Innspill til stortingsmeldingen Barn på flukt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til stortingsmeldingen Barn på flukt"

Transkript

1 1 Oslo/Kristiansand, Innvandringsavdelingen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Innspill til stortingsmeldingen Barn på flukt Fra Nettverk for temaet Når barn i minoritetsfamilier er pårørende et fagnettverk under BarnsBeste Kompetansenettverk for barn som pårørende. Om nettverket og vår bakgrunn for å komme med innspill til stortingsmeldingen. Det vises til oppdragsdokument 2008 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst RHF, hvor BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, blant annet er bedt om å innhente og formidle kunnskap om barn som pårørende fra etniske minoriteter. Nasjonalt nettverk for temaet Når barn i minoritetsfamilier er pårørende (heretter henvist til som nettverket), er satt sammen av sentrale aktører på nasjonalt nivå: Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse, (NAKMI), Kompetansesenter Rus, Oslo, Kreftsenteret Ullevål universitetssykehus, Utlendingsdirektoratet, R-BUP Øst og Sør, BarnsBeste, Kreftforeningen, For Fangers Pårørende (FFP), Poliklinikk for psykosomatikk og traumer, Sørlandet sykehus HF, Ahus, Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS). BarnsBeste leder nettverket. Nettverkets mandat er blant annet å bidra til samhandling på nasjonalt plan når det gjelder barn som pårørende innen minoritetsgrupper og å være en referansegruppe for sentrale myndigheter ved behov. Vårt innspill til stortingsmeldingen Med bakgrunn i nettverkets kompetanse på barn som pårørende generelt, og barn som pårørende i minoritetsfamilier spesielt, ønsker vi å bidra med et innspill til stortingsmeldingen Barn på flukt. Aktørene i nettverket sitter samlet på høy fagkompetanse om barn som pårørende i minoritetsfamilier. Vårt innspill gjelder barn som pårørende da det er dette temaet som ligger innenfor nettverkets mandat. Vårt innspill omhandler dermed situasjonen til mange av de medfølgende barna til asylsøkende foreldre og asylsøkende foreldre som har fått avslag på søknaden. Det faller utenfor vårt mandat å uttale oss om forhold som gjelder alenebarn/enslige mindreårige asylsøkere, men mye av det vi tar opp har relevans også for denne gruppen barn. UDI er medlem i nettverket, men er ikke med på denne uttalelsen da den direkte omhandler UDIs arbeid. UDI gir høringsuttalelse i eget løp. Kreftforeningen og For Fangers Pårørende har valgt å avstå fra å være med på uttalelsen, da temaet for stortingsmeldingen ligger utenfor det som er naturlig at Kreftforeningen og For Fangers Pårørende mener noe om.

2 2 Barn som pårørende barn av asylsøkere og avviste asylsøkere. Med barn som pårørende mener vi barn av foreldre med store belastninger som må forventes å påvirke barnet, så som foreldre med somatisk eller psykisk sykdom, rusavhengige foreldre, foreldre i fengsel mv. Mange barn av asylsøkende foreldre og av avviste asylsøkere er også barn som pårørende, da foreldrenes situasjon er så belastende at barna i høy grad påvirkes av foreldrenes situasjon. Ofte lider foreldre i de nevnte situasjonene av psykisk og/eller somatisk sykdom. Dette vil bli nærmere dokumentert og diskutert i innspillet. De siste årene har det vært et økt fokus på barn som pårørende. Barn får ofte store belastninger og går lett inn i en voksenrolle når foreldre sliter. Lovendinger er vedtatt for å sikre barna rett til oppfølging når foreldre er somatisk eller psykisk syke eller rusavhengige. Barn av asylsøkere og avviste asylsøkere må også sikres de samme rettigheter som andre barn har til å få støtte og hjelp for best mulig å mestre utfordringene de opplever. Hva har de med i bagasjen og hva skjer i ventetida? Barn som kommer til Norge med sine asylsøkende foreldre har ofte med seg en tung bagasje. Erfaringene til barn på flukt inkluderer å bivåne foreldrenes frykt og panikk, vold mot foreldre, mord og massakre, forsvinninger av nære familiemedlemmer, terrorangrep og bombeangrep, samt å være utsatt for sult, seksuelle overgrep, barnesoldataktivitet, tvungen flukt og separasjon (Burnett & Peel, 2001; Davies & Webb, 2000). Forskning har dokumentert at blant flyktninger og asylsøkere har så vel barn som voksne langt høyere grad av psykiske belastninger enn befolkningen fra mottakslandet (Fazel, Panter-Brick & Stein, 2012). Asylsøkingsprosessen kan øke belastningene hos en allerede traumatisert gruppe (Sinnerbrink et al., 1997). Forskning blant flyktninger og asylsøkere har vist at nåværende livssituasjon i vertslandet kan spille en like stor eller større rolle enn eksponering for krigshandlinger (Almquist & Broberg, 1999; Sourander, 1998; Lavik et al., 1996). De fleste asylsøkere bor på mottak i ett til to år, noen langt lenger. Forskning viser at det mest skadelige for den psykiske helse er de aktuelle belastninger personene opplever som asylsøker/papirløs. Det er på sikt mer skadelig enn traumer påført før og/eller under flukt, selv om det er alvorlig nok. Dette er vist for både voksne (Carswell et al., 2011) og barn (Montgomery, 2011). Forskning har vist at en stor andel av flyktning- og asylsøkerbarn sliter med mentale helseproblemer (Angel, Hjern & Ingelby, 2001; Skreslett, 2002). Manglende familiesamhold og foreldrenes mentale helseproblemer er blant risikofaktorene for asylsøkerbarns mentale helse (Thomas & Lau, 2002). Risikoen øker også ved at barna må leve sammen med andre utsatte individer utenfor sin familie eller kulturelle gruppe over tid (Silove et al., 1997; Ajdukovic & Ajdukovic, 1993). Forskning har også vist at barns belastningsnivåer er assosiert med foreldrenes psykiske helse og evner til å mestre asylsituasjonen (Rudic et al., 1993; Almquist & Broberg, 1999). Tap av muligheten til å bevare tradisjonelle mors- og farsroller i en mottakskontekst og tap av kontroll kan være med på å øke risikoen for psykiske helseplager blant asylsøkerbarn (Borchgrevink, 2001; McKelwey & Webb, 1997). I noen tilfeller forekommer det en såkalt parentifisering ved at barna går inn i en rolle som foreldre for foreldrene (Skreslett, 2002). Depresjon og angst som en følge av traumer eller postmigrasjonsstress hos foreldre har blitt assosiert med alvorlige symptomer hos barn (Hjern, Angel & Jeppson, 1998). Forskning har også vist at katastrofer i opprinnelseslandet kan utgjøre en alvorlig tilleggsbelastning som går utover selv velfungerende flyktningeforeldres samvær med barna (Guribye, 2011). Helsepersonelloven - plikt til å ivareta barn som pårørende. Stortinget vedtok 19. juni 2009 endringer i helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenesten for å sikre at helsepersonell skal identifisere og ivareta det informasjons- og oppfølgingsbehov mindreårige barn som pårørende har. Endringene trådde i kraft 1. januar 2010.

3 3 Det vises til rundskriv is-5/2010 og lov om helsepersonell 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende og 25, tredje ledd. Opplysninger til samarbeidende personell, samt lov om spesialisthelsetjenesten 3-7a Om barneansvarlig personell mv. Helsepersonell skal bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av forelderens tilstand. Formålet med bestemmelsene er å sikre at barna blir fanget opp tidlig, og at det blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder blir alvorlig syk. Videre er formålet å forebygge problemer hos barn og foreldre Identifisering av sårbare asylsøkere og deres barn for å kunne gi oppfølging til barna og foreldrene, og for å sikre en forsvarlig saksbehandling. Barn av asylsøkere har samme rettigheter som andre barn i Norge, uavhengig av foreldres status, i tråd med prinsippet om ikke-diskriminering i barnekonvensjonen, art. 2. Det er viktig å få kartlagt helsesituasjonen til både barn og foreldre. Dette bør skje så raskt som mulig etter ankomst, for å sikre oppfølging av syke foreldre og deres barn. En tidlig kartlegging av helsesituasjonen er også viktig for å sikre at beslutningstakere i utlendingsforvaltningen har nødvendig helseinformasjon til å fatte riktige beslutninger. En asylsøker som er traumatisert, vil for eksempel kunne ha problemer med å kunne gjøre rede for sin sak på en utfyllende og sammenhengende måte. Utlendingsmyndighetene trenger kunnskap om søkerens helsesituasjon for å kunne tilrettelegge asylprosedyren videre etter søkerens særlige behov, og gjøre en kvalifisert vurdering av søkerens beskyttelsesbehov. Dette er viktig også av hensyn til de pårørende barna. Norge har ikke en formalisert prosedyre for identifisering av sårbare personer (Brekke m.fl. 2010). Legeforeningen har uttalt at det er behov for at psykisk helse hos nyankomne asylsøkere vurderes grundigere, og at lege eller psykolog i større grad må inn og vurdere behovet for videre utredning og behandling. (Den norske legeforening, 2008) Helseplager og sykdom kan også vise seg på et senere stadium i asylsøkerprosessen/oppholdet i Norge. Det er derfor viktig at man i mottak får helsemessig oppfølging og undersøkelser, og at man har rutiner for å melde videre til både utlendingsmyndighetene og helsetjeneste dersom personer viser tegn på somatisk eller psykisk sykdom som trenger oppfølging. (Vanlige regler for samtykke må selvsagt følges.) Mottaksansattes kompetanse på å se tegn på psykisk sykdom, bør styrkes. Det bør innføres en utvidet helseundersøkelse av asylsøkere kort tid etter ankomst til Norge. Undersøkelsen bør utføres av kvalifisert helsepersonell som kan identifisere psykisk syke personer, torturofre og andre sårbare personer, og henvise dem til grundigere undersøkelser. (jfr. NOAS anbefalinger i Fakta på bordet, s. 31). Det er verdt å se hen til den nederlandske ordningen, som vist til i Fakta på bordet (s. 28). Asylsøkerprosessen saksbehandlingen må ivareta barns rettigheter og behov Nettverket mener at det bør gjøres mer for å sikre at saksbehandlingen ivaretar hensynet til barns rettigheter og behov. Vi vil særlig peke på forvaltningens ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst, til barns rett til å bli hørt, til viktigheten av å vektlegge hensynet til barnets beste og til at saken avklares så raskt som mulig. Saken må være tilstrekkelig opplyst Jfr. Forvaltningslovens 17 (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt) skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at

4 4 mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. I saker som gjelder asylsøkere og deres barn, mangler ofte utdypende opplysninger om barnets situasjon, og det er ikke rutiner for å tilrettelegge for at barn blir hørt i alle saker som angår barnet. For asylsøkerne og deres barn er det ofte vanskelig selv å framskaffe dokumentasjon fra leger, psykolog, barnevern, skole etc. Mange fagfolk/-instanser er redde for å blande seg inn i saken eller ønsker ikke ekstraarbeid. Det er viktig at forvaltingen selv sørger for å innhente opplysninger om barnets situasjon. Barns rett til å bli hørt Vår erfaring er at barns rett til å bli hørt blir i varierende grad fulgt opp. I rapporten Å høre barn i utlendingssaker (2008) har forfatterne Lidén m.fl. gjenomgått UDI og UNEs praksis og kommet med sin vurdering. De konkluderer med at barns rett til å bli hørt ikke blir fulgt opp i alle typer saker, og slår fast at barns rett til å bli hørt er ubetinget og gjelder i alle typer saker. De kommer videre med anbefalinger i forhold til hvordan dette kan tilrettelegges for på ulike måter, og det kan skje enten direkte eller via en tredjeperson. Ved at barn får mulighet til å presentere sitt syn, kan barnet få en styrket opplevelse av å være inkludert, og det kan gi barnet erfaring med at deres opplevelser og erfaringer har betydning. Barn kan formidle viktig informasjon om deres egen situasjon fra deres eget ståsted, og det kan bidra til å opplyse saken. Det er selvsagt en del dilemmaer i forhold til at barn også kan komme til å si noe feil som kan brukes mot dem. Dette tar barn selv opp i Redd Barnas hefte Mens vi venter en hilsen fra barn som søker asyl i Norge (Redd Barna, 2011). Utlendingsmyndighetene er imidlertid pålagt å ikke bruke opplysninger fra barn på en slik at det slår negativt ut for barnet, og dette må følges opp. Det må tilrettelegges for at barn blir hørt på en skånsom måte, tilpasset det enkelte barn. Saksbehandlere som snakker med barn, bør ha barnefaglig kompetanse og kunnskap om å være barn i ulike kulturelle kontekster. FNs ekspertkomité for barns rettigheter (FNs barnekomité) har uttrykt bekymring over at barns rett til å bli hørt (jfr. barnekonvensjonens (BK) art. 12) ikke fullt ut er respektert i Norge og nevner spesielt at dette gjelder i utlendingssaker. (FNs barnekomités merknader til Norge i 2010, pkt. 24 og 25) Vektlegging av hensynet til barnets beste Ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, jfr. barnekonvensjonen art. 3. Hva som er til barnets beste er ikke entydig, og ulike faktorere spiller inn. Det er derfor er det viktig at noen med kompetanse på å vurdere barnets beste som gjør denne vurderingen. Faktorer som har betydning når barns beste skal vurderes er blant annet: Tilknytning til familie, venner og nærmiljø, barnets fysiske og psykiske helse, barnets sosiale fungering, muligheter til behandling osv. Stabilitet, forutsigbarhet, sosial inkludering og trygge omsorgspersoner er viktig faktorer for barns utvikling og trivsel. Utlendingsmyndighetene bør pålegges å benytte seg av barnefaglig ekspertise i saker for å foreta kvalifiserte vurderinger av hensynet til barns beste. Vi mener at det bør innhentes barnefaglige vurderinger fra en uavhengig fagperson som kjenner barnet. I tillegg bør utlendingsforvaltningen selv ha barnefaglige konsulenter som bistår når ulike hensyn skal vurderes opp mot hverandre og når barn skal høres. Vår erfaring er at hensynet til barns fysiske og psykiske helse i liten grad vektlegges av myndighetene ved beslutning om det skal innvilges opphold på humanitært grunnlag. Selv om legeerklæringer eller psykologerklæringer viser at barnet er traumatisert eller i ferd med å utvikle angst, så velger utlendingsmyndighetene å tillegge hensynet til barnet mindre vekt enn innvandringsregulerende hensyn. Vi mener dette er i strid med barnekonvensjonen.

5 5 FNs barnekomité har uttrykt bekymring for hvordan prinsippet om barnets beste følges opp i utlendingssaker: Komiteen er likevel betenkt over at prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, fortsatt ikke gjelder på alle områder som angår barn, som f.eks. i barnefordelingssaker og utlendingssaker, og at de som er ansvarlig for å ta hensyn til barnets beste, ikke alltid har god nok opplæring til å kunne foreta en grundig vurdering av hva som er til det beste for barnet i hvert enkelt tilfelle. 23. Komiteen anbefaler også parten å utarbeide retningslinjer for hvordan prinsippet skal anvendes i praksis, og lære opp alle som er involvert i prosessen med å finne ut hva som er best for barnet eller barna. (FNs barnekomités avsluttende merknader til Norge i 2010). Saksbehandlingstid En rask avklaring av saken vil ha stor betydning for barnets psykiske helse og styrke forutsetningene for å klare seg bra videre i livet. Saksbehandling og ev. anker vil nødvendigvis ta en del tid, men det er viktig at ventetida blir så kort som mulig. Før avklaring av om man får opphold i Norge, vil livet ofte bli satt på vent : Man vet ikke hva slags liv man skal forberede seg på, og mange er i denne perioden preget av å leve med vekslende håp og bekymring/fortvilelse. Mange blir deprimerte. Dersom man i tillegg blir gående passiv, vil det ofte føre til sterkere grad av depresjon og angst. Å korte ned saksbehandlingstida vil være et viktig ledd i å lette barns situasjon. Samtidig må det også gjøres ulike tiltak for at ventetida skal bli minst mulig belastende og for å bidra til å opprettholde barn og foreldres mestring. Forhold i mottak Barn og ungdom på asylmottak er en utsatt gruppe. En lang og uforutsigbar ventetid kan ødelegge muligheten til å ha en normal barndom. Barna bor i et miljø med mange som sliter, med skifte av mennesker, og stadige opplevelser med folk som får avslag eller får bli. Forholdene ved mottakene varierer sterkt. At forholdene skal være nøkterne, bør ikke bety at de skal være utrivelige. Selv om oppholdet i mottak er ment å vare midlertidig, blir mange familier sittende i måneder og år. Den psykiske helsen påvirkes av det miljøet man lever i, og dette må tas hensyn til ved utforming av mottakstilbud. Vi mener det må innføres standarder for hvilke forhold som kan tilbys barnefamilier i mottak. Asylsøkerbarn er først og fremst barn, og trenger i likhet med andre barn å ha et trygt hjemmemiljø med trygge omsorgspersoner og mulighet til lek og aktiviteter sammen med andre barn. I rapporten Medfølgende barn i asylmottak (Lidén, H. m.fl., 2011), skrevet på oppdrag fra Justisdepartementet, går forfatterne inn for en modell med mer permanente mottak for barnefamilier, helst med desentraliserte boenheter i gangavstand fra mottaket/senteret. I rapporten vektlegges viktigheten av tilgang på barnehage, skole, barnevern og helsetjenester, og det understrekes at understrekes det at barns mestring i stor grad avhenger av foreldres livssituasjon Fritidsaktiviteter, barnehage, skole Asylsøkere, og i enda større grad avviste asylsøkere, lever ofte under svært vanskelige forhold, der foreldrene ikke har rett til å jobbe, og familien sliter med dårlig økonomi og usikkerhet for framtida. Barn av asylsøkere og avviste asylsøkere bør få leve en så normal tilværelse som mulig på tross av vanskelige rammebetingelser. Det må tilrettelegges for at barn, uavhengig av egen og foreldres oppholdsstatus, får gå i barnehage og skole, og at de får delta i fritidsaktiviteter utenfor

6 6 asylmottaket. De som lever som ureturnerbare får i dag så lite økonomisk støtte at barna ofte ikke har muligheter til å delta i fritidsaktiviteter utenfor mottaket. Det er også ulik praksis på om barn innvilges plass i barnehage i kommunen. Vi mener det er nødvendig å sikre at retten til barnehageplass også innfris i forhold til disse barna. Barn skal ikke straffes for at familien blir i Norge uten oppholdstillatelse. Barnekonvensjonen omfatter alle barn, og barn skal ikke diskrimineres ut fra foreldres status (jfr. BK, art 2). I NOU 2011:10 sier Bergeutgvalget: Når det gjelder strukturelle rammebetingelses betydning for barns mestring, er det liten tvil om at nettopp grunn- og videregående skole og barnehage står i en særstilling. Disse institusjonene kan i stor grad sies å bidra til normalisering i en problematisk livssituasjon, de representerer en motvekt til usikkerhet og er samtidig viktige arenaer for integrering. Vi støtter Bergeutvalgets flertall som mener asylsøkerbarn må sikres rett til barnehage og videregående opplæring. Vi mener dette har stor betydning for barns helse og utvikling og bidrar til normalitet. Barnehage og skolegang blir særlig viktig i en situasjon der barna lever med ekstra belastninger i hverdagen. Foreldrestøttende tiltak Barns psykiske helsetilstand kan i stor grad knyttes til hvordan omsorgspersonene klarer å ivareta sitt omsorgsansvar under svært belastende forhold. (Helsedirektoratet. Veileder IS ) Asylsøkersituasjonen i seg selv er en stor belastning, og foreldrene har ofte så store ting å stri med at de ikke fungerer godt i omsorgsrollen. Tilrettelegging for selvbestemmelse, mulighet for arbeid, norskopplæring osv. kan bidra til at foreldre i større grad får opprettholde verdighet og voksenrolle og dermed også lettere vil kunne mestre foreldrerollen. Foreldrestøttende tilbud, som tilrettelagte foreldreveiledningskurs (ICDP) kan også bidra til å styrke foreldrekompetansen. At foreldre fungerer som foreldre er viktig uavhengig av om familien får avslag eller får bli. I den belastende situasjonen familien lever i, kan det være godt for barn å ha en støttende voksenperson utenfor familien. Gjennom for eksempel en støttekontakt eller avlastningshjem kan barn oppleve å ha noen som har overskudd til å være der for dem, og de kan få nye opplevelser og noen å dele tanker med. Når foreldre sliter, vil barn ofte være redde for å belaste foreldrene med sine egne bekymringer. Foreldre må også få oppfølging og hjelp til å takle sine problemer. Det kan dempe barns bekymring og ta fra dem noe av voksenansvaret som barn som pårørende ofte tar på seg. Barnevern Barn i asylmottak må, som andre barn, sikres rett hjelp til rett tid. Det bør etableres en god dialog mellom barneverntjeneste og mottak, slik at beboerne blir kjent med barnevernets rolle og tilbud, og slik at barnevernet lettere kan komme i en posisjon til å sette inn aktuelle hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt. Oftest vil det dreie seg om å sette inn forebyggende tiltak og hjelpetiltak i dialog med familiene, men der det er nødvendig må også andre tiltak iverksettes for å ivareta barnet. Mottaksansatte bør i utgangspunktet oppfordre foreldre til selv å oppsøke barnevernet ved behov, men må også ta ansvar for å melde bekymring til barnevernet ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Helsetjenester Asylsøkere har i utgangspunktet lik rett til helsetjenester som andre i Norge. Helsearbeidere har en lovpålagt plikt til å yte hjelp i form av øyeblikkelige helsetjenester når det antas at hjelpen er påtrengende og nødvendig. I praksis er det likevel et varierende tilbud til asylsøkere, spesielt etter de har fått avslag på asylsøknaden (Brekke & Vevstad, 2007). Statens Helsetilsyn (2004) avdekket betydelige regionale forskjeller med hensyn til helsetjenester til asylsøkere og flyktninger. Det er også en tendens til at asylsøkerbarn settes på vent for hjelp inntil rammebetingelsene er på plass (Dybdahl, Christie & Eid, 2007). Det er opprettet flere kompetansesenter som skal bistå helsetjenestene i å øke kompetansen om blant annet vold og traumatisk stress. Det eksisterer likevel

7 7 per i dag ingen fremragende sentre som faktisk tilbyr konkrete tilpassede helsetjenester for asylsøkerbarn i Norge (Pastoor, 2010). En helhetlig tilnærming UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger (2002, i Dybdahl, Christie & Eid, 2007), anbefaler helhetlige tilnærminger til asylsøkerbarn, inkludert behov for å ivareta fysisk helse, psykososial støtte, ernæring, skole, familiegjenforening, og personlig frihet og sikkerhet. Det kan være nyttig med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom barnevern, lege, psykolog, advokat og myndigheter osv. Lengeværende barn Nettverket et svært bekymret over situasjonen til de lengeværende barna, og mener myndighetene må ta sitt ansvar for å finne en løsning som ivaretar barna. Det skader barn å leve i uvisshet i mange år, med livet på vent. Mye forskning viser at psykisk belastning inntrer mens familien er i mottakslandet. I forhold til lengeværende barn argumenteres det med at foreldre er ansvarlige for situasjonen når de nekter å forlate landet etter å ha fått avslag. Myndighetene har imidlertid gjennom ratifisering av barnekonvensjonen påtatt seg en forpliktelse for å sikre at barns rettigheter overholdes og at barns beste skal vare et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Barn skal ikke straffes for foreldres valg. Det er godt dokumentert at barn blir skadd av å leve lenge i en uavklart situasjon der familien er (avviste) asylsøkere. En dansk undersøkelse av papirløse barn og ungdom i kirkeasyl viste at alle, med unntak av en 1-åring, hadde alvorlige barnepsykiatriske lidelser (Vitus og Nielsen, 2011). Rammeforhold inkl. oppvekst med foreldre som er stressede og psykisk og/eller somatisk syke foreldre er svært alvorlig med langtrekkende konsekvenser for liv og helse. Dette beskrives sterk i boka Asylbørn i Danmark (ibid). I Sverige ble den en stor debatt etter at offentligheten ble kjent med at 424 flyktningbarn i Sverige sluttet å snakke, bevege seg og nektet å ta til seg mat. I journalisten Gellert Tamas bok "De apatiska. Om makt, myter og manipulasjon" (2009) gjennomgås behandlingen av apatiske flyktningbarn. Politikere mente at foreldrene manipulerte barna til å spille syke for å få oppholdstillatelse, det ble til og med spekulert på om de forgiftet barna. Politikerne måtte snu, det ble en svær offentlig oppvask og amnesti ble innvilget alle. Psykolog Karl Eldar Evang skriver på Justisdepartementets innspillsside til stortingsmeldingen om Barn på flukt: "Det å bo over flere år på asylmottak vil for et barn eller en ungdom innebære en ytterligere nedbrytning av tilknytning og tillit til omverdenen som er nødvendig for å fungere godt som menneske. Flukten og oppbruddet fra kjente omgivelser og nettverk er en svært alvorlig belastning i seg selv. Når dette etterfølges av langvarig usikkerhet og ustabile omgivelser over tid i et asylmottak, og mangel på en strukturert og framtidsrettet og meningsfull situasjon med gode voksenfigurer som gir stabil kontakt, ev. mangel på psykologisk behandling, da vil gamle og nye traumer veve seg sammen og forsterke hverandre, og da skader vi barna alvorlig" Vi mener det er nødvendig å sette en grense for hvor lenge barn kan leve med livet på vent, med usikkerhet og frykt for framtida. Jo lengre tid som går, jo verre er det for barna. Nettverket foreslår en grense på maksimum 3 år. Det er lang tid i et barns liv. Dersom det ikke har lyktes å få avklart situasjonen og ev sendt ut familien innen 3 år, må barnet med familie innvilges opphold, så sant dette anses å være til barnets beste. Barnet opparbeider seg reell tilknytning all den tida barnet er her, så all tid må medregnes, ikke bare tid med lovlig opphold.

8 8 Behov for mer forskning og synliggjøring av konsekvenser dagens praksis har for barn Vi mener det bør gjøres mer forskning på hvilke konsekvenser dagens praksis har på barn og deres helse og utvikling. Det bør bl.a. ses mer på forhold i mottak og konsekvenser av lang ventetid, og det bør undersøkes hvordan det faktisk går med barna og familiene som blir utsendt. Dersom man velger å ha en praksis der innvandringsregulerende hensyn tillegges mer vekt enn hensyn til barn, skal man være klar over hvilke konsekvenser dette faktisk har for barna. Kunnskap om konsekvenser for barn må også synliggjøres overfor offentligheten. Nasjonalt nettverk for temaet Når barn i minoritetsfamilier er pårørende mener at regjeringen må: Forskriftsfeste at utlendingsmyndighetene skal innhente uttalelser fra uavhengig fagperson med barnefaglig kompetanse og kjennskap til barnet. Utlendingsforvaltningen må også ha ansatte rådgivere med særlig kompetanse på barns beste vurderinger. Sørge for at utlendingsmyndighetene har rutiner som sikrer at det tilrettelegges for at barn får innfridd sin rett til å bli hørt i alle saker der barn er berørt. Utarbeide en forskriftsbestemmelse som vil sikre at barnets beste og tilknytning til riket i praksis vektlegges tyngre enn innvandringspolitiske hensyn Iverksette tiltak som sikrer en langsiktig løsning for de lengeværende barna og at det settes en grense på hvor lenge et barn kan leve på vent i Norge. Vi anbefaler at grensen settes på maks 3 år. Sikre at retur av barn kun gjennomføres etter en grundig barnets beste vurdering og at uttransportering skjer på en så skånsom måte som mulig. Sikre at barn ikke returneres til en tilværelse der deres menneskerettigheter ikke respekteres. Regjerningen må klargjøre at Dublin-forordningen ikke bør følges kategorisk. Sørge for at situasjonen til barn i asylmottak forbedres og at deres individuelle behov ivaretas, bl.a. ved å sørge for nok ressurser til asylmottakene og at alle mottak har tilstrekkelig antall ansatte med barnefaglig kompetanse som er skolerte på barn som pårørende. Utvide den obligatoriske helsesjekken ved ankomst. Sørge for at barn og foreldre får en helsesjekk som innbefatter vurdering av psykisk helse. Sikre at barn som pårørende får oppfølging i tråd med helsepersonellovens bestemmelser. Styrke samarbeidet mellom aktuelle instanser som asylmottaket, barnevern og UDI for å sikre at asylsøkerbarn ivaretas og får tilstrekkelig oppfølging. Foreta en juridisk utredning av utlendingsloven opp mot FNs barnekonvensjon, som en oppfølging av meldingen. Ta initiativ til mer forsking på feltet Vi takker for muligheten til å få komme med innspill på tampen av arbeidet med stortingsmeldingen om barn på flukt. Vi stiller oss gjerne til disposisjon dersom dere ønsker utdypende opplysninger eller dialog om de tema vi har tatt opp. Vennlig hilsen Siri Gjesdahl Leder BarnsBeste Kjersti Holden Fagrådgiver, BarnsBeste

9 9 Referanser Ajdukovic, M., & Ajdukovic, D. (1993). Psychological well being of refugee children. Child Abuse and Neglect, 17, Almqvist, K., & Broberg, A.G. (1999). Mental health and social adjustment in young refugee children 3 1/2 years after their arrival in Sweden. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 38(6), Angel, B., Hjern, A., & Ingleby, D. (2001). Effects of war and organized violence on children: A study of Bosnian refugees in Sweden. American Journal of Orthopsychiatry, 71(1), Berg, B., Sveaas, N., m.fl. (2005) Det hainnle om å leve. Tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak. Trondheim: SINTEF IFIM. Borchgrevink, M. (2001). Fra asken til ilden eller ny livskraft? Flyktningers psykiske helse og norsk politikk i praksis. Linjer: 2(11). Brekke, J.P., Sveaas, N., Vevstad, V. (2010) Identifisering av sårbare grupper blant asylsøkere i Norge og EU en komparativ studie. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2010:14 Brekke, J. P. & Vevstad, V. (2007). Reception Conditions for Asylum Seekers in Norway and the EU. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning. Burnett, A., & Peel, M. (2001). Health needs of asylum seekers and refugees. British Medical Journal, 322, Davies, M., & Webb, E. (2000). Promoting the psychological well-being of refugee children. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 5(4), Den norske legeforenings rapport Likeverdig helsetjeneste? Om helsetjenester til ikke-vestlige innvandrere (mai 2008) side 27. Dybdahl, R., Christie, J. & Eid, J. (2007). Psykososialt arbeid med barn og familier som er asylsøkere og flyktninger i Norge. Tidsskrift for Norsk psykologiforening, 11, Gellert Tamas (2009). De apatiska. Om makt, myter og manipulasjon. Natur & Kultur Guribye, E. (2011). No God and No Norway : collective resource loss among members of Tamil NGO's in Norway during and after the last phase of the civil war in Sri Lank. Int J Ment Health Syst. 2011; 5: 18. Helsedirektoratet (2010) Veileder IS Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Hjern, A., Angel, B., & Jeppson, O. (1998). Political violence, family stress and mental health of refugee children in exile. Scandinavian Journal of Social Medicine, 26(1), McKelvey, R.S., & Webb, J.A. (1997). A prospective study of psychological stress related to refugee camp experience. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 31(4),

10 10 Lidén, H., Seeberg, M. L., Engebrigtsen,A (2011). Medfølgende barn i asylmottak - livssituasjon, mestring, tiltak. (SFI rapport 2011:1). Institutt for samfunnsforskning. Lidén, H., Rusten, H. & Aarset, M.: (2008) Å høre barn i utlendingssaker (SFI rapport 2008:2). Institutt for samfunnsforskning. Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) (oktober 2010). Fakta på bordet. NOAS anbefalinger for bedre opplysning av asylsaker. Pastoor, L. d. W. (2010). Reception conditions for asylum seeking and refugee children in Norway. Nordic Network for Research on Refugee Children, Helsinki: January 2010, Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Redd Barna (red. Bjune, M.C.)2011. Mens vi venter en hilsen fra barn som søker asyl i Norge Rudic, N., Rakic., V., Ispanovic-Radojkovic, V., Bojanin, S., & Lazic, D. (1993). Refugee children and young people in collective accommodation. In P. Kalicanin & J. Bukelic (Eds.), The stresses of war (pp.85-89). Belgrade: Institute for Mental Health. Sinnerbrink, I., Silvone, D., Field, A., Steel, Z., & Manicavasagar, V. (1997). Compounding of premigration trauma and post-migration stress in asylum seekers. The Journal of Psychology, 131(5), Skreslett, A. (2002). Hvordan opplever flyktning- og asylsøkerforeldre sine barn? Samstemmer deres oppfatninger med våre faglige vurderinger? Linjer, 2(12). Sourander, A. (1998). Behavior problems and traumatic events of unaccompanied refugee minors. Child Abuse and Neglect, 22(7), Thomas, T. & Lau, W. (2002). Psychological Well Being of Child and Adolescent Refugee and Asylum Seekers: Overview of Major Research Findings of the Past Ten Years. National Inquiry into Children in Immigration Detention. Sydney, NSW: The Human Rights and Equal Opportunity Commission of Australia. Vitus og Nielsen (red), (2011). Asylbørn i Danmark. En barndom i undtagelsestilstand. Hans Reitzels forlag NOU 2011: 10. I velferdsstatens venterom. Mottakstilbudet for asylsøkere

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo (1?) Redd Barna Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 13 MAI 2009 ato 24.04.2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Oversikt. Asylbarn som pårørende. Barn som pårørende. Asylbarn - foreldrenes bagasje eller noe mer? Barns Beste Sammendrag - Lovbestemmelsene

Oversikt. Asylbarn som pårørende. Barn som pårørende. Asylbarn - foreldrenes bagasje eller noe mer? Barns Beste Sammendrag - Lovbestemmelsene Asylbarn - foreldrenes bagasje eller noe mer? Hjelperes utfordring i arbeidet med asylsøkerfamilier. Barn som pårørende i minoritetsfamilier Kristiansand 22.5.12 Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Barne-og

Detaljer

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Barneombudet mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratet Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov

Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov Barnets beste, barnefaglig

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Høring NOU 2011 10 I velferdsstatens venterom om mottakstilbudet for asylsøkere

Høring NOU 2011 10 I velferdsstatens venterom om mottakstilbudet for asylsøkere -- Det Kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 2011/53657-3 Arkivkode: 008 12.01.2012 Høring NOU 2011 10 I velferdsstatens venterom om mottakstilbudet for

Detaljer

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2011/01863-5 008 13.01.2012 Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012 Oversikt Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Konferansen Barn på flukt, Oslo 4.5.12 overlege, Ph.D. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Sandnes, Stavanger Universitetssykehus Hva er psykisk

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013 Oversikt Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv Seminar 4.9.13 RVTS- Midt Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Barne og Ungdomspsykiatrisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Barns behov

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høring - NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker

BARNEOMBUDET. Høring - NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet, Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 11/00969-2 Anders Prydz Cameron 008;O;AS/MIN 27.9.2011 Høring

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran. Utlendingsrett- og Barnevernrett

RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran. Utlendingsrett- og Barnevernrett RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran Utlendingsrett- og Barnevernrett Internasjonale Menneskerettigheter Utlendingsloven gir internasjonale regler fortrinnsrett foran loven FNs Verdenserklæring

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Høring - endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014 BARNEOMBUDET Justis- og beredskapsdepartementet, innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@jd.dep.no Sendes også på e-post til: tonje.falch-nevand@jd.dep.no Deres ref: Vår ref:

Detaljer

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning Søknadsskjema i for nasjonale kompetansetjenester Viktig bakgrunnsinformasjon: Se dokumentet Innledning og veiledning for søknader om nye nasjonale kompetansetjenester Helseforetak Sørlandtes Sykekus HF

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor En av de store samfunnsendringene i vår tid er synet på barn. I Norge ser vi ikke på barn bare som en del av familien, men som individer med

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF.

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Dette er en tilleggsavtale til avtale mellom H, FrP, KrF og V på asyl- og innvandringsfeltet. Følgende er allerede besluttet: Det

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap

Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Møte hos Fylkesmannen i Aust-Agder 07.10.15 Regiondirektør Tormod Stavenes UDI i beredskap Årsak: Ekstraordinær tilstrømning av asylsøkere Region og mottaksavdelingen

Detaljer

Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II)

Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II) DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Dato: 03.02.2016 Vår ref: 16/99-2 WEF (16/3480) Deres ref: Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning 29.3.2016 Tilskudd iil vertskommuner for asylmottak Øomsorgssenter - UDIREGELVERK UDI rundskriv ~~ Snarvei til vedlegg Dokument-ID : RS 2011-025 Saksnummer : 15/08669-4 Sist endret : 23.02.2016 Dokumentdato

Detaljer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Familie- og kulturkomiteen Stortinget Familie-kultur@stortinget.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 22.04.13 Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Anbefalinger til norske myndigheter. Enslige mindreårige asylsøkere

Anbefalinger til norske myndigheter. Enslige mindreårige asylsøkere Anbefalinger til norske myndigheter Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere Anbefalinger til norske myndigheter NOAS 2014 Norsk organisasjon for asylsøkere www.noas.no noas@noas.org

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar NOU 2010: 3 "Drap i Norge i perioden 2004-2009"

BARNEOMBUDET. Høringssvar NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004-2009 BARNEOMBUDET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 10/01208-3 Tone Viljugrein 008;O;KRI 18.10.2010 Høringssvar NOU 2010: 3 "Drap i Norge

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010 Rundskriv Landets kommuner og bydeler ved barneverntjenesten Landets asylmottak ordinære og de for enslige mindreårige Landets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Landets fylkesmenn Nr. Vår

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse

Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse Line Ø. Angeloff Master of Public Health, Nordisk Högskola för Folkhälsovetenskap

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.une.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

NOAS ANBEFALINGER FOR BEDRE OPPLYSNING AV ASYLSAKER. FAKTA PÅ BORDET NOAS anbefalinger for bedre. opplysning av asylsaker i første instans

NOAS ANBEFALINGER FOR BEDRE OPPLYSNING AV ASYLSAKER. FAKTA PÅ BORDET NOAS anbefalinger for bedre. opplysning av asylsaker i første instans NOAS ANBEFALINGER FOR BEDRE OPPLYSNING AV ASYLSAKER FAKTA PÅ BORDET NOAS anbefalinger for bedre opplysning av asylsaker i første instans Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), oktober 2010 NOAS ANBEFALINGER

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

Organisasjonen. Voksne for Barn

Organisasjonen. Voksne for Barn Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende Mandatet Samle, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om barn som pårørende fra Norge og andre land Vise fram gode samhandlingstiltak Legge

Detaljer

Det er et mål at personer uten lovlig opphold returneres raskt, og primært med assistert retur, men om nødvendig med tvang.

Det er et mål at personer uten lovlig opphold returneres raskt, og primært med assistert retur, men om nødvendig med tvang. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2014/04527-1 05.12.2014 Status uttransporteringer av lengeværende barn I tildelingsbrevet for 2014 har

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Innspill fra BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende til arbeidet med ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene

Innspill fra BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende til arbeidet med ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene 1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Innspill fra BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende til arbeidet med ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Barn som pårørende Helse Nord 20.04.2010

Barn som pårørende Helse Nord 20.04.2010 Barn som pårørende Helse Nord 20.04.2010 FøreVar- prosjektet 3-årig prosjekt i Helse Nord, 2009-2011 Prosjektleder Bjørg Eva Skogøy Erfaringskonsulent Elisabeth Heldahl, 20% Barne- og voksenpsykiater Kristin

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer