Bekjempelse av fattigdom Handlingsplan med vekt på barn og unge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bekjempelse av fattigdom Handlingsplan med vekt på barn og unge"

Transkript

1 Bekjempelse av fattigdom Handlingsplan med vekt på barn og unge Vedtatt av kommunestyret 30. oktober 2012

2 Innholdsfortegnelse 1. Handlingsplanens forankring i kommunale dokumenter side 3 2. Nasjonale føringer side 4 3. Sentrale trekk ved dagens situasjon side 5 Husholdninger med vedvarende lavinntekt Risikogrupper Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt Risikofaktorer for barn i lavinntektsfamilier 4. Det offentliges ansvar. Situasjonen i Asker. side 9 «Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid» «Alle skal bo trygt og godt» 5. Evaluering av tiltak i handlingsplanen side Tiltak- ulike modeller side 17 Opplevelseskort og kulturkort Andre kommuner 7. Tiltak i Asker side 30 Tiltaksplanen side Oppfølging og evaluering side Henvisninger side 34 Vedtak side 36 2

3 3

4 1. Handlingsplanens forankring i kommunale dokumenter. Handlingsplan mot fattigdom ( ) ble behandlet i kommunestyret , sak 82/05, med oppfølging i formannskapet i april 2006, sak 56/06. Mandatet var å vurdere eksisterende tiltak og foreslå nye tiltak rettet mot de som trengte dette mest. Spesielt skulle fokuset rettes mot barn i familier med vedvarende lavinntekt, blant annet sikre tidlig integrering av barn med fremmedkulturell bakgrunn. Planen fulgte føringene i regjeringens Tiltaksplan mot fattigdom, St meld nr. 6 ( ) og tiltakene i Ny arbeids- og velferdsforvaltning NAV, St. prp. nr. 46 ( ). Behovet for gjennomgang av Handlingsplanens tiltak ble behandlet i formannskapet , sak 105/11, og følgende vedtak ble fattet: 1. Rådmannen iverksetter et planarbeid i samarbeid med komiteen med sikte på utarbeidelse av en ny Handlingsplan mot fattigdom med vekt på barn og unge. 2. Rådmannens redegjørelse om arbeidet med tiltak for å tilrettelegge for barn og unges deltakelse og medvirkning i kultur-/aktivitetstilbud, videreføres slik det er beskrevet. I arbeidet vektlegges tidlig innsats og forebygging. 3. Rådmannen bes å konkretisere en ordning med et kulturkort/opplevelseskort for barn og unge, for eksempel etter modell fra Svelvik kommune. 4. Eventuelle økonomiske konsekvenser knyttet til innføringen av punkt 3 vurderes i forbindelse med kommunens handlingsprogram. 5. Det søkes statsmidler om tilskudd for kompetanseutvikling og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge. Hensikten med planarbeidet har vært å lage en ny tiltaksplan der etablerte tiltak og nye tiltak vurderes. Handlingsplanen skal vektlegge prinsipper og satsningsområder som ligger til grunn i HP : forebygging og tidlig innsats, helhet og samordning, kvalitet og kompetanse. Saken ble behandlet i komité for helse og omsorg , sak 23/11, og Kåre Sagård ble oppnevnt som saksordfører. Saken var oppe i komité for oppvekst som orienteringssak. I saksfremlegget fremgår det at Handlingsplanen skal inneholde generelle forebyggende tiltak, innbefattet tiltak for bedre deltakelse og medvirkning i kultur-/ fritidstilbud. Kultur-/ og opplevelseskort skal nærmere utredes og konkretiseres tidlig innsats med tiltak spesielt rettet inn mot utsatte barn, unge og deres familier samordning av tjenester slik at tiltak gis ut fra en helhetlig innsikt og forståelse relevant fagkompetanse for å sikre kvalitet i tjenester og tiltakene De unges kommunestyre har vært opptatt av å legge forhold bedre til rette for barn og unge og vedtok i sitt møte vedtok 29. mars 2011: Bevilge kr for å etablere utstyrsbod i regi av Røde kors i Asker. Forslag om å ha flere og rimeligere fysiske aktivitetstilbud for ungdom (inkludert nattkino), samt klippekort, studentkort /rabatter, for eksempel klippekort for 3 aktiviteter. 4

5 Vedtaket ble oversendt rådmannen for å se vedtaket i sammenheng med den kommende Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom, formannskapets sak 11/2661. Det er viktig at Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom ses i sammenheng med øvrige kommunale planer; spesielt Kommuneplanen, Boligsosialt utviklingsprogram, Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Folkehelseplanen og samhandlingsreformen. Problemområdet er sammensatt og komplekst, og for å nå intensjonen om å gi rett hjelp til rett tid forutsettes enhetlig forståelse og innsikt, og at samhandling fungerer. En tverrfaglig/tverretatlig arbeidsgruppe har utarbeidet handlingsplanen. Frivillige lag og organisasjoner er trukket inn underveis i arbeidet. Arbeidsgruppen har bestått av Anne Bowitz, rådgiver, forvaltning og utvikling Ane Slaatto, barnevernkonsulent, Barneverntjenesten Thale Bondevik, Sosialkonsulent, NAV Tone Mortensen Lystrup, helsesøster, Barne- og familieenheten Ole Tommy Meland, Flyktningkonsulent, Flyktnigteamet 2. Nasjonale føringer Bondevik-regjeringen presenterte i 2002 den første tiltaksplanen mot bekjempelse av fattigdom (St.meld. nr ). Den gang som nå, var det tverrpolitisk enighet om at fattigdom først og fremst skal bekjempes ved at flest mulig er i arbeid. (St.meld. nr Arbeid, velferd og inkludering). Stoltenberg-regjeringene har fulgt opp med handlingsplaner i 2005, i 2008 og i Virkemidlene har i alle år i stor grad vært de samme; en utstrakt satsing på å få flere i arbeid, samt individuelt tilpassede tjenester og tiltak til de som har behov for dette. Barnefamilier har vært en prioritert målgruppe slik det fremgår i regjeringens handlingsplaner mot fattigdom og det er iverksatt tiltak for: at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg bedre levekårene for de vanskeligst stilte Det er årlig gitt statlige midler til kommunale tiltak der det overordnede målet har vært å redusere fattigdommen og hindre sosial ekskludering ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunen, utvikle tiltak overfor målgruppen, bedre samordning av de lokale tiltakene og å styrke og utvikle kunnskapen og kompetansen til aktører i kommunen (Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge, Fafo 2009: 50) Asker kommune har ikke benyttet muligheten for statlig støtte tidligere, men NAV er nå i oppstarten av prosjektet Innvandrerkvinner i arbeid, et treårig statlig finansiert prosjekt. Det bør søkes om statlige midler til andre tiltak jfr. Tiltaksplanen kapittel 6. Nyere offentlige dokumenter viser at det må satses bredt for å forebygge fattigdom og sosial ulikhet. En slik vektlegging ses i forhold til barnehager og 5

6 skole, helse og den generelle inntektsutvikling. Eksempler her er Utdanning og sosiale forskjeller (St.meld. nr ), Helse- og sosiale forskjeller (St.meld. nr ) og Fordelingsutvalget (NOU 2009). Det rettes også oppmerksomhet mot de utfordringene samfunnet står overfor gjennom den sterke overrepresentasjonen av ikke-vestlige innbyggere blant fattige familier; innvandrere er sterkt representert blant personer med langvarig lav inntekt. (Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2008, Brochmann-utvalget 2009). 3. Sentrale nasjonale trekk i dagens situasjon Asker kommune har ikke gjennomført egne undersøkelser/kartlegginger. Foruten SSB-statistikk henvises det til forskning på området. Husholdninger med vedvarende lavinntekt. Fattigdom varierer med tid og sted, mellom kulturer og mellom mennesker i ulike livssituasjoner. Begrepet fattigdom brukes på ulike nivå: individ, lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt. Det skilles mellom absolutt og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom innebærer en alvorlig mangeltilstand av grunnleggende og nødvendige goder, som klær, mat eller tak over hodet. Relativ fattigdom/lav inntekt blir målt ut fra standarden i samfunnet der knapphet på økonomiske ressurser er så små at en delvis eller totalt blir ekskludert fra samfunnet. I Norge snakker vi om relativ fattigdom. I offisielle dokumenter og forskning henviser til EUs definisjon: en ekvivalensbasert skala for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Fattigdomsgrensen er satt til 60 prosent av medianinntekten, inklusive overføringer, men etter skatt. OECDs definisjon som også benyttes har valgt en grense på 50 prosent av medianinntekten som lavinntektsgrense. Medianinntekt baseres på flere kriterier i det enkelte land og nivået på fattigdomsgrensen vil være avhengig av landets generelle inntektsnivå. Det tas hensyn til antall medlemmer i husholdet, demografiske forhold, antall sosialhjelps mottakere, arbeidsledighet med mer. Det er imidlertid viktig å skille mellom lav inntekt i et enkelt år og varig lav inntekt. Vedvarende lavinntekt er personer/husholdninger som over lengre tid (3år) faller innenfor den definerte fattigdomsgrensen, fordi det er usannsynlig at denne lave inntekten gir en akseptabel levestandard. Uansett hvilken definisjon som brukes, handler fattigdom om mangel på trygghet, forutsigbarhet, valgmuligheter og innflytelse. EUs definisjon er den mest brukte. I følge statistisk byrå (SSB og Kommunebaromteret 2012) var medianinntekten i Norge i 2009 kr , i Asker kr Asker toppet listen som nr. 8 i landet. I Bærum var gjennomsnittlig medianinntekt kr og i Drammen kr For hele landet var 9,5 prosent av alle husholdninger i kategorien vedvarende lavinntekt (under 60 prosent av medianinntekten), i Asker utgjorde andelen 7,5 prosent, eller sagt med faktiske tall: ca personer/husholdninger med 6

7 inntekt under fattigdomsgrensen (årlig inntekt under kr ,-). I Bærum, utgjorde andelen av befolkningen 7,0 prosent og i Drammen 12,2 prosent. Personer/husholdninger med særlige behov kan ha betydelige levekårsproblemer, selv om de lever i husholdninger med inntekt godt over den beregnede lavinntektsgrensen. Pensjonister, med høy gjennomsnittsalder og flere levekårsproblemer er mer utsatt for levekårsfattigdom enn for inntektsfattigdom. Likeledes er det fulltidsarbeidende som ikke tjener nok til å løfte husholdningen over fattigdomsgrensen. Risikogrupper. NOU 2009:10 Fordelingsutvalget SSB, og rapport 08/2012 (SSB) viser hvilke grupper av befolkningen som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Mottakere av offentlige stønader Inntektsfattigdom og levekårsfattigdom har en klar sammenheng med yrkesaktivitet. Husholdninger med lav yrkesaktivitet er naturlig nok, mer utsatt for begge typer fattigdom. De fleste med vedvarende lavinntekt / fattige er mottakere av offentlige stønader, spesielt gruppen som mottar økonomisk sosialhjelp. Statistikken viser videre at vedvarende lavinntekt øker betydelig med barneantallet både blant parfamilier og enslige forsørgere. Rapporten Barnefattigdom i Norge viser at økningen av lavinntektsgrupper er størst i husholdninger som består av enslige forsørgere uten arbeid (mottar sosialhjelp og/eller andre velferdsordninger). En særskilt risikogruppe er familier med mange barn og med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn. Barn av foreldre som er rusmiddelmisbrukere og/eller psykisk syke er andre risikogrupper. (Barnefattigdom i Norge, Fafo 2009:38). Aleneboende 65 åringer og eldre utgjør den klart største gruppen blant de med vedvarende lavinntekt. Rundt 2 prosent flere kvinner enn menn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Dette skyldes primært at kvinner utgjør flertallet av eneforsørgere og aleneboende minstepensjonister på 65 år +. Andelen uførepensjonister er som i befolkningen for øvrig, mens alderspensjonister fortsatt er overrepresentert blant de med kronisk, vedvarende lavinntekt. Dette må blant annet ses i sammenheng med at lavinntektsgrensen på 60 prosent av medianinntekten ligger over nivået på minstepensjonen. Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Barnefattigdom er gitt spesiell politisk oppmerksomhet på nasjonalt plan. Dette er barn i familier/husholdninger hvor inntekten er vedvarende lavinntekt (EUs grense), og forskning fastslår at barn og unge som bor i familier med knapphet på materielle og andre ressurser er mer utsatt enn andre barn. I Asker lever ca. 800 barn (1-18 år) i husholdninger under fattigdomsgrensen. Forskjellen i levestandard kan være stor, og gjør det spesielt vanskelig for barna. Innbyggere i Asker topper inntektslisten, den gjennomsnittlige inntekten er høy, utdanningsnivået er høyt, arbeidsledigheten lav og den materielle velstanden er stor. 7

8 Omfanget av fattige i befolkningen har holdt seg relativt stabilt de senere år, men barnefattigdommen er økt. Årsaken ligger høyst sannsynlig i to forhold, at barnefamiliene kommer stadig dårligere ut når det gjelder støtteordninger og statlige overføringer, og at befolkningens etniske sammensetning er endret. I følge «Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge» (HIO 10/2011) er økningen i barnefattigdommen et resultat av at en rekke stønadsoverføringer rettet mot barnefamilier er redusert siden 2000: barnetrygden er ikke indeks- og kostnadsregulert siden 1996, barnetilleggene i trygdeordninger er stagnert. I 2001 ble søskentillegget i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt fjernet. Senere er småbarnstillegget fjernet. Fra et barneperspektiv konkluderer HIO-rapporten at fem barnegrupper har stor risiko for å vokse opp i familier med vedvarende fattigdom: - Barn i familier der ingen foreldre er i arbeid og familien er avhengig av trygdeytelser eller sosialhjelp. - Barn i familier med mange barn. - Barn av enslige foreldre. - Unge i etableringsfasen på vei inn i voksenlivet - Barn i familier med innvandrerbakgrunn, spesielt ikke-vestlig bakgrunn. Barn i lavinntektsfamilier har vært relativt stabil blant etnisk norske barn, men viser en markant økning i andelen innvandrerbarn. Fattigdomsrisikoen er langt høyere blant ikke-vestlige innvandrere enn i resten av befolkningen (3-4 ganger høyere). I 2009 levde vel 37 prosent av alle barn med bakgrunn fra Øst-Europa, Afrika, Asia eller Latin-Amerika i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Den høyeste andelen fattige barn, er barn med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Somalia, der mellom 53 og 72 prosent av barna bor i familier med vedvarende lavinntekt. Også barn med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Marokko og Russland er overrepresentert i lavinntektsgruppen. (SSB rapport 08/2012). Risikofaktorer for barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Barnefattigdom i Norge knyttes forskningsmessig ofte til det forhold at barn av økonomiske grunner opplever sosiale begrensninger og utestenges fra sosiale sammenhenger. Forskningen viser entydig at fattigdom påvirker barns levekår og at barna gis dårligere livssjanser Den bekrefter barn og unges sårbarhet og risikofaktorer barna utsettes for: - Det smertefulle er opplevelsen av ikke å kunne delta. Hva slags deltagelse, og hva som er spesielt sårt, avhenger av barnas alder og situasjon. (Verdighetsforvaltning i liv på grensen, NOVA 16/10). - Negative konsekvensene av å vokse opp i fattigdom ser ut til å være verre jo tidligere i barndommen man opplever fattigdommen, samt jo lengre fattigdommen varer. Eksempelvis har inntekt tidlig i barneårene større effekt på senere skoleprestasjoner enn inntekt har senere under oppveksten. ( Fattigdom i Norge. Problem eller bagatell. Tone Fløtten. Fafo-rapport 303/199). - Barna har alvorligere mobbeerfaringer på skolen, som igjen har fått store og negative konsekvenser for skolegangen (Fafo-rapport 303/1999.) 8

9 Det er dokumentert at fattigdom er en av flere risikofaktorer for barns senere utvikling av psykiske lidelser, problematferd og sosial utstøting i skolesammenheng og i arbeidslivet. Å vokse opp i fattigdom ser ut til å føre til lav inntekt og fattigdom også i eget voksenliv. De etnisk norske familiene har foreldre som selv kommer fra fattige hjem med store problemer. (Går fattigdom i arv? Lorentzen og Nilsen. Fafo-rapport 2008:14). Mestringsstrategier Barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt over lang tid, utvikler ulike strategier for å håndtere sin livssituasjon. En større undersøkelse om Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier Nova Rapport 10/10 viser hvorledes barna selv beskriver sin situasjon. (Mona Sandbæk & Axel West Pedersen Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier En panelstudie ). Undersøkelsen viser hvordan sentrale levekårsdimensjoner, som foreldrenes inntekt, tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning, bostandard og tilgjengelighet til sentrale forbruksgoder, påvirker barn og foreldrenes hverdag. Den viser hvordan barna beskriver sitt forhold til skole, venner og fritidsaktiviteter og hvordan barna og foreldrene opplever og håndterer sin livssituasjon. Undersøkelsen viser at barn som vokser opp i familier med lav inntekt ikke skiller seg så mye fra andre barn: - de trives like godt på skolen - de har et like godt forhold til lærerne, både i grunnskolen og i videregående skole - de har like mange og gode venner - de har et like godt forhold til foreldrene sine Noen flere barn i familier i lavinntektsgruppen: - får dårligere karakterer (norsk, matte og engelsk) - har spesialundervisning (to av ti, mot en av ti) - skulker skolen noe oftere - dropper oftere ut av videregående skole (12 prosent mot 5 prosent) - opplever sin helse som dårligere enn andre barn og unge, forskjellene blir større med alder; blant år, særlig for plager og psykosomatiske symptomer. Fritid og sosial deltakelse Undersøkelsen (Nova-rapport 10/10) viser videre at i organiserte fritidsaktiviteter/trening i organiserte lag deltok de yngste barna fra lavinntektsfamilier i noe mindre enn grad enn barn ellers, særlig var dette tilfelle for jenter med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn. På videregående skole fant en ikke denne forskjellen, spesielt ikke blant guttene. I gruppen stabilt fattige deltok 48 prosent aldri i slike aktiviteter, mot 36 prosent i gruppen som var stabilt ikke-fattig. Deltakelse i aktiviteter som kor, korps, orkester, speideren mv, viser at når barna går i ungdomsskolen og i den videregående skole, har ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsgruppen mindre deltakelse enn andre unge. De feste lavinntektsfamilier gjør sitt beste for at barna skal få en vanlig barndom, lik andre barn, og at foreldre prioriterer barna sine høyt. I familier der den økonomiske situasjonen er svært vanskelig, har familiene ikke muligheter til å gjøre slike prioriteringer. For mange flyktningfamilier er 9

10 organiserte aktiviteter et ukjent fenomen fra deres hjemland. Når dette kommer i tillegg til dårlig økonomi er det forståelig at slike aktiviteter ikke prioriteres Forskningen bekrefter det vi har antatt, at barn og unge er forskjellige og forholder seg til familiens dårlige økonomi på ulike måter. Mange barn lar være å spørre foreldrene om det de trenger eller ønsker seg, når de vet at foreldrene ikke har penger. Mens noen holder skjult at familien ikke har penger nok, er andre åpne. De gruppene som markerer seg med den svakeste inntektsutviklingen og størst risiko for vedvarende lavinntekt er ikke-vestlige innvandrerfamilier, enslige forsørgere, og særlig familier uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er disse gruppene som har laveste tilgang til vanlige forbruksgoder og som oftest leier bolig og rapporterer om flere boligproblemer. Helsetilstanden er dårligere blant ikke-vestlige foreldrene enn blant norske foreldrene. Den er markert dårligere for kronisk sykelighet og i enda større grad for psykiske symptomer samt for selvrapportert allmennhelse (Nova-rapport 10/10). 4. Det offentliges ansvar Foreldre har forsørgelsesplikt for sine barn, men i den grad de ikke er stand til å gi barna en tilstrekkelig levestandard har det offentlige et ansvar. Barnekonvensjonen, implementert i norsk lov i 2003, fastslår i artikkel 27 at barn har rett til en «tilstrekkelig levestandard». Det er viktig at barns interesser tas inn som eget element i vurderingen av offentlige tjenester rettet mot foreldrenes behov, for eksempel i vurdering av økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester, Lovens 18. Dette ikke minst fordi andre statlige overføringer til barnefamilier er blitt redusert de siste årene. For barn som har tiltak etter lov om barneverntjenester vil det også kunne ytes økonomisk bistand til barnet; til ferie, fritidsaktiviteter og lignende, etter lovens 4-4. «Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid» Selv om det på nasjonalt plan gjennom flere år er satset på å få flere i arbeid (St.meld. nr Arbeid, velferd og inkludering) og arbeidsledigheten i Norge er på et lavt nivå, er fortsatt den største utfordringen: «at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid», sikres en stabil yrkesaktivitet, som igjen sikrer høyere inntekt og bedre levekår. Dette er ikke en realistisk situasjon for alle, derfor er det viktig å opprettholde arbeids- og velferdsordninger som sikre alle, ikke minst barnefamiliene akseptable levekår. Forskning viser at både parforeldre og enslige forsørgere som står utenfor arbeidslivet, kommer vesentlig dårligere ut på en rekke levekårskriterier enn yrkesaktive. For de som i dag har vedvarende lavinntekt er det av flere årsaker vanskelig å gå fra yrkespassivitet til yrkesaktivitet. Ikke-vestlige innvandrere har vanskeligere for å bli ansatt og for å gjøre karriere, de blir lettere sagt opp i arbeidsforhold ved økonomiske lavkonjunkturer. 10

11 Forskning som går over flere år viser at økt botid for innvandrere og flyktninger reduserer risiko for lavinntekt, men ikke for alle. En stor andel av flyktningene og innvandrerne forblir innenfor lavinntektsgruppen, og har problemer med å komme ut av denne situasjonen. Etter 9 års opphold i Norge var 10 prosent av innvandrerne fra vestlige land fortsatt innenfor lavinntektsgruppen, for innvandrere fra Pakistan og Tyrkia var den vel 30 prosent. For flyktninger fra Irak og Somalia var den på henholdsvis 45 prosent og 60 prosent. Felles for disse to gruppene er at dette er flyktninger fra land med krig og ekstreme forhold, som ikke minst gir psykiske helseproblemer. Boforhold blant barnefamilier med lav inntekt, L Magnusson og K Stefansen, Notat 1/12). Økonomisk sosialhjelp Det skal lønne seg å arbeide, og arbeid skal være førstevalg til selvforsørgelse for alle. Økonomisk stønad (sosialhjelp) er sikkerhetsnettet som skal forhindre åpen nød og fattigdom. Den skal sikre at alle har nok midler til livsopphold. Hjelpen er ment å være midlertidig og skal bidra til økonomisk selvhjulpenhet. Flere undersøkelser (bla HIO 10/2011) viser at gruppen som får økonomisk sosialhjelp over tid, preges av dårlige levekår og store hjelpebehov. Det er mange flyktninger/innvandrere blant sosialhjelpsmottakerne blant annet fordi sosialhjelp som stønadsordning brukes ved ankomst til Norge. Deres hjelpebehov vil være annerledes enn de etnisk norske, og i større grad preget av mangel på lønnet arbeid enn evnen til å utføre arbeid. I 2009 var halvparten av gruppen sosialhjelpsmottakere under fattigdomsgrensen/vedvarende lavinntekt. Langtidsmottakere er de senere år noe redusert grunnet regjeringens satsning gjennom Kvalifiseringsprogrammet, ved at flere er blitt tilknyttet arbeidslivet eller at avklaringer har gitt riktig stønad/ytelse. Fortsatt er det en lang vei til lønnet arbeid for de som sliter med dårlig helse, psykiske vansker og rusproblemer, ustabile boforhold og manglende norskkunnskaper. Enslige og enslige forsørgere med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for lavinntekt, spesielt gjelder dette for kvinnene (av kvinnene 9 prosent og av menn 4 prosent). Etter innføring av Kvalifiseringsprogrammet har dette holdt seg stabilt, men det er ingen nedgang for denne gruppen. Lorentzen og Nielsen (2009) har undersøkt i hvilken grad barn av sosialhjelpsmottakere selv mottar sosialhjelp når de er i alderen år. De fant at for barna som vokste opp familier som mottok sosialhjelp i 1994, mottok nesten 20 prosent sosialhjelp 10 år senere. 5 prosent av sosialhjelpsklientene vokste opp i familie uten sosialhjelp. Det er med andre ord en overrepresentasjon av sosialhjelpsmottakere blant unge der foreldrene mottok sosialhjelp da de var barn. Andre undersøkelser bekrefter dette. Situasjonen i Asker I 2011 levde ca personer, hvorav 800 barn (1-18 år) i husholdninger under fattigdomsgrensen i Asker (Eu s skala). Arbeidsledigheten i Asker har vært jevnt lav i flere år: 1,8 prosent i 2009, 2,6 prosent i 2009, og 1,8 prosent i 2010 og i

12 I 2011 mottok 856 husholdninger økonomisk sosialhjelp i Asker. Av disse var det 307 barnefamilier, der 41 familier hadde 4 eller flere barn. Av alle som mottok sosialhjelp, hadde 326 husholdninger annen etnisk minoritetsbakgrunn Utfordringen i dag er å kunne bruke mer tid på oppfølging av den enkelte familie. Ungdomsteamet, i NAV, for aldergruppen 17 til 25 år, har som mål å få flere unge sosialhjelpsklienter ut i arbeid eller på riktig stønad/ytelse. Fordi dette er ungdom som også har vansker på boligmarkedet, er det opprettet en prosjektstilling (statlig finansiert.)som bistår ungdommen med hjelp til å skaffe seg egen egnet bolig. Innvandrerkvinner i arbeid forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Asker. Asker kommune (NAV og NaKuHel) er i oppstarten av et spennende samarbeidsprosjekt for å få flere innvandrerkvinner ut i arbeidsrelatert aktivitet. Prosjektet finansieres av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Prosjektet vurderes hvert år og kan finansieres med statlige midler i tre år. Dette er et tiltak som vil nå frem til mange innvandrerfamilier med vedvarende lavinntekt. Alle i gruppen har økonomisk sosialhjelp og vansker med å komme inn i arbeid. Gruppen vil bestå av ca. 20 kvinner og deres barn. De vil kunne få individuell oppfølging, noen vil trenge motivering, andre språkopplæring. Mange kvinner i denne gruppen har dårlige norskkunnskaper, samtidig som de faller utenfor rettigheter til gratis norskundervisning fordi botiden i Norge er mer enn 5 år. Mottaket og oppfølgingen av flyktninger som bosettes Flyktningeteamet i Asker har i mange år bosatt 40 flyktninger hvert år. Det bosettes både familier og enslige. I tillegg kommer det familie på gjenforening med tidligere bosatte flyktninger. Antallet familiegjenforente har vært økende de to siste årene. Alle flyktninger som bosettes får en kontaktperson (flyktningkonsulent). Kontaktpersonen hjelper til med bosettingen i boligen, innkjøp av innbo, veiledning i forhold til økonomi og regelverk. Hovedoppgaven er å hjelpe flyktningen i gang med oppstart og oppfølging i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet har en varighet på inntil 2 år med mulighet for forlengelse i inntil 3 år. Introduksjonsstøtten utgjør 2G (i 2012 kr x 2) for en voksen person, husholdninger med barn er i tillegg avhengig av økonomisk sosialhjelp og får dekket barnehage, SFO og fritidsaktivitet. Flyktninger med lav eller ingen utdanning/skolegang/jobberfaring, og som i tillegg kan være analfabeter, har vanskelig for å lære godt nok norsk til å få arbeid. For mange er språkpraksis/arbeidspraksis nøkkelen til arbeid. De lærer der å beherske språket tilstrekkelig til at de kan utføre arbeidet. Det er vanskelig å få arbeidsgivere til å ta inn denne gruppen i arbeidspraksis. Derfor har Asker Kommune, NAV og Folkeuniversitetet startet et arbeid med sikte på å drøfte hvordan kommunen bedre kan nyttiggjøre seg flyktninger som arbeidskraft, ved å legge opp til gode arbeidspraksisplasser og arbeidsplasser for introduksjonsdeltakere. Dette er i tråd med kommunes arbeidsgiverpolitisk plattform ( ), kapittel 6.8. «Mål om mangfold og inkludering». Enslige mindreårige flyktninger, mottas som regel i bofellesskap, alternativt fosterhjem, med tett oppfølging. De får dekket sine primærbehov, samtidig som 12

13 de skal styre sin egen økonomi med veiledning. Helseutgifter, aktiviteter, reise/ferie, skoleutgifter, tolkeutgifter og gaver i forbindelse med høytider og bursdag dekkes av barneverntjenesten. Ungdommene har anledning til å søke om å få dekket andre nødvendige utgifter. De fleste over 18 år har ekstrajobber, og da justeres ytelsene fra barneverntjenesten etter avtale. Oppfølgingen etter 18 år er frivillig. «Alle skal bo trygt og godt» Ifølge statlig handlingsplan mot fattigdom er målet at «alle skal kunne bo godt og trygt», og at flest mulig skal eie sin egen bolig uten at gjeldsbelastningen blir for stor. Kommunens ansvar er nedfelt i Lov om sosiale tjenester 3-4 hvor det fremkommer at kommunen har ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og i lovens 4-5 er sosialtjenesten forpliktet til å finne midlertidig husvære for de som ikke klarer det selv. Ofte er det vanskelig å finne boliger til akseptabel pris og standard som sikrer den enkelte en stabil bosituasjon. Intensjonen i Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) er at Alle skal bo godt og trygt. Dette er målet for boligpolitikken og en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken. Asker kommune har de senere år bistått mange familier som av ulike grunner er i vanskelige økonomiske situasjoner. Mange er gitt hjelp gjennom «Startlån» og «tilskudd til etablering» til å kjøpe egen bolig (Husbanken). I 2006 fikk 3 låntakere tilsammen ca. kr. 3,5 mill., i 2011 fikk 71 låntakere tilsammen ca. kr mill. Boligsosialhandlingsplan for Asker fastlegger at «Utleie av kommunale boliger er et viktig virkemiddel for å bosette vanskeligstilte. En god bolig i et godt miljø er en viktig forutsetning for god helse, utdanning og jobb, og vil derfor til syvende og sist være et godt virkemiddel for å bekjempe fattigdom». «Barnefamiliene bor enten for trangt, for dyrt eller i et for dårlig bomiljø. Hovedproblemet for barnefamiliene er at de har for dårlig økonomi til å bedre sine boforhold på det private markedet». Videre fremgår det av planen at «bostedsløse og barnefamilier prioriteres ved tildeling av kommunal bolig». For å kunne søke om tildeling av kommunal bolig kreves en botid i kommunen på 5 år, evt. 3 år for personer med særlige behov, som for eksempel personer/familier i en vanskelig økonomisk situasjon. Kommunale boliger for flyktninger. Halvparten av flyktningene som bosettes får kommunal bolig ved at det kjøpes familieboliger med Husbanklån. Boligene fremleies til flyktninger som bosettes etter avtale med IMDi. De øvrige flyktningene som mottas blir bosatt privat i leiligheter skaffet til veie gjennom flyktningteamet. Det er en utfordring å finne egnede boliger, spesielt boliger med mer enn et soverom. Utleieprisene er høye og mange private utleiere ønsker ikke å leie ut til flyktninger. Dette fører til at flyktningeteamet må leie boliger med høy pris for å kunne gjennomføre bosettingen. De kommunale leilighetene har frem til i år hatt en lavere leiepris enn det private markedet. Husleien på kommunale leiligheter er nå i mange tilfeller justert kraftig opp. Det vil kunne føre til at flere flyktninger som bosettes har behov for 13

14 mer økonomisk sosialhjelp, spesielt vil denne husleieøkningen ramme barnefamiliene. Ustabile, midlertidige boligforhold Så godt som alle sosialhjelpsmottakere i Asker leier bolig, de fleste av private utleiere. Dette innebærer ofte en ustabil bosituasjon, noe som får alvorlige konsekvenser for barnefamiliene. Bytte av barnehage og skole medfører brudd med andre barn, voksne og tilhørigheten til bomiljøet. De kommunale boligene dekker ikke behovet for familieleiligheter, og NAV gir garanti ved leie for depositum både i kommunale og private boliger ventet 13 barnefamilier på tildeling av kommunal bolig i Asker (fylte kriteriene om botid) 6 nye familier ventet på bolig, og 7 familier ventet på bytte bolig. Midlertidige boliger - Bostedsløse Noen familier er bostedsløse. Asker kommune har ikke midlertidige boliger eller kriseboliger. Dette medfører at bostedsløse henvises til pensjonater og/eller hospits. NAV bistår de som er bostedsløse (med kortere botid enn 5 år/3 år) med å finne midlertidige ledige leieobjekter i det private markedet eller henviser til hospits/ hotell. Gruppen bostedsløse har vært stabil de senere år. NAV s kartlegging av personer med akutt behov for midlertidig husvære var i 2009: 40 husstander, i 2011 hadde NAV kontakt med 34 bostedsløse husstander, hvorav tre barnefamilier. Krisesenteret for Asker og Bærum er opptatt av at NAV må bistå i arbeidet med å finne bolig. Slik det er i dag blir brukere av Krisesenteret boende for lenge på Krisesenteret. Tilbudet om hospits er ikke godt nok, spesielt vanskelig er det for familier med barn. De er opptatt av at Asker Kommune må få kommunale midlertidige boliger i påvente av permanent bolig. Boliger i fremtiden, Boligsosialt-utviklingsprogram (BOSO) Høye boligpriser og utleiepriser gjør det vanskelig for mange med «vanlig inntekt» å skaffe seg egen bolig i Asker selv om medianinntekten i 2009 var på kr Mangelen på kommunale boliger og midlertidige boliger/kriseboliger gjør livsvilkår og livssituasjonen meget vanskelig for mange med svak økonomi og husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er av stor betydning at det i planleggingen av boliger i årene fremover (BOSO) tas hensyn til barnerikefamilier, mange vil ha en etnisk minoritetsbakgrunn, og flere vil mest sannsynlig være avhengig av offentlige støtteordninger for å kunne bo i Asker. I dag er det behov for større leiligheter og rekkehus som ligger mer spredt i kommunen for å påskynde integreringsprosessen. Leiekontraktene bør vare over lengre tid enn i dag. For voksne og ikke minst for barna er det viktig å kjenne tilknytning til et bomiljø og slippe belastningen med stadig å skulle etablere nye relasjoner i forhold til barnehage/skole, venner og nærmiljø. 14

15 5. Evaluering av tiltak vedtatt i Handlingsplan mot fattigdom ( ). Kapittel 5. Status Kommunestyret behandlet Handlingsplan mot fattigdom i november 2005 (sak 82/05), og bevilget deretter i budsjettbehandlingen i desember, kr ,- for å iverksette handlingsplanen allerede fra Tiltakene er i dag i all hovedsak implementert i dagens eksisterende tjenester og tiltak er videreført gjennom Handlingsprogrammet. Nedenfor gis en gjennomgang av tiltakene vedtatt i 2006 og status i Bidra til at Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning i Asker (NAV) tilrettelegges og organiseres på en slik måte at brukerne opplever en bedre og mer samordnet hjelp. 2. Sosialtjenesten (økonomisk sosialhjelp) - sikrer at barna i lavinntekts- fattige hushold fortsatt får dekket minst én fritidsaktivitet i tillegg til barnehage og SFO Evaluering i 2012 NAV ble etablert i Asker i 2006 ved en samordning av trygdekontoret, arbeidskontoret og økonomisk sosialhjelp. Familier med barn som mottar økonomisk og/eller supplerende sosialhjelp kan få dekket barnehage/sfo etter individuell vurdering. Det dekkes inntil en fritidsaktivitet, i tillegg gis fribilletter til Risenga svømmehall (avtale med Idrett og friluftsavdelingen). NAV vil fortsatt være en sentral tjeneste i tiltak for bekjempelse av fattigdom. De fleste familier som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt mottar økonomisk sosialhjelp, trygdeytelser eller pensjon. NAV har i tillegg tiltakene inn mot arbeidslivet. 3. Sentral oppvekstgruppe kontakter sosialtjenesten når det oppstår problemstillinger med barn i barnehage eller skole som kan relateres til forhold som kan ha årsak i svak økonomi. Evaluering 2012: Sentral oppvekstgrupper er nedlagt i sin daværende form. Fra 2011 er det på alle barnehager og skoler etablert et tverrfaglig samarbeidssystem (TFS), som skal bidra til tidligere hjelp til barn og unge og deres familier. Alle barn og unge (0-16/23 år) som er bosatt i Asker, eller som har sin barnehage/skolehverdag i Asker, har rett til et tverrfaglig møte. Her kan foreldre, sammen med ulike fagpersoner, drøfte bekymringer knyttet til barnet/ungdommens faglige, sosiale, fysiske/psykiske helse og utvikling. Veiledning gis til foreldre, barnehager og skoler. TFS er i utgangspunktet et foreldresamarbeidsforum. Det er viktig å styrke kunnskap og kompetanse om fattigdom og barnefattigdom hos ansatte i BFE, og i barnehager og skoler. 4. Bygge rimeligere boliger I Boligsosialhandlingsplan ( ), var målsettingen å anskaffe boliger til grupper som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Evaluering 2012 viser at kommunen fortsatt mangler midlertidige kommunale boliger, at husleiene er høye, både i kommunale boliger og på det private utleiemarkedet, som vist i kapittel 4. 15

16 «Startlån» til kjøp av boliger, er et nytt tiltak gjennom Husbanken som har fungert meget bra for mange i Asker. For øvrig vises til Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO). 5. Videreutvikle veiledning og oppfølging i saker som gjelder økonomisk bistand og rådgivning ved aktivt å - tilby veiledning i konkret husholdningsbudsjettering - anbefale de som har en uoversiktlig økonomi å benytte faste trekk/avtalegiro til faste utgifter - sikre god og rask kommunikasjon mellom leietaker/utleier og sosialtjenesten for i størst mulig grad å hindre at leietaker får husleierestanser og risikerer å miste boligen Evaluering 2012: Dette ivaretas av NAV v/økonomisk rådgivning. Det er viktig at NAV kommer tidlig inn i saken, før gjeldsbelastningen er blitt for stor. Fokus må i større grad rettes spesielt mot barnefamiliene. Samarbeidet med øvrige tjenester i kommunen må intensiveres. 6. Videreutvikle og bedre tilbudet om oppfølging i bolig - sikre at beboere mestrer dagliglivets gjøremål Evaluering 2012 Oppfølging i bolig er her tenkt for personer med særlige behov. Rusforebyggende team har hatt et spesielt fokus på oppfølging, og det vises til konkrete tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan Oppfølging i bolig skjer innenfor mange tjenester. Den ivaretas blant annet av - Seksjon for rusforebyggende tiltak (SRT). - Flyktningteamet for flyktninger som bosettes. - Avdeling for Psykisk helse. - Barneverntjenesten for barn med tiltak etter barnevernloven, inkludert enslige mindreårige flyktninger. - ASK-teamet (rus/psykiatri år). Det er i tillegg viktig at barnefamiliene i lavinntektsgruppen følges opp, og at samhandling skjer der flere virksomheter er involvert. 7. Søke å få flere barn med ikke vestlig minoritetsbakgrunn inn i barnehagetilbud - spesielt med tanke på å bedre barnas norskkunnskaper - bedre mulighetene for sosial integrering Evaluering 2012: Barnehageadministrasjonen har gjennom årene som er gått hatt fokus på barn med minoritetsspråklig bakgrunn. I samarbeid med helsestasjonstjenesten er foreldre blitt motivert til å søke barnehagetilbud for sine barn. I dag har 10, 9 prosent av alle barn i barnehagene foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn. Dette arbeidet fortsetter, og vil også være tema i Borgenprosjektet» (oppstart 2012). 8. Innføre leksehjelp - mange barn i lavinntektsfamilier har dårlige basiskunnskaper Evaluering 2012: Regjeringen innførte 8 uketimer leksehjelp fordelt på 1.til 4. skoletrinn fra skolestart

17 Leksehjelp vil bli utredet med tanke på om ordningen også skal omfatte eldre elevgrupper. 9. Deltakere på introduksjonsprogrammet (IP) tilbys gratis barnehage/sfo for sine barn. Evaluering 2012: Introduksjonsprogrammet ble innført i Alle deltakere med barn benytter tilbudet om gratis barnehage og SFO. Flyktningteamet mener det er behov for større fokus rettet mot barnefamiliene. Deltakelse i fritidsaktiviteter krever spesiell oppfølging, både for å motivere foreldre, i tilrettelegging av aktiviteter og i oppfølgingen av barn og foreldre. 10. Videreføre dagens tilbud om oppfølging til enslige mindreårige flyktninger frem til fylte 23 år. Evaluering 2012: Det gis tilbud om ettervern til alle med barneverntiltak ved fylte 18 år, også enslige mindreårige flyktninger. Det er viktig at ungdommen følges opp, slik at de får fullført videreutdanning/yrkesrelatert utdanning. Det samarbeides med blant annet med NAV. Leksehjelp for enslige mindreårige flyktninger bosatt i kommunen har pågått i mange år. Høsten 2010 ble den flyttet fra Folkeuniversitetet til Biblioteket. 11. Helsetjenesten - vektlegge forebyggende helsearbeid blant barn og unge - sikre helsesøsterressurser til flyktninger og innvandrere - skjerpe oppmerksomheten hva gjelder behov som kan knytte seg til fattigdom, herunder økonomisk mangelsituasjon - vektlegge motiveringsarbeidet slik at minoritetsbarn søkes inn i barnehagetilbud Evaluering 2012: Antall helsesøsterstillinger er økt, spesielt helsesøsterressursen til Borgen helsestasjon. Det drives flere flerkulturelle grupper for mødre og barn. Helsetjenesten samarbeider med NAV, flyktningteamet og andre når familier/ungdommer har det vanskelig økonomisk. I hele perioden har det pågått samarbeid med barnehageadministrasjonen i motivasjonsarbeidet for at flere barn med etnisk minoritetsbakgrunn får opphold i barnehage. Økonomiske konsekvenser ved iverksettelse av tiltakene. I 2006 ble det bevilget kr til dekning av utgifter til barnehage/sfo for deltakere på Introduksjonsprogrammet. Dette er videreført. Det er senere ikke søkt om ekstramidler, kostnader er integrert i de enkelte virksomheters budsjetter. 17

18 6. Tiltak - Ulike modeller. Det er bedt om at modeller og tiltak i andre kommuner blir vurdert, spesielt er det bedt om en konkretisering av Opplevelseskort og Kulturkort. Målet synes å være det samme; gi barn og unge i lavinntektsfamilier mulighet til å kunne delta på fritidsaktiviteter og kulturarrangementer på lik linje med andre barn. Opplevelseskortet Opplevelseskortet er et privat initiert tiltak, og vedkommende som startet det er eier av konseptet. Foruten i Ålesund brukes det i Kristiansund og i Molde. Fra sommeren 2012 ble tiltaket utvidet; ved et samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommunale kulturavdeling kan Opplevelseskortet benyttes til aktiviteter og arrangementer på tvers av bygrenser, inkludert gratis transport. Ålesundmodellen er administrativt og politisk forankret i kommunen, tilknyttet Virksomhet kultur. Kommunen rekrutterer de ulike aktivitetene, trykker kortet og informasjonsmaterialet. De som deltar i ordningen er offentlige og private aktører, frivillige lag og organisasjoner. Alle aktører har stilt opp gratis. Barn (2-16 år) tilbys fri adgang med ledsager/venn til i alt 11 ulike aktiviteter. Hver av disse kan besøkes inntil fem ganger i løpet av året. Aktivitetene er blant annet: kino, svømmehall, fotballkamper, museer og arrangementer på kulturhuset. Fra sommeren 2012 er også tiltak i regi av Turistforeningen, Røde Kors, Atlanterhavsparken og lekeland inkludert. Tilbudet er ikke tilgjengelig for alle barnefamilier med en vanskelig økonomisk situasjon i det alle som ikke har foreldre registrert i NAV faller utenfor. NAV står for utvelgelse av deltakere, og etter en prøveperiode med 30 barn i 3 måneder i 2009, startet selve prosjektet i 2010 med 50 barn, utvidet til 60 barn i I en evaluering underveis, ble det gitt positive tilbakemeldinger fra foreldrene, og prosjektet ble videreført («Opplevelseskort og barnefattigdom», Tanja Z. Remøy Bacheloroppgave, publisert ). For noen familier har kortet gjort en stor forskjell, for eksempel sier en alenemor at kortet har betydd at ungene har kunnet være med på aktiviteter som koster en formue for en alenemor til 4. Andre foreldre fremhever at - de med bedre samvittighet kan sende barna sine på kino eller i svømmehallen. - barna har muligheten til å beholde, og få flere og sterkere vennskapsbånd. - barna kunne delta i aktiviteter de tidligere har måtte ha unnskyldninger for ikke å gå på. - barna slipper å prate seg vekk eller lyve, når de får spørsmål om hvorfor de ikke kan bli med på kino eller lignende. De som har svart er utelukkende positive, bortsett fra at noen nevnte tilleggsutgiftene familien fikk, til transport, brus og snop. I denne evalueringen er det ikke kartlagt hvorfor noen takket nei til å bruke kortet, eller hvorfor de ikke svarte på spørreundersøkelsen. Kristiansundmodellen Modellen bygger på Ålesundmodellen. Kulturenheten i kommunen drifter opplevelseskortet og har kontakt med brukerstedene. NAV formidler kortet til 22 18

19 barn/familier som er mottakere av full økonomisk sosialhjelp. Barneverntjenesten og helsestasjonen disponerte i tillegg 8 kort. Idrettslag, lekepark, svømmehall, kino og opera er med i ordningen. Evaluering etter ett år, nov (Konferanse desember 2011) viste at brukerstedene er bærebjelken i ordningen og må kontinuerlig følges opp. Så godt som alle foreldre/barn som svarte på en spørreundersøkelse var fornøyd med tiltaket. Mest brukte aktiviteter var kino, badeland, Funpark, lekeland og bowling. Det ble ikke kartlagt hvorfor kortet ble lite brukt eller ikke brukt. Kulturkort Svelvik kommune Svelvik kommune hadde planer om innføring av kulturkort fra 2011, med en verdi pålydende kr. 400,- Dette skulle gi adgang til en rekke aktiviteter. Det kunne kjøpes av alle, og skulle gis gratis til barn og unge i familier med en vanskelige økonomisk situasjon. Kortet ble ikke innført da kommunen ikke fikk innvilget statlige prosjektmidler. I Drammen har det vært en ordning med kulturkort/rabattkort for ungdom i samarbeid med fylkeskommunen. Ordningen opphørte da kommunen ikke lenger fikk dette tilskuddet. Tiltak i andre kommuner Skedsmo kommune. «Opplevelseskort» (ikke etter Ålesundmodellen) har vært et prøveprosjekt i Kortet og aktivitetene administreres fra Kulturenheten. NAV velger ut 50 barn i alderen 5-18 år, ledsager har fri adgang. Kortet kan kun brukes på offentlige kultur- og idrettsaktiviteter, i skoleferier gir kortet gratis deltakelse på aktiviteter kommunen arrangerer. I sommerferien i år, ga kortet gratis adgang til svømmehallen hver dag. Kostnadene finansieres ved øremerke midler over kommunens budsjett; Kr hvert år i årene Kortet dekker ikke transport til og fra aktivitetene. Kulturmedarbeideren følger opp barnet/familien der det er behov for dette. Arendal kommune Kulturenheten er med i et NAV-prosjekt finansiert gjennom statsmidler (Arbeidsog inkluderingsdepartementet). Nav er ikke med i utvelgelse eller gjennomføringen av arbeidet. Det er ansatt fritidsmedarbeidere i alle kommunens 8 oppvekstområder som har ansvar for å tilrettelegge fritidsaktiviteter og andre tilbud til barn og unge. De siste årene har kommunen hatt fokus på ferie- og fritidstilbud for barn i familier med vedvarende lavinntekt. I Arendal er det lagt vekt på aktiviteter som er vanlige for barnefamilier, og som det ikke koster så mye å delta på; aktiviteter som familien selv kan bruke, slik at de fungerer som en»hjelp til selvhjelp». Aktivitetene skal ha en integrerende funksjon for barna/familiene med etnisk-minoritetsbakgrunn. Videre oppfølgingen av barna/familien skjer der det er nødvendig. Kriterier for å være med på aktiviteter i regi av prosjektet er at familiens inntekt ligger under EU's definisjon for lavinntekt eller at familien mottar økonomisk sosial hjelp 19

20 Familier med barn i grunnskolen blir prioritert. Barna rekrutteres gjennom fritidsmedarbeider, skolen, helsetjenesten, barneverntjenesten og andre barneinstanser i kommunen. Det sendes søknad til kommunens kulturenhet (Kultur, idrett og fritid) som administrer prosjektet, og har ansvar for tiltakene. Bærum kommune Ungdomstjenesten (Kultur, kirke og fritid) administrerer «Utstyrsboden» og «Barn i sentrum». Hensikten er å bekjempe konsekvensene av barnefattigdom. Tiltakene skal være ubyråkratiske lavterskeltilbud, og familiene ikke er definert inn under «lavinntektsdefinisjoner» eller økonomisk sosialhjelps klienter. Forebyggingsaspektet står høyt; målet er å hjelpe barn og unge slik at de kan delta på aktiviteter sammen med venner, og ikke ekskluderes fra aktiviteter grunnet familiens generelle økonomiske situasjon. Det bevilges årlig kr. 1 mill. til følgende tiltakene: Utstyrsboden låner ut sportsutstyr og fritidsutstyr fra en helg til 6 måneder. Det kreves ingen henvisning To fritidssentre, i kommunen, har øremerkede midler til dekning av egenandelen i ferieaktiviteter. I områdene hvor fritidssentrene ligger bor det mange familier som sliter med økonomien. Sommerjobb/ungdomsjobb administreres av Utekontakten. I 2012 regner en med at tilbudet gis til 500 ungdommer. Kommunen har kontakt med bedriftene og betaler som regel lønn en uke eller to. Et mål er at ungdommene får utvidet sommerjobben til fast ekstrajobb ved siden av skolegang. Bedrifter har vist stor interesse, og ungdommen erfarer at det er bra å tjene egne lommepenger. Skolene. Alle skoler mottar årlig et beløp, i 2012 kr. 7000,-, som rektor disponerer. Det gis midler til elever som av vanskelige økonomiske hjemmeforhold faller utenfor aktiviteter på fritiden. Kulturbilletter 5-18 år Det gis gratisbilletter til blant annet kino, arrangementer på Kulturhuset, i svømmehallen og til fotballkamper på hjemmebane. Skolen henviser på eget skjema. 20

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagsamling 29.10.2015 Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs forpliktelser overfor barn og unge Lov om sosiale

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse 14. januar 2015 - Stavanger Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tiskuddsordningen Barnefattigdom tilskuddsordningen som Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Saksframlegg Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Dato: 26.02.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/796 371.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 12.03.2013 Barne - og ungekomiteen

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN

INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN «Barn vil være med!» Foto: Shutterstock INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN 2015 2018 Vedtatt i formannskapet 26. mars 2015 1. FORORD En trygg og god oppvekst

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen. FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK-4635-201505470-2 Hva

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE ARBEIDSGRUPPAS FORSLAG: Modum kommune oppretter et bofellesskap for fem enslige mindreårige

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom

Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom Vedlegg 4 Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom Tiltakets navn Beskrivelse Tiltak i regi av kommunen 1 Levekårsteamet Samarbeidstiltak mellom NAV og Senter for oppvekst. Jobber med levekårsutsatte

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/7129-2 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Bosetting av flyktninger 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning Arbeids- og velferdsdirektoratet Seniorrådgiver Bodil Storm-Olsen Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning (NKFs konferanse 14. februar 2012) Grensegangen mellom NAV og kommunene Ca 19000 ansatte

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Saksframlegg. 2. Bofellesskapet skal være bemannet på dag, ettermiddag og kveld i ukedager og i helger etter foreslåtte arbeidstider.

Saksframlegg. 2. Bofellesskapet skal være bemannet på dag, ettermiddag og kveld i ukedager og i helger etter foreslåtte arbeidstider. Saksframlegg Arkivsak: 14/1791-1 Sakstittel: BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER - 2014 K-kode: F30 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud Arkivsaksnr.: 10/1311-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for kultur, omsorg og undervisning Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014 Oslo kommune Bydel Østensjø Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014 1. INNLEDNING... 3 1.2 MANDAT FOR TILTAKSPLAN MOT SOSIAL EKSKLUSJON AV BARN OG UNGE FRA FATTIGE

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr. Trondheim kommune Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.: 10/966 ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten Barnefattigdom Fagforbundet 17/1 2013 Tone Fløtten 5 spørsmål 1. Hvordan definere barnefattigdom i rike land? 2. Hva kjennetegner den norske barnefattigdommen? 3. Hvilke konsekvenser kan det ha å vokse

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Per Haarr direktør oppvekst og levekår 10.12.2015 Forankring fryder Mangfold og deltakelse et av de fem langsiktige målene i Kommuneplanen 2014-2029 Stavanger

Detaljer

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 = ferdig, UA = under arbeid, IU = ikke utført Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 Mål 1 I Bydel Østensjø er

Detaljer

Saksframlegg. Enslige personer under 25 år uten barn Akseptert boutgift,

Saksframlegg. Enslige personer under 25 år uten barn Akseptert boutgift, Saksframlegg ØKONOMISK SOSIALHJELP - SATSER FOR 2008 Arkivsaksnr.: 08/6127 Forslag til innstilling: 1. Satser for økonomisk sosialhjelp per 1 april 2008. Sats per 01.04. 2008 Enslige kr 4 720 Ektepar /

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 5 Del 2. 61/15 15/4429 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise. Ringerike kommune, 11.05.

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 5 Del 2. 61/15 15/4429 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise. Ringerike kommune, 11.05. Ringerike kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.05.2015 Tid: 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, eller e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Innvandrerbarn og bolig

Innvandrerbarn og bolig Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019

Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019 Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019 1 Side15 Innledning... 2 Innsatsområder og tiltak... 4 Økonomi... 5 Evaluering av tiltakene og rullering av handlingsplanen... 6 Dialog med frivillige organisasjoner

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase P 1824 Informasjon om status og planer for siste prosjektfase Forprosjekt : 1.12. 2007 1.3. 2008 Prosjektstart : 1.6. 2008 Prosjektslutt: 31.12.2010 Prosjekteier: Drammen kommune Prosjektpartnere: NAV

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget Dato: 24. juni 2011 Byrådssak 208/11 Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget SOSE SARK-03-201100086-36 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

01.01.13 Prosjekt SIMBA implementeres i ordinær drift. Levekårsteamet opprettes og Heidi Jøndahl Nilsen blir koordinator fra Senter for oppvekst.

01.01.13 Prosjekt SIMBA implementeres i ordinær drift. Levekårsteamet opprettes og Heidi Jøndahl Nilsen blir koordinator fra Senter for oppvekst. LEVEKÅRSTEAMET Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling FNs barnekonvensjon Artikkel 27 Bakgrunn

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Rådmannens innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/921 Klassering: F31/&73 Saksbehandler: Turid

Detaljer