Av Solfrid Andersen. Antall ord:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av Solfrid Andersen. Antall ord: 17 258"

Transkript

1 Etterlattes krav på oppreisning: Er nivået på oppreisning til etterlatte, i saker der mindreårige barn er drept, i tråd med lovgivers vilje og den øvrige samfunnsutviklingen. Av Solfrid Andersen Antall ord: Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Høsten 2011

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Tema og problemstilling Begrepsavklaring Avgrensning Veien videre OPPREISNING Om oppreisning Lovgrunnlaget Hva er oppreisning og hva dekkes av oppreisning Vilkår <<forsettlig eller grovt aktløst drept>> Beviskrav Generelt Oppreisning til tross for frifinnelse Hvem kan få oppreisning Personkrets Krav på oppreisning Oppreisningskravet Hvem rettes oppreisningskravet mot Hvordan fremmes oppreisningskravet Forholdet til voldsoffererstatningen LOVGIVERS VILJE PRAKSIS Historisk utvikling Gjennomgang av praksis før normering Forsettlig Grovt uaktsomt Normering Om normering Fravikelse av normering Gjennomgang av praksis etter normering Forsettlig Grovt uaktsomt Dagens oppreisningsnivå

3 5. IVARETAR PRAKSIS LOVGIVERS VILJE? Samsvarer praksis med lovgiverviljen? Lovgivers vilje vs. Normering Er normering i tråd med lovgivers vilje? Særlige grunner for å fravike normering Forskjell i normeringsbeløpet for forsettlig - og grovt uaktsomt drap Endringer i normeringsbeløpet ER OPPREISNINGSNIVÅET I SAMSVAR MED SAMFUNNSUTVIKLINGEN Pengeverdi Utviklingen omkring fornærmede og etterlatte Andre lands oppreisningsnivå Ekstraordinære hendelser Samsvarer oppreisningsnivået med samfunnsutviklingen? GRUNNLAG FOR ENDRINGER I OPPREISNINGSNIVÅET AVSLUTNING FULLSTENDIG LITTERATURLISTE Norsk lovtekst Dansk og svensk lovtekst Forarbeider Juridisk litteratur Artikler Internettsider DOMSREGISTER EMD praksis Høyesterettspraksis Lagmannsrettspraksis Dansk praksis Svensk praksis

4 1. INNLEDNING 1.1 Tema og problemstilling Tema for oppgaven er etterlattes krav på oppreisning, noe som medfører at oppgaven i det vesentlige ligger innenfor området for erstatningsrett. Omkring temaet er det mulig å se på flere interessante problemstillinger. Eksempler på aktuelle problemstillinger kan for eksempel være: Forskjeller i oppreisningsnivået mellom ulike grupper etterlatte og/eller om ordningen som muliggjør at etterlatte kan bli tilkjent oppreisning fungerer slik den er ment å fungere. I denne fremstillingen fokuseres det imidlertid på oppreisningsnivået. Dette fordi jeg synes oppreisning, og da spesielt oppreisningsnivået, er et spennende felt innenfor erstatningsretten ettersom det kan være vanskelig både å definere hva som dekkes av oppreisningsbeløpet og hvilket nivå oppreisningen skal ligge på. Dette som følge av at oppreisning omhandler forhold av ikke-økonomisk art. Det jeg ønsker å se på er om oppreisningsnivået i praksis er i tråd med lovgivers vilje og om oppreisningsnivået samsvarer med samfunnsutviklingen. I forbindelse med det ovennevnte vil det også bli sett på om ulik skyldgrad hos gjerningsmannen medfører ulikt oppreisningsnivå. I tillegg sees det på om resultatet av drøftelsene medfører at oppreisningsnivået ikke er i tråd med lovgivers vilje og samfunnsutviklingen, slik at det kan gi grunnlag for endringer av oppreisningsnivået. Videre begrenses oppgaven til å omhandle situasjonen der etterlatte til mindreårige barn som er drept krever oppreisning. Dette fordi det blir for omfattende å ta med alle grupper etterlatte. Samt at det er denne typen oppreisningskrav jeg finner mest interessant å belyse. Som følge av det ovennevnte blir problemstillingen for denne oppgaven: Er nivået på oppreisning til etterlatte, i saker der mindreårige barn er drept, i tråd med lovgivers vilje og den øvrige samfunnsutviklingen. Bakgrunnen for at jeg ønsker å skrive om nettopp denne problemstillingen er for det første at det har foregått en utvikling omkring fornærmede og etterlatte i norsk rett jf. bl.a. styrking av fornærmede og etterlattes stilling under straffesaker. I forholdt til dette synes det for meg som om det er fornærmede, naturlig nok, det blir fokusert mest på slik at det kan være interessant å få belyst problemstillinger omkring etterlattes situasjon isolert sett. 4

5 For det andre mener jeg at problemstillingen er særlig aktuell i kjølvannet av tragedien 22.juli 2011, der bl.a. 69 ungdommer ble skutt ned og drept på AUFs sommerleir på Utøya. Justis og politidepartementet anslår at det i etterkant av hendelsene 22. juli kan komme krav på erstatning og oppreisning fra mellom 2000 og 4000 personer. 1 Blant disse vil det kunne være mange oppreisningskrav fra etterlatte. 1.2 Begrepsavklaring Etterlatte Etterlatte er den nærmeste familie til en død person. Skadeerstatningsloven 2 (skl.) gir ingen generell oppregning av hvem som betegnes som etterlatte, men lovens 3-5(2) gir en pekepinn på hvem disse er. Straffeprosessloven 3 (strpl.) opererer imidlertid med en klarere definisjon på hvem som regnes som etterlatt til en person som er død som følge av en straffbar handling, jf. strpl. 93a(2). Definisjonen er relevant for min problemstilling ettersom drap er en straffbar handling. Personene som nevnes som etterlatte i strpl. 93a(2) er de samme som i skl. 3-5(2). Etterlatte defineres derfor, i tråd med bestemmelsenes ordlyd, til å være avdødes ektefelle, samboer, barn og foreldre. Oppreisning Oppreisning er en form for erstatning for skader av ikke-økonomisk art, påført en person. Dersom personen blir forsettlig eller grovt uaktsomt drept kan dennes etterlatte tilkjennes oppreisning, jf. skl 3-5(2). Sorg, smerte og psykiske plager er eksempler på skader som kan gi grunnlag for oppreisning. Mindreårige barn Mindreårige barn er personer som ikke har nådd myndighetsalderen, som i norsk rett er 18 år, jf. vergemålsloven Høring - behandlingen av sivile krav etter terrorhandlingene 22. juli Forslag til enkelte endringer i voldsoffererstatningsloven og straffeprosessloven. Andre avsnitt side 2 2 Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeerstatning 3 Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangen i straffesaker 4 Lov nr. 3 av 22. april 1927 om vergemål for umyndige 5

6 Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling defineres i denne sammenhengen til å være positive og negative endringer i den verden vi lever i (samfunnet) som kan være med på å utvikle og forandre oppreisningsnivået til etterlatte i saker der mindreårige barn er drept. 1.3 Avgrensning I denne fremstillingen vil etterlatte være barnets foreldre, det avgrenses derfor mot oppreisning til andre potensielle etterlatte. Mens barn vil være mindreårige barn. Det avgrenses også mot alle andre former for erstatning enn oppreisning i henhold til skadeerstatningsloven og oppreisningens forhold til dem, med unntak av forholdet til voldsoffererstatning. Forholdet til voldsoffererstatningen tas med i fremstillingen fordi mange oppreisningskrav faller inn under og dekkes av voldsoffererstatningsordningen. 5 Avgrensningene i forhold til andre former for erstatning begrunnes i at oppgaven ville blitt for omfattende hvis en skulle tatt med alle former for erstatning, samt at jeg ønsker å holde fokuset på oppreisningsnivået. Den rettspraksisen som blir redegjort for i oppgaven begrenser seg i det vesentlige til praksis i tidsrommet , og dreier seg om situasjonen der foreldre krever oppreisning som følge av at deres barn er forsettlig eller grovt uaktsomt drept. Men også annen praksis vil bli tatt med, herunder praksis omkring oppreisning til andre grupper etterlatte. Dette da slike avgjørelser kan være med på å belyse hvordan oppreisningsnivået til etterlatte i saker der barn blir drept er. Tidsbegrensningen er gjort med tanke på at oppgaven ikke skal bli for omfattende. I tillegg til at det er den nyere rettspraksisen som er mest aktuell i forhold til å fastslå hva oppreisningsnivået til etterlatte ligger på i dag, om retten følger lovgivers vilje, samt om oppreisningsnivået samsvarer med samfunnsutviklingen. Samtidig er det interessant å se hvordan oppreisningsnivået har utviklet seg i en bestemt periode. 5 Se punkt

7 1.4 Veien videre For å komme fram til om oppreisningsnivået til etterlatte i saker der barn er drept samsvarer med lovgivers vilje og samfunnsutviklingen eller om det er grunnlag for endringer, er det nødvendig å belyse flere faktorer. I den videre fremstillingen vil det først bli redegjort for oppreisning generelt, herunder hva det er, hvilken funksjon oppreisning har etc. Dette for å legge noen rammer rundt oppgaven og danne grunnlaget for den videre fremstillingen. Deretter fokuseres det på hva lovgivers vilje er omkring oppreisningsnivået til etterlatte, hvordan oppreisningsnivået er i praksis, om praksis samsvarer med lovgivervilje og om oppreisningsnivået samsvarer med samfunnsutviklingen. Avslutningsvis tas det stilling til om de forutgående drøftelsene kan gi grunnlag for å endre oppreisningsnivået til etterlatte i forhold til dagens oppreisningsnivå. 7

8 2. OPPREISNING 2.1 Om oppreisning Lovgrunnlaget For å kunne bli tilkjent oppreisning kreves det etter norsk rett særskilt lovhjemmel. 6 I en Høyesterettsavgjørelse 7 som omhandler krav om oppreisning og erstatning som følge av påstått urettmessig innleggelse og tilbakeholdelse på psykiatriske institusjoner, fremkommer det at det ikke er adgang til å få tilkjent oppreisning på ulovfestet grunnlag. 8 Tidligere befant hjemmelen for oppreisning seg i straffelovens ikrafttredelses lov 9 19(2) (personskade) og 21(2) (nærståendes død). Justisdepartementet foreslo imidlertid at bestemmelsene ble flyttet til skadeerstatningsloven. Dette ble også tilfellet da hjemmelen for oppreisning ved lov 25.mai 1973 nr. 26 uten realitetsendringer 10 ble plassert i skl. 3-5, hvor den fortsatt befinner seg. Skl. 3-5 hjemler oppreisning både på personskadefronten og når nærstående dør. Hjemmelen for oppreisning til foreldre til barn som er drept befinner seg i bestemmelsens andre ledd jf. første ledd. Ordlyden i skadeerstatningsloven 3-5: <<Den som forsettlig eller grovt aktløst har a)voldt skade på person b)tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i 3-3 kan uansett om det ytes menerstatning etter 3-2 eller standardisert erstatning etter 3-2 a pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven 195, 6 Engstrøm, B. Skadeerstatningsloven med kommentarer punkt 1. side Rt 1986 s (Reitgjerdet 1) 8 Femte avsnitt side Lov 22. mai 1902 nr. 11 om den almindelige borgerlige Straffelovs ikrafttræden 10 Engstrøm punkt 2. side

9 196 og 200 tredje ledd, skal det ved utmålingen av oppreisningen særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid det har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd.>> Hva er oppreisning og hva dekkes av oppreisning Reglene om oppreisning er gamle i norsk rett og de førte lenge en stille tilværelse. 11 De senere års praksis omkring oppreisning viser imidlertid en annen side - nå kreves det i økende grad oppreisning. 12 Dette kan ha sammenheng med den økende mengden vold i samfunnet. 13 Men etter mitt syn kan grunnen like gjerne være endringen av fokuset på og rollen til fornærmede og etterlatte. Fra å ha hatt en beskjeden tilværelse - til å nå for eksempel å ha fått økte rettigheter under saken. 14 Som utgangspunkt kan man på den ene siden si at oppreisningens funksjon har en preventiv karakter av straff mot gjerningsmannen, samtidig som oppreisningen skal være en kompensasjon for de krenkelsene skadelidte utsettes for. 15 Oppreisning har også en ideell funksjon fordi den uttrykker samfunnets misbilligelse av handlingen (drapet). 16 Herunder også den smerte og sorg etc. foreldre har vært utsatt for i forbindelse med at deres barn er drept. Nygaard mener oppreisning til en viss grad kan sies å være en form for plaster på såret overfor de skadelidte. 17 Dette synet støttes ikke av Lødrup, som mener oppreisning må være noe meget mer. 18 Imidlertid ser det ut til at man i nyere rettspraksis 19 har forsøkt å flytte fokuset over fra oppreisningens preventive funksjon til 11 Lødrup, P. Erstatningsrett, kap XI, nr 1 side 377 og Lødrup, P. Erstatningsrett, første avsnitt side Lødrup, P. Erstatningsrett, første avsnitt side Se punkt 6.2 nedenfor 15 Lødrup, P Erstatningsrett, andre avsnitt side Lødrup, P. Erstatningsrett, andre avsnitt, side Nygaard.N Skade og ansvar fjerde avsnitt punkt b) side Lødrup. P kapittel Oppreisning et praktisk rettsinstitutt sjuende avsnitt side De to påfølgende Høyesterettsdommene, som omhandler oppreisningsfunksjon, omhandler ikke situasjonen der et barn er drept og foreldre er etterlatte. Avgjørelsene tas likevel med fordi de belyser generelle sider av oppreisningsfunksjon. 9

10 kompensasjonshensynet, jf. uttalelsen i Rt s : <<Utviklingen i senere år har imidlertid gått i retning av at selv om krav på oppreisning også har et preventivt og pønalt formål, skal oppreisning først og fremst kompensere for den krenkelse som er påført, jf. Rt på side 1378>>. 21 Kompensasjonshensynet kan være viktig for å motvirke folks gjengjeldelsestrang gjennom selvtekt. Dette til tross for at for eksempel et barns liv på ingen måte kan måles i penger. Etterlatte oppnår i all fall å få noe tilbake for krenkelsene drapet har påført dem. Oppreisningsbeløpet skal være rimelig i forhold til den: <<voldte tort og smerte og annen krenking av ikke-økonomisk art>> jf. skl. 3-5(1). Ordlyden fremstår som vid når det gjelder hva som kan falle inn under den, samtidig slår den fast at essensen er de ikkeøkonomiske følgende av for eksempel at en person er drept. Den naturlige språklige forståelsen av ordlyden er at den gjelder følelser som sorg, smerte, savn, psykiske plager eller andre ting som ikke kan måles i penger. Hverken forarbeidene til skadeerstatningsloven eller forarbeidene til straffelovens ikrafttredelseslov gir noen klar definisjon på hva ordlyden omfatter. Videre uttales det i Rt s at: <<Ved fastsettelsen av nivået må man blant annet ha for øye at den vesentlige reaksjonen mot overgriperen skal være en streng fengselsstraff, og at penger aldri vil kunne veie opp for det overgrepet voldtektsofferet har vært utsatt for>>. 23 Uttalelsen viser både at oppreisning ikke er beregnet å være straffen for ugjerningen (for eksempel en voldtekt eller et drap), samt at penger aldri kan gjenopprette den skaden som har skjedd. Om oppreisning generelt uttaler forarbeidene til straffelovens ikrafttredelseslov at et menneske aldri kan betraktes som et formuesgode og man må erkjenne at penger ikke kan gi sunnhet og et glad sinn, men at penger til en hvis grad kan kompensere for sorg og smerter, samt skaffe til veie bekvemmeligheter som kan medvirke til at drapet blir mindre følelig. 24 Dette må bety at lovgiver i disse forarbeidene har lagt til grunn at oppreisningsbeløpet er beregnet å skulle dekke ting etterlatte trenger for å lindre sin sorg og smerte, samtidig som oppreisningen ser ut til å ha et preg av gjenoppretting over seg. Eksempler på forhold av ikke-økonomisk art som kan gi grunnlag for oppreisning er: 20 Saken omhandlet oppreisningskrav for fysiske og psykiske skader i etterkant av et drapsforsøk, begått av en som var betegnet som sinnssyk i gjerningsøyeblikket. 21 Premiss Saken omhandlet størrelsen på oppreisningsbeløpet til et voldtektsoffer 23 Premiss Udkast til Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttreden med Motiver s

11 fysisk smerte, ydmykelse, angst og psykisk lidelse, plager og ulemper ellers, lengre sykehusopphold og hindringer i vanlig livsførsel. 25 At oppreisning dekker disse forhold, vil vise seg i rettspraksis som vil bli behandlet i kapittel 4. Videre fremgår det av skl. 3-5 at ved forbrytelser etter straffeloven 195, 196 og 200(3) skal noen ekstra momenter tillegges vekt ved rimelighetsvurderingen. Paragrafene er alle knyttet til seksualforbrytelser, men tas med her fordi det hender at offeret i drapssaker har vært utsatt for seksuelle handlinger før det blir drept. Momentene som ved slike tilfeller særlig skal vektlegges er: Handlingens art, hvor lang tid det har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte, jf. skl. 3-5(1) siste punktum. 2.2 Vilkår Dersom foreldre til barn som er drept skal kunne bli tilkjent oppreisning må vilkåret om at barnet er <<forsettlig eller grovt aktløst drept>> være oppfylt jf. skl. 3-5(2). Vilkårene for å få tilkjent oppreisning er strenge jf. den tidligere omtalte Rt 1986 s <<forsettlig eller grovt aktløst drept>> Dersom gjerningsmannen handlet med forsett betyr det at han må ha vært klar over hva han gjorde da han utførte handlingen, samt hvilket skadeomfang hans handling kunne forårsake. 27 Det kreves at gjerningsmannen anså handlingens utfall som sikkert, eller i alle fall at det forelå sannsynlighetsovervekt for at utfallet ville bli drap. 28 Hvis en person har handlet grovt uaktsomt må hans handling være kvalifisert klanderverdig og kunne gi grunnlag for sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. 29 Dette medfører at handlingen må representere et markert avvik fra det som kan regnes 25 Engstrøm punkt 1. side Femte avsnitt side Nygaard tredje avsnitt side Lødrup. P Lærebok i erstatningsrett andre avsnitt side Lødrup. P Lærebok i erstatningsrett siste avsnitt side 95 11

12 som den normale handlemåten, og gjerningsmannen må kunne bebreides for ganske mye mer enn dersom det er kun tale om vanlig uaktsomhet. 30 Det er bare skadevolderens handling som må være omfattet av forsett eller grov uaktsomhet for at vilkåret skal være oppfylt, ikke skadefølgen jf. rettspraksis. 31 Skylden må foreligge hos gjerningsmannen når handlingen som fører til drapet utføres. Forsett og grov uaktsomhet er ulike skyldgrader. Når bestemmelsen kun taler om disse skyldgradene må en kunne gå ut fra at oppreisning kun er aktuelt når en av dem foreligger, og ikke dersom gjerningsmannen for eksempel handlet med simpel uaktsomhet. 2.3 Beviskrav Generelt I utgangspunktet er det skadelidte som har bevisbyrden for om vilkåret for oppreisning er oppfylt. 32 Ettersom vilkåret om forsett eller grov uaktsomhet er det samme for personskader etter skadeerstatningsloven 3-5(1), som ved drap etter bestemmelsens andre ledd, må en kunne slutte at det er de etterlatte som har bevisbyrden for at vilkåret er oppfylt. I praksis er det likevel slik at dersom faktum er på det rene vil spørsmålet om gjerningsmannen har handlet med forsett eller grov uaktsomhet bli en ren rettslig vurdering Oppreisning til tross for frifinnelse Det er mulig at gjerningsmannen kan bli idømt å betale den dreptes etterlatte oppreisning, til tross for at han blir frifunnet for drapet. Dette vises i praksis i kapittel 4. Grunnen til dette er forskjeller i bevisreglene i strafferetten og sivilretten, herunder erstatningsretten. I strafferetten er beviskravene svært strenge (tiltaltes skyld må være bevist utover enhver tvil). Tvilen skal alltid komme tiltalte til gode. Dette for å forhindre at uskyldige blir dømt, da det anses som et større overgrep enn dersom en skyldig 30 Lødrup. P Lærebok i erstatningsrett siste avsnitt side Rt s. 887 (Akbari) siste avsnitt side 895 og første avsnitt side Lødrup. P Lærebok i erstatningsrett punkt 2. side Lødrup. P Lærebok i erstatningsrett punkt 2. side

13 frifinnes. 34 I sivilretten kreves det som utgangspunkt bare sannsynlighetsovervekt (mer sannsynlig at tiltalte har utført handlingen enn at han ikke har det). 35 Dette skulle i utgangspunktet føre til at tiltalte kunne bli idømt oppreisningsansvar selv om han ble frikjent for drapet dersom det forelå sannsynlighetsovervekt. Høyesterett har imidlertid i praksis 36 skjerpet beviskravet slik at det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har utført drapshandlingen for at han skal kunne bli erstatningsansvarlig. 37 Å bli idømt oppreisningsansvar for drap til tross for frifinnelse må anses som sterkt belastende for tiltalte. 2.4 Hvem kan få oppreisning Personkrets Hovedregelen er at det som utgangspunkt bare er den som selv er skadelidt som kan kreve oppreisning, jf. skl. 3-5(1). Men dersom den skadelidte omkommer kan dennes etterlatte (ektefelle, samboer, barn og foreldre) kreve oppreisning. 38 Søsken nevnes ikke i bestemmelsen, og faller derfor utenfor personkretsen som kan bli berettiget oppreisning Krav på oppreisning Skl. 3-5 uttrykker ikke at noen har krav på oppreisning, men derimot at noen kan få oppreisning. Den naturlige språklige forståelsen av ordlyden <<kan>> indikerer at retten har mulighet til å velge om det skal tilkjennes oppreisning eller ikke. Imidlertid må bestemmelsen i henhold til praksis tolkes slik at dersom vilkårene for å få oppreisning er tilstede skal det etter en konkret rimelighetsvurdering tilkjennes oppreisning. 39 I prinsippet kan oppreisningsbeløpet bli kroner 0,-, dersom det er resultatet retten kommer til etter rimelighetsvurderingen Strandbakken. A Frifunnet for straff idømt erstatningsansvar nederst side Strandbakken tredje og fjerde avsnitt side Bl.a. i Rt s. 864 siste avsnitt side 870 og første avsnitt side Strandbakken nederst side 544og øverst side Lødrup. P Erstatningsrett tredje avsnitt side Rt s. 532 nederst side 537 og i senest Rt s. 104 avsnitt Engstrøm punkt 3. andre avsnitt side

14 2.5 Oppreisningskravet Hvem rettes oppreisningskravet mot Det følger av ordlyden i skl 3-5(1) første punktum at oppreisningskravet skal rettes mot <<den som>>. Den naturlige språklige forståelsen av ordlyden er at det er gjerningsmannen selv som er ansvarlig for dekningen av oppreisningskravet. Dersom gjerningsmannen er en juridisk person kan denne bli ansvarlig etter organansvaret. 41 Hovedregelen er at det ikke er andre enn gjerningsmannen selv som hefter for oppreisningen, noe som betyr at verken arbeidsgiver, vanlig ansvarsforsikring etc. kan bli ansvarlige for oppreisningskravet. 42 Det finnes imidlertid unntak fra hovedregelen. Før heftet for eksempel bilføreren personlig for oppreisningskravet. Men etter lovendringen 43 i bilansvarsloven omfattes nå oppreisningskrav av trafikkforsikringens ansvar, jf. bilansvarsloven 44 4 andre punktum. Hvis gjerningsmannen er mindreårig fritar det han ikke for oppreisningsansvar, jf. skl Men retten må foreta en utvidet rimelighetsvurdering basert på momenter som alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers ved spørsmålet om den mindreårige skal idømmes oppreisningsansvar jf. bestemmelsens ordlyd. Dersom gjerningsmannen var sinnssyk, åndssvak eller bevisstløs fritar det heller ikke for oppreisningsansvar. Dette fordi personer som lider av forstyrrelser i sinnstilstanden som utgangspunkt er pålagt å erstatte skader de forvolder jf. skl I den tidligere nevnte Rt s.104 fastslo Høyesterett at den erstatningsplikten som fremkommer av skl. 1-3 også omfatter oppreisning etter skl Lødrup. P kapittel Oppreisning et praktisk rettsinstitutt tredje avsnitt side Gyldendal rettsdata note 168 til skadeerstatningsloven Lov 5.juni 2009 nr. 34 (i kraft 1.juli 2009) 44 Lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer 14

15 2.5.2 Hvordan fremmes oppreisningskravet Oppreisningskravet kan fremmes som sivilt søksmål etter reglene i Tvisteloven 45 eller som et sivilt krav under straffesaken etter reglene i strpl. 3 og kapittel 29. Dersom kravet på oppreisning blir tatt med under behandlingen av straffesaken oppnår man at både partene og det offentlige spares for omkostningene med å anlegge ny sivil sak for å få fremmet oppreisningskravet, samt at de involverte spares for de ytterligere påkjenningene en ny sak kan medføre. 46 Oppreisningskravet kan som tidligere nevnt fremmes samtidig med straffesaken selv om gjerningsmannen blir frifunnet for straff Forholdet til voldsoffererstatningen Mange oppreisningskrav vil kunne falle inn under den statlige voldsoffererstatningsordningen etter ordlyden i voldsoffererstatningsloven (voerstl.) 48 1(1) første punktum: << Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her>>. Etterlattes adgang til å få dekket sitt oppreisningskrav via voldsoffererstatning følger av lovens 7(3) første og andre punktum, jf. 6. Voldsoffererstatning kan kun tilkjennes når det er <<klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en handling som nevnt i 1.>>, jf. voerstl. 3(4). For skadefølgene og tapene skaden har forårsaket kreves det kun alminnelig sannsynlighetsovervekt for at vilkåret anses oppfylt. 49 Den maksimale beløpsgrensen for hvor mye voldsoffererstatningen dekker for hvert enkelt skadetilfelle er 40 G (folketrygdens grunnbeløp), mens den nedre grensen er kr. 1000,-, jf. voerstl. 11. Folketrygdens grunnbeløp reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, jf. 45 Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister 46 Engstrøm punkt 7 side Engstrøm punkt 7 side Lov 20.april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. 49 Ot.prp.nr 4 ( ) nederst side 54 og øverst side 46 15

16 folketrygdloven andre punktum. Dette betyr at den øvre grensen for hvor mye som kan dekkes gjennom voldsoffererstatningen aldri er konstant. Forholdet mellom etterlatte og gjerningsmannen endrer seg ikke dersom voldsoffererstatningen utbetaler opprensingsbeløpet til de etterlatte jf. den tidligere omtalte Rt s. 104 avsnitt 57. Avgjørelsen omhandler utmåling der skadevolderen var betegnet som sinnssyk, men den må likevel kunne antas å ha generell rekkevidde for skadevoldere generelt. 51 Ved utbetaling av voldsoffererstatning overtar staten oppreisningskravet mot gjerningsmannen, og går til regress mot denne, jf. voerstl. 15(1). Gjerningsmannen er dermed fortsatt ansvarlig for å betale oppreisningsbeløpet, så fremst ikke kravet eller deler av kravet blir ettergitt etter reglene i voerstl. 15(2). Voldsoffererstatningen er en mulighet for etterlatte til å få utbetalt oppreisningsbeløpet selv om gjerningsmannen skulle være ubemidlet. Ordningen medfører en sikkerhet for at etterlatte i det hele tatt mottar oppreisningsbeløpet. 50 Lov 28.februar 1997 nr. 19 om folketrygd 51 Lødrup. P Oppreisning et praktisk rettsinstitutt nederst side 215 og øverst side

17 3. LOVGIVERS VILJE Kapittelet omhandler lovgivers vilje i forhold til oppreisningsnivået etter skl. 3-5, samt hvordan lovgiver mener at retten skal komme fram til oppreisningsnivået i her enkelt sak. Skl. 3-5 avløste som nevnt ovenfor bestemmelsene om oppreisning i straffelovens ikrafttredelseslov og overføringen til skadeerstatningsloven medførte ingen realitetsendringer. 52 Dette må bety at skl. 3-5 skal forstås som på samme måte som de opphevede bestemmelsene i straffelovens ikrafttredelseslov. Ordlyden <<.. en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art>> 53 indikerer for det første at oppreisningsbeløpet skal gis som en engangsutbetaling. For det andre at retten skal komme fram til oppreisningsbeløpet gjennom å foreta en rimelighetsvurdering ut fra hvilke krenkelser etterlatte påføres som følge av drapet. Rimelighetsvurderingen baseres på rettens skjønn, og går ut på at retten skal komme fram til oppreisningsbeløpet ved å gjennomføre en skjønnsmessig helhetsvurdering av krenkelsene etterlatte påføres. 54 Når retten vurderer omfanget av krenkelsene de etterlatte påføres er det naturlig å vurdere både de subjektive og de objektive sidene av krenkelsene, slik at en både ser på hvilken smerte, tort etc. et drap vanligvis medfører for etterlatte og også hvordan de etterlatte i det aktuelle tilfellet opplever situasjonen. 55 Når oppreisning fastsettes ut fra rettens eget skjønn må utgangspunktet være at retten har anledning til å fastsette oppreisningen til et hvilket som helst beløp. Når det gjelder momentene som skal vektlegges ved rimelighetsvurderingen, fremkommer det verken av ordlyden eller forarbeidene at andre momenter og hensyn ikke kan vektlegges. Dette må etter mitt syn bety at retten har anledning til å vektlegge de momentene og hensynene den måtte ønske i rimelighetsvurderingen, men at retten ikke kommer utenom momentene som fremkommer av bestemmelsens ordlyd. 52 Engstrøm punkt 2. side Skl. 3-5 (1), første punktum 54 Engstrøm punkt 6. første avsnitt side Nygaard punkt d. side

18 Om oppreisningsnivået til etterlatte gir forarbeidene til skl. 3-5 liten veiledning i forhold til hvilket nivå lovgiver ser for seg at retten skal lande på. Det som imidlertid uttales om oppreisningsbeløpet er at oppreisning kan gis uten hensyn til om det er gitt andre erstatninger, det gjelder ingen maksimering av størrelsen på oppreisningsbeløpet, samt at oppreisning gis som et engangsbeløp. 56 Dette underbygger det overnevnte om at retten kan fastsette det oppreisningsnivået den ønsker, lovgiver legger ingen begrensninger i så måte. Forarbeidene til de opphevede oppreisningsbestemmelsene i straffelovens ikrafttredelseslov gir heller ikke nærmere veiledning omkring hva lovgiver mener at oppreisningsnivået skal ligge på, for utenom at de sier omtrent det samme som kan utledes av ordlyden i skl. 3-5: <<Ved legemsfornærmelse og Drap kan Retten efter Omstændighederne, særlig i Tilfælde av Forsæt og grov Uaktsomhed, tilkjende den fornærmede eller Dræptes Efterladte en passende pengesum utover den paaviselige skade>>. 57 Det ovennevnte viser at det ikke finnes noen lovgivervilje som sier konkret hva oppreisningsbeløpet til etterlatte i saker der barn er drept skal ligge på. Lovgivers manglende vilje til å fastsette en konkret sum må heller sees på som et klart utrykk fra lovgivers side for at retten skal fastsette og utvikle oppreisningsnivået. Videre nevnes både skyldgraden forsett og skyldgraden grov uaktsomhet i bestemmelsens ordlyd. Skyldgradene forsett og grov uaktsomhet er forskjellig i alvorlighetsgrad da forsett indikerer at drapet utføres med vitende vilje, mens grov uaktsomhet har mer karakter av uhell over seg. Drap utført med forsett er i tillegg den alvorligste forbrytelsen etter norsk strafferett, noe som kan indikere at det bør idømmes høyere oppreisning i slike saker enn for tilsvarende saker der drapet utføres med grov uaktsomhet. Dette sier imidlertid hverken bestemmelsens ordlyd eller forarbeidene noe klart om. Likevel mener jeg at det av bestemmelsens ordlyd må kunne utledes at lovgiver mener at det er en forskjell ut fra hvilken skyldgrad drapet utføres med, ettersom begge skyldgradene nevnes i bestemmelsen. Dersom lovgiver ikke ønsker at retten skal gjøre forskjell i oppreisningsbeløpet mellom skyldgradene kunne bestemmelsens ordlyd bare vært <<drap>>. Det kan også tenkes at lovgiver har et annet formål med å stille som vilkår at drapet må være utført med forsett eller grov uaktsomhet, nemlig å sperre for oppreisningskrav i saker der drapet utføres med lavere skyldgrad. 56 Ot.prp.nr 4 ( ) s Udkast til Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttreden med Motiver s. 58, 1. spalte 18

19 Konklusjonen på hva som er lovgivers vilje omkring oppreisningsnivået til etterlatte i saker der barn er drept må bli at lovgiver ønsker at retten skal fastsette et rimelig oppreisningsbeløp ut fra krenkelsene etterlatte påføres. Når retten kan bygge avgjørelsen på sitt frie skjønn medfører det at lovgiver har gitt retten nokså frie tøyler for hva den skal bygge sin avgjørelse på, og hvilket beløp den skal fastsette. Samtidig som en kan si at lovgiver også har bundet rettens skjønnsutøvelse både gjennom at det ikke kan tilkjennes oppreisning dersom drapet ikke er utført med iallfall skyldgraden grov uaktsomhet, og også gjennom å fastsette noen momenter retten må vektlegge ved utmålingen. Likevel kan jeg vanskelig se for meg at retten ikke ville vektlagt disse momentene dersom de ikke var lovregulerte. Dette da momentene må regnes som helt sentrale for å kartlegge de subjektive påkjenningene etterlatte påføres som følge av drap. 19

20 4. PRAKSIS 4.1 Historisk utvikling Oppreisning som følge av at noen har blitt skadet eller drept har lange tradisjoner i Norge. Likevel kunne det gå årevis mellom hver gang spørsmålet kom opp i retten og ordningen har verken i teori eller praksis vært særlig påaktet. 58 Omkring oppreisning til etterlatte etter drap ser det ut til at oppreisning for forsettlig drap ikke forekom særlig ofte i rettspraksis før ca tallet. 59 At oppreisning til etterlatte på dette området ikke virket særlig aktuelt i tidligere tider kan man også utlede av at en slik sak ikke ble prøvd for Høyesterett før så sent som i Avgjørelsen 61 omhandlet anke over oppreisningsbeløpet i en sak der en 16 år gammel gutt ble forsettlig drept. Hans mor ble tilkjent kr ,- i oppreisning. Heller ikke praksisen omkring tilfeller der etterlatte blir tilkjent oppreisning som følge av at en person er død uten å være drept med forsett er særlig omfattende, 62 men det forekommer enkelte rettsavgjørelser på dette området. 63 Bakgrunnen for den økte mengden oppreisningskrav i rettspraksis kan som tidligere nevnt i denne fremstillingen bero på flere årsaker bl.a. økt vold i samfunnet eller økt fokus på fornærmede og etterlattes stilling. 4.2 Gjennomgang av praksis før normering Den rettspraksisen som gjennomgås her er rettspraksis der det er tilkjent oppreisning til etterlatte i saker der barn er drept, eller det foreligger dissens om oppreisningskravet. Det er rettspraksis fra 1995 og frem til oppreisningsbeløpet til etterlatte blir normert. Både praksis fra Høyesterett og Lagmannsrettene gjennomgås nedenfor. Dette fordi det ikke foreligger mange Høyesterettsavgjørelser omkring oppreisning til etterlatte etter barn som er drept, samt at mange saker om oppreisning stopper i Lagmannsrettene. 58 Løderup. P kapittel Oppreisning et praktisk rettsinstitutt første avsnitt side Rt s. 274, tredje avsnitt side Nygaard andre avsnitt side Rt s Nygaard punkt c) side For eksempel Rt s

21 I den videre fremstillingen av rettspraksis nedenfor vil forsettlig - og grovt uaktsomt drap bli behandlet hver for seg. Dette for å skape oversikt og gi et klart bilde av hva oppreisningsnivået ligger på for drap begått med ulik skyldgrad. Rettspraksisen fremstilles kronologisk, fra eldst til yngst, slik at en kan se hvordan oppreisningsnivået har utviklet seg. Praksisen fra Høyesterett og Lagmannsretten vil i så måte bli behandlet om hverandre ettersom når avgjørelsen er avsagt Forsettlig LB Avgjørelsen omhandler at en gutt på 17 år og 11 måneder, etter en krangel en kveld/natt der han spilte TV-spill og drakk øl og brennevin sammen med venner, kokte over etter at de hadde brutt håndbak og drepte en 17 år og 9 måneder gammel gutt med gjentatte knivstikk. Etter en vurdering kom retten til at passende oppreisning til foreldrene var en samlet sum på kr ,-. 64 Retten vektla at det er opprivende og strekt smertefullt for foreldre å miste en ungdom, særlig under disse omstendighetene og at drapet fant sted i hjemmet avdøde delte med sin mor. 65 Rt s Saken omhandlet en ung jente som ble seksuelt misbrukt og drept. Hennes fetter ble tiltalt for ugjerningene. Avgjørelsen omhandler i det vesentlige adgangen til å kunne bli idømt oppreisningsansvar selv om tiltalte blir frifunnet. Det var dissens (3-2) om oppreisningskravet, men resultatet ble at retten kom til at Lagmannsrettens avgjørelse 66 skulle stadfestes. 67 Den antatte gjerningsmannen ble i Gulating lagmannsrett frikjent for drapet, men idømt å betale foreldrene til den drepte jenta oppreisning ettersom retten fant at det forelå klar sannsynlighetsovervekt for at han hadde begått de forbrytelsene han var tiltalt for. 68 Når Lagmannsretten fastsatte oppreisningsbeløpet vektla den at foreldrene ble utsatt for et betydelig sjokk, sorg og smerte da deres eneste barn på en grusom måte ble 64 Avgjørelsens punkt Erstatning og oppreisning 65 Avgjørelsens punkt Erstatning og oppreisning 66 LG Se bl.a. domsslutningen punkt Midt i avgjørelsen 21

22 drept etter at gjerningsmannen hadde misbrukt henne seksuelt, mens hun var bevisstløs. 69 Gulating lagmannsrett fant at oppreisningsbeløpet måtte bli kr ,- som følge av det som fremkommer av rettspraksis på området og de konkrete forholdene i denne saken. 70 Det bemerkes kort at saken ble tatt inn for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD ) i etterkant av avgjørelsen i Høyesterett ettersom tiltalte mente seg krenket av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (heretter EMK) art. 6 (2). EMD kom på bakgrunn av måten Gulating lagmannsretten uttalte seg på ved behandlingen av erstatningskravet (Gulating lagmannsrett kom ved en samlet vurdering til at det var sannsynlighetsovervekt for at tiltalte hadde utført de forbrytelsene han var tiltalt for, noe som medførte at han kunne idømmes å betale den dreptes foreldre oppreisning) til at avgjørelsen var i strid med uskyldspresumpsjonen i EMK art. 6 (2). Rt s. 274 Avgjørelsen er den første hvor oppreisning til etterlatte i saker der barn er drept, blir normert. Avgjørelsen omhandlet en mors anke over at oppreisningsbeløpet ble satt for lavt i Frostating lagmannsrett, kr , i en sak 72 der en 16 år gammel gutt ble knivdrept i hjemmet han delte med sin mor, mens hun var på ferie. Moren fant sønnen død i en illeluktende, blodtilsølt og sommervarm leilighet. Som en direkte følge av drapet fikk moren helsemessige problemer slik som bulimi, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer etc. 73 Gjerningsmannen innga motanke til Høyesterett der han sa seg enig i at moren hadde krav på oppreisning, men han var uenig i oppreisningsbeløpet Frostating lagmannsrett kom til. Høyesterett kom til at morens anke ikke kunne føre fram, men at motanken delvis måtte tas til følge. 74 Dette medfører at det i denne avgjørelsen ikke var et spørsmål om moren skal få oppreisning, men størrelsen på oppreisningsbeløpet. 69 LG tredje avsnitt før domsslutning 70 LG andre siste avsnitt før domsslutning 71 Case of Y v. NORWAY 72 LF LF tiende og ellevte avsnitt før domsslutning 74 Nederst side

23 Om utmåling av oppreisning generelt uttalte retten følgende: << Ved utmålingen skal det etter praksis legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger. Skadevolderens økonomi må trekkes inn i vurderingen, men når oppreisningen er knyttet til straffbare handlinger, vil dette hensyn komme mer i bakgrunnen, jf. Rt på side 537. Lemping i en utmålt oppreisning etter skadeserstatningsloven 5-2 har vært ansett lite naturlig, jf. Rt på side 891.>> 75 Videre uttalte retten at oppreisning til etterlatte står i en særstilling i forhold til annen oppreisning som for eksempel oppreisning til voldtektsoffer og at denne typen oppreisning domineres av de etterlattes uopprettelige tap og savn etter den drepte. 76 Om fastsettelsen av oppreisningsnivået sa retten følgende: << Ved den skjønnsmessige utmåling av oppreisning til de etterlatte i forbindelse med straffedom for forsettlig drap vil det være vanskelig å gradere oppreisningsbeløpet ut fra handlingens objektive grovhet og skadevolderens skyld. Etterlattes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte psykiske skadevirkninger gir heller ikke noe godt grunnlag for differensiering. Den subjektive opplevelse og ettervirkningene avhenger av personlige forutsetninger>>. 77 Retten fant det med andre ord vanskelig både å vurdere og å komme fram til oppreisningsbeløpet. Her kan det bemerkes at også Frostating lagmannsrett fant det vanskelig å fastslå størrelsen på oppreisningsbeløpet, jf. følgende uttalelse: <<.. foreta en velbegrunnet økonomisk karakteristikk av den tort og smerte og krenkelse A er påført etter å ha mistet sitt barn under de beskrevne omstendigheter. På den annen side er det økonomiske nivå på oppreisningen den eneste måte man har til å gi uttrykk for hvor alvorlig krenkelsen vurderes.>>. 78 Uttalelsen er tatt med fordi den viser at oppreisningsnivået gir en indikasjon til folk flest om hvor alvorlig forbrytelsen det idømmes oppreisning for er i seg selv og hvor store påkjenner drapet får for de etterlatte. Da det var vanskelig for Høyesterett å komme fram til oppreisningsbeløpet ut fra forholdene i den enkelte saken medførte det at Høyesterett tok til orde for å normere oppreisning både til etterlatte som mister sine barn og andre etterlatte Første avsnitt side Andre avsnitt side Tredje avsnitt side LF niende avsnitt før domsslutning 79 Fjerde avsnitt side

24 Om normering uttalte Høyesterett at den sprikende underrettspraksisen på området, samt praktiske hensyn talte for normering. 80 Dersom oppreisning ble normert måtte normeringen bli svært skjønnsmessig, og den ville være veiledende slik at retten har mulighet til å fastsette et høyere eller lavere oppreisningsbeløp som følge av særlige grunner. 81 Ettersom forsettlig drap er den mest alvorlige forbrytelsen etter norsk straffeloven må normeringsbeløpet være av betydning. 82 Det må også tas hensyn til lengden på tiltaltes straff, som kan vanskeliggjøre betalingen av oppreisningsbeløpet. 83 Videre uttalte retten at oppreisningsbeløp gitt i andre saker som for eksempel saker om seksuelle overgrep, vanskelig kan gi veiledning på hva oppreisning for forsettlig drap bør komme på ettersom det er stor forskjell på krenkelsene av etterlatte og offer. 84 Heller ikke saker om oppreisning etter ærekrenkelser og uberettiget straffeforfølgning kan gi veiledning fordi de er såpass ulike. 85 Retten mente også at framtidige utlegg, reiseutgifter til å besøke graven og usikkerhet omkring psykiske skader i etterkant av drapet som kan føre til at den etterlatte for eksempel faller utenfor arbeidslivet ikke kunne gi grunnlag for heving av oppreisningsnivået. 86 Dette fordi oppreisning kommer som et tillegg til andre erstatninger. 87 Retten bemerker videre at det har vært lite saker for retten om oppreisning frem til slutten av 1980 årene, og at underrettspraksisen på området spriker fra oppreisningsbeløp på kr ,- til kr ,-, men at oppreisning til foreldre vanligvis fastsettes til et beløp under kr ,-. 88 Dette mente retten var for lavt. Oppreisningsbeløpet burde økes i forhold til tidligere avgjørelser og derfor skjønnsmessig fastsettes til kr ,- i saker som omhandler forsettlig drap. 89 Etter dette behandlet retten spørsmålet om det i denne saken forelå grunnlag for å tilkjenne moren oppreisning utover det normerte, noe retten ikke fant grunnlag for. 90 Dette fordi det er påregnelig at foreldrenes reaksjon vil være sterk og ettervirkningene betydelige når deres barn blir drept, samt at selve drapet og omstendighetene rundt det 80 Femte avsnitt side Sjette avsnitt side Sjette avsnitt side Sjette avsnitt side Siste avsnitt side Øverst side Ande avsnitt side Andre avsnitt side Tredje avsnitt side Tredje avsnitt side 280 siste punktum 90 Fjerde avsnitt side 280 siste punktum 24

25 alltid vil fremstå som rystende. 91 Det kan altså se ut til at retten kom fram til at moren ikke hadde opplevd noe ekstraordinært utover det som man må kunne regne med i en slik situasjon Grovt uaktsomt LA Avgjørelsen omhandler at en ungdom (15,5 år) stakk en annen ungdom (et år eldre) ned med kniv på fest, slik at denne døde få minutter senere. Gjerningsmannen ble frikjent for forsettlig drap, men dømt for legemsbeskadigelse med døden til følge. I forhold til oppreisning ble handlingen ansett som grov uaktsom, selv om dødsfølgen ikke var forsettlig. Foreldrene til den drepte ungdommen ble tilkjent henholdsvis kr ,- og kr ,- i oppreisning. 92 I avgjørelsen fremkommer det at retten kom fram til oppreisningsbeløpene etter en samlet vurdering. Hva retten vurderte sier ikke avgjørelsen noe om, men det fremkommer at retten kom fram til at oppreisningsansvar skulle idømmes til tross for den tiltaltes unge alder i medhold av skl LH Saken omhandler oppreisningskrav etter at en 6 år gammel pike ble påkjørt og drept. Foreldrene til jenta krevde oppreisning, men gjerningsmannen ble ikke idømt å betale dem oppreisning. Avgjørelsen tas likevel med da det var dissens (6-1) om det skulle idømmes oppreisning eller ikke. Flertallet anså det ikke som klart sannsynlig at gjerningsmannen hadde handlet med grov uaktsomhet, noe som medførte at vilkåret for oppreisning følgelig ikke var oppfylt. 93 Mindretallet kom til motsatt resultat og sluttet seg til tingrettens vurdering både når det gjaldt grunnlaget for oppreisning og oppreisningsbeløpet. 94 Tingretten fastsatte oppreisningsbeløpet til kr ,- til hver av foreldrene. 95 Rt s. 61 I denne avgjørelsen ble oppreisningsbeløpet ved grovt uaktsomt drap normert. 91 Fjerde avsnitt side 280 tredje og fjerde punktum 92 Tredje avsnitt før domsslutning 93 Andre avsnitt punkt Borgerlige rettskrav 94 Tredje avsnitt punkt Borgerlige rettskrav 95 Tingrettens domsslutning redegjort for i starten av lagmannsrettsavgjørelsen 25

26 Saken omhandler foreldrenes oppreisningskrav etter at en liten pike ble drept som følge av at et lekeapparat kollapset under normal bruk. Høyesterett kom til at Hålogaland Lagmannsretts avgjørelse stadfestes. 96 Hålogaland Lagmannsrett 97 kom under dissens 2-1 til at foreldrene ble tilkjent kr ,- hver i oppreisning. Flertallet fant summen passende etter en helhetsvurdering av straffverdigheten av de tiltalte og de lidelsene foreldrene ble påført ved barnets død, samt at beløpet burde settes lavere enn for forsettlig drap. 98 Mindretallet mente på bakgrunn av at det etter deres syn forelå særlige forhold at oppreisningsbeløpet burde settes noe høyere, til kr ,-. 99 Disse særlige forholdene var at barnet døde etter å ha brukt et lekeapparat på vanlig måte slik det var beregnet brukt, manglende produktkontroll, de domfeltes befatning med produktet skjedde i næringsvirksomhet med formål å oppnå økonomisk gevinst og at de subjektive ettervirkningene foreldrene opplevde i etterkant av drapet var svært alvorlige. 100 Høyesterett behandlet også spørsmålet om det var grunnlag for å normere oppreisning til foreldre i saker der barn blir grovt uaktsomt drept. 101 Dette fordi det i lignende saker der drap utføres med forsett var gitt anvisning på normering, som ikke fravikes med mindre det foreligger særlige forhold (begrunner at oppreisningsbeløpet bør fastsettes høyere eller lavere enn det som fremkommer av normeringen), jf. Rt s.274, Rt.2002 s.481 og Rt s Når det gjaldt momenter som talte for normering viste retten her i denne saken i det vesentlige til de samme momentene som anføres i Rt s Imidlertid nevnte retten også momenter som talte mot normering av oppreisningsbeløp for uaktsomt drap, og disse var at drap som utføres med grov uaktsomhet: << har stor variasjonsbredde og spenner over så vidt ulike kategorier som trafikkulykker, jaktulykker, arbeidsplassulykker med mer>>. 104 Men ettersom retten så at det også kunne være slik, innenfor spørsmål om oppreisning for drap begått med forsett, tilla de ikke dette noe vekt. 105 Høyesterett konkluderte etterhvert med at det burde etableres en normering for oppreisning også når det gjaldt drap utført med grov uaktsomhet Premiss LH Fjortende og femtende avsnitt oppreisning 99 Sekstende og syttende avsnitt oppreisning 100 Syttende, attende og nittende avsnitt oppreisning 101 Premiss Premiss Premiss 16, 17 og Premiss Premiss Premiss 20 26

27 Oppreisningsnormen for drap utført med grov uaktsomhet måtte settes lavere enn oppreisningsnormen for drap utført med forsett jf. at forsettlig drap er en alvorligere forbrytelse enn grovt uaktsomt drap, noe som også uttales klart av Hålogaland lagmannsrett i lagmannsrettens bedømmelse av denne saken. 107 Normen for forsettlig drap var kr ,- jf. Rt s.274 og Rt s. 1324, avsnitt 39. Høyesterett kom derfor fram til at kr ,- var en passende oppreisningsnorm for drap utført med grov uaktsomhet. 108 Deretter foretok Høyesterett en vurdering av om det forelå særlige forhold i saken som jf. overnevnte rettspraksis kunne begrunne et høyre oppreisningsbeløp, noe den ikke fant. 109 Likevel ble oppreisningen stående på kr ,-, som var utfallet etter avgjørelsen til Hålogaland Lagmannsrett fordi det i denne saken ikke var prosessuelt grunnlag for å nedjustere oppreisningsbeløpet Normering Om normering Det følger av den ovennevnte rettspraksisen at oppreisningsbeløpet til etterlatte er normert. Det er som rettspraksis ovenfor viser, flere grunner til at Høyesterett valgte å normere oppreisningsbeløpet til etterlatte. En av grunnene var at det før oppreisningsbeløpet ble normert var store forskjeller i hvor mye de etterlatte fikk i oppreisning, slik at en gjennom normering oppnår at etterlatte i samme type saker får lik oppreisning. 111 En annen grunn var at Høyesterett kom til at det var vanskelig å komme fram til et passende oppreisningsbeløp basert på påkjenningene etterlatte utsettes for. 112 Når et oppreisningsbeløp blir normert vil det si at retten utarbeider en norm (standard) for hva oppreisningsbeløpet skal ligge på i saker av samme type. Normen kan, som jeg kommer tilbake til i punkt 4.3.2, fravikes dersom det foreligger særlige grunner. 107 LH trettende avsnitt oppreisning 108 Premiss 21, siste setning 109 Premiss Premiss Rt s. 274 femte og sjette avsnitt side Rt s. 274 tredje avsnitt side

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Oppreisningserstatning

Oppreisningserstatning Oppreisningserstatning - hovedlinjer, belyst med eksempler fra rettspraksis Advokat Ståle Haugsvær Professor dr. juris Morten Kjelland Professor dr. juris Morten Kjelland juris M. Kjelland, JUS Hovedlinjer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

Avskjed ved «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen»

Avskjed ved «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen» 15-14. Avskjed Avskjed ved «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen» Avskjed er en avslutning av ansettelsesforholdet uten oppsigelsesfrist, eller med andre ord at arbeidstakeren

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE VOLDSOFFERERSTATNING ADVOKATFIRMAET SALOMON JOHANSEN Advokat Thomas Benestad 1. Hva er voldsoffererstatning? VOLDSOFFERERSTATNING Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten

Detaljer

Oppreisning ved bilulykker

Oppreisning ved bilulykker Oppreisning ved bilulykker Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 551 Leveringsfrist: 25.04.2012 Til sammen 15 490 ord 25.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Generelt om

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Marianne Olssøn) (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Marianne Olssøn) (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. januar 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00065-A, (sak nr. 2007/637), sivil sak, anke, A (advokat Marianne Olssøn) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N

Detaljer

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) Den 28. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Noer og Østensen Berglund i, sivil sak, anke over dom: A B C D E (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1693), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1693), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00293-A, (sak nr. 2011/1693), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Harald Stabell) S T E M M E

Detaljer

Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning Kontoret for voldsoffererstatning Den statlige voldsoffererstatningsordningeni Norge Underforbruket En av ti søker voldsoffererstatning Bare legevakten i Oslo har ca 3000 voldssakertil behandling per år

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. I. (advokat Bengt Høyer Pedersen til prøve) (advokat Hallvard Østgård) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. I. (advokat Bengt Høyer Pedersen til prøve) (advokat Hallvard Østgård) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01341-A, (sak nr. 2012/34), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Bengt Høyer Pedersen til prøve) mot B v/verge C v/verge II. B v/verge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2020), sivil sak, anke over dom, (advokat Svein Kjetil Stallemo til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2020), sivil sak, anke over dom, (advokat Svein Kjetil Stallemo til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 1. juni 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-1014-A, (sak nr. 2017/2020), sivil sak, anke over dom, A v/verger (advokat Svein Kjetil Stallemo til prøve) mot B C D E F G H (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1911), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Ole Edw.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1911), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Ole Edw. NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00384-A, (sak nr. 2010/1911), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B v/verge C v/verge D v/verge E v/verge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Oppreisningserstatning ved skader eller krenkelser begått av flere Av: Tina Hoaas

Oppreisningserstatning ved skader eller krenkelser begått av flere Av: Tina Hoaas Oppreisningserstatning ved skader eller krenkelser begått av flere Av: Tina Hoaas Veileder: Jens Edvin A. Skoghøy Liten masteroppgave i rettsvitenskap JUR-3902 ved Universitetet i Tromsø Det juridiske

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken.

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken. Justis -og politidepartementet, Lovavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Snr. 201107915 HØRINGSUTTALELSE- BEHANDLING AV SIVILE KRAV ETFER TERRORRHANDLINGENE 22. JULI. FORSLAG TIL ENKELTE ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02575-A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Unni Fries til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, (advokat Per Danielsen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, (advokat Per Danielsen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, A (advokat Per Danielsen) mot Air & Sea Transport AS (advokat Bengt Haadem

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT:

RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT: RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT: 1-1 Virkeområde Retningslinjene er kun ment som en hjelp for ansatte i skolen til å avklare når kommunen eller elver/foreldre er erstatningspliktige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 12. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Statlig erstatning til personer utsatt for vold og overgrep

Statlig erstatning til personer utsatt for vold og overgrep Statlig erstatning til personer utsatt for vold og overgrep KONTORET FOR VOLDSOFFERERSTATNING 1 Voldsoffer_144x147+3_20s_Bokmål.indd 1 07.12.2017 08.17 2 Voldsoffer_144x147+3_20s_Bokmål.indd 2 07.12.2017

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NOU 1991:13. side 1 av 6

NOU 1991:13. side 1 av 6 Dokumenttype NOU 1991:13 Dokumentdato 1991-05-10 Tittel Seksuelle overgrep mot barn - straff og erstatning Utvalgsleder Bjerke, Regine Ramm Utgiver Justis- og politidepartementet Oppnevnt 1989-12-00 Sider

Detaljer

Oppreisningserstatning for barn utsatt for seksuelle overgrep

Oppreisningserstatning for barn utsatt for seksuelle overgrep Oppreisningserstatning for barn utsatt for seksuelle overgrep Kandidatnummer: 155 Antall ord: 14 960 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 01.06.2017 Innholdsfortegnelse Innhold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01361-A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Arild

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge 1 Orientering om Rådgivningskontorene i Norge Velkommen Bodø 23.04.2008 Rådgivningskontoret for Salten, sted Bodø. 2 Hvem er vi? Etablert som prøveprosjekt i 1996 Permanent ordning fra jan. 2007 Gratis

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i HR-2011-01735-U, (sak nr. 2011/1354), sivil sak, anke over kjennelse: Arild

Detaljer

Sonja Auestad Rådgiver. Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre

Sonja Auestad Rådgiver. Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre Sonja Auestad Rådgiver Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre Rådgivningskontorene Råd, veiledning og samtaler. Bistand til å søke voldsoffererstatning. Informasjon om rettigheter. Støtte til vitner,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs)

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Bergsjø i HR-2019-449-U, (sak nr. 19-009758STR-HRET), straffesak, anke over dom: A B C (advokat

Detaljer

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, straffesak, anke over dom: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten truffet slik B E S L U T N

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

Solidaransvar for oppreisning etter skadeserstatningsloven 3-5 og 3-6

Solidaransvar for oppreisning etter skadeserstatningsloven 3-5 og 3-6 Mastergradsoppgave JUS399/JUS398 Solidaransvar for oppreisning etter skadeserstatningsloven 3-5 og 3-6 Kandidatnr: 182 106 Veileder: Bjarte Thorson Antall ord 14 523 01.06.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Statlig erstatning til personer utsatt for vold og overgrep

Statlig erstatning til personer utsatt for vold og overgrep Statlig erstatning til personer utsatt for vold og overgrep KONTORET FOR VOLDSOFFERERSTATNING 1 2 STATLIG ERSTATNING TIL PERSONER UTSATT FOR VOLD OG OVERGREP Innhold 04 Hva er voldsoffererstatning? 05

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

Oppreisningserstatning til ofre for seksualforbrytelser

Oppreisningserstatning til ofre for seksualforbrytelser Oppreisningserstatning til ofre for seksualforbrytelser En analyse av oppreisningsnivået for utvalgte typesituasjoner ved overgrep etter strl. 192 og 195 Kandidatnummer: 717 Leveringsfrist: 25. april 2014

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1408), sivil sak, anke over dom, (advokat Ole Edw. Hagen til prøve) (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1408), sivil sak, anke over dom, (advokat Ole Edw. Hagen til prøve) (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00032-A, (sak nr. 2011/1408), sivil sak, anke over dom, A (advokat Ole Edw. Hagen til prøve) mot B (advokat Øystein Storrvik) S T E

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Jørn Terje Kristensen til prøve) (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Jørn Terje Kristensen til prøve) (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 9. mai 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-874-A, (sak nr. 2017/1734), sivil sak, anke over dom, Staten v/skatt øst (Regjeringsadvokaten v/advokat Marius Emberland) mot A B (advokat

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS

Opphevet - Bergen kommune - klage over vedtak om inndragning av skjenkebevilling - Sjøboden Bergen AS Saksbehandler, innvalgstelefon Reidun Våge Danielsen, 55 57 22 36 Vår dato 20.02.2015 Deres dato Vår referanse 2015/661 551 Deres referanse Bergen kommune Kontor for skjenkesaker Postboks 7700 5020 BERGEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Oppreisning til voldtektsofre

Oppreisning til voldtektsofre Oppreisning til voldtektsofre - en analyse av oppreisningsutmålingen ved utvalgte typetilfeller av voldtekt Kandidatnummer: 783 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 17528 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Oppreisningserstatning til barn utsatt for seksuelle overgrep

Oppreisningserstatning til barn utsatt for seksuelle overgrep Oppreisningserstatning til barn utsatt for seksuelle overgrep Hvilke momenter vektlegges ved oppreisningsutmålingen og kan det oppstilles veiledende nivåer ved krenkelser av strl. 299 og 302? Kandidatnummer:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1443), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (advokat Arild Dyngeland)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1443), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (advokat Arild Dyngeland) NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00183-A, (sak nr. 2010/1443), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Benedicte Hordnes) mot A II.

Detaljer

Høring strengere straffer for flere lovbrudd og endringer i utmålingen av oppreisningserstatning

Høring strengere straffer for flere lovbrudd og endringer i utmålingen av oppreisningserstatning Justis- og beredskapsdepartementet Pb 8005 Dep 0030 OSLO (NB: Sendes kun elektronisk via Regjeringens nettsider.) Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 19.12.2016 16/7844 2016/3954 AAH 20.03.2017

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/269), sivil sak, anke over dom, (advokat Hege K. Henriksson til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/269), sivil sak, anke over dom, (advokat Hege K. Henriksson til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. oktober 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01975-A, (sak nr. 2012/269), sivil sak, anke over dom, A (advokat Hege K. Henriksson til prøve) mot B (advokat Jonny Sveen til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00370-A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01238-A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

Fullt oppreisningsansvar for samarbeidende skadevoldere et spørsmål om heftelsesform? Særlig fokus på samme skade, jf. skadeerstatningsloven 5-3

Fullt oppreisningsansvar for samarbeidende skadevoldere et spørsmål om heftelsesform? Særlig fokus på samme skade, jf. skadeerstatningsloven 5-3 1 Mastergradsoppgave JUS399 Fullt oppreisningsansvar for samarbeidende skadevoldere et spørsmål om heftelsesform? Særlig fokus på samme skade, jf. skadeerstatningsloven 5-3 Kandidatnummer 173677 Veileder:

Detaljer

Oppreisningserstatning ved familievold

Oppreisningserstatning ved familievold Oppreisningserstatning ved familievold en rettsdogmatisk og empirisk analyse av utmålingspraksis Kandidatnummer: 532 Leveringsfrist: 25. november 2016 Antall ord: 17 808 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: I. (advokat Frode Sulland) (advokat Nora Hallén til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: I. (advokat Frode Sulland) (advokat Nora Hallén til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bergh, kst. dommer Sæbø og kst. dommer Lindsetmo dom i HR-2019-741-A, (sak nr. 18-177107SIV-HRET), sivil

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Forsikringsvilkår. Kriminalitetsforsikring USG1-7. Lukk vindu Tilbake

Forsikringsvilkår. Kriminalitetsforsikring USG1-7. Lukk vindu Tilbake Lukk vindu Tilbake Forsikringsvilkår Kriminalitetsforsikring USG1-7 Innholdsfortegnelse og innledning 1 HVEM forsikringen gjelder for 2 HVOR forsikringen gjelder 3 NÅR forsikringen gjelder 4 HVA forsikringen

Detaljer

ERSTATNING ETTER VOLD OG OVERGREP M.M.

ERSTATNING ETTER VOLD OG OVERGREP M.M. ERSTATNING ETTER VOLD OG OVERGREP M.M. 1. Innledning 1.1. Skade/erstatning 1.2. Erstatningskrav fra fornærmede 1.3. Bistandsadvokater 2. Generelt erstatningsmessige prinsipper 2.1. Bevisbyrde 2.2. Tapsbegrensningsplikt/innretningsplikt

Detaljer

ERSTATNING ETTER VOLD OG OVERGREP M.M.

ERSTATNING ETTER VOLD OG OVERGREP M.M. ERSTATNING ETTER VOLD OG OVERGREP M.M. 1. Innledning 1.1. Skade/erstatning 1.2. Erstatningskrav fra fornærmede 1.3. Bistandsadvokater 2. Generelt erstatningsmessige prinsipper 2.1. Bevisbyrde 2.2. Tapsbegrensningsplikt/innretningsplikt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. mai 2011 avsa Høyesterett beslutning i HR-2011-00898-A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1781-A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

C-450 Underslag av 08.08.2008 Erstatter C-450 Underslag av 01.01.2008

C-450 Underslag av 08.08.2008 Erstatter C-450 Underslag av 01.01.2008 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR 2. HVOR FORSIKRINGEN GJELDER 3. NÅR FORSIKRINGEN GJELDER 4. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER 5. HVA FORSIKRINGEN IKKE OMFATTER 6. SIKKERHETSFORSKRIFTER

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/891), sivil sak, anke over dom, (advokat Jonny Sveen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/891), sivil sak, anke over dom, (advokat Jonny Sveen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. november 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-02203-A, (sak nr. 2012/891), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jonny Sveen til prøve) mot B (advokat Harald Stabell) HR-2012-02208-A,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i DOM:

NORGES HØYESTERETT. Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i DOM: NORGES HØYESTERETT Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i HR-2016-2480-U, (sak nr. 2016/2089), sivil sak, anke over dom: Jon Eilif Orrem

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-579-A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. A B (advokat Tore Helseth Høyer til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. A B (advokat Tore Helseth Høyer til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-352-A, (sak nr. 2016/1454), sivil sak, anke over dom, A B C (advokat Tore Helseth Høyer til prøve) mot Staten v/erstatningsnemnda

Detaljer

haraldsen bydal advokatfirma mna Advokat Christofer Arnø

haraldsen bydal advokatfirma mna Advokat Christofer Arnø Advokat Christofer Arnø En oversikt over regler for erstatning ut over oppreisningserstatningen Frister Skadeerstatningsloven Voldsoffererstatningsloven Forsikringsavtaleloven Yrkesskadeforsikringsloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-675-A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne

Detaljer