Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling"

Transkript

1 Solveig Storbækken STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE RAPPORT09 Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling

2 Heftets tittel: Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling Forfatter: Solveig Storbækken ISBN Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter rus - region vest Bergen Vestre Torggate 11, 5804 Bergen. Tlf /34 Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 Forord Kompetansesenteret Rus Region Vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, har i 09 hatt flere pågående satsinger innen tidlig intervensjon. Innsatsen barn av rusmiddelavhengige foreldre inngår i vår pågående satsing i forhold til pårørendearbeid. Prosjektet er styrket med midler fra Helsedirektoratet, og følger av nasjonal veileder IS 1742 «fra bekymring til handling en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet». Kompetansesenteret har arbeidet med innsatsområdet barn av rusmiddelavhengige foreldre foreldre som har pasientstatus ved rusmiddelinstitusjoner i vår region. I prosjektet inngår kompetanseutvikling overfor helsepersonell ved kurs/konferanser/ seminarvirksomhet. Det er igangsatt veiledningsgrupper, og det arbeides med iverksetting av rutiner og prosedyrer for å kunne bistå foreldre og styrke innsatsen overfor barna. Etter hvert finnes det mye kunnskap om målgruppen barn og unge av foreldre med psykisk sykdom og /eller rusavhengighet. Samlet sett vises imidlertid at tilbudet er tilfeldig og uforutsigbart og at det foreligger store mangler i oppfølging av barna. Behandlingsinstitusjoner for rusmiddelavhengige har generelt hatt liten tradisjon for systematisk å registrere pasientenes omsorgsstatus, hvordan situasjonen til barna er under behandlingsforløpet, samt det å aktivt gi støtte til aktuelle pasienter i deres foreldresituasjon for å ivareta barnas behov. Kompetansesenteret har nå gjennomført en undersøkelse for å fremskaffe kunnskap om hvordan barnas omsorgssituasjon er der foreldrene har et rusmiddelproblem, hvor mange foreldre i behandling som har omsorg eller ansvar for sine barn, og hvilke behov foreldre med rusproblem har i forhold til barna. Fra 1. januar 10 iverksettes endringer i helsepersonelloven. Helsepersonell får da et lovpålagt ansvar for å bidra til å ivareta behov for informasjon og nødvendig oppfølging av mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade som følge av forelderens tilstand. For å bistå arbeidet etableres det barneansvarlige innenfor ulike avdelinger. Helsepersonell utfordres til samtaler med pasienter som har barn, en oppmerksomhet som både vil omhandle den voksnes forhold til barna, og samtale omkring barnas behov for oppfølging og ivaretakelse. Undersøkelsen som her er gjennomført har et utvalg på 86 foreldre som er i behandling for sitt rusproblem. Ut fra materialet har halvparten av pasientene ikke ansvar for barn. Nærmere en tredjedel av pasientene har daglig omsorg for barn, og samlet har nesten halvparten i utvalget helt eller delt ansvar for barna. Undersøkelsen peker på samtaleområder og satsingsområder som et bidrag og en støtte til arbeidet med barn som pårørende. Bergen, november 09 Vibeke Johannessen Prosjektsjef Kompetansesenteret Rus Region Vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene 09 stiftelsen bergensklinikkene Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling 1

4 2

5 Innhold Hovedfunn, 4 Bakgrunn, 5 Kartlegging av barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling Barn i familier med rusproblematikk Perspektiv på barn og foreldreskap i rusbehandling Foreldre i rusbehandling Formålet med undersøkelsen Målgruppe Metode, 7 Innhenting av data Rekruttering av pasienter Undersøkelsens begrensninger Resultater, 8 Utvalget Foreldrestatus Barnas situasjon Hjelpebehov i foreldrerollen Foreldrenes egne utsagn om hjelpebehov i foreldrerollen Oppsummerende betraktninger, 16 Barnas situasjon Foreldrenes situasjon og behov Avslutning og anbefalinger, 18 Referanser, 09 stiftelsen bergensklinikkene Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling 3

6 Hovedfunn Informantene i undersøkelsen er 86 foreldre som er i behandling for sitt rusmiddelproblem, 32 mødre og 53 fedre (En forelder har ikke oppgitt kjønn). Barnas situasjon Foreldrene i behandling rapporterer at de til sammen har 101 barn under 18 år. Disse barna lever i ulike omsorgssituasjoner som kan innbefatte forelder i behandling, annen forelder, eller andre omsorgspersoner. 49% av barna oppgis å bo sammen med mor, 22% bor sammen med både mor og far, 19% bor i fosterhjem, mens 10% bor sammen med far. 43% av barna rapporteres å ha kontakt med hjelpeapparatet. 15% av barna har psykiske vansker i følge foreldrene, mens 10% av barna oppgis å ha eller å utredes for ADHD. Pasientenes foreldresituasjon 31% av foreldrene i behandling rapporterer å bo sammen med sine barn på heltid, mens 16% rapporterer at de bor sammen med barna på deltid. 47% av foreldrene i rusmiddelbehandling har dermed daglig eller deltids omsorgsansvar for sine barn. Av hjelpebehov i foreldrerollen er det først og fremst behov for å snakke om bekymringer knyttet til barna, og bedre økonomisk støtte foreldrene oppgir. Ca 50% av mødrene i behandling har den daglige omsorgen for sine mindreårige barn. Halvparten av disse mødrene har omsorgen alene. 24% av fedrene i behandling har den daglige omsorgen for sine barn, og i 22% av tilfellene har de omsorgen sammen med mor. Ca 30% av foreldrene oppgir at de har behov for råd og veiledning i oppfølging av barnet. Det samme gjelder hjelp til å informere barna om egen situasjon, hjelp til å samarbeide med den andre forelderen, samt behov for å bearbeide egen oppveksthistorie. Mødrene oppgir hjelpebehov på flere områder enn det fedrene gjør. Foreldrene som ikke har den daglige omsorgen for sine barn, oppgir i større grad at de har hjelpebehov på flere områder enn det foreldre med daglig omsorg oppgir. 4

7 Bakgrunn Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling Hvordan blir barns situasjon ivaretatt når foreldre får behandling for sin rusproblematikk? Bor barna sammen med forelder som er i rusbehandling, eller har de fortrinnsvis andre omsorgspersoner i det daglige? Hvordan vurderer foreldrene barnas fysiske og psykiske helse, og får de hjelp fra det offentlige på bakgrunn av eventuell bekymring for barnas situasjon? Og hva trenger foreldrene selv for å kunne utøve foreldrerollen på best mulig måte uavhengig om de har den daglige omsorgen for barna eller ikke? Undersøkelsen som denne rapporten bygger på, har hatt som mål å fremskaffe en bredere kunnskap om disse spørsmålene. Flere studier peker på at vi mangler systematisk kunnskap om barns situasjon når foreldrene er i behandling for sitt rusmiddelproblem. Vi mangler også kunnskap om hvilke behov foreldrene har i sin rolle. Kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene har derfor ønsket å gjøre en kartlegging som kan gi svar på noen av disse spørsmålene.. Barn i familier med rusproblematikk Etter hvert har vi mye kunnskap om barns behov i de første leveår, og hva som fremmer og hemmer en god utvikling med hensyn til både kognitiv utvikling og psykisk helse (Ainsworth, Bell, Stayten 1991, DeGangi, Poisson, Sickel 1995, Moe 07). Barn av rusmiddelavhengige foreldre er en spesielt sårbar gruppe, og problematisk rusmiddelbruk kan opptre over flere generasjoner. En utfordring vi har sett over tid, er å oppdage disse barna, og gi dem adekvat hjelp (Solbakken & Lauritzen 06, Storm Mowatt Haugland 06). Samtidig understrekes det i nyere forskning at rusproblematikk alene ikke kan forklare økt risiko for problem hos barn. Det er i familier der det blir opphoping av problemer som for eksempel med både rus, vold, psykiske problem og økonomiske problem, at barna gjerne utvikler store problemer (Storm Mowatt Haugland 04). Mange barn klarer seg bra gjennom livet på tross av foreldrenes problematiske rusbruk. Undersøkelser viser blant annet at familiens nettverk, familiesamspillet, foreldrenes helse og egenskaper ved barnet innvirker på om barna får egne problemer i oppveksten eller senere i livet (Storm Mowatt Haugland 04). Kjønnsaspektet ser ut til å spille inn hos barn av foreldre med en rusproblematikk. Gutter tenderer til å bli mer negativt påvirket av mors rusmiddelproblemer under graviditeten, og til å vise mer aggressiv og opposisjonell atferd enn det jenter gjør. Jenter viser mer sensitivitet overfor de sosiale konsekvensene av foreldrenes rusproblemer, og de synes å internalisere og somatisere problemer i større grad enn guttene. Foreldrenes kjønn synes å spille inn ved at fars rusproblemer assosieres med eksternaliserende problemer hos barna, mens mors rusproblemer assosieres sterkt med depresjon og angst (Mohaupt & Duckert 09). I Europa anslås det at det er mellom 4,5 7,7 millioner barn under 15 år med rusmiddelavhengige foreldre (Klein 03). I Norge har Sirus anslått at ca barn har foreldre som har en rusmiddelproblematikk (Sirus 08). I Norge vokser 75% av alle barn opp med to foreldre. Ca 3% av barnebefolkningen får årlig tiltak gjennom barnevernet, og ca 4% av alle barn i region vest får hjelp fra psykisk helsevern (Statistisk sentralbyrå 09). Perspektiv på barn og foreldreskap i rusbehandling Konfliktene mellom barnets beste og de voksnes ønske om å mestre omsorgsrollen kan være omfattende i familier med rusproblematikk. Samtidig er avveiningene om barnets behov for trygghet på den ene siden og kontinuitet i livet på den andre, komplekse problemstillinger. Barn har rett til å ha kontakt med sine foreldre, og ofte vil det også være en forutsetning for opplevelsen av sammenheng i barnets liv. Foreldre plikter å gi sine barn trygge omsorgsrammer og tilknytning, og det er barnas behov som bestemmer om det er foreldrene eller andre omsorgspersoner som kan ivareta disse. 09 stiftelsen bergensklinikkene Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling 5

8 Tall fra det nasjonale klientkartleggingssystemet for rusmiddelavhengige for 07, viser at 12 % av pasientene bodde sammen med barn under 18 år på det tidspunkt de ble registrert i behandling (Iversen, Lauritzen, Skretting, & Skutle 08). Ingen andre type data knyttet til foreldrestatus, barnas omsorgssituasjon osv ble registrert i dette klientkartleggingssystemet. Samtidig viser en studie at 58% av narkotikaavhengige over 31 år i behandling har barn (Lauritzen 1997). Denne studien viser i tillegg at mer enn 50% av pasientene selv hadde foreldre med alvorlige rusproblemer. Behandlingsinstitusjoner for rusmiddelavhengige har generelt liten tradisjon for systematisk å registrere pasientenes foreldrestatus, og hvordan situasjonen til barna er under behandlingsforløpet. Det samme gjelder med hensyn til aktivt å gi støtte til aktuelle pasienter i deres foreldresituasjon for å ivareta barnas behov. Det eksisterer derfor ingen fyllestgjørende oversikt over hvor stor andel av pasientgruppen innenfor rusbehandlingen i Norge som har barn, samt hvordan deres omsorgsstatus er. Det er gjort flere kunnskapsoppsummeringer om målgruppen barn og unge av foreldre med psykisk sykdom og /eller rusavhengighet. Samlet sett viser disse at tilbudet er tilfeldig og uforutsigbart, og at det foreligger store mangler i oppfølging av disse barna (Solbakken, Lauritzen 05). I Rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet blir dette også understreket; Direktoratet anbefaler at aktuelle tjenester etablerer rutiner/prosedyrer som tar sikte på å fange opp om aktuelle tjenestemottakere har barn, hvordan barnas situasjon er, og sikrer at nødvendig oppfølging er igangsatt eller tar initiativ til at det igangsettes (IS-5/06). Fra 10 blir det en lovpålagt oppgave for behandlingsinstanser innen rusfeltet å opprette barneansvarlige som skal fremme og koordinere oppfølging av mindreårige barn når foreldrene er i behandling (Ot.prp. nr ). Foreldre i rusmiddelbehandling Det finnes få studier som gir rusavhengige foreldre en selvstendig stemme om egne behov knyttet til foreldrerollen. Kunnskap på området bygger i stor grad på hjelpeapparatets vurderinger (Bancroft et al 03). Forskningen som èr gjort, handler først og fremst om mødres foreldreskap. Om fedres foreldreskap finnes det ytterst få vitenskaplige studier (Anderssson, Arvidsson, Rasmusson, Trulsson 06). I rusbehandlingen kan en lett glemme at menn og kvinner som ikke lever sammen med sine barn, likevel er foreldre med relasjoner til barna. Disse relasjonene trenger også oppmerksomhet, utredning og bearbeiding på linje med familier hvor barna lever sammen med sine foreldre. Det er derfor behov for mer forskning om hva rusavhengige mødre og fedre selv opplever at de har behov for, og hvordan disse behovene best kan møtes uavhengig av om de har den daglige omsorgen for sine barn eller ikke. Formålet med undersøkelsen Formålet med denne undersøkelsen er å fremskaffe en bredere forståelse av situasjonen for pasienter som er foreldre og deres barn. Barn av rusmiddelavhengige foreldre er en gruppe som det er utilstrekkelig kunnskap om, og som det er satset for lite på å hjelpe. Vi ville derfor kartlegge pasienter i rusmiddelinstitusjonene i regionen med hensyn til foreldrestatus, fremskaffe kunnskap om omsorgssituasjonen for mindreårige barn blant pasientene, samt behov denne pasientgruppen selv uttrykker at de har med hensyn til å fungere best mulig som foreldre. Sammen med det som finnes av forskningsbasert kunnskap på området vil en slik kartlegging kunne legge føringer for videre tiltaksutvikling for målgruppen. Målgruppe Målgruppen for undersøkelsen var foreldre som er i behandling for sin rusmiddelavhengighet ved rusinstitusjoner i Hordaland. Undersøkelsen innbefattet foreldre til barn både over og under 18 år, men hovedfokuset var foreldre med barn under 18 år. 6

9 Metode Innhenting av data Undersøkelsen er godkjent av Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD) og regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Det ble utviklet et standardisert spørreskjema som omfattet spørsmål om foreldrenes sivilstatus, foreldres informasjon om barnas omsorgssituasjon, foreldrenes kontakt med barna, barnas psykiske/fysiske helse slik foreldrene vurderer det, barnas kontakt med hjelpeapparatet i følge foreldrene, og foreldrenes egne behov i foreldrerollen. Spørreskjemaet ga også anledning for informantene til å selv si noe om hva som eventuelt kan hjelpe dem til å fungere enda bedre som foreldre. Undersøkelsen var frivillig og ble gjennomført over to tilfeldig valgte perioder à en uke i løpet av 09. Aktuelle rusinstitusjoner i regionen ble forspurt om å delta i prosjektet. Floen-kollektivet, Kalfaret Behandlingssenter og Stiftelsen Bergensklinikkene samtykket til deltakelse, men ut fra ulike begrunnelser er kun pasienter fra Stiftelsen Bergensklinikkene representert i undersøkelsen. Dataene er derfor basert på fire ulike avdelinger i Stiftelsen Bergensklinikkene, hvor både døgnklinikker, polikliniske tjenester og LAR er representert. Rekruttering av pasienter Alle foreldre som var i behandling ved Stiftelsen Bergensklinikkene i de gitte perioder, ble informert om undersøkelsen og forespurt om å delta. Aktuelle pasienter fikk muntlig og skriftlig informasjon om prosjektet, og de fikk mulighet til å ta opp aktuelle tema fra undersøkelsen med behandler i etterkant. For å få et bilde av foreldresituasjonen hos ulike pasientgrupper knyttet til behandlingstype, ble behandlingssted registrert. Det ble innhentet informert samtykke fra pasientene, og det ble også presisert at det å reservere seg fra å delta i prosjektet ikke ville ha betydning for videre behandlingstilbud. Undersøkelsens begrensninger Denne undersøkelsen har et målrettet utvalg, og det er derfor ikke mulig å generalisere resultatene for å beskrive situasjonen til en større populasjon av foreldre som har en rusproblematikk. En av tre inviterte institusjoner deltok i undersøkelsen. De to andre institusjonene oppga som grunn for å ikke delta, at de på de gjeldende tidspunkt ikke hadde pasienter som det var aktuelt å spørre, eller at det passet dårlig med hensyn til tid. Å være forelder og rusavhengig, kan medføre skam og skyldfølelse over å ikke utøve foreldrerollen på en god nok måte. Dette kan innebære at foreldrene som har besvart spørreskjemaet, underrapporterer bekymringer knyttet til barnas fysiske og psykiske helse. Ikke alle foreldre som var pasienter på de gjeldende tidspunkt for undersøkelsen i Stiftelsen Bergensklinikkene, besvarte spørreskjemaet. Vi vet ikke om den gruppen foreldre som takket nei til deltakelse, skiller seg ut med hensyn til foreldrestatus, hvordan barnas situasjon er, og hjelpebehov som foreldre. Denne undersøkelsen bygger på perspektivet «å ha barn», og ikke «å være barn». Dette innebærer at det er foreldrenes informasjon og deres opplevelse av barna som kommer frem. Dermed har vi ingen informasjon eller dokumentasjon om hvordan barna opplever sin situasjon, og i hvor stor grad foreldrenes beskrivelse stemmer med barnas oppfatning. Når utvalget blir delt inn i ulike underkategorier med hensyn til behandlingssted, foreldrenes omsorgsstatus mm, blir noen grupper så små at en ikke kan trekke noen konklusjoner ut fra tallene. 09 stiftelsen bergensklinikkene Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling 7

10 Resultater Foreldrene 86 pasienter i rusmiddelbehandling som samtidig er foreldre har besvart undersøkelsen, hvorav 32 er mødre og 53 er fedre (En besvarelse mangler avkrysning for kjønn). Hovedvekten av foreldrene i undersøkelsen er mellom 41 og 50 år (45%). Et flertall av foreldrene er enslige eller skilte (66%). Et stort flertall har vært rusavhengig i mer enn 9 år (76%). Kun et lite mindretall har vært rusavhengig kortere enn 3 år (7%). Hovedrusmidlet til flertallet av foreldrene i utvalget er alkohol (40%). For litt over % var benzodiazepiner hovedrusmiddel, mens opiater og sentralstimulerende midler var hovedrusmiddel for noen færre. Svært få oppga cannabis som hovedrusmiddel. 45% av foreldrene i utvalget var innlagt ved Hjellestadklinikken som er en døgnklinikk med to avdelinger for henholdsvis menn og kvinner med plasser for utredning eller behandling inntil 6 mnd. 19% var pasienter ved Skutevikenklinikken som tilbyr døgnbasert avrusnings- og abstinensbehandling til både kvinner og menn. 31% av utvalget fikk poliklinisk rusmiddelbehandling, og 5% var tilknyttet Avdeling for Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR). Nesten halvparten av mødrene i utvalget var i behandling ved Hjellestadklinikken, mens dette gjaldt for ca 40% av fedrene. 16% av mødrene og 21% av fedrene var i behandling ved Skuteviken. Vedrørende poliklinisk behandling og behandling i LAR, var det ingen vesentlige kjønnsforskjeller. Mødrene i utvalget er noe yngre enn fedrene, og har vært rusavhengige i noe kortere tid. Barna Pasientene i rusmiddelbehandling oppgir at de er foreldre til totalt 101 barn, omtrent like mange gutter som jenter. Aldersspredningen er fra under 1 år til 18 år, med en hovedvekt av barn i grunnskolealder. Disse barna lever i ulike omsorgssituasjoner som kan innbefatte forelder i behandling, annen forelder, eller andre omsorgspersoner. 49% av barna oppgis å bo sammen med mor, mens 10% bor sammen med far. 59% av barna bor dermed sammen med èn forelder (kan være forelder i behandling, eller annen forelder). 22% av barna bor sammen med både mor og far, og 19% bor i fosterhjem, hos slekt eller annet. barnas omsorgssituasjon 50 Prosent Mor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet 8

11 Foreldrene i undersøkelsen Omsorgsstatus Foreldrene i behandling har gjennomsnittlig 1,5 barn under 18 år. Kun et lite mindretall har flere Prosent enn 4 barn. Mor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet 31% av foreldrene i behandling bor sammen med ett eller flere av barna på heltid. 16% av foreldrene i behandling har deltids omsorg. Dette innebærer at 47% av foreldrene som er i behandling, har omsorg for sine barn på hel- eller deltid. 29% har kun sporadisk kontakt uten faste avtaler med barna., mens 18 % har faste avtaler. 6% av foreldrene har ingen kontakt med sine barn. foreldrenes omsorgsstatus Prosent Mor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet Heltid Deltid Faste avtaler Sporadisk Ingen Omsorgsstatus og kjønn 23 % av mødrene i behandling er alene om den daglige omsorgen for sine mindreårige barn. Like mange mødre har den daglige omsorgen sammen med far. Dette innebærer at 46% av mødrene i behandling har den daglige omsorgen for sine barn under 18 år. 31% er mødre til barn som bor i Prosent KVINNE MANN fosterhjem, hos slekt eller annet, mens 23% er mødre til barn som bor sammen med sin far. 24% av fedrene i behandling har den daglige omsorgen for sine barn, og i 22% av tilfellene har de omsorgen sammen med mor. 66% av fedrene i behandling er fedre til barn som bor alene sammen Heltid Deltid Faste avtaler Sporadisk Ingen med sin mor, mens 10% er fedre til barn som bor i fosterhjem, hos slekt eller andre Prosent KVINNE MANN Prosent daglig omsorg etter kjønn Mor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet Prosent Poliklinikk LAR Hjellestad Skuteviken Mor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet 09 stiftelsen bergensklinikkene Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling 9

12 Heltid Deltid Faste avtaler Sporadisk Ingen Omsorgsstatus og behandlingstiltak 80 Ved Hjellestadklinikken hadde 11% av foreldrene den daglige omsorgen for sine barn. Prosent KVINNE MANN 22% hadde delt omsorg, 22% hadde faste avtaler, 34% sporadisk kontakt, og 11% hadde ingen 70 kontakt med sine barn Ved Skutevikenklinikken hadde 25% av foreldrene den daglige omsorgen for sine barn, 17% hadde delt omsorg, 25% hadde faste avtaler, 25% hadde sporadisk kontakt, og 8% hadde ingen kontakt med sine barn. Ved Poliklinikken hadde 56% av foreldrene den daglige omsorgen for sine barn, 12% hadde delt omsorg, 8% hadde faste avtaler, og 24% hadde sporadisk kontakt. Det var ingen foreldre i denne gruppen som ikke hadde kontakt med sine barn. 0 Ved LAR hadde 25% av foreldrene den daglige omsorgen for sine barn, ingen hadde delt omsorg, Mor og far Mor Far Fosterhjem Slekt Annet 25% hadde faste avtaler, og 50% hadde sporadisk kontakt. Det var ingen foreldre i denne gruppen som ikke hadde kontakt med sine barn. behandlingssted og foreldres omsorgsstatus 60 Prosent Poliklinikk LAR Hjellestad Skuteviken Heltid Deltid Faste avtaler Sporadisk Ingen Barnas situasjon Barnas Prosent fysiske og psykiske helse I følge foreldrene har 15% av barna psykiske vansker. 10% av barna oppgis å ha eller å utredes for ADHD, mens 5% av barna oppgis å ha fysiske problemer. Undersøkelsen viser ingen kjønnsforskjeller med hensyn til barnas psykiske eller fysiske vansker. Barnas kontakt med hjelpeapparatet Foreldrene i undersøkelsen oppgir at 43% av alle barna har kontakt med hjelpeapparatet. Det er kun en liten andel av foreldrene som ikke kjenner til om barna har en slik kontakt. Barnevernet er den hjelpeinstansen flest barn er i kontakt med, og 28% oppgis å ha en slik kontakt. I følge foreldrene har 15% av barna kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien, 8% med pedagogiskpsykologisk Barneverntjeneste, Barn- og 8% og ungdomspsyk. med andre hjelpeinstanser PPT (Barneklinikken, Annet spesialpedagog, Ikke spesifisert New Page, barnegruppe for pårørende). Mange av barna har kontakt med flere hjelpeinstanser samtidig, og for noen barn oppgis det ikke konkret hvilken hjelpeinstans som er inne (Se tabell øverst neste side). 10

13 0 Heltid Deltid Faste avtaler Sporadisk Ingen barnas kontakt med hjelpeapparatet 30 Prosent Barnevern Barn- og ungdomspsyk. PPT Annet Ikke spesifisert Når vi ser på barnas kontakt med hjelpeapparatet opp mot foreldrenes omsorgsstatus, ser vi ingen forskjell i kontakthyppighet med hjelpeapparatet om barna bor sammen med forelder som er i rusmiddelbehandling, eller om de har andre daglige omsorgspersoner. Informasjon om foreldres behandling 56% av foreldrene oppgir at barna er informert om at de er i behandling for sine rusproblemer, mens 37% oppgir at barna ikke er informert. Samtidig er ca % av barna under skolealder, og barnas alder vil være med å regulere informasjonen om forelders behandlingssituasjon. En liten andel av foreldrene sier at de ikke kjenner til om barna er informert om deres behandling. Dette gjelder i hovedsak foreldre som ikke har kontakt med sine barn. Hjelpebehov i foreldrerollen Generelt Nesten halvparten av foreldrene oppgir at de har behov for å snakke om bekymringer knyttet til barna. En stor andel sier også at de trenger bedre økonomisk støtte for å håndtere rollen som foreldre. Ca 30% oppgir at de har behov for råd og veiledning i oppfølging av barnet. 30% oppgir også at de trenger hjelp til å informere barn om egen situasjon, hjelp til å samarbeide med den andre forelderen, samt behov for å bearbeide egen oppveksthistorie. Med hensyn til behov for hjelp til å bearbeide sorg/opplevelse av tap, samt hjelp til å ha samtaler sammen med barna, oppgir ca % disse behovene. Noen færre oppgir at de trenger hjelp til å gjennomføre samværssituasjonen på en god måte, det samme gjelder samarbeid med barnevernet. En liten andel av foreldrene sier at de trenger bedre støtte fra familie og nettverk, samt å opprette kontakt med hjelpeapparatet (Se tabell neste side). Behov ut fra kjønn Mødrene i undersøkelsen oppgir i større grad behov for økonomisk støtte enn det fedrene gjør. Noen flere mødre enn fedre oppgir også at de har behov for hjelp til å informere barna om sin situasjon, samt hjelp til å bearbeide sorg og opplevelse av tap. Fedre i undersøkelsen oppgir i større grad enn mødre å ha behov for å snakke om bekymringer knyttet til barna, samt behov for hjelp til å gjennomføre samvær. Vedrørende resterende behov, er det ingen vesentlige kjønnsforskjeller, men mødrene i undersøkelsen oppgir hjelpebehov på flere områder enn det fedrene gjør (Se tabell neste side). 09 stiftelsen bergensklinikkene Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling 11

14 Behov hos foreldrene Snakke om bekymringer Økonomisk støtte Bearbeide egen oppvekst Bearbeide sorg/tap Støtte familie/nettverk Gjennomføre samværssituasjon Gjenopprette kontakt m/barn Samarbeid barnehjem/skole Samarbeid med barnevern Kontakte annet hjelpeapparat Kontakt med barnevern Informere barn om situasjon Samarbeid m/andre forelder Samtaler m/partner Råd/veiledning Samtaler m/barn Annet 0 Prosent

15 Behov ut fra kjønn Snakke om bekymringer Økonomisk støtte Bearbeide oppveksthistorie Bearbeide sorg/tap Støtte familie/nettverk Gjennomføre samvær Gjenopprette kontakt med barn Samarbeid barnehage/skole Kvinne Mann Samarbeid med barnevern Kontakte annet hjelpeapparat Kontakt med barnevern Informere barn om situasjon Samarbeid m/andre forelder Samtaler m/partner Råd/veiledning Samtaler m/barn Annet 0 Prosent stiftelsen bergensklinikkene Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling 13

16 Foreldre uten daglig omsorg Foreldrene som ikke har den daglige omsorgen for sine barn, oppgir i større grad hjelpebehov på flere områder enn det foreldre med daglig omsorg oppgir. 64% i denne gruppen oppgir eksempelvis behov for å snakke om bekymringer knyttet til barna, mens dette gjelder for 38% av foreldre med daglig omsorg. Andre områder foreldre uten daglig omsorg i større grad oppgir, er hjelp til å informere barna om sin situasjon, råd og veiledning i oppfølging av barna, hjelp til å bearbeide sorg/opplevelse av tap, og hjelp til å bearbeide egen oppveksthistorie. Foreldrenes egne utsagn om hjelpebehov i foreldrerollen Spørreskjemaet ga respondentene anledning til å selv skrive om hva som eventuelt kan hjelpe dem til å fungere enda bedre som foreldre. 29 foreldre besvarte dette spørsmålet 18 fedre og 11 mødre. Fedrene er opptatt av å bli tryggere i farsrollen, og forbedre kontakten med barna. Eksempler på dette er følgende utsagn: Far med sporadisk kontakt med sine tre barn: Vise meg hva en farsfigur skal kunne lære meg å være forelder. Far med sporadisk kontakt med sine to barn: få bidra på barnas aktiviteter, skole, ferietid. Få følelsen av å være en ekte far som barna kan stole på og føle seg trygg på. Far som har faste samværsavtaler med sitt ene barn: rådgivning i hvordan forholde seg som forelder uten daglig omsorg. Far med delt omsorg for sine to barn: At jeg kan ha mest mulig kontakt med barna under behandling. Jeg vil gå minst mulig glipp av oppfølging av skolegang/barnehage. Far til to 2 barn han har daglig omsorg for: Ha gode samtaler til å bli bedre forelder og vise følelser overfor barna. Samtale om egen oppvekst. Både mødrene og fedrene er opptatt av at de må få kontroll over rusproblematikken for å kunne fungere som gode foreldre: Far med sporadisk kontakt med sitt ene barn: Bedre rusmestring. Oppfølging angående mine problemer, psykisk lidelse, angst etc. To fedre og to mødre: Slutte med rus To mødre og en far: Rusfrihet Far med faste samværsavtaler for sitt ene barn: Fortsette med hjelpetiltak som faste avtaler med lege, terapeut og ruskonsulent. Fortsette i rehabiliteringstiltak. Mor med ett barn som bor i fosterhjem: Fortsette behandling i rusinstitusjon. I et lengre tidsperspektiv slik at jeg kan kreve mer samvær på sikt. 14

17 Mødrene er opptatt av å etablere gode rutiner i hverdagen, og avlastingstiltak. Enslig mor med daglig omsorg for to barn: At jeg får i gang tiltak som skulle vært i gang for lenge siden for å hjelpe ungene med deres problemer. Når det er på plass kan jeg ta meg bedre tid til meg selv og mine problem og dermed få det bedre. Hvis dette lar seg gjøre, tror jeg at jeg kan bli en bedre mor og bedre i stand til å hjelpe ungene mine. Enslig mor med daglig omsorg for 1 barn: Bygge nettverk og rutiner som inneholder trygge rammer, som gjør hverdagene mer forutsigbare. Mor med daglig omsorg for 1 barn: Få mer orden på hverdagen, gode rutiner. Mor med daglig omsorg for 2 barn: Struktur i hverdagen Mor med daglig omsorg for 2 barn: Avlastningshjem som fungerer Enslig mor med daglig omsorg for 1 barn: Avlastning og tid til trening vil gi overskudd til barnet. Noen av foreldrene oppgir at de ønsker at barna skal få informasjon om rusavhengighet, psykiske vansker og behandlingen de er inne i. Flere oppgir også at de trenger bedre økonomi for å kunne bidra mer i forhold til barna. 09 stiftelsen bergensklinikkene Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling 15

18 Oppsummerende betraktninger Barnas situasjon 25% av alle barn i Norge bor sammen med kun en av foreldrene i følge statistisk sentralbyrå. I denne undersøkelsen går det frem at hele 59% av barna bor med kun en av sine foreldre. Disse barna vokser dermed opp i familier med én forelder langt oftere enn det barn generelt gjør i Norge. Noe av forklaringen på dette, er sannsynligvis at mange av disse barna bor hos den av foreldrene som ikke har en rusproblematikk og at de gjennom det blir skjermet for den andre forelderens rusmiddelbruk. Samtidig oppgir 23% av mødrene i behandling at de er alene om den daglige omsorgen for sine barn, mens dette gjelder for 2% av fedrene i behandling. Dette tilsier at en forholdsvis stor andel av barna som undersøkelsen rapporterer om, vokser opp sammen med kun en forelder som samtidig strever med en rusproblematikk. Fra forskning vet vi at det å vokse opp med en forelder kan være knyttet til sårbarhet på flere områder, og ny forskning peker på at barn av enslige foreldre generelt har tre ganger høyere risiko for å være fattige enn andre barn. Mange av barna som vokser opp med èn rusmiddelavhengig forelder, må en anta har en omsorgssituasjon som krever enda større grad av støtte og hjelp fra omgivelsene enn barn som vokser opp med èn forelder generelt. 43% av barna til foreldrene i utvalget har kontakt med hjelpeapparatet, og for fleres del handler det om kontakt med flere instanser samtidig. 28% av barna i undersøkelsen får hjelpetiltak fra barnevernet, mot 3% i barnebefolkningen generelt.15% av barna i undersøkelsen mottar hjelp fra psykisk helsevern, mens tallene for Helse Vest viser at ca. 4% av alle barn i regionen mottar en slik hjelp. At en så høy andel av barna i undersøkelsen mottar hjelp for psykiske vansker, stemmer godt med kunnskapen vi har om lidelsestrykk og belastninger ved å vokse opp i en familie med rusproblematikk. Samtidig kan tallene forstås som at disse barna faktisk blir sett og får adekvat hjelp fra hjelpeapparatet. En stor prosentandel av barna som det er aktuelt for, er informert om at foreldrene er i rusbehandling. Dette skulle tilsi at foreldrene har innsikt i viktigheten av at barna får kunnskap om sin rusproblematikk, og dette gir mulighet for at barna får støtte i sin opplevelse av situasjonen. Foreldrenes situasjon og behov Nesten halvparten av foreldrene i rusmiddelbehandling har enten daglig eller deltids omsorg for sine barn. Disse foreldrene rapporterer dermed å ha omsorgen for sine barn i langt større utstrekning enn tallene fra det nasjonale klientkartleggingssystemet innen tiltaksapparatet for rusmiddelavhengige for 07 viser (12%). Når far er pasient, er det mor som har den daglige omsorgen i 66% av tilfellene. Når mor er pasient har 23% av fedrene den daglige omsorgen for barna. Når far har et rusproblem, er det dermed mor som i stor grad tar seg av barna. Når mor har et rusproblem, viser undersøkelsen at det ofte er det offentlige hjelpeapparatet som trer inn og gir barna nødvendige omsorgsrammer. Dette understøtter forskning som viser at fedre tenderer til å forlate mor når hun strever med hensyn til rus, mens mødre blir i forhold hvor det er far som har rusmiddelproblemer. 76% av fedrene i rusmiddelbehandling har ikke den daglige omsorgen for sine barn, og så mange som 48 % har kun sporadisk eller ingen kontakt med barna sine. Mange rusmiddelavhengige fedre blir dermed perifere, eller de forsvinner helt ut av barnas liv. En stor andel av foreldrene oppgir at de trenger økonomisk hjelp for å utøve sitt foreldreskap på en god måte, og for mødrenes del gjelder dette for 50%. 16

19 Den sosioøkonomiske statusen i familiene kan ikke alene si noe om hvordan barnas omsorgssituasjon er, men er samtidig en indikator på at dette er familier som strever på flere områder enn med rusproblematikk, og at det er strukturelle faktorer som spiller inn i og forsterker deres situasjon på en negativ måte. Foreldre i undersøkelsen er opptatt av at foreldreskap krever fravær av rusproblematikk, og ser betydningen av barnas behov for trygge rammer og en forutsigbar hverdag. Samtidig melder foreldrene om hjelpebehov i foreldrerollen som både omfatter relasjonelle sider, samt aspekter ved den praktiske utøvelsen av foreldrerollen. De trenger dermed hjelp til å omsette innsikten om hva barna har behov for, samt bekymringene for hva de utsetter barna for, til handlinger som tjener barna på kort og lang sikt. 30% av foreldrene oppgir at de har behov for å bearbeide egen oppveksthistorie. Dette kan sees i sammenheng med forskning som viser at en stor andel av rusmiddelavhengige selv har en oppveksthistorie med rusmiddelproblematikk eller neglisjering. Egne relasjonserfaringer påvirker hvordan vi sjøl greier å knytte oss an til våre barn, og er med på å etablere «indre arbeidsmodeller» av hvordan vi skal være foreldre. Slik vil det være aktuelt for foreldre i rusmiddelomsorgen med vanskelig oppvekstbakgrunn å arbeide med å utvikle evnen til å reflektere over eget foreldreskap, og hvordan indre arbeidsmodeller påvirker forståelsen av barnets uttrykk og behov. Foreldre uten daglig omsorg for sine barn er bekymret for barna, og tilkjennegir et hjelpebehov knyttet til muligheten å tematisere denne bekymringen. De oppgir også at de trenger hjelp til å informere barna om sin situasjon, samt råd og veiledning i oppfølging av barna. Dette understreker betydningen av å fokusere på foreldrerolle uavhengig av om foreldrene har den daglige omsorgen eller ikke. Fedrene oppgir hjelpebehov knyttet til å bli tryggere i farsrollen, og å forbedre kontakten med barna. Fedre er nesten fraværende i forskningen om rusmiddelavhengige foreldre. I den grad forskningen i noen grad avspeiler holdninger og tenkning i virksomheter slik den utøves i møte med rusavhengige foreldre, er det mor og mors rolle som understrekes og vektlegges når foreldreskap kommer på dagsorden. Rusmiddelavhengige menn får ikke samme oppmuntring i sin foreldrerolle som det mødrene får, og forsvinner dermed i større grad ut av barnenes liv (Trulsson 03) Samtidig viser forskning hvor viktig kontakt med far er for barn når det gjelder psykiske helse (Sarkadi 08). Vår undersøkelse viser at rusmiddelavhengige fedre ønsker å involvere seg i sine barns liv, og å etablere seg som en positiv farsfigur. 09 stiftelsen bergensklinikkene Barns omsorgssituasjon og foreldres behov i rusmiddelbehandling 17

20 Avslutning og anbefalinger Helsedirektoratet understreker behovet for gode rutiner for å fange opp om aktuelle tjenestemottagere innenfor rusbehandling har barn, og hvordan barnas situasjon er. Det understrekes samtidig at rusbehandlingen må sikre at nødvendig oppfølging er igangsatt, eller selv å ta initiativ til at det igangsettes. Ny lovgivning med barneansvarlige ved alle avdelinger innenfor rusbehandling, har som mål å sikre at barnas situasjon blir ivaretatt når foreldre er i behandling for sine rusmiddelproblemer. Med utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen kan behandlingsapparatet for rusmiddelavhengige være et egnet sted å tematisere foreldrerolle og barnas situasjon. Dette ut fra at pasientene selv rapporterer behov for hjelp i sin foreldrerolle, og at de har behov på ulike områder uavhengig om de er foreldre på heltid eller ikke. Å gi adekvat hjelp til disse pasientene også som foreldre, vil dermed kunne komme både foreldrene og barna til gode. Rusmiddelbehandlingen har muligheter for å synliggjøre og avlaste barnas situasjon og hjelpebehov gjennom indirekte eller direkte støtte fra behandlingsstedenes side. Foreldrene i denne undersøkelsen melder om behov knyttet til indirekte hjelp til barna gjennom å kunne ta opp bekymringer knyttet til barnas situasjon, samt råd og veiledning i egen foreldrerolle. De oppgir også behov knyttet til direkte støtte ved at barna blir inkludert i samtaler om foreldrenes situasjon og barnas egne hjelpebehov. Forutsetningene for å styrke innsatsen overfor barn og foreldrerolle, er at dette området blir prioritert og avklart på ledelsesnivå i organisasjonen. En må utvikle kompetanse, slik at behandlingspersonell både oppfatter det som sin oppgave, og blir satt i stand til å gi en slik støtte. Behandlere trenger kompetanse til å samtale med pasienter om deres foreldrerolle, samt å rette oppmerksomheten på, og medvirke til at barnas situasjon er sikret på en god måte. Det krever også at samarbeidskompetanse med det kommunale hjelpeapparatet og andre aktuelle instanser får prioritet. Undersøkelsen tegner et bilde av barn med rusmiddelavhengige foreldre i behandling, som en gruppe med sårbarhet på flere områder. Under halvparten får hjelpetiltak fra det offentlige hjelpeapparat, de vokser opp i hjem med èn forelder og med dårlig økonomi, og de trenger hjelp i forhold til sin psykiske helse. Ved å innarbeide gode registreringsrutiner, tematisere foreldrerollen, og evt. henvise barna til andre hjelpeinstanser, vil en kunne oppnå å nå frem til og hjelpe barn som har foreldre med en rusavhengighet. En vil videre kunne hjelpe foreldrene, og minske risikoen for at rusmiddelmisbruket opprettholdes over generasjoner. Målet med å opprette barneansvarlige innenfor spesialisthelsetjenesten er å sikre at støtten til barna er kvalifisert, systematisk, forpliktende og koordinert. Forventningene er dermed høye med hensyn til hva en slik lovendring skal føre til. Det er samtidig mange spørsmål som reiser seg i forhold til å innlemme barna i foreldrenes rusbehandling. Det individuelle barnets behov må vurderes av både behandlingsinstans og foreldre, og barnets rolle i behandlingsforløpet må avklares. Målsettingen må alltid være at det er barnas behov som skal imøtekommes, og deres posisjon som skal styrkes når en velger å trekke dem direkte inn i behandlingen. En må videre ta stilling til når det er gunstig å anbefale familiebehandling som inkluderer mindreårige barn, og ha kunnskaper om når dette ikke er hensiktsmessig. 18

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

VI ER NÆRMEST ELEVENE. En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige

VI ER NÆRMEST ELEVENE. En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige VI ER NÆRMEST ELEVENE En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige Lov om helsepersonell og Lov om spesialisthelsetjenesten av 2010 som

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

ROP-undersøkelsen. RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen

ROP-undersøkelsen. RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord ROP-undersøkelsen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

En egen dør inn for barn og pårørende

En egen dør inn for barn og pårørende En egen dør inn for barn og pårørende 137 Rusfag nr. 1 2012 Av: Anne Schanche Selbekk Med ønske om å utvide og forsterke tilbudet til barn og andre pårørende opprettet Rogaland A- Senter en egen stilling

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Hjelpetilbudet: Tilfeldig og lite helhetlig

Hjelpetilbudet: Tilfeldig og lite helhetlig Hjelpetilbudet: Tilfeldig og lite helhetlig Av Sidsel Skotland Det mest slående med dagens tilbud til barn av rusmiddelavhengige foreldre er hvor tilfeldig og lite helhetlig det er bygget opp. Hva slags

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Hva kan rusbehandlere gjøre for barna til sine pasienter? 19

Hva kan rusbehandlere gjøre for barna til sine pasienter? 19 Hva kan rusbehandlere gjøre for barna til sine pasienter? 19 Av: Ingjerd Woldstad Behandlingsinstitusjoner i Midt-Norge har gjennomført et prosjekt hvor målet var bedre bistand til barn av rusmiddelmisbrukere.

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker

Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker En presentasjon av prosjektet v/ingjerd Woldstad Birus 2006/2007 Bistand til barn under 23 år til brukere av spesialisthelsetjenestene i Midt- Norge Visjon

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Modellkommuneforsøket 2007-2014

Modellkommuneforsøket 2007-2014 Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Vår fremgangsmåte når barn er i fare

Vår fremgangsmåte når barn er i fare Vår fremgangsmåte når barn er i fare Av Laura Agnete Lyshol 25.11.2014 1 Forutsetter at helsepersonelloven er kjent for alle 10 a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende.

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Trasoppklinikken Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser/ Antall

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester Intern korrespondanse Saksnr.: 201425468-35 Saksbehandler: MAWE Emnekode: ESARK-45 Til: Fra: Etat for sosiale tjenester

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Personalia Personnummer: Navn: Adresse : Postnr: Sted: Pasientens telefon: Nærmeste pårørende (adresse, telefon): Sosiale forhold Innsøkende kommune:

Detaljer

Uttalelse vedr. flytting av enhetene på Hov

Uttalelse vedr. flytting av enhetene på Hov Adm. dir Morten Lang-Ree Uttalelse vedr. flytting av enhetene på Hov Viser til saksfremstillingen til styremøte i Sykehuset Innlandet 03.10.12 sak nr. 07-2012 Status prosjekt psykisk helsevern 2011-2013.

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Solveig Storbækken og Erik Iversen STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE RAPPORT2009. Alene sammen. Om hjelpebehov hos pårørende til rusmiddelavhengige

Solveig Storbækken og Erik Iversen STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE RAPPORT2009. Alene sammen. Om hjelpebehov hos pårørende til rusmiddelavhengige Solveig Storbækken og Erik Iversen STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE RAPPORT2009 Alene sammen Om hjelpebehov hos pårørende til rusmiddelavhengige Heftets tittel: Alene sammen Forfattere: Solveig Storbækken

Detaljer

Skal familien involveres i behandling?

Skal familien involveres i behandling? Skal familien involveres i behandling? Rådgiver/sosiolog Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRus Vest Stavanger Kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Tema: Involvering av

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Hvorfor er det viktig å fokusere på familier i behandling og rehabilitering av rus?

Hvorfor er det viktig å fokusere på familier i behandling og rehabilitering av rus? Familier i recovery Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter, 16.09.2015 Hvorfor

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer