medarbeider, men spørsmålene kan også bli en del av personalgruppens bevissthet i forhold til hvordan noen barn blir synliggjort av voksne, mens andre blir usynliggjort. Rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2012, s. 12) er 3

4 helt tydelig i forhold til de ansattes ansvar for å tilrettelegge for etisk refleksjon: Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. For filosofene Hegel og Mead er anerkjennelse essensielt både i interaksjon med andre, men også i forståelsen av seg selv(hegel, 2005; Mead, 1934). Vi kan kun se hvordan vi selv er unike gjennom interaksjon med andre, og i den prosessen vil det også bli tydelig hvordan andre er unike. Anerkjennelse blir dermed forstått som å se og akseptere menneskers egenskaper og ferdigheter som unike og verdifulle. Og med dette utgangspunktet blir våre holdninger til den andre sentralt. Innenfor psykologien er det lang tradisjon for å skille mellom holdninger (attitudes) og atferd (behaviour). Holdninger kan ikke observeres direkte, men de kan gjenspeiles mer eller mindre direkte i den måten vi forholder oss på til de personer eller forhold som holdningene er rettet mot. Holdninger kan betraktes som handlingsdisposisjoner, fordi de kan virke bestemmende inn på de handlinger som vi gjør. Det er for eksempel stor sannsynlighet for at den som har negative holdninger til barn som viser en utagerende atferd, også vil røpe dem gjennom sin atferd og oppførsel. Utålmodige hender, litt for skarp stemme eller gjentatte utålmodige sukk er det mange barn som får som gjennomgående respons gjennom sin hverdag med voksne. Vi lekker atferd hele tiden, bevisst eller ikke-bevisst. Og er det noe som er sikkert, så er det dette: barn kjenner og barn merker. Derfor er det viktig at vi som voksne tar ansvar for hvordan våre holdninger påvirker vår atferd, og gjennom bevisstgjøring av holdningene våre, har vi mulighet til å endre atferd i møte med relasjoner som utfordrer. Det betyr at vi i barnehagen må utfordre og utforske våre fordommer og forforståelser. Vi må tørre å konfrontere oss selv og gå inn i dialog med hverandre i barnehagen i forhold til for eksempel barn og foreldre som vi vet at vi usynliggjør, fordi våre holdninger til deres atferd hindrer oss i å møte dem på en anerkjennende måte. Sosial sensitivitet Anerkjennelsen har mange kilder, først og fremst er den et resultat av en genuin interesse for andre mennesker. Den grunner i en oppriktighet knyttet til det å sette seg inn i andres 4

5 perspektiv. Alle kjenner vi de situasjonene der vi har noe vi ønsker å formidle, en historie, en episode, et sinne, en klem eller rett og slett at vi trenger litt omsorg der og da. Idet vi formidler dette, trenger vi bare at noen tar det imot, åpent og uforbeholdent. Ikke nødvendigvis med store ord, og aller helst ikke med en historie som er enda bedre eller viktigere enn den som allerede er fortalt. Det vi trenger først, er at noen vender seg mot oss og tar imot det vi formidler med åpenhet og sosial sensitivitet. Pedagogikkprofessor Johannes Sandven (1979, s. 136) definere sosial sensitivitet på følgende måte: Evnen og viljen til å betrakte livsvirkeligheten fra andres ståsted- ikke bare fra sitt eget- og tilbøyeligheten til å reagere med innlevelse og forståelse i samhandlingen med andre (forfatters oversettelse). Det betyr at vi i møte med barn, foreldre og kollegaer må skru av den pedagogiske automatiske telefonsvareren og lytte til den andre. Også til det vi ikke kjenner igjen, det som vi ikke forstår, eller det som kan oppleves som kritikk. Vi må vende vår oppmerksomhet mot den andre. Da kan vi fange opp de signaler den andre gir; både de verbale og de non-verbale. Så må vi sjekke ut om de tolkninger vi gjør stemmer overens med det den andre ønsket å formidle gjennom spørsmål som : Har jeg forstått deg rett når..? Er det da sånn at.? Jeg lurer på, betyr det du sier at? Gjennom denne type spørsmål bekrefter vi at vi har hørt det den andre sier og at vi ønsker å forstå. I begrepet sosial sensitivitet inngår det både en kognitiv, en følelsesmessig og en viljestyrt komponent (Bergem, 1998, s. 35). Den kognitive komponenten handler om den ansattes evne til å registrere og tolke de inntrykk som den andre sender ut. Den følelsesmessige komponenten handler om hvor vidt den ansatte lar seg følelsesmessig engasjere, eller om han/hun i motsatt fall har et mønster på å vike unna, bagatellisere eller overse den andres signaler og usynliggjøre den andre. Den ansattes kognitive og følelsesmessige engasjement vil i neste omgang være avgjørende for om den ansatte stopper opp, reflekterer og handler ut i fra en oppfatning av hva som er best for den andre. De prosessene som her settes i gang når den sosiale sensitivitet aktiviseres, gir støtte til at moralsk atferd er en syntese av moralsk persepsjon, moralsk dømmekraft, moralsk motivasjon og handlekraft. Det finne mange forskere som har arbeidet med yrkesetiske spørsmål og problemstillinger, som hevder at en første forutsetning for at enhver yrkesutøver skal kunne 5

6 handle moralsk, er at vedkommende er i stand til å se at han står ovenfor en yrkesetisk utfordring som krever bevisst oppmerksomhet og gjennomtenkning. Det betyr for den enkelte barnehage at etisk refleksjon må bli en del av barnehagehverdagens praksis. Det må prioriteres som en del av de ansattes kompetanseheving. Sosial sensitivitet kan alltid styrkes og videreutvikles hos alle, men det må være en vilje tilstede for å rette fokus mot egen utvikling av sosial sensitivitet. Denne siste viljekomponenten i sosial sensitivitet er avgjørende for hvordan den enkelte ansattes motivasjon til å rette søkelyset mot seg selv og egen styrke og utfordring i møte med utfordrende relasjoner. Men det handler også om vilje til prioritering og tilrettelegging fra ledelsen i barnehagen. Yrkesetikk når relasjoner utfordrer Pedagogikkprofessor Trygve Bergem (1998) trekker frem tre forutsetninger for en yrkesetisk kompetanse for lærere. Dette kan vi overføre til barnehagens kontekst. Yrkesetisk kompetanse i barnehagen forutsetter da: 1. Bevissthet om de etiske dimensjonene som inngår i lek, læring og oppdragelse 2. Evnen til å oppdage og analysere de yrkesetiske problemene og utfordringene som kan oppstå i samspillet mellom de ulike aktørene i barnehagekonteksten 3. Kunnskap og innsikt i hvordan de kan løses på en måte som er til det beste for alle de impliserte Med andre ord handler yrkesetisk kompetanse om å gå fra økt bevissthet til konkret handling. Og i møte med relasjoner som utfordrer, kan det være enklere å ty til unnvikelsesstrategier enn handling. En velkjent unngåelsesstrategi kan være å overlate problemene til andre ved at vi fraskriver oss ansvaret og håper i beste fall at andre tar tak. Unnskyldninger som ligger bak kan være dårlig tid, det er andre ting som må komme først eller dette er ikke mitt bord. Og det kan faktisk være at det ikke er ditt bord, og at det kan være riktig å overlate det til andre, men da må det være en avgjørelse som bygger på en bevisst etisk refleksjon og gode argumenter som fører til at avgjørelsen blir tatt uten kun egennyttige hensyn. En annen unngåelsesstrategi kan være venstrehåndsløsninger som bygger på ansatte i fart. Det er travle dager i barnehagen. Det må prioriteres inn og det må prioriteres bort. Når relasjoner utfordres mellom voksne og barn kan det være lett å ty til raske løsninger som for 6

7 eksempel time-out i stedet for time-in. Ideen bak time-out er at barnet skal tas ut av en situasjon der det har gjort noe galt, få en pause til å tenke seg om, og deretter få støtte og hjelp til å finne bedre måter å handle på i lignende situasjoner. Forslagene er mange om hvordan time-out skal gjennomføres: Alt fra at treåringen kan sitte alene i tre minutter, fireåringen i fire, til at en må ha døra på gløtt slik at barnet ikke blir redd, eller at det må være et kjølig rom for at barnet kan kjøle seg ned fra en opphetet situasjon. Det de fleste er enige om, er at metoden ikke skal brukes på barn under tre år, og at den må brukes veldig kontrollert, med stor følelseskontroll og uten sinne fra de voksne. Dette er en hard avstraffelse som går på barnets selvoppfattelse løs hvis den brukes på feil måte. I så fall kan det bli det maktmisbruk, og aggresjonsnivået øker. Time-in-begrepet anvendes også, blant annet i den amerikanske litteraturen, på ulike måter. Hvis vi skal overføre tankegangen inn mot atferd som utfordrer omgivelsene, kan vi si at det å time seg inn på barnet i hovedsak handler om å være i god kontakt med barnet, også når det gjør noe galt. Det betyr ikke at vi ikke skal ta pause, men at vi bruker pausen sammen. Pauser kan være godt. Det å skifte rom og bli hjulpet bort fra en situasjon som ble vanskelig, kan være helt nødvendig. Men vi lar ikke barnet være alene i rommet når vi tar en time-in. Med bakgrunn i den anerkjennende kommunikasjon kan time-in være en glimrende mulighet til å synliggjøre barnet. Midt i de atferdsmessige utfordringene kan vi anerkjenne barnet, barnets følelser og opplevelser og samtidig hjelpe barnet til å skille ut de handlinger som ikke er aksepterte. Denne måten å møte barn på er bedre på lang sikt enn time-outen fordi den forebygger utfordrende relasjoner både mellom barn og mellom barn og voksne. Den er ingen overflatebehandling som time-outen lett kan bli, men den gir rom for dialog og ettertanke på en helt annen måte. Såkalte venstrehåndsløsninger kan også føre til at en dikterer en løsning uten å ta tak i eventuelle underliggende årsaker. Da er det ikke rom for innspill, dialog eller refleksjon. Da kan lett makten i en lederposisjon anvendes for å argumentere for handlinger som gjøres, eller unnlates å gjøre uten at det gis rom for andres perspektiver. Avsluttende refleksjon Vi trenger alle annerkjennelse, enten vi er 2 eller 58 år. Den store forskjellen på å være barn og voksen i denne sammenhengen, er at voksne står i en helt annen maktposisjon idet de 7

8 formidler anerkjennelsen enn det barn gjør. Barn blir seg selv i møte med de voksnes anerkjennelse. Det er slik de vokser og får styrket sitt selvbilde helt fra starten av. Voksne er også avhengig av andres anerkjennelse, men har en annen posisjon som ikke gjør dem så sårbare som barn er i forhold til voksnes klokskap eller krenkelse. Noen blander anerkjennelse med det å dulle med, være enig i, glatte over og jatte med. Men det har ikke noe med anerkjennelse å gjøre. Når en ansatt i barnehagen møter barnets ivrige historie med smil og oppmuntrende spørsmål, da ligger anerkjennelsens kunst i hvordan den voksne tar imot det som blir formidlet med sensitivitet og åpenhet. Det handler om hvordan vedkommende klarer å sette seg selv til side for en liten stund og åpne opp for barnets perspektiv. Gjennom en anerkjennende væremåte glatter vi ikke over, bagatelliserer vi ikke, latterliggjør vi ikke og ignorerer ikke men vi tar barnets opplevelse på alvor. Anerkjennelse handler om tilstedeværelse i øyeblikket, der vi gjennom alt fra ordene vi sier, smilet vi sender eller det lyttende øret vi gir til store og små hendelser, viser at vi er interessert i den andre gjennom vår evne og vilje til å være sosialt sensitive. Barn kjenner det og voksne kjenner det. Da blir ansvarsfraskrivelse og venstrehåndsløsninger ikke en del av vårt repertoar i hverdagen i barnehagen. For gjennom den anerkjennende væremåten, kan de store ordene fra Rammeplanen knyttet til etikk som respekt, likeverd og nestekjærlighet bli levende. REFERANSER Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys: Ad Notam Gyldendal. Christoffersen, S. A., Ruyter, K. W., & Wyller, T. (2005). Profesjonsetikk: Om etiske perspektiver I arbeidet med mennesker. Oslo: Universitetsforlaget. Davis, N. A. (2005). Moral Dilemmas. I R. G.Frey & C. H. Wellman (red.), A Companion to applied ethics (side ). Malden, Mass.: Blackwell. Hegel, G. W. F. (2005). Åndens fænomenologi. [København]: Gyldendal Honneth, A., & Margalit, A. (2001). Recognition. Proceedings of the Aristotelian Society, 8

9 Supplementary Volumes, 75, Kierkegaard, S. (1960). Begrebet Angest. Kbh., Gyldendal. Mead, G. H. (1934). Mind, self, and society from the standpoint of a social behaviorist. Chicago: University of Chicago Press. Nordahl, Thomas, Anne Kostøl, Anne-Karin Sunnevåg, Hege Knudsmoen, Trond Johnsen og Lars Qvortrup (2012): Kvalitet i dagtilbuddet set med børneøjne. En kortlægning af pilotprojektet: LP-modellen i de kommunale dagtilbud. Fredrikshavn: Dafolo forlag. Sandven, J. (1979). Social sensitivity as a factor in the teaching process. A theoretical discussion and an experimental contribution. Scandinavian Journal of Educational Research, 23(3), Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 9

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

«Er du sikker på at de er så ille da? Litt erting man en jo tåle»

«Er du sikker på at de er så ille da? Litt erting man en jo tåle» «Er du sikker på at de er så ille da? Litt erting man en jo tåle» Ingrid Ingrid Lund, Lund, Professor Professor i Spesialpedagogikk spesialpedagogikk «Hvor kjapt skal man heve flagget? Bruke begrepet mobbing?

Detaljer

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik

Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik GODE RELASJONER SKAPER GODE HVERDAGER Voksenrollen Lek Voksenrollen Kommunikasjon Forståelse Gregory Bateson biolog og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Sammen Barnehager. Mål og Verdier Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

Detaljer

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2020 Gjelder fra november 2017 til november 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages verdiplattform og visjon...

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Halvårsplan våren 2010

Halvårsplan våren 2010 Jesper Halvårsplan våren 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 16 barn. Av disse er det vi 8 jenter og 8 gutter. 13 født i 2004 og 3 født i 2005. De voksne i år er : Anette Anfinrud

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager! Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn

Detaljer

Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune

Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune Rammeplanen s. 8 og 9 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Informasjon til foresatte: Handlingsplan mot mobbing Læringsverkstedet har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing i barnehagen. Jeg synes det er viktig at dere foreldre får informasjon om hvordan

Detaljer

Barns trivsel- voksnes ansvar

Barns trivsel- voksnes ansvar Barns trivsel- voksnes ansvar Strategiplan mobbing i Saudabarnehagene 2013-2020 Strategiplanen planlegges å vurdere og evalueres i desember, hvert år, for å sikre et levende dokument i praksis. Ansvar:

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 KLØFTAHALLEN BARNEHAGE VISJON: GLAD OG SPREK -AKTIV I LEK Innledning til årsplan 2014 Fokusområdet dette året er «Etikk, religion og filosofi». Årsplanen bygger på «Rammeplan

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen. Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom

Detaljer

Totalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013

Totalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013 Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 86 14 100 97 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 94 6 100 97 98 98 Kommunikasjon Personalet holder meg oppdatert om hvordan barnet mitt

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hovedregler for Hjallimetoden: Den voksne skal møte barnet som det er; tilpasset barnets alder,

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Bra Br V a o! V «Bra voksne» BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker

Detaljer

MOBBING I BARNEHAGEN, FLEIP ELLER FAKTA. Ingrid Lund, Universitetet i Agder,

MOBBING I BARNEHAGEN, FLEIP ELLER FAKTA. Ingrid Lund, Universitetet i Agder, MOBBING I BARNEHAGEN, FLEIP ELLER FAKTA Ingrid Lund, Universitetet i Agder, Definisjon «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE 01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER INNLEDNING: Alle vi ved Thyra barnehager ønsker i samarbeid med barnas foreldre, økt bevissthet og aktiv innsats mot mobbing i barnehagen. Forebygging av

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE CAMEMBERT N KANVAS- BARNEHAGE

BRUKERUNDERSØKELSE CAMEMBERT N KANVAS- BARNEHAGE BRUKERUNDERSØKELSE CAMEMBERT N KANVAS- BARNEHAGE 2013 Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 79 21 100 100 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 78 22 100 98 98 98 Kommunikasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer