RASEKOMPENDIUM FOR A K I T A

Transkript

1 RASEKOMPENDIUM FOR A K I T A Norsk Akita Klubb 2002

2 2

3 INNEHOLD Kort historikk..side 4 Helhetsinntrykk og adferd...side 6 Hode og hals side 8 Øyne..side 10 Ører...side 12 Kropp, proporsjoner og holdning..side 14 Hale...side 16 Frempart og bakpart..side 17 Bevegelser.side 19 Pels...side 20 Farge..side 21 Feil.side 22 Bilder.side 23 3

4 RASESTANDARD FOR AKITA, FCIs rasenr.: 255 ( , NKK) inkludert gjeldende endringer fra Opprinnelsesland/ hjemland: Japan Kort historisk tilbakeblikk. Opprinnelig var de japanske rasene små til middels store og det eksisterte ingen store raser frem til 1600-tallet. Akita rasen har sine røtter i Akita i Akita Matagis fra Akita regionen (middels store jakt hunder brukt på bjørn). Fra 1868 ble Akita Matagis kryssavlet med Tosa Inu (som er en kryssing mellom Shikoku Mastiff, vorstehhund, St. Bernhard, Grand Danois etc.) og Mastiffer for å konstruere sterke og utholdne kamphunder. Dette fordi hundekamper på denne tiden ble arrangert i Japan for å øke moralen og stridsviljen blant landets samuraier. Grunnet dette økte rasens størrelse men de karakteristikker som er forknippet med spisshunder, de opprettstående ørene og den rullede halen, ble tapt. I 1908 ble hundekamper forbudt, dog ble Akitaen bevart og forbedret som en høydemessig stor japansk rase. Resultat ble at ni særdeles bra eksemplarer av denne rase ble uvalgt til Natur Monumenter i Under den andre verdens krig ( ) var det vanlig å bruke hunder som en kilde til pelser og militære klær. Det ble utferdet en ordre om at alle hunder, bort sett fra Schæfer som ble brukt i det militære, skulle fanges og beslaglegges. Noen raseentusiaster prøvde å komme seg unna ordren gjennom å kryssavle sine hunder med Schäfer. Da krigen var slutt var Akita stammen drastisk redusert i antall og eksisterte i tre særpregede typer: 1) Matagi Akitas, 2) Mastiff Akitas, og 3) Schäfer Akitas. Dette forårsaket en meget forvirrende situasjon for rasen. Under oppbyggingsfasen av Akitaen etter krigen, kunne Kongo-Go, en hund fra Dewa-linjen som utviste karakteristikker av Mastiff og Schäfer, nyte en temporær men enorm popularitet i Japan. Noen amerikanske soldater smuglet med seg Akitaer av denne typen da de vendte hjem, og disse dannet avlsbasen for den amerikanske Akitaen, eller Great Japanese Dog som den nå heter. Men lærde tilhengere av rasen aksepterte ikke denne typen som en korrekt japansk rase, hvilket gjorde at det ble satt i verk krafttakk for å fjerne trekkene fra fremmede raser gjennom å blande inn Matagi Akitas med hensikt å rekonstruere den opprinnelige rene rasen. De klarte å stabilisere de karakteristika av den rene rasen av den store typen vi kjenner til i dag. Egne kommentarer: 4

5 BILDER FRA HISTORIEARKIVET: Matagi Akita Mastiff Akita (Dewa) Schäfer Akita Gammel Akita type i Norden DAGENS AKITA: 5

6 Helhetsintrykk: Adferd/ Temperament: Feil: Stor, robust, solid bygget, velbalansert og med rikelig substans. Tydelig kjønnspreg. Meget stolt med dempet verdighet. Behersket, trofast, håndterlig og lærevillig. Manglende kjønnspreg Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet skal diskvalifiseres. Helhetsintrykk. Fargen og pelskvaliteten innvirker stort på det vi kaller helhetsintrykk. Men det enda viktigere er hvordan Akitaen er utviklet og bygget. Størrelsen og proporsjonene må være i følge standarden. Med substans menes det at Akitaen hverken skal være grov eller spinkel bygget. For å være utmerket i både kropp og temperament må Akitaen ha andre kvaliteter i tillegg. Akitaens ører må være plassert i korrekt vinkel sett på både frem fra og fra siden. Nakkens posisjon skal uttrykke styrke. Overlinjen skal være rett, med markert manke. Bakparten skal være sterk. Akitaen må ha en praktfull og godt ringlet hale. En korrekt hale bidrar mye til hundens verdige vesen. Vel fordelt substans karakteriseres av godt balanserte ben i korrekt posisjon. Stående må den gi inntrykk av selvsikkerhet og verdighet. En akita skal være håndterlig og ikke sky eller aggressiv. Dog er det ønskelig at valper og unge hunder har en glad og uskyldig attityde. Akitaen skal ha tydelig kjønnspreg. Tisper skal oppvise eleganse og femininitet, og hannhundene skal være maskuline og utstråle den indre styrken av en samurai. Egne kommentarer: 6

7 KJØNNSPREG: Tispe og Hannhund Tispe Hannhund Tispe Hannhund Tispe 7

8 Hode: Skalle: Størrelsen harmonerer med kroppen. Bred panne med tydelig pannefure, uten rynker. Stopp: Markert. Nesebrusk: Stor og sort. Lite og noe diffust pigment kun tillatt hos hvite hunder, men sort foretrekkes. Snuteparti: Moderat langt, kraftig og bred ved basen, avsmalnende men ikke spisst. Rett neserygg. Lepper: Stramme. Kjever/tenner: Sterke tenner. Saksebitt. Kinn: Moderat utviklet. Hals: Feil: Tykk og muskuløs, uten løs halshud, i harmoni med hodet. Over- eller underbitt, manglende tenner, blå eller sortflekket tunge Hode. Formen av hver enkelt detalj av hodet bidrar stort til et uttrykk av stolthet, verdighet og estetisk enkelhet, etc., mens posisjonen og balansen av hodet er en viktig del at den totale helheten av hodet. Sett fra siden er linjene og vinklingene i hodet svært viktige. Linjen utmed neseryggen skal nesten gå parallelt med skallen. Vinkelen på stoppet må være moderat. Dybden av stoppet, til sammen med konstruksjonen av skallepartiet, er viktige elementer av Akitaens hode som må tas i betrakting. Det bør være en grunn men tydelig pannefure som løper mellom øynene mot nakkeknølen uten at det finnes rynker i pannen. Den offisielle standarden beskriver snutepartiet som Moderat langt, kraftig og bred ved basen, avsmalnende men ikke spisst. Rett neserygg. Lepper stramme. Den øvre leppene skal være stramme og sterke uten at de henger eller er tunge. Hvis de øvre leppene er det minste slappe kan ikke snutepartiet få den korrekte fasongen. Formen på snutepartiet kan grovt sett beskrives å være av tre typer: rundt, rektangulært og triangulært. Et triangulært snuteparti savner helhet. Neseryggen er da smal og gir inntrykk av at noe savnes. De øvre leppene er noe slappe. Et rektangulært snuteparti kalles også for Hakoguchi (=eske snute). En hund med en rektangulær snute savner ofte et utviklet kinnparti og tenderer mot å ha slappe munnviker, hvilket gir snutepartiet et meget slapt uttrykk. Det ideelle snutepartiet er rundt i form, som bidrar til hodets klassiske helhet og ønskelige uttrykk uten noen form for slapphet i dess trekk. Halsen skal ikke være for kort, eller gi et inntrykk av at hodet er skrudd fast på kroppen, eller for lang (svanehals). Egne kommentarer: 8

9 DETALJSTUDIE AV AKITAENS HODE. Ører m/ passe lutning, små triangelformede øyne, midtfure, rett neserygg, stort nesebrusk, stramme lepper. Snutelengde : Panne = 40 : 60. En linje fra det nedre øyelokk strekker seg oppad mot det ytre hjørnet direkte nedenfor øret. Stopp: For mye markert KORREKT For lite markert. Snute: KORREKT Triangulær-Rektangulær. Hodet sett fra forskjellige vinkler. 9

10 Hode: Øyne: Forholdsvis små, nesten trekantede pga noe opptrukket ytre øyekrok. Plassert med moderat innbyrdes avstand. Mørkebrune, jo mørkere jo bedre. Feil: Lyse øyne Øyne. Formen og uttrykket i øynene gir en indikasjon til hundens temperament og har en avgjørende innvirkning på det totale utseendet av verdighet og stolthet. Formen på øynene er en ulik triangel som er lengre horisontalt. Det innerste hjørnet av øyet er dypt og linjen av det nedre øyelokk strekker seg oppad mot det ytre hjørnet direkte nedenfor øret. Hvis avstanden mellom øynene er for nært, vil det gi Akitaen et meget strengt, mysende og nervøst uttrykk. Hvis øynene er for bredt plassert, vil uttrykket savne våkenhet og intelligens. Øynene må være mørke i fargen. Lyse øyne på en Akita savner verdighet. Egne kommentarer: ØYNE: T.v. = KORREKTE øyne. T.h. = For lyse og runde øyne slappe øyekanter 10

11 HODE OG UTTRYKK: Hannhund Hannhund Tispe Tispe 11

12 Hode: Ører: Forholdsvis små, opprettstående, tykke, trekantede, svakt avrundete ørespisser, ansatt med moderat innbyrdes avstand, peker lett forover. Diskvalifiserende feil: Ikke opprettstående ører Ører. Akitaens ører er formet som en ulik triangel med noe avrundete ørespisser. Hvis ørene er plassert for høyt opp vil avstanden mellom ørene bli for nære. Hvis de er plassert for lavt tenderer de mot såkalt Kanzashi Mimi (=ornamentale hårkamsører). Denne type ører, som snarere har sin åpning mot siden mer enn fremad kan være båret utad (flyplans ører). Det korrekte øret er som en loddrett strek som tegnes fra ørespissen og gjennom midten av basen på triangelen. Det foretrekkes at ørene er tykke. Ørene skal ikke ha vipp, ikke henge eller være slappe. Sett fra siden er linjene og vinklingene i hodet svært viktige. Vinkelen av øret er skarp sett i forhold til en horisontal linje. Den ideelle vinkelen er grovt sett parallell med nakkens vinkel. Hvis vinkelen er for stor, hvilket innebærer at ørene er for oppreiste, gir et innrykk av at den er på vakt, eller at den ikke er særdeles intelligent. På den andre siden, hvis vinkelen er for skarp gir den en inntrykk av likegyldighet og mangel på styrke. Egne kommentarer: Ører, plassering og form: I midten, KORREKTE ører. 12

13 UTTRYKK OG PROPORSJONER: Tispe Hannhund Proporsjoner og vinklinger 13

14 Viktige proporsjoner: Mankehøyde : kroppslengde = 10:11; noe lengre hos tisper. Kropp: Rygg: Rett og sterk. Lend: Bred og muskuløs. Bryst: Dypt, velutviklet forbryst. Moderat hvelvede ribben. Underlinje/buk: Godt opptrukket. Størrelse: Mankehøyde: Hannhunder: 67 cm ± 3 cm tisper: 61 cm ± 3 cm Kropp, proporsjoner og holdning. Silhuetten av en stående normal og naturlig Akita oppviser linjer og vinklinger av hver enkelt del som er i harmoni med hverandre og er korrekte. Når den står vises de korrekte vinklingene for hodet og nakken, den rette ryggen, de korrekte posisjonene for beina i tillegg til haleansatsen av den godt rullede halen. De foretrukne proporsjonene mellom mankehøyde og brystdybde er ti til fem (10:5), mens den for mankehøyde og kroppslengde er ti til elleve (10:11). Når forholdene mellom mankehøyde og kroppslengde måles har tispene noe lengre kropp enn hannhundene. (Forholdene mellom mankehøyde og kroppslengde er viktige å merke seg da Akitaen ikke er en kvadratisk hund men rektangulær). Potene skal være plassert i linjer innbyrdes parallelt i begge retninger, dvs. sett frem fra og fra siden. Stående i samlet positur, eller som en kamel, blir frembeina plassert for langt bak, samtidig som bakbeina blir plassert fremad under kroppen. Denne stilling er ofte et resultat av veike haseledd. Hunder som stiller seg slik tenderer å være karpryggede eller med svak bue over lenden med det resultatet at kroppens forskjellige deler ikke harmonerer med hverandre. Bevegelsene savner fleksibilitet, og hunden gir inntrykk av å savne styrke, mot og verdighet. Stående henslengt, eller i gyngehest positur, er motsatsen til den forrige. Hunder som savner kondisjon, uten en godt opptrukket underlinje og en svak overlinje vil ofte se ut slik. Inntrykket vil være den av generell slapphet og at den savner styrke. Sett frem ifra, er proporsjonene, formen og strukturen av hodet, halsen, forbrystet, albuene, frembeina og potene viktige. Harmonien og balansen mellom den tykke og muskuløse nakken, et velbygget hode, godt utviklet forbryst i tillegg til sterke frembein som bærer det hele, trenger å evalueres. Albueleddet må være korrekt ansatt og potene frem må være runde, med tykke tredeputer og godt hvelvede (kattepoter). Avstanden mellom de to frembeina må være korrekt, omtrent slik at en knyttneve får plass mellom frambeina. Hvis avstanden er for stor, eller for liten, resulterer det i at kroppsbyggingen er usunn. Underarmene er verken for grove eller for lette i benstamme, eller har poter som er flate (harepoter) som indikerer mangel på styrke. Bakfra sett er avstanden mellom bakpotene, i tillegg til formen av bakbeina sett i relasjon til bredden av bakparten, meget viktig. Muskulaturen på bakparten bør være vel utviklet for å kunne påvise styrke og kraft. Bakbeina skal være rette sett bakfra, med haser som verken er vridde innover (kuhaset) eller utadvridde (hjulbent). Bakbein som er rette men plassert for nært hverandre (hasetrang) er heller ikke ønskelig. Disse tre bakbeinsstillingene er alle et svakhetstegn. Det er ønskelig at det utføres høydemålinger på Akitaen da den på senere tid har blitt mindre, og dette er uheldig da det innvirker på helhetsinntrykket og kjønnspreget. 14

15 Egne kommentarer: PROPORSJONER: Brystkasse: KORREKT for rund for smal. Kroppens proporsjoner sett ovenfra. 15

16 Hale: Høyt ansatt, tykk, båret godt rullet over ryggen, når nesten til haseleddet når den dras ut. Feil: Kort hale Diskvalifiserende feil: Hengende hale Hale. Akitaens hale indikerer både dens verdighet og skjønnhet og må være stor og godt rullet. En hale av korrekt lengde når, grovt sett, ned til haseleddet når den rettes ut. Korte haler har vanligvis ikke tilstrekkelig ringling, og lange haler er ofte løse i haletippen. Det finnes forskjellige typer av hale rull, hvilket inkluderer venstre rull, høyre rull, Taiko Maki (=tromme rull) og dobbel rull. Trass det er haler av samme type ikke bestandig enhetlige. Noen er små og for hardt rullet, atter andre er ringlet lavt ned mot siden av låret. Det finnes også haler som er utilstrekkelig rullet og kalles Nage-o. Den ideelle Akita halen er høyt ansatt og former en ellipse. En ellipse som er parallell med vinklene av resten av kroppen, spesielt nakken, er særdeles tilfredstillende rent estetisk. En høyt ansatt, stor og godt rullet hale, til sammen med de lett fremover lutende og opprettstående ørene er meget viktige komponenter av kroppen og helhetsinntrykket. Halen må være minimum rundet ved haleroten og nå ned forbi rygglinjen. Egne kommentarer: HALER: De ideelle halene i øverste rekke, samt lengde på hale. På nedre rekken er de to første halene ikke akseptable. Den ene er for tynn og kort, og den andre er for åpen (husky hale). 16

17 AKITA HALER, vedlegg til siden 16 i dommerkompendiet Ideell Akita hale. Korrekte haler 1. 3/4 rullet hale 2. Enkelt rullet hale 3. Dobbelt rullet hale 4. Stor, dobbelt rullet hale 5. Ikke rullet hale 6. For lite rullet, åpen 7. For lite rullet, kort 8. For lavt ansatt, kort Feil haler

18 Forlemmer: Skulder: Albue: Underarm: Poter: Velutviklet, moderat skrånende. Godt tilliggende. Rett. Kraftig benstamme. Tykke, runde, hvelvede og samlede. Frempart. Forbeina skal bære det velutviklede hodet, den tykke halsen og det godt utviklede brystpartiet, samtidig som de må tåle påkjenningen som stammer fra raske bevegelser i alle retninger. Skjelettet frem består bl.a. av scapula (skulderblad), humerus (overarm), radius og ulna (underarm), carpal bein (carpal eller håndledd), metacarpal ( mellomhånd) og falanger (tærne). Mellomhånden må ha god fleksibilitet og ha korrekt vinkel så at den effektivt kan dempe støytene som forårsakes av hundens vekt når potene slår i marken. Baklemmer: Helhetsinntrykk:Velutviklet, sterke. Moderat vinklede. Poter: Tykke, runde, hvelvede og samlede. Bakpart. Bakbeina bidrar med kraften og spensten som er nødvendig for bevegelsene fremover. Skjelettet bak består av bl.a. av femur (hoft), tibia og fibula (lårbein), tarsale bein (haseledd), metatarsaler og falanger (mellomfot og tær). I likhet med fremparten, må beina i bakparten være sammensatt med korrekte vinkler. Korrekt byggning krever faste, kraftfulle og godt trente muskler. Til slutt, både frem og bakpoter må være kompakte, stramme og fleksible, og i tillegg ha tykke tredepoter. Egne kommentarer: 17

19 FREMPART, BAKPART OG VINKLINGER: Beinstilling Forlemmer: Overvinklet KORREKT For rak Haseledd: Overvinklet KORREKT Overkoder 18

20 Bevegelser: Spenstige og kraftfulle. Bevegelser. Bevegelsene skal gi et fjærende og flytende inntrykk og ikke være eksplosive. Akitaen skal bevege seg som en katt og ikke som en bjørn. Egne kommentarer: _ AKITAEN I BEVEGELSE: 19

21 Pels: Hårlag: Dekkpelsen grov og rett, underullen bløt og tett. Manken og bakparten dekket med noe lenger hår. Pelsen på halen lenger enn resten av kroppen. Diskvalifiserende feil: Lang pels Pels. Det første som slår en når man ser en praktfull Akita i ringen, er helhetsinntrykket og fargen på pelsen. Kvaliteten på pelsen bidrar i stor grad til helhetsinntrykket og utstrålingen. Akitaens pels må være tett og dobbel: dekkpels rett og grov, og underrull myk og meget tett. Trass det vil lengden på dekkpelsen variere på de forskjellige delene av kroppen. Pelsen skal gi et inntrykk av at det er en hund som kan være utendørs. Egne kommentarer: LANGPELS: 20

22 Pels: Farge: Rød; sesamfarget (rød fawn med sorte tupper); tigret; hvit. Alle nevnte farger, unntatt hvit, må ha URAJIRO. (= hvitaktig pels på sidene av snutepartiet, på kinnene, på undersiden av kjeven, halsen, på brystet, magen, undersiden av halen og på innsiden av bena). Diskvalifiserende feil: Sort maske Tegninger på hvit bunn Farge. Pelsfargene inkluderer rød, tigret, sesam og hvit men her er også helhetsinntrykket viktigst. Den aller vanligste fargen i utstillingsringene i dag er rød, tigret og hvit. Unntatt hvit må alle nevnte farger ha Urajiro. (=hvit, eller lys skygge som finnes på sidene av snutepartiet, på kinnene, på undersiden av kjeven, halsen, på brystet, magen, undersiden av halen og på innsiden av bena). Den foretrukne fargen gir eleganse og renhet i tillegg til klarhet. Urajiron på den tigrete fargen opptrer ofte som lysere nyanser av den tigrete fargen og er ikke bestandig like tydelig markert som hos den røde/sesam fargen. Det foretrekkes at de hvite er rent hvite, nesten blå hvite, og ikke offwhite. Markeringer (bliss, flekk på nakken, hel-/halv halskrage) er tillatt men får ikke blir for mye og markerte da det forstyrrer helhetsinntrykket. Pelsen, i tillegg til kvaliteten og fargen, må være i god kondisjon angående tetthet og utstående karakteristikk. Pelskondisjonen kan forandre fargen i seg selv i tillegg til at den kan innvirke på bedømningen av hunden som helhet. Egne kommentarer: _ Farger Overtegnet til venstre. Sesam, uten urajiro, nederst. Urajiro 21

23 Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass. Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard. Norsk Kennel Klub, 22. mai 2002 Tigrete hunder 22

24 Tisper Hannhunder (voksen og ung) Tisper 23