KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEINNKALLING REVISJON AV KOMMUNENS BESTEMMELSER FOR GRAVING I BYENS GATER

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVALG: TEKNISK HOVEDUTVALG MØTENR.: 03/4 MØTETID: KL 13:00 MØTESTED: BRANNSTASJONEN ØVRE ENGGATE, Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møte etter nærmere avtale. SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 03/16 VEDR. PLANLEGGING OG FREMDRIFT FOR NY STORKAI Q72 PS 03/17 PS 03/18 REVISJON AV KOMMUNENS BESTEMMELSER FOR GRAVING I BYENS GATER NORDDALSVEIEN 32 D - SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT N09 Teknisk Hovedutvalg i Kristiansund, den 02. Mai 2003 For leder Robert Olsen Arbeiderpartiets gruppe møter kl Borgerlig gruppe møter kl SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 03/16 VEDR. PLANLEGGING OG FREMDRIFT FOR NY STORKA Q72 PS 03/17 PS 03/18 REVISJON AV KOMMUNENS BESTEMMELSER FOR GRAVING I BYENS GATER NORDDALSVEIEN 32 D - SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT N09

2 Side 2 av 9 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/2424/4166/03 Q72 Eivind Raanes Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Teknisk hovedutvalg /16 VEDR. PLANLEGGING OG FREMDRIFT FOR NY STORKAI Det legges nå frem et oppdatert forprosjekt for ny Storkai. Dette danner grunnlag for å gi en status over planleggingen med vekt på aktuelt utbyggingsalternativ og diskutere fremdriften for prosjektet i henholdsvis havnestyret, teknisk hovedutvalg og formannskapet. Bakgrunn Storkaia ble bygget under første verdenskrig i årene Kaias tilstand er etter hvert blitt svært redusert og ved årsskiftet 2002/2003 ble det nødvendig å stenge av de ytre 3/4 av kaia for kjøretrafikk. På innsiden av Storkaia er det dessuten en rekke små kaianlegg, de fleste private. Disse småkaiene er dels oppført som betongkaier og dels som tørrmurer med oppfylte arealer innenfor. Tilstanden til flere av disse kaibitene er også dårlig. Planleggingen av ny Storkai har foregått i 3 etapper: 1) 1995, forprosjekt utarbeidet av Multiconsult/Noteby 2) 1999, revidert forprosjekt fra Selberg Arkitektkontor og Multiconsult/Noteby 3) utarbeiding av reguleringsplan samt oppdatering av forprosjektet av Selberg Arkitektkontor og Multiconsult/Noteby I forprosjektet fra 1995 ble det undersøkt flere alternativer. Dette omfattet ulike konstruksjonsløsninger samt rehabilitering av eksisterende kai. Konklusjonen var at det var uaktuelt med rehabilitering og at det måtte bygges en ny kai. Det ble også sett på et alternativ med fylling. Man antok at dette ble omfattende, komplisert og kostbart. Fylling med tilhørende skråning medfører at skipskaia kommer relativt langt ut, m, for å skaffe tilstrekkelig dybde for tilflott av skip. Fylling ble den gang ikke ansett som noe aktuelt alternativ, og ble derfor ikke nærmere utredet. Sentralt ved revideringen av forprosjektet i 1999 var å tilrettelegge for et bedre samspill mellom havn og sentrum. Det ble pekt på behovet for å få snudd en utvikling, som hadde ført til at Storkaia var blitt en bakside til sentrum. I stedet burde man satse på Storkaia som en attraktiv front med god miljøprofil, som kan skape ny aktivitet i sentrum. Med de nye utviklings- og miljøgrep fremsto forprosjektet fra 1998 som langt mer attraktivt enn tidligere planer. Kristiansund formannskap behandlet i møte , sak 127/2000, retningslinjer for ny Storkai. Det ble vedtatt at man i reguleringsplanleggingen skulle legge forprosjektet fra 1998 til grunn og at det skal vurderes om Storkaia kan avlaste Kaibakken for trafikk, jfr. innspill i prosjekt Sentrums-utvikling. Det ble innhentet tilbud på utarbeiding av reguleringsplan, og planarbeidet

3 Side 3 av 9 ble igangsatt i På bakgrunn av den omfattende lokaliseringsdebatten omkring kjøpesenter, ble regulerings-planarbeidet delvis stilt i bero inntil dette spørsmålet fikk nærmere avklaring. Da det i 2002 ble oppdaget at nedbrytningen av Storkaia skjer raskere enn tidligere observert, regnet man med å ha et godt utgangspunkt for å komme raskt i gang med bygging av ny kai. Nye vurderinger av prosjektet i 2002 Det finnes ikke egnede alternativer til Storkaia som viktig avlastnings-/servicekai andre steder innenfor Kristiansund havn. Den må derfor opprettholdes som sentral kai også i fremtiden. Samtidig siktes det mot at området skal bli en attraktiv del av sentrum. Det må lages realistiske planer som ivaretar alle disse hensyn. Havnevesenet stilte i 2002 spørsmål om planene som var vist i forprosjektet fra 1999 var godt nok egnet til å balansere de delvis kryssende hensyn og om kailøsningen der var fremtidsrettet og hadde den nødvendige fleksibilitet for ulike brukssituasjoner. Konkret ønsket havnevesenet en markert større avstand fra kaifront til kommunal gate og bebyggelse, spesielt på det smale, midtre partiet av Storkaia. For å skaffe mulighet for et større og følgelig dyrere prosjekt var det nødvendig finne frem til en billigere kailøsning slik at kostnadene totalt sett ikke skulle bli større enn tidligere. Havnevesenet mente man ville oppnå dette med en fyllingskai for ny gate og egen, lett skipskai på utsiden. Teknisk etat fant dette interssant. Multiconsult/Noteby ble bedt om å foreta en grov vurdering om ny løsning kunne konkurrere med den større betongkaien, som var beskrevet i tidligere forprosjekt. Konsulenten fremla en foreløpig vurdering i november Resultatene tydet på at løsningen teknisk sett vil være mulig, selv om det er vanskelige forhold for etablering av en stabil fylling på deler av strekningen langs Storkaia. Nytt forprosjekt 2003 Det er i 2003 utført et omfattende arbeid med oppdatering av tidligere forprosjekt. Det er foretatt bunnkartlegging og andre grunnundersøkelser for registrering av dybder, forurensning, mektighet og sammensetning av løsmasser, utført analyser av fundamentering av massiv fylling samt foretatt vurderinger av gateanlegg, kai, miljøanlegg mv. Resultatet av disse undersøkelser og planleggingen bekrefter at fyllingsalternativet lar seg realisere. Det må foretas undervannsprengning på et parti på ca. 35 m lengde, mudring til bart fjell på en strekning på ca. 220 m samt anlegge motfyllinger for å etablere et fundament for den store steinfyllingen på opptil 35 m høyde. I syd er det et relativt stort område med bløt marin leire med så stor mektighet at det ikke er rasjonelt med mudring. I dette området er det dessuten registrert forurensninger i det øvre laget av bunnsedimenter. Steinfyllingen i syd vil kreve ekstra tiltak samtidig som oppfyllingen må skje over lengre tid, 1,5 2 år, for å gi en stabil fylling. Totalt vil det medgå ca m3 til den planlagte fyllingen langs Storkaia. Byggekostnadene kan reduseres noe i forhold til tidligere løsning. Besparelse er betinget av at skipskaien ikke bygges med sammenhengende dekke for hele bredden mellom kaifront og planlagt gate (fylling). Det planlegges 3 sentrale, brede ramper, som forbinder kai og gate. Dette medfører at det blir et åpent rom mellom skipskai og fylling der det ikke er ramper. Oppdaterte overslag viser: Kostnaden til ny løsning anslås til ca. 102 mill. kr. +/- 10 %. (Fiskerikaidelen utgjør 11,23 mill. kr. av dette. Oppdatert overslag for kai iht. tidligere forprosjekt kommer på ca. 108 mill. kr. +/- 10 %. Fyllingskai med dekke i full bredde (ikke kanal) kommer på ca. 116 mill. kr. +/- 10 %, og anses som uaktuelt av økonomiske årsaker. Det ekstra merareal som et slikt evt. alternativ

4 Side 4 av 9 gir, vil det neppe være rasjonell anvendelse for annet enn til parkering. Slik utnyttelse og en unødvendig stor kaiflate bør unngås, da det ikke underbygger miljøsatsingen i prosjektet og generelt vil virke for massivt og dominerende i forhold til bybildet. En fylling langs Storkaia vil gi en permanent løsning. Et betongdekke på søyler iht. tidligere forprosjekt vil ha begrenset levetid, år, og kreve et etterhvert kostbart vedlikehold. Den nye løsningen omfatter riktignok også en helt eller delvis en betongkonstruksjon for den lette skipskaien. Dette blir imidlertid en vesentlig mindre kai, som blir lett tilgjengelig og ikke vil kreve noe stort vedlikeholdsprogram. Fylling vil være gunstig for fundamenteringen av bygninger og kaibiter innenfor Storkaia. En fylling vil i større grad enn betongkai dessuten være mer fleksibel for legging og vedlikehold av ledninger for vann, avløp, kabler etc. Et annet viktig moment er kommende strenge beredskapskrav gitt i nye internasjonale retningslinjer fra IMO/ISPS-koden, som er ventet å gjelde fra Med nytt kaikonsept, som gir mulighet for å stenge adkomsten mellom kaiplan og gate/bygninger langs Storkaia, blir det vesentlig enklere å håndtere de nye IMO-krav. Kommunen ønsker at Storkaia i fremtiden igjen skal fungere som hovedgate og dempe biltrafikken i Kaibakken. Det vil da være viktig at fremkommeligheten langs Storkaia ikke blir hindret. Å sikre større avstand mellom kai og gate og enkel kontroll av adkomsten til skip langs kai har altså fått klart økt betydning enn tidligere i planleggingen. Det må unngås at det blir påkrevd med skjemmende lange og høye gjerder langs Storkaia eller at den må avstenges for trafikk i perioder for å etterkomme sikkerhetskrav til skip langs kaien. Åpning mellom fylling og skipskai med rampeløsning for tilkomst til kai, kan estetisk sett være fordelaktig, selv om noen kan ha motforestillinger også til dette. Åpningen mellom kai og fylling kan, alt etter utforming, bli et attraktivt innslag, og videre kan fylling og kai/ramper få tiltalende løsninger, slik at totalinntrykket av området fremstår som positivt i bybildet. Informasjon Det er gitt en del informasjon til gårdeiere og næringsdrivende om den nye kailøsningen i forbindelse med de siste trafikkreguleringer, som er innført av hensyn til sikkerheten. Ved disse anledninger har man forklart at den nye løsningen ville kreve mye av ekstra undersøkelser og forlenge forberedelsene frem til man kan starte kaibygging med rundt regnet et halvt år. Byggestart vil dessuten være avhengig av tidspunkt for fullstendig finansiering av prosjektet. Selv om alle berørte i området ønsker raskest mulig å få en ny kai, har det vært forståelse for at det bør bygges en mest mulig fremtidsrettet løsning og at det vil være en stor fordel for næringslivet i området at skipskaien får økt avstand til gate/bebyggelse. At ny løsning kan redusere kostnadene med ca. 5 mill. kr. i forhold til tidligere planer, vil også bety mye for å klare å få finansiert prosjektet. Det er først nå ved oppdatering av forprosjektet at man har fått tilstrekkelig oversikt og kan gi klar informasjon om løsninger, fordeler og ulemper i forhold til tidligere planer. Samtidig med at det legges frem en statusrapport om prosjektet til havnestyret, teknisk hovedutvalg og formannskapet, blir det også holdt et offentlig informasjonsmøte om utarbeiding av reguleringsplanen. Regulerings-planen omfatter utenom kai/gate også bebyggelsen mellom Storkaia og Storgata, der bl. a. planene om et stort kjøpesenter inngår. I informasjonsmøtet, som er planlagt holdt 14. mai 2003, vil det primært bli orientert om innrettingen av reguleringsplanen og innhentet synspunkter på dette.

5 Side 5 av 9 Videre arbeid Det må tas forbehold om eventuelle ekstra undersøkelser, som kan ta tid og forlenge tiden til planlegging i forhold til det som skisseres her. Dette vil bl. a. avhenge av hvilke tilbakemeldinger som kommer fra behandlingene i havnestyre, teknisk hovedutvalg og formannskap, informasjonsmøtet om reguleringsplanen samt andre innspill, bl.a. fra kulturmyndigheter og andre sentrale faginstanser. Man håper at følgende fremdrift kan la seg gjennomføre: a) Arbeid med reguleringsplan for Storkaia-området offentlig informasjonsmøte 14. mai gangs behandling i plan- og bygningsrådet 19. juni 2003 offentlig ettersyn juli august gangs behandling i plan- og bygningsrådet desember 2003 sluttbehandling i formannskap/bystyre februar 2004 b) Marinarkeologiske undersøkelser feltarbeid mai juni 2003 rapport august 2003 c) Prosjektering av ny kai- og gateløsning innhenting konsulentbistand juni 2003 detaljprosjektering august november 2003 anbudsdokumenter november desember 2003 d) Finansiering søknad om statlige tilskuddsmidler april 2003 søknad om statlige midler, oppfølging mars 2004 private tilskuddsmidler mai desember 2003 kommunal budsjettbehandling august desember 2003 e) Byggearbeider innhenting anbud januar februar 2004 anta anbud mars 2004 byggestart april 2004 ferdigstillelse ny Storkai tidligst desember 2005 Usikkerheten er stor for noen av disse aktiviteter. Det kan selvsagt være mulig å korte inn tidsbruken på enkelte felt, men erfaringer fra andre prosjekt tilsier at det kan komme til å ta lengre tid enn her skissert før man kan starte byggearbeidene. Målsettingen er selvsagt en snarlig byggestart. På grunn av de spesielle fyllingsarbeider og at deler av disse trenger tid m.h.t. stabilisering vil det for øvrig være ønskelig å starte fylling tidligere enn det som er vist ovenfor. Ideelt bør arbeidet med fylling (lekterbasert) starte i desember 2003 hvis reguleringsplanen da er så godt avklart og det ikke foreligger hinder for en tidligfase for anleggsarbeider. Oppsummering Det oppdaterte forprosjektet for ny Storkai viser at det nye alternativet med større grad av adskillelse av skipskai og gate gir en mer hensiktsmessig løsning for havn, miljø, trafikk og generelt for byutviklingen i denne viktige delen av sentrum. Samtidig kan det nye alternativet redusere byggekostnadene i forhold til tidligere planer. Fylling for gatedelen vil gi en varig konstruksjon, som gir minimalt av vedlikehold. Dette er også tillagt stor betydning i valg/anbefaling av alternativ. Det er dessuten viktig at Storkaia på nytt kan

6 Side 6 av 9 gi avlastning for biltrafikken i Kaibakken og at fremkommeligheten langs Storkaia ikke blir hindret av skip langs kai. Dette sikres klart best i det nye alternativet. Den økte fleksibilitet og mulighet for langt enklere å oppfylle kommende krav fra IMO til beredskapssikkerhet for supplyskip og cruiseskip oa., er et nytt, viktig moment. Til sammen er det altså flere faktorer og hensyn, som i sum gjør det naturlig å utpeke det nye kaikonseptet som den ønskelige løsning for ny Storkai. At den nye kailøsningen ser ut til å kreve noe mer med hensyn til design, utforming og materialbruk for å passe godt inn i bebyggelsen og bybildet, er det likevel viktig å ta med seg i den videre planleggingen. Fremdriften for et mer omfattende prosjekt enn tidligere utredet løsning vil ta lengre tid da det er flere nye forhold, som må avklares. Selv om planleggingen kan komme til å ta vesentlig lengre tid enn det som, kanskje vel optimistisk, er skissert foran, anses det som klart viktigere å få et mer hensiktsmessig anlegg, som dessuten kan redusere byggekostnadene med et betydelig beløp. Vi vil på denne bakgrunn legge saken frem for teknisk hovedutvalg med følgende forslag til Teknisk hovedvalg tar saken til orientering VEDTAK: Kristiansund den Just Ingebrigtsen kommunalsjef Håkon J. Hovland byingeniør

7 Side 7 av 9 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/1061/3918/03 N09 Bjørn Tage Andersson Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Teknisk hovedutvalg /17 REVISJON AV KOMMUNENS BESTEMMELSER FOR GRAVING I BYENS GATER OG VEIER HISTORIKK Gravebestemmelsene ble sist revidert i 1980 og tiden er nå moden til å oppgradere disse til dagens standard som setter høyere og mer detaljerte krav til aktører som skal grave i byens gater. Siden det kommunale vegnettet har meget knappe midler til vedlikehold og reasfaltering er det viktig at investert kapital blir best mulig tatt vare på. Ved graving i gaten vil vegdekket alltid få en viss reduksjon i standarden. Ved å håndheve gravebestemmelsene på en strikt måte ønsker vi å begrense skadevirkningene etter graving i byens gater og veier. Vi har brukt NKF`s retningslinjer for gravearbeider i kommunal veg som rettleder ved utarbeidelsen av forslaget til nye gravebestemmelser. Dessuten har vi brukt malen fra en tilsvarende kommune ( Porsgrunn ) som nylig har revidert sine gravebestemmelser. ENDRINGER Det nye forslaget til gravebestemmelser er mye mer detaljert og kan brukes som rettleder for de aktører som utfører graving i byens gater. Tillatelse for anlegg i kommunal vei blir nå gitt midlertidig etter veglovens 32 og 57. Søker / utfører får nå garantiansvar i inntil 24 måneder for at tekniske krav til graving og gjenfylling er oppfylt. Entreprenør må være godkjent i tiltaksklasse 1 etter plan- og bygningsloven. Skiltplan skal utarbeides i samsvar med Vegvesenets håndbok 051 Arbeidsvarsling. Det må påregnes 2 dagers saksbehandlingstid i forbindelse med søknad om graving. Søker / entreprenør er selv ansvarlig for den endelige reparasjonen av vegdekket og må bestille asfaltering direkte hos asfaltentreprenør. Søker / entreprenør er også ansvarlig for det økonomiske oppgjøret ved asfalteringen. Dette skal da gjøres opp direkte med asfaltentreprenør. Det innføres saksbehandlingsgebyr for søknad om graving som satt til kr 1500,- pr søknad. Det innføres også forringelsesgebyr på kr 50,- pr m2 forstyrret vegdekke som skal dekke en del av kommunens fremtidige reasfalteringskostnader. Det er utarbeidet nytt søknadsskjema for graving. Forslag til nye gravebestemmelser følger vedlagt.

8 Side 8 av 9 KONKLUSJON I samsvar med saksfremlegget anbefaler vi at teknisk hovedutvalg sender saken til endelig behandling i formannskap / bystyre for godkjennelse av de nye bestemmelsene for graving i byens kommunale gater og veier. Samtidig innføres behandlingsgebyr på kr 1500,- pr søknad om graving og forringelsesgebyr på kr 50,- pr m2 forstyrret vegdekke. Teknisk hovedutvalg foreslår at formannskapet legger saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Nye ( reviderte ) bestemmelser for graving i byens kommunale gater og veier godkjennes. 2. Det innføres behandlingsgebyr ( 2003 ) med kr 1500,- pr søknad om graving. 3. Det innføres forringelsesgebyr ( 2003 ) med kr 50,- pr m2 forstyrret vegdekke for. 4. For senere år fastsettes gebyrene i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen som en del av gebyrregulativet. Kristiansund Just Ingebrigtsen kommunalsjef Håkon J. Hovland Vedlegg : Gravebestemmelser Skjema for søknad om graving

9 Side 9 av 9 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/1130/4294/03 232&16 Robert Magnar Olsen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Teknisk hovedutvalg /18 NORDDALSVEIEN 32 D - SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT Fra Henning Hoset og May Bente Gustad, Norddalsveien 32 D har vi mottatt søknad om fritak for eiendomsskatt. Det foreligger bekreftelse på at eiendommen er husbankfinansiert og i 1 i forskrift om betaling av eiendomsskatt til Kristiansund kommune heter det: Fritaksperioden for husbankfinansierte boliger fastsettes til inntil 3 år, likevel slik at husbankens til enhver tid gjeldende krav om fritak for husbankfinansierte boliger skal gjelde for slike boliger. Dato for brukstillatelse er regnet som utgangspunkt for beregning av fritaksperioden. Med bakgrunn i forannevnte legges saken fram for teknisk hovedutvalg med følgende forslag til VEDTAK: Eiendommen Norddalsveien 32D fritas for eiendomsskatt i 3 år. Dato for brukstillatelse er regnet som utgangspunkt for beregning av fritaksperioden. Bystyret vil kunne oppheve innvilgede fritak før fritaksperioden utløper jfr. 1 og 5 i gjeldende forskrifter. Byingeniøren i Kristiansund, Håkon J. Hovland Robert Olsen