FABRY SYKDOM 44180_Fabry_pasientbr_210x165_2.indd _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

Transkript

1 FABRY SYKDOM 44180_Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

2 Dette heftet er utarbeidet i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser, Fabry teamet ved Oslo universitetssykehus og Fabry teamet ved Haukeland universitetssykehus. Grafisk design og trykk: Byråservice AS Heftet er utarbeidet med finansiell støtte fra Genzyme _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

3 Innhold Innledning... 5 Hva er Fabry sykdom... 6 Symptomer og sykdomsutvikling... 8 Fabry og arvelighet Hvordan teste for Fabry sykdom Behandling av Fabry sykdom Ordforklaringer Kontaktinformasjon _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

4 _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

5 Fabry sykdom Innledning Når en person får beskjed om at hun eller han har Fabry sykdom, er det vanligvis mange spørsmål som dukker opp, både hos vedkommende selv og hos de pårørende. Vi håper at dette heftet kan gi informasjon som gjør det lettere å forstå hva det innebærer å ha denne sykdommen. Du vil her finne en nærmere forklaring på hva Fabry sykdom er, hvordan sykdommen påvirker kroppen og hva du bør være oppmerksom på. Siden Fabry sykdom er svært sjelden vil den være ukjent for mange, selv om sykdommen har vært kjent i mer enn 100 år. Den rammer i gjennomsnitt 1 av I Norge i dag kjenner man til ca 70 personer som har Fabry sykdom. Fabry sykdom ble beskrevet første gang i 1898 av legene Johannes Fabry og William Anderson. Begge beskrev sykdommen som en hudlidelse på grunn av de røde prikkene i huden (angiokeratomer). I dag vet man imidlertid at denne sykdommen ofte rammer flere organer som for eksempel nyre, hjerte og hjerne og at sykdommen er arvelig. Siden få kjenner til sykdommen og sykdomsforløpet kan være veldig ulikt fra person til person, vil mange kunne oppleve at det tar lang tid fra man får de første symptomene til diagnosen er stilt. Når man først har fått diagnosen, er det ikke uvanlig at man finner flere med Fabry sykdom innenfor samme familie på grunn av arveligheten. Fra 2001 har vi hatt mulighet til å tilby behandling til de med Fabry sykdom. Mer informasjon om dette vil du finne i kapittelet om behandling. Dersom du fortsatt har spørsmål om Fabry sykdom når du har lest dette heftet, vil du på siste side finne kontaktinformasjon til personer som kan hjelpe deg. Alle ord som er uthevet i heftet er oppført med ordforklaring på side _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

6 Hva er Fabry sykdom Fabry sykdom er en sjelden, arvelig og kronisk lidelse. Fabry sykdom tilhører de lysosomale avleiringssykdommene og skyldes mangel på et bestemt enzym som normalt bryter ned avfallsstoffer i cellene. Når dette enzymet mangler eller ikke viser tilstrekkelig aktivitet, vil man få en opphopning av avfallsstoffer som over tid vil skade cellenes funksjon. Enzymet som mangler ved Fabry sykdom, heter alfa galaktosidase A (α-gal). Mangelen fører til opphopning av fettstoffet globotriaosylceramid (forkortet GB3 eller GL-3). Skade på celler sees spesielt i organer som nyrer og hjerte, men det er også vanlig å finne fettavleiringer i blodkar i huden, øynene, nervesystemet, svettekjertler samt mage-tarmkanalen. Du kan lese mer om de enkelte symptomene på de neste sidene i heftet _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

8 Symptomer og sykdomsutvikling Fabry sykdom påvirker mange av kroppens organer og de første symptomene kan debutere allerede i barneårene. Det er likevel ikke så enkelt å forutsi forløpet av sykdommen, siden den kan variere fra person til person og opptrer ulikt hos menn og kvinner. Det betyr at det vil være helt vanlig at familiemedlemmer opplever sykdommen forskjellig. Man har også sett at ulike mutasjoner kan gi forskjellig forløp av Fabry sykdom. Derfor kan den mutasjonen, genotype, man har, noen ganger si noe om hvordan sykdommen vil utvikle seg. Fordi denne sykdommen er så sjelden og fordi man ofte ikke er vant til å se disse symptomene i sammenheng, er det lett at tegn på Fabry sykdom forveksles med andre sykdommer. For eksempel kan tretthet hos barn forveksles med mangel på søvn og tilbakevendende smerter forveksles med voksesmerter. Videre i dette kapittelet vil du finne de mest alminnelige symptomene ved Fabry sykdom omtalt. Merk at ikke alle nødvendigvis behøver å være tilstede og at symptomene i stor grad vil kunne variere fra person til person. Smerte Smerter er et typisk tegn ved Fabry sykdom og vil ofte opptre allerede i barneårene. Smertene kan variere fra milde stikninger i hender og føtter, akroparestesier, til intense smerter, såkalte Fabrykriser, som fører til sykehusinnleggelse. Et smerteanfall kan utløses av fysisk anstrengelse, infeksjoner, feber, tretthet eller stress. I voksen alder kan smertene avta eller forsvinne helt. Trolig skyldes dette at nervefibrene blir skadet etter hvert som sykdommen utvikler seg _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

9 Nedsatt svetteevne Mange med Fabry sykdom har nedsatt svetteevne. Det gir nedsatt toleranse for varme og fører til tilbakevendende feber og smerter. og unge med disse symptomene kan lett føle ubehag ved fysisk aktivitet som gymnastikk eller idrett. Det er derfor viktig at lærer/trener er informert om dette, slik at de kan tilrettelegge nødvendig fysisk trening for den enkelte. Mage-tarmkanal Symptomer fra mage-tarmkanal forekommer hos om lag halvparten av de som har Fabry sykdom og kan innbefatte diaré, krampelignende magesmerter og i noen tilfeller forstoppelse, kvalme og oppkast. Mange må tilpasse kost og aktiviteter til magens form. Symptomene begynner oftest i barneårene og noen opplever at de forverres med tiden. Nyrer Det er vanlig at man i voksen alder utvikler nyresykdom. Dette er vanligere hos menn enn hos kvinner, og oftest får kvinner disse symptomene noe senere enn menn. Nyrenes funksjon blir over tid dårligere fordi man får avleiring av avfallstoffer i nyrecellene. Denne prosessen starter allerede i barneårene, men det kan ta mange år før symptomene gjør seg gjeldende. Nyreaffeksjon lar seg måle ved en enkel blod- eller urinprøve, og det er viktig at de første tegn til nyreskade kan påvises tidlig, lenge før man får symptomer på nyrelidelse. Vevsprøve fra nyrene (nyrebiopsi) er av og til nødvendig for å vurdere nyreskaden. Ved alvorlig nyresvikt kan det bli nødvendig med dialyse eller nyretransplantasjon. Hjerte På samme måte som nyrene blir påvirket kan man også utvikle symptomer fra hjertet. Omtrent hver tredje person med Fabry sykdom utvikler hjertesykdom. Symptomer på dette kan være tretthet, utmattelse og følelse av surstoffmangel under anstrengelse. I de fleste tilfeller skyldes dette at veggen i venstre hjertehalvdel blir tykkere, noe som vanskeliggjør hjertets normale funksjon. Et annet tegn på hjertesykdom kan være uregelmessig hjerterytme. Tegn til hjertesykdom kan ofte påvises ved hjerteundersøkelser lenge før man får symptomer på slik sykdom _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

10 Hjerne Fabry sykdom kan gi symptomer som dobbeltsyn, svimmelhet, hodepine, hørselsnedsettelse, kvalme og oppkast. Som regel skyldes dette avleiringer i de tynne blodårene i hjernen. Dette kan i verste fall medføre blodpropp/hjerneslag og kan en sjelden gang ramme yngre menn og kvinner helt ned i års alder. Hud Et av de mest synlige tegnene på Fabry sykdom er dyprøde prikker som skyldes forandringer i hudens blodkar. Prikkene, angiokeratomer, kan variere i størrelse opp til flere millimeter i diameter. De kan sitte overalt på kroppen men sees hyppigst i det såkalte badebukseområdet. Disse prikkene viser seg som regel først i tenårene og regnes som et karakteristisk tegn på Fabry sykdom. De kan sees hos ca 70 % av menn og ca 40 % av kvinner med Fabry sykdom. Hudforandringene er ikke forbundet med smerte og er også ellers ufarlige. Øye Forandringer i øyet kan sees hos nesten alle med Fabry sykdom. Dette dreier seg om uklarheter på hornhinnen som danner et mønster lik eikene i et sykkelhjul. Uklarhetene påvirker ikke synet, men vil kunne sees på en vanlig synsundersøkelse hos øyelege. Livskvalitet Som andre kroniske sykdommer er også Fabry sykdom forbundet med psykisk belastning. Det kan være vanskelig å akseptere en sykdom man må leve med resten av livet, og som for mange vil kreve livslang behandling. En psykisk reaksjon er helt normalt når man møter en krise i livet, og samtale med helsepersonell, familie og venner vil kunne være til stor hjelp. Det er helt naturlig at mange spørsmål dukker opp rundt diagnosen, ulike stadier av sykdommen, fremtidsutsikter, forhold til familie og venner osv. Det kan lett føles som om det er for mye å forholde seg til. Våg å be om hjelp, det kan ha stor betydning for å kunne rydde i egne tanker _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

12 Fabry sykdom og arvelighet For bedre å kunne forklare hvordan Fabry sykdom nedarves skal vi se litt nærmere på hvordan menneskets arveanlegg, genene, virker. Alle mennesker har tusenvis av gener. Genene bestemmer alle våre egenskaper som for eksempel hårfarge, kroppsbygning og anlegg for sykdommer. Genene overføres fra generasjon til generasjon fra foreldre til barn. Genene er plassert i cellekjernen til alle celler i hele kroppen. Her ligger de som perler på en snor i velordnede strukturer, såkalte kromosomer. Vi har alle 46 kromosomer i hver celle, hvorav 23 er kommet fra mor, og 23 fra far. To av disse kromosomene, kalt X og Y, bestemmer om vi blir gutt eller jente. Menn har et X kromosom fra mor og et Y kromosom fra far (XY). Kvinner har derimot to X kromosomer (XX), et fra hver av sine foreldre. På X-kromosomet sitter blant annet genet for alfa galactosidase A. Forandringer, mutasjoner, i dette genet vil føre til at kroppen ikke kan fremstille enzymet i tilstrekkelige mengder. Fordi kvinner har to X-kromosomer, har kvinner med Fabry sykdom både et defekt og et normalt gen for dette enzymet. Vanligvis vil det normale genet produsere normalt fungerende enzym. Derfor trodde man tidligere at kvinner med Fabry sykdom, på grunn av sitt ene normale gen, kun var bærere av denne sykdommen, og ikke selv ble syke. Hos en del kvinner kan imidlertid enzymaktiviteten være nesten like lav som hos menn. Nyere forskning viser at noen kvinner har risiko for å utvikle samme symptomer som menn, selv om symptomene i de fleste tilfeller sees i mildere grad og forekommer senere i livet. I figur 1 kan du se hvordan arvegangen ved Fabry sykdom er, avhengig av om det er far eller mor som har sykdommen _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

13 Far har Fabry sykdom Mor har Fabry sykdom Har Fabry sykdom Har ikke Fabry sykdom Har ikke Fabry sykdom Har Fabry sykdom Far Mor Far Mor X F Y XX XY X X F X X F XY X X F XY XX XY X X F X F Y Har Fabry sykdom Datter (25%) Har ikke Fabry sykdom Sønn (25%) Har Fabry sykdom Datter (25%) Har ikke Fabry sykdom Sønn (25%) Har ikke Fabry sykdom Datter (25%) Har ikke Fabry sykdom Sønn (25%) Har Fabry sykdom Datter (25%) Har Fabry sykdom Sønn (25%) Fig _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

14 Dersom far har Fabry sykdom vil alle hans døtre arve hans anlegg for sykdommen mens ingen av sønnene vil arve det. Dette skyldes at døtrene arver farens X kromosom hvor anlegget for sykdommen befinner seg, mens sønnene arver farens Y kromosom som er friskt. Dersom mor har Fabry sykdom vil alle barna ha 50 % sannsynlighet for å arve sykdommen, da de enten vil arve mors friske X kromosom eller det kromosomet med sykdomsgenet for Fabry sykdom. Genetisk veiledning Dersom du vet at du har Fabry sykdom og ønsker å stifte familie, har du sikkert spørsmål rundt dette. Be i så fall om en veiledningssamtale hos en medisinsk genetiker, som vil gi deg råd om hvordan du kan forholde deg til sannsynlighet for arv av sykdommen og din fremtidige familie. Fastlegen eller den spesialisten som følger din Fabry sykdom kan henvise til en slik samtale. Dersom du nylig har fått bekreftet diagnosen, vil kanskje flere i din familie bli tilbudt testing. Ved hjelp av et slektstre kan man på en enkel måte få oversikt over hvem i familien som kan ha Fabry sykdom. Se figur 2 for eksempel på slektstre _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

15 Mitt slektstre Bestefar Bestemor Bestefar Bestemor Søsken Søsken Mor Far Søsken Søsken Søsken Meg selv Søsken Mann Kvinne Fyll inn barnets kjønn Har Fabry sykdom Har Fabry sykdom Har Fabry sykdom Fig _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

16 Hvordan teste for Fabry sykdom Ved mistanke om Fabry sykdom, enten på grunn av symptomer eller fordi personen har en slektning med sykdommen, er det vanlig å starte med en blod- og urinprøve for å kunne bekrefte diagnosen. Man måler da enzymets aktivitet (test av α-galactosidase A) i blodprøven, og opphopning av avfallsstoffene i blod og urinprøve. Hos kvinner er det nødvendig med gentest i tillegg for å bekrefte eller avkrefte diagnosen, ettersom enzymtesten ofte gir falske negative resultater. Ved vanlige rutinemessige blod- eller urinprøver vil man ikke kunne mistenke Fabry sykdom. Ved mistanke om Fabry sykdom kan også biopsi benyttes for å finne den korrekte diagnosen. Vanligvis tar man da en vevsprøve av hud eller nyre. Den endelige diagnosen av en lysosomal avleiringssykdom som Fabry sykdom kan ikke settes før enzymaktiviteten er kontrollert, eller før pasientens arveanlegg er blitt analysert i en gentest. Behandling av Fabry sykdom Fabry sykdom kan i dag behandles med såkalt enzymerstatningsterapi (ERT). Enzymerstatningsterapi går ut på at det defekte/manglende enzymet erstattes av kunstig fremstilt enzym. Fabrypasienter har en varig enzymmangel og behandlingen vil derfor bli livslang. Enzymet tilføres vanligvis intravenøst annenhver uke. Behandlingen startes opp på sykehus, men vil i de fleste tilfeller etter hvert kunne utføres hos fastlege eller som hjemmebehandling, gjerne administrert av pasienten selv. Studier har vist at enzymerstatningsterapi kan redusere smerte og mageproblemer, stabilisere nyrefunksjonen og muligens forhindre alvorlig nyresvikt dersom behandlingen startes tidlig nok. Dersom ikke forandringene er kommet for langt, kan man se en tilbakegang i utviklingen av mange sykdomssymptomer. Det er viktig å starte behandling av Fabry sykdom så tidlig at man kan håpe på å unngå utvikling av alvorlig hjerte- og nyresykdom senere i livet _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

17 De fleste Fabrypasienter har lavt eller normalt blodtrykk, men noen pasienter kan ha høyt blodtrykk, særlig kan dette forekomme ved mer langtkommen nyresykdom. Det er viktig at høyt blodtrykk blir behandlet tidlig. Eggehvite i urinen (proteinuri) er et tegn på nyresykdom, og moderne blodtrykksmedikamenter (ACE- hemmere eller angiotensin-ii blokkere) vil også kunne redusere eggehviteutskillelsen på en gunstig måte. Hjerte- og nyrefunksjonen må følges regelmessig hos spesialist som kjenner sykdommen. Ved alvorlig nyresvikt er dialysebehandling eller nyretransplantasjon aktuelle behandlingstilbud. Spesielle epilepsimedikamenter kan lindre smertene, men gjør sjelden pasienten helt smertefri. Det er viktig å begynne med en lav dose og eventuelt øke forsiktig etter hvert. Behandlende lege må søke godkjenning hos NAV for refusjon av utgifter til medikamenter for enzymbehandling og smertelindring. Regelmessige legekontroller er svært viktig for å kontrollere effekten av behandling og at man tåler behandlingen uten bivirkninger. Mange pasienter plages av varme og foretrekker derfor skygge og kjølige rom. For noen har klimaanlegg vært en god løsning. Sjenerende utslett kan fjernes med laser _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

18 Ordforklaringer Alfa-galaktosidase Et enzym som har til oppgave å bryte ned bestemte fettstoffer, hovedsakelig globotriaosylceramid (GL-3/GB3), i cellene. Akroparestesi Forstyrrelse av sensibiliteten i hender og føtter. Oppleves som kribling, følelsesløshet eller smerter. Angiokeratom Rødfargede prikker i huden. Hos pasienter med Fabry sykdom forekommer angiokeratomer hyppigst i området rundt navlen og i det såkalte badebukseområdet. Angiokeratomer kan imidlertid også forekomme andre steder på kroppen. Biopsi Biopsi er en medisinsk diagnostisk prosedyre som innebærer fjerning av en liten bit vevsmateriale fra et organ for undersøkelse. Vevsprøven gjør at man kan foreta en såkalt histologisk undersøkelse. Det vil si at vevsbiten snittes opp i svært tynne skiver som legges på en glassplate, farges og granskes med mikroskop for å se om cellene har sykelige forandringer. Dialyse Rensing av blodet. Hos pasienter med alvorlige nyresykdommer overtar dialyseapparatet nyrenes normale funksjon ved å filtrere avfallsstoffer fra blodet _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

19 DNA Engelsk forkortelse for DeoxyriboNucleic Acid. DNA utgjør menneskets arveanlegg (genene). Det inneholder opplysninger om et menneskes kroppslige kjennetegn. Vi har det samme arveanlegget hele livet. Vi overfører vårt DNA til våre barn. Slik går egenskaper i arv fra generasjon til generasjon. Enzymer Proteiner, som muliggjør kjemiske prosesser i kroppen. Enzymnavn ender alltid på -ase, f.eks. galaktosidase. Hvert enzym har en spesiell oppgave, og reagerer kun med et bestemt kjemisk stoff, lik en nøkkel som bare passer til en bestemt lås. Hvis et enzym mangler, kan ikke et annet enzym overta dets oppgave. Fabry kriser Kraftige, anfallsvise smerteanfall som starter i hender eller føtter, og går videre til andre deler av kroppen. Smerteanfallene kan vare fra et par minutter til flere dager. De kan bli uløst av infeksjoner, fysisk aktivitet, tretthet, stress eller temperaturforandringer. Fabry krisene avtar som regel i voksen alder eller forsvinner helt. Gen Et gen er et stykke av arveanlegget, DNA, som koder for en bestemt egenskap, f.eks. hår- og øyenfarge eller enzymer. Varige endringer, mutasjoner, i et gen kan medføre sykdom, f.eks. Fabry sykdom. Genetikk Genetikk er læren om hvordan egenskaper går i arv Genotype Genotype beskriver hvilke gener/genvarianter en organisme bærer på _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

21 Globotriaosylceramid (GL-3/GB3) Et bestemt fettstoff som ved Fabry sykdom lagres i cellene. Kromosom Hele arveanlegget til en organisme er delt opp i enheter som kalles kromosomer. Hvert kromosom består av et langt DNA-molekyl. Hos mennesket består hele arvestoffet av 46 kromosomer eller 23 kromosompar. Vi har to utgaver av hvert kromosom. I hvert kromosompar har vi arvet ett kromosom fra far og ett fra mor. Det 23. kromosomparet er kjønnskromosomene som avgjør om man blir gutt eller jente. Jenter har to kopier av X-kromosomet, mens gutter har ett X- og ett Y-kromosom. Lysosomer Kuleformete celleorganeller som inneholder en rekke forskjellige enzymer til nedbrytningsprosesser. Mutasjon Nyoppstått genfeil _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

22 Kontaktinformasjon Senter for sjeldne diagnoser Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo Telefon: E-post: Senter for sjeldne diagnoser er et tverrfaglig, landsdekkende kompetansesenter, som tilbyr informasjon, rådgivning og kursvirksomhet om et utvalg sjeldne diagnoser. Tjenesten er rettet mot brukere, pårørende og fagpersoner som enten har eller arbeider med sjeldne diagnoser. Alle kan ta direkte kontakt med senteret uten henvisning eller spesielle avtaler _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

23 Behandlingsansvar for voksne med Fabry sykdom: Behandlingsansvar for barn med Fabry sykdom: Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet: Haukeland universitetssykehus, Bergen: Nyremedisinsk avdeling eklinikken Telefon: Telefon: Haukeland universitetssykehus, Bergen: Nyreseksjonen, Medisinsk avdeling Telefon: Fabry pasientforening Foreningen ble dannet i 2002 og ønsker å formidle informasjon, hjelp og erfaringer til personer med Fabry sykdom og deres familier _Fabry_pasientbr_210x165_2.indd

24 44180_Fabry_pasientbr_210x165_2.indd 24 Nordic NO Rosenholm Campus - Pb. 474, 1411 Kolbotn - Tlf.: Faks: