Hvorfor er det viktig å fokusere på familier i behandling og rehabilitering av rus?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor er det viktig å fokusere på familier i behandling og rehabilitering av rus?"

Transkript

1 Familier i recovery Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter,

2 Hvorfor er det viktig å fokusere på familier i behandling og rehabilitering av rus? 1. Familier, barn og pårørende er berørte og belastet av å ha rus i sine nære relasjoner Partner er minst like belastet som den drikkende, somatisk og psykisk Amerikanske studier viser at pårørende har en bruksrate på helsetjenester som er fire ganger større enn i allmennbefolkningen (Lindgaard 2012) Risiko for fremtidige belastninger 2. Familieorientert rusbehandling virker Det hjelper den som ruser seg Det hjelper i forhold til å bedre familiefungering og relasjonene innad i familien Det hjelper i forhold til pårørendes behov for sin egen del Det hjelper i forhold til å stoppe generasjonsoverføringer.

3 Hvem har et rusproblem? Jeg Familie Nettverk Samfunnet

4 Jeg er mine relasjoner Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:

5 Avhengighet gjør noe med relasjonene mine Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:

6 Avhengighet over tid Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:

7 Reintegrering To måter å gjenopprette intimitet i sosiale systemer dominert av et avhengighetsforhold: 1. Gjenopprette eksisterende relasjoner 2. Skape nye relasjoner Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:

8 Familieinvolvering som anbefalt praksis Nasjonal faglig retningslinje IS-2219 Nasjonal retningslinje ute på høring i vår: Familie og nettverk bør involveres i behandling, etter samråd med pasient En sterk anbefaling = det er klart at fordelene veier opp for ulempene

9 ROP-retningslinjen 5. Pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker det 6. Mulighet for å involvere pårørende bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet 7. Nære pårørende (voksne og barn), bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

10 Hvem bor pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) sammen med? 53% bor sammen med noen 28% gift/samboer 11% bor med ektefelle/samboer + barn 10% av kvinnene + 2 % av mennene aleneomsorg for barn 2% av kvinnene og 3% av mennene bor alene men har samvær med barn i 20% av sakene - samarbeid med pårørende 8% av pasientene har mottatt samtaleterapi der pasientens nærmeste deltar N= 4115 Osborg Ose, S., & Pettersen, I. (2013). Rapport polikliniske pasienter i TSB 2013.

11 Hvem bor brukerne i kommunene sammen med? 7% av brukerne (787 av brukere på landsbasis) har registrert omsorg for til sammen 1176 barn 43% av disse kontakt med barnevernet 21% av disse svært dårlig funksjonsnivå RUSMIDDELMISBRUK I NORGE BrukerPlan - statistikk 2013

12 Sprik mellom teori og praksis? Stor forskjell mellom institusjoner Sprik antall pasienter som bor sammen med noen og familieinvolvering Feltet kritisert internasjonalt for ikke å handle på kunnskapen vi har

13 Tyngdekraften: Hva er mulighetsbetingelsene for praksis?.at vi sier det er viktig, men at vi bare i varierende grad lever opp til det..tyngdekraften virker i retning av individuelle tilnærminger på intervensjonssiden institusjonen snakker om viktigheten av familieperspektivet, men i praksis er det ikke lagt til rette for det, de faktorene som virkelig presser på sier jobb på en annen måte Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

14 Organisatoriske utfordringer Individualfokuset, diagnose, «polking/telling» Tiden det tar å organisere familiesamtaler 80% av jobben er FØR familiesamtalen

15 Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme

16

17 Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme

18 Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

19 Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme

20 Tror veldig mye av trøbbelet i forhold til det vi snakker om nå er at det er individuelle henvisninger og at familieintervensjon er noe man må forhandle seg frem til etter at man har begynt i behandling. (Kliniker TSB)

21 Dilemma i brukermedvirkning Pasienten ønsker ofte ikke involvere familier: «Dette er mitt problem» «Familien min må ikke belastes mer nå» «Barna har ikke merket noe» Jeg vet noe om : - Forebygging for neste generasjon - Rus Familien - Fam.behandling = hjelp til å snakke om

22 Dilemma Gjennom å gi pasientene større rett og mulighet til å definere formatet på egen behandling så er det også flere som definerer familie vekk, fordi det er for ubehagelig (fagleder TSB)

23 Pårørendeerfaringer Astrid: Hvis han som søker hjelp har ei hjemme og unger som er villige til å hjelpe, ikke har reist i fra de, så bør alle kort legges på bordet og de bør få være med fra starten av behandling. Frida: det er han som er pasienten og du må bare svelle unna, det er han vi skal tenke.for sånn er det liksom lagt opp i helsevesenet for det er liksom bare en pasient (...) Når de har den innstillingen så er det ikke lett å være en litt ødelagt part i dette. Jeg var ikke i den forstand pasient, men jeg var ganske kraftig pårørende. Var skadelidende i forhold til det, og det er det ikke alltid rom for. Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

24 Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme

25 Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

26 Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme

27 Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

28 Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme

29 Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

30 Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme

31 Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

32 Gutt 22 år: Jeg trodde det var min feil. Det var godt når far fortalte hvorfor det har blitt slik. Far var avhengig av medikamenter hele sønnens oppvekst. Innlagt på døgnbehandling. Gjennomførte familiesamtaler.

33 Gutt 23 år : Den ene samtalen har gjort stor forskjell i livet mitt dette halvåret. Nå forstår jeg mer av fars rusproblem. Vi hadde èn samtale da sønnen kjørte sin far til innleggelse i døgnavdeling. Ny samtale ½ år etterpå (fars 2. innleggelse).

34 For dette handler ikke bare om min kropp og reaksjoner på alkohol, det handler kanskje nesten like mye, det handler faktisk mer om samhandling, samtale, opplevelse av relasjoner mellom meg og (kona) og omgivelsene rundt. Og det å gå inn og bare ha terapi med meg i forhold til alkohol, uten at jeg hadde hatt med (kona), i alle fall deler av det, hadde vært helt bortkastet. For det har noe med erkjennelsen, noe med samtaler oss imellom for at det har noe med forandring som følge av det som skjer i disse møtene, men mesteparten av tiden er faktisk mellom møtene. Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

35 FAMILIEPROGRAM Når datter mi gikk til kommunepsykologen, jeg visste jo ikke hva de holdt på med. Det var mye bedre når vi kunne jobbe sammen. Det er jo oss som familien det gjelder, så da hjelper det ikke å gå to steder. Det er etter vi kom her at jeg har følt det går mye bedre.

36 Å bli et nytt par.. reintegrering Frank: Først måtte vi bli ferdige med det gamle, Tilgi hverandre, forstå hverandre. Frida: Greit å ha en Frank: Begge to gikk jo rundt og var sure på hverandre i begynnelsen. Jeg var sur fordi hun stakk, og hun var sur fordi jeg hadde løyet. Frida: Alt var Frank: Så vi måtte rydde opp i de tingene der da. Frida: En ting er den snakkingen men det er det at det er en person (behandler) som penser deg inn på litt sånn rasjonelle tanker. Frank: Hjulpet dere Frida: Økonomi, tidsbruk, arbeid og samliv Frank: Det er ikke en ting vi ikke har vært igjennom. Frida: Vi er liksom et nytt par. Frank: Ja, det tror jeg. Jeg ble en ny mann også etterpå på et vis. Eller jeg ble den gode gamle. Frida: mye av den gode gamle, men så fikk vi også tatt noen steg videre til et sunt samliv og ekteskap. Det var alle felt. (Latter). Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

37 Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme

38 Barne- og pårørendekontakt

39 5-Stegs-modellen et hjelpetilbud for pårørende Steg 1: Lytte, trygge og utforske bekymringer. Steg 2: Gi relevant, konkret og målrettet informasjon. Steg 3: Utforsk mestringsstrategiene. Steg 4: Diskuter mulighetene for sosial støtte. Steg 5: Diskuter videre behov. We believe the 5-Step Method is almost unique in having as its primary focus the needs of affected family members in their own right. (Copello et al 2010:205)

40 Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme

41 Pårørende representanter inn i brukerutvalg

42 Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

Familien mulighetenes vindu

Familien mulighetenes vindu Familien mulighetenes vindu Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Rusdag

Detaljer

Familien mulighetenes vindu

Familien mulighetenes vindu Familien mulighetenes vindu Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Rusdag

Detaljer

Skal familien involveres i behandling?

Skal familien involveres i behandling? Skal familien involveres i behandling? Rådgiver/sosiolog Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRus Vest Stavanger Kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Tema: Involvering av

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Betydningen av å involvere pårørende i tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Betydningen av å involvere pårørende i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Betydningen av å involvere pårørende i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Pårørendeseminar Stjørdal 13.03.14 med Blåkorsfarerne Åse Prestvik og Ingebjørg Flatås 15.00: Undervurder aldri ein lykkeleg

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 TSB Avrusing og stabilisering Ambulante og polikliniske tjenester/behandling Utredning/kartlegging

Detaljer

Familieinvolvering i rusbehandling om gapet mellom teori og praksis

Familieinvolvering i rusbehandling om gapet mellom teori og praksis Familieinvolvering i rusbehandling om gapet mellom teori og praksis Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRUs Vest Stavanger Narvik, 12.10.2017 Disposisjon Hvorfor er det viktig? Hvorfor er det vanskelig?

Detaljer

Familien må med i rusbehandling

Familien må med i rusbehandling Familien må med i rusbehandling Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRUs Vest Stavanger Førde, 26.01.2017 Disposisjon Hvorfor er det viktig? Hvordan forstår vi rus i et familie/pårørendeperspektiv,

Detaljer

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Polikinikk_folder.indd 1 19.12.2016 09.23 VÅRT BEHANDLINGS-

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Å bryte gjennom den usynlige muren

Å bryte gjennom den usynlige muren Å bryte gjennom den usynlige muren - om betydningen av å involvere pårørende i rusbehandling Barnet og rusen 2015 med Blåkorsfarerne Åse Prestvik og Ingebjørg Flatås Undervurder aldri ein lykkeleg mann

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

En egen dør inn for barn og pårørende

En egen dør inn for barn og pårørende En egen dør inn for barn og pårørende 137 Rusfag nr. 1 2012 Av: Anne Schanche Selbekk Med ønske om å utvide og forsterke tilbudet til barn og andre pårørende opprettet Rogaland A- Senter en egen stilling

Detaljer

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt SFP Forskningsresultater Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt KVALITATIV FORSKNINGSDEL Fokusgruppeintervju foreldre 4 kvinner (8 barn) Fokusgruppeintervju gruppeledere/koordinator 4

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag Tone Sofie Hestmo Spesialpedagog Med barnespor i hjerte Molde 9.mai 2012 Avdeling for gravide og småbarnsfamilier (AGS), Lade BehandlingsSenter Rusinstitusjon

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Å bryte gjennom den usynlige muren

Å bryte gjennom den usynlige muren Å bryte gjennom den usynlige muren - om betydningen av å involvere pårørende i rusbehandling Foredrag Brumunddal 22.03.17 med Blåkorsfarerne Åse Prestvik og Ingebjørg Flatås Blå-korsfarerne Ingebjørg Åse

Detaljer

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk

Detaljer

Housing first - Helse Vest 28.01.2013

Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Helse Vest Helse Vest RHF har et overordnet ansvar for å sørge for at befolkningen innen Helseregion Vest tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon.

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? PasOpp Rus Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi vil gjerne høre om

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Elektronisk tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Referanse: 16/32343 Tilbakemelding: Vær

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? PasOpp pilot Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? Høst 2009 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Nr 3-2006 PasOpprapport. PasOpp rapport Nr 7-2014

Nr 3-2006 PasOpprapport. PasOpp rapport Nr 7-2014 Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Resultater for Helse Stavanger HF, Avdeling for unge voksne, Veksthuset i Rogaland PasOpp rapport Nr 7-2014 Nasjonalt

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Adm. direktør Bård Lilleeng Målene med rusreformen Lettere for personer

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus FagligprosjektlederTorhild T. Hovdal Fastlegeseminar Lovisenberg, klinikksjef NWI, Anne-Stine Meltzer, fagansvarlig pakkeforløp barn og unge Et utviklingsarbeid med

Detaljer

Belastede familier og individualiserte løsninger?

Belastede familier og individualiserte løsninger? Belastede familier og individualiserte løsninger? Om familieperspektivet posisjon i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Malmø 05.11.09 Egil Nordlie Overlege, ass.klinikksjef Borgestadklinikken, Skien, Norge Tilleggsparagraf

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

ROP. Et nytt moteord og stammespråk? ROP Et nytt moteord og stammespråk? Individuell Plan. Individuell Plan bør utarbeides for å legge til rette for god behandling «Selve sekken» Trenger innsalg Er brukers plan, ikke systemets. Systemet lager

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen qnår bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien qnår de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes

Detaljer

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Hva er dine erfaringer med institusjonen? Hva er dine erfaringer med institusjonen? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer fra dette oppholdet

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:

Detaljer

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Hva har vi gjort i Møre og Romsdal så langt? Folkehelsekonferansen,

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for

Detaljer

Vår fremgangsmåte når barn er i fare

Vår fremgangsmåte når barn er i fare Vår fremgangsmåte når barn er i fare Av Laura Agnete Lyshol 25.11.2014 1 Forutsetter at helsepersonelloven er kjent for alle 10 a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende.

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Veien inn i rusbehandling (TSB) v / Tore Berge, RPS team

Veien inn i rusbehandling (TSB) v / Tore Berge, RPS team Veien inn i rusbehandling (TSB) v / Tore Berge, RPS team Vurderingsenheter - døråpnere PUT Stavanger OBS teamet PUT Sandnes LAR Helse Stavanger Rogaland A-senter Vurderingsenheter Vurdere rett til nødvendig

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Litteraturhuset

Litteraturhuset Litteraturhuset 20.11.2017 Hvilke utfordringer og muligheter skaper innføringen av pakkeforløp for rusavhengige? Av Tommy Sjåfjell Mail: tommys@a-larm.no Facebook: Et Bedre liv, eller @pasientundervisning

Detaljer