Møteinnkalling. Kåfjord Formannskap - Næringssaker. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, Olderdalen For Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Greta Larsen (s.) sekretær Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/13 Delegerte vedtak - perioden PS 2/13 Delegerte vedtak - perioden PS 3/13 Omgjøring av delegert vedtak Kåfjord Formannskap Næring - nr. 30/10 Tilbakebetaling av SMIL-tilskudd 2012/ / /2313 PS 4/13 Søknad om ettergivelse av næringslån - Halti AS 2010/5779 PS 5/13 PS 6/13 Søknad om tilskudd til fond for mottaksstasjoner i Troms Søknad om tilskuddfra næringsfondet til investering i Reketråler PS 7/13 Søknad om deling av eiendommen gnr. 20 bnr. 2 - ny behandling 2009/ / /4853 PS 8/13 Søknad om deling av eiendommen gnr. 4 bnr /4597 PS 9/13 PS 10/13 Søknad om deling av eiendommen gnr. 30 bnr. 19, tilleggsareal til eiendommen gnr. 30 bnr. 28. Søknad om deling av eiendommen gnr. 34 bnr / /2927 Side 2

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/752-1 Arkiv: FOND Saksbehandler: Silje-Renate Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/13 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Delegerte vedtak - perioden Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Delegerte vedtak tas til orientering. Saksopplysninger: KÅFSNÆR-DE 56/12 DS Søknad om SMIL-midler til ekstraordinært miljøtiltak for å hindre utsklidning av masser på oversiden av bebyggelse Ellinor Marianne Joramo, 9144 Samuelsberg 40624/2012 J Birger Olsen Vedtak: Ellinor Marianne Joramo, 9144 Samuelsberg, innvilges 70 % SMIL-tilskudd med inntil kr ,- av kostnadsoverslag på kr ,- eks. mva. til graving og nedlegging av 100 meter rør. Tilskuddet utbetales når prosjektet er godkjent ferdig av kommunen og godkjent prosjektregnskap er fremlagt. Arbeidsfristen settes til KÅFSNÆR-DE 57/12 DS Avvisning av søknad om tilskudd til vinterskadet eng Rognli samdrift AS, 9144 Samuelsberg 42080/2012 J Birger Olsen Vedtak: Rognli samdrift DA, søknad om erstatning for overvintringsskader avvises. Dette begrunnes med overskredet søknadsfrist. Side 3

4 KÅFSNÆR-DE 59/12 DS Avvisning av søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfor i foretak med husdyr Rognli samdrift AS, 9144 Samuelsberg 42107/2012 J Birger Olsen Vedtak: Rognli samdrift DA, søknad om erstatning for avlingsskade avvises. Dette begrunnes med overskredet søknadsfrist. KÅFSNÆR-DE 60/12 DS Konsesjon erverv av Rolf Slettli, 9146 Olderdalen 44749/2012 J Birger Olsen Vedtak: Rolf Slettli, Rismoveien 3, 9146 Olderdalen, innvilges konsesjon for erverv av jfr. konsesjonslovens 1 og 21. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet ikke fører til noen ulempe for landbruksdrift og miljø i området. KÅFSNÆR-DE 61/12 DS Søknad om tilskudd Johs. H. Giæver A/S, 9159 HAVNNES 45348/2012 J Einar Eriksen Vedtak: Kåfjord kommune avslår søknaden om næringsfonds tilskudd til kjøp av høytrykkvasker og feiemaskin. Begrunnelsen for vedtaket er at virksomheten ikke er registret i Kåfjord kommune, samt at investeringen ikke oppfyller kravet i næringsfondets retningslinjer pkt. 4. KÅFSNÆR-DE 62/12 DS Søknad om midler til utforming av katalog - Små Spor utstilling. Michele Renèe Widerøe, Senjavegen 62a, 9012 TROMSØ 45409/2012 J Einar Eriksen Vedtak: Kåfjord kommune har tidligere i år støttet hovedprosjektet Små Spor og vil ikke gå inn med ytterligere støtte til trykking av katalog/bok til utstillingen. Søknaden avslås. KÅFSNÆR-DE 63/12 DS Søknad om midler til forprosjekt Bedriftsutvikling Ciam Cafe v/kesarin K. Olsen, 9146 Olderdalen 45840/2012 J Einar Eriksen Vedtak: 1. Ciam Cafe v/kesarin K. Olsen, Slettvoll, 9146 Olderdalen, innvilges 52% - inntil ,- i utviklingstilskudd av godkjente kostnader jmf. saksframlegget, til gjennomføring av planlagt forprosjekt. 2. Tilskuddet utbetales over post Utviklingsfondet, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på medgåtte kostnader foreligger. Tilskuddet tildeles i hht. reglene om bagatellmessig støtte. Side 4

5 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 5 årene, kan hele eller deler av utviklingstilskuddet bli krevd tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen KÅFSNÆR-DE 64/12 DS Søknad om midler til forprosjekt/etableringstilskudd Soleng Fangst AS v/tommy Soleng, 9146 Olderdalen 47037/2012 J Einar Eriksen Vedtak: 1. Tommy Soleng, 9146 Olderdalen, innvilges etableringsstipend kr ,- i hht. etableringen av firmaet Soleng Fangst AS. Det forutsettes at det blir utarbeidet forretningsplan for virksomheten. Tilskuddet/stipendet gis på bakgrunn av kriteriene i kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. 2. Tilskuddet utbetales over post kommunalt utviklingsfond, når skriftlig anmodning om utbetaling, forretningsplan for virksomheten er utarbeidet og dokumentasjon på registrert firma foreligger. Tilskuddet gis i hht. reglene om bagatellmessig støtte. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 3 årene, kan hele eller deler av etableringstilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen KÅFSNÆR-DE 65/12 DS Søknad om etablererstipend Drømmeland Hud & Helse v/anita Skogstad, 9147 Birtavarre 47106/2012 J Einar Eriksen Vedtak: 1. Anita Skogstad, Einebakkveien 8, 9147 Birtavarre, innvilges etableringsstipend kr ,- i hht. Etableringen av firmaet Drømmeland Hud og Helse. Det forutsettes at det blir utarbeidet budsjetter for virksomheten. Tilskuddet/stipendet gis på bakgrunn av kriteriene i kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. 2. Tilskuddet utbetales over post kommunalt utviklingsfond, når skriftlig anmodning om utbetaling, budsjetter for virksomheten er utarbeidet og dokumentasjon på registrert firma foreligger. Tilskuddet gis i hht. reglene om bagatellmessig støtte. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 3 årene, kan hele eller deler av etableringstilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen KÅFSNÆR-DE 66/12 DS Søknad om tilskudd til kompetanseheving - Næringsetablering Drømmelang Hud & Helse v/anita Skogstad, 9147 Birtavarre 47215/2012 J Einar Eriksen Vedtak: 1. Anita Skogstad, Einebakkveien 8, 9147 Birtavarre, innvilges 57% inntil kr i kompetansehevingstilskudd i forbindelse med etableringen av firmaet Drømmeland Hud og Helse. Tilskuddet/stipendet gis på bakgrunn av kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet og næringsstyrets vedtak i sak 28/ Tilskuddet utbetales over post kommunalt utviklingsfond, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på medgåtte kostnader foreligger. Tilskuddet gis i hht. reglene om bagatellmessig støtte. Side 5

6 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 3 årene, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen KÅFSNÆR-DE 67/12 DS Søknad om tilskudd til kompetanseheving og grundervirksomhet Svein utleie og Fiskecamp v/svein Solbakken, Utsikten 15, 9151 Storslett 47243/2012 J Einar Eriksen Vedtak: 1. Svein Solbakken, Utsikten 15, 9151 Storslett, innvilges 75% inntil kr ,-i kompetansehevingstilskudd i hht. planlagt opplæring/utdanning i forbindelse med driften av virksomheten Sveins utleie og Fiskecamp. Tilskuddet/stipendet gis på bakgrunn av kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet og næringsstyrets vedtak i sak 28/ Tilskuddet utbetales over post kommunalt utviklingsfond, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på medgåtte kostnader foreligger. Tilskuddet gis i hht. reglene om bagatellmessig støtte. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 3 årene, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen KÅFSNÆR-DE 68/12 DS Søknad om støtte til kompetanseheving og utvikling av bederift. Save Design v/jorunn Løkvoll, 9144 Samuelsberg 47258/2012 J Einar Eriksen Vedtak: 1. Jorunn Løkvoll, løkvoll, 9144 Samuelsberg, innvilges 75% inntil kr ,- i kompetansehevingstilskudd og grundertilskudd i hht. planlagt kurs og utviklingsplan i tilknytning til utviklingen av virksomheten Save Design. Tilskuddet/stipendet gis på bakgrunn av kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet og næringsstyrets vedtak i sak 28/ Tilskuddet utbetales over post kommunalt utviklingsfond, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på medgåtte kostnader foreligger. Tilskuddet gis i hht. reglene om bagatellmessig støtte. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 3 årene, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen KÅFSNÆR-DE 69/12 DS Søknad om kompetanseheving/kursstøtte i forbindelse med næringsvirksomhet Irene Pedersen, 9144 Samuelsberg 47259/2012 J Einar Eriksen Vedtak: 1. Irene Pedersen, Dalen, 9144 Samuelsberg, innvilges 75% inntil kr ,- i kompetansehevingstilskudd hht. planlagt kurs i tilknytning til utviklingen av Side 6

7 reiselivsvirksomheten Vimla. Tilskuddet/stipendet gis på bakgrunn av kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet og næringsstyrets vedtak i sak 28/ Tilskuddet utbetales over post kommunalt utviklingsfond, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på medgåtte kostnader foreligger. Tilskuddet gis i hht. reglene om bagatellmessig støtte. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 3 årene, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 4. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen Merknad: Kåfjord delegert Formannskap Næring saksnr. 69/12 utgår/annulleres. Det er gjort nytt delegert vedtak, saksnr. 2/13. KÅFSNÆR-DE 70/12 DS Dispensasjon tømming av husdyrgjødsellager pga. utbedring av skade Gunhild Johnsen, 9147 Birtavarre 47338/2012 J Birger Olsen Vedtak: Jfr. forskrift 23 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, innvilges Gunhild Johnsen, 9147 Birtavarre, dispensasjon for tømming av husdyrgjødselvann nedenfor Ev6 i gamle grovfôrrester. Dispensasjon ble gitt muntlig, med øyeblikkelig virkning (vedtak ettersendes). Vilkår: Ved spredning skal det tas rimelig hensyn til luktulemper og ulemper som følge av partikkelspredning, jfr. forskrift 24 pkt. 3. Begrunnelse: Tillatelsen gis med begrunnelse i uforutsett hendelse, og for å trygge forhold for sauebuskap og røktere. Vurdering: Side 7

8 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/752-2 Arkiv: FOND Saksbehandler: Silje-Renate Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/13 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Delegerte vedtak - perioden Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Delegerte vedtak tas til orientering. Saksopplysninger: KÅFSNÆR-DE 1/13 DS Konsesjon erverv av Jan Frode Fjære, Trollveien 1, 9180 Skjervøy 70/2013 J Birger Olsen Vedtak: Jan Frode Fjære, Trollveien 1, 9180 SKJERVØY, innvilges konsesjon for erverv av jfr. konsesjonslovens 1 og 21. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at ervervet ikke fører til ulempe for landbruksdrift og miljø i området. Merknad: Nytt saksframlegg og vedtak i Del sak nr,69/12 - Søknad om kompetanseheving/kursstøtte i forbindelse med næringsvirksomhet. KÅFSNÆR-DE 2/13 DS /2013 J Einar Eriksen Vedtak: 1. Delegert vedtak Kåfjord formannskap Næring nr. 69/12 datert utgår/annuleres. 2. Irene Pedersen, Dalen, 9144 Samuelsberg, innvilges 75% inntil kr ,- i kompetansehevingstilskudd hht. planlagt kurs i tilknytning til utviklingen av reiselivsvirksomheten Vimla. Tilskuddet/stipendet gis på bakgrunn av kommunens prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet og næringsstyrets vedtak i sak 28/12. Side 8

9 3. Tilskuddet utbetales over post kommunalt utviklingsfond, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på medgåtte kostnader foreligger. Tilskuddet gis i hht. reglene om bagatellmessig støtte. 4. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 3 årene, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt av kommunen. 5. Tilsagnet bortfaller dersom utbetalingsanmodning ikke er fremmet innen Vurdering: Side 9

10 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: V18 Saksbehandler: Birger Olsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/13 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Omgjøring av delegert vedtak Kåfjord Formannskap Næring - nr. 30/10 Annullering av tilsagn og tilbakebetaling av SMIL-tilskudd gitt av Kåfjord Formannskap nr. 149/08 Henvisning til lovverk: Tiltaksstrategi for Kåfjord kommune, for tildeling av kommunale virkemidler til spesielle miljøtiltak. Avvik fra: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 7 utbetaling, og rundskriv SLF 7/2005 Rådmannens innstilling Bjørn Inge Mo, 9144 Samuelsberg, SMIL-tilskudd på kr ,- med delutbetaling på kr ,- kreves tilbakebetalt i sin helhet, jfr. vedtak Kåfjord Delegert Formannskap Næring nr. 30/10. Mo har betalt tilbake kr ,- av delutbetalingen. Differansen på kr ,- kreves nå tilbakebetalt. Bjørn Inge Mo, 9144 Samuelsberg, SMIL-tilsagn på kr ,- annulleres, gitt av Kåfjord Delegert Formannskap Næring nr. 30/10. Saken avsluttes. Saksopplysninger Dokumenter i saksmappe: Saksutredning og behandling av 1) Kåfjord Formannskap nr. 149/08 og 2) Kåfjord Delegert Formannskap Næring nr. 30/10. Forvaltningkontroll av Fylkesmannen i Troms, utført den og rapporten sendt fra Fylkesmannen til kommunen , og varsel om omgjøring av vedtak nr. 149/08 og nr. 30/10, sendt fra Kåfjord kommune til Mo, den Side 10

11 Under forvaltningskontroll av Kåfjord kommune, med blant annet gjennomgang av tildelte SMIL-midler, ble det avdekket at gjeldende sak er behandlet av kommunen på ureglementert vis. Fylkesmannen pålegger Kåfjord kommune, å kreve tilbake resten av delutbetalingen sak 149/10 og omgjøre vedtaket i sak 30/10. Fylkesmannen har ikke registrert den nye saken (30/10) i fagsystemet. Sak 149/08 Det ble bevilget kr ,- i SMIL-midler til restaurering av sommerfjøs på søkers eiendom, og det ble delutbetalt kr ,- av tilsagnet. Sommerfjøset ble revet og planlagt flyttet inntil fjellfoten pga. rasfare. Sak 30/10 Det ble søkt om endring av prosjekt til delvis nybygg. Tilsagnet i sak 149/08 ble annulert og delutbetalingen krevd tilbakebetalt. Det ble så gitt delutbetaling kr ,- av nytt tilsagn på kr ,-, og krav om at Mo tilbakebetalte kr ,- av delutbetalingen. Kr ,- er tilbakebetalt og godskrevet ordningen i fagsystemet. Vurdering Kåfjord kommune, har behandlet saken på ureglementert vis. Når saken 149/08 ble avsluttet skulle hele tilsagnet blitt krevd tilbakebetalt. Det ble også delutbetalt uten at det var lagt med dokumentasjon, eller at kommunen hadde befart prosjektet. Ved tildeling i ny sak 30/10 skulle ikke kommunen forskuddsbetalt ut midler før arbeidet var kommet tilsvarende i gang. Søker er varslet om forholdene, og tilbakebetalingen kr ,- kan effektueres. Side 11

12 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: FOND Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/13 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om ettergivelse av næringslån - Haldi AS Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Vedlegg 1 Søknad Rådmannens innstilling 1. Søknad fra Haldi AS, Gulasjavri, 9147 Birtavarre om ettergivelse/sletting av næringslån, gitt av Kåfjord kommune til kjøp og ombygging av videreforedlingsbedrift avslås. Dette begrunnes i at det forventes at bedriften i framtiden vil kunne få en bedriftsøkonomisk lønnsom drift, og da vil kunne betjene sine låneforpliktelser. 2. Kåfjord kommune tilbyr Haldi AS utsatt tilbakebetaling av avdrag på næringslån nr til Lånet vil da løpe som normalt med justering av nedbetaling i hht. utsatt tilbakebetaling. 3. Tidligere inngåtte lånevilkår opprettholdes. Saksopplysninger Kåfjord kommune har mottatt søknad fra Haldi AS, Gulasjavri, 9147 Birtavarre, om ettergivelse av innvilget næringslån som ble gitt til kjøp og ombygging av reinslakteri/skjærehall i Birtavrre. Søknaden er datert Háldi AS fikk i 2005 innvilget et rentefritt næringslån på kr ,- fra Kåfjord kommune til kjøp og ombygging av Næringsbygg (Orion) i Birtavarre. Bygget skulle benyttes til videreforedling av reinkjøtt og da i hovedsak for Skárfvággi reinbeitedistrikt (Utsi familien). Når det gjelder søknaden om ettergivelse av nevnte næringslån, begrunnes denne i at Mattilsynet har kommet med nye og strengere krav for reinslakting ved deres feltslakteri. Reinbeitedistriktet Side 12

13 har et feltslakteri oppe ved Gularsjavri, dette slakteriet var ment å levere kjøttet til videreforedling/nedskjæring i næringsbygget nede i Birtavarre. De skjerpede kravene fra mattilsynet har medført at bedriften/reinbeitedistriktet har måttet foreta store investeringer i ombygging av slakteriet. På bakgrunn av at slakteriet ikke har vært godkjent, har de ikke foretatt slakting ved anlegget forrige år (2012). De overstående problemstillingene har resultert i at Haldi AS ikke fått den omsetningen som var planlagt, og er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon. Prisene på reinkjøtt har også falt de siste årene, noe som har forverret deres økonomiske situasjon ytterligere. Arbeidet med utbedringer for å tilfredsstille mattilsynets nye krav er i gang, men dette er et omfattende arbeid og krever store investeringer. Søker mener at kostnadene med å få i gang en økonomisk bærekraftig drift blir for store med betjening av lån og nevnte investeringskostnader. De søker derfor om sletting av næringslån gitt av Kåfjord kommune, slik at de kan ha midler til å gjøre ombygginger og få i gang driften ved Haldi AS. Vurdering Kåfjord kommune innvilget Haldi AS et rentefritt næringslån på kr ,-, søker fikk utbetalt innvilget lån i 2007 og hadde i hht. vedtaket 2 års avdragsfrihet med en nedbetaling av lånet over 5 år. Nedbetaling av lånet startet i mai 2009 og ble de første årene punktlig innbetalt hver termin jmf. utskrift fra Lindorff (Kommunens låneforvalter). I nov søkte Haldi AS om et års betalingsutsettelse, og fikk dette innvilget til Etter dette skulle lånet løpe som normalt, med et års forskyvelse av innfrielse. Pga. overstående problemer med mattilsynets godkjenninger og vanskelig økonomi, har virksomheten hatt problemer med å betale lånets månedlige terminbeløp i Restsaldo på næringslånet er pr dato kr ,-. Da dette er et rentefritt lån påløper det bare omkostningsgebyr og purregebyrer. Etter at søknad er kommet inn, er lånet settet i bero til søknaden er behandlet. I hht. saksframlegget da lånet ble innvilget i 2005, var totalkostnaden/investeringen med kjøp og ombygging på kr ,-. Innovasjon Norge bidro med relativt stort tilskudd til ombyggingen og kjøpet av bygget og Kåfjord kommune innvilget overstående rentefritt lån. Lånebehovet ut over tilskudd fra IN og lån Kåfjord kommune ble beregnet til ca ,-. Utskrifter av Haldi AS sine regnskaper viser at virksomheten de siste årene har hatt en lav driftsinntekt og driftsresultatene viser flere år med underskudd. Virksomhetens økonomi har vært vanskelig og har forverret seg ytterligere pga. nye krav fra mattilsynet. Når det gjelder bygget som ble kjøpt og ombygd i 2005, er de langsiktige lånene på dette relativt lave jmf. finansieringsplan i søknad av Av søknaden forstås det at virksomheten vil gjenoppta videreforedlingsvirksomheten, når feltslakteriet er ombygd og fått ny godkjenning av Mattilsynet. Det antas derfor at virksomheten fra høsten dette år kan være i normal drift igjen, og at dette vil styrke deres økonomi. Kåfjord kommune har behandlet flere lignende saker tidligere, uten at søker har blitt imøtekommet med full ettergivelse av gjeld. Kommunen fører en streng praksis når det gjelder sletting av gjeld, og lån gitt av kommunen følger samme regler som andre finansinstitusjoner. Rådmannen ser at deres økonomi pr dato er dårlig og vil derfor foreslå at Haldi AS gis en utsettelse på betaling av avdrag/gebyr med inntil et år. Det innebærer at søknaden om ettergivelse/sletting av gjeld avslås, men at kommunen tilbyr søker et års utsettelse på betaling Side 13

14 av avdrag/gebyr. Det forventes da at søker har fått i gang virksomheten og er i en bedre økonomisk situasjon. Side 14

15 jçi HALDI AS GUOLASJAVRI 9147 BIRTAVARRE GUOLASJAVRI KÅFJORD KOMMUNE EINAR ERIKSEN BOKS OLDERDALEN SØKNAD OM ETTERG1VELSE AV LÅN FRA KÅFJORD KOMMUNE T1L HALDI AS REF 2010/5779. Haldi AS ved styret vil med dette søke om ettergivelse av lån, saldo av dags dato deres ref 2010/5779, til innkjøp og ombygging av reinslakteri/skjærehall i Birtavarre. Haldi AS er avhengig av at det foregår slakting på anlegget for at det skal gi inntekter. Mattilsynet har kommet med nye og strengere krav for reinslakting ved feltslakterier. Kravene til slakterier er nå det samme for et feltslakteanlegg på vidda som det er for et slakteri midt i Oslo by mens det før var spesialtilpassede krav for feltslakt. På grunnlag av disse nye kravene har ikke Haldi AS søkt om godkjenning av sine anlegg for 2012 da det i kontakt med Mattilsynet ble gjort klart at det ikke ville bli gitt godkjenning før det ble gjort omfattende utbedringer på slakteanlegg. Arbeidet med utbedringer for å tilfredsstille mattilsynets nye krav er i gang pr dags dato. Dette er et omfattende arbeid og det krever store investeringer, økonomien hos Haldi AS har vært svak pga at det ikke er foretatt slakting i år, kjøttprisen falt dramatisk forrige år og at det har ikke lyktes å få i gang videreforedling av kjøttet. Kostnadene med å få i gang en økonomisk bærekraftig drift blir for store med dagens situasjon for Haldi AS. For at Haldi AS skal klare å etablere en økonomisk bærekraftig bedrift i Birtavarre med kjøttutsalg og nedskjæring ved slakteriet ser vi oss nødt til å søke om ettergivelse av lån fra Kåfjord Kommune. Dette er helt nødvendig for å kunne ha midler til å få konseptet i gang. Vi håper at dette går i orden da dette har satt Haldi AS i en meget vanskelig økonomisk Side 15

16 situasjon pr i dag men vi satser på å få dette til. Mvh for styret Haldi AS John Einar Utsi 2 Side 16

17 Post Kaf ord Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: xau 28. oktober :22 Post Kafjord HaldiLån2 HaldiLån2.docx i Side 17

18 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: U40 Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/13 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om tilskudd til fond for mottaksstasjoner i Troms Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedlegg 1 Søknad Rådmannens innstilling 1. Søknad om tilskudd til støttefondet for mottaksstasjoner, fra Stiftelsen støttefondet for mottaksstasjoner i Troms v/norges Råfisklag avslås. 2. Begrunnelsen for avslaget er at Kåfjord kommune bidrar med betydelige summer i årlig støtte til opprettholdelse av fiskemottakene i Kåfjord. Saksopplysninger Kåfjord kommune har mottatt søknad fra Stiftelsen støttefond for mottaksstasjoner i Troms v/norges Råfisklag, postboks 6162, 9291 Tromsø, om tilskudd til støttefondet for mottaksstasjoner i Troms. Søker har ikke spesifisert søknadsbeløp, men i hht. samtale med søker er det opp til kommunen å bestemme dette. Søknaden er kommet inn Støttefondet ble opprinnelig bygd opp av midler fra Fiskeridepartementet, Troms fylkeskommune, kommunene og Norges Råfisklag. Fondet har de senere år blitt tilført midler fra Troms fylkeskommune og Norges Råfisklag. Midlene i fondet har blitt brukt til å dekke driftsunderskudd og mindre investeringer ved mottaksstasjonene i Troms. For å opprettholde fondets kapital på et nivå som gjør det mulig å bevilge nevnte støtte, søker forvalter av fondet (Norges Råfisklag) om tilskudd til dette. Det presiseres fra søker at det er viktig å oppretthold fondets kapital. Side 18

19 Vurdering Kåfjord kommune har i dag to fiskemottak som har mulighet til å søke støtte til drift og investeringer fra Støttefondet for mottaksstasjoner. Dette fondet er opprettet for å opprettholde fiskemottasksstrukturen i fylket og har bidratt til at fiskerne har hatt tilfredsstillende leveringsmuligheter over hele fylket. Kåfjord kommunen har de siste årene i samarbeid med Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Troms fylkeskommune bidratt med betydelige beløp gjennom tildeling av føringstilskudd. Dette tilskuddet er gitt for å sikre gode leveringsforhold for fiskere og drift av mottaksstasjonene i Nord-Troms. For 2012 bevilget Kåfjord kommune inntil kr ,- i føringstilskudd/driftstilskudd til mottaksstasjoner i Nord-Troms. På lik linje med Støttefondet, bidrar Føringstilskuddet til opprettholdelse av mottaksanleggene i våre nærområder. Kommunen har i tillegg til nevnte tilskudd, gitt investeringsstøtte til forskjellige investeringer som fiskemottakene i Kåfjord har gjennomført. I hht. overstående vurderes kommunens bidrag til opprettholdelse av fiskemottakene som betydelig. Det gis i dag førings-/driftstilskudd, samt at kommunen gjennom kommunale næringsfond har gitt investeringsstøtte til kommunens fiskemottak. Kommunen har relativt stor pågang med søknader til næringsfondene, det må derfor tas en streng prioritering på bruken av midlene. Side 19

20 Post Kaf ord Fra: Sendt: 19. oktober :28 Til: Post Kafjord Kopi: Emne: SØKNAD OM TILSKUDD TIL FONDET FOR MOTTAKSSTASJONER I TROMS Vedlegg: PDF VÅR REFERANSE: Saksnr: 12/ Saksbehandler: Tove Isaksen Deres ref.: Oversender vedlagte dokument. NB! Evt svar på denne går til firmapostadresse Med vennlig hilsen Arkiv Norges Råfisklag Side 20

21 Stiftelsen støttefond for mottaksstasjoner i Troms Kåfjord kommune Postboks Olderdalen Vår ref: 12/1735-7/ TIS Dir.innvalg: Deres ref.: Dato: SØKNAD OM TILSKUDD TIL FONDET FOR MOTTAKSSTASJONER I TROMS FOR 2013 Stiftelsen Fondet for mottaksstasjoner i Troms ble i sin tid etablert som et svar på de utfordringer som oppstod da antall fiskekjøpere i enkelte områder av fylket nådde en kritisk grense. Etableringen av disse mottaksstasjonene har skjedd etter initiativ og egeninnsats av lokale fi.skere, gjeme med bidrag fra kommune m.v. Disse mottakene har i omtalte områder sørget for at fiskerne de fleste steder har hatt tilfredsstillende leveringsmuligheter, og leveransene har skjedd etter kontakt med nærliggende kjøper som dermed også har fått økt sitt driftsgrunnlag. Kapitalen til Støttefondet for mottaksstasjoner i Troms var opprinnelig bygd opp med bidrag fra Fiskeridepartementet, fylkeskommune, kommunene og Norges Råfisklag. Senere år er grunnkapitalen årlig tilført midler etter bidrag fra fyllceskommune og Norges Råfisklag. I år har vi også fått tillatelse fra Fiskeri- og kystdepartementet til omdisponering av deler av føringstilskuddet, nærmere bestemt 2,5 mill kroner, bevilget over Statsbudsjettet og disponert av Norges Råfisklag. Nevnte beløp er så fordelt fylkesvis i RåfisIdagets distrikt etter antall mottaksstasjoner registrert pr For Troms utgjør dette kroner ,-. Midlene fra fondet er så langt brukt til å dekke driftsunderskudd og til mindre investeringer ved stasjonene. Vi presiserer betydningen av at kapitalen i fondet holdes på et nivå som tillater at stort nok tilskudd kan ytes til å vecilikeholde driften av mottaksstasjonene. I denne sammenheng tillater vi oss å søke Kåfjord kommune om et tilskudd til Støttefondet for mottaksstasjonene i Troms. Støttefondet administreres av Norges Råfisklag. Kontaktpersoner her er Dag Rasmussen og Tove Isaksen. Med vennlig hilsen Stiftelsen støttefond for mottaksstasjoner Willy Godtliebsen Salgssjef Tove Isaksen Salgskonsulent Postboks 6162 N-9291 Tromso Tlf.: oo Elektronisk saksbehandling, trenger ikke handskrevet signatur. Org.nr.: Side 21

22 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: FOND Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/13 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om tilskudd fra næringsfondet til investering i Reketråler Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Vedlegg 1 Søknad 2 Endring av investeringsplan - Redusert kapitalbehov Rådmannens innstilling 1. Soleng Fangst AS v/tommy Soleng, 9146 Olderdalen innvilges 5 % eller inntil kr ,- i tilskudd til investering i reketråler/fiskebåt med relevant utstyr. 2. Tilskuddet utbetales over post Utviklingsfondet, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på medgåtte kostnader i hht. korrigert investeringsplan foreligger. 3. Tilskuddet kan reduseres prosentvis ved reduksjon i forhold til oppsatte Investerings kostnader. Tilskuddet gis i hht. reglene om bagatellmessig støtte. 4. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av de kommende 5 år, kan hele/deler av tilskudd bli krevd tilbakebetalt. 5. Tilsagnet bortfaller dersom anmodning om utbetaling ikke er fremmet innen Saksopplysninger Kåfjord kommune har mottatt søknad om investeringstilskudd fra Soleng Fangst AS v/tommy Soleng, 9146 Olderdalen. Virksomheten er nystartet og ønsker å investere i egen Reketråler/fiskebåt, som skal drives gjennom ovenfor nevnte firma. Søknaden er datert Side 22

23 Søkers plan er å investere i en relativt stor reketråler/fiskebåt, som i hovedsak skal drive Rekefiske på Lyngenfjorden. Utenfor rekesesongen vil han benytte båten til krabbefiske og evt. fiske av torsk, sei og hyse, (investering i fiskekvote). Søker har i samarbeid med Halti Næringshage AS utarbeidet forretningsplan for virksomheten, denne gir en god beskrivelse av søkers etablering. Viktige elementer som belyses i forretningsplanen, er virksomhetens forretningside og visjon, markedsvurdering, produkt, produksjon og økonomi (forskjellige budsjetter og analyser). Bedriftens forretningside er å levere reker av beste kvalitet som er fisket primært på Lyngenfjorden, men også andre nærliggende fjorder der det erfaringsmessig er gode forekomster av reker. Utenfor sesongen vil søker drive fiske etter Kongekrabbe på finnmarkskysten, samt på sikt også drive garnfisk etter torsk, sei og hyse. Når det gjelder marked, har kystrekefisket i nord hatt en positiv utvikling de siste årene. Noe av årsaken til denne utviklingen er at rekefisket i resten av landet har gått ned, og etterspørselen av reker nordfra har dermed økt. Søker har inngått skriftlig avtale om salg av reker til rekemottaket Lyngen Reker AS på Lenangsøra. Utenfor rekesesongen planlegger virksomheten å drive fiske etter Kongekrabbe på finnmarkkysten, noe som vil være med å opprettholde helårsdrift og styrke økonomien. Forretningplanen har også settet opp en SWOT (Styrker, svakheter, muligheter og trusler) analyse for virksomheten, her framgår det at virksomheten har mange styrker og muligheter. Med blant annet god tilgang på råstoff, gode rekepriser, helårsdrift, ingen kvote på rekefiske og på muligheter er fiske på andre fangstfelt, fiske etter Kongekrabbe og framtidig investering i torskekvote. På svakheter og trusler nevnes variasjon i tilgang på reker, variasjon i antall fartøy på fiskefeltet, dårlig vær og dårlige leveringsmuligheter. I hht. økonomi har søker settet opp salgsbudsjett, resultatbudsjett, kapital og investeringsbudsjett for virksomheten. Salgs og resultatbudsjettene tar høyde for fangst av reker og torsk, det forutsetter at søker investerer i en torskekvote. Søker har etter at søknaden ble sendt kommet med en korrigering i hht. investering i torskekvote, denne investeringen ønsker søker å utsette til virksomheten er kommet i gang og fått bygd opp større egenkapital. Utgangspunktet for at investeringen i torskekvote ble tatt med på nåværende tidspunkt, var at Innovasjon Norge hadde et krav om torskekvote for at de skulle gi lån til investeringen. Søker har i ettertid inngått avtale om lån til investeringen i Sparebanken Nord Norge og for å begrense kapitalbehovet i oppstartsfasen, ble torskekvoten tatt bort. Resultatbudsjettet vil etter bortfallet av torskekvote, fortsatt ha et positivt årsresultat og en bedriftsøkonomisk god lønnsomhet. Kapitalbehovet vil etter bortfallet av investering i torskekvote og torskegarn, redusert med kr ,- til tot. kapitalbehov på kr ,- (uten mva). Kapitalbehovet planlegges finansiert som vist nedenfor (I hht. møte og korrigeringsskriv fra søker): Finansieringsplan: Egenkapital kr ,- Lån Sparebanken NN. kr ,- Tilskudd sametinget (søknad) kr ,- Tilskudd Kåfjord kommune kr ,- Sum finansiering kr ,- Side 23

24 Tilsagn på lån er gitt fra Sparebanken Nord-Norge, under forutsetning av at omsøkt tilskudd innvilges eller erstattes med egenkapital. Vurdering Som det framkommer ovenfor ønsker søker og hans firma å investere i reketråler, som i hovedsak skal drive fiske etter reker i Lyngenfjorden og andre nærliggende områder. I tillegg skal virksomheten i perioder drive fangst etter Kongekrabbe og vil på sikt investere i Torskekvote. Firmaet har inngått avtale om kjøp av konkret reketråler, under forutsetning om at finansieringen går i orden. Dette er en båt på 14,87 meter som har vært brukt til rekefiske, båten er bygget i Båten er godt vedlikeholdt og i god stand. Det er utarbeidet en realistisk og godt beskrivene forretningsplan for virksomheten, denne viser at virksomheten i hht. planlagt aktivitet vil være bedriftsøkonomisk lønnsom. Tilgangen på reker er pr i dag bra og etterspørselen etter nordnorske reker er relativt stor. Søkers vurdering av marked og økonomi er nøktern og realistisk. Det bemerkes at bortfallet av toskekvote reduserer inntektene relativ mye, men kostnaden vil tilsvarende reduseres. Resultatbudsjettet vil få noe lavere driftsresultat, men dette vil fortsatt være positivt og bedriftsøkonomisk lønnsomt. Hvis omsøkt finansiering blir innvilget, vil forventet omsetning stå i samsvar med investeringen. Investeringen vil derfor ikke være noen stor risiko for søkerne. Søkers plan i forhold til å bygge opp sin egen arbeidsplass innen fiskeryrket virker realistisk, videre har virksomheten ønske om utvidelse. Gjennom investering i torskekvote og derigjennom mulighet for flere ansatte. Kåfjord har relativt få innen fisker yrket og rekrutteringen til yrket er relativ lavt. Søkernes planer om å drive rekefiske på Lyngenfjorden, vil være et viktig tilskudd til nevnte yrkesgruppe i vår kommune. I hht. Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet kan det innvilges tilskudd til fysiske investeringer i forbindelse etablering av bedrifter. Av pkt. 14 i retningslinjene framgår det at det kan innvilges inntil 20% av investeringen og maks ,- i tilskudd. Denne etableringen vi kunne rekruttere til nye arbeidsplasser innen fiskeryrket. Side 24

25 6L' Soleng Fangst AS Org. nummer v/tommy Soleng 9146 OLDERDALEN Kåfjord kommune Rådhuset 9146 OLDERDALEN Olderdalen, 18.desember 2012 SØKNAD OM TILSKUDD NÆRINGSFONDET INVESTERING I REKETRÅLER Søker herved om kr ,- i tilskudd hos næringsfondet Kåfjord Kommune. Jeg, Tommy Soleng, bosatt i Kåfjord kommune har et sterkt ønske om å etablere Soleng Fangst AS, investere i en reketråler og starte opp med fiske på Lyngenfjorden, men også i andre nærliggende fjorder der det erfaringsmessig er gode forekomster av reker. Primært er planen å rette seg mot rekefiske, samt noe garnfiske etter torsk. På rekefisket er det ingen konsesjon, mens fiske av torsk er kvoteregulert. Soleng Fangst AS vil investere i en mindre torskekvote som gir mulighet til å fiske cirka 80 tonn torsk pr. år. I tillegg vil fiske etter kongekrabbe på finnmarkskysten være en potensiell inntektskilde utenfor rekesesong. Jeg har i samarbeid med Halti Næringshage AS utarbeidet forretningsplanen for Soleng Fangst AS (se vedlegg). Vi har kartlagt hvilke kostnader jeg kan påregne meg, samt hvordan jeg kan få ekstern finansiering. Til grunn for søknaden foreligger følgende kostnads- og finansieringsplan: Kontrollsum (Finansiering - Kapitalbehov) Side 25

26 Dersom noe er uklart eller det trengs mer info inasjon, ta kontakt med undertegnede. Jeg håper på rask og positiv behandling av saken. Vennlig hilsen a 7. omm Soleng Vedlegg: Forretningsplan Side 26

27 Side 27

28 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: 20/2 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/13 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 20 bnr. 2 - ny behandling Henvisning til lovverk: Plan- og bygningslovens kap. 19 Rådmannens innstilling Søknad om fradeling av 1 dekar fra gnr. 20 bnr. 2 som tilleggsareal til boligeiendom gnr. 19 bnr. 150 avslås jfr. kap 19 i Plan- og bygningsloven. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte deling er i strid med gjeldende kommunedelplan for aktuelle område. Videre er det vektlagt at det er uheldig å gi tillatelse til fradeling av tilleggsareal som ikke ligger i fysisk tilknytning til aktuelle boligeiendom. Dette vil medføre en oppsplitting av eiendommer og en uheldig eiendomsstruktur. Saksopplysninger Kåfjord Formannskap behandlet søknad om deling av eiendommen gnr. 20 bnr. 2 i møte den under sak 3/12 (næringssaker). Det ble gjort følgende vedtak i saken: Søknad om fradeling av 1 dekar fra gnr. 20 bnr. 2 som tilleggsareal til boligeiendom gnr. 19 bnr. 150 avslås jfr. kap 19 i Plan- og bygningsloven. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte deling er i strid med gjeldende kommunedelplan for aktuelle område. Videre er det vektlagt at det er uheldig å gi tillatelse til fradeling av tilleggsareal som ikke ligger i fysisk tilknytning til aktuelle boligeiendom. Dette vil medføre en oppsplitting av eiendommer og en uheldig eiendomsstruktur. Vedtaket ble påklaget av søker gjennom brev av Klagen ble behandlet av Kåfjord Formannskap i møte den under sak 29, med følgende vedtak: Klage på Kåfjord kommunes vedtak i sak 3/12 (næringssaker) tas ikke til følge. Klagen inneholder ingen nye opplysninger som har betydning for utfallet av kommunens behandling av saken. Dersom omsøkte areal ønskes fradelt til boligformål må dette eventuelt skje gjennom egen søknad. Side 28

29 Klagen sendes Fylkesmannen i Troms til endelig avgjørelse jfr. Forvaltningslovens 28. Fylkesmannen i Troms har den behandlet klagen og gjort følgende vedtak: Fylkesmannen i Troms viser til ovenstående merknader, finner etter gjennomgang av saken å kunne ta klagen til følge. Fylkesmannen i Troms omgjør med dette Kåfjord kommunes vedtak hvor søknad om fradeling av parsell på inntil 1,0 dekar avslås. Fylkesmannen i Troms innvilger i medhold av jordloven 12 fradeling av inntil 1,0 dekar som tillegg til boligtomt. Det skal ved avgjørelsen legges vekt på hensyn til det kommunale selvstyret, jf forvaltningsloven 34 annet ledd, men vi finner i denne saken ikke å kunne tillegge dette avgjørende vekt. Søknaden dreier seg om fradeling av et areal på ca. 1 dekar som skal brukes til tilleggsareal til boligeiendom gnr. 19 bnr Omsøkte areal skal brukes til uthus og potetland. Søker er Åse Lyngstad og Alma Kristine Bjørn. Omsøkte areal skal brukes av Irene Lyngstad og ligger ca. 180 m fra hennes boligeiendom, gnr. 19 bnr Eiendommen ligger like utenfor Birtavarre sentrum, i et aktivt jordbruksområde. Vurdering Ved behandling av søknaden ble forholdet både til Jordloven og Plan- og bygningsloven vurdert. Det var ikke grunnlag for å avslå søknaden ut i fra Jordlovens bestemmelser p.g.a eiendommens ressursgrunnlag. Dette framgår bl.a. av følgende vurdering: Side 29

30 Aktuelle eiendom har lite jordbruksarealer (13,8 dekar) og har dermed ikke grunnlag for lønnsom drift. Fradeling av areal på rundt 1 dekar er dermed uten betydning for eiendommens ressursgrunnlag. Dette forholdet burde imidlertid vært presisert i kommunens vedtak. Kommunen avslo søknaden i medhold av Plan- og bygningsloven. Selv om vedtaket kanskje var noe upresist finner en det likevel noe merkelig at Fylkesmannen i Troms i sin klagebehandling kun har fokusert på hvordan saken stiller seg i forhold til Jordlovens bestemmelser. I Fylkesmannes vurdering av klagen framgår følgende: Kommunen har også henvist til kapittel 19 i plan og bygningsloven i sin behandling av saken. I kommunen diskusjon av saken er det imidlertid jordlovens bestemmelser som har vært de sentrale. Fylkesmannen ser derfor bort kommunens henvisning til plan og bygningsloven. Blir søknaden avslått i medhold av jordloven vil den ikke kunne innvilges i medhold av plan og bygningsloven. Blir kommunen avgjørelse i medhold av jordloven omgjort, og søknaden innvilges, må kommunen på nytt behandle søknaden i medhold av plan og bygningsloven. Dette innebærer at søknaden må tas opp til ny behandling, denne gang kun i forhold til Plan- og bygningsloven. Som tidligere påpekt berører søknaden i henhold til kommunedelplan for Birtavarre- Kåfjorddalen et LNF-område, sone II med bestemmelse om at innenfor disse områdene vil det bli ført en restriktiv holdning til boligbygging. I enkelttilfeller kan ny bebyggelse være aktuelt. Bebyggelsen må da ikke komme i konflikt med viktige landbruks-, natur- og friluftsinteresser. Fradelingen berører et sentrumsnært område som burde vært vurdert i en større sammenheng dvs. kommuneplanens arealdel. Aktuelle område burde ideelt sett vært nyttet til nærings- eller boligformål. I Kåfjord kommune er det som kjent store arealer som er båndlagt p.g.a. skredfare. Nyvoll ligger ikke innenfor nevnte arealkategori og burde derfor vært forbeholdt utbygging til bolig- og næringsformål. Med boligformål mener en boligtomter og ikke som i dette tilfelle frittstående uthus. Av hensyn til bl.a. landbruksinteressene i området burde dessuten en eventuell utbygging her skje gjennom en overordnet plan for området. Søknaden reiser også spørsmål av prinsipiell karakter. Skal en gi tillatelse til fradeling av tilleggsareal som ikke ligger i fysisk tilknytning til boligeiendommen. Omsøkte tomt vil være et eget rettssubjekt og kan ikke sammenføyes med boligeiendommen. En eventuell tillatelse til omsøkte fradeling vil videre danne presedens for liknende saker. Andre beboere i samme boligfelt vil for eksempel kunne søke om tilleggsareal som ikke ligger i tilknytning til boligfeltet. Dette vil medføre en oppsplitting av eiendommer og en uheldig eiendomsstruktur. Eiendommen gnr. 19 bnr. 150 er på rundt 1,6 dekar og må karakteriseres som en boligtomt av normal størrelse og tilstrekkelig stor nok til å etablere et uthus. Side 30

31 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 1940/4/6 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/13 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 4 bnr. 6. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 avslås søknad om deling av eiendommen gnr. 4 bnr. 6. Omsøkte fradeling vil medføre at hovedeiendommen gnr. 4 bnr. 6 får redusert fulldyrka areal med 36 dekar. Dette er en betydelig reduksjon som medfører konsekvenser for eiendommens avkastningsevne. Omsøkte fradeling er derfor i strid med intensjonene i Jordloven. Saksopplysninger Lyngmogården DA ved sine 3 eiere har den fremmet følgende søknad: Lyngmogården DA søker herved om fradeling av eiendom som er del av Bakkehaug eiendommen gårdsnummer 4 bruksnummer 6. Se vedlagt dokument der saken blir mer detaljert beskrevet. Formannskapet fikk denne saken til muntlig høring den 3. september Tilstede på dette møtet var deleier Per Johnny Lyngmo. I møtet kom det frem at Lyngmogården Da ikke hadde gitt nok detaljert begrunnelse på fradelingen. Da ikke alle formannskapsmedlemmene var tilstede på høringen gis nå en ytterligere detaljert informasjon. Lyngmogården har kun hatt kontakt med landbrukssjef Birger Olsen i forbindelse med førbehandling av denne saken. I første møte med landbrukssjefen var han meget positiv til salg og deling av eiendommen. Han så ingen problem med å dele eiendommen grunnet salg. I møte med han var Per-Johnny Lyngmo og kjøper Hans Øyvind Jensen. Da Lyngmogården skal selge hovedeiendommen Bakkehaug håper vi at kommunen kan behandle denne søknaden snarest mulig. Søknaden er vedlagt følgende tilleggsopplysninger datert : Side 31

32 Lyngmogården søker om å få fradelt Elvegropa/ Nessvoll, gårds- og bruksnr 4/7, og Storbakken/platen, gårds- og bruksnr 4/12, samt gårds-og bruksnr. 4/9 og 4/11. Formannskapet har hatt saken til høring og uttalt seg muntlig i denne saken i møte den Eiendommene tilhører Lyngmogården DA, Per Johnny Lyngmo, Birgitta Czyz og Anette Seppälä. Frem til januar 2006 ble det drevet med melkeproduksjon på eiendommen Dyrket areal har vært holdt vedlike av Lyngmogården frem til dags dato. Lyngmogården har fått en kjøper på eiendommen Bakkehaug 4/6; Hans Øyvind Jensen, som vil starte opp med melkeproduksjon så snart alle papirene er i orden. Lyngmogården har utarbeidet en salgskontrakt for eiendommen 4/6 og en leieavtale på 3 x 10 år på eiendommen 4/12. Denne vil først gjelde etter fradeling er behandlet. Lyngmogården DA søker om fradeling av eiendommen Storbakken/platen gårds og bruksnr. 4/12 med følgende årsak: - Eiendommen ligger inntil Vikaelva. Lyngmogården er en av flere grunneiere som har fått konsesjon for vannkraftverk. I dag er denne saken ikke ferdig og behandles av Olje og industridepartementet som vil behandle søknaden i løpet av oktober Storbakken/ platen eiendommen vil bli berørt ved at rørgate vil gå over deler av eiendommen På deler av Storbakkside vil det bli foretatt masseuttak av grus. (se vedlegg 2). Dette vil berøre eiendommen når vannkraftanlegget skal bygges. Eiendommen med gårds og bruksnr. 4/9 og 4/11 samt tomt med gårds og bruksnr. 4/33 ligger sammenhengende med eiendommen Storbakk/ Platen gårds og bruksnr. 4/12. Disse eiendommene er så små og har ingen landbruksmessig verdi. - Lyngmogården DA har også utarbeidet en leiekontrakt med Hans Øyvind Jensen på eiendommen som vil tre i kraft når fradeling er behandlet. - Storbakken og Platen består av 24 da dyrket jord og 13 da skogsareal. (se vedlagt bilde nr.1). I tillegg søker Lyngmogården om fradeling av Elvegropa / Nesvoll gårds og bruksnr 4/7 av følgende: - Elevgropas jordsmonn består av hovedsakelig av stein, lyng og mose og egner seg ikke til dyrking (landbruksformål). I dag er området også gjengrodd av busker/ kratt. I forbindelse med vannkraftutbygging er det på denne eiendommen kraftstasjonen skal plasseres. (se vedlagt bilde nr.4 a og b). -Nesvoll eiendommen består av dyrket jord og områder med jordsmonn som består av stein, lyng og mose(nærmest elva). Dette området på eiendommen er uegnet i landbruksformål. Den dyrkede jorda på denne eiendommen er brukt til potet og korn produksjon de seneste årene. (se vedlagt bilde nr.3). Den består av 10 da. Av disse er kun 8 da av landbruksmessig interesse. De resterende 40 da er uegnet til landbruksformål. Lyngmogården har ikke hatt noen foretningsmessig utvikling på eiendommene Elvegropa/ Nesvoll. Hovedårsak har vært økonomi. Lyngmogården har i flere år hatt planer med å bygge hytter for utleie i Elvegropa og sjøbuer/ med campingoppsett på Nesvoll eiendommen. Ved salg av Bakkehaug 4/6 ser en muligheter for en realisering av dette. Området er egnet til dette formål. I tillegg er mulighetene det aller beste da både scooterløype og havn ligger inntil Elvegropa og Nesvoll. Side 32

33 Lyngmogården Da ønsker ikke Birger Olsen som saksbehandler. Grunnen for dette er at han har tidligere vært interessert i å kjøpe eiendommen. Hvis eiendommene med gårdsnr/ bruksnr.: 4/7, 4/9, 4/11 og 4/12 ikke fradeles fra Bakkehaugeiendom 4/6, vil det ikke bli aktuelt med salg av eiendommen Vi anser at det vil være lite aktuelt for kjøper Hans Øyvind Jenssen å kjøpe hele eiendommen med fallrettigheter. Da kjøpesummen på eiendommen vil bli adskillig mye høyere. Vi håper at Kåfjord Kommune går inn for å fradele eiendommene. De viser da at de støtter etablering og satsing på landbruk med melkeproduksjon i kommunen, og turistnæring. Eiendommen gnr. 4 bnr. 6 ligger i Nordmannvik og utgjør totalt 317 dekar. Eiendommen gnr. 4 bnr. 6 er en hovedeiendom som også omfatter følgende grunneiendommer: gnr. 4 bnr. 7, gnr. 4 bnr. 9, gnr. 4 bnr. 11 og gnr. 4 bnr. 12. Det er alle sistnevnte grunneiendommer som søkes fradelt fra gnr. 4 bnr. 6. I følge Gårdskart, Skog og landskap har eiendommen gnr. 4 bnr. 6 følgende ressurser: Oversikten viser at eiendommen totalt har 191,3 dekar jordbruksareal og 47,9 dekar skogbruksareal. Omsøkte fradeling omfatter et areal på totalt 88,8 dekar. Av dette utgjør fulldyrka jord 36,0 dekar og produktiv skog 15,7 dekar. Side 33

34 Naboer er varslet, og det er ikke kommet merknader til søknaden. Søknaden behandles etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1. Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet Side 34

35 mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Vurdering Hjemmelshaverne overtok eiendommen den med hver sin 1/3 ideelle andel. Landbrukseiendommen har boplikt, som aldri er blitt oppfylt av noen av eierne. Siden Birger Olsen, som er jordbrukssjef i Kåfjord kommune, tidligere var interessert i å kjøpe eiendommen, ble fritak fra boplikten av habilitetsgrunn sendt til Lyngen kommune for behandling. Saken er ikke blitt behandlet. Eiendommer av slik størrelse må kunne pålegges boplikt, og helst med selvstendig landbruksdrift. Søknaden behandles etter Jordloven da det framgår av 12 i nevnte lov at eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten etter samtykke fra nevnte lov. Jordlovens 12 inneholder et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og til kulturlandskapet. Fradelingen er et ledd i eierskifte på eiendommen gnr. 4 bnr. 6 som vil medføre at melkeproduksjon blir gjenopptatt på et bruk som ikke har vært aktivt siden I Nordmannvik har det tidligere vært et aktivt jordbruksmiljø med 3 store melkebruk, sett i Kåfjord sammenheng. I dag er det bare ett aktivt bruk igjen i området. Fradeling av et areal på 88,8 dekar vil imidlertid medføre en svekkelse av driftsgrunnlaget for eiendommen gnr. 4 bnr. 6. Det er spesielt uheldig at det omsøkte arealet omfatter 36,0 dekar fulldyrka jord, fordelt på 24 dekar på eiendommen gnr. 4 bnr. 12 og 10,3 dekar på eiendommen gnr. 4 bnr. 7. Riktignok vil ny eier av hovedeiendommen gnr. 4 bnr. 6 ha tilgang til nevnte arealer gjennom leieavtale. For deler av dette arealet (på eiendommen 4/7) vil leieavtalen imidlertid kun gjelde fram til de gamle eierne vil bruke dette arealet til eget formål (framgår av vedlagte leieavtale). Side 35

36 Arealet med fulldyrka jord bør ikke fradeles fra eiendommen gnr. 4 bnr. 6. Dette forholdet ble søkerne også gjort oppmerksom på i møtet med formannskapet den 3. september En registrerer at dette ikke er tatt til etterretning. Nåværende eiere av Lyngmogården DA ønsker å beholde omsøkte arealer av hensyn til et småkraftverk som de er deleiere av og fremtidig satsing på turistnæring. En har forståelse for dette ønsket, men det hadde vært mulig å tilpasse søknaden slik at nevnte forhold kunne vært ivaretatt selv om fulldyrka jord ble holdt utenom delingssøknaden. En eventuelle framtidig etablering av turistnæring på jordbruksarealet på eiendommen gnr. 4 bnr. 7 betinger videre at det gis tillatelse til omdisponering av arealet. Det er ingen selvfølge at en slik tillatelse vil bli gitt ut i fra statens politikk de siste åene vedrørende innskjerping av driveplikten og vern av dyrka areal. Omsøkte deling vil ikke medføre større drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Ved deling etter 12 i Jordloven skal en også ta hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven berører. I henhold til kommunedelplan for Djupvik-Nordmannvik, parsell Sieidigenta-Hamnvikbakken ligger omsøkte areal innenfor ulike typer arealkategorier. En stor del av arealet ligger innenfor LNF-område. Området Nesvoll på eiendommen gnr. 4 bnr. 7 ligger innenfor spesialområde Landbasert akvakulturanlegg. Selv om omsøkte fradeling ikke medfører endret bruk av arealene er søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer som kan karakteriseres som naturmangfold. Side 36

37 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 1940/30/19 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/13 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 30 bnr. 19, tilleggsareal til eiendommen gnr. 30 bnr. 28. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 tillates fradeling av 2 parseller med et samlet areal på 123,1 dekar på eiendommen gnr. 30 bnr. 19. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at eiendommen gnr. 30 bnr. 19 ikke har ressursgrunnlag for selvstendig drift. Videre vil fradelingen styrke arealgrunnlaget for eiendommen gnr. 30 bnr. 28 der det utøves aktivt jordbruk. Saksopplysninger Stein Lien og Unn-Tone Lien har den fremmet søknad om fradeling av 2 parseller på eiendommen gnr. 30 bnr. 19. Omsøkte parseller skal tilfalle eiendommen gnr. 30 bnr. 28 som tilleggsjord til landbruk. I den forbindelse kan det nevnes at det er søkt om tillatelse til nydyrking av deler av omsøkte parseller. Eiendommen gnr.30 bnr. 19 består av 4 parseller og utgjør ca. 263 dekar. Parsellene ligger spredt utover Manndalen. Omsøkte parseller ligger ca. 5 km fra E 6 innover Manndalen. De to parsellene som søkes fradelt utgjør totalt 123,1 dekar og består av skog og utmark, derav 34,3 dekar produktiv skog. Naboer er varslet, og det er ikke kommet merknader til søknaden. Side 37

38 Søknaden behandles etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1. Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet Side 38

39 mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. I følge Gårdskart, Skog og landskap har eiendommen gnr. 30 bnr. 19 følgende ressurser: Oversikten viser at eiendommen totalt har 10,7 dekar jordbruksareal og 187,1 dekar skogbruksareal. Vurdering Søknaden behandles etter Jordloven da det framgår av 12 i nevnte lov at eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten etter samtykke fra nevnte lov. Jordlovens 12 inneholder et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og til kulturlandskapet. Side 39

40 Omsøkte fradeling er fremmet som et ledd i eiendomsovertagelse. Parsellene skal overdras til nye eiere. Søkerne er bosatt utenfor kommunen og har trolig ikke behov for å eie aktuelle parseller. I 2011 ble det gitt tillatelse til fradeling av 2 boligtomter fra eiendommen. Omsøkte fradeling vil styrke arealgrunnlaget for eiendommen gnr. 30 bnr. 28. Fradelingen omfatter et areal på 123,1 dekar av en eiendom som totalt utgjør 262,5 dekar. Dette innebærer opp til en halvering av eiendommens areal. Det har tidligere vært drevet jordbruk i mindre skala på eiendommen gnr. 30 bnr. 19. Eiendommen har lite jordbruksarealer totalt (10,7) dekar og har dermed ikke grunnlag for selvstendig, lønnsom drift. Aktuelle eiendom mangler driftsbygning og utstyr for å drive jordbruk. Jordbruksarealet på eiendommen blir leid ut til aktive bruk. Omsøkte deling vil ikke medføre større drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Ved deling etter 12 i Jordloven skal en også ta hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven berører. I henhold til kommunedelplan for Øvre Manndalen ligger omsøkte areal hovedsakelig innenfor et område som er båndlagt p.g.a. rasfare. I den forbindelse vises det til 28-1 i Plan- og bygningsloven der det framgår følgende: Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak. Dette innebærer at en ikke kan opprette en ny eiendom i et potensielt skredfarlig område, men denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke bl.a. ved deling til uendret bruk og deling er det ikke er aktuelt med nye byggetiltak. Denne søknaden gjelder fradeling av tilleggsareal til landbruk der det ikke er aktuelt med nye byggetiltak. Søknaden berøres derfor ikke av nevnte lovbestemmelse. Selv om omsøkte fradeling ikke medfører endret bruk av arealene er søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer som kan karakteriseres som naturmangfold. Side 40

41 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 1940/34/37 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/13 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 34 bnr. 37. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1, 9 og 12 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 tillates fradeling av areal på ca. 2,6 daa til boligtomt på eiendommen gnr. 34 bnr. 37. I henhold til Jordlovens 9 tillates videre omdisponering av 1,9 dekar fulldyrka jord til boligformål. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling er forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi, og at eiendommen ikke har ressursgrunnlag for selvstendig drift. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av ca. 2,6 dekar av eiendommen gnr. 34 bnr. 37. Formålet med fradelingen er å skaffe til veie tomt til eksisterende bebyggelse, hus og uthus. Søker er bosatt utenfor kommunen, hun ønsker å selge eiendommen men vil selv foreløpig beholde huset på eiendommen. Eiendommen gnr. 34 bnr. 37 er en hovedeiendom PARTER: Eier: Erverver: Wenche Watnehaug Wenche Watnehaug EIENDOM: Gnr/bnr: 34/37 Ideell andel: 1/1 Bruksnavn: Watnehaug Formål: Tomt til eksisterende bebyggelse Side 41

42 * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: Gnr. 34 bnr. 37 8,1 daa 0,0 daa 1,8 daa 40,7 daa 4,4 daa 74,0 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 34 bnr. 37 utgjør totalt 74,0 daa. Eiendommen består av 3 parseller som ligger ved Vatnet i Manndalen. Omsøkte areal består av 1,9 dekar fulldyrka jord og 0,7 dekar annet areal. Søknaden berører dermed dyrket mark og kommer i konflikt med 9 i Jordloven, bruk av dyrka og dyrkbar jord. I følge søker blir den fulldyrka jorda i dag ikke høstet. Jorda er veldig fuktig og ikke egnet for høsting med dagens maskiner. Det aktuelle jordstykket har tidligere vært grøftet uten at dette har bedret forholdene. Søknaden behandles etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1. Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Side 42

43 Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Side 43

44 Vurdering Søknaden behandles etter Jordloven da det framgår av 12 i nevnte lov at eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten etter samtykke fra nevnte lov. Jordlovens 12 inneholder et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen kan føre til drifts- og miljømessige ulemper. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og til kulturlandskapet. Omsøkte fradeling er nødvendig for å skille ut en boligtomt på eiendommen. Kåfjord kommune har prinsipielt en restriktiv holdning til å fradele bolighus fra landbrukseiendom. Dette må imidlertid vurderes fra sak til sak bl.a. med hensyn til eiendommens totale ressurser. Selv om Jordlovens forbud mot deling kommer til anvendelse i denne saken må en også fokusere på eiendommens ressursgrunnlag. Av Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 framgår det i definisjonen av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk bl.a. at: Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. Eiendommen har lite jordbruksarealer (9,9 daa) og har dermed ikke grunnlag for selvstendig, lønnsom drift. Da driftsapparat og driftsutstyr mangler, er eiendommen best egnet som tilleggsjord. Omsøkte fradeling av ca. 2,6 daa vil ikke ha konsekvenser for eiendommens avkastningsevne. Side 44